Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13 i St.prp. nr. 1 (2001-2002), fremmet av regjeringen Stoltenberg, og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002), fremmet av regjeringen Bondevik II. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Kap. |
Post |
Formål: |
St.prp. nr. 1 |
|
St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 |
Utgifter i kroner |
Miljøverndepartementet |
1400 |
|
Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) |
515 131 000 |
|
509 341 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
151 248 000 |
|
150 458 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
62 252 000 |
|
62 252 000 |
|
60 |
Omstillingsprogram for å gjennomføre kommunereformen, kan overføres |
5 200 000 |
|
3 200 000 |
|
70 |
Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner |
31 050 000 |
|
33 550 000 |
|
71 |
Internasjonale organisasjoner, kan overføres |
32 175 000 |
|
32 175 000 |
|
72 |
Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres |
8 000 000 |
|
7 000 000 |
|
73 |
Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og lokal agenda 21, kan overføres |
38 925 000 |
|
36 425 000 |
|
74 |
Tilskudd til AMAP, kan overføres |
2 200 000 |
|
2 200 000 |
|
75 |
Miljøvennlig byutvikling, kan overføres |
5 000 000 |
|
5 000 000 |
|
76 |
Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak, kan overføres |
9 081 000 |
|
7 081 000 |
|
78 |
Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres |
170 000 000 |
|
170 000 000 |
1410 |
|
Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) |
336 736 000 |
|
338 236 000 |
|
21 |
Miljøovervåkning og miljødata |
89 257 000 |
|
90 757 000 |
|
50 |
Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene |
84 710 000 |
|
84 710 000 |
|
51 |
Forskningsprogrammer m.m . |
126 018 000 |
|
126 018 000 |
|
52 |
Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere |
1 100 000 |
|
1 100 000 |
|
53 |
Internasjonalt miljøvernforskningssamarbeid |
5 000 000 |
|
5 000 000 |
|
60 |
Kommunal overvåking og kartlegging av biologisk mangfold, kan overføres |
6 000 000 |
|
6 000 000 |
|
70 |
Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene |
22 151 000 |
|
22 151 000 |
|
79 |
Diverse tilskudd |
2 500 000 |
|
2 500 000 |
1425 |
|
Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425) |
68 345 000 |
|
68 345 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
31 500 000 |
|
31 500 000 |
|
61 |
Tilskudd til kommunale vilttiltak, kan overføres |
5 000 000 |
|
5 000 000 |
|
70 |
Tilskudd til fiskeformål, kan overføres |
6 200 000 |
|
6 200 000 |
|
71 |
Tilskudd til viltformål, kan overføres |
25 645 000 |
|
25 645 000 |
1426 |
|
Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) |
85 952 000 |
|
90 952 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
49 495 000 |
|
49 495 000 |
|
30 |
Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres |
3 791 000 |
|
5 791 000 |
|
31 |
Tiltak i naturvern- og friluftsområder, kan overføres |
12 971 000 |
|
14 971 000 |
|
32 |
Skjærgårdsparker mv., kan overføres |
14 195 000 |
|
15 195 000 |
|
70 |
Tilskudd til naturoppsyn, kan overføres |
500 000 |
|
500 000 |
|
71 |
Bru til Tautra |
5 000 000 |
|
5 000 000 |
1427 |
|
Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) |
456 863 000 |
|
455 803 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
68 646 000 |
|
68 086 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
32 333 000 |
|
32 333 000 |
|
30 |
Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres |
30 905 000 |
|
24 405 000 |
|
32 |
Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres |
17 750 000 |
|
17 750 000 |
|
33 |
Statlige erverv, barskogvern, kan overføres |
70 926 000 |
|
70 926 000 |
|
34 |
Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres |
2 100 000 |
|
2 100 000 |
|
70 |
Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres |
92 200 000 |
|
98 200 000 |
|
72 |
Erstatninger for rovviltskader, overslagsbevilgning |
83 123 000 |
|
83 123 000 |
|
73 |
Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres |
34 500 000 |
|
34 500 000 |
|
74 |
Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres |
11 670 000 |
|
11 670 000 |
|
75 |
Internasjonale avtaler og medlemskap |
1 010 000 |
|
1 010 000 |
|
77 |
Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres |
6 400 000 |
|
6 400 000 |
|
78 |
Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overføres |
5 300 000 |
|
5 300 000 |
1429 |
|
Riksantikvaren (jf. kap. 4429) |
209 510 000 |
|
214 120 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
74 323 000 |
|
73 933 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73 |
28 150 000 |
|
28 150 000 |
|
70 |
Tilskudd til samarbeidsprosjekt mellom offentlig og privat sektor innenfor kulturminnefeltet, kan overføres |
10 000 000 |
|
0 |
|
72 |
Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under postene 21 |
90 684 000 |
|
105 684 000 |
|
73 |
Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21 |
5 453 000 |
|
5 453 000 |
|
75 |
Internasjonalt samarbeid, kan overføres |
900 000 |
|
900 000 |
1441 |
|
Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) |
609 106 000 |
|
616 191 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
193 368 000 |
|
192 453 000 |
|
39 |
Opprydningstiltak, kan overføres |
33 880 000 |
|
38 880 000 |
|
63 |
Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres |
70 820 000 |
|
70 820 000 |
|
65 |
Tilskudd til helhetlig vannforvaltning, kan overføres |
2 000 000 |
|
3 000 000 |
|
73 |
Tilskudd til biloppsamlingssystemet |
97 786 000 |
|
97 786 000 |
|
75 |
Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning |
151 252 000 |
|
151 252 000 |
|
76 |
Refusjonsordninger |
50 000 000 |
|
50 000 000 |
|
77 |
Tilskudd til innsamling av PCB-holdig isolerglassruter, kan overføres |
10 000 000 |
|
12 000 000 |
1443 |
|
Statens beredskapsansvar mot akutt forurensing |
57 218 000 |
|
57 218 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
37 430 000 |
|
37 430 000 |
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
3 595 000 |
|
3 595 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
16 193 000 |
|
16 193 000 |
1444 |
|
Produktregisteret |
12 213 000 |
|
12 213 000 |
|
1 |
Driftsutgifter |
12 213 000 |
|
12 213 000 |
1465 |
|
Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk |
376 220 000 |
|
371 220 000 |
|
21 |
Betaling for statsoppdraget |
376 220 000 |
|
371 220 000 |
|
Statsbankene |
2422 |
|
Statens miljøfond |
1 000 000 |
|
1 000 000 |
|
70 |
Statens miljøfond, rentestøtte |
1 000 000 |
|
1 000 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2465 |
|
Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603) |
9 896 000 |
|
9 896 000 |
|
24 |
Driftsresultat: |
-4 000 000 |
|
-4 000 000 |
|
|
1 Driftsinntekter |
-561 220 000 |
|
-561 220 000 |
|
|
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning |
538 954 000 |
|
538 954 000 |
|
|
3 Avskrivninger |
14 746 000 |
|
14 746 000 |
|
|
4 Renter av statens kapital |
3 520 000 |
|
3 520 000 |
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
13 896 000 |
|
13 896 000 |
|
|
Sum utgifter rammeområde 13 |
2 738 190 000 |
|
2 744 535 000 |
|
|
|
|
|
|
Inntekter i kroner |
Inntekter under departementene |
4400 |
|
Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400) |
1 323 000 |
|
1 323 000 |
|
2 |
Ymse inntekter |
661 000 |
|
661 000 |
|
21 |
Oppdragsinntekter |
662 000 |
|
662 000 |
4410 |
|
Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 1410) |
4 668 000 |
|
4 668 000 |
|
50 |
Refusjon av diverse fond |
4 668 000 |
|
4 668 000 |
4425 |
|
Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425) |
68 345 000 |
|
68 345 000 |
|
51 |
Viltfondet |
52 145 000 |
|
52 145 000 |
|
52 |
Statens fiskefond |
16 200 000 |
|
16 200 000 |
4426 |
|
Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426) |
106 000 |
|
106 000 |
|
1 |
Ymse inntekter |
106 000 |
|
106 000 |
4427 |
|
Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427) |
11 000 000 |
|
11 000 000 |
|
1 |
Ymse inntekter |
7 000 000 |
|
7 000 000 |
|
9 |
Internasjonale oppdrag |
1 700 000 |
|
1 700 000 |
|
54 |
Gebyrer |
2 300 000 |
|
2 300 000 |
4429 |
|
Riksantikvaren (jf. kap. 1429) |
3 878 000 |
|
3 878 000 |
|
2 |
Refusjon og diverse inntekter |
1 804 000 |
|
1 804 000 |
|
9 |
Internasjonale oppdrag |
2 074 000 |
|
2 074 000 |
4441 |
|
Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441) |
55 691 000 |
|
55 691 000 |
|
1 |
Refusjon av kontrollutgifter |
6 533 000 |
|
6 533 000 |
|
2 |
Inntekter, SFTs beredskaps- og kontrollavdeling i Horten |
2 143 000 |
|
2 143 000 |
|
4 |
Gebyrer |
12 559 000 |
|
12 559 000 |
|
5 |
Leieinntekter |
825 000 |
|
825 000 |
|
8 |
Inntekter fra salg av bilvrak |
29 447 000 |
|
29 447 000 |
|
9 |
Internasjonale oppdrag |
4 184 000 |
|
4 184 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5621 |
|
Statens miljøfond, renteinntekter |
6 500 000 |
|
6 500 000 |
|
80 |
Renteinntekter |
6 500 000 |
|
6 500 000 |
|
|
Sum inntekter rammeområde 13 |
151 511 000 |
|
151 511 000 |
|
|
Netto rammeområde 13 |
2 586 679 000 |
|
2 593 024 000 |
Komiteen har ved Stortingets
vedtak 19. oktober 2001 fått tildelt kapitler under rammeområde
13 Miljø, jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002). Ved Stortingets
vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsramme for rammeområde
13 fastsatt til kr 2 560 024 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Øyvind
Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, og fra Kristelig Folkeparti,
Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, legger vekt på å føre
en miljøpolitikk basert på målet om en
bærekraftig utvikling. Dette stiller særlige krav
til forvaltningen av økosystemene og de økologiske
kretsløpene. Føre var-prinsippet, prinsippet om
at forurenser skal betale og naturens tålegrense legges
til grunn for den praktiske politikken som skal føres.
Disse medlemmer uttrykker tilfredshet
over de økte rammene for Miljøverndepartementet,
samt doblingen av miljøfondet til 2 mrd. kroner.
Disse medlemmer vil også peke
på økningen innenfor Olje- og energidepartementets
område, der Regjeringen Bondevik II har foreslått
50 mill. kroner til CO2-frie gasskraftverk
(en økning på 30 mill. kroner), energiøkonomisering
og fornybare energikilder. Dette er en svært viktig og
fremtidsrettet satsing.
Disse medlemmer vil også peke
på den viktige miljøsatsingen som ligger i regjeringen
Bondevik IIs foreslåtte økning på 65
mill. kroner til økt satsing på kollektivtransport.
Det økonomiske løftet regjeringen
Bondevik II foreslår for kalking av vann og vassdrag samt økte
bevilgninger til PCB-opprydning, er viktige tiltak for et styrket
naturvern. Disse medlemmer vil også understreke
betydningen av økningen til de frivillige miljøorganisasjonene.
Disse driver et viktig arbeid, og trenger et økonomisk
løft for å kunne videreføre sin aktivitet.
Radioaktive utslipp er en miljøtrussel
som må tas på alvor, og disse medlemmer er
positive til at Regjeringen har bevilget 1,5 mill. kroner til radioaktiv overvåking.
Disse medlemmer viser for øvrig
til regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for Miljøverndepartementet
for 2002, og støtter forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sylvia Brustad, Synnøve Konglevoll og Rolf Terje Klungland,
har merket seg at regjeringen Stoltenberg forslår å øke
Miljøverndepartementets budsjett med 9,3 pst. nominelt
i forhold til saldert budsjett for 2001. Sammen med omprioriteringer
og reduksjoner i driftsutgiftene gir det rom for å øke
innsatsen på de mest prioriterte områdene. Disse medlemmer vil
fremheve viktigheten av at tiltak som er varslet i stortingsmeldingene
om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand,
norsk klimapolitikk, biologisk mangfold og friluftsliv blir prioritert. Disse
medlemmer viser til sine merknader i Budsjett-innst. S.
I (2001-2002), men må konstatere at Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre har foreslått å bevilge
36,6 mill. kroner mindre over Miljøverndepartementets budsjett
og vil uttrykke bekymring for at dette vil gå utover viktige
områder i miljøvernarbeidet.
Å sikre alle tilgang til natur- og
friluftsliv er etter disse medlemmers mening et svært
viktig arbeid fremover. I mange områder er presset svært
stort og vi får stadig nye eksempler på at områder
gjøres mindre tilgjengelig for allmennheten. En økning
i budsjettposten for statlig oppkjøp av friareal, slik
regjeringen Stoltenberg la opp til, ville derfor ført til
en helt nødvendig opptrapping i arbeidet for å sikre
friareal. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen
Bondevik II dessverre foreslo å kutte bevilgningene til
dette formålet med 6,5 mill. kroner.
Norges utslippsforpliktelser i Kyoto-protokollen
er en av de største miljøutfordringene vi har
stått overfor. I St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk åpnes
det for å innføre et kvotesystem før
2008, og at dette må vurderes i lys av den internasjonale
utviklingen. Inntil et kvotesystem er innført legges det
opp til at CO2-avgiften videreføres
og kombineres med avtaler med den del av industrien som ikke er
omfattet av CO2-avgiften, eller eventuell
bruk av forurensningsloven. Dette sammen med andre nasjonale tiltak
og økt forskningsinnsats på feltet, er etter disse
medlemmers syn en fornuftig vei å gå i
klimapolitikken. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at man raskt kommer i gang med tiltakene, og at utredningen
av et nasjonalt kvotesystem fortsetter slik stortingsmeldingen om
Norsk klimapolitikk legger opp til. Disse medlemmer mener
det er positivt at det i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett
totalt er foreslått å bruke 35 mill. kroner til
forskning på CO2-frie gasskraftverk,
og at flertallet i Budsjett-innst. S. I finner rom for å bruke
ytterligere 30 mill. kroner til dette formålet.
Disse medlemmer har merket seg
den økte satsing regjeringen Stoltenberg legger opp til
på biologisk mangfold og at det inkludert tilsagnsfullmakter
legges opp til en økning på over 100 mill. kroner
til dette formålet. Dette vil styrke overvåkningen
og kartleggingen. Barskogplanen kan gjennomføres og nasjonalparkplanen
vil raskere kunne følges opp.
Disse medlemmer er glad for at
en rekke sentrale forutsetninger for å bidra til modernisering
av nikkelverket i Petsjenga nå er på plass. Norges
bidrag til moderniseringen er betydelig, og den vil få positive virkninger
for miljøet i Finnmark og for befolkningen i Petsjenga.
Innenfor kulturminnevernarbeidet vil et bedre
samarbeid mellom det offentlige og næringslivet føre
til en økt satsing på dette området. Disse
medlemmer er derfor glad for at Regjeringen varsler at den
vil komme tilbake med et forslag om oppretting av et kulturminnefond,
slik regjeringen Stoltenberg også varslet. For å vinne
erfaring med samarbeid mellom det offentlige og private foreslo
regjeringen Stoltenberg en tilskuddspost på 10 mill. kroner
til dette formålet. Disse medlemmer mener
det er uheldig at regjeringen Bondevik II foreslår å fjerne
denne posten, som ville utløst midler fra private inntil
kulturminnefondet er etablert. Slik ville vi fått en større
innsats på kulturminneområdet totalt sett, enn
det regjeringen Bondevik II legger opp til.
Flere forlis langs kysten har vist oss at det
er nødvendig å øke sikkerheten og beredskapen
langs kysten. Disse medlemmer mener derfor at det
er nødvendig med økte bevilgninger til dette formålet
slik regjeringen Stoltenberg la opp til blant annet med økte bevilgninger
på 20 mill. kroner til nye sjøkart.
Disse medlemmer har merket seg
at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre nå foreslår å redusere bevilgningene
til Statens kartverk med til sammen 38 mill. kroner. Dette tilsvarer
regjeringen Stoltenbergs forslag til økning til dette formålet.
Over flere år har det vært et sterkt fokus på å fornye
sjøkartene og gjøre disse elektroniske. Finansdepartementet
har i brev til finanskomiteen opplyst at disse reduksjonene ikke
skal ramme arbeidet med sjøkartene, men at arbeidet med digitale
landkart forskyves i 3 år og at ny lov om eiendomsregistrering
må forskyves i tid.
Disse medlemmer er enige i at
arbeidet med sjøkartene ikke skal rammes, men er samtidig
bekymret for at en kraftig reduksjon i bevilgningen til Statens kartverk
vil føre til en betydelig svekkelse av kompetanseoppbyggingen
i Statens kartverk og tap av kompetansearbeidsplasser.
Disse medlemmer viser til at
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre med subsidiær
støtte fra Fremskrittspartiet har fått vedtatt
en ramme som er 36,6 mill. kroner lavere enn det Arbeiderpartiet
foreslo.
Disse medlemmer har likevel innenfor
rammeområde 13 inngått avtale med regjeringspartiene
om justeringer av enkelte poster. Disse medlemmer er
tilfredse med at dette samarbeidet har ført til en styrking
av bl.a. det lokale miljøarbeidet og lokal Agenda 21 og
fryktdempende tiltak i forhold til rovdyr. Imidlertid har det ikke
vært rom for nødvendige bevilgninger til bl.a.
Statens Kartverk, oppkjøp av friarealer og ny budsjettpost
til samarbeid mellom det offentlige og private innen kulturminnearbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Øyvind
Korsberg og Øyvind Vaksdal, mener at miljøvernlovgivning
må bygge på sentrale prinsipper som likhet for
loven og vern av folks liv, helse og eiendom mot krenkelser, og
at det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre
et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landes naturressurser.
I miljøvernpolitikken skal det være lovverkets
viktigste oppgave å hindre at noen skader andres liv eller
eiendom.
For disse medlemmer er det et
grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig
skade ved å forurense, også stilles økonomisk
ansvarlig for skaden, og at det er folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette
hvilket forurensingsnivå som er akseptabelt. Disse
medlemmer vil stimulere til økonomisk vekst innenfor
grenser satt av hensyn til grunnleggende ressursser, som for eksempel
jord, luft og vann.
Etter disse medlemmers syn er
det eierne som best forvalter sine eiendommer og den verdi som eiendommene
representerer, og derfor ønsker disse medlemmer å begrense
statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv
eller båndlegging, og motsetter seg inngrep i den private
eiendomsretten. Dersom man i helt spesielle tilfeller båndlegger
privat eiendom, skal det etter disse medlemmers syn gjennomføres
med så høy erstatning at den private eiendomsbesitter
ikke lider noen tap. Ethvert ekspropriasjonsvedtak skal kunne innbringes
for domstolene til overprøvelse.
Disse medlemmer mener det er
viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake, og
der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør er
et betydelig forurensingsproblem for store deler av Sør-Norge
og medfører fiskedød i mange innsjøer
og elver. Disse medlemmer viser til at behovet for
kalking er stort og at investeringer til dette formålet
er en god samfunnsmessig investering både i form av næringsinntekt
til eiere og lokalsamfunn, og i form av rekreasjon for befolkningen.
Behovet for midler til kalking er langt større
enn det som i dag blir bevilget. Disse medlemmer vil prøve å nå den
målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking. Disse
medlemmer viser til den store dugnadsinnsatsen av frivillige
som gjennom mange år bruker store deler av sin fritid til å redde
vann og elver for å sikre fiskebestanden, for derved å gi
folk muligheter til å utøve sportsfiske samt oppleve
levende natur.
Disse medlemmer mener at hovedmålsetting når
det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være
at de kriteriene og virkemidler som utvikles må fremme
en trinnvis risikoreduksjon. Dette må skje gjennom produktutvikling,
miljøriktig forbruksvalg og en sikker håndtering.
Utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien.
Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri som konkurrerer
på verdensmarkedet blant annet med industri fra andre europeiske
land, er det viktig at fremtidige utslippskrav i Norge skjer i takt
med industrien i Europa og ikke igjennom forserte nasjonale konsesjonsrunder.
Disse medlemmer mener at klimaspørsmålet gjør
at konkrete miljøproblemer på andre felter blir oversett.
Innenfor forsker- og vitenskapsmiljøet er det svært
delte oppfatninger om og eventuelt i hvilken grad menneskeskapt
aktivitet, gjennom CO2-utslipp, påvirker
det globale klimaet.
Disse medlemmer viser til at
kloden har gjennomgått en mengde istider slik at klimaendringer
er en naturlig prosess som pågår hele tiden, og
at forskere har ulike teorier om hva som påvirker klimaet. Disse medlemmer registrerer
videre at forskere viser til at det er en rekke elementer som påvirker
klimaet, f.eks. sol, solflekkene, og jordaksens helling, vanndamp, skyer,
samt at vanndamp regnes som den viktigste klimagassen. Menneskenes
virksomhet bidrar med om lag 3 pst. av utslippene av de totale globale
CO2-utslippene.
Disse medlemmer viser til at
klimapolitikken som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert
og hviler i dag på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag.
Det er også kommet faglig kritikk mot klimapanelets sammensetning,
arbeidsform og konklusjoner. Disse medlemmer registrerer
også at FNs klimapanel er blitt beskyldt for i økende
grad å være ledet av byråkrater og politikere
der ønskene om økte bevilgninger går
på bekostning av vitenskapelige fakta. Den mest alvorlige
kritikken er at klimapanelets forskning ikke kan forklare de betydelige
svingninger i klima som har vært i tidligere tider.
Med denne bakgrunn er disse medlemmer svært skeptisk
til Regjeringens klimapolitikk.
Tabellen viser Fremskrittspartiets
budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik
i parentes).
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-4 | FrP |
Utgifter rammeområde 13 |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 509 341
000 | 430 823
000 (-78 518 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 150 458 000 | 142 248 000 (-8 210 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 62 252 000 | 40 000 000 (-22 252 000) |
| 70 | Driftstilskudd til frivillige
miljøvernorganisasjoner | 33 550 000 | 10 000 000 (-23 550 000) |
| 73 | Tilskudd til
kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon
og forbruk og lokal agenda 21 | 36 425 000 | 20 000 000 (-16 425 000) |
| 75 | Miljøvennlig byutvikling | 5 000 000 | 0 (-5
000 000) |
| 76 | Støtte til internasjonale
miljøtiltak og nasjonale energitiltak | 7 081 000 | 4 000 000 (-3 081 000) |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) | 338 236
000 | 255 485
000 (-82 751 000) |
| 21 | Miljøovervåkning
og miljødata | 90 757 000 | 85 257 000 (-5 500 000) |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 84 710 000 | 77 710 000 (-7 000 000) |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 126 018 000 | 66 018 000 (-60 000 000) |
| 52 | Rekrutteringsstipend til
kvinnelige miljøvernforskere | 1 100 000 | 0 (-1
100 000) |
| 60 | Kommunal overvåking
og kartlegging av biologisk mangfold | 6 000 000 | 4 000 000 (-2 000 000) |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved
miljøforskningsinstituttene | 22 151 000 | 15 000 000 (-7 151 000) |
1425 | | Vilt-
og fisketiltak (jf. kap. 4425) | 68 345
000 | 66 845
000 (-1 500 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 31 500 000 | 30 000 000 (-1 500 000) |
1426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 4426) | 90 952
000 | 68 300
000 (-22 652 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 49 495 000 | 42 000 000 (-7 495 000) |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene | 5 791 000 | 2 800 000 (-2 991 000) |
| 31 | Tiltak i naturvern- og
friluftsområder | 14 971 000 | 11 000 000 (-3 971 000) |
| 32 | Skjærgårdsparker
mv. | 15 195 000 | 12 000 000 (-3 195 000) |
| 71 | Bru til Tautra | 5 000 000 | 0 (-5
000 000) |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 455 803
000 | 401 259
000 (-54 544 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 68 086 000 | 65 000 000 (-3 086 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 32 333 000 | 30 000 000 (-2 333 000) |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder | 24 405 000 | 10 000 000 (-14 405 000) |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise
verneplaner | 17 750 000 | 6 000 000 (-11 750 000) |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål | 98 200 000 | 120 000 000 (+21 800 000) |
| 73 | Forebyggende tiltak mot
rovviltskader og omstillingstiltak | 34 500 000 | 10 000 000 (-24 500 000) |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak | 11 670 000 | 0 (-11
670 000) |
| 77 | Tilskudd til naturinformasjonssentra | 6 400 000 | 3 100 000 (-3 300 000) |
| 78 | Friluftsrådenes
landsforbund og interkommunale friluftsråd | 5 300 000 | 0 (-5 300 000) |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | 214 120
000 | 184 353
000 (-29 767 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 73 933 000 | 72 000 000 (-1 933 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 28 150 000 | 16 000 000 (-12 150 000) |
| 72 | Vern og sikring av fredete
og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer | 105 684 000 | 90 000 000 (-15 684 000) |
1441 | | Statens
forurensingstilsyn (jf. kap. 4441) | 616 191
000 | 848 738
000 (+232
547 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 192 453 000 | 183 000 000 (-9 453 000) |
| 39 | Opprydningstiltak | 38 880 000 | 33 880 000 (-5 000 000) |
| 65 | Tilskudd til helhetlig
vannforvaltning | 3 000 000 | 2 000 000 (-1 000 000) |
| 75 | Utbetaling av pant for
bilvrak | 151 252 000 | 401 252 000 (+250 000 000) |
| 77 | Tilskudd til
innsamling av PCB-holdige isolerglassruter | 12 000 000 | 10 000 000 (-2 000 000) |
| | Sum
utgifter | 2
744 535 000 | 2
707 350 000 (-37
185 000) |
| | Sum
inntekter | 151
511 000 | 151
511 000 (0) |
| | Sum netto | 2 593
024 000 | 2 555
839 000 (-37 185
000) |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik,registrerer at trenden for tilstanden
i det globale miljøet ikke er nevneverdig endret det siste året.
Dette er heller ikke å forvente. Den politiske viljen til
endring i miljøpolitikken er fraværende i Norge.
Uten at denne viljen er tilstede er en endring i verdens miljøtilstand
lite sannsynlig. Det kan synes som om store deler av det politiske
miljøet er ute av stand til å se alvoret i denne
situasjonen, og ta et aktivt politisk grep.
Disse medlemmer ser alvoret,
og foreslåtte bevilgninger reflekterer dette. I hovedsak
fokuserer disse medlemmer på følgende
hovedområder: Biologisk mangfold, opprydding av gamle miljøsynder,
miljøovervåking og miljøforskning og
tilskudd til frivillige organisasjoner.
Det er helt avgjørende at miljøarbeid
og politiske endringer på miljøområdet
skjer med støtte i befolkningen, og det er derfor viktig å støtte
miljøorganisasjoner og ikke-statlige organisasjoner som
jobber med miljøvern. Det er også viktig at disse
organisasjonene deltar i internasjonale fora for å hente
kunnskap og inspirasjon, samt å spre kunnskap om situasjonen
i Norge. Disse medlemmer ønsker å øke
bevilgningene til miljøorganisasjoner og å utvide
ordningen til å gjelde flere organisasjoner enn i dag.
Kravene til dokumentasjon og forbedret beslutningsgrunnlag øker
både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg er det for disse
medlemmer et viktig prinsipp at avgjørelser blir
tatt på et best mulig kunnskapsmessig grunnlag.
Disse medlemmer ønsker
derfor å styrke innsatsen til både miljøovervåking
og miljøforskning.
Det er flere områder i budsjettet som
berører biologisk mangfold. Dette gjelder for eksempel
kalking av vassdrag, barskogvern, etablering av nasjonalparker, vilt
og fisketiltak, og tiltak mot rovviltskader, for å nevne
noe. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene
til disse områdene.
Det er videre uforståelig at Regjeringen
går inn for å redusere bevilgningene til Lokal
Agenda 21 fordi stimuleringsprogrammet skal avsluttes i år.
Etter disse medlemmers mening er det nettopp når
disse investeringene begynner å virke at det er viktig å opprettholde
dem. Arbeid under Lokal Agenda 21, som lokale klimaplaner og kompetanseoppbygging
i kommunene, er en viktig del av den nasjonale strategien om å redusere
utslippene av drivhusgasser. Disse medlemmer øker
derfor bevilgningene til dette området.
Disse medlemmer er glad for at
det foreslås økte midler til opprydding av gamle
miljøsynder som PCB, men mener likevel at foreslåtte
bevilgninger ikke er dekkende for problemets størrelse.
Naturvernforbundet har tidligere dokumentert omfanget av dette problemet
og behovet for økt innsats, og peker på at så mye
som 147 mill. kroner burde bevilges til dette formålet
for 2002. Behandlingen av Rikets Miljøtilstand (St.meld.
nr. 24 (2000-2001)) ga støtte til en økt innsats på dette
punktet, og til at flere enn ett pilotprosjekt skulle settes i gang. Disse
medlemmer foreslår derfor en økt satsing
på dette.
Disse medlemmer ser med en viss
frustrasjon at Regjeringen møter sin egen manglende evne
til å gjennomføre tiltak for å nå viktige
miljømål med reduserte bevilgninger.
Forurensing av vassdrag forårsaker
til dels store problemer flere steder. To eksempler er Hobøl/Vannsjø-vassdraget
og Jærvassdraget. Det har vært stor fokus på særlig
det første av disse vassdragene i løpet av året, ettersom
situasjonen er alvorlig nok til at over 60 000 mennesker kan miste
sin ferskvannsforsyning. Det ble derfor flertall for et forslag
om å bevilge penger til å følge opp dette
problemet ved behandlingen av stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand.
Etter disse medlemmers mening er de foreslåtte
bevilgninger ikke tilstrekkelig store, og foreslår derfor økte
midler til dette.
Tabellen viser Sosialistisk
Venstrepartis budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag
(avvik i parentes).
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-4 | SV |
Utgifter rammeområde 13 |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 509 341
000 | 553 131
000 (+43
790 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 150 458 000 | 151 248 000 (+790 000) |
| 60 | Omstillingsprogram for å gjenomføre
kommunereformen | 3 200 000 | 8 200 000 (+5 000 000) |
| 70 | Driftstilskudd til frivillige
miljøvernorganisasjoner | 33 550 000 | 41 050 000 (+7 500 000) |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 32 175 000 | 35 175 000 (+3 000 000) |
| 72 | Miljøverntiltak
i nordområdene | 7 000 000 | 10 000 000 (+3 000 000) |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og
lokal agenda 21 | 36 425 000 | 54 925 000 (+18 500 000) |
| 76 | Støtte til internasjonale
miljøtiltak og nasjonale energitiltak | 7 081 000 | 13 081 000 (+6 000 000) |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) | 338 236
000 | 357 736
000 (+19
500 000) |
| 21 | Miljøovervåkning
og miljødata | 90 757 000 | 94 257 000 (+3 500 000) |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 84 710 000 | 89 710 000 (+5 000 000) |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 126 018 000 | 134 018 000 (+8 000 000) |
| 60 | Kommunal overvåking
og kartlegging av biologisk mangfold | 6 000 000 | 9 000 000 (+3 000 000) |
1425 | | Vilt-
og fisketiltak (jf. kap. 4425) | 68 345
000 | 80 345
000 (+12
000 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 31 500 000 | 33 000 000 (+1 500 000) |
| 60 | Tilskudd til kommunal fiskeforvaltning | 0 | 4 500 000 (+4 500 000) |
| 70 | Tilskudd til
fiskeformål | 6 200 000 | 12 200 000 (+6 000 000) |
1426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 4426) | 90 952
000 | 89 952
000 (-1 000 000) |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene | 5 791 000 | 3 791 000 (-2 000 000) |
| 32 | Skjærgårdsparker
mv. | 15 195 000 | 16 195 000 (+1 000 000) |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 455 803
000 | 495 863
000 (+40
060 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 68 086 000 | 68 646 000 (+560 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 32 333 000 | 42 333 000 (+10 000 000) |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder | 24 405 000 | 30 905 000 (+6 500 000) |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker | 2 100 000 | 4 100 000 (+2 000 000) |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål | 98 200 000 | 112 200 000 (+14 000 000) |
| 73 | Forebyggende tiltak mot
rovviltskader og omstillingstiltak | 34 500 000 | 40 000 000 (+5 500 000) |
| 78 | Friluftsrådenes
landsforbund og interkommunale friluftsråd | 5 300 000 | 6 800 000 (+1 500 000) |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | 214 120
000 | 219 510
000 (+5
390 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 73 933 000 | 74 323 000 (+390 000) |
| 70 | Tilskudd til samarbeidsprosjekt
mellom offentlig og privat sektor innenfor kulturminnefeltet | 0 | 5 000 000 (+5 000 000) |
1441 | | Statens
forurensingstilsyn (jf. kap. 4441) | 616 191
000 | 688 606
000 (+72
415 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 192 453 000 | 197 368 000 (+4 915 000) |
| 39 | Opprydningstiltak | 38 880 000 | 73 880 000 (+35 000 000) |
| 63 | Tilskudd til kommunale
avløpstiltak | 70 820 000 | 75 820 000 (+5 000 000) |
| 64 | Vassdrag | 0 | 13 500 000 (+13 500 000) |
| 76 | Refusjonsordninger | 50 000 000 | 64 000 000 (+14 000 000) |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk | 371 220
000 | 376 220
000 (+5
000 000) |
| 21 | Betaling for
statsoppdraget | 371 220 000 | 376 220 000 (+5 000 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 13 | 2
744 535 000 | 2
941 690 000 (+197
155 000) |
| | Sum
inntekter rammeområde 13 | 151
511 000 | 151
511 000 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 13 | 2 593
024 000 | 2 790
179 000 (+197
155 000) |
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Inger
S. Enger, legger vekt på å føre
en miljøpolitikk basert på prinsippet om bærekraftig
utvikling. Dette stiller krav til forvaltning av økosystemene
og de økologiske kretsløpene. Enkelte miljøskader
vil være uopprettelige. Det må derfor legges vekt
på naturens tålegrense og "føre var-prinsippet"
i miljøpolitikken. Dette medlem ser klimautfordringene
som en av de største miljøutfordringene vi står
overfor. For å redusere utslippene av miljøødeleggende
klimagasser, må det satses på en rekke virkemidler
på tvers av sektorer og landegrenser.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av å føre en aktiv og forståelig
miljøpolitikk. Det innebærer for eksempel at statens
utgifter må vris fra reparasjon til forebygging. Det er
nødvendig at avgiftsregimet endres. Dersom slike såkalte
miljøavgifter skal bli akseptert, må de målrettes
på en slik måte at uønsket adferd faktisk
endres, og miljøet ikke blir skadelidende.
Lokal forvaltning er et viktig prinsipp, men
det må følges opp med mer enn fagre ord. Dette
medlem mener det ofte er manglende samsvar mellom de oppgaver
storsamfunnet pålegger kommunene og de midler som stilles
til disposisjon. Dette medlem mener det er positivt
at samarbeidsregjeringen vil styrke kap. 1426 post 30.
Det er viktig at de 8 kommunene som får
merarbeid i forbindelse med forvaltningen av Dovrefjell og Sunndalsfjella
nasjonalpark sikres midler som dekker disse kommunenes utgifter.
For at også koordineringsorganet Dovrefjellrådet
skal sikres midler til drift må post 30 øke beløpet
med 800 000 kroner ut over forslaget fra regjeringen Bondevik. Dette
betyr en økning på 2,8 mill. kroner sammenlignet
med regjeringen Stoltenbergs forslag.
Det er bred enighet om at skadegjørende
rovdyr - spesielt ulv - må tas ut. Det er dette
medlems syn at bevilgningen som gis til statlige fellingslag
må økes med 2 mill. kroner.
Det er også etter dette medlems oppfatning behov
for en økning i midlene til kalking av vassdrag med 2 mill.
kroner. En økning i bevilgningene til tiltak for bevaring
av villaksen er også nødvendig for å følge opp
Stortingets tidligere vedtak.
Forurensing av vassdrag forårsaker
til dels store problemer mange steder i landet. To eksempler er
Vannsjø- og Jærvassdraget. Det forventes at disse
vassdragene prioriteres. Dette medlem vil vise til
at 2002 er siste år det forventes midler til Aksjon Jærvassdraget.
Dette medlem mener bevilgningen
må økes med 3,5 mill. kroner til Jærvassdraget
og 10 mill. kroner til Vannsjø.
Tabellen viser Senterpartiets
budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik
i parentes).
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-4 | Sp |
Utgifter rammeområde 13 |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 509 341
000 | 494 691
000 (-14 650 000) |
| 60 | Omstillingsprogram for å gjennomføre
kommunereformen | 3 200 000 | 5 200 000 (+2 000 000) |
| 72 | Miljøverntiltak
i nordområdene | 7 000 000 | 8 000 000 (+1 000 000) |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og
lokal agenda 21 | 36 425 000 | 38 925 000 (+2 500 000) |
| 76 | Støtte til internasjonale
miljøtiltak og nasjonale energitiltak | 7 081 000 | 9 081 000 (+2 000 000) |
| 78 | Miljøtiltak i
nikkelverkene på Kola | 170 000 000 | 147 850 000 (-22 150 000) |
1425 | | Vilt-
og fisketiltak (jf. kap. 4425) | 68 345
000 | 70 545
000 (+2
200 000) |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål | 6 200 000 | 8 400 000 (+2 200 000) |
1426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 4426) | 90 952
000 | 90 752
000 (-200 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 49 495 000 | 51 495 000 (+2 000 000) |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene | 5 791 000 | 6 591 000 (+800 000) |
| 31 | Tiltak i naturvern- og
friluftsområder | 14 971 000 | 12 971 000 (-2 000 000) |
| 32 | Skjærgårdsparker
mv. | 15 195 000 | 14 195 000 (-1 000 000) |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 455 803
000 | 462 803
000 (+7
000 000) |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder | 24 405 000 | 27 405 000 (+3 000 000) |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål | 98 200 000 | 100 200 000 (+2 000 000) |
| 77 | Tilskudd til naturinformasjonssentra | 6 400 000 | 8 400 000 (+2 000 000) |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | 214 120
000 | 219 510
000 (+5
390 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 73 933 000 | 74 323 000 (+390 000) |
| 70 | Tilskudd til samarbeidsprosjekt
mellom offentlig og privat sektor innenfor kulturminnefeltet | 0 | 5 000 000 (+5 000 000) |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) | 616 191
000 | 625 606
000 (+9
415 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 192 453 000 | 193 368 000 (+915 000) |
| 39 | Opprydningstiltak | 38 880 000 | 33 880 000 (-5 000 000) |
| 64 | Aksjon Jærvassdrag,
Vannsjø | 0 | 13 500 000 (+13 500 000) |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk | 371 220
000 | 376 220
000 (+5
000 000) |
| 21 | Betaling for
statsoppdraget | 371 220 000 | 376 220 000 (+5 000 000) |
| | Sum
utgifter | 2
744 535 000 | 2
758 690 000 (+14
155 000) |
| | Sum
inntekter | 151
511 000 | 151
511 000 (0) |
| | Sum netto | 2 593
024 000 | 2 607
179 000 (+14
155 000) |
Oppsummering av partienes
standpunkter innenfor vedtatt ramme.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.1 med Tillegg
nr. 1 - 4 | Ap, H og
KrF |
Utgifter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 509 341 | 515 341 (+6 000) |
| 60 | Omstillingsprogram for å gjennomføre
kommunereformen | 3 200 | 5 200 (+2
000) |
| 72 | Miljøverntiltak
i nordområdene | 7 000 | 8 000 (+1
000) |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og
lokal agenda 21 | 36 425 | 38 425 (+2
000) |
| 75 | Miljøvennlig byutvikling | 5 000 | 4 000 (-1
000) |
| 76 | Støtte
til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak | 7 081 | 9 081 (+2 000) |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) | 338 236 | 337 236 (-1 000) |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 84 710 | 85 910 (+1
200) |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 126 018 | 123 818 (-2
200) |
1426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 4426) | 90 952 | 88 952 (-2 000) |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene | 5 791 | 4 791 (-1
000) |
| 31 | Tiltak i naturvern- og
friluftsområder | 14 971 | 13 971 (-1
000) |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 455 803 | 457 803 (+2 000) |
| 73 | Forebyggende tiltak mot
rovviltskader og omstillingstiltak | 34 500 | 36 500 (+2
000) |
1429 | | Riksantikvaren
(jf. kap. 4429) | 214 120 | 212 120 (-2 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 28 150 | 27 150 (-1
000) |
| 72 | Vern og sikring av fredete
og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer | 105 684 | 104 684 (-1
000) |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) | 616 191 | 613 191 (-3 000) |
| 39 | Opprydningstiltak | 38 880 | 35 880 (-3
000) |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk | 371 220 | 338 220 (-33 000) |
| 21 | Betaling for
statsoppdraget | 371 220 | 338 220 (-33 000) |
| | Sum
utgifter rammeområde 13 | 2
744 535 | 2
711 535 (-33 000) |
Inntekter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 13 | 151
511 | 151
511 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 13 | 2
593 024 | 2
560 024 (-33 000) |
| | Sum rammeområde
13 - rammevedtak | 33 000 | 0 |
For så vidt angår de kapitler
som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2001-2002), med de
endringer som er foreslått i St.prp. nr. 1. Tillegg nr.
4 (2001-2002).
Komiteen viser ellers til finansinnstillinga
hvor rammeområde 13 er redusert med 33 mill. kroner, jf. Innst.
S. I (2001-2002).
Det foreslås bevilget 515,131 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Dette er en økning på 313 pst. i forhold til 2001. Økningen
skyldes i hovedsak at utgifter som tidligere ble budsjettert under
post 1 på kapitlene 1401, 1422, 1442, 1463 og 1470 i 2002
er overført til kapittel 1400.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
tillegg en reduksjon på 5,790 mill. kroner, jf. St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). For å gi rom for noen
av omprioriteringene på Miljøverndepartementets
budsjett foreslås driftsutgiftene redusert med i alt 5,0
mill. kroner, fordelt på kapitlene 1400, 1427, 1429, 1441,
1465 og 1471.
Komiteen har merket
seg endringene innen bevilgningene til kap. 1400 Miljøverndepartementet, samt
de foreslåtte reduksjonene fra regjeringen Bondevik II.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at
EUs rammedirektiv for enhetlig vannforvaltning vil sette norsk forvaltning på store
utfordringer. Flertallet vil med dette presisere
behovet for en prosess med sikte på å sikre en enhetlig
og kvalitativt god forvaltning av vannressursene i Norge i tråd
med de rammer som direktivet setter. Med bakgrunn i at tiden for
store vassdragsutbygginger nå er over, blir utfordringen å sikre
en forvaltning av våre unike vannressurser med vekt på vann
som næringsmiddel og som ressurs i forhold til biologisk
mangfold.
Flertallet vil vise til det arbeid
som både sentrumsregjeringen og regjeringen Stoltenberg
har satt i gang for å sikre økt tilretteleggelse
for kommunereformen. Et av disse tiltakene var å legge
til rette for at Røyrvik kommune kunne bygge opp et sentralt
hjorteviltregister. Dette vil både forenkle kommunenes arbeid
med denne del av forvaltningen og samtidig skape ny virksomhet i
en kommune i omstilling. Flertallet vil presisere
nødvendigheten av at slike prosjekter videreføres
og prioriteres fremover.
Flertallet viser til at et bredt
flertall i Stortinget våren 2001 uttrykte støtte
til forslaget om ytterligere ansvarsdelegering fra stat til kommune
innenfor miljøpolitikken.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
for øvrig til budsjettforliket mellom partiene, og foreslår
at som ledd i dette arbeidet styrkes post 60 Omstillingsprogram
for å gjennomføre kommunereformen, med 2 mill.
kroner til 5,2 mill. kroner.
For å styrke miljøkompetansen
ute i kommunene ønsker komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti å øke post 60 Omstillingsprogram
for å gjennomføre kommunereformen med 5 mill.
kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å øke
post 60 med 2 mill. kroner, ut over regjeringen Bondevik IIs forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
understreker at de frivillige miljøorganisasjonene gjør
et verdifullt arbeid med å styrke og opprettholde miljøinteressen
i befolkningen. Flertallet vil understreke viktigheten
av å prioritere "paraplyorganisasjoner" som bidrar til å koordinere
innsatsen mellom det offentlige og det frivillige, og som jobber
sentralt ifht. viktige miljøpolitiske utfordringer knyttet
til friluftsliv og biologisk mangfold.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil spesielt nevne organisasjoner som f.eks. SABIMA og FRIFO. Videre
viser flertallet til Blekkulf som gjør
en viktig innsats i forhold til barn og skole, og ber derfor om
at disse blir vurdert innenfor den økte rammen.
Dette flertallet viser til kap.
1400 post 70 Driftstilskudd til frivillige organisasjoner, som i
regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag er styrket med 2,5 mill.
kroner. Dette flertallet vil peke på at
de frivillige miljøorganisasjonene gjør et verdifullt
arbeid. Dette flertallet er glad for at disse nå får økte
rammer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at innsatsen til de frivillige miljøorganisasjonene
er svært viktig i forhold til å skape økt
bevissthet og engasjement rundt de miljøutfordringene verden
står ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ber
om at Regjeringen i sin endelige fordeling av de friske midlene
spesielt prioriteter SABIMA og FRIFO. Videre viser disse
medlemmer til at Blekkulf i St.prp. nr. 1 (2001-2002) for
første gang er foreslått å få direkte
tilskudd over statsbudsjettet. Disse medlemmer mener
Blekkulf gjør et svært viktig arbeid blant barn
og i skole, og ber departementet innenfor den økte bevilgningen øke
støtten til Blekkulf.
Disse medlemmer ønsker
derfor å foreslå en økning på post
70 Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner
i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag på 7,5 mill.
kroner. En slik økning vil gi rom for å inkludere
Bellona i støtten, samt å øke støtten
til FIVH, SABIMA og Blekkulf.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
ut fra et prinsipielt synspunkt at det ikke bør være
en offentlig oppgave å gi frivillige organisasjoner økonomisk
støtte. Disse medlemmer viser til at frivillige
miljøvernorganisasjoner med dagens ordning får
svært ulikt kronebeløp pr. medlem, noe disse
medlemmer synes er uheldig. Dersom frivillige organisasjoner
skal motta offentlig støtte, bør det være
medlemsstøtte pr. medlem og grunntilskudd slik at organisasjonene
får støtte på like kriterier. Disse
medlemmer ber Regjeringen utarbeide regelverk for en slik
støtte og komme tilbake til Stortinget med dette som egen
sak før neste budsjettbehandling, og på denne
bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
nytt regelverk for økonomisk støtte til frivillige
miljøvernorganisasjoner og fremme dette som egen sak før
behandlingen av neste års budsjett."
Disse medlemmer vil videre påpeke
at økonomien blant befolkningen og næringslivet
generelt er god og at organisasjonene bør hente en større
del av sine inntekter fra privat sektor og sine medlemmer. I tillegg
er det anledning for alle typer miljøvernorganisasjoner
til å søke støtte til konkrete prosjekter
over andre poster.
Disse medlemmer vil på den
bakgrunn foreslå å redusere driftstilskudd til
frivillige miljøvernorganisasjoner med 23,550 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at Polarmiljøsenteret i Tromsø er bygget
opp til å bli en slagkraftig konsentrasjon av miljøkompetanse,
noe som kan danne grunnlag for utviklingen av et nasjonalt miljøsenter.
Flertallet viser til budsjettforliket
mellom partiene og foreslår å øke post
72 Miljøverntiltak i nordområdene med 1 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Polarmiljøsenteret
i Tromsø gjennom post 72 Miljøverntiltak i nordområdene
er bygget opp til å bli en slagkraftig konsentrasjon av
miljøkompetanse.
For å sikre utviklingen
av et nasjonalt miljøsenter for hele Nord-Norge, foreslår komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti å øke denne
posten med 3 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å sikre
et nasjonalt miljøsenter for hele Nord-Norge, og foreslår
derfor å øke bevilgningen på post 72 med
1 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tekstilavfall
er en mulig ressurs. Flertallet viser til at FJ a/s
Ultimat produserer miljøvennlig isolasjon basert på opprevne tekstilfibre,
men i stor grad basert på import av tekstilfibre fra Tyskland. Flertallet mener
staten bør vurdere å bidra til gjenvinning av
tekstilavfall i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet gjør
det mulig å redusere post 1 Driftsutgifter med 8,21 mill.
kroner.
Disse medlemmer mener det er
mulig å redusere post 21 Spesielle driftsutgifter med 22,252
mill. kroner. Innsparingen kan gjøres ved å redusere
tiltak og samarbeid på det nordiske og internasjonale området
og til utredninger innenfor klima. Disse medlemmer vil
også redusere informasjonsarbeid, samt kjøp av
ulike tjenester.
Disse medlemmer viser til at
formålet med post 75 Miljøvennlig byutvikling
er å utvikle og stimulere til nye løsninger og
ny teknologi som fremmer miljøvennlig byutvikling og byforvaltning.
Etter disse medlemmers syn er det ikke behov for
dette tiltaket fordi behovet bør fanges opp gjennom god
lokal og langsiktig planlegging, samt nødvendige bevilgninger over
andre departementer, f.eks. samferdselsbudsjettet. Disse
medlemmer foreslår derfor at post 75 reduseres
med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
den norske pådriverrollen i miljøsaker internasjonalt
ikke har vært særlig vellykket med fokus på såkalte
klimaendringer. Videre registrerer disse medlemmer at
post 76 er økt og at disse midler skal gå til
utredning av lokale klimahandlingsplaner som skal legge grunnlag
for lokale tiltak, noe disse medlemmer er uenig i. Disse medlemmer reduserer
post 76 Støtte til internasjonale miljøtiltak
og nasjonale energitiltak med 3,081 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
viser til merknad i Innst. S. nr. 295 (2000-2001) om at
"Lokal Agenda 21 er et viktig redskap for å øke kunnskapen
om miljøproblemene og den folkelige medvirkningen til en
omlegging i mer bærekraftig retning. Gjennom Lokal Agenda
21 kan lokale myndigheter finne gode lokale løsninger i
samspill med sine innbyggere. Flertallet mener det bør
utarbeides en Nasjonal Agenda 21, som bør bygge videre
på arbeidet med Lokal Agenda 21 i kommunene."
Flertallet viser for øvrig
til det store engasjement og den dugnadsånd som ble anskueliggjort
gjennom "Synergi 21" i Stavanger høsten 2001. Flertallet anerkjenner
betydningen av det verdifulle arbeidet de frivillige organisasjonene
gjør med å styrke og opprettholde miljøinteressen
i lokalbefolkningen, også i forbindelse med innsatsen i
forhold til Lokal Agenda 21.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil understreke betydningen av Lokal Agenda 21-arbeidet, og foreslår
derfor i tråd med budsjettforliket å øke
kap. 1400 post 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon
om miljøvennlig produksjon og forbruk og Lokal Agenda 21,
med 2 mill. kroner.
Som en følge av budsjettforliket mellom
Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår flertallet videre
at post 75 Miljøvennlig byutvikling reduseres med 1 mill.
kroner, og post 76 Støtte til internasjonale miljøtiltak
og nasjonale energitiltak foreslås økt med 2 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
foreslå å redusere bevilgningenepåpost 73 Tilskudd til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og
Lokal Agenda 21 med 16,425 mill. kroner. Dette gjøres blant annet
ved at Lokal Agenda 21 opphører. Det viser seg at mange
kommuner ikke har den store interessen og følger ikke opp
denne satsningen.
Disse medlemmer har også tidligere
vært meget skeptiske til Lokal Agenda 21.
I tillegg vil disse medlemmer ta
til orde for en kritisk gjennomgang og effektivisering av de øvrige områdene
under denne posten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
fremheve betydningen av en langt mer offensiv satsing på LA21
enn det flertallet går inn for, og ønsker en styrking
av post 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon
og forbruk og Lokal Agenda 21 på 18,5 mill. kroner. Av
disse øremerkes 10 mill. kroner til Stiftelsen idébanken,
som et nasjonalt kompetansesenter på Lokal Agenda 21. Stiftelsen
har som formål å fremme og formidle praktiske,
lokale forsøk på å realisere bærekraftig
utvikling, og har en sentral støttefunksjon i forhold til
kommunenes LA21-arbeid. Disse medlemmer mener at
det spesielt i lys av at Lokal Agenda 21 er signalisert som Norges
"flaggskip" i forhold til FN-konferansen i Johannesburg høsten
2002, er nødvendig å styrke den økonomiske
innsatsen i forhold til LA21.
Disse medlemmer ønsker
også å øke post 76 Støtte til
internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak med
6 mill. kroner, noe som er spesielt viktig i lys av behovet for
en sterkere innsats i arbeidet med lokale klimahandlingsplaner.
Disse medlemmer vil også peke
på betydningen av lokale klimahandlingsplaner med tanke
på at vi skal nå Kyoto-forpliktelsene.
Disse medlemmer foreslår å øke
kapittel 1400 med i alt 43,790 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å øke
post 73 med 2,5 mill. kroner for å opprettholde arbeidet
med Lokal Agenda 21.
Dette medlem viser til brev til
komiteen fra statsråd Brende datert 28. november 2001,
vedrørende Nikkelprosjektet. Det framgår av svaret
at det er usikkerhetsmomenter knyttet til framdriftsplan for Nikkelprosjektet.
På denne bakgrunn mener dette medlem at
det er forsvarlig å redusere post 78 med 22,150 mill. kroner.
Samtidig forutsetter dette medlem at departementet
kommer tilbake i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
for 2002 med en gjennomgang av prosjektet og forslag om nødvendige
bevilgninger for at Norge skal kunne oppfylle sin del av avtalen.
Kap. 1400 Miljøverndepartementet:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen
Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1.
Tillegg
nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og
KrF | FrP | SV | Sp |
1400 | | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 509 341 | 515 131
| 515 341 (+6 000) | 430 823 (-78 518) | 553 131 (+43 790) | 492 691 (-14 650) |
| 1 | Driftsutgifter | 150 458 | 151 248 | 150 458 | 142 248 (-
8 210) | 151 248 (+790) | 150 458 |
| 21 Ny | Spesielle driftsutgifter | 62 252 | 62 252 | 62 252 | 40 000 (-22
252) | 62 252 | 62 252 |
| 60 Ny | Omstillingsprogram for å gjennomføre
kommunereformen | 3 200 | 5 200 | 5 200 (+ 2
000) | 3 200 | 8 200 (+5
000) | 5 200 (+2
000) |
| 70 Ny | Driftstilskudd til frivillige
miljøvernorganisasjoner | 33 550 | 31 050 | 33 550 | 10 000 (-23
550) | 41 050 (+7
500) | 33 550 |
| 71 Ny | Internasjonale organisasjoner | 32 175 | 32 175 | 32 175 | 32 175 | 35 175 (+3
000) | 32 175 |
| 72 Ny | Miljøverntiltak
i nordområdene | 7 000 | 8 000 | 8 000 (+1
000) | 7 000 | 10 000 (+3
000) | 8 000 (+1
000) |
| 73 Ny | Tilskudd til
kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon
og forbruk og Lokal Agenda 21 | 36 425 | 38 925 | 38 425 (+2 000) | 20 000 (-16 425) | 54 925 (+18 500) | 38 920 (+2 500) |
| 74 Ny | Tilskudd til AMAP | 2 200 | 2 200 | 2 200 | 2 200 | 2 200 | 2 200 |
| 75 Ny | Miljøvennlig byutvikling | 5 000 | 5 000 | 4 000 (-1
000) | 0 (-5
000) | 5 000 | 5 000 |
| 76 Ny | Støtte til internasjonale miljøtiltak
og nasjonale energitiltak | 7 081 | 9 081 | 9 081 (+2
000) | 4 000 (-3
081) | 13 081 (+6
000) | 9 081 (+2
000) |
| 78 Ny | Miljøtiltak i
nikkelverkene på Kola | 170 000 | 170 000 | 170 000 | 170 000 | 170 000 | 147 850 (-22
150) |
Det foreslås bevilget 1,323 mill. kroner
på dette kapitlet for 2002, som er et nyopprettet kapittel.
Post 2 Ymse inntekter er overført fra kap. 4470 post 2,
og post 21 Oppdragsinntekter er overført fra kap. 4470
post 9.
Det foreslås bevilget 336,736 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Dette er en økning på 8,3 pst. i forhold til 2001.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
tillegg 1,5 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Økningen
foreslås under post 21 Miljøovervåking
og miljødata.
Komiteen merker seg
at den økte bevilgningen til miljøvernforskning
har skjedd innenfor viktige områder som miljøovervåkning
og miljødata samt innen forskningsprogrammer.
Komiteen er opptatt av nødvendigheten
av en miljøpolitikk som er solid tuftet på kunnskap
om naturen og dens tilstand og tålegrenser.
Etter komiteens flertalls mening,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er det flere eksempler
på at denne kunnskapen ikke er tilstrekkelig. Dette gjelder
spesielt innenfor området biologisk mangfold, der vi jevnlig
blir overrasket over informasjon om økologiske systemer
som er kraftig redusert. Ikke minst gjelder dette marine systemer
og samspillet mellom artene der.
Komiteen merker seg
videre at regjeringen Bondevik II ønsker å styrke
det nasjonale overvåkingsprogrammet for radioaktivt avfall
langs norskekysten med spesiell fokus på Technetium-99
med 1,5 mill. kroner. Dette programmet vil bidra til å gi
norske myndigheter nødvendig kunnskap og informasjon til
arbeidet med å redusere utslippene av radioaktiv forurensing
og til å beskytte helse, miljø og våre
viktige maritime interesser. Programmet følger flere kilder
til radioaktiv forurensning, herunder anleggene i Sellafield, Dounreay og
La Hague, kilder i Russland samt norske utslipp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at et enstemmig Storting under behandlingen av St.prp.
nr. 50 (2000-2001) vedtok å avvikle fiskeravgiften for
sportfiske etter innenlandsfisk, og er tilfreds med at dette er
fulgt opp i forslaget til budsjett for 2002.
Flertallet vil i den forbindelse
understreke viktigheten av å opprettholde basistilskuddet
til NINA, og foreslår derfor i tråd med budsjettforliket å øke
post 50 med 1,2 mill. kroner.
Som en følge av budsjettforliket mellom
Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår
videre flertallet post 51 Forskningsprogrammer redusert med
2,2 mill. kroner.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til stortingsmeldingen
om biologisk mangfold som nå ligger til behandling i Stortinget.
Denne meldingen legger opp til en ny og mer kunnskapsbasert forvaltning
av naturens mangfold i fremtiden. Viktige element for å lykkes
med dette er etableringen av en nasjonal artsdatabank, samt kartlegging
og overvåking av biologisk mangfold. Dette flertallet forutsetter
at en innenfor rammen vil finne de nødvendige midler til
arbeidet med å etablere en nasjonal artsdatabank, samt
sikre en nødvendig samhandling mellom Miljøverndepartementet
og Utdannings- og forskningsdepartementet i arbeidet med å sikre
en nasjonal databank knyttet til kunnskap/samlinger som
vitenskapsmuseene besitter, men som har vært lite tilgjengelig
frem til i dag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil videre be Regjeringen legge
til rette for at NINA i fremtiden, som de øvrige miljøforskningsinstituttene,
sikres en basisbevilgning av ordinære statsmidler, og ikke
innslag av midler fra det brukerfinansierte vilt- og fiskefondet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at utgiftene knyttet til post 21 Miljøovervåking
og miljødata i hovedsak består av kjøp
av varer og tjenester fra forskningsinstitutter m.fl. som gjennomfører
den praktiske innsamlingen og behandlingen av overvåkingsdata.Disse medlemmer vil gå inn
for å redusere denne posten med 5,5 mill. kroner.
Disse medlemmer er positiv til
styrkingen av det nasjonale overvåkingsprogrammet for radioaktivt avfall
og vil skjerme dette mot kutt.
Disse medlemmer foreslår å redusere
post 50 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene
med 7 mill. kroner, og mener at instituttene kan dekke dette inn
med effektiviseringstiltak og bedre ressursutnyttelse.
Disse medlemmer viser til at
hovedvekten på post 51 Forskningsprogrammer m.m. er lagt
på forskning innen klimaendringer og på forskning
og utredning på CO2-fri gasskraftteknologi. Disse
medlemmer mener at skatte- og avgiftspolitikken bør være
moderat slik at næringslivet selv får muligheten til
i stor grad å finansiere slik forskning. Disse medlemmer viser
for øvrig til partiets energi- og klimapolitikk, og vil
derfor redusere denne posten med 60 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen forslår en styrt nedtrapping av stipendprogrammet.
Dette synes disse medlemmer er gledelig, da disse medlemmer er
imot enhver form for kjønnsdiskriminering, og har med den
bakgrunn tidligere foreslått at ordningen skulle opphøre. Disse
medlemmer vil derfor foreslå at ordningen avvikles,
og reduserer post 52 Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere
med 1,1 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at økningen
på post 60 har sammenheng med oppfølgingen av
St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold - sektoransvar og samordning.
Etter disse medlemmers syn bør oppfølgingen
kunne skje innenfor de tidligere gitte rammer, og vil derfor redusere
post 60 Kommunal overvåking og kartlegging av biologisk
mangfold med 2 mill. kroner.
Disse medlemmer vil foreslå å redusere
bevilgningene til post 70 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene
med 7,151 mill. kroner, ved at bevilgningene under denne posten
må ses i sammenheng med de totale tilskuddsordninger for
miljøinstituttene.
Disse medlemmer viser til at
en vesentlig del av forurensingen i Norge skyldes utslipp fra andre
land. Etter disse medlemmers syn må Norge
i internasjonale fora arbeide for avtaler som registrerer og begrenser
slik forurensing. Et mål er at erstatningsplikt skal kunne
komme til anvendelse. Disse medlemmer mener det bør
opprettes en egen internasjonal særdomstol for miljøsaker
underlagt Den internasjonale domstolen i Haag, og vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at det i internasjonale fora arbeides for at det opprettes
en egen internasjonal særdomstol for miljøsaker
underlagt Den internasjonale domstol i Haag."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg økningen regjeringen Bondevik II har foreslått
på kap. 1410 på 1,5 mill. kroner, men ønsker å øke
dette kapitlet med ytterligere 19,5 mill. kroner.
Kap. 1410 Miljøvernforskning:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen
Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1.
Tillegg nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
1410 | | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning (jf.
kap. 4410) | 338 236 | 336 736 | 337 036 (-1 200) | 255 485 (-82 751) | 357 736 (+19 500) | 338 236 |
| 21 | Miljøovervåking
og miljødata | 90 757 | 89 257 | 90 757 | 85 257 (-5
500) | 94 257 (+3
500) | 90 757 |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 84 710 | 84 710 | 85 910 (+1
200) | 77 710 (-7
000) | 89 710 (+5
000) | 84 710 |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 126 018 | 126 018 | 123 818 (-2
200) | 66 018 (-60
000) | 134 018 (+8
000) | 126 018 |
| 52 | Rekrutteringsstipend til kvinnelige
miljøvernforskere | 1 100 | 1 100 | 1 100 | 0 (-1
100) | 1 100 | 1 100 |
| 53 | Internasjonalt miljøvern-forskningssamarbeid | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 5 000 |
| 60 | Kommunal overvåkning
og kartlegging av biologisk mangfold | 6 000 | 6 000 | 6 000 | 4 000 (-2
000) | 9 000 (+3
000) | 6 000 |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved
miljøforskningsinstituttene | 22 151 | 22 151 | 22 151 | 15 000 (-7
151) | 22 151 | 22 151 |
| 79 | Diverse tilskudd | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 2 500 | 2 500 |
Det budsjetteres med 4,668 mill. kroner på dette kapitlet
for 2002, som er en reduksjon på 20,4 pst. i forhold til
2001. Årsaken til reduksjonen er at fiskeravgiften er foreslått
fjernet fra og med 2002.
Det foreslås bevilget 68,345 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, som er en reduksjon
på 17,3 pst. i forhold til 2001. Post 60 blir foreslått
opphevet på grunn av inntektsbortfall som følge
av fjerning av fiskeravgift. Post 65 foreslås opphevet
fordi ansvaret er overført til kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag,
og har for øvrig ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. O. nr. 80
(1999-2000) der Stortinget ba om at det innføres lokal
og etterskuddsvis innkreving av fellingsavgifter for elg og hjort.
Med utgangspunkt i dette vil disse medlemmer be om
at den bebudede gjennomgang for villrein fører til at det
legges til rette for en lokal/regional innkreving av fellingsavgiftene
også for denne arten, og at løsningene legges
frem for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002.
Videre viser komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet til at det er viktig at departementet
kommer tilbake med forslag til hvordan kommunene også i
forhold til forvaltningen av innlandsfisk kan sikre seg et bedre
finansielt grunnlag knyttet til den delen av innlandsfisket som
ikke er sportsfiske, men som utøves med faststående
redskap med stort næringspotensial.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet gjør
det mulig å redusere post 1 Driftsutgiftermed
1,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil vise til at det var enighet om at bortfallet
av fiskeravgiften skulle kompenseres, slik at lokal og kommunal
fiskeforvaltning ikke ble den skadelidende part. Dette er ikke fulgt opp.
Det er også foretatt en reduksjon i refusjonen til NINAs
basisbevilgning, noe som vil svekke forskningsinnsatsen
på dette viktige område.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker
derfor bevilgningen på kap. 1425 med i alt 12 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å øke
bevilgningen til post 70 Tilskudd til fiskeformål med 2,2
mill. kroner, og at disse midlene anvendes på tiltak for å følge
opp Stortingets vedtak om å redde villaksen.
Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak: Oversikt
over de postene der partiene har avvikende
forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle
poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold
til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1.
Tillegg
nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
1425 | | Vilt-
og fisketiltak
(jf. kap. 4425) | 68 345 | 68 345 | 68 345 | 66 845 (-1 500) | 80 345 (+12 000) | 70 445 (+2 200) |
| 1 | Driftsutgifter | 31 500 | 31 500 | 31 500 | 30 000 (-1
500) | 33 000 (+1
500) | 31 500 |
| 60 | Tilskudd til kommunal fiskeforvaltning | 0 | 0 | 0 | 0 | 4 500 (+4
500) | 0 |
| 61 | Tilskudd til kommunale vilttiltak | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 3 000 | 5 000 | 5 000 |
| 65 | Fallvilt | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål | 6 200 | 6 200 | 6 200 | 6 200 | 12 200 (+6
000) | 8 400 (+2
200) |
| 71 | Tilskudd til viltformål | 25 645 | 25 645 | 25 645 | 25 645 | 25 645 | 25 645 |
Det budsjetteres med 68,345 mill. kroner på dette kapitlet
for 2002, som er en reduksjon på 17,3 pst. i forhold til
2001.
Det foreslås bevilget 85,952 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Dette er en økning på 11,7 pst. i forhold til
2001.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
tillegg 5,0 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Disse midlene overføres fra kap. 1427 post 30.
Komiteen viser til
at Statens naturforvaltningsråd er omtalt i Friluftslivmeldingen,
St.meld. nr. 39 (2000-2001). Komiteen mener det er
riktig å drøfte Statens naturforvaltningsråds
rolle og framtid i forbindelse med behandlingen av friluftslivsmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har med undring lagt merke til at departementet
foreslår å legge ned Statens naturforvaltningsråd. Disse
medlemmer viser til at Statens naturforvaltningsråd
er omtalt i Friluftsmeldingen, St.meld. nr. 39 (2000-2001). Poenget med å legge
opp til en drøfting i Friluftslivsmeldingen blir meningsløs
når departementet allerede i statsbudsjettet foreslår å legge
ned rådet. Disse medlemmer går
derfor imot departementets forslag og vil i stedet mene at det er
riktig å drøfte Statens naturforvaltningsråds
rolle og framtid i forbindelse med behandlingen av Friluftslivsmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har registrert
den gode profil som SNO har utviklet og som virker konfliktdempende
både i forhold til roviltforvaltningen og forvaltning av
verneområder. Det er viktig at SNO fremover kan utvide
sitt lokale nærvær, og spesielt er tiden nå moden
for at SNO også kan opptre tydeligere i kystsonen hvor
en finner viktige naturvernområder og områder
for et omfattende friluftsliv. Videre bør SNO øke
innsatsen i forhold til bærekraftig forvaltning av villaks
som en konsekvens av arbeidet med nasjonale laksefjorder. Som Stortinget
har pekt på tidligere er det viktig at SNO gradvis kan
sikre større oppsyns innsats på kulturminnefeltet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det synes naturlig at SNO starter å utvikle sin
kompetanse innenfor kystoppsyn ved å etablere egne stillinger
for dette i Namsos. Her vil en finne eksempler på alle
de miljøverdier som et kystoppsyn må konsentrere
seg om, samt relevante samarbeidspartnere som Statsskog og et politi
med lang erfaring i naturoppsyn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til forliket mellom partiene og foreslår at kap.
1426 post 30 reduseres med 1 mill. kroner.
Som en følge av budsjettforliket er
videre post 31 Tiltak i naturvern og friluftsområder, redusert
med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
for øvrig påpeke at økningen på kap.
1426 fra regjeringen Bondevik II er en overføring fra kap.
1427 post 30 Erverv av friluftsområder.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peke på at det gjentatte ganger
har vært fokusert på lokal forvaltning av disse
områdene. Midler på post 30 Tiltak i nasjonalparker,
må derfor i stor grad gå til å styrke denne
satsinga på lokal forvaltning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, vil vise til St.meld. nr. 35 (1996-1997)og Innst. S. nr. 301 (1996-1997), der
det henvises til Norges forpliktelser i henhold til Bern-konvensjonen
og Stortingets tilslutning til målsettingen om levedyktige
bestander av de fire store rovdyrene. For å ivareta dette
hensynet valgte Stortinget en differensiert forvaltningsmodell ved
bruk av kjerneområder. Hensikten var å gi næringsutøvere og
lokalbefolkning større forutsigbarhet gjennom uttak av
rovdyr utenfor kjerneområdene, og særlige tiltak
for å avhjelpe rovdyrrelaterte problemer i kjerneområdene.
Flertallet ser nødvendigheten
av effektive forebyggende tiltak overfor rovdyrskader. Flertallet vil komme
tilbake til en helhetlig vurdering av rovdyrforvaltningen i den
varslede stortingsmeldingen om rovdyr i 2003.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til behovet for nødvendig
uttak av skadegjørende rovdyr.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
videre til at det i dag er observert ulv også utenfor forvaltningssonen
for ulv. Nødvendig uttak av disse dyrene er kostbart og
det bør skje både effektivt og skånsomt.
Dette medlem viser til at den
kraftige økningen av ulvebestanden de siste årene
og det faktum at ulven har kommet nærmere mennesker enn
tidligere, har ført til en ny situasjon med økt
konfliktnivå.
Senterpartiet fremmet i vår et forslag
om at Stortinget skulle behandle forvaltningsområde for
ulv. Dette medlem viser til at et flertall bestående
av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre stemte imot dette forslaget. Dette medlem viser
i den forbindelse til Innst. S. nr. 111 (2001-2002), Innst. S. nr.
112 (2001-2002) og Innst. S. nr. 113 (2000-2001).
Dette medlem mener det er svært
uheldig at stortingsflertallet hindret en behandling av forvaltningsområde
for ulv. Forslaget om en konsekvensanalyse av forvaltningsområde
for ulv ble dessverre også nedstemt. Når problemene
nå er skjøvet fram til den nye stortingsmeldingen
i 2003, bidrar det til at et ønske om forebygging erstattes
av en "etter-snar-politikk" og reparasjon.
Dette medlem foreslår å øke
post 1 Driftsutgifter med 2 mill. kroner, som skal gå til å dekke
utgifter for de statlige fellingslagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet og omlegging
av rovdyrpolitikken, gjør det mulig å redusere
post 1 Driftsutgifter med 7,495 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at det
ikke er nødvendig å styrke forvaltningen av nasjonalparker
og andre verneområder, og vil derfor redusere post 30 Tiltak
i nasjonalparkene med 2,991 mill. kroner.
Disse medlemmer ser ikke behovet
for å øke post 31 for å gjennomføre
tiltak for tilrettelegging for å sikre friluftsområder
og for å styrke forvaltningen av naturvernområder.
Derfor vil disse medlemmer redusere post 31 Tiltak
i naturvern og friluftsområder med 3,971 mill. kroner.
Disse medlemmer ser ikke behovet
for å øke post 32 for å sikre nye områder
langs kysten, som oftest går utover privat grunn. Derfor
vil disse medlemmer redusere post 32 Skjærgårdsparker
mv. med 3,195 mill. kroner.
Disse medlemmer reduserer post
71 Bru til Tautra med 5 mill. kroner, og viser til at dette prosjektet har
vært svært dårlig planlagt fra starten
av, og at det burde vært tatt høyde for at det
ville bli dårlig gjennomstrømning ved anleggelse
av bru.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at det er viktig at de 8 kommunene som får merarbeid i
forbindelse med forvaltningen av Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark,
sikres midler som dekker disse kommunenes utgifter. For at også koordineringsorganet
Dovrefjellrådet skal sikres midler til drift må post
30 økes med 800 000 kroner ut over forslaget fra regjeringen
Bondevik II. Dette betyr en økning på 2,8 mill.
kroner sammenlignet med regjeringen Stoltenbergs forslag.
Kap. 1426 Statens naturoppsyn:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen
Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1.
Tillegg
nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
1426 | | Statens
naturoppsyn (jf. kap. 4426) | 90 952 | 85 952 | 88 952 (-2 000) | 68 300 (-22 652) | 89 952 (-1 000) | 90 752 (-200) |
| 1 | Driftsutgifter | 49 495 | 49 495 | 49 495 | 42 000 (-7
495) | 49 495 | 51 495 (+2
000) |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene | 5 791 | 3 791 | 4 791 (-1
000) | 2 800 (-2
991) | 3 791 (-2
000) | 6 591 (+800) |
| 31 | Tiltak i naturvern- og
friluftsområder | 14 971 | 12 971 | 13 971 (-1
000) | 11 000 (-3
971) | 14 971 | 12 971 (-2
000) |
| 32 | Skjærgårdsparker
mv. | 15 195 | 14 195 | 15 195 | 12 000 (-3
195) | 16 195 (+1
000) | 14 195 (-1
000) |
| 70 | Tilskudd til naturoppsyn | 500 | 500 | 500 | 500 | 500 | 500 |
| 71 | Bru til Tautra | 5 000 | 5 000 | 5 000 | 0 (-5
000) | 5 000 | 5 000 |
Det budsjetteres med 0,106 mill. kroner på dette kapitlet
for 2002, som er en reduksjon på 48,5 pst. i forhold til
2001.
Det foreslås bevilget 456,863 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Dette er en økning på 8,5 pst. i forhold til 2001.
Post 60 Kommunal naturforvaltning er foreslått nedlagt
fordi midlene til Aksjon Vannmiljø er utbetalt.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
tillegg en reduksjon på 1,060 mill. kroner, jf. St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Post 30 Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder reduseres med 6,5 mill. kroner, og 5,0 mill.
kroner av disse midlene overføres kap. 1426 postene 30,
31 og 32. Post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål økes
med 6,0 mill. kroner for å kunne videreføre aktiviteten
omtrent som på dagens nivå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
er kjent med de problemer som har vært knyttet til opprettelsen
og drift av nasjonalparksenteret for Hardangervidda Nasjonalpark
i Tinn kommune. Flertallet er også kjent
med statens tidligere engasjement for å bidra til gjeldssanering
for andre sentre.
Flertallet ber om at departementet
medvirker til å finne en løsning på den
akutte økonomiske situasjonen vedrørende Hardangervidda
nasjonalparksenter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
i denne sammenheng også vise til at senteret sammen med
NINA ønsker å utvikle en nasjonal utstilling om
villrein, en av Norges ansvarsarter og en sentral begrunnelse for
opprettelsen av Hardangervidda Nasjonalpark i sin tid. Disse
medlemmer anser dette som et viktig element i utviklingen
av senteret.
Videre anser disse medlemmer det
som viktig at Statens naturoppsyns stillinger i Telemark med tilknytning
til bl.a. Hardangervidda Nasjonalpark lokaliserer seg i dette senteret,
jf. de forutsetninger som lå til grunn under Stortingets
behandling av Lov om Statens naturoppsyn.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å styrke
post 77 Tilskudd til naturinformasjonssentra med 2 mill. kroner.
Bakgrunnen er behovet for å sikre etablering og drift av
ulike naturinformasjonssentre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at bevaring av biologisk mangfold
er en av de største globale miljøutfordringene.
I Norge er gjennomføring av barskogvernet en sentral utfordring. Flertallet viser
til at satsingen på barskogvern ble trappet kraftig opp
for inneværende års budsjett og er foreslått
mer enn doblet av regjeringen Stoltenberg, og at dette er videreført
av regjeringen Bondevik II, jf. post 33.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener dette er positivt, og
understreker at de økte bevilgningene må gå til
gjennomføring av barskogvern i tråd med Stortingets
behandling, jf. St.meld. nr. 40 (1994-1995), slik at dette arbeidet
ikke svekkes gjennom økte erstatninger til grunneierne.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at barskogvernet lenge har vært et område
som ikke har vært prioritert av et flertall av partiene
på Stortinget. Dette er beklagelig, og sett i forhold til
våre naboland er Norge beklagelig langt bak. Den opptrappingen
som nå foreslås er et nødvendig første
skritt, og disse medlemmer regner med at barskogvern
nå vil bli prioritert, slik at vi i løpet av noen år
vil nærme oss det nivå vi finner i våre
naboland.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det omfang Stortinget tidligere har vedtatt når
det gjelder barskogvern vil bli ferdig gjennomført i 2002.
Ytterligere vern bør først vurderes etter at Stortinget
får seg forelagt resultatet av evalueringen. Den gjennomføres
nå i et samarbeid mellom Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at Direktoratet
for naturforvaltnings viktigste mål er å bevare
biologisk mangfold og å verne og styrke allemannsretten.
Disse medlemmer mener at det
er behov for å styrke allemannsretten, gjennom erverv av
flere områder til bruk for naturopplevelser og friluftsliv.
Disse medlemmer er bekymret over
en utvikling med stadig økende utbygging i 100-metersonen. Disse
medlemmer viser til at staten har et økonomisk
ansvar for å sikre særskilte friluftsområder
av nasjonal og regional verdi som f.eks. skjærgårdsparker, samt
viktige friluftsområder i byer og tettsteder. Disse
medlemmer viser til at det har vært en økning
i antallet kvalifiserte søknader fra kommunene til sikring
av friluftsområder.
Disse medlemmer ønsker å komme
tilbake til ytterligere tiltak i sammenheng med behandling av friluftslivsmeldingen
og meldingen om biologisk mangfold.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkepartiunderstreker
betydningen av arbeidet for å bevare biologisk mangfold. Disse medlemmer viser
videre til at St.meld. nr. 42 (2001-2002) Biologisk mangfold. Sektor
og samordning, som er til behandling i energi- og miljøkomiteen. Disse medlemmenevil komme tilbake til dette i sammenheng
med behandlingen av denne.
Disse medlemmer er opptatt av å bevare
allemannsretten og viser for øvrig til komiteens behandling
av St.meld. nr. 39 (2001-2002) Friluftsliv. Ein veg til høgare
livskvalitet. Disse medlemmer vil derfor komme tilbake
til dette i sammenheng med behandling av denne i vårsesjonen.
Komiteenviser til tidligere merknader for å hindre
at fjellreven forsvinner fra den norske fjellnaturen, jf. Innst.
S. nr. 250 (2000-2001) om rikets miljøtilstand.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er tilfreds med at bevaring av denne høyfjellsarten
er et prioritert område i 2002, og ønsker å presisere
viktigheten av dette og at det settes av nok midler til dette formålet.
Flertallet er kjent med at en
rekke organisasjoner og institusjoner ønsker å bidra
i dette arbeidet og at behovet er anslått til ca. 3 mill.
kroner i 2002.
Flertallet antar at dette gir
et godt utrykk for hva som må til av innsats for å sikre
at bestanden av fjellrev kan styrkes.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom partiene for ramme 13, og støtter
den foreslåtte bevilgning på 24,405 mill. kroner
på post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsarealer.
Dette flertallet tar videre på alvor
de signaler som kommer om frykt og redusert livskvalitet i rovdyrnære
områder. I tråd med budsjettforliket foreslår
derfor flertallet å øke bevilgningen
på kap. 1427 post 73 Fryktdempende tiltak, med 2 mill.
kroner.
Dette flertallet mener den foreslåtte økningen på post
73 med 2 mill. kroner i hovedsak bør gå til kommuner
som er sterkest berørt i f.eks. Hedmark, Akershus og Østfold. Dette
flertallet vil be departementet opprettholde en slik satsing
frem til Stortinget har fått behandlet ny Stortingsmelding
om rovdyr i tråd med forutsetningene lagt i behandlingen
av de konkrete Dokument 8 - forslag våren 2001.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
vise til Stortingets vedtak i Revidert nasjonalbudsjett for 2001
hvor det ble avsatt 3 mill. kroner til "Lokalt forankrede fryktdempende
tiltak mot rovdyr". De foreløpige tilbakemeldinger etter
oppfølgingen av disse midlene viser at tiltakene virker
i tråd med Stortingets hensikt, jf. også stortingets
behandling av fire Dokument 8 - forslag våren 2001 om rovdyr.
Komiteen mener kalking
er viktig for å bøte på skader som følge
av sur nedbør. Komiteen viser til at tilskudd
under post 70 også skal brukes til å kartlegge
behov for nye tiltak og gi grunnlag for innsats som kan redusere
behovet for kalking i Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil i denne forbindelse
peke på at kalking muligens kan ha negative konsekvenser
for det biologiske mangfoldet. Flertallet ber derfor
om at departementet foretar en gjennomgang av denne problemstillingen,
herunder foretar en gjennomgang av ulike forskningsresultater.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil videre understreke
betydningen av at det bevilges midler til tiltak rettet for tilrettelegging
av fiske for allmennheten.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener det ikke er forsvarlig å foreta
store kutt i bevilgningene til kalking. I det minste ikke før
den ønskede evaluering foreligger. Selv om regjeringen
Bondevik II styrker innsatsen med 6 mill. kroner er det langt fram
til dokumentert behov.
Disse medlemmer styrker derfor
innsatsen. Det er også spesielt behov for å styrke
innsatsen for villaksen. Det vises til at også Sem-erklæringen
spesifikt lover økt innsats for villaksen, samt en styrking
av arbeidet med det biologiske mangfoldet.
Disse medlemmer vil dessuten
minne om Stortingets vedtak om å starte konkrete prosjekter
for å redusere konfliktnivået mellom rovdyr og
husdyrhold. Alle parter er tjent med at vi maksimerer innsatsen
til forebygging, og slik minimerer behovet for erstatninger for
rovviltskade.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
generelle innsparing- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse
og samordning av aktivitet gjør det mulig å redusere
post 1 Driftsutgifter med 3,086 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at post
21 Spesielle driftsutgifter kan reduseres med 2,333 mill. kroner
ved å redusere juridisk hjelp til kommunene vedr. strandsonekonflikter.
Disse medlemmer ønsker å begrense
statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv
og båndlegging, og motsetter seg inngrep i den private eiendomsretten,
slik som konfiskering og sosialisering. Private eiere er etter disse
medlemmers syn de beste forvaltere av eiendommer og den
verdi som eiendommene representerer. Når privat eiendom
i helt spesielle tilfeller båndlegges, skal det gjennomføres
med så høy erstatning at den private eiendomsbesitter
ikke lider noen økonomiske tap, eller makeskifte mot nærliggende
statlig eiendom. Disse medlemmer mener at post 30
Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder,
kan reduseres med 14,405 mill. kroner. Disse medlemmer mener
videre at post 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan reduseres
med 11,750 mill. kroner.
Disse medlemmer er meget skeptiske
til å slutte seg til prinsippene om nasjonale laksevassdrag
og nasjonale laksefjorder som virkemiddel for å bevare villaksen.
Det vil medføre at store arealer båndlegges og
dermed ikke kan brukes til oppdrett. Disse medlemmer viser
til at det ikke finnes saklig grunnlag for å påstå at
oppdrettsvirksomheten har hatt negativ innvirkning på villaksen.
Det vises til at samtidig som oppdrettsvirksomheten de siste årene
har økt sterk, har villaksen vært inne i en positiv
utvikling totalt sett, men at i noen vassdrag er situasjonen for
villaksen alvorlig. Disse medlemmer vil derfor foreslå at Regjeringen
i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 får villaksproblematikken
samlet på egen post, slik at tiltakene blir mer oversiktlige
og lettere å budsjettere, spesielt langsiktig.
Disse medlemmer registrerer at
det nok en gang legges frem et budsjettforslag der bevilgningene
til kalking gjøres til gjenstand for store og dramatiske
kutt og blir en salderingspost for andre tiltak. Disse medlemmer viser
til at om lag 2,3 mill. kroner innenfor kalkingsmidlene er øremerket
tiltak for å tilrettelegge for allmennhetens fiske i kalkede
vassdrag. I tillegg innebærer innføringen av momsreformen
at om lag 5 mill. kroner av bevilgningene går tilbake til staten
i form av moms.Disse medlemmer viser
til at behovet for kalking er stort, spesielt i store deler av Sør-Norge,
og at investeringer til dette formålet er en god samfunnsmessig
investering både i form av næringsinntekter til
eiere, og i form av rekreasjon for befolkningen. Målsettingen
med tilskuddsordningen er å redusere negative effekter
på det biologiske mangfoldet i vassdrag som følge
av sur nedbør. Konsekvensen av det framlagte budsjettforslaget
vil være at kalkingsvirksomheten må trappes ned,
og at vassdrag igjen vil bli rammet av forsuring og fisk vil dø. Disse
medlemmer vil på den bakgrunn foreslå å øke
bevilgningene under post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål
med 21,8 mill. kroner.
Disse medlemmer har liten tro
på at økte bevilgninger til forebyggende rovviltskader
og omstillingstiltak vil hjelpe, men at svaret ligger i en omlegging
av dagens rovviltpolitikk. Disse medlemmer viser
blant annet til Dokument nr. 8:7 (2000-2001) om avvikling av kjerneområdene
for rovvilt, og viser også til de nødvendige endringer
slik at man kan oppnå et mer effektivt uttak av rovvilt
som gjør skade eller skaper truende situasjoner. Etter disse
medlemmers syn bør uttak av rovdyr skje mest mulig
hurtig og effektivt, slik at store tap unngås. Det er viktig å få tatt ut
de kvoter som er satt, spesielt på gaupe og jerv. Disse
medlemmer vil på den bakgrunn redusere bevilgningene
på post 73 Forebyggende tiltak mot rovviltskade og omstillingstiltak
med 24,5 mill. kroner.
Disse medlemmer mener primært
at organisering, stimulering og holdningsskapelse av friluftsliv ikke
er et offentlig ansvar, og vil på den bakgrunn avvikle
bevilgningene under post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak og reduserer
med 11,67 mill. kroner.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at naturinformasjonssenter bør være selvfinansierende økonomisk,
og vil derfor redusere tilskudd til dette formål på post
77 med 3,3 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker
på sikt å avvikle bevilgningene til post 77 Tilskudd
til naturinformasjonssenter og vil derfor påpeke at den
foreslåtte reduksjonen må oppfattes som en nedtrapping
for å nå målsettingen om en avvikling.
Etter disse medlemmers syn bør
tilskuddsordningen under post 78 avvikles, og foreslår
derfor å redusere post 78 Friluftsrådenes landsforbund
og interkommunale friluftsråd med 5,3 mill. kroner.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette
egen post på budsjettet for tiltak og forskning til bekjempelse
av gyro og andre tiltak for å styrke villaksstammene."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke viktigheten av at det fortsatt
blir gitt støtte til kulturlandskapstiltak over dette budsjettet
(tidligere post 76) for å ivareta arbeidet med det biologiske
mangfoldet. Dette var en ordning som ble iverksatt i 1996, men som nå er
foreslått avviklet. Disse medlemmer vil påpeke
at det er et uheldig signal å fjerne denne posten i forkant
av Stortingets behandling av meldingen om biologisk mangfold.
Kap. 1427 Direktoratet
for naturforvaltning: Oversikt over de postene der partiene har
avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen
av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket
i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1.
Tillegg
nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
1427 | | Direktoratet
for naturforvaltning (jf. kap. 4427) | 455 803 | 456 863 | 457 803 (+2 000) | 358 659 (-97 144) | 495 863 (+40 060) | 462 803 (+7 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 68 086 | 68 646 | 68 086 | 65 000 (-3
086) | 68 646 (+560) | 68 086 |
| 21 Ny | Spesielle driftsutgifter | 32 333 | 32 333 | 32 333 | 30 000 (-2
333) | 42 333 (+10
000) | 32 333 |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av
friluftsområder | 24 405 | 30 905 | 24 405 | 10 000 (-14
405) | 30 905 (+6
500) | 27 405 (+3
000) |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise verneplaner | 17 750 | 17 750 | 17 750 | 6 000 (-11
750) | 17 750 | 17 750 |
| 33 | Statlige erverv, barskogvern | 70 926 | 70 926 | 70 926 | 70 926 | 70 926 | 70 926 |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker | 2 100 | 2 100 | 2 100 | 2 100 | 4 100 (+2
000) | 2 100 |
| 60 | Kommunal naturforvaltning | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 70 | Tilskudd til kalking og
lokale fiskeformål | 98 200 | 92 200 | 98 200 | 120 000 (+21
800) | 112 200 (+14
000) | 100 200 (+2
000) |
| 72 | Erstatninger for rovvilt-
skader | 83 123 | 83 123 | 83 123 | 83 123 | 83 123 | 83 123 |
| 73 | Forebyggende tiltak mot
rovviltskader og omstillingstiltak | 34 500 | 34 500 | 36 500 (+2
000) | 10 000 (-24
500) | 40 000 (+5
500) | 34 500 |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak | 11 670 | 11 670 | 11 670 | 0 (-11
670) | 11 670 | 11 670 |
| 75 | Internasjonale avtaler
og medlemskap | 1 010 | 1 010 | 1 010 | 1 010 | 1 010 | 1 010 |
| 76 | Tilskudd til kulturland-skapstiltak | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 77 | Tilskudd til naturinformasjonssentra | 6 400 | 6 400 | 6 400 | 3 100 (-3
300) | 6 400 | 8 400 (+2
000) |
| 78 | Friluftsrådenes
landsfor-bund og interkommunale friluftsråd | 5 300 | 5 300 | 5 300 | 0 (-5
300) | 6 800 (+1
500) | 5 300 |
Det budsjetteres med 11,000 mill. kroner på dette kapitlet
for 2002, som er en reduksjon på 5,2 pst. i forhold til
2001.
Det foreslås bevilget 209,510 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Dette er en økning på 4,7 pst. i forhold til 2001.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
tillegg 4,610 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Post 70 Tilskudd til samarbeidsprosjekt mellom offentlig og privat
sektor innenfor kulturminnefeltet foreslås fjernet, og
bevilgningen overføres til post 72 Vern og sikring av fredete
og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer. Post
72 økes i tillegg med 5,0 mill. kroner.
Komiteen ser det som
viktig at tilskotsordninga til vern og sikring av freda og bevaringsverdige
bygningar og anlegg blir prioriterte og blir nytta til utvikling av
større vedlikehalds- og restaureringsarbeid av kulturminne
av nasjonal verdi. Komiteen ser positivt på at
det blir lagt vekt på utvikling av handverkskompetanse
og vidareføring av tradisjonell handverksteknikk og materialbruk.
Komiteen ser positivt på at
Miljøverndepartementet og Kultur- og kyrkjedepartementet
i fellesskap har valt ut 8 tekniske og industrielle kulturminne
for spesiell oppfølging for å konsolidere drifta. Komiteen sluttar
seg til at staten vidarefører ordninga med tilskot fram
til dei 8 anlegga er istandsette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at som en følge av budsjettforliket mellom partiene
er post 21 Spesielle driftsutgifter og post 72 Vern og sikring av
fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer,
redusert med henholdsvis 1 mill. kroner hver.
Flertallet understreker behovet
for at påbegynte restaureringsprosjekt i regi av Riksantikvaren
prioriteres med sikte på ferdigstillelse.
Flertallet er enig med Regjeringen
i at Kulturminnefondet er en viktig del i arbeidet med å ta
vare på kulturminner. Flertallet ber derfor
regjeringen Bondevik II legge til rette for etableringen av et slikt
fond.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Bondevik
II foreslår å overføre 10 mill. kroner
til post 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner
og kulturmiljøer.
Disse medlemmer viser til at
når det skal etableres et kulturminnefond, forsvinner poenget
med en forsøksordning som var ment å virke en
god stund før man gikk videre med et fond. Man vil med
dette opplegget være langt mer sikker på at hver
krone blir brukt effektivt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til nødvendigheten
av at det innenfor kulturminnevernet legges til rette for ordninger
som stimulerer til og sikrer en bedre samhandling mellom privat
og offentlig sektor for å sikre viktige kulturminner utover
det som er et rent statlig ansvar. Flertallet er
derfor glad for at regjeringen Bondevik II varsler at den vil komme
tilbake med et forslag om oppretting av et kulturminnefond, slik regjeringen
Stoltenberg også varslet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til det arbeid som er gjort for å etablere Folldal
gruver som et viktig nasjonalt kulturminne. Dette flertallet viser
dessuten til at det i budsjettforslaget legges opp til at en i 2002
nettopp vurderer andre viktige anlegg utover de som står
på listen i dag. Dette flertallet vil vise
til at både Folldal gruver og Kistefos-museet bør
løftes inn på listen over teknisk- og industrielle
kulturminner for spesiell oppfølging.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at for å vinne erfaring med samarbeid mellom det offentlige
og private foreslo regjeringen Stoltenberg en tilskuddspost på 10
mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer mener
regjeringen Bondevik II sitt forslag om å fjerne denne
tilskuddsordningen fører til at kulturminnevernet kommer
svekket ut både økonomisk, men også i
forhold til å bygge erfaring foran etableringen av et kulturminnefond.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen på egnet
måte fremme sak om et kulturminnefond i tråd med
Stortingets tidligere vedtak, slik at dette kan etableres og være
operativt fra 1. januar 2003."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
imidlertid til at Stortinget har vedtatt en lavere ramme 13 enn
Arbeiderpartiet foreslo, og at Arbeiderpartiet har inngått
forlik med Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor denne
rammen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg har lagt til grunn at Lyngheisenteret i
Hordaland skal motta ytterligere 1 mill. kroner i tilskudd fra staten
i 2002. Disse medlemmer viser til viktigheten av
at dette tilsagnet følges opp og prioriteres som forutsatt
innenfor de midler som Riksantikvaren disponerer til denne type
formål.
Disse medlemmer viser videre
til det arbeid som er satt igang med sikte på å lansere
Vega som ett nytt "verdens arv område" (nytt objekt på World
Heritage List). Disse medlemmer anser dette som et svært
viktig arbeid, både for å sikre dette unike området
som en av de globale kulturarver, men også for gjennom
et slikt arbeid å legge til rette for en bærekraftig
bruk av dette spesielle natur- og kulturområdet. Et arbeid
som dette vil kunne bidra til bedre samarbeid mellom nasjonale og
lokale myndigheter i arbeidet med å sikre de verdier som
ligger i området av både internasjonal, nasjonal
og lokal verdi. Disse medlemmer forutsetter at dette
arbeidet sikres gjennom statlige tilskudd i 2002 i tråd
med den prosjektløsningen som er lagt til grunn for arbeidet.
Disse medlemmer vil peke på de
mange uløste oppgaver innenfor fartøyvernet. Fartøyvern
er et område der det er et stort frivillig engasjement,
og disse medlemmer mener det er viktig å støtte
opp om dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er svært mange viktige prosjekter for vern og
sikring av fredede og bevaringsverdige kulturminner. Ikke minst
gjelder dette fartøyer. Flere av fartøyvernprosjektene
sliter økonomisk og trenger økt offentlig støtte. Disse
medlemmer er også opptatt av å sikre at
håndverks- og dokumentasjonkompetansen bevares og utvikles
ved fartøyvernsentrene.
Disse medlemmer støtter
regjeringen Bondevik IIs forslag om å styrke post 72 med
15 mill. kroner, men ønsker å opprettholde en
bevilgning på 5 mill. kroner på post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet gjør
det mulig å redusere post 1 Driftsutgifter med 1,933 mill.
kroner.
Disse medlemmer vil peke på at
post 21 Spesielle driftsutgifter skal dekke utgifter til tiltak
for gjennomføring av konkrete vernetiltak på fredede
og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, herunder bygninger
og anlegg, kulturlandskap, arkeologiske kulturminner, kystkultur
og fartøyvern.
Disse medlemmer har merket seg
at post 21 er økt med 10,129 mill. kroner i forhold til
budsjett for 2001. Disse medlemmer vil foreslå å redusere denne
posten med 12,150 mill. kroner ved at det legges strengere kriterier
til grunn før iverksetting av tiltak når det gjelder
de ovennevnte formål.
Skatte- og avgiftssystemet må stimulere
til privat verneinnsats for å sikre bredde og mangfold
i bygningsarven. Eier skal ikke betale skatter og avgifter for restaurering
og vedlikehold av fredede og verneverdige objekter.
Disse medlemmer vil foreslå å redusere
post 72 Vern og sikring av fredede og verneverdige kulturminner
og kulturmiljø med 15,684 mill. kroner, og viser for øvrig
til merknadene under post 1 og post 21.
Disse medlemmer ønsker
imidlertid spesielt å skjerme fartøyvern. Det
gjøres en særlig innsats for å bevare
de mobile og flytende kulturminnene gjennom frivillig dugnadsarbeid
i organisasjoner og lag. Det er viktig å understøtte
dette arbeidet. Norge som sjøfartsnasjon har hatt stor
betydning, og en må verne et bredt og representativt utvalg
av våre verneverdige fartøyer fra ulike tidsperioder
og med ulike bruksfunksjoner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke viktigheten av at kulturminnet Steinvikholm blir
vedlikeholdt, uavhengig av om operadriften opprettholdes eller ikke.
Steinvikholm er senmiddelalderens viktigste kulturminne i Norge. Borgen
er en av Norges fire riksborger, reist av erkebiskop Olav Engelbrektsson
1524-1527, og er den første borgen som ble bygget i Norden
for kanonforsvar. Ingen andre har beholdt så mye av sin
opprinnelige form. Disse medlemmer vil be om at det
innarbeides et grunnbeløp til vedlikehold av Steinvikholm
i revidert budsjett, med tanke på en langsiktig støtte
til dette i minimum fem år.
Komiteens medlem fra Senterpartiet konstaterer
at det er et betydelig antall gode prosjekter og virksomheter som
trenger økonomisk støtte. Fordelingen av de tilgjengelige
midler bør vurderes etter en grundig gjennomgang.
Kap. 1429 Riksantikvaren:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik
IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1.
Tillegg
nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
1429 | | Riksantikvaren
(jf.
kap. 4429) | 214 120 | 209 510 | 212 120 (-2 000) | 184 353 (-29 767) | 219 510 (+5 390) | 219 510 (+5 390) |
| 1 | Driftsutgifter | 73 933 | 74 323 | 73 933 | 72 000 (-1
933) | 74 323 (+390) | 74 323 (+390) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 28 150 | 28 150 | 27 150 (-1
000) | 16 000 (-12
150) | 28 150 | 28 150 |
| 60 | Regionale kulturminnetiltak | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 70 Ny | Tilskudd til samarbeidsprosjekt
mellom offentlig og
privat sektor innenfor kulturminnefeltet | 0 | 10 000 | 0 | 0 | 5 000 (+5
000) | 5 000 (+5
000) |
| 72 | Vern og sikring av fredete
og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer | 105 684 | 90 684 | 104 684 (-1
000) | 90 000 (-15
684) | 105 684 | 105 684 |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak | 5 453 | 5 453 | 5 453 | 5 453 | 5 453 | 5 453 |
| 75 | Internasjonalt samarbeid | 900 | 900 | 900 | 900 | 900 | 900 |
Det budsjetteres med 3,878 mill. kroner på dette kapitlet
for 2002, som er en reduksjon på 18,1 pst. i forhold til
2001.
Det foreslås bevilget 609,106 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Dette er en reduksjon på 5,2 pst. i forhold til 2001.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
tillegg 7,085 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Post 39 Opprydningstiltak foreslås økt med 5,0
mill. kroner for å styrke arbeidet med opprydding i forurensede sedimenter.
Komiteen ser positivt
på at innsatsen i opprydningen av PCB styrkes, så vel
når det gjelder opprydning på havbunnen, som for å unngå at
mengden nye PCB-problemer øker på deponiene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, ser på dette som en god start
og regner med at Regjeringen følger opp og øker
innsatsen i kommende budsjetter.
Komiteen er enig med
Regjeringen i at det er behov for å rydde opp i gamle skipsvrak
langs kysten, og vil vise til at det også er behov for
en styrking av midlene til opprydning av gamle skipsvrak langs norskekysten.
Komiteen ber Regjeringen legge
til rette for dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber videre Regjeringen
komme tilbake til dette i forbindelse med revidert budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, regner med at SFT
er tiltenkt en rolle i forbindelse med klimameldinga og derved med innføringen
og etableringen av et nasjonalt kvotesystem, samt økt
behov for informasjon og overvåkning av dette systemet.
Flertallet vil presisere viktigheten
av at staten kan bidra aktivt i arbeidet med lokale klimaplaner.
På sikt vil det være nødvendig med holdnings-
og adferdsendringer i forhold til hvordan vi lokalt og regionalt
skal kunne planlegge med sikte på mindre utslipp av klimagasser.
Dette er en av flere viktige tiltak som løftes frem i Klimameldingen.
Statens forurensningstilsyn står sentralt i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
staten gir tilskudd til kostnader til renseanlegg for å oppfylle
Norges forpliktelser til nitrogenfjerning etter Nordsjø-avtalen. Disse
medlemmer mener at det statlige tilskuddet må utmåles på en
slik måte at det bygger på de reelle kostnadene ved
tiltaket i den utstrekning det er forespeilet, f.eks. må også byggelånsrenter
regnes som en kostnad, da disse ofte er betydelige.
Med utgangspunkt i Regjeringens tydelige
og uttrykte positive holdning til oppfølging av Kyoto-protokollen,
mener komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet at SFT i forkant burde styrkes driftsmessing
for å kunne foreta en forsvarlig oppfølging av
vår kommende klimapolitikk. En eventuell oppfølging
i revidert budsjett vil forsinke prosessen med å følge
opp klimapolitikken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag har
lagt opp til å øke tilskuddene til helhetlig vannforvaltning
til 3 mill. kroner, og at disse midlene er ment for de konkrete
prosjektene i Jærvassdraget og Vannsjø i Østfold.
Som en følge av budsjettforliket mellom
Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår flertallet post
39 Opprydningstiltak redusert med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at tilskuddene til helhetlig vannforsyning
er budsjettert for lavt. Så vel Jærvassdragene,
som problemene knyttet f.eks. til Vannsjø i Østfold,
krever økte bevilgninger. Når det gjelder Vannsjø pekte
en samlet komité senest under behandlingen av revidert
budsjett for 2001 på behovet for økt innsats. Disse
medlemmer foreslår derfor å øke
post 64 Aksjon Jærvassdrag med 3,5 mill. kroner og post
65 Aksjon Vannsjø med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak,
samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet gjør
det mulig å redusere post 1 Driftsutgifter med 9,453 mill.
kroner.
Disse medlemmer ønsker å heve
vrakpanten for bilvrak fra 1 500 kroner til 3 000 kroner, og har
som målsetting de neste årene å få vrakpanten
til 6 000 kroner pr. vrak. Dette for å få en raskere
utskifting av den norske bilparken, som vil medføre nye
og sikrere biler som også forurenser mindre. Disse
medlemmer vil derfor foreslå at post 75 økes
med 250 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil uttrykke bekymring for at SFT ikke
har fått noen styrking av driftsbudsjettene på flere år,
og at det fra regjeringen Bondevik II foreslås å kutte
bortimot 1 mill. kroner. Disse medlemmer frykter
at denne nedgangen i driftsmidler kan føre til at SFTs
kontroll og tilsynsfunksjoner svekkes. Erfaringer fra andre land,
bl.a. Sverige, viser at tilsvarende kutt fører til at tilsynet
forsøkes målrettet ut fra hvordan bedriftene er
sertifisert. Dette viser seg imidlertid langt fra å være
tilfredsstillende. Sertifiserte bedrifter har da en tendens til å svekke
sine kontrollrutiner, noe som ofte fører til økte forurensingsproblemer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
også opptatt av at SFT sikres ressurser og kompetanse for å følge
opp de ulike EU-direktiv som knyttes til miljøområdet,
så som kjemikalier og rammedirektiv for vann. Disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn å styrke
driftsmidlene til SFT.
Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn:
Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til
bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under
kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen
Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1.
Tillegg
nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
1441 | | Statens
forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) | 616 191 | 609 106 | 613 191 (- 3 000) | 848 738 (+232 547) | 688 606 (+72 415) | 625 606 (+9 415) |
| 1 | Driftsutgifter | 192 453 | 193 368 | 192 453 | 183 000 (-9 453) | 197 368 (+4 915) | 193 368 (+915) |
| 39 | Opprydningstiltak | 38 880 | 33 880 | 35 880 (-3
000) | 33 880 (-5
000) | 73 880 (+35
000) | 33 880 (-5
000) |
| 63 | Tilskudd til kommunale avløpstiltak | 70 820 | 70 820 | 70 820 | 70 820 | 75 820 (+5
000) | 70 820 |
| 64 | Aksjon Jærvassdrag | 0 | 0 | 0 | 0 | 3 500 (+3
500) | 3 500 (+3
500) |
| 65 | Tilskudd til helhetlig
vannforvaltning | 3 000 | 2 000 | 3 000 | 2 000 (-1
000) | 13 000 (+10
000) | 13 000 (+10
000) |
| 73 | Tilskudd til biloppsamlingssystemet | 97 786 | 97 786 | 97 786 | 97 786 | 97 786 | 97 786 |
| 75 | Utbetaling av pant for
bilvrak | 151 252 | 151 252 | 151 252 | 401 252 (+250
000) | 151 252 | 151 252 |
| 76 | Refusjonsordninger | 50 000 | 50 000 | 50 000 | 50 000 | 64 000 (+14
000) | 50 000 |
| 77 Ny | Tilskudd til innsamling
av PCB-holdige isolerglassruter | 12 000 | 10 000 | 12 000 | 10 000 (-2
000) | 12 000 | 12 000 |
Det budsjetteres med 55,691 mill. kroner på dette kapitlet
for 2002, som er en reduksjon på 3,4 pst. i forhold til
2001.
Det foreslås bevilget 57,218 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, som er en økning
på 36,5 pst. i forhold til 2001.
Det administrative ansvaret for Produktregisteret,
og derfor kapitlet, er foreslått overført fra
Arbeids- og administrasjonsdepartementet til Miljøverndepartementet.
Det foreslås bevilget 12,213 mill. kroner på dette
kapitlet for 2002.
Det foreslås bevilget 376,220 mill.
kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Dette er en økning på 11,3 pst. i forhold til
2001.
Regjeringen Bondevik II foreslår i
tillegg en reduksjon på 5,0 mill. kroner, jf. St.prp. nr.
1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg reduksjonen på Statens
kartverk på 33 mill. kroner, jf. Budsjett.innst. S. nr.
1 (2001-2002), og at denne reduksjonen er forutsatt ikke å påvirke
sjøkartvirksomheten. Disse medlemmer forstår
at situasjonen for Statens kartverk vil bli drøftet i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2002.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at hovedoppgaven for Statens
kartverk er å bygge og vedlikeholde en nasjonal geografisk
infrastruktur og legge til rette for enkel og effektiv tilgang til
kart og karttjenester. Det må være et mål
at kartverket må ligge i forkant av den fornying som skjer
i offentlig sektor. Dette vil kreve omstillinger i kartverkets organisasjon
og omfattende arbeid med tilrettelegging av digitale data som er
tilpasset den stadig raskere teknologiske utviklinga. Flertallet ber
på denne bakgrunn Regjeringen komme tilbake til Stortinget med
en egen melding om kart og geodata.
Flertallet er bekymret for at
et samlet kutt i bevilgning til Statens kartverk på 38
millioner kroner i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag
vil føre til vesentlige utsettelser i digitalisering av
kartgrunnlaget nasjonalt, en betydelig svekkelse av kompetanseoppbyggingen
i Statens Kartverk og tap av kompetansearbeidsplasser, særlig
på hovedkontoret på Hønefoss.
Flertallet vil med bakgrunn
i det store kuttet i bevilgningen til Statens kartverk be om en
gjennomgang av situasjonen i Statens kartverk i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2002.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre i finansinnstillingen foreslår å redusere
bevilgningene til kartverket med til sammen 38 mill. kroner. Dette
tilsvarer regjeringen Stoltenbergs forslag til økning til
dette formålet. Over flere år har det vært
et sterkt fokus på å fornye sjøkartene
og å gjøre disse elektroniske. Finansdepartementet
har i brev til finanskomiteen opplyst at disse reduksjonene ikke
skal ramme arbeidet med sjøkartene, men at arbeidet med
digitale landkart forskyves i 3 år, og at ny lov om eiendomsregistrering
må forskyves i tid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
imidlertid til at Stortinget har vedtatt en lavere ramme 13 enn
Arbeiderpartiet foreslo, og at Arbeiderpartiet har inngått
budsjettforlik med Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor
denne rammen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at konkurranseutsatt virksomhet
ble skilt ut i egen divisjon fra 2001. Det ville være uansvarlig
etter så kort tid å foreta nye endringer i selskapsstrukturen
før denne ordningen har virket noen år. Da kan
det være grunnlag for en objektiv evaluering, og eventuell
ny omorganisering. Disse medlemmer ber om at Regjeringen legger
opp til en slik evaluering senest i budsjettforslaget for 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Statens kartverk er en statlig forvaltningsbedrift som i
en del tilfeller opptrer i konkurranse med private firmaer. Disse
medlemmer synes dagens organisering er uryddig idet private
aktører møter Statens kartverk både som
kunde og som konkurrent.
Disse medlemmer viser til at
et annet vesentlig hinder for utvikling av ny virksomhet er prisen
på digitale datasett. Kartverket opprettholder en monopolpris som
gjør det umulig å lage produkter og tjenester
med utgangspunkt i nasjonale datasett. Disse medlemmer mener
at prisen er satt kunstig høyt for at andre statsetater,
samt E-verk og teleselskaper skal se seg tjent med å delta
i et offentlig "spleiselag" (Geovekst) for å finansiere
ny kartlegging og oppdatering av gamle kart. Disse medlemmer viser
til at denne offentlige finansieringsmodellen dermed fører
til at privat sektor ikke får mulighet til å bruke
nasjonale kartdata til å lage nye produkter og tjenester.
For å oppnå like konkurransevilkår
og unngå uheldige habilitetskonflikter mener disse
medlemmer at den forretningsmessige delen av Kartverkets
virksomhet omdannes til aksjeselskap og selges. Disse medlemmer mener
at konkurransen må foregå på like vilkår
og ber departementet legge til rette for det.
Disse medlemmer viser til tidligere
forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet i Budsjett-innst.
S. nr. 9 (2000-2001) om utskilling og gradvis salg av Kartverkets
forretningsmessige virksomhet. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen omdanne
Statens kartverks forretningsmessige virksomhet til aksjeselskap og
selges."
Kap. 1465 Statens kjøp
av tjenester i Statens kartverk: Oversikt over de postene der partiene
har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer
summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket
i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1.
Tillegg
nr. 4 | St.prp.
nr. 1 | A, H og KrF | FrP | SV | Sp |
1465 | | Statens
kjøp av tjenester i Statens kartverk | 371 220 | 376 220 | 338 220 (-33 000) | 371 220 | 376 220 (+5 000) | 371 220 |
| 21 | Betaling for statsoppdraget | 371 220 | 376 220 | 338 220 (-33
000) | 371 220 | 376 220 (+5
000) | 371 220 |
Det foreslås 9,896 mill. kroner på dette
kapitlet for 2002, som er en reduksjon på 17,5 pst. i forhold
til 2001.
Det foreslås bevilget 1,000 mill. kroner
på dette kapitlet for 2002, som er det samme som for 2001.
I alt foreslås det bevilget 46,000
mill. kroner for 2002 under kap. 2422. Post 90 Statens miljøfond,
lån, behandles imidlertid av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Det foreslås 6,5 mill. kroner på dette
kapitlet for 2002, som er en økning på 30 pst.
i forhold til 2001.