I 2002 vil Regjeringens viktigste prioriteringer
på statsbudsjettet være:
– Bedre
oppvekstvilkårene for barn og unge.
– Styrke utdanning og forskning.
– Øke innsatsen til helse
og pasientbehandling ved sykehusene.
– Fortsette å bygge ut
eldreomsorgen.
– Sikre en mer rettferdig fordeling
og løfte de vanskeligst stilte.
– Trappe opp bevilgningene til
kultur.
– Sikre et bedre miljø,
renere energi og trygg mat.
– Satse på næringsutvikling og
aktiv distriktspolitikk.
– Redusere skatte- og avgiftsnivået.
– Øke bistanden og det
internasjonale engasjementet.
En nærmere omtale av Regjeringens prioriteringer
er gitt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) (Gul bok).
Den forrige regjeringen har på mange
utgiftsområder foreslått økninger som
også er i tråd med Sem-erklæringen. Disse
tiltakene videreføres i denne proposisjonen. Det gjelder
bl.a. satsing på barnehager, styrking av forskning, økt
innsats til helse og pasientbehandling, fortsatt utbygging av eldreomsorgen og
satsing på skolebygg.
I tillegg har Regjeringen lagt vekt på følgende
prioriteringer:
– Innsatsen
overfor vanskeligstilte i og utenfor landets grenser forsterkes.
Barnetillegget for uføre- og alderspensjonister foreslås økt.
Kommunene tilføres ekstra midler slik at kontantstøtten kan
holdes utenfor ved utmåling av sosialhjelp. Innsatsen for
behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere styrkes, bl.a.
ved å legge til rette for økt legemiddelbasert
hjelp til narkomane. Bevilgningen til internasjonal bistand i 2002
holdes uendret i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg, til
tross for at bruttonasjonalinntekten (BNI) anslås lavere.
Målt som andel av BNI, øker bevilgningen fra 0,90
til 0,92 pst. Dette innebærer at en går raskere
fram mot Regjeringens mål om at bistanden skal utgjøre
1 pst. av BNI.
– Økt usikkerhet etter
terroraksjonene 11. september gjør det nødvendig å gjøre
oss mindre sårbare overfor terror. Justisdepartementet arbeider
med en oversikt over det samlede ressursbehovet for sivilt beredskap
og politiets nødvendige beredskapstiltak. Regjeringen vil
komme tilbake med en ny vurdering av dette behovet i forbindelse
med en egen stortingsproposisjon om forsvaret våren 2002.
I denne omgang foreslås en styrking i bevilgningen til
politiet, annet sikkerhetsarbeid og beredskap på 140 mill.
kroner.
– Kvaliteten i utdanningssystemet
skal bedres. I første omgang styrkes opplæringen
i grunnskolen ved å øke timetallet i norskundervisning
med 1 time pr. uke for 2.-4. klassetrinn. I tillegg vil Regjeringen trekke
tilbake regjeringen Stoltenbergs forslag om å fjerne avgangseksamen
i 10. klasse.
– Innsatsen til veibygging og
kollektivtransport økes med 165 mill. kroner. Tiltakene
vil bedre framkommeligheten og trafikksikkerheten. Videre økes bevilgningene
til opprusting av T-banen i Oslo og til forsert planlegging av bybane
i Bergen. Regjeringen vil dessuten styrke den nye landsomfattende
ordningen for skole- og studentrabatt på kollektive transportmidler,
som skal tre i kraft fra 1. august 2002.
– Bevilgningene til frivillige
organisasjoner økes med 100 mill. kroner i forhold til
forslaget fra regjeringen Stoltenberg. Dette skal bl.a. sørge
for at organisasjonene fullt ut blir kompensert for økte kostnader
som følge av momsreformen.
– Regjeringen tar utgangspunkt
i at det skal gis rammebetingelser som gjør det mulig etter
hvert å etablere CO2-frie gasskraftverk
slik Stortinget tidligere har lagt til grunn. For å bidra
til dette økes bevilgningene til energiforskning med 30
mill. kroner sammenliknet med forslaget fra regjeringen Stoltenberg.
Skatte- og avgiftsopplegget innebærer
at Regjeringen på flere viktige områder følger
opp Sem-erklæringen, jf. kap. 2 i St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 4 (2001-2002).
Komiteen viser når
det gjelder det finanspolitiske opplegget for 2002 til avsnitt 2.1
i denne innstillingen. Komiteen viser videre til
at Stortinget 26. oktober 2001 fordelte statsbudsjettet på rammeområder,
jf. Innst. S. nr. 1 (2001-2002).
Etter at St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble lagt
fram er det fremmet i alt 4 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr.
1 (2001-2002). Stortinget fordelte disse tilleggsproposisjonene
på komiteer og rammeområder i møte 14. november
2001, jf. vedlegg 1 til denne innstillingen.
Komiteen viser til at det i avsnitt
3.5 i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) er omtale av Regjeringens forslag
til ny departementsstruktur. I tråd med konstitusjonell
praksis tar komiteen til etterretning at Regjeringen
har valgt å gjennomføre enkelte endringer av departementsstrukturen. Komiteen har
lagt de foreslåtte endringer til grunn ved budsjettbehandlingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet erkjenner at ansvars- og arbeidsfordeling
mellom departementene avgjøres av Regjeringen, men finner det
i strid med tidligere vedtak i Stortinget når det foreslås
at eiendomsdelen av SIVA-Selskapet for industrivekst skal flyttet
fra Kommunal- og regionaldepartementet til NHD. Disse medlemmer vil
vise til at SIVAs virksomhet har vært evaluert nylig, og
at det ved alle behandlinger i Stortinget har vært bred
enighet om at SIVA oppnår gode resultater med den organisering
man har i dag og der eiendomsforvaltning og aktivt eierskap i foretak
er en integrert del av de samlede virkemidler. Det er også konstatert
at samhandlingen med andre offentlige organer og virkemiddelapparat
fungerer godt. Disse medlemmer vil minne om at flertallet
i Stortinget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet så sent
som våren 2000 mente det var avgjørende viktig
at Statens eierskap i IT Fornebu ble forvaltet av SIVA og ikke av
NHD.
Disse medlemmer mener det vil
være til skade for de hensyn SIVA skal tjene om den foreslåtte
omorganisering skjer, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre
dagens organisering og eiermessige departementstilknytning for SIVA-Selskapet
for industrivekst."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre legger til grunn at hovedinnretningen
av finanspolitikken i Samarbeidsregjeringens budsjett skal holdes
og at handlingsregelen for bruk av oljepenger følges. Dette
er viktig for å legge et godt grunnlag for lavere rente.
Disse medlemmer konstaterer at
det ikke har vært mulig å fremforhandle en flertallsløsning
for budsjettet. Disse medlemmer legger derfor frem
et forslag som på noen punkter innebærer en justering
av Samarbeidsregjeringens budsjett:
1. Uføre- og
alderspensjonister fritas for betaling av egenandeler for medisiner
og sykepleieartikler på blå resept fra 1. oktober
2002.
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2002 legges det
frem en vurdering av om det kan utarbeides et mer treffsikkert system.
I den forbindelse vurderes også et "tak 2" for de utgifter
funksjonshemmede og kronikere har til helsetjenester og som i dag
ikke omfattes av den eksisterende ordningen.
2. Det årlige utgiftstaket for
betaling av egenandeler justeres ned fra det foreslåtte
1 500 kroner til 1 350 kroner.
3. Det etableres en nettolønnsordning
gjennom en tilskuddsbevilgning for fergerederiene i utenriksfart i
NOR fra 1. juli 2002.
Det legges opp til en gjennomgang sammen med partene av virkemidler
for rederinæringen for å se hva som kan gjøres
for å avgrense og målrette tiltakene for å beholde
kompetansen i det maritime miljø i Norge.
4. Det bevilges 20 mill. kroner til opprettelse
av flere stillinger i politiet
5. Det bevilges 10 mill. kroner domstolene
for å få ned ventetiden. Hoveddelen av midlene
forutsettes å gå til Oslo-domstolene.
6. Skatteopplegget justeres:
– Satsen
i minstefradraget økes til 23 pst.
– Øvre grense i minstefradraget settes
til 43 000 kroner.
– De skattefrie nettoinntektsgrensene
for pensjonister økes med 1 000 kroner.
Disse forslagene medfører at
lønnstakere med en inntekt fra 140 000 kroner til 190 000
kroner får lavere skatt. For en lønnstaker med
f.eks 150 000 kroner i inntekt vil det gi en skattelettelse på 420 kroner
og for en lønnstaker med 180 000 kroner, en skattelette
på 504 kroner. Endringen fører også til
skattelettelser for pensjonister. En enslig pensjonist med 120 000
kroner i pensjonsinntekt vil f.eks. få en skattelette på 1
210 kroner.
7. El-avgiften settes ned 2 øre
fra 1. januar 2002 (i stedet for en reduksjon på 1 øre
fra 1. juli 2001 og 1 øre fra 1. juli 2002.
8. Det bevilges 25 mill. kroner. i kompensasjon
til ekspressbussene for betaling av autodieselavgift.
9. Ordningen med direkte tilskudd til landslinjer (videregående
skole) opprettholdes.
10. Ordningen med momskompensasjon utvides
til også å gjelde renhold fra 1. januar 2002.
Målet er å likestille kjøp av tjenester
fra private bedrifter med offentlig egenproduksjon av tjenester.
11. Den innsatsstyrte finansieringen av
sykehusene, ISF, økes fra 50 til 55 pst. ISF- ordningen
utvides innenfor det vedtatte system, dvs. at ISF- refusjonen går
til de regionale helseforetakene i tråd med Stortingets
vedtak.
12. Lavrisikolåneordningen i SND økes
med 500 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til de
enkelte rammeområdene hvor inndekningen vil fremgå.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til forslaget fra statsbudsjett fra regjeringen Stoltenberg.
Disse medlemmer vil peke på at
regjeringen Stoltenberg la fram et budsjett for å videreutvikle
velferdssamfunnet og for å sikre grunnlaget for verdiskapning
og rettferdig fordeling.
De viktigste 10 prioriteringene i dette budsjettet
er:
Disse medlemmer mener at innsatsen
for å bedre barnehagetilbudet må fortsette. Disse
medlemmer støtter regjeringen Stoltenbergs forslag
om en kraftig økning av bevilgningen til barnehager med om
lag 1 mrd. kroner i 2002. På denne måten kan det bli
etablert 10 000 nye barnehageplasser og foreldrebetalingen kan settes
ned med 350 til 400 kroner måneden.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å støtte opp under det frivillige barne-
og ungdomsarbeidet, og støtter regjeringen Stoltenbergs
forslag om å bevilge om lag 100 mill. kroner til de frivillige
barne- og ungdomsorganisasjonene. I tillegg vil de frivillige organisasjonene
bli kompensert for utgifter i forbindelse med momsreformen, og gjennom
at skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner økes.
Disse medlemmer mener at det
for mange unge er vanskelig å etablere seg på boligmarkedet,
særlig i de store byene. For å øke boligbyggingen,
støtter disse medlemmer regjeringen Stoltenbergs
forslag om å øke utlånsrammene i Husbanken med
2 mrd. kroner til 15 mrd. kroner. Videre støtter disse
medlemmer regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke rammen
for boligtilskuddet, som gir mulighet for å gi tilsagn
om bygging av til sammen 1 500-1 800 utleieboliger.
Disse medlemmer vil understreke
at en ansvarlig økonomisk politikk som hindrer økt
press på renta er viktig for at unge mennesker ikke skal
få økte boutgifter.
Disse medlemmer fastslår
at for å sikre elevene et godt læringsmiljø er
det et stort behov for opprusting av skoleanleggene i mange kommuner
og fylkeskommuner. Disse medlemmer slutter seg til
forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å etablere en
ny statlig finansieringsordning for rehabilitering, tilrettelegging og
nybygging av skoleanlegg. Disse medlemmer synes videre
at det er viktig å fortsette arbeidet med å bedre
lærerutdanningen og sikre lærerne gode lønns- og
arbeidsvilkår, og støtter dermed regjeringen Stoltenbergs
syn på dette.
Disse medlemmer mener at det
er et viktig prinsipp at grunnskolen skal være gratis,
og slutter seg derfor til forslaget fra regjeringen Stoltenberg
om å innføre gratis leirskoleopphold fra høsten
2002. Elevenes utgifter til skolebøker i videregående
opplæring er høye. Disse medlemmer mener
derfor det er viktig at ordningen med gratis læremidler
i videregående opplæring bygges videre ut med
sikte på at alle skal få gratis læremidler
fra høsten 2003.
Disse medlemmer mener slutter
opp om regjeringen Stoltenberg forslag om å øke
studiestøtten fra Statens lånekasse med om lag
1 000 kroner per måned. Disse medlemmer vil
sette universitetene og høgskolene i stand til å starte
arbeidet med Kvalitetsreformen, og støtter derfor regjeringen
Stoltenbergs forslag til økte bevilgninger til dette.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett innebærer
en betydelig økning av den samlede forskningsinnsatsen
med om lag 1,7 mrd. kroner. Disse medlemmer er dessuten
enig i at fondet for nyskaping og forskning bør styrkes
og støtter dette forslaget.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Stoltenberg foreslår en reell økning
i bevilgningene til sykehusdrift på 1,5 mrd. kroner i 2002,
og slutter seg til denne økningen. Regjeringen Stoltenberg
vil fjerne unødvendig ventetid for behandling ved sykehus.
Fra 1. januar 2002 vil staten overta ansvaret
for sykehusene, og disse vil bli organisert som helseforetak. Reformen
vil gi en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene og dermed økt
behandlingskapasitet. Disse medlemmer er enig med
regjeringen Stoltenberg i at tiltak for å unngå unødig
venting på utredning og behandling skal bli prioritert.
Regjeringen Stoltenberg vil gjøre det
enklere å benytte retten til fritt sykehusvalg. Et nasjonalt
ventelisteregister skal gi bedre oversikt over ledig kapasitet ved
de enkelte sykehusene. Dette er etter disse medlemmers mening
fornuftig. Disse medlemmer har videre merket seg
at regjeringen Stoltenberg vil trappe opp innsatsen innenfor psykisk
helsevern og kreftomsorgen, i tråd med de handlingsplanene
Stortinget har vedtatt.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å gjennomføre Regjeringens Stoltenbergs
forslag om at medisiner på blå resept skal være
gratis for uføretrygdede og for eldre over 67 år
fra 1. oktober 2002, samtidig som det blir iverksatt utvidede skjermingstiltak for
kronisk syke.
Disse medlemmer mener det er
viktig å følge opp regjeringen Jaglands eldreplan.
Rammen for tilskudd til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger bør
derfor utvides med 4 000 boenheter, slik regjeringen Stoltenberg
har foreslått. Samlet er det da rom for å gi tilsagn
om bygging av 10 200 nye boenheter i 2002, men det er åpnet
for at 2000 av disse tilsagnene kan gis allerede inneværende år.
Når handlingsplanen avsluttes, er det dermed lagt til rette
for bygging av 33 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger siden 1997. Disse
medlemmer er enig i at det etter at perioden for handlingsplanen
er avsluttet, blir etablert en tilskuddsordning til sykehjemsplasser
og omsorgsboliger etter modell av tilskuddsordningen før
handlingsplanen trådte i kraft.
Disse medlemmer mener at et omfattende utbygd
velferdssamfunn for alle er det viktigste tiltaket mot fattigdom.
I Norge er det sammenliknet med andre land en relativ liten andel
av befolkningen som har en inntekt under fattigdomsgrensen. For
den enkelte som har det vanskelig er det likevel avgjørende å få den hjelpen
han eller hun trenger, og det legger Arbeiderpartiet opp til.
Spesielle arbeidsmarkedstiltak et tiltak som
er viktig for de for yrkeshemmede. Disse medlemmer er derfor
enig med regjeringen Stoltenberg at bevilgningene bør økes
slik at det kan etableres 1 750 nye tiltaksplasser i 2002, og slik
at forsøk med lønnstilskudd kan innføres.
Videre er disse medlemmer enig
i at boligtilskuddet skal styrkes, slik at det kan skaffes boligløsninger
for bostedsløse, herunder flere utleieboliger. Disse
medlemmer slutter seg også til forslaget fra regjeringen
Stoltenberg om at bostøtten skal øke for dem som
bor i de største byene og at rusomsorgen skal styrkes.
For å sikre flere grupper et bedre
inntektsgrunnlag, foreslår regjeringen Stoltenberg å øke
barnetillegget for alders- og uførepensjonister, gjøre
pensjonsreglene for langtidspasienter i institusjon gunstigere og
gi enslige forsørgere med funksjonshemmede barn rett til stønad
til barnetilsyn samtidig med forhøyet hjelpestønad.
Dette er tiltak som disse medlemmer støtter. I
tillegg holder disse medlemmer med regjeringen Stoltenberg
i at det bør etableres en ny stønadsordning for
unge som blir alvorlig syke under utdanning.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet vil trappe opp innsatsen på kultursektoren
hvert år fram mot 2005, og viser til at regjeringen Stoltenberg
i 2002 foreslår en reell økning av kulturbudsjettet
med om lag 6 pst. Dette muliggjør økt satsing
til bl.a. museer, biblioteker, arkiver, norsk film, pressestøtte,
nasjonale kulturbygg og tusenårssteder over hele landet.
Disse medlemmer følger
opp forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å øke
bevilgningene til klimaforskning, herunder forskning på CO2-frie gasskraftverk og miljøvennlige
energikilder. Arbeiderpartiet ønsker at en større
del av våre gassressurser skal tas i bruk i Norge og regjeringen
Stoltenberg foreslår derfor å øker bevilgningene
til å støtte opp om utbygging av infrastruktur
for naturgass. Innenlandsk bruk av gass vil gi grunnlag for verdiskaping,
industriell og teknologisk utvikling og et bedre miljø.
Disse medlemmer mener at bevilgningene
til kollektivtrafikken bør trappes opp, og følger
opp regjeringen Stoltenberg forslag. Det innføres en landsomfattende
ordning med ungdomskort og studentrabatt.
Disse medlemmer er også enig
i at bevilgningene til friluftsliv, kulturminner og biologisk mangfold skal økes.
I tillegg skal det iverksettes tiltak for å bedre sjøsikkerheten
og oljevernberedskapen. Disse medlemmer støtter
forslaget om å bevilge 170 mill. kroner til miljøtiltak
ved nikkelverket på Kola. Innsatsen for å sikre
trygg mat trappes opp, og bevilgningene til økologisk landbruk økes.
Regjeringen Stoltenberg har særlig
prioritert tiltak innen forskning, nyskaping og næringsutvikling,
og det mener disse medlemmer er en riktig prioritering.
Regjeringen Stoltenberg foreslår blant annet 20 pst. skattefritak
for bedriftene for FoU-utgifter opptil 4 mill. kroner pr. bedrift.
Videre foreslås økte bevilgninger til næringsrettet
forskning, forsknings- og utviklingskontrakter, verdiskapingsprogrammene
i skog- og jordbruket og til utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen.
I tillegg foreslår regjeringen Stoltenberg å reduseres
skatten for næringslivet ved at avskrivningssatsene økes,
tilsvarende en påløpt skattelette på 1,5 mrd.
kroner samtidig som investeringsavgiften fjernes i løpet
av 2002. Disse medlemmer støtter forslagene.
Regjeringen Stoltenberg foreslår å legge
om virkemidlene til SND slik at ordningene kan brukes mer fleksibelt,
og dette er disse medlemmer enig i, i tillegg til å styrke
de landsdekkende ordningene. Med forslagene fra regjeringen Stoltenberg økes
bevilgningene til samferdsel reelt med om lag 4 pst, innsatsen innen
distriktspolitikken videreføres på et høyt
nivå og arbeidet med å øke tilgangen
av arbeidskraft intensiveres.
Disse medlemmer slutter seg til
forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å redusere det
samlede skatte- og avgiftsnivået med om lag 7,7 mrd. kroner påløpt
og 3,5 mrd. kroner bokført. Regjeringen Stoltenberg foreslår å øke
innslagspunktet i toppskatten fra 289 000 kroner til 320 000 kroner.
Dette medfører at alle som har gjennomsnittslønn
eller lavere ikke skal betale toppskatt. Samtidig foreslår
regjeringen Stoltenberg å øke det øvre
taket i minstefradraget fra 40 300 kroner til 43 000 kroner. Fradraget
for fagforeningskontingent og fradraget for gaver til frivillige
organisasjoner økes fra 900 kroner til 1 800 kroner. I
tillegg foreslås det å sette ned el-avgiften med
ytterligere ett øre pr. kWh fra 1. juli 2002. Det foreslås
samtidig en utvidelse av skattegrunnlaget på enkelte områder. Disse
medlemmer støtter forslagene.
Disse medlemmer er enig med regjeringen
Stoltenberg i at bevilgningene til utviklingshjelp økes,
slik at bistanden som andel av bruttonasjonalinntekten (BNI) økes
til 0,90 pst., mens den tilsvarende andelen i det salderte budsjettet
for 2001 var 0,89 pst. De samlede bevilgningene til norsk bistand
utgjør etter dette 13,5 mrd. kroner. Arbeiderpartiet fastholder
målet om opptrapping av bistanden til 1 pst. av BNI. Norge
bør fortsette engasjementet for å sikre vaksinering
av verdens barn gjennom det globale vaksineinitiativet og trappe
opp kampen mot hiv/aids.
Den 9. november la regjeringen Bondevik II fram St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 1 til 4 (2001-2002). Disse medlemmer viser
til at Regjeringen i denne budsjettendringen la fram nye
anslag for den økonomiske utviklingen. Anslagsendringene
gir økte inntekter er på til sammen på over
1,2 mrd. kroner.
Disse medlemmer ønsker å bruke
en stor del av dette handlingsrommet til en ytterligere styrking
av innsatsen for de som har det vanskeligst i samfunnet. Samlet
sett vil disse medlemmer bruke nærmere 1,4
mrd. kroner på denne gruppen ut over satsingen i regjeringen
Stoltenbergs budsjett.
På skattesiden gjør disse
medlemmer dette ved å heve minstefradraget fra 22 til 24
pst. Det gir skattelette til dem som har under 195 000 kroner i
inntekt, i motsetning til forslaget fra regjeringen Bondevik II, som
gir skattelette til dem med inntekt over dette. Disse medlemmer vil
også heve den skattefrie nettoinntektsgrensen i skattebegrensingsregelen
for pensjonister med 1 000 kroner.
I tillegg vil disse medlemmer i
sitt forslag øke bevilgningene til en rekke tiltak som
har betydning for de svakest stilte. I forslaget til statsbudsjett
fra disse medlemmer ligger følgende satsinger:
– 95 mill.
kroner til å redusere taket på egenandeler til
medisiner fra 1 500 til 1 350 kroner i året.
– 86 mill. kroner til å øke
barnetilleggene i folketrygden med ytterligere 2 500 kroner i året,
til sammen 5 000 kroner i året, samt å sikre at
den uføre fortsatt får rett til barnetillegg,
selv om barnet får barnepensjon.
– 71,5 mill. kroner til satsing
på legemiddelbasert behandling av narkomane og lavterskel
helsetilbud for rusmisbrukere.
– 50 mill. kroner til ytterligere
forsterket innsats for å forebygge rusmiddelproblemer,
som er en nødvendig styrking når avgiftene på alkohol settes ned.
– 43 mill. kroner i økte
boligtilskudd til å bygge utleieboliger, slik at unge og
vanskeligstilte lettere kan etablere seg i boligmarkedet.
– 77 mill. kroner i økt
bostøtte, slik at de som bor i nøkterne boliger
som ikke er husbankfinansiert kan få støtte.
– Ytterligere 5 mill. kroner i
støtte til tiltak for bostedsløse.
– 20 mill. kroner til å styrke
kommunenes arbeid med barnevern.
– 45 mill. kroner til flere arbeidsmarkedstiltak.
Det vil gi ytterligere 500 plasser, og er en nødvendig styrking
når Regjeringen har varslet økt arbeidsledighet.
– 30 mill. kroner mer til skolehelsetjenesten,
blant annet til å forebygge rusproblemer hos ungdom.
Disse medlemmer vil peke på at
den samlede innsatsen beløper seg til i overkant 0,5 mrd.
kroner, og at denne økte innsatsen kommer på toppen
av den innsatsen regjeringen Stoltenberg allerede foreslår
for de vanskeligst stilte.
I skattepolitikken vil disse medlemmer vil
i tillegg til å øke minstefradraget og heve nettoinntektsgrensen
for pensjonister, redusere alkoholavgiftene med 17,5 pst. på brennevin og
5 pst. for øvrig. Dette er 2,5 pst. høyere enn
i forslaget fra regjeringen Bondevik II. Reduserte alkoholavgifter
en nødvendig for å redusere avstanden til alkoholavgiftene
i Sverige, noe som er nødvendig på lang sikt.
I budsjettforslaget har disse medlemmer gått
inn for å redusere el-avgiften med 2 øre fra 1.
januar 2002. I tillegg vil disse medlemmer utvide
adgangen til å trekke fra utgifter til FoU til også å omfatte
mellomstore bedrifter. Forslaget til skattelette i Arbeiderpartiets
budsjettforslaget er med dette økt med ytterligere 1,2
mrd. kroner.
Disse medlemmer har også funnet
rom for å øke innsatsen på samferdselssektoren
med til sammen 200 mill. kroner. Av dette skal 45 mill. kroner brukes
til å ruste opp T-banen i Oslo, 5 mill. kroner til å planlegge bybane
i Bergen, samt til sammen 10 mill. kroner til å styrke
kollektivinfrastrukturen i Stavanger og Trondheim. Disse
medlemmer vil i tillegg bruke 15 mill. kroner på en
ungdomsrabatt i kollektivtrafikken. Disse medlemmer mener
at det også er prioritert å bevilge mer til veier,
blant annet for å styrke trafikksikkerheten. Disse
medlemmer vil derfor bevilge ytterligere125 mill. kroner
til investeringer i riksveier. De prioriterte prosjektene er E18
i Agder (30 mill. kroner) E6/E18 i Østfold (40
mill. kroner) internveien i Berg på Senja (10 mill. kroner),
motorvegbrua i Drammen (5 mill. kroner), innfartsveien til Kragerø (5
mill. kroner), E6 i Steinkjer (10 mill. kroner), Stigedal i Sogn
og Fjordane (15 mill. kroner). Av den økte riksvegbevilgningen
vil disse medlemmer bruke 10 mill. kroner til rassikring.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at Norge følger opp sine forpliktelser under
klimaavtalen og reduserer utslippene av klimagasser. Utviklingen
av renseteknologi for renere gasskraftverk er sentral i denne sammenhengen,
og disse medlemmerhar derfor
funnet rom for å øke bevilgningen til forskning på renseteknologi
for gasskraft med 30 mill. kroner ekstra. Disse medlemmer mener
videre at arbeidet med legge om energibruken og -produksjon i en mer
miljøvennlig retning er viktig, og vil øke bevilgningen
til energifondet med 10 mill. kroner. I tillegg til vil disse
medlemmer øke tilskuddene til miljøvernorganisasjonene,
til kalking og lokale fiskeformål og til naturinformasjonssentre.
Disse medlemmer mener at en god
grunnskole for alle er en god investering i framtiden. Disse medlemmer har
derfor valgt å øke bevilgningen til grunnskolen
ytterligere, slik at det blir rom for å øke timetallet
i norskundervisningen med en time i uka i 2. til 4. klasse. I tillegg
vil disse medlemmer foreslå en rekke mindre
satsinger ved universiteter og høyskoler. Disse
medlemmer mener at forskning er viktig, og vil øke
kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med ytterligere 2
mrd. kroner.
Terrorangrepene på USA 11. september
2001 har øke behovet for en beredskap. Disse medlemmer vil derfor
støtte forslaget om å bruke 140 mill. kroner på å gjøre
oss mindre sårbare overfor terrorangrep.
I tillegg til alle disse satsingene har disse
medlemmer prioritert følgende viktige områder:
– 20 mill.
kroner til lindring av smerte- og symptomer for uhelbredelig syke
og døende.
– 85 mill. kroner til redusert
egenbetaling ved kunstig befruktning og ved sterilisering.
– 50 mill. kroner til opptreningsinstitusjonene.
– 5 mill. kroner til kriminalomsorgen.
– til sammen 20 mill. kroner til
en rekke kulturtiltak blant annet til flebrukshaller (Hofmo), Europas Bluessenter,
Hedmark Teater, Hamsunsenteret, Folldal gruver, Agenda X, Henie
Onstad Kunstsenter, Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek og Blikk.
– 20 mill. kroner til å kompensere
kommunene for økt arbeidsgiveravgift.
– 5 mill. kroner til internasjonale
kulturformål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar
til etterretning at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
legger frem enkelte små justeringer av Samarbeidsregjeringens
budsjett, til tross for at det ikke er fremforhandlet noen flertallsløsning
for budsjettet.
Disse medlemmer konstaterer med
en viss undring at regjeringspartienes forslag til såkalt
inndekning for å holde den såkalte stramheten
i budsjettet må anses for å være svært
tvilsomme. Kraftige økninger av utbytte kan ikke sies å være
reell inndekning av økte utgifter. Som eksempel er Posten et
selskap som i utgangspunktet mottar betydelige subsidier fra den norske
stat over statsbudsjettet.
Disse medlemmer mener at regjeringspartienes budsjettforslag
fremstår som et budsjett som først og fremst gir
skattelettelser til høyinntektsgrupper og ikke til dem
som i første rekke har de største behovene for reduksjoner
nettopp for å kunne leve av egen inntekt.
Disse medlemmer konstaterer med
skuffelse at den vedtatte strukturen for Forsvaret ikke er fulgt
opp verken når det gjelder driftsmidler eller investeringsmidler.
Disse medlemmer konstaterer videre
at budsjettets bidrag til rentenivået, gjennom avgiftsopplegget, har
direkte prisdrivende virkninger, som snarere bidrar til renteøkning
enn rentenedsettelse.
Når det gjelder de enkelte justeringer
er det, sett med disse medlemmers øyne,
svært små endringer som i realiteten bare betyr
at regjeringspartiene tar inn over seg at det på mange
områder allerede eksisterer et flertall i Stortinget for
dette. I realiteten er dermed regjeringspartienes justeringer på de
fleste områder en justering tilbake til regjeringen Stoltenbergs
budsjett.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett, hvor det legges til rette for betydelig lavere egenandeler
i helsevesenet, en økning av ISF-andeler til 60 pst., utbedring
av refusjonsordningen for sjøfolk for å sikre
konkurransedyktige rammebetingelser til vår maritime næring,
en kraftig styrking av driftsmidler til hele straffesakskjeden for å bekjempe
kriminalitetsutviklingen, en betydelig reduksjon i skatter og avgifter
som i tillegg medfører en sterk sosial profil fordi lavtlønnede
får større skattelettelser, eninntektsfamilier
får skattelettelser i toppskatten, samt at folk flest får
lavere utgifter som følge av at en rekke avgifter reduseres
kraftig, herunder el-avgiften. Ekspressbussen er styrket med 50
mill. kroner og landslinjene er videreført.
Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets forslag om å utvide lov om momskompensasjon til å omfatte
en rekke nye tjenester med virkning fra 1. januar 2002.
Etter disse medlemmers oppfatning
synliggjør dette at regjeringspartienes justeringer først
og fremst er en innrømmelse overfor Arbeiderpartiet, ikke
overfor Fremskrittspartiet. Disse medlemmer tar dette til
etterretning.
Disse medlemmer viser for øvrig
til samarbeidspartienes justerte opplegg når det gjelder
SNDs lavrisikolåneordning, og slutter seg til endringene
i det justerte opplegget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er
skuffet over profilen i regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett.
De sentrale elementene er skattelettelser til de aller rikeste,
den største privatisering i Norgeshistorien og store kutt
i tiltak for næringsvirksomhet i distriktene.
Aksjeutbytte er den inntektskilden som er skjevest fordelt.
90 pst. av aksjeutbyttet går til de 10 pst. rikeste. Mer
enn 10 pst. av den lettelsen går til under 100 av de aller
rikeste personene i Norge. Disse medlemmer understreker
at fordelingspolitisk er utbytteskatten det mest presise virkemiddelet
vi har. Forslaget om å fjerne denne skatten er derfor en
klar provokasjon overfor alle som er opptatt av rettferdig fordeling.
I samme retning trekker forslaget om lettelser
i opsjonsbeskatningen, boligbeskatningen og redusert fradrag for
fagforeningskontingent: De som har mye skal bidra mindre til felleskassa.
På den andre siden foreslås
det enkelte tiltak for de fattigste, med økt barnetillegg
for pensjonister, ved at kontantstøtten holdes utenfor
sosialhjelpsmottakere og ved styrking av rusomsorgen. Problemet
i tillegg til at dette ikke er tilstrekkelig, er etter disse
medlemmers oppfatning at dette i stor grad finansieres ved kutt
som går ut over andre svake grupper. Økte egenandeler
for medisin for eldre og uføre og kutt i bostøtten
rammer grupper som hadde fortjent å slippe.
Hvis dette sammenlignes med hva som ikke gjøres
i budsjettet, får vi et klart bilde av hva vår
nye regjering velger å prioritere. Bevilgningene til internasjonal
solidaritet økes ikke. Løftene om satsing på barnehage og skole
er glemt. Miljøkampen blir stående på stedet hvil.
Det viktigste er skattelettelser til de rikeste
- valgkampens løfter til barnebarna er glemt!
Disse medlemmer påpeker
at på lenger sikt er privatiseringsforslagene de mest dramatiske.
Etter tre uker i posisjon er Regjeringen klar til å selge
ut statlige eierandeler i en rekke helt sentrale norske bedrifter. Dette
gjelder for eksempel Telenor, Norsk Hydro, SND Invest, m.fl. Det
forventes at Stortinget tar stilling til dette i løpet
av en svært hektisk budsjettprosess.
Dette er spørsmål som er av
stor samfunnsmessig betydning, som disse medlemmer sterkt
framhever at fortjener en grundigere behandling. Samtidig er det
ingenting i dagens situasjon som tilsier at det haster å selge
ut statlige eierandeler. Aksjekursene er på et lavt nivå.
Tilgangen på kapital i Norge er svært lav, bl.a.
som følge av storstilt salg av aksjer i tidligere fullstendig
statseide selskaper. Sannsynligheten for at statlige eierandeler
som selges i nær framtid går ut av landet, er
derfor stor. Et storstilt privatisering i dagens økonomiske
situasjon vil gjøre det enda vanskeligere å reise
kapital for private selskaper som måtte ha behov for dette.
Når heller ikke statens behov for å realisere verdier
er spesielt påtrengende, blir det meningsløst å kjøre
dette gjennom i et slikt tempo.
Disse medlemmer vil derfor be
om at disse elementene i budsjettet trekkes, og fremmes på nytt
som egen sak. På den måten får Stortinget mulighet
til å gi disse spørsmålene en skikkelig
behandling – noe som bør være i alles
interesse, uavhengig av holdning til statlig eierskap. Det vises
i denne sammenheng til forslag under kap. 8 i denne innstilling.
Disse medlemmer retter oppmerksomheten
mot at en rekke kutt i sentrale virkemidler for å stimulere næringsvirksomheten
i distriktene, betyr fortgang i sentraliseringen. Regjeringen kutter
350 mill. kroner til næringsutvikling i kommunene, og hele
1,7 mrd. kroner i Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND).
For SND vil det føre til at en må legge bort alt arbeid
med nyskaping og utvikling, et område som Stortinget tidligere
har lagt stor vekt på. Det vil også være
svært vanskelig å opprettholde den desentraliserte
kontorstrukturen i SND
Kuttet på 300 mill. kroner i jordbruksavtalen et
halvt år før forhandlingene skal gjennomføres,
er nærmest useriøst. I tillegg skjæres
det i bevilgninger til skogbruk og innenfor forskning og utvikling i
fiskeri og havbruk.
Disse medlemmer synes det er
grunn til å merke seg at ca. to tredeler av finansieringen
av pengebruken i tilleggsproposisjonen ikke er reelle kutt. Saldering
av budsjetter med økte anslag på skatteinntekter
og reduserte anslag på folketrygdens utgifter er uvanlig. Å øke utbyttet fra
statlige selskaper gjør det vanskelig å få til en
seriøs, langsiktig drift av offentlig eide bedrifter. Særlig
alvorlig blir dette når det dreier seg om selskaper som
er inne i en omstrukturering. Svært uvanlig er det også å foregripe
forhandlingene med næringsorganisasjoner når det
er behov for kutt i budsjettet. Å kutte jordbruksavtalen med
en 300 millioner nå gir et svært dårlig
signal til landbruksinteressene. Totalt bedrer denne typen tiltak
budsjettet med drøyt 2,8 mrd. kroner.
I tillegg påpeker disse medlemmer at
man fortsetter praksis med å skyve deler av regningen for
budsjettsvekkelser foran seg. Flypassasjeravgiften oppheves først
fra 1. april, og den nye regjeringen følger ikke opp sin
kritikk mot Arbeiderpartiets utsettelse av investeringsavgiften og
andre tiltak, der bare deler av utgiftene kommer på 2002-budsjettet.
Disse medlemmer frykter etter
dette for den nye regjeringens evne til å føre
en ansvarlig økonomisk politikk. Man har åpenbart
store problemer med å bli enige om kutt, mens store avgiftslettelser
allikevel gjennomføres. Det er grunn til å frykte
at en slik praksis vil føre til større press i økonomien.
Komiteens medlem fra Senterpartiet tar til
etterretning at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
legger frem enkelte små justeringer av Samarbeidsregjeringens
budsjett, til tross for at det ikke er fremforhandlet noen flertallsløsning
for budsjettet.
Dette medlem konstaterer med
en viss undring at regjeringspartienes forslag til såkalt
inndekning for å holde den såkalte stramheten
i budsjettet må anses for å være svært
tvilsomme. Kraftige økninger av utbytte kan ikke sies å være
reell inndekning av økte utgifter. Som eksempel er Posten et
selskap som i utgangspunktet mottar betydelige subsidier fra den
norske stat over statsbudsjettet.
Dette medlem mener at regjeringspartienes
budsjettforslag fremstår som et budsjett som først
og fremst gir skattelettelser til høyinntektsgrupper og
ikke til dem som i første rekke har de største
behovene for reduksjoner nettopp for å kunne leve av egen
inntekt.
Dette medlem konstaterer med
skuffelse at den vedtatte strukturen for Forsvaret ikke er fulgt
opp verken når det gjelder driftsmidler eller investeringsmidler.
Dette medlem viser for øvrig
til Senterpartiets alternative budsjett under kap. 9.5. og vil i
tillegg påpeke følgende:
Da det ble klart at det ikke ble en felles avtale
mellom samarbeidspartiene og Fremskrittspartiet, tok Senterpartiets
leder Odd Roger Enoksen den 15. november 2001 et initiativ overfor
både samarbeidspartiene, Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti. Hensikten var å sikre en noe bedre distrikts-
og fordelingsprofil enn Samarbeidsregjeringens opplegg. Dette
medlem gjengir brevet i sin helhet og ber om at det blir vurdert
fram til de endelige rammene i finansinnstillingen legges i Stortinget 28.
november.
Brevet lyder som følger:
"Senterpartiet har lagt fram et helhetlig budsjettforslag
som viser våre prioriteringer med økt satsning
på forebygging, fordeling, verdiskaping og distriktspolitikk.
Vi
registrerer at det ikke ser ut til å komme til enighet mellom
samarbeidspartiene og FrP, samtidig som vi også antar at
et eventuelt forlik ytterligere vil svekke de områder som
fra før har kommet dårlig ut i regjeringens forslag
til budsjett. Vi har også registrert at ledende næringslivsfolk
har advart sterkt mot en del av de foreslåtte kutt. Etter
vår oppfatning vil det være særdeles
uheldig om budsjettbehandlingen i verste fall skulle ende med at
det ikke blir etablert flertall for noen forslag, eller at distriktsprofilen
i budsjettet blir ytterligere svekket. Senterpartiet vil på denne
bakgrunn fremme følgende innspill til samarbeidspartiene
som grunnlag for justeringer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4.Inntektsøkninger: | |
Utbytteskatten opprettholdes | 1 200 |
Ingen endringer i alkoholavgiftene | 350 |
Ingen endringer
i opsjonsbeskatning | 25 |
Sum inntektsøkninger: | 1 575 |
Utgiftsøkninger: | |
Regional og distriktspolitikken,
herunder SND | 500 |
Medisin på blå resept | 250 |
Kjøp av tjenester
på kortbanenettet | 125 |
Landbruk | 300 |
Fradrag fagforeningskontigent økes | 225 |
0-sats for
persontransport med fly | 175 |
Sum utgiftsøkninger | 1 575 |
Endring i
forhold til St.prp. 1, Tillegg 4 | |
Økt låneramme
lavrisikolån SND | 1 mrd |
En slik justering
vil medføre at Senterpartiet subsidiært vil støtte
regjeringens budsjettframlegg, med unntak av en del romertallsforslag.
Senterpartiet
vil med dette også utfordre Ap og SV til å støtte
en slik justering subsidiært, noe som i større grad
enn Bondevik-regjeringens opplegg vil ivareta blant annet distriktene
som både Ap, SV og Sp har påpekt kommer dårlig
ut med regjeringens opplegg. For Senterpartiet er det viktig å ivareta
disse politikkområdene og å bidra til at det blir
vedtatt et budsjett som gjør det mulig å unngå renteøkninger."
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
fraksjonsmerknad under kap. 9.6.
Tabell 3.1
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg nr.
1-2 | St.prp. nr.1 med Tillegg nr.
1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 1 (i hele tusen kroner) |
1 | H. M. Kongen og H. M. Dronningen | 80 050 | 80 050 |
2 | H. K. H. Kronprinsen og
H. K. H. Kronprinsessen | 7 360 | 7 360 |
20 | Statsministerens kontor (jf.
kap. 3020) | 51 370 | 51 370 |
21 | Statsrådet (jf.
kap. 3021) | 89 800 | 89 800 |
24 | Regjeringsadvokaten (jf.
kap. 3024) | 36 300 | 36 300 |
664 | Pensjonstrygden for sjømenn | 178 600 | 178 600 |
666 | Avtalefestet pensjon (AFP) | 589 000 | 589 000 |
1500 | Arbeids- og administrasjonsdepartementet
(jf. kap. 4500) | 260 203 | 255 203 |
1503 | Midler til tjenestemannsorganisasjonenes
opplærings- og utviklingsarbeid | 151 111 | 151 111 |
1510 | Fylkesmannsembetene (jf.
kap. 4510) | 729 258 | 729 258 |
1520 | Statskonsult (jf. kap.
4520) | 119 633 | 119 633 |
1522 | Statens forvaltningstjeneste (jf.
kap. 4522) | 310 443 | 310 443 |
1530 | Tilskudd til de politiske
partier | 249 717 | 249 717 |
1541 | Pensjoner av statskassen | 26 156 | 26 156 |
1542 | Tilskudd til Statens Pensjonskasse og
Pensjonsordningen for apoteketaten | 6 890 921 | 6 892 421 |
1543 | Arbeidsgiveravgift til
folketrygden | 275 945 | 275 945 |
1546 | Yrkesskadeforsikring (jf.
kap. 4546) | 36 800 | 36 800 |
1547 | Gruppelivsforsikring (jf.
kap. 4547) | 69 224 | 69 224 |
1550 | Konkurransetilsynet (jf.
kap. 4550) | 64 214 | 64 214 |
1560 | Pristilskudd | 87 000 | 25 000 |
1580 | Bygg utenfor husleieordningen | 894 150 | 894 150 |
1581 | Eiendommer til kongelige
formål | 24 328 | 24 328 |
1582 | Utvikling av Fornebuområdet | 175 910 | 175 910 |
1583 | Utvikling av Pilestredet
Park (jf. kap. 4583) | 700 | 700 |
2445 | Statsbygg (jf. kap. 5445) | 747 656 | 751 656 |
2470 | Statens Pensjonskasse | 10 391 | -7 609 |
| Sum
utgifter rammeområde 1 | 12
156 240 | 12
076 740 |
Inntekter rammeområde 1
(i hele tusen kroner) |
3024 | Regjeringsadvokaten (jf.
kap. 24) | 2 870 | 2 870 |
4500 | Arbeids- og administrasjonsdepartementet
(jf. kap. 1500) | 588 | 588 |
4520 | Statskonsult (jf. kap.
1520) | 30 253 | 45 253 |
4522 | Statens forvaltningstjeneste (jf.
kap. 1522) | 51 723 | 51 723 |
4546 | Yrkesskadeforsikring (jf.
kap. 1546) | 54 288 | 54 288 |
4547 | Gruppelivsforsikring (jf.
kap. 1547) | 23 035 | 23 035 |
4583 | Salg av eiendom i Pilestredet
Park (jf. kap. 1583) | 115 300 | 115 300 |
5445 | Statsbygg (jf. kap. 2445) | 710 000 | 710 000 |
5446 | Salg av eiendom, Fornebu | 169 860 | 169 860 |
5607 | Renter av
boliglånsordningen til statsansatte | 685 000 | 685 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 1 | 1
842 917 | 1
857 917 |
| Sum netto
rammeområde 1 | 10 313
323 | 10 218
823 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til sine respektive
opplegg for rammeområde 1, og til at det i alle opplegg
er lagt inn økt bevilgning til de politiske partiene under
kap. 1530 post 70 med i alt 6,25 mill. kroner. Økningen
dekkes over kap. 2309 post 1, jf. rammeområde 20.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen
av en offentlig sektor som er brukerorientert, serviceinnstilt,
effektiv og innrettet mot borgernes høyst ulike behov og ønsker. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringen vil fornye og modernisere
offentlig sektor ved bruk av et spekter av virkemidler, som blant
annet omfatter konkurranse, valgfrihet, informasjonsteknologi, fristilling, personalpolitikk
og resultatbasert finansiering. Disse medlemmer har
videre merket seg at regjeringen vil legge fram en særskilt
redegjørelse om modernisering og omstilling i offentlig
sektor for Stortinget på nyåret. Disse
medlemmer regner da med å få en nærmere beskrivelse
av målene og hovedprinsippene for moderniseringen, samt
strategier, prosesser og virkemidler.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 1 bevilges med 10 225 073 000 kroner, som
er 6 250 000 kroner høyere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til St.prp. nr. 1 (2001-2002) der regjeringen Stoltenberg redegjør
for sine prioriteringer for Administrasjonsdepartementets
område. Disse medlemmer mener en sterk velferdsstat
er grunnlaget for fornyelsen av offentlig sektor. Offentlig sektor må løse
sine oppgaver innenfor et stramt arbeidsmarked og brukerne må oppleve
at offentlig sektor ivaretar deres behov. Samtidig må oppgavene
løses med optimal utnyttelse av ressursene. Disse
medlemmer mener at hovedmålene for Fornyelsesprogrammet
må være:
– Organisasjon
og tjenesteproduksjon skal være basert på brukernes
behov.
– Ressurser skal overføres
fra administrasjon til tjenesteproduksjon og fra sektorer med synkende behov
til sektorer med økende behov.
– Effektivisering av ressursbruken
og økt handlingsrom på alle nivåer.
Disse medlemmer vil være
pådriver for Fornyelsesprogrammet.
Disse medlemmer vil understreke
at for å få til moderniseringen av offentlig sektor
er det nødvendig for staten å ha verktøy
til å gjennomføre endringer. Disse medlemmer mener
derfor at Regjeringens økningen i inntektskravet til Statskonsult kap.
4520 post 5 ikke gir Statskonsult det nødvendige handlingsrom
til å være en viktig pådriver i denne
omstillingsprosessen og disse medlemmer vil derfor
gå imot forslaget om økningen av inntektskravet
til Statskonsult med 5 mill. kroner.
Disse medlemmerviser
til omtale under kap. 1574 Arbeidsforskningsinstituttet og kap.
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og pensjonsordningen for
apoteketaten og opprettholder regjeringen Stoltenbergs forslag under
disse to kapitlene. Disse medlemmer støtter
forslaget fra regjeringen Bondevik II angående kap. 1547
post 1 om at dette igjen skal være en overslagsbevilgning.
Disse medlemmerhar
merket seg at regjeringen Bondevik II vil i kap. 2470 svekke Statens
Pensjonskasses drift gjennom å bygge ned reguleringsfondet. Med
tanke på at også Statens Pensjonskasse må ha mulighet
til omstilling som følge av økte pensjonsforpliktelser
mener disse medlemmer at en slik svekkelse vil frata
Statens Pensjonskasse muligheten til å bli mer markedstilpasset.
Disse medlemmer mener det er
viktig å bidra til å jevne ut prisforskjeller
mellom ulike områder i landet på autodiesel, bensin og
særtilskudd til Nord-Norge. Disse medlemmer går
derfor imot å avvikle kapittel 1560 pristilskudd post 70,
fra 1. januar 2002.
Disse medlemmer viser til kapittel
2445 post 32 Prosjektering av bygg, der regjeringen Bondevik II foreslår å øke
bevilgningen til høyskolen i Stavanger og støtter
dette. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen
Bondevik II går imot forslaget om å kunne avhende
statlig eiendom til lavere pris enn markedspris, der særlig
hensyn tilsier det. Disse medlemmer går
imot dette med bakgrunn i at dette er et viktig virkemiddel for å sikre
billige boliger til vanskeligstilte førstegangsetablerere
og ungdom. Disse medlemmer viser også til
at en ordning der en kan avhende statlig eiendom under markedspris
kan sikre allemannsretten når eksempelvis forsvarseiendommer skal
avhendes.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
10 319 573 000 kroner på rammeområde 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 1 settes til 9 997 815 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er et viktig politisk
mål å redusere det offentlige byråkrati
for derved å gjøre offentlig sektor mer oversiktlig
for den enkelte innbygger, for å øke den enkeltes
innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter. Disse
medlemmer er av den oppfatning at Arbeids- og administrasjonsdepartementets
arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av
statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv
som mulig. I denne sammenheng vises det til at Norge er helt i verdenstoppen
når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon.
Det vises her til den rapport som ble utarbeidet av Statskonsult om
dette tema i 2001. Disse medlemmer ønsker
derfor igangsettelse av en slik rasjonalisering, og foreslår
derfor en generell effektivisering og innsparing i diverse etater.
Departementet og underliggende etater må se på sine
kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvordan det
kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.
Videre viser disse medlemmer til
at Fremskrittspartiet mener at dagens støtte til de politiske
partier ligger på et for høyt nivå, og ønsker å redusere dette.
Politiske partier må som alle andre i samfunnet skaffe
seg inntekter på egenhånd.
Disse medlemmer registrerer at
en rekke oppgaver er vedtatt overført fra fylkesmannen til
fylkeskommunen, men er av den oppfatning at dette er gal omorganisering,
og at fokuset i stedet burde ha vært på å avvikle
arbeidsoppgaver både hos fylkesmannen og hos fylkeskommunen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 1 ført opp netto rammesum 10
336 212 000.
Disse medlemmer understreker
betydningen av en sterk, effektiv og målrettet offentlig
sektor. Dette er en forutsetning for videreutvikling av en velfungerende
velferdsstat. Lik rett til deltakelse i samfunnet og lik tilgang
til velferdstjenester ut fra behov, uavhengig av kjønn,
alder, etnisk bakgrunn eller økonomiske og sosiale ressurser
er fundamentale verdier for disse medlemmer.
Disse medlemmerønsker å verne
om fellesskapsløsningene. Privatisering og konkurranseutsetting
vil føre til en utvikling som litt etter litt bryter ned det
politiske ansvaret for kvaliteten på og tilgangen til tjenestene.
Gode velferdsordninger forutsetter at det offentlige har kontroll
med tjenesteproduksjonen. Samarbeid mellom offentlige og frivillige
organisasjoner med grunnlag i kommunale planer og avtaler kan gi
bedre velferdstjenester. Privatisering av velferdsordninger vil
lett føre til at private aktører skummer fløten av
velferdssystemet. Disse medlemmerunderstreker
at offentlige midler skal brukes til velferdsgoder, ikke til profitt
for private investorer.
Disse medlemmerønsker
en vitalisering av offentlig sektor med økt fokus på brukerne
og effektiv ressursutnyttelse. Dette forutsetter at ansvaret for utformingen
og formidling av offentlige tjenester ligger så nær
brukeren som mulig.
Disse medlemmerpåpeker
behovet for en arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling, og møter
utfordringene med bemanningskrisen i offentlig sektor. Kvinner tjener
like dårlig i forhold til menn som for 25 år siden.
Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med lav grunnbemanning,
lav lønn og stillingsbrøker som ikke gir trygderettigheter.
Det er viktig at kvinner får delta i arbeidslivet på lik
linje med menn, og ikke forhindres fra personlig utvikling pga. omsorgsansvar
og økende press på lenger arbeidstid. Disse
medlemmervil bidra til at settes
i gang prøveprosjekter for å redusere sykefraværet,
bemanningskrisa og kvinners opplevelse av økende stress
og helseplager på jobben og hjemme. 6 timers arbeidsdag, økt grunnbemanning
og bedre lønnsvilkår for de lavtlønte er
sentrale stikkord.
Disse medlemmerforeslår
derfor at det bevilges 100 mill. kroner til prosjekt kvinneliv.
Etter disse medlemmersoppfatning må man vurdere fylkesmennenes
ressurser i forbindelse med endringene som nå skjer i fylkeskommunene.
Det er viktig at embetene kan ivareta de oppgavene de blir pålagt.
Dagens overføringer medfører at fylkesmennene ikke
klarer å oppfylle oppgavene de er pålagt i forhold
til tilsyn med barnevernstjenester i kommuner og fylkeskommuner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett og foreslår at rammen settes
til 10 324 573 000 kroner. Dette medlem er uenig
i endringene som er foreslått av Samarbeidsregjeringen
når det gjelder fraktutjevning, da dette får svært
negative utslag for distriktene, og reverserer disse.
Komiteens medlem fra Senterpartietviser til kapittel 2 445 post 32 prosjektering
av bygg, der regjeringen Bondevik II foreslår å øke
bevilgningen til Høgskolen i Stavanger med 4 mill. kroner. Dette
medlem støtter dette. Dette medlem har også lagt
inn 1 mill. kroner til forprosjekt for nybygg ved Høgskolen
i Nesna under samme ramme.
Dette medlem har merket seg at
regjeringen Bondevik II går imot forslaget om å kunne
avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris, der særlige
hensyn tilsier det. Dette medlem går imot dette
med bakgrunn i at dette er et viktig virkemiddel for å sikre
billigere boliger til vanskeligstilte førstegangsetablerere
og ungdom. Dette medlemviser også til
en ordning der en kan avhende statlig eiendom kan sikre allemannsretten
når eksempelvis forsvarseiendommer skal avhendes.
Komiteens medlem fra Kystpartiet støtter ikke
Regjeringens forslag om å fjerne bevilgningen til pristilskudd under
kap. 1560 post 70 og foreslår bevilget samme sum som i
St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Dette medlem viser til tidligere
omtale av viktigheten av utbyggingen av Høgskolen i Nesna i
Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000):
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til Innst. S. nr. 57 (2000-2001) hvor et flertall gikk inn
for en bevilgning på 3,4 mill som prosjekteringsmidler
for bygg ved høgskolene i Akershus, Bergen og Bodø.
Flertallet viser videre til at departementet i budsjettproposisjonen
for 2000 har prioritert bygg ved høgskolene i Østfold,
Stavanger og Nesna."
Dette medlem viser videre til
Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) hvor det uttales:
"Komiteen viser til tidligere merknader og vedtak
i Stortinget når det gjelder samlokalisering og nybygg ved
høgskolene i Østfold og Stavanger. Komiteen er enig
i at disse prioriteres, og ber Regjeringen sørge for at
prosjekteringen kan forsette. Videre mener komiteen at behovet for
nybygg ved Høgskolen i Nesna er godt begrunnet og realiserbart
ut fra regionale hensyn."
Dette medlem mener at det er
helt nødvendig for å opprettholde en positiv utvikling
av utdanningsmiljøet ved Høgskolen i Nesna at
prosjekteringsarbeidet til denne utbyggingen begynner allerede i år. Dette medlem viser
til at den utredede prosjekteringen er budsjettert til å koste
1 mill. kroner.
Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden
i kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 1 bevilges med 10 290 073 000 kroner.
Tabell 3.2
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 1 (Statsforvaltning) (alle tall i 1 000
kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 10 218 823 | - |
H, KrF
og V | 10 225 073 | + 6 250 |
Ap | 10 319 573 | + 100 750 |
FrP | 9 997 815 | - 221 008 |
SV | 10 336 213 | + 117 390 |
Sp | 10 324 573 | + 105 750 |
KP | 10 290 073 | + 71 250 |
Tabell 3.3
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
800 | Barne- og familiedepartementet (jf.
kap. 3800) | 78 891 | 78 891 |
830 | Foreldreveiledning og samlivstiltak | 6 655 | 6 655 |
840 | Krisetiltak | 57 112 | 57 112 |
841 | Familievern og konfliktløsning | 20 721 | 21 221 |
844 | Kontantstøtte | 2 615 192 | 2 615 192 |
845 | Barnetrygd | 14 960 000 | 14 960 000 |
846 | Familie- og likestillingspolitisk
forskning, opplysningsarbeid mv. | 28 185 | 27 685 |
847 | Kompetansesenter for likestilling | 5 530 | 5 530 |
848 | Likestillingsombudet | 5 468 | 5 468 |
850 | Barneombudet (jf. kap.
3850) | 7 289 | 7 289 |
852 | Adopsjonsstøtte | 15 330 | 15 330 |
854 | Tiltak i barne- og ungdomsvernet | 294 969 | 294 969 |
856 | Barnehager | 5 846 321 | 5 846 321 |
857 | Barne- og ungdomstiltak | 157 824 | 157 824 |
858 | Statens ungdoms- og adopsjonskontor (jf.
kap. 3858) | 14 327 | 14 327 |
859 | UNG i Europa (jf. kap.
3859) | 4 729 | 4 729 |
860 | Forbrukerrådet (jf.
kap. 3860) | 76 677 | 76 677 |
862 | Positiv miljømerking | 2 458 | 2 458 |
865 | Forbrukerpolitiske tiltak
og internasjonalt samarbeid | 9 397 | 9 397 |
866 | Statens institutt for forbruksforskning | 18 452 | 18 452 |
867 | Forbrukertvistutvalget | 3 057 | 3 057 |
868 | Forbrukerombudet | 12 699 | 12 699 |
2530 | Fødselspenger og
adopsjonspenger | 8 445 000 | 8 445 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 2 | 32
686 283 | 32
686 283 |
Inntekter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
3859 | UNG i Europa (jf. kap.
859) | 1 850 | 1 850 |
3860 | Forbrukerrådet (jf.
kap. 860) | 12 419 | 12 419 |
| Sum
inntekter rammeområde 2 | 14
269 | 14
269 |
| Sum netto
rammeområde 2 | 32 672
014 | 32 672
014 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstrevil
sette barna i sentrum for familiepolitikken. Økonomisk
handlefrihet og mulighet for foreldrene til å tilpasse
sin tid til barnas behov er en forutsetning for gode oppvekstvilkår.
Det er positivt at Regjeringen styrker barnehagesatsingen
med 1 mrd. kroner i økte overføringer til barnehagene fra årets
budsjett til budsjettet for 2002, i tillegg til prisjustering av
driftstilskuddet med 170 mill. kroner. Dette er viktige tiltak for å nå full
barnehagedekning innen 2003, og innsatsen skal rettes mot etablering
av nye barnehageplasser, økning av driftstilskuddet og økt
satsing på kvalitet.
Disse medlemmer vil ha en familiepolitikk
som bidrar til å styrke likestillingen i samfunnet, og
gir kvinner og menn reelle muligheter til å delta på lik
linje både i arbeids- og organisasjonsliv og i familieliv. Familiepolitikken
skal også ivareta de ensliges situasjon.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen til de frivillige organisasjonene. Frivillige organisasjoner
har lange historiske tradisjoner og representerer viktige verdier. Disse
medlemmer mener det er viktig at de frivillige organisasjonene
gis gode og stabile økonomiske betingelser. Merverdiavgiften har
ført til at frivillige organisasjoner har fått økte
kostnader. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen -
i samsvar med Sem-erklæringen - i St.prp. nr. 1. Tillegg
nr. 4 (2001-2002) øker momskompensasjonen til frivillige
organisasjoner med 100 mill. kroner, og gir dermed full momskompensasjon.
Disse medlemmerforeslår
at rammeområde 2 bevilges med 32 672 014 000 kroner, som
er det samme som det beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til St.prp. nr. 1 (2001-2002) der
regjeringen Stoltenberg redegjør for sine prioriteringer
for barne-, familie- og forbrukerområdet og støtter
disse. Disse medlemmer har som hovedmål å legge
til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og unge,
og vil ha et særskilt fokus på de barn og unge
som faller utenfor. Det er viktig å sikre alle barnefamilier
trygge økonomiske og sosiale vilkår, og å bekjempe
utstøting og fattigdom blant barn. Disse medlemmer mener
også det er viktig at barne- og familiepolitikken tar utgangspunkt
i de samlivsmønster og den virkelighet som barn, ungdom
og foreldre lever i. Disse medlemmer viser til den
historiske satsingen på barnehager med 1,2 mrd. kroner
for å bygge 10 000 nye barnehageplasser og øke
det statlige driftstilskuddet for å få ned prisene.
Arbeiderpartiet vil arbeidet for at målet om full likestilling nås.
Disse medlemmer mener det er
viktig å sikre lesbiske og homofile aksept og gode levekår
skal videreføres.
Disse medlemmer vil ha et sterkere
fokus på forbrukerpolitikken med sikte på å styrke
forbrukernes rettigheter. Det er viktig å videreutvikle
en kvalitetsbevisst, åpen og effektiv forvaltning på barne-,
familie- og forbrukerområdet.
Disse medlemmerviser
til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik
II har gitt økt handlingsrom. Disse medlemmer vil
bruke denne muligheten til tiltak for de svakest stilte på nærmere
1,4 mrd. kroner.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
32 672 014 000 kroner på rammeområde 2, som er
det samme som Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 2 settes til 32 888 159 000 kroner.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at familien er en av de viktigste elementer og støttepunkter
i dagens samfunn. Dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk
vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort
og lang sikt. Det er av særdeles stor viktighet å gi
familiene en betydelig frihet i hverdagen og råderett over
egen familiesituasjon. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise
til innføringen av kontantstøtten som har vært
svært vellykket og har gitt store resultater for de familier
som har benyttet seg av ordningen. Disse medlemmer ønsker
derfor å utvide kontantstøtten til også å gjelde
barn over tre år, slik at enda flere familier kan få nyte
godt av denne gode ordningen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 2 ført opp netto rammesum 32
143 482 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 528 532 000 kroner.
Disse medlemmer understreker
at investeringer i barn og unge er en investering for framtiden
som ikke kan utsettes. Barndommen kommer ikke i reprise. Det er
ikke akseptabelt at mange tusen barn vokser opp i fattigdom i Norge.
Det er en skam at et av verdens rikeste land ennå ikke
har klart å løfte denne gruppen ut av fattigdommen
gjennom bedre økonomiske støtteordninger og andre
nødvendige tiltak. Det mangler ikke penger, men politisk
vilje til å enes om en handlingsplan. Våren 2001
fremmet Sosialistisk Venstreparti forslag om: "Strakstiltak for
fattige barnefamilier", som ingen av de andre partiene stemte for.
De fattige barnefamiliene forble like fattige, men i valgkampen
fikk de en sentral plass.
Disse medlemmerpåpeker
at det er positivt at Regjeringen skal legge fram en egen stortingsmelding i
løpet av 2002 om oppvekst og levekår for barn
og unge i Norge.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil foreslå at kommunen skal ha en plikt til å tilby
alle som ønsker det en barnehageplass. Dette er en seier
for norske barn og for Sosialistisk Venstreparti. Regjeringen har
forstått viktigheten av å styrke barnehagesektoren, og
har uttalt at den vil øke bevilgningene med om lag 1 mrd.
kroner pr. år 2002-2005. I 2002 skal 100 mill. kroner styrke
kommunenes frie inntekter, som kompensasjon for 10 000 nye barnehageplasser.
Dette er en bra begynnelse, men ikke nok til å sikre full
behovsdekning. Kommunene har over lengre tid hatt et misforhold
mellom stadige flere pålagte oppgaver uten at de er fullfinansiert
fra statens side. Kombinasjonen av innføringen av kontantstøtten og
dårlig kommuneøkonomi gjør at utbyggingstakten
særlig av småbarnsplasser har sviktet i mange
kommuner. For disse medlemmer er det viktig å få stoppet
denne negative utviklingen, og bidra til at det bygges tilstrekkelig antall
barnehageplasser.
Disse medlemmer understreker
at barnehage er bra for barn. Barnehagen er et godt omsorgstilbud,
og en god fellesarena der barn kan utvikle seg i et sosialt samspill,
og møte mentale og motoriske utfordringer. Barnehagen er
et pedagogisk tilbud, med fokus på barns behov. Barn lærer
hele tiden gjennom lek, gjennom samspill med andre og gjennom den
omsorgen de får. Barna lærer å kommunisere
med andre barn, og det er en god arena for språklig og
kulturell integrering av barn med en flerkulturell bakgrunn. Barnehagen
skaper et miljø der barn kan utvikle sin egen identitet, samtidig
som de lærer fellesskapets spilleregler.
Disse medlemmermener
at barnehagen er en del av den livslange læringsprosessen
som kan sikre barna en god basiskompetanse i et uformelt læringsmiljø.
Barnehagene gir barna et solid grunnlag for videre utvikling til
læring og erfaring i andre miljøer som for eksempel
til skolen.
Disse medlemmer ønsker å styrke
førskolelærernes stilling i det norske samfunnet.
Førskolelærere har kunnskap om barns utvikling
og hvordan barn fungerer i grupper. De er bevisst foreldrenes/omsorgspersoners
ansvar, og ser behovet for et godt og nært samarbeid med
disse. Disse medlemmerønsker å se nøyere
på arbeidsforhold, lønnsspørsmål,
rekruttering til profesjonen og kompetanseheving, for å få til
en styrket, mer kjønnsnøytral, rekruttering til
profesjonen.
Disse medlemmer vil gjøre
barnehageplassene tilgjengelige for alle barn uavhengig av foreldrenes økonomiske,
sosiale, geografiske plassering eller etniske bakgrunn. En viktig
forutsetning for dette er en bedre kommuneøkonomi.
Disse medlemmer oppfatter at
den høye foreldrebetalingen favoriserer barn av foreldre/omsorgspersoner
med god inntekt. Kontantstøtten forverrer denne situasjonen,
og stadig flere familier er utestengt fra å benytte seg
av tilbudet. Etter disse medlemmersoppfatning
har kontantstøtten ført til en negativ utvikling
når det gjelder likestilling mellom småbarnsmødre og
-fedre, småbarnsforeldres yrkesdeltagelse og benyttelse
av barnehager. Disse medlemmer ser med bekymring
på at særlig mødre ansatt i helse- og omsorgsyrkene
arbeider mindre. Samtidig vet vi at det er økende mangel
på kvalifisert arbeidskraft i disse sektorene. Etter disse
medlemmers mening synes det som kontantstøtten
fører til mer deltid og mindre heltid for kvinner, og bremser
opp og stagnerer en prosess som har vært i gang gjennom
1990-tallet til større yrkesdeltagelse samlet sett for
småbarnsmødre. Disse medlemmer synes
ikke dette er en ønskelig utvikling som sementerer kvinner
som lavtlønte og med en dårligere tilknytning
til arbeidslivet og en dårligere mulighet til å opptjene
seg en likeverdig pensjon som det en mann har.
Disse medlemmer vil særlig
bemerke utsatte barns behov av å kunne få være
i en barnehage. En barnehage gir disse barna et helt nødvendig
supplerende omsorgstilbud parallelt med det foreldre/omsorgspersoner
kan gi, som har sosiale, psykologiske eller rusproblemer. Disse
medlemmer merker seg en tendens til at barn med minoritetsbakgrunn
mottar kontantstøtte i større grad enn det som
er tilfelle i den øvrige befolkningen. Barnehagene er trukket
fram som et sentralt virkemiddel for å oppnå en
integrering i det norske samfunnet. Utvikle språk og skape
en felles plattform gjennom barnehagene før skolegang er
et viktig tiltak for å fremme integreringen.
Disse medlemmer vil derfor fjerne
ordningen med kontantstøtten, og bruke midlene som bindes
opp i denne ordningen til å styrke barnehagene og andre
tiltak for barn og unge. Dette gir grunnlag for å senke
foreldrebetalingen til kr 1 500 neste år, med en klar målsetting
om å oppnå en maksimalpris på kr 1 140
i løpet av perioden.
Disse medlemmer vil be Regjeringen
følge utviklingen med rapportert merbruk av kontantstøtten blant
svake grupper og eventuelt sikre disse barna en barnehageplass.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker
ekstra barnetrygd til tredje og fjerde barn med kr 3 792 pr. barn
pr. år, totalt 640 mill. kroner. Dette er en svært
presis måte å styrke fattige barnefamilier på. Disse
medlemmer vil heller ikke at barnetrygden skal regnes som
foreldrenes inntekt ved utmåling av sosialhjelp.
Regjeringen foreslår at engangsstønaden
skal regnes som inntekt ved utbetaling av sosialhjelp. Det betyr
at par med behov for sosialhjelp ikke får de pengene som er
ment å dekke merutgifter ved det å få barn,
som det å kjøpe barnevogn, stellebord o.a. Disse
medlemmer går imot at engangsstønaden
skal regnes som inntekt ved utmåling av sosialhjelp.
Disse medlemmer vil øke
fars stønadsperiode ved fødsel/adopsjon
basert på egen opptjening. Ellers kan det lett bli en økonomisk
vurdering hvor mye mor eller far skal ta ut av svangerskapspermisjonen.
Målet er å sikre en beste mulig tilknytning mellom
far og barn. Disse medlemmer vil øke stønadsperioden til
39 uker med 100 pst. lønnskompensasjon, og øker tiltaket
med 35 mill. kroner.
Forslaget om å tilby støtte
til adopsjon på kr 20 000,- pr. barn er lite i forhold
til de reelle kostnadene en familie har ved å ta til seg
et foreldreløst barn. Det har blitt adoptert i gjennomsnitt
603 barn til Norge de tre siste årene. Tilskuddet har variert
fra år til år og skaper uforutsigbarhet. Disse
medlemmer vil jobbe for at adopsjonsstøtten kommer
opp på et nivå som innebærer at det ikke
er foreldrenes inntekt som er avgjørende om de kan ta på seg
et foreldreansvar. Disse medlemmer vil øke
adopsjonsstøtten til Folketrygdens grunnbeløp
(1G=kr 51 360).
Disse medlemmer mener
barnevernet har behov for en styrking både ressurs- og
personalmessig. Det er viktig med kompetanseheving i barnevernet
for å møte alle de nye utfordringene som ligger
i forebyggende tiltak overfor barn og unge. Barnevernet sliter med
problemer, ressursmangel og manglende kapasitet til å sette
i verk tiltak. Dette rammer hjelpetrengende barn og unge.
Fylkesmennene må prioritere tilsynet
med barnevernsinstitusjoner og se til at bestemmelsene i lovverket
blir overholdt. Det er viktig at det blir overført nok midler
slik at de aller svakeste og utsatte ikke på ny blir utsatt
for ytterligere negative opplevelser pga. manglende ressurser og
tilsyn.
Vi må ta på alvor problemene
knyttet til vold og rusbruk. Disse medlemmer ønsker
at det skal settes i gang ulike forsøk og prosjekter hvor
tverrfaglig samarbeid utprøves for å møte
morgendagens utfordringer. Barn og unge, utekontakter, barnevern,
helsestasjoner, politi og foreldre må samarbeide for å bedre
oppvekstvilkår og behandlingstilbudet til barn og unge.
Det må satses på lavterskeltilbud som er tilgjengelig
når de unge trenger det.
Reklame, slankepress og økt seksualisering
av jenter må få mer oppmerksomhet, og det må fokuseres
i forskning og innsats.
Fritidsaktiviteter og frivillig organisasjoner
er viktig for barn og ungdom. Fattige barn settes ofte utenfor fellesskapet
med andre barn og unge fordi de ikke har råd til egenbetalinger
som kontigenter og andre utgifter. Det er viktig med styrking av
ressursene til frivillige organisasjoner slik at alle barn og unge
kan delta.
Det forebyggende, positive ungdomsarbeidet kanaliseres
gjenom ulike organisasjoner og arenaer. Disse medlemmer vil
understreke at fysisk inaktivitet er en trussel mot folkehelsa.
Derfor må det en aktiv samfunns- og arealplanlegging til
som bør ha som mål å sikre alle tilgang
til friarealer og muligheter for fysisk aktivitet. Det er særlig
viktig å stimulere barn og unge til fysisk aktivitet. Det å mestre
egen kropp gir økt velvære og sjøltillit,
og i barneårene skjer mye læring gjennom aktiv
bruk av kroppen. Disse medlemmermener
at anlegg må være tilgjengelig for alle, og det
er viktig at voksnes bruk av anlegg ikke presser ut barn og ungdom.
Disse medlemmer ønsker å sette
i gang mer forskning rundt ungdom, idrett og misbruk for å ha mulighet
til å følge opp og sette inn tiltak der det er behov
for det. Etterdisse medlemmers mening må ikke
spesialisering og konkurransepress få ta overhånd
i forhold til barneidretten som kan føre til en negativ
utvikling i forhold til kroppsfiksering og slankepress.
Disse medlemmer vil:
– Bevilge
67 mill. kroner til ulike prosjekter og forebyggende arbeid for
barn og unge for å sikre barneverntjenesten det nødvendige
handlingsrom som trengs for å sikre god kvalitet for brukerne
og kompetanseheving for etaten.
– Bevilge Fylkesmannsembetet kr
33 840 000 mill kroner.
Disse medlemmer mener lønnsnivået
for kvinner i forhold til menn er like dårlig som det var
for 25 år siden. Kvinner opplever økende stress
og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor
omsorgssektoren med dårlig grunnbemanning og lav lønn
som skaper merbelastning og stress. I 15-20 pst. av barnefamilier
lever barna fast med bare en av foreldrene. I kun en av ti av disse
familiene er det far som har hovedomsorgen for barna.
Det er viktig at kvinner får delta
i arbeidslivet på linje med menn og ikke blir fratatt en
personlig utvikling grunnet omsorgsansvar og et stadig økende
press på lengre arbeidstid. Det er ønskelig å sette
i gang flere prosjekter med 6-timersdagen, økt grunnbemanning
og bedre lønnsvilkår for de lavtlønte.
Målet er å få ned sykefraværet og
mer tid til barna uten at kvinner skal bli utestengt fra en karriere
på lik linje med en mann.
Disse medlemmer ser på arbeidet
med likestilling som et meget viktig arbeid som det må skapes
rom for å utvikle på flere arenaer samtidig. Likestilling
er etter disse medlemmers mening en rettighet og mulighet
for den enkelte til å kunne utfolde seg og sine evner,
uavhengig av kjønn. Disse medlemmer mener
vi må ta i bruk kvinner og menns ulike livserfaringer,
og arbeide for at kvinner blir representert i alle samfunnslag.
Det er ikke ønskelig at kvinner slik statistikken viser
i dag har gjennomgående lavere lønn enn menn,
er underrepresentert i lederstillinger og styrer og er i flertall
blant de deltidsarbeidende. Etterdisse
medlemmers oppfatning vil det å jobbe mot en likestilling
mellom kjønnene skape større mangfold, bedre trivsel
og miljø.
Disse medlemmer ser det som viktig å styrke krisesentrene og
forebyggende tiltak for barn og kvinner som bor i hjem med vold.
Forebygging og krisehåndtering for menn som bruker vold
blir også sentralt.
Disse medlemmer vil :
Disse medlemmer ser et økende
kjøpepress og stadig mer aggressiv markedsføring
i samfunnet som krever mottiltak i form av forbrukerveiledning og
mer informasjon fra en nøytral instans. Særlig
viktig er mottiltak mot reklame rettet mot barn og unge. Forbrukerinformasjon
må inngå i et internasjonalt samarbeid. Forbrukerinformasjon
blir i framtiden et sentralt virkemiddel for å skape aktive
og bevisste forbrukere som kan ivareta sine egne interesser. Samtidig
vil aktive og bevisste forbrukere i stadig mer konsentrerte markeder,
være en viktig forutsetning for styringen av samfunnet.
Endringer i markeder, markedsføringsmetoder
og -kanaler gjør det mer og mer komplisert for den enkelte forbruker å orientere
seg både med hensyn til pris og kvalitet på varer
og tjenester og med hensyn til rettigheter og hjelp til å oppfylle
rettigheter. De største nettstedene for "forbrukerinformasjon"
tilhører internasjonale konserner og er et ledd i salget
av varer og tjenester.
Disse medlemmer ser det som særdeles
viktig å opprettholde en forbrukerpolitikk i Norge som
ikke er styrt av markedskreftene, men som bygger sin kunnskap på reelle
undersøkelser av forskjellige varer og tjenester der utfallet
av analysene ikke er kjøpt og betalt av en markedsaktør.
Utfra dette ståstedet ønsker disse medlemmerå:
– Styrke
kampen mot kjøpepresset og forbruksmentaliteten.
– Styrke forbrukernes rettigheter
og øke forbrukervernet med 5 mill kroner, særlig
rettet mot barn og unge.
Forslaget om å gi fullmakt til å selge
statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der særlige
hensyn tilsier det (XII punkt 2, under Andre fullmakter, Arbeids- og
administrasjonsdepartementet), er et forslag som legger til rette
for en sosial boligbygging. Dette foreslår Regjeringen å trekke
tilbake. Dette vil forhindre staten fra å selge tomter
billig, uansett hvilke hensyn som skulle tilsi dette. Disse
medlemmer er sterkt imot denne omleggingen som nok en gang
understreker den usosiale profilen til regjeringen Bondevik.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett og foreslår
at rammeområde 2 settes til kr 32 450 114 000.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
har som mål at alle foreldre som ønsker det, skal
få tilbud om barnehageplass. Det er ennå ikke
nok barnehageplasser til alle. Senterpartiet mener at en barnehageplass
er et velferdsgode, og skal være tilgjengelig for alle,
til en pris som er overkommelig for alle. En barnehageplass skal
være et spleiselag mellom staten (50 pst.), kommunen (30
pst.) og foreldrene (20 pst.). Senterpartiet tar sikte på at
foreldrebetalingen skal ned til kr 1 500 pr. barn for en barnehageplass.
Dette medlem viser til at mange
kommuner har for dårlig råd og for mange andre
oppgaver til å bygge nye barnehageplasser. Det er ikke
tilstrekkelig økonomi i barnehagedrift, og for liten forutsigbarhet
i rammevilkårene, til at private vil bygge nye barnehager. Dette
medlem vil peke på at det derfor ikke er nok at
staten legger inn penger til drift av barnehager. Vi må stimulere
kommuner og private til å bygge nye barnehageplasser. Senterpartiet
har derfor i sitt alternative budsjett et stimuleringstilskudd rettet
mot småbarnsplasser. Stimuleringstilskuddet er på kr
16 500 pr. nye småbarnsplass, fordi det er størst
mangel på småbarnsplasser. Først da kan
vi nå målet om 10 000 nye barnehageplasser i 2002.
Senterpartiet foreslår også en økning
av rammeoverføringen til kommunene til drift av barnehager for
at kommunen skal kunne øke sin andel av barnehagekostnadene
opp mot 30 pst. Med stimuleringstilskudd til nye barnehageplasser
og redusert foreldrebetaling, vil det være mulig å nå målet
om at barnehageplasser skal bli tilgjengelig for alle som ønsker
det.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
vil forbeholde kontantstøtten til de foreldrene som selv
passer egne barn. Familieøkonomien alene skal ikke være avgjørende
om foreldre skal kunne velge å passe barnet selv. Det skal
være mulig å ha en inntekt på kr 100 000
pr. år, uten å miste muligheten til å motta
kontantstøtten. Dette medlemmener
at Senterpartiets kontantstøttemodell er mer rettferdig,
og gir en tryggere ramme rundt den daglige omsorgen for barn. Foreldre stimuleres
til å bruke barnehageplass hvis de selv jobber eller er
under utdanning, og får et økonomisk tilskudd
dersom de velger å passe egne barn selv.
Dette medlemmener
at Samarbeidsregjeringen slår beina under sin egen familiepolitikk,
når den gir kommunene så dårlige rammebetingelser
at det er lite sannsynlig at det blir bygget nye barnehageplasser. Dette
medlem peker på at målsettingen om reell valgfrihet
langt fra er oppnådd, når mange småbarnsforeldre
tvinges til å velge kontantstøtte framfor barnehageplass,
fordi det ikke er tilstrekkelig med barnehageplasser til alle som ønsker
det. Dette medlem peker på at slik kan kontantstøtteordningen
se mer vellykket ut, enn det den ellers ville, dersom småbarnsforeldre fikk
en reell valgmulighet mellom barnehageplass og kontantstøtte.
Dette medlem viser til at Samarbeidsregjeringen i
sin tiltredelseserklæring viser at de tar sikte på å innføre
stykkprisfinansiering av barnehageplasser. Det innebærer
at det driftstilskuddet som i dag forvaltes av kommunene, skal inngå i
et samlet statlig bidrag til den enkelte barnehage. Samtidig blir
det varslet at det skal lovfestes en kommunal plikt til å tilby
barnehageplasser. Det innebærer at kommunenes ansvar blir
lovpålagt, mens kommunen fratas alle virkemidler i barnehagepolitikken. Dette
medlem mener at grunnen til at det ikke er tilstrekkelige
mange barnehager allerede, til tross for tverrpolitisk enighet om
målet om full barnehagedekning, er den årvisse
underbudsjetteringen av stadig økende oppgaver for kommunene,
uten at de er fullfinansiert fra statens side. Det er slik dette
medlem ser det, ikke mer sannsynlig at kommunene kan klare å bygge
flere barnehageplasser, når rammevilkårene er
så dårlig. Det innebærer at vi i beste
fall vil få en økning i antallet private barnehager.
Det som da skaper bekymring, er at disse barnehagene ikke har noen
plikt til å prioritere barn med særlig behov ved
tildeling av barnehageplass. Stykkprisfinansieringen kommer til å føre
til en dårligere barnehagedekning, en barnehage med mindre
integrering, og en prioritering av foreldre med god økonomi.
Dette medlem viser til at med
Senterpartiets politikk, ville vi i 2002 få opptil 10 000
nye barnehageplasser. I tillegg har Senterpartiet som mål å redusere foreldrebetalingen
til kr 1 500, og for 2002 ville foreldrebetaling reduseres med 500 600
kroner med Senterpartiets politikk.
Dette medlem viser til at Samarbeidsregjeringen ikke
prioriterer likestillingen. Evalueringene av kontantstøtten viser
at det fremdeles er mødrene som har hovedansvaret for barnepass.
Derfor mener dette medlem at det er lite framtidsrettet,
lite likestillingsorientert og lite familievennlig, når
Samarbeidsregjeringen reduserer bevilgningen til etableringen av mannssenteret
Reform som skal tilby rådgivning til menn i krise og konflikt,
for å styrke kompetanseutviklingen i familievernet. Familievernet
og familiekonfliktene vil ikke bli bedre hvis vi ikke samtidig også får bearbeidet
og diskutert mannsrollen og menns erfaringsverden. Dette
medlem vil peke på at det må være
mulig både å styrke kompetanseutviklingen i familievernet,
og samtidig støtte etableringen av mannssenteret Reform.
Dette medlem viser til at det
er et grunnleggende behov for gode og trygge oppvekstvilkår
for barn og unge. Dessverre er det slik at ikke alle barn og unge
har foreldre eller omsorgspersoner som mestrer sin oppgave. Samfunnet
må da sette inn tiltak f.eks gjennom barnevernet. Dette
medlem viser til at det er mange eksempler på at
barnevernet heller ikke alltid har tilstrekkelige virkemidler, penger
eller kompetanse til sin viktige oppgave. Dette medlem vil
peke på at det er viktig at barnevernet har tilstrekkelige
midler, ellers blir det fort slik at det bare er de som har de alvorligste problemene
som får hjelp. Det er ikke godt nok for forebyggingstenkningen
som Senterpartiet bygger sin oppvekstpolitikk på. Senterpartiet
har i sitt alternative budsjett økt bevilgningen til barnevernet
i kommuner og fylkeskommuner med 20 mill. kroner, og tilsvarende økt
tilskuddet til kompetanse- og fagutvikling i barnevernet med 20
mill. kroner i budsjettet for 2002 i forhold til Samarbeidsregjeringens
nivå.
Komiteens medlem fra Kystpartiet støtter Regjeringens
forslag.
Tabell 3.4
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 2 (Familie og forbruker) (alle tall i 1
000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 32 672 014 | - |
H, KrF
og V | 32 672 014 | 0 |
Ap | 36 672 014 | 0 |
FrP | 32 888 159 | +216 145 |
SV | 32 143 482 | - 528 532 |
Sp | 32 450 114 | - 221 900 |
KP | 32 672 014 | 0 |
Tabell 3.5
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
300 | Kultur-og kirkedepartementet | 0 | 85 075 |
300 | Kulturdepartementet | 76 505 | 0 |
301 | Deltaking i internasjonale
organisasjoner (jf. kap. 3301) | 24 161 | 24 161 |
305 | Lotteritilsynet (jf. kap.
3305) | 52 394 | 52 394 |
320 | Allmenne kulturformål | 646 555 | 638 855 |
321 | Kunstnerformål | 263 767 | 265 467 |
322 | Billedkunst, kunsthåndverk og
offentlig rom (jf. kap. 3322) | 214 886 | 215 386 |
323 | Musikkformål (jf.
kap. 3323) | 399 901 | 403 401 |
324 | Teater- og operaformål (jf.
kap. 3324) | 770 489 | 770 489 |
325 | Samordningstiltak for arkiv, bibliotek
og museer | 59 520 | 59 520 |
326 | Språk-, litteratur- og
bibliotekformål (jf. kap. 3326) | 289 986 | 291 986 |
328 | Museums- og andre kulturvernformål (jf.
kap. 3328) | 421 857 | 421 857 |
329 | Arkivformål (jf.
kap. 3329) | 163 314 | 163 314 |
334 | Film- og medieformål
(jf. kap. 3334) | 395 243 | 395 243 |
335 | Pressestøtte | 321 249 | 291 249 |
336 | Informasjonsberedskap
- Norsk rikskringkasting | 2 694 | 2 694 |
| Sum
utgifter rammeområde 3 | 4
102 521 | 4
081 091 |
Inntekter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
3300 | Kultur- og kirkedepartementet
(jf. kap. 300) | 0 | 50 |
3300 | Kulturdepartementet (jf.
kap. 300) | 50 | 0 |
3301 | Deltaking i internasjonale
organisasjoner (jf. kap. 301) | 4 683 | 4 683 |
3305 | Inntekter
fra spill og lotterier (jf. kap. 305) | 1 773 222 | 1 773 222 |
3320 | Allmenne kulturformål (jf.
kap. 320) | 250 | 250 |
3322 | Billedkunst, kunsthåndverk og
offentlig rom (jf. kap. 322) | 5 762 | 5 762 |
3323 | Musikkformål (jf.
kap. 323) | 15 383 | 15 383 |
3324 | Teater- og operaformål (jf.
kap. 324) | 10 000 | 10 000 |
3325 | Samordningstiltak for arkiv, bibliotek
og museer | 712 | 712 |
3326 | Språk-, litteratur- og
bibliotekformål (jf. kap. 326) | 12 109 | 12 109 |
3328 | Museums- og andre kulturvernformål (jf.
kap. 328) | 14 897 | 14 897 |
3329 | Arkivformål (jf.
kap. 329) | 6 700 | 6 700 |
3334 | Film- og medieformål
(jf. kap. 334) | 22 923 | 22 923 |
| Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
866 691 | 1
866 691 |
| Sum netto
rammeområde 3 | 2 235
830 | 2 214
400 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er fornøyd med
at kulturbudsjettet får en betydelig styrking i 2002, med museene,
jazz, dans og operaformidling i distriktene som spesielt prioriterte
sektorer.
Disse medlemmer slutter seg til
forslaget om omdisponeringer innenfor kulturbudsjettet, bl.a. for å kunne øke
bevilgningene til lokale og regionale kulturbygg og til festivalstøtte. Disse
medlemmer har merket seg at produksjonsstøtten
til aviser økes med 54,5 mill. kroner som kompensasjon
for nye retningslinjer for statlig annonsering av ledige stillinger.
Disse medlemmer viser til at
samarbeidspartiene i sitt justerte budsjettforslag foreslår å øke
bevilgningene til politiske partiers informasjonsvirksomhet og politiske
partiers publikasjoner med 4 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 3 bevilges med 2 218 400 000 kroner, som
er 4 000 000 kroner høyere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til St.prp. nr. 1 (2001-2002) der regjeringen Stoltenberg redegjør
for sine prioriteringer for Kulturdepartementets område. Disse
medlemmer mål for kulturpolitikken er å løfte,
fornye og vitalisere norsk kulturliv. Det legges opp til en opptrappet
satsing på kultur frem mot Norges 100-årsfeiring
som selvstendig nasjon i 2005. Opptrappingsplanen omfatter både
kulturinstitusjonene og den profesjonelle kunsten, og det folkelige,
frivillige, lokale kulturlivet og medieområdet. Disse
medlemmer viser til at i likhet med alle mindre kulturer
og språkområder i verden, utfordres Norges identitet,
språk og kulturarv av globaliseringen. Når vi
skal forme fremtiden, ønsker Regjeringen et økt
fokus og satsing på kultur.
Disse medlemmer vil gjennom kulturpolitiske virkemidler
styrke ytringsfriheten og demokratiet, ved å legge til
rette for sterke, frie, uavhengige medier som gjennom litteratur,
film, aviser og gode allmennkringkastere sikrer dialog og debatt,
og bidrar med et mangfold av norske historier på norsk
språk.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at kulturpolitikken skal utvikle hele mennesker i et kreativt Norge.
Kulturlivet representerer landets felles hukommelse, og skal tilføre
befolkningen følelsesmessig stimulans, rom for refleksjon
og ettertanke. Hele befolkningen, særlig barn og unge,
skal sikres mulighet til opplevelse av profesjonell kunst av høy
kvalitet, og få mulighet til deltakelse gjennom kreativ
kulturaktivitet, idrett og attraktive fritidssysler. Gode kulturtilbud bidrar
til bedre livskvalitet, og styrket fysisk og mental helse. Kulturpolitikken
har som mål å både gi opplevelser av
ypperlig kunst og kvalitet, og mulighet for den enkelte til å realisere
sitt kreative potensial gjennom deltagelse.
Disse medlemmer mener at både
næringspolitikk, distriktspolitikk, velferdspolitikk, skolepolitikk og
utenrikspolitikk har en viktig kulturdimensjon. I utviklingen av
det norske fremtidssamfunnet må kulturpolitikken få større
oppmerksomhet, og integreres i helhetstenkningen.
Disse medlemmer viser til at
Kulturdepartementets budsjett øker med 330,5 mill. kroner,
dvs. 8,8 pst. Dette er en av de største økningene
noen gang. Den budsjettmessige satsingen er i tråd med
våre løfter om økt satsing på kultur
hvert år fram til 2005. Veksten slår ut positivt
for hele kultursektoren, særlig museene, bibliotekene og
arkivverket - som tar vare på vår fortid, formidler
vår nåtid og gir ideer og impulser om vår fremtid.
Samlet sett øker bevilgningene til denne sektoren med 74,7
mill. kroner. Budsjettet viser vilje til satsing på medier
generelt og aviser spesielt.
Disse medlemmer mener at økningen
i produksjonsstøtten til aviser på 87,8 mill.
kroner er viktig og riktig med tanke på at ingen leser
flere aviser enn nordmenn.
Disse medlemmerviser
til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik
II har gitt økt handlingsrom. Det gir disse medlemmenemulighet til å satse ytterligere
på kultur. Disse medlemmer vil bruke 20
mill. kroner ekstra på en rekke kulturtiltak som lokale
kulturbygg, flerbrukshaller (Hofmo), Europas Bluessenter, Hedmark
Teater, Hamsunsenteret, Folldal gruver, Agenda X, Henie Onstad Kunstsenter,
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Blikk. I tillegg vil disse
medlemmer bruke 8 mill. kroner med til Ymse publikasjoner
under pressestøtten.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
kr 2 272 400 000 på rammeområde 3, noe som er
58 mill. kroner mer enn Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 3 settes til 1 323 003 000 kroner.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som
hver enkelt menneske tillegger høy egenverdi. Det som oppfattes
som god kultur av den ene vil ikke nødvendigvis oppfattes
som god kultur av en annen. Av den grunn bør kulturen være
fri og uavhengig av politisk styring og den bør være
basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse
medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens
vesen og fremmer ensretting. Disse medlemmer vil
ha et åpent marked for kultur, hvor hver enkelt innbygger
selv kan bruke sine midler på de kulturgoder de ønsker å benyttes
seg av eller støtte opp om. Dette vil i større
grad enn offentlig styrt kultur sikre at midler tilflyter kulturlivet
og dets aktører på en mer effektiv måte.
Disse medlemmer mener videre
at det offentlige må, når det brukes penger på kulturtiltak,
sikre at pengene blir brukt på områder hvor de
kommer flest mulig til gode og at støtten gis som tilskudd. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng fremheve det arbeidet som blir gjort i og av
frivillige lag og organisasjoner, og da spesielt innenfor de aktiviteter
som aktiviserer barn og unge. Fremskrittspartiet vektlegger de tiltak
som aktiviserer barn og unge, spesielt breddeaktiviteter som eksempelvis
idrett. Fremskrittspartiet har en rekke ganger fremmet forslag om
endring av fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping AS, slik at
en større andel av dette tilfaller aktiviteter for barn og
unge innenfor idrett og frivillige lag og organisasjoner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 3 ført opp netto rammesum 2
452 850 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 238 450 000 kroner.
Disse medlemmer understreker
at kunst og kultur må verdsettes i kraft av sin egenverdi.
Sosialistisk Venstreparti understreker at design, musikk, bilder
og andre åndsverk gjør samfunnet rikere på opplevelser, og
tilbyr menneskene økte muligheter til å utvikle
egne skapende evner. Derfor må det skapes gode rammevilkår
både for videreutvikling av kunstneriske tradisjoner og
for nyskapende og utradisjonell kulturvirksomhet.
Disse medlemmer mener det er
viktig å gi barn og unge muligheter til å være
aktive deltakere i kunst og kulturytringer. Det er viktig å sikre
barn og unge en "kulturell bagasje". Viktige virkemidler i denne
sammenhengen er videre utvikling og styrking av kulturskolene og
sørge for at alle får tilbud om kulturniste. Det
må i denne sammenheng satses langt mer på produksjon
og formidling.
Ungdom må sikres bedre muligheter til
utfoldelse og opplevelser innenfor egne kulturuttrykk. Sosialistisk Venstreparti
vil at det skal innføres kulturkort for ungdom, i første
omgang som en prøveordning i to til tre fylker.
Disse medlemmer mener deltagelse
i kulturaktiviteter kan bidra til å utvikle identitet og
til å skape samhørighet og fellesskap mellom generasjoner
og miljøer. Derfor må den lokale kulturaktiviteten
styrkes. Viktig i denne sammenheng er samarbeide og aktivitet som
involverer både amatører og profesjonelle. Kunstuttrykk
og kulturaktiviteter er viktige brobyggere, ikke minst mellom ulike
nasjoner, etniske og politiske grupper og på tvers av aldersgrupper.
Det internasjonale kultursamarbeidet må styrkes, blant annet
ved å støtte opp om møteplasser mellom
ulike kulturer i Norge. Hele befolkningen må sikres tilgjengelighet
til kulturtilbudene, blant annet ved fysisk tilrettelegging, rimelige
priser og fleksible åpningstider.
Disse medlemmer vil peke på at
kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå verden
omkring oss, og til å stille spørsmål
ved utviklinga. Kunst og kultur har en viktig rolle som buffer mot
kommersiell enfold og forflatning. Trange budsjett og økende
krav til egeninntekter og lønnsomhet kan true mangfoldet
i kulturlivet, og hindre nyskaping. Disse medlemmer vil
gjennom økte bevilgninger arbeide for at kunstnere og kulturarbeidere
far større armslag. Offentlig sektor stat, kommuner
og fylkeskommuner har et særskilt ansvar for å gi
kunstnere oppdrag.
Disse medlemmer mener at satsing
på kunst og kultur gir grobunn for arbeidsplasser i bygd
og by. Sammen med en bedret kommuneøkonomi kan økte rammer
på kulturbudsjettet bidra til vekst og kulturell nyskaping.
Levende kulturmiljøer over hele landet er en viktig forutsetning
for levedyktige distrikter. Sosialistisk Venstreparti vil sikre
forutsetningene for at kunst og kultur kan formidles, oppleves og
skapes i hele landet.
Disse medlemmer understreker
at kulturlivet trenger mer enn rosende ord i festtaler. For å få til
et nødvendig løft mener disse medlemmer at bevilgningene
til kulturområdet må økes til 1 pst.
av statsbudsjettet. I 2002 vil Sosialistisk Venstreparti bruke 238 mill.
kroner mer enn det Regjeringa foreslår.
Disse medlemmer mener kvalitet
og mangfold i våre medier i økende grad trues
av eierkonsentrasjon og kommersialisering. For et lite land som
Norge er det spesielt viktig kulturelt å bevare og videreutvikle
allmennkringkastingen, ikke bare i NRK, men også i de kommersielle
fjernsyns og radioselskapene. NRK må sikres som
reklamefri, lisensfinansiert allmennkringkaster, og det bør
innføres en støtteordning til lokalfjernsyn for å sikre
mangfold. Lokalavisene, inkludert nr.2-avisene og de riksdekkende
meningsbærende avisene, betyr mye for en levende samfunnsdebatt,
som lokale møtesteder for meningsutveksling, og som informasjonsbærere
om lokalt og nasjonalt kulturliv. Mediekvalitet og mangfold trues
i økende grad av eierkonsentrasjon og kommersialisering.
De store utfordringene framover er å hindre større
eierkonsentrasjoner, særlig mellom distribusjon og innhold.
Koplinger mellom innhold og infrastruktur vil gi enorm makt over
mediefeltet og kan innsnevre mangfoldet. I denne forbindelse er
det viktig at pressestøtta økes og viser langsiktighet.
Disse medlemmer mener Internett
kan bidra til utjevning når det gjelder muligheten til å nå ut
med informasjon. Internett gjør det også billigere å nå ut med
et budskap. Sosialistisk Venstreparti vil at nettet skal være
en digital allmenning, og vil søke å begrense de
store selskapenes makt over nettjenestene.
Disse medlemmer vil styrke norsk
filmproduksjon både som kunstuttrykk og grunnlag for næring. Det
er behov for sterkere satsing på regional filmproduksjon.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett og foreslår
at rammeområde 3 settes til 2 340 830 000 kroner.
Senterpartiet vil ta vare på og utvikle
livskraftige lokalmiljøer. Kultur utvikler mennesker og
bidrar til å skape felles verdier og identitet i samfunnet.
For Senterpartiet er kulturen er ikke minst et spørsmål
om engasjement, nysgjerrighet, og vilje til intellektuell utfordring. Dette
medlem mener at kultur skaper glede og positivitet i nærmiljøet,
gjennom sosialt samvær og innsats for fellesskapet. Senterpartiet
vil støtte et aktivt kulturliv, og ser tilgangen til profesjonelle
kulturtilbud såvel som egenaktivitet, som en spire til
trivsel og kilde til inspirasjon. Dette medlem viser
til at Senterpartiet under rammeområde 17 har foreslått å øke
timesatsen fra 69 til 100 kroner for kultur- og musikkskoler, med
en kostnad på 39 mill. kroner.
Kulturen har både en egenverdi, samtidig
som den har en forebyggende virkning. Senterpartiet vil satse på mangfoldet
i kulturen, både bredden og toppen, for alle aldersgrupper
og funksjonsnivåer i samfunnet. Senterpartiet vil særlig
satse på den frivillige kulturaktiviteten, som en motvekt
mot den mer passiviserende massekulturen som vi overøses
med, særlig gjennom den kommersialiserte medieskapte kulturen. Dette medlem er
spesielt bekymret for kjøpepresset og statusjaget som barn
helt ned i barnehagealder er utsatt for.
Dette medlem legger vekt på at
NRK er en meget viktig kulturinstitusjon. For at det skal være
tilfellet også i framtiden, må vi satse det som
er nødvendig for at NRK være et redskap til å ta
vare på og videreutvikle norsk kultur, bevare norsk språk og
sikre en offentlig meningsdannelse som bidrar til felles forståelse
og samhold. Dette medlem peker på at NRK
er en lilleputt blant mediegiganter. I den brutale medieverdenen
som utvikler seg med svært raske teknologiske endringer,
en uvennlig mediekonsentrasjon og en betydelig grad av ensretting,
har NRK stor utfordringer framfor seg. Dette medlem viser
til at det vil komme et eksplosivt antall programmer i det som vil bli
en sammensmeltning mellom TV og internett. Også i Norge
vil vi se en utvikling i retning av at tilgjengelige kanaler og
portaler vil være eid av en stadig snevrere krets av internasjonale
finansinteresser. Prisen for å etablere portaler eller
være med i de mest sentral portalen vil kunne bli svært
høy. Dette medlem mener at det er viktig å sikre
NRK som en reklamefri allmennkringkaster betydelige midler for å møte
utviklingen på en offensiv måte, og for å sikre
NRK og TV2 tilgang til og synlighet i de nye portalene.
Dette medlem viser til at de
frivillige organisasjonene spiller en sentral rolle i det å aktivisere
folk til meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Organisasjonene
er kulturbærere og verdiformidlere i samfunnet. Det viktigste
motivet for engasjement i en organisasjon, er ønsket om å arbeide
sammen med andre for en felles sak, en oppgave eller en ide. Senterpartiet
vil skape et godt grunnlag for aktive frivillige organisasjoner
på lokalt og nasjonalt plan. Senterpartiet vil bidrag til
et sikkert driftsgrunnlag for det frivillige organisasjonslivet,
og foreslår i alternativt budsjett en økning av
FRIFOND med 18 mill kroner. I tillegg er det foreslått
100 mill. kroner til økt kompensasjon for moms for frivillige
organisasjoner. Siktemålet er at det innføres
0-sats i merverdiavgiftssystemet i løpet av 2-3 år.
Dette medlem understreker at
fysiske møteplasser er en viktig forutsetning for et aktivt
lokalt kulturliv. Det er lang ventetid for å få tildelt
tilskudd til bygging av lokale og regionale kulturbygg for kommuner. Senterpartiet
har i alternativt budsjett foreslått en økning
av det statlige tilskuddet til lokale og regionale kulturbygg med
100 mill. kroner.
Gjennom historie og tradisjoner er kultur et
viktig ankerfeste i en rask omskiftelig verden. Senterpartiet mener
at bevisstgjøring og kunnskap om egen tradisjon og kultur
skaper trygghet.Dette medlem ser
kultur som en base for å bygge utfordrende plattformer
for den oppvoksende slekt, og som et viktig element i utformingen
av et positivt oppvekstmiljø. Trygghet på egen
kultur og identitet, reduserer fremmedfrykten i møte mellom
mennesker, tradisjoner og kulturer. Vi har ikke råd til å miste
kulturminner og -tradisjoner som er viktige elementer i vår
historie og egenforståelse. Det er altfor mange eksempler
på at det mangler penger til å ta vare på og
formidle uerstattelige kulturminner og historisk materiale.
Senterpartiet har i alternativt budsjett foreslått
at det opprettes et Kulturminnefond på 1 mrd. kroner, og
som skal økes til 5 mrd. kroner. Avkastningen på fondet skal
brukes til kulturminneformål. Et slikt fond vil ha betydning
både innenfor Kulturdepartementets ansvar for museumsformål,
og for Miljøverndepartements ansvar for kulturminnevernet
og Riksantikvarens arbeid.
Dette medlem foreslår å opprette
lokale dugnadsfond. Gaver til lokale lag og foreninger som gis via
slike dugnadsfond skal gi rett til skattefritak. Norge og Sverige er
i dag de eneste land som ikke har en allmenn fradragsrett for gaver
til allmennyttige organisasjoner. Det bør være
svært romslige begrensninger, for eksempel 10 pst. av skatteyterens
nettoinntekt eller selskapets skattbare overskudd, for omfanget
av slikt skattefradrag.
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at
det bør satses sterkere på å få gjort
tilgjengelig mer av det viktige og forskningsmessige arkivtilfanget
som Riksarkivet - privatarkivavdelingen ikke har fått systematisert.
Dette for at arkivtilfanget kan presenteres for forskere og allmennheten.
Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden
i kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 3 bevilges med 2 258 550 000 kroner.
Tabell 3.6
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 3 (Kultur) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 2 214 400 | - |
H, KrF
og V | 2 218 400 | + 4 000 |
Ap | 2 272 400 | + 58 000 |
FrP | 1 323 003 | -891 397 |
SV | 2 452 850 | +238 450 |
Sp | 2 340 830 | + 126 430 |
KP | 2 258 550 | +44 150 |
Tabell 3.7
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 4 (i hele tusen kroner) |
100 | Utenriksdepartementet | 390 609 | 390 609 |
101 | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 3101) | 839 270 | 834 270 |
102 | Særavtale i utenrikstjenesten | 150 558 | 150 558 |
103 | Regjeringens fellesbevilgning
for representasjon | 5 400 | 5 400 |
104 | Kongefamiliens offisielle
reiser til utlandet | 8 150 | 8 150 |
115 | Presse-, kultur- og informasjonsformål | 61 660 | 56 660 |
116 | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | 880 793 | 880 793 |
140 | Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen | 142 588 | 142 588 |
141 | Direktoratet
for utviklingssamarbeid (NORAD) | 167 360 | 167 360 |
142 | NORADs administrasjon av
utenriksstasjonene | 210 870 | 210 870 |
143 | Utenriksdepartementets
administrasjon av utenriksstasjonene | 104 328 | 104 328 |
150 | Hovedsamarbeidsland | 970 000 | 926 000 |
151 | Regionbevilgning for Afrika | 904 900 | 928 900 |
152 | Regionbevilgning for Asia | 254 800 | 263 800 |
153 | Regionbevilgning for Midtøsten | 165 500 | 165 500 |
154 | Regionbevilgning for Mellom-Amerika | 122 000 | 122 000 |
160 | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | 1 187 800 | 1 228 800 |
161 | Næringsutvikling (jf.
kap. 3161) | 404 500 | 395 750 |
162 | Overgangsbistand (gap) | 300 000 | 345 000 |
163 | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | 1 266 000 | 1 266 000 |
164 | Fred, forsoning og demokrati | 1 079 700 | 1 079 700 |
165 | Forskning, kompetanseheving
og evaluering | 354 600 | 354 600 |
166 | Tilskudd til ymse tiltak | 103 554 | 103 554 |
167 | Flyktningetiltak i Norge,
godkjent som utviklingshjelp (ODA) | 680 500 | 680 500 |
170 | FN-organisasjoner | 1 796 000 | 1 781 000 |
171 | Multilaterale finansinstitusjoner | 1 006 500 | 1 006 500 |
172 | Gjeldslette | 350 000 | 350 000 |
173 | Støtte til prioriterte
temaer via multilaterale kanaler | 1 626 000 | 1 606 000 |
197 | Bistand til ikke-ODA-godkjente
land og internasjonale miljøtiltak | 422 200 | 416 500 |
198 | Frivillige bidrag FN-operasjoner | 20 000 | 0 |
480 | Svalbardbudsjettet | 100 993 | 105 993 |
1471 | Norsk Polarinstitutt (jf.
kap. 4471) | 107 417 | 107 072 |
| Sum
utgifter rammeområde 4 | 16
184 550 | 16
184 755 |
Inntekter
rammeområde 4 (i hele tusen kroner) |
3101 | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 101) | 14 982 | 14 982 |
3161 | Tilbakeføringer
samarbeid med næringslivet (jf. kap. 161) | 8 460 | 8 460 |
4471 | Norsk Polarinstitutt (jf.
kap. 1471) | 34 457 | 34 457 |
| Sum
inntekter rammeområde 4 | 57
899 | 57
899 |
| Sum netto
rammeområde 4 | 16 126
651 | 16 126
856 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at Regjeringen
vil føre en utviklingspolitikk hvor fattigdomsbekjempelse
står i sentrum. Regjeringserklæringen slår
fast at norsk bistand i større grad skal bidra til å styrke
utviklingslandenes egen økonomiske vekstkraft og demokratiske
institusjoner og prosesser. Disse medlemmer vil videre
vise til at Regjeringens målsetting om at norsk utviklingsbistand
gradvis skal økes opp til 1 pst. av BNI innen 2005 blir
fulgt opp i tilleggsproposisjonen. Det reviderte BNI-anslaget innebærer
at rammen for ODA-godkjent bistand vil utgjøre 0,92 pst.
av BNI, mot 0,89 pst. i 2001. Økningen i bistandsrammen
på 1,2 mrd. kroner i St.prp. nr. 1 (2001-2002) videreføres.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 4 bevilges med 16 126 856 000 kroner, som
er det samme som det beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til St.prp. nr. 1 (2001-2002), Utenriksdepartementet, fra regjeringen
Stoltenberg. Disse medlemmer har merket
seg budsjettforslaget for Utenriksdepartementet, på til
sammen 16 284 mill. kroner.
Disse medlemmer har merket seg
at bevilgningen til bistand for 2002 er på 13,5 mrd. kroner.
Dette er en nominell økning på om lag 1,2 mrd.
kroner, 9.4 pst., fra 2001. Disse medlemmer viser
til at sammen med fjorårets rekordøkning, betyr
det at Arbeiderpartiregjeringen har økt den norske bistanden
med 2,7 mrd. kroner på to år. Dette er et betydelig
løft for de som trenger det mest.
Bistandsrammen vil med regjeringen Stoltenbergs forslag
utgjøre 0,90 pst. av forventet bruttonasjonalinntekt (BNI)
for 2002, en opptrapping fra 0.89 pst. i 2001-budsjettet. Disse
medlemmer har videre merket seg at regjeringen Stoltenberg
fastholder målet om at bistanden skal utgjøre
1 pst. av BNI.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg i sitt forslaget til statsbudsjett for 2002
går videre i sin sterke satsing på helse, utdanning
og kampen mot hiv/aids. Helse- og aidssatsingen øker
med 280 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til
at regjeringen Stoltenberg fortsetter arbeidet med å effektivisere
og målrette norsk bistand. Den bilaterale bistanden konsentreres
til 7 hovedsamarbeidsland og 21 øvrige samarbeidsland.
Sammen med et betydelig løft for økt handel, utvidelse
av gjeldsplanen og en mer fokusert tematisk innsats skal dette bidra
til at norsk bistand bidrar til å hjelpe enda flere mennesker
ut av fattigdom.
Disse medlemmer viser til at
de utvalgte tematiske satsingsområdene i 2002-budsjettet,
er helse og utdanning, Hiv/aids, næringsutvikling og
handel, miljø og energi, godt styresett og regionalt samarbeid.
Disse medlemmer viser til St.prp.
nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) fra regjeringen Bondevik II, som innebærer
en reduksjon i Utenriksdepartementets budsjett på 35,7
mill. kroner, fordelt på programområde 02 og programområde
03. Disse medlemmer har merket seg at 25,7 mill.
kroner av denne reduksjonen er ikke-ODA-godkjent bistand.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Bondevik II viderefører regjeringen Stoltenbergs
samlede ramme for ODA-godkjent bistand. ODA-godkjent bistand utgjør
med dette 0,92 pst. av BNI. Disse medlemmer vil i
den sammenheng påpeke at økningen i prosentandel
av BNI skyldes en revidering av BNI-anslaget og ikke en reell økning
av rammen.
Disse medlemmer har videre merket
seg at reduksjonen på NORFUND innebærer at det
nye "energivinduet" som ble opprettet av regjeringen Stoltenberg,
kuttes med 45 mill. kroner. Dette var øremerkede midler
til investeringer i energisektoren. Disse medlemmer har
også merket seg at hele regjeringen Stoltenbergs økning
i satsningen på kultur i utlandet fjernes, ved at den foreslåtte økningen
på 5. mill. kroner her kuttes. Disse medlemmer vil
i stedet øke med 5 mill. kroner. Disse medlemmer har
videre merket seg at hele posten på 20 mill. kroner til
fredsbevarende operasjoner og internasjonal strafferettspleie, kuttes,
og at regjeringen Bondevik II i nysalderingen av 2001-budsjettet
vil foreslå å gjøre posten overførbar.
Disse medlemmer foreslår
kr 16 131 651 000 til rammeområde 4, som er kr 15 mill.
mer enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 4 settes til 10 523 456 000 kroner.
Disse medlemmer mener at norsk
utenrikspolitikk har et hovedansvar i å sikre norske interesser
gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid, med sikte på internasjonal
avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel og respekt
for grunnleggende menneskerettigheter. Disse medlemmer vil
peke på den situasjon som er oppstått i verden
etter terrorangrepet mot USA 11. september i år og den
trussel som eksisterer mot USA og Vesten fra godt organiserte terrornettverk.
Derfor mener disse medlemmer at norsk utenrikspolitikk
og ressursbruk må dreies mot bekjempelse av denne type
terror og konsekvensene av terroren. Disse medlemmer ser
at de aksjoner som blant andre USA, Storbritannia og Australia nå gjennomfører
med støtte fra FN og NATO for å bekjempe terrorister
får negative konsekvenser for sivilbefolkningen i områder
der terroristene forsøkes nedkjempet. Derfor mener disse
medlemmer at ressurser må benyttes for å hjelpe
sivilbefolkningen i disse områder med både mat
og annet materiell, samt legge til rette for at verden ikke opplever
en flyktningekatastrofe med store humanitære konsekvenser.
Disse medlemmer mener at positiv
utvikling i u-landene først og fremst er avhengig av den
politikk som føres i u-landene. Disse medlemmer viser
til at de land som makter å arbeide seg ut av fattigdom vektlegger
respekt for menneskerettigheter, innføring av reelt demokrati
og markedsøkonomi. Videre mener disse medlemmer at
u-hjelp altfor ofte forsinker nødvendige reformarbeid i
u-landene. Disse medlemmer vil peke på at
i tillegg til landenes egne politiske valg er omverdenenes tilrettelegging
i form av en åpen handelspolitikk, uten stor bruk av toll-
og kvotebegrensninger, det beste bidrag for å løfte
de fattigste landene ut av fattigdom.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt forslag har trappet kraftig ned på norsk
u-hjelp, men har valgt å beholde alle tiltak knyttet til
bekjempelse av HIV/aids-problemet. Fremskrittspartiet anser at
denne sykdommen er en stor trussel mot både verdens fattige
og verdensbefolkningen generelt, bekjempelsen av denne trusselen
må derfor ha høy prioritet. Videre vil Fremskrittspartiet ønske å støtte
opp under det arbeid som gjøres for å bekjempe
tuberkulose, polio og andre sykdommer.
Disse medlemmer vil støtte
og trappe opp nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale
og internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Kirkens
Nødhjelp, Norske Misjonsselskaper mv.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 4 ført opp netto rammesum 16
501 506 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 374 700 000 kroner.
Disse medlemmer mener Norge har
råd til solidaritet, og vil understreke viktigheten av å følge
FNs anbefaling om å bruke 1 pst. av BNI på utviklingshjelp. Disse
medlemmer mener at Norge som et av verdens rikeste land
har et særlig ansvar for å bidra til utvikling
i de fattigste landene.
Disse medlemmer går
inn for å sette 5 mrd. kroner av oljefondets kapital i
et solidaritetsfond som skal investere i næringsvirksomhet
i de fattigste delene av verden, og viser i denne sammenheng til
omtale i avsnitt 2.4.2.
Disse medlemmer viser til at
utviklingshjelpen også har en sikkerhetspolitisk funksjon,
ved at mindre sosiale forskjeller og et høyere økonomisk
utviklingsnivå reduserer konfliktpotensialet. På bakgrunn
av dette foreslår Sosialistisk Venstreparti en økning
i bistanden med 300 mill. kroner.
Disse medlemmer oppfatter det
som viktig at FN beholder sin sterke stilling som koordinator og ledende
aktør i det internasjonale bistandsarbeidet. FN og de underliggende
organisasjoner besitter i dag den fremste kompetanse på mye
av det bistandsarbeidet og konfliktforebyggende arbeidet som utføres.
Disse medlemmer mener flyktninger er
blant de mest utsatte i verden, og har økt bevilgningen
til FNs Høykommisær for flyktninger og til FNs
organisasjon for palestinske flyktninger. Dette for å avhjelpe
en uholdbar situasjon bedre inntil politiske løsninger
finnes.
Disse medlemmer er fornøyd
med de økninger som er foreslått i budsjettet
for de tiltak som skaper kontakt mellom folk ute og hjemme. Mye
av arbeidet som gjøres ute gir kunnskap om andre land og
folk, og bidrar til å styrke den internasjonale solidariteten.
Derfor foreslår disse medlemmer at den ordningen som
gjelder for politiske partier også bør gjelde
for fagbevegelsen som er internasjonal i sin natur.
Disse medlemmer registrerer med
sorg at verden er preget av krigen i Afghanistan, og den rådende frykt
for bruk av vold både internt i stater, og av enkeltpersoner
eller grupper. Dette gjør det viktig å fremme krigsforebyggende
tiltak og demokratiutvikling.
Disse medlemmer vil peke på at
u landenes gjeld til vestlige land og de internasjonale
finansinstitusjonene, er en hindring for å skape en bedre økonomisk
utvikling i disse landene. Disse medlemmer viser
til at det er nødvendig å sette fortgang i arbeidet med å slette
u landenes gjeld, og har foreslått en økning
på 150 mill til dette gjennom sletting av gjeld gjennom
internasjonale mekanismer. Disse medlemmer kan og
tenke seg bilateral gjeldssletting. Disse medlemmer mener
at sletting av gjeld også bør settes i verk overfor
vanskeligstilte mellominntektsland.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av økt fokus på HIV/AIDS.
I det sørlige Afrika er dette det største hinderet
for videre utvikling, og kan sette utviklingen langt tilbake. Det
er svært positivt at internasjonale organisasjoner i økende
grad prioriterer dette arbeidet. Årets TV aksjon
og det arbeidet norske organisasjoner og myndigheter gjør
har sørget for at det får økt fokus her
hjemme.
Disse medlemmer registrerer at
det skjer stadige endringer i Europa, og at disse påvirker
Norges forhold til resten av verdensdelen. De mest dramatiske endringene
det siste tiåret har uten tvil funnet sted i det østlige
Europa, men også innen den Europeiske Union skjer det endringer.
Utvidelsen østover, etableringen av et sikkerhetspolitisk
samarbeid og fullbyrdelsen av ØMU er viktige utviklingstrekk.
Det vil imidlertid ta mange år før man kan trekke
sikre konklusjoner om hvordan de vil virke, og i hvilken grad de
blir gjennomført. Disse medlemmer vil også peke
på at meningsmålingene om EU spørsmålet
viser at befolkningen fortsatt er delt. Situasjonen i opinionen
er med andre ord den samme som ved forrige folkeavstemning. Dette
gjør i sum at Norge ikke bør søke om
eller forberede en søknad om medlemskap i EU i neste stortingsperiode,
men at vi bør føre en mer offensiv europapolitikk
basert på resultatet av folkeavstemningen i 1994.
Disse medlemmer mener det er
en uheldig praksis når utgifter til flyktningers opphold
i Norge og tilbakevending til hjemlandet skal dekkes over bistandsbudsjettet.
Disse utgiftene bør dekkes inn over Kommunaldepartementets
budsjett. Denne posten er redusert i dette budsjettet.
Disse medlemmer har registrert
at Norge skal utvikle en nasjonal strategi for bærekraftig
utvikling innen år 2005. Disse medlemmer foreslår å gi denne
nasjonale strategien navnet Nasjonal Agenda 21, med en bevilgning
til arbeidet på 2 mill. Disse medlemmer foreslår
at det settes av midler til å utvikle en organiseringsform
og en framdriftsplan for en åpen og inkluderende Nasjonal
Agenda 21 prosess. I dette arbeidet skal det legges særlig
vekt på å innhente erfaringer fra lignende prosesser
i andre land, samt norske bedrifter og lokalsamfunn.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at
rammeområde 4 settes til 16 156 651 000 kroner. Dette
medlem vil vise til at budsjettet viderefører norsk
innsats for internasjonal solidaritet. Gjennom arbeidet for fattigdomsbekjempelse,
demokrati, menneskerettigheter og miljøvern bidrar Norge
til global utjevning og bærekraftig utvikling. Ved siden
av innsatsen for disse verdier og mål, må utenrikstjenesten ivareta
norske interesser på et bredt spekter av områder og
aktivt følge opp det ansvar som følger av Norges medlemsskap
i FNs sikkerhetsråd. Norge overtar ledelsen av støttegruppen
for Afghanistan fra 2002. Dette vil bli en krevende oppgave for
Norge som må tillegges betydelig vekt.
Dette medlem har merket seg at
Regjeringen fastholder målet om opptrapping av bistanden
til 1 pst. av BNI, selv om budsjettforslaget for 2001 innebærer ODA-godkjent
bistand for 2002 på 0,92 pst. av forventet BNI. Dette
medlem har merket seg at økningen fra 0,9 pst.
av BNI til 0,92 pst. av BNI ikke representerer en reell økning
i bevilgning til bistandsformål.
Dette medlem vil understreke
at budsjettet for 2002 gir rom for økt engasjement i Nordvest-Russland -
både folk-til-folk samarbeid og økonomisk samarbeid.
Likeledes mener dette medlem at presse-, kultur-
og informasjonsarbeidet overfor utlandet må styrkes.
Komiteens medlem fra Kystpartiet vil videre
peke på de store problemene veksten i sjøpattedyr-bestandene
de siste årene skaper for kystbefolkningen. Dette
medlem har flere ganger pekt på at informasjonsarbeidet
vedrørende hval- og selfangst er viktig for å få aksept
for eksport av produkter fra disse dyrene i andre land. Dette
medlem har derfor flere ganger foreslått at bevilgningene
til informasjonsarbeidet vedrørende fangst av sjøpattedyr
skulle økes. Dette medlem mener derfor det
er gledelig at Fremskrittspartiet i sitt utenriksbudsjett fokuserer
på dette.
Dette medlem mener at man generelt
bør vurdere nøye hvem som får midler
fra det offentlige. Man bør søke å hindre
at offentlige midler blir gitt til organisasjoner som motarbeider
norske interesser utenlands.
Dette medlem er kjent med at
WWF og IUCN i lang tid har motarbeidet aktivt norske interesser
i internasjonale fora. WWF har i sine aggressive kampanjer mot norsk
hvalfangst vært med å feilinformere og benytte
uriktig informasjon og manipulerte forskningsdata. IUCN har ved
flere anledninger bevisst brukt feilinformasjon i forbindelse med
anbefalinger til CITES-sekretariatet vedrørende norske
forslag om nedlisting av vågehval. På siste CITES-møtet
i Nairobi tok den norske delegasjonen klart avstand fra IUCNs metoder og
konstaterte i innlegg og i brevs form at IUCN drev direkte med løgn.
Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden
i kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 4 bevilges med 16 022 201 000 kroner.
Tabell 3.8
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 4 (Utenriks) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 16 126 856 | - |
H, KrF
og V | 16 126 856 | 0 |
Ap | 16 131 651 | + 4 795 |
FrP | 10 523 456 | -5 603 400 |
SV | 16 501 556 | +374 700 |
Sp | 16 156 651 | +29 795 |
KP | 16 022 201 | -104 655 |
Tabell 3.9
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 5 (i hele tusen kroner) |
61 | Høyesterett (jf.
kap. 3061) | 48 734 | 49 899 |
400 | Justisdepartementet (jf.
kap. 3400) | 210 396 | 210 396 |
405 | Lagmannsrettene (jf. kap.
3405) | 142 363 | 151 384 |
410 | Herreds- og
byrettene (jf. kap. 3410) | 1 017 181 | 1 029 247 |
414 | Domsutgifter | 70 278 | 70 278 |
430 | Kriminalomsorg (jf. kap.
3430) | 1 550 415 | 1 555 415 |
432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) (jf. kap. 3432) | 108 047 | 108 047 |
440 | Politidirektoratet - politi- og
lensmannsetaten (jf. kap. 3440) | 5 321 623 | 5 375 623 |
441 | Oslo politidistrikt (jf.
kap. 3441) | 1 059 666 | 1 098 666 |
442 | Politihøgskolen (jf.
kap. 3442) | 161 234 | 161 234 |
443 | Oppfølging av
innsynsloven | 7 112 | 7 112 |
445 | Den høyere påtalemyndighet (jf.
kap. 3445) | 74 518 | 74 518 |
446 | Kontrollen med den militære
påtale- og disiplinærmyndighet
(jf. kap. 3446) | 4 365 | 4 365 |
448 | Grensekommissæren | 3 829 | 3 829 |
450 | Sivile vernepliktige (jf.
kap. 3450) | 230 883 | 230 883 |
455 | Redningstjenesten (jf.
kap. 3455) | 106 544 | 106 544 |
456 | TETRA - felles radiosamband
for nødetatene (jf. kap. 3456) | 30 000 | 30 000 |
460 | De særskilte etterforskningsorganene | 6 706 | 6 706 |
466 | Særskilte straffesaksutgifter
m.m. | 493 600 | 493 600 |
467 | Norsk Lovtidende | 2 332 | 2 332 |
470 | Fri rettshjelp (jf. kap.
3470) | 490 149 | 490 149 |
471 | Statens erstatningsansvar | 120 495 | 120 495 |
474 | Konfliktråd | 29 977 | 29 977 |
475 | Bobehandling | 71 166 | 71 166 |
477 | Erstatning til nordmenn
som satt i japansk fangenskap under
2. verdenskrig | 46 000 | 46 000 |
1507 | Datatilsynet (jf.
kap. 4507) | 17 357 | 17 357 |
| Sum
utgifter rammeområde 5 | 11
424 970 | 11
545 222 |
Inntekter
rammeområde 5 (i hele tusen kroner) |
3400 | Justisdepartementet (jf.
kap. 400) | 949 | 949 |
3410 | Rettsgebyr (jf. kap. 410
) | 945 800 | 945 800 |
3430 | Kriminalomsorg (jf. kap.
430) | 48 993 | 48 993 |
3432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) (jf. kap. 432) | 365 | 365 |
3440 | Politidirektoratet - politi- og
lensmannsetaten (jf. kap. 440) | 194 122 | 209 122 |
3441 | Oslo politidistrikt (jf.
kap. 441) | 3 105 | 3 105 |
3442 | Politihøgskolen (jf.
kap. 442) | 5 038 | 5 038 |
3450 | Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf.
kap. 450) | 56 324 | 56 324 |
3470 | Fri rettshjelp (jf. kap.
470) | 24 493 | 24 493 |
4507 | Datatilsynet (jf.
kap. 1507) | 1 023 | 1 023 |
| Sum
inntekter rammeområde 5 | 1
280 212 | 1
295 212 |
| Sum netto
rammeområde 5 | 10 144
758 | 10 250
010 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at samfunnssikkerhet/beredskap,
kriminalitetsbekjempelse, rask reaksjon og balanse i straffesakskjeden
er forhold som har vært avgjørende for prioriteringene
på justisbudsjettet.
Disse medlemmervil
understreke viktigheten av at samfunnets sikkerhet og beredskapstiltak blir styrket.
Terrorangrepene mot USA 11. september 2001 satte et kraftig søkelys
på samfunnets sårbarhet og behov for ekstra innsats
for økt sikkerhet og beredskap. Disse medlemmer er
tilfreds med Regjeringens satsning på dette området,
blant annet ved at politiet, POT og sivil beredskap får økte
bevilgninger. Disse medlemmer vil påpeke
viktigheten av oppfølgingen av sårbarhetsutvalget,
og understreker behovet for en koordinert innsats for samfunnets
sikkerhet. Disse medlemmer har merket seg at Justisdepartementet arbeider
med å få oversikt over det samlede ressursbehovet
for sivilt beredskap og politiets (inkl. POTs) nødvendige
beredskapstiltak og at Regjeringen vil komme tilbake med en ny vurdering
av det samlede ressursbehovet senere, i tilknytning til en egen
stortingsproposisjon som Forsvarsdepartementet vil legge frem våren 2002.
Disse medlemmer vil understreke
at det er svært viktig med rask reaksjon og balanse i straffesakskjeden. Disse
medlemmer er derfor glad for at Regjeringen har styrket
kriminalomsorgen. Den økte bevilgningen gir kriminalomsorgen
mulighet til å opprettholde det høye aktivitetsnivået
og kapasitetsutnyttelsen i fengslene, samt arbeide videre med soningens innhold.
Disse medlemmer mener det er
viktig med en rask etterforskning, oppklaring og pådømmelse
i straffesaker.
Disse medlemmer foreslår
derfor å øke bemanningen ved politikamrene ved å bevilge
20 mill. kroner til flere stillinger. Det økte antall stillinger
bør sikre at alle politistudenter som går ut fra
Politihøgskolen i år får tilbud om arbeid
i politiet.
Disse medlemmer foreslår
videre å øke kapasiteten ved domstolene ved å bevilge
10 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at ventetiden
ved domstolene kan kortes ned. Hoveddelen av midlene bør
tilfalle Oslo-domstolene.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 5 bevilges med 10 280 010 000 kroner, som
er 30 mill. kroner høyere enn beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiets justispolitiske utgangspunkt er å ivareta
enkeltmenneskets og samfunnets trygghet. Kriminaliteten skal bekjempes,
og rettssikkerheten skal ivaretas.
Disse medlemmer mener at kriminalitet
må bekjempes etter to hovedstrategier: Forebygging av kriminalitet
og rask reaksjon på kriminelle handlinger. I kriminalitetsbekjempelsen
er årsaker og virkemidler sammensatte og kompliserte. Det
finnes ingen enkle løsninger. God kriminalpolitikk krever
at søkelyset rettes både mot det ansvaret den
enkelte har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som
innvirker på kriminalitetsutviklingen. Kampen mot kriminalitet
kan ikke alene føres innenfor de rammer justissektoren
råder over, men krever en helhetlig politikk som gir like
muligheter for utdanning og arbeid til alle, sosial trygghet og
små forskjeller mellom folk. Samarbeidet med andre sektorer
og frivillige organisasjoner må stå sentralt.
Av særlig betydning for Arbeiderpartiet er kampen mot fattigdom.
Fattigdomsbekjempelse er ikke viktig bare fordi fattigdom er et
onde i seg selv, men også fordi store forskjeller mellom
folk skaper grobunn for kriminalitet. Et samfunn med rettferdighet og
trygghet forebygger og demper sosiale og etniske motsetninger, vold
og kriminalitet.
I arbeidet for trygghet, kriminalitetsbekjempelse
og rettssikkerhet er politi- og lensmannsetaten, domstoler og kriminalomsorgen i
en særstilling. Innsatsen til aktørene i denne
straffesakskjeden er av stor betydning både i forhold til
primærforebygging, for å hindre ny kriminalitet
og i ivaretakelsen av kriminalitetens ofre. For at straffesakskjeden
skal fungere godt, må det sørges for en balansert
og fleksibel ressurstilførsel til de ulike ledd. Dersom
dette ikke avstemmes, vil ressurstilførsel ett sted kunne
føre til opphopninger av saker et annet sted.
For å styrke rettssikkerheten legger disse
medlemmer vekt på å få en hurtigere
straffesaksbehandling, herunder domsavsigelse og iverksetting av
straff. En hurtigere straffesaksavvikling må særlig
tilstrebes i saker der unge er tiltalt. Arbeidet for å hindre
tilbakefall er mest effektivt når det ikke går
for lang tid fra kriminell handling begås, til domsavsigelse
og rehabilitering igangsettes. En hurtigere saksavvikling er også viktig
for å unngå en oppsamling av straffbare forhold og
en straffeutmåling i strid med den alminnelige rettsoppfatning.
Politi- og lensmannsetatens innsats de senere årene har
gitt målbare resultater. Forbrytelser blir oppdaget og
oppklaringsprosenten har økt. Dette resulterer i et økt
press på domstolene og kriminalomsorgen. Disse medlemmer viser
til at domstolene er samfunnets viktigste konfliktløser.
Domstolene har med dette også et betydelig ansvar for forebygging
av konflikter. En særlig utfordring for domstolene vil
være å opprettholde en forsvarlig og effektiv
saksavvikling, tross økt saksmengde. Dette forutsetter
nok ressurser, gode arbeidsrutiner og gode administrative systemer.
Også kriminalomsorgen har som mål å redusere
kriminaliteten. Disse medlemmer legger vekt på at
kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta
sine oppgaver knyttet til straffeavvikling, rehabilitering og ettervern.
Arbeidet med å hindre tilbakefall blant dem som allerede
har utviklet en kriminell løpebane, og spesielt overfor
yngre lovbrytere, må prioriteres. I dette arbeidet må en
ha særlig fokus på innholdet i soningen. Arbeiderpartiet
vil styrke denne innsatsen ytterligere. På denne bakgrunn
mener disse medlemmer at kriminalomsorgen må styrkes.
Disse medlemmer mener at et godt
rettshjelpstilbud vil være et viktig redskap i kampen mot
fattigdom. Den del av befolkningen som har størst behov
for sosiale ytelser, er den som minst kjenner sine rettigheter.
Det udekkede rettshjelpsbehovet i befolkningen knytter seg i stor
grad til lovgivningen som skal sikre utjevning av forskjellene i
samfunnet. Folk får ikke den hjelp de har behov for og
krav på, fordi de ikke kjenner sine rettigheter. Arbeiderpartiets
klare utgangspunkt er at økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller
ikke skal være avgjørende for enkeltmenneskers
muligheter for å få juridisk bistand og informasjon
om sine rettigheter. Ingen skal lide rettstap på grunn
av manglende økonomisk evne.
Disse medlemmerviser
til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik
II har gitt økt handlingsrom. Terrorangrepene på USA 11.
september 2001 har økt behovet for en beredskap. Disse medlemmer vil
derfor støtte forslaget om å bruke 140 mill. kroner
på å gjøre oss mindre sårbare
overfor terrorangrep. Disse medlemmer mener dessuten at kriminalomsorgen er
et viktig område og vil øke bevilgningen med 5
mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
10 265 010 000 kroner under rammeområde 5.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 5 settes til 10 628 223 000 kroner.
Disse medlemmer mener at en av
samfunnets viktigste oppgaver er å bekjempe kriminalitet
og vil derfor tilføre de midler som trengs for at innbyggerne
i landet skal føle seg mer trygge, og vil samtidig at det settes
større fokus på kriminalitetsbekjempelse.
For Fremskrittspartiet står respekten
for liv og helse og en oppvekst i trygghet i høysetet.
Derfor er det vesentlig å bekjempe kriminalitet, særlig
vold og overgrep mot barn, unge og eldre mennesker. Det er ofte slik
at overgrep mot barn vil kunne merke dem for resten av livet.
Samfunnet må også ta et oppgjør
med den økende gjengkriminaliteten som vi har vært
vitne til. Slikt er uakseptabelt og må stoppes. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har vært
en forkjemper for å komme problemet til livs. Spesielt
bekymringsfullt er det å se gjenger med etnisk bakgrunn
som ikke respekterer norsk lov. Disse må brytes opp, og
samfunnet må vise gjennom sitt lovverk og straffereaksjoner at
slik adferd er totalt uakseptabel.
Disse medlemmer mener at de utfordringer
vi står ovenfor kan løses ved å gjøre
politiet mer synlig i det daglige liv, at forbrytelser etterforskes
og straffes, og ikke henlegges i samme grad som i dag. Det er også avgjørende
at den eller de som idømmes en straff, faktisk må sone
hele straffen og at straff ikke ettergis, verken helt eller delvis.
Dersom rettssikkerheten skal økes, er det avgjørende
at de som utdanner seg til polititjeneste faktisk får jobb
innen politiet etter endt utdanning. På samme måte
må det utstyret som brukes være oppdatert til
dagens krav og utfordringer.
Disse medlemmer er også opptatt
av at den eller de som er dømt for straffbare forhold,
skal kunne ta et personlig oppgjør med egen handling, ved å gjennomføre
soningen. Da forutsettes det at det finnes tilgjengelig kapasitet
for soning. I motsatt fall gir det et negativt signal, både
overfor befolkningen og de straffedømte.
Den 11. september 2001 vil for alltid bli stående
som den dagen da terroren viste sitt sanne ansikt. Flyangrepene
som USA ble utsatt for, viste at det finnes mennesker som ikke skyr
noen midler for å gjennomføre sine mål.
Den vestlige verden sto samlet i sin avsky overfor hendelsene og
har deretter aktivt tatt ansvar for at de ansvarlige skal kunne
pågripes og straffes. Angrepet har åpnet øynene
også hos oss som bor i Norge, og har vist at alle land,
både de som styres udemokratisk og demokratiske samfunn
som vårt eget, ikke lenger kan føle seg sikre
på å unngå angrep.
Disse medlemmer vil ikke ta sjansen
på at vi ikke blir utsatt for slike angrep og vil derfor
ta trusselen på alvor, og avsette midler slik at vårt
samfunn kan skaffe seg og benytte det beste av utstyr som finnes,
for å forhindre tilsvarende situasjoner i Norge. Disse medlemmer vil
ikke akseptere noen form for manglende prioriteringer til formål
som har med det norske folks sikkerhet å gjøre.
Reaksjoner ved straffbare handlinger må være raske
og effektive. At personer kan fortsette å begå straffbare
handlinger over lengre tid, og også etter at de har blitt
pågrepet for kriminalitet, svekker folks tillit til justisvesenet.
På den bakgrunn finner disse medlemmer det
nødvendig å styrke hele kjeden fra etterforskning
via domfellelse til soning.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 5 ført opp netto rammesum 10
254 610 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 4 600 000 kroner.
Disse medlemmer vil styrke arbeidet
mot vold, spesielt vold mot kvinner, som lenge har vært
et forsømt kapittel innen justissektoren. Kvinners og barns rettssikkerhet
skal styrkes. Fremdeles er det slik at lovbrudd begått
i den såkalte "private sfære", i praksis ikke
blir ansett som like alvorlige som når de finner sted i
det offentlige rom, med den konsekvens at den volden som rammer
kvinner og barn stadig nedprioriteres.
For disse medlemmerer det et minimumskrav at handlingsplanen
mot vold mot kvinner følges opp. Vårt alternative
budsjettforslag innebærer at de fem største politidistriktene
får stillinger med spisskompetanse på vold og
voldtekt, dvs. en økning på 3,2 mill. kroner.
Denne styrkingen er nødvendig dersom politiet også skal
kunne etterforske forbrytelser uten at fornærmede anmelder
gjerningspersonen. Kompetansen innen vold og voldtekt må heves
i hele systemet, for å sikre at sakene prioriteres og følges
opp. Det må sikres at straffene står i forhold
til de lovbrudd som er begått. Det er viktig at det fins
et tilbud til dem som har et voldsproblem, men som ikke er domfelte. Disse medlemmer bevilger
derfor 1,8 mill. kroner til Alternativ Til Vold (ATV) i Oslo. Ved å gå inn
med statlig finansiering kan vi sikre at senteret er et tilbud til
hele landet. På sikt ønsker disse medlemmer at det
skal opprettes ATV-sentra i hver av helseregionene, hvor Oslo-senteret
innehar en nøkkelrolle som kompetansefremmende ressurs.
Med en styrket kommuneøkonomi legger disse medlemmer grunnlaget
for at kommunene kan ta et større ansvar i dette arbeidet.
Helse- og sosialsektoren, deriblant skolehelsetjenesten og viktige
tilbud som voldtektsmottak og incest- og krisesentrene, er sentralt i
denne sammenhengen.
Disse medlemmer går
inn for å oppjustere inntektsgrensen for å få fri
rettshjelp fra kr 200 000-210 000 til kr 210 000-220 000. På sikt
bør inntektsgrensen nærme seg gjennomsnittsinntekt
i befolkningen. Ordningen med fri rettshjelp må også innbefatte
flere rettsområder enn i dag. Dette vil avhjelpe et udekket rettshjelpsbehov
hos presumptivt svakerestilte grupper.
Mye tyder på at bruken av konfliktråd vil øke
i forbindelse med satsningen mot barne- og ungdomskriminalitet,
der konfliktrådsmekling i forbindelse med straffbare handlinger
begått av mindreårige kommer inn som et vesentlig
tiltak. Disse medlemmer ønsker å styrke
ordningen ytterligere, og øker bevilgningen med 15 mill.
kroner.
Kriminalomsorg i frihet er den beste måten å få kriminelle
tilbake til samfunnet på. Disse medlemmer vil
derfor styrke bemanningen i tjenesten slik at denne dobles i løpet
av fem år.
Disse medlemmer går
inn for at forskolen for vernepliktige på Hustad ikke blir
lagt ned. Den har en viktig rolle for skoleringen av de vernepliktige.
I de siste årene er særlig opplæringen
rundt tiltak mot vold styrket ved skolen.
Disse medlemmer foreslår
en økning av rettsgebyret i forbindelse med sivile saker,
tinglysing etc. På den måten dekkes en del av
merutgiftene ved å bedre ordningen med fri rettshjelp.
Disse medlemmer går
imot regjeringen Bondeviks II forslag om å forhøye
gebyret for å få utstedt pass. Dette vil ramme
grupper i befolkningen med presumptivt dårlig råd.
Disse medlemmer går
også mot forslaget om å uttransportere 1 000 flere
asylsøkere enn det Arbeiderpartiregjeringen foreslo i sitt
statsbudsjett. Norge bør heller ha en asyl- og flyktningepolitikk
som gir flere asyl enn i dag.
Disse medlemmer slutter seg til
utgiftspostene i regjeringen Bondeviks II tilleggsproposisjon. Det bemerkes
at ekstrautgiften til antiterrorarbeid ikke er godt spesifisert.
Det betyr at vi ikke har mulighet til å sette oss godt
inn i innholdet. Disse medlemmer velger allikevel å akseptere
den sittende regjeringens antakelser om hvor det bør settes
inn midler til beredskapsarbeid i forbindelse med terroraksjonen
i USA.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at
rammeområde 5 settes til 10 268 210 000 kroner. Dette
medlem vil peke på behovet for at justispolitikken
også bidrar til å forebygge vold og kriminalitet.
Dette kan skje innen flere av sektorene innen justispolitikken.
Senterpartiet har gjennom sine forslag til økte bevilgninger
valgt å prioritere områder som vil virke forebyggende.
Dette medlem er ikke overrasket
over at regjeringen Stoltenberg ikke økte bevilgningene
til Justisdepartementet slik at departementet ble kompensert økte
utgifter som følge av økte lønninger
til dommerne. Dette medlem vil imidlertid støtte
Samarbeidsregjeringens forslag til økte bevilgninger på dette punktet.
Det oppstod en ny sikkerhetspolitisk situasjon
etter angrepene på World Trade Center 11. september 2001. Denne
nye situasjonen har økt behovet for å sette i
verk tiltak for å hindre at tilsvarende hendelser skjer
i Norge. For å dekke utgiftene til disse ulike er det fra Samarbeidsregjeringen
for første halvår 2002 foreslått økte
bevilgninger til beredskapstiltak. Dette medlem vil
støtte disse forslagene til bevilgninger under kap 440,
441 og 451.
Dette medlem vil videre peke
på at det ved flere politikammer rundt om i landet er vanskelig å få kvalifiserte
søkere til stillingene. På denne bakgrunn foreslår
derfor dette medlem at det opprettes en stipendordning
for å rekruttere kvalifiserte politifolk til utkantene.
Dette medlem har også registrert
at regjeringen Stoltenberg uten noen forutgående høringsrunde
foreslår å legge ned forskolen for sivilt tjenestepliktige
ved Hustad leir. Dette medlem er kritisk til å legge
ned denne forskolen med tanke på de positive erfaringene som
er høstet ved denne tjenesteforberedende undervisningen.
Det er derfor positivt at Samarbeidsregjeringen så klart
uttaler at det for mannskaper med særskilt interesse for
voldsforebyggende tjenesteformer, vil bli tilrettelagt et tjenesteforberedende
opplegg med sikte på å delta i voldsforebyggende
arbeid.
For øvrig vil dette medlem vise
til Senterpartiets alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker en
større satsing innenfor politi- og justissektoren enn det
som det legges opp til fra Regjeringens side. Dette medlem ønsker økte
bevilgninger til Kriminalomsorgen, Konfliktrådene og Fri
rettshjelp.
Dette medlem har flere ganger
pekt på det urimelige misforholdet mellom ulike næringer
vedrørende granskning av hendelsesforløp i samband
med ulykker i henholdsvis fiskeriene og flytransport. Dette
medlem støtter derfor bestrebelsene på å opprette
en felles kommisjon for ulykker til sjø, land og i luften. Dette
medlem mener at resursene til redningstjenesten er altfor
lave.
Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden
i kap 9.6.
Dette medlem foreslår
derfor at rammeområde 5 bevilges med kr 10 310 010 000.
Tabell 3.10
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 5 (Justis) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. Nr. 1 med Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 10 250 010 | - |
H, KrF
og V | 10 280 010 | + 30 000 |
Ap | 10 265 010 | + 15 000 |
FrP | 10 628 223 | + 378 213 |
SV | 10 254 610 | + 4 600 |
Sp | 10 268 210 | + 18 200 |
KP | 10 310 010 | + 60 000 |
Tabell 3.11
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 6 (i hele tusen kroner) |
500 | Kommunal- og regionaldepartementet (jf.
kap. 3500) | 196 200 | 195 650 |
502 | Valgutgifter | 10 400 | 10 400 |
503 | Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen
m.m. (jf. kap. 3503) | 11 550 | 11 550 |
520 | Utlendingsdirektoratet (jf.
kap. 3520) | 1 552 627 | 1 552 627 |
521 | Bosetting av flyktninger og
tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) | 2 809 340 | 2 809 340 |
522 | Senter mot etnisk diskriminering (jf.
kap. 3522) | 6 000 | 6 000 |
523 | Kontaktutvalget mellom
innvandrere og myndighetene (jf. kap. 3523) | 3 650 | 3 650 |
524 | Utlendingsnemnda | 109 800 | 109 800 |
526 | Nasjonale minoriteter | 2 700 | 2 700 |
540 | Sametinget (jf. kap. 3540) | 127 500 | 127 500 |
541 | Tilskudd til samiske formål | 5 600 | 5 600 |
550 | Lokal næringsutvikling | 93 300 | 0 |
551 | Regional næringsutvikling i
fylker og kommuner | 552 500 | 434 000 |
552 | Nasjonale programmer og
tiltak for regional utvikling | 247 700 | 206 000 |
580 | Bostøtte | 1 737 000 | 1 757 000 |
581 | Bolig- og bomiljøtiltak | 897 150 | 863 150 |
582 | Skoleanlegg | 70 000 | 70 000 |
585 | Husleietvistutvalget i
Oslo (jf. kap. 3585) | 4 000 | 4 000 |
586 | Tilskudd til omsorgsboliger og
sykehjemsplasser | 2 761 800 | 2 761 800 |
587 | Statens bygningstekniske
etat (jf. kap. 3587) | 31 300 | 31 300 |
1570 | Arbeidstilsynet (jf. kap.
4570) | 247 417 | 247 417 |
1571 | Direktoratet for brann-
og elsikkerhet (jf. kap. 4571) | 121 654 | 121 654 |
1573 | Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf.
kap. 4573) | 68 374 | 68 374 |
1574 | Arbeidsforskningsinstituttet (jf
kap. 4574) | 0 | 25 400 |
1575 | Forskning og
utredning | 52 600 | 42 200 |
1577 | Norges brannskole | 35 950 | 35 950 |
1590 | Aetat (jf. kap. 4590) | 1 797 856 | 1 767 856 |
1591 | Arbeidsmarkedstiltak (jf.
kap. 4591) | 1 207 032 | 1 207 032 |
1592 | Spesielle arbeidsmarkedstiltak for
yrkeshemmede | 2 799 693 | 2 799 693 |
1593 | Aetats salg av bedriftstjenester
(jf. kap. 4593) | 11 000 | 11 000 |
1595 | Ventelønn m.v.
(jf. kap. 4595) | 269 078 | 269 078 |
2412 | Den Norske
Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) | 325 400 | 313 400 |
| Sum
utgifter rammeområde 6 | 18
166 171 | 17
871 121 |
Inntekter
rammeområde 6 (i hele tusen kroner) |
3520 | Utlendingsdirektoratet (jf.
kap. 520) | 514 156 | 514 156 |
3521 | Bosetting av flyktninger og
tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) | 100 003 | 100 003 |
3540 | Sametinget (jf. kap. 540) | 7 400 | 7 400 |
3585 | Husleietvistutvalget i
Oslo (jf. kap. 585) | 200 | 200 |
3587 | Statens bygningstekniske
etat (jf. kap. 587) | 12 200 | 12 200 |
4570 | Arbeidstilsynet (jf. kap.
1570) | 19 800 | 19 800 |
4571 | Direktoratet for brann-
og elsikkerhet (jf. kap. 1571) | 93 000 | 93 000 |
4573 | Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf.
kap. 1573) | 8 700 | 8 700 |
4574 | Arbeidsforskningsinstituttet (jf.
kap. 1574) | 0 | 16 500 |
4577 | Norges brannskole | 7 153 | 7 153 |
4590 | Aetat (jf. kap. 1590) | 44 343 | 44 343 |
4591 | Arbeidsmarkedstiltak (jf.
kap. 1591) | 54 790 | 54 790 |
4592 | Spesielle arbeidsmarkedstiltak for
yrkeshemmede (jf. kap. 1592) | 14 477 | 14 477 |
4593 | Aetats salg av bedriftstjenester
(jf. kap. 1593) | 30 000 | 30 000 |
4595 | Ventelønn m.v.
(jf. kap. 1595) | 21 522 | 21 522 |
5312 | Den Norske Stats Husbank (jf.
kap. 2412) | 31 610 | 31 610 |
5326 | SIVA (jf. kap. 2426) | 3 000 | 3 000 |
5613 | Renter fra SIVA (jf. kap.
2426) | 46 700 | 46 700 |
5615 | Renter fra
Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) | 6 660 000 | 6 629 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 6 | 7
669 054 | 7
654 554 |
| Sum netto
rammeområde 6 | 10 497
117 | 10 216
567 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det er
store utfordringer på innvandringsområdet. Utlendingsforvaltningen
står overfor betydelige utfordringer med høyt
antall asylsøkere og for lange saksbehandlingstider. Disse
medlemmer vil påpeke at samtidig med at det nå stilles økte
midler til disposisjon forutsettes en betydelig produksjonsvekst
og vilje til nytenkning i forvaltningen.
Disse medlemmer støtter
en vurdering av ytterligere oppmykning av regelverket for arbeidsinnvandring
for å legge til rette for etterspurt arbeidskraft.
Disse medlemmer vil peke på at
det er viktig å legge til rette for et variert næringsliv
i hele landet, både i distriktene og i byene. Disse
medlemmer ser det derfor som positivt at Regjeringen har
foreslått en rekke tiltak som kan styrke næringslivet.
Det vises her bl.a. til fjerning av passasjeravgiften, fjerning
av utbytteskatten samt bedre fradragsmuligheter for næringslivet
når det gjelder FoU. I tillegg viser disse medlemmer til
styrkingen av samferdselssektoren, som Regjeringen legger opp til.
Regjeringens opplegg vil styrke næringslivet i hele landet.
Disse medlemmene vil understreke
viktigheten av at Regjeringen sikrer at de kommuner som har lavest
dekningsgrad når det gjelder heldøgns pleie- og omsorgsplasser
i henhold til de innrapporterte behov pr. 1. oktober 2001, gis mulighet
til å følge opp disse behovene. Disse medlemmer er
enig i at det er behov for å ta en grundig gjennomgang
av alle søknadene og at det fremmes en proposisjon for
Stortinget i 2002, hvor en ytterligere vurdering av tilsagnsrammen blir
vurdert.
Disse medlemmer er meget tilfreds
med at sjablonbeløpet for lys og varme i bostøtten
som gis til eldre, uføre og etterlattepensjonister, økes
for å kunne møte de økte kostnadene til
strøm.
Disse medlemmerforeslår
at rammeområde 6 bevilges med 10 216 567 000 kroner, som
er det samme som det beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
enig med regjeringen Stoltenberg i at oppholdstiden i statlige mottak skal
reduseres. Disse medlemmer legger videre vekt på hurtigere
behandling av saker etter utlendingsloven, og viser i den forbindelse
til at regjeringen Stoltenberg i sitt budsjettforslag la opp til
en økning av bevilgningen med 824 mill. kroner, knyttet
til forventet økning i antall asylankomster, noe som vil
medføre økte utgifter til saksbehandling i UDI,
drift av mottak og integreringstilskudd til kommunene.
Disse medlemmer mener hovedmålet
med distrikts- og regionalpolitikken er å bidra til at
hovedtrekkene i bosettingsmønsteret opprettholdes, samt å sikre likeverdige
levekår i alle deler av landet. Disse medlemmer mener
at konkurransedyktig regionalt næringsliv er avgjørende
for bosettingen i distriktene. Disse medlemmer mener
at utvikling av robuste lokalsamfunn er viktig for å demme
opp for fraflytting og legge til rette for tilbakeflytting.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik foreslår å kutte hele 350
mill. kroner av overføringen til distrikts- og regionalpolitikken. Disse medlemmer mener
dette er en alvorlig svekkelse av den innsatsen for næringsutvikling i
distriktene som regjeringen Stoltenberg la opp til. Disse
medlemmer slutter seg til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg.
Disse medlemmer mener at den
høye "inngangsbilletten" til boligmarkedet gjør
situasjonen vanskelig for mange grupper. Disse medlemmer vil vise
til behovet for en solidarisk boligpolitikk. Disse medlemmer viser
til at det i regjeringen Stoltenbergs budsjett legges opp til økt
satsing på boligpolitikken, blant annet gjennom en økning
i Husbankens utlånsramme med 2 mrd. kroner og en økning
i boligtilskuddet med 10 pst. fra 2001. Boligtilskuddet er særlig
viktig for å skaffe flere utleieboliger med rimelig husleie,
til de som trenger det mest. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Stoltenberg foreslår en økning
av boutgiftstaket til de som bor i de største byene, hvor
bokostnadene er høyest.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Bondevik kutter hele 2 mrd. kroner i utlånsrammen til Husbanken. Disse
medlemmer har videre merket seg at regjeringen Bondevik
kutter 34 mill. kroner i boligtilskuddet som skal gå til
bygging av boliger til dem som har det vanskeligst på boligmarkedet. Disse medlemmer vil
påpeke at dette rammer de aller svakeste i samfunnet. Disse
medlemmer viser til de økte inntektsanslagene i
regjeringen Bondeviks budsjettforslag. Disse medlemmer vil
benytte det økte handlingsrommet blant annet til økning
i boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger.
Disse medlemmer har merket seg
forslaget til å slå sammen Direktoratet for brann
og eksplorasjonsvern og Produkt- og elektrisitetsverket til en etat,
og er enig i dette. Videre har disse medlemmer merket seg
forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å omgjøre AFI
til en stiftelse. Disse medlemmer er ikke enig i
regjeringen Bondeviks forslag om å omgjøre AFI
til et aksjeselskap.
Disse medlemmerviser
til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik
II har gitt økt handlingsrom. Disse medlemmer ønsker å bruke
dette rommet for en ytterligere innsats overfor de vanskeligst stilte
ut over det regjeringen Stoltenberg foreslår i sitt budsjett.
Under rammeområde 6 vil disse medlemmer øke
boligtilskuddet med 43 mill. kroner til å bygge utleieboliger,
slik at unge og vanskeligstilte lettere kan etablere seg i boligmarkedet og
gi 77 mill. kroner mer i økt bostøtte, slik at
de som bor i nøkterne boliger som ikke er husbankfinansiert kan
få støtte. I tillegg vil disse medlemmene øke
med ytterligere 500 tiltaksplasser, som er en nødvendig styrking
av arbeidsmarkedstiltakene når Regjeringen har varslet økt
arbeidsledighet.
Disse medlemmer foreslår
kr 10 694 167 000 til rammeområde 6, som er kr 477,6 mill.
mer enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 6 settes til 7 709 511 000 kroner.
Disse medlemmer mener at kommunenes økonomiske
handlefrihet blir vesentlig styrket gjennom Fremskrittspartiets økonomiske
opplegg. Selv om det legges opp til reduksjoner på næringsoverføringer
via kommunale næringsfond og regionale næringsfond,
vil Fremskrittspartiets totale økonomiske politikk bidra
til økte inntekter til kommunene, blant annet gjennom økt sysselsetting og
verdiskapning grunnet skatte- og avgiftsreduksjonen som ligger i
Fremskrittspartiets alternativ. Disse medlemmer vil
påpeke at kommunene kan spare betydelige midler ved å konkurransestimulere
kommunal tjenesteproduksjon.
Disse medlemmer vil ikke redusere
den kommunale inntektsskattøren, og mener at det oppmuntrer kommunene
til kreativitet og næringsvennlig politikk å få beholde
mer av de skatteinntekter som er generert i kommunen. Fremskrittspartiets
politikk for bedriftsbeskatning bidrar til økt verdiskapning
i kommunene og overflødiggjør lokale og regionale
næringsfond.
Disse medlemmer mener at Norge
bare skal ta inn 1 000 flyktninger og asylsøkere pr. år.
Derfor vil Fremskrittspartiet redusere bosettingstilskuddet til kommunene,
men ikke mer enn at de kontrakter som er inngått med kommuner
skal kunne gjennomføres for de som har kommet til landet. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng understreke at Fremskrittspartiet
har vært en pådriver for å øke
satsene for integreringstilskuddet. Fremskrittspartiet satser også på en mer
aktiv repatrieringspolitikk.
Disse medlemmer er prinsipielt
imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor
at Sametinget bør nedlegges. Fremskrittspartiet er klar over
at dette ikke lar seg gjøre på ett år,
derfor er foreslåtte reduksjoner et ledd i en nedtrapping.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 6 ført opp netto rammesum 11
560 067 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 1 343 500 000 kroner.
Disse medlemmer understreker
at den utrygge situasjonene i verden og de store økonomiske
ulikhetene gjør at antall flyktninger og asylsøkere globalt øker.
Norsk asyl og flyktningepolitikk må bygge på oppfyllelse
av våre internasjonale forpliktelser, reell rettssikkerhet
og en aktiv og inkluderende integreringspolitikk. Sosialistisk Venstreparti
støtter økt innsats for rask behandling av kriminelle
asylsøkere, men kan ikke akseptere at alle asylsøkere
en antar har en grunnløs søknad blir behandlet
som kriminelle. Sosialistisk Venstreparti er også uenig
i at asylsøkere skal fratas midlertidig arbeidstillatelse.
Disse medlemmer vil hevde som
prinsipp at alle barn som kommer til Norge uten foreldre eller foresatte
er et ansvar for barnevernet. Praksis nå diskriminerer
enslige asylsøkerbarn i forhold til norske barn, både
når det gjelder nivå på omsorg og tilsyn
i mottak, oppfølging ved plassering hos slektninger, ettersøking ved
forsvinning og mulighet til å gjenforenes med sine foreldre.
Dette er ikke akseptabelt. Enslige mindreårige asylsøkere har
ulikt behov for oppfølging, men deres behov skal vurderes
og dekkes på lik linje med norske barn uten foreldre eller
foresatte.
Disse medlemmers grunnleggende
holdning er at distriktspolitiske hensyn må inn i vurderingen
av alle saker. Mer markedsstyring betyr mer sentralisering, og i
realiteten mindre valgfrihet i bostedsvalg. Mindre distriktshensyn
i generell økonomisk politikk gjør det vanskeligere
og dyrere å reparere skadene gjennom spesielle distriktspolitiske
tiltak.
Distriktspolitiske virkemidler rettet både
mot personer, næringer og geografiske områder
må settes inn. Men Sosialistisk Venstreparti mener at det
svært detaljerte regelverket og de mange ulike ordningene
gjør arbeidet for byråkratisk og regelorientert.
Disse medlemmer vil vise til
at Sosialistisk Venstrepartis utdanningssatsing vil være
det viktigste bidraget til å utvikle hele Norge. I områder
som trenger utviklingsimpulser vil utdanning og kompetanseheving
være av avgjørende betydning. Teknologisatsing som
gjør desentraliserte opplærings og utdanningstilbud
mulig, blir svært viktig. Lik tilgang og pris på digital
motorveg i hele landet vil være en forutsetning for utdanning
og bedriftsetablering i distriktene.
Disse medlemmer vil påpeke
at regjeringen Stoltenberg kuttet 280 mill. kroner i distriktsstøtten over
ramme 6. Regjeringen Bondevik kutter ytterligere 350 mill. kroner.
Sammen med kuttene i Næringsdepartementets budsjett er
dette en rasering av distriktspolitikken. Særlig vil disse
medlemmer påpeke at kap. 552 post 54 er nullet
ut. Dette er tilskudd til vannforsyning og prosjekter som kommunene
er i gang med etter avtaler som er inngått på basis
av tilskuddet. Dette er ikke bare politisk svært galt,
men også et totalt brudd på det tillitsforhold
som må eksistere mellom stat og kommuner om slike avtaler.
Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke
bevilgningen på enkelte kapitler under distriktspolitikken
med totalt 960 mill. kroner, i forhold til regjeringen Bondevik.
Disse medlemmer vil gå imot
de foreslåtte endring når det gjelder SIVA nå fordi
dette ikke er utredet skikkelig og konsekvensene for distriktspolitikken
er uklare. Med alle de andre føringene Regjeringen har lagt
og som viser en distriktsfientlig profil, mener disse medlemmerat det er behov for å pålegge Regjeringen å utrede
de distriktspolitiske konsekvenser av alle forslag før
de fremmes til vedtak.
Disse medlemmer viser til forslag
under kapittel 8.
Disse medlemmer framhever at
dersom framtidas samfunn skal bli trygt og ha likeverdige levekår, må sosial
boligbygging gjøres til en hovedsak. Bolignøden
i Norge er reell. Norge mangler det som er viktigst for at folk
med dårlig råd skal kunne skaffe seg et sted å bo,
nemlig billige utleieboliger. Nå risikerer folk med helt
vanlige inntekter å bli gjeldsslaver eller bostedsløse.
Boutgiftene er en hovedårsak til at forskjellene i Norge øker.
Antall bostedsløse er på flere tusen og flere
kommuner oppfører seg som hushaier.
Disse medlemmer vil påpeke
at et kutt i Husbankens lånerammer vil føre til
mindre boligbygging og dermed ennå høyere priser.
Derfor vil Sosialistisk Venstreparti gå imot et slikt kutt.
Det har heller ingen effekt for balansen i budsjettet, og kan derfor
heller ikke begrunnes utfra et behov om et stramt budsjett.
Disse medlemmer vil påpeke
at regjeringen Stoltenbergs budsjett innebar en økning
i egenandelen for bostøtte på ca. 500 kroner pr.
husstand. Dette er en reell innstramming overfor de som har det
vanskeligst økonomisk. Disse medlemmer vil
støtte foreslåtte økning i sjablon for
lys og varme, og ønsker å øke bevilgningen
med til bostøtte med 26 mill. kroner utover økningen
i forslaget i tilleggsmeldingen.
Disse medlemmer vil påpeke
behovet for en storsatsing på etablering av flere billige
utleieboliger, studentboliger, boligløsninger for bostedsløse
og bedringer i bostøtteordningen. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke boligtilskuddet med 600 mill. kroner
i forhold til den fremlagte proposisjonen, samt tilsagnsfullmakten med
200 mil. 50 mill. kroner øremerkes bostedsløse.
I tillegg bevilges 37 mill. kroner for å rette opp kuttforslaget
i tilleggsproposisjonen. Dette vil gi rom for ca. 2 500 flere billige
utleieboliger neste år. Disse medlemmer ser
et stort behov for større vekt på miljøvennlig
boligbygging og legger derfor inn en bevilgning på 6 mill.
kroner til Økobygg.
Disse medlemmer er sterkt kritisk
til kuttet i Aetats driftsbudsjett.Spesielt
fordi både funskjonshemmedes, innvandrernes og de arbeidsløses
organisasjoner har påpekt behovet for å styrke
kompetansen og veiledningen, snarer enn å svekke den. Disse
medlemmer frykter at et kutt her vil svekke muligheten til å flere
i arbeid. Disse medlemmer vil derfor gå imot
dette kuttet.
Disse medlemmer er sterkt uenig
i at AFI Arbeidsforskningsinstituttet gjøres om til A/S.
Dette er en del av Regjeringens privatiseringspolitikk som på dramatisk
vis vil svekke muligheten til å få fram nødvendig
forskning og kunnskap om forhold i arbeidslivet som har stor samfunnsmessig
interesse, men som det nødvendigvis ikke er et kjøpesterkt
marked til. Dette er en samfunnsoppgave som staten må ta
på seg. Skal arbeidslivet bli menneskelig og skape mindre
sykdom og utstøting, må innsatsen på dette
området styrkes og forskningen bli mer styrt mot forhold
som kan rette på slike misforhold. Disse medlemmer ønsker å beholde
AFI i sin nåværende form og vil støtte bevilgningsforslaget
på helt andre premisser enn Regjeringen.
Disse medlemmer ser et stort
og økende behov for å styrke Arbeidstilsynet.
Med bakgrunn i tall fra kontrollvirksomheten over antall brudd på lover
og forskrifter, må tilsynet styrkes. Skal helse og sikkerhet på arbeidsplassene
ivaretas på en bedre måte enn i dag, må kontrollvirksomheten økes.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg foreslår
at ramme 6 settes til 11 090 567 000 kroner.
Dette medlem mener det trengs
en helhetlig og offensiv satsing på distriktspolitikken
for å bremse sentraliseringen av kunnskap, bosetting og
kapital. Dette medlem ønsker å gi
folk reell valgfrihet i forhold til bosted, noe som krever bredde
i distriktspolitikken. Det må settes inn økte
ressurser på samferdsel, næringsutvikling, kommunal
velferd, bredbånd og ungdomstiltak. Det er også et
stort behov for å tenke nytt i forhold til utflytting av
statlige arbeidsplasser og hvordan man kan redusere avstandsulempene
for bedrifter og personer i distriktene.
Et viktig redskap for å stimulere til økt
verdiskapning og nytenkning langs kysten og i innlandet er å styrke
de kommunale næringsfondene og BU-midlene. Senterpartiet
foreslår også å øke den videre
satsingen på næringshager og registrerer at Arbeiderpartiets kommunalminister
framholdt næringshager som målrettet satsing.
Senterpartiet tok initiativ til å opprette næringshagene
mens partiet var i regjering. Senterpartiet vil kompensere de kommunene
som fikk høyere arbeidsgiveravgift i 1999 fullt ut også i år,
og har merket seg at både Arbeiderpartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti går bort fra det de lovte i Innst.
S. nr. 326 (2000-2001) (kommuneproposisjonen). For å belønne lokal
dugnadsaktivitet foreslår Senterpartiet å opprette lokalt
dugnadsfond for å gi skattefritak for gaver til lokale
lag og organisasjoner.
Dette medlem viser til de nedskjæringer
som regjeringen Stoltenberg foretok i distriktspolitiske tiltak
i sitt budsjettforslag, bl.a. at utkantsatsingen tas helt bort.
De kuttene som Samarbeidsregjeringen foretar i bevilgningene til
distriktspolitiske tiltak og bevilgningene til SND er dramatiske
og vil virke svært negativt for næringslivet i
distriktene. Dette vil ytterligere forsterke den negative befolkningsutviklingen
i mange kommuner, der tall fra Norsk institutt for by- og regionforskning
i en ny oversikt viser at 255 kommuner vil ha færre innbyggere
i 2010 enn i dag.
Dette medlem viser til at Samarbeidsregjeringen argumenterer
for at forslagene om skattelettelse betyr mer for næringslivet
i distriktene enn de distriktspolitiske tiltakene. Dette
medlem vil i denne sammenheng vise til svar fra Kommunaldepartementet
på spørsmål nr. 143 fra Senterpartiet.
Der framgår det at mens Oslo og Akershus mottar 1,1 pst..
av de distriktspolitiske tiltakene over programområde 13.50,
vil disse to fylkene få 42 pst. av gevinsten på 1,2
mrd. ved avvikling av utbytteskatten. Mens Nordland, Troms og Finnmark mottar
41 pst. av de distriktspolitiske tiltakene, vil disse fylkene få 4
pst. av gevinsten ved avvikling av utbytteskatten.
Dette medlem finner det i tillegg
oppsiktsvekkende at de dramatiske kuttene til tiltak i distriktene kommer
i ei tid med stor usikkerhet og nedgangskonjunkturer i verdensøkonomien.
På et slikt tidspunkt er det viktig å stimulere
til aktivitet, ikke motsatt slik Regjeringen gjør.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
totalt sett øker bevilgningene til regional utvikling med
300 mill. i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. I tillegg er
det lagt inn økte bevilgninger på andre rammeområder til
distriktspolitiske tiltak, for eksempel foreslås bevilget
500 mill. for å gi bredbåndstilknytning til alle skoler
og det foreslås å øke bevilgningene til
samferdsel, hovedsakelig i distriktene, på opp mot 1 mrd.
kroner. Alle de kuttene som Samarbeidsregjeringen foreslår
på distriktspolitiske tiltak er reversert i Senterpartiets
opplegg.
Dette medlem vil vise til det
viktige arbeidet ulike organisasjoner gjør i integreringspolitikken. Flere
organisasjoner bidrar til å skape møteplasser
som igjen gir gjensidig forståelse, respekt og samarbeid. Senterpartiet øker
derfor bevilgningen til innvandrerorganisasjonene med 5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at bostøtten
betyr svært mye for mange med lav betalingsevne. Det er
behov for å prisjustere sjablonen til lys og varme. Dessuten bør økt
boutgiftstak i byene ikke fører til redusert utbetaling
til bostøttemottakere andre steder. Derfor øker Senterpartiet
bevilgningen med 70 mill. kroner. Dette medlem øker
boligtilskuddet med 150 mill.. Disse skal øremerkes boligtilbud
til bostedsløse.
Dette medlem vil understreke
betydningen av Husbanken som et viktig redskap i den sosiale boligpolitikken
og mener at Husbankens låneramme for 2002 bør
være 15 mrd. kroner.
Dette medlem er uenig i at stønadssatsen
til PV-bedriftene skal reduseres og foreslår at disse skal
være uendret. I henhold til svar fra Kommunaldepartementet på spørsmål
nr. 103 fra Senterpartiet, vil dette ikke få budsjettvirkning
for 2002.
Dette medlem viser til at Senterpartiet øker
tilskuddene til kvalifisering med 100 mill. for å sikre
at enda flere kommer i arbeid.
Dette medlem er uenig i forslaget
om å omgjøre AFI til et aksjeselskap, men kan
akseptere forslaget om å omgjøre AFI til en stiftelse.
Dette medlem viser for øvrig
til Senterpartiets alternative budsjett under kap. 9 og til forslag
under kapittel 8 i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker at
satsingen på næringsutvikling i utkantkommuner
må prioriteres høyere enn det som det legges opp
til i Regjeringens rammeforslag i St.prp. nr. 1 (2001-2002) om en
skal nå målene om fortsatt bosetting i utkantkommunene.
Det bør legges opp til at avhengigheten av primærnæringene
bør bli mindre og den noe ensidige næringsstrukturen
som enkelte utkantkommuner har må bli supplert med innslag
av andre næringer. Dette for å gjøre
utkantkommunene mindre utsatt for svingningene som de ulike næringene
opplever.
Dette medlem viser til sin fraksjonsmerknad
i kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 6 bevilges med 10 466 367 000 kroner.
Tabell 3.12
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bolig
og arbeid) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 10 216 567 | - |
H, KrF
og V | 10 216 567 | 0 |
Ap | 10 694 167 | + 477 600 |
FrP | 7 709 511 | -2 507 056 |
SV | 11 560 067 | + 1 343 500 |
Sp | 11 090 567 | + 874 000 |
KP | 10 466 367 | + 249 800 |
Tabell 3.13
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 7 (i hele tusen kroner) |
2540 | Stønad under arbeidsløyse
til fiskere og fangstmenn | 40 800 | 40 800 |
2541 | Dagpenger | 6 511 000 | 7 011 000 |
2542 | Statsgaranti for lønnskrav
ved konkurs m.v. (jf. kap. 5704) | 350 000 | 350 000 |
2543 | Ytelser til
yrkesrettet attføring | 7 754 000 | 7 754 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 7 | 14
655 800 | 15
155 800 |
Inntekter
rammeområde 7 (i hele tusen kroner) |
5704 | Statsgaranti for lønnskrav
ved konkurs m.v. (jf. kap. 2542) | 50 000 | 50 000 |
5705 | Statsgaranti
for lønnskrav ved konkurs, dagpenger | 18 000 | 18 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 7 | 68
000 | 68
000 |
| Sum netto
rammeområde 7 | 14 587
800 | 15 087
800 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten
av at de ordinære arbeidsmarkedstiltakene bidrar til å kvalifisere
de arbeidsledige til de ledige jobbene som finnes ute i arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer vil peke på at
det er viktig å opprettholde et høyt antall plasser
for arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Altfor mange opplever
at de skyves ut av det ordinære arbeidsmarkedet og har behov
for attføring og omskolering gjennom en tilrettelagt arbeidsplass.
Disse medlemmer vil peke på at
det blant annet er et stort behov for å tilrettelegge arbeidsplasser
for personer som har psykiske lidelser. Arbeidsmarkedstiltak for
yrkeshemmede er et viktig tiltak for å få flere tilbake
i ordinært arbeid.
Disse medlemmerforeslår
at rammeområde 7 bevilges med 15 087 800 000 kroner, som
er det samme som det beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at arbeid til alle er til det beste for både den enkelte
og for samfunnet. Høy sysselsetting er etter disse
medlemmers vurdering det beste fordelingsmessige tiltaket
vi har for å jevne ut forskjellene mellom folk. Disse
medlemmer viser til Intensjonsavtalen for et inkluderende
arbeidsliv og slutter seg i helhet til avtalen og de virkemidler
som skal følges opp av partene. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Stoltenbergs budsjett legger opp til 8 200 ordinære
tiltaksplasser i 2002, samt at det legges opp til en styrking av
tiltak for yrkeshemmede med en økning på 1 750
tiltaksplasser. Sett i lys av knappheten på arbeidskraft
mener disse medlemmer det er spesielt viktig å mobilisere
alle ledige grupper, samt hindre utstøting.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik foreslår kutt i Aetats administrative
ressurser med hele 30 mill. kroner. Da Aetat sammen med trygdeetaten er
helt sentrale for å gjennomføre Intensjonsavtalen
om et inkluderende arbeidsliv, går disse medlemmer imot
dette. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen
Bondevik i sitt budsjettfremlegg anslår økt ledighet
og derfor budsjetterer med 500 mill. kroner mer i dagpenger. Disse
medlemmer mener det er behov for mer aktiv innsats for å motvirke
mulig økt ledighet.
Disse medlemmerviser
til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik
II har gitt økt handlingsrom. Disse medlemmer foreslår å bevilge
midler til 500 nye tiltaksplasser, og det gir en redusert bevilgning
til dagpenger på 13 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
kr 15 074 800 til rammeområde 7, som er kr 13 mill. mindre
enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 7 settes til 13 387 800 000 kroner.
Disse medlemmer ser ikke behov
for den satsingen på arbeidsmarkedstiltak som ligger til
grunn i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Fremskrittspartiets
skatte- og avgiftspolitikk bidrar til etterspørselsvekst
og investeringsvekst i privat sektor og vil styrke nedgangen i arbeidsledigheten utover
det Regjeringen legger til grunn for sitt opplegg. Fremskrittspartiet
ser det derfor naturlig å redusere utgiftene ved arbeidsmarkedstiltakene
betydelig.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 7 ført opp netto rammesum 14
537 800 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 550 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Grunnloven slår fast at en av Stortingets hovedoppgaver
er å legge forholdene til rette for at alle skal få anledning
til å bruke sine krefter i arbeidet for å bygge
et godt og solidarisk samfunn. Det er etter disse medlemmers oppfatning
en fallitterklæring når regjeringen Bondevik II legger
opp til høyere arbeidsløshet enn anslaget i Arbeiderpartiets
budsjettforslag, samtidig som det foreslås kutt i Aetats
administrative ressurser på 30 mill. kroner.
Etter disse medlemmers oppfatning
burde det i stedet vært satset på et mer menneskelig
arbeidsliv, med en styrking av Arbeidstilsynet for å få bukt
med ulovlig overtidsarbeid og farlig arbeidsmiljø, arbeidstidsreformer
for å forkorte den ukentlige og daglige arbeidstiden og
tiltak for å gi den enkelte arbeidsløse mulighet
for å vende tilbake til arbeidslivet.
Disse medlemmer advarer mot Regjeringens politikk som
legger opp til kutt i støtten til næringsutvikling,
og dårligere muligheter for folk flest til å klare seg
på egen hånd. Etter disse medlemmers oppfatning
vil Norge med denne politikken stå dårligere rustet
til å møte en eventuell lavkonjunktur i verden.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett og foreslår at ramme 7 bevilges
med 14 587 800 000 kroner. Årsaken til at Senterpartiets
ramme er lavere enn Regjeringens, er at Senterpartiet i sitt alternative
budsjett tar flere grep for å forebygge at folk blir arbeidsledige.
Bedre tilrettelegging for deltakelse i arbeidslivet og større
bevilgninger til kommunesektoren er eksempel på slike grep.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
at samfunnet vil få en bedre og sunnere økonomi med
Kystpartiets budsjettopplegg og at det derfor ikke vil være
behov for så store bevilgninger som Regjeringens forslag
legger opp til.
Dette medlem foreslår
derfor at rammeområde 7 bevilges med kr 14 587 800 000.
Tabell 3.14
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 7 (Dagpenger mv.) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 15 087 800 | - |
H, KrF
og V | 15 087 800 | 0 |
Ap | 15 074 800 | - 13 000 |
FrP | 13 387 800 | -1 700 000 |
SV | 14 537 800 | -550 000 |
Sp | 14 587 800 | -500 000 |
KP | 14 587 800 | -500 000 |
Tabell 3.15
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 8 (i hele tusen kroner) |
42 | Forsvarets ombudsmannsnemnd | 3 500 | 3 500 |
451 | Samfunnssikkerhet og beredskap
(jf. kap. 3451) | 266 231 | 328 231 |
1700 | Forsvarsdepartementet | 154 158 | 154 158 |
1719 | Fellesutgifter og tilskudd
til foretak under Forsvarsdepartementet
(jf. kap. 4719) | 379 417 | 379 417 |
1720 | Felles ledelse og kommandoapparat (jf.
kap. 4720) | 1 123 294 | 1 123 294 |
1723 | Sikkerhetstjenesten (jf.
kap. 4723) | 58 750 | 58 750 |
1725 | Fellesinstitusjoner og
-utgifter under Forsvarets overkommando
(jf. kap. 4725) | 2 368 925 | 2 368 925 |
1731 | Hæren (jf. kap.
4731) | 4 354 933 | 4 354 933 |
1732 | Sjøforsvaret (jf.
kap. 4732) | 2 647 003 | 2 647 003 |
1733 | Luftforsvaret (jf. kap.
4733) | 3 691 716 | 3 691 716 |
1734 | Heimevernet (jf. kap. 4734) | 699 342 | 699 342 |
1735 | Forsvarets etterretningstjeneste | 600 539 | 600 539 |
1760 | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) | 9 324 501 | 9 324 501 |
1790 | Kystvakten (jf. kap. 4790) | 625 725 | 625 725 |
1791 | Redningshelikoptertjenesten (jf.
kap. 4791) | 191 896 | 191 896 |
1792 | Norske styrker i utlandet (jf.
kap. 4792) | 1 242 385 | 1 242 385 |
1795 | Kulturelle
og allmennyttige formål (jf. kap. 4795) | 193 334 | 193 334 |
| Sum
utgifter rammeområde 8 | 27
925 649 | 27
987 649 |
Inntekter
rammeområde 8 (i hele tusen kroner) |
3451 | Samfunnssikkerhet og beredskap
(jf. kap. 451) | 15 548 | 15 548 |
4720 | Felles ledelse og kommandoapparat (jf.
kap. 1720) | 19 309 | 19 309 |
4723 | Sikkerhetstjenesten (jf.
kap. 1723) | 285 | 285 |
4725 | Fellesinstitusjoner og
-inntekter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 1725) | 85 921 | 85 921 |
4731 | Hæren (jf. kap.
1731) | 74 609 | 74 609 |
4732 | Sjøforsvaret (jf.
kap. 1732) | 42 805 | 42 805 |
4733 | Luftforsvaret (jf. kap.
1733) | 100 511 | 100 511 |
4734 | Heimevernet (jf. kap. 1734) | 2 467 | 2 467 |
4760 | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1760) | 370 636 | 370 636 |
4790 | Kystvakten (jf. kap. 1790) | 327 | 327 |
4791 | Redningshelikoptertjenesten (jf.
kap. 1791) | 17 025 | 17 025 |
4795 | Kulturelle og allmennyttige
formål (jf. kap. 1795) | 5 266 | 5 266 |
4799 | Militære
bøter | 1 109 | 1 109 |
| Sum
inntekter rammeområde 8 | 735
818 | 735
818 |
| Sum netto
rammeområde 8 | 27 189
831 | 27 251
831 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at siden ny
forsvarsstruktur ble vedtatt i juni har den internasjonale situasjonen
endret seg med terrorangrepene på USA den 11. september
2001. Dette medfører et økt behov for fokus på og
tiltak mot eventuelle nye terrorangrep. Forsvaret har ansvaret for
viktige sider ved dette. Disse medlemmer vil vise
til at Regjeringen har varslet at den vil komme tilbake til Stortinget i
vårsesjonen med ytterligere forslag til omstrukturering
av Forsvaret. I denne sammenheng vil også den nye terrorsituasjonen
bli vurdert og nødvendige tiltak vil bli innarbeidet i
den nye strukturen. Stortinget vil da få et enda bedre
grunnlag for å vedta nødvendige midler til å finansiere
den nye strukturen.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 8 bevilges med 27 251 831 000 kroner, som
er det samme som det beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
påpeke at Forsvaret står foran to hovedoppgaver
i kommende år. For det første å gjennomføre omleggingen
av Forsvaret med hovedfokus på å rette opp "den
doble ubalansen" - ubalansen mellom drift og investeringer, og ubalansen
mellom oppgaver og ressurser. Den andre oppgaven innebærer
også å videreføre forsvarets tilpasning
til et moderne trusselbilde.
Disse medlemmerviser
i den forbindelse til Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp.
nr. 45 (2000-2001) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005,
og til NOU 2000:24 "Et sårbart samfunn".
Disse medlemmerunderstreker
nødvendigheten av at langtidsproposisjonens målsetninger
om at driftsutgiftene reduseres med minimum 2 mrd. kroner sammenliknet
med et alternativ uten omlegging. Det vises til St.prp. nr. 1 (2001-2002)
der Regjeringen understreker at Stortinget vedtok en mer omfattende struktur
enn St.prp. nr. 45 (2000-2001) la opp til. Hvis hovedmålene
skal nås må derfor ytterligere tiltak gjennomføres. Disse
medlemmerunderstreker videre viktigheten
av at det planlagte tempo i omleggingen opprettholdes. Disse
medlemmerer bekymret for at
omstillingen av Forsvaret kan forsinkes på grunn av usikkerhet
knyttet til forholdet mellom økonomiske rammer og vedtatt
struktur, og påpeker derfor nødvendigheten av
at Forsvaret må ha stabile og forutsigbare rammebetingelser. Disse
medlemmerhar merket seg at Regjeringen
vil legge frem en proposisjon som tar for seg nødvendige
endringer i forsvarsstrukturen og forslag til bevilgninger til finansiering
av denne. Disse medlemmer forutsetter at dette ikke
innebærer en forsinkelse av allerede vedtatte moderniseringstiltak.
Disse medlemmer viser til terroranslaget
mot USA 11. september 2001, og mener at behandlingen av "Sårbarhets-utvalgets"-innstillingen
må ta for seg alle trusler og sikkerhetspolitiske utfordringer
som et moderne samfunn står overfor. Dette krever en bred gjennomgang
av sivile, så vel som tradisjonelle forsvarsmessige virkemidler.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Stoltenbergs forslag til budsjett er sammenfallende med
regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett, jf. St.prp. nr. 1.
Tillegg nr. 4 (2001-2002), og innebærer en forsvarsramme på 27
657 mill. kroner og en inntektsramme på 725 mill. kroner.
Videre har disse medlemmermerket
seg at investeringsbudsjettet har økt med 10,6 pst. til
8 729 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
27 251 831 000 kroner under rammeområde 8.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 8 settes til 27 710 662 000 kroner.
Disse medlemmerviser
til resultatet av St.prp. nr. 45 (2000-2001) Omleggingen av Forsvaret i
perioden 2002-2005 samt at Fremskrittspartiet ønsker at
brigade 5 og 12 skal iverksettes. Dagens situasjon ute i verden
burde gi oss alle en enda større forståelse for
at Norge må ha et forsvar som kan ivareta de oppgaver som
Forsvaret blir pålagt på en riktig og forsvarlig måte.
Det fremlagte budsjettforslag som var utgangspunkt, er av en slik
karakter at det gjenspeiler en neglisjering av Norges forsvarsbehov.
Disse medlemmer viser også til
at Norge som NATO-medlem er engasjert gjennom at NATOs artikkel
5 for første gang er utløst siden alliansen ble
stiftet, som en følge av terrorangrepet på USA. Disse
medlemmer mener at det fremlagte budsjett i svært
liten grad bærer preg av dette, ei heller Stortingets strukturvedtak
av 13. juni 2001. Snarere tvert i mot.
Disse medlemmer registrerer også at
det foreslås å kutte i innkallingen av mannskaper
til førstegangstjeneste med over 2000 sammenlignet med
i år. Det er fra denne styrken det i hovedtrekk må rekrutteres
fra til utenlandstjeneste. Rekruttering til denne tjeneste har ikke
alltid vært så enkel å få til
tidligere. Med økt norsk bidrag, som våre fremste
allierte snart må forventes å be om, er Norge
i ferd med å frata seg selv handlefriheten og bringe landet
i forlegenhet overfor våre allierte hvis det ikke stilles
midler til dette. Hertil kommer at det kuttes i øvingen
for HV neste år slik at bare befal og spesialister får
trene. Dette skjer i en tid da HV-styrker allerede har vært
utkalt som en følge av terrortrussel.
Et eksempel fra materiellanskaffelsesprosjekter
viser programkutt for Stridsbåt 90 som er transportelementet for
våre nye hurtigmobile lette missilbatterier. Dette er et
svært viktig element for den nye kystjegerkommandoen. I
budsjettforslaget unnlater man å anskaffe det forutsatte
36 fartøyer og stopper på 20, og det innenfor en
spesialstyrke under oppbygging. Dette er bare noen eksempler. I
tillegg kommer situasjonen med vårt transportfly som stort
sett befinner seg på bakken grunnet nedslitthet. Dermed
ligger ansvaret klart i Stortinget. Forsvarssjefen har helt rett
i sin kritikk og i de konsekvenser det får å ikke
følge opp med bevilgninger. Alvoret i dagens situasjon
fremgår av NATOs felles innsats mot terror. Da nytter det
ikke for et rikt land som Norge å svekke sin beredskap
og økonomisk radbrekke sitt forsvar. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet derfor foreslår en økning
i driftsutgifter til Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og
Heimevernet.
Disse medlemmer ønsker
videre å styrke posten større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold samt Kystvakten for å styrke beredskapen
på havet og ikke minst midler til å sikre redningsberedskapen.
Dette er også av stor sivil betydning.
Disse medlemmer viser også til
den uro som man ser i forbindelse med dagens terrorhandlinger og konflikter
og ønsker på den bakgrunn av bevilgningen til
norske styrker i utlandet omgjøres til en overslagsbevilgning.
I den vedtatte forsvarsstruktur ligger behov
for store utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Siden mange av disse
investeringene først krever leveranseavtaler og kontraktsinngåelser
og på et langt senere tidspunkt skal finansieres, finner disse
medlemmer det riktig å avsette midler til dette
i et fond som sikrer Forvaret en større stabilitet og langsiktighet
i forhold til at slike utstyrsanskaffelser kan skje etter behov
og ikke etter årlige budsjettkrangler i Stortinget. Forsvaret må kunne
inngå leveranseavtaler om levering av det materiell som
er nødvendig for å kunne utstyre Forsvaret etter
de oppgaver og i den struktur pålagt av Stortinget.
For at Forsvaret skal kunne inngå kontrakter
om levering av materiell, må budsjettet gjøres
fleksibelt i den forstand at øremerkede midlene kan realiseres
på det tidspunkt kontrakten utføres og materiellet
leveres.
Disse medlemmer har derfor foreslått å opprette en
såkalt 90-post: Fond for utstyrsanskaffelser på 3,4 mrd.
kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 8 ført opp netto rammesum 24
434 831 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 2 817 000 000 kroner.
Disse medlemmer konstaterer at
Norge i dag ikke står overfor konvensjonelle militære
trusler på kort eller middels lang sikt. Russlands militære
kapasitet er dramatisk svekket og viljen til militær aggresjon er
liten. Trusselbildet er endret, og Norges og Europas sikkerhet blir
i økende grad påvirket av globale miljøproblemer,
sosial og etnisk uro i Sentral- og Øst-Europa, forskjellene
mellom fattige og rike land og ressurssituasjonen og atomtrusselen
i nordområdene. Dette er utviklingstrekk som viser at det
kreves en helhetlig sikkerhetspolitikk der økonomisk samarbeid, felles
miljøtiltak og overføring av kompetanse og teknologi
står sentralt. Norge har også et særlig
ansvar bl.a. gjennom forvaltningsansvaret for et av Europas største
matfat i våre havområder og sårbare oljeinstallasjoner.
Mange av de nye sikkerhetsutfordringene kan ikke løses
med militære midler. Disse medlemmer påpeker
derfor at sikkerhetspolitikk innebærer å bruke
mindre på Forsvaret og mer på bistand, miljøtiltak
og internasjonalt samarbeid.
Disse medlemmer viser til anmodningen
fra flertallet i forsvarskomiteen i Innst. S. nr. 342 (2000-2001)
om å utrede en tredje kategori verneplikt i tillegg til
militær- og siviltjeneste, som kan omfatte oppgaver knyttet
til samfunnets sårbarhet, sivile humanitære oppgaver
og dagens sivilforsvar. Disse medlemmer mener dette
er ytterligere aktualisert etter terrorangrepet på USA den
11. september 2001, og slutter seg til anmodningen om at denne bør
forelegges Stortinget i løpet av vårsesjonen 2002.
Disse medlemmer viser til at
Forsvaret står overfor en stor omstillingsprosess som Sosialistisk Venstreparti
imøteser. Denne skal blant annet føre til en kraftig
rasjonalisering av driften, noe som legger grunnlaget for lavere
driftsutgifter til Forsvaret på sikt.
I det nye trusselbildet er mennesker som er
villige til å sette livet til for sin sak bevæpnet
med tapetkniver fra nærmeste supermarked eller biologiske
våpen i små konvolutter, en mer reell sikkerhetstrussel
enn invasjon fra Russland. Disse medlemmer mener
at denne typen trusler mot vår sikkerhet må møtes
på andre måter enn gjennom bruk av militære
virkemidler, og alternative strategier må utvikles. Mange
av dagens investeringer er i for stor grad knyttet opp til fortidens
forsvarskonsept. Disse medlemmer går på denne
bakgrunn imot bevilgninger til kjøp av blant annet nye
fregatter og motortorpedobåter, samt pansrede kjøretøyer
og tanks. Disse medlemmer går også imot
bevilgningene til flere mindre materiellinvesteringer og mot å bevilge
midler til nytt skytefelt ved Rena Leir og sammenslåingen
av Mauken/Blåtind. Disse medlemmer går
også inn for å kutte i investeringene til nasjonalfinansierte
eiendommer, bygg- og anleggsinvesteringer.
Disse medlemmer går
inn for å øke overføringene til Heimevernet.
Disse medlemmer vil peke på at
Forsvarets trenings- og øvingsmuligheter er under press
på bakgrunn av stramme budsjetter. Det er på bakgrunn
av dette nødvendig å begrense driftsutgifter på ledelsesnivå for å frigjøre
midler til operativ virksomhet. Disse medlemmer foreslår
derfor å kutte i overføringene til Forsvarets
sentrale ledelse, til etterretning og til investeringer i NATO.
Disse medlemmer går
inn for å øke overføringene til kystvakten
og redningshelikoptertjenesten. Disse enhetene er særlig
viktige i oppfølgingen av våre ressurser i havet
og ved sivile og militære ulykker.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett og foreslår at rammeområde 8
bevilges med kr 27 251 831 000.
Dette medlem viser til behandling
av St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Innst. S. nr. 342 (2001-2002) av
13. juni 2001 der den fremtidige struktur for Forsvaret ble vedtatt. Dette
medlem har registrert at Regjeringen vil fremme en egen
proposisjon til våren for å sørge for at
den forsvarsstrukturen Stortinget har vedtatt, blir finansiert. Dette
medlem forutsetter at Stortingets vedtak i Innst. S. nr.
342 (2001-2002) blir lagt til grunn, og slutter seg på denne
bakgrunn til Regjeringens forslag til bevilgninger under rammeområde 8.
Dette medlem viser for øvrig
til behandlingen i forsvarskomiteen.
Komiteens medlem fra Kystpartiet støtter Regjeringens
rammeforslag.
Tabell 3.16
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 8 (Forsvar) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 27 251 831 | - |
H, KrF
og V | 27 251 831 | 0 |
Ap | 27 251 831 | 0 |
FrP | 27 710 662 | + 458 831 |
SV | 24 434 831 | -2 817 000 |
Sp | 27 251 831 | 0 |
KP | 27 251 831 | 0 |
Tabell 3.17
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 9 (i hele tusen kroner) |
900 | Nærings- og handelsdepartementet
(jf. kap. 3900) | 186 100 | 187 570 |
901 | Styret for det industrielle
rettsvern (jf. kap. 3901) | 169 300 | 169 300 |
902 | Justervesenet (jf. kap.
3902) | 84 850 | 84 850 |
904 | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 3904) | 160 300 | 160 300 |
905 | Norges geologiske undersøkelse (jf.
kap. 3905) | 139 500 | 129 500 |
906 | Bergvesenet (jf. kap. 3906) | 13 850 | 13 850 |
907 | Sjøfartsdirektoratet (jf.
kap. 3907) | 224 600 | 212 100 |
908 | Skipsregistrene (jf. kap.
3908) | 7 450 | 7 450 |
909 | Tilskudd til sysselsetting av
sjøfolk | 249 300 | 249 300 |
912 | Bedriftsrettet informasjonsformidling | 13 000 | 13 000 |
913 | Standardisering | 26 000 | 26 000 |
914 | Spesielle IT-tiltak | 65 900 | 63 900 |
922 | Norsk Romsenter | 259 100 | 259 100 |
923 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 165 000 | 100 000 |
924 | Internasjonalt samarbeid
og utviklingsprogrammer | 583 800 | 581 100 |
929 | Bedriftsrettet kompetanseoverføring | 50 800 | 50 800 |
930 | Statens veiledningskontor
for oppfinnere | 15 650 | 15 650 |
934 | Internasjonaliseringstiltak | 254 200 | 244 200 |
935 | Internasjonale investeringstiltak | 3 800 | 3 800 |
937 | Reiselivstiltak | 121 500 | 118 500 |
938 | Omstillingstiltak | 40 000 | 40 000 |
939 | Støtte til skipsbygging | 1 500 000 | 1 500 000 |
950 | Forvaltning av statlig
eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) | 12 500 | 12 500 |
953 | Kings Bay AS | 13 000 | 13 000 |
2420 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) | 474 500 | 274 500 |
2425 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene | 870 000 | 773 500 |
| Sum
utgifter rammeområde 9 | 5
704 000 | 5
303 770 |
Inntekter
rammeområde 9 (i hele tusen kroner) |
3900 | Nærings- og handelsdepartementet
(jf. kap. 900) | 3 000 | 3 000 |
3901 | Styret for
det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) | 169 200 | 169 200 |
3902 | Justervesenet (jf. kap.
902) | 59 400 | 59 400 |
3904 | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 904) | 397 950 | 397 950 |
3905 | Norges geologiske undersøkelse (jf.
kap. 905) | 33 200 | 33 200 |
3906 | Bergvesenet (jf. kap. 906) | 750 | 750 |
3907 | Sjøfartsdirektoratet (jf.
kap. 907) | 151 000 | 151 000 |
3908 | Skipsregistrene (jf. kap.
908) | 10 200 | 10 200 |
5320 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) | 65 000 | 62 500 |
5327 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene mv. | 90 000 | 90 000 |
5609 | Renter av
lån til statsforetak under NHD | 0 | 138 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 9 | 979
700 | 1
115 200 |
| Sum netto
rammeområde 9 | 4 724
300 | 4 188
570 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2001 for Nærings- og handelsdepartementet.
Samarbeidsregjeringens budsjettforslag er godt nytt for næringslivet.
Det omfatter betydelige skatte- og avgiftslettelser som vil bidra
til å styrke næringslivets konkurranseevne, forbedre
vilkårene for kunnskapsbasert næringsliv og for
norsk, privat eierskap. Budsjettfremlegget varsler en næringspolitisk
kursendring med større vekt på å forbedre bedriftenes
rammebetingelser. Disse medlemmer mener forslaget
fra Regjeringen tar sikte på å legge forholdene
bedre til rette for norsk konkurranseutsatt sektor. Norsk konkurranseevne
er gradvis blitt svekket gjennom hele 1990-tallet, det har medført
at norsk industri tar tapt markedsandeler og terreng i forhold til konkurrenter
i markedet. Det er etter disse medlemmers oppfatning
særlig viktig nå å gi norsk næringsliv
bedre rammebetingelser, når vi ser klare tegn til at konjunkturene
utvikler seg i negativ retning i noen av våre viktigste
markeder. Budsjettforslaget er etter disse medlemmers oppfatning
et viktig bidrag til å styrke konkurranseevnen, få dempet
det særnorske høye rentenivået og et
bidrag til å løfte innsatsen innenfor forskning og
utvikling.
Disse medlemmer vil peke på at
skipsfarten er en av våre mest konkurranseutsatte næringer.
Norge har gjennom generasjoner bygget opp kompetanse som gjør
at vi har et av verdens ledende maritime miljøer. Disse
medlemmer vil bidra til at skipsfarten får konkurransedyktige
rammebetingelser og at det blir attraktivt å seile under
norsk flagg gjennom å foreslå at det bevilges
120 mill. kroner til en nettolønnsordning med tilskudd
over statsbudsjettet fra 1. juli 2002. Disse medlemmer vil
videre be Regjeringen sammen med partene i næringen foreta
en gjennomgang av virkemidler for rederinæringen for å se
hva som kan gjøres for å avgrense og målrette
tiltakene for å beholde kompetansen i det maritime miljø i
Norge.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
forslag om å avvikle dobbeltbeskatning av aksjeutbytte,
og forslaget om skatteletter for bedrifters investeringer i forskning og
utvikling. Utformingen av skattesystemet har stor betydning for
utviklingen av det private eierskapet. Dobbeltbeskatningen av aksjeutbytte er
et brudd på prinsippet om nøytralitet i kapitalbeskatningen,
og har ført til vridninger i investeringene, fra aksjer til
andre spareobjekter. Dobbeltbeskatning av aksjeutbytte har også ført
til at private norske eiere er blitt diskriminert i forhold til
utenlandske og offentlige eiere. Avviklingen av dobbeltbeskatning
av aksjeutbytte vil igjen opprette nøytralitet i bedrifts-
og kapitalbeskatningen.
Den bedriftsbaserte forskningen har til nå vært
markert lavere i Norge enn hos våre viktigste handelspartnere. Disse
medlemmer viser til Regjeringens forslag om å innføre
skattefradrag for 20 pst. av utgiftene til forskning og utvikling i
små- og mellomstore bedrifter. Forslaget vil gi incentiver
for norske bedrifter til å investere mer i FOU.
Disse medlemmer mener forslaget
om skattelettelser på opsjoner i arbeidsforhold vil styrke
bedrifters muligheter til å gi medarbeidere økt
eierskap i bedriftene. Dette forslaget vil kunne lette bedrifters
tilgang på arbeidskraft og bidra til at opsjoner i større grad
kan benyttes som et positivt virkemiddel for bedrifter, særlig
i etableringsfasen.
Disse medlemmer viser til at
samarbeidspartiene i sitt justerte budsjettforslag foreslår å øke
lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold til
St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 9 bevilges med 4 307 320 000 kroner, som
er 118 750 000 kroner høyere enn det beløp som
følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett.
Disse medlemmer mener at næringspolitikken skal
stimulere til omstilling og nyskaping som gir grunnlag for et lønnsomt
og konkurransedyktig næringsliv. Derfor er tiltak innenfor
forskning, nyskaping og næringsutvikling særlig
viktig.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg foreslår å legge om virkemidlene
til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND),
slik at SND gis større fleksibilitet til selv å utnytte
rammen for tilskudd, lån og garantier på best
mulig måte. Regjeringen Stoltenberg foreslår samtidig å styrke SNDs
landsdekkende virkemidler med til sammen 43 mill. kroner. Videre
er det forutsatt at kystflåten (NOR-flåten) fra
2002 kan benytte SNDs ordninger og virkemidler. Regjeringen Stoltenberg
foreslår også å styrke SNDs administrasjonstilskudd
for å gi SND mulighet til å arbeide mer utadrettet
og oppsøkende overfor bedrifter, FoU-institusjoner og andre
aktører i ulike næringsmiljøer, herunder
gründere og småbedrifter, og støtter
dette. Regjeringen Stoltenberg foreslår samtidig å øke
bevilgningene til tilrettelegging, økt satsing på småsamfunn,
etablererstipend, næringshager og SIVAs inkubatorvirksomhet,
med særlig vekt på å ivareta kvinner
og ungdom.
Disse medlemmer vil peke på en
rekke positive resultatene av SNDs virksomhet siden opprettelsen i1993:
– Rundt
15 000 små og mellomstore bedrifter har lån og
tilskudd til sine utviklingsprosjekter hos SND, oftest i tillegg
til banklån. SND tar høyere risiko enn bankene.
– 32 mrd. kroner fra SND (to tredjedeler
lån) har utløst mer enn 70 mrd. kroner i privat
satsing. Det vil si at én krone fra SND utløser
to kroner i privat kapital.
– Rundt 80 pst. av prosjektene
SND går inn på betegnes som vellykkede. 5 mislykkes
og rundt 15 pst. var vellykket, men ville trolig blitt gjennomført også uten
SND.
– Bedriftene som SND går
inn i viser høyere innovasjonsevne, bedre økonomisk
utvikling og høyere overlevelsesevne enn det nasjonale
gjennomsnittet. (Møreforskning)
– Fra etableringen i 1993 har
SND bidratt til mellom 40 000 og 50 000 arbeidsplasser (nye eller
sikrede). Selv om Norge har full sysselsetting, er det mange kommuner
hvor dette har vært svært viktige etableringer!
Disse medlemmer konstaterer at
tilleggsproposisjonen fra regjeringen Bondevik II innebærer
et dramatisk kutt i SNDs virksomhet. Det meste av utviklingsaktiviteten
vil falle bort, og SND vil vanskelig kunne opprettholde den nærhet
til kundene som det gir å ha kontorer i hvert fylke. Disse
medlemmer mener at kuttet kom på det verst tenkelige
tidspunktet. Næringslivet sliter og etterspørselen
etter risikokapital er større enn på lenge. Samtidig
er det private kapitalmarkedet på grunn av usikkerhet mindre
enn på lenge. Disse medlemmer mener at kuttet
dessverre vil bety en brå slutt for svært mange
utviklingsprosjekter i næringslivet. Sammen med kuttene
i distrikts- og regionalpolitikken gir dette en svært negativ
utvikling i distriktene.
Disse medlemmer mener at en tilskuddsordning er
et bedre virkemiddel enn skattefritak, og at det hadde vært ønskelig å opprettholde
den nyopprettede tilskuddsordningen for forskning i næringslivets
regi. Et flertall i Stortinget ba Regjeringen om å legge
fram et forslag om skattefradrag for FoU-utgifter, og i sitt budsjett
foreslår regjeringen Stoltenberg å gi 20 pst. skattefritak
for FoU-utgifter, inntil 4 mill. kroner for hver bedrift.
I tillegg til skattefradrag forslår
regjeringen Stoltenberg økte bevilgninger til blant annet
næringsrettet forskning, forsknings- og utviklingskontrakter og internasjonalt
forskningssamarbeid. Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Bondevik II utvider ordningen med skattefradrag for
FoU-utgifter med den bokførte virkningen på 110
mill. kroner, og med dette som begrunnelse kutter bevilgningen til næringsrettet
forskning i Norges Forskningsråd med 140 mill. Disse
medlemmer vil imidlertid peke på at dette ikke
er hele kuttet i den næringsrettede
forskningen. I et brev fra Finansdepartementet til Arbeiderpartiets
stortingsgruppe 13. november 2001 framgår det at regjeringen
Bondevik II kutter i den næringsrettede forskningen med
ytterligere minst 250 mill. kroner, noe disse medlemmer mener
er svært uheldig.
Disse medlemmer har registrert
at flere land i Europa, blant annet Sverige og Danmark, har innført lettelser
i skatt og sosiale avgifter for sine sjøfolk. Disse
medlemmer er derfor enig med regjeringen Stoltenberg i at
fergerederiene registrert i NOR som går i utenriksfart,
skal få likeverdige rammebetingelser med tilsvarende rederier
i de øvrige nordiske land. Forslaget innebærer
at det opprettes en særskilt ordning som vil gjelde fra
1. juli 2002.
Disse medlemmer har merket seg
at det er foreslått å redusere driftsbevilgningen
til Sjøfartsdirektoratet med 12,5 mill. kroner. Det forutsettes
at direktoratet prioriterer arbeidet med sjøsikkerhet,
blant annet tiltak for å følge opp Sleipner-kommisjonens
anbefaling. Disse medlemmer er i tvil om dette lar
seg gjennomføre med forslaget til kutt i bevilgningen.
Disse medlemmer foreslår
4 587 770 000 kroner under rammeområde 9.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 9 settes til 4 720 220 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet mener at alle bransjer i utgangspunktet kan drive næringsvirksomhet
basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også i
praksis gir de beste samfunnsmessige løsninger. Fremskrittspartiet
vil hevde at en betydelig reduksjon i skatte- og avgiftstrykket,
effektivisering av offentlig tjenesteproduksjon, privatisering av
fellesskapets oppgaver, sterk reduksjon i de offentlige utgifter
og systematisk deregulering og avbyråkratisering for å finansiere
skatte- og avgiftslettelsene, vil være de positive signaler
som næringslivet trenger for å skape optimisme
og utløse investeringslyst.
Disse medlemmer konstaterer at
norske bedrifter møter et skjerpet konkurranseklima i internasjonaliseringsprosessen.
Strukturendringer hos handelspartnere, konkurranse fra land med
lavere arbeidslønninger, virksomheter med en annen bedriftskultur
og myndigheter med en bedre økonomisk forståelse,
kan medføre at virksomheter flyttes ut av landet. Skal
Norge tiltrekke seg norske eller utenlandske investorer som vil
satse på verdiskapning, må det sørges
for rammebetingelser i verdensklasse på områder det
er mulig å gi dette. Det politiske flertall har ikke vært
villig til å tilpasse skatte- og avgiftsregler eller andre
rammebetingelser til den nye internasjonale virkelighet.
Disse medlemmer vil understreke
at Norge er et land dominert av små bedrifter. Små og
mellomstore bedrifter utgjør 99,5 pst. av antall norske
bedrifter, og står for 60 pst. av sysselsettingen og 55
pst. av omsetningen i næringslivet. Hele 96 pst. av alle
virksomheter har under 20 ansatte. Derfor må det skapes
en næringspolitikk som også ivaretar slike virksomheters
interesser. Små bedrifter har vanligvis mindre muligheter
til risikospredning. Derfor er stabile rammebetingelser spesielt
viktig for nyetableringer og lønnsom utvikling i slike
virksomheter.
Det er viktig at skattesystemet stimulerer til
aktivt privat eierskap. Det krever at aktive private eiere ikke diskrimineres,
og at rammevilkårene er slik at både norske og
utenlandske investorer velger å investere i norsk næringsliv.
Det nåværende skattesystem oppfyller ikke disse
kravene. Det er eksempelvis slik at skatt på kapitalinntekter
der hvor eieren selv er aktiv ikke er 28 pst., som det ofte hevdes,
men langt høyere. I tillegg kommer den høye norske
arveavgiften. Resultatet er at skattesystemet og -nivået
motvirker privat kapitaldannelse og stimulerer til kapitalflukt. Disse
medlemmer vil understreke at utbyttebeskatningen har blitt
en tung ny bør for småbedriftene og hindrer nye
grundere å satse offensivt. Denne bør derfor fjernes
snarest.
Disse medlemmer mener at Fremskrittspartiets forslag
til skatte- og avgiftslettelser gir samlet sett et langt lavere
belastningsnivå enn andre partiers alternativer. Det er
nødvendig for å gjenvinne tilliten til langsiktig
lønnsomhet for investeringer. Disse medlemmer vil
videre gå inn for økte bevilgninger til internasjonal
markedsføring gjennom Norges Turistråd,
forbedret satsning på skipsfarten gjennom økt
nivå og omfang av refusjonsordningen for sjøfolk. Disse medlemmer viser
videre til behovet for å redusere skjemaveldet. Fremskrittspartiet
er kritisk til at Brønnøysundregistrene er en
betydelig netto inntektskilde for staten. Det bør derfor
startes et arbeid for at gebyrene til registrene blir kraftig redusert
og etter en overgangsfase kan baseres på selvkost.
Disse medlemmer vil hevde at
det høye nivået på næringsstøtten innebærer
at bedrifter gis en ekstra byrde i form av skatter og avgifter som
bidrar til å undergrave virksomhetenes muligheter til å konkurrere både
hjemme og ute. En nedbygging av den selektive næringsstøtten
vil gi et langt bedre utgangspunkt for økt verdiskapning
for fastlandsbasert virksomhet.
Det er uhensiktsmessig at statlige støtteordninger
gis til industriell virksomhet. Aksjemarkedet, private banker og
finansieringsinstitusjoner skal kanalisere risikokapital til næringslivet,
ikke tilskudd over statsbudsjett eller gjennom et statsbanksystem
som kan bidra til å motvirke nødvendig omstilling
og nyskapning. Milliardbeløpene som sirkulerer i det offentlige
støtteapparat, kan med fordel benyttes som et ledd i å bedre skatte-
og avgiftsbetingelsene generelt.
Disse medlemmer vil påpeke
at IKT-næringen de siste årene har mottatt 50
mill. kroner i gjennomsnitt i FoU-midler. Dette utgjør
ca. 2 pst. av de midler som Norsk Forskningsråd deler ut.
Fremskrittspartiet er av det syn at IKT-næringen bør
få tilgang på en atskillig større del
av disse midlene i årene som kommer.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002).
Disse medlemmer viser for øvrig
til samarbeidspartienes justerte opplegg når det gjelder
SNDs lavrisikolåneordning, og slutter seg til endringene
i det justerte opplegget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 9 ført opp netto rammesum 4
729 270 000 kroner.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av en helhetlig næringspolitikk som baserer
seg på en utvikling av hele Norge innenfor rammen av bærekraftig
utvikling. Norge står overfor store utfordringer med tanke
på å opprettholde spredt bosetting og utvikle
nye næringsområder som kan sikre oss verdiskapning
som ikke er basert på olje og gass. Dette er en av de store utfordringene
Norge står overfor i årene som kommer: å sikre
nye arbeidsplasser og ny verdiskapning som kan erstatte oljeproduksjonen og
sikre velferden inn i framtida.
Norges viktigste formue er folk. Å tilrettelegge
for grønn kunnskapsproduksjon i en tid der rammene for tradisjonell,
forurensende produksjon strammes, er viktig for å holde
arbeidsledigheten nede. En slik tanke ligger til grunn for Sosialistisk
Venstrepartis næringspolitikk.
Disse medlemmer ønsker
en blandet næringsstruktur over hele landet. Å legge
til rette for etablering av små og mellomstore bedrifter
i utkantstrøk er avgjørende for å få til
en slik utvikling. Videre er disse medlemmer opptatt
av at staten fører en politikk som bidrar til utvikling
der behovene er størst. SND er sentrale i arbeidet for
innovasjon og nyskaping i distriktene, og disse medlemmer er
derfor svært kritiske til regjeringen Bondeviks forslag
til ytterligere svekkelser i SNDs mulighet til å skape
arbeidsplasser i distriktene. Derfor ønsker disse
medlemmer å styrke SNDs rolle som tilrettelegger
og bidragsyter for verdiskaping i distriktene, og øker
rammene for risikolån med ytterligere 200 mill. kroner
utover regjeringen Stoltenbergs forslag. Disse medlemmer påpeker videre
at behovet sannsynligvis er enda større, og at det derfor
kan være aktuelt å komme tilbake saken.
Disse medlemmer vil også understreke
viktigheten av velfungerende infrastruktur over hele landet. Stortinget har
vedtatt en plan for at alle norske kommuner skal ha tilgang til
høyhastighetslinjer innen utgangen av 2002. Prognosene
viser at bare 29 pst. av kommunene vil ha slik tilgang innen det
målet Stortinget satte.
Erfaringene fra HØYKOM viser også at
det finnes gode prosjekter som avslås eller avkortes fordi
det ikke finnes midler. Disse medlemmer ønsker
derfor å doble bevilgningen sammenlignet med inneværende år.
Disse medlemmer er opptatt av
at Norge skal fortsette å hevde sin suverenitet på Svalbard.
Til nå har dette vært gjort ved å opprettholde
bosettingen knyttet til kullvirksomheten. Dette er ikke forenlig
med en bærekraftig miljøpolitikk. Derfor vil disse
medlemmer starte en omlegging fra virksomhet basert på kulldrift
til virksomhet med en miljøvennlig basis. Disse
medlemmer vil bevilge 10 mill. kroner til fortsatt utvikling
av nye næringsområder på Svalbard.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett og foreslår at rammeområde 9
bevilges med 4 832 770 000 kroner.
Dette medlem viser til at det
er verdiskapning og arbeidsplasser i norske bedrifter som finansierer
vårt velferdssamfunn. Det er avgjørende for dette
medlem å skape vilkår for verdiskapning
og konkurransedyktige arbeidsplasser over hele landet. Særlig
viktig vil det være å dyrke fram nye initiativ
og ny virksomhet. Det er i denne sammenheng helt avgjørende å sikre etablerte
ordninger for næringsutvikling som kan gi muligheter til
ny virksomhet i alle deler av landet. Dette medlem viser
til at de spesifikke næringstiltakene har en spesiell rolle
i den sammenheng og gir muligheter til å fokusere særskilt
på viktige næringer som for eksempel marin sektor. Dette
medlem vil understreke betydningen av stabile rammevilkår
for næringslivet, og minne om den gjennomgang av det statlige
nærings- og distriktspolitiske virkemiddelapparatet som
ble avsluttet i Stortinget i juni 2001 med St.meld. nr. 36(2000-2001)
SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv. Dette medlem vil
minne om den brede enighet om å målrette den statlige
satsingen mot utpekte satsingsområder for økt
forskningsinnsats, samtidig som SNDs formålsparagraf ble
videreført. Til spørsmålet om hvorvidt
næringspolitikken skulle bli mer næringsnøytral
med mer vekt på generelle tiltak som økt skattelette,
uttalte medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:
"Disse medlemmer mener det er rett å prioritere enkelte
næringer, næringsklynger og derved også enkelte
regioner når det gjelder offentlige investeringer og støttetiltak.
Likeså må man fortsatt ta vare på de beste
mulighetene ved å utforme sektorpolitikk for landbruk,
skogbruk, havbruk, fiskeri, kraftkrevende industri, mineralutvinning,
IKT-næringer, marine næringer osv."
Dette medlem vil understreke
den viktige rolle som SND spiller som en katalysator i området
mellom forskning, etablering og kommersialisering av virksomhet. Dette
medlem vil sette arbeidsvilkårene for nyetablerere
og småbedrifter i sentrum for en fornuftig næringspolitikk. Dette
medlem vil påpeke at i en situasjon med nedgangskonjunktur
vil det være et desto større behov for risikokapital
gjennom statlige, fylkeskommunale og kommunale næringstiltak. Dette
medlem mener derfor det er meget uheldig at Regjeringen
reduserer lånerammen for lavrisikolåneordningen
i SND med 1 mrd. kroner.
Dette medlem vil understreke
at en situasjon hvor man velger generelle skattelettelser i stedet
for tilgang til risikokapital via fond og tilskudd vil sette Norge
i en helt annen situasjon enn våre naboland som alle satser
sterkt på aktiv næringsutvikling gjennom statlige
og lokale fond.
Dette medlem viser til forslag
under kapittel 8 i denne innstilling.
Dette medlem er av den oppfatning
at skattelette bør målrettes i forhold til de
virksomheter hvor de kan virke best. Dette medlem viser
til at aktive eiere bør premieres ved et skattesystem som
bidrar til at kapital kan forbli i virksomheten, og ved at arveavgiften fjernes
ved generasjonsskifte i ikke-børs noterte bedrifter. Det
fremmes forslag om dette. Dette medlem viser til
at Brønnøysundsregistrene i dag går med
stort overskudd. Dette kan ikke være intensjonen bak registeret. Dette
medlem ønsker derfor at de som etablerer en virksomhet
for første gang fritas for å betale inn avgift
til Brønnøysundsregisteret. En slik endring vil
være en betydelig lettelse for den som etablerer sin egen
bedrift samtidig som registeret fortsatt kan være selvfinansierende.
Dette medlem vil arbeide for
en økt grad av videreforedling av varer i Norge. Dette
vil styrke fastlandsindustrien og bidra til økte eksportinntekter
blant annet innen fiskeri, skogsindustri og aluminiumsindustrien. Økt
foredlingsgrad krever vilje til å sette inn nye tiltak for å støtte
opp under investeringer i videreforedling. Incentiver for økt
videreforedling gjennom endrede skattebetingelser bør derfor
vurderes.
Dette medlem viser til at Regjeringen
har lovet at alle skoler, bibliotek, sykehus og kommuner skal tilbys
bredbånd innen 2002 og alle husstander det samme innen
2004. Dette medlem viser til at satsingen så langt
ikke vil kunne bidra til å oppfylle dette målet. Dette
medlem mener derfor det må en helt annen og mer
ambisiøs satsing til fra det offentliges side for å sikre
at vi ikke får et digitalt forskjells-Norge. Målet må være å sikre
et likeverdig tilbud til lik pris over hele landet.
Dette medlem viser for øvrig
til forslag om et nytt system for å sikre at norske sjøfolk
er konkurransedyktige under kapittel 8 i denne innstilling.
Dette medlem vil støtte
forslaget om nettolønns-ordning for mannskap på ferjene
mellom nordiske land.
Komiteens medlem fra Kystpartiet er skeptisk
til den nedprioriteringen av kystnæringene og skipsfart
som det legges opp til i regjeringens budsjettforslag for 2002,
jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1-4 (2001-2002). Dette medlem ønsker
en sterkere satsing på skipsfartsnæringen, slik
at denne får tilnærmelsesvis like vilkår
som tilsvarende næringer har i andre land. Dette
medlem mener at det er viktig at Norge opprettholder det
høye kompetansenivået som næringen har.
Derfor vil dette medlem etter hvert foreslå at tilskuddsordningen
til sysselsetting av sjøfolk holder fram, og dette
medlem viser til sine tidligere forslag om nettolønnsordninger
for skipsfartsnæringen på lik linje med de andre
nordiske landene. Dette medlem synes det er viktig
at også verftsindustrien får samme økonomiske
rammer som industrien i EU nyter godt av.
Dette medlem viser til sin fraksjonsmerknad
i kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 9 bevilges med kr 4 708 270 000.
Tabell 3.18
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 9 (Næring) (alle tall i 1 000
kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 4 188 570 | - |
H, KrF
og V | 4 307 320 | + 118 750 |
Ap | 4 587 770 | + 399 200 |
FrP | 4 720 220 | + 531 650 |
SV | 4 729 270 | + 540 700 |
Sp | 4 832 770 | + 644 200 |
KP | 4 708 270 | + 519 700 |
Tabell 3.19
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 10 (i hele tusen kroner) |
1000 | Fiskeridepartementet (jf.
kap. 4000) | 70 000 | 70 000 |
1001 | Deltakelse i internasjonale
organisasjoner | 6 330 | 6 330 |
1030 | Fiskeridirektoratet (jf.
kap. 4030) | 299 760 | 298 260 |
1040 | Til gjennomføring
av fiskeriavtalen | 0 | 90 000 |
1050 | Diverse fiskeriformål | 23 950 | 20 450 |
2415 | Statens nærings-
og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre
regionalpolitiske tiltak | 31 000 | 1 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 10 | 431
040 | 486
040 |
Inntekter
rammeområde 10 (i hele tusen kroner) |
4000 | Fiskeridepartementet (jf.
kap. 1000) | 10 | 10 |
4030 | Fiskeridirektoratet (jf.
kap. 1030) | 49 710 | 49 710 |
| Sum
inntekter rammeområde 10 | 49
720 | 49
720 |
| Sum netto
rammeområde 10 | 381 320 | 436 320 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag
til budsjett for Fiskeridepartementet for 2002.
Disse medlemmerunderstreker
at utnytting og foredling av naturressurser er grunnlaget for en
stor del av norsk næringsliv, og er det viktigste bidraget
til sysselsetting og bosetting i distriktene.
Disse medlemmerviser
til at fiskerisektoren er Norges nest største eksportnæring,
og er derfor svært avhengig av konkurransedyktige betingelser. Disse medlemmer støtter
derfor Regjeringens skatte- og avgiftskutt, som vil gi en konkurranseutsatt
næring, som fiskeri, betydelig bedre rammevilkår.
En ansvarlig økonomisk politikk, med lav pris- og kostnadsvekst,
er det mest effektive virkemiddelet for å oppnå økt
konkurransekraft for næringen.
Disse medlemmer mener at det
er helt vesentlig for fiskerinæringen å ha god
tilgang til det internasjonale eksportmarkedet for å få solgt
sine produkter. Det er derfor viktig at Regjeringen prioriterer økt
frihandel med fiskeprodukter i de kommende WTO-forhandlingene. Det
må særlig legges vekt på å innskrenke
mulighetene til å ta i bruk anti-dumpingbestemmelsene og redusere
ikke-tariffære handelshindringer til et minimum.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag om å bevilge 307 mill. kroner til
bygging av nytt forskningsfartøy. Muligheten til effektive
FoU-prosjekt er en forutsetning for en fortsatt konkurransedyktig
norsk fiskerinæring.
Disse medlemmer mener at oppdrett
av nye marine arter og nye produksjonsformer er eksempler på de
store uutnyttet mulighetene som finnes i havbruksnæringen. Disse
medlemmer støtter derfor økningen på 23,5
mill. kroner i tilskuddet til Fiskeriforskning. Økningen
skal blant annet dekke satsing på torsk og industriell
FoU. Disse medlemmer ser positivt på Regjeringens
forslag om 33 mill. kroner i økt driftsbevilgning til Havforskningsinstituttet. Økningen
skal i hovedsak gå til havbruksforskning, ressursforskning
og nytt vitenskapelig utstyr.
Disse medlemmer mener budsjettforslaget
fra Regjeringen legger til rette for en fiskeri- og havbrukspolitikk
som vil bidra til økt verdiskaping i en lønnsom og
bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring. Disse medlemmer mener
budsjettet styrker havbruksnæringens betydning for distriktene
og legger til rette for fortsatt vekst.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 10 bevilges med 436 320 000 kroner, som
er det samme som det beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til regjeringen Stoltenbergs forslag
til statsbudsjett.
Disse medlemmer mener at nyskaping,
vekst og konkurranseevne basert på marine ressurser forutsetter en
betydelig FoU-innsats, og er derfor enig med regjeringen Stoltenberg
i å øke bevilgningene til marin FoU med til sammen
422 mill. kroner i 2002, eller 61,3 pst. i forhold til saldert budsjett
2001. Av dette utgjør bevilgning til bygging av nytt forskningsfartøy
307 mill. kroner.
Videre viser disse medlemmer viser
til at regjeringen Stoltenberg vil øke tilskuddet til Fiskeriforskning
med 26 mill. kroner, til Havforskningsinstituttet med om lag 34
mill. kroner, og til Ernæringsinstituttet med 6 mill.,
kroner for å styrke arbeidet med trygg sjømat.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen Bondevik II vil kutte hele tilskuddet til næringsutvikling i
marinsektor på 30 mill. kroner, og mener at det er en lite
fremtidsrettet politikk.
Disse medlemmer viser til at
som en oppfølging av fiskeriministerens havbrukspolitiske
redegjørelse i januar 2001 og redegjørelse om
ulovligheter, kontroll og tiltak i fiskerinæringen i mai
2001, foreslår regjeringen Stoltenberg å øke
Fiskeridirektoratets driftsbudsjett med 32,5 mill. kroner for å styrke
ressurskontrollen og havbruksforvaltningen.
Regjeringen Stoltenberg fremmer i budsjettet
for 2002 en rekke tiltak for å bedre sjøsikkerheten. Disse medlemmer har
er positive til regjeringen Stoltenberg forslag om å bevilge
20 mill. kroner for å starte etableringen av Automatic
Identification System (AIS), og 5 mill. kroner til økt
satsing på merking av hurtigbåtleder. Bevilgningene
er i tråd med vedtatt planramme i Nasjonal transportplan
2002-11.
Disse medlemmer støtter
forslaget til støttetiltak for fiskerinæringen for
2002 fremmet i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (2001-2002).
Disse medlemmer foreslår
471 320 000 kroner under rammeområde 10.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 10 settes til 446 320 000 kroner.
Disse medlemmer er overbevist
om at den maritime sektor relativt sett vil ha større betydning
for norsk økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene
som kommer. Dette krever imidlertid at det legges til rette for
en bærekraftig utnyttelse av fisk, skalldyr, sjøpattedyr,
skjell, tang og alger mm.
Norge har naturgitte forhold som muliggjør
høsting av marine ressurser på en god og effektiv
måte. Fremskrittspartiet har som målsetting å gi
næringen så gode rammevilkår at offentlige
overføringer ikke blir nødvendig.
Dereguleringen og liberaliseringen av fiskerinæringen går
for langsomt. Hva som burde være en effektiv og frittstående
næring er fortsatt avhengig av subsidier på grunn
av offentlige tiltak, reguleringer og pålegg. Disse
medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen
må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen
har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Det er likevel for
stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre
konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer,
forskrifter, regler og subsidieordninger. Det er behov for omfattende
endringer for at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte
som gir bedre lønnsomhet. Et system med omsettelige kvoter
innen den tradisjonelle fiskerinæringen vil avklare hvor
mange arbeidsplasser det er grunnlag for. En øvre grense
for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestanden,
fordeles til næringsutøverne i form av kvoter.
Et slikt system vil oppmuntre til en tilpasning som gir størst
mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta
opp. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke
hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi
både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Dette
vil føre til kostnadseffektivitet i fangstleddet samt gi
bedre samsvar mellom investering og ressursgrunnlag.
Disse medlemmer ser viktigheten
av en bærekraftig høsting av denne ressursen.
Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet.
En fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden
av en rekke fiskeslag. Bestanden av blant annet sel i Øst-
og Vestisen er nå blitt så stor at den er i ferd
med å bli en trussel for enkelte fiskebestander. Derfor
vil Fremskrittspartiet arbeide for en økning av selfangsten blant annet
gjennom å etablere en avtale med Russland om dette.
Den norske vågehvalfangsten er en fullt
lovlig og bærekraftig næringsvei. Fangsten bidrar
til å skape lønnsomme arbeidsplasser for fangere,
produsenter og tilhørende næringer langs kysten.
Disse medlemmer mener det er
for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett
og at dette virker negativt for næringen. Fremskrittspartiet mener
derfor primært at konsesjonsordningen skal fjernes og at
begrensningene kun skal være de som følger av
forurensnings- og veterinære hensyn.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet vil arbeide for at de kommuner som har naturgitte
forhold for havbruk/oppdrett skal tilrettelegge sine reguleringsplaner
for slik næringsvirksomhet. Fôrkvoter innen havbruk/oppdrettsnæringen
er et utidig inngrep i den enkelte bedrift og må derfor
bringes til opphør. Dagens reguleringer med hensyn til
volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge og det bør
overlates til den enkelte næringsdrivende å bestemme
størrelsen på sitt anlegg så lenge veterinær-
og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet.
Disse medlemmerser
behovet for å skille mellom konsesjoner for laks og ørret.
Det må videre legges til rette for oppdrett av andre maritime
arter som for eksempel kveite, torsk, skjell, piggvar m.v. I den
sammenheng er det behov for å kanalisere en større
del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæring.
Disse medlemmer vil arbeide for
at myndighetene tilrettelegger forholdene for næringen
på en måte som muliggjør en målrettet
satsning på miljøforbedringer. Fremskrittspartiet
ser at en økt teknologiutvikling på sikt vil gi
store økonomiske og miljømessige besparelser. Disse
medlemmer vil også arbeide for at rømming
av oppdrettsfisk skal behandles som punktutslipp.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 10 ført opp netto rammesum 479
320 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 43 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
de marine næringene er spådd en framtid som nasjonens
vekstnæringer. Fisk er Norges nest største eksportnæring.
Fiskeriene har alltid spilt en avgjørende og sentral rolle
i norsk distriktspolitikk. Disse medlemmer understreker viktigheten
av at marin sektor organiseres på en slik måte
at tilstrekkelige miljøhensyn blir tatt, og at ressursutnyttelsen
tilpasses naturens tålegrense.
Disse medlemmer ønsker å gi
uttrykk for at Regjeringens nedskjæring på FOU-midler
er et steg i gal retning. Videre regional utvikling, økt
lokal verdiskapning og økt grad av bærekraft er
noen forhold som vil være avgjørende for utviklinga
av fiskeri- og havbruksnæringen framover. Å gå den
rette vegen er å prioritere midler til FOU-arbeid. Disse
medlemmer ønsker derfor å opprettholde
satsingen på til sammen 60 mill. kroner som lå i
regjeringen Stoltenbergs budsjett.
Oppdrett av fisk har vært en vekstnæring
de siste årene. Næringen har vist evner til sunn
og kontrollert vekst, men disse medlemmer vil understreke
to forhold. Tilliten til næringen er avgjørende
for markedstilgang og fortjeneste. Derfor er fortsatt forskning på løsning
av problemer knyttet til lakselus, sykdom og rømming helt
avgjørende. En god arealbruk som tar lokale hensyn er viktig.
Derfor er kommunenes rolle svært viktig. Disse medlemmer ønsker å ta
opp igjen forslaget om lokal arealavgift til kommunene som tillegg
til konsesjonsavgift til staten.
Disse medlemmer understreker
nødvendigheten av å styrke kystflåten.
Kystflåten utnytter ressursene på en økologisk,
effektiv og lønnsom måte. Disse medlemmer vil
omfordele kvoter fra fabrikktrålere til kystfiskerne, og
begrense den resterende trålerflåten. Disse
medlemmer understreker at det bør vises stor forsiktighet
ved utmåling av kvoter, og vise spesielt til de alarmerende
rapporter som kommer om bestanden av torsk. Disse medlemmer påpeker
også at kontrollen bør skjerpes med hensyn til
overholdelse av kvoter og minstemål. Samtidig er disse
medlemmer bekymret over manglende rekruttering til fiskerinæringene.
Derfor bevilges det også penger til et rekrutteringsprosjekt.
Videre er disse medlemmer opptatt
av å styrke verdiskapning i næringer tilknyttet
fiskeriene. Å foredle mer av fisken i fangstområdene
er god næringspolitikk, og tilfører kystområdene
arbeidsplasser. Disse medlemmer går derfor
inn for å finansiere et forprosjekt for lokal foredling.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett og foreslår at rammeområde 10
bevilges med 479 320 000 kroner.
Dette medlem viser til den tradisjonelt
sterke stilling fiskeri og havbruksnæringen har for norsk økonomi.
Dette bildet vil bli styrket i årene framover dersom en
velger å satse på forskning omkring marin sektor
og en videreutvikling og fornying av næringen.
Dette medlem ønsker å legge
til rette for videre vekst i fiskerinæringen, samtidig
som det tas vare på det beste i vår ressursforvaltning
på dette området. Dette medlem vil
påpeke at det krever økt satsing på fiskerinæringen
gjennom Fiskeridepartementets budsjett og et aktivt forsknings-
og utviklingsarbeid i hele maritim sektor.
Dette medlem mener at strukturen
i fiskeflåten bør være tilpasset ressursgrunnlaget
og at kystflåten bør utgjøre grunnstammen
av den norske fiskeflåten.
Dette medlem er av den oppfatning
at fiskefartøyer er i en særstilling når
det gjelder verdiforringelse ved slit eller elde. Fiskefartøyer
faller dessuten utenfor det etablerte skattesystemet for rederiselskaper.
På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå at avskrivningssatsen for
fiske og fangstfartøy økes slik at satsen settes
til 20 pst.
Komiteens medlem fra
Kystpartiet mener at det til tross for fiskerinæringens
store betydning for nasjonaløkonomien ikke bevilges midler
som står i forhold til denne betydningen. Fiskerinæringen er,
utenom oljeindustrien, den største eksportnæringen.
Det satses for lite på å tilfredsstille kravene
til nødvendig infrastruktur som f.eks havner, farleder
og veitransport for ferskfiskindustrien.
Dette medlem mener også at
det ikke gis et tilstrekkelig tilbud om redningshjelp for næringene
som er avhengig av operere på havet og under værforhold
som kan være særlig tøffe. Redningsselskapet er
et av de viktigste elementene i redningstjenesten til sjøs.
En velfungerende redningstjeneste er avgjørende særlig
for kystfiskeflåten som bruker etter forholdene små båter
som er spesielt sårbare for uvær. Uten en økning
i resurssene til redningstjenesten vil vi trolig se en enda mindre
satsing på kystfiskeflåten enn slik situasjonen
er nå.
Dette medlem vil i forbindelse
med de økende bevilgningene til Havforskningsinstituttet peke
på de store variasjonene som forskerne opererer med i sine bestandsanslag
for kvotebelagte fiskerier. Dette medlem er skeptisk
til at så store ressurser som brukes til havforskning gir
så usikre resultater, og stiller seg tvilende til at et
nytt forskningsfartøy vil løse dette problemet,
all den tid det stadig fra forsker hold gis uttrykk for det er feile
landingsdata som er årsaken til de usikre bestandsanslagene.
Dersom dette er tilfellet må innsatsen i forskningen nå konsentreres
om denne problematikken. Dette medlem støtter
derfor forslaget om økt bevilgning til Fiskeri- og havbruksforskning på kr
10 000 000 over kap. 1023.
Dette medlem vil videre peke
på de store problemene veksten i sjøpattedyrbestandene
de siste årene skaper for kystbefolkningen, og fastsettelse
av kvoter for kommersielt fiske. Dette medlem ser
ikke at det i dette budsjetter er tatt høyde for investeringer
til oppgraderinger og nybygg av selfangstfartøy så vel som
moderninsering av industrien på land.
Dette medlem har flere ganger
pekt på at informasjonsarbeidet vedrørende hval-
og selfangst er viktig for å få aksept for eksport
av produkter fra disse dyrene. Dette medlem har derfor
flere ganger foreslått at bevilgningene til informasjonsarbeidet
vedrørende fangst av sjøpattedyr skulle økes.
Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden
i kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 10 bevilges med kr 470 820 000.
Tabell 3.20
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 10 (Fiskeri) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 436 320 | - |
H, KrF
og V | 436 320 | 0 |
Ap | 471 320 | + 35 000 |
FrP | 446 320 | + 10 000 |
SV | 479 320 | + 43 000 |
Sp | 479 320 | + 43 000 |
KP | 470 820 | + 34 500 |
Tabell 3.21
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 11 (i hele tusen kroner) |
1100 | Landbruksdepartementet (jf.
kap. 4100) | 112 773 | 112 773 |
1107 | Statens dyrehelsetilsyn (jf.
kap. 4107) | 248 483 | 246 483 |
1110 | Statens landbrukstilsyn (jf.
kap. 4110) | 116 430 | 116 430 |
1112 | Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver
og kunnskapsutvikling m.m. | 168 776 | 168 776 |
1114 | Statens næringsmiddeltilsyn (jf.
kap. 4114) | 245 644 | 245 644 |
1140 | Miljø- og næringstiltak i
jordbruket (jf. kap. 4140) | 54 914 | 53 914 |
1142 | Miljø- og næringstiltak i
skogbruket | 139 975 | 122 475 |
1143 | Statens landbruksforvaltning
(jf. kap. 4143) | 161 918 | 161 918 |
1145 | Jordskifterettene (jf.
kap. 4145) | 135 811 | 135 811 |
1146 | Norsk institutt for jord-
og skogkartlegging (jf. kap. 4146) | 63 167 | 61 167 |
1147 | Reindriftsforvaltningen (jf.
kap. 4147) | 33 831 | 33 831 |
1148 | Naturskade - erstatninger
og sikring | 61 497 | 61 497 |
1150 | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) | 12 470 289 | 12 170 289 |
1151 | Til gjennomføring
av reindriftsavtalen | 103 000 | 103 000 |
1161 | Statskog SF -
forvaltningsdrift | 26 255 | 26 255 |
| Sum
utgifter rammeområde 11 | 14
142 763 | 13
820 263 |
Inntekter
rammeområde 11 (i hele tusen kroner) |
4100 | Landbruksdepartementet (jf.
kap. 1100) | 386 | 386 |
4107 | Statens dyrehelsetilsyn (jf.
kap. 1107) | 38 302 | 19 902 |
4110 | Statens landbrukstilsyn (jf.
kap. 1110) | 88 114 | 88 114 |
4114 | Statens næringsmiddeltilsyn (jf.
kap. 1114) | 256 413 | 256 413 |
4143 | Statens landbruksforvaltning
(jf. kap. 1143) | 22 999 | 22 999 |
4145 | Jordskifterettene (jf.
kap. 1145) | 12 687 | 12 687 |
4146 | Norsk institutt for jord-
og skogkartlegging (jf. kap. 1146) | 16 749 | 16 749 |
4147 | Reindriftsforvaltningen (jf.
kap. 1147) | 1 500 | 1 500 |
4150 | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150) | 122 000 | 122 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 11 | 559
150 | 540
750 |
| Sum netto
rammeområde 11 | 13 583
613 | 13 279
513 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag
til budsjett for Landbruksdepartementet for 2002.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens vekt på desentralisert landbruk, med variert
bruksstruktur, er viktig både av beredskapshensyn og av
hensyn til behovet for trygg mat. Landbruket spiller en vesentlig rolle
for å sikre levende bygder og spredt bosetting.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens arbeid med å samordne de statlige tilsynene
i ett statlig tilsyn. Den forestående omorganiseringen
av kontrollvirksomheten skal føre til styrket kontroll,
både med importert og norskprodusert mat, sikre kvalitet,
og hindre smitte og sykdom.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag om ikke å utvide avgiftsgrunnlaget
på fôr til husdyr. En utvidelse hadde vært
en relativt stor øking av avgiftene for norsk landbruk,
og ikke i samsvar med Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens ønske om i perioden å legge vekt
på arbeidet med et mer miljøvennlig landbruk og
forsterke innsatsen innen økologisk jordbruk. Disse
medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om økt
bevilgning til økologisk jordbruk, jf. kap 1150 post 77.
For å nå målet om at 10 pst. av totalt
jordbruksareal i Norge skal være økologisk innen
2010, er det nødvendig med en rask økning i den økologiske
produksjonen.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag om at det gjennomføres en utredning for å gjøre
forbedringer av skatte- og avgiftsreglene i landbruket.
Disse medlemmerforeslår
at rammeområde 11 bevilges med 13 279 513 000 kroner, som
er det samme som det beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til landbruksbudsjettet fra regjeringen Stoltenberg.
Disse medlemmer mener at det
bør legges vekt på tiltak for å sikre
forbrukerne trygge matvarer og for å sikre et mer forbrukerrettet
landbruk, slik regjeringen Stoltenberg har forslått. Disse
medlemmer konstaterer at regjeringen Stoltenberg vil bruke
779 mill. kroner til tiltak for å sikre at forbrukerne
får trygge matvarer av god kvalitet.
Disse medlemmer mener at det
er nødvendig å øke verdiskapingen i jord-
og skogbruket og i foredlingsindustrien, og støtter forslaget
fra regjeringen Stoltenberg om å sette av 90 mill. kroner
til et verdiskapingsprogram for norsk matproduksjon. Disse medlemmer mener
også at bevilgningen til Verdiskapingsprogrammet for bruk
og foredling av trevirke skal øke med 7,5 mill. kroner
til 32,5 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at det
er et mål at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal
være økologisk innen 2010, under forutsetning
av at det finnes et marked for avsetning av produktene. Disse
medlemmer støtter derfor forslaget fra regjeringen
Stoltenberg om å øke bevilgningene til økologisk
landbruk med 50 mill. kroner til 125 mill. kroner.
Det er nødvendig med en bedre balanse
mellom reintall og ressursgrunnlaget, mener disse medlemmer,
som derfor er enig i at arbeidet med dette bør videreføres. Disse
medlemmer støtter også et eget verdiskapingsprogram
for reindriftsnæringen med en ramme det første året
på 7 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg i jordbruksoppgjøret i 2002 vil
legge opp til å videreføre hovedprinsippene i
jordbruksavtalen i 2001, bl.a. ved å prioritere bruk der
jordbruket gir et viktig bidrag til sysselsetting og inntekt, samt
tiltak som kan bidra til betydelige kostnadsreduksjoner, omstillinger
i hele matvarekjeden og forenklinger i virkemiddelbruken. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II lenge
før jordbruksforhandlingene har startet kutter bevilgningen
til jordbruksavtalen med hele 300 mill. kroner.
Forhandlinger i WTO, avtaler med EU og andre internasjonale
prosesser påvirker rammevilkårene for den nasjonale
mat- og landbrukspolitikken. Disse medlemmer mener
at Regjeringen bør arbeide aktivt for å påvirke
disse prosessene, og at et hovedmål er å sikre
handlingsrom for å føre en aktiv norsk landbrukspolitikk
i framtiden.
Disse medlemmer foreslår
13 583 613 000 kroner under rammeområde 11.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 11 settes til 8 359 013 000 kroner.
Disse medlemmer ønsker
en landbrukspolitikk der man går bort fra politisk styring
og over til å anse bonden som en selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer erkjenner
at dette vil kreve radikale endringer på flere områder. Disse
medlemmer vil jobbe for et landbruk som gir den enkelte
produsent et reelt valg til produksjon innenfor de rammer som markedet,
egeninteresser og økonomi setter.
Disse medlemmer erkjenner at
en omlegging av landbrukspolitikken vil få konsekvenser
for enkelte bønder og foreslår derfor å innføre
en kompensasjonsordning, som gjør det mulig for berørte å få økonomisk handlingsrom
i en overgangsperiode.
Myndighetene har valgt å prioritere
overføringer på ca. 14 mrd. kroner i tillegg til
skjermingsstøtten og annen støtte som ligger utenfor
avtaleverket, til utøvere innen en enkelt næring.
Enorme overføringer tilflyter jordbruket, hvorav en høy
prosentandel er deltids- og hobbybønder.
Skjermingen fra markedet har gitt næringen
en svakere motstandskraft overfor nye behov og betingelser. Vesentlige
inntekter har vært hentet ut gjennom forhandlinger og lobbyvirksomhet.
Derfor vil den kommende tilpasningen til konsumentene og nye spilleregler
bli harde. Landbruksnæringen vil delvis bli utsatt for
konkurranse i årene som kommer. Det logiske vil da være å liberalisere
lovverket og redusere ambisjonene om å styre bruksstrukturen
i takt med denne utviklingen. Når landbrukets utøvere
i tiden fremover må ta større ansvar for egen
inntekt, burde forholdene legges til rette. Dette kan gjøres
gjennom å redusere omfanget av de reguleringer som hindrer
landbruket i å være rasjonelt og effektivt. Jord-
og konsesjonslovgivningen står sentralt i dette bildet.
Bøndene har etter hvert blitt fratatt sin eiendomsrett,
sin selvråderett og gjort avhengig av politikernes gunst.
Alle vesentlige eierfunksjoner er overtatt av politikere og byråkratiet gjennom
konsesjonslover, slik at primærprodusentene i matvareproduksjonen
ikke fritt kan kjøpe eller selge landbruksarealer, velge
driftsform, ikke selv bestemme antallet høner eller svin
som skal produseres og ikke kunne begynne med melkeproduksjon uten å få kjøpt melkekvote
av staten.
Det foreligger et sterkt behov for en ny landbrukspolitikk
som krever radikale endringer av rammebetingelsene for jordbrukets
og bygdenes samlede næringsliv. Derfor er det viktig å avvikle
ordningene med næringsavtaler, enten det gjelder en jordbruksavtale, fiskeriavtale
eller en reindriftsavtale. Videre må det gis spillerom
for utvikling gjennom å oppheve alle produksjonsbegrensninger,
oppheve konsesjonsgrenser for ervervsmessig husdyrhold, avvikle
restriksjoner på salg av jord- og skogeiendommer, oppheve
konsesjons-, bo- og drivepliktsbestemmelsene. Det er også viktig å avvikle
særlovgivningen innenfor bondesamvirket fordi den begrenser
konkurransen og dermed presser prisene oppover.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 11 ført opp netto rammesum 13
801 613 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 522 100 000 kroner.
Disse medlemmer understreker
de viktige funksjoner landbruket fyller i Norge. Landbruket produserer
trygg mat, ivaretar kulturlandskap, bidrar til levende bygder og
sørger for nødvendig matvareberedskap. Disse
medlemmer ønsker en styrking av norsk landbruk
med bakgrunn i dette.
Norsk landbruk bærer preg av å produsere
ren og kvalitetssikret mat. Disse medlemmer understreker
likevel at det er ønskelig med en langt sterkere satsing
på økologisering av norsk landbruk. Det betyr
en gradvis, men relativt rask omlegging til en mer miljøvennlig
matproduksjon som sikrer oss mat av optimal kvalitet. Det er fremdeles
store markedsandeler og miljøgevinster å hente
på en økologisering av landbruket. Disse
medlemmer understreker at denne økologiseringen
må skje ved bruk av en kombinasjon av positive og negative
tiltak og i et samarbeid mellom det offentlige og næringen.
Disse medlemmer vil også fokusere
sterkere på dyrevelferd. Mange av husdyra har leveforhold
som er for dårlige og disse medlemmer vil
derfor at det settes i gang tiltak som gjør at vi tar dette
problemet langt mer seriøst. Disse medlemmer vil
derfor bevilge 200 mill. kroner mer til matvaretrygghet, matvarekvelitet,
dyrehelse og plantehelse (kategori 15.10).
De dårlige utsiktene for rekruttering
til landbruket vil bli et stort problem i framtida. Lav inntekt,
lite ferie og fritid og mangel på sosialt fellesskap er
grunner til dette. Disse medlemmer vil derfor bevilge
10 mill. kroner til tiltak for økt rekruttering i landbruket.
Skogplanting og skogkultivering er nedprioritert
i Regjeringas forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer mener
at dette er lite framtidsrettet, siden dette er en viktig naturressurs
for framtidige generasjoner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett og foreslår at rammeområde 11
bevilges med 13 833 013 000 kroner.
Dette medlem ser en aktiv landbruksnæring
som et viktig grunnlag for å ivareta både matsikkerhet,
distriktspolitiske hensyn, et levende kulturlandskap og en god plante
og dyrehelse. Landbruket skal gi viktige samfunnsbidrag ved å sikre
og videreformidle kulturarv knyttet til landbruk og bidrar til sosial,
kulturell og næringsmessig utvikling i distriktene.
Dette medlem ser det som vesentlig
at det legges til rette for høyere verdiskapning både
innen primærproduksjon og foredling. Målet må være å bidra
til økt produktmangfold og god tilgang på trygg
mat. Dette medlem vil legge vekt på at overføringene
til landbruket opprettholdes på et høyt nivå for å sikre
en trygg matproduksjon, mest mulig desentralisert produksjon og
for å ivareta en variert bruksstruktur. Dette medlem er
av den oppfatning at landbruket i tillegg til dette må gis
større spillerom gjennom en skatteordning som kan oppmuntre
til rekruttering og nyinvesteringer i næringen.
Dette medlem viser til forslag
i denne forbindelse i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) som er avgitt
samtidig med denne innstilling.
Dette medlem er sterkt kritisk
til at man lenge før forhandlingene om jordbruksoppgjøret
velger å saldere budsjettet gjennom å redusere
rammen for forhandlingene. Dette medlem anser dette
som en svært uvanlig budsjettering som vanskelig kan la
seg forsvare i forhold til ønsket om reelle forhandlinger
om inntektsnivå i næringen. Dette medlem vil
påpeke at et slikt forslag har en uheldig signaleffekt
i forhold til de som har sitt arbeid i næringen og de som
vurderer å satse på en framtid i landbruket.
Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til
Kystpartiets program. Dette medlem slutter seg også til
det Senterpartiets representant bemerker i sin merknad til dette
rammeforslaget. Dette medlem vil i tillegg nevne
at det er fremmet forslag om halvering av matmomsen, som vil kunne
gi bedre rom for det norske landbruket og kunne hindre noe av handelslekkasjen
med matvarer.
Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden,
jf. kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 11 bevilges med kr 13 581 513 000.
Tabell 3.22
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 11 (Landbruk) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 13 279 513 | - |
H, KrF
og V | 13 279 513 | 0 |
Ap | 13 583 613 | + 304 100 |
FrP | 8 359 013 | - 4 920 500 |
SV | 13 801 613 | + 522 100 |
Sp | 13 833 013 | + 553 500 |
KP | 13 581 513 | + 302 000 |
Tabell 3.23
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
1800 | Olje- og energidepartementet | 158 650 | 162 730 |
1810 | Oljedirektoratet (jf. kap.
4810) | 314 500 | 314 500 |
1820 | Norges vassdrags- og energidirektorat (jf.
kap. 4820 og 4829) | 326 650 | 326 650 |
1825 | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | 308 500 | 318 500 |
1830 | Energiforskning (jf. kap.
4829) | 239 100 | 269 100 |
2440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 5440) | 16 040 000 | 16 040 000 |
2442 | Disponering av innretninger
på kontinentalsokkelen | 140 000 | 140 000 |
2443 | Petoro AS | 250 000 | 250 000 |
2490 | NVE Anlegg
(jf. kap. 5490) | 11 300 | 11 300 |
| Sum
utgifter rammeområde 12 | 17
788 700 | 17
832 780 |
Inntekter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
4810 | Oljedirektoratet (jf. kap.
1810) | 100 800 | 100 800 |
4820 | Norges vassdrags- og energidirektorat (jf.
kap. 1820) | 68 200 | 68 200 |
4829 | Konsesjonsavgiftsfondet (jf.
kap. 1820 og 1830) | 125 000 | 125 000 |
5440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 2440) | 99 800 000 | 91 300 000 |
5490 | NVE Anlegg (jf. kap. 2490) | 1 200 | 1 200 |
5608 | Renter av
lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet | 225 000 | 87 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 12 | 100
320 200 | 91
682 200 |
| Sum netto
rammeområde 12 | -82 531
500 | -73 849
420 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener energipolitikken skal
fremme verdiskaping, samtidig som den baseres på målet
om en langsiktig og forsvarlig forvaltning av energiressursene.
For Norge er det viktig å kombinere rollen som en stor
energiprodusent med å være foregangsland innen
miljøpolitikken. De store inntektene fra petroleumsvirksomheten kommer
fra en felles ressurs og må derfor forvaltes slik at de
kommer hele samfunnet til gode. Disse medlemmer vil vise
til at det er siktemål å sikre et stabilt aktivitetsnivå på norsk
sokkel som tar hensyn til velferds-, miljø- og langsiktighetsperspektivet.
Disse medlemmer mener det er
viktig at Norge som energinasjon i større grad legger opp
til å bruke og utvikle nye fornybare energikilder. Tiltak
for en mer effektiv energibruk og energiøkonomisering står
også sentralt i en miljøvennlig energipolitikk. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen vil øke bevilgningen til energiomlegging
med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer ser på klimaproblematikken som
en av de største miljøutfordringene vi står
overfor. For å redusere utslippene av miljøødeleggende
klimagasser, må det satses på energiøkonomisering,
nye fornybare energikilder, ny teknologi og miljøvennlig
samferdsel og bedre kollektivtransport. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen har lagt opp til en offensiv satsing på energiforskning.
Med en økning på 30 mill. kroner i 2002 til totalt
50 mill. kroner til forskning på forurensningsfrie gasskraftverk,
har Regjeringen fulgt opp Sem-erklæringen. Denne legger opp
til en økning på 100 mill. kroner over to år.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av en økt fokus på havmiljøet.
Derfor er det et svært viktig arbeid som igangsettes av
Regjeringen, når den nå ønsker å konsekvensvurdere
helårig petroleumsaktivitet i Barentshavet.
Disse medlemmerforeslår
at rammeområde 12 bevilges med -73 849 420 000 kroner,
som er det samme som det beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg regjeringen Stoltenbergs prioriteringer i Olje- og energidepartementets
budsjett. Disse medlemmer mener det er positivt at
støtten til internasjonaliseringen av petroleumssektoren øker med
om lag 50 pst. Dette vil bidra til å sikre norske arbeidsplasser
i næringen.
Den foreslåtte tiltakspakken på til
sammen 20 mill. kroner, inkludert bevilgningen over AADs budsjett,
for å bedre sikkerhetsnivået i petroleumssektoren er
et viktig og helt nødvendig tiltak. Etter disse
medlemmers mening er det nødvendig med større
fokus på sikkerheten i sektoren og en styrking av Oljedirektoratets
innsats på dette området er også nødvendig.
Disse medlemmer vil vise til
at satsingen på energiøkonomisering og omlegging
til mer miljøvennlig energibruk blir betydelig styrket
med opprettingen av Enova SF. Virksomheten skal finansieres fra
midler til et nyopprettet energifond som tilføres midler
over statsbudsjettet og gjennom påslag i nettariffen på 0,3 øre
som tidligere har gått til nettselskapene lovpålagte oppgaver.
Etter regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett kan Enova
derfor disponere om lag 470 mill. kroner til ulike tiltak innenfor
området. Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Bondevik i sitt tilleggsforslag foreslår å øke
budsjettposten til dette formålet med 10 mill. kroner,
slik at fondet styrkes med om lag 2 pst.
Disse medlemmer vil påpeke
at økt bruk av naturgass innenlands er et viktig bidrag
til en mer miljøvennlig energibruk og vil være
et viktig bidrag for at vi skal nå våre forpliktelser
i Kyoto-avtalen. Disse medlemmer er glad for at støtten
til infrastrukturtiltak som ble innført for budsjettet
for 2001 økes fra 20 mil. til 30 mill. kroner og at det
foreslås en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner.
Dette muliggjør en videreføring av pilotprosjektet
i Bergensområdet, samt at bevilgningen også kan
gi rom for støtte til andre prosjekter.
Disse medlemmer er tilfreds med
at det foreslås en økning i posten til energiforskning på 39
mill. kroner, slik at det samlet sett kan brukes 239 mill. kroner til
dette formålet. Disse medlemmer har merket seg
at forskningen på renseteknologi for gasskraftverk derfor
kan økes til totalt 35 mill. kroner, inkludert bevilgninger
over Miljøverndepartementets budsjett. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen Bondevik foreslår en økning
på 30 mill. kroner til formålet og har signalisert
en opptrapping på ytterligere 70 mill. kroner. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at midler som går
til forskning på dette området brukes effektivt
og i nært samarbeid med industrien og forskningsmiljøene.
Det er videre nødvendig å få etablert
et pilotanlegg for "CO2-frie" gasskraftverk
innen 2005 slik St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk
legger opp til.
Disse medlemmer vi peke på at
i regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag foreslås det
en økning i utbytte fra Statkraft i forhold til saldert
budsjett for 2001. Forslaget er i tråd med retningslinjene
for utbytte fra statsforetak Stortinget nylig vedtok. I sitt tilleggsforslag
til statsbudsjett foreslår regjeringen Bondevik å bryte
disse retningslinjene ved å ta ut 750 mill. kroner mer
i utbytte fra Statkraft. Disse medlemmer vil peke
på at Stortinget nylig har vedtatt å styrke Statkrafts
egenkapitalsituasjon betydelig og mener det derfor er negativt at
selskapet svekkes ved at utbyttet økes utover retningslinjene.
Disse medlemmerviser
til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik
II har gitt økt handlingsrom. Under rammeområde 12
har disse medlemmerhar
funnet rom for å øke bevilgningen til forskning på renseteknologi
for gasskraft med 30 mill. kroner. Disse medlemmer mener
videre at arbeidet med legge om energibruken og -produksjon i en
mer miljøvennlig retning er viktig, og vil øke bevilgningen
til energifondet med 10 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
kr 73 854 170 000 til rammeområde 12.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 12 settes til -74 496 900 000 kroner.
Disse medlemmer ser på energi
som en hvilken som helst annen handelsvare som fritt skal kunne omsettes
i markedet, og fritt skal kunne brukes av de aktører som
til enhver tid kjøper energien i markedet, uten noen innblanding
fra det offentliges side. Disse medlemmer mener det
skal være fri konkurranse mellom de forskjellige former
for energibærere, uten noen form for subsidiering. Vi vil
heller ikke bruke av skattebetalernes penger til andre tiltak som
har som målsetting å endre energiforbruket, og
heller ikke bruk av økte avgifter som virkemiddel for å endre
eller redusere forbruket. Eventuelle enøktiltak må baseres
på den enkeltes økonomiske gevinst.
Disse medlemmer tar avstand fra
den myten som er skapt om at man i Norge sløser med energi. Rapporter
og statistikk viser klart at man i Norge ikke har større
energiforbruk i husholdninger enn andre land vi normalt sammenligner
oss med. Det er i dag ingen mangel på energi i Norge, men
mangel på politisk vilje og handlekraft til å utnytte
våre enorme energiressurser. Dette har medført
at vi fra tid til annen må importere kraft.
Disse medlemmer er fornøyd
med det nye kraftregimet for industrien som tar sikte på å avvikle
de politisk bestemte kraftkontraktene mot et markedsrettet system.
Den kraftkrevende industri har langt på vei kommet i forkant
av det politiske miljø, og trader i dag kraft i stadig
større grad i markedet, noe vi ser på som positivt.
Disse medlemmer mener at Norge
som energinasjon må satse på en bedre utnyttelse
av våre gassressurser i samfunnet generelt, i tillegg til
kraftproduksjon. Disse medlemmer vil derfor legge forholdene
bedre til rette for bruk av gass innenlands, og har støttet
forslag om at Regjeringen skal komme til Stortinget med en helhetlig
strategi for innenlands bruk av naturgass. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet vil også gi økonomisk
støtte til bygging av infrastruktur for naturgass, og øker
derfor denne budsjettposten. Bruken av disse midler må imidlertid sees
i sammenheng med den forventede helhetlige strategi.
Oljenæringen er, og vil i mange år
fremover være svært viktig for norsk økonomi.
Det er imidlertid viktig at vi hele tiden fokuserer på denne
næringens rammebetingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, slik
at vi står bedre rustet ved et eventuelt kraftig fall i oljeprisen.
Teknologiutviklingen innen oljebransjen har
vært og er meget bra og vi må derfor legge forholdene
til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og
kompetansemiljøer det har tatt tre tiår å bygge
opp. Forholdene er nå i større grad enn tidligere
lagt til rette for mer mangfold på norsk sokkel, og vi
registrerer med glede at flere mindre selskaper finner vår
sokkel interessant med hensyn til nisje- og haleproduksjon.
Disse medlemmer vil som tidligere
arbeide for å redusere/fjerne bruttoskattene på sokkelen,
samtidig som vi vil arbeide for et mer rettferdig skattesystem som
i større grad fordeler både oppsider og nedsider, noe
som vil bidra til å sikre aktiviteten på sokkelen også ved
lavere oljepriser.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 12 ført opp netto rammesum 75
727 420 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 1 878 000 000 kroner.
Disse medlemmer mener at budsjettet
for 2002 bør innlede en ny retning for norsk energipolitikk,
og de foreslåtte reduksjoner og økninger reflekterer
dette. Bakgrunnen for dette henger sammen med Norges unike stilling
i verden, samt den økte nødvendigheten av å redusere
miljøproblemene.
I tillegg har det oppstått en helt
ny situasjon internasjonalt. Den 11. september opplevde den vestlige
verden en sårbarhet av helt ny karakter. Dette
var en dag og en hendelse som påvirker en rekke politiske
områder, og energiområdet er intet unntak.
Et moderne samfunn er avhengig av en pålitelig energiforsyning,
og tradisjonelle energiløsninger baserer seg i stor grad
på sentralisert produksjon. Dette er anlegg som derfor
lett kan slås ut av terrorister, mens nye og fornybare
energiformer som solceller, solvarmeanlegg, varmepumper, vindmøller
og mikrokraftverk har en langt mindre grad av sårbarhet.
Flere møter i den internasjonale klimakonvensjonen og
FNs klimapanel (IPCC) har bekreftet kunnskapen om klimaproblemet,
og behovet for å redusere utslippene av CO2 og
andre drivhusgasser. Etter det siste møtet i klimakonvensjonen
i Marrakesh er det overveiende sannsynlig at Kyoto-protokollen vil
tre i kraft innen neste år. Dette er meget positivt, men
det stiller imidlertid verden overfor en meget stor utfordring: Hvordan
kan vi legge om vår energipolitikk i en mer miljøvennlig
og bærekraftig retning. Dette er en utfordring som ligger
sentralt i disse medlemmers forslag til budsjett.
Norge i en unik situasjon vedrørende
energiproduksjon, energiressurser og energibruk. Vi har mer energi enn
de aller fleste landene vi kan sammenligne oss med – vi
bruker mer energi enn de fleste land vi kan sammenligne oss med
og vi produserer mer energi enn de fleste land vi kan sammenligne
oss med.
Innen alle disse områdene er det rom
for bedring.
Disse medlemmer er opptatt av
at statlige midler skal brukes til den viktige omleggingen av energiproduksjonen
og bruken, og går derfor imot bruk av penger til tiltak
som bør kunne finansieres av private ressurssterke bedrifter.
Videre er disse medlemmer opptatt av at endrede bevilgninger
skal være begrunnet av økte eller reduserte behov,
ikke at inntekts- eller utgiftskilden økes eller minskes.
Norge er et langstrakt land med store forskjell
i vilkår, og det er bred politisk enighet om at det er
et gode med desentralisert bosetning. Dette forutsetter imidlertid
en vilje til å jevne ut vilkårene i de ulike deler
av landet, og disse medlemmer foreslår derfor bevilgninger
som utjevner forskjellene i prisen på elektrisiteten mellom
ulike deler av landet.
Når det gjelder omleggingen av energiproduksjonen i
mer miljøvennlig retning og bedre effektiviteten i bruken,
ser disse medlemmer potensial for stor bedring i
forhold til tidligere år. Etableringen av det nye ENOVA-senteret
gir håp om at dette arbeidet kan få langt bedre
vilkår. Imidlertid mener disse medlemmer at
bevilgningene til det nye senteret ikke reflekterer økt
støtte, og vil heller ikke utløse det potensialet
som ligger i etableringen.
Faktum er at de foreslåtte bevilgningene
til ENOVA er 50 mill. kroner mindre enn satsingen på omlegging av
energiproduksjon- og bruk var før nyetableringen. Dette
reflekterer etter disse medlemmers mening overhodet
ikke behovet for en storstilt omlegging av norsk energipolitikk
som dagens realiteter krever.
En helt sentral del av omlegging av energipolitikken er å ha
ny teknologi å legge om til. Norge har på grunn av
sin enkle tilgang til fossile energikilder overhodet ikke prioritert
denne viktige satsingen, noe som har resultert at vi ikke en gang
har alle våre egg i en kurv – vi har ett egg,
og det ligger i Nordsjøen. Norsk energipolitikk er etter disse
medlemmers mening i altfor stor grad basert på avhengighet
av olje og gass.
En viktig del av energisikkerhet er å ha
flere ben å stå på. Det er også fornuftig
næringspolitikk. Når Kyoto-protokollen trer i
kraft vil markedet for ny og fornybar energiteknologi vokse kraftig,
og etter disse medlemmers mening er det sentralt
at Norge forbereder seg på en virkelighet der olje og gass
kan komme til å spille en langt mindre viktig rolle. Dette
er bakgrunnen til at disse medlemmer går
inn for en kraftig øking i bevilgningene til energiforskning,
og imot fortsatt satsing på introduksjon av naturgass.
En naturlig forlengelse av dette synet er at disse medlemmer ikke
går inn for en fortsatt vekst i bruken av ressurser til
leting etter ikke-fornybare ressurser på norsk sokkel.
Dette er midler som både trenges andre steder og som fra
et fremtidsrettet og miljøorientert standpunkt ikke kan
forsvares. Etter disse medlemmers synspunkt bør
disse midlene heller anvendes til å finne gode og bærekraftige
energialternativer.
Komiteens medlem fra Senterpartietgår inn for å øke
bevilgningene til ENØK-tilskudd med 50 mill. kroner, samt
utvide tilsagnsrammen med 100 mill. kroner. I tillegg vil dette
medlem redusere overføringstariffene ved å øke
bevilgningene med 10 mill. kroner.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn at rammeområde 12 bevilges med 73
934 170 000 kroner.
Komiteens medlem fra Kystpartiet støtter Regjeringens
rammeforslag.
Tabell 3.24
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 12 (Olje og energi) (alle tall i 1 000
kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | -73 849 420 | - |
H, KrF
og V | -73 849 420 | 0 |
Ap | - 73 854 170 | - 4 750 |
FrP | -74 496 900 | - 647 480 |
SV | -75 727 420 | -1 878 000 |
Sp | - 73 934 170 | - 84 750 |
KP | -73 849 420 | 0 |
Tabell 3.25
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
1400 | Miljøverndepartementet (jf.
kap. 4400) | 515 131 | 509 341 |
1410 | Miljøvernforskning og
miljøovervåkning (jf. kap. 4410) | 336 736 | 338 236 |
1425 | Vilt- og fisketiltak (jf.
kap. 4425) | 68 345 | 68 345 |
1426 | Statens naturoppsyn (jf.
kap. 4426) | 85 952 | 90 952 |
1427 | Direktoratet for naturforvaltning (jf.
kap. 4427) | 456 863 | 455 803 |
1429 | Riksantikvaren (jf. kap.
4429) | 209 510 | 214 120 |
1441 | Statens forurensningstilsyn (jf.
kap. 4441) | 609 106 | 616 191 |
1443 | Statens beredskapsansvar
mot akutt forurensning | 57 218 | 57 218 |
1444 | Produktregisteret | 12 213 | 12 213 |
1465 | Statens kjøp av
tjenester i Statens kartverk | 376 220 | 371 220 |
2422 | Statens miljøfond | 1 000 | 1 000 |
2465 | Statens kartverk (jf.
kap. 5491 og 5603) | 9 896 | 9 896 |
| Sum
utgifter rammeområde 13 | 2
738 190 | 2
744 535 |
Inntekter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
4400 | Miljøverndepartementet (jf.
kap. 1400) | 1 323 | 1 323 |
4410 | Miljøvernforskning og
miljøovervåkning (jf. kap. 1410) | 4 668 | 4 668 |
4425 | Refusjoner fra Viltfondet og
Statens fiskefond (jf. kap. 1425) | 68 345 | 68 345 |
4426 | Statens naturoppsyn (jf.
kap. 1426) | 106 | 106 |
4427 | Direktoratet for naturforvaltning (jf.
kap. 1427) | 11 000 | 11 000 |
4429 | Riksantikvaren (jf. kap.
1429) | 3 878 | 3 878 |
4441 | Statens forurensningstilsyn (jf.
kap. 1441) | 55 691 | 55 691 |
5621 | Statens miljøfond, renteinntekter | 6 500 | 6 500 |
| Sum
inntekter rammeområde 13 | 151
511 | 151
511 |
| Sum netto
rammeområde 13 | 2 586
679 | 2 593
024 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre legger vekt på å føre
en miljøpolitikk basert på målet om en
bærekraftig utvikling. Dette stiller særlige krav
til forvaltningen av økosystemene og de økologiske
kretsløpene. Føre-var-prinsippet, prinsippet om
at forurenser skal betale og naturens tålegrense legges
til grunn for den praktiske politikken som skal føres.
Disse medlemmer uttrykker tilfredshet
over de økte rammene for Miljøverndepartementet,
samt doblingen av miljøfondet til 2 mrd. kroner.
Disse medlemmervil
dessuten vise til økningen innenfor Olje- og energidepartementets
område, der Regjeringen har foreslått 50 mill.
kroner til CO2-frie gasskraftverk (en økning
på 30 mill. kroner), energiøkonomisering og fornybare
energikilder. Dette er en svært viktig og fremtidsrettet
satsing.
Disse medlemmer vil dessuten
vise til den viktige miljøsatsingen som ligger i Regjeringens
foreslåtte økning på 65 mill. kroner
til økt satsing på kollektivtransport.
Disse medlemmer vil vise til
det økonomiske løftet Regjeringen foreslår
for kalking av vann og vassdrag samt økte bevilgninger
til PCB-opprydning. Dette er viktige tiltak for et styrket naturvern. Disse
medlemmervil også understreke
betydningen av økningen til de frivillige miljøorganisasjonene.
Disse driver et viktig arbeid, og trenger et økonomisk
løft for å kunne videreføre sin aktivitet.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har økt bevilgningene til kalking med 6 mill.
kroner.
Disse medlemmer foreslår
at bevilgningene til Statens Kartverk reduseres med 33 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 13 bevilges med 2 560 024 000 kroner, som
er 33 mill. kroner lavere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at regjeringen Stoltenberg forslår å øke
Miljøverndepartementets budsjett med 9,3 pst. nominelt
i forhold til saldert budsjett for 2001. Sammen med omprioriteringer
og reduksjoner i driftsutgiftene gir det rom for å øke
innsatsen på de mest prioriterte områdene. Disse
medlemmer vil fremheve viktigheten av at tiltak som er varslet
i stortingsmeldingene om Regjeringens miljøvernpolitikk
og rikets miljøtilstand, Norsk klimapolitikk, biologisk
mangfold og friluftsliv, blir prioritert.
Å sikre alle tilgang til natur og friluftsliv er
etter disse medlemmer mening et svært viktig
arbeid fremover. Mange områder er presset svært
stort og vi får stadig nye eksempler på at områder
gjøres mindre tilgjengelig for allmennheten. En økning
i budsjettposten for statlig oppkjøp av friareal, slik
regjeringen Stoltenberg la opp til, er derfor helt nødvendig
opptrapping i arbeidet for å sikre friareal. Disse
medlemmer mener derfor Regjeringens forslag til kutt på dette området
er beklagelig.
Norges utslippsforpliktelser i klimaavtalen
er en av de største miljøutfordringene vi har
stått overfor. I St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk, åpnes
det for å innføre et kvotesystem før
2008 og at dette må vurderes i lys av den internasjonale
utviklingen. Inntil et kvotesystem er innført legges det
opp til at CO2-avgiften videreføres
og kombineres med avtaler med den del av industrien som ikke er
omfattet av CO2-avgiften, eller eventuell
bruk av forurensingsloven. Dette sammen med andre nasjonale tiltak
og økt forskningsinnsats på feltet er etter disse
medlemmers syn en fornuftig vei å gå i
klimapolitikken. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at man raskt kommer i gang med tiltakene og at utredningen
av et nasjonalt kvotesystem fortsetter slik stortingsmeldingen om
Norsk klimapolitikk legger opp til. Disse medlemmer har
merket seg at det i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett
totalt er foreslått å bruke 35 mill. kroner til
forskning på CO2-frie gasskraftverk,
samt 42 mill. kroner til annen klimaforskning, utredninger og lokale
klimahandlingsplaner.
Disse medlemmer har merket seg
den økte satsing det legges opp til på biologisk
mangfold og at det inkludert tilsagnsfullmakter legges opp til en økning
på over 100 mill. kroner til dette formålet. Dette
vil styrke overvåkningen og kartleggingen, og barskogplanen
og nasjonalparkplanen vil raskere kunne følges opp.
En samlet satsing på over 30 mill.
kroner til opprydding av forurensede områder som skyldes
utslipp fra mange år tilbake utgjør en økning
på 10 mill. kroner. Dette bidrar til økt satsing
på området som gjør at vi kan høste
erfaring fra allerede igangsatte pilotprosjekt og utvikle nye teknologiske
løsninger. Samtidig er det viktig å hindre utslipp
av nye miljøgifter.
Flere forlis langs kysten har vist oss at det
er nødvendig å øke sikkerheten og beredskapen
langs kysten. Disse medlemmer mener derfor at det
er nødvendig med økte bevilgninger til dette formålet
slik regjeringen Stoltenberg la opp til blant annet med økte bevilgninger
på 20 mill. kroner til nye sjøkart.
Disse medlemmer er glad for at
alle sentrale forutsetninger for å bidra til modernisering
av nikkelverket i Petsjenga nå er på plass. Norges
bidrag til moderniseringen er betydelig, og den vil få positive virkninger
for miljøet i Finnmark og for befolkningen i Petsjenga.
Innenfor kulturminnevernarbeidet vil et bedre
samarbeid mellom det offentlige og næringslivet vil føre
til en økt satsing på dette området. Disse
medlemmer er derfor glad for at Regjeringen varsler at den
vil komme tilbake med et forslag om oppretting av et kulturminnefond,
slik regjeringen Stoltenberg også varslet. For å vinne
erfaring med samarbeid mellom det offentlige og private foreslo
regjeringen Stoltenberg en tilskuddspost på 10 mill. kroner
til dette formålet. Disse medlemmer mener
det er uheldig at regjeringen Bondevik foreslår å fjerne
denne posten, som ville utløst midler fra private inntil
kulturminnefondet er etablert. Slik ville vi fått en større
innsats på kulturminneområdet totalt sett, enn
det Regjeringen legger opp til.
Disse medlemmer har merket seg
at flertallet vil kutte ytterligere 33 mill. kroner til Statens
Kartverk. En så sterk reduksjon i bevilgningen vil etter disse medlemmers oppfatning
måtte gå ut over arbeidet med nye og elektroniske
sjøkart. De føringer Stortinget har lagt for elektroniske
sjøkart og videreutvikling av sikkerheten langs farledene
vil derfor etter disse medlemmers syn ikke bli fulgt
opp.
Disse medlemmer viser til at
forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik II
har gitt økt handlingsrom. På rammeområde 13
vil disse medlemmene øke tilskuddene til
miljøvernorganisasjonene, til kalking og lokale fiskeformål og
til naturinformasjonssentre.
Disse medlemmer foreslår
kr 2 596 679 000 til rammeområde 13, som er kr 3 655 000
mer enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 13 settes til 2 555 839 000 kroner.
Det er, etter disse medlemmers oppfatning både
et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og
en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Miljøvernlovgivningen
må bygge på sentrale prinsipper som likhet for
loven og vern av folks liv, helse og eiendom mot krenkelser. Disse medlemmer vil
arbeide for en rasjonell, miljøvennlig og effektiv håndtering
av avfall fra husholdninger og bedrifter. Restavfallet bør
i størst mulig grad brennes i moderne forbrenningsanlegg
der varmen nyttiggjøres til oppvarming av vann, til fjernvarme
eller til elektrisitetsproduksjon. Ved avfallshåndtering
bør derfor deponiavgiften reduseres for avfall som forbrennes. Deponi-avgiften
på dette avfallet bør vurderes ut fra kriterier
som volum på restslam, bruk på energi, forbrenningsgrad
og forurensning.
Den norske kulturarven representerer store verdier. Hoveddelen
av vår felles kulturarv forvaltes av private eiere. Deres
positive innsats er av største betydning for fremtidig
vern. Når staten freder privat eiendom gjennom lov om kulturminner,
skal staten bære de merkostnadene fredningen innebærer,
enten direkte eller ved tilbud om utløsning og erstatning
til eier. Utgifter til granskning av automatisk fredede kulturminner
skal bæres av staten.
Skatte- og avgiftssystemet må stimulere
til privat verneinnsats for å sikre bredde og mangfold
i bygningsarven.
Disse medlemmermener
at miljøvernlovgivning må bygge på sentrale
prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og eiendom
mot krenkelser, og at det er både et privat og et offentlig
ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig
utnyttelse og bruk av landes naturressurser. I miljøvernpolitikken
skal det være lovverkets viktigste oppgave å hindre
at noen skader andres liv eller eiendom.
For Fremskrittspartiet er det et grunnleggende
prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig
skade ved å forurense, også stilles økonomisk
ansvarlig for skaden, og at det er folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette
hvilket forurensingsnivå som er akseptabelt. Fremskrittspartiet
vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt
av hensyn til grunnleggende ressurser, som for eksempel jord, luft
og vann.
Disse medlemmer mener det er
viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake og
der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør er
et betydelig forurensningsproblem for store deler av sør-Norge
og medfører fiskedød i mange innsjøer
og elver. Fremskrittspartiet viser til at behovet for kalking er stort
og at investeringer til dette formålet er en god samfunnsmessig
investering både i form av næringsinntekt til
eiere og lokalsamfunn, og i form av rekreasjon for befolkningen.
Behovet for midler til kalking er langt større
enn det som i dag blir bevilget.
Disse medlemmer vil prøve å nå den
målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking. Disse medlemmer viser
til den store dugnadsinnsatsen av frivillige som gjennom mange år
bruker store deler av sin fritid til å redde vann og elver
for å sikre fiskebestanden, for derved å gi folk
muligheter til å utøve sportsfiske samt oppleve
levende natur.
Disse medlemmer mener at hovedmålsetning når
det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være
at de kriteriene og virkemidder som utvikles må fremme
en trinnvis risikoreduksjon. Dette må skje gjennom produktutvikling,
miljøriktig forbruksvalg og en sikker håndtering.
Utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien.
Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri som konkurrerer
på verdensmarkedet blant annet med industri fra andre europeiske
land, er det viktig at fremtidige utslippskrav i Norge skjer i takt
med industrien i Europa og ikke igjennom forserte nasjonale konsesjonsrunder.
Disse medlemmer mener at klimaspørsmålet gjør
at konkrete miljøproblemer på andre felter blir oversett.
Innenfor forsker- og vitenskapsmiljøet er svært
delte oppfatninger om og eventuelt i hvilken grad menneskeskapt
aktivitet, gjennom CO2-utslipp, påvirker
det globale klimaet.
Disse medlemmer viser til at
kloden har gjennomgått en mengde istider slik at klimaendringer
er en naturlig prosess som pågår hele tiden og
at forskere har ulike teorier om hva som påvirker klimaet. Disse medlemmer registrerer
videre at forskere viser til at det er en rekke elementer som påvirker
klimaet, f.eks. sol, solflekkene, og jordaksens helling, vanndamp, skyer,
samt at vanndamp regnes som den viktigste klimagassen. Menneskenes
virksomhet bidrar med om lag 3 pst. av utslippene av de totale globale
CO2-utslippene.
Disse medlemmer viser til at
klimapolitikken som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert
og hviler i dag på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag.
Det er også kommet faglig kritikk mot klimapanelets sammensetning,
arbeidsform og konklusjoner. Disse medlemmer registrerer
også at FNs klimapanel er blitt beskyldt for i økende
grad å være ledet av byråkrater og politikere
der ønskene om økte bevilgninger går
på bekostning av vitenskapelige fakta. Den mest alvorlige
kritikken er at klimapanelets forskning ikke kan forklare de betydelige
svingninger i klima som har vært i tidligere tider.
Med denne bakgrunn er Fremskrittspartiet svært skeptisk
til Regjeringens klimapolitikk.
Disse medlemmer ønsker å stimulere
til høyere utskiftingstakt av bilparken, slik at den blir
både mer miljøvennlig og sikker. Ett viktig virkemiddel
i så henseende, kombinert med lavere engangsavgifter, er vrakpanten. Disse
medlemmer foreslår derfor en dobling av vrakpanten,
fra dagens kr 1 500 til kr 3 000.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 13 ført opp netto rammesum 2
790 179 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 197 155 000 kroner.
Disse medlemmer registrerer at
trenden for tilstanden i det globale miljøet ikke er nevneverdig endret
det siste året. Dette er heller ikke å forvente. Faktum
er at den politiske viljen til endring i miljøpolitikken
dessverre er fraværende, i Norge så vel som i verden
for øvrig. Uten at denne viljen er tilstede, er en endring
i verdens miljøtilstand lite sannsynlig. Det kan synes
som om store deler av det politiske miljøet er ute av stand
til å se alvoret i denne situasjonen, og ta et aktivt politisk
grep.
Disse medlemmer ser alvoret,
og foreslåtte bevilgninger reflekterer dette. I hovedsak
fokuserer disse medlemmer på følgende
hovedområder: Biologisk mangfold, opprydding av gamle miljøsynder,
miljøovervåking og miljøforskning, tilskudd
til frivillige organisasjoner samt tilskudd til kommunal avløpstiltak.
Det er helt avgjørende at miljøarbeid
og politiske endringer på miljøområdet
skjer med basis i befolkningen. Uten dette har alle endringer kun
kort varighet. Dette er ett av de viktigste argumentene for støtte
til miljøorganisasjoner og ikke-statlige organisasjoner som
jobber med miljøvern. Det er også viktig at disse organisasjonene
deltar i internasjonale fora, hvor de både kan hente kunnskap,
inspirasjon og forståelse for globale sammenhenger, samt
spre kunnskap om situasjonen i Norge.
Disse medlemmer opplever jevnlig
at vi overraskes av nyheter på miljøområdet.
Det er sjelden det er nyheter av positiv karakter. Den siste nyheten
var nyheten om at tareskogen langs kysten nordover i landet blir ødelagt
av kråkeboller. Argumentet som forklarer fenomenet er at
siden det fanges for få sjøpattedyr som vanligvis
spiser steinbitt, så vokser bestanden av kråkeboller,
som steinbiten vanligvis lever av. Disse medlemmer mener
dette argumentet muligens ikke har full dekning i virkeligheten
ettersom sjøpattedyr ikke er de eneste som spiser steinbitt,
men har ingen problemer med å se problemet denne situasjonen representerer.
Dessuten viser denne situasjonen med all ønskelig tydelighet
behovet for å vite hvordan miljøutviklingen er,
og hvordan sammenhengen mellom ulike aktører i det økologiske
system påvirker hverandre. Dette er grunnleggende for å utøve
en effektiv politikk.
Disse medlemmer ønsker
derfor å styrke innsatsen til både miljøovervåking
og miljøforskning.
Det er flere områder i budsjettet som
berører biologisk mangfold. Dette gjelder for eksempel
kalking av vassdrag, barskogsvern, etablering av nasjonalparker, vilt
og fisketiltak, og tiltak mot rovviltskader, for å nevne
noe. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene
til disse områdene, og ønsker å utvide bevaringen
av barskogen på et høyere nivå enn det regjeringen
går inn for.
Videre er det uforståelig at Regjeringen
går inn for å redusere bevilgningene til Lokal
Agenda 21 fordi stimuleringsprogrammet skal avsluttes i år.
Etter disse medlemmers mening er det nettopp når
disse investeringene begynner å virke at det er viktig å opprettholde
dem. Arbeid under LA21, som lokale klimaplaner og kompetanseoppbygging
i kommunene, er en viktig del av den nasjonale strategien om å redusere utslippene
av drivhusgasser. Disse medlemmer øker derfor
bevilgningene til dette området.
Disse medlemmer er glad for at
det foreslås økte midler til opprydding av gamle
miljøsynder som PCB, men mener likevel at foreslåtte
bevilgninger ikke er dekkende for problemets størrelse.
Naturvernforbundet har tidligere dokumentert omfanget av dette problemet
og behovet for økt innsats, og peker på at så mye
som 147 mill. kroner burde bevilges til dette formålet
for 2002. Behandlingen av Rikets Miljøtilstand (St.meld.
nr. 24 (2000-2001) ga støtte til en økt innsats på dette
punktet, og til at flere enn ett pilotprosjekt skulle settes i gang. Disse
medlemmer foreslår derfor en økt satsing
på dette.
Disse medlemmer ser med en viss
frustrasjon at Regjeringen møter sin egen manglende evne
til å gjennomføre tiltak for å nå viktige
miljømål med reduserte bevilgninger. Dette gjelder
tilskudd til kommunale avløp, samt refusjonsordninger.
Dette er bakgrunnen for at disse medlemmer foreslår
en kraftig øking på disse punktene.
Forurensning av vassdrag forårsaker
til dels store problemer flere steder. To eksempler er Hobøl/Vansjø vassdraget,
samt Jærvassdraget. Det har vært stor fokus på særlig
det første av disse vassdragene i løpet av året,
ettersom situasjonen er alvorlig nok til at over 60 000 mennesker
kan miste sin ferskvannsforsyning. Det ble derfor flertall for et
forslag om å bevilge penger til å følge
opp dette problemet ved behandlingen av stortingsmeldingen om rikets
miljøtilstand. Etter disse medlemmers mening
er de foreslåtte bevilgninger ikke tilstrekkelig store,
og foreslår derfor økte midler til dette.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår
at rammeområde 13 bevilges med kr 2 607 179 000.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett og bevilger rammeområde 13 med 2 607
179 000 kroner. Dette medlem vil understreke betydningen
av en aktiv miljøpolitikk hvor statens utgifter vris fra
reparasjon til forebygging. I tillegg må avgiftsregimet
endres. Dersom slike avgifter skal bli forstått og akseptert
i framtiden, så må vi være villig til
både å målrette avgiftene og å omforme
systemet med slike avgifter. Miljøavgiftene skal ha et
klart formål, nemlig å endre adferd som er skadelig
for miljøet.
Dette medlem mener det er manglende
samsvar mellom de oppgaver som storsamfunnet har pålagt kommunene
og de midlene som kommunene får til disposisjon. Derfor
vil dette medlem øke bevilgningene de kommunene
som får merarbeid ved forvaltningen av Dovrefjell og Sunndalsfjella
nasjonalparker med 2,8 mill. kroner.
Det er flertall på Stortinget for at
ulv og andre rovdyr som gjør skade på bufe og
tamrein skal kunne skytes. Det er likevel etter dette medlems syn
et misforhold mellom bevilgningene til statlige fellingslag som skal
ta ut skadedyr og regjeringen Stoltenbergs forslag på dette
punktet. Derfor vil dette medlem øke bevilgningen
med 2 mill. kroner.
Det er også etter dette medlems oppfatning behov
for en økning i midlene til kalking av vassdrag med 8 mill.
kroner. En økning i bevilgningene til tiltak for bevaring
av villaksen er også nødvendig for å følge opp
Stortingets vedtak.
Dette medlem vil vise til at
2002 er siste år det forventes midler til Aksjon Jærvassdraget. Dette medlem viser
videre til den dugnad fra fylkeskommunen berørte kommuner
og organisasjoner som statlig medvirkning har medført,
og mener at staten skal bidra med det forventede beløp
på 3,5 mill. kroner også i 2002.
Dette medlem viser for øvrig
til Senterpartiets alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Kystpartiet er bekymret
for at satsingen på kulturminner og kulturmiljø ikke
prioriteres høyt nok. Særlig rammes kystkulturen
og fartøyvernet, som i flere år ikke har fått
de nødvendige midlene til å verne og sikre viktige
kulturbærere og vitnemål om hvordan menneskene
her i landet levde og hvordan viktige næringer i norsk
historie har blitt tilsidesatt i forhold til andre næringer
og levemåter. Dette medlem peker på at
kystnæringene ikke har fått sin egen nasjonale
kulturinstitusjon, mens bergverks- og landbruksnæringene
har fått flere. Det bør etter dette medlems oppfatning
også være et varsko for en kulturnasjon at viktige
kulturminner som er utsatt for branner ikke har overrislingsanlegg
eller på annen måte er godt brannsikret.
Dette medlem har ved flere anledninger
pekt på betydningen av riktige sjøkart og ønsker
at bevilgningen til arbeidet med ikke bare digitalisering av, men også oppmålingene
til sjøkartene får større bevilgninger. Dette
medlem vil derfor foreslå at bevilgningen under
kap. 2465 økes med kr 40 000 000 mer enn Regjeringens forslag.
Dette medlem har også pekt
på behovet for en større innsats for å bevare
historiske fartøyer. Derfor vil dette medlem foreslå at
avsettes midler til dette formålet på et eget
kapittel.
Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden
i kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 13 bevilges med kr 2 613 024 000.
Tabell 3.26
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 13 (Miljø) (alle tall i 1 000
kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 2 593 024 | - |
H, KrF
og V | 2 560 024 | - 33 000 |
Ap | 2 596 679 | + 3 655 |
FrP | 2 555 839 | -37 185 |
SV | 2 790 179 | +197 155 |
Sp | 2 607 179 | +14 155 |
KP | 2 613 024 | + 20 000 |
Tabell 3.27
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 14 (i hele tusen kroner) |
41 | Stortinget (jf. kap. 3041) | 599 400 | 599 400 |
43 | Stortingets ombudsmann
for forvaltningen (jf. kap. 3043) | 26 900 | 26 900 |
44 | Stortingets
kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og
sikkerhetstjeneste | 3 200 | 3 200 |
51 | Riksrevisjonen (jf.
kap. 3051) | 259 400 | 259 400 |
| Sum
utgifter rammeområde 14 | 888
900 | 888
900 |
Inntekter
rammeområde 14 (i hele tusen kroner) |
3041 | Stortinget (jf. kap. 41) | 6 050 | 6 050 |
3051 | Riksrevisjonen (jf.
kap. 51) | 500 | 500 |
| Sum
inntekter rammeområde 14 | 6
550 | 6
550 |
| Sum netto
rammeområde 14 | 882 350 | 882 350 |
Komiteen viser til
at alle fraksjoner i sine respektive opplegg har ført opp 882
350 000 kroner under rammeområde 14.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Sivilombudsmannen spiller en viktig rolle i samfunnet for enkeltmennesket,
der innbyggerne gis en mulighet til å henvende seg til
en uavhengig og nøytral instans med klagemål over
den stadig økende norske offentlige forvaltning som stadig gjør
urett mot enkeltmennesker, forsømmer seg eller gjør
andre feil.
Disse medlemmer mener at Riksrevisjonen som Stortingets
kontrollorgan for statsfinansene er en viktig instans som skal kontrollere
at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk
forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og
forutsetninger.
Tabell 3.28
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 14 (Stortinget m.v.) (alle tall i 1 000
kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 882 350 | - |
H, KrF
og V | 882 350 | 0 |
Ap | 882 350 | 0 |
FrP | 882 350 | 0 |
SV | 882 350 | 0 |
Sp | 882 350 | 0 |
KP | 882 350 | 0 |
Tabell 3.29
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 15 (i hele tusen kroner) |
600 | Sosial- og helsedepartementet
(jf. kap. 3600) | 189 500 | 0 |
600 | Sosialdepartementet (jf.
kap. 3600) | 0 | 74 300 |
612 | Statens institutt for rusmiddelforskning
(jf. kap. 3612) | 23 100 | 23 100 |
614 | Utvikling av sosialtjenesten, tiltak
for rusmiddelmisbrukere mv. | 319 100 | 265 550 |
660 | Krigspensjon | 962 000 | 962 000 |
670 | Tiltak for eldre | 61 500 | 51 500 |
673 | Tiltak for funksjonshemmede | 1 251 700 | 1 251 700 |
674 | Handlingsplan for funksjonshemmede | 45 600 | 45 600 |
675 | Tiltak for eldre og funksjonshemmede | 94 700 | 159 150 |
676 | Kompetansesentra for funksjonshemmede | 71 900 | 71 900 |
700 | Helsedepartementet (jf.
kap. 3700) | 0 | 115 200 |
700 | Statens helsetilsyn og
fylkeslegene (jf. kap. 3700) | 241 000 | 0 |
701 | Forsknings- og forsøksvirksomhet | 152 300 | 152 300 |
702 | Nemnd for bioteknologi | 0 | 5 970 |
703 | Helsetjenesten for innsatte
i fengsel | 67 200 | 67 200 |
705 | Kursvirksomhet og stipendier | 177 800 | 177 800 |
706 | Sosial- og helsedirektoratet | 319 300 | 198 330 |
707 | Nasjonalt folkehelseinstitutt | 377 300 | 377 300 |
708 | Statens helsetilsyn og
fylkeslegene (jf. kap. 3708) | 0 | 241 000 |
711 | Statens rettstoksikologiske
institutt (jf. kap. 3711) | 55 200 | 55 200 |
715 | Statens strålevern (jf.
kap. 3715) | 80 500 | 80 500 |
716 | Kreftregisteret (jf. kap.
3716) | 33 800 | 33 800 |
718 | Rehabilitering | 18 350 | 193 350 |
719 | Helsefremmende og forebyggende
arbeid | 123 900 | 125 900 |
730 | Statlig helsetjeneste | 18 685 000 | 18 691 000 |
732 | Regionale helseforetak | 28 906 000 | 29 216 600 |
739 | Andre utgifter | 1 526 200 | 1 560 100 |
742 | Forpleining, kontroll og
tilsyn med psykiatriske pasienter | 25 900 | 25 900 |
743 | Statlige stimuleringstiltak
for psykisk helse | 2 605 100 | 2 605 100 |
744 | Tvungen omsorg for psykisk
utviklingshemmede | 30 000 | 30 000 |
750 | Statens legemiddelverk
(jf. kap. 3750 og 5578) | 112 200 | 112 200 |
751 | Apotekvesenet (jf. kap.
3751 og 5577) | 76 800 | 76 800 |
797 | Helse- og
sosialberedskap | 12 300 | 12 300 |
| Sum
utgifter rammeområde 15 | 56
645 250 | 57
058 650 |
Inntekter
rammeområde 15 (i hele tusen kroner) |
3600 | Sosial- og helsedepartementet
(jf. kap. 600) | 5 | 0 |
3600 | Sosialdepartementet (jf.
kap. 600) | 0 | 2 |
3612 | Statens institutt for rusmiddelforskning
(jf. kap. 612) | 340 | 340 |
3700 | Helsedepartementet (jf.
kap. 700) | 0 | 3 |
3700 | Statens helsetilsyn og
fylkeslegene (jf. kap. 700) | 11 100 | 0 |
3706 | Sosial- og helsedirektoratet | 9 300 | 9 300 |
3707 | Nasjonalt folkehelseinstitutt | 72 300 | 72 300 |
3708 | Statens helsetilsyn og
fylkeslegene (jf. kap. 708) | 0 | 11 100 |
3711 | Statens rettstoksikologiske
institutt (jf. kap. 711) | 800 | 800 |
3715 | Statens strålevern (jf.
kap. 715) | 32 300 | 32 300 |
3739 | Behandlingsreiser til utlandet (jf.
kap. 739) | 10 300 | 10 300 |
3750 | Statens legemiddelverk
(jf. kap. 750) | 1 000 | 1 000 |
3751 | Apotekvesenet (jf.
kap. 751) | 200 | 200 |
| Sum
inntekter rammeområde 15 | 137
645 | 137
645 |
| Sum netto
rammeområde 15 | 56 507
605 | 56 921
005 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringen
vil forsterke innsatsen overfor de aller svakeste og vanskeligstilte
i samfunnet, og at innsatsen målrettes slik at de som trenger
hjelpen mest, får hjelp.
Disse medlemmer mener det er
positivt at Regjeringen har funnet rom til at barnetillegget for uføre-
og alderspensjonister økes, at kontantstøtten holdes
utenfor ved utmåling av sosialhjelp, at sosialhjelpen prisjusteres
og at minstefradraget øker.
Disse medlemmer er meget tilfreds
med at innsatsen for behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere øker,
og at bevilgningene til å dekke utgifter til lys og varme
for alders-, uføre- og etterlattepensjonister med inntekt
under minstepensjonen tillagt 30 pst., økes. Dette vil
være viktige tiltak for å bedre situasjonen for
dem som har det vanskelig fra før.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen har varslet en handlingsplan mot rusmiddelproblemer
og forslag til tiltak. Både forebygging, behandling og
rehabilitering er her svært viktig. De tyngste misbrukere
har i dag et utilfredsstillende tilbud. Derfor er det positivt at
Regjeringen tar disse problemene på alvor ved å etablere
enda flere lavterskeltilbud og samtidig øke satsingen på legemiddelassistert
rehabilitering. På bakgrunn av dette, finner disse
medlemmer det riktig at ansvaret for rusmiddelmisbrukere overføres
til Helsedepartementet, slik at ansvaret styrkes og klargjøres,
og at rusmiddelbrukere dermed knyttes nærmere spesialisthelsetjenesten innen
psykiatri.
Disse medlemmer har merket seg
Regjeringens sterke fokus på pasientene og pasientenes
rett til fritt sykehusvalg, også til de private sykehus
som har avtale med de regionale helseforetakene, og at Regjeringen således
oppfyller målsettingen i Sem-erklæringen.
Disse medlemmer finner det positivt
at det skal foretas en gjennomgang av finansieringsordningen i helsevesenet,
med sikte på en bedre og raskere pasientbehandling.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Regjeringen holder fast ved å gjennomføre oppfølgingsplanene innen
kreft, psykiatri og utstyr i sykehusene.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen viderefører eldresatsingen. Disse medlemmer ser frem
til at den varslede meldingen fremlegges for Stortinget våren
2002 slik at eldreplanen kan avsluttes på en tilfredsstillende
måte.
Disse medlemmer er svært
tilfreds med at Regjeringen vil styrke den viktige og nødvendige behandling
og pleie ved livets slutt, gjennom økt satsing på hospice.
Disse medlemmer viser videre
til at samarbeidspartiene i sitt justerte budsjettforslag foreslår å øke
den innsatsstyrte finansieringen av sykehusene, ISF, fra 50 til
55 pst. ISF- ordningen utvides innenfor det vedtatte system, dvs.
at ISF- refusjon går til de regionale helseforetakene i
tråd med Stortingets vedtak. Endringen gjennomføres
ved at kap. 730 post 70 Innsatsstyrt finansiering av sykehus økes
med 1 325 mill. kroner, og kap. 732 Regionale helseforetak reduseres tilsvarende.
Disse medlemmer vil fremme forslag
i fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet i samsvar med dette.
Disse medlemmerforeslår
at rammeområde 15 bevilges med 56 921 005 000 kroner, som
er det samme som det beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet bygger
på en helhetlig tilnærming til helse- og sosialpolitikken. Disse
medlemmer ønsker ikke et samfunn med store forskjeller.
Regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag har lagt stor vekt på å prioritere fellesgodene.
De fire bærebjelkene retten til helsetilbud, utdanning,
arbeid og bolig skal styrkes. Likeverdig tilgang til disse grunnleggende
godene, er disse medlemmers mål. Disse
medlemmer vil derfor peke på en rekke tiltak også utenfor
helse- og sosialbudsjettene, som samlet vil redusere risikoen for
at enkeltmennesker kommer i en vanskelig økonomisk situasjon,
samtidig som det fremmes tiltak som på kort og lang sikt,
vil hjelpe de som har store økonomiske problemer.
Disse medlemmer viser til samarbeidsavtalen mellom
arbeidslivets parter og det offentlige om økt offentlig
innsats for å redusere sykefravær og uførepensjonering. Disse
medlemmer understreker at retten til arbeid og egen inntekt,
er det viktigste i arbeidet for å inkludere hele befolkningen
i velferdsutviklingen. Sammen med en sosial boligpolitikk og bedrede
bostøtteordninger gjennom husbanken, er tiltak for å sikre
lik rett til utdanning og deltakelse i arbeidslivet tillagt hovedvekt
i disse medlemmers budsjettforslag.
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av den erfaring som høstes med nye retningslinjer for sosialhjelp vurdere
oppjustering av satsene i løpet av 2002 utover en økning
grunnet prisjustering. Disse medlemmer understreker
at tiltak for å hjelpe medmennesker til å kunne
klare seg selv, eller sikre overgangsfasen til trygg økonomi
ved trygdeytelser, er det viktigste mål for sosialtjenesten. Disse
medlemmer vil derfor peke på behovet for å styrke
overføringen til kommunene, slik at kommunene kan bli bedre
i stand til å samordne og iverksette egne tiltak for språkopplæring, jobbkvalifisering
og arbeidstrening overfor mottakere av sosialhjelp.
Disse medlemmer understreker
at Handlingsplanen for eldreomsorg skal fullføres. For å holde tempo
oppe fram til sluttføring, er utvidelsen med 4 000 enheter
i 2002 nødvendig. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å komme tilbake med ytterligere
tiltak for å sikre å oppnå planens dekningsmål,
når kommunenes siste innsendte søknader er gjennomgått.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å gjennomføre sykehusreformen på en
rask og ryddig måte. Dette er helt nødvendig for å sikre
befolkningen tilbud til spesialiserte helsetjenester i hele landet
uavhengig av egen økonomi. Disse medlemmer understreket
at omleggingen i år innebærer en ekstrautfordring
for ledere og ansatte, og at det derfor ikke er lagt inn effektivitetskrav.
Rammene skal sikre en fortsatt vekst i sykehusbehandlingen med 1,5
pst.
Disse medlemmer vil peke på at
opptrappingsplanen for psykisk helse følges. Disse
medlemmer understreker at det er viktig å følge
opp avslutningen av Kreftplanen og gir sin støtte til noe
utvidet satsing på smertebehandling.
Disse medlemmer viser til at
hovedmålet for ruspolitikken er å begrense bruken
av rusmidler og å redusere de negative konsekvensene av
bruk av rusmidler. Disse medlemmer understreker at
Strategier for arbeidet mot rusmiddelproblemer 2002-2005, som er
et vedlegg til regjeringen Stoltenbergs statsbudsjettforslag, fordrer
en økt samordning og satsing på så vel
forskning og forebygging som behandling og omsorg. Disse
medlemmer finner det riktig å støtte ytterligere
bevilgninger til lavterskel helsetilbud og medikamentell behandling. Disse
medlemmer vil imidlertid understreke at kommunenes muligheter til
forebygging og tett oppfølging av rusmiddelbrukere, må prioriteres
i det videre arbeid med oppfølgingen av Strategiplanen
mot rusmiddelproblemer.
Disse medlemmer vil understreke
sammenhengen mellom avgiftspolitikken for alkohol og alkoholrelaterte
skader. Disse medlemmer peker på at da regjeringen
Stoltenberg foreslo avgiftslette, var dette fulgt opp med en utvidet
satsing på forebyggingssiden. Disse medlemmer ser
at situasjonen er helt lik nå og vil derfor foreslå en
tilsvarende satsing i år.
Disse medlemmer viser
til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik
II har gitt økt handlingsrom. Disse medlemmer ønsker å bruke
dette rommet for en ytterligere innsats overfor de vanskeligst stilte
ut over det Regjeringen Stoltenberg foreslår i sitt budsjett.
Under rammeområde 15 vil disse medlemmer øke bevilgningen
til rehabilitering av rusmisbrukere, til utvikling av sosialtjeneste,
til rusmiddeltiltak og til hospiceplasser i kreftomsorgen, Disse
medlemmer vil dessuten redusere den foreslåtte egenbetalingen
ved kunstig befruktning og ved sterilisering med 85 mill. kroner
fordelt på denne og folketrygdens rammer, og gi ytterligere
5 mill. kroner i støtte til tiltak for bostedsløse.
Disse medlemmer foreslår
kr 56 712 105 000 til rammeområde 15, som er kr 208,9 mill.
mindre enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 15 settes til 57 476 905 000 kroner.
Disse medlemmer betrakter helse-
og omsorgstjenester som de viktigste offentlige oppgaver som skal prioriteres
fra samfunnets side. Disse medlemmer vil vise til
at Fremskrittspartiet i alle år har vært en pådriver
for en bedre helse- og omsorgstjeneste og registrerer med tilfredshet
at partiet har fått gjennomslag for en betydelig del av
sin helsepolitiske målsetting når det gjelder
spesialisthelsetjenesten. Innsatsbasert finansiering til sykehusene
er gjennomført og fra 1. januar 2002 får vi et
statlig enhetlig ansvar for spesialisthelsetjenesten. Disse
medlemmer vil medvirke til fortsatt nytenkning innen helsepolitikken
slik at Norge til enhver tid har et kvalitativt behandlingstilbud
til sine pasienter på linje med det beste i verden. For å oppnå denne
målsettingen mener disse medlemmer at både
basisforskning og klinisk forskning innen medisin må styrkes
betydelig, og sykehusene må få en forutsigbar økonomi.
Det er også viktig å styrke pasientenes rettigheter
i forhold til både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Disse
medlemmer vil således fremme forslag om en endring
av pasientrettighetsloven som gir pasienter en juridisk rett til
behandling innenfor en medisinsk faglig fastsatt tidsfrist og som
også gir rett til omsorg og pleie.
Disse medlemmer vil påse
at sykehusreformen med statlig eier- og finansieringsansvar gjennomføres i
henhold til Odelstingets vedtak og intensjoner. Fremskrittspartiet
vil i løpet av denne stortingsperioden fremme forslag om
en styrket fristilling for helseforetakene, slik at det blir mulig
for foretakene å inngå samarbeid med private helseinstitusjoner
og klinikker for produksjon av helsetjenester. Særlig vil
dette være aktuelt innen laboratorie- og røntgentjenester.
Fremskrittspartiet vil også medvirke til at ansvaret for rusomsorgen
overføres fra sosialhelsetjenesteloven til helselovgivningen
og bli et statlig enhetlig ansvar fra 1. januar 2003. Videre vil
Fremskrittspartiet medvirke til at tannhelsetjenesten blir et statlig
enhetlig ansvar også fra januar 2003. Det vil være
en prioritert målsetning at ventelistene og ventetiden
for pasienter til spesialisthelsetjenesten reduseres radikalt i
løpet av 2002 og 2003.
Disse medlemmer mener å ha
konstatert at det er nødvendig med en revurdering av psykiatriplanen og
kreftplanen da det i den senere tid er avdekket betydelige mangler
når det gjelder kapasitet og kvalitet innenfor disse områdene.
Ventelistene for barn og ungdom som trenger psykiatrisk hjelp har økt
betydelig de seneste par år og det er fortsatt et stort
gap mellom behov og behandlingstilbud i voksenpsykiatrien.
Disse medlemmer registrerer med
skuffelse at også dette forslag til statsbudsjett har lagt
inn en ytterligere økning av egenandelene for konsultasjon
og syketransport. Disse medlemmer mener at egenandelene
nå er så høye at de må betraktes
som en ekstra skatt på sykdom. Egenandelene utgjør
nå en betydelig del av de totale utgifter til helsevesenet
og vi kan neppe forfekte at norske pasienter har et gratis helsetilbud. Det
burde være mulig å finne en mer treffsikker ordning
for skjerming av storforbrukere av helsetjenester enn hva budsjettforslaget
legger opp til.
Disse medlemmer konstaterer at
den opprustning av eldreomsorgen som Stortinget vedtok og som nå har
vært under gjennomføring i godt over tre år
ikke har gitt noen vesentlig bedring for de sterkest pleietrengende
eldre som var forventet. Disse medlemmer viser til
at sykehjemsdekningen pr. dags dato er langt lavere enn tidligere,
til tross for at en har satset 26 mrd. kroner på eldreplanen.
Ventelistene for sykehjemspasienter har økt betydelig på samme
tid som eldreplanen har vært "på skinnene" og
teller i dag mer enn 10 000 sterkt pleietrengende eldre.
Disse medlemmer mener at eldreplanen må videreføres
utover den fastsatte tidsplanen, og at det er sykehjemsbygging som
nå må prioriteres i siste fase av eldresatsingen.
I erkjennelse av at byggekostnadene har steget betydelig siden eldreplanen
ble vedtatt og igangsatt, legger disse medlemmer inn
en økning på kr 300 000 pr. sykehjemsplass for
bygging av nye sykehjemsplasser i kommunaldepartementets budsjett for
2002.
Fremskrittspartiet har i tidligere budsjettforslag
og i andre sammenhenger tatt til orde for en ny finansiering av
eldreomsorgen. Fremskrittspartiet har programfestet at eldreomsorgen
også skal bli et statlig ansvar, men inntil så skjer
mener disse medlemmer at vi må få en
mer forutsigbar finansiering av eldreomsorgen med et større
statlig finansieringsansvar. Staten må derfor gå inne
med samme finansieringstilskudd til eldreomsorgen som
en gjør til barnehagene, nemlig å dekke 50 pst.
av kostnadene til driften av sykehjem basert på en kurpris
eller en stykkpris.
Disse medlemmer mener det er
viktig at også eldre syke gis frihet til å velge
omsorgsinstitusjon. Dette kan bare skje ved at omsorgsmonopolet
avskaffes og at private investorer kan bygge og drive omsorgsinstitusjoner
med de samme refusjonsordningene som de offentlige har. Dette gjelder
i både innland og utland.
Disse medlemmer er ikke fornøyd
med den tiltaksplan for medikamentell rehabilitering av narkomane som
er utformet av regjeringen Stoltenberg. Selv om den medikamentelle
rehabilitering av narkomane er gjort gjeldende i hele landet, er
antall pasienter under behandling alt for lite i forhold til behovet.
Dette skyldes ikke mangel på ressurser, men rigide ordninger som
er gjort gjeldende for slik behandling, og det byråkrati
bygget opp rundt medikamentell assistert rehabilitering av narkomane. Disse
medlemmer ser frem til at en innen relativt kort tid må komme
frem til en ordning der heroinmisbrukere og andre stoffmisbrukere
har den samme rett til helsehjelp som alle andre norske borgere,
og følge de samme retningslinjene som gjelder, nemlig ved
første konsultasjon hos primærlege og videre inn
i det spesialiserte behandlingsapparatet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 15 ført opp netto rammesum 56
078 505 000 kroner.
Disse medlemmer vil med sine
tiltak i statsbudsjettet for 2002 sikre et tilbud for hele befolkningen uavhengig
av bosted, alder, yrkesaktivitet eller den enkeltes økonomi.
Disse medlemmer vil styrke psykiatrien
i kommunene, som et ledd i å øke muligheten for
behandlingen av psykiske lidelser på den sykes bosted,
og som ledd i å unngå innleggelser ved psykiatriske
sykehus der dette er mulig. Det er også disse medlemmers ønske
at behandlingen av psykiske lidelser kommer i gang tidlig, slik
at man så langt råd er unngår (ofte traumatiske)
tvangsinnleggelser ved psykiatriske institusjoner, betinget av at
behandlingen ikke kom i gang tidlig nok.
Disse medlemmer vil også satse
på en utbygging av sykestuer i kommunene, som ledd i å redusere presset
inn mot sykehussektoren, og for å bidra til at en større
del av den medisinske behandlingen kan skje i pasientenes hjemkommuner,
utfra det såkalte LEON-prinsippet (det lavest effektive
behandlingsnivået). Disse medlemmer vil
styrke rusmiddelarbeidet, med spesiell vekt på tiltak i
kommunene.
Disse medlemmer ønsker å bidra
til en forutsigbar drift av sykehusene, og at en større
andel skal bevilges gjennom rammefinansiering. Årsaken
er at den innsatsstyrte finansieringen bidrar til konkurranse mer
enn samarbeid, samt til å favorisere de største driftsenhetene
på bekostning av lokalsykehusene. Disse medlemmer har
i vårt alternative budsjett valgt å vektlegge
tiltak som virker avlastende for sykehusene, og som også kan
bidra til å fremme samarbeid mellom primærhelsetjenesten
og sykehusene, samt innbyrdes mellom sykehusene.
Disse medlemmer vil påpeke
at man for å kunne ivareta særlig utsatte grupper,
må konsentrere innsatsen og de økonomiske ressursene
om målrettede tiltak for å bedre levekårene
for de som sliter tyngst, blant annet funksjonshemmede og kronisk
syke. Disse medlemmer har registerert at brukerorganisasjonene
står samlet bak et krav om et nytt egenandelstak – tak
2. Disse medlemmer vil fremme et konkret forslag
om innføring av en tak-2-ordning, for skjerming av kronikere
og grupper i befolkningen med særlig store utgifter til
medisinsk behandling.
Disse medlemmer vil påpeke
at Utjamningsmeldinga slo fast at funksjonshemmede sakker akterut når
det gjelder levekår. Meldingen dokumenterte at funksjonshemmede
som gruppe generelt sett kommer dårligere ut enn befolkningen
for øvrig, på sentrale levekårsvariabler,
som utdanning, arbeid, inntekt, bolig og helse. Disse medlemmer vil
med sitt budsjettforslag bidra til at levekårene for funksjonshemmede
ivaretas bedre.
Disse medlemmer har registrert
at det regjeringen Stoltenberg foreslår full egenandel
på sterilisering for menn og halv egenandel på sterilisering
av kvinner, samt full egenandel på assistert befruktning. Disse medlemmer går
imot egenandeler knyttet til sterilisering, fordi disse medlemmer finner
det uheldig dersom økonomiske årsaker skal være
til hinder for at personer som utfra sin familiesituasjon ikke ønsker flere
barn, dermed avstår fra å foreta sterilisering. Disse
medlemmer ser behovet for en inngående diskusjon
omkring prioriterte oppgaver innenfor helsevesenet, og egenandelene
for befolkningen knyttet til de ulike oppgavene.
Disse medlemmer mener imidlertid
at innføringen av fulle egenandeler til assistert befruktning
framstår som urimelig før dette har vært
drøftet mer inngående, og at berørte
også må ha anledning til å bli hørt før
det innføres fulle egenandeler på disse tjenestene. Disse
medlemmer vil foreslå at egenandelene til medikamentell
behandling av barnløshet videreføres på dagens
nivå via blåreseptordningen, mens det gis statlig
refusjon til halvparten av de kostnader som er forbundet med selve
den instrumentelle behandlingen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett og foreslår
at rammeområde 15 settes til kr 56 832 905 000.
Dette medlem vil arbeide for
et solidarisk og humant samfunn, der den enkelt viser omsorg og omtanke
for de svakeste i samfunnet, for miljøet og for kommende
generasjoner. Den overordnede målsettingen med helse- og
sosialpolitikken er at alle skal sikres et godt og likeverdig tilbud
om behandling og pleie- og omsorgstjenester, uavhengig av bosted,
sosial bakgrunn og økonomisk evne.
Dette medlem vil peke på at
velferden avgjøres lokalt. Det er et statlig ansvar å sørge
for at kommunene gis mulighet til å tilby en grunnskole uten
egenandeler, en barnehageplass også til de som ikke kan betale,
stille bolig til rådighet også til sine mest vanskeligstilte.
Sosialhjelpssatsene avgjøres i kommunene. Det er et statlig
ansvar å gi kommunene mulighet til et nivå det
går an å leve av.
Lokale folkevalgte står hver dag overfor
ulike dilemma. Inntektene i de aller fleste kommuner er ikke i forhold
til høyst nødvendige utgifter. Gjennom den etablerte
konsultasjonsordningen mellom Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund er
det en felles forståelse at det ikke er samsvar mellom
oppgaver og midler i kommunesektoren. Når Senterpartiet
nå foreslår strakstiltak for å motarbeide
fattigdom, forutsettes det at kommunene blir tilført nødvendige
ressurser til de merutgifter forslagene medfører. Det vises
for øvrig til Senterpartiets merknad under rammeområde 19
Rammetilskudd m.v. til kommunesektoren.
Dessverre øker forskjellene i landet
vårt. Dette medlem mener at det er uverdig
og unødvendig at barn lever under så dårlige økonomiske
kår at de ikke kan ha et sosialt liv. Senterpartiet mener
fordelingspolitikken viser et samfunns menneskesyn. Fattigdom og ulikheter
er skammelig for et rikt land som Norge. Barnefattigdom er et alvorlig
og uakseptabelt angrep på anstendighet og velferd i vår
tid. Pågangsmot og livslyst ødelegges, mange barn
føler at de har lite å se fram til.
De fattige er ingen sterk politisk pressgruppe. Dette
medlem mener at kampen mot fattigdom krever solidaritet
og uselviskhet. På lang sikt kan en mykere arbeidslinje,
en sosial boligpolitikk og lavere skatter for lavinntektsfamilier
avskaffe fattigdommen. På kort sikt er det en rekke tiltak
som kan settes ut i livet raskt, for å redusere antallet
fattige i Norge og for å sikre et verdig liv for flere. Dette
medlem viser til at Senterpartiet har lagt inn forslag i
Stortinget om strakstiltak for fattige barnefamilier. Det gjelder
bl.a. forslag om økte satser for sosialhjelp, gratis barnehage og
SFO for barn som har foreldre som er langtidsmottakere av sosialhjelp
og/eller lave trygdeytelser, at aktiviteter i og i regi
av skolen skal være gratis for alle barn, at hospits er
uegnet som bolig for barnefamilier og at kommunene må få kompensert
sine utgifter for at disse tiltakene skal kunne bidra til en bedre
livssituasjon for de fattige. I alternativt budsjett har Senterpartiet
lagt inn 1 mrd. kroner rettet mot tiltak som vil bedre situasjonen
for mange som er fattige i dagens Norge.
Dette medlem ser at privatisering
av helsetjenester kan bidra til konkurranse om helsepersonell og
helsekroner, og skape et voksende skille mellom pasienter med god
og dårlig økonomi, og mellom pasienter i by- og
distriktskommuner. Dette medlem vil understreke at
dette er en utvikling som er en motsetning til hovedmålene
i helse- og sosialpolitikken, som er at alle skal sikres tilgang
til gode og likeverdige helsetjenester, uavhengig av personlig økonomi
og bosted. Dette medlem mener at et helsevesen underlagt
offentlig styring er den beste garantien for å nå dette
målet.
Dette medlem viser til at private
helsetilbud kan være et supplement til det offentlige. Dette
medlem mener at det er en forutsetning at slike tilbud skal inngå i
de offentlige helseplanene. Dette medlem mener at
gode offentlige tjenester er nødvendig for å sikre
likeverd. Økt privatisering og et dårligere offentlig
tjenestetilbud vil føre til økte forskjeller,
og reduserer samfunnssolidariteten.
Dette medlem vil peke på at
det i noen grad vil være motsetninger mellom det som ansees
som den mest økonomiske ressursforvaltningen ut fra markedsbasert
tenkning, og det å skape et tilstrekkelig og kvalitativt
godt helsetilbud nærmest mulig bostedet for den enkelte.
Opprettelsen av formidlingsbyråer av helsepersonell tapper
helsesektoren for midler, og gir en mindre langsiktig og mindre
stabil omsorgssituasjon både for den ansatte og for den
som trenger helsetjenester, omsorg og pleie. Dette medlem mener
at det er tilsvarende negative følger av privatisering
av helse- og sosialinstitusjoner og omsorgsoppgaver. Det er ikke
sannsynlig av privatisering av helse- og omsorgstjenester vil redusere
kostnadene for det offentlige. Private eiere av institusjoner og
omsorgstjenester vil ikke være like forutsigbare som offentlige, og
det er ikke systematiske forskjeller på kvalitet mellom
private og offentlige institusjoner og omsorgstjenester i favør
av privatiserte institusjoner/-omsorgstjenester.
Dette medlem vil understreke
at Norge har et godt utbygget helsevesen, og gode velferdsordninger som
sikrer alle et verdig liv og mulighet til å være
et økonomisk og politisk selvhjulpen, selvberget og selvstendig
menneske. Dette medlem vil allikevel peke på en
tiltakende prosess i samfunnet som på lengre sikt kan redusere
disse godene. I tillegg til økt privatisering foregår
det en stor, om ikke uttalt sentralisering i samfunnet, som også gjelder
helse- og sosialområdet. Dette medlem ser
en statlig overtakelse av sykehusene, inkludert psykiatrien, som
et gedigent sentraliseringsprosjekt. Dette medlem vil
ikke medvirke til et samfunnet der sentrum utvikler seg på bekostning
av distriktene, der folk som lever i lokalsamfunn opplever en reduksjon
i status og tjenestetilbud.
Dette medlem vil peke på at
et utbygd helsetilbud er nødvendig, men ikke tilstrekkelig
for å oppnå god allmennhelse i befolkningen. Dette
medlem understreker at det økende behovet for helse-
og omsorgstjenester må møtes med betydelig innsats
på helsefremmende og forebyggende tiltak i alle sektorer i
samfunnet. Dette medlem vil peke på at vi
sannsynligvis har et stort uutløst potensiale i å bedre
folkehelsen og redusere behovet for behandling og pleie- og omsorgstjenester
ved å øke innsatsen i forebyggende sektor. Senterpartiet
vil gå fra reparasjon til forebygging. Dette innebærer å sette
ressursene inn for å hindre at problemene oppstår,
i stedet for å vente til krisen er et faktum. I en presset økonomisk
situasjon blir det ofte kuttet i budsjettene til forebyggende tiltak,
og vi får igjen regningen i form av en voldsom økning
på justis-, helse- og sosialbudsjettene.
Dette medlem ser her at det frivillige
organisasjonslivet, både innen tradisjonelle organisasjoner
i helse- og sosialsektoren, men også innen kultursektoren,
kan spille en betydelig og verdifull rolle for å øke bevisstheten
hos enkeltmennesker om betydningsfulle valg og muligheter til en
god helse i et langt livsløp. I Senterpartiets budsjettforslag
ligger det inne forslag om økt momskompensasjon for de
frivillige organisasjonene. Videre foreslås en styrking
av tilskuddene til brukerorganisasjonene innen helse- og sosialområdet med
5 mill. kroner. Dette medlem mener at frivillighetsarbeidet
har stor betydning, ikke minst for å fremme brukernes interesser
og synspunkt.
I Senterpartiets alternative statsbudsjett økes
tilskuddet til Frivillighetssentralene. Dette medlem mener
at dette arbeidet bør styrkes og at flere sentraler bør
kunne opprettes. Frivillighetssentralenes virksomheter har mange
positive sider, ikke minst i forhold til forebygging og trivsel.
Dette medlem viser til at livsstilsykdommer
er et økende problem i samfunnet. Et sunt kosthold og mer fysisk
aktivitet er viktig for å forebygge helseplager. Dette
medlem ser det som en utfordring å bevisstgjøre
folk om ansvar for egen helse. Ernæringspolitikken er etter dette
medlems mening en viktig side ved helseforebyggende arbeid.
Dette medlem viser til Senterpartiet,
sammen med Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti
gikk imot statlig overtakelse av sykehusene. Dette medlem mener
at dagens tre forvaltningsnivåer er sentrale for å utvikle
gode fellesskapsløsninger som er best mulig tilpasset lokale
forhold. Den statlige overtakelse av sykehusene bryter med forvaltningsprinsippet
om at ansvaret for beslutninger som krever lokal tilpasning, skal
legges til kommunene eller fylkeskommunen. Lokalisering av behandlingstilbud innen
spesialisthelsetjenesten og utvikling av behandlingstilbud, må etter dette
medlems mening være tilpasset ulike lokal forutsetninger
som er i vårt land. Dette medlem mener at
både hensynet til pasientene, hensynet til en effektiv
ressursutnyttelse og regionalpolitisk hensyn blir svekket i framtiden
når sykehusene og spesialisthelsetjenesten m.m. mister
sin forankring til regionale styringsorganer.
Dette medlem mener at det må settes
inn ressurser i helsesektoren for å få en raskere
og bedre behandling av syke. Senterpartiet vil styrke bevilgningene
til sykehusene med 250 mill. kroner for å bedre kvaliteten og
kapasiteten, spesielt når det gjelder psykiatri og kreftbehandling.
Videre mener dette medlem at
det som gjenstår av den såkalte Utenlandsmilliarden
må kunne brukes også til behandling her i landet,
når det er ledig kapasitet og det gir like rask og forsvarlig
behandling. De midlene som gjenstår ved årsskiftet
må kunne overføres til 2002 slik at det kan utgjøre
en ekstra ressurs for pasientbehandling også ved norske
sykehus i dette budsjettåret.
Arbeiderpartiet står sammen med Høyre
og Fremskrittspartiet i synet på endringer i apoteklovens
eierbegrensninger. Nå er det fritt fram for etablering
av apotek, uten noe tak på antallet konsesjoner. Det er opprettet
en ensidig avtale med en av aktørene som står for
apotekdrift, Norsk Medisinal Depot (NMD). Tak på konsesjoner
ble fjernet mot at NMD tar på seg å sikre driften
av distriktsapotek. Avtalen ble inngått 28. februar 2001,
uten at andre apotekeiere/-kjeder fikk anledning til å gi
et tilbud på tilsvarende drift av apotekene i distriktene.
Tilhengere av fri apoteketablering mener at avtalen ikke har noen
skadelige effekter på konkurransen, men tvert imot er egnet
til å styrke konkurransen i apotekmarkedet. Senterpartiet
vil ha forelagt Stortinget evt. forslag til nye avtaler når
avtalen med NMD utløper 1. mars 2004, eller dersom avtalen opphører
av annen grunn.
Dette medlem mener at problemet
med avtalen er at den bare sikrer apotekdrift i distriktene fram
til 1. mars 2004. Men da kan allerede mye skade være gjort. For
det står ikke bare om lønnsomheten til hvert enkelt apotek
i distriktene, det er først og fremst fagfolkene det er
knapphet på. De store kjedene kan konkurrere på lønn
og andre betingelser, og tiltrekke seg den kapasiteten de trenger
av fagfolk. Dette medlem er bekymret for at det kan
bli kort mellom apotekene i byene, og langt mellom apotekene i distriktene
på sikt.
Dette medlem vil peke på at
avgiftssystemet for apotekene fra 1. januar 2002 blir lagt om fra
en progressiv avgift til en flat avgift innkrevd på grossistnivå. En
flat avgift innkrevd på grossistnivå fører,
i motsetning til det progressive avgiftssystemet, til økte
priser for apoteker som ikke inngår i en kjede på detaljistnivå. Statens
inntekter anslås å vokse med 26 mill kroner. Dette
medlem viser til at Senterpartiet vil tilbakeføre
penger til de apoteker som får økte kostnader
og taper på denne omleggingen.
Dette medlem viser til at den
offentlige innsatsen mot narkotika er tredoblet i løpet
av nittitallet, uten at nyrekruttering er synlig redusert. Dette
medlem er særlig bekymret over at det rapporteres
om mer liberale holdninger til narkotika blant unge. Misbruken av ecstasy
har allerede vist seg føre til store og langvarige psykiske
problemer hos mange ungdommer, og det er økende etterspørsel
etter gode behandlingsmetoder og hjelp på lokalt plan. Dette
medlem vil trekke fram behovet for og betydningen av forebyggende
arbeid gjennom arbeid for gode oppvekstvilkår- og livsmiljø, som
må kombineres med riktig behandling, streng lovgivning
og sterk kontroll. Det er bra at Samarbeidsregjeringen styrker behandlingstilbudet
til tunge rusmisbrukere, men dette medlem er bekymret
over at Regjeringen ikke setter inn tilsvarende innsats på forebyggende
tiltak, særlig rettet mot ungdom.
Dette medlem mener at høringsrunden
om sprøyterom for narkomane bør gjennomføres,
men at Stortinget må ta en endelig beslutning om det er
forsvarlig og etisk riktig å opprette sprøyterom.
Når det gjelder medikamentell behandling, så kan
det være en hjelp for mange, men det betinger at det er
sosiale tiltak samtidig med legemiddelassistert behandling. Dette medlem viser
til Senterpartiets merknader under rammeområde 6. Senterpartiet
har i sitt alternative budsjett foreslått en egen fattigdomsmilliard,
der det bl.a. er avsatt 200 mill. kroner ekstra til botilbud til bostedsløse
og en styrking av ettervernet. Det gjelder bl.a. akseptabelt bosted,
tilbakeføring til mest mulig normal livsførsel
gjennom utdanning, arbeid og sosialt nettverk.
Innsatsen i forhold til lavterskel helsetilbud
må økes, og at hjelpeapparatet gjennom kontakt
og dialog med rusmiddelmisbruker må motivere den enkelt
til rusfrihet og rehabilitering i samfunnet. Dette medlem vi også styrke
de medikamentfrie tilbudene og arbeidet som gjøres av organisasjoner
bland de mest vanskeligstilte i samfunnet, ofte med kompliserte
og sammensatte problemer. Senterpartiet har i sitt alternative budsjett økt
tilskuddet med 50 mill. kroner til institusjoner og organisasjoner
som arbeider blant de mest vanskeligstilte i samfunnet.
Dette medlem ser med bekymring
på den generelle utviklingen innen alkoholomsetningen i
Norden. Det rapporteres om økende alkoholkonsum blant ungdom.
Det er ulike krefter i samfunnet som av forskjellige grunner ønsker å redusere
alkoholavgiften og dermed prisen på alkoholholdige drikker.
Argumentene som brukes er bl.a. behovet for å redusere
grensehandel, smugling og hjemmeproduksjon av alkohol. Dette
medlem vil påpeke at det er helt entydige forbindelser
mellom lavere pris og økt forbruk av alkohol. Det har også Samarbeidsregjeringen
svart bekreftende på. Det vil etter dette medlems mening
uten tvil øke skadene som alkoholmisbruk påfører
samfunnet, enten det er fysisk og/eller psykisk sykdom,
og/eller omfattende problemer i familier. Dette
medlem vil derfor videreføre restriksjoner i alkoholpolitikken
i form av salgs- og åpningstider, relativt høye avgifter
og reklameforbud. Dette medlem beklager at Kristelig
Folkeparti og Venstre nå har endret sin alkoholpolitikk,
og dermed danner et flertall for å redusere alkoholavgiftene. Dette
medlem mener at det er så mange uløste
oppgaver innen helse- og sosialpolitikken, at det er underlig at
Samarbeidsregjeringen prioriterer å redusere alkoholavgiftene
med til sammen 350 mill. kroner, særlig når det
heller ikke er sikkert at det vil ha effekt på grensehandelen
eller ulovlig omsetning. Det mest sannsynlige er at totalkonsumet øker
og at skadevirkningen også gjør det.
Dette medlem viser til at det
er ulike former for kostnadsdekning for testing av alkohol og andre
rusmidler. Dette medlem vil påpeke at det
er gratis for politiet å rekvirere alkoholanalyser fra
Statens rettstoksikologiske institutt, mens politiet nå belastes
for kostnadene ved å få gjennomført analyser
av andre rusmidler enn alkohol. Før 1. januar 2000 ble
analyser av andre rusmidler enn alkohol dekket over Justisdepartementets
ramme. Dette medlem er bekymret over den praksis
som er resultatet av denne forskjellen på kostnadsdekning
for alkohol og andre rusmidler, og at faren for å bli tatt
for misbruk av andre stoffer enn alkohol ved straffbare handlinger
blir redusert. Senterpartiet foreslår å øke
bevilgningene med 4 mill kroner i alternativt budsjett for å sikre
at det ikke er økonomiske grunner som avgjør hvilke
stoffer som blir undersøkt i prøver som blir sendt
til Statens rettstoksikologiske institutt.
Dette medlem mener at det må tas
en grundig prinsipiell avklaring av prioriteringer i helsevesenet. Spesielt
viktig er det å avklare bruk av egenandeler i forbindelse
med behandling av barnløshet. Egenandeler på sterilisering
er et annet forhold der bruk av egenandeler må drøftes.
Komiteens medlem fra Kystpartiet slutter seg
til ønsket om bedre vilkår for sykehusene og helsesektoren
ellers.
Dette medlem mener at alle skal
ha lik rett helse og helsetilbudet, uavhengig av inntekt og formue. Dette
medlem går derfor imot økte egenandeler.
Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden
i kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 15 bevilges med kr 56 931 005 000.
Tabell 3.30
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 15 (Sosial og helse) (alle tall i 1 000
kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 56 921 005 | - |
H, KrF
og V | 56 921 005 | 0 |
Ap | 56 712 105 | - 208 900 |
FrP | 57 476 905 | + 555 900 |
SV | 56 078 505 | -842 500 |
Sp | 56 832 905 | - 88 100 |
KP | 56 931 005 | + 10 000 |
Tabell 3.31
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 16 (i hele tusen kroner) |
2600 | Trygdeetaten | 4 594 300 | 4 531 900 |
2603 | Trygderetten | 44 600 | 44 600 |
2650 | Sykepenger | 25 114 500 | 25 114 500 |
2660 | Uførhet | 37 061 500 | 36 922 500 |
2662 | Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning | 81 000 | 81 000 |
2663 | Medisinsk rehabilitering mv. | 10 574 100 | 10 797 100 |
2670 | Alderdom | 69 890 000 | 69 890 000 |
2680 | Etterlatte | 2 229 000 | 2 229 000 |
2683 | Stønad til enslig
mor eller far (jf. kap. 5701) | 4 771 600 | 4 771 600 |
2686 | Gravferdsstønad | 246 500 | 246 500 |
2690 | Diverse utgifter | 0 | 157 000 |
2711 | Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten | 2 797 700 | 2 640 700 |
2750 | Syketransport mv. | 2 279 500 | 1 955 000 |
2751 | Medisiner mv. | 8 654 000 | 7 867 000 |
2752 | Refusjon av egenbetaling | 1 718 000 | 1 910 000 |
2755 | Helsetjeneste i kommunene | 3 538 000 | 3 540 000 |
2790 | Andre helsetiltak | 561 500 | 561 500 |
| Sum
utgifter rammeområde 16 | 174
155 800 | 173
259 900 |
Inntekter
rammeområde 16 (i hele tusen kroner) |
5701 | Diverse inntekter | 3 231 200 | 3 231 200 |
| Sum
inntekter rammeområde 16 | 3
231 200 | 3
231 200 |
| Sum netto
rammeområde 16 | 170 924
600 | 170 028
700 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vektlegger Folketrygdens
betydning som velferdsstatens viktigste sikkerhetsnett. Av denne
grunn mener disse medlemmer det er viktig å følge
utgiftsveksten i Folketrygdens fordi en sterk utgiftsvekst kan gjøre
det vanskeligere å utvikle andre og viktige velferdsordninger
for fremtiden.
Disse medlemmer er bekymret for
den store økningen i sykefravær de siste årene,
selv om økningen har flatet noe ut i 2001. Disse
medlemmer vil vise til den forrige regjeringens intensjonsavtale
om Inkluderende arbeidsliv som er inngått med partene i arbeidslivet,
og ser positivt på denne. Utviklingen på dette
området må imidlertid følges nøye.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at pensjonsforpliktelsene overfor innbyggerne overholdes
fra statens side slik at innbyggernes levestandard i tilnærmet
grad kan opprettholdes også etter at pensjonsalderen er
nådd.
Disse medlemmer ser det som en
viktig oppgave å skjerme storforbrukere av helsetjenester
mot urimelige økonomiske belastninger. Disse medlemmer vil
derfor foreslå at uføre- og alderspensjonister
fritas for betaling av egenandeler for medisiner og sykepleieartikler på blå resept
fra 1. oktober 2002. Disse medlemmer vil videre be
Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2002
om å legge frem en vurdering om det kan utarbeides et mer treffsikkert
system. I den forbindelse ber disse medlemmer om
at det vurderes også et "tak 2" for de utgifter funksjonshemmede og
kronikere har til helsetjenester og som i dag ikke omfattes av den
eksisterende ordningen.
Disse medlemmer foreslår
at det årlige utgiftstaket for betaling av egenandeler
justeres ned fra 1 500 kroner, som Regjeringen foreslår,
til 1 350 kroner.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 16 bevilges med 170 223 700 000 kroner,
som er 195 mill. kroner høyere enn det beløp som
følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konkretiserer
i dette budsjettet langtidsprogrammets handlingsplan for økonomisk
og sosial trygghet. Folketrygden skal sikre inntekt på lang
og mellomlang sikt ved alderdom, uførhet, sykdom, fødsel,
arbeidsledighet og tap av forsørger. Disse medlemmer fremmer
forslag for at folketrygdytelsene skal bedres for visse grupper. Disse
medlemmer mener flere enkeltytelser enn de som er tatt med
i dette første året av Handlingsplanen for økonomisk
og sosial trygghet, må gjennomgås og oppjusteres
for å sikre intensjonen i planen.
Disse medlemmer ser det som en
viktig oppgave å skjerme storforbrukere av helsetjenester
mot urimelige økonomiske belastninger. Dette arbeidet er ikke
sluttført, men forbedret skjerming for store utgifter til
livsviktige medisiner oppnås ved å fjerne egenandelene
for legemidler på blå resept for alders- og uførepensjonister. Disse
medlemmer understreker derfor viktigheten av å fortsette
arbeidet med "tak-2"-problematikken. Disse medlemmer anser
forslaget om å minske noen utgifter ved tannbehandling, som
en bra start på en gjennomgang av egenbetaling på dette
helsetjenesteområdet.
Disse medlemmer har foretatt
en gjennomgang av trygdeytelser for å rette opp de økonomiske
vilkårene for enkelte grupper, som har blitt hengende etter
i velferdsutvikling. Disse medlemmer understreker viktigheten
av å øke barnetillegget for uføre, lette
situasjonen økonomisk for tilsyn med funksjonshemmede barn,
gi psykiatriske langtidspasienter en lavere egenbetaling og etablere
en stønadsordning som sikrer studenter ytelser under sykdom.
Disse medlemmer viser til at
forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik II
har gitt økt handlingsrom. Disse medlemmer ønsker å bruke
dette rommet for en ytterligere innsats overfor de vanskeligst stilte
ut over det Regjeringen Stoltenberg foreslår i sitt budsjett.
Under rammeområde 16 vil disse medlemmer:
– redusere
taket på egenandeler til medisiner fra 1 500 til 1 350
kroner i året
– øke barnetilleggene
i folketrygden med ytterligere 2 500 kroner i året, til
sammen 5 000 kroner i året, samt å sikre at den
uføre fortsatt får rett til barnetillegg, selv
om barnet får barnepensjon.
– redusere egenadelen ved kunstig
befruktning og ved sterilisering
– øke støtten
til opptreningsinstitusjonene
Disse medlemmer foreslår
kr 170 712 600 000 til rammeområde 16, som er kr 683,9
mill. mer enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 16 settes til 170 740 400 000 kroner.
Disse medlemmer presiserer her
at disse medlemmer i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) foreslår
egenandelstaket satt ned til kr 1 350.
Disse medlemmer viser til at
det i den nye Regjeringens tiltredelseserklæring ikke med
ett ord ble nevnt landets over 1 mill. pensjonister. Disse
medlemmer finner det underlig at det store området
som alderspensjoner, uførepensjoner, medisinsk rehabilitering,
overgangsstønad, etterlattepensjoner m.m. representerer,
både økonomisk og sosialt, ikke vektlegges sterkere
av den nye Regjeringen.
Disse medlemmer vil særlig
peke på den underregulering av Folketrygdens grunnbeløp
som gjennom lang tid har ført til at pensjonistenes inntekter
ikke utvikler seg på linje med lønnsmottagerne.
Siden Folketrygdens innføring i 1967 har det vært
en forutsetning at lønnsmottagere som går av med
pensjon etter full opptjening i Folketrygden skulle ha ca. O av
sin lønnsinntekt til rådighet som pensjonist. Disse medlemmer mener
derfor at det er i strid med intensjonene og de forutsetninger pensjonister
har lagt til grunn, når full pensjon i dag ikke utgjør
mer enn ca. 50-51 pst. av lønnsinntekt. Disse medlemmer vil ikke
ta opp forslag i forbindelse med neste års budsjett, men
vil bebude forslag om en utvikling av grunnbeløpet som
skal være på linje med lønns- og prisutviklingen
i samfunnet for øvrig når trygdeoppgjøret
for 2002 kommer til Stortinget i vårsesjonen.
Disse medlemmerviser
til at Frp ved denne budsjettbehandlingen særlig vil legge
vekt på å rette opp deler av det "tyveri" som
i mange år er blitt pensjonister som er gift med hverandre
til del, og som siden 1998 også rammer pensjonister som
er gift med yrkesaktiv ektefelle med en inntekt på over
2G. Det er etter Fremskrittspartiets mening akseptabelt at politiske vurderinger
om hvilke økonomiske behov par har i forhold til enslige
skal legges til grunn ved beregning av pensjonsytelser.
Disse medlemmer vil peke på at
pensjon fra Folketrygden er en opparbeidet rettighet til ytelser
som står i et visst forhold til innbetalte premier, opptjeningstid
og lovfestede rettigheter og disse medlemmer vil
fremme forslag om at gifte pensjonister skal få utbetalt
ytelser i forhold til sine rettmessige og opparbeidede rettigheter
uten avkorting. Fremskrittspartiet innser imidlertid at det er vanskelig å fjerne
hele avkortingen på 25 pst. av grunnbeløpet med
en gang og legger derfor frem forslag om at avkortingen gradvis nedtrappes
til 0 over fire år.
Disse medlemmer viser til Stortingets
vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 325 (2000-2001) der et flertall støttet
forslaget om at ingen skulle tape på å ha opptjent poeng
i Folketrygden - såkalt negativ effekt. Disse medlemmer vil
på bakgrunn av at alle regjeringspartiene støttet
forslaget i innstillingen, gå ut fra at Regjeringen nå gjennomfører
vedtaket umiddelbart.
Disse medlemmer viser til den
nylig inngåtte avtale mellom LO og NHO for å redusere
sykefraværet med 20 pst. Fremskrittspartiet er av den oppfatning
at dersom dette skal kunne være realistisk må en
kunne forvente en effekt av dette allerede i år 2002. I
følge notat fra NHO av 1. november 2001 bør det
kunne forventes en reduksjon på 5 pst. allerede i 2002
og NHO legger til grunn at det vil bety en reduksjon på 1,1
mrd. kroner. Disse medlemmer følger derfor
opp denne forventning, og reduserer kapitlet tilsvarende.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 16 ført opp netto rammesum 170
287 600 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 258 900 000 kroner.
Disse medlemmer presiserer her
at disse medlemmer i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) foreslår
egenandelstaket satt ned til kr 1 350.
Disse medlemmer vil påpeke
at egenandelene til helsetjenester har økt årlig
over lang tid. Også i regjeringens budsjett for 2002 øker
egenandelene med 3,5 pst. og egenandelstaket for frikort løftes
ytterligere. Egenandeler er skatt på sykdom som rammer
hardest dem som har størst behov for å bli skjermet,
fordi de sykeste også ofte har de laveste inntektene. Sosialistisk Venstreparti
går derfor imot den generelle økningen i egenandeler
som foreslås i budsjettet for 2002.
Disse medlemmer vil også påpeke
at store grupper av funksjonshemmede og kronisk syke må betale
egenandeler på helsetjenester og medikamenter som ikke
går inn under frikortordningen. Det er derfor nødvendig å innføre
et Tak 2 på egenandeler som skjermer disse pasientgruppene
for store egenandeler.
Disse medlemmer vil:
– Gå imot økningen
av alle egenandeler på helsetjenester i budsjettet.
– Beholde utgiftstaket for frikort
uendret.
– Innføre et Tak 2 som
skjermer funksjonshemmede og kronisk syke for store egenandeler.
Disse medlemmer viser til at
tallet på langtids sykemeldte og arbeidstakere på attføring øker
sterkt. Parallelt med dette øker også statens
utgifter på disse områdene. Det er derfor nødvendig å finne
ordninger som både tjener den enkelte og som er kostnadseffektive
for det offentlige. Disse medlemmer ønsker derfor
på bakgrunn av dette å øke innsatsen
i bedriftsintern attføring med 50 mill. kroner samtidig
som det settes av 50 mill. kroner av Trygdeetatens midler til kjøp
av helsetjenester til pasienter i helsekø, uavhengig av
om disse er i et arbeidsforhold eller ikke. Disse medlemmerønsker imidlertid ikke at sykmeldte skal
gis prioritet i helsekø på bekostning av andre
pasientgrupper. Disse tiltakene vil samlet redusere behovene for
attføringspenger, sykepenger og rehabiliteringspenger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett og foreslår
at rammeområde 16 settes til kr 170 087 100 000.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
mener at alle skal kunne føle sosial trygghet ved sosiale
problemer, sykdom, uførhet, arbeidsløshet, og
alderdom, uansett personlig økonomi. Dette medlem vil understreke
at folketrygden er sikkerhetsnettet i velferdsstaten, og ligger
i bunnen som en garanti for vår velferd. Dette medlem legger
til grunn at folketrygden fortsatt skal være det bærende
elementet i vårt samlede pensjons- og stønadssystem.
Dette medlemviser
til at det er satt ned en pensjonskommisjon i mars 2001. Pensjonskommisjonen har
representanter fra partiene på Stortinget og uavhengige
eksperter. Kommisjonen skal avklare hovedmål og prinsipper
for et samlet pensjonssystem, og fikk to og et halvt år
på seg til dette arbeidet.
Denne pensjonskommisjon skal sikre grunnlaget
for et framtidig pensjonssystem som gir trygghet og rettferdig fordeling.
Det er helt i tråd med Senterpartiets program. Senterpartiet ønsker
en total gjennomgang av pensjonssystemet, og er fornøyd
med at det er tverrpolitisk representasjon i pensjonskommisjonen,
og at kommisjonen får tilstrekkelig tid til å se
grundig på det komplekse systemet som pensjonene utgjør.
Dette medlem vil peke på at
grunnbeløpet i folketrygden er underregulert gjennom flere år,
og det er nødvendig å holde nivået på grunnpensjonen
slik at den gir trygghet for den enkelte, samtidig som den jevner
ut forskjellene i samfunnet.
Dette medlemviser
til at Samarbeidsregjeringen har fulgt opp forslaget i Utjamningsmeldinga,
om å øke det inntektsavhengige barnetillegget
i folketrygden. Dette medlem anser at dette tiltaket
særlig vil komme mange av de barna som lever under fattigdomsgrensen
i Norge til gode. Dette medlem vil allikevel påpeke
at det ikke kommer alle trygdemottakere som har barn til gode, dersom
trygden er så lav og utgiftene så høye,
at familien må få supplerende sosialhjelp. Dette
medlem mener at det er viktig at trygdeytelsene har et sånt
nivå, at det i de aller fleste tilfellene ikke skal være
behov for supplerende sosialhjelp. Slik det nå er, er det
ikke et effektivt system med mye dobbeltarbeid for trygdeetaten og
sosialetaten, og heller ikke et sosialt og økonomisk trygt
system for trygdemottakeren.
Dette medlem mener at det må være
et selvstendig mål at trygdeytelsene skal ha et nivå som
er til å leve for, uten at trygdemottakere må få supplerende sosialhjelp
som en regel. Tilsvarende er det viktig at også de laveste
lønningene kan leves for, uten at folk som er i jobb må få supplerende
sosialhjelp. Det er viktig i seg selv at vi har sosiale ordninger
som ikke unødvendig skaper mennesker til klienter.
Dette medlem viser til at Regjeringen
har tegnet en intensjonsavtale med partene i arbeidslivet om et mer
inkluderende arbeidsliv. Sykelønnsordningen skal etter
denne avtalen være fredet til 2005. Dette medlem peker
på at det til tross for dette foreslås det en utvidelse
av egenrisikoperioden med to dager for sykepenger for selvstendig
næringsdrivende og enkelte andre grupper i forslaget til
statsbudsjett. En slik utvidelse vil ytterligere belaste selvstendig
næringsdrivende slik at særlig enkeltpersonsbedrifter
og småforetak får en forverring av sine
rammevilkår. Spesielt vil dette ramme kvinnelige etablerere
og de små enhetene i primærnæringene.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
ikke kan akseptere at sykelønnsordningen til selvstendig næringsdrivende
blir strammet inn. Dette medlem vil peke på at
det er en rekke tiltak som kan gjøres uten å redusere
sykelønnsordningen. Det gjelder ikke minst forebyggende
tiltak på arbeidsplasser, som det å skape et godt
og inkluderende arbeidsmiljø, og et arbeidstempo og en
arbeidsmengde som ikke skader arbeidstakeren psykisk eller fysisk. Dette
medlem vil arbeide for ordninger som opprettholder høy
yrkesdeltaking, gjør det mulig for den enkelte å utnytte
sin arbeidsevne, hindrer utstøting fra arbeidslivet og
gir sikkerhet ved inntektsbortfall.
Dette medlem viser til at det
er nærmest blitt automatikk i det å øke
egenandelene på helsetjenester. Det rammer særlig
de med dårligst råd i samfunnet. Dette
medlem er overrasket over at Samarbeidsregjeringen ikke
følger forslaget om at alderspensjonister og uføre
skal fritas for egenandeler på medisiner på blå resept.
Det er bra at skjermingen er utvidet noe, men det er langt fra tilstrekkelig
for å redusere kostnadene for de som har mest behov for
helsetjenester. Stortinget og brukerorganisasjonene har i flere år
etterspurt en ordning som gjør at storbrukere av helsetjenester,
som ofte også har lav inntekt, ikke får stadig økende
kostnader på grunn av sin sykdom og helsetilstand. Dette
medlem viser til at Senterpartiet i sosialkomiteen vil fremme
forslag om at Stortinget skal be Regjeringen legge fram et forslag
til egenandelstak II med virkning fra 1. juli 2002, senest i Revidert
nasjonalbudsjett 2002.
Dette medlem viser til at behovet
for opptreningsinstitusjonene er større enn noen gang,
og at finansieringsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig for flere av
dem. Frysing av egenandelstak og for lave statlige satser for kurdøgn
er årsaken til dette. Senterpartiet støtter en
fast egenandel for opphold i opptreningsinstitusjoner, men prisen
bør senkes. Da er det desto viktigere at den statlige andelen
i dekning av kurdøgnpris heves slik at institusjonene kan
oppnå en realistisk dekning av kurdøgnutgiftene,
og slik at faglig kompetanse og behandlingsnivå kan ivaretas
på institusjonene. Senterpartiet har derfor i alternativt
budsjett foreslått en økning i det statlige refusjonsbeløpet
til de godkjente institusjonene, gruppe 1 og gruppe 2, med 100 mill.
kroner.
Dette medlemmener
det er viktig å skjerme storforbrukerne av helsetjenester
fram til nye og mer omfattende skjermingsordninger for storforbrukere
er vedtatt. Dette medlem foreslår derfor å holde
fribeløpsgrensen på samme nivå som i
2001, det vil si på 1 450 kroner.
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at
man må øke innsatsen innen helsesektoren og vil derfor
foreslå økte bevilgninger innenfor denne rammen.
Dette medlem mener man må utvide
refusjonsordningen til også å gjelde tannhelsebehandling
inkludert konserverende behandling.
Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden
i kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 16 bevilges med kr 170 278 700 000.
Tabell 3.32
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 16 (Folketrygden, sosial og helse) (alle
tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 170 028 700 | - |
H, KrF
og V | 170 223 700 | + 195 000 |
Ap | 170 712 600 | + 683 900 |
FrP | 170 740 400 | + 711 700 |
SV | 170 287 600 | + 258 900 |
Sp | 170 087 100 | + 58 400 |
KP | 170 278 700 | + 250 000 |
Tabell 3.33
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 17 (i hele tusen kroner) |
200 | Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet (jf. kap. 3200) | 157 133 | 0 |
200 | Utdannings- og forskningsdepartementet
(jf. kap. 3200) | 0 | 148 563 |
202 | Læringssenteret
(jf. kap. 3202) | 109 015 | 109 015 |
203 | Statens utdanningskontorer (jf.
kap. 3203) | 106 127 | 106 127 |
204 | Foreldreutvalget for grunnskolen (jf.
kap. 3204) | 5 395 | 5 395 |
206 | Samisk utdanningsadministrasjon | 25 687 | 25 687 |
210 | Tilskudd til trossamfunn m.m. og
privateide skole- og kirkebygg | 96 359 | 0 |
221 | Grunnskolen (jf. kap. 3221) | 1 899 923 | 1 899 923 |
222 | Statens grunnskoler og
grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) | 41 767 | 41 767 |
223 | Videregående opplæring | 214 122 | 110 872 |
224 | Fellestiltak i grunnskolen og
videregående opplæring | 323 906 | 335 906 |
226 | Kvalitetsutvikling i grunnskolen og
videregående opplæring | 355 268 | 360 268 |
232 | Statlige skoler med opplæring
på videregående nivå (jf. kap. 3232) | 103 121 | 103 121 |
240 | Private skoler mv. | 1 319 663 | 1 319 663 |
243 | Kompetansesentra for spesialundervisning (jf.
kap. 3243) | 803 150 | 803 150 |
248 | Særskilte IKT-tiltak i
utdanningen | 196 604 | 197 604 |
249 | Andre tiltak i utdanningen | 52 349 | 52 349 |
253 | Folkehøgskoler | 408 993 | 408 993 |
254 | Tilskudd til voksenopplæring (jf.
kap. 3254) | 903 707 | 903 707 |
256 | VOX - Voksenopplæringsinstituttet
( jf. kap. 3256) | 65 260 | 65 260 |
258 | Forskning, utviklingsarbeid
og fellestiltak i voksenopplæringen | 80 063 | 80 063 |
259 | Kompetanseutviklingsprogrammet | 100 718 | 100 718 |
260 | Universitetet i Oslo | 2 553 165 | 2 554 665 |
261 | Universitetet i Bergen | 1 552 737 | 1 552 737 |
262 | Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet | 2 011 902 | 2 011 902 |
263 | Universitetet i Tromsø | 865 846 | 867 846 |
264 | Norges handelshøgskole | 184 254 | 184 254 |
265 | Arkitekthøgskolen
i Oslo (jf. kap. 3265) | 51 728 | 51 728 |
268 | Norges idrettshøgskole | 82 625 | 82 625 |
269 | Norges musikkhøgskole (jf.
kap. 3269) | 98 242 | 98 242 |
270 | Studier i
utlandet og sosiale formål for elever og studenter | 370 887 | 396 887 |
273 | Statlige kunsthøgskoler (jf.
kap. 3273) | 198 804 | 198 804 |
274 | Statlige høgskoler (jf.
kap. 3274) | 6 111 311 | 6 111 811 |
278 | Norges landbrukshøgskole | 339 471 | 339 471 |
279 | Norges veterinærhøgskole (jf.
kap. 3279) | 226 583 | 226 583 |
281 | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler (jf. kap. 3281) | 695 222 | 695 222 |
282 | Privat høgskoleutdanning | 418 021 | 436 021 |
283 | Det norske meteorologiske
institutt (jf. kap. 3283) | 355 882 | 360 882 |
285 | Norges forskningsråd | 885 613 | 884 413 |
286 | Fondet for forskning og
nyskaping | 350 462 | 350 462 |
287 | Forskningsinstitutter og
andre tiltak | 96 706 | 96 706 |
288 | Internasjonale samarbeidstiltak | 130 005 | 130 005 |
294 | Kirkelig administrasjon (jf.
kap. 3294) | 229 998 | 0 |
295 | Presteskapet (jf. kap.
3295) | 532 285 | 0 |
297 | Nidaros domkirke m.m. (jf.
kap. 3297) | 31 643 | 0 |
310 | Tilskudd til trossamfunn m.m. og
privateide skole- og kirkebygg | 0 | 96 359 |
340 | Kirkelig administrasjon | 0 | 346 038 |
341 | Presteskapet | 0 | 546 285 |
342 | Nidaros domkirke m.m. | 0 | 31 643 |
920 | Norges forskningsråd | 939 000 | 799 000 |
1020 | Havforskningsinstituttet (jf.
kap. 4020) | 317 200 | 310 200 |
1021 | Drift av forskningsfartøyene (jf.
kap. 4021) | 443 580 | 443 580 |
1023 | Fiskeri-, havbruks- og
transportrettet FoU (jf. kap. 4023) | 349 200 | 326 200 |
1137 | Forskning og utvikling | 281 737 | 281 737 |
2410 | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 5310) | 8 427 813 | 8 091 813 |
| Sum
utgifter rammeområde 17 | 36
500 252 | 36
082 272 |
Inntekter
rammeområde 17 (i hele tusen kroner) |
3200 | Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet (jf. kap. 200) | 2 500 | 0 |
3200 | Utdannings- og forskningsdepartementet
(jf. kap. 200) | 0 | 2 500 |
3202 | Læringssenteret
(jf. kap. 202) | 19 503 | 19 503 |
3203 | Statens utdanningskontorer (jf.
kap. 203) | 11 655 | 11 655 |
3204 | Foreldreutvalget for grunnskolen (jf.
kap. 204) | 212 | 212 |
3221 | Grunnskolen (jf. kap. 221) | 46 388 | 46 388 |
3222 | Statens grunnskoler og
grunnskoleinternat (jf. kap. 222) | 350 | 350 |
3232 | Statlige skoler med opplæring
på videregående nivå (jf. kap. 232) | 5 951 | 5 951 |
3243 | Kompetansesentra for spesialundervisning (jf.
kap. 243) | 48 505 | 48 505 |
3254 | Tilskudd til voksenopplæring (jf.
kap. 254) | 20 074 | 20 074 |
3256 | VOX - Voksenopplæringsinstituttet
(jf. kap. 256) | 18 188 | 18 188 |
3265 | Arkitekthøgskolen
i Oslo (jf. kap. 265) | 4 671 | 4 671 |
3269 | Norges musikkhøgskole (jf.
kap. 269) | 1 500 | 1 500 |
3273 | Statlige kunsthøgskoler (jf.
kap. 273) | 5 792 | 5 792 |
3274 | Statlige høgskoler (jf.
kap. 274) | 325 453 | 325 453 |
3279 | Norges veterinærhøgskole (jf.
kap. 279) | 81 999 | 81 999 |
3281 | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler (jf. kap. 281) | 1 285 | 1 285 |
3283 | Det norske meteorologiske
institutt (jf. kap. 283) | 147 214 | 147 214 |
3286 | Fondet for forskning og
nyskaping (jf. kap. 286) | 525 462 | 525 462 |
3294 | Kirkelig administrasjon (jf.
kap. 294) | 19 300 | 0 |
3295 | Presteskapet (jf. kap.
295) | 5 899 | 0 |
3297 | Nidaros domkirke m.m. (jf.
kap. 297) | 8 945 | 0 |
3340 | Kirkelig administrasjon | 0 | 7 040 |
3341 | Presteskapet | 0 | 5 899 |
3342 | Nidaros domkirke m.m. | 0 | 8 945 |
4020 | Havforskningsinstituttet (jf.
kap. 1020) | 122 000 | 132 000 |
4021 | Drift av forskningsfartøyene (jf.
kap. 1021) | 45 580 | 45 580 |
4023 | Fiskeri-, havbruks- og
transportrettet FoU (jf. kap. 1023) | 8 500 | 8 500 |
5310 | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 2410) | 139 554 | 139 554 |
5617 | Renter fra
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) | 5 451 800 | 5 377 800 |
| Sum
inntekter rammeområde 17 | 7
068 280 | 6
992 020 |
| Sum netto
rammeområde 17 | 29 431
972 | 29 090
252 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen
- i samsvar med Sem-erklæringen - foreslår å øke
timetallet i grunnskolen, med særlig vekt på å bedre
lese- og skriveferdighetene hos elevene.
Disse medlemmer har også merket
seg at Regjeringen satser på å bedre elevenes
oppvekst- og læringsmiljø, bl.a. gjennom arbeidet
med en prosjektplan for verdier i skolen og gjennom styrket innsats mot
mobbing og problemadferd.
Regjeringen vil vurdere en ny stipendordning
knyttet til læremidler for elever i videregående
skole, i sammenheng med en gjennomgang av støtteordningene
i Lånekassen for denne gruppen. Disse medlemmer er
enig i dette.
Disse medlemmer mener at landslinjene
i den videregående skole utgjør et viktig utdanningstilbud, og
vil derfor foreslå at det bevilges 139,2 mill. kroner i
direkte statlig tilskudd til disse linjene. Disse medlemmer viser
for øvrig til sine merknader under 3.2.19.2.1.
Disse medlemmerhar
merket seg at Regjeringen vil øke kapitalen i Fondet for
forskning og nyskapning med 3 mrd. kroner, til 13 mrd. kroner. Dette
er 2 mrd. kroner utover forslaget fra regjeringen Stoltenberg. Dette
vil bringe avkastningen i Forskningsfondet opp i 780 mill. kroner
i 2003. Samtidig utvides den fremlagte skatteincentivordningen for
FoU-investeringer i næringslivet, med en antatt skattelettelse
på 510 mill. kroner til bedrifter som investerer i FoU.
Disse medlemmer har merket seg
at Samarbeidsregjeringen foreslår å øke
kirkebudsjettet med 30 mill. kroner utover forslaget fra regjeringen
Stoltenberg, samtidig som tilskuddet til kirkelige fellesråd opprettholdes
som et øremerket tilskudd. Disse medlemmer har
med tilfredshet merket seg at Regjeringen vil vurdere bruken av
avkastningen fra Opplysningsvesenets fond.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 17 bevilges med 29 229 452 000 kroner, som
er 139 200 000 kroner utover det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet bygger
sin utdanningspolitikk på visjonen om at alle skal ha de
samme muligheter til utdanning, uavhengig av kjønn, sosial
bakgrunn, bosted og alder. Den offentlige skolen representerer en
felles plattform for barn og unge, der målet er en god
skole for alle, og der en rettferdig utdanningspolitikk er nøkkelen
til et mer rettferdig samfunn.
Disse medlemmer vil understreke
at en forutsetning for en rettferdig skole er at den er gratis. Disse
medlemmer viser til regjeringen Stoltenbergs forslag om
gratis leirskole fra og med skoleåret 2002/2003.
Leirskolene er et positivt tilbud som flest mulig bør få gleden
av.
Disse medlemmer vil presisere
at elevene i videregående opplæring har høye
utgifter til skolebøker, og at regjeringen Stoltenberg
la opp til en videreføring av gratis læremiddel
i videregående opplæring. Disse medlemmer ser
med sterk bekymring på Regjeringens avvikling av ordningen. Disse
medlemmer har merket seg Regjeringen ikke kommer med noe
alternativ, og at det påfører elevene tusenvis av
kroner i ekstra belastning.
Disse medlemmer vil prioritere
kvalitet i skolen. Et godt arbeidsmiljø er en viktig del
av kvaliteten. Disse medlemmer er tilfreds med at
Regjeringen støtter Arbeiderpartiets forslag om etablering
av en finansieringsordning for opprustning av skolebygg i 2002.
Disse medlemmer er opptatt av
en opptrapping av forskning og kvalitet i utdanningen. Gjennomføring av
kvalitetsreformen er den fremste satsningen i universitets- og høgskolesektoren. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen Stoltenberg la opp til
en betydelig økning i satsning på forskning på 1,7
mrd. kroner. Disse medlemmer vil fremheve at et viktig
mål med reformen i høyere utdanning er å gi
studentene mulighet til å studere på heltid. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg fikk støtte av
Stortinget til å heve stipendandelen fra 30 pst. til 40 pst.,
med en økning i den ordinære utdanningsstøtta
fra ca. 69 000 kroner til 80 000 kroner. Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringen vil beholde stipendandelen på 30
pst. Disse medlemmer ser med bekymring at dette medfører
at gjelden til studentene øker med 7 350 kroner i året,
og viser til at en forbedring av studiefinansieringen er en forutsetning
for gjennomføring av kvalitetsreformen.
Disse medlemmer vil framheve
at alle må få ta del i kunnskapsutviklingen. Arbeidslivet
er preget av raske endringer og behov for økende kompetanse. Disse
medlemmer mener at kompetansereformen står sentralt
i arbeidet med å styrke voksenopplæringen som
en mulighet for alle.
Disse medlemmer viser til at
forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik II
har gitt økt handlingsrom. På utdanningssektoren
vil disse medlemmer øke bevilgningen til
grunnskolen ytterligere, slik at det blir rom for å øke
timetallet i norskundervisningen med en time i uka i 2. klasse til
4. klasse. Disse medlemmer mener at forskning er viktig,
og vil øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med
ytterligere 2 mrd. kroner. Under denne rammen disse medlemmer foreslå en
rekke mindre satsinger ved universiteter og høyskoler.
Disse medlemmer støtter
at landslinjene skal fortsette med et øremerket tilskudd
på 139,2 mill. kroner i statlig tilskudd til disse linjene.
Disse medlemmer foreslår
kr 29 576 802 000 til rammeområde 17, som er 486,6 mill.
kroner mer enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 17 settes til 28 751 364 000 kroner.
Disse medlemmer ser på den
kristne kulturarv og kristen etikk som grunnleggende verdier i det
norske samfunn, og religionsfrihet som en grunnleggende rettighet
for den enkelte. Disse medlemmer mener at samfunnet,
kirken og staten er best tjent med et skille mellom kirke og stat.
Disse medlemmer legger til grunn
at alle kirkesamfunn skal være uavhengig, og selv råde
over sin arbeidsform, organisasjon og forkynnelse, forutsatt at dette
ikke medfører krenkelser eller overgrep mot medmennesker.
Disse medlemmer legger til grunn
at alle kirkesamfunn skal ha egen råderett over egne økonomiske verdier,
og at staten overfører direkte til den norske kirke midler
som er tilstrekkelig for å sikre tilfredsstillende bemanning,
driftsrammer og betryggende vedlikehold. Disse medlemmer legger
til grunn at kirkebygg og lignende som har en særskilt
historisk/kulturell verdi ut over tilhørigheten
til vedkommende kirke sikres forsvarlig vedlikehold og drift med
direkte statlige midler.
Utdanning og opplæring er i første
rekke et gode for det enkelte menneske. Disse medlemmer ser
likevel finansiering og tilrettelegging av utdanning og opplæring
som et fellesgode og dermed som et statlig finansieringsansvar.
For samfunnet er en det viktig offentlig oppgave å skaffe
til veie både generell kompetanse og spisskompetanse. Kunnskapskapitalen
fra det enkelte individ er grunnlaget for fortsatt vekst og utvikling
av hele samfunnet. Utdanningstilbudet må sikre kvalitet
og gode læreresultater. Dette må også etterprøves
etter objektive kriterier.
Disse medlemmer legger til grunn
fri etableringsmulighet for alle typer undervisning innenfor en nasjonal
godkjenningsordning, basert på nasjonale og objektive kriterier
knyttet til en nasjonal undervisningsstandard. Disse medlemmer legger
til grunn at konkurranse gjennom fri etablering vil sikre utvikling
av både kvalitet og mangfold i undervisningstilbudet.
Disse medlemmer legger til grunn
en økonomisk likebehandling av alle som driver godkjent undervisning
basert på en stykkprisordning der statlige penger følger
eleven. Fremskrittspartiet legger til grunn at dagens offentlige
skoler m.m. omdannes til ansvarlige økonomiske enheter
med egne styrer, og understreker at det ikke er noe mål
i seg selv å opprettholde offentlig eierskap i slike enheter.
Grunnforskning er et fellesgode som er av stor betydning
for samfunnet. Disse medlemmer mener det er et offentlig
anliggende å sørge for at norsk grunnforskning
får gode rammevilkår og at det offentlige må stå for
finansieringen. Anvendt forskning har som mål å omforme
ny kunnskap og innsikt til økonomiske salgbare produkter.
Et tett samarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner
er viktig. I hovedsak må bedriftene finansiere slik forskning.
Disse medlemmer legger til grunn
at gaver/tilskudd til både grunnforskning og anvendt
forskning gis skattefritak og peker på at omfanget av slikt
skattefritak er det viktigste incentiv for å sikre økende
satsning spesielt på anvendt forskning.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 17 ført opp netto rammesum 32
567 302 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 3 477 050 000 kroner.
Disse medlemmers utgangspunkt
er at Norge er blitt et kunnskapssamfunn. Satsning på utdanning
er det viktigste for å gjøre Norge til verdens
beste kunnskapsnasjon. Å gi alle en god utdanning er det
viktigste vi kan gjøre for å bekjempe klasseskiller
og skape mer rettferdighet. En høyt utdannet befolkning
er også den beste garantien for å bevare velferdsstaten,
fordi det vil kunne skape et næringsliv vi kan leve av
etter at oljen tar slutt. Dette forholdet gjør at utdanning
er viktigere enn noensinne, og er bakgrunnen for at disse
medlemmer øker satsningen på utdanning
og forskning.
Disse medlemmer vil peke på at
det må skje store endringer og forbedringer i skolen, både
når det gjelder de utvendige rammer og på innholdet
og kvalitet. Det handler om å sikre alle barn oppvekstvilkår som
gir dem trygghet og utviklingsmuligheter og som setter dem i stand
til å utnytte sine evner. Disse medlemmer mener
at elevene har krav på skoler som gir dem et godt inneklima
og muligheter for fleksible læringsformer. Skolen må være
krevende og utfordrende og skal være en del av verden omkring. Opplevd
kunnskap er kunnskap som sitter, og egen erfaring er det beste møtet
med kunnskap. Ensidig klasseromsundervisning med 30 elever i gruppene
gir ikke denne muligheten.
Disse medlemmer mener at det
viktigste enkelttiltak for en bedre grunnskole er færre
elever pr. lærer. Disse medlemmer vil bruke
en halv milliard kroner som skal gå til å redusere
elevtallet i klassen, og for å gi den enkelte elev tilpasset
opplæring. Dette vil vi sikre ved at hver skole får
et lovfestet minste timeantall avhengig av klasse- og elevtall. Disse
medlemmer mener at et lovfestet minste timeantall vil medføre
at vi reduserer forskjellene mellom elever. I dag er kvaliteten
på opplæringen avhengig av hvilken kommune en
bor i. En slik reform gjør det mulig å ha færre elever
per lærer slik at læreren får mer tid
til å tilpasse undervisningen til den enkelte elev.
Disse medlemmer har merket seg
at foreldre årlig betaler 210 mill. kroner i egenbetaling i
grunnskolen. Så mange som 10 000 barn opplevde forrige skoleår
at de ikke kunne være med da klassen dro på tur.
Foreldrene hadde ikke råd til å betale. Disse medlemmer mener
at skolen skal gi alle elever en god og likeverdig opplæring,
og at skolen skal være gratis. Disse medlemmer øker
derfor rammetilskuddet til kommunene med 210 mill. kroner. Disse medlemmer vil
også forslå å endre Opplæringsloven
slik at det ikke lenger skal være tillatt å ta
egenbetaling for skolens aktiviteter.
Disse medlemmer mener at ungdomstrinnet
i grunnskolen trenger en særlig satsning, og viderefører kampanjen
om opprustning av ungdomsskolen. Disse medlemmer mener
Regjeringens forslag om et rentefritt lån på 15
mrd. kroner over 8 år til kommunene ikke vil løse
problemene. Mange kommuner har ikke økonomi til å ta
opp mer lån. Disse medlemmer mener staten
må bidra til et nasjonal løft for ungdomstrinnet. Disse
medlemmer foreslår å bruke 10 mrd. kroner
i løpet av de neste fire årene til opprustning
av ungdomstrinnet. Midlene til opprustningen av skolebygg bevilges
etter samme modell som ved bevilgningene til 6-årsreformen.
Disse medlemmer mener det må innføres
maksimalpris på foreldrebetalingen til skole- og fritidsordningen. Disse
medlemmer øker tilskuddet til skolefritidsordningen med
250 mill. kroner. Dette er første steg i en opptrappingsplan
som skal strekke seg over 4 år for å etablere
maksimal foreldrebetaling i skolefritidsordningen på 760
kroner for langtidstilbud og 380 kroner for korttidstilbud pr. mnd.
Disse medlemmer mener at økning
i antall privatskoler vil svekke det offentlige utdanningstilbudet. Enkelt
privatskoler kan være et pedagogiske alternativer som ikke
konkurrerer med det offentlige skoleverket. Det er imidlertid også etter
hvert kommet kommersielle private innslag. Disse medlemmer mener
at det ikke skal være en prioritert offentlig oppgave å støtte
etablering av private utdanningstilbud.
Disse medlemmer forslår
at alle elever i videregående skole skal få et
eget stipend øremerket læringsmateriell. Stipendet
skal dekke utgiftene til læringsmateriell for alle elever
i videregående skole. Disse medlemmer mener
at stipendet skal graderes for å fange opp variasjoner
i utgiftene for ulike studieretninger.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med øremerket
tilskudd til landslinjene. Det er uklart om deler av tilskuddet
er foreslått lagt inn i skjønnsmidlene. Disse
medlemmer mener det at det må sørges for
tilstrekkelig utdanningskapasitet i små og/ eller
særlig ressurskrevende fag. Disse medlemmer vil
derfor videreføre tilskuddsordningen til landslinjene for
2002.
Disse medlemmer vil peke på at
Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan av bevilgninger til forskning.
Innen 2005 skal Norge ha en forskningsinnsats som minst er på gjennomsnittlig
OECD-nivå. Norge bruker ca. 1,7 pst. av bruttonasjonalproduktet
til forskning mens gjennomsnittsnivået i OECD-landene er
2,2 pst. For å nå målet må de årlige
bevilgningene over statsbudsjettet økes med minst 1 mrd.
kroner. Samlet må forskningsinnsatsen økes med
over 10 mrd. kroner fram til 2005. Disse medlemmer mener
den foreslåtte veksten i forskningsbevilgningene for 2002
er en god start, men at den er ikke tilstrekkelig til å nå målet om
minst gjennomsnittlig OECD nivå. Disse medlemmer mener
at i tillegg til å øke den offentlige innsatsen
må næringslivet øke sine bevilgninger
i samme omfang.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen ønsker å erstatte ordningen med stimuleringstilskudd med
en skatteincentivordning. Disse medlemmer vil peke
på at tunge næringslivsaktører er kommet
med klare signaler om at det er en dårlig ide og avvikle
tilskuddsordningen. Disse medlemmer vil derfor opprettholde
ordningen med stimuleringstilskudd med en ramme for 2002 på 400
mill. kroner, i stedet for skatteincentivordningen. Disse
medlemmer vil også øke Fondet for forskning og
nyskapning med 2 mrd. kroner slik at det i løpet av 2002
skal ha en samlet kapital på 15 mrd. kroner.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen foreslår å redusere antall studieplasser. Disse medlemmer viser
til St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - krev
din rett, hvor det understrekes at kvalitetsløftet for
undervisning skal ikke gå ut over forskningsinnsatsen ved
institusjonene. Disse medlemmer mener den foreslåtte
bevilgningen ikke er tilstrekkelig for å kunne starte opp
kvalitetsreformen. Disse medlemmer foreslår å bevilge
160 mill. kroner som tilsvarer reduksjonen i Regjeringens forslag
som er en konsekvens av redusert måltall.
Disse medlemmer mener det er
viktig å øke innsatsen innenfor forskning- og
utdanningstilbud innenfor fagfelt som menneskerettigheter og freds-
og konfliktstudier. Disse medlemmer foreslår bevilgninger
til Institutt for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo,
Senter for fredsutdanning ved Universitet i Tromsø og Mastergradstudiet
i fredsbygging og konflikttransformasjon ved Høyskolen i
Oslo.
Disse medlemmer mener velferdstilbudet
og de økonomiske vilkårene for studentene gjøres
bedre. For mange studenter er det både vanskelig å skaffe
seg bolig når de begynner studiet og å klare seg
på støttebeløpet de får fra
Statens lånekasse for utdanning. Disse medlemmer mener
at kostnadsnormen ved studiefinansieringen skal knyttes opp mot
grunnbeløpet i folketrygden, tilsvarende 2 G. Dette løftet
skal tas i løpet av fireårs perioden. Disse
medlemmer øker fra høsten 2002 kostnadsnormen
til 85 000 kroner med en stipendandel på 40 pst. Dette
er lagt inn i budsjettforslaget.
Disse medlemmer mener utbyggingstakten
for studentboliger har vært for lav for å kunne
gi studentene et akseptabelt boligtilbud. Disse medlemmer foreslår å øke
tilskuddsrammen til studentboliger slik at det neste år
kan bygges 1 200 boliger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår
at rammeområde 17 bevilges med kr 31 003 572 000.
Dette medlem mener at satsing
på utdanning og forskning er blant de mest framtidsrettede
investeringer man kan gjøre. Senterpartiet prioriterer
utdanning og forskning høyt og ønsker å få til
et reelt løft for disse områdene.
Dette medlem synliggjør
gjennom budsjettprioriteringene at Senterpartiet satser på utdanning
og forskning ved blant annet å styrke grunnfinansieringen til
universitet og høgskoler med 50 mill. kroner utover Regjeringens
forslag. Senterpartiet vil videreføre FUNN-ordningen. Senterpartiet
foreslår å øke bevilgningene med 450
mill. kroner til dette formål.
Dette medlem vil peke på at
Regjeringen i tilleggsproposisjonen setter stipendandelen til 30
pst. Senterpartiet vil følge opp sine løfter fra
stortingsbehandlingen av kvalitetsreform av høyere utdanning
om å øke stipendandelen til 40 pst., hvor dagens
stipendandel på 30 pst. fortsatt skal være uavhengig
av vekttall/studiepoeng, mens økningen i stipendandelen
med 10 pst. gjøres avhengig av avlagt vekttall/studiepoeng. Dette
medlem vil øke bevilgningen med 186 mill. kroner
for å følge opp dette. Dette medlem går imot
forslaget om å avvikle ordningen med inntektsavhengig tilbakebetaling
av studielån. Dette medlem vil videreføre
dagens ordning med differensiert kostnadsnorm for utenlandsstudenter.
Dette medlem mener det er behov
for økt tempo i byggingen av studentboliger, og vil øke
bevilgningene med 60 mill. kroner som vil muliggjøre bygging av
i overkant av 200 ekstra studentboliger i 2002.
Dette medlem understreker betydningen
av landslinjene og foreslår å beholde det øremerkede statstilskuddet
til landslinjer for å sikre at landslinjene blir opprettholdt.
Videre vil Senterpartiet opprettholde lærlingetilskuddet
på dagens nivå for å sikre tilgangen på lærlingeplasser,
og foreslår å øke bevilgningen med 48
mill. kroner til dette.
Dette medlem vil peke på at
utlånsordningen av bøker i videregående
skole er arbeidskrevende og byråkratisk, og vil endre ordningen
til en stipendordning. Bevilgningen på post 62 under kap
223 i regjeringen Stoltenbergs forslag overføres derfor
til kap 2410 post 71.
Skolefritidsordninga er et viktig og nødvendig
tilbud for mange elever. For å redusere foreldrebetalingen foreslår dette
medlem å øke bevilgningen med 60 mill.
kroner.
Dette medlem mener det må tas
et kraftig løft for å sikre hele landet bredbåndtilknytning. Dette
medlem mener det er en god og framtidsretta investering å sikre
alle skoler bredbåndtilknytning. I 2002 vil Senterpartiet øke
bevilgningen med 500 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem vil videre vise
til Senterpartiets prioriteringer i ramme 6. Her understrekes nødvendigheten
av gode rammevilkår i kommunene for å finansiere
en grunnskole tilpasset hver enkelt elevs forutsetninger.
Dette medlem vil understreke
at kap 295 Presteskapet er styrket med 15 mill. kroner i Senterpartiets budsjett
i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Denne styrkingen
er gjort for å innfri deler av fridags-avtalen som ble
inngått i 2001.
Dette medlem viser til Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2001-2002) for en mer detaljert gjennomgang av Senterpartiets
prioriteringer innenfor ramme 17.
Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å heve
bevilgningene til utdannings- og forskningsformål.
Dette medlem ønsker
også en ordning som sikrer distriktene og særskilt
Nord-Norge god tilgang til helsepersonell. Det har vist seg at nesten
alle ordninger som skulle stimulere til bedre dekning av behovet
for leger og annet helsepersonell har sviktet i forhold til de målsetninger
disse ordninger hadde. Det bør etter dette medlems mening
prøves ut en ordning som stimulerer ungdom fra utkantstrøkene
til å ta utdanning innen fagområder som det er
svak dekning av i utkantkommunene. Dette medlem foreslår
at det derfor opprettes en ekstrastipendordning for å stimulere utkantungdom
til å velge utdanning innen enkelte helsefag. Dette
medlem vil senere foreslå ei prøveordning
med ekstrastipend til ungdom fra utkantstrøk som velger
særskilt etterspurte yrker, og som forplikter seg til å bosette
seg i områder med mangel på yrkesutøvere med
spesialutdanning. Det bør også være et
vilkår at utdanningen tas så nært målområdet
som mulig.
Dette medlem har i flere av sine
merknader pekt på behovet for større satsing for å opprettholde
bosettingsmønstret og ønsket om et bedre og mer
variert næringsmønster og tjenestetilbud. Dette
medlem mener at en i denne sammenheng også må stimulere
de kulturelle miljøene som er bygget opp i Nord-Norge. Dette
medlem mener det er et nasjonalt ansvar at disse sikres
tilfredsstillende vilkår.
Dette medlem er misfornøyd
med Regjeringens forslag til bevilgninger til kirkeformål,
og viser i den forbindelse til flere signaler om manglende midler
til å hjelpe personer som søker kirken med sine
problem og sorger, og støtter derfor budsjettforlikets
forslag om ekstra bevilgninger til kirkelige formål.
Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden
i kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 17 bevilges med kr 29 253 252 000.
Tabell 3.34
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 17 (Utdanning og forskning) (alle tall
i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 29 090 252 | - |
H, KrF
og V | 29 229 452 | +139 200 |
Ap | 29 576 802 | + 486 550 |
FrP | 28 751 364 | - 338 888 |
SV | 32 567 302 | +3 477 050 |
Sp | 31 003 572 | +1 913 320 |
KP | 29 253 252 | +163 000 |
Tabell 3.35
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 18 (i hele tusen kroner) |
1060 | Kystadministrasjon (jf.
kap. 4060) | 147 000 | 0 |
1062 | Kystverket (jf. kap. 4062) | 0 | 1 073 480 |
1064 | Havnetjenesten (jf. kap.
4064) | 227 300 | 0 |
1065 | Fyrtjenesten (jf. kap.
4065) | 242 330 | 0 |
1066 | Lostjenesten (jf. kap.
4066) | 373 450 | 0 |
1067 | Trafikksentraler (jf. kap.
4067) | 63 400 | 0 |
1070 | Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf.
kap. 4070) | 29 100 | 29 100 |
1300 | Samferdselsdepartementet
(jf. kap 4300) | 115 200 | 115 100 |
1301 | Forskning og utvikling mv. | 123 100 | 123 100 |
1310 | Flytransport | 412 400 | 403 400 |
1311 | Tilskudd til regionale
flyplasser | 107 100 | 107 100 |
1313 | Luftfartstilsynet (jf.
kap 4313) | 116 300 | 116 300 |
1314 | Havarikommisjonen for sivil
luftfart | 20 200 | 20 200 |
1320 | Statens vegvesen (jf. kap.
4320) | 10 906 400 | 11 056 400 |
1330 | Særskilte
transporttiltak | 205 800 | 180 800 |
1350 | Jernbaneverket (jf. kap.
4350) | 4 256 700 | 4 256 700 |
1351 | Overføringer til
NSB BA | 1 293 000 | 1 298 000 |
1354 | Statens jernbanetilsyn | 20 900 | 20 900 |
1360 | Samferdselsberedskap | 43 000 | 43 000 |
1370 | Kjøp av posttjenester | 372 000 | 372 000 |
1380 | Post- og teletilsynet (jf.
kap. 4380) | 169 300 | 169 300 |
2450 | Luftfartsverket (jf.
kap. 5450, 5491 og 5603) | 598 400 | 598 400 |
| Sum
utgifter rammeområde 18 | 19
842 380 | 19
983 280 |
Inntekter
rammeområde 18 (i hele tusen kroner) |
4060 | Kystadministrasjon (jf.
kap. 1060) | 55 | 0 |
4062 | Kystverket (jf. kap. 1062) | 0 | 470 675 |
4064 | Havnetjenesten (jf. kap.
1064) | 10 | 0 |
4065 | Fyrtjenesten (jf. kap.
1065) | 73 740 | 0 |
4066 | Lostjenesten (jf. kap.
1066) | 373 470 | 0 |
4067 | Trafikksentraler (jf. kap.
1067) | 23 400 | 0 |
4070 | Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf.
kap. 1070) | 3 000 | 3 000 |
4300 | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 1300) | 1 800 | 1 800 |
4313 | Luftfartstilsynet (jf.
kap. 1313) | 41 000 | 41 000 |
4320 | Statens vegvesen (jf. kap.
1320) | 271 400 | 271 400 |
4350 | Jernbaneverket (jf. kap.
1350) | 469 400 | 469 400 |
4380 | Post- og teletilsynet (jf.
kap. 1380) | 159 300 | 159 300 |
5450 | Luftfartsverket (jf. kap.
2450) | 238 400 | 238 400 |
5612 | Renter av lån til
Posten Norge BA | 28 000 | 28 000 |
5619 | Renter av
lån til Oslo Lufthavn AS | 466 000 | 466 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 18 | 2
148 975 | 2
148 975 |
| Sum netto
rammeområde 18 | 17 693
405 | 17 834
305 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens økte
satsing på samferdsel. Disse medlemmer viser
til at det er nødvendig å få mer igjen
for de midlene som bevilges, og har derfor blant annet foreslått å øke
utbyttet fra Statens veivesens produksjonsdel. Disse medlemmer mener
dessuten at statlig kjøp av utbyggings og vedlikeholdstjenester
innen veisektoren skal ut på anbud i løpet av
denne stortingsperioden. Det krever at produksjonsdelen i Statens
veivesen skilles ut fra den statlige forvaltningen, og organiseres
som et aksjeselskap. Disse medlemmer støtter
derfor Regjeringens forslag om at produksjonsdelen skal omdannes
til aksjeselskap.
Det er nødvendig å redusere
byråkratiet innen den statlige veiforvaltningen. Disse
medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag til
restrukturering av veikontorene. Dette vil gi mer penger til utbygging
og vedlikehold, og mindre til administrasjon.
Disse medlemmer er positive til
Regjeringens økte satsing på kollektivtransport.
Det er viktig at ungdommen stimuleres til å reise kollektivt,
og det er derfor positivt at Regjeringen øker bevilgningen
til ungdomskort og studentrabatt. Kollektivtransport spiller en
særlig rolle i de tettest befolkede områdene,
der den bidrar til bedre fremkommelighet og reduserte miljøproblem. Disse
medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen gjennom
forslaget om økte bevilgninger til kollektivtransport,
starter en opptrapping av innsatsen for kollektivtransport i de
største byene.
Disse medlemmer mener ekspressbussene
er et viktig kollektivtilbud for lengre reiser, og foreslår å opprettholde
kompensasjonsordningen for dieselavgift med en bevilgning på 25
mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 18 bevilges med 17 759 305 000 kroner, som
er 75 000 000 lavere enn beløp som følger av Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
satse på framkommelighet, sikkerhet og miljø innenfor
transportsektoren, og legger til grunn regjeringen Stoltenbergs
Nasjonal Transportplan 2002-2011, samt Stortingets behandling av
denne.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg i sitt forslag til statsbudsjett har lagt
opp til en betydelig økning i satsingen på transportsektoren. Dette
budsjettet la opp til en økning på om lag 1,3
mrd. kroner på denne sektoren, fordelt med ca. 650 mill. kroner
til vegformål og 650 mill. kroner til jernbaneformål.
Disse medlemmer er tilfreds med
at det i budsjettet er tatt et langt skritt mot å nå de økonomiske rammene
som er nødvendig for at transportsektoren skal nå de
rammene som Arbeiderpartiet har lagt til grunn i behandlingen av
transportplanen. Disse medlemmer vil imidlertid understreke
at det er nødvendig med ytterligere økninger på samferdselsbudsjettet
de kommende år for å nå disse rammene
fullt ut.
Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen Stoltenberg la opp til en økt satsing på drift
og vedlikehold på vegsektoren. Det er et stort etterslep
på vedlikeholdssiden på riksvegnettet, og regjeringen
Stoltenberg har med sine budsjettforslag de to siste år
tatt tak i disse utfordringene. Samtidig har disse medlemmer merket
seg at det legges opp til oppstart av flere nye vegprosjekter i
2002. Disse medlemmer er fornøyd med at
regjeringen Stoltenberg har foreslått en omorganisering
av Statens Vegvesen som vil gi mer effektiv drift og dermed mer
veg for pengene, samtidig som nærheten til brukeren øker.
Videre er disse medlemmer opptatt
av å øke sikkerheten og framkommeligheten til
sjøs, og viser til den betydelige opptrapping som har skjedd
på dette området de siste årene som følge
av regjeringen Jaglands havneplan fra 1997 (St.meld. nr. 46 (1996-1997)). Disse
medlemmer viser til at denne opptrappingen fortsetter i
regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag, og er tilfreds med at
25 pst. av planrammen for Nasjonal Transportplan er oppnådd
for 2002 med dette budsjettforslaget.
På jernbanesiden vil disse medlemmer understreke
den betydelige økningen som ligger i overføringene
til jernbaneformål, som til sammen er på 13,6
pst. Særlig den økte satsingen på Jernbaneverkets
investeringer er viktig for å sikre de betydelige utbygginger
på linjenettet som ligger i Nasjonal Transportplan 2002-2011.
Disse medlemmer er bekymret for
den situasjonen luftfarten har vært i i den senere tid,
og har merket seg at både de norske flyselskapene og Luftfartsverket har
signalisert at den økonomiske situasjonen er anstrengt.
Samtidig har disse medlemmer forståelse
for at det i dagens situasjon ikke er mulig å ha full oversikt
over eventuelle nødvendige tiltak for å bedre Luftfartsverkets
situasjon. Disse medlemmer ber Regjeringen nøye
følge utviklingen i Luftfartsverket, med sikte på å komme
tilbake til Stortinget med eventuelle tiltak for å styrke
Luftfartsverkets økonomi, om dette skulle vise seg å være
nødvendig.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) har
lagt opp til en videreføring av om lag det samme nivået
som regjeringen Stoltenberg på samferdselssiden. Disse
medlemmer har videre merket seg at de betydelige økonomiske
løft som regjeringspartiene har varslet for samferdselen
i Sem-erklæringen ikke følges opp i Regjeringens
opplegg for statsbudsjettet for 2002.
Disse medlemmer er imidlertid
bekymret for den innretning Regjeringen varsler at den vil gi omorganiseringen
av Statens Vegvesens produksjonsdel og Kystverkets produksjonsdel. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen går inn
for full konkurranseeksponering av disse virksomhetene, og for at Statens
Vegvesens produksjonsenhet gjøres om til aksjeselskap. Disse
medlemmer er opptatt av at disse enhetene også skal
ivareta strategiske funksjoner, og vil komme tilbake til disse spørsmålene
når organiseringen av disse etatene legges fram for Stortinget.
Disse medlemmer vil peke på at
terroraksjonen 11. september ble en katalysator for en allerede
påbegynt vanskelig situasjon i luftfartsbransjen. Mange
flyselskap har hatt dårlige resultater de siste årene,
og flytrafikken har stagnert. Dette har også gjort at Luftfartsverket har
hatt en anstrengt økonomi i den senere tid.
Etter 11. september har imidlertid situasjonen
blitt adskillig verre for bransjen over hele verden. Mange selskaper
har hatt store problemer, og noen har gått konkurs. I Norge
har både SAS og Braathens ASA varslet om nedbemanninger
og rutereduksjoner. Sterke reduksjoner i avgangene gjør
at Luftfartsverket mister betydelige inntekter.
Disse medlemmer vil peke på at
regjeringen Stoltenberg i sitt budsjettforslag fjernet statens overskuddskrav
til Luftfartsverket i 2002. Regjeringen Bondevik II understreker
usikkerheten i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002), og konkluderer
med at:
"Effekten på Luftfartsverkets inntekter
er svært usikker og vanskelig å anslå.
Samferdselsdepartementet har derfor ikke nå et godt nok
grunnlag for å foreslå en revisjon av Luftfartsverkets
driftsbudsjett."
Disse medlemmer mener at dette
ikke er tilstrekkelig, og ønsker så raskt som
mulig en vurdering av Luftfartsverkets økonomi og mulige
tiltak.
Disse medlemmer viser til forslag
under kap. 8 i denne innstilling.
Disse medlemmerviser
til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik
II har gitt økt handlefrihet. Disse medlemmer har
derfor funnet rom for å øke innsatsen på samferdselssektoren med
til sammen 200 mill. kroner. På ramme 18 skal 45 mill.
kroner brukes til å ruste opp T-banen i Oslo, 5 mill. kroner
til å planlegge bybane i Bergen, samt til sammen 10 mill.
kroner til å styrke kollektivinfrastrukturen i Stavanger
og Trondheim. Disse medlemmer vil i tillegg gi NSB 5
mill. kroner til en ungdomsrabatt i kollektivtrafikken. Disse
medlemmer mener at det også er prioritert å bevilge
mer til veier, blant annet for å styrke trafikksikkerheten. Disse medlemmer vil
derfor bevilge ytterligere 125 mill. kroner til investeringer i
riksveier. De prioriterte prosjektene er E18 i Agder (30 mill. kroner),
E6/E18 i Østfold (40 mill. kroner), internveien
i Berg på Senja (10 mill. kroner), motorvegbrua i Drammen
(5 mill. kroner), innfartsveien til Kragerø (5 mill. kroner),
E6 i Steinkjer (10 mill. kroner), Stigedal i Sogn og Fjordane (15
mill. kroner). Av den økte riksvegbevilgningen vil disse
medlemmer bruke 10 mill. kroner til rassikring.
Disse medlemmer vil øke
utbytte fra Statens Vegvesens produksjon med 50 mill. kroner, og
viser til brev fra Finansdepartementet 17. november med svar på Arbeiderpartiets
spørsmål nr. 68, der departementet skriver at:
"Det er imidlertid grunn til å tro at en økning
av utbyttet med 50 mill. kroner i 2002 kan gjennomføres uten
at effektiviteten må økes eller prisene settes
opp."
Disse medlemmer foreslår
kr 17 883 305 000 til rammeområde 18 som er 49 mill. kroner
mer enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 18 settes til 19 055 905 000 kroner.
Disse medlemmer erkjenner at
et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene
for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett
vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere
seg og bo rundt omkring i landet.
Samferdselsnettet må sees i helhet,
der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre.
I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting, vil
et godt utbygd veinett med høy standard være avgjørende for
at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv måte.
Derfor ønsker disse medlemmer å prioritere investeringer
og vedlikehold av veinettet høyest. Disse medlemmer ser
på mulighetene som det enkelte individ har til bruk av
bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, som
positivt, og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse
med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, der kan her
nevnes hurtighet, fleksibilitet og ikke minst økonomi.
Selv om det er kostbart å fly, gjør de lange avstandene
i Norge fly til en nødvendighet. Det må derfor
legges til rette for konkurranse slik at flyprisene kan reduseres. Norge
har en lang kyst med mange og lange fjorder, derfor vil bruk av
båt for å frakte både mennesker og varer
være en effektiv løsning.
Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse
burde, for å utligne ulempene med å ligge langt
fra markedene, ha et bedre utbygd veinett enn andre land. Dessverre
er det motsatte tilfelle. Norge ligger langt etter de fleste europeiske
land. Bevilgningene til veiformål har gjennom flere år
gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært
sterk, og ulykkesfrekvensen negativ. For disse medlemmer er
det en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker på den
ene siden, og mindre penger til veiformål på den andre
siden. Disse medlemmer ønsker derfor å forsere
utbyggingen av veinettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette
vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt
næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv
og befolkning i distriktsnorge. Disse medlemmer er
bekymret over at en stadig større del av investeringsmidlene
innen veisektoren bompengefinansieres. Den stadig økende
bruk av bompenger, som i realiteten er en ekstra avgift for bilisten,
går disse medlemmer på det sterkeste
mot.
Jernbane kan være en effektiv løsning
i områder med stor befolkningstetthet og begrenset tilgang
på areal. Disse medlemmer konstaterer at
det er få slike områder i Norge og ønsker
i langt større utstrekning å satse på bygging
og vedlikehold av veinettet, fremfor investeringer i jernbanenettet
og kjøp av tjenester fra NSB. Disse medlemmer ser
det som et paradoks at busselskaper nektes å starte med
lønnsomme ruter som går parallelt med jernbanen
for å tvinge passasjeren til å reise med tog.
På strekninger der buss ønsker å kjøre
uten tilskudd, bør dette tillates, og hvis passasjerene
velger buss foran tog burde stasjonene nedlegges. Buss gir etter disse
medlemmers syn en langt mer fleksibel ruteløsning
for passasjerene til en langt lavere pris.
Disse medlemmer ser det nødvendigvis
ikke som en statlig oppgave å eie lufthavner, og vil derfor søke å begrense
det statlige engasjement i de sivile lufthavner. Driften av flyplasser
i Norge skal i utgangspunktet være selvfinansiert. Luftfartsverket som
driver de fleste flyplassene pålegger flyselskapene forskjellige
typer brukeravgifter for å finansiere driften. Disse avgiftene
er blant de høyeste i verden. For å redusere disse
brukeravgiftene ønsker disse medlemmer å innføre
større grad av konkurranse for drift av flyplasser.
Norge er et langstrakt land med mange og lange
fjorder. Båt som transportmiddel er derfor en viktig del
av norsk samferdsel. Disse medlemmer ønsker å sikre
sjøtransport gode betingelser, som blant annet å fjerne
drivstoffavgiftene som er blitt påført skipstrafikken. Disse
medlemmer vil fortsette å kjempe for at Norge skal
ha et skattesystem som legger til rette for at redere kan ansette
norske sjøfolk, blant annet gjennom skatterefusjonsordningen.
Fremskrittspartiet setter sikkerhet på sjøen høyt.
Derfor foreslås det økte bevilgninger til farleder.
Ferjedrift er en naturlig del av det offentlige veinettet og er
følgelig et offentlig ansvar, men private ferjeselskaper
bør stå for selve driften etter anbudsprinsippet.
For Fremskrittspartiet er konkurranse et middel
for å få et best mulig produkt ut av minst mulig
penger. Konkurranse egner seg meget godt innenfor området
samferdsel. Derfor ønsker disse medlemmer å bruke konkurranse
i størst mulig utstrekning. Disse medlemmer mener
kollektive transporttilbud skal utføres av private bedrifter
etter markedsøkonomiske prinsipper, med reelle priser og
med sunn konkurranse mellom transportselskapene. Der det ut fra
samfunnsmessige årsaker er viktig å opprettholde
markeds-ulønnsomme ruter, skal disse alltid legges ut på anbud. Disse
medlemmer ønsker å omorganisere Statens vegvesen slik
at alle investeringer og alt vedlikehold konkurranseeksponeres.
Disse medlemmer ønsker å oppheve
togmonopolet slik at det åpnes for fri konkurranse på jernbanenettet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 18 ført opp netto rammesum 18
403 605 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 569 300 000 kroner.
Disse medlemmer vil ha en samferdselspolitikk
som bidrar til å skape en mer miljøvennlig utvikling.
Miljøproblemer som helseskadelig luftforurensning, inngrep
i sårbar og verneverdig natur, og utslipp av farlige klimagasser kan
ikke løses uten en omlegging av samferdselspolitikken i
en mer miljøvennlig retning.
En omlegging av samferdselspolitikken i en miljøvennlig
retning krever prioritering av de mest miljøvennlige transportformene.
Dette betyr økt satsing på jernbane- og sjøtransport
framfor vei- og flytrafikk.
Hva som vil være den mest miljøvennlige
transportformen avhenger av hvor i landet man befinner seg. I tettbygde
strøk er mulighetene for et godt utbygd kollektivtilbud
langt bedre enn i distriktene. God kommunikasjon er en forutsetning
for levende distrikter, og samferdselspolitikken er derfor en viktig
del av distriktspolitikken. Sosialistisk Venstrepartis alternative samferdselsbudsjett
er derfor en satsing på miljø- og distriktspolitikk.
Disse medlemmer skal møte
miljøutfordringene gjennom en storstilt satsing på kollektivtrafikken, og
prioriterer derfor å sette av midler til en rekke tiltak som
vil styrke kollektivtrafikken, både når det gjelder buss,
t-bane og jernbane.
Disse medlemmer vil prioritere
følgende tiltak for kollektivtransporten:
– Økte
overføringer til drift av kollektivtransportselskapene.
– Økte overføringer
til gang og sykkelvei.
– Økte overføringer
til utbedringer av Vestfoldbanen.
– Midler til oppstart av nytt
dobbeltspor mellom Oslo og Ski, nytt spor på Jærbanen
mellom Sandnes og Stavanger, samt oppstart av bygging av jernbanetunnel
gjennom Gjevingåsen sør for Stjørdal
og Mossetunnel.
– Midler til nytt vognmateriell
til Oslo Sporveier, og planlegging av bybane i Bergen.
– Videreføring av kompensjonsordningen
for ekspressbusser.
Disse medlemmer foreslår å kutte
bevilgninger til nye veiprosjekter som vil øke luftforurensningen
i byene, eller komme i konflikt med hensynet til det biologiske
mangfoldet eller verdifull dyrket matjord. Veiinvesteringer som
er redusert eller kuttet er blant annet ny E6 ved Melhus som vil
gå inn i et vernet vassdrag, og E39 Hop-Fjøsanger
som vil øke luftforurensningen i Bergen og komme i konflikt
med en bybane. Disse medlemmer har også redusert
bevilgningene til ny E18 gjennom Vestfold, og ønsker å investere
i utbedringer av Vestfoldbanen og bygging av Eidangertunnelen i
stedet.
Disse medlemmer øker
overføringene til rassikring og utbedring av veier i distriktene
kraftig. Sosialistisk Venstreparti øker rammen for rassikring
med 130 mill. Det er en nær dobling av innsatsen i forhold til
regjeringens forslag. Rassikringstiltak er en svært viktig
del av samferdselsinvesteringene i distrikts-Norge, hvor sikkerheten
til befolkningen og fremkommeligheten for transporten til næringslivet
er sterkt berørt av rasfarlige veistrekninger.
Disse medlemmer vil opprettholde
bevilgningen til kompensasjon for autodieselavgift for ekspressbusser med
50 mill. kroner, som i 2001. Ekspressbussene har stor betydning
for kollektivtilbudet i distriktene, og en avvikling av kompensasjonen
vil få svært negative virkninger for rutetilbudet.
Disse medlemmer er urolige over
den politikk Regjeringen synes å ville legge til grunn
når det gjelder omorganiseringen av Statens Vegvesens produksjonsdel
og Kystverkets produksjonsdel. Samarbeidsregjeringen varsler full
konkurranseeksponering av disse virksomhetene, og å omgjøre
States Vegvesens produksjonsenhet til et aksjeselskap. Disse
medlemmene viser til Sosialistisk Venstrepartis prinsipielle standpunkt
i Norsk Transportplan, der disse medlemmer foreslår å omorganisere
samferdsleetaten i fylkene ved at vegkontorene eller deler av vegkontorenes
virke underlegges fylkeskommunenes samferdsleetat. Disse
medlemmer vil komme tilbake til disse spørsmålene
når organiseringen av disse etatene legges frem for Stortinget.
Disse medlemmer vil understreke
at Luftfartsverket har en vanskelig økonomisk situasjon.
Mange selskaper har hatt, og har, store problemer, og terroraksjonen
i USA førte til at vanskene ble forverret. Flere flyselskaper
varsler nedbemanning og reduksjoner i antall flyginger, noe som
ytterligere vil forverre Luftfartsverkets økonomi.
Disse medlemmer støtter
regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag om å fjerne statens
overskuddskrav til Luftfartsverket i 2002. Disse medlemmer vil
peke på at dette kanskje ikke er nok til å bedre
situasjonen, og viser til forslag et annet sted i innstillingen om å be
Regjeringen gi en vurdering av Luftfartsverkets økonomi
og mulige tiltak for å bedre denne.
Disse medlemmer vil peke på at
kostnadene med fly for befolkningen i Nord-Norge er spesielt høy. Det
representerer en avstandsulempe som Sosialistisk Venstreparti mener
må reduseres. I statsbudsjettet fremmer Sosialistisk Venstreparti
et forslag om å utrede muligheten for å legge
stamrutenettet i Nord-Norge, og mellom Nord- og Sør-Norge
til offentlig kjøp, samt ved neste anbudsperiode for kjøp
av flyrutetjenester på det regionale rutenettet, redusere
flyprisene med 30 pst.
Medlemet i komiteen frå Senterpartiet foreslår
at rammeområde 18 blir løyvd med kr 18 743 305
000.
Denne medlemen meiner at satsing
på samferdsel er ein viktig føresetnad for busetjing,
næringsutvikling og ressursutnytting både i distrikta
og i byane. Denne medlemen ser utbygging av samferdselstilbodet
som eit viktig verkemiddel til å ta heile landet i bruk.
Denne medlemen ser det som eit
offentleg ansvar å sørgje for at alle delar av
landet har eit godt og moderne kommunikasjonstilbod. Dette krev
ein variert og differensiert politikk på samferdselsområdet.
I distrikta må spesielt standardheving og utbygging av
vegnettet og farleder og hamneutbygging prioriterast, og i byar
og bynære område må kollektivtiltak,
herunder jernbane, prioriterast for å kunne løyse
trafikk- og miljøproblem.
Denne medlemen vil vise til at
mykje av råvareressursane er i distrikta og ein stor del
av verdiskapinga i Noreg skjer nettopp i distrikta. For å utløyse
det store verdiskapingspotensialet som distrikta representerer vil
utbygging av det sekundære riksvegnettet vere avgjerande. Denne
medlemen viser til at det i dag er mellom 2 000 og 3 000
som står utan arbeid i anleggsbransjen. Samtidig er det
eit skrikande behov for å få gjort noko med vegstandarden,
og mange prosjekt står klar til å bli realiserte. Denne
medlem vil foreslå å auke løyvingane
til vegsektoren med 680 mill. kroner ut over regjeringa Stoltenberg
sitt budsjettforslag. Utbetring av flaskehalsar, trafikktryggleik, rassikring
og gang- og sykkelvegar vil bli prioriterte. Den ledige kapasiteten
innan anleggssektoren er stort utanfor dei mest sentrale områdene
i landet. Bruk av samferdselsinvesteringar i distrikta vil ikkje
skape same press i økonomien som i byområda.
Denne medlemen vil vidare peike
på at store delar av eksportretta næringsliv er
plassert i Distrikts-Noreg og dette næringslivet er avhengig
av gode kommunikasjonar. Denne medlemen viser til
at mange lokalsamfunn rundt om i distrikta er avhengige av gode ferjetilbod.
Det bør difor vere ei målsetjing at riksvegferjene
skal vere gratis slik det er i Finland og Sverige. Denne
medlemen vil fjerne ferjetakstane på riksvegsamband
i løpet av fem år. I budsjettet for 2002 foreslår denne
medlemen å auke løyvinga med 220 mill.
kroner for at ferjetakstane på riksvegsamband kan reduserast
med 20 pst.
Denne medlemen meiner at det
må bli lagt auka vekt på sjøtransport
i transportpolitikken. Denne medlemen vil spesielt
peike på at tryggleiken langs kysten må få auka
merksemd. Vedlikehald av sjøvegen, mellom anna hamner,
farleder, fyr- og merketenesta må styrkjast. I budsjettet
for 2002 vil denne medlemen foreslå å auke
løyvinga til hamner og farleder med 25 mill. kroner.
Denne medlemen vil oppretthalde
løyvinga til kompensasjon for autodieselavgift for ekspressbussar på 50
mill. kroner som i 2001. Ekspressbussane har stor betydning for
kollektivtilbodet i Distrikts-Norge, og viser til at og denne
medlemen ser kompensasjonen for autodieselavgift som ei
godtgjersle for ei viktig offentleg teneste. Å avvikle
denne kompensasjonen kan få svært negative konsekvenser
for rutetilbodet for folk i heile landet.
Denne medlemen vil auke den fylkeskommunale
rammeoverføringa med 100 mill. kroner for å styrkje
kollektivtilbodet over heile landet.
Denne medlemen viser til at flybillettane
på kortbanenettet er svært høge. Denne
medlemen vil auke løyvinga til statleg kjøp
av flyteneste med 100 mill. kroner for å redusere prisane
på flybillettar på kortbanenettet.
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at
det til tross for fiskerinæringens store betydning for nasjonaløkonomien
ikke bevilges midler som står i forhold til denne betydningen.
Fiskerinæringen er, utenom oljeindustrien, den største
eksportnæringen. Det satses for lite på å tilfredsstille
kravene til nødvendig infrastruktur som f.eks havner og
farleder. Dette medlem mener også at det
ikke gis et tilstrekkelig tilbud om redningshjelp for næringene
som er avhengig av operere på havet og under værforhold
som kan være særlig tøffe. Dette
medlem mener derfor at bevilgningene til redningstjenestene
bør heves. Redningsselskapet er et av de viktigste elementene
i redningstjenesten til sjøs, og den økonomiske
evnen til Redningsselskapet er helt avgjørende for å opprettholde
og helst utvikle redningstjenestetilbudet til kystnæringene
og brukerne av kystfarvannene.
Dette medlem mener det er bedre å investere
i infrastruktur her i landet enn å plassere overskudd i utlandet,
i alle fall slik verdensøkonomien er nå. Dette
medlem mener derfor det er rom for betydelige økninger
av løyvingene til riksveg- og fylkesvegformål.
Dette medlem mener at neglisjeringen
transportsektoren er en av de største ulempene det norske
samfunnet har i forhold til våre konkurrentland. Dette
gjelder spesielt sjøtransportnæringen og fiskerinæringen. Det
satses for lite på å tilfredsstille kravene til
nødvendig infrastruktur som f.eks. havner og farleder. Dette medlem mener
derfor det er rom for betydelige økninger av løyvingene
til havner og farleder og til veisektoren.
Dette medlem har flere ganger
pekt på særskilte farleder som har vært
under utredning i mange år uten at disse er fulgt opp i
praksis. Dette medlem viser til at det i forbindelse
med revidert budsjett for 2000 ble omtalt initiativet til tidligere
stortingsrepresentant Harald Warholms vedrørende bedre
oppmerking av tverrforbindelsen mellom ytre og indre hovedled sørvest
av Vega. Dette medlem viser til at det er nå foretatt
nye beregninger av kostnadene og tekniske løsninger, og
det er lagt nye planer for å bedre oppmerkingen langs denne
strekningen fra Kystdirektoratet. Kostnadene beløper seg
til om lag 5 mill. kroner. Dette medlem mener dette
er en rimelig livsforsikring for de sjøfarende.
Dette medlem har også gjennom
sitt forslag til rammeforslag gitt rom for en bevilgning til en
konsekvensutredning samt anleggsstartbevilgning vedrørende
Stadttunnelen.
Dette medlems rammeforslag gir
også rom for en bevilgning til oppstart av arbeidet med
en tunnel til øya Hidra ved Flekkefjord.
Samtidig foreslår dette medlem at
det bevilges 3 mill. kroner til utredning av en småbåtkanal
over Listalandet ved Spangereid og en tilsvarende kanal ved Sigersvold
fra Listafjorden over Farsundhalvøya.
Dette medlem mener at Hidra bør
få fastlandsforbindelse som vil sikre bosetningen langs
kysten. I løpet av få år vil prosjektet
gå i pluss ved at statens ferjeutgifter vil falle bort.
Dette medlem mener også at
sikkerheten langs kysten vil bedres betydelig ved at nevnte småbåtkanaler
bygges. Havstykkene det her er snakk om kan også sommerstid
være svært tøffe. Også sett
opp mot den sterke økningen i lystbåtbruken i
Norge kan slike investeringer være samfunnsgavnlige.
Dette medlem mener også at
det ikke gis et tilstrekkelig tilbud om redningshjelp for næringene
som er avhengig av operere på havet og under værforhold som
kan være særlig tøffe. Dette medlem mener derfor
at bevilgningene til redningstjenestene bør heves. Redningsselskapet er
et av de viktigste elementene i redningstjenesten til sjøs,
og den økonomiske evnen til Redningsselskapet er helt avgjørende
for å opprettholde og helst utvikle redningstjenestetilbudet til
kystnæringene og brukerne av kystfarvannene.
Dette medlem har tidligere fremhevet
betydningen av tilfredsstillende navigasjonshjelpemidler, og mener
at situasjonen tilsier at man må få avklart situasjonen
til Loran C-stasjonen i Bø. Dette medlem viser
til at komiteen har behandlet denne saken i Revidert nasjonalbudsjett
for 1999 og i revidert nasjonalbudsjett for 2000. Flertallet i komiteen
har ved begge anledningene gått inn for å sikre
en varig løsning for dette midlertidige kontrollsenteret
for Loran C i Bø. Komiteen uttalte:
"Flertallet i komiteen formoder at denne utredningen blir
lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2001."
Dette medlem mener at rassikringen
av veiene må tilføres flere ressurser, og foreslår
at bevilgningene under kap. 1320 post 30 økes.
Dette medlem mener at utbyggingen
av Lofast ikke kan utsettes lenger. Ferskfiskindustrien har lenge etterlyst
en tilfredsstillende veistandard på E6 i Nordland.
Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden
i kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 18 bevilges med kr 17 966 305 000.
Tabell 3.36
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 18 (Samferdsel) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 17 834 305 | |
H, KrF
og V | 17 759 305 | - 75 000 |
Ap | 17 883 305 | - 1 000 |
FrP | 19 055 905 | +1 221 600 |
SV | 18 403 605 | + 569 300 |
Sp | 18 743 305 | + 909 000 |
KP | 17 966 305 | + 132 000 |
Tabell 3.37
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 19 (i hele tusen kroner) |
571 | Rammetilskudd til kommuner (jf.
kap.3571) | 38 085 000 | 38 112 700 |
572 | Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf.
kap. 3572) | 14 104 000 | 14 234 000 |
573 | Kompensasjon
til fylkeskommuner ved statens overtakelse av
ansvaret for spesialisthelsetjenesten | 18 704 600 | 18 704 600 |
| Sum
utgifter rammeområde 19 | 70
893 600 | 71
051 300 |
| Sum
inntekter rammeområde 19 | 0 | 0 |
| Sum netto
rammeområde 19 | 70 893
600 | 71 051
300 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at Regjeringen
foreslår en reell økning i de samlede inntektene
til kommunene
Disse medlemmer vil videre vise
til forslaget om å holde kontantstøtten utenfor
inntektsberegningen for sosialklientene. Kommunene tilføres
i denne sammenheng 70 mill. kroner for å ivareta kommunenes økte
kostnader til sosialhjelp. Videre vil disse medlemmer vise
til at rammeoverføringene til kommunene styrkes med 100
mill. kroner for å kompensere for økt timetall
i grunnskolen.
Kommunal- og regionaldepartementet har mottatt brev
av 10. september og 20. september fra Kommunenes Sentralforbund (KS)
om økte pensjonsutgifter for kommunesektoren både
i 2001 og 2002, anslått til henholdsvis 3 og 3,5 mrd. kroner. Disse
medlemmer vil vise til at Regjeringen varsler at den vil
komme tilbake til denne problemstillingen i Revidert nasjonalbudsjett
2002.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg overførte ansvaret for landslinjene
i den videregående skolen til fylkeskommunene uten generelt å kompensere
for dette. Disse medlemmer vil opprettholde landslinjene
og redusere overføringene til fylkeskommunene tilsvarende.
I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett vil disse medlemmer be
Regjeringen vurdere å kompensere fylkeskommunene.
Disse medlemmer viser til at
de endringene som er foreslått i skatteopplegget gir reduserte
skatteinntekter til kommunesektoren på anslagsvis 18 mill. kroner.
Rammetilskuddet foreslås økt tilsvarende.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 19 bevilges med 70 930 100 000 kroner, som
er 121 200 000 lavere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til forslaget til statsbudsjett fra regjeringen Stoltenberg. Etter
at regjeringen Bondevik II la fram sitt forslag til endringer i
budsjettet, har disse medlemmer gjort noen endringer
i Arbeiderpartiets opplegg. Arbeiderpartiet foreslår noen
endringer i skatteopplegget som vil gi reduserte inntekter i kommunesektoren,
som blir kompensert fullt ut. I tillegg vil disse medlemmer bevilge
mer til barnevern, skolehelsetjeneste og norskundervisning i kommunene,
og mer til en ungdomsrabatt i kollektiv-transporten i fylkeskommunene.
75 mill. kroner tas ut av rammetilskuddet og omgjøres til
et øremerket turnustilskudd og et øremerket tilskudd
til landslinjer i videregående skole. Til sammen vil disse
medlemmer bevilge kr 71 375 600 000 til rammeområde 19.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg
foreslår at ramme 19 settes til 67 648 691 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets har som mål å overføre
finansieringsansvaret for primæroppgavene skole, helse
og omsorg til staten gjennom stykkprisfinansiering. Dette vil endre
overføringene fra staten til kommunene og sørge
for en jevnere standard på primæroppgavene i alle
landets kommuner, uavhengig av kommunens økonomi og lokale politiske
prioriteringer, og vil skjerme primæroppgavene mot svingninger
i kommunens inntekter. Disse medlemmer vil peke på at
inntektssystemet bygger på prinsipper som vi er uenige
i, men at disse medlemmer legger dagens system til grunn.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets opplegg innebærer en reduksjon i innbyggertilskuddet
til kommunene på 1,1 mrd. kroner. Dette kuttet fordeles
på alle landets kommuner, og må sees i sammenheng
med effekten av Fremskrittspartiets samlede opplegg som vil bety
redusert prisstigning og lavere lønnskostnader for kommunene.
Nord-Norge-tilskuddet har sin bakgrunn i en
distriktspolitisk målsetting om at kommunene i Nord-Norge
skal kunne gi sine innbyggere et bedre kommunalt tilbud enn kommunene
i resten av landet. Dette er Fremskrittspartiet uenig i, og mener
tvert imot at tilbudet av de viktigste kommunale tjenestene bør
være tilnærmet likt over hele landet. Som ledd
i en nedtrapping av dette tilskuddet, vil Fremskrittspartiet redusere Nord-Norge-tilskuddet
til kommunene med 300 000 000 kroner.
Skjønnstilskuddet inneholder to elementer.
Ordinært skjønnstilskudd som fordeles av departementet
til kommuner og fylkeskommuner etter skjønn, og ekstraordinært
skjønnstilskudd som er en kompensasjon til de kommuner
og fylkeskommuner som tapte på omleggingen av inntektssystemet i
1997, og som ikke har fått dette tapet dekket gjennom regionaltilskuddet. Denne
kompensasjonen finansieres over kommunerammen og belastes de kommunene
som har fått for små overføringer gjennom
mange år. Kommunene har nå hatt 5 år
på seg til å tilpasse seg den nye økonomiske virkeligheten,
og det er da rimelig at denne kompensasjonsordningen trappes kraftigere
ned enn det legges opp til i statsbudsjettet.
Fremskrittspartiet vil redusere det ekstraordinære skjønnstilskuddet
til kommunene med 600 000 000 kroner, og det ordinære skjønnstilskuddet
med 400 000 000 kroner.
Regionaltilskuddet er sammen med basistillegget
i innbyggertilskuddet med på å sementere kommunestrukturen
i Norge. Disse tilskuddene fordeles på en slik måte
at sammenslåinger av små kommuner vil gi betydelig
reduserte overføringer fra staten, og på den måten
bli ulønnsomme for kommunene. Disse medlemmer mener
at kommunesammenslåinger bør skje ved frivillighet,
men overføringene fra staten må ikke være
innrettet slik at kommuner som ønsker å slå seg
samme oppfatter det slik at de blir straffet økonomisk.
Regionaltilskuddet til kommunene bør derfor reduseres med
200 000 000 kroner.
Disse medlemmer vil peke på de
store byenes spesielle problemer, og mener at de bør tillegges
stor vekt. Hovedstadstilskuddet bør derfor endres til et
storbytilskudd og økes med 347 391 000 kroner, til 500 000
000 kroner som fordeles skjønnsmessig mellom de store byene.
Disse medlemmer foreslår
kutt i innbyggertilskuddet for fylkeskommunene på 800 000
000 kroner, Nord-Norge-tilskuddet 150 000 000 og skjønnstilskuddet
200 000 000 kroner. Til sammen 1 150 000 000 kroner. At Regjeringen
følger opp Stortingets vedtak om at en større
del av kommunenes inntekter skal komme som skatteinntekter er positivt,
og vil få Fremskrittspartiets støtte. Målet
er en andel på 50 pst. innen 2006, men disse medlemmermener at ambisjonsnivået er
for lavt, og at økningen burde vært større
og kommet raskere.
Kommunesektorens samlede inntekter er i 2002 beregnet å komme
opp i totalt ca. 189 000 000 000 kroner. Fremskrittspartiets samlede
kuttforslag innen kommunesektoren utgjør 3 402 609 000
kroner, eller ca.1,8 pst. Dette er godt innenfor alle anslag på det
innsparingspotensialet som er tilstede i kommunesektoren gjennom
effektiviseringstiltak og konkurranseutsetting. Sannsynligvis er
innsparingspotensialet mange ganger så stort, men omstillinger
må ta en viss tid, og effekten tas ut over flere år.
Krav om effektivisering av virksomheten må kunne stilles
til kommunesektoren på samme måte som til resten
av samfunnet. Det må ikke bli slik at kommunesektoren skal
være en skjermet næring uten krav til rasjonell
og effektiv drift, i konkurranse med privat virksomhet. Erfaringer
fra flere land viser at det i store deler av den kommunale tjenesteproduksjonen
er mulig å oppnå innsparinger på mellom10
og 20 pst. ved å konkurranseutsette tjenestene.
I mange kommuner er det en ideologisk motstand mot å konkurranseutsette
tjenester, men det kan ikke være til hinder for at Stortinget stiller
krav til at tjenesteproduksjonen skal foregå på en
mest mulig effektiv og rimelig måte. Dessverre er det fra
Stortingets side ikke lagt til rette for en slik effektivisering
gjennom konkurranseutsetting. Momskompensasjonsordningen gjelder
bare på svært begrensede områder, og
fører til en uheldig konkurransevridning mellom private
og offentlig produserte tjenester på en lang rekke områder. Med
Regjeringens forslag om en utvidelse av momsgrunnlaget vil denne
situasjonen bli betydelig forverret, og Fremskrittspartiet vil fremme
forslag om en generell momskompensasjonsordning, slik at offentlige
og private tjenesteprodusenter kan konkurrere på like vilkår.
Disse medlemmer mener det er
uakseptabelt at ideologisk begrunnet skjerming av kommunalt ansatte skal
føre til dyrere eller dårligere kommunal service
på viktige områder som f.eks. helse og omsorg,
og at skatter og avgifter av den grunn blir høyere enn
de ellers behøvde å være.
Disse medlemmer viser til at
sammen med de påviste innsparingsmulighetene, vil Fremskrittspartiets
samlede opplegg gi kommunesektoren reduserte utgifter gjennom lavere
prisstigning og reduserte lønnsøkninger som i
sum vil bety vesentlig mer enn den foreslåtte nedskjæring
på 1,8 pst.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 19 ført opp netto rammesum 75
368 600 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 4 317 300 000 kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknader under avsnitt 2.2.2 foran og fremmer følgende
forslag:
"Det innføres en statlig
toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere av
kommunale tjenester der alle utgifter over 600 000 kroner pr. bruker
dekkes av staten."
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår
at rammeområde 19 bevilges med 73 620 600 000 kroner.
Dette medlem viser til at Senterpartiet øker
rammetilskuddet til kommunene med til sammen over 2,8 mrd. kroner.
Alt går som frie inntekter, men 800 mill. kroner skal brukes
til å kompensere for at barn av langtids sosialmottakere
skal tilbys gratis barnehage og Skolefritidsordning (SFO), at barnetrygden ikke
skal tas med i inntektsgrunnlaget for beregning av sosialhjelp og
for økte satser for sosialhjelp. 300 mill. kroner er kompensasjon
slik at kommunene kan sette ned foreldrebetalingen i barnehagene.
Dette medlem viser til at Senterpartiet øker
rammetilskuddet til fylkeskommunene med 148 mill. kroner for å styrke
innsatsen innen kollektivtransport og øke lærlingetilskuddet.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i tillegg vil foreta en gjeldslette overfor kommunene på 12
mrd. kroner. Dessuten vil Senterpartiet at all sykehusgjeld som
fylkeskommunene har, skal slettes når staten ved årsskiftet
overtar ansvaret for sykehusene. I tillegg skal fylkeskommunene
få dekket underskudd relatert til sykehusdriften inneværende år.
Dette medlemvil
peke på den uholdbare situasjonen mange kommuner kommer
i dersom Stortinget ikke gir et klart signal om at eldreplanen skal
videreføres. Stortingsflertallet uttalte under behandlingen
av kommuneproposisjonen i vår at det skal gis et statlig investeringstilskudd
til heldøgns omsorgs- og pleietilbud til om lag 25 pst.
dekning til de kommuner som har søkt om det innen fristen
1. oktober 2001. Mange av de kommuner som har søkt innen
fristen har under 25 pst. dekning og har godkjente og byggeklare
prosjekt. For disse er det svært uheldig om de må leve
i uvisshet i lang tid framover. På denne bakgrunn fremmes
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at alle kommuner som har søkt om tilskudd til omsorgsboliger/sykehjemsplasser i
samråd med Husbanken og fylkesmann/fylkeslege innen
fristen 1. oktober 2001, sikres tilskudd."
Dette medlem viser til at kostnadene
til ressurskrevende brukere er en stor utgiftspost for mange kommuner.
Refusjon gjennom skjønnstilskuddet gir ikke kommunene stor
nok forutsigbarhet. Derfor fremmes følgende forslag:
"Det innføres en toppfinansiering
for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester.
Kommunene betaler en egenandel på kr 600 000. Staten betaler 80
pst. av kostnadene utover dette."
Dette medlem viser til sine merknader
under kommuneforvaltningens økonomi under kap 2.2.2.
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at
en god økonomi i kommunene og fylkeskommunene er avgjørende
for at viktige samfunnsoppgaver skal løses tilfredsstillende
og sikre et godt grunnlag for et velfungerende velferdssamfunn.
Kommunene har ikke bare i oppgave å være et instrument
for å løse oppgaver som staten delegerer til disse,
men også til å løse oppgaver og oppdrag
som befolkningen i sine respektive kommuner finner nødvendige
for sin velferd og funksjon.
Dette medlem vil derfor legge
vekt på å sikre kommunene og fylkene økonomiske
rammer som gir rom for ikke bare å løse helt nødvendige
oppgaver, men helst også gi rom for lokale prioriteringer
av oppgaver som befolkningen mener det er viktig løses.
Dette medlem har fremmet en rekke
forslag om skattelettelser, men mener at disse lettelsene ikke må gå ut
over kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske rammer.
Derfor vil dette medlem foreslå at rammetilskuddene innenfor
kommunalsektoren økes minst tilsvarende skattelettelsene. Dette
medlem ønsker derfor at bevilgningene under kap.
571 og kap. 572 økes med følgende:
– Rammetilskudd til
kommuner; postene:
– 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning økes
med 1 216 mill
– 62 Nord-Norge-tilskudd økes
med 50 mill. kroner.
– 63 Regionaltilskudd økes
med 20 mill. kroner.
– 64 Skjønnstilskudd økes
med 50 mill. kroner.
– Rammetilskudd til fylkeskommuner;
postene:
– 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning økes
med 132 mill. kroner.
– 62 Nord-Norgetilskudd økes
med 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden
i kap. 9.6.
Dette medlem foreslår
at rammeområde 19 bevilges med kr 72 539 300 000.
Tabell 3.38
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 19 (Rammetilskudd m.v. til kommunesektoren)
(alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 71 051 300 | - |
H, KrF
og V | 70 930 100 | -121 200 |
Ap | 71 375 600 | + 324 300 |
FrP | 67 648 691 | - 3 402 609 |
SV | 75 368 600 | +4 317 300 |
Sp | 73 620 600 | + 2 569 300 |
KP | 72 539 300 | + 1 488 000 |
Tabell 3.39
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 20 (i hele tusen kroner) |
2309 | Tilfeldige
utgifter | 7 450 629 | 7 165 977 |
| Sum
utgifter rammeområde 20 | 7
450 629 | 7
165 977 |
Inntekter
rammeområde 20 (i hele tusen kroner) |
5309 | Tilfeldige
inntekter | 450 253 | 450 253 |
| Sum
inntekter rammeområde 20 | 450
253 | 450
253 |
| Sum netto
rammeområde 20 | 7 000
376 | 6 715
724 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at alle
har lagt inn økt bevilgning til de politiske partiene under
kap. 1530 post 70 i rammeområde 1 med i alt 6,25 mill.
kroner, og ønsker å redusere kap. 2309 post 1
tilsvarende. Flertallet viser til sine respektive
opplegg for rammeområde 20 hvor det er tatt hensyn til
dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår at rammeområde 20
bevilges med 6 644 474 000 kroner, som er 71 250 000 kroner lavere
enn enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2002.
I tillegg har disse medlemmer lagt
inn anslagsendringer og endringer i bevilgningene som følger
av St.prp. nr. 1 Tillegg 2 og 3 (2001-2002). Disse medlemmer foreslår
kr 6 609 474 000 til rammeområde 20.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at rammeområde 20 bevilges med 6 715 724 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative opplegg foreslår
at rammeområde 20 bevilges med 6 709 474 000 kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett og foreslår at rammeområde 20
bevilges med 6 509 474 000 kroner.
Komiteens medlem fra Kystpartiet foreslår
at rammeområde 20 settes til 6 709 474 000 kroner.
Tabell 3.40
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 20 (Tilfeldige utgifter og inntekter) (alle
tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 6 715 724 | - |
H, KrF
og V | 6 644 474 | - 71 250 |
Ap | 6 609 474 | - 106 250 |
FrP | 6 715 724 | 0 |
SV | 6 709 474 | - 6 250 |
Sp | 6 509 474 | - 206 250 |
KP | 6 709 474 | - 6 250 |
Tabell 3.41
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 21 (i hele tusen kroner) |
2460 | Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) | 45 000 | 25 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 21 | 45
000 | 25
000 |
Inntekter
rammeområde 21 (i hele tusen kroner) |
5460 | Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) | 412 400 | 412 400 |
| Sum
inntekter rammeområde 21 | 412
400 | 412
400 |
| Sum netto
rammeområde 21 | -367
400 | -387
400 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår at rammeområde 21
bevilges med -387 400 000 kroner, som er det samme som det beløp
som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2002.
Disse medlemmer foreslår
-367 400 000 kroner til rammeområde 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at ramme 21 settes til 387 400 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 21 ført opp netto rammesum 387
400 000 kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett og foreslår at rammeområde 21
bevilges med -387 400 000 kroner.
Komiteens medlem fra Kystpartiet støtter Regjeringens
forslag.
Tabell 3.42
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 21 (Eksportgarantier m.v.) (alle tall i
1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | -387 400 | - |
H, KrF
og V | -387 400 | 0 |
Ap | - 367 400 | + 20 000 |
FrP | -387 400 | 0 |
SV | -387 400 | 0 |
Sp | -387 400 | 0 |
KP | -387 400 | 0 |
Tabell 3.43
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter
rammeområde 22 (i hele tusen kroner) |
1600 | Finansdepartementet (jf.
kap. 4600) | 222 750 | 222 600 |
1602 | Kredittilsynet (jf. kap.
4602) | 120 300 | 120 300 |
1610 | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 4610) | 866 800 | 863 800 |
1618 | Skatteetaten (jf. kap.
4618) | 3 662 800 | 3 649 300 |
1620 | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 4620) | 458 600 | 457 100 |
1630 | Tiltak for å styrke
den statlige økonomiforvaltning | 9 400 | 9 400 |
1632 | Kompensasjon for merverdiavgift til
kommuner og fylkeskommuner | 1 217 000 | 1 217 000 |
1634 | Statens innkrevingssentral (jf.
kap. 4634) | 169 200 | 167 200 |
1637 | EU-opplysning | 2 000 | 2 000 |
1650 | Statsgjeld, renter m.m.
(jf. kap. 5606) | 17 260 250 | 17 260 250 |
1670 | Avsetninger
til Den nordiske investeringsbank | 10 000 | 10 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 22 | 23
999 100 | 23
978 950 |
Inntekter
rammeområde 22 (i hele tusen kroner) |
4602 | Kredittilsynet (jf. kap.
1602) | 120 300 | 120 300 |
4610 | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 1610) | 147 400 | 147 400 |
4618 | Skatteetaten (jf. kap.
1618) | 61 430 | 61 430 |
4620 | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 1620) | 116 000 | 116 000 |
4634 | Statens innkrevingssentral (jf.
kap. 1634) | 757 600 | 757 600 |
5351 | Overføring fra
Norges Bank | 8 857 301 | 8 857 301 |
5491 | Avskrivning på statens
kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445-2481) | 700 764 | 700 764 |
5603 | Renter av statens kapital
i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481) | 67 047 | 67 047 |
5605 | Renter av
statskassens kontantbeholdning og andre fordringer | 5 020 100 | 5 020 100 |
| Sum
inntekter rammeområde 22 | 15
847 942 | 15
847 942 |
| Sum netto
rammeområde 22 | 8 151
158 | 8 131
008 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samarbeidspartiene
i sitt justerte budsjettforslag foreslår å øke
lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold
til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Dette innebærer
at kap. 5605 post 86 reduseres med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 22 bevilges med 8 151 008 000 kroner som
er 20 mill. kroner høyere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2002.
Disse medlemmer foreslår
8 151 008 000 kroner til rammeområde 22, som er 20 mill.
kroner mer enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
at rammeområde 22 bevilges med 7 925 893 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
man innenfor bl.a. Skatteetaten de senere år har foretatt
betydelige investeringer i IT for å bli mer effektiv. Disse
medlemmerforventer at denne
effektivitetsforbedringen nå kan taes ut i form av lavere
driftsutgifter.
Videre viser disse medlemmer til
at det er nødvendig med en mer effektiv offentlig forvaltning
og fremmer derfor forslag med sikte på innsparinger i driftsutgifter
på flere områder innenfor ramme 22.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Budsjett-innst. S. nr. 6 (2001-2002) for en nærmere
gjennomgang av Fremskrittspartiets prioriteringer innenfor rammeområde 22.
Disse medlemmer viser også til
sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2001-2002) vedrørende anvendelse
av provenyet fra omdannelsen av Oslo Børs.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 22 ført opp netto rammesum 8
167 208 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 36 200 000 kroner.
Disse medlemmer peker på at
det store omfanget av svart økonomi i samfunnet er en trussel
mot finansieringen av velferdsstaten og undergraver oppslutningen
om folks skatteforpliktelser. Bevilgningene til skatteetaten må derfor økes.
Etaten trenger dessuten midler til å møte nye
utfordringer knyttet til økonomisk internasjonalisering
og internettbasert næringsvirksomhet. Vi kan regne med
at skatteyterne vil bli mer mobile og at skatteplanleggerne får
større kompetanse i årene som kommer.
Disse medlemmer vil derfor øke
bevilgningene til drift i Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten
med 25 mill. kroner hver.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett og foreslår at ramme 22 bevilges
med 8 151 008 000 kroner.
Komiteens medlem fra Kystpartiet støtter Regjeringens
rammeforslag.
Tabell 3.44
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 22 (Finansadministrasjon.) (alle tall i
1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | 8 131 008 | - |
H, KrF
og V | 8 151 008 | + 20 000 |
Ap | 8 151 008 | + 20 000 |
FrP | 7 925 893 | - 205 115 |
SV | 8 167 208 | + 36 200 |
Sp | 8 151 008 | +20 000 |
KP | 8 131 008 | 0 |
Tabell 3.45
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Inntekter
rammeområde 23 (i hele tusen kroner) |
5501 | Skatter på formue og
inntekt | 127 900 000 | 125 990 000 |
5506 | Avgift av arv og gaver | 1 430 000 | 1 430 000 |
5507 | Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | 114 100 000 | 104 000 000 |
5508 | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 3 400 000 | 3 300 000 |
5511 | Tollinntekter | 1 789 000 | 1 789 000 |
5521 | Merverdiavgift og avgift
på investeringer mv. | 130 400 000 | 130 535 000 |
5526 | Avgift på alkohol | 8 665 000 | 8 351 000 |
5527 | Vinmonopolavgiften m.m. | 31 700 | 31 700 |
5531 | Avgift på tobakkvarer | 7 501 000 | 7 501 000 |
5536 | Avgift på motorvogner
m.m. | 32 834 000 | 32 834 000 |
5537 | Avgifter på båter mv. | 119 000 | 119 000 |
5541 | Avgift på elektrisk
kraft | 6 336 000 | 6 206 000 |
5542 | Avgift på mineralolje mv. | 987 000 | 987 000 |
5543 | Miljøavgift på mineralske
produkter mv. | 3 716 000 | 3 716 000 |
5545 | Miljøavgifter
i landbruket | 40 000 | 40 000 |
5546 | Avgift på sluttbehandling av
avfall | 470 000 | 470 000 |
5547 | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | 40 000 | 40 000 |
5555 | Sjokolade- og sukkervareavgift | 835 000 | 835 000 |
5556 | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer m.m. | 870 000 | 835 000 |
5557 | Avgift på sukker | 209 000 | 209 000 |
5558 | Avgift på kullsyrefrie
alkoholfrie drikkevarer m.m. | 36 000 | 35 000 |
5559 | Avgift på drikkevareemballasje | 551 000 | 551 000 |
5565 | Dokumentavgift | 2 800 000 | 2 800 000 |
5571 | Totalisatoravgift | 98 000 | 98 000 |
5577 | Avgift til staten av apotekenes
omsetning (jf. kap. 751) | 131 300 | 131 300 |
5578 | Avgift på farmasøytiske
spesialpreparater (jf. kap. 750) | 98 700 | 98 700 |
5580 | Avgift på flyging
av passasjerer | 1 655 000 | 555 000 |
5583 | Særskilte avgifter
m.v. i bruk av frekvenser | 110 000 | 110 000 |
5700 | Folketrygdens
inntekter | 135 800 000 | 136 215 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 23 | 0 | 0 |
| Sum
inntekter rammeområde 23 | 582
952 700 | 569
812 700 |
| Sum netto
rammeområde 23 | -582
952 700 | -569
812 700 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2002, og disse medlemmers justerte
budsjettforslag omtalt i kapittel 3.1.2. Disse medlemmer viser
for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) for
omtale av disse medlemmers forslag for rammeområde 23.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 23 føres opp med netto 569
740 700 000 kroner, som er 72 000 000 høyere enn det beløp
som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2002,
og til endringer i skatte- og avgiftsopplegget i Arbeiderpartiets
justerte opplegg, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002).
Disse medlemmer foreslår 572
456 700 000 kroner til rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at rammeområde 23 bevilges med -534 344 700 000 kroner.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2001-2002) for en nærmere gjennomgang av Fremskrittspartiets
prioriteringer innenfor ramme 23.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 23 ført opp netto rammesum 575
941 700 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens
forslag på 6 129 000 000 kroner.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2001-2002) for en beskrivelse av Sosialistisk Venstrepartis
skatte- og avgiftsopplegg.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår
at rammeområde 23 bevilges med -575 508
300 000 kroner. Dette medlem viser til at økningen
i avgifter er begrunnet med helse- og miljøhensyn, og at økningen
i skatter er lagt på de høgere inntekter for å kunne
gi skattelettelser for lågere inntekter samt økt økonomisk
støtte og bistand til personer med særlige behov.
Dette medlem mener det er på høy
tid å få en debatt om hvordan vi kan reformere
måten miljøavgiftene fungerer på. Dersom
slike avgifter skal bli forstått og akseptert i framtiden
så må vi være villig til både å målrette
avgiftene og omforme systemet. Verken budsjettforslaget fra regjeringen
Stoltenberg eller tilleggsproposisjonen fra regjeringen Bondevik
II har grepet fatt i disse problemstillingene. Miljøavgiftene
skal ha et klart formål, nemlig å endre adferd
som er skadelig for miljøet.
Dette medlem foreslår
derfor i sitt alternative budsjett å øremerke
deler av CO2-avgiften til et hydrogenfond
som skal bidra til produksjon, omsetning og bruk av fremtidens energibærer
hydrogen i blant annet transportsektoren. Videre går dette
medlem inn for å øremerke deler av el-avgiften til
et ENØK-fond og å innføre et toprissystem
for strøm som motvirker sløsing og overforbruk.
Dette medlem ber om at det utredes
et system der kommunale avgifter gjøres volum- og inntektsavhengig.
Dette medlem viser for øvrig
til Senterpartiets alternative budsjett.
Dette medlem viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2001-2002) for en nærmere gjennomgang av Senterpartiets
forslag og prioriteringer innafor ramme 23.
Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å innrette
skatte- og avgiftspolitikken på en slik måte at det
skapes en grunntrygghet i samfunnet. Det oppnår man best
ved at den enkelte kan klare seg på egen inntekt. Da blir
det viktigst å senke skatter og avgifter på nødvendighetsgoder
som bolig, mat og arbeid.
Dette medlem vil sette fokus
på den typen boligskatt som er mest uforståelig
for folk flest, nemlig den såkalte inntektsskatten på fordel
av egen bolig. En bolig må nemlig holdes ved like og representerer
derved utgifter for de fleste. Da blir det underlig å betale skatt på stipulerte
inntekter ved å bo i eget hjem. Kystpartiet vil avvikle
fordelsskatten og foreslår derfor for 2002 å heve
bunnfradraget fra kr 80 000 til kr 200 000. Kystpartiet vil ikke
heve ligningstaksten. Til sammen utgjør dette 780 mill.
kroner. Dette medlem vil stimulere folk til å eie
sin egen bolig. Det gir trygghet for familien og trening i å forvalte
verdier. For å gjøre det lettere å bli
selveier foreslår Kystpartiet at personer under 30 år
fritas fra å betale dokumentavgiften ved kjøp
av bolig. Dette medlem vil vise til den store handelslekkasjen
som skader norsk næringsliv. Det er merkelig at regjeringspartiene
bare vil kutte i alkoholavgiftene og ikke vil senke avgiftene på et
nødvendighetsgode som mat. Kystpartiet vil avvikle matmomsen og
foreslår for 2002 at den senkes fra 12 pst. til 6 pst. Det
betyr en besparelse for norske forbrukere på kr 1 100 000
000. Dette medlem vil legge grunnlag for sterkt og
konkurransedyktig næringsliv samtidig som man sikrer full
sysselsetting. Kystpartiet vil bidra til et moderat lønnsoppgjør
ved bl.a. å heve minstefradragets kronebeløp fra
kr 43 000 til kr 44 000 og prosenten fra 22 pst. til 27 pst. Videre
heves sjømannsfradraget fra kr 70 000 til kr 85 000. Kystpartiet
sier nei til å utsette fjerningen av investeringsavgiften.
For å sikre forutsigbare rammevilkår for næringslivet
vil dette medlem opprettholde avskrivningsreglene
på 1999-nivå. Det er dyrt å være
enslig i Norge. Som et første skritt i retning av et mer
rettferdig skattesystem vil dette medlem ha et eget
fradrag for enehusholdninger.
Dette medlem viser for øvrig
til fraksjonsmerknaden i kap. 9.6. i Budsjett-innst. S. I (2001-2002).
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunnen at rammeområde 23 bevilges
-564 275 700 000 kroner.
Tabell 3.46
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 23 (Skatter og avgifter) (alle tall i 1
000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | -569 812 700 | - |
H, KrF
og V | -569 740 700 | + 72 000 |
Ap | - 572 456 700 | - 2 644 000 |
FrP | -534 344 700 | +35 468 000 |
SV | -575 941 700 | - 6 129 000 |
Sp | - 575 508 300 | - 5 695 600 |
KP | - 564 275 700 | + 5 537 000 |
Tabell 3.47
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | St.prp. nr.1
med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Inntekter
rammeområde 24 (i hele tusen kroner) |
5316 | Kommunalbanken AS | 16 800 | 16 800 |
5616 | Renter og utbytte i Kommunalbanken AS | 29 200 | 29 200 |
5618 | Innskuddskapital i Posten
Norge BA | 124 000 | 224 000 |
5620 | Renter og utbytte fra Statens
nærings- og distriktsutviklingsfond
(jf. kap. 2420) | 1 040 000 | 1 002 500 |
5623 | Aksjer i SAS AB | 100 000 | 0 |
5630 | Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon
as | 5 000 | 5 000 |
5631 | Aksjer i A/S Vinmonopolet | 33 102 | 33 102 |
5651 | Aksjer i selskaper under
Landbruksdepartementet | 750 | 750 |
5652 | Innskuddskapital i Statskog SF | 8 500 | 8 500 |
5656 | Aksjer i selskaper under
Nærings- og handelsdepartementets
forvaltning (jf. kap. 950) | 1 568 500 | 4 996 500 |
5670 | Renter og utbytte fra Entra
Eiendom AS | 190 000 | 190 000 |
5671 | Renter og utbytte fra BaneTele
AS | 15 500 | 15 500 |
5680 | Utbytte fra statsforetak
under Olje- og energidepartementet | 1 830 000 | 80 000 |
5685 | Aksjer i Statoil ASA | 4 600 000 | 4 600 000 |
5691 | Avkastning på bevilget
kapital i Statens Bankinvesteringsfond | 828 000 | 0 |
5692 | Utbytte av
statens kapital i Den nordiske investeringsbank | 59 000 | 59 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 24 | 0 | 0 |
| Sum
inntekter rammeområde 24 | 10
448 352 | 11
260 852 |
| Sum netto
rammeområde 24 | -10 448
352 | -11 260
852 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2002, og disse medlemmers justerte
budsjettforslag omtalt i kapittel 3.1.2. Disse medlemmer viser
for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) for
omtale av disse medlemmers forslag for rammeområde 24.
Disse medlemmer foreslår
at rammeområde 24 bevilges med -11 545 602 000 kroner,
som er 284 750 000 kroner lavere enn det beløp som følger
av Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2002,
og til endringer i utbytte fra Statkraft og Posten BA i Arbeiderpartiets
justerte opplegg, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002).
Disse medlemmer foreslår 11
215 802 000 kroner til rammeområde 24.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår
at rammeområde 24 bevilges med 11 174 602 000
kroner.
Disse medlemmer stiller seg tvilende
til muligheten for å ta ut økt utbytte fra Posten.
Det foreslåtte utbytte i St.prp. nr. 1 (2001-2002) er etter disse medlemmers oppfatning
høyt nok. Disse medlemmer er også av
den oppfatning at det er urimelig å ta ut utbytte fra kap.
5630 Norsk Eiendomsinformasjon, da dennes hovedoppgave er å føre
Grunnboken. Det er urimelig å ta ut monopolistisk profitt
fra slik virksomhet.
Disse medlemmer registrerer at
samarbeidspartiene i sitt justerte opplegg i forhold til Regjeringen, har økt
utbyttet både fra Posten og Statkraft. Disse medlemmer mener
dette er uforsvarlig og høyst usikkert, men registrerer
at dette gjøres for å saldere andre forslag fra
samarbeidspartiene. Disse medlemmer fastholder derved
sitt forslag til utbytteramme.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
under rammeområde 24 ført opp netto rammesum 10
573 352 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens
forslag på 687 500 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår kraftige økninger av utbyttet i
Statkraft og Posten, til dels i strid med vedtatt utbyttepolitikk. Disse medlemmer understreker
behovet for at det offentlige er en profesjonell og forutsigbar
eier for sine selskaper, og nøyer seg derfor med å ta
ut 50 pst. av anslått overskudd.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at
rammeområde 24 bevilges med 10 713 352 000 kroner.
Dette medlem har merket seg at
Regjeringen begrunner økt utbytte fra Posten BA med at
gevinst ved salg av eiendommer i Posten bidrar til resultatforbedring.
Da det fremdeles er uklart hvor stort resultatet vil bli er dette
medlem skeptisk til en så kraftig økning
av utbytte som Regjeringen forslår. Dette medlem går
inn for at utbyttet i Posten Norge foreslås satt til 124
mill. kroner
Komiteens medlem fra Kystpartiet støtter Regjeringens
rammeforslag.
Tabell 3.48
Forslag til netto rammesum
for rammeområde 24 (Utbytte m.v.) (alle tall i 1 000 kr)
Forslag fra | Forslag til
netto rammesum | Avvik fra
St. prp. nr. 1 med
Tillegg nr. 1 - 4 |
St.prp.
nr.1 med Tillegg nr. 1 - 4 | -11 260 852 | - |
H, KrF
og V | - 11 545 602 | - 284 750 |
Ap | - 11 215 802 | + 45 050 |
FrP | - 11 174 602 | + 86 250 |
SV | -10 573 352 | + 687 500 |
Sp | - 10 713 352 | + 547 500 |
KP | -11 260 852 | 0 |
Komiteen viser når
det gjelder inndelingen av statsbudsjettet i rammeområde til
avsnitt 3.2 i denne innstillingen.
Komiteen viser til tabell 3.49
når det gjelder samlet oversikt over forslagene til rammevedtak.
Komiteen viser til at ingen
av forslagene har tilslutning fra et flertall i komiteen. Komiteen viser videre
til at det er forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre som har tilslutning fra flest medlemmer
i komiteen. Dette forslaget er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding. De fem andre forslagene i tabell
3.49 er ført opp under kapittel 10 Forslag fra mindretall.
Tabell 3.49
Oversikt over forslagene
til rammesummer for rammeområde 1-24 (alle tall i 1 000
kroner)
Komite | Nr | | St.prp. nr.1 med Tillegg
nr. 1 - 4 | H, KrF
og V | AP | FrP | SV | Sp | KP |
Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen | 1 | Statsforvaltning | 10 218 823 | 10 225 073 (+6 250) | 10 319 573 (+100 750) | 9 997 815 (-221 008) | 10 336 213 (+117 390) | 10 324 573 (+105 750) | 10 290 073 (+71 250) |
| 2 | Familie og forbruker | 32 672 014 | 32 672 014 (0) | 32 672 014 (0) | 32 888 159 (+216 145) | 32 143 482 (-528 532) | 32 450 114 (-221 900) | 32 672 014 (0) |
| 3 | Kultur | 2 214 400 | 2 218 400 (+4 000) | 2 272 400 (+58 000) | 1 323 003 (-891 397) | 2 452 850 (+238 450) | 2 340 830 (+126 430) | 2 258 550 (+44 150) |
Utenrikskomiteen | 4 | Utenriks | 16 126 856 | 16 126 856 (0) | 16 131 651 (+4 795) | 10 523 456 (-5 603 400) | 16 501 556 (+374 700) | 16 156 651 (+29 795) | 16 022 201 (-104 655) |
Justiskomiteen | 5 | Justis | 10 250 010 | 10 280 010 (+30 000) | 10 265 010 (+15 000) | 10 628 223 (+378 213) | 10 254 610 (+4 600) | 10 268 210 (+18 200) | 10 310 010 (+60 000) |
Kommunalkomiteen | 6 | Innvandring, regional utvikling,
bolig og arbeid | 10 216 567 | 10 216 567 (0) | 10 694 167 (+477 600) | 7 709 511 (-2 507 056) | 11 560 067 (+1 343 500) | 11 090 567 (+874 000) | 10 466 367 (+249 800) |
| 7 | Dagpenger m.v. | 15 087 800 | 15 087 800 (0) | 15 074 800 (-13 000) | 13 387 800 (-1 700 000) | 14 537 800 (-550 000) | 14 587 800 (-500 000) | 14 587 800 (-500 000) |
Forsvarskomiteen | 8 | Forsvar | 27 251 831 | 27 251 831 (0) | 27 251 831 (0) | 27 710 662 (+458 831) | 24 434 831 (-2 817 000) | 27 251 831 (0) | 27 251 831 (0) |
Næringskomiteen | 9 | Næring | 4 188 570 | 4 307 320 (+118 750) | 4 587 770 (+399 200) | 4 720 220 (+531 650) | 4 729 270 (+540 700) | 4 832 770 (+644 200) | 4 708 270 (+519 700) |
| 10 | Fiskeri | 436 320 | 436 320 (0) | 471 320 (+35
000) | 446 320 (+10
000) | 479 320 (+43
000) | 479 320 (+43
000) | 470 820 (+34
500) |
| 11 | Landbruk | 13 279 513 | 13 279 513 (0) | 13 583 613 (+304 100) | 8 359 013 (-4 920 500) | 13 801 613 (+522 100) | 13 833 013 (+553 500) | 13 581 513 (+302 000) |
Energi- og miljøkomiteen | 12 | Olje og energi | -73 849 420 | -73 849 420 (0) | -73 854 170 (-4 750) | -74 496 900 (-647 480) | -75 727 420 (-1 878 000) | -73 934 170 (-84 750) | -73 849 420 (0) |
| 13 | Miljø | 2 593 024 | 2 560 024 (-33 000) | 2 596 679 (+3 655) | 2 555 839 (-37 185) | 2 790 179 (+197 155) | 2 607 179 (+14 155) | 2 613 024 (+20 000) |
Kontroll- og konstitusjonskomiteen | 14 | Stortinget m.v. | 882 350 | 882 350 (0) | 882 350 (0) | 882 350 (0) | 882 350 (0) | 882 350 (0) | 882 350 (0) |
Sosialkomiteen | 15 | Sosial og helse | 56 921 005 | 56 921 005 (0) | 56 712 105 (-208 900) | 57 476 905 (+555 900) | 56 078 505 (-842 500) | 56 832 905 (-88 100) | 56 931 005 (+10 000) |
| 16 | Folketrygden, sosial og helse | 170 028 700 | 170 223 700 (+195 000) | 170 712 600 (+683 900) | 170 740 400 (+711 700) | 170 287 600 (+258 900) | 170 087 100 (+58 400) | 170 278 700 (+250 000) |
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen | 17 | Utdanning og forskning | 29 090 252 | 29 229 452 (+139 200) | 29 576 802 (+486 550) | 28 751 364 (-338 888) | 32 567 302 (+3 477 050) | 31 003 572 (+1 913 320) | 29 253 252 (+163 000) |
Samferdselskomiteen | 18 | Samferdsel | 17 834 305 | 17 759 305 (-75 000) | 17 833 305 (-1 000) | 19 055 905 (+1 221 600) | 18 403 605 (+569 300) | 18 743 305 (+909 000) | 17 966 305 (+132 000) |
Finanskomiteen | 19 | Rammetilskudd m.v. til kommunesektoren | 71 051 300 | 70 930 100 (-121 200) | 71 375 600 (+324 300) | 67 648 691 (-3 402 609) | 75 368 600 (+4 317 300) | 73 620 600 (+2 569 300) | 72 539 300 (+1 488 000) |
| 20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 6 715 724 | 6 644 474 (-71 250) | 6 609 474 (-106 250) | 6 715 724 (0) | 6 709 474 (-6 250) | 6 509 474 (-206 250) | 6 709 474 (-6 250) |
| 21 | Eksportgarantier m.v. | -387 400 | -387 400 (0) | -367 400 (+20
000) | -387 400 (0) | -387 400 (0) | -387 400 (0) | -387 400 (0) |
| 22 | Finansadministrasjon | 8 131 008 | 8 151 008 (+20 000) | 8 151 008 (+20 000) | 7 925 893 (-205 115) | 8 167 208 (+36 200) | 8 151 008 (+20 000) | 8 131 008 (0) |
| 23 | Skatter og avgifter | -569 812 700 | -569 740 700 (+72 000) | -572 456 700 (-2 644 000) | -534 344 700 (+35 468 000) | -575 941 700 (-6 129 000) | -575 508 300 (-5 695 600) | -564 275 700 (+5 537 000) |
| 24 | Utbytte m.v. | -11 260 852 | -11 545 602 (-284 750) | -11 215 802 (+45 050) | -11 174 602 (+86 250) | -10 573 352 (+687 500) | -10 713 352 (+547 500) | -11 260 852 (0) |
| | Sum før lånetransaksjoner
og overføring til/fra Statens Petroleumsfond | -150 120 000 | -150 120 000 (0) | -150 120 000 (0) | -130 956 349 (+19 163 651) | -150 143 437 (-23 437) | -148 490 050 (+1 629 950) | -141 849 505 (+8 270 495) |