Brev fra Fiskeridepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 25. november 2002

Spørsmål fra næringskomiteen vedrørende St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2002-2003) Om omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.

Jeg viser til brev fra Næringskomiteen datert 18. november 2002. Departementet har følgende svar på komiteens spørsmål:

• 1. Proposisjonen gir informasjon om at av 70-75 årsverk som i dag anvendes til sjømattilsyn, så vil bare 25 årsverk overføres til mattilsynet. Dette betyr en forsterkning på nærmere 50 årsverk for den gjenværende del av Fiskeridirektoratet.

• Hvordan har Fiskeridepartementet forholdt seg til dette, når man har fattet vedtaket om ny organisering av Fiskeridirektoratet?

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2002-2003) Om omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv. redegjør Regjeringen for at Fiskeridirektoratets samlede tilsynsinnsats relatert til sjømat utgjør i størrelsesorden 70-75 årsverk. Videre redegjøres det for at det av disse er om lag 20 årsverk som anvendes ved Fiskeridirektoratets hovedkontor i Bergen, mens de øvrige årsverk utfares av ansatte i Fiskeridirektoratets regioner.

Dette innebærer at virksomhet på i størrelsesorden 70-75 årsverk fra 1. januar 2004 skal inngå som en del av Mattilsynet. Det er imidlertid ennå ikke tatt noen endelig vurdering av hvor mange medarbeidere som skal overføres fra Fiskeridirektoratet til mattilsynet. Det framgår derfor ikke av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2002-2002) noe om hvor mange årsverk som skal overføres til mattilsynet, Det er som vist til i proposisjonen lagt til grunn at Mattilsynet, i alle fall i en overgangsperiode, bør kunne kjøpe tilsynstjenester fra Fiskeridirektoratet, og at det gis opplæring fra Fiskeridirektoratet inntil Mattilsynet får bygget opp nødvendig kompetanse på sjømatområdet.

• 2. Fiskeri- og havbruksnæringen har et stort utvik­lingspotensiale på et område hvor vi i Norge har naturgitte forutsetninger for å lykkes med utvikling av en sterk og bærekraftig kystnæring. Den videre utviklingen av næringen forutsetter et optimalt samarbeid mellom ulike aktører, og optimale rammebetingelser.

• Mener Fiskeridepartementet at det er gjennomført tilfredsstillende konsekvensvurderinger som godtgjør at omorganiseringen vil bidra positivt til å sikre en optimal nasjonal utvikling av næringen og i særdeleshet oppdrettsnæringen?

Det er lagt vekt på at Fiskeridirektoratet, etter overføringen av direktoratets tilsyn med sjømat til Mattilsynet, må ha en organisering både sentralt, regionalt og lokalt som er tilpasset de oppgaver og fremtidige utfordringer som direktoratet vil stå overfor i forhold til den ventede veksten i fiskeri- og havbruksnæringen.

Fiskeridepartementet er opptatt av å sikre at Fiskeridirektoratets oppgaver blir utført på en så god og effektiv måte som mulig, hvor brukernes behov står i fokus. Hovedfokuset vil derfor være å benytte minst mulig av begrensede ressurser til administrative og ledelsesmessige oppgaver, og mest mulig ressurser til de faglige kjerneoppgavene.

Den vedtatte omorganiseringen og omstillingen i alle ledd i Fiskeridirektoratet er foretatt etter en samlet avveining mellom bl.a. behovet for:

• – større regioner og dermed regionkontor for å bygge opp tverrfaglige og stabile kompetansesentre for å håndtere et mer komplekst og omfangsrikt regelverk som er mindre sårbare i forhold til turnover mv. Regionkontorene vil bli støttet og supplert av de gjenværende lokale fiskerikontorene.

• – nærhet til og tilgjengelighet for brukerne, hvor det tas hensyn til at forbedret infrastruktur og kommunikasjoner og utviklingen innenfor moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi har redusert avstandsulempene.

• – mest mulig ressurser skal gå til tjenesteproduksjon, gjennom å redusere den administrative og ledelsesmessige ressursbruken.

Innføringen av serviceerklæringer, med klare krav og forventninger til de tjenestene Fiskeridirektoratet skal utføre, er også et viktig ledd i denne omstillingen. I tillegg er det lagt vekt på aktiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å effektivisere og forenkle både interne systemer og prosesser, og samhandlingen med næringen.

Fiskeridepartementet mener på denne bakgrunn at den vedtatte omorganiseringen vil bidra positivt for å videreutvikle Fiskeridirektoratet med ytre etat som en viktig tilrettelegger for å sile en optimal utvikling av fiskeri og havbruksnæringen, og i særdeleshet oppdrettsnæringen.

• 3. Hvilke tiltak er valgt for å forebygge ulemper for havbruksnæringen knyttet til en reduksjon av regionalkontorene fra ni til fem?

Reduksjonen fra ni til fem regionkontor er som nevnt en del av en samlet omorganisering og fornyelse av Fiskeridirektoratet, både sentralt, regionalt og lokalt.

Når antallet regionkontorer reduseres fra ni til fem, legges det stor vekt på å finne gode løsninger som sikrer at den nøkkelkompetansen som finnes i de regionkontorene som nedlegges ikke forsvinner.

Utover dette er det ikke iverksatt noen særlige tiltak knyttet til reduksjonen i antall regionkontor, da Fiskeridepartementet mener bl.a. bruk av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi og vektlegging av arbeidet med å finne gode løsninger for å ivareta nøkkelkompetansen i de nedlagte regionkontorene gjør at det ikke er særlige ulemper knyttet til reduksjonen i antall regionalkontor.