Regjeringen foreslår en bevilgning
på 23,7 mrd. kroner under kap. 5501 post 70 og 108,85 mrd.
kroner under post 72.
Komiteen viser til
merknader i punktene nedenfor og for øvrig til sine forslag
til skattevedtak under rammeområde 23.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen
med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) kapittel
3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse
medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn
av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse
medlemmer å bevilge 23 790 000 000 kroner på kap.
5501 post 70, som er 90 000 000 høyere enn beløpet
som følger av Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser
til sitt forslag i denne innstillingen punkt 3.12.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst.
S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Regjeringen foreslår at innslagspunktet
for trinn 1 og trinn 2 i toppskatten justeres med om lag anslått
lønnsvekst fra 2003 til 2004. Dette innebærer
at innslagspunktene i trinn 1 i toppskatten økes fra 340
700 kroner til 354 300 kroner i klasse 1 og fra 364 000 kroner til
378 600 kroner i klasse 2. Innslagspunktet for trinn 2 i toppskatten
foreslås økt fra 872 000 kroner til 906 900 kroner.
Med Regjeringens forslag til skatteopplegg anslås det at
antall skattytere i toppskatteposisjon vil være uendret
fra 2003 til 2004.
Det vises til forslag til § 3-1 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2004.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstreslutter
seg til Regjeringens forslag til skattevedtak § 3-1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sine merknader i denne innstilling kapittel 2.1 og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endring:
§ 3-1. Toppskatt skal lyde:
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt
etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5
pst. for den delen av inntekten som overstiger 340 700 kroner i
klasse 0 og 1 og 364 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 730 000 kroner i klasse 0,
1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke,
skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt
i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten
som overstiger 340 700 kroner i klasse 0 og 1 og 364 000 kroner
i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger
730 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en
del av året, nedsettes beløpene i første
og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller
påbegynte måneder av året han har vært
bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt
i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3
første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv."
Disse medlemmer slutter seg subsidiært
til Regjeringens forslag i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til sine respektive merknader i denne
innstilling kapittel 2.1 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004
med følgende endring:
§ 3-1. Toppskatt skal lyde:
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt
etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5
pst. for den delen av inntekten som overstiger 370 000 kroner i
klasse 0 og 1 og 394 300 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for
den delen av inntekten som overstiger 906 900 kroner i klasse 0,
1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke,
skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt
i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten
som overstiger 370 000 kroner i klasse 0 og 1 og 394 300 kroner
i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger
906 900 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en
del av året, nedsettes beløpene i første
og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller
påbegynte måneder av året han har vært
bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt
i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3
første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går
inn for at innslagspunktet for toppskatten skal reguleres i tråd
med folketrygdens grunnbeløp (G). Dette sikrer at nivået øker
om lag i tråd med lønnsutviklingen. Innslagspunktet
for toppskattens trinn 1 settes til 6 G (341 166 kroner) i skatteklasse 1,
og 10 G (568 610 kroner) for trinn 2, begge skatteklasser. For trinn
1, skatteklasse 2 foreslås det ingen endringer.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader under avsnitt 2.1, og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til skattevedtak for 2004 med følgende endring:
§ 3-1. Toppskatt skal lyde:
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt
etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5
pst. for den delen av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet
ved utgangen av inntektsåret, jf. folketrygdloven § 1-4,
i klasse 0 og 1, og som overstiger 378 600 kroner i klasse 2, og
med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger ti ganger
grunnbeløpet ved utgangen av inntektsåret i klasse
0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke
skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt
i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten
som overstiger seks ganger grunnbeløpet ved utgangen av
inntektsåret i klasse 0 og 1, og som overstiger 378 600
kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som
overstiger ti ganger grunnbeløpet ved utgangen av inntektsåret
i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en
del av året, nedsettes beløpene i første
og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller
påbegynte måneder av året han har vært
bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt
i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3
første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv."
Disse medlemmer viser
til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å heve
innslagspunktet for toppskatten tilsvarende gjennomsnittlig lønnsvekst
for 2003, med utgangspunkt i Senterpartiets skatteopplegg for 2003.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004
med følgende endring:
§ 3-1 første og annet ledd
skal lyde:
§ 3-1 Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt
etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5
pst. for den delen av inntekten som overstiger 329 100 i klasse
1 og 353 300 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av
inntekten som overstiger 560 900 kroner i klasse 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark
eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke
skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt
i første ledd med 9,5 pst. av hele den inntekten som overstiger
329 100 kroner i klasse 1 og 353 300 kroner i klasse 2, og med 19,5
pst. for den delen av inntekten som overstiger 539 900 kroner i
klasse 1 og 2."
Det gis et minstefradrag i alminnelig inntekt.
For 2003 beregnes minstefradraget som 24 pst. av lønns- og
pensjonsinntekten, med en nedre grense på 4 000 kroner
og en øvre grense på 45 700 kroner. Regjeringen foreslår
at øvre grense i minstefradraget justeres med om lag anslått
lønnsvekst fra 2003 til 2004. Dette innebærer
at den øvre grensen for minstefradraget økes til
47 500 kroner. Den nedre grensen i minstefradraget foreslås
videreført nominelt.
Det vises til forslag til § 7-2 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2004.
Som et alternativ til minstefradraget kan det
gis særskilt fradrag i arbeidsinntekt mv. (lønnsfradraget).
Det foreslås at fradraget på 31 800 kroner holdes
nominelt uendret fra 2003 til 2004. Det vil lønne seg for lønnstakere
med under 132 500 kroner i lønnsinntekt å benytte
lønnsfradraget i stedet for minstefradraget. Disse vil
få en isolert skatteøkning på 356 kroner
målt i forhold til referansesystemet. Isolert anslås
nominell videreføring av lønnsfradraget å gi
en innstramming på knapt 80 mill. kroner påløpt
og vel 60 mill. kroner bokført i forhold til referansesystemet
for 2004.
Det vises til forslag til § 7-2 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2004.
Det gis personfradrag ved beregning av skatt
på alminnelig inntekt for personlige skattytere. Det foreslås
at personfradragene oppjusteres med om lag anslått lønnsvekst
til 32 900 kroner i klasse 1 og til 65 800 kroner i klasse 2.
Det vises til forslag til § 7-4 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2004.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak §§ 7-2
og 7-4.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til merknader i denne innstilling kapittel
2.1 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004
med følgende endring:
§ 7-4 Personfradrag skal lyde:
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er
40 000 kroner i klasse 1 og 80 000 kroner i klasse 2."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker
at Regjeringens budsjettforslag ikke gir skattelettelser for de
som tjener minst. Disse medlemmer vil derfor øke
satsen i minstefradraget fra 24 pst. til 26 pst., og øke øvre
grense i minstefradraget fra 47 500 kroner til 52 000 kroner. I tillegg økes
det særskilte fradraget i arbeidsinntekt fra 31 800 kroner
til 38 000 kroner. Disse endringene gir skattelettelser for alle
som tjener under 300 000 kroner, og mest til dem med aller lavest
inntekter. Dette framgår av fordelingstabell i disse
medlemmers merknad til avsnitt 2.1. Skattelette til lavinntektsgruppene
er viktig i forhold til fattigdomsbekjempelse. Undersøkelser
viser at denne gruppa også er mest tilbøyelige
til å øke arbeidstilbudet ved skattelettelser.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under avsnitt 2.1 og forslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004),
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004
med følgende endring:
§ 7-2 skal lyde:
§ 7-2. Minstefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32
skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere
enn 52 000 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes
av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller
e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 38 000 kroner.
Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av."
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet støtter Regjeringens forslag om å heve
kronebeløpet i minstefradraget. I tillegg vil Senterpartiet
og Kystpartiet øke prosentsatsen for minstefradraget fra
24 pst. til 27,5 pst. Dette gir en bokført skattelette
på 1,07 mrd. kroner i 2004, og kommer 580 000 mennesker
i inntektsintervallet 125 000-172 000 kroner til gode.
Dette medlem foreslår
at satsen for minstefradraget økes fra 24 pst. til 27,5
pst., og viser til lovendringsforslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004).
Det foreslås at grensene for skattefrie
nettoinntekter for pensjonister mv. som kommer inn under skattebegrensningsregelen,
justeres med anslått lønnsvekst til 88 600 kroner
for enslige og til 143 800 kroner for ektepar. Grensen for skattefri
pensjonsinntekt, hvis pensjonistene ikke har andre inntekter, fradrag
eller netto formue over 200 000 kroner, øker med dette
forslaget fra om lag 112 100 kroner i 2003 til om lag 116 600 kroner
i 2004 for enslige. For ektepar øker grensen fra om lag 182
000 kroner i 2003 til vel 189 200 kroner i 2004.
Det vises til forslag § 7-5 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2004.
Særfradraget for alder og uførhet
mv., jf. skatteloven § 6-81, på 18 360 kroner
holdes nominelt uendret fra 2003 til 2004. Dette anslås
isolert å gi en provenyøkning på om lag
80 mill. kroner påløpt og 65 mill. kroner bokført
i forhold til referansesystemet for 2004.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til skattevedtak § 7-5.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at bortsett fra en økning
fra kr 17 640 til kr 18 360 i statsbudsjettet for 2002, har ikke
særfradraget for eldre vært regulert på mange år.
Regjeringen har ikke foreslått økning av fradraget
i statsbudsjettet for 2004, noe som medfører en reell nedgang
i verdien av fradraget. Disse medlemmer mener at
eldre og uføre fortjener å ta igjen noe av "det
tapte" av flere års manglende regulering, og vil foreslå at
fradraget settes til kr 20 360.
Jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kap.
24.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at øking av minstefradraget er en fordelingspolitisk
mer presis måte å gi lettelser på enn øking
av særfradraget. Disse medlemmer viser videre
til at nivået på særfradraget ikke vil
ha betydning for pensjonister med lavere og midlere inntekter pga.
skattebegrensingsregelen. Økning av særfradraget
vil gi lettelser for de med høyere pensjoner. Disse
medlemmer vil komme tilbake til endringer i dette fradraget
i forbindelse med behandlingen av Skauge-utvalgets innstilling.
Ved beregning av skattepliktig inntekt av egen
bolig gis det et bunnfradrag på 80 000 kroner. Regjeringen foreslår å øke
bunnfradraget fra 80 000 kroner til 90 000 kroner i 2004.
Forslaget forutsetter lovendring. Det vises
til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-
og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer punkt 2.3.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) punkt 2.3.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til punkt 2.1.
Disse medlemmer foreslår å øke
ligningstaksten på bolig og fritidseiendom med 10 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det blir gitt regler om 10 pst. økning av ligningsverdien
for boligeiendommer og fritidseiendommer for inntektsåret
2004."
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å øke
ligningstaksten for bolig og fritidseiendom med 5 pst. for å bringe
takstene opp på 2001-nivå. Dette medlem fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det blir gitt regler om 5 pst. økning av ligningsverdien
for boliger og fritidseiendommer for inntektsåret 2004."
Regjeringen foreslår at skatteloven
endres, slik at gaver til Den norske kirke likestilles med gaver
til frivillige organisasjoner i forhold til fradragsretten. Forslaget
forutsetter lovendring. Det vises til omtale og forslag til lovendring
i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer
kapittel 3.
Komiteen viser til
sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 3.
Regjeringen foreslår å øke
fradraget for fagforeningskontingent mv. økt fra 1 450
kroner til 1 800 kroner for 2004.
Forslaget forutsetter lovendring. Det vises
til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-
og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer punkt 2.2.
Komiteen viser til
sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) punkt 2.2.
Regjeringen foreslår at grensen for
plikten til å betale arbeidsgiveravgift på lønnsutbetalinger
fra en husstand i løpet av ett år, økes
fra 30 000 kroner til 50 000 kroner.
Forslaget forutsetter lovendring. Det vises
til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-
og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer punkt 2.1.
Komiteen viser til
sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) punkt 2.1.
Regjeringen foreslår en ny modell for
fastsettelse av normrente for beskatning av fordel av rimelig lån
i arbeidsforhold.
Forslaget innebærer at Stortinget ikke
lenger skal fastsette normrenten i skattevedtaket, men at Finansdepartementet
i forskrift fastsetter en metode for beregning av normrenten.
Forslaget forutsetter lovendring. Det vises
til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-
og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer kapittel 5.
Komiteen viser til
sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 5.
Regjeringen foreslår at grensen for
skattefrie gaver i ansettelsesforhold økes med 100 kroner
til 600 kroner. Den foreslåtte økningen vil ev.
bli fastsatt gjennom en senere endring av § 5-15-1 femte
ledd i Finansdepartementets forskrift til skatteloven. På svært
usikkert grunnlag anslås endringen å gi en lettelse
på i størrelsesorden 20 mill. kroner påløpt
og 15 mill. kroner bokført i 2004 målt i forhold
til referansesystemet.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Regjeringen vil i løpet av høsten
forelegge Stortinget forskrift om skattefritak for arbeidsgivers
betaling av barnehageplasser for ansattes barn. Dette er i tråd
med Stortingets vedtak, jf. Budsjett-innst. S. II (2002-2003) punkt
6.2. Virkningen av skattefritaket anslås på usikkert
grunnlag til om lag 300 mill. kroner påløpt og 250
mill. kroner bokført i 2004.
Komiteen tar dette
til etterretning.
I tråd med praksis fra tidligere år,
vil Regjeringen ikke endre øvrige, mer spesielle grenser
og fradrag. Dette innebærer nominell videreføring
av bl.a. fradraget for personlige skattytere i Finnmark og Nord-Troms,
fradrag for premie innbetalt til IPA (individuelle pensjonsavtaler),
fradrag for pass og stell av barn (foreldrefradraget) og beløpsgrensene
i BSU-ordningen (boligsparing for ungdom). Også beløpsgrensene
i formuesskatten holdes nominelt uendret fra 2003 til 2004. Dette
anslås samlet å gi en provenyøkning på om lag
115 mill. kroner påløpt og 90 mill. kroner bokført
i 2004 målt i forhold til referansesystemet.
I tillegg foreslås det at lønnsfradraget
og nedre grense i minstefradraget, jf. ovenfor under punkt 3.3, og
særfradraget for alder og uførhet, jf. ovenfor
under punkt 3.4, videreføres nominelt. Etter gjeldende
regler gis skattyter fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted
(arbeidsreise) med den delen av samlet beregnet reisebeløp
som overstiger 9 200 kroner i løpet av inntektsåret.
Det foreslås at denne nedre beløpsgrensen videreføres
i 2004. Samlet vil nominell videreføring av grenser og
fradrag mv. gi en innstramming på om lag 340 mill. kroner
påløpt og 280 mill. kroner bokført i
2004 målt i forhold til referansesystemet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen
med Arbeiderpartiet omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) kapittel
3.1.2.2 om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag
til statsbudsjett for 2004. Videre vises det til disse medlemmers merknader
i denne innstilling kapittel 3.1 og 3.19. I henhold til avtalen
med Arbeiderpartiet fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004
med følgende endring:
§ 7-1. Kapitalavkastningsraten for
fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt
(deling).
Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13
tredje ledd skal være maksimalt 7,0 pst."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer slutter seg subsidiært
til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til merknader i denne innstilling kapittel
2.1 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004
med følgende endring:
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1. Formuesskatt
til staten - personlig skattyter og dødsbo.
Personlig skattyter og dødsbo svarer
formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue
som overstiger 120 000 kroner i klasse 0 og 1 og 150 000 kroner
i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag
i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83,
henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt.
Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter
skatteloven § 2-11.
Formuesskatten beregnes etter disse satsene:
| Klasse 0 og
1 | Klasse 2 |
0,16 pst. av de første | 420 000 | 430 000 |
0,32 pst.
av det overskytende beløp" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader til avsnitt 2.1, og fremmer følgende
forslag:
"I forslag til Stortingets skattevedtak
for inntektsåret 2004 i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-
avgifts- og tollvedtak, gjøres følgende endringer:
§ 2-1 skal lyde:
§ 2-1. Formuesskatt
til staten - personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer
formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue
som overstiger 250 000 kroner i klasse 0 og 1 og 250 000 kroner
i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag
i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83
henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt.
Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter
skatteloven § 2-11.
Formuesskatten beregnes etter disse satsene:
| Klasse 0 og
1 | Klasse 2 | |
0,2 pst. av de første | 420 000 | 430 000 | |
0,4 pst. av
det overskytende beløp | |
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3. Formuesskatt
til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom
skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4
skal ha et fradrag i formuen på 250 000 kroner. Når
skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i
skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende
for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke
være høyere enn 0,7 pst. og ikke lavere enn 0,4
pst. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats
er vedtatt i kommunen."
Disse medlemmer viser
til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Komiteens medlem fra Senterpartietviser til
merknader i denne innstilling kapittel 2.1, og går inn for å redusere
den nedre grensen i pendlerfradraget til 8 800 kroner. Dette
medlem viser til forslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004)
kapittel 24.
I juni 2003 vedtok Stortinget å innføre
tidsbegrenset uførestønad fra 1. januar 2004.
Omleggingen er beregnet å gi økte skatteinntekter
på om lag 80 mill. kroner påløpt og om
lag 65 mill. kroner bokført i 2004. De administrative merutgiftene
ved ordningen er anslått til 75 mill. kroner i 2004.
Innføringen av tidsbegrenset uførestønad
er også omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Sosialdepartementet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet, tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet iser til at Stortinget våren
2003 vedtok en ordning med tidsbegrenset uførestønad. Disse
medlemmer var positive til en ordning der noen etter en
tid kan få sin arbeidsevne vurdert på nytt for
om mulig igjen å kunne gå tilbake til yrkeslivet. Disse
medlemmer er imidlertid imot at personer som blir tilkjent
tidsbegrenset uførestønad, skal ha lavere økonomiske
ytelser enn personer på ordinær uføretrygd,
slik stortingsflertallet vedtok.
Spesielt vil disse medlemmer peke
på at forsørgertillegget i ordningen med tidsbegrenset uførestønad
er betydelig lavere enn i ordinær uføretrygd.
Dette har, slik disse medlemmer ser det, ingen logisk
begrunnelse. Ordninga vil tvert imot skape ny barnefattigdom. Disse
medlemmer vil derfor på nytt foreslå at
nivået på forsørgertillegget i ordningen
med tidsbegrenset uførestønad skal være
det samme som for ordinær uføretrygd. Disse
medlemmer viser til sosialkomiteens budsjettinnstilling for
dette forslaget.
Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringa foreslår at det ikke lenger skal etterbetales
uførepensjon for tidsrom hvor det er utbetalt rehabiliteringspenger,
attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad.
Dette er nok et forslag som vil skape en vanskeligere økonomisk
situasjon for personer som står utenfor arbeidslivet og
som fra før har en trang økonomi. Disse
medlemmer vil derfor, under sosialkomiteens behandling av
statsbudsjettet for 2004, fremme forslag om at ordningen med etterbetaling
skal opprettholdes.
Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 564 bedt Regjeringen
om å legge fram en evaluering av skattefradragsordningen
for FoU-kostnader (SkatteFUNN). Skatteutgiften knyttet til ordningen
anslås til om lag 1,5 mrd. kroner i 2004. Regjeringen legger
vekt på at ordningen blir grundig evaluert.
Norges forskningsråd er bedt om å iverksette
en evaluering av ordningen. Det skal leveres en samlerapport i 2007,
mens en første evalueringsrapport er planlagt medio 2004
på grunnlag av data for 2002 og 2003. Deretter legges det
opp til årlige rapporter. Evalueringen skal gjennomføres
innenfor en samlet kostnadsramme på 8 mill. kroner.
Foruten en vurdering av eksterne økonomiske
effekter og eventuelle samfunnsøkonomiske effekter som følge
av investeringsvridninger, skal evalueringen inneholde en bedømmelse
av SkatteFUNNs bidrag til økt privat finansiering av FoU
i næringslivet, økt innovasjon og økt
kunnskapsbasert verdiskaping, i tråd med de erklærte
målsettingene for ordningen. Videre skal ordningen vurderes
i forhold til andre virkemidler for FoU.
Stortinget har i henhold til anmodningsvedtaket
også bedt Regjeringen "om at det vurderes å utvide
SkatteFUNN-ordningen til å gjelde enkeltmannsforetak, inkludert
landbruk".
Regjeringen viser til at ordningen allerede
i dag omfatter alle næringstyper, herunder landbruksnæringen.
Etter skatteloven § 16-40 er det et vilkår for
FoU-støtte at skattyteren "driver virksomhet". Det er ikke avgjørende
hvordan virksomheten er organisert. Også enkeltmannsforetak
som driver virksomhet i skatterettslig forstand, vil kunne kreve
fradrag etter skatteloven § 16-40, forutsatt at de øvrige
vilkårene er oppfylt.
I Innst. S. nr. 283 (2002-2003), som ligger
til grunn for Stortingets anmodningsvedtak, heter det at:
"Komiteen viser til at ulønnet arbeid i
etableringsbedrifter normalt ikke omfattes av gjeldende regelverk for
ordningen med skattefradrag for bedrifters utgifter til forskning
og utvikling."
Regjeringen viser til den forestående
evalueringen av ordningen. Etter Regjeringens syn bør spørsmålet
om endringer i ordningen, herunder eventuelle utvidelser, vurderes
når en er kommet lenger i evalueringsprosessen. Det bør
også vurderes om slike hensyn bedre ivaretas gjennom andre
former for støtte enn SkatteFUNN.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til at SkatteFUNN-ordningen
har vist seg å være et viktig bidrag for å få opp
FOU-satsingen, og bør videreføres. En av ordningens
overraskende mangler er at den ekskluderer enkeltmannsforetak der eierne
ikke tar ut lønn regelmessig. Dette har neppe vært
Stortingets intensjon ved innføring av ordningen, og bør
følgelig rettes opp.
Disse medlemmer viser til at
det i Norge i dag er ca. 150 000 enkeltmannsforetak, og 135 000
aksjeselskap. De enkeltmannsforetakene der man er forsiktig og ikke
tar ut lønn regelmessig, men kun tar ut overskuddet ved års
slutt, omfattes altså ikke av SkatteFUNN-regelverket.
Disse medlemmer mener at dette
er en helt urimelig forskjellsbehandling.
Det er viktig at de enkeltmannsforetak som nå er ekskludert
og som føler seg lurt får godkjent fradrag også for
2003 - altså med tilbakevirkende kraft, fordi det ikke
har vært opplyst at ordningen ikke gjaldt dem, til tross
for at det jo var de minste bedriftene (SMB) som skulle tilgodesees
i ordningens første år.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at alle enkeltmannsforetak inkluderes i SkatteFUNN-ordningen med
tilbakevirkende kraft for 2003."
Disse medlemmer støtter
imidlertid Regjeringen i at det blir foretatt en generell evaluering
av skatteFUNN-ordningen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
tidligere gått mot ordningen med skattfradrag i næringslivet
for forskning (den såkalte SkatteFUNN-ordningen), og i
sine budsjetter erstattet den krone for krone med tilskuddsordninger.
I påvente av en evaluering av ordningen, og av hensyn til
forutsigbare rammevilkår for næringslivet, går disse medlemmer inn
for å beholde dagens ordning med SkatteFUNN i 2004.
Etter Regjeringens vurdering er det aktuelt
med en viss justering av inntektsgrunnlaget for jordbruksfradraget,
slik at bare kapitalinntekter det er knyttet en aktivitet til fra
bondens side, skal inngå i grunnlaget for fradraget. Dette
betyr blant annet at kapitalinntekter fra utleie av tomter mv. trekkes
ut av grunnlaget for fradraget. Det er samtidig aktuelt å utvide
grunnlaget for fradraget til å omfatte inntekter fra produksjon
av biomasse og bioenergi. Det kan imidlertid også være behov
for andre endringer i jordbruksfradraget for å oppnå en
samlet provenynøytral omlegging. Regjeringen vil fremme
forslag til endringer i jordbruksfradraget, med mulig virkning f.o.m.
2004, i Revidert nasjonalbudsjett 2004.
Komiteen tar dette
til etterretning.
Som en del av det økonomiske opplegget
for kommunesektoren for budsjettåret 2004, foreslår
Regjeringen å øke den maksimale skattøren
for kommunene fra 13,0 pst. i 2003 til 13,2 pst. i 2004, dvs. med
0,2 prosentpoeng. Bakgrunnen for forslaget er Regjeringens mål
om å øke skatteinntektenes andel av kommunesektorens
samlede inntekter.
Samtidig foreslår Regjeringen at de
fylkeskommunale maksimalskattørene reduseres fra 3,24 pst.
i 2003 til 2,60 pst. i 2004, dvs. med 0,64 pst. Reduksjonen i den
fylkeskommunale skattøren er blant annet knyttet til at
fylkeskommunenes ansvar for barnevern, familievern og rusomsorg
skal flyttes ut av sektoren.
For å opprettholde en skattesats på 28
pst. på alminnelig inntekt, økes satsen for fellesskatt
til staten med 0,44 prosentpoeng til 12,2 pst. I Finnmark og Nord-Troms,
hvor skattesatsen på alminnelig inntekt for personlig skattytere
er 24,5 pst., økes fellesskatten med 0,44 prosentpoeng
til 8,7 pst.
Det vises til forslag til § 3-2 i Stortingets
skattevedtak for inntektsåret 2004.
De overnevnte satsene er maksimalsatser. I skattevedtakene
har det tidligere år også vært angitt
minimumssatser for den kommunale og fylkeskommunale skattøren.
De siste 25 årene er det ingen kommuner som har valgt lavere
satser enn maksimalsatsene. Som en lovteknisk forenkling foreslås
det at minimumsgrensene fjernes fra 2004. Dette gjelder også den
kommunale formuesskatten. Maksimalsatsene skal gjelde med mindre
fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.
Det vises til forslag til §§ 2-3
og 3-9 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004.
Forslaget forutsetter også lovendring.
Det vises derfor også til omtale og forslag til lovendring
i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til skattevedtak §§ 2-3 og 3-9 og viser
også til sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004)
kapittel 13.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser
til at det kommunale skatteøyret vil bli auka dei næraste åra,
som følgje av vedtak i Stortinget våren 2000.
Når dei frie inntektene skal haldast konstant, vil det
føre til at dei samla rammetilskotta vil måtte
reduserast tilvarande auken i kommunane sine skatteinntekter. Reduksjon
i rammetilskott gir større utslag for skattesvake kommunar
enn for skattesterke.
Desse medlemene vil peike på at
det er svært viktig å følgje utviklinga
av fordelingsverknaden av denne endringa, og vil understreke at
det må gjerast ein heilskapleg gjennomgang av fordelingsverknader
og mishøve av inntektssystemet.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under punkt 2.1 og fremmer følgende forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004
med følgende endringer:
§ 3-2 Fellesskatt:
Enhver som plikter å betale inntektsskatt
til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten.
Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten
til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
For personlig skattepliktig og dødsbo
i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,
Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke:
9,2 pst.
For personlig skattepliktig og dødsbo
ellers: 12,7 pst.
§3-3 Skatt til staten for selskaper
og innretninger:
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36
annet ledd, svarer skatt til staten med 28,5 pst. av inntekten,
fastsatt etter reglene i skatteloven.
§ 3-5 første ledd:
Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3
første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare
skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til
staten med 28,5 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder
ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.
§ 4-1 tredje ledd:
Av inntekt svares skatt med 28,5 pst., med mindre
det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten
blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster mv. De regler som
ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig
inntekt gis tilsvarende anvendelse."
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet viser til at det kommunale skatteøret økes
slik at skatteinntektenes andel av kommunenes inntekter økes
fra 48 pst. til 49 pst. Det antas at denne endringen medfører
at distriktskommuner taper 500 mill. kroner. Disse medlemmer vil
vise til at det ekstraordinære skjønnet til Rattsø-taperne
som nå trappes ned, gir betydelige tap for de samme kommunene. Disse
medlemmer viser til at det er nedsatt et utvalg for å gjennomgå inntektssystemet
for kommunene, og mener de nevnte endringer som er til disfavør
for skattesvake kommuner må stilles i bero til utvalgets
forslag kommer til behandling.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil videre
vise til at Senterpartiets skatteforslag gir en økning
i skatteinntekter på om lag 3,7 mrd. kroner. Dette medlem har
ikke tilgjengelig det tallmateriale som trengs for å fremme
de nødvendige justeringer av skatteøre og rammetilskudd
som ideelt sett burde vært gjort for å beholde
den fordeling av inntektsveksten mellom stat og kommune som ligger
i budsjettet.
På grunn av reduserte markedsrenter
ble normrenten redusert fra 6,5 pst. til 5,0 pst. med virkning fra
1. juli 2003 i Revidert nasjonalbudsjett 2003. Etter dette er markedsrentene
ytterligere redusert. Regjeringen foreslår derfor at normrenten
reduseres fra 5,0 pst. til 3,5 pst. fra og med 1. september 2003
og ut året.
Utlånsrenten i Statens Pensjonskasses
boliglånsordning settes lik normrenten tillagt 0,5 prosentpoeng.
Forslaget om redusert normrente innebærer derfor også at Statens
Pensjonskasses utlånsrente går ned fra samme dato.
Reduksjonen vil påvirke renteinntektene til Statens Pensjonskasse
i 2003, og vil bli behandlet i forbindelse med nysalderingen av
budsjettet for 2003.
Det vises til forslag til endringer i § 7-2
i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til endringer av skattevedtak for 2003 § 7-2,
jf. forslag til vedtak I under E. Andre vedtak i kapittel 15 Komiteens tilråding.
Regjeringen foreslår å videreføre
avgiftssatser og innslagspunkter, og foreslår likelydende
vedtak for 2004 som for 2003. Det vises til forslag til Stortingets vedtak
om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen
2004.
Det foreslås enkelte endringer vedrørende
avgiftsplikten ved gave til selskap og fritak for avgift på arv
og gave til allmennyttige organisasjoner. Forslagene forventes ikke å ha
vesentlige virkninger på statens inntekter fra arveavgiften.
Disse forslagene forutsetter lovendring. Det vises derfor i denne
sammenheng til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1
(2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer kapittel
9.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak
om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2004,
jf. forslag til vedtak V under rammeområde 23, og viser
til sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 9, mht.
endringer i avgiftsplikten ved gave til selskap, og fritak for avgift
på arv og gave til allmennyttige organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at den avgiftsfrie beløpsgrensen ble hevet gjennom
budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
for budsjetterminen 2003.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og
gaver, se St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts og tollvedtak
side 121, med følgende endringer:
§ 4 skal lyde:
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens
barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret
hos arvelateren/giveren - og fordre, svares:
Av de første 200
000 kroner | intet |
Av de neste 300 000 kroner | 8 pst. |
Av overskytende beløp | 20 pst. |
§ 5 skal lyde:
Av arv og gaver som ikke går under § 4
svares:
Av de første 200
000 kroner | intet |
Av de neste 300 000 kroner | 10 pst. |
Av overskytende beløp | 30 pst." |
Disse medlemmer slutter seg subsidiært
til Regjeringens forslag i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet ser på arve- og gaveavgiften som
en dobbeltbeskatning og ønsker på sikt å fjerne
den. Arveavgiften gjør i realiteten staten til medarving
til verdier som allerede har vært beskattet flere ganger.
Spesielt er dette problematisk når
det gjelder arv av familieeide bedrifter og annen fast eiendom,
hvor det ofte må tas opp betydelige lå for å betale
statens andel.
Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere arveavgiften
med 20 pst. gjennom reduserte satser, som første trinn
i en avvikling av avgiften.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag til Stortingets vedtak om avgift
til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2004:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og
gaver med følgende endringer:
§ 1
Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter
lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver,
skal det fra 1. januar 2004 svares avgift til statskassen etter reglene
i dette vedtaket.
§ 2
Fradrag etter arveavgiftsloven § 15
annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter
til gravsted settes til 35 000 kroner, hvis ikke høyere
utgifter er legitimert.
Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt
til fradrag.
Fradrag etter arveavgiftsloven § 17
for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50
000 kroner pr. år.
§ 3
Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste
tall som kan deles med 1 000.
§ 4
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens
barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret
hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:
Av de første 250
000 kroner | intet |
Av de neste 300 000 kroner | 6,4 pst. |
Av overskytende beløp | 16 pst. |
§ 5
Av arv og gaver som ikke går inn under § 4,
svares:
Av de første 250
000 kroner | intet |
Av de neste 300 000 kroner | 8 pst. |
Av overskytende beløp | 24 pst." |
Disse medlemmer viser til sin
merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når
det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at disse medlemmer i Innst. O. nr. 20 (2003-2004)
foreslår avvikling av rabatten på ligningsverdien
til unoterte aksjer, aksjer notert på børsens
SMB-liste og grunnfondsbevis. Dette får konsekvenser også for
utligning av arveavgift. En grundigere gjennomgang av arveavgiftssystemet
vil disse medlemmer vente med til Regjeringen legger
fram en sak på basis av Zimmer-utvalgets anbefalinger.
Disse medlemmer viser til sin
merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når
det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet slutter
seg til Regjeringens forslag til vedtak, men vil foreslå å fjerne
arveavgiften på næringsformue ved generasjonsskifte
i familieeide bedrifter.
Fordi departementet ikke har sett
seg i stand til å utarbeide et lovforslag i tråd
med dette, fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og fremlegge forslag om fritak for arveavgift for næringsformue
ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter fra 1. januar 2004."
For inntektsåret 2004 foreslås
det ingen endringer i satsene for trygdeavgift til folketrygden.
Det vises til forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv.
til folketrygden for 2004 §§ 2, 3 og 4.
Når det gjelder arbeidsgiveravgift,
vises det til punkt 3.20 like nedenfor.
Regjeringen foreslår at avgiftssatsen
for produktavgift øker med 0,4 prosentpoeng, og blir fastsatt
til 3,8 pst. i 2004. Det vises til forslag til vedtak om produktavgift
til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen
for 2004.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter
mv. til folketrygden for 2004 §§ 2, 3 og 4, vedtak
om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen
for 2004. Flertallet viser til forslag til vedtak
III §§ 2, 3 og 4 og vedtak IV under rammeområde
23 i kapittel 15 Komiteens tilråding.
Flertallet viser til sine merknader
nedenfor under punkt 3.20 når det gjelder arbeidsgiveravgift.
Komiteens medlemmer Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet, har i sine respektive opplegg sluttet
seg til en bevilgning på 63,9 mrd. kroner under kap. 5700
post 71.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen
med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) kapittel
3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse
medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn
av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse
medlemmer å bevilge 64 005 000 000 kroner på kap.
5700 post 71, som er 105 000 000 kroner høyere enn det
beløpet som følger av Regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til sin merknad i denne innstillingen punkt
3.12 om endring av kapitalavkastningsraten for fastsetting av nærings-
og selskapsinntekter (delings-modellen).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst.
S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til innstilling fra Grønn skattekommisjon om endringer
i avgiftssystemet i miljøvennlig retning. Utvalgets hovedanbefaling
var en øking av miljøavgifter og en reduksjon
i beskatning av arbeid. I tråd med anbefalingene fra utvalget
legger Sosialistisk Venstreparti opp til økte miljøavgifter, samtidig
som vi foreslår reduksjon i skatt på lavere og midlere
inntekter, og i arbeidsgiveravgiften.
Disse medlemmer viser til sin
merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når
det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet foreslår en samlet lettelse i arbeidsgiveravgiften
på 1,6 mrd. kroner. Dette er en presis måte å gjøre
kostnadene knytta til å ansette folk lavere, og er derfor
et viktig grep for å møte tendensene til økt
arbeidsledighet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget slutter seg til Regjeringens
forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004
med følgende endringer:
For året 2004 svares folketrygdavgifter
etter følgende satser:
§ 1. Arbeidsgiveravgift
a) For arbeidsgiveravgift
av inntekt som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68
om skatt til Svalbard er satsen 0 pst.
b) Når arbeidstakeren i inntektsåret
2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4
til en kommune i Finnmark fylke eller til en av kommunene Karlsøy,
Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa,
Kvænangen i Troms fylke, som kalles sone V, er satsen 0
pst.
c) Når arbeidstakeren i inntektsåret
2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4
til en kommune i sone IV, er satsen 7,17 pst. Denne sonen omfatter:
– Troms
fylke, med unntak av de kommuner som er nevnt i bokstav b,
– Nordland fylke,
– kommunene Namsos, Namdalseid,
Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla,
Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka i Nord-Trøndelag
fylke,
– kommunene Hitra, Frøya, Åfjord,
Roan, Osen i Sør-Trøndelag fylke,
– kommunen Smøla i Møre
og Romsdal fylke.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som
ville følge av en sats på 13,85 pst. og den arbeidsgiveravgift
som ville følge av en sats på 5,1 pst. overstiger
270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel 5,1 pst.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som
ville følge av en sats på 13,85 pst. og den arbeidsgiveravgift
som ville følge av en sats på 6,4 pst. overstiger
270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel 6,4 pst.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som
ville følge av en sats på 13,85 pst. og den arbeidsgiveravgift
som ville følge av en sats på 10,6 pst. overstiger
270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel 10,6 pst.
f) Når
arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter
skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en annen kommune
enn dem som nevnt i bokstavene b til e, er satsen 13,85 pst. Dette
området kalles sone I.
g) Denne bokstav gjelder foretak som
1. produserer elektrisitet
skapt ved vannkraft,
2. utvinner råolje eller naturgass,
3. yter en eller flere av følgende
tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass:
– prøve-
eller produksjonsboring på kontrakt,
– servicevirksomhet i forbindelse
med olje- og gassutvinning,
– bore- eller brønnservice
på kontrakt. Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyttet
letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i den utstrekning
de brukes til letevirksomhet.
4. bryter metallholdig
malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,
5. utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller
olivin,
6. bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt
fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:
– fartøy
på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,
– fartøy på minst
100 BRT til særlige formål,
– slepebåt på minst
365 kW,
– fiskefartøy på minst
100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,
– flytende og flyttbart uferdig
skrog av ovennevnt fartøy. Denne bestemmelsen omfatter også foretak
som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor,
dersom fartøyet er over 1000 BRT.
7. nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 eller
verdipapirhandelloven § 7-1, jf. § 1-2 første
ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet
eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet,
i andre stater innen EØS-området.
8. produserer stål omfattet av
den tidligere EKSF-traktaten,
9. produserer telekommunikasjonstjenester.
Slike foretak skal beregne avgift etter satsen
på 13,85 pst. uansett til hvilken kommune arbeidstakeren
er skattepliktig.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som
ville følge av satsen på 13,85 pst. og den arbeidsgiveravgift
som ville følge av
– en sats på 0 pst. når
arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav
b,
– en sats på 5,1 pst.
når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som
nevnt i bokstav c,
– en sats på 6,4 pst.
når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som
nevnt i bokstav d,
– en sats på 10,6 pst.
når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som
nevnt i bokstav e
Bestemmelsen i nr. 6 kommer ikke til anvendelse
på verft som utelukkende driver reparasjon av fartøy
– og reparasjonene gjøres
på verft hjemmehørende i Nordland, Troms eller
Finnmark eller
– reparasjonene gjøres
på fartøy som utelukkende drives på norsk
sjøterritorium.
Slike foretak beregner arbeidsgiveravgift etter
bokstavene b til f.
sone V: 0 pst.
sone IV: 7,17 pst.
sone III: 8,15 pst.
sone II: 13,85 pst.
i) Når
et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene c til e,
bokstav g og bokstav m, kan ikke samlet fordel av redusert arbeidsgiveravgift og
eventuell annen bagatellmessig støtte til foretaket overstige
270 000 kroner i 2004, jf. Kommisjonsforordning 69/2001
om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen
ved EØS-komiteens beslutning 88/2002.
j) Denne bokstav gjelder foretak innenfor
næringsgrupperingene:
01.1 Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster
01.2 Husdyrhold
01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon
01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold, unntatt
veterinærtjenester og beplantning og vedlikehold av hager
og parkanlegg
01.5 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet
jakt og viltstell
02.01 Skogbruk
02.02 Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak
av tømmermåling
05.01 Fiske og fangst
05.02 Fiskeoppdrett og klekkerier
15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering
av kjøtt og kjøttvarer
15.2 Bearbeiding og konservering av fisk og
fiskevarer
15.3 Bearbeiding og konservering av frukt og
grønnsaker
15.4 Produksjon av vegetabilske og animalske
oljer og fettstoffer
15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem
15.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter
15.7 Produksjon av fôr
51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer
og levende dyr
51.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker
51.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer
51.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje
og -fett
51.381 Engroshandel med fisk og skalldyr
61.103 Innenriks sjøtransport, men
bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter
63.12 Lagring, men bare for så vidt
gjelder drift av kornsiloer, hvor virksomheten er begrenset til å omfatte
produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalens
artikkel 8.
Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift
etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig
etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune
i
sone IV: 5,1 pst.
sone III: 6,4 pst.
sone II: 10,6 pst.
Dersom foretakets
virksomhet også omfatter aktiviteter eller produkter som
ikke er nevnt i første ledd, og denne virksomheten er av
ubetydelig omfang, kan foretaket likevel beregne arbeidsgiveravgift
etter satsen i annet ledd.
k) Satsen på 13,85 pst. skal legges
til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med
hjemmel i § 4 nedenfor.
l) Satsen på 13,85 pst. skal legges
til grunn ved beregning av arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen
som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje
ledd og for foretak som omfattes av helseforetaksloven, uansett
hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig til. Er arbeidstakeren
skattepliktig til en kommune nevnt i bokstav b, skal satsen likevel
være 0 pst.
m) Det skal betales arbeidsgiveravgift
etter følgende satser for lønn og annen godtgjørelse
for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver
plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år
og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4
til en kommune i
sone IV: 3,17 pst.
sone III: 4,15 pst.
sone II: 9,85 pst.
sone I: 9,85 pst.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som
ville følge av satsen på 9,85 pst. og den arbeidsgiveravgift
som ville følge av
– en sats på 1,1 pst. når
arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav
c,
– en sats på 2,4 pst.
når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som
nevnt i bokstav d,
– en sats på 6,6 pst.
når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som
nevnt i bokstav e overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er
satsen likevel:
sone IV: 1,1 pst.
sone III: 2,4 pst.
sone II: 6,6 pst.
For foretak som nevnt i bokstav g skal satsen
være 9,85 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år.
Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av
satsen på 9,85 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville
følge av
– en sats på 0 pst. når
arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav
b,
– en sats på 1,1 pst.
når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som
nevnt i bokstav c,
– en sats på 2,4 pst.
når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som
nevnt i bokstav d,
– en sats på 6,6 pst.
når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som
nevnt i bokstav e overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er
satsen likevel:
sone V: 0 pst.
sone IV: 1,1 pst.
sone III: 2,4 pst.
Sone II: 6,6 pst.
For foretak som nevnt i bokstav h første
ledd og bokstav l første pkt., skal satsen være
9,85 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Foretak
som nevnt i bokstav h annet ledd skal betale arbeidsgiveravgift etter
følgende satser for arbeidstakere som har fylt 62 år
og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4
til en kommune i
sone V: 0
sone IV: 3,17 pst.
sone III: 4,15 pst.
sone II: 9,85 pst.
sone I: 9,85 pst.
For foretak som nevnt i bokstav j skal satsen
være i
sone IV: 1,1 pst.
sone III: 2,4 pst.
sone II: 6,6 pst.
sone I: 9,85 pst.
for arbeidstakere som har fylt 62 år.
Beregning av arbeidsgiveravgift etter denne
bokstav skjer fra og med første hele avgiftstermin etter
at arbeidstakeren har fylt 62 år.
n) Når
arbeidstaker fra samme arbeidsgiver mottar ytelser på mer
enn 16 ganger gjennomsnittet av grunnbeløpet i folketrygden
i 2004, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særskilt avgift
etter en sats på 12,5 pst. av det overskytende.
§ 2. Trygdeavgift
a) Av pensjon,
føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i
arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter
skatteloven § 6-47 bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven
og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år,
som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3
pst.
b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt
som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8
pst.
c) Av næringsinntekt og annen
personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet
ledd nr. 3: 10,7 pst.
d) Avgift av næringsinntekt (annen
ervervsinntekt) i jord- og skogbruk som overstiger 7,8 pst. av inntekten,
skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.
Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt
i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om
levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk
med binæringer og skogbruk.
§ 3. Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som
nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd
§ 4. Forskriftsfullmakt
Kongen gir regler om grunnlag og satser for
avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse
grupper av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling
og gjennomføring av bestemmelsene i § 1."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
forslag om å øke frikortgrensen for ungdom til
35 000 kroner. Frikortgrensen har i mange år stått
omtrent stille. Mange ungdommer jobber ved siden av studier, skole
og i sommerferier, og vil lett komme over dagens grense på 22
400 kroner. Disse medlemmer viser til forslag i Innst.
O. nr. 20 (2003-2004).
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett, og bevilger 63, 72 mrd. kroner under
kap. 5 700 post 71.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og
Kystpartiet fremmer forslag om å øke frikortgrensen
til 40 000 kroner. Dette vil medføre skattelette for om
lag 100 000 personer, hvorav 60 pst. er kvinner. Disse medlemmer viser
til forslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004).
I mai 1999 slo EFTA-domstolen fast at den norske ordningen
med differensiert arbeidsgiveravgift innebar statsstøtte
og måtte tilpasses EØS-avtalens regler. En revidert
norsk ordning ble senere i 1999 godkjent av ESA etter en fleksibel
tolkning av ESAs transportstøtteregler og av samhandelskriteriet
i artikkel 61. Vedtaket hadde forbehold om at den norske ordningen skulle
gjennomgås på nytt innen utløpet av 2003.
I desember 2000 behandlet Kommisjonen en lignende
svensk ordning med reduserte sosiale avgifter. Kommisjonen la til
grunn en mer ordlydstro tolkning av gjeldende retningslinjer enn
tidligere, med det resultat at Sverige ikke fikk godkjent sin ordning.
I juni 2002 ble Norge formelt varslet om at
ESA ville gjennomgå den norske ordningen på nytt
for å sikre lik håndheving av statsstøtteregelverket
innenfor EØS-området. ESA signaliserte at vurderingen
ville bli foretatt i lys av Kommisjonens vedtak i den svenske saken.
I september 2002 ble Norge bedt om å meddele hvilke
endringer som måtte gjennomføres for å bringe ordningen
i samsvar med EØS-regelverket. Drøftingene med
ESA fortsatte, både på politisk og embetsmessig
nivå, og ulike løsninger ble vurdert for å beholde
dagens ordning. Regjeringens strategi var å opprettholde
hovedtrekkene i dagens ordning. I løpet av drøftingene
ble det imidlertid klart at gjeldende ordning ikke kunne opprettholdes
slik EØS-avtalens forbud mot statsstøtte nå ble
tolket av ESA og Kommisjonen. Etter utløpet av 2003 vil
ordningen innebære ulovlig statsstøtte.
I svarbrevet 25. mars 2003 viste Norge til at
en tok sikte på å opprettholde dagens differensiering
for Nord-Troms og Finnmark og for fiskeri- og landbruksnæringen,
samt videreføre differensieringen innenfor et fribeløp
etter reglene for bagatellmessig støtte. Videre ble det
notifisert en overgangsperiode på tre år for sonene
3 og 4. Det er også notifisert en ordning med direkte transportstøtte.
Komiteen tar dette til etterretning.
Den 16. juli 2003 åpnet ESA formell
undersøkelse av Norges notifiserte forslag. Den formelle
undersøkelsen innebærer at ESA er i tvil om de
notifiserte ordningene er i samsvar med EØS-avtalens statsstøtteregelverk.
På bakgrunn av de signalene som hadde kommet fra ESA, var
dette ventet. Norske myndigheter har kommentert åpningsvedtaket
fra ESA i brev av 17. september. Norge har i den forbindelse også lagt
fram ytterligere informasjon som anses relevant for vurderingen
av støtteordningene. ESAs åpningsvedtak ble publisert
i EF-tidende 11. september. Andre EFTA- og EU-land, samt andre interesserte
parter, kan gi sine synspunkter innen én måned
etter publiseringen. Deretter vil norske myndigheter få anledning
til å kommentere de innkomne merknadene.
ESA forsøker å avslutte en
formell undersøkelse innen seks måneder. I tilfellet
med arbeidsgiveravgiften vil dette likevel innebære at
den endelige avgjørelsen vil komme sent i forhold til fristen
for iverksettelse av ny ordning, 1. januar 2004. Norske myndigheter
har derfor bedt ESA om å gjøre det som er mulig
for at en avgjørelse kan foreligge i god tid før årsskiftet.
Forslaget til vedtak om fastsetting av avgifter
til folketrygden er basert på at den notifiserte ordningen blir
godtatt av ESA. Satsene som foreslås, er i overensstemmelse
med den overgangsordningen som er notifisert. Regjeringen vil komme
tilbake til Stortinget dersom ESA fatter et vedtak som ikke er i
samsvar med de notifiserte ordningene.
Komiteen tar dette til etterretning.
Dagens ordning kan videreføres i Finnmark
og Nord-Troms etter vedtak i EFTAs faste komité om anvendelse
av tilsidesettelsesklausulen i ODA-protokoll 3. Næringene
fiskeri og landbruk omfattes ikke av EØS-avtalens statsstøtteregler,
og Regjeringen foreslår å videreføre
dagens ordning for disse næringene. I sonene 2-4 foreslår
Regjeringen å videreføre differensierte satser
for arbeidsgiveravgift innenfor et fribeløp for statsstøtte
pr. foretak. Inklusive den notifiserte overgangsordningen innebærer
dette at de økte avgiftsinntektene i 2004 fra privat sektor
er begrenset til om lag 710 mill. kroner påløpt.
Det vises til forslag til vedtak om fastsetting
av avgifter mv. til folketrygden for 2004 § 1.
I avsnittene nedenfor blir omleggingen omtalt nærmere.
I Revidert nasjonalbudsjett 2003 ble det varslet
at Regjeringen ville benytte artikkel 1(2) tredje ledd i Protokoll
3 til Overvåkings- og domstolsavtalen (ODA) som grunnlag
for å videreføre nullsatsen i Finnmark og Nord-Troms
(tiltakssonen).
Bakgrunnen for dette er at situasjonen i tiltakssonen er
spesiell. En økning i ordinær arbeidsgiveravgiftssats fra
0 til 14,1 pst. ville være dramatisk. Bedriftene i tiltakssonen
har i gjennomsnitt svært lave profittmarginer, og vil derfor
i liten grad være i stand til å bære økte
kostnader. Fraflyttingstallene for Finnmark er i tillegg spesielt
høye. De store avstandene, den svært lave befolkningstettheten,
klimaet og hensynet til samisk bosetning er forhold som begrunner
at omstendighetene i tiltakssonen er usedvanlige. Den 26. juni aksepterte
Island og Liechtenstein at nullsatsen i Finnmark og Nord-Troms videreføres.
Dersom protokoll 3 skulle anvendes på et
større område, måtte slike usedvanlige
omstendigheter som protokollen krever, også dokumenteres
utenfor tiltakssonen. Regjeringens klare vurdering etter konsultasjonene
med Island og Liechtenstein er at dette ikke ville vært
mulig. Denne vurderingen er også basert på praksis
knyttet til den tilsvarende bestemmelsen i EF-traktaten.
I forhold til en arbeidsgiveravgiftssats på 14,1
pst. anslås videreføringen av nullsatsen i Finnmark
og Nord-Troms å innebære lavere avgiftsinntekter
på om lag 1 520 mill. kroner påløpt og
om lag 1 270 mill. kroner bokført i 2004.
Deler av virksomheten innenfor landbruk og fiskeri faller
utenfor EØS-avtalens forbud mot statsstøtte og kan
således beholde differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringen
går inn for å videreføre den differensierte arbeidsgiveravgiften
for disse næringene. Videreføringen er begrenset
til de foretakene som driver virksomhet som faller inn under de
definerte næringsgruppene i tabell 2.3 i proposisjonen,
og som knytter seg til produkter som ikke er omfattet av EØS-avtalen.
Dersom foretaket driver "blandet" virksomhet, og den delen av virksomheten
som knytter seg til varer som faller innenfor EØS-avtalen,
eller befinner seg utenfor de nærmere definerte næringskodene,
er av ubetydelig omfang, legges det opp til at det fortsatt skal
kunne svares arbeidsgiveravgift med redusert sats for foretakenes
lønnskostnader.
Provenyvirkningen av å videreføre
den differensierte arbeidsgiveravgiften for deler av virksomheten
innenfor landbruk og fiskeri, anslås på svært
usikkert grunnlagt til om lag 300 mill. kroner påløpt
og om lag 250 mill. kroner bokført i 2004 i forhold til
en arbeidsgiveravgiftssats på 14,1 pst.
I utformingen av en alternativ ordning for privat næringsvirksomhet
har Regjeringen lagt vekt på at en så langt som
mulig skal opprettholde den fordelen som ligger i dagens differensierte
arbeidsgiveravgift. Statsstøtteregelverket tillater at
et samlet støttebeløp til et foretak på inntil
100 000 euro over tre år kan gis fritt uten ESAs godkjennelse,
jf. EØS-regelverket for bagatellmessig støtte.
For privat næringsliv lokalisert i sonene 2, 3 og 4, legges
det derfor opp til en ordning for differensiering av arbeidsgiveravgiften
innenfor det fribeløpet som statsstøtteregelverket
tillater. I 2004 vil fribeløpet for differensiert arbeidsgiveravgift
være 270 000 kroner pr. foretak. Dette innebærer
at arbeidsgivere i sonene 2-4 fortsatt vil kunne betale dagens arbeidsgiveravgiftssats
inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i avgift
og det foretaket ville ha betalt i avgift ved en sats på 14,1
pst., er lik fribeløpet. Innenfor et fribeløp
på 270 000 kroner vil foretakene i sone 2 betale dagens
avgiftssats for lønnsutgifter på inntil om lag
7,7 mill. kroner. I sonene 3 og 4 vil foretakene betale dagens avgiftssats
for lønnsutgifter på inntil hhv. om lag 3,5 mill.
kroner og om lag 3 mill. kroner. En slik ordning vil fullt ut kunne
kompensere foretak med inntil om lag 10 ansatte i sonene 3 og 4,
og inntil om lag 20 ansatte i sone 2. ESAs retningslinjer for bagatellmessig
støtte tillater imidlertid ikke et slikt fribeløp
for transportsektoren. Vedrørende transportsektoren, vises
det for øvrig til punkt 4.2.3 i proposisjonen, der Regjeringens
forslag om endringer i merverdiavgiftsreglene for persontransport
er omtalt.
Regjeringen legger opp til at fribeløpsordningen
gis prioritet ved utmåling av det støttebeløpet
som tillates innenfor regelverket for bagatellstøtte. Øvrig
ikke-notifisert støtte vil ikke kunne tildeles et foretak
dersom denne støtten medfører at statsstøtteregelverkets grenser
for bagatellmessig støtte overskrides. Eksempler på støtte
som kan bli berørt, er utbetalinger fra kommunale næringsfond
eller kraftfond dersom midlene benyttes til direkte bedriftsstøtte.
Det samlede omfanget av annen ikke-notifisert støtte er
imidlertid meget begrenset i forhold til det samlede omfanget av fribeløpsordningen.
Støtten vil også kunne opprettholdes dersom den
notifiseres og blir godkjent etter andre ESA-retningslinjer. Kommunal-
og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet
vil i løpet av høsten vurdere om det er grunnlag
for å notifisere støtteordninger som i dag hjemles
innenfor regelverket for bagatellmessig støtte.
Omfanget av fribeløpsordningen anslås
til om lag 2 330 mill. kroner påløpt og om lag
2 070 mill. kroner bokført i 2004 i forhold til en arbeidsgiveravgiftssats på 14,1
pst.
For å unngå at næringslivet
i de berørte områdene skal oppleve en brå og
sterk kostnadsøkning, har Regjeringen overfor ESA notifisert
en overgangsperiode for sonene 3 og 4. For sone 3 legger Regjeringen opp
til at arbeidsgiveravgiftssatsen økes årlig med
1,9 prosentpoeng med unntak for 2007, da satsen økes med 2
prosentpoeng. For sone 4 legges det opp til at satsen økes årlig
med 2,2 prosentpoeng, med unntak for 2007 da satsen økes
med 2,4 prosentpoeng.
Overgangsordningen vil ha betydning for private
og kommunale virksomheter i sonene 3 og 4 som ikke blir kompensert
fullt ut av fribeløpet. Det legges imidlertid ikke opp
til en overgangsperiode for statlig virksomhet.
I forhold til en sats på 14,1 pst.
anslås en slik overgangsperiode i privat sektor å innebære
en videreføring av avgiftsfordelen på om lag 1
000 mill. kroner påløpt og om lag 760 mill. kroner
bokført i 2004.
Komiteen viser til at den gjeldende
ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift er det
mest velfungerende og målrettede virkemiddel vi har i distriktspolitikken,
og at ordningen bør videreføres i størst mulig
grad slik den nå er utformet. Komiteen viser imidlertid
til at det etter pålegg fra EFTAs overvåkningsorgan
ESA, er nødvendig å gjøre endringer for
at ordningen etter deres oppfatning ikke skal være i strid med
EØS-avtalens forbud mot statsstøtte.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om å videreføre dagens ordning i Finnmark
og Nord-Troms i samsvar med vedtak i EFTAs faste komité om
anvendelse av tilsidesettelsesklausulen i ODA-protokoll 3. Komiteen slutter
seg likeså til at fiskeri- og landbruksnæringene
beholder dagens ordning, som følge av at disse næringene
ikke omfattes av EØS-avtalens statsstøtteregler. Komiteen slutter
seg også til Regjeringens forslag om å videreføre
gjeldende differensierte satser i arbeidsgiveravgiften innenfor
det fribeløp som gjelder for støtte til det enkelte
foretak, såkalt bagatellmessig støtte. Komiteen slutter
seg til at det skal innføres en transportstøtteordning
i områder hvor avgiften økes. Komiteen slutter
seg også til Regjeringens forslag til overgangsordning,
og er tilfreds med at denne nå er godkjent av ESA.
Komiteen har merket seg at det
i den offentlige debatt har vært framsatt en rekke forslag
til tiltak for så langt mulig å ivareta intensjonene
i dagens ordning.
Komiteen har merket seg at EØS-avtalens
forbud mot konkurransevridende statsstøtte gjelder overfor forretningsvirksomhet
når dette "vrir eller truer med å vri konkurransen"
og "i den utstrekning støtten påvirker samhandelen
mellom avtalepartene".
Komiteen vil peke på at
det kan være mulig å videreføre gradert
avgift for de deler av næringslivet som ikke driver virksomhet
som er i konkurranse eller potensielt kan være i konkurranse
med virksomhet i andre land i EØS-området, herunder
vesentlige deler av offentlig virksomhet og ikke-kommersielle organisasjoners
virksomhet.
Komiteen mener at ordningen med
gradert avgift må videreføres så langt
som mulig. Dette gjelder både i forhold til privat og offentlig
sektor. Komiteen går inn for å søke
om å få til en ordning der hele eller deler av
bransjer kan betale gradert avgift begrunnet med at det ikke foreligger
aktuell eller potensiell konkurranse. Komiteen mener
derfor at Regjeringen raskest mulig må utforme forslag
til en slik ordning, som kan notifiseres til ESA. Ordningen må utformes
og avgrenses slik at den må forutsettes å kunne
gjøres gjeldende for hele eller vesentlige deler av en
bransje i samme avgiftssone uten at dette er i strid med EØS-avtalen.
Komiteen peker på at
en nå ikke har oversikt over omfanget og iverksettingstidspunktet
for en slik ordning. Komiteen legger derfor til grunn
at Regjeringen, forutsatt godkjenning fra ESA, kommer tilbake til Stortinget
med forslag til nedsettelse av bevilgningsvedtakene for arbeidsgiveravgift
og kompenserende tiltak.
Komiteen fremmer i Budsjett-innst.
S. I (2003-2004) punkt 2.8.3 forslag om at Stortinget ber Regjeringen
snarest mulig utforme forslag til regelverk som så langt
mulig viderefører ordningen med gradert arbeidsgiveravgift
for bransjer eller vesentlige deler av bransjer som ikke er i konkurranse
med virksomhet i andre EØS-land, i tråd med finanskomiteens merknader
i Budsjett-innst. S. I (2003-2004). Ordningen forutsettes å gjelde
både offentlig og privat sektor. Ordningen utformes og
avgrenses slik at den må forutsettes å kunne gjøres
gjeldende for hele eller vesentlige deler av en bransje i samme
arbeidsgiveravgiftssone, uten at dette er i strid med EØS-avtalen.
Regjeringen bes utforme forslag til en slik ordning innen utgangen av
mars 2004. Før formell notifikasjon av en slik ordning
sendes til ESA, skal Stortingets organer orienteres med rimelig
tid til vurdering. Regjeringen forutsettes å fremme eventuelle
forslag til endringer i regelverk og bevilgningsvedtak som følge
av ordningen så snart godkjenning fra ESA foreligger.
Komiteen viser til at ved eventuell
godkjenning av komiteens opplegg for å videreføre
lav avgift for større deler av næringslivet og
kommunesektoren, vil behovet for bevilgninger til andre kompensasjonstiltak være
mindre enn med Regjeringens opplegg. Inntil Regjeringen kommer tilbake
med forslag om budsjettmessige endringer som følge av oppfølgingen
av dette vedtaket, legger komiteen bevilgningsmessig
til grunn at arbeidsgiveravgiften økes slik det følger
av Regjeringens opplegg i statsbudsjettet, og vurderer nivået
på bevilgningene til kompensasjonstiltak ut fra dette. Komiteen legger
tilsvarende inntil videre til grunn det system for kompensasjon
til kommunesektoren som framgår av Regjeringens opplegg.
Komiteen mener at det skal gis
full og varig kompensasjon for den økte arbeidsgiveravgiften
til den enkelte region som berøres. Komiteen understreker således
at det ikke er tilstrekkelig at kompensasjon er fullstendig på nasjonalt
nivå.
Komiteen forutsetter at det i
statsbudsjettet for det enkelte år skal være en
samlet oversikt som viser de årlige merkostnader som følger
av økningen i arbeidsgiveravgiften i hvert fylke og hvordan
dette er kompensert.
Komiteen forutsetter at Regjeringen
legger til rette for bruk av transportstøtte i et så stort
område som mulig. Komiteen viser til at
ESA stiller krav om at det er en sammenhengende region med lav befolkningstetthet
og lange avstander for at regionen skal kunne gjøre bruk
av transportstøtte. Komiteen ber Regjeringen
vurdere hvordan virkemiddelområdene kan innrettes slik
at flere distriktskommuner kan oppfylle kravene til å gjøre
bruk av transportstøtte.
Komiteen ber Regjeringen utforme
regelverket for bagatellmessig støtte på en slik
måte at det i minst mulig grad virker konkurransevridende
mellom likeartet virksomhet. Komiteen har merket
seg at samvirkebedrifter bl.a. i varehandelen, kan bli behandlet
mindre gunstig enn bedrifter som er tilknyttet kjeder, ved at medlemsorganisasjoner
ikke har organisert sine datterbedrifter i selvstendige aksjeselskap
på samme måte som de andre varehandelskjedene.
Dersom samvirkeorganisasjoner ikke kan behandles særskilt
ut fra sine særskilte forutsetninger som medlemsorganisasjoner,
mener komiteen at det må gis lovhjemmel
for at samvirkeforetak kan ha heleide datterselskap som er selvstendig
samvirkeforetak. Komiteen legger til grunn at lovverket
og praktiseringen av det skal være foretaksnøytralt.
Komiteen fremmer i Innst. O.
nr. 20 (2003-2004) kapittel 24 forslag til lov om heleide dattersamvirkeforetak.
Komiteen legger til grunn at
departementet normalt bør godkjenne at samvirkeforetak
som har samlet medlemmer fra større geografiske områder
i samme medlemsorganisasjon, kan være eneeier av samvirkeforetak
som driver virksomhet til fordel for lagets medlemmer. I slike tilfeller
vil det dreie seg om en praktisk organisasjonsmessig tilpasning
hvor også det heleide datterforetaket inngår i
en selskapsstruktur som skal søke å realisere
samvirkeformålet. Komiteen forutsetter at
loven trer i kraft raskt.
Komiteen konstaterer at Regjeringen
har medregnet den delen av reduksjonen i el-avgiften som faller
på næringslivet i det området som får økt
arbeidsgiveravgift, som kompensasjon for avgiftsøkningen. Komiteen er
enig om at reduksjonen i el-avgiften ikke skal medregnes i kompensasjonsbeløpet.
Komiteen viser til de respektive
partiers budsjettopplegg.
Komiteen vil understreke at de økte
avgiftsinntektene, som følger av økningen i arbeidsgiveravgiften fullt
ut skal benyttes til tiltak i de regioner hvor avgiften økes.
Komiteen ber Regjeringen vurdere
om det kan utformes tiltak som i større grad, når
bransjer som i liten grad, får nytte av de foreslåtte
kompenserende tiltak som f.eks. transportstøtten. Komiteen har
også merket seg at bedrifter med mange ansatte har mindre effekt
av ordningen med bagatellmessig støtte enn bedrifter med
få ansatte.
Komiteen peker bl.a. på betydningen
av tiltak for reiselivsnæringen. Komiteen legger
til grunn at innretningen av slike generelle bransjetiltak i områder som
rammes av økt arbeidsgiveravgift forvaltes av Kommunal-
og regionaldepartementet. Komiteen forutsetter imidlertid
at de virkemidlene som settes inn forankres i forpliktende handlingsplaner,
og utformes i samråd med det berørte næringslivet
og de berørte fylkeskommunene.
Komiteen forutsetter at det i
forhold til virksomheter som helt eller delvis finansieres ved statlige tilskudd,
tas hensyn til de økte kostnadene som følge av økt
arbeidsgiveravgift ved fastsettelsen av tilskuddet. Komiteen viser
her bl.a. til behovet for kompensasjon til arbeidsmarkedsbedriftene.
Komiteen mener at resterende
kompensasjonsbeløp - utover videreføring av gradert
avgift så langt det er mulig, transportstøtte,
bagatellmessig støtte og generelle bransjetiltak - bør
overføres til den enkelte region gjennom fylkeskommunen
som regional utviklingsaktør. Komiteen legger
til grunn at alle kompensasjonstiltakene skal innrettes til de områder
i det enkelte fylke som er påført økt
avgift. Disponeringen av midlene forutsettes å skje med
grunnlag i forpliktende handlingsplaner som utformes i nært
samarbeid med næringslivet selv, organisasjonene i arbeidslivet
og kommunene i de områder av fylket hvor avgiften blir økt.
Komiteen legger til grunn at
flere fylkeskommuner kan samarbeide om tiltak som omfatter hele eller
deler av de aktuelle fylker. Eksempelvis kan om ønskelig
Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland fylkeskommune
gå sammen om et program for "Fjellregionen".
Komiteen legger til grunn at
disponeringen av midlene skal være friere enn for de ordinære
midler som overføres fylkeskommunene til regionale utviklingstiltak.
Det foreslås derfor opprettet egen post til formålet
under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett hvori også inngår
tiltak for bransjer som forvaltes av departementet. Det forutsettes
nær dialog mellom fylkeskommunene og Kommunal- og regionaldepartementet
for å sikre at tiltak som iverksettes gjennom fylkeskommunene
ikke er i strid med EØS-avtalen. Komiteen forutsetter
at fordelingen mellom bransjetiltak og generelle tiltak gjennom
fylkeskommunene avklares raskt.
Komiteen vil peke på de
spesielle utfordringene som gjelder for områdene i grensen
mellom ulike arbeidsavgiftssoner, hvor utslagene av avgiftsendringen
blir forskjellig. Dette gjelder i særlig grad de nordligste
delene av sone 4 hvor avgiften økes fra 5,1 til 14,1 pst.,
samtidig som nabokommunene i nord beholder fullt fritak. Komiteen ber
om at departementet og de berørte fylkeskommunene har særlig
oppmerksomhet om utfordringene i slike områder.
Komiteen mener det kan være
behov for bedre innsikt om handlingsrommet innenfor EØS-regelverket
og om de virkemidlene som anvendes i andre deler av EØS-området. Komiteen ber
Regjeringen oppnevne et særskilt utvalg som gis i oppdrag å skaffe bedre
oversikt over dette og over aktuelle nye virkemidler som er i tråd
med dette. Utvalget bør være sammensatt slik at
det blant medlemmene både er representanter foreslått
av regionale myndigheter og næringslivet i de berørte
områdene, representanter fra aktuelle forskningsmiljøer
og fra sentrale myndigheter.
Komiteen fremmer i Budsjett-innst.
S. I (2003-2004) punkt 2.8.3 forslag om at Stortinget ber Regjeringen
oppnevne et utvalg for å vurdere konkret utforming av virkemidler
som kan settes inn innenfor rammen av EØS-regelverket som
følge av bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift.
Komiteen mener at den graderte
arbeidsgiveravgiften er det mest målrettede tiltak som
er anvist for å bidra til sysselsetting og derigjennom
bosetting i et område. Komiteen har merket
seg at EUs regelverk på dette området etter planen
skal revideres i 2007, og at dette også vil ha betydning
for EØS. Komiteen ber Regjeringen legge
opp til et aktivt engasjement for å øke forståelsen
i EØS-området for fordelene ved en gradert arbeidsgiveravgift
framfor andre og mindre målrettede tiltak.
Komiteen fremmer i Budsjett-innst.
S. I (2003-2004) punkt 2.8.3 forslag om at Stortinget ber Regjeringen
legge opp til et aktivt engasjement for å øke
forståelsen i EØS-området for fordelene
ved en gradert arbeidsgiveravgift framfor andre og mindre målrettede tiltak.
Komiteen vil peke på at
det når denne innstilling avgis, bare er vel én
måned igjen til endringene i arbeidsgiveravgiften skal
iverksettes. ESAs notifikasjon av alle kompensasjonsordningene foreligger
ennå ikke, og innrettingen av tiltakene er ikke avklart. Komiteen mener
at avgiftsøkningen, overgangstiltakene og kompensasjonstiltakene
må iverksettes på en slik måte at næringslivet
i de berørte områdene har rimelig tid til å forberede
seg. Komiteen finner det etter omstendighetene rimelig
at iverksettelsen av avgiftsøkningen søkes utsatt. Komiteen er
innforstått med at dette bare kan skje gjennom enighet
mellom Norge og ESA. Komiteen er derfor enig i at Regjeringen
har søkt ESAs tilslutning til utsettelse av iverksettelsen.
Komiteen foreslår at
bevilgningene til kompenserende tiltak over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett økes med 145 mill. kroner som følge av
at reduksjonen i el-avgiften ikke skal medregnes som del av kompensasjonsbeløpet.
Komiteen viser til sine merknader
i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 2.8.3.
Komiteens flertall,
alle unntatt Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg
til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv.
til folketrygden for 2004 § 1 og til en bevilgning på 87,73 mrd.
kroner under kap. 5700 post 72. Komiteen viser til
forslag til vedtak III § 1 under rammeområde 23.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Kystpartiet viser til merknad og forslag under punkt
3.19 og går imot Regjeringa sitt forslag til vedtak III § 1
under rammeområde 23.
Regjeringen foreslår at de økte
avgiftsinntektene i sin helhet tilbakeføres til de berørte
områdene. Det vil skje gjennom omlegging av el-avgiften,
transportstøtte og næringsrettede utviklingstiltak.
I tillegg vil offentlig sektor bli kompensert fullt ut.
Komiteen viser til
sine merknader nedenfor under det enkelte punkt om kompensasjon.
Omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
medfører isolert sett økte utgifter for kommunesektoren.
Regjeringen foreslår imidlertid at kommunesektoren kompenseres
fullt ut for de beregnede påløpte merutgiftene.
Kompensasjonen vil bli gitt dels gjennom ordningen med bagatellmessig
støtte, og dels gjennom økt skjønnstilskudd.
Kompensasjonen til kommunesektoren vil bli trappet opp parallelt
med avgiftsforhøyelsen i overgangsperioden. Samlet utgjør kompensasjonen
til kommunesektoren om lag 963 mill. kroner i 2004.
Regjeringen har vurdert mulighetene for å videreføre dagens
ordning for kommunesektoren. En slik løsning ville imidlertid
hatt flere uheldige virkninger. ESAs statsstøtteregelverk
er ikke forenlig med en videreføring av dagens ordning
for kommunal virksomhet som aktuelt eller potensielt er i konkurranse
med privat virksomhet, og hvor samhandelen kan påvirkes.
Dette innebærer at deler av kommunal virksomhet uansett ville
måtte ilegges høy arbeidsgiveravgift. En videreføring
av dagens ordning for deler av kommunesektoren ville følgelig
gitt mange og vanskelige grensetilfeller mellom høy og
lav avgiftssats.
Dersom en hadde videreført dagens ordning
for kommunesektoren samtidig som en gradvis hevet arbeidsgiveravgiften
for privat sektor, ville det blitt relativt dyrere å ansette
arbeidstakere i privat sektor enn i kommunen. En slik vridning mellom
arbeidskraftkostnadene i kommunal og privat sektor ville være
uheldig. Regjeringen ønsker ikke at skatte- og avgiftssystemet skal
bidra til at arbeidskraftkostnadene blir høyere i privat
sektor enn i kommunal sektor.
Regjeringen foreslår at også statlige
virksomheter kompenseres for omleggingen av arbeidsgiveravgiften. Virkningen
av omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
for statlige virksomheter er imidlertid relativt begrenset ettersom
disse virksomhetene som hovedregel benytter høyeste avgiftssats
i dag.
Virkningene for statlige virksomheter er innarbeidet i
budsjettforslaget for 2004, jf. nærmere omtale i de enkelte
fagproposisjonene. I budsjettforslaget er det også innarbeidet
beløp for å kompensere enkelte andre budsjettposter
der tilskudd fra staten i stor grad fullfinansierer virksomheter
utenfor staten. Disse virksomhetene kan få problemer med å opprettholde
aktivitetsnivået hvis det ikke kompenseres for økte
utgifter til arbeidsgiveravgift i 2004 og i opptrappingsperioden fram
til 2007.
Regjeringen foreslår samtidig en administrativ
forenkling ved å gå over fra sentral beregning
av avgiften til lokal beregning i den enkelte statlige virksomhet,
jf. omtale i St. prp. nr. 1 (2003-2004) Statsbudsjettet medregnet
folketrygden. Statlige virksomheter skal som hovedregel følge
de generelle reglene for beregning av arbeidsgiveravgift, men fortsatt
med forenklet oppgjør av avgiften. Enkelte statlige virksomheter
vil få reduserte utgifter som følge av innføring
av nullsats for statlige virksomheter i Finnmark og Nord-Troms. Omleggingen
fra sentral til lokal avgiftsberegning, innebærer også at
arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år reduseres
fra 14,1 pst. til 10,1 pst. i statlige virksomheter som har vært
gjenstand for sentral beregning. Omleggingen medfører dessuten
at det skal betales særskilt arbeidsgiveravgift på 12,5
pst. på lønnsinntekter over 16 G.
Netto endring i utgiftsrammen for statlige virksomheter
er beregnet til 475 mill. kroner i 2004. Av dette utgjør
84 mill. kroner økte utgifter for statlige virksomheter
og 515 mill. kroner økte tilskudd, hvorav 456 mill. kroner
gjelder helseforetakene. Innsparinger for statlige virksomheter
som får redusert sine utgifter, er beregnet til om lag
124 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
opplegg for kompensasjon av offentlig sektor.
Regjeringen legger opp til å fjerne
el-avgiften midlertidig for all næringsvirksomhet fra 1.
januar 2004, jf. punkt 4.7 i proposisjonen. Dette kommer også næringslivet
i de berørte områdene til gode. Fjerningen av
el-avgiften for all næringsvirksomhet i første
halvår 2004 og innføring av et system som avgiftslegger
deler av forbruket fra 1. juli 2004, anslås å innebære
en avgiftslettelse for de private virksomhetene i sonene 2-4
på om lag 155 mill. kroner påløpt og
om lag 145 mill. kroner bokført.
Komiteen viser til sine merknader
nedenfor under punkt 4.10.
Regjeringen har notifisert en direkte transportstøtteordning
til ESA. Ordningen vil kompensere for en del av merkostnadene til
transport for bedrifter som har en perifer beliggenhet. Merkostnadene
må dokumenteres for hvert enkelt foretak. Transport over
350 km til og fra, samt innenfor virkeområdet, vil få transportstøtte. For
transport mellom 350 og 700 km legges det opp til en støtteintensitet
avhengig av foretakets lokalisering. For transport utover 700 km
foreslås en høyere støtteintensitet.
Transportstøtten skal ikke overstige den avgiftsøkningen
foretakene får som følge av endringer i arbeidsgiveravgiften.
Regjeringen foreslår at det gis en
tilsagnsfullmakt for 2004 på 200 mill. kroner til direkte
transportstøtte. For en nærmere omtale av ordningen
med direkte transportstøtte vises det til St.prp.
nr. 1 (2003-2004) Kommunal- og regionaldepartementet.
Komiteen viser til at Regjeringens
forslag behandles i kommunalkomiteen, jf. Budsjett-innst. S. nr.
5 (2003-2004).
Regjeringen foreslår å sette
av midler til næringsrettede utviklingstiltak i de regionene
som er omfattet av omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften.
Tildeling av midler vil skje etter at det er gjennomført
en prosess med fylkeskommuner, kommuner og næringsliv i
de mest berørte områdene. Tiltak skal baseres
på handlingsplaner utarbeidet av fylkeskommunene i samarbeid
med kommuner og næringsliv, men Kommunal- og regionaldepartementet
vil ha et koordineringsansvar og sikre en dialog mellom nasjonalt
og regionalt nivå.
For en nærmere beskrivelse av forslaget
vises det til St.prp. nr. 1 (2003-2004) Kommunal- og regionaldepartementet.
Regjeringen foreslår at det bevilges 150 mill. kroner til
næringsrettede utviklingstiltak i regionene som berøres
av omlegginger i den differensierte arbeidsgiveravgiften i 2004.
Det foreslås i tillegg en tilsagnsfullmakt på 205
mill. kroner, slik at det til sammen kan påløpe
utgifter på 355 mill. kroner til slike tiltak i 2004.
Komiteen viser til at Regjeringens
forslag behandles i kommunalkomiteen, jf. Budsjett-innst. S. nr.
5 (2003-2004).
Regjeringens forslag til omlegging av den differensierte
arbeidsgiveravgiften innebærer at om lag tre fjerdedeler
av årsverkene i sonene 2-5 kompenseres fullt ut direkte.
Av de øvrige berørte årsverkene, om lag
88 000, kompenseres de fleste i 2004 i stor grad gjennom den notifiserte
overgangsordningen. Regjeringens forslag til omlegging av el-avgiften,
transportstøtte og næringsrettede utviklingstiltak
mv., vil også indirekte kompensere for bortfallet av den
differensierte arbeidsgiveravgiften.
Komiteen tar dette til etterretning.
Regjeringen har vurdert muligheten for å vinne
fram i en rettssak om å opprettholde dagens differensierte arbeidsgiveravgift
som svært liten. Som nevnt fant EFTA-domstolen i 1999 at
ordningen innebar statsstøtte og dermed måtte
tilpasses EØS-avtalens regler. Det kan derfor ikke argumenteres
med at ordningen ikke rammes av EØS-avtalens forbud mot statsstøtte.
Når det gjelder hvilke former for statsstøtte
som etter nærmere kriterier kan tillates, har henholdsvis
ESA og Kommisjonen utstrakt skjønnsmyndighet. Dette har blant
annet kommet til uttrykk gjennom overvåkningsorganenes
vedtak av generelle retningslinjer for tillatt støtte.
Det er lite trolig at domstolen i denne saken ville ha grepet inn
i den skjønnsutøvelsen som er nedfelt i retningslinjene,
så lenge skjønnsutøvelsen blir utøvet på en
likeartet måte innenfor EØS-området.
ESAs godkjennelse av støtte til foretak
i form av redusert arbeidsgiveravgift gjelder som nevnt til utløpet
av 2003. Fra 1. januar 2004 vil en slik reduksjon utgjøre
ulovlig statsstøtte. Dersom Norge bringer saken inn for
EFTA-domstolen og taper, kan ESA kreve tilbakebetalt ulovlig utbetalt
støtte til foretakene fra 1. januar 2004 og fram til omlegging
har funnet sted. Faren for å påføre norske
bedrifter store tilbakebetalingsbeløp ved et nederlag i
domstolen er derfor overhengende. Dette er en risiko Regjeringen
ikke ønsker å utsette norske arbeidsplasser og
bedrifter for.
Et av vilkårene for å anse
noe som statsstøtte etter EØS-avtalens artikkel
61, er at støtten, f.eks. i form av en avgiftslettelse,
aktuelt eller potensielt påvirker samhandelen. Foreligger
ingen slik påvirkning av samhandelen, faller ikke støtten
inn under statsstøttereglene, og ESA har ikke kompetanse
til å forby den på dette grunnlaget. En kunne
derfor tenke seg en ordning hvor en fortsatte gjeldende differensiering
for foretak som ikke var i (potensiell) konkurranse med andre EØS-land.
Lettelser gjennom generelle ordninger i skatte-
og avgiftssystemet, slik som f.eks. differensiert arbeidsgiveravgift,
forutsetter en viss generalisering av kriteriene. En fortsatt differensiering
for ikke-konkurranseutsatt sektor ville derfor fordre at en i avgiftsvedtaket listet
opp bransjer eller grupper av foretaksom
ikke skulle anses konkurranseutsatte, og dermed fortsatt være
berettiget til differensiert sats.
Vurderingen av om det faktisk foreligger påvirkning av
samhandelen (slik at statsstøttereglene kommer inn) må imidlertid
i henhold til artikkel 61, tas i forhold til hvert enkelt foretak
som mottar støtte i hvert enkelt tilfelle. Grunnen til
at ESA ikke vil godta en oppregning av bransjer som fortsatt skal
nyte godt av differensiering, er at en slik oppregning aldri vil
kunne danne grunnlag for en garanti for at absolutt ingen av enkeltbedriftene
innenfor bransjen vil være konkurranseutsatte. Når
Norge i møter med ESA har forsøkt å belegge
at en sektor i liten eller ingen grad er utsatt for konkurranse,
og derfor fortsatt burde være berettiget til differensiering,
har ESA gjort det klart at de ikke kan akseptere unntak for hele
grupper av foretak, uten at det dokumenteres at de enkelte støttebeløp
til hvert enkelt foretak innenfor gruppen ikke kan påvirke
samhandelen, aktuelt eller potensielt. Å utforme generelle, praktikable
regler som sikrer en slik dokumentasjon på at ethvert støttebeløp,
til hvert enkelt foretak, til enhver tid, ikke kan påvirke
samhandelen, er i praksis umulig, noe også ESA har påpekt.
Det vil altså i praksis være
umulig å kombinere ESAs krav til dokumentasjon for manglende
konkurranseutsatthet hos det enkelte foretak med en generell avgiftsordning.
Det vil ikke være mulig å lage et generelt system,
basert på unntak for visse bransjer, som sikrer dokumentasjon
for at støtte til samtlige enkeltbedrifter innenfor den
aktuelle bransjen ikke vil påvirke samhandelen. I hele
bransjer vil det ifølge ESA så godt som alltid
være foretak hvis virksomhet er aktuelt eller potensielt
i konkurranse med virksomhet innenfor EØS, uansett hvor
finmasket en gjør generaliseringen. Dette skyldes den lave
terskelen for potensiell påvirkning av samhandelen.
ESAs motvillighet til å godta slike
gruppemessige unntak er altså utelukkende juridisk betinget
ved at EØS-avtalens artikkel 61 krever at samhandelskriteriet vurderes
på foretaksnivå. For øvrig er den konkrete vurderingen
svært streng. Det skal meget lite til for å konstatere
at samhandelen vil kunne påvirkes dersom et foretak mottar
støtte. Etter ESAs aksept i 1999 av en modifisert differensieringsordning
har både ESA og Kommisjonen vesentlig endret sitt syn både
på hva som kan anses å påvirke samhandelen,
og hva som kreves av dokumentasjon på bedriftsnivå.
Aksepten i 1999 av at hele bransjer innenfor tjenestesektoren ble ansett
for ikke å falle inn under statsstøtteregelverket, var
resultatet av en liberal tolkning som ESA nå har forlatt.
Det er altså ikke Norge som har endret argumentasjonen
overfor ESA, men derimot ESA som stiller helt andre krav enn i 1999.
Uansett om det ideelt sett hadde vært
mulig å dokumentere at ingen foretak innenfor en bransje
var konkurranseutsatt, ville en slik løsning være
svært ustabil, siden konkurranseforholdene utvikler seg
over tid, og foretakene kan endre karakter. Ordningen måtte
i så fall revurderes løpende. Det ville være
byråkratisk og vanskelig for foretakene selv å dokumentere
at støtte til det aktuelle foretaket i form av redusert
arbeidsgiveravgift stadig ikke påvirket konkurransen. Foretak
som på et gitt tidspunkt lovlig kunne motta støtte,
kunne oppleve at støtten ble ulovlig kort tid senere. Dette
ville gi svært lite forutberegnlighet for næringslivet.
Det ville hele tiden være en risiko
for krav om tilbakebetaling fra bedriftene dersom ESA ikke var enig
i vurderingen av konkurranseforholdene på det enkelte marked.
All ulovlig støtte ville eventuelt måtte betales
tilbake med renter.
Endelig ville en slik ordning uansett ikke vært
et treffsikkert virkemiddel for å stimulere sysselsetting
i regionen, men ville i stedet favorisere ikke-konkurranseutsatte
enkeltbedrifter på bekostning av andre mer konkurranseutsatte
bedrifter i samme region, og delvis i samme bransje. Dette ville
skapt uheldige konkurranseforhold mellom bedrifter i samme region
og gi uklare økonomiske effekter på næringsstrukturen
i regionen, og gitt konkurranseutsatt næringsliv i distriktene
ytterligere konkurranseulempe.
Regjeringen har også vurdert om det
vil være mulig å videreføre en generell,
lavere sats for hele landet kombinert med en tilleggsavgift i pressområder. Regjeringen
har imidlertid vurdert et slikt system som lite hensiktsmessig.
For at en lavere sats skal kunne aksepteres som den normale innenfor
en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift, må den
omfatte hoveddelen av avgiftsgrunnlaget. Dette innebærer
at satsen må reduseres for store deler av dagens sone 1. For å unngå at
dette fører til et betydelig provenytap, må enten
arbeidsgiveravgiften i de resterende delene av sone 1 økes
betydelig, eller så må arbeidsgiveravgiften økes
betydelig i sonene 2 til 4 i forhold til dagens nivå. Regjeringen ønsker
ikke å utsette næringslivet for en slik politikk.
Etter gjeldende regler innbetales det vel 83
mrd. kroner i arbeidsgiveravgift. Av dette blir om lag 90 pst. innbetalt
av arbeidsgivere med arbeidstakere bosatt i sone 1. Selv om en hadde økt
satsen til 14,1 pst. for sonene 2-5, ville fremdeles 80-85 pst.
av avgiftsinntektene ha kommet fra sone 1. At inntektene fra arbeidsgiveravgiften
først og fremst knytter seg til sone 1, gjenspeiles også i
at den gjennomsnittlige arbeidsgiveravgiftssatsen er om lag 12,7
pst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at speilvendingsmodellen burde vert utredet bedre for å fått
vurdert om denne modellen er et godt alternativ. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004)
punkt 2.8.3.
Etter en samlet vurdering foreslår
Regjeringen noen justeringer i skattereglene for kraftforetak. Endringene begrunnes
i hovedsak ut fra forenklingshensyn og hensynet til å bedre
investeringsincentivene i vannkraftproduksjonen. Forslagene forutsetter
lovendring.
Regjeringen foreslår følgende
endringer i eiendomsskattereglene for kraftproduksjonsanlegg:
– Minimumsverdien
i eiendomsskattegrunnlaget reduseres fra 1,1 til 0,8 kroner pr.
kWh.
– Det innføres en maksimumsverdi
i eiendomsskattegrunnlaget på 2,5 kroner pr. kWh.
– Skattemessig levetid på elektroteknisk
utrustning reduseres fra 38 år til 31 år fra eiendomsskatteåret 2005.
– Gevinstbeskatning
ved realisasjon av kraftverk oppheves, og erstattes med skattemessig
kontinuitet, jf. punkt 3.6.1 i proposisjonen og Ot.prp. nr. 1 (2003-2004)
punkt 10.3.
– Gjeldsbegrensningsregelen for
offentlig eide kraftforetak avvikles, jf. punkt 3.6.2 i proposisjonen
og Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 10.5.
– Skattesubjekt for grunnrenteskatten
og naturressursskatten presiseres, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt
10.8.
– Nedre grense for fastsettelse
av grunnrenteinntekt og naturressursskatten heves fra 1500 kVA til
5500 kVA, jf. punkt 3.6.3 i proposisjonen og Ot.prp. nr. 1 (2003-2004)
punkt 10.4.
– Det innføres sentral
ligning for kraftforetak som eier kraftverk over 5500 kVA, jf. Ot.prp.
nr. 1 (2003-2004) punkt 10.6.
– Verdsettelsesreglene
for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget på kraftproduksjonsanlegg, jf.
punkt 3.5.
– Nøytralitetsegenskapene
i grunnrenteskatten, jf. punkt 3.7.
– Reglene for kommunefordeling
for eiendomsskattegrunnlag ved kommunekryssende kraftproduksjonsanlegg,
jf. punkt 3.8.
Det vises til punkt 3.4 i proposisjonen for
en kort oppsummering av høringsuttalelsene. I tillegg vurderes enkelte
innspill i forbindelse med høringen, jf. punkt 3.6.4 i
proposisjonen.
I høringsnotatet vurderte Finansdepartementet
også om det skulle innføres kommunal innsynsrett
i og klagerett over eiendomsskatten, og konkluderte med at det ikke
var grunnlag for en slik innsyns- og klagerett. Regjeringen har
kommet til at denne konklusjonen opprettholdes, jf. Ot.prp. nr.
1 (2003-2004) punkt 10.9 og 10.10.
Komiteen viser til
sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 10.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i denne innstillingen kapittel 2.1 der Regjeringens
forslag til kraftverksbeskatning er drøftet.
Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag
til skattesatser mv. for 2004. For en oversikt over tilsvarende
bevilgningsforslag vises til kapittel 6 nedenfor.
Tabell 3.1 Forslag til
skattesatser for 2004
| St.prp. nr.
1 | H, KrF og
V | Ap | FrP | SV | Sp | Kp |
| | | | | | | |
Lønnsinntekt | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. |
Næringsinntekt
i jordbruk, skogbruk og fiske | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. | 7,8 pst. |
Annen næringsinntekt1 | 10,7 pst. | 10,7 pst. | 10,7 pst. | 10,7 pst. | 10,7 pst. | 10,7 pst. | 10,7 pst. |
Pensjonsinntekt mv. | 3,0 pst. | 3,0 pst. | 3,0 pst. | 3,0 pst. | 3,0 pst. | 3,0 pst. | 3,0 pst. |
Nedre grense for å betale trygdeavgift | 23 000 kr | 23 000 kr | 23 000 kr | 23 000 kr | 34 600 kr | 40 000 kr | 40 000 kr |
Opptrappingssats | 25,0 pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. | 25,0 pst. |
Toppskatt2 | | | | | | | |
Trinn
1 | | | | | | | |
Sats | 13,5 pst. | 13,5 pst. | 13,5 pst. | 13,5 pst. | 13,5 pst. | 13,5 pst | 13,5 pst. |
Innslagspunkt, klasse 1 | 354 300 kr | 354 300 kr | 340 700 kr | 370 000 kr | 341 166 kr | 329 100 kr | 370 000 kr |
Innslagspunkt, klasse 2 | 378 600 kr | 378 600 kr | 364 000 kr | 394 300 kr | 378 600 kr | 353 300 kr | 394 300 kr |
Trinn
2 | | | | | | | |
Sats | 19,5 pst. | 19,5 pst. | 19,5 pst. | 19,5 pst. | 19,5 pst. | 19,5 pst. | 19,5 pst. |
Innslagspunkt, klasse 1 | 906 900 kr | 906 900 kr | 730 000 kr | 906 900 kr | 568 610 kr | 560 900 kr | 906 900 kr |
Innslagspunkt, klasse 2 | 906 900 kr | 906 900 kr | 730 000 kr | 906 900 kr | 568 610 kr | 560 900 kr | 906 900 kr |
Skatt
på alminnelig inntekt | | | | | | | |
Personer | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,5 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. |
Personer i Finnmark og Nord-Troms | 24,5 pst. | 24,5 pst. | 24,5 pst. | 24,5 pst. | 25,0 pst. | 24,5 pst. | 24,5 pst. |
Etterskuddspliktige
(bedrifter) | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,5 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. |
Maksimale
marginale
skattesatser | | | | | | | |
På alminnelig
inntekt | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. | 28,5 pst. | 28,0 pst. | 28,0 pst. |
Samlet maksimal marginalskatt
på lønn og næringsinntekt i jordbruk,
skogbruk og fiske | 55,3 pst. | 55,3 pst. | 55,3 pst. | 55,3 pst. | 55,8 pst. | 55,3 pst. | 55,3 pst. |
Samlet maksimal marginalskatt
på annen næringsinntekt | 55,3 pst. | 55,3 pst. | 55,3 pst. | 55,3 pst. | 55,8 pst. | 55,3 pst. | 55,3 pst. |
Personfradrag
(tidligere klassefradrag) | | | | | | | |
Klasse 1 | 32 900 kr | 32 900 kr | 32 900 kr | 40 000 kr | 32 900 kr | 32 900 kr | 40 000 kr |
Klasse 2 | 65 800 kr | 65 800 kr | 65 800 kr | 80 000 kr | 65 800 kr | 65 800 kr | 80 000 kr |
Minstefradrag | | | | | | | |
Sats | 24,0 pst. | 24,0 pst. | 24,0 pst. | 24,0 pst. | 26,0 pst. | 27,5 pst. | 27,5 pst. |
Øvre grense | 47 500 kr | 47 500 kr | 47 500 kr | 47 500 kr | 52 000 kr | 47 500 kr | 47 500 kr |
Nedre grense | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr | 4 000 kr |
Særskilt
fradrag i arbeidsinntekt (lønnsfradrag)3 | 31 800 kr | 31 800 kr | 31 800 kr | 31 800 kr | 38 000 kr | 31 800 kr | 31 800 kr |
Særfradrag
for alder og uførhet mv. | 18 360 kr | 18 360 kr | 18 360 kr | 20 360 kr | 18 360 kr | 18 360 kr | 20 360 kr |
Skattebegrensningsregelen for
pensjonister mv. | | | | | | | |
Avtrappingssats | 55,0 pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. | 55,0 pst. |
Skattefri
nettoinntekt | | | | | | | |
Enslig | 88 600 kr | 88 600 kr | 88 600 kr | 88 600 kr | 88 600 kr | 88 600 kr | 88 600 kr |
Ektepar | 143 800 kr | 143 800 kr | 143 800 kr | 143 800 kr | 143 800 kr | 143 800 kr | 143 800 kr |
Formuestillegget | | | | | | | |
Sats | 2,0 pst. | 2,0 pst. | 2,0 pst. | 2,0 pst. | 2,0 pst. | 2,0 pst. | 2,0 pst. |
Grense | 200 000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr | 200 000 kr |
Særskilt
fradrag i Finnmark og Nord-Troms | | | | | | | |
Klasse 1 | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr |
Klasse 2 | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr |
Fisker-
og sjømannsfradrag | | | | | | | |
Sats | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst. | 30,0 pst |
Øvre grense | 80 000 kr | 80 000 kr | 80 000 kr | 80 000 kr | 80 000 kr | 100 000 kr | 100 000 kr |
Særskilt
fradrag i næringsinntekt for landbruk mv. | | | | | | | |
Inntektsuavhengig fradrag | 36 000 kr | 36 000 kr | 36 000 kr | 36 000 kr | 36 000 kr | 36 000 kr | 36 000 kr |
Sats utover inntektsuavhengig
fradrag | 19,0 pst. | 19,0 pst. | 19,0 pst. | 19,0 pst. | 19,0 pst. | 19,0 pst. | 19,0 pst |
Maksimalt samlet fradrag | 61 500 kr | 61 500 kr | 61 500 kr | 61 500 kr | 61 500 kr | 61 500 kr | 61 500 kr |
Maksimalt
fradrag for premie betalt til individuelle pensjonsavtaler (IPA) | 40 000 kr | 40 000 kr | 40 000 kr | 40 000 kr | 40 000 kr | 40 000 kr | 40 000 kr |
Maksimalt
fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. | 1 800 kr | 1 800 kr | 1 800 kr | 0 kr | 1 800 kr | 1 800 kr | 1 800 kr |
Fradrag
for reiser mellom hjem og arbeid | | | | | | | |
Sats, kroner pr. km | 1,40 kr | 1,40 kr | 1,40 kr | 1,40 kr | 1,40 kr | 1,40 kr | 1,40 kr |
Grense for fradraget | 9 200 kr | 9 200 kr | 9 200 kr | 9 200 kr | 9 200 kr | 8 800 kr | 9 200 kr |
Maksimalt
fradrag for gaver til frivillige organisasjoner | 6 000 kr | 6 000 kr | 0 kr | 6 000 kr | 1 800 kr | 6 000 kr | 6 000 kr |
Foreldrefradrag
for legitimerte utgifter til pass og stell av barn | | | | | | | |
Øvre grense | | | | | | | |
Ett barn | 25 000 kr | 25 000 kr | 25 000 kr | 25 000 kr | 25 000 kr | 25 000 kr | 25 000 kr |
To barn eller flere | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr | 30 000 kr |
Generell
sats for barnetrygd pr. år pr. barn opp til 18 år | 11 664 kr | 11 640 kr | 11 664 kr | 11 664 kr | 11 956 kr | 11 956 kr | 11 956 kr |
Ekstra
barnetrygd til barn mellom 1 og 3 år (småbarnstillegget) | | | | | | | |
Småbarnstillegg
til barn mellom 1 og 3 år4 | 0 kr | 0 kr | 0 kr | 0 kr | 0 kr | 0 kr | 0 kr |
Ekstra småbarnstillegg
til enslige forsørgere | 7 884 kr | 7 920 kr | 7 884 kr | 7 884 kr | 7 884 kr | 7 884 kr | 7 884 kr |
Ekstra
barnetrygd i Finnmark og Nord-Troms pr. barn pr. år | 3 792 kr | 3 840 kr | 3 792 kr | 3 792 kr | 3 792 kr | 3 792 kr | 3 792 kr |
Boligsparing
for ungdom under 34 år (BSU) | | | | | | | |
Sats for skattefradrag | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. | 20 pst. |
Maksimalt årlig
sparebeløp | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr | 15 000 kr |
Maksimalt samlet sparebeløp
i ordningen | 100 000 kr | 100 000 kr | 100 000 kr | 100 000 kr | 100 000 kr | 100 000 kr | 100 000 kr |
Kapitalavkastningsrate
i delingsmodellen | 10 pst. | 7 pst. | 10 pst. | 10 pst. | 10 pst. | 10 pst. | 10 pst. |
Beregnet
inntekt av egen bolig og fritidshus | | | | | | | |
Grense for ligningsverdi,
1. trinn5 | 90 000 kr | 90 000 kr | 90 000 kr | 90 000 kr | 90 000 kr | 90 000 kr | 200 000 kr |
Sats, 1. trinn | 2,5 pst. | 2,5 pst. | 2,5 pst. | 2,0 pst. | 2,5 pst. | 2,5 pst. | 2,5 pst. |
Grense for ligningsverdi,
2. trinn | 451 000 kr | 451 000 kr | 451 000 kr | 451 000 kr | 451 000 kr | 451 000 kr | 451 000 kr |
Sats, 2. trinn | 5 pst. | 5 pst. | 5 pst. | 4 pst. | 5 pst. | 5 pst. | 5 pst. |
| | | | | | | |
Formuesskatt | | | | | | | |
Regler for 2003 og forslag til
2004-regler | | | | | | |
| | | | | | | |
Kommune,
klasse 1 og 2 | | | | | | | |
0-120 000 kr | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0-250 000: 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. |
120 000 kr og over | 0,7 pst. | 0,7 pst. | 0,7 pst. | 0,7 pst. | 250 000 og over: 0,7 pst. | 0,7 pst. | 0,7 pst. |
| | | | | | | |
Stat | | | | | | | |
Klasse 1 | | | | | | | |
0-120 000 kr | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0-250 000: 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. |
120 000 kr - 540 000 kr | 0,2 pst. | 0,2 pst. | 0,2 pst. | 0,16 pst. | 250 000-540 000: 0,2 pst. | 0,2 pst. | 0,16 pst. |
540 000 kr og over | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,32 pst. | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,32 pst. |
Klasse 2 | | | | | | | |
0-150 000 kr | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0-250 000: 0,0 pst. | 0,0 pst. | 0,0 pst. |
150 000 kr - 580 000 kr | 0,2 pst. | 0,2 pst. | 0,2 pst. | 0,16 pst. | 250 000-540 000: 0,2 pst. | 0,2 pst. | 0,16 pst. |
580 000 kr og over | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,32 pst. | 0,4 pst. | 0,4 pst. | 0,32 pst. |
1 Avgiften er 7,8 pst. for næringsinntekt
over 12 G.
2 For Nord-Troms og Finnmark gjelder en sats
på 9,5 pst. i trinn 1. Trinn 2 gjelder også for
Nord-Troms og Finnmark.
3 Lønnstakere får det maksimale
av minstefradrag og særskilt fradrag i arbeidsinntekt.
4 Småbarnstillegget ble avviklet fra
1. august 2003, og under 2003-regler er det oppgitt utbetalinger
de syv første månedene av 2003.
5 For fritidshus er det ikke bunnbeløp.