1.1 Oversikt over budsjettforslaga

Rammeområde 18. Kapittel og postar under Fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 18

90-poster behandles av Finanskomiteen utenfor rammesystemet.

1.2 Hovudpunkt i St.prp. nr. 1 (2002-2003): Fiskeridepartementet - Kystforvaltning

I St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011, jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001), er det lagt opp til en hovedsatsing på å styrke sikkerhet og framkommelighet for sjøtransporten. Etter Stortingets behandling av Nasjonal transportplan er det lagt til grunn en økonomisk planramme for perioden 2002-2005 på 1 033,9 mill. 2003-kroner pr. år på Kystverkets område.

Forslag til budsjett for 2003 er noe under en jevn oppfølging av planrammen, når det korrigeres for overføringen av statens ansvar for akutt forurensning fra SFT og bevilgninger knyttet til flytting av direktoratet til Ålesund.

Budsjettforslaget innebærer en nominell økning under programkategori 16.60 på 48,795 mill. kroner eller 4,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2002. Korrigert for rammeoverføringen fra Miljøverndepartementet er det en nominell reduksjon på 20,29 mill. kroner, eller 1,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2002.

I budsjettforslaget prioriteres å styrke og utvide maritim trafikkontroll for hele norskekysten. Det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner for å fullføre etableringen av Automatic Identification System (AIS). Systemet er et hjelpemiddel for å identifisere og overvåke skip, og dermed bedre sjøsikkerheten og trafikkontrollen i sjøområdene.

Fra og med 1. januar 2003 vil ansvaret for drift og utvikling av statlig beredskap mot akutt forurensning overføres til Kystverket. Kystverket har etablert beredskapsansvaret som et eget virksomhetsområde. Overføring av statens beredskap mot akutt forurensing forsterker og tydeliggjør Kystverkets rolle knyttet til sikkerhet og miljø. Som en følge av at ansvaret er overført til Kystverket, er det foretatt en rammeoverføring fra Miljøverndepartementet på 69,085 mill. kroner.

Det er satt av 14,7 mill. kroner av bevilgningen på kap. 1062 post 1 til å dekke kostnader med å etablere Kystdirektoratet i Ålesund.

Regjeringen vurderer å omdanne Kystverket til et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, som i statsbudsjettet framstår med en netto tilskuddsbevilgning (rundsum) på en 50-post. Dette vil trolig redusere de administrative kostnadene og effektivisere den økonomiske styringen av virksomheten. Konklusjonen av denne vurderingen vil bli presentert for Stortinget på egnet måte.

Havnelovutvalget avga sin innstilling til Fiskeridepartementet den 6. mars 2002. Utvalgets rapport er under gjennomgang i Fiskeridepartementet, og et forslag til revisjon av Havne- og farvannsloven forventes sendt på høring i 2003.

Fiskeridepartementet vurderer nå en konkurranseeksponering av Kystverket Produksjon.

En eventuell bygging av en skipstunnel gjennom Stad vil være et stort samferdselsprosjekt. Regjeringen mener derfor at prosjektet bør vurderes i sammenheng med det øvrige behovet for transportinfrastruktur i regionen, og det bør foretas en samlet gjennomgang av de ulike transportformene. Regjeringen ønsker derfor å foreta en vurdering av Stad skipstunnel i Nasjonal transportplan 2006-2015.

1.3 Hovudpunkt i St.prp. nr. 1 (2002-2003): Samferdselsdepartementet:

Samarbeidsregjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (2002-2003) et samferdselsbudsjett på 19,1 mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning på 320,7 mill. kroner eller 1,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2002. Korrigert for tekniske budsjettendringer, bl.a. som følge av at Luftfartsverket skal bli statsaksjeselskap, er økningen fra saldert budsjett 2002 på om lag 3,5 pst.

Foreslått samferdselsbudsjett må ses i sammenheng med at Regjeringen samlet sett har lagt fram et stramt statsbudsjett som er tilpasset den økonomiske situasjon.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002-2003) foreslår Regjeringen de nødvendige forslag og premisser i forbindelse med omdanning av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap.

Viktige oppfølgingsområder

St.prp. nr. 1 (2002-2003) er i tillegg til å være et budsjettdokument med forslag til bevilgninger på de ulike kapitler og poster, et dokument der departementet kan få orientert Stortinget og allmennheten om politikken innenfor dets samlede ansvarsområde. Tradisjonelt har departementets politikk for det enkelte budsjettår blitt uttrykt i tilknytning til omtalen av forslag til bevilgninger. Fra midten av 1990-tallet har det imidlertid skjedd en rekke organisatoriske og andre endringer i samferdselssektoren, som gjør at det er nødvendig å se utover de årlige bevilgninger over Samferdselsdepartementets budsjett for å favne helheten i samferdselspolitikken.

Flere tidligere forvaltningsorganer er skilt ut fra staten og statsbudsjettet som egne selskaper. Som en følge av endrede tilknytningsformer og avvikling av tidligere eneretter, er det etablert nye forvaltningsorganer som dels skal føre tilsyn med markedene og dels ivareta sikkerheten. Det er også etablert flere ordninger for statlig kjøp av samferdselstjenester, som ikke gir bedriftsøkonomisk lønnsomhet, men som det er samfunnsmessig ønskelig å opprettholde. Nevnes bør også den økte betydningen av alternativ finansiering, særlig bompengefinansiering for vegprosjekter, som innebærer at en stor andel av veginvesteringene i dag finansieres utenfor statsbudsjettet.

Departementet gir på denne bakgrunn i proposisjonen en omtale av noen viktige oppfølgingsområder i proposisjonens innledning, uavhengig av om disse har direkte sammenheng med bevilgningsforslag i statsbudsjettet for 2003.

Kollektivsatsing i 2003

I budsjettforslaget er det gitt særlig prioritet til ulike tiltak for å styrke kollektivtransporten. Dette som en oppfølging av St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport.

Regjeringen vil styrke kollektivtransporten både på veg og bane i de største byområdene, bl.a. ved å satse på kollektivfelt, terminaler, holdeplasser og signalprioritering, samt opprusting av T-banen i Oslo.

Regjeringens budsjettforslag innebærer at bevilgningene til kollektivtiltak over Samferdselsdepartementets budsjett øker med 412 mill. kroner eller 5,6 pst. målt mot saldert budsjett 2002. Samtidig legges det opp til en økning på om lag 180 mill. kroner i bompenger som stilles til disposisjon for kollektivtiltak. I tillegg kommer de midler til lokal kollektivtransport som kanaliseres gjennom Kommunal- og regionaldepartementets rammetilskudd til fylkeskommunene, herunder særskilte ("øremerkede") midler til helårseffekt av ordningen med skole- og studentrabatt i 2003. Sistnevnte utgjør en økning på 61 mill. kroner fra saldert budsjett 2002.

Innenfor Statens vegvesens virkeområde vil det totalt bli brukt om lag 780 mill. kroner, inkl. bompenger, til særskilte kollektivtiltak, en økning på om lag 240 mill. kroner fra 2002.

Forslaget for 2003 vil sammen med bevilgningen i 2002 gi en oppfølgingsgrad på i overkant av 50 pst. i forhold til handlingsprogrammet for perioden 2002-2005 innen Statens vegvesens område.

Ordningen med landsomfattende skole- og studentrabatt som ble innført fra 1. august 2002 er videreført, og Samferdselsdepartementet har overtatt ordningen med studentrabatt på lengre reiser.

Departementet arbeider med innføring av en insentivordning for å stimulere lokale myndigheter til å iverksette tiltak som bidrar til økt kollektivtransport. Ordningen vil tre i kraft i 2004.

Departementet vil gjennomgå erfaringene med de ulike studentrabattordningene i tilknytning til statsbudsjettet for 2004.

I 2002 igangsatte Statens vegvesen et utredningsarbeid for å få fram teknisk-operative løsninger som kan lette tilgjengeligheten til buss for funksjonshemmede. I 2003 vil det bli avsatt 4 mill. kroner til gjennomføring av infrastrukturrettede prosjekter for økt tilgjengelighet for alle innenfor kollektivtransporten, i tillegg til det som blir brukt over de ulike etatenes budsjetter til slike tiltak.

For å gi de reisende et bedre tilbud og for å anspore til at kollektivtransport utføres mest mulig effektivt, vil Regjeringen legge til rette for økt bruk av anbud som gjennomgående prinsipp ved statlig kjøp av persontransporttjenester.

Vegdirektoratet planlegger å kunne lyse ut flere riksvegferjesamband på anbud i løpet av neste år.

Samferdselsdepartementet tar sikte på å åpne jernbanenettet for konkurranse for persontransport ved å legge ut på anbud enkelte prøvestrekninger i 2004.

Regjeringen vil legge til rette for at det kan opprettes flere ekspressbussruter. Dette betyr at det i større grad enn hittil skal åpnes for tildeling av løyve til drift av ekspressbuss, også på strekninger eller i områder der ekspressbussen går parallelt med tog eller parallelt med andre bussruter.

Som et ledd i oppfølgingen av kollektivmeldingen, legges det opp til å gi NSB større frihet til å tilpasse togproduksjonen til konkurrerende trafikk. Det er lagt opp til en gradvis vridning av togproduksjonen mot de områder der jernbanen særlig har sine relative fortrinn.

For kjøp av persontransporttjenester med tog, legger Samferdselsdepartementet opp til å innføre en ordning med såkalte "kvalitetskontrakter med resultatavhengig tilskudd".

Oppfølging av handlingsprogrammene til Nasjonal transportplan 2002-2005

Kystverket, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Luftfartsverket fastsatte høsten 2001 etatsvise handlingsprogrammer til Nasjonal transportplan 2002-2011. Programmene ble utarbeidet på bakgrunn av de politiske prioriteringer som fulgte av Nasjonal transportplan og Stortingets behandling av denne, jf. St.meld. nr. 46 (1999-2000)/Innst. S. nr. 119 (2000-2001).

Etter de to første årene av planperioden er oppfølging av etatenes handlingsprogrammer på 46,1 pst. for de statlige bevilgningene. For Statens vegvesen og Jernbaneverket innebærer dette etterslep i forhold til handlingsprogrammene etter to år av planperioden på henholdsvis om lag 1 400 mill. kroner og 1 300 mill. kroner. Etterslepet er i all hovedsak knyttet til investeringene. Både for veg og jernbane ligger de årlige bevilgningene så langt i planperioden likevel betydelig over nivået i planperioden 1998-2001.

I budsjettforslaget for 2003 både for veg og jernbane har Samferdselsdepartementet prioritert drift og vedlikehold, og særskilt trafikksikkerhet. Dette er i samsvar med opplegget i Nasjonal transportplan. Fiskeridepartementet har i budsjettforslaget også valgt å prioritere tiltak som bedrer sikkerheten til sjøs.

Alternativ finansiering av infrastruktur

Alternativ finansiering er hittil i hovedsak tatt i bruk i vegsektoren. Den alt overveiende del av alternativ finansiering på vegsiden er bompenger.

For 2002 er det anslått at om lag 1,9 mrd. kroner vil bli stilt til rådighet fra bompengeselskapene. For 2003 ventes bidraget fra bompenger å bli om lag 2 mrd. kroner. Til sammenligning utgjør forslaget til "ordinære" riksvegmidler over kap. 1320 post 30, om lag 4,5 mrd. kroner. I 2003 vil dermed bompenger utgjøre vel 30 pst. av de samlede riksveginvesteringene, dvs. summen av bompenger og statlige bevilgninger.

Samferdselsdepartementet vil vise til at det på lokalt hold arbeides med en rekke prosjekter der bompenger skal inngå i finansieringsopplegget.

I en OPS-modell (Offentlig Privat Samarbeid) vil private selskaper finansiere utbyggingen med lån og egenkapital, samt ev. forestå påfølgende drift og vedlikehold av anlegget for en avtalt men tidsbegrenset periode.

Det skal foreløpig gjennomføres tre prøveprosjekter med OPS i vegsektoren. I prosjektene er det lagt opp til at OPS-selskapet får en årlig godtgjøring fra det tidspunkt vegen er åpnet for trafikk.

Samferdselsdepartementet vil også vurdere bruk av OPS for utbygging av viktige jernbanestrekninger, og vil komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.

Styring av store investeringsprosjekter

I budsjettframlegget omtaler Samferdselsdepartementet bare prosjekter over en nærmere fastsatt kostnadsgrense.

Det skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring av investeringsprosjekter med kostnadsoverslag over 500 mill. kroner. Nye prosjekter som kvalitetssikres vil bli omtalt med en styringsramme og en kostnadsramme. Styringsrammen omfatter den kostnaden som Samferdselsdepartementet legger til grunn at etaten skal greie å realisere prosjektet innenfor.

Kostnadsrammen omfatter styringsrammen med tillegg av nødvendig avsetning for usikkerhet.

I regi av forskningsprogrammet Concept er under utarbeidelse en metodikk for dimensjonering av avsetning for usikkerhet. Tilrådingene fra dette arbeidet vil bli vurdert i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

Kjøp av samferdselstjenester

I statsbudsjettet for 2003 er det til sammen foreslått statlig kjøp av tjenester for om lag 3,6 mrd. kroner, en økning på 215,1 mill. kroner eller 6,3 pst. målt mot saldert budsjett 2002. Nesten 70 pst. av totalbeløpet er satt av til ordningene med kjøp av persontransporttjenester fra NSB AS og ferjetjenester, herav nesten 40 pst. til NSB.

Den største økningen fra saldert budsjett 2002 til forslag 2003 er knyttet til kjøp av lufthavntjenester på de regionale flyplassene, i hovedsak de statlige regionale flyplassene. Økningen har sammenheng med at det i samband med at Luftfartsverket skal bli statsaksjeselskap fra 1. januar 2003, er nødvendig å etablere en kjøpsordning som innebærer at staten dekker underskuddet ved drift, vedlikehold og investeringer på de ulønnsomme regionale flyplassene. Dette på samme måte som staten yter tilskudd til NSB AS og Posten Norge AS for henholdsvis ulønnsomme persontransporttjenester og posttjenester.

Sterkt svekket økonomi i hele luftfarten gjør det ikke lenger mulig å dekke underskuddet på de regionale lufthavnene gjennom kryssubsidiering fra de få lønnsomme stamrutelufthavnene. I tillegg til forannevnte ordning, har også kostnadene ved flere av de andre kjøpsordningene økt mye mer enn vanlig prisstigning de siste årene. Det kan derfor være behov for å vurdere kjøpsordningene med sikte på en bedre samlet utnyttelse av ressursene i samferdselssektoren. Det vises i denne forbindelse til forslaget om å åpne for anbud på drift av riksvegferjer og persontransport med tog, samt innføringen av et resultatavhengig tilskudd i den nye kjøpsavtalen med NSB.

Regulering og tilsyn

Statens rolle har endret seg fra detaljstyring av enerettsvirksomheter til regulering og styring av markedene, hvor de statlige virksomhetene likebehandles med de andre aktørene. Det er opprettet en flere tilsynsorganer, Post- og teletilsynet, Statens jernbanetilsyn og Luftfartstilsynet, som fører tilsyn med at utøverne oppfyller de krav som er satt i eller med hjemmel i lov.

Når produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen blir statsaksjeselskap fra 1. januar 2003, vil det bli et klarere skille mellom forvaltningsoppgaver og produksjonsoppgaver.

Nevnte utvikling stiller store krav til myndighetenes regulering og styring av markedene. Som annen offentlig virksomhet, må tilsynene stilles overfor krav til kvalitet og effektivitet. Gjennomgang av de statlige tilsynene er et ledd i Regjeringens program for modernisering og forenkling.

Særskilte omtaler

Organisasjons- og strukturendringer

I samband med budsjettbehandlingen for 2002, ble det vedtatt å be Regjeringen sette i gang arbeidet med å omgjøre Luftfartsverket til statsaksjeselskap. Omdanningen skal skje pr. 1. januar 2003. Departementet har i et tillegg til budsjettproposisjonen tatt spørsmål og forslag knyttet til bl.a. selskapsstruktur, økonomiske rammer for virksomheten, samfunnsmessig styring, personalets stilling ved omdanning og behovet for endringer av lov og forskriftsverk.

I samband med budsjettbehandlingen for 2002, ble det vedtatt å skille Statens vegvesen i en forvaltningsdel og i et statsaksjeselskap på produksjonssiden.

Det nye aksjeselskapet for produksjonsvirksomheten er også forutsatt etablert pr. 1. januar 2003, og selskapet vil bli eid av Samferdselsdepartementet. Alle nye oppdrag fra Statens vegvesen blir fullt ut konkurranseutsatt allerede fra 2003.

Det arbeides med å utrede problemstillinger rundt konkurranse om sporet i form av anbud på kjøp av persontransporttjenester på jernbanen. Det arbeides med sikte på en anbudsutsetting av enkelte lokale/regionale togstrekninger i 2004 og at ordningen innføres for fullt i fra 2006.

Internt i Jernbaneverket er det gjennomført et skille mellom produksjon/forretning og forvaltning.

Høsten 2001 nedsatte departementet en arbeidsgruppe til å vurdere etablering av en felles havarikommisjon for transportsektoren med utgangspunkt i dagens havarikommisjon for sivil luftfart og jernbane. Arbeidsgruppens rapport ble avgitt i februar 2002. Gruppen foreslår at det opprettes en felles havarikommisjon for sivil luftfart, jernbane, sjøfart og vegtrafikk med utgangspunkt i den nåværende kommisjon. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med oppfølgingen av arbeidsgruppens rapport.

Lokale myndigheter i storbyområdene er invitert til gjennomføring av forsøk med alternativ forvaltningsorganiseringen innen kollektivtransport for bl.a. å oppnå bedre kvalitet og ressursutnyttelse. Utredning pågår og skal ferdigstilles i løpet av 2002-2003. Forsøkene igangsettes fra 1. januar 2004.

Det vil bli opprettet en insentivordning rettet mot større byområder som prioriterer lokale myndigheters iverksettelse av tiltak for økte kollektivandeler. Samferdselsdepartementet vil i samarbeid med berørte departementer også prioritere tiltak for forbedret samordning av den lokale areal- og transportpolitikken.

Samferdselsdepartementet vil ta initiativ overfor lokale myndigheter i forhold til etablering av et eget samordningsorgan for kollektivtransporten i hoved-stadsområdet, og sett i sammenheng med den regionale trafikken i Østlandsområdet.

For å styrke konkurransen i telemarkedet gjennomgås det regulatoriske rammeverket for telekommunikasjon. I den forbindelse sendte Samferdselsdepartementet ut på høring med frist 19. september 2002 utkast til ny lov om elektronisk kommunikasjon. Loven skal avløse gjeldende telelov, og vil etter planen tre i kraft sommeren 2003.

Kapasitet i anleggsbransjen

Stortinget ba ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 Regjeringen foreta en kartlegging av den ledige kapasiteten innen anleggsbransjen, både på maskinsiden og når det gjelder personell.

Samferdselsdepartementets hovedinntrykk er at aktiviteten i anleggsbransjen har tatt seg betydelig opp etter 1999 og at kapasitetsgapet i dag er nokså begrenset. Det ser likevel fremdeles ut til å være noe ledig kapasitet i sektoren.

Klassifisering av vegnettet

I St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling, ble det framholdt at dagens tredeling av vegnettet har betydelige svakheter. Omtalen konkluderte med at en todeling i riksveger og kommunale veger skulle utredes. Det heter i meldingen at en slik todeling bl.a. vil legge grunnlag for mer enhetlig vegstandard, styrke hensynet til næringsliv og transportbrukere samt styrke trafikksikkerhetspolitikken.

På bakgrunn av dette har Vegdirektoratet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet utredet todeling av vegnettet i Norge. Vegdirektoratets vurderinger er presentert i rapporten "Ny klassifisering av offentlig vegnett". Vegdirektoratet foreslår i rapporten en todeling av det offentlige vegnettet i Norge, i statlige og kommunale veger. Vegdirektoratet anbefaler videre å nedklassifisere mellom 40 og 60 pst. av dagens fylkesvegnett til kommunalt vegnett, mens resten blir oppklassifisert til riksveger.

Vegdirektoratets rapport har vært på bred høring blant annet i landets kommuner og fylkeskommuner, samt en rekke organisasjoner og råd. Transportorganisasjonene går inn for todeling som prinsipp. De fleste fylkesmenn og alle vegkontor går også inn for todeling. Miljødirektoratene mener todeling vil gi en bedre miljøoppfølging innen vegsektoren. Kommunene er i stor grad positive til prinsippet om todelt vegnett, men er bekymret for de økonomiske sidene ved saken og stiller strenge krav for å overta dette vegnettet. Fylkeskommunene, bortsett fra Østfold, er i mot.

Samferdselsdepartementet mener at en ev. ny klassifisering av det offentlige vegnettet bør ses i sammenheng med fylkeskommunenes roller og oppgaver som regional utviklingsaktør. Spørsmålet om todeling av vegnettet vil derfor bli sett i sammenheng med den vurdering av fylkeskommunen som Regjeringen har varslet i St.meld. nr. 19 (2001-2002). Av meldingen går det fram at Regjeringen vil legge fram en vurdering av fylkeskommunen for Stortinget mot slutten av denne valgperioden.

Forskning og utvikling

Departementets bevilgningsforslag innebærer en betydelig styrking av langsiktig forskning og kunnskapsoppbygging, spesielt forskning knyttet til områdene informasjons-, og kommunikasjonsteknologi (IKT), herunder telekommunikasjonsforskning, risiko og sikkerhet i transportsektoren. Norge står overfor store utfordringer når det gjelder framtidig verdiskaping. Dette krever bl.a. utvikling av avanserte telenett og -tjenester, mer effektive transport- og logistikkløsninger og en langsiktig satsing på kunnskapsutvikling. Videre vil departementet prioritere utvikling av kunnskapsgrunnlaget for kommende revisjoner av Nasjonal transportplan.

Samferdsel og miljø

Regjeringen legger stor vekt på å begrense miljø-ulempene av transport. Miljøutfordringene er særlig knyttet til klimaendringer, luftforurensning og støy, vern og bruk av biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer. Det er nødvendig med bruk av kostnadseffektive og samordnede virkemidler for å møte miljøutfordringene.

Miljøhensyn må veies mot andre sentrale mål i transportpolitikken. Regjeringen ønsker å øke transportsikkerheten og bedre framkommeligheten, spesielt for næringslivets transporter. Særlig i de større byene skal det legges til rette for at en større del av persontrafikken utføres med kollektivtransport framfor privatbil. For at en slik politikk skal lykkes, kreves samordnet bruk av statlige og lokale virkemidler tilpasset miljøproblemenes karakter.