Ved Stortingets vedtak 26. november 2003 er
netto utgiftsramme 1 endelig fastsatt til kr 9 566 976 000, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2003-2004). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under
rammeområde 1 er i samsvar med denne netto utgiftsrammen,
jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Partienes forslag til disponering
av rammeområde 1 (Statsforvaltning), samt Regjeringens
forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall
i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene. Tall i 1
000 kroner.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1 og 8 | H, KrF |
| | | | |
Utgifter rammeområde 1 (i hele tusen
kroner) |
666 | | Avtalefestet
pensjon (AFP) | 700 000 | 707 000 (+7 000) |
| 70 | Tilskudd | 700 000 | 707 000 (+7
000) |
1500 | | Arbeids-
og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) | 332 460 | 297 460 (-35 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 119 086 | 84 086 (-35
000) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | 245 967 | 261 767 (+15 800) |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale organisasjoner | 132 487 | 148 287 (+15
800) |
1582 | | Utvikling
av Fornebuområdet | 121 637 | 111 637 (-10 000) |
| 30 | Investeringer på Fornebu | 118 945 | 108 945 (-10
000) |
2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | 1 233
712 | 1 213
712 (-20 000) |
| 24 | Driftsresultat: | -179 602 | -179 602 (0) |
| | 1 Driftsinntekter | -2 239 674 | -2 310 674 (-71 000) |
| | 3 Avskrivninger | 388 402 | 459 402 (+71
000) |
| 49 | Kjøp
av eiendommer | 60 030 | 40 030 (-20 000) |
| | Sum
utgifter | 11
532 490 | 11
490 290 (-42 200) |
Inntekter rammeområde 1 (i hele tusen
kroner) |
4583 | | Salg
av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583) | 70 000 | 140 000 (+70 000) |
| 39 | Salg av eiendom | 70 000 | 140 000 (+70
000) |
5446 | | Salg
av eiendom, Fornebu | 134 451 | 334 451 (+200 000) |
| 40 | Salgsinntekter,
Fornebu | 127 520 | 327 520 (+200 000) |
| | Sum
inntekter | 1
653 314 | 1
923 314 (+270
000) |
| | Netto | 9 879
176 | 9 566
976 (-312 200) |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Afshan
Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen,
og fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke,
støtter Regjeringens arbeid for å brukerrette og
effektivisere det offentlige servicetilbudet. Alle deler av offentlig
sektor skal drives så effektivt som mulig, slik at folk
får mer velferd igjen for hver skattekrone. Konkurranse
som virkemiddel skal i større grad tas i bruk for å bidra
til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Konkurranse mellom tjenesteprodusenter
om brukertilpassede løsninger gir effektivitet og valgfrihet
for brukerne. En effektiv, moderne og veldrevet offentlig sektor
skal være et konkurransefortrinn for norsk næringsliv
og norske arbeidsplasser. Disse medlemmer er positive
til at staten bruker sin innkjøpsmakt til å skape
markeder og konkurranse der hvor dette ikke, eller i kun mindre
grad, har vært tilfellet før.
Disse medlemmer mener hele Norge
må tas i bruk, og gir derfor støtte til at offentlige
etater kan flyttes ut av hovedstadsområdet. En forutsetning
for dette er at utflytting skjer fordi hensyn til kompetanse, arbeidsmiljø,
rekruttering og kostnader kan ivaretas like godt eller bedre ved
ny lokalisering.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens arbeid med et inkluderende og stimulerende arbeidsliv.
Det skal utvikles en mer aktiv personalpolitikk, hvor ansatte i
det offentlige har arbeidsplasser som er spennende, utfordrende
og utviklende, og samtidig føler trygghet og delaktighet
i jobbsituasjonen. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av godt lederskap og organisasjonsutvikling også i
offentlig virksomhet. I tillegg må staten gå foran
som inkluderende arbeidsgiver i forhold til eldre, yrkeshemmede
og etniske minoriteter.
Disse medlemmer regner det som
selvsagt at IKT-teknologi tas i bruk for å bidra til å gi
brukerne bedre tjenester, og til å forenkle og modernisere offentlig
sektor, og understreker viktigheten av at Strategi for IKT i offentlig
sektor følges opp.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Arbeiderpartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning),
samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens
forslag er med. Avvikstall i parantes. 90-poster inngår
ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-11 | A |
Utgifter rammeområde 1 (i hele tusen
kroner) |
666 | | Avtalefestet
pensjon (AFP) | 700 000 | 707 000 (+7 000) |
| 70 | Tilskudd | 700 000 | 707 000 (+7
000) |
1520 | | Statskonsult
(jf. kap. 4520) | 15 505 | 85 105 (+69 600) |
| 50 | Basistilskudd til Statskonsult | 0 | 85 105 (+85 105) |
| 70 | Tilskudd til restrukturering | 8 000 | 0 (-8
000) |
| 71 | Tilskudd til pensjon | 7 505 | 0 (-7
505) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | 245 967 | 261 767 (+15 800) |
| 70 | Tilskudd til
de politiske partiers sentrale organisasjoner | 132 487 | 148 287 (+15 800) |
| | Sum
utgifter rammeområde 1 | 11
532 490 | 11
624 890 (+92
400) |
Inntekter rammeområde 1 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 1 | 1
653 314 | 1
653 314 (0) |
| | Sum netto
rammeområde 1 | 9 879
176 | 9 971
576 (+92
400) |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, vil understreke
at gode offentlige velferdstilbud gir den enkelte grunnleggende
trygghet og er en forutsetning for at alle skal ha like muligheter
til å utvikle egne evner. Tilbudet av tjenester skal være basert
på brukernes behov, være av god kvalitet og ha rom
for individuelle tilpasninger. Det er derfor viktig å ha
tilbud som brukerne av offentlig sektor lettere kan påvirke.
Disse medlemmer mener at de offentlige
tjenestene kan bli bedre og mer effektive. Disse medlemmer mener
at for å sikre gode tilbud og effektiv utnyttelse av ressursene,
må også offentlig sektor utvikles og fornyes. Disse
medlemmer vil understreke at fornyelse av offentlig sektor
handler bl.a. om hvordan vi kan gjøre de ansatte og virksomhetene
i stand til å møte nye utfordringer på en
god måte. Dette skjer gjennom strategisk kompetanseutvikling,
fokusering på holdninger, god ledelse mv. Det er også viktig
at virksomhetene og de ansatte får det nødvendige
rom til å finne frem til hensiktsmessige og effektive løsninger, samtidig
som behovet for styring ivaretas. Grunnleggende i alt fornyelsesarbeid
er et godt samarbeid mellom ledelse og ansatte. Respekt for ansattes muligheter
til innflytelse og deltakelse er viktig. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at dette følges aktivt opp i
arbeidet med modernisering og fornyelse av offentlig sektor.
Disse medlemmer mener at arbeidet
med forenkling av regelverk og delegering av fullmakter fortsetter
slik at det gis større rom for skjønn og lokale
beslutninger. Fornyelse krever også samordning på tvers
av departementene. Disse medlemmer mener at Arbeids-
og administrasjonsdepartementet må samordne dette arbeidet. Disse
medlemmer vil peke på viktigheten av at mest mulig
av ressursene skal gå til tjenesteproduksjon og minst mulig
til administrasjon.
Disse medlemmer mener at offentlige
servicekontorer, serviceerklæringer, skjemaforenkling, "døgnåpen
forvaltning" og samordning av regelverk og tjenester er gode eksempler
på modernisering av offentlig sektor.
Disse medlemmer mener det må være
fokus på innholdet og kvaliteten i tjenesten når
organisasjonsform for tjenestetilbudet skal velges. Disse
medlemmer er uenig i Regjeringens fristilling av den statlige
tjenesteproduksjonen og mener Regjeringen legger for lite vekt på kvaliteten
i tilbudet.
Disse medlemmer viser til omdanningen
av Statskonsult fra forvaltningsorgan til aksjeselskap. Disse
medlemmer har vanskelig for å se hvilke argumenter
Regjeringen har for å omdanne Statskonsult til aksjeselskap. Disse
medlemmer peker også på at en rekke forhold
som kostnadsvurderinger, forhold til ansattes rettigheter, forretningsanalyse
m.m. ikke er godt nok avklart. Disse medlemmer mener at
Regjeringen ikke har informert godt nok om denne saken.
Disse medlemmer mener at Statskonsult
må bestå som et eget forvaltningsorgan. Det er
viktig at Statskonsult er en integrert del av forvaltningen og kan utføre
oppdrag for departementene innen kommunikasjon, kompetanseutvikling,
effektivisering og modernisering, samt at Statskonsults kompetanse
kommer hele forvaltningen til gode. Disse medlemmer går derfor
mot omdannelsen av Statskonsult til aksjeselskap.
Disse medlemmer mener at fristilling
og oppsplitting av tjenesteproduksjon kan føre til dyrere
og mindre effektive tjenester. Disse medlemmer viser
bl.a. til økningen i departementets administrasjonsutgifter. Disse
medlemmer viser også til at Forvaltningstjenestens
skal begynne å fakturere tjenester og oppgaver de utfører
for departementene. Disse medlemmer frykter dette
kan føre til mer administrasjon og byråkrati enn
dagens ordning.
Disse medlemmer ønsker å understreke
behovet for et velfungerende arbeidsliv som kjennetegnes av balanse
mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft, høy
yrkesdeltakelse, et arbeidsliv med plass til alle, sikkerhet og
trygge arbeidsforhold. Disse medlemmer mener at dette
bør være en av Arbeids- og administrasjonsdepartementets
hovedoppgaver.
Disse medlemmer har merket seg
at fylkesmannsembetene har fått kutt i sine bevilgninger.
Dette til tross for at fylkesmennene har blitt tilført
mange nye oppgaver. Disse medlemmer er spesielt bekymret for
at tilsynsoppgavene, f.eks. i barnevernet, ikke blir godt nok ivaretatt. Disse
medlemmer mener at det må vurderes nærmere
om oppgavene står i forhold til de tilførte midlene.
Disse medlemmer viser til at
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har et viktig ansvar for forvaltningen
av statens eiendommer. Disse medlemmer forutsetter
at hurtigregistreringen av statens kulturhistoriske eiendommer fullføres
og at det settes fortgang i arbeidet med å utarbeide en
forvaltningsstrategi for disse eiendommene. Forslag til finansieringsform
for påløpt og fremtidig vedlikehold må inngå i
planen. Disse medlemmer forutsetter at saken legges
fram for Stortinget i løpet av 2004.
Disse medlemmer foreslår å utsette
Regjeringens forslag om at avtalefestet pensjon (AFP) skal avkortes
mot gavepensjon fra arbeidsgiver til Pensjonskommisjonen har avsluttet
sitt arbeid. En eventuell endring i reglene for AFP bør
vurderes i sammenheng med de andre forslagene fra Pensjonskommisjonen.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget la til grunn at Statsbygg skulle forvalte formålsbyggene
og at Entra eiendom skulle forvalte de konkurranseutsatte byggene. Disse
medlemmer mener at grensedragningen mellom Statsbygg og
Entra Eiendom er uklar og ber Regjeringen komme tilbake med en sak
om dette til Stortinget i løpet av våren 2004.
Disse medlemmer vil legge vekt
på viktigheten av at det oppnås reell likestilling
mellom kvinner og menn. Disse medlemmer mener det
må arbeides videre for en rettferdig fordeling av muligheter
og forpliktelser mellom kjønnene, og at likestillingsperspektivet
skal integreres i all offentlig virksomhet.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets alternative opplegg ikke er mulig å innpasse
innenfor den stramme rammen som ble vedtatt på dette området i
forbindelse med budsjettforliket. Disse medlemmer fremmer
derfor ikke forslag til disposisjonen av ramme 1. Disse medlemmer viser
til budsjettforliket, og vil gi subsidiær støtte
til forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.
Fremskrittspartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning),
samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag
er med. Avvikstall i parentes. 90-posten inngår ikke i
kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-11 | FrP |
| | | | |
Utgifter rammeområde 1 |
1 | | H. M.
Kongen og H. M. Dronningen | 114 853
000 | 114 545
000 (-308 000) (-0,3%) |
| 1 | Apanasje | 7 308 000 | 7 000 000 (-308 000) (-4,2%) |
1500 | | Arbeids-
og administrasjonsdepartementet
(jf. kap. 4500) | 332 460
000 | 315 460
000 (-17 000 000) (-5,1%) |
| 1 | Driftsutgifter | 170 298 000 | 153 298 000 (-17 000 000) (-10,0%) |
1510 | | Fylkesmannsembetene
(jf. kap. 4510) | 995 562
000 | 832 803
000 (-162 759 000) (-16,3%) |
| 1 | Driftsutgifter | 994 319 000 | 832 803 000 (-161 516 000) (-16,2%) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 1 243 000 | 0 (-1
243 000) (-100,0%) |
1522 | | Statens
forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) | 288 070
000 | 258 070
000 (-30 000 000) (-10,4%) |
| 1 | Driftsutgifter | 189 737 000 | 169 737 000 (-20 000 000) (-10,5%) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 31 070 000 | 28 070 000 (-3 000 000) (-9,7%) |
| 22 | Fellesutgifter for R-kvartalet
| 51 266 000 | 47 266 000 (-4 000 000) (-7,8%) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 15 997 000 | 12 997 000 (-3 000 000) (-18,8%) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | 245 967
000 | 261 767
000 (+15
800 000) (+6,4%) |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale organisasjoner | 132 487 000 | 143 287 000 (+10 800 000) (+8,2%) |
| 71 | Tilskudd til kommunepartiene
| 24 575 000 | 25 575 000 (+1 000 000) (+4,1%) |
| 72 | Tilskudd til kommunestyregruppene
| 19 360 000 | 20 360 000 (+1 000 000) (+5,2%) |
| 73 | Tilskudd til fylkespartiene
| 56 330 000 | 57 330 000 (+1 000 000) (+1,8%) |
| 74 | Tilskudd til fylkestingsgruppene
| 7 515 000 | 8 515 000 (+1 000 000) (+13,3%) |
| 76 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale ungdomsorganisasjoner | 5 700 000 | 6 700 000 (+1 000 000) (+17,5%) |
1550 | | Konkurransetilsynet
(jf. kap. 4550) | 87 894
000 | 89 894
000 (+2
000 000) (+2,3%) |
| 1 | Driftsutgifter | 64 194 000 | 66 194 000 (+2 000 000) (+3,1%) |
| | Sum
utgifter rammeområde 1 | 11
532 490 000 | 11
340 223 000 (-192
267 000) (-1,7%) |
Inntekter rammeområde 1 |
4510 | | Fylkesmannsembetene
(jf. kap. 1510) | 13 297
000 | 809 000 (-12 488 000) (-93,9%) |
| 1 | Tilfeldige inntekter | 2 043 000 | 809 000 (-1
234 000) (-60,4%) |
| 2 | Ymse inntekter
| 11 254 000 | 0 (-11 254 000) (-100,0%) |
| | Sum
inntekter rammeområde 1 | 1
653 314 000 | 1
640 826 000 (-12
488 000) (-0,8%) |
| | Sum netto
rammeområde 1 | 9 879
176 000 | 9 699
397 000 (-179 779
000) (-1,8%) |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning
at det er et viktig politisk mål å redusere og
effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre
de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger,
for å øke den enkelte innbyggers innflytelse,
og for å redusere det offentliges utgifter.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan
rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres
så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne
sammenheng vil disse medlemmer vise til at Norge
er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig
ansatte og offentlig administrasjon. Disse medlemmer ønsker
igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener
alle etater i og under Arbeids- og administrasjonsdepartementet
bør pålegges en generell effektivisering og innsparing.
Departementet og underliggende etater må se på sine
kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det
kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal
prioriteres.
Disse medlemmer foreslår
at Arbeids- og administrasjonsdepartementet blir en pådriver
i å konkurransestimulere funksjoner fra statsapparatet. Departementet
skal i samråd med de ulike fagdepartementene identifisere
aktiviteter som egner seg for konkurransestimulering, og fremme
planer for hvordan dette kan gjøres og hvilke gevinster
som kan oppnås. For å gå foran med et
godt eksempel bør Arbeids- og administrasjonsdepartementet
selv konkurransestimulere enkelte funksjoner. Disse medlemmer ser omgjøring
av Statskonsult til aksjeselskap som et første skritt på veien
til et salg av virksomheten. Samtidig vil disse medlemmer bemerke
at en slik omgjøring må gjøres på en
forsvarlig måte. Hensynet til kontinuitet for virksomheten,
fremtidige muligheter for å fungere som et utskilt selskap
og alle spørsmål knyttet til de ansattes rettigheter
må utredes på en forsvarlig måte.
Disse medlemmer er imot særordninger
for ansatte i offentlig sektor. Innføring av slike særordninger
må finansieres gjennom offentlige midler, som igjen er
tatt inn ved skatter og avgifter. Dette betyr indirekte at ordningene
finansieres av arbeidstakere utenfor offentlig sektor, som ikke
får tilgang til ordningene. Disse medlemmer er
derfor imot ventelønnsordningen.
Disse medlemmer registrerer at
det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist
seg at en rekke prosjekter har betydelig budsjettoverskridelser. Dette
ser disse medlemmer som et resultat av manglende
kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse
medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess
for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse
medlemmer mener at ansvar for budsjettoverskridelser
etc. i større grad må få konsekvenser
for de ansvarlige ledere.
Disse medlemmer mener det må være
et sentralt mål å redusere offentlig forvaltning,
der denne ikke er meget godt begrunnet. Disse medlemmer ser
på det voksende byråkratiet som en fare for det
norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer
i forvaltningen. Disse medlemmer mener derfor det
er på høy tid med en forvaltningsreform. Disse
medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter
i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud,
privatisering og konkurransestimulering, og at det må foreligge
en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler
ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.
Disse medlemmer ønsker
en åpnere offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens
informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige
i langt større grad åpne sin saksbehandling slik
at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten
får innsyn, uten at det går på bekostning
av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli
gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes
beste.
Disse medlemmer registrerer at
offentlige virksomheter i liten grad er opptatt av kost-/nyttevurderinger,
og at slike sjelden blir lagt til grunn for de prioriteringer som
gjøres. Slike vurderinger er sterkt nødvendige
for at virksomhetene skal kunne bli effektive og målrettede,
samtidig som de kan slankes. Derfor bør kost-/nyttevurderinger
i stadig større grad benyttes i resultatstyringen av offentlig
sektor. På denne måten vil man også synliggjøre
de store kostnadene som er forbundet med reguleringskåthet
og millimeternøyaktighet.
Disse medlemmer foreslår
en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter.
De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser,
vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere
moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten
samtidig opprettholder samme nivå på eller øker
kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.
Disse medlemmer ønsker
at apanasjen til Det kongelige hus for fremtiden skal bli mer forutsigbar over
tid. Dette kan best gjøres ved en indeksering av apanasjen,
på samme måte som Regjeringens lønninger
er foreslått gjort. På denne måten oppnår
man også en sterk signaleffekt om ledermoderasjon, og for
en likere fordeling av godene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer ramme
1 med 179 mill. kroner.
Sosialistisk Venstrepartis
primære forslag til disponering av rammeområde
1 (Statsforvaltningen), samt Regjeringens forslag. Bare poster med
avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster
inngår ikke i kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-11 | Budsjett-
avtalen | SV |
| | | | | |
Utgifter rammeområde 1 (i hele tusen
kroner) |
1 | | H. M.
Kongen og H. M. Dronningen | | | |
| 50 | Det Kgl. Hoff | 107 545 | 107 545 (0) | 101 545 (-6
000) |
2 | | H. K.
H. Kronprinsen og H. K. H. Kronprinsessen | | | |
| 1 | Apanasje | 4 907 | 4 907 (0) | 1 907 (-3
000) |
666 | | Avtalefestet
pensjon (AFP) | | | |
| 70 | Tilskudd | 700 000 | 707 000 (+7
000) | 707 000 (+7
000) |
1500 | | Arbeids-
og administrasjonsdepartementet
(jf. kap. 4500) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 170 298 | 170 298 (0) | 145 298 (-20
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 119 086 | 84 086 (-35
000) | 84 086 (-35
000) |
1510 | | Fylkesmannsembetene
(jf. kap. 4510) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 994 319 | 994 319 (0) | 1 057 319 (+63 000) |
| 1 | Redaksjon Norge.no | | | (-4 000) |
1520 | | Statskonsult
(jf. kap. 4520) | | | |
| 70 | Tilskudd til restrukturering | 8 000 | 8 000 (0) | 0 (-8
000) |
| 71 | Tilskudd til pensjon | 7 505 | 7 505 (0) | 0 (-7
505) |
1522 | | Statens
forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 189 737 | 189 737 (0) | 246 737 (+57
000) |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | | | |
| 70 | Tilskudd til
de politiske partiers sentrale organisasjoner | 132 487 | 148 287 (+15 800) | 148 287 (+15 800) |
| | Sum utgifter
rammeområde 1 | 11 532
490 | 11 490
290 (-42 200) | 11 536
785 (+59
295) |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Magnar Lund Bergo og May Hansen, vil påpeke at
Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å opprettholde
en sterk og vital offentlig sektor som sikrer tilgang til velferdstjenester
ut ifra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn, økonomiske
eller sosiale ressurser og dermed lik rett til deltakelse i samfunnet.
Regjeringens moderniseringssamfunn vektlegger effektivisering, og
virkemidlene er konkurranseutsetting og privatisering av kjerneoppgaver.
OECD har gjort en fersk undersøkelse om erfaringer med
konkurranseutsetting og fristilling av offentlige tjenester. De
fleste landene som er med i OECDs undersøkelse har høstet
de samme negative erfaringene. Konkurranseutsetting og fristilling
har vist seg å ikke være effektiv. Det er blitt
mer byråkratisk, ineffektivt og udemokratisk, viser OECDs
undersøkelse. Det er et komplisert system av aktører
og oppgaver som krever store ressurser til koordinering. OECD påpeker
det demokratiske underskuddet. Politikernes kontroll med velferdstjenestene
er svekket, og det samme blir folks tillit til tjenestene, forvaltningen og
det politiske systemet. Innsyn og åpenhet begrenses når
selskaper overtar forvaltningen. OECDs konklusjon er klar: Ingen
av landene som er analysert, satser lenger på fristilling
og konkurranseutsetting for å fornye velferdsstaten. Der
det er mulig forsøker de tvert om å føre
virksomheter og tjenester tilbake til offentlig forvaltning. Helhetlig
offentlig styring er på vei inn og Regjeringene setter
inn tiltak for å få større demokratisk
innsyn, skape mer effektiv organisering og gjenvinne offentlig styring.
Regjeringens privatiseringsiver er umoderne, og resultatene fra
andre land dokumenterer at privatisering er ineffektivt og de er
på vei bort ifra denne organiseringen.
Disse medlemmer viser til at
dårlig kommuneøkonomi over flere år har
ført til redusert drift og kontinuerlig omstilling i flere
kommuner. Kommuner og fylker har fått dårligere økonomi
samtidig som oppgavene har økt. Effektivisering og omstilling
av offentlig sektor går på helsa løs,
meldes fra psykologer, leger og organisasjoner. Sykefraværet
er høyt i offentlig sektor og antall kvinner i omsorgsyrkene
som får behov for uføretrygd er skremmende. Dette
er meget kostbart og dårlig samfunnsøkonomi. Den viktigste
ressursen vi har i vår tjenesteyting er de ansatte. Det
må føres en arbeidsgiverpolitikk som gjør det
mulig å rekruttere arbeidskraft til offentlig sektor. Det
må føres en arbeidsgiverpolitikk hvor likelønn, arbeidstid,
karrieremuligheter og mulighet til kompetanseutvikling er sentrale
elementer. Deltidsstillinger som ikke gir trygderettigheter må avskaffes.
Daglig redusert arbeidstid med lønnskompensasjon vil gjøre det
mulig for flere kvinner å ha heltidsstillinger. Det må føres
en offentlig arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling. Kvinner
må få delta i arbeidslivet på lik linje
med menn og ikke bli fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar
og et stadig økende press. Likestillingslovens pålegg
om å legge frem likestillingsregnskap og legge planer fremover
for å oppnå likestilling, må følges
opp. Det må i større grad settes i gang prøveprosjekter
som forsøk med 6-timersdagen, omgjøring av vikarbudsjett
til faste stillinger og økt grunnbemanning. Det bør
forskes på det økende og høye
sykefraværet, bemanningskrisen i offentlig sektor og hvorfor
offentlige ansatte opplever økende stress og helseplager
på jobben. Bedre lønns- og arbeidsgiverpolitikk
er grunnleggende for å nå målet om redusert sykefravær
og en bedre og mer vital offentlig sektor.
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti ikke vil omgjøre Statskonsult
til aksjeselskap. Staten bør ha et eget fagorgan for effektivisering, organisering,
ledelse, IT mv. Det kan ikke være hensiktsmessig at staten
starter et konsulentfirma. Det er viktig å opprettholde
Statskonsult som et redskap for iverksetting med en kritisk og uavhengig
rolle.
Statens forvaltningstjeneste har fått
sitt driftsbudsjett redusert med 57 mill. kroner fordi frivillige
tjenester skal finansieres av brukerne. Frivillige tjenester skal
nå tilbys på konkurransemessige vilkår
og finansieres av brukerne. Statens forvaltningstjeneste er en tjenesteleverandør
for departementet og Statsministerens kontor. Sosialistisk Venstreparti ønsker
ikke konkurranseutsetting av de frivillige tjenestene som Statens
forvaltningstjeneste utfører og går imot budsjettkuttet.
Disse medlemmer understreker
at Sosialistisk Venstreparti ikke vil gå inn i og avviser
det som står i programområdet konkurranse og prispolitikk
i budsjettet for 2004 og vil henvise til den kommende behandlingen
av Ot.prp. nr. 6 (2003-2004) om ny konkurranselov.
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti viderefører fylkesmannens budsjett
som tidligere. Det er ikke samsvar mellom reduksjonen som Regjeringen
foreslår i budsjettet og de økte oppgavene man
pålegger fylkesmannen. Fylkesmennene har innrapportert
at de ikke har ressurser nok til å ivareta sine tilsynsoppgaver.
Dette er meget alvorlig, og vi har ulike grupper brukere som nå ikke
får ivaretatt det de etter loven har krav på.
Fylkesmannen får nå også et merarbeid
med barnehageforliket og moderniseringen av kommunene. Det skal
avsettes ressurser i embetene slik at de skal opprette egne stillinger
av to års varighet som skal ivareta Regjeringens satsing
på omstilling og effektivisering i kommunene. Sosialistisk
Venstreparti er opptatt av at fylkesmannens oppgaver skal være knyttet
til formidling, kontroll og klagebehandling. Det skal være
opp til enhver kommune og det politiske flertall i en kommune å velge
hvordan og om de ønsker omstilling og effektivisering.
Dette forslaget fra Regjeringens henger dårlig sammen med
kommunal frihet og man tillegger her fylkesmannen en klar politisk
rolle.
Disse medlemmerfremmer
et alternativt budsjett utenfor rammen og viser til at disse
medlemmer vil stemme imot forslag til budsjett for ramme
1 fra Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.
Senterpartiets primære
forslag til disponering av rammeområde 1 (Statsforvaltning),
samt Regjeringens forslag. Bare ikke poster med avvik fra Regjeringens forslag
er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i
kapitlene.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-11 | Budsjett-
avtalen | Sp |
Utgifter rammeområde 1 (i hele tusen
kroner) |
666 | | Avtalefestet
pensjon (AFP) | 700 000 | 707 000 (+7 000) | +7
000 |
| 70 | Tilskudd | 700 000 | 707 000 (+7
000) | +7 000 |
1530 | | Tilskudd
til de politiske partier | 245 967 | 261 767 (+15 800) | +15
800 |
| 70 | Tilskudd til de politiske
partiers sentrale organisasjoner | 132 487 | 148 287 (+15
800) | +15 800 |
1580 | | Bygg
utenfor husleieordningen | 782 130 | 782 130 (0) | +15
000 |
| 31 | Videreføring av
byggeprosjekter | 744 300 | 744 300 (0) | +15 000 |
2445 | | Statsbygg
(jf. kap. 5445) | 1 233
712 | 1 213
712 (-20 000) | +40
000 |
| 32 | Prosjektering
av bygg | 55 030 | 55 030 (0) | +40
000 |
| | Sum
utgifter rammeområde 1 | 11
532 490 | 11
490 290 (-42 200) | +77
800 |
|
Inntekter rammeområde 1 (i hele tusen
kroner) |
| | Sum
inntekter rammeområde 1 | 1
653 314 | 1
923 314 (+270
000) | |
| | Sum netto
rammeområde 1 | 9 879
176 | 9 566
976 (-312 200) | 9 956
976 (+77
800) |
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Eli
Sollied Øveraas, viser til Senterpartiets alternative
budsjett og foreslår at ramme 1 settes til 9 956 976 000
kroner, 77 800 000 kroner mer enn i Regjeringens budsjettforslag.
Dette medlem mener en god offentlig
sektor er en nødvendig forutsetning for en positiv utvikling
i samfunnet. Dette medlem vil understreke at hovedutfordringen
i offentlig forvaltningspolitikk er å sørge for
en tilgjengelig, brukerorientert, helhetlig, effektiv og styrbar
forvaltning som skal sikre likeverdige tjenestetilbud over hele
landet. Offentlige tjenester bør ligge så nær
brukerne som mulig.
Dette medlem mener det fortsatt
er et betydelig potensial for å gjøre sektoren
bedre, men vil samtidig påpeke at det også i dag
blir utført mye godt arbeid på mange områder
både i stat, kommune og fylkeskommune. Dette medlem vil
påpeke at dette arbeidet vanskeliggjøres ved at
det ikke er tilstrekkelig midler i offentlig sektor i forhold til
de mange oppgavene som pålegges.
Dette medlem viser videre til
den kraftige reduksjonen Regjeringen fikk igjennom i 2003-budsjettet
når det gjelder bevilgning til prosjektering av byggeprosjekter.
I Regjeringens budsjettforslag for 2004 er bevilgningen videreført
på samme lave nivå. For å imøtekomme
behovene på dette området, foreslår dette medlem derfor å øke
bevilgningen til Statsbygg med 40 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Dette medlem viser også til
Regjeringens forslag til kutt i bevilgningen til videreføring
av bygg utenfor husleieordningen. Kuttforslaget rammer blant annet bygningsmassen
ved Norges Landbrukshøgskole (NLH) som i lang tid har forfalt
på grunn av manglende midler til oppussing. Dette
medlem viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative
budsjett der det foreslås å øke bevilgningen
på denne posten med 15 mill. kroner for å forsere
oppussingsarbeidene ved NLH.
Dette medlem vil understreke
at Senterpartiet går imot planene om å omgjøre
Statskonsult til aksjeselskap.
Komiteen viser til
det fremlagte budsjettforslag, og vil understreke viktigheten av
at vedlikeholdet på de kongelige eiendommer ivaretas. Komiteen er
også fornøyd med at prosjektet for fysisk sikring
av disse eiendommene nå kan sluttføres. Komiteen ser
det som positivt at slottets kulturformidling, Åpent slott, videreutvikler
sin virksomhet, og gjennom dette gjør de viktige nasjonale
kulturminner de kongelige eiendommene representerer tilgjengelige
for befolkningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
foreslått en reduksjon av post 1. Disse medlemmer viser
til sitt forslag i behandlingen av statsbudsjettet for 2003, samt
den fortsatt pågående debatt om moderasjon blant
ledere når det gjelder lønn. Ved å legge økningen
på samme prosentsats som blir Stortingets medlemmer og
Regjeringen til del (og som igjen følger av lønnsoppgjøret
i offentlig sektor), skapes forutsigbarhet. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer
bevilgningen til H.M. Kongen og H.M. Dronningen med 6 mill. kroner.
Det er lagt inn en økning på kap. 1 på 13,9
pst. i Regjeringens budsjett.
Komiteen har merket
seg at kronprinsparet i 2004 får etablert seg permanent
på Skaugum, og at det arbeides med å legge organisasjonen
til rette med tanke på en opptrapping av parets offisielle
virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer
bevilgningen til H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen med
3 mill. kroner. Det er lagt inn en økning i på kap.
2 på 54,7 pst. Denne økningen er urimelig stor
når man har lagt inn ulike meget usosiale kutt og maner
til moderasjon i offentlig sektor, kommuner og fylker.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer
kap. 20 post 1 med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti reduserer
kap. 21 post 1 med 2 mill. kroner.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen registrerer
at ubalansen mellom antall aktive sjømenn og antall pensjonister
gjør det nødvendig å øke bevilgningen
til pensjonstrygd for sjømenn for 2004 med 169 mill. kroner.
De årlige underskuddene har hittil vært dekket
av reguleringsfondet. Dette fondet er brukt opp i løpet
av 2003, og staten må dekke trygdens underskudd på grunn
av sitt garantiansvar. Komiteen har merket seg beregningene
som viser at pensjonstrygden for sjømenn trolig vil gå i
balanse fra 2014. Komiteen viser til proposisjonen
og støtter Regjeringens forslag.
Komiteen vil påpeke
at Avtalefestet pensjon er en avtale mellom arbeidslivsorganisasjonene
og staten. Avtalen går ut i 2007.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til finanskomiteens innstilling i Budsjett-innst. S. nr. 1
(2003-2004), og til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet viser
også til partienes merknader i behandlingen av Ot.prp.
nr. 10 (2003-2004), hvor flertallet foreslår
at proposisjonen tilbakesendes til Regjeringen.
Flertallet viser for øvrig
til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre der partiene går imot avkorting av
Avtalefestet pensjon mot visse ytelser fra arbeidsgiver (gavepensjon),
og øker kap. 666 med 7 mill. kroner.
Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, hvor det er enighet om at forslaget om avkortning i AFP
mot gavepensjon fra arbeidsgiver ikke behandles høsten 2003.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Avtalefestet
pensjon (AFP) gir folk som velger denne ordningen en mulighet til å kombinere
arbeid og trygd. Da ordningen ble innført, kunne de som
valgte å benytte seg av AFP-ordningen tjene inntil Folketrygdens
grunnbeløp (1G) ca. kr 51 000 før de ble trukket
i pensjonen. Denne ordningen var positiv inntil regjeringen Bondevik
I endret dette beløpet slik at personer som tok ut AFP
kun fikk tjene kr 4 000. Denne reduksjonen stemte Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti imot, men det ble flertall for denne reduksjonen. Disse
medlemmer fikk gjennomslag for å heve grensen til
kr 15 0000 i budsjettet for 2001, og har sett dette som et skritt
i riktig retning. Disse medlemmer mener det er viktig
at folk som har stått på i arbeidslivet i mange år,
og mange i tungt og krevende kroppsarbeid, får anledning
til å avslutte sitt yrkesaktive liv på en verdig
måte ved å gi dem mulighet til å tjene
inntil Folketrygdens grunnbeløp (1G) ca. kr 56 000. Disse
medlemmer mener også at dette vil stimulere til
deltagelse i lokalpolitikk og i samfunnsnyttige verv.
Disse medlemmer vil påpeke
at den nedsatte pensjonskommisjonen vurderer alle pensjonsordninger og disse
medlemmer vil derfor ikke endre AFP nå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i en rekke saker i Odelsting og Storting
har påpekt det forhold at man er svært skeptiske
til AFP-ordningen. Dette i første rekke fordi ordningen
forskjellsbehandler arbeidstakere, men også i forhold til
at ordningen kan bidra til å presse arbeidskraft ut av
markedet. Det siste er spesielt beklagelig, i og med at flere prognoser
tyder på at man på sikt kan komme til å ha
behov for flere arbeidstakere og at antallet pensjonister generelt
er økende.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett, der kap. 666 økes med 7
mill. kroner.
Komiteen regner det
som selvsagt at IKT-teknologi tas i bruk for å bidra til å gi
brukerne bedre tjenester, og til å forenkle og modernisere
offentlig sektor, og understreker viktigheten av at Strategi for
IKT i offentlig sektor følges opp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det er enighet om å redusere
kap. 1500 post 21 Spesielle driftsutgifter, med 35,0 mill. kroner. Flertallet slutter
seg til endringen. Reduksjonen omfatter hovedsakelig utgifter til
moderniseringsarbeidet. Flertallet legger til grunn
at moderniseringsarbeidet videreføres i de enkelte departementene
og at behovet for en sentral pott dermed reduseres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
foreslått en betydelig reduksjon på dette felt. Disse
medlemmer viser til sine innledende merknader om effektivisering,
rasjonalisering og reduksjon av offentlig byråkrati.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Regjeringens forslag om å øke kap. 1500 med
60 mill. kroner. Dette er overføringer fra Statskonsult
fordi det skal omgjøres til aksjeselskap, og det er utgifter
til moderniseringsarbeidet i offentlig sektor på om lag
65 mill. kroner. Disse medlemmer går imot
at Statskonsult blir aksjeselskap og går derfor imot denne
overføringen. Moderniseringsarbeidet i AAD er i liten grad
forankret i samarbeid med de ansatte, noe disse medlemmer mener er
en vesentlig forutsetning for å lykkes. Disse medlemmer vil
henvise til statsrådens redegjørelse for Stortinget
24. januar 2002 "Fra ord til handling. Modernisering, effektivisering
og forenkling i offentlig sektor". Statsråden sier at modernisering
i offentlig sektor er umulig hvis ikke de som jobber der er motiverte
og delaktige i prosessen. En avgjørende forutsetning for en
bedre offentlig sektor er derfor en personalpolitikk som virker
motiverende. Statsråden sier videre at det skal gjennomføres
totalkostnadsregnskaper ved større omlegginger av tjenestetilbud.
Totalkostnadsberegninger vil synliggjøre effektene og bevisstgjøre
beslutningstakerne.
Disse medlemmer vil bemerke at
statsråden ikke ivaretar disse to viktige aspektene i sitt
omstillings- og effektiviseringsarbeid og har derfor ingen tro på at
statsråden skal lykkes og reduserer bevilgningene til moderniseringsarbeidet.
Disse medlemmer reduserer kap.
1500 med 60 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at effektiviseringen av offentlig forvaltning ikke har den ønskede
fremdrift. For offentlig sektor er det spesielt viktig å ta
i bruk ny teknologi og nye arbeidsformer, med de muligheter det gir.
Offentlig sektor forbruker hvert år store deler av den
samlede verdiskapning i Norge. Når offentlig sektor forbruker
fellesskapets midler, bør det hvile et spesielt ansvar
på alle offentlige virksomheter, og kanskje spesielt AAD
som har ansvar for at gode arbeidsformer i nettopp offentlig sektor
skal være så effektive som overhodet mulig. Slik
effektivitet kommer bl.a. gjennom bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi
(IKT).
Disse medlemmer ønsker
spesielt å sette fokus på de "løft" det
offentlige må gjøre sammen med det private næringsliv.
For å få en effektiv forvaltning, og for å gi
næringslivet nye muligheter, er det essensielt at vi får
tre behov for digital kommunikasjon og handel dekket. Disse
medlemmer mener at landet trenger:
– en nasjonal
infrastruktur for elektroniske signaturer og sertifikattjenester
– et system for mikrobetaling
– et rammeverk for elektronisk
rettighetsforvaltning
Disse medlemmer mener at AAD
ikke i tilstrekkelig grad har fungert som en katalysator og pådriver
i arbeidet med å finne nasjonale løsninger for disse
tre behovene. Her er det med andre ord behov for et skikkelig løft!
Disse medlemmer mener at for
offentlig sektor er det spesielt viktig at infrastruktur for elektroniske signaturer
og sertifikattjenester og rammeverk for elektronisk rettighetsforvaltning
kommer på plass. Begge disse er nødvendige for å kunne
gjennomføre en effektiv elektronisk forvaltning og effektive
løsninger for fagsystemer i de ulike offentlige virksomheter.
Det vil f.eks. være helt nødvendig å ha
slik infrastruktur på plass for at helsevesenet skal kunne
behandle ømtålig pasientinformasjon elektronisk.
Det vil også være helt nødvendig infrastruktur
for publikumsrettede etater slik at folk kan få elektronisk
innsyn i fremdriften i sin sak.
Disse medlemmer mener at et system
for mikrobetaling i første rekke er et ansvar for næringslivet,
men ser at også for dette kan det være nødvendig
at det offentlige er en aktiv part i arbeidet med å finne
løsninger som man kan enes om.
Disse medlemmer forutsetter at
i arbeidet med slik infrastruktur, system og rammeverk skal man
i størst mulig grad legge til grunn åpne standarder
og internasjonal kompatibilitet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om opprettelse av et fond for tilskudd til IKT-relaterte tiltak."
Komiteen viser til
at midlene på dette kapitlet skal stimulere til økt
satsing på kompetanseutvikling, basert på virksomhetens
behov.
Komiteenhar
merket seg at midlene på dette kapitlet er en del av hovedtariffavtalen,
og løper ut 30. april 2004.
Komiteen bemerker at midlene
primært skal omfatte tiltak for oppfølging av
intensjonsavtalen, og mener dette har vært et positivt
bedriftsrettet tiltak siden 1. mai 2002.
Komiteenhar
merket seg at midlene på dette kapitlet skal nyttes til
tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak
etter tariffavtalen.
Komiteen har også merket
seg at avtalen er opprettet etter mønster av tilsvarende
avtale mellom LO og NHO.
Komiteen vil presisere viktigheten
av denne opplæringen slik at de ansatte settes i stand
til å operere som likeverdige partnere i arbeidslivet.
Komiteen bemerker at midlene
også gjelder for undervisningspersonalet med virkning fra
1. mai 2004.
Komiteen viser til at kontroll
med overholdelsen av lover og forskrifter for behandling av personopplysninger
er en av Datatilsynets viktigste oppgaver og har i den forbindelse
merket seg den betydelige økning i antall tilsyn gjennomført
av Datatilsynet i 2002. Komiteen har også merket
seg det store antall henvendelser fra publikum og virksomheter som
behandler personopplysninger og at antall henvendelser har økt spesielt
ved bruk av elektronisk post, samtidig som den gjennomsnittlige
saksbehandlingstiden har økt fra seks til ni uker.
Komiteen viser til at hvert fylkesmannsembete
er pålagt å gjennomgå sine rutiner for
klagesaksbehandling og gjennomføre tiltak for å forkorte
saksbehandlingstiden, og har med interesse merket seg at tilbakerapporteringen
melder om forbedringer.
Komiteen har merket seg at det
fra 2004 skal gjennomføres forsøk med enhetsfylke
i to av landets fylker, nemlig Hedmark og Møre og Romsdal
og imøteser med interesse resultatet av disse forsøkene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den store
og omfattende oppgavemengde embetene ivaretar på de ulike
departementsområdene. Flertallet har samtidig
merket seg de endringer som er foretatt i forhold til embetenes oppgaveportefølje
og at dette, samt forventet effektivisering, forklarer den foreslåtte
budsjettreduksjon i 2004. Flertallet vil imidlertid
bemerke at den ikke har tilstrekkelig grunnlag for å vurdere
i hvilken grad de foreslåtte bevilgninger samsvarer med
pålagt oppgavemengde.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til finanskomiteens innstilling i Budsjett-innst. S. nr. 1
(2003-2004), og til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at fylkesmannsembetene har fått kutt i sine bevilgninger.
Dette til tross for at fylkesmennene har blitt tilført
mange nye oppgaver. Disse medlemmer er spesielt bekymret
for at tilsynsoppgavene, for eksempel i barnevernet, ikke blir godt
nok ivaretatt. Disse medlemmer mener at det må vurderes
nærmere om oppgavene står i forhold til de tilførte
midlene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
denne posten redusert. Disse medlemmer viser til
sine innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon
av offentlig byråkrati. Disse medlemmer merker
seg at også Regjeringen har foreslått posten noe
redusert, blant annet som følge av at en del utgifter blir
flyttet til andre poster på statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker
bevilgningen til fylkesmannsembetene i sitt alternative budsjett
med 50 mill. kroner til styrking av tilsynsfunksjon i barnevernet
og for å ivareta de økte oppgavene fylkesmannen
er tillagt med barnehageforliket, introduksjonsloven, kraftig økning
av klagesaker etter sosialtjenesteloven, økning i skilsmissesaker,
arbeidet med bruk av makt og tvang overfor mennesker med psykisk
utviklingshemming og Fylkesmannens forsterkede rolle i moderniseringsarbeidet.
Flere embeter rapporterer at de ikke har ressurser til å ivareta
sine lovpålagte oppgaver. Departementet har pålagt økte
tilsynsoppgaver uten at det er fulgt opp med økte ressurser.Disse medlemmer mener
det er meget alvorlig når tilsynet med det kommunale barnevernet
og barnevernsinstitusjonene ikke er godt nok ivaretatt. Når
det offentlige griper inn overfor barn og deres familier, må en
være sikker på at det tilbudet en gir, skal være
tilpasset det enkelte barns behov og at innholdet holder kvalitetsmessig
mål.
Disse medlemmer øker
kap. 1510 med 59 mill. kroner i sitt alternative budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til finanskomiteens innstilling i Budsjett-innst. S. nr. 1
(2003-2004), og til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til forslaget
om omdanning av Statskonsult fra forvaltningsorgan til aksjeselskap. Disse medlemmer har
vanskelig for å se hvilke argumenter Regjeringen har for å omdanne
Statskonsult til aksjeselskap.
Disse medlemmer peker på at
en rekke forhold som kostnadsvurderinger, forhold til ansattes rettigheter,
forretningsanalyse m.m. ikke er godt nok avklart. Disse medlemmer mener
at Regjeringen ikke har informert godt nok om denne saken.
Disse medlemmer mener saken ikke
er godt nok utredet, verken når det gjelder de oppgavemessige
eller de arbeidsrettslige sidene av saken og viser til merknader
om dette i innstillingen.
Disse medlemmer viser til at
både lovproposisjonen og St.meld. nr. 1 (2003-2004) er
mangelfull med hensyn til å belyse alle sakens realiteter.
Dette gjelder arbeidsrettslige forhold knyttet til retten til å henholde seg
til staten som arbeidsgiver etter omdanningen, vurderingen av ventelønnsordningen
knyttet til de som ønsker å utøve denne
retten og til de budsjettmessige implikasjoner dette har for budsjett
for 2004. Disse medlemmer vil påpeke at
det påligger Regjeringen uoppfordret å gi Stortinget
all informasjon om en sak som er nødvendig for at den kan
behandles korrekt.
Disse medlemmer viser til den
omfattende brevveksling mellom Stortinget og komiteen under behandlingen
av saken og at Regjeringens avklaring av faktiske forhold ikke kom
fram i brevene i forhold til de nevnte temaer. Disse medlemmer viser
til at det derfor ble nødvendig å avholde høring
med både Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Justisdepartementet
og professor Jakhelln den 8. desember 2003 for å få disse
avklart fra Regjeringens side. Disse medlemmer viser
til at det under høring 8. desember 2003 ble entydig avklart
at proposisjonens påstand om at "Retten til ventelønn
vil falle bort i og med at arbeidstaker i denne situasjonen ikke
har akseptert tilbud om annet høvelig arbeid", ikke er
korrekt og dekkende for rettstilstanden og at proposisjonens tekst skal
oppfattes på en helt annen måte enn det som er
en normal språklig forståelse.
Disse medlemmer påpeker
at den korrekte rettstilstand er at arbeidstakere i Statskonsult
har rett etter tjenestemannsloven til å forholde seg til
staten som arbeidsgiver dersom de finner å ikke ville gå over
i det nye selskapet og at retten til ventelønn ikke faller
bort, men skal avgjøres av Aetat ut fra en individuell
vurdering.
Disse medlemmer finner det derfor
kritikkverdig at alle uklarheter om lovforståelsen ikke
ble entydig og fullstendig oppklart fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet
med en gang spørsmålet kom opp.
Disse medlemmer viser også til
at vedtaket om omdanning derfor antas å ha budsjettmessige
konsekvenser som ikke er avklart i budsjettforliket.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av prosessen som
er igangsatt med sikte på å omdanne Statskonsult
til et heleid statlig aksjeselskap fra 1. januar 2004. Bakgrunnen
for omleggingen er å tydeliggjøre bestillerrollen
og konkurranseeksponere tjenester som er egnet for dette.
Disse medlemmer er enig i at
en stor del av de rådgivningsoppgaver virksomheten Statskonsult
arbeider med ikke dreier seg om forvaltningsoppgaver i tradisjonell
forstand, men er slike som kan egne seg for konkurranseeksponering.
Disse medlemmer har i denne forbindelse
merket seg at omstillingen fra direktorat til aksjeselskap forventes å gi
underskudd i en overgangsperiode, men at målet er at investeringen
skal gi en avkastning på linje med det som er vanlig for
bransjen.
Disse medlemmer har videre merket
seg at løpende oppdrag som dagens Statskonsult har på vegne av
departementene skal videreføres i det nye selskapet. Dette
betyr at selskapet i en overgangsperiode på tre år vil
ha en kontraktsportefølje som er inngått før
selskapet ble etablert og at denne gradvis vil bli redusert i perioden,
samtidig som en stadig større del av oppgavene vil bli
satt ut på anbud i samme periode.
Disse medlemmer viser til finanskomiteens innstilling
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), og til budsjettavtalen mellom
Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Avtalen innebærer at Arbeiderpartiet gir subsidiær
tilslutning til Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2004.
Disse medlemmer viser videre
til at flertallet i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004), bestående
av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ble enige om følgende i sin avtale om statsbudsjett for
2004:
"Under behandlingen av fagbudsjettene forplikter avtalepartnerne
seg til å sørge for flertall for de endringer
som følger av denne avtale. Forutsatt enighet mellom avtalepartnerne
kan det foretas endringer innenfor rammen ved fagbudsjettbehandlingen.
Hvis det blir aktuelt for noen av avtalepartnerne å inngå flertallsallianser
med andre partier om endringer av fagbudsjettene, forutsetter det
enighet mellom avtalepartnerne. Videre forplikter avtalepartnerne
seg ved fagbudsjettbehandlingen å opptre slik at det ikke
blir flertall for forslag som har budsjettkonsekvenser for senere år
enn 2004, med mindre det er enighet om dette mellom partene. "
Disse medlemmer registrerer at
det ikke foreligger noen enighet mellom avtalepartnerne om endringer på kap.
1520 Statskonsult. Avtalen innebærer dermed at de vedtak
og budsjettmessige endringer som er nødvendige for å omdanne
Statskonsult til heleid statsaksjeselskap fra 1. januar 2004, gjennomføres
i tråd med det som er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2003-2004),
jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004).
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) foreslår å gi
ansatte i Statskonsult AS fortrinnsrett til statlig stilling og
rett til ventelønn i samsvar med tjenestemannsloven § 13
nr. 2-6, for en periode på tre år fra omdanningen. Disse medlemmer viser
til at omdannelsen av Statskonsult til heleid statlig aksjeselskap
følger samme praksis med tilsvarende lovtekst som tidligere
regjeringer har fulgt ved tilsvarende omstillingsprosesser. Disse medlemmer viser
bl.a. til:
– Odelstingsproposisjon
om omdanning av Televerket til aksjeselskap (regjeringen Brundtland)
– Odelstingsproposisjon om ansatte
ved Postens datasentrals overgang til Statens Datasentral AS (regjeringen
Brundtland)
– Odelstingsproposisjon om omdanning
av deler av Statsbyggs eiendomsvirksomhet til aksjeselskap (regjeringen
Bondevik I)
– Odelstingsproposisjon om omdanning
av Jernbaneverkets kommersielle televirksomhet til aksjeselskap
(regjeringen Stoltenberg)
Disse medlemmer viser bl.a. til
Ot.prp. nr. 93 (2000-2001) kap. 3 hvor det står:
"Utskillelsen av BaneTele innebærer at virksomheten får
status som eget rettssubjekt. For de ansatte som går over
i det nye selskapet, vil arbeidsmiljølovens regler om ansettelse,
oppsigelse, avskjed og fortrinnsrett avløse reglene i tjenestemannsloven.
Videre vil arbeidstvistloven avløse tjenestetvistloven.
På avtalesiden vil Hovedtariffavtalen i staten bli avløst
av avtaler inngått gjennom Arbeidsgiverforeningen NAVO.
Det legges til grunn at den enkelte arbeidstakers tilsettingsforhold
løper uavbrutt videre inn i BaneTele AS. De arbeidstakere
som ikke vil ta i mot tilbud om arbeid i statsaksjeselskapet, kommer
i en spesiell situasjon. Hvorvidt de kan sies opp må vurderes
etter tjml. §§ 9 og 10. En slik oppsigelse vil
i tilfelle utløse fortrinnsrett til ny statsstilling i
inntil ett år, jf. tjml. § 13. Retten
til ventelønn vil falle bort i og med at arbeidstaker i
denne situasjonen ikke har akseptert tilbud om annet arbeid. (vår
utheving).
Tilsvarende overgangsordning er tidligere
gitt ved liknende omdannelser fra statlig forvaltningsvirksomhet
til aksjeselskap.
Det forutsettes at eventuelle ventelønnsutgifter
skal bæres av selskapet. De administrative og økonomiske konsekvensene
av lovforslaget vil avhenge av om og i hvilket omfang rettighetene
blir utløst."
Disse medlemmer viser til feilaktige
påstander i merknad fra Arbeiderpartiet om samme praksis
og ordbruk fra nåværende regjering, om at den
har "villedet Stortinget". Dersom denne påstanden skulle
være riktig, måtte den i så fall brukes
på tidligere regjeringer, bl.a. på regjeringen
Stoltenberg generelt og samferdselsministeren i hans regjering spesielt,
jf. siste setning i første avsnitt.
Disse medlemmer viser til høring
i Stortinget 8. desember 2003 og til brev av 9. desember 2003 til Stortinget
ved kommunalkomiteen hvor arbeids- og administrasjonsminister Victor
Norman uttaler bl.a. følgende:
"Når det gjelder spørsmålet
om de ansatte i forvaltningsorganet SK har rett og plikt til å følge
med over til aksjeselskapet, har det heller ikke i konklusjonene
vært noen uenighet mellom Lovavdelingen og AAD. Jeg legger
til grunn at de ansatte har rett til å følge sin
egen jobb over til selskapet, men at de ikke har plikt.
Ansatte
som velger å bli igjen i forvaltningsorganet SK vil bli
oppsagt, ettersom arbeidet faller bort.
Ved slike
oppsigelser skal en statlig arbeidsgiver vurdere om det finnes en
passende stilling til vedkommende i virksomheten før oppsigelse
foretas. Virksomheten, forvaltningsorganet Statskonsult, eksisterer imidlertid
ikke etter omdanningstidspunktet, slik at dette ikke er aktuelt.
De
oppsagte vil få full lønn i oppsigelsestiden,
og vil ikke ha arbeidsplikt etter omdanningstidspunktet.
Tjenestemenn
i staten som sies opp pga. at deres arbeid har falt bort, vil ha
ekstern fortrinnsrett i staten, og ventelønnsrettigheter
i samsvar med tjenestemannslovens bestemmelser.
Det
er imidlertid flere vilkår som må være
oppfylt for å få ventelønn. I vår
sammenheng er det vilkåret om at det må være
vanskelig å skaffe annet høvelig arbeid som har
blitt viet størst oppmerksomhet. Lovavdelingen har ikke
uttalt seg om dette spørsmålet.
Jeg
vil presisere at det er Aetat, som etter individuell søknad
fra den enkelte, avgjør om vedkommende skal tilstås
ventelønn. Det er derfor verken mulig eller riktig av meg, å avgjøre
søknader på forhånd, på vegne
av Aetat. Tvert i mot, vil jeg presisere overfor etaten at den skal
vurdere dette individuelt. Jeg synes imidlertid at det er riktig å gi
de som eventuelt søker om ventelønn, en mulighet
til få en realistisk oppfatning av sin egen situasjon;
Alle
ansatte i forvaltningsorganet SK vil få tilbud om jobb
i selskapet. Etter min oppfatning vil det å følge
sin egen jobb over i et statseid AS, normalt være høvelig arbeid
i tjenestemannslovens forstand. Det er dette vi har gitt uttrykk
for i odelstingsproposisjonen. Aetat skal imidlertid, som sagt,
foreta en individuell vurdering av hver søknad."
Disse medlemmer viser til at
statsråden i høringen la avgjørende vekt
på at hensynet til de ansatte tilsa at det ikke ble skapt
falske forhåpninger om rett til ventelønn for
personer som takker nei til tilbud om ansettelse i Statskonsult
AS. Disse medlemmer er enig i dette.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har opplyst i brev av 28. november 2003 til Sosialistisk Venstrepartis
stortingsgruppe at eventuelle utgifter til lønn i oppsigelsestiden
for personer som takker nei til ansettelse i Statskonsult AS vil
måtte dekkes av staten. Videre viser disse medlemmer til
brev av 8. desember 2003 om at eventuelle slike utgifter vil være
"å betrakte som en omstruktureringskostnad
som skal dekkes av post 70. Siden Statskonsult AS da får tilsvarende
lavere omstruktureringskostnader, kan og må det foretas
en tilsvarende avkorting i omstruktureringstilskuddet til aksjeselskapet."
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
hvor rammene for kap. 1520 er fastlagt.
Disse medlemmer viser til at
innenfor rammene på kap. 1520 er det plass til omstruktureringskostnader uansett
om kostnadene kommer innenfor eller utenfor aksjeselskapet. I den
grad det måtte vise seg å være behov
for justeringer i fordelingen av midler innen rammen er det naturlig
at Regjeringen kommer tilbake med fordeling mellom postene i Revidert
nasjonalbudsjett 2004.
Disse medlemmer viser til at
når det gjelder det foreslåtte tilskuddet til
restrukturering, heter det i budsjettproposisjonen at:
"Den uavhengige gjennomgangen av Statskonsult har
beregnet kostnadene til omstrukturering av virksomheten til en mer
markedsmessig og slagkraftig organisasjon til å ligge mellom
40 og 66 mill. kroner, inkludert ventelønn."
I budsjettforslaget er det lagt opp til et tilskudd
til omstrukturering på 25 mill. kroner over tre år,
eksklusive ventelønn. Ved beregning av egenkapitalen er
det tatt hensyn til forventede ventelønnskostnader. Det betyr
at det i Regjeringens forslag er lagt inn støtte til omstrukturering
i den størrelsesorden som den uavhengige gjennomgangen
anslår nødvendig for å gjøre
Statskonsult AS markedmessig slagkraftig. I og med at det er tatt
hensyn til ventelønnskostnader i egenkapitalen, er Ernst
og Youngs anslag på omstruktureringskostnader på 0,6
- 1,1 mill. kroner ikke sammenlignbart med Regjeringens tall på 0,3
mill. kroner eksklusiv ventelønn.
Disse medlemmer viser til St.prp.
nr. 1 (2003-2004) samt svar til Stortinget ved ulike komiteer, fraksjoner
og partier. Her gis det en grundig beskrivelse av størrelsen
på utgifter til omstrukturering, fordelt på restrukturering,
pensjonsforpliktelser og egenkapital. Videre vises det til tilsvarende
redegjørelser for kjøp av tjenester i en tre års
periode, samt at Regjeringen tar høyde for å komme
tilbake med nærmere vurdering i budsjettforslagene for
2005 og 2006 når det gjelder midler til omstrukturering. Disse
medlemmer er tilfreds med den faglig begrunnede tilnærmingsmåten Regjeringen
har valgt, den nødvendig lovmessige avklaring i forhold
til statsstøttereglene og den trygghet som ligger i å kunne
komme tilbake til Stortinget med nærmere vurderinger når
flere opplysninger er kjente. På denne bakgrunn vil disse
medlemmer advare mot ukvalifisert synsing om beløpenes
størrelse som utelukkende bidrar til å skape usikkerhet
om rammevilkårene for det nye aksjeselskapet og for de ansatte.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i Ot.prp. nr. 5 (2003-2004) foreslår å gi
ansatte i Statskonsult fortrinnsrett til statlig stilling og rett
til ventelønn i samsvar med tjenestemannsloven § 13
nr. 2-6, for en periode på tre år fra omdanningen. Disse medlemmer viser
til at omdannelsen av Statskonsult til heleid statlig aksjeselskap
følger samme praksis som tidligere regjeringer har fulgt
ved tilsvarende omstillingsprosesser. Vedrørende de ansattes
rettigheter viser disse medlemmer til St.prp. nr.
1 (2003-2004), og til svarbrevene fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet
til Stortinget, hvor det fremgår hvilke rettigheter de
ansatte har, og hvordan rettighetene ivaretas på en tilfredsstillende
måte. Når det gjelder forholdet til Grunnloven § 97
spesielt, vil disse medlemmer vise til vedlagte svarbrev
fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 2. desember 2003
(brevet følger innstillingen som vedlegg), hvor det fremgår
at omdanningen av Statskonsult til aksjeselskap ikke er grunnlovsstridig.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at en eventuell nedbemanning som følge av
omdannelsen må gjennomføres på en måte
som gjør at en unngår å utsette enkeltmennesker
og familier for unødige belastninger. Disse medlemmer mener
det må legges stor vekt på å sikre at
de ulike personalpolitiske tiltak som er nevnt i omtalen med tanke
på å tilrettelegge fremtiden for de ansatte, blir
reelle.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener staten bør ha et eget uavhengig
fagorgan for effektivisering, organisering, ledelse, IT mv. Det
er viktig å opprettholde Statskonsult som et redskap for
iverksetting med en kritisk og uavhengig rolle. Statskonsult videreføres
som i dag. Disse medlemmer kan ikke se at det er
noe realisme i at Statskonsult kan omgjøres til aksjeselskap
fra 1. januar 2004.
Disse medlemmer viser til høringsuttalelser
gitt til kommunalkomiteen og innstilling og forslag i Ot.prp. nr.
5 (2003-2004).
Disse medlemmer mener det er
viktig at Statskonsult er en integrert del av forvaltningen og kan utføre
oppdrag for departementene innen kommunikasjon, kompetanseutvikling,
effektivisering og modernisering, samt at Statskonsults kompetanse
kommer hele forvaltningen til gode. Disse medlemmer går derfor
mot omdannelsen av Statskonsult til aksjeselskap, og mener at saken
derfor burde vært avvist og sendt tilbake til Regjeringen.
Disse medlemmer viser til de
spørsmålene som er reist rundt omdanningen av
Statskonsult til aksjeselskap og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om ikke å iverksette
en omdanning av Statskonsult til aksjeselskap før de juridiske
forholdene rundt omleggingen er gjennomgått og egen sak
om dette er behandlet av Stortinget."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet er mot omdanning av Statskonsult til aksjeselskap. Disse
medlemmer mener det ville være en bedre løsning
om Statskonsult består som eget forvaltningsorgan. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til særmerknader
i innledningen til komitéinnstillingen om ramme 1, og til
den inngåtte budsjettavtalen med regjeringspartiene.
Disse medlemmer konstaterer at
statsråd Norman har gitt høyst uklar informasjon
til Stortinget om de ansattes rettigheter ved omdannelsen. I svarbrev
til Arbeiderpartiets fraksjon i FKA-komiteen datert 28. november
2003 skriver statsråden at arbeidstakere som velger å ikke
bli med over i det omdannete selskapet ikke vil ha rett til ventelønn.
Her heter det at "Arbeidstaker vil få fortrinnsrett til
annen statsstilling i ett år, men ikke rett til ventelønn,
fordi vedkommende har avslått tilbud om "annet høvelig
arbeid"." Disse medlemmer konstaterer at statsråden
på dette punktet i brevet datert 28. november 2003 har
villedet Stortinget, og at han i høringen 8. desember 2003
har motsatt standpunkt av hva han har i brevet til Arbeiderpartiets
fraksjon.
Disse medlemmer viser til statsrådens
brev til komiteen datert 8. desember 2003. Her fastslår
han at lønn i oppsigelsestiden for de som skulle velge å benytte
seg av sin reservasjonsrett kan dekkes over kap. 1520 post 70. Det
er imidlertid ikke mulig uten nytt vedtak i Stortinget, da midlene
på denne posten i sin helhet skal overføres det
nye selskapet, og at det ikke foreligger noen fullmakt til annen
bruk av disse midlene.
Disse medlemmer tviler på om
8 mill. kroner under post 70 er tilstrekkelig til å dekke
de nødvendige omstruktureringskostnadene. Statsråden
skriver i sitt brev av 8. desember 2003 at halvparten av nedbemanningen
vil tas ved en naturlig avgang. Etter disse medlemmers syn
er dette en høyst tvilsom antagelse. Statsrådens
forutsetning bygger på at det er ansatte i de overtallige
stillingene som slutter. Det er all grunn til å tro at
en naturlig avgang også vil berøre nøkkelpersonell
som vil måtte erstattes for at selskapet skal kunne drives
videre. Derfor vil omstruktureringskostnadene bli høyere.
I brevet sier statsråden videre at det for øvrig
ligger til grunn en omstruktureringskostnad som innebærer
et tilskudd på over 300 000 kroner pr. berørt
person, og at dette burde være tilstrekkelig. Utredningen
fra Ernst & Young bestilt av departementet selv, antyder
at kostnadene pr. ansatt vil være langt høyere,
mellom 600 000 og 1,1 mill. kroner. Det er grunn til å bemerke
at dette i høy grad vil være ansatte som har rett
til ventelønn, og at ev. sluttpakker vil måtte utformes
på bakgrunn av dette.
Disse medlemmer konstaterer at
Ernst & Young anslår omstruktureringskostnadene
til mellom 40 og 66 mill. kroner. Disse medlemmer konstaterer
at det over statsbudsjettet skal avsettes 25 mill. kroner til dette
over tre år. Resten skal dekkes av selskapets egenkapital. Disse
medlemmer frykter at dette vil føre til at selskapet
vil få problemer med å bli konkurransekraftig. Disse
medlemmer er også usikre på selskapets
inntektsanslag.
Disse medlemmer konstaterer at
statsråd Norman i sitt svar 8. desember 2003 skriver at
det er tatt høyde for inntil halvparten av den samlede
mulige nedbemanning i budsjettet for 2004. Disse medlemmer tviler
på at dette er korrekt. Disse medlemmer konstaterer
også at selv om anslaget skulle være riktig, gjenstår
minst halvparten av nedbemanningskostnadene.
Disse medlemmer mener at særlig
kostnadene ved de ansattes rettigheter ikke er godt nok klargjort
i budsjettet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innen
1. mars 2004 komme tilbake med en egen sak om omstruktureringskostnadene
ved at Statskonsult gjøres om til aksjeselskap."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er et riktig grep å omgjøre Statskonsult til
et aksjeselskap. Samtidig er dette grepet ikke tilstrekkelig til å frigjøre
Statskonsults virksomhet. Disse medlemmer mener at
en betydelig del av Statskonsults virksomhet omfatter oppgaver som
statlige virksomheter ikke selv trenger å utføre.
Dette er oppgaver som private virksomheter har bedre forutsetninger
for å utføre på en hensiktsmessig måte
og til lavere kostnader, enn om staten selv skal stå for
tjenesteproduksjonen. Mange private kompetansemiljøer er
større enn tilsvarende offentlige, og er i en kontinuerlig
konkurransesituasjon som medfører forbedringer i kvalitet
og kostnader.
Disse medlemmer mener at en omdanning
av Statskonsult og påfølgende privatisering vil
tydeliggjøre bestillerrollen og konkurranseeksponere tjenester som
er godt egnet til dette. Disse medlemmer slutter
seg derfor til prinsippet i Regjeringens forslag om omdanning av
Statskonsult.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringspartiene og Arbeiderpartiet gjennom sitt budsjettforlik forplikter
seg til å sørge for de endringer som følger
av avtalen, og dermed gjennomføre omdanningen av Statskonsult
fra 1. januar 2004.
Disse medlemmer har merket seg
at andre konsulentvirksomheter ikke har vesentlige egenkapitalbeholdninger.
Spesielt nye konsulentvirksomheter har små kapitalbehov,
da deres i alt vesentlige verdier ligger i menneskelig kapital.
Derfor mener disse medlemmer at Regjeringens vurdering av egenkapitalbehov
er for stort.
Disse medlemmer foreslår
følgende:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
en delprivatisering av Statskonsult etter at det er omdannet til
et aksjeselskap. Dette gjøres for å sette fokus
på markedsrettingen av virksomheten slik at Statskonsult
kan utvikle seg til å bli bærekraftig. Det forutsettes
at en ikke ubetydelig andel av aksjene selges og at det hentes inn
kapital for satsingen."
Samtidig vil disse medlemmer bemerke
at en slik omgjøring må gjøres på en
forsvarlig måte. Hensynet til kontinuitet for virksomheten,
fremtidige muligheter for å fungere som et utskilt selskap
og alle spørsmål knyttet til de ansattes rettigheter
må utredes på en forsvarlig måte. For
at et fremtidig fristilt selskap skal kunne konkurrere, må det
ha tilstrekkelig kapital og gis reelle muligheter til omstilling.
Disse medlemmer mener at viktige
forhold knyttet til de ansattes rettigheter ikke er tilstrekkelig utredet.
Det offentlige kan risikere at et overveldende flertall av de ansatte
istedenfor å bli i selskapet når det omdannes,
forblir statsansatte og enten må plasseres i andre virksomheter
eller får ventelønn. Dette er en reell risiko
som ikke bare kan påføre staten store omkostninger
utover de som ligger i Regjeringens budsjettforslag, men som også kan
kaste vrak på et verdifullt kompetansemiljø.
Ikke minst har staten et arbeidsgiveransvar i forhold til de ansatte
i Statskonsult og må anerkjenne at deres kollektive og
individuelle kompetanse best kan komme til nytte i et privatisert
Statskonsult, kun hvis en omdanning foregår på en
forsvarlig måte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti kutter
budsjettet med 16 mill. kroner som skal gå til restrukturering
og pensjon ved omorganisering til aksjeselskap. Midlene til pensjon
foreslått av Regjeringen vil medføre at styret
for Statskonsult AS kan søke medlemskap i Statens Pensjonskasse.
Kap. 1520 post 70 reduseres med 8 mill. kroner.
Kap. 1520 post 71 reduseres med 7,505 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har foreslått
bevilget midler til omstrukturering, begrenset oppad til 25 mill.
kroner for hele overgangsperioden på tre år, men
at det samtidig tas høyde for at det faktiske behovet blir
vurdert nærmere i forbindelse med budsjettforslagene for
2005 og 2006. For 2004 har Regjeringen foreslått 8 mill.
kroner til restrukturering som forutsettes gjennomført
i selskapets regi.
Disse medlemmer viser til at
ansatte som velger å avslå tilbud om ny jobb i
Statskonsult AS, og som sies opp fra forvaltningsorganet Statskonsult,
vil ha rett til lønn i oppsigelsestiden. Disse medlemmer forutsetter
at ugiftene i slike tilfeller også dekkes over post 70
mot en tilsvarende avkorting av tilskuddet til samme formål
innenfor aksjeselskapet Statskonsult.
Komiteen merker seg
at Forvaltningstjenesten i året som har gått har
gjennomført en rekke prosjekter på vegne av departementsfellesskapet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at Forvaltningstjenesten skal fortsette utfasingen av
tjenesteyting for de ytre etater og forutsetter at dette sluttføres
i 2004. Forvaltningstjenesten skal også fortsette å levere
tjenester for de sentrale departementene og bør i det arbeidet
kontinuerlig forsøke å gjøre jobben bedre
og billigere. Flertallet mener at en effektiv leveranse
av felles tjenester til departementene er essensielt for at departementene
skal kunne konsentrere seg og sine kjerneoppgaver.
Flertallet vil understreke den
sentrale plass Forvaltningstjenesten har i det pågående,
og det fremtidige effektiviseringsarbeidet, når det gjelder
statlig administrasjon. Forvaltningstjenesten er også,
blant annet gjennom sitt betydelige arbeid innen IKT, en sentral aktør
i forbindelse med tilretteleggingen av informasjon/kommunikasjon
mellom den offentlige forvaltning og samfunnet for øvrig.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til finanskomiteens innstilling i Budsjett-innst. S. nr. 1
(2003-2004), og til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Forvaltningstjenesten skal begynne å fakturere tjenester
og oppgaver de utfører for departementene. Disse
medlemmer frykter dette kan føre til mer administrasjon
og byråkrati enn dagens ordning.
Disse medlemmer har merket seg
at Statens forvaltningstjeneste har fått sitt driftsbudsjett
redusert fordi frivillige tjenester skal finansieres av brukerne. Frivillige
tjenester skal nå tilbys på konkurransemessige
vilkår og finansieres av brukerne. Statens forvaltningstjeneste
er en tjenesteleverandør for departementene og Statsministerens
kontor. Disse med-lemmer vil ikke konkurranseutsette
de frivillige tjenestene som Statens forvaltningstjeneste utfører.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Statens forvaltningstjeneste har fått sitt
driftsbudsjett redusert fordi frivillige tjenester skal finansieres
av brukerne. Frivillige tjenester skal nå tilbys på konkurransemessige
vilkår og finansieres av brukerne. Statens forvaltningstjeneste
er en tjenesteleverandør for departementene og Statsministerens
kontor. Disse medlemmer vil ikke konkurranseutsette
de frivillige tjenestene som Statens forvaltningstjeneste utfører.
Disse medlemmer foreslår en del innstramminger
på post 1, 21, 22 og 45. Disse medlemmer vil
imidlertid understreke den sentrale plass Statens forvaltningstjeneste
har i det pågående, og det fremtidige effektiviseringsarbeidet,
når det gjelder statlig administrasjon. Statens forvaltningstjeneste
er også, blant annet gjennom sitt betydelige arbeid innen
IKT, en sentral aktør i forbindelse med tilrettelegging
av informasjon/kommunikasjon mellom den offentlige forvaltning og
samfunnet for øvrig.
Disse medlemmer merker seg utfasingen
av de ytre etatene fra virksomhetens tjenesteyting. Dette viser
at virksomheten har et potensial for større innsparing,
som forutsettes oppfylt.
Disse medlemmer viser til de
innledende merknader om effektivisering, rasjonalisering og reduksjon
av offentlig byråkrati. Gevinster av de mer rasjonelle
tjenester som Statens forvaltningstjeneste gjennom en årrekke
har jobbet for, ventes å dukke opp. Felles innkjøpsordninger
alene bør spare statlige virksomheter for mange millioner årlig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti henviser
til sitt alternative budsjett og styrker budsjettet på kap.
1522 med 57 mill. kroner.
Komiteen viser til
Budsjett-innst. S. I (2003-2004) pkt. 3.2.1.2 Partistøtte,
hvor en samlet finanskomité har lagt inn økt bevilgning
til de politiske partier med i alt 15,8 mill. kroner for 2004. Komiteen legger
til grunn at disse legges til post 70.
Komiteen vil at 5,8 mill. kroner
på post 73, som er en økning fra budsjettet for
2003, gjøres om fra nominasjonsstøtte til generell
styrking av post 73.
Komiteenregistrerer
at Regjeringen følger opp de anmodningsvedtak som Stortinget
har fattet på bakgrunn av Innst. O. nr. 28 (2002-2003)
ved å oppnevne et bredt sammensatt statlig utvalg, bestående
av bl.a. representanter fra de politiske partiene og fagmiljøer. Utvalget
skal bl.a. vurdere spørsmål i tilknytning til finansiering
av demokratiet og de konkrete forslag til endringer i lov om offentliggjøring
av de politiske partiers inntekter som komiteen skisserte i ovennevnte innstilling.
Utvalget gis en frist på et år til å legge
frem en innstilling til saken.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen viser til at kapitlet
dekker utgifter til ytelser som etter lov om Statens Pensjonskasse
eller andre lover, skal utbetales av Statens Pensjonskasse. Videre
dekker kapitlet utgifter til avtalefestet førtidspensjon
(AFP). Pensjoner fra Statens Pensjonskasse er alderspensjon, uførepensjon,
avtalefestet pensjon, enke-/ enkemannspensjon, barnepensjon
og vart-penger. Differansen mellom utgifter og inntekter utgjorde
ca. 6 mrd. kroner, en økning på 6,2 pst. fra året før. Økningen
skyldes i hovedsakelig økning av antall pensjonister, samt
oppregulering av G i forbindelse med trygdeoppgjøret 2002.
Forutsetningen for budsjettet for 2003 er følgende:
– Vekst
i pensjonsutbetalinger: 3,5 pst. pr. år.
– 1G i folketrygden : 56 861 kroner
fra 1. mai 2003.
– Reduksjon i antall spesielle
førtidspensjoner.
– Anslaget legger i hovedsak til
grunn at de virksomheter som er medlemmer i Statens Pensjonskasse som
i dag, fortsetter sitt medlemskap.
Komiteen mener det er hensiktsmessig
at statlige fristilte virksomheter kan videreføre sin pensjonsordning
i Statens Pensjonskasse. Både hensynet til de ansatte,
virksomhetene og arbeidet med omstilling av statlig sektor tilsier
at det åpnes for dette.
Komiteen vil understreke at hensynet
til de ansatte, virksomhetene og arbeidet med omstilling i offentlig
sektor tilsier at det åpnes for at statlig fristilte virksomheter
kan videreføre sin pensjonsordning i Statens Pensjonskasse,
blant annet i form av et justert bruttoprodukt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 98 (1999-2000)
om lov om endring i lov 28. juli 1949 om Statens Pensjonskasse der
"knekkpunktet" for opptjeningsgrunnlaget ble fjernet for medlemmer
av Pensjonskassen som gikk av med pensjon etter 1. mai 2000. Disse
medlemmer viser også til at lovendringen ikke ble
gjort gjeldende for pensjonister.
Disse medlemmer vil peke på at
det hele tiden har vært stor usikkerhet knyttet til endringen,
og at det tidligere har blitt fremmet kritiske kommentarer til regjeringen
Stoltenbergs råkjør for å få endringen
vedtatt uten skikkelig utredning. Når ordningen nå har
blitt innført og de skjeve virkningene kan dokumenteres,
er det tydelig både at kritikken i forkant var berettiget
og at det da skulle ha vært utført en skikkelig
utredning.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
legge frem sak om konsekvenser og bakgrunn for fjerningen av "knekkpunktet"
i Statens Pensjonskasse og grunnlaget for å ikke gjøre
endringen gjeldende for de som allerede var pensjonister, etter
at pensjonistenes organisasjoner har hatt saken til høring."
Komiteen merker seg
at dette omfatter arbeidsgiveravgift i statsforvaltningen og for
andre medlemmer i Statens Pensjonskasse som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel
direkte til Statens Pensjonskasse.
Komiteen viser til at ordningen
med boliglån for statsansatte er en tariffestet ordning.
Komiteen har merket seg at anslaget
for nye lån er redusert fra 13 800 i 2003 til 9 900 lån
i 2004 på grunn av usikkerheten knyttet til den framtidige
boligomsetningen og til hvor konkurransedyktig boliglånsordningen
vil være. Komiteen viser til at renten for
boliglån i ordningen fra 1. juli 2003 er satt
til 5,5 pst., noe som er vesentlig høyere enn det låntagere
har kunnet få hos andre låneinstitusjoner.
Komiteen legger videre merke
til at Finansdepartementet i skatte- og avgiftsopplegget for 2004
foreslår en ny og mer markedsbasert modell for fastsettelse
av normrenten.
Komiteen viser til proposisjonen
og støtter Regjeringens forslag.
Komiteen vil påpeke
at yrkesskadeordningen omfatter personskader som skyldes arbeidsulykker
og sykdommer som skyldes påvirkning fra skadelige stoffer
eller prosesser. Ytelsen skal gis uten hensyn til om noen er skyld
i skaden. Vilkåret er at skaden/sykdommen påføres
i arbeid på arbeidsstedet og i arbeidstiden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil i den forbindelse
advare mot at effektivisering og omstillingsiver kan føre
til flere skader, merbelastning og sykdom på arbeidstakerne. Disse medlemmer mener
at dette vil øke sykefraværet og dermed også gi
dårligere service for brukerne.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen viser til at Konkurransetilsynet
skal ivareta tilsynet med konkurranseforholdene og den praktiske
gjennomføringen av konkurransepolitikken.
Komiteen flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
understreker Konkurransetilsynets viktige rolle i å styrke
konkurransen til beste for næringslivet og forbrukerne,
og peker på at Konkurransetilsynet vil spille en sentral
rolle i håndhevelsen av en ny konkurranselov.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer at Regjeringen
på post 22 Flyttekostnader foreslår 23,7 mill.
kroner i 2004 i tråd med komiteens merknader til St.meld.
nr. 17 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til behovet
for å balansere konkurransepolitikken i forhold til andre
hensyn. Disse medlemmer mener at hensynet til fellesskapet
og fellesskapsløsningene bør være retningsgivende
for de politiske valgene, og ikke hvorvidt mål om konkurranse
ivaretas. Disse medlemmer vil øke innsatsen
for fellesskolen og styrke innsatsen for offentlige velferdstilbud
som helse og eldreomsorg fremfor økt konkurranse på de
aktuelle områder. Disse medlemmer tar avstand
fra en ensidig fokusering på konkurranse og på økonomiske
verdier og hvor innbyggerne kun betraktes som brukere, og vil peke
på at andre forhold kan være langt viktigere når
avgjørelser skal treffes. Disse medlemmer tar
avstand fra Regjeringens fremstilling av konkurransens fortreffelighet
ved utførelse av offentlig tjenesteproduksjon. Disse
medlemmer ønsker ikke et samfunn der medmennesker
som trenger hjelp skal konkurranseutsettes. Disse medlemmer ser
at det er store utfordringer og behov for løpende vurderinger,
kompetanseheving og omstilling også i offentlig sektor,
men vil understreke at endringer best skjer i nært samarbeid med
de ansatte og deres organisasjoner. Disse medlemmer ser
med bekymring på at Regjeringen i sin iver etter å effektivisere
og konkurranseutsette tjenester glemmer krav til service og gode
tjenester, samt glemmer krav til lønns- og arbeidsvilkår
for dem som skal utføre tjenesten i et velferdssamfunn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
en styrking av Konkurransetilsynet. Disse medlemmer mener
at for at frie markeder skal fungere optimalt, er det viktig med et
sterkt og uavhengig konkurransetilsyn. Tilsynet har tidligere vist
stor kompetanse og det ønskes at dette arbeidet fortsettes
med uforminsket styrke. Det er helt åpenbart at den flytting
av tilsynet som Stortingets flertall, mot Fremskrittspartiets stemmer,
vedtok, vil føre til en svekkelse av tilsynsvirksomheten.
En slik svekkelse bør motvirkes ved en styrking av det
regulære driftsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er uenig i Regjeringens moderniseringssamfunn
som vektlegger effektivisering og virkemidlene er konkurranseutsetting
og privatisering av kjerneoppgaver. OECD har gjort en fersk undersøkelse
om erfaringer med konkurranseutsetting og fristilling av offentlige
tjenester. De fleste landene som er med i OECDs undersøkelse
har høstet de samme negative erfaringene. Konkurranseutsetting
og fristilling har vist seg ikke å være effektiv. Det
blir mer byråkratisk, inneffektivt og udemokratisk, viser
OECDs undersøkelse. Det er et komplisert system som krever
store ressurser til koordinering. Politikernes kontroll av velferdstjenestene
er svekket, og det samme blir folks tillit til tjenestene, forvaltningen
og det politiske systemet. Innsyn og åpenhet begrenses
når selskaper overtar forvaltningen. OECDs konklusjon er klar.
Ingen av landene som er analysert satser lenger på fristilling
og konkurranseutsetting for å fornye velferdsstaten. Regjeringene
i de ulike landene setter inn tiltak for større demokratisk
innsyn, skape mer effektiv organisering og gjenvinne offentlig styring. Regjeringens
privatiseringsiver er umoderne, og resultatene fra andre land dokumenterer
at privatisering er ineffektiv og at de er på vei bort
fra denne organiseringen. Disse medlemmene avviser
det som står i programområdet konkurranse og prispolitikk
i budsjettet for 2004 og vil henvise til den kommende behandlingen
av Ot.prp. nr. 6 (2003-2004) om ny konkurranselov.
Komiteen har merket
seg at store deler av kommende entrepriser i forbindelse med bygging
av nytt operahus i Bjørvika vil bli sendt ut på anbud
i 2004. Komiteen tar videre de avtaler som er inngått
i forbindelse med utviklingen av Bjørvika til etterretning,
jf. St.meld. nr. 28 (2001-2002).
Komiteen har merket seg at det
under avdekningsarbeidene ved UiO-Urbygningen har fremkommet større
utfordringer for rehabiliteringsarbeidet enn forventet. Komiteenviser i den forbindelse til St.prp. nr.
31 (2003-2004) og omtalen av prosjektet knyttet til rehabiliteringen
av Urbygningen ved Universitetet i Oslo.
Komiteen vil bemerke viktigheten
av å holde kostnadsrammen som Stortinget har godkjent for
byggeprosjekter. Komiteen vil i forbindelse med rehabiliteringen
av urbygningen ved UiO imidlertid åpne for at eventuelle
kostnadsreduserende tiltak blir vurdert opp mot de begrensninger
i forhold til bygningens bruk som kan oppstå. Komiteen kan
på denne bakgrunn akseptere bruk av midler ut over kostnadsrammen
for å ivareta slike hensyn og at eventuelle merutgifter
som følge av en slik utvidelse dekkes innenfor eksisterende bevilgning
under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen for 2003.
Komiteen forutsetter at denne
merutgiften ikke får følger for videre igangsetting
av byggeprosjekt i 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil bemerke viktigheten av å holde
kostnadsrammen som Stortinget har godkjent ved byggeprosjekter.
Disse medlemmer mener det er
viktig i forbindelse med rehabiliteringen av UiO at man kan finne forenklingstiltak
som reduserer utgiftene ved de ekstra utfordringene som ble avdekket
ved rehabiliteringen.
Disse medlemmervil
presisere at usikkerhetsavsetningen ikke må overskrides.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil peke på Regjeringens forslag
til kutt i bevilgningen til videreføring av bygg utenfor
husleieordningen. Kuttforslaget rammer bl.a. bygningsmassen på Norges
Landbrukshøgskole (NLH) som i lang tid har forfalt på grunn
av manglende vedlikehold. Disse medlemmer viser til
at NLH for tredje år på rad har en økning
i studenttallet. I 2003 har Høgskolen flere studenter enn
noen gang tidligere. På denne bakgrunn har skolen anført
at det er en belastning både for studentene og de ansatte ved
NLH at Høgskolens bygningsmasse har en teknisk og vedlikeholdsmessig
standard som ligger langt under dagens krav. Både NLH og
Statsbygg har tidligere understreket at kritiske skader i fem bygninger
kan sette liv og helse i fare og må betraktes som strakstiltak. Det
er avdekket fare for sammenbrudd i etasjeskillere og balkonger,
noe som særlig gjelder de mest verneverdige bygningene
på høgskoleområdet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningen på denne posten med 15 mill. kroner for å forsere
nødvendig vedlikeholdsarbeid ved NLH.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at kostnadsanslagene for bygging av ny opera har hatt en klar
tendens til å øke mer enn hva som kan forklares
med prisstigning etc. Anslaget var på 1 400 mill. kroner
pr. 1. januar 1998. Dette ble oppjustert til 1 800 mill. kroner,
og senere til 2 050 mill. kroner i budsjettproposisjonen for 2001. Under
fjorårets behandling av St.prp. nr. 48 "Nytt operahus i
Bjørvika" var prisen kommet opp i 3 330 mill. kroner (i
tillegg kom en "sikkerhetsmargin" på 500 mill. kroner).
Fortsatt er man flere år unna åpningsforestillingen. Disse
medlemmer mener dette gir et klart grunnlag for å stille
spørsmål om hva den endelige prislapp vil bli.
Disse medlemmer mener nytt bygg
for opera også må sees i sammenheng med behovet
for endrede løsninger med hensyn til infrastruktur og veiløsninger i
området. Disse var i St.meld. nr. 28 (2001-2002) anslått
til 2 800 mill. kroner. Dette skulle gi en total prislapp på over
6 mrd. kroner. Hva beregningene nå, i slutten av 2003,
er kommet opp i vites ikke.
Disse medlemmer mener at på bakgrunn
av de enorme økningene i beregningene for kostnader, vil
det være direkte uansvarlig å sette i gang byggingen
av en ny opera. Ut fra det som hittil har kommet frem må man
anta at det ligger an til ytterligere store kostnadsoverskridelser.
For øvrig kan disse medlemmer ikke,
ut fra Fremskrittspartiets grunnleggende syn på hva som
er offentlige myndigheters oppgaver, og hensynet til en fornuftig
disponering av befolkningens skatteinnbetalinger, støtte
en så omfattende satsing på nytt bygg for opera.
Opera er et felt innenfor kultur som baserer
seg på interesse fra en meget liten del av befolkningen. Disse
medlemmer vil her vise til at store oppgaver innenfor offentlig
ansvarsområde forblir uløste. Dette er bl.a. tilfelle
innenfor helsesektor, skolen, samferdsel og forsvar. Disse
medlemmer er av den mening at dersom det finnes et marked
som kan forsvare utbygging av et så omfattende prosjekt
som en opera vil være, ville private interesser for lengst
ha tatt initiativ til en utbygging. Etter disse medlemmers mening er
dette ikke en offentlig oppgave.
Disse medlemmer vil påpeke
at opera og ballett ikke har sterke tradisjoner i Norge. Det er
derfor lite som tilsier at operaen vil fungere som "magnet" på mennesker
i et byområde som pr. i dag har begrenset aktivitet. Bygging
av opera vil, etter disse medlemmers mening, først
og fremst være et tilbud til en begrenset/spesiell
gruppe av hovedstadens innbyggere, og i minimal grad være
til gagn for resten av landet. Disse medlemmer påpeker
at i forhold til den kulturelle satsningen i distriktene, er dette
prosjektet svært skjevt med hensyn til fordeling av kulturmidler,
og anvendelse av tilsvarende summer spredt på flere prosjekter
omkring i landet ville nødvendigvis omfatte langt flere
av landets befolkning. Det vises her til at en ny opera vil medføre øke
driftsutgifter - og således også behov for økte
midler over statlige kulturbudsjett.
Disse medlemmer mener Stortinget,
ved denne korsvei, trolig har en siste, reell mulighet til å stoppe bygging
av opera i Bjørvika. Disse medlemmer mener
prosjektet i sin helhet bør revurderes både med hensyn
til lokalisering, størrelse og pengebruk. Det er selvfølgelig
kostnader forbundet med å stoppe prosjektet på dette
tidspunktet, men disse vil likevel være marginale, sett
i forhold til en totalregning på over 6 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
legge frem sak for Stortinget om avvikling av prosjektet opera i
Bjørvika."
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til rehabiliteringen av Fellesbygget på Planteforsk i Ås.
Man har nå gjennomført første del av
rehabiliteringen, hvilket betyr at 85 pst. av totalarbeidet er ferdig. Den
andre delen av arbeidet har det ikke vært mulig for Planteforsk å få utløst
midler til etter at Landbruksdepartementet har meddelt at det ikke
finnes finansiering (jf. omtale under kap. 1112 i St.prp. nr. 1
(2003-2004)). Den delen som nå gjenstår å rehabilitere,
er fraflyttet og avstengt og kan ikke tas i bruk uten at den bygges ferdig.
Dette omfatter plantevernbibliotek og samlinger (der Planteforsk
er tillagt nasjonalt ansvar), en rekke kontorer, samt kantine for
140 medarbeidere.
For staten vil utsettelse av gjennomføring
av fase II innebære økte kostnader. Planteforsk
vil måtte betale ekstra husleie andre steder i unødig
lang tid, og Statsbygg anslår kostnadene ved nedrigging
og senere rigging til om lag 3 mill. kroner.
Dette medlem kjenner til at Statsbygg
har tilbudt seg å forskuttere de 18 mill. kronene det vil
koste å fullføre fase II i arbeidet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gi Statsbygg
de nødvendige fullmakter til å forskuttere for
fase II av Fellesbygget til Planteforsk på Ås.
Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med de bevilgningsmessige forhold
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at
tilskuddet til Hovedstadsaksjonen er omdisponert fra kap. 2445 i
2003 til egen post under kap. 1580 i statsbudsjettet for 2004. Disse
medlemmer er også kjent med det positive samarbeid
som er etablert mellom Oslo kommune, gårdeiere og staten
for å ruste opp Oslo sentrum frem til markeringen av unionsoppløsningen
i 2005. Disse medlemmer mener det må legges
betydelig vekt på å fullføre tiltakene.
Komiteen viser til
at det tidligere har vært bevilget midler til prosjektering
av ekstraordinært vedlikehold og strakstiltak for å kunne
utføre helt presserende vedlikeholdsarbeider ved Bygdø kongsgård.
Prosjektet inneholder restaurering, fornyelse og reparasjoner av det
verdifulle og historiske gårdsanlegget.
Komiteen legger stor vekt på at
dette anlegget blir rehabilitert på en faglig forsvarlig
måte og ser positivt på at det forhandles med
Norsk Folkemuseum om en avtale om bruksrett til store deler av eiendommen.
Komiteen merker seg at av de
to arealer som er igjen, er fortsatt ingen blitt solgt. Staten sitter
i hovedsak igjen med to utbyggingsområder som begge er planlagt
for boligformål. Komiteen tar til etterretning
at i hvert fall ett av disse arealene er bundet opp som anleggsområde
for håndtering av masser under den øvrige utbygging,
og først kan tas i bruk etter 2005. Dette bør
imidlertid ikke være til hinder for at planarbeid og eventuelt
salg kan forberedes, og om mulig effektueres.
Komiteens flertall,
alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, viser til at dette er for å sikre
en god fremdrift i prosjektet. Det andre området bør
eventuelt selges tidligere.
Når det gjelder den miljømessige
siden, ser komiteen det som viktig at man fortsatt
gjør en kvalitetsmessig god jobb i forbindelse med de nødvendige oppryddingstiltak
på Fornebuområdet. At man i størst mulig
grad får bukt med de forurensningsproblemer som er påvist
i området, må anses viktig.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre og slutter seg til forslaget om å redusere
overslagsbevilg-ningen med 10 mill. kroner i 2004.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at disse medlemmer var imot den valgte løsningen for
utnyttelse av Fornebu-området, som et IT- og kunnskapssenter.
Disse medlemmer merker seg at
det ikke skjer en ønsket utvikling på området
og reduserer dermed budsjettet med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer reduserer kap.
1582 post 30 med 30 mill. kroner.
Komiteen vil vise
til at vår hovedstad fortsatt har et betydelig behov bl.a.
for boliger. Samtidig er det markedsutviklingen som i stor grad
styrer utbyggingstakten på boligprosjekter slik som Pilestredet
Park. Komiteen merker seg at utbyggingstakten i 2003
har vært lavere enn Regjeringen la til grunn for budsjettbehandlingen
i fjor.
Komiteen vil vise til at Pilestredet
Park har en rekke innovative perspektiver innen miljø.
Komiteen har merket seg at prosjektet
utvikling av Pilestredet Park, som var planlagt ferdig i 2005, er
forsinket.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
vil minne om komiteens merknad til budsjettet for 2003 der komiteen
viser til Oslos behov for boliger, og der et høyt tempo
i ferdigstillelsen vil være samfunnsmessig riktig.
Flertallet ber om fortgang i
prosjektet.
Komiteen har merket
seg at i forbindelse med ansvaret for overtakelsen av barnevernet
og familievernet fra fylkeskommunen til staten 1. januar 2004 innlemmes
88 eiendommer i husleieordningen. Barne- og familiedepartementet
vil være leietakere.
Komiteen er orientert om at det
også i 2004 er lagt opp til ekstraordinære salg
av eiendommer under Statsbygg forvaltning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil da minne
om flertallsmerknaden i budsjettet for 2002 der komiteen mente at
man skal avhende statlige eiendommer til en lavere pris enn markedspris der
særlige hensyn tilsier det.
Disse medlemmer mener dette kan
gi rimelige tomter til boligformål til ungdom, studenter,
førstegangsetablerere og vanskeligstilte.
Komiteen har merket
seg at det nå foreligger forprosjekt for Falstadsenteret
med kostnadsramme på 85/15 nivå beregnet
til 71,6 mill. kroner og at prosjektet foreslås startet
opp i 2004 med en startbevilgning på 24 mill. kroner. Komiteen er
tilfreds med at den historiske bygningen på Falstad nå blir
rehabilitert for å gi det etablerte nasjonale opplærings-
og dokumentasjonssentret en verdig ramme. Komiteen forutsetter
at Regjeringen avklarer hvilket departement som skal ha det fremtidige
ansvaret for å koordinere statlige tilskudd til Falstadsenteret.
Komiteen sier seg tilfreds med
Regjeringens oppfølging av stortingsvedtaket om å etablere
et fredssenter i den gamle stasjonsbygningen på Vestbanen, med
sikte på åpning i 2005, jf. Innst. S. nr. 46 (200-2001).
Komiteen er orientert om at Norsk
Døvehistorisk Museum og Trøndelag Folkemuseum
i 2001 inngikk en avtale om samarbeid for å utvikle et
nasjonalt museum for døves historie, språk og
kultur i Norge, og at dette skal ligge i den tidligere Trondheim
Offentlige Døveskole (Rødbygget).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil be Regjeringen
om å vurdere en overdraging av "Rødbygget" til
en stiftelse som vil drifte bygningen til det foreslåtte
formålet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til departementets prioriteringer
når det gjelder bygg i universitets- og høyskolesektoren. Disse
medlemmer viser til samlokalisering av høyskolen
i Vestfold (bygg for lærerutdanninga i Borre). Disse
medlemmer viser til at prosjekteringen er ferdig, og at
det som gjenstår er bevilgning til oppstart av byggeprosjektet. Disse
medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til dette i Revidert
nasjonalbudsjett 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget la
til grunn at Statsbygg skulle forvalte formålsbyggene og
at Entra eiendom skulle forvalte de konkurranseutsatte byggene. Disse
medlemmer mener at grensedragningen mellom Statsbygg og
Entra Eiendom er uklar og ber Regjeringen komme tilbake med en sak
om dette til Stortinget i løpet av våren 2004.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til den kraftige reduksjonen Regjeringen
fikk igjennom i 2003-budsjettet når det gjelder bevilgning
til prosjektering av høyt prioriterte byggeprosjekter uten
egen bevilgning. I Regjeringens budsjettforslag for 2004 er bevilgningen
videreført på samme lave nivå.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets alternative budsjett der det foreslås å øke
bevilgningen til Statsbygg med 40 mill. kroner utover Regjeringens
forslag. Beløpet foreslås øremerket til
to formål: Prosjekteringsmidler knyttet til arbeidet med
samlokalisering av Høgskolen i Bergen og midler til nytt
odontologibygg ved Universitetet i Bergen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen
mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre og slutter seg til reduksjon av kap. 2445 post 49 med 20
mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at Statens Pensjonskasse er den største pensjonskassen
i Norge med omtrent 910 000 medlemmer pr. 31. desember 2002. Av
disse er om lag 190 000 pensjonister, 290 000 yrkesaktive medlemmer
og ca. 430 000 med rett til fremtidig pensjon. Statens Pensjonskasse
utbetalte rene pensjonsutbetalinger for 10,97 mrd. kroner i 2002,
dette er en økning i pensjonsutbetalingene på 6,0
pst. fra 2001-2002. Fra 2004 forventes en kraftig økning
av antall pensjoner frem til 2015.
Komiteen merker seg at Statens
Pensjonskasse langt på vei lykkes med målsettingen
om å betale en korrekt beregnet pensjon til rett tid. Utbetalingsgarantien
innført i 1999 blir ivaretatt og det prioriterte arbeidet
med å øke kvaliteten i pensjonsberegningene forutsettes
videreført.
Komiteen viser til reguleringsfondet
som skal benyttes til å dekke svingningene i virksomhetens økonomi
mellom ulike år og til å dekke effekten av lønnsoppgjør.
Reguleringsfondet kan brukes til gjenanskaffelser av bl.a. systemløsninger.
Komiteen viser til at det skal
foretas en bred gjenomgang av hele pensjonssystemet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det norske pensjonssystemet står overfor store utfordringer
for å rette opp urettferdigheter mellom arbeidstakere i
ulike sektorer, ulike yrkesgrupper og kvinner og menn.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Statens Pensjonskasse administrerer
ordningen for stortingsrepresentanter. Det er særlig to
forhold som gjør denne ordningen urimelig god. For det
første beregnes pensjonsbeløpet til 66 pst. av
den til enhver tid vedtatte stortingslønn, mens andre har
pensjoner knyttet til regulering av grunnbeløpet i folketrygden.
For det andre har stortingsrepresentantene 12 års opptjeningstid, mens
de fleste andre har 40 års opptjeningstid.
Komiteen viser til
arbeidet i Pensjonskommisjonen.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser
til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre hvor det med begrunnelse i at oppgjør
først finner sted i 2004, er foretatt en økning
i inntektsanslaget med 70,0 mill. kroner. Disse medlemmer slutter
seg til endringen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre, og øker inntektsanslaget
for post 70 med 200 mill. kroner.
Komiteen har ingen
merknader.
Komiteen har ingen merknader.