6.1 Kap. 1062 og kap. 4062 Kystverket

6.1.1 Sammendrag

(i 1 000 kroner)

Prioriteringer 2003

Hovedutfordringene for Kystverket i 2003 er:

• – å innarbeide organisatorisk ansvaret for statlig beredskap mot akutt forurensing i Kystverket

• – iverksette tiltak i losvirksomheten for å sikre kostnads- og inntektskontroll, slik at overskridelser og underskudd fra 2001 kan dekkes inn i løpet av 2003 og 2004

• – legge til rette for konkurranseutsetting av Kystverket Produksjon

• – videreutvikle Kystverket som en havneetat

• – trafikkontroll og overvåking av skipsfarten, med spesiell vekt på Nord-Norge

• – optimalt vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner

• – kompetanseutvikling knyttet til ny organisasjonsstruktur, styring etter bedriftsøkonomiske prinsipper og den teknologiske utviklingen innen fagområdene.

Budsjettforslag 2003: Kap. 1062

Som følge av at Kystverket fra 1. januar 2003 overtar det statlige ansvaret for akutt beredskap mot forurensning, er det foretatt en rammeoverføring fra kap. 1443 til kap. 1062 post 1 Driftsutgifter på til sammen 61,087 mill. kroner.

Post 1 foreslås bevilget med 761,05 mill. kroner for 2003. Dette er en økning på 67,6 mill. kroner eller 9,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2002. Korrigert for tekniske endringer, innebærer dette et reellt kutt på 3 mill. kroner, som må dekkes inn gjennom effektiviseringstiltak

Som følge av overtakelsen av det statlige ansvaret for akutt beredskap mot forurensning, overføres tidligere kap. 1443 post 21 i sin helhet til en nyopprettet post 21 Spesielle driftsutgifter som foreslås bevilget med 3,3 mill. kroner for 2003. Det fremmes videre et eget forslag til romertallsvedtak hvor det bes om Stortingets samtykke i at Fiskeridepartementet kan utgiftsføre inntil 15 mill. kroner ut over bevilgningen

Post 24 Produksjonsvirksomheten skal være selvfinansierende, og det blir derfor ikke gitt særskilte bevilgninger på posten.

På post 30 Maritim infrastruktur posteres investeringer i havner, farleder, fyr og merker. Posten foreslås bevilget med 211,9 mill. kroner for 2003. Dette er en reduksjon på 27,95 mill. kroner eller 11,6 pst. forhold til saldert budsjett 2002.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold vert foreslått bevilget med 53,525 mill. kroner for 2003. Dette er en reduksjon på 9,025 mill, kroner eller 8,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002. Som følge av overtakelsen av det statlige ansvaret for akutt beredskap mot forurensning er det i forslaget for 2003 inkludert 5,693 mill. kroner fra tidligere kap. 1443 post 45.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg blir foreslått bevilget med 27,4 mill. kroner for 2003. Dette er en økning på 4,4 mill. kroner eller 19,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2002 som var på 50 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten på 20 mill. kroner knyttet til post 60 Tilskudd fiskerihavneanlegg videreføres, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 70 Tilskudd til Redningsselskapet blir foreslått bevilget med 54,5 mill. kroner for 2003, en økning på 1,5 mill. kroner eller 2,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2002.

Det foreslås videre at det gis fullmakt til å overskride kap. 1062 Kystverket postene 1 og 45 mot tilsvarende merinntekter på kap. 4062 Kystverket postene 1 og 2.

Budsjettforslag 2003: Kap. 4062

Post 1 Gebyrinntekter foreslås bevilget med 493,58 mill. kroner. Dette er en økning på 23,25 mill. kroner eller 6,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2002.

Post 2 Andre inntekter foreslås bevilget med 7,342 mill. kroner for 2003. Posten inneholder fra og med 2003 inntekter knyttet til statens beredskap for akutt forurensning som tidligere ble postert på kap. 4441 post 2. For 2003 er hele bevilgningen, 6,984 mill. kroner overført posten.

6.1.2 Komiteens merknader

Kap. 1062: Merknader under enkelte poster:

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår at kap. 1062 post 1 bevilges med 759,05 mill. kroner, en reduksjon på 2 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser i denne forbindelse til det justerte budsjettforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og endringer av post 1 som Fremskrittspartiet har varslet støtte til, jf. kap. 5.1 i innstillingen.

Dette flertallet er tilfreds med at Kystverket Produksjon ble utskilt som egen resultatenhet fra 1. januar 2002. Kystverket Produksjon er finansiert gjennom oppdrag og kjøp fra Kystverket, og er ikke konkurranseutsatt.

Dette flertallet viser til uttalte mål fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti hvor det forutsettes full konkurranseeksponering av Kystverkets produksjonsavdeling og støtter at Fiskeridepartementet så raskt det er praktisk mulig starter omleggingen med sikte på full konkurranseeksponering av Kystverkets Produksjon.

Flertallet er innforstått med at en slik omlegging vil ha organisatoriske implikasjoner for Kystverket Produksjon og vil fremholde aksjeselskap som en egnet måte for organisering av Kystverket Produksjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti åpner for å endre eierskapet til Kystverket Produksjon fra forvaltningsbedrift til aksjeselskap.

Disse medlemmer mener at dagens ordning sikrer samfunnsinteressene på en god måte og går mot en endring.

Disse medlemmer peker på at det ved en omdanning vil være nødvendig å foreta grundige vurderinger av en rekke forhold som blant annet de totale samfunnsinteresser og økonomiske gevinster, og hensynet til brukerne og ansatte. Disse medlemmer forutsetter at en omdanning av Kystverket Produksjon kommer tilbake som egen sak til Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at et aksjeselskap som Kystverket Produksjon etter en tid kan selges.

Disse medlemmer viser til at selv om en omorganisering av Kystverkets produksjonsavdeling vil være den beste måte å oppnå effektivisering, så er det betydelig potensial til effektivisering av Kystverket i dag. Disse medlemmer foreslår derfor i sitt prinsipale forslag i Budsjett-innst. S. I (2002-2003) at kap. 1062 post 1 reduseres med 145,05 mill. kroner. Tilsvarende beløp foreslås bevilget innen vedtatt ramme for rammeområde 18.

Disse medlemmer viser ellers til det justerte opplegget fra regjeringspartiene og endringer av dette som følge av avtalen om subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet. I tråd med dette foreslår disse medlemmer at kap. 1062 post 1 Driftsutgifter bevilges med 759,05 mill. kroner, etter at eget forslag i denne innstilling er falt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til behov for effektiv drift uavhengig av organiseringsform. Disse medlemmer vil styrke Kystverkets aktivitet, og redusere midlene til administrasjon.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at kap. 1062 post 1 reduseres med 20 mill. kroner og bevilges med 739 mill. kroner.

Kystkultur

Komiteen har merket seg at departementet i statsbudsjettet 2003 foreslår å opprette en ny tilskuddsordning for å følge opp arbeid med og delansvar for kystkultur og kulturminner. Komiteen ser positivt på dette og er enig i at også arbeidet med å etablere et nasjonalt fyrmuseum omfattes av denne ordningen. Komiteen vil peke på at Stortinget gjennom flere år har presset på for å få etablert et fyrmuseum og dessuten lagt klare føringer for organiseringen, senest i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002) hvor det heter:

"Komiteen viser også til at Fiskeridepartementet i St.meld. nr. 28 (2000-2001) i utgangspunktet er positiv til en museumsløsning for norske fyr og at en enstemmig samferdselskomité i Innst. S. nr. 288 (2000-2001)) fulgte dette opp ved å understreke at Fiskeridepartementet og Kystverket har ansvar for å ta vare på kulturminneverdier innen egen sektor.

Komiteen viser også til det som ble sagt om organisering av et slikt etatsmusum i samme innstilling:

"Komiteen er kjent med at det foreligger et forslag til etablering av et etatsmuseum etter en nettverksmodell. En slik modell kan bli rimeligere enn etablering av en stor enhet. Komiteen viser i denne sammenheng til Innst. S. nr. 46 (2000-2001) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen:

"Komiteen har videre merket seg det tredelte prinsipp i meldingen som er tenkt å være retningsgivende for den framtidige organisering av museumssektoren, nemlig

a. å bevare og stryke lokalt engasjement og deltakelse i kulturvernet,

b. å sikre faglig kompetanse på regionalt nivå, og

c. å samordne museene i et nasjonalt nettverk.

Komiteen vil peke på at det forslag som foreligger med tanke på et Norsk fyrmuseum som et nettverk, vil være i tråd med disse målsettingene."

Komiteen ber Regjeringen legge fram for Stortinget framdriftsplan i løpet av 2002."

Komiteen viser til at organisasjonsmodellen for et Norsk fyrmuseum allerede er nøye utredet av en arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra Kystdirektoratet, Riksantikvaren og de aktuelle institusjonene. Komiteen viser til sine tidligere merknader om organiseringen og mener at den foreslåtte nettverksmodellen skal legges til grunn for det videre arbeidet. Komiteen ber også om at den videre prosessen baseres på det samarbeidet som allerede er etablert mellom Kystdirektoratet og arbeidsgruppen og at det innenfor de foreslåtte rammer for 2003 til kystkultur settes av ressurser til dette arbeidet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen har merket seg de nye oppgaver med hensyn til akutt beredskap mot forurensning som Kystverket har fått overført fra Miljøverndepartementets budsjett.

Komiteen vil peke på at dette er i tråd med prinsippet som sektoransvar i miljøpolitikken, og understreker og forsterker Kystverkets rolle knyttet til sikkerhet og miljø. Komiteen har merket seg at Statens forurensningstilsyn (SFT) fortsatt skal ha oppgaver knyttet til kravstilling, kontroll, reaksjon og rapportering om miljøtilstanden. Komiteen forutsetter et godt samarbeidet mellom STF og Kystverket.

Komiteen er oppmerksom på de økte utfordringer forurensningsberedskapen langs kysten er utsatt for. Komiteen vil peke på opprettelsen av oljeterminalen i Murmansk, og den tilhørende frakten av råolje gjennom Barentshavet og langs norskekysten, som spesielt utfordrende. De russiske oljetankerne vil gå gjennom oppvekst- og gyteområdet til den norsk-arktiske torsken, som i dag gir grunnlaget for våre største kommersielle fiskefangster. Barentshavet og norskekysten er også svært rik på sjøfugl som er meget sårbare for oljesøl. Områdene i Barentshavet og langs den nordlige delen av norskekysten har tidligere kun i mindre grad vært utsatt for potensielle utslipp av olje.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget til bevilgning under post 21 innen vedtatt ramme under rammeområde 18.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 1062 post 21 økes med 10 mill. kroner og bevilges med 13,3 mill. kroner.

Post 30 Maritim infrastruktur

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på viktigheten av å ha høy fokus på å unngå ulykker langs kysten. Bedre merking, kartlegging og overvåking er viktige tiltak i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymret over meldingen om at det nå kuttes i overvåkningen av viktige områder langs kysten, som for eksempel ved Fedje trafikksentral, da dette er et av Europas mest trafikkerte farvann som nå skal bygges ned.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til statsråd Ludvigsens svar av 25. november 2002 på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Bastesen hvor det heter:

"Som et ledd i effektivisering og kostnadsreduksjon for lostjenesten tar man sikte på tidlig i 2003 å utføre losformidlingen fra tre steder: Lødingen, Kvitsøy og Horten. I praksis betyr dette at losformidlingen som i dag utføres fra Kristiansund og Fedje skal overføres til Kvitsøy, og at losformidlingen i Kristiansand og Grenland skal overføres til Horten. Arbeidsoppgaver knyttet til losformidlingen ved trafikksentralene på Fedje og i Grenland overføres dermed til andre steder.

I Nord-Norge er losformidlingen i dag lagt til Lødingen som har ansvar for losformidling for Kystverkets fjerde og femte distrikt, dvs. fylkene Nordland, Troms og Finnmark. Dette fungerer meget bra, og viser at teknologien muliggjør at losformidlerne ikke nødvendigvis må være lokalisert til det stedet losingen skal foregå.

Jeg legger til grunn at omleggingen av losformidlingen ikke skal medføre et redusert sikkerhetsnivå ved trafikksentralene. Trafikkovervåkingen ivaretas av de ansatte ved trafikksentralene. Disse er åpne 24 timer i døgnet, og det er minst én trafikkleder tilstede. Dette vil ikke bli endret. På de trafikksentraler hvor losformidlingen nå blir flyttet til en annen enhet, vil Kystverket organisere en reserveløsning i forhold til trafikksentralen. Dermed vil det alltid være minst to personer tilstede ved trafikksentralene. Inntil man har forsvarlige reserveløsninger for ivaretakelse av trafikkledelsen, vil det ikke være aktuelt å endre bemanningen på trafikksentralene."

Som det fremgår av statsrådens svar, skal ikke overvåkingen av kysten reduseres, noe disse medlemmer er tilfreds med.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til behovet for sikker fremkommelighet til sjøs, og at utbygging og sikring av farleder er en viktig del av dette.

På kort sikt er utbedringsbehovet av farleder på 300-400 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker derfor å sikre en raskere utbedring enn Regjeringen, og legger til grunn at økt bruk av konkurranse vil frigjøre midler slik at utbedring av farleder kan fremskyndes. Samlet sett legger dette grunnlaget for at post 30 kan reduseres til 200 mill. kroner.

Disse medlemmer mener imidlertid at arbeidet med utbygging, merking og utdyping av farleder bør skje på en mer effektiv måte, og at mer konkurranse innføres. Disse medlemmer foreslår derfor en reduksjon av posten med 11,9 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det i over 40 år har vært arbeidet med å få realisert Brønnøyleden uten at dette har blitt fullført. I forbindelse med oljeutvinning utenfor Brønnøysund har riggselskap ytret ønske om å etablere seg med servicevirksomhet for oljerigger i Brønnøysund. Flere industriaktører fra Nordland meldte sin interesse for slik etablering. En slik etablering fordrer at det investeres i oppmerking av Brønnøyleden. En full oppmerking er kostnadsberegnet til ca. 6 mill. kroner, mens en minimumsoppmerking er kostnadsberegnet til ca. 1,7 mill. kroner. Dette fordeler seg på ca. 1,2 mill. kroner til selve oppmerkingen, og ca. 0,5 mill. kroner til losopplæring. Disse medlemmer ber om at dette blir prioritert innefor vedtatte budsjett.

Disse medlemmer viser til det arbeidet som er startet med utbedring av Ballstad havn. Disse medlemmer legger til grunn at dette arbeidet videreføres våren 2003 som planlagt. Disse medlemmer er videre oppmerksom på at det er planlagt en utvidelse av prosjektet og at dette kan gjennomføres forløpene. En gjennomføring av hele prosjektet fortløpende vil gi besparelser i forhold til å gjennomføre dette i to etapper. Disse medlemmer ber om at prosjektet gjennomføres i henhold til vedtatte plan og at utvidelsen av prosjektet gjennomføres fortløpende.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at det er eit stort behov for investeringar og vedlikehald innan hamner, farleier, merker og fyr. Skal tryggleiken på sjøen betrast, føreset det auka satsing. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der løyvingane til fiskerihamner, farleier, fyr- og merketenesta er auka med 40 mill. kroner.

Stad skipstunnel

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen på Stortingets oppfordring har fått utført omfattende forprosjekt og konsekvensutredning vedrørende bygging av Stad skipstunnel.

Flertallet forutsetter at Regjeringen foretar nødvendig ekstern kvalitetssikring av dette materialet og at Stortinget blir orientert om arbeidet med kvalitetssikringen i forbindelse med budsjettet for 2004.

Komiteens medlemmer Sosialistisk Venstreparti tar til orientering at Regjeringen i praksis har skrinlagt arbeidet med Stad skipstunnel, og at Regjeringen varsler en ny gjennomgang av dette i forbindelse med Nasjonal transportplan 2006-2015.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at høringsrunden etter forprosjektet og konsekvensanalysen for skipstunnel gjennom Stadlandet nå er avsluttet. Flertallet avventer en stortingsmelding om saken i løpet av 2002."

Denne medlemen har merka seg at stortingsmeldinga om Stad skipstunnel ikkje har vorte lagd fram slik fleirtalet ba om. I staden skyv Regjeringa spørsmålet om bygging av Stad skipstunnel ut i det uvisse.

Denne medlemen vil peike på at Stad skipstunnel er eit unikt prosjekt for å betre tryggleiken på ein av dei mest verharde kyststrekningane langs norskekysten. Denne medlemen viser til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det er sett av 10 mill. kroner til Stad skipstunnel for å kunne fortsetje planlegginga slik at bygginga kan kome i gang.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er betydelige muligheter for effektivisering innen denne posten, og foreslår en reduksjon på 13,525 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er betydelige muligheter for effektivisering innen denne posten, og foreslår en reduksjon på 12,4 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd Redningsselskapet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg økningen i forslag til budsjett for 2003 på 1,5 mill. kroner til Redningsselskapet.

Flertallet vil understreke det viktige arbeidet som Redningsselskapet, gjør og viser til Redningsselskapets store innsats ved uhell og ulykker til sjøs. Redningsselskapets tjenester utgjør et viktig supplement til den offentlige beredskapen.

Flertallet verdsetter også høyt Redningsselskapets opplysende og forebyggende arbeid for å bedre sikkerheten for sjøfarende og er glad for at Redningsselskapet gis offentlige bevilgninger som muliggjør at aktiviteten kan holdes oppe.

Flertallet er positive til at Fiskeridepartementet og Redningsselskapet i fellesskap skal foreta en gjennomgang av dagens samarbeid, og vurdere selskapets rolle i den totale ressursbruken knyttet til Kystforvaltning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Redningsselskapet gjør en stor innsats ved uhell og ulykker til sjøs, og har bidratt til at mange har blitt berget i vanskelige situasjoner. Med økning i båttrafikken både når det gjelder næringsvirksomhet og fritidsbruk, er det svært viktig at Redningsselskapet gis bevilgninger som muliggjør at aktiviteten kan holdes oppe.

Disse medlemmer foreslår å øke post 70 Tilskudd til Redningsselskapet med 4 mill. kroner.

6.2 Kap. 1070 og 4070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler

6.2.1 Sammendrag

(i 1 000 kroner)

Kap. 1070 omfatter driftsutgifter for navigasjonssystemer og investeringsutgifter knyttet til Loran C-systemet, som er et sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nord-Europa.

Forslag til kap. 1070 for 2003 gir en samlet nominell økning på kapitlet med 5,1 mill. kroner eller 17,5 pst. Endringen skyldes i hovedsak forslag til bevilgning på post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med 7,0 mill. kroner.

Driften av Loran C vil foreløpig bli videreført ut avtaleperioden som varer fram til 2005. Fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en bredere gjennomgang vedrørende bruken av Loran C, samt den videre utvikling innen industrien i forhold til utviklingen av mottaksutstyr i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

6.2.2 Komiteens merknader

Komiteen vil vise til merknadene i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001- 2002) hvor departementet blir bedt om å forta en bredere vurdering av Loran C-systemets framtid før endelig avgjørelse om det framtidige medlemsskapet i NELS-avtalen blir tatt.

Komiteen registrerer at denne anmodningen er fulgt opp og tar til orientering at det er igangsatt et arbeid innen NELS med sikte på at man skal få fram et bredest mulig grunnlag for en beslutning om det europeiske Loran C-systemets framtid. Komiteen tar likeledes til orientering at departementet vil holde Stortinget løpende orientert om utviklingen i saken fram til endelig avgjørelse om vår framtidige deltakelse i NELS skal fattes.

Komiteen vil samtidig peke på viktigheten av norsk deltakelse i den europeiske romstasjonen ESA. Fram til våren 2002 har Norge hatt en sentral posisjon innen ESA. Etableringen av Galileos Joint Undertaking innebærer at Norge har kommet i en uavklart rolle i det videre arbeidet vedrørende gjennomføringen av Galileo-programmets utviklingsfase. Komiteen vil støtte arbeidet med å sikre Norge en fortsatt sentral rolle. Arbeidet med etableringen av et nytt rombasert navigasjonssystem, Galileo, vil ha stor betydning for oss, både industrielt og innenfor forskning.