6.1 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

6.1.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Af­shan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, og Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, understreker at kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Mennesket har mer enn materielle behov. Kultur er et uttrykk for og utfoldelse av åndsdimensjonen ved mennesket. Kulturell utfoldelse gir innsikt, skaper trygghet og bryter ned fordommer og fremmedfrykt.

Disse medlemmer mener alle må gis mulighet til både opplevelse av og deltagelse i kunst og kulturelle aktiviteter. Det er viktig å styrke nasjonale kunst- og kulturinstitusjoner, og samtidig sikre gode muligheter for økt kulturell egenaktivitet og kulturformidling i alle deler av landet. Disse medlemmer peker på nødvendigheten av en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige rom, i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen og engasjementet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser nedenfra.

Disse medlemmer mener det er et mål å bygge broer mellom kultur og utdanning for alle deler av kulturlivet. Kulturinstitusjoner må settes i stand til å utvik­le aktiviteter som er tilpasset behov i skolesektoren på ulike nivå. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har lagt frem St.meld. nr. 38 (2002-2003) Den kulturelle skulesekken, og St.meld. nr. 39 (2002-2003) Ei blot til Lyst - om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskulen.

Disse medlemmer mener at satsing på god arkitektur og utsmykning av det offentlige rom har en viktig identitetsskapende virkning.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre nye kunst- og kulturformer de samme muligheter for offentlig støtte som mer tradisjonelle kulturelle uttrykk. Den offentlige kulturpolitikken skal sikre vitaliteten og spennvidden i kulturlivet.

Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen har prioritert viktige kulturformål som teatrene, orkestrene og andre kulturinstitusjoner og faste tiltak. Disse medlemmer er også tilfreds med at Regjeringen følger opp vedtaket om opera i Bjørvika, og at byggearbeidene nå er i gang.

Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare kulturforpliktelser overfor norsk språk og identitet. NRK har som statseid og reklamefri kringkaster et særlig ansvar for et variert programtilbud. Disse medlemmer understreker viktigheten av å opprettholde en rik avisflora for å ta vare på demokratiske, språklige og kulturelle verdier.

Disse medlemmer legger vekt på at frivillige organisasjoner skal ha gode og stabile økonomiske rammebetingelser, og har med tilfredshet merket seg at Samarbeidsregjeringen arbeider aktivt for å sikre dette. Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å styrke økonomien i frivillige organisasjoner samtidig som det gis viktige incentiver for frivillig aktivitet, ved at skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner økes.

Disse medlemmer mener det er av grunnleggende betydning for hele det norske samfunnet at samlingene som forvaltes av arkiv, bibliotek og museer bevares, oppdateres og formidles på en fullgod måte. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen følger opp St.meld. nr. 22 (2001-2002) Om arkiv, bib­liotek og museer, og arbeider med å skape faglig og økonomisk større og mer robuste museumsenheter, som også kan bidra til å styrke det lokale og frivillige engasjementet i kulturvernet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har lagt fram en St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at alle får mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Idrett er blant våre aller største frivillige bevegelser, og disse medlemmer er opptatt av å gi både bredde­idrett og toppidrett gode vilkår. Det må spesielt legges til rette for idrett og fysisk aktivitet for barn og unge.

6.1.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiets primære forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, viser til at kulturpolitikken er viktig for den enkeltes livskvalitet og identitet. Den enkeltes egenart formes i våre kulturelle omgivelser, og er viktig for mangfoldet i samfunnet. Kulturen er med på å ivareta verdier og normer, som er viktige for at samfunnsstrukturene skal holde sammen. I en globalisert verden mottar hver enkelt av oss flere kulturuttrykk enn tidligere. Dette er positivt så lenge mangfold ikke blir erstattet av ensretting og kommersialisering. Det er derfor viktig at kulturpolitikken bidrar til å opprettholde et kulturliv med plass for ulike utrykk knyttet til vår egenart og språk og samtidig reflekterer at Norge har blitt en flerkulturell nasjon.

For å sikre et mangfoldig kunst- og kulturliv, er det etter disse medlemmers oppfatning av avgjørende betydning at offentlige myndigheter har ansvar for å opprettholde og videreutvikle kunst- og kulturinstitusjonene. Norge er et lite språksamfunn som bare gjennom en offensiv, offentlig kulturpolitikk kan ivareta språk, tilgjengelighet til tilbud og mangfold i uttrykk. Disse medlemmer vil understreke at for å øke etterspørselen etter kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet over hele landet, må kulturpolitikken fremover særlig stimulere til bedre formidling og til økt tilgjengelighet. Gjennom offentlig støtte til ulike tiltak og samspill med frivillige og profesjonelle kunst- og kulturarbeidere skapes et godt tilbud som kommer alle til gode. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at det offentlige bidrar slik at dette samspillet fungerer godt.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har lagt fram St.meld. nr. 48 (2002-2003) om kulturpolitikk fram mot 2014. Disse medlemmer mener meldingen gir en god oversikt over kulturfeltet, men inneholder ingen store visjoner for Norge som kulturnasjon. Disse medlemmerviser også til at meldingen i liten grad er gjenspeilet i forslaget til statsbudsjett for 2004.Disse medlemmervil satse omlag 230 mill. kroner mer på kulturformål enn regjeringen. Dette inkluderer en satsing på kulturbasert næring på 20 mill. kroner over rammeområde 9 og økt NRK-lisens. Disse medlemmer mener at det er nødvendig å gi kultursektoren et løft og gjøre kulturmeldingens fine ord om til handling.

Disse medlemmer peker på betydningen av at lag og organisasjoner har gode rammevilkår.

Disse medlemmer viser til at da nøkkelen for tippemidlene ble endret, innebar dette kraftig økning til Frifond-ordningen. Disse medlemmer peker på at en uttrykkelig forutsetning for stortingsvedtaket var at de ordinære bevilgningene på statsbudsjettet skulle opprettholdes. Disse medlemmer mener Regjeringen bryter med dette vedtaket ved å foreslå kutt på 8 mill. kroner til Frifond og 8 mill. kroner til lokale og regionale kulturbygg på kulturbudsjettet for 2004. Dette kommer i tillegg til kuttene på budsjettet for inneværende år. Dette innebærer at den samlede satsingen blir mindre enn den skulle ha vært. Disse medlemmer går inn for å reversere de foreslåtte kuttene.

Disse medlemmer viser til at Stortinget etter initiativ fra Arbeiderpartiet har vedtatt å etablere en romaniavdeling ved Glomdalsmuseet. Regjeringen har foreslått å utsette byggingen til 2006. Disse medlemmer går mot dette og foreslår byggestart i 2004.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i 2001 vedtok bygging av Østsamisk museum i Neiden i Finnmark, som en del av et nasjonalt samisk tusenårssted. Østsamisk museum er et bidrag til å ta vare på en viktig del av vårt lands historie. Regjeringen har nå foreslått å utsette byggingen til 2005. Disse medlemmer foreslår byggestart i 2004 slik at museet kan stå klart til Norges hundreårs markering i 2005.

Disse medlemmer vil understreke den positive betydningen Den kulturelle skolesekken vil ha for barn og unge. Den kulturelle skolesekken gjør det mulig for alle skolebarn å få profesjonelle kunst og kulturinntrykk. Dette er av avgjørende betydning for den enkelte elev og interessen for kunst og kultur i fremtiden. Det er viktig å understreke at bevilgningene til Den kulturelle skolesekken skal komme i tillegg og ikke som erstatning til andre bevilgninger på kunst og kulturfeltet.

Disse medlemmer vil framheve den suksess norsk film har hatt de siste årene. Dette har lagt et godt grunnlag for videre satsinger på dette området. Disse medlemmer foreslår derfor en økt satsing på filmformål med 25 mill. kroner hvorav 20 mill. kroner skal gå til økt produksjonsstøtte, 2 mill. kroner til regionale filmfond, 1 mill. kroner til cinemateker og 2 mill. kroner til en ny festivalstøtteordning.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å ha gode støtteordninger på det frie scene­kunst­området. Området omfatter et bredt spekter av ulike kunstneriske uttrykk. Disse medlemmer går derfor inn for økt støtte til ordningen for fri scenekunst med 5 mill. kroner. Samtidig går disse medlemmer inn for å støtte ulike områder innenfor teatersektoren, særlig der det satses på barn og unge. Disse medlemmer ønsker også å støtte regions- og distriktsoperaene med 1,25 mill. kroner for å sikre driften og tilbudet disse institusjonene gir.

Disse medlemmer mener det er viktig med tiltak som opprettholder og øker leselysten. Gjennom et samarbeid mellom folkebibliotekene, forfattere og skoleverket og særskilte tiltak rettet mot barn og unge kan flere personer få tilgang til flere bøker og derigjennom større leselyst. Disse medlemmer går derfor inn for ulike tiltak for å styrke dette området. Disse medlemmer vil også gå inn for å øke rammene for innkjøpsordningen for bøker slik at det etableres en innkjøpsordning for saksprosa for voksne.

Disse medlemmer viser til at idretten er omfattet av stor interesse i det norske samfunnet. Det arbeidet og idrettsutøvelsen som skjer blant vanlige folk og spesielt barn og ungdom får derimot sjelden tilsvarende oppmerksomhet, på tross av at det er der mye av det frivillige og viktigste arbeidet skjer. Ikke minst er dette arbeidet viktig for å fremme den helsemessige kompetansen blant barn og unge, og å vedlikeholde denne senere i livet. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å synliggjøre sammenhengen mellom breddeidrett og det frivillige arbeidet som legger grunnlaget for at talenter skal lykkes. Disse medlemmer viser til at en omlegging av tippenøkkelen som Arbeiderpartiet bidro til, nå fører til en vesentlig økning i anleggsmidler og prosjektmidler til idretten.

Disse medlemmer mener at grunnlaget for me­diepolitikken skal være å sikre mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet. Gjennom pressestøtten ønsker disse medlemmer å opprettholde en innretning som ivaretar nummer 2-avisene, de riksdekkende meningsbærende avisene og den særskilte satsningen på små lokalaviser.

Disse medlemmer er opptatt av at det blir gjennomført tiltak som sikrer fortsatt drift av avisene som rammes av økte portokostnader.

Disse medlemmer ønsker å styrke de norske allmennkringkasterne innen fjernsyn og radio ved å vektlegge bredde og kvalitet. Disse medlemmer ønsker å innføre en allmennkringkastingsplakat for NRK, for å sikre et likeverdig tilbud over hele landet, lokal identitet, mangfold i innhold og sikre forsvarlig forretningsmessig virksomhet.

Disse medlemmer mener det er viktig at NRK gis forutsigbare rammevilkår i den omstillingsprosess bedriften er inne i. Det er også viktig at NRK kan gjennomføre de oppdragene og satsingene de er pålagt. Arbeiderpartiet foreslår derfor å prisjustere NRK-lisensen.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der kulturbudsjettet ble styrket med 102,5 mill. kroner. Dette fordeles på følgende måte:

6.1.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Fremskrittspartiets primære forslag til disponering av rammeområde 3 (Kultur), samt Regjeringens forslag. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvik i prosent. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for en, slett ikke er god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting. Man har i tidligere tider sett eksempler på dette i andre land.

Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet mellom mennesker mener disse medlemmer at arenaen kulturen eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet som forener folk. Uten arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst. Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt verdi og opplevelse.

Disse medlemmer mener at en utvidelse av kulturarenaen ikke nødvendigvis dreier seg om flere bygg. Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere og opplevende møtes innen. Disse medlemmer mener at vi alle bør ønske å utvide disse rammene, slik at flere får kulturelle gleder.

Disse medlemmer ønsker ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en snever elite skal forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets. Folk skal i størst mulig grad selv skal ha råderett over kulturmidlene. Kulturen skal være deltagende, engasjerende og treffe flest mulig.

Disse medlemmer mener at kulturmidler i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse medlemmer er mot alle modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet. Det betyr også at disse medlemmer stiller seg positive til skattefradrag for gaver opp til 6 000 kroner til frivillige organisasjoner. Dette har Fremskrittspartiet jobbet for lenge og vi venter at Regjeringen foreslår en utvidelse til 12 000 kroner, som lovet i Sem-erklæringen, men enda ikke gjennomført.

Disse medlemmer ønsker også at kulturlivet i større grad skal rette seg mot publikum og alternative inntekstskilder i større grad enn offentlige budsjettprosesser og -midler. Hovedhensikten med dette er at samfunnet forhåpentligvis skal kunne bruke mer penger på slik kultur som både store grupper og små nisjer finner verdifullt. Et meget godt eksempel på at dette går an er ordning for utleie av kunst- og kulturgjenstander, som behandlet i Dokument nr. 8:98 (2002-2003). I den ordningen oppnår man flere gode mål samtidig: Kunst- og kulturgjenstander blir gjort tilgjengelige for et bredere publikum. De offentlige samlinger får en ekstra inntekstkilde. De offentlige samlinger minsker sitt magasineringsbehov.

Disse medlemmer ønsker å finne flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum, publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.

Disse medlemmer har også erkjent at man må sikre vår kulturarv for etterslekten. Dette betyr at disse medlemmer mener at pengene det offentlige skal bruke på kulturtiltak i første rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike elementer innen kultursektoren ikke går tapt, at det kommer flest mulig til gode, og at støtten gis som tilskudd.

Disse medlemmer viser til vedtak i Dokument nr. 8:16 (2001-2002) om pengespill (tippenøkkelen). Disse medlemmer mener at det er helt uholdbart at Stortingets vedtak om tippenøkkelen ikke følges opp. Vedtaket innebærer en klar og tydelig plikt til at bevilgningene over offentlige budsjetter ikke skal minke i tråd med at inntektene fra tipping øker. Derfor er det uakseptabelt at Frifondet reduseres.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket til statsbudsjettet 2003, hvor et flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at det er spesielt viktig å holde seilskutene på et slikt nivå at de fortsatt kan brukes. Disse medlemmer ser med bekymring på at seilskutene våre, Statsråd Lehmkuhl, Sørlandet og Christian Radich, er i ferd med å gå tapt for ettertiden, fordi det ikke finnes vilje til å følge opp fjorårets budsjettforlik og sette skipene i stand. Her må satsningen bli videreført med uforminsket styrke for å sikre den videre drift av skipene, og samtidig sikre disse kulturskattene for ettertiden.

Disse medlemmer vil også påpeke det faktum at det kan synes som man i budsjettet ikke har rom for å videreføre kultursatsing som allerede er vedtatt, mens man i stedet satser på nye. Dette gir etter disse medlemmers mening svært uforutsigbare rammer for de som har fått lovnader om støtte. Disse medlemmer er av den oppfatning at man bør sørge for å ferdigstille de prosjekter man allerede har gitt åpningsbevilginger til, og heller la andre og nye tiltak stilles i bero.

Disse medlemmer vil vise til at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter som for eksempel idrett. Disse medlemmer vil vise til stortingsvedtaket i juni 2003 om en ny fordeling av tippenøkkelen, hvor kultur og idrett nå alene skal dele midlene mellom seg. Disse medlemmer vil påpeke at det ble sagt som en forutsetning at man ikke på bakgrunn av dette vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet. Det kan synes som det er gjort blant annet når det gjelder tilskudd til frivillige lag og organisasjoner m.m. Disse medlemmer mener at dette er svært uheldige signaler å gi til de som nå hadde forventet en vesentlig økning til sine planer.

Disse medlemmer vil ta avstand fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter og hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker, som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.

Disse medlemmer ønsker ikke å mene hva som er god eller dårlig kultur. Vi lar folk bestemme selv. Derfor ønsker vi ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker, og da bør det ikke være nødvendig med store subsidier. Slik blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Disse medlemmer mener at det er nettopp folks valg som sikrer bredde.

6.1.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Sosialistisk Venstrepartis primære forslag til disponering av rammeområde 3, samt Regjeringens forslag og budsjettavtalen. Bare poster med avvik fra Regjeringens forslag er med. Avvikstall i parentes. 90-poster inngår ikke i kapitlene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen og Magnar Lund Bergo, vil fremheve at Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er et budsjett for kulturvekst. En satsing på frie grupper og tryggere levekår for kunstnere, skaper grunnlag for et mangfold av kultur med høy kvalitet. En satsing på lokale og regionale kulturbygg og kultur i skolen, legger til rette for at flere får oppleve den. Slik skaper vi kultur for alle.

Disse medlemmer mener at kunst og kultur gjør samfunnet rikere på opplevelser, og tilbyr menneskene økte muligheter til å utvikle egne skapende evner. Derfor må det skapes gode rammevilkår både for videreutvikling av kunstneriske tradisjoner og for nyskapende og utradisjonell kulturvirksomhet. Ved å øke rammene for kulturbudsjettet med 416,75 mill. kroner, og ved å prioritere lokale kulturbygg, frie grupper og kunstnernes levekår, ønsker disse medlemmer å styrke disse rammevilkårene.

Disse medlemmer mener at hele befolkningen må sikres tilgjengelighet til kulturtilbudene, blant annet ved fysisk tilrettelegging, rimelige priser og fleksible åpningstider. Det må finnes lokaler som utgjør gode arenaer lokalt, både for sambruk og for spesielle behov. Derfor øker vi bevilgningene til lokale og regionale kulturbygg med 45 mill. kroner i tråd med tippemiddelforliket, og til utviklingstiltak for folkebibliotekene med 8 mill. kroner i vårt alternative budsjett.

Disse medlemmer mener det er spesielt viktig at barns og unges muligheter til å utfolde seg kreativt økes - gjennom kulturskoler, musikkverksteder, malerkurs, amatørteater og andre aktiviteter. En økt satsing på den kulturelle skolesekken sikrer samtidig at barn og unge i større grad får oppleve profesjonell kunst. For å sørge for at kulturlivet i større grad gjenspeiler mangfoldet i det moderne Norge, vil disse medlemmer styrke de flerkulturelle tiltakene, slik at mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer kan møte hverandre gjennom et aktivt og kreativt kulturliv.

I 2004 foreslår Sosialistisk Venstreparti å bruke 416,75 mill. kroner utover Regjeringas forslag til kulturformål.

Disse medlemmer vil blant annet:

• – Øke støtten til samiske kulturformål, spesielt Âja samisk senter.

• – Arbeide for at bøker fortsatt skal ha ens pris over hele landet.

• – Styrke museumssektoren, bl.a. med oppstart av arbeidet med nytt Tatermuseum i 2004.

• – Styrke lokalt kulturarbeid gjennom økte tilskudd til kulturbygg og bredbånd i bibliotekene, utviklingstiltak til folkebibliotekene, og et forprosjekt knyttet til kulturbåt.

• – Forbedre barns og unges mulighet til kulturopplevelser gjennom utvikling av kulturskolene slik at det blir rom for flere barn og flere kunstuttrykk, ved å gi kunst- og kulturmiljøer mulighet til å skape produksjoner tilpasset barn og unge, ved å styrke den frivillige musikk- og amatørteatervirksomheten blant barn og unge, og gjennom en prøveordning med kulturkort for ungdom i noen fylker.

• – Arbeide for at stortingsflertallets vedtak om fordelingen av tippemiddeloverskuddet skal gi reell økning til den kulturelle skolesekken, frifond og lokale- og regionale kulturhus.

• – Forbedre kunstnernes levekår.

• – Styrke musikklivet gjennom økt støtte til frie grupper, innkjøpsordning for norskspråklig musikk, økt støtte til festivaler og Rikskonsertene.

• – Bedre vilkårene for norske filmmiljøer gjennom økt støtte til Cinematekene, Norsk Filmklubb, Animasjonsfestivalen i Fredrikstad og til likestillingstiltak for kvinner i filmproduksjonen.

• – Sterk satsning på restaurering av norske filmer gjennom Norsk filminstitutt og sikre Filmkatalogene i offentlig eie.

• – Jobbe for et stort og kraftfullt NRK, som er den kanalen flest mulig vil velge pga. kvalitet, innhold og mangfold.

6.1.5 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at ramme 3 settes til 3 128 703 000 kroner, 109 075 000 kroner mer enn Regjeringens forslag.

I tråd med partiets satsing de senere år, ønsker Senterpartiet å styrke de områder av kulturbudsjettet som legger grunnlaget for folks eget engasjement og deltagelse i det lokale kulturlivet.

Dette medlem viser i den forbindelse til Stortingets vedtak om at endring av tippenøkkelen var ment å gi kulturfeltet friske midler og ikke resultere i kutt i bevilgningene. Dette medlem reagerer derfor på at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2004 har redusert bevilgningene til flere formål, blant annet Frifond, med henvisning til økt tilførsel av spillemidler.

Dette medlem vil peke på at de frivillige organisasjonene spiller en sentral rolle i det å aktivisere folk til meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Senterpartiet vil bidra til å sikre driftsgrunnlaget for det frivillige organisasjonslivet. For å reversere Regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningen til Frifond-ordningen, foreslår dette medlem å bevilge 5,075 mill. kroner utover Regjeringens forslag til formålet.

Dette medlem viser til at Regjeringens budsjettforslag innebærer langt mindre til nasjonale kulturbygg enn det som ble vedtatt i investeringsplan i forbindelse med fjorårets budsjettbehandling. For å oppfylle Stortingets vedtak om realisering av et stort antall nasjonale kulturbygg viser dette medlem til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås å bevilge 36 mill. kroner utover Regjeringens forslag. En slik bevilgning vil blant annet kunne sikre at byggingen av romaniavdelingen ved Glomdalsmuseet kommer i gang i 2004, slik den omtalte investeringsplanen skisserte.

Dette medlem viser videre til Kulturmeldingen der Regjeringen signaliserer en vilje til økt innsats for nynorsken i tiåret fram mot 200-årsjubileet for Ivar Aasens fødsel i 2013. Dette medlem viser i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjett der partiet går inn for å styrke en rekke nynorske institusjoner og prosjekter med til sammen 10 mill. kroner i 2004. Dette medlem viser videre til partiets forslag om å opprette et fond - Vinjefondet - som skal styrke nynorsk journalistikk og annen formidling på nynorsk. Fondet bør på sikt ha en kapital på 25 mill. kroner, og dette medlem foreslår enn oppstartsbevilgning for 2004 på 10 mill. kroner.

Dette medlem mener det er helt nødvendig at NRKs inntekter holder følge med prisutviklingen i en situasjon der det kreves betydelig økonomisk innsats for å få til den teknologiske utvikling som også vedtak i Stortinget forutsetter. En slik styrking av NRKs økonomi kan hindre ytterligere nedlegging av distriktskontorer eller annen svekkelse av NRKs rolle som allmennkringkaster uten reklamefinansiering. En slik styrking er også nødvendig for å følge opp de vedtatte planene for Nynorsk Kompetansesenter knyttet til NRK Sogn og Fjordane.

Dette medlem viser til at NRK spiller en viktig språk- og kulturpolitisk rolle og at NRK som allmennkringkaster er en viktig motvekt til den stadig sterkere kommersialiseringen som skjer i mange TV-kanaler. Dersom lisensavgiften ikke økes, vil dette innebære en reell inntektsreduksjon for selskapet.

Dette medlem ser med undring på hvordan Regjeringen tillater at markedskreftene slippes løs på lokalavisene. Krav til inntjening i Posten går ut over mediemangfoldet. Dette vil føre til en ytterligere utarming av mange distrikter og innebærer en svekking av den tilhørighet og identitet lokalavisene er med på å skape. Dette medlem vil følge utviklingen nøye og arbeide for å opprettholde det mangfoldet av lokalaviser vi har i dag.

6.1.6 Budsjettavtalen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partier er kommet til et felles opplegg når det gjelder innretningen på kulturbudsjettet. Gjennom omprioriteringer er det funnet plass til en styrking av en del områder på kulturfeltet, og til å avhjelpe noen kritiske problemer enkelte institusjoner befinner seg i. Budsjettforliket innebærer også at noen nye ensembler, organisasjoner og tiltak for første gang får plass på statsbudsjettet. Det meste av midlene på kulturbudsjettet er bundet opp og vanskelig å omdisponere, og rammen for kulturbudsjettet er gitt av vedtaket i forbindelse med finansinnstillingen. Flertallet har funnet plass til en omprioritering innenfor disse rammene på i overkant av 8 mill. kroner.

Flertallet viser til at budsjettforliket innebærer 1,5 mill. kroner til ulike teaterformål, distriktsoperaene styrkes med 1 mill. kroner og museene styrkes med rundt 1 mill. kroner, herunder Eidsvoldsbygningen, Norsk Døvemuseum og Salten Museum. Budsjettforliket innebærer også at Prøysenhuset for første gang får støtte over statsbudsjettet. Ulike musikktiltak styrkes med 2 mill. kroner, herunder Tromsø symfoniorkester, Det norske blåseensemble og Molde Jazzfestival. Samtidig får Trondheimssolistene og organisasjonen Norske Festivaler for første gang direkte støtte over statsbudsjettet, i tillegg til at Noregs Ungdomslag får en egen bevilgning for å styrke folkedanssatsingen. Forliket sikrer at Bergen senter for elektronisk kunst kan videreføres ved at de blir tilført en halv million kroner. Budsjettforliket innebærer også at litteraturformål og filmformål styrkes med i overkant av en halv million hver.

Flertallet viser til at budsjettforliket i Stortinget også innebærer at kulturbudsjettet styrkes på andre felt. NRK vil gjennom økte inntekter på 100 mill. kroner få økte muligheter til å ivareta sine forpliktelser som allmennkringkaster, og ivareta sin rolle som kulturformidler. Forliket innebærer også at SND får en ny ordning for næringsetablering på kulturområdet. Gjennom forliket er 20 mill. kroner avsatt til dette formålet. Flertallet ser positivt på denne satsingen, og mener det er et stort potensial for næringsutvikling på dette feltet. Flertallet viser for øvrig til de respektive partiers merknader i budsjettinnstillingen fra nærings­komiteen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative kulturbudsjett hadde en ramme som var langt større enn det som ble vedtatt. Det er derfor umulig å finne plass til Arbeiderpartiets satsingsområder innenfor den rammen som er vedtatt, og Arbeiderpartiet fremmer derfor ikke et eget forslag til disposisjon av den reduserte rammen, men viser til forliket med regjeringspartiene om fordelingen på kulturbudsjettet.

6.2 Kap. 300 Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 3300)

Komiteen har merket seg Kultur- og kirkedepartementets omfattende virksomhet og ambisjoner, og at departementet vil legge vekt på styringssystemer som sikrer oppfylling av kulturpolitiske mål og effektiv bruk av ressurser.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at med en effektivisering av departementet ville det være mulig å redusere utgiftene. Fremskrittspartiet foreslo i sitt primære budsjettforslag en større reduksjon. Disse medlemmermener at denne reduksjonen er mulig ved å få en mer rasjonell og effektiv organisering. Dette kan gjøres ved færre ansatte og heller kjøpe tjenester fra private, i den grad det er mulig, samt å sette oppgaver ut på anbud.

6.3 Kap. 305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305)

Komiteen er av den oppfatning at det arbeidet Lotteritilsynet har gjort i 2002 er i samsvar med de resultatmål og hovedmål Stortinget vedtok i desember 2002, og komiteen mener at Lotteritilsynet har gjort et viktig og nødvendig arbeid.

Komiteen ser at Lotteritilsynet har fått nye oppgaver også på kontrollsiden, det er bra at Lotteritilsynet følger opp og kontrollerer og overvåker spill i nye media. Dette fordi her er det en del ukjente og utenlandske aktører som ikke følger norske spilleregler. Også de norske aktørene i dette markedet trenger en oppfølging. For komiteen er det viktigste at Lotteritilsynet fortsetter å være et tilsyn som kontrollerer og slår hardt ned på ulovligheter i spillmarkedet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil minne om hva komiteen sa i forbindelse med omleggingen av reglene for spilleautomater. I Innst. O. nr. 124 (2002-2003) heter det:

"Flertallet konstaterer at en samling av all spilloperatørvirksomhet under Norsk Tipping AS fører til nedleggelse av dagens private virksomhet på området. Flertallet har særlig merket seg de negative ringvirkninger dette får i forbindelse med Valdres næringshage, der Nord-Aurdal kommune og private interesser har investert og iverksatt viktig næringssatsing for Valdresregionen. Dette er gjort i tillit til nærvær av Norsk Lotteridrift AS aktivitet, som i dag med sine 41 ansatte utgjør hjørnesteinen i næringshagen. Flertallet konstaterer at de ansatte i Norsk Lotteridrift AS representerer relevant kompetanse det kan være av verdi å ivareta. Flertallet viser også til Stortingets høringer der Norsk Tipping AS bekreftet at deler av selskapets fremtidige operatørvirksomhet for spilleautomater kan legges til Fagernes, dersom dette er ønsket fra Stortingets side. Flertallet mener i lys av dette det vil være riktig å videreføre spillrelatert virksomhet på Fagernes, således at Norsk Tipping AS lokaliserer aktuelle deler av sin virksomhet dit. Flertallet vil understreke at når det gjelder videreføring av spillrelatert virksomhet på Fagernes, bør dette være en betydelig enhet med potensial for videre utvikling. Flertallet forutsetter at departementet gjennom Norsk Tipping AS legger til rette for dette."

Flertallet vil understreke viktigheten av at dette gjennomføres, og ber departementet komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett med en redegjørelse for hvordan dette er fulgt opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å påpeke viktigheten av at tilsynet er et fritt og uavhengig tilsyn, uten påvirkning fra verken store aktører i markedet eller fra politisk ledelse. Disse medlemmer er derfor noe bekymret over at deler av Lotteritilsynet har sin beliggenhet i Norsk Tipping A/S sine lokaler på Hamar, og tror det hadde vært sunt for tilsynet å flytte også denne delen av sin virksomhet til litt mer nøytrale lokaliteter. Disse medlemmer kan se fordelene ved å være samlokalisert med Norsk Tipping A/S, men etter hvert som Norsk Tipping A/S kontrollerer stadig større deler av spillmarkedet kan troverdigheten til Lotteritilsynet kanskje bli svekket. Disse medlemmervil understreke at så ikke er tilfelle i dag.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av endringer i lotteriloven. Med den rasering av private lotteriselskap som blir følge av Stortingets vedtak, kan det forventes at tilsynet får færre tilsynsobjekter. Med færre tilsynsobjekter bør tilsynet kunne rasjonalisere sin drift.

6.4 Kap. 320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 3320)

Komiteen mener det er viktig å sikre folk tilgang til et best mulig kulturtilbud. Gjennom bevilgninger til ulike fond i tillegg til direkte støtte til en rekke enkeltprosjekter og satsingsområder, kan det offentlige i samspill med frivillige og profesjonelle kulturarbeidere skape rike opplevelser og et aktivt kulturliv over hele landet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at kulturlivet i årene framover i tillegg til midlene over statsbudsjettet vil bli tilført betydelige ressurser direkte fra tippemidlene. Takket være den endringen stortingsflertallet gjennomførte i tippenøkkelen, der forskningen finansieres direkte over statsbudsjettet, vil kultur og idrett få bortimot 450 mill. kroner mer i året i 2005. Dette innebærer et av de største enkeltløftene i kulturlivet noen gang. Denne endringen har lagt grunnlaget for den omfattende satsingen vi nå ser på den kulturelle skolesekken over hele landet. Flertallet mener det er en svært positiv utvikling. I tillegg vil Frifond og lokale kulturbygg få en vesentlig styrking. Flertallet merker seg at forskningen også har kommet styrket ut av denne omleggingen, og konkluderer med at endringen av tippenøkkelen har vært svært vellykket.

Flertalletvil peke på at mange unge søker utfordringer i for eksempel motorsport. Flertallet mener det er viktig at bilsport utøves i kontrollerte og organiserte former. Flertallet vil understreke behovet for at det tilrettelegges for egnede baner og anlegg.

Flertallet viser til at stortingsflertallets forutsetning ved omleggingen av tippenøkkelen var at den i sin helhet skulle føre til en styrking av de ulike formålene ved at de ordinære bevilgningene til samme formål over statsbudsjettet skulle opprettholdes. Denne forutsetningen er ikke fulgt opp av Regjeringen, verken i budsjettet for 2003 eller 2004. I 2003 ble det foreslått kutt i lokale kulturbygg på 36 mill. kroner og kutt i Frifond på 22,2 mill. kroner. I 2004 er kuttet i Frifond 19,5 mill. kroner. Kuttet i lokale kulturbygg er på 8 mill. kroner, og posten er fjernet helt. Samtidig er bevilgningen over statsbudsjettet direkte til den kulturelle skolesekken delvis blitt overført til andre poster, og delvis blitt kuttet, og posten er fjernet helt. Flertallet konstaterer at Regjeringen dermed har bidratt til en reduksjon i satsingen på kultur på rundt 100 mill. kroner mindre enn stortingsflertallet hadde lagt opp til. Selv om endringen i tippenøkkelen likevel fører til en kraftig økning i bevilgningen, mener Flertallet at det er beklagelig at regjeringspartiene på denne måten motarbeider den positive virkningen denne endringen skulle ha for norsk kulturliv, særlig ved at størstedelen av Regjeringens kutt rammer barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at partiene i sine alternative budsjetter både i 2003 og 2004 hadde foreslått økning i bevilgningen til disse postene for å rette opp kuttene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, der det ikke er oppnådd tilslutning til en slik økning.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene i forliket om kulturbudsjettet foreslår å redusere post 1 Driftsutgifter med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at her kan man redusere betydelig i driftsutgifter, siden man i det fremlagte budsjettet har valgt å redusere aktiviteten innenfor dette kapitlet. Disse medlemmerer av den oppfatning at for å synliggjøre de reelle kostnadene i forbindelse med operahusprosjektet, bør det opprettes en egen post i budsjettet for dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle kostnader som påløper under Kultur- og kirkedepartementet i forbindelse med operahusprosjektet blir samlet i en ny post i statsbudsjettet."

Post 50 Norsk kulturfond

Komiteen viser til at en stor del av kulturmidlene fordeles via Norsk kulturfond av Norsk kulturråd. Store poster som innkjøpsordningen for litteratur, midler til frie sceniske grupper, støtte til ulike festivaler osv. forvaltes gjennom denne ordningen. Komiteen mener at det hele tiden vil være nødvendig å drøfte hva som skal bevilges direkte til ulike institusjoner og grupper fra statsbudsjettet, og hva Kulturrådet skal styre. Det forutsettes at direkte tilskudd fra Stortinget ikke går på bekostning av kulturfondet.

Komiteen viser i den forbindelse til behandlingen av den framlagte kulturmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt primære budsjett å redusere denne posten. Disse medlemmer er av den oppfatning at å stimulere skapende åndsliv innenfor litteratur og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres med mindre midler, uten at dette går utover produksjon eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal være kritisk og nyansert.

Disse medlemmer mener at kunst og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er i dialog. Disse medlemmer ønsker å redusere denne posten, slik at man blir tvunget til å få andre aktører inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens nivå. Disse medlemmerer svært skeptiske til at ordningen er flyttet fra egen post på statsbudsjettet til en kongelig resolusjon. Disse medlemmermener at turné-, transport- og festivalstøtten skal ligge fast i statsbudsjettet, og at fordeling skal foretaes etter objektive kriterier.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dansekunstnerne opplever en kritisk situasjon på grunn av manglende økninger i produksjonsmidlene. Disse medlemmer kan ikke se at flertallsmerknadene i forbindelse med de tre foregående års budsjettbehandlinger er fulgt opp, og mener at satsingen på dans, og annen fri scenekunst, må forplikte økonomisk. Disse medlemmer viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å øremerke 5 mill. kroner over Fri scenekunstordningen til dans. Disse medlemmer vil videre vise til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002), der flertallet understreket misforholdet mellom bevilgningene til frie sceniske grupper og behovet for økte midler til både drift og prosjekt i et felt som betyr mye for de nyskapende og eksperimenterende danse- og sceneuttrykk. Tallet på frilansere har økt, og trykket på de frie produksjonsmidlene er presserende. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen heller ikke i år har fulgt opp denne flertallsmerknaden, og at de heller ikke i år har bevilget midler i sitt budsjettforslag.

Disse medlemmer fremmer forslag innenfor de vedtatte budsjettrammer om at det bevilges 2,7 mill. kroner øremerket dans over Fri scenekunstordningen.

Fri scenekunst

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i flere budsjettinnstillinger er understreket at det er et stort misforhold mellom bevilgningene til frie sceniske grupper og behovet på området. Dette er et felt som betyr mye for de nyskapende og eksperimenterende danse- og sceneuttrykk, samtidig som mange ulike frie grupper og free­lancere har et stort behov for drifts- og prosjektmidler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at satsing på fri scenekunst også er understreket i den framlagte kulturmeldingen, uten at det er fulgt opp i forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer understreker at skal visjonene i kulturmeldingen bli virkelighet, må dette følges opp med en betydelig økning i bevilgningene til dette området i årene framover.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig folkeparti viser til at kulturmeldingen skal stake ut kulturpolitikken frem til år 2014. Da meldingen ikke er behandlet og Stortinget således ikke har gitt sine retningslinjer, er det ikke naturlig at Regjeringen ved dette budsjettet legger om politikken på området. Disse medlemmer vil peke på at en rekke mulige satsingsområder i så fall kunne tenkes omfattet for så vidt som kulturmeldingen varsler betydelig innsats på en rekke felt, herunder fri scenekunst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått 10 mill. kroner mer til Norsk kulturfond. 5 mill. kroner av dette skal gå til fri scenekunst.

Festivalstøtte

Komiteen har med glede sett den store aktiviteten i ulike festivaler landet over. Festivalene betyr mye for formidling av mange ulike kulturuttrykk, for utviklingen i det lokale kulturlivet og for lokal identitet. De skaper stort engasjement, ofte med en betydelig frivillig innsats. Komiteen mener det er viktig at festivalene gis mulighet til å bevare sin identitet og profil, og på den måten bidra til et mangfold av uttrykk og genre blant festivalene.

Komiteen mener at det er behov for noen objektive kriterier når støtte til festivaler skal vurderes. Publikumsutviklende tiltak, effektivitet og kompetanse i festivalorganisasjon og utnyttelsen av mulig samarbeid med næringslivet, er kriterier som bør ses på i tillegg til kunstnerisk kvalitet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som positivt at støtten til musikkfestivalene er foreslått styrket med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at festivalstøtteordningen skal være en sjangerovergripende ordning, med likeverdige muligheter. Innenfor musikkfestivalene har man sett store forskjeller på støtten i forhold til publikumstall på tvers av ulike sjangre. Disse medlemmer understreker at støtteordningene må gjenspeile vurderinger som f.eks. kvalitet, muligheter for andre inntekter og publikumsoppslutning med sikte på å gi likeverdige muligheter for ulike sjangere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått 10 mill. kroner mer til Norsk kulturfond. 3 mill. kroner av dette skal gå til økt festivalstøtte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti der det foreslås å øke bevilgningene over Norsk kulturfond med 48,5 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker gjennom dette blant annet å styrke musikkfestivalenes posisjon. Selv med et stort antall festivaler mener disse medlemmer det er viktig å legge til rette for at flere kan innvilges støtte. Det finnes i dag en rekke godt etablerte festivaler som er av en størrelse som gjør det vanskelig å fortsette uten statlig støtte dersom disse skal kunne fortsette å utvikle seg i takt med publikums forventninger. Disse medlemmer viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti der det foreslås å øke festivalstøtten med 6 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til Norsk Kulturfond med i alt 10 mill. kroner i 2004. Dette medlem ønsker en opptrapping av støtten til musikkfestivaler med sikte på å nå en dobling av dagens nivå. Som ledd i en slik opptrapping, viser dette medlem til Senterpartiets alternative budsjett, der støtten til musikkfestivaler for 2004 foreslås økt med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Festspillene i Elverum

Komiteen viser til at festspillene i Elverum har drevet siden 1974, og har utviklet seg til å bli en internasjonal kammermusikkfestival med profesjonell administrativ og kunstnerisk ledelse. Festspillene fyller en viktig kulturell funksjon i innlandet, og har særlig stor betydning i forbindelse med sitt samarbeid med ungdomssymfonikerne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i innstilling om budsjettet for 2003 ba departementet vurdere om festspillene i Elverum skal gis knutepunktstatus. Dette er ikke fulgt opp, verken i budsjettet for 2004 eller i kulturmeldingen.

Disse medlemmer vil derfor ta opp igjen denne saken i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser for øvrig til partienes alternative statsbudsjett der det er foreslått en styrking av bevilgningen til Festspillene i Elverum på 300 000 kroner.

Innkjøpsordningen for litteratur

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at innkjøpsordningen for litteratur utgjør den største posten under norsk Kulturråd. Innkjøpsordningen har vært og er svært viktig, og bidrar til at Norge er et lesende land med mange skjønnlitterære utgivelser. Flertallet har merket seg at Norsk Kulturråd fra 2004 vil innføre endringer i støtteordningene som skal frigi midler til innkjøp av flere oversettelser og fagbøker for barn og unge. Flertallet mener det er positivt at det blir anledning til en slik økning av innkjøpene. Flertallet viser imidlertid at det lenge har vært et stort engasjement for en ytterligere styrking av innkjøpsordningen, bl.a. fra "Aksjon utvid innkjøpsordningen" som har støtte fra en samlet bokbransje, og at dette bør følges opp i framtidige budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til partienes alternative statsbudsjett der det er foreslått 10 mill. kroner mer til Norsk kulturfond. 2 mill. kroner av dette skal gå til en innkjøpsordning for faglitteratur for voksne.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at økningen til Norsk kulturfond også skal bidra til en vesentlig økning i innkjøpsordningen i litteratur. Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative statsbudsjett satt av 6 mill. kroner for å utvide innkjøpsordningen, og disse medlemmer viser til at en samlet bokbransje støtter Norsk kulturråds forslag om å utvikle de eksisterende ordningene og å iverksette en selektiv innkjøpsordning for essayistikk og verdifull sakprosa.

Jazz

Komiteen viser til at norsk jazz fortsatt er i en meget god utvikling. En bevisst satsing på utdanning, samt utvikling av festivaler, scener og regionale jazzsentra har bidratt til dette. Komiteen viser til at et flertall i innstillingen for budsjettet i 2003 sa at de seneste årenes utvikling av norsk jazz har avstedkommet et betydelig behov for et godt synlig nasjonalt jazzsted - et sted som kan samle publikummere, utøvere og politiske myndigheter i en felles og framtidsrettet satsing på den videre utviklingen av norsk kvalitetsjazz. Komiteen viser til at det foreligger konkrete planer om en slik jazzscene. Komiteen vil komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen.

Komiteen ber departementet komme tilbake til nasjonal jazzscene i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det allerede i budsjettet bør tas initiativ til opprettelsen av en nasjonal jazzscene. Norsk jazzforum har lagt fram planer om etablering på Blå og Smuget i Oslo.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått 2 mill. kroner til etablering av en nasjonal jazzscene under kap. 323 post 78.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til en nasjonal scene for jazz.

Disse medlemmer fremmer forslag innenfor de vedtatte budsjettrammer om at det bevilges 3,6 mill. kroner til en nasjonal scene for jazz.

Innkjøpsordningen for nye norske fonogrammer

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at norske fonogrammer er en viktig og verdifull del av Norges kulturproduksjon. Det er viktig å bevare bredden i norsk fonogramproduksjon, legge til rette for et mangfold av genre og stiluttrykk og sikre at den i størst mulig grad kan gjøres tilgjengelig for folk flest. Flertallet viser til at denne delen av kulturlivet møter en betydelig internasjonal konkurranse og et stort kommersielt press. Innkjøps­ordningen for fonogrammer innebærer derfor en viktig ordning for å sikre mangfold, særpreg og kvalitet i den norskspråklige og norskbaserte musikkproduksjonen. Det er viktig at flere mennesker kan møte dem, i biblioteker, barnehager, skoler, institusjoner i tillegg til gjennom etermediene og musikkforretningene. Flertallet mener derfor at det er positivt at ordningen er foreslått styrket med 3 mill. kroner. Flertallet konstaterer likevel at dette ikke er tilstrekkelig for å sikre et godt nok nivå på innkjøp av norske fonogrammer, og ser behovet for en videre satsing på dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det som er god kultur for en person, trenger slett ikke være god kultur for en annen. Disse medlemmer vil derfor påpeke det faktum at det kan synes som man i budsjettet ikke har rom for å videreføre kultursatsing som allerede er vedtatt, mens man i stedet satser på nye. Ett eksempel på tiltak som ikke er fulgt opp, er innkjøpsordning for nye norske fonogrammer etablert i 1985. Den gang var det LP-plater, mens i dag er det CD"er og i fremtiden kan det være tilgjengeliggjøring av elektroniske filer.

Disse medlemmer mener at det som kjøpes inn er for smalt og ensrettet i forhold til det som faktisk utgis av kvalitetsfonogrammer. Norsk musikkproduksjon er alt fra samtidsmusikk, kor og korps, klassisk, folkemusikk, pop og rock, til jazz, viser, musikk for barn og unge, etnisk og flerkulturell musikk. Dersom det særnorske musikkuttrykket skal holdes i hevd, må det gjøres av norske opphavsmenn, norske utøvere og norske produsenter. Folkelig musikk med folkekjære artister og kvalitetsfonogrammer for barn og unge er eksempler på sjangere som ikke er tilstrekkelig representert i det utvalget som kjøpes inn av innkjøpsordningen i dag.

Disse medlemmer mener at kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker. Disse medlemmer mener at det er nettopp folks valg som sikrer bredde - en bredde innkjøpsordningen for nye norske fonogrammer bør gjenspeile. Samtidig vil en styrket innkjøpsordning også være et viktig virkemiddel for å styrke norsk musikkeksport og utlandets kjennskap til og bruk av norske musikere, komponister og produksjonsmiljøer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å bevare bredden i norsk fonogramproduksjon, og å sikre at den i størst mulig grad kan gjøres tilgjengelig for folk flest. Disse medlemmer viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge ytterligere 12 mill. kroner til styrking av innkjøpsordningen for norske fonogrammer.

Om turnéstøtte

Komiteen har merket seg at turné-, transport- og festivalstøtteordningen er overført til Kulturfondet, og slutter seg til dette. Betegnelsen på ordningen er foreslått endret til Ensemble- og utøverstøtte for populærmusikk. Komiteen ser at dette kan være et misvisende navn i forhold til de ulike gruppene som får støtte fra ordningen, og mener at ordningen bør hete "turné- og arrangørstøtte for rock og populærmusikk". Komiteen understreker viktigheten av at departementet og kulturrådet har nær kontakt med de relevante miljøer i utformingen av kriteriene for støtte fra ordningen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil videre vise til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 1 mill. kroner til konkrete arrangørutviklingstiltak for å øke aktiviteten blant musikerne i Norge og forslag om å bevilge 2 mill. kroner til regional organisering av rockeaktivitet. Bergen og Hordaland har gjennom BRAK - Bergens rock-aktører - funnet en spennende modell for regional organisering av sin musikkaktivitet. Disse medlemmer viser til at departementet og Norsk kulturråd foreløpig har avslått søknadene om å videreutvikle dette med statlige midler.

Stiftelsen Skifestivalen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, er kjent med at Stiftelsen Skifestivalen gjennomfører sommer- og vinterarrangementer for mennesker med psykiske lidelser. Flertallet er av den oppfatning at dette er svært gode tiltak som motiverer mennesker med psykiske lidelser til å mestre fysisk fostring og sosialt samvær. Arrangementene er viktige motivasjonsfaktorer i behandlingen, samtidig som de gir økt livskvalitet for den enkelte. Flertallet ber derfor Regjeringen vurdere å bidra med ressurser slik at denne viktige og landsomfattende aktiviteten kan beholdes.

Flyt’ Gjøa

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, kjenner til at det er søkt om midler fra Norsk kulturråd til et maritimt kulturhus i forbindelse med prosjektet Flyt’ Gjøa i Fredrikstad. Dette arbeidet gjøres i tett samarbeid med Fredrikstad museum, og ideen er å ta med de besøkende i en vandring gjennom norske båtbyggertradisjoner, og de ønsker blant annet å bygge kopier av norske båter. Flertallet ser dette som et spennende prosjekt - i et fylke som mottar svært lite statlig støtte til kulturtiltak i forhold til befolkningstallet - og vil be kulturrådet se nærmere på muligheten for å støtte dette tiltaket.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at den fylkesvise fordelingen av kulturmidler er svært skjev i forhold til fylkenes befolkningstall. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen se nærmere på den fylkesvise fordelingen av kulturmidler i forhold til befolkningstallene, og komme tilbake med forslag til tiltak for å utjevne forskjellene mellom fylker."

Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteen har merket seg den store søkningen det er til midlene som fond for lyd og bilde fordeler. Dette viser at det er stort behov for disse midlene og at fondet spiller en viktig rolle. Komiteen har merket seg at det i budsjettproposisjonen vises til mulige endringer i regelverket for opphavsrett med mulig innføring av en privatrettslig vederlagsordning på dette området.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at det også i framtiden vil være stort behov for frie midler til ulike prosjekter, og at framtidige budsjetter må ta høyde for dette.

Flertallet støtter fondets kulturpolitiske målsetting og vektlegging av tiltak som fremmer en levende barne- og ungdomskultur og kulturelt mangfold. En vesentlig del av søkerne til fondet er frilansere innen scenekunst, musikk og film/video, og antallet søknader viser at det er et stort gap mellom behov og tilgjengelige ressurser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått 3 mill. kroner mer til fond for lyd og bilde.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg det store antall prosjekter og tiltak som søker støtte fra fondet, og mener det i årene framover må legges til rette for at flere kan få innfridd sine søknader. Derfor må fondet styrkes.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen har valgt å holde tilskuddet til Fond for lyd og bilde på samme nivå som de to siste årene, uten å prisjustere tilskuddet. Dette vil innebære at tilskuddet til produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde, som bl.a. skal støtte tiltak som stimulerer til nyskapende virksomhet, reduseres i 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt primære budsjettforslag å redusere denne posten, og mener at det resterende beløpet i størst mulig grad skal øremerkes barn og ungdom for å stimulere og rekruttere til en levende barne- og ungdomskultur. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette fondet bør samordnes med Norsk Kulturfond, og at lyd og bilde bør kommersialiseres i en større utstrekning enn det som gjøres i dag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der denne posten foreslås styrket med 7 mill. kroner.

Post 52 Norges forskningsråd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å fjerne denne posten. Disse medlemmer mener at forskning bør finansieres over Forskningsfondet, og ikke spres over hele budsjettet. En rekke poster er plassert ulike steder i statsbudsjettet, og dette gjør det vanskelig å få oversikt over hvor mye ressurser de ulike tiltakene får.

Post 53 Samiske kulturformål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Àja samisk senter i lang tid har jobbet for å utbygge både sin virksomhet og sine lokaler for å huse bl.a. Samisk Språksenter, Regional samisk bibliotekstjeneste, Sametingets Miljø- og kulturvernavdeling, Sàmiid duodji, Riddu Riddu-festivalen m.m.

Departementet har lagt til grunn et statstilskudd på 29 mill. kroner, men med første utbetaling i 2006. Flertallet mener Àja samisk senters virksomhet pr. i dag, og planer for utvidelse i fremtiden, er av stor betydning for den samiske kulturen og nærings­grunnlaget i landsdelen, og støtter deres utbyggingsplaner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt primærforslag å redusere denne posten vesentlig. Disse medlemmer mener at samene ikke trenger særtiltak, men bør søke på lik linje med andre kulturformål. Disse medlemmer er av den oppfatning at minoritetsgrupper ikke er tjent med å få særbehandling. Disse medlemmer er likevel oppmerksom på at en del prosjekter og tiltak for barn og unge er satt i gang, og at disse bør avsluttes på en skikkelig måte.

Da forarbeidene er avsluttet, ser komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ingen grunn til å vente med disse bevilgingene.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 8 mill. kroner for å komme i gang med utbyggingen over kap. 320 post 53 Samiske kulturformål. Disse medlemmer mener at samene selv, gjennom Sametinget, har de beste forutsetningene for å ivareta midlene til samiske kulturformål, og viser til at denne posten fra 2002 disponeres av Sametinget.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til omtale under kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg, samt til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til Sametinget med 10 mill. kroner.

Post 60 Lokale og regionale kulturbygg

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. O. nr. 44 (2001-2002) om en ny fordeling av spillemidlene. Her sier komiteens flertall følgende:

"Om lag 30 pst. av midlene skal gå til investeringer og vedlikehold av lokale/regionale kulturelle møte­plasser, slik som flerbrukshus, allaktivitetshus og hus for kultur o.a."

Videre heter det i innstillingen at:

"Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke skal gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet, men føre til en reell økning til disse formålene, minst tilsvarende den økte tilførselen fra tippemidlene."

Flertallet viser til at dette ikke er fulgt opp av Kultur- og kirkedepartementet. Post 60 Lokale og regionale kulturbygg er i sin helhet fjernet fra budsjettet og kuttet er i strid med vedtak gjort i Stortinget. Flertallet mener det er kritikkverdig at departementet ikke følger opp vedtak fra Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil bemerke at man under behandlingen av St.prp. nr. 66 (2002-2003) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2004 (kommuneproposisjonen) vedtok å avvikle tilskudd til lokale og regionale kulturbygg under kap. 320 post 60, jf. Innst. S. nr. 259 (2002-2003).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti der det foreslås at bevilgningene på denne posten videreføres i tråd med ovennevnte vedtak, og det bevilges 45 mill. kroner.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Komiteen viser til at departementet skriver i budsjettproposisjonen at det foreligger mange urealiserte kulturbyggeplaner og prosjekter og udekkede behov. Departementets investeringsplan skal gi bedre oversikt over de ulike prosjektene og være et styringsdokument.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det er viktig at disse planene i størst mulig grad følges opp, så langt prosjektering og planlegging gjør det mulig, da både utbyggere, lokale forvaltningsnivåer og ulike aktører legger opp sine planer etter disse investeringsplanene.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at bevilgningsforslaget ligger 44,4 mill. kroner lavere enn tidligere skissert bevilgning i 2004. Også i budsjettforslaget for 2003 lå bevilgningen betydelig under den tidligere investeringsplanen, bl.a. fordi byggestart for Hålogaland Teater ble foreslått utsatt til 2004. Dette ble imidlertid rettet opp i Revidert budsjett i juni 2003. I budsjettforslaget for 2004 utsettes både Romaniavdelingen ved Glomdalsmuseet og Østsamisk museum i Neiden.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 45 mill. kroner utover Regjeringens forslag på denne posten. Denne bevilgningen kommer i tillegg til de 45 mill. kroner partiet bevilger på post 60.

Glomdalsmuseet avdeling Romani

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom disse partier hvor det er foreslått en startbevilgning på 10 mill. kroner til en Romaniavdeling ved Glomdalsmuseet.

Komiteen forutsetter at prosjektet ferdigstilles uten at dette går på bekostning av andre tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der det er foreslått 14 mill. kroner til oppstart av bygging av en Romaniavdeling ved Glomdalsmuseet og 8 mill. kroner til oppstart av bygging av Østsamisk museum i Neiden. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, der det er oppnådd tilslutning til en oppstartbevilgning for Romaniavdelingen, men ikke for Østsamisk museum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å bidra til å starte byggingen av et tatermuseum, beliggende på Elverum. Dette er et museum som vil ivareta taternes historie og rettferdiggjøre noe av den urett de har blitt utsatt for gjennom mange år.

Det bevilges 1 mill. kroner til dette formål.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 14 mill. kroner til museet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett der det foreslås 20 mill. kroner til Glomdalsmuseet, avd. Romani.

Østsamisk museum i Neiden

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget tidligere har gått inn for å bygge Østsamisk museum som et nasjonalt 1000-årssted. Stortinget mente det var viktig med en framdrift som sikret ferdigstillelse innen den nasjonale 100-årsfeiringen i 2005. Når startbevilgning ikke gis i 2004, betyr det at bygget tidligst kan bli ferdig i 2006.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietmener dette er en svært uheldig utsettelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til partienes alternative budsjett der det foreslås 8 mill. kroner til Østsamisk Museum i Neiden.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 13,7 mill. kroner utover Regjeringens forslag til Østsamisk museum i Neiden slik at man kan komme i gang med byggingen allerede i 2004.

Norsk Skogfinsk museum

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at skogfinnene fikk status som nasjonal minoritet i 1999, ved Norges ratifisering av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.

Flertallet viser videre til Innst. S. nr. 46 (2000-2001) der flertallet presiserte at museer for nasjonale minoriteter i hovedsak er et nasjonalt ansvar.

Flertallet er kjent med at det i mange år har vært arbeidet for å få etablert Norsk Skogfinsk Museum. En bredt sammensatt arbeidsgruppe, hvor bl.a. Kommunal- og regionaldepartementet og Hedmark fylkeskommune var representert, la fram en rapport med anbefalinger 10. november 2001. Rapporten ble finansiert av Hedmark fylkeskommune.

Flertallet er kjent med at Hedmark Fylkeskommune jobber i likhet med de andre fylkene med å konsolidere museene i fylket til sterkere enheter i tråd med vedtaket i Stortinget. Flertallet vil avvente hvordan staten skal følge opp sitt ansvar overfor skogfinnene som en nasjonal minoritet til dette arbeidet er sluttført. Hensikten med dette er å se om en finner en løsning for skogfinnene innenfor en av de konsoliderte museumsenhetene i fylket. Finnes ikke en slik løsning, må staten sammen med Hedmark fylkeskommune og de skogfinske miljøene se på andre løsninger.

Flertallet vil påpeke at Stortinget uttalte at staten skal ta sitt ansvar for den nasjonale minoriteten, skogfinnene, jf. Innst. S. nr. 145 (2000-2001) Nasjonale minoritetar i Norge.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det haster med å få etablert Norsk Skogfinsk Museum før flere av de skogfinske kulturminnene går tapt.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til etablering av Norsk Skogfinsk Museum i 2004.

Den norske kulturbåten

Komiteen viser til komiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003), om planene om en ny nasjonal kulturbåt for hele kysten fra Halden til Kirkenes. Komiteen vil understreke at dette er et interessant og spennende kulturprosjekt. Komiteen vil videre peke på at dette prosjektet, sammenlignet med andre byggeprosjekt, ikke er et geografisk stedbundet kulturtiltak og at det derfor må sikres inntekter til drift også gjennom nasjonale bevilgninger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener departementet bør sørge for at det nedsettes en arbeidsgruppe som utreder spørsmålet om bygging og drift av en nasjonal kulturbåt og legger saken fram for Stortinget.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det nedsettes en arbeidsgruppe som utreder spørsmålet om bygging og drift av en nasjonal kulturbåt og legge saken fram for Stortinget."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til brev (vedlagt) fra Kulturministeren datert 4. desember 2004, hvor det er redegjort for den kontakt som har vært mellom departementet og Den Norske Kulturbåten AS om det aktuelle båtprosjektet. Av brevet fremgår at departementet prinsipielt ser det vanskelig å initiere en utredning i egen regi som i praksis vil danne grunnlaget for den kritiske vurdering på selvstendig grunnlag som departementet må gjøre i saker om nasjonale kulturbygg.

Disse medlemmer har merket seg at departementet på denne bakgrunn anmodet Den Norske Kulturbåten AS om å konkretisere planene for prosjektet og utarbeide en finansieringsplan ut fra gjeldende vilkår, som så fremmes som søknad i tråd med vanlig saksprosedyre i slike saker.

Disse medlemmer ser positivt på prosjektet "Ny kulturbåt" og avventer en ny saksfremstilling fra Den Norske Kulturbåten AS i tråd med departementets anvisning.

Saemien Sijte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på virksomheten ved det sørsamiske museet og kultursenteret Saemien Sijte i Snåsa. Sametinget har utpekt Saemien Sijte som et knutepunkt i den sørsamiske kulturen. Som museum skal Saemien Sijte drive med dokumentasjon, bevaring, forskning og formidling. Behovet og interessen for kunnskap og informasjon om samisk kultur er stort. Dette er viktig for det samiske samfunnet, men interessen og behovet for informasjon er økende også fra andre grupper i det lokale, regionale og internasjonale samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at arbeidsoppgavene til Saemien Sijte har blitt flere og større de siste årene. De nåværende lokalene har blitt for små og uhensiktsmessige til de oppgavene de skal fylle. Saemien Sijte er nå inne i et spennende utvik­lingsarbeid som blant annet innebærer en helt nødvendig utygging av senteret. I Sametingets budsjett for 2004 er Saemien Sijte prioritert med 20 mill. kroner som delfinansiering av utbyggingen. Nord-Trøndelag fylkeskommune er også interessert i å bli med på en delfinansiering av prosjektet og etterlyser et tilsvarende initiativ fra Stortinget. Prosjektet er kostnadsberegnet til 40 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til utbyggingen.

Statsarkivet i Bergen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet ønsker å påpeke at Statsarkivet i Bergen har et stort behov for en opprustning. Det er viktig at arkivene blir oppbevart forsvarlig for ettertiden, og at ikke verdifull historisk informasjon blir ødelagt på grunn av manglende oppbevaringskapasitet.

Petter Dass-museet

Komiteen er kjent med at Petter Dass-museet er valgt til Nordland fylkes tusenårssted. Komiteen viser til planene om etablering av et senter for formidling av kunnskap og opplevelser av Petter Dass som barokkdikter og prest, og forutsetter at departementet medvirker slik at museets nybygg kan realiseres.

Hamsun-senteret

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Stortinget tidligere har bevilget 1 mill. kroner til oppstartbevilgning til Hamsunsenteret i Hamarøy.

Disse medlemmer har merket seg at Hamsunsenteret er inne i statens finansieringsplan i 2006.

Disse medlemmerer kjent med at Nordland fylkeskommune vurderer å forskottere den statlige andelen av finansieringen, slik at arbeidet med realisering av senteret kan starte i 2004.

Disse medlemmer mener dette er en god løsning og ber Regjeringen drøfte de finansieringsmessige forhold knyttet til slik forskottering med Nordland fylkeskommune med sikte på å finne en løsning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det ikke er lagt inn bevilgninger før i 2006 for oppstarten av Hamsunsenteret på Hamarøy. Dette er et brudd med det Stortinget har sagt, og disse medlemmer ber departementet følge opp Stortingets føringer.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til Hamsunsenteret i Nordland, slik at bygget kan påbegynnes i 2004.

Bergen Kunstmuseum

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti, der det foreslås å bevilge 4 mill. kroner til Bergen Kunstmuseum. Bergen kunstmuseum har behov for økte arealer, og vil ved å ta i bruk større deler av Lysverksbygningen kunne løse sine presserende plassproblemer. Museet har fått tilsagn om forpliktende støtte til ombygging fra Bergen kommune, og har søkt Kultur- og kirkedepartementet om tilskudd på 18 mill. kroner. Departementet har ikke funnet å kunne bevilge dette før i 2006. Disse medlemmer frykter at dette i mellomtiden vil kunne gå betydelig ut over museets tilbud til publikum, og mener en ombygging må komme i gang tidligere.

Folkemusikkens hus i Oslo

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti, der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til etablering og drift av et utøverstyrt Folkemusikkens hus i Oslo. Disse medlemmer mener at det er stort behov for en nasjonal scene som kan lage egne produksjoner og ta imot forestillinger produsert andre steder, som kan fremme bredden og mangfoldet innen norsk folkemusikk og dans.

Ryfylkemuseet

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Ryfylkemuseet ikke har kommet inn i statsbudsjettet, verken på lista over foreslåtte bevilgninger eller på oversikten over aktuelle prosjekt, etter sin søknad om midler til kulturbygg. Disse medlemmer viser til at Ryfylkemuseet har vært med og startet et nasjonalt nettverk for bygningsvern og handverkskompetanse på museum, og er av AMB-utvikling pekt ut som hovedansvarlig museum for dette nettverket.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å bevilge penger til Ryfylkemuseets nye kulturbygg, og at prosjektet blir nøye vurdert i forhold til statsbudsjett for 2005."

Bok- og Blueshus i Notodden

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig at arbeidet med prosjekteringen etter fastsatte midler fra både stat, kommune (kommunen har høynet midlene fra 7 mill. kroner til 10 mill. kroner) og private, nå kan sluttføres. Flertallet viser også til tidligere års budsjettinnstillinger når det gjelder utviklingen av prosjektet Bok- og Blueshus i Notodden, og viser til bevilgningen på 1 mill. kroner fra en samlet komité for budsjettåret 2003.

Flertallet har merket seg at Europas Bluessenter nylig har mottatt den prestisjetunge prisen "Keeping the Blues alive award historic precervation" fra Blues Foundation. Denne prisen har tidligere aldri vært utdelt utenfor USA.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,viser til disse partiers alternative budsjett hvor det foreslås 1 mill. kroner til videre arbeid med å etablere et Bok- og Blueshus på Notodden.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at departementet foreslår å overføre støtten til Peer Gynt-stevnet fra kap. 324 post 78 til denne posten og øke bevilgningen med 1 mill. kroner. Samtidig foreslås det en bevilgning til Valdres Sommersymfoni på 0,4 mill. kroner. Flertallet slutter seg til dette.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, merker seg at departementet på denne måten ønsker å styre hvordan bevilgningen under post 74 fordeles og gir sin tilslutning til dette. Det innebærer at departementet har en annen holdning til dette enn de ga uttrykk for høsten 2001.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i St.prp. nr. 1 (1999-2000) er redegjort for at departementet har den grad av styringsmulighet over post 74 under kap. 320 som den aktuelle situasjon og sak tilsier. Dette er i St.prp. nr. 1 (2001-2002) formulert slik og gjentatt i budsjettforslaget for 2003:

"Norsk kulturråd bør innenfor de føringer som gis i de årlige budsjetter ha anledning til å behandle de ulike tiltak ut fra en faglig vurdering når bevilgningen under posten skal fordeles."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg den suksess Trondheimssolistene har hatt både nasjonalt og internasjonalt gjennom mange år. Flertallet registrerer med stor tilfredshet fremveksten av slike unge, profesjonelle musikkmiljøer som gir utviklingsmuligheter til lovende talenter. Flertallet vil understreke betydningen av at de også sikres gode rammevilkår.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene i forliket om kulturbudsjettet har funnet plass til å øke bevilgningen til flere institusjoner, organisasjoner og tiltak.

Dette flertallet foreslår derfor å kanalisere økningen i disse bevilgningene gjennom Norsk Kulturråd, slik at post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk Kulturråd økes med til sammen 1,8 mill. kroner, som fordeles som følger:

Dette flertallet viser til inngått avtale mellom de samme partier om kulturbudsjettet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet har sluttet seg til bevilgningen under dette kapittel.

Bok- og blueshuset Notodden

Komiteen har merket seg Regjeringens planer om bevilgning på 30 mill. kroner til Bok- og blueshuset på Notodden, med oppstart på 10 mill. kroner i 2007. Dette tilsagnet er i tråd med komiteens tidligere merknader hvor man har bedt Regjeringen komme tilbake med forslag til bevilgning til Europas Bluessenter og det planlagte Bok- og blueshuset. Prosjektet har i lengre tid hatt solid forankring så vel hos lokale og regionale myndigheter som i det private næringsliv på Notodden. Notodden kommunestyre har allerede forpliktet seg til investeringer i prosjektet, og som følge av Regjeringens forslag er kommunen innstilt på å legge inn ytterligere bidrag i det kommende investeringsprogram. Det er viktig at aktivitetsutviklingen ved Blueshuset kan videreføres gjennom bevilgningen på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til disse partiers alternative statsbudsjett der det er foreslått 10 mill. kroner mer til ulike tiltak under Norsk kulturfond.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti, der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til bok- og blueshus på Notodden.

Folkemusikk

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at den norske folkemusikken er en viktig og unik del av Norges kulturarv. Landslaget for Spelemenn og Norsk Folkemusikk- og Danselag er viktige i å forvalte denne arven. Flertallet har merket seg arbeidet med å etablere en egen norsk folkemusikkscene, og ser positivt på disse planene. Det er viktig at også folkemusikken har en nasjonal scene for å kunne formidle og vise fram det beste av norsk folkemusikk på en slik arena. Flertallet har merket seg at også folkemusikken trenger midler til profesjonell produksjons- og formidlingsvirksomhet slik andre sjangere har.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 500 000 kroner til dette formålet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet har videre merket seg at et samlet folkemusikkmiljø har prioritert satsing på et sentralt produksjonsmiljø tilknyttet en nasjonal scene for folkemusikk og folkedans i Norge. Med denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette slik at arbeidet med å utvikle en frittstående nasjonal institusjon for folkemusikk og folkedans kan settes i gang."

Grenland friteater

Komiteen merker seg det gode arbeidet som Grenland friteater gjør og at de har fortsatt å utvide sin virksomhet med stor suksess, kunstnerisk og publikumsmessig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til inngått budsjettforlik som gir en økning av tilskuddet til Grenland Friteater på 0,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 500 000 kroner til Grenland Friteater.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg også at friteateret har fått mange godord og lovord uten at dette har ført til en mer stabil og langsiktig finansiering. Disse medlemmer vil derfor foreslå at Grenland friteater bevilges 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås bevilget 3,5 mill. kroner til Grenland Friteater. Disse medlemmer mener at teatret er svært viktig for kunstnere innenfor det frie feltet, og viser til at det vil være svært kritisk for den videre driften - og scenekunstmiljøet - om teatret ikke får økt sine tilskudd betraktelig.

Bergen senter for elektronisk kunst (BEK)

Komiteenviser til at Bergen senter for elektronisk kunst har gjort et fremragende arbeid for elektronisk kunst og er Vestlandets motsvar til Notam i Oslo. Det elektroniske kunstfeltet har opplevd en kraftig utvikling i Norge de senere år, bl.a. som følge av Kulturrådets satsing på feltet. Kulturmeldingen signaliserer at BEK-prosjektet bør videreføres, bl.a. gjennom "å tryggja ei basisfinansiering for BEK".

Komiteen har merket seg at Stiftelsen Bergen senter for elektronisk kunst (BEK) har hatt en stor og viktig aktivitet i de årene de har fått prosjektstøtte fra Norsk Kulturråd. Komiteen er gjort kjent med at denne støtten fra neste år vil falle bort, og at virksomheten derfor står overfor en akutt økonomisk krise. Dette vil ikke bare kunne ramme BEK, men også andre virksomheter som Trondheim elektroniske kunstsenter (TEKS) og produksjonsnettverket for elektronisk kunst. Komiteen mener det er viktig at BEK kan opprettholde sin virksomhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til inngått budsjettforlik som sikrer en bevilgning på 500 000 kroner til BEK.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett har foreslått 750 000 kroner til BEK under kap. 322 post 78.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor Fremskrittspartiet foreslår 1 mill. kroner for å sikre videre drift av BEK.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser verdien i det arbeidet som gjøres ved BEK, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 1,7 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett der det foreslås en bevilgning på 500 000 kroner.

Regionale jazzsentre

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at de regionale jazzsentrene har behov for økte bevilgninger, og foreslår i sitt alternative budsjett at alle de fem senterne får en økning i bevilgningene på 1 mill. kroner hver - til sammen 5 mill. kroner.

Flerkulturelle tiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til det viktige arbeidet "Du store verden!" gjør for å legge til rette for ulike kulturuttrykk. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 500 000 kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til det viktige arbeidet som gjøres med Mela-festivalen. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 200 000 kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at det kulturelle mangfoldet må være godt innarbeidet i Norsk kulturråds ansvars- og arbeidsområder. Disse medlemmer mener videre at arbeidet med å fremme flerkulturelle kulturuttrykk og integrere minoriteters muligheter til deltakelse i kulturlivet og de kulturpolitiske prioriteringer er så viktig at formålet må tilgodeses større tilskudd. Disse medlemmer viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å øke tilskuddet til Du store verden med 1 mill. kroner, Horisont med 1 mill. kroner og Samspill med 0,5 mill. kroner. Disse medlemmer vil også peke på Nordic Black Theatres arbeid som breddeskaper i norsk teater, og foreslår i alternativt budsjett å øke tilskuddet til Nordic Black Theatre med 0,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer forslag innenfor de vedtatte budsjettrammer om at det bevilges 2 mill. kroner til flerkulturelle tiltak, som fordeles med 0,7 mill. kroner til Horisont, 0,7 mill. kroner til Du store verden, 300 000 kroner til Samspill og 300 000 kroner til Nordic Black Theatre.

Norsk Kulturhusnettverk

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil fremheve betydningen av samarbeid mellom de ulike aktørene i kulturlivet. Flertallet viser til at lokale og regionale kulturhus er organisert gjennom Norsk Kulturhus Nettverk. Dette er en aktiv kommunikasjonskanal på det faglige plan kulturhusene imellom, og en viktig kanal mellom statlige myndigheter og kulturhusene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en bevilgning på 250 000 kroner til Norsk Kulturhusnettverk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener Norsk Kulturhusnettverk yter en viktig innsats, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 0,25 mill. kroner som en fast overføring til Norsk Kulturhusnettverk.

Ungdommens kulturmønstring (UKM)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det positive arbeidet som gjøres gjennom Ungdommens Kulturmønstring (UKM), fortjener gode vilkår. Disse medlemmer kjenner til at de har bygget opp et nettbasert kulturarkiv som håndterer påmelding og dokumentasjon, og flere steder i landet er UKM en bærebjelke i Den kulturelle skolesekken. I tillegg er det en arena for ungdom som er interessert i sceneteknikk, journalistikk, foto-journalistikk og webdesign.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å øke bevilgningene med 1 mill. kroner til UKM.

Noregs Ungdomslag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig å holde folkedanstradisjonene ved like.

Flertallet ser det som naturlig at Norges Ungdomslag er en viktig aktør i dette arbeidet.

Flertallet vil derfor styrke kap. 320 post 74 med kr 300 000 som skal gå til folkedanssatsing.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har i sitt alternative budsjett kr 500 000 til styrking av folkemusikk og folkedans.

Post 75 Kulturprogram, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene i forliket om kulturbudsjettet foreslår å redusere post 75 Kulturprogram med 0,5 mill. kroner.

Post 76 Hundreårsmarkerinegn 1905-2005, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten noe. Disse medlemmer mener at planleggingen av 100-årsmarkeringen er en satsning som vi ikke ønsker å fjerne, men at det i drift kan reduseres noe, bør være åpenbart.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen vil understreke den store betydningen ulike festivaler spiller i norsk kulturliv. Festivalene gir et bredt publikum tilgang på mange ulike kulturopplevelser, og festivalene mobiliserer til et stort lokalt engasjement. Samtidig har festivalene muligheter til å lære av hverandre for å utvikle seg videre. Komiteen ser derfor svært positivt på at mange festivaler har gått sammen i nettverket Norske Festivaler. Komiteen mener at en slik sammenslutning vil være en styrke for å videreutvikle de mange festivalene i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til inngått budsjettavtale og tilfører Norske festivaler et tilskudd på 0,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at disse partiers alternative statsbudsjett har foreslått en bevilgning på 300 000 kroner til Norske Festivaler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norge er blitt tildelt den europeiske homofestivalen Europride i 2005. Dette er en stor begivenhet, og samtidig en stor mulighet for å markere Norge som et land hvor homofile og heterofile behandles likeverdig og med samme respekt. Et slikt arrangement er et stort løft fra arrangørenes side og krever betydelige økonomiske ressurser. Flertallet mener det er viktig at det offentlige bidrar til å legge til rette for at Europride-festivalen blir vellykket, og at den bidrar til positiv Norgesreklame.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en bevilgning på 500 000 kroner til arbeidet med å arrangere Europride-festivalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere denne posten noe. Disse medlemmer mener at "ymse poster" i et budsjett er en uting. De ulike tiltakene bør finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene der. Disse medlemmer har dessuten merket seg at til tross for at flere av postene fra 2002 er fjernet eller flyttet til andre departementer, har man likevel valgt å opprettholde et tilnærmet likt totalbeløp, noe som betyr en vesentlig styrking av en ymse post, noe disse medlemmer synes er svært uheldig.

Kultur for ungdom

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at kulturkort for ungdom vil kunne gi unge mennesker større mulighet til å oppleve mangfoldet i kunst- og kulturlivet, uavhengig av foreldrenes økonomi. Disse medlemmer mener det er behov for å prøve ut ordningen med kulturkort for ungdom i to-tre fylker, og at det trengs statlig tilskudd til ordningen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til et prøveprosjekt med kulturkort for ungdom.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre prøveprosjekt med kulturkort for ungdom."

Fellesrådet for kunstfagene i skolen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til det arbeidet som gjøres i regi av Fellesrådet for kunstfagene i skolen, som i praksis bidrar til å gjennomføre intensjonene i læreplanverket når det gjelder å gjøre elevene kjent med ulike kunstuttrykk. FKS er en sammenslutning av landslagene Dans i Skolen, Landslaget Drama i kolen, Kunst og design i skolen og Landslaget for medieundervisning og arbeider for å øke kunstfagenes betydning fra barnehage til og med høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med at FKS i flere år har søkt om tilskudd til en felles kontorsekretær til å ta seg av kontortekniske gjøremål. Disse medlemmer mener en felles kontoransatt vil frigjøre verdifull tid slik at fagkonsulentene kan bruke sine ressurser på operativt og faglig arbeid.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å styrke Fellesrådet for kunstfagene i skolen med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til formålet med 250 000 kroner.

Folkeakademiet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den verdifulle kulturformidlingen som skjer i regi av Folkeakademiet rundt om i hele landet. Folkeakademiet gir støtte til lokale lag og foreninger som driver kulturaktiviteter og kulturformidling i lokalmiljøet. På denne måten utløser den statlige bevilgningen tusenvis av timer med frivillig aktivitet. Flertallet viser til at det de senere årene har skjedd en nedgang i aktiviteten grunnet kostnadsvekst og stillstand i det statlige tilskuddet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen til Folkeakademienes Landsforbund med 1 mill. kroner.

Post 79 Til disposisjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere denne posten betydelig. Disse medlemmer mener at "Til disposisjon-poster" i budsjetter er en uting, de ulike tiltakene bør finnes i andre poster og dele med de allerede eksisterende tiltakene der. Frie midler på kulturbudsjettet bør i første rekke gå til barne- og ungdomskulturen.

Post 80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at stortingsflertallets forutsetning ved omleggingen av tippenøkkelen var at den i sin helhet skulle føre til en styrking av de ulike formålene ved at de ordinære bevilgningene over statsbudsjettet skulle opprettholdes. Denne forutsetningen er ikke fulgt av Regjeringen, verken i budsjettet for 2003 eller 2004. I 2003 ble kulturdepartementets bevilgning til Frifond kuttet med 12,2 mill. kroner og i forslag til budsjett for 2004 kuttes posten med 8 mill. kroner. Flertallet mener at Regjeringen dermed har bidratt til en lavere satsing på kultur enn stortingsflertallet hadde lagt opp til.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at disse partier i sine alternative budsjetter både i 2003 og 2004 har foreslått økning i bevilgningen til Frifond for å rette opp kuttene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at midlene til frifond, etter endringen av tippenøkkelen, vil vokse meget sterkt de kommende år. Disse medlemmer mener dette vil gi grunnlag for betydelig vekst i aktiviteten innenfor de frivillige organisasjonene. Disse medlemmer mener Frifond er en svært god ordning som kanaliserer midler direkte til aktivitet uten at pengene administreres bort underveis. Disse medlemmer mener ordningen med "Frifond" vil styrke det viktige arbeidet frivillige organisasjoner gjør for norsk kulturliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, der det ikke er oppnådd tilslutning til en økning av FRIFOND-budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke denne posten vesentlig. Frifond under Kultur- og kirkedepartementet må ikke reduseres slik det nå har vært gjort i flere år. Fra 2002 og frem til i dag har posten blitt redusert med 2/3. Overskuddet fra Norsk Tipping skulle ikke medføre en reduksjon av relaterte poster på statsbudsjettet. Men vi ser det på post etter post at overskuddet fra Norsk Tipping blir en salderingspost. Disse medlemmermener at de tiltak som ligger på denne posten bidrar til en levende barne- og ungdomskultur. Disse medlemmer vil berømme den innsats som gjøres av frivillige lag og organisasjoner som motiverer barn og ungdom til å drive musikk- og amatørteatervirksomhet, og ønsker å gi disse en forutsigbar og drivverdig ramme.

Fond for frivillige og deltagende kulturaktiviteter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke de frivillige organisasjonenes sentrale rolle når det gjelder å aktivisere folk til meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Flertallet reagerer derfor på at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2004 har redusert bevilgningene til Frifond både under Kultur- og kirkedepartementets og Barne- og familiedepartementets budsjetter. Flertallet viser i den forbindelse til Innst. O. nr. 44 (2001-2002) der flertallet i komiteen forutsatte at endringen av tippenøkkelen skulle gi kulturfeltet friske midler og ikke resultere i kutt i bevilgningene over statsbudsjettet:

"Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke skal gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på statsbudsjettet, men føre til en reell økning til disse formålene, minst tilsvarende den økte tilførselen fra tippemidlene."

Flertallet ønsker å bidra til å sikre driftsgrunnlaget for frivillig virksomhet ved å reversere Regjeringens foreslåtte kutt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er det rike og varierte kulturliv som bør få bedre kår. Det er ikke nødvendigvis profesjonell kultur for små målgrupper som gir et rikt kulturliv, men deltagende kultur som favner vide grupper. Disse medlemmer jobber for at en rik flora skal nå flere og gi mer til landets innbyggere. Kulturen bør være deltagende, engasjerende og treffe flest mulig. Vi trenger at flere blir skapende, deltagende og opplevende.

Disse medlemmer mener at de frivillige og deltagende kulturaktiviteter i sum gir mest glede og opplevelse til både tilskuere og deltagende. For å sikre en stabil grad av støtte for slike aktiviteter mener disse medlemmer at det bør opprettes et fond. Fondets avkastning skal gå til prosjektstøtte blant organisasjoner som driver med frivillig og deltagende kulturaktiviteter. Det bør prioriteres å gi støtte til aktiviteter som retter seg spesielt mot barn og unge, eller mot familier. Eksempler på gode formål som kan få støtte er musikk- og amatørteatervirksomhet, kurs i skapende kunst, etc.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelsen av et fond for tilskudd til frivillig og deltagende kulturvirksomheter, med spesiell oppmerksomhet om de virksomheter som inkluderer eller retter seg mot barn og ungdom."

Post 81 (ny) Tilskudd til samarbeid mellom kulturvirksom­heter og privat næringsliv

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil peke på at kulturrelatert nærings­utvikling er gjenstand for stor interesse også i vårt land. Et aktuelt tema i denne sammenheng er denne sektorens plass i forhold til de offentlige virkemidler som har vært rettet inn mot tradisjonell næringsvirksomhet. Flertallet vil peke på viktigheten av at det også politisk sett bygges broer mellom kultur og næring slik at de to feltenes tradisjonelle virkemidler i større grad sees i sammenheng. Flertallet viser til at det i forliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene ble avsatt 20 mill. kroner til kulturrelatert nærings­virksomhet i SND. Flertallet er kjent med at det foreligger et stort antall prosjekter som ønsker å søke på disse midlene og mener dette vil gi meget verdifulle erfaringer for hvordan virkemiddelapparatet kan utformes i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener at kulturens egenverdi kommer best frem når kulturens publikum kommer i kontakt med kultur oftere og i ulike sammenhenger. Det betyr at kulturlivet i større grad bør stimuleres til å orientere seg mot nye måter for at kultur og publikum kan møtes. Ved en utvidelse av kunstens arena kan flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme deltakere for økt verdi og kulturopplevelse.

Disse medlemmer ønsker en ordning hvor noen muligheter for nye arenaer for kultur kan stimuleres. Her er det også betimelig å presisere at den foreslåtte ordning ikke bare skal gi økt kulturell opplevelse, men også vil kunne gi innspill til privat næringsliv. Slike innspill kan gi næringslivet nyttig og god stimulans til nytenkning og innovasjon.

Disse medlemmer mener at både kultursektoren og næringslivet har mye å lære av hverandre. Næringslivet vil ikke minst kunne hente gode ideer til design, produktutvikling, organisasjonsformer, etikk og verdisyn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at samtidig kan kulturlivet lære hvordan kulturen i større grad kan spille på lag med sitt publikum.

Disse medlemmer vil foreslå et fond for samarbeid mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv. Allerede i dag jobber Forum for Kultur og Næringsliv med å skape møteplasser og bygge nettverk. Slik kan de fremme samarbeid mellom de to sektorer. Både dette forum og andre virksomheter bør kunne få tilskudd til prosjekter som fremmer samarbeid mellom kultursektoren og næringslivet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelsen av et fond for tilskudd til samarbeid mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv."

Post 82 (ny) Den kulturelle skolesekken

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at disse partier gikk imot innlemming av tilskuddet til kulturskoler i rammetilskuddet. Disse medlemmer er svært bekymret for hvilke konsekvenser dette kan få i form av økt foreldrebetaling og målet om å fjerne køen av barn og unge som står uten tilbud om plass i kulturskolene. Disse medlemmer ser kulturskolene som en viktig del av kulturfeltet, og mener det er beklagelig at Kulturdepartementet ikke viser et større engasjement i kulturskolenes situasjon.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om at post 82 Den kulturelle skolesekken opprettholdes og at bevilgningen blir på 15,5 mill. kroner i samsvar med tippemiddelforliket.

6.5 Kap. 321 Kunstnerformål

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at denne posten kan reduseres gjennom en generell effektivisering.

Post 72 Stipend basert på gjennomført kunstut­dannelse

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at departementet har utvidet ordningen med stipend basert på gjennomført kunstutdanning til noen nye grupper, og mener dette er positivt. Flertallet vil understreke at departementet med jevne mellomrom bør vurdere hvilke grupper som bør inkluderes i ordningen, med særlig vekt på hensynet til hvilke etableringsutgifter og inntektsmuligheter de ulike gruppene har etter endt utdannelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser at det er en skjevhet mellom de som tar en kunstutdanning i Norge og de som tar en utdannelse i utlandet. Selv om lærestedene i utlandet kan ha ulik kvalitet, er det ikke tvil om at mange får en kunstutdanning som er minst på høyde med det de ville fått i Norge. I og med omleggingen av stipendordningene for utdanning i utlandet som Regjeringen har foreslått, vil gjeldsforskjellen mellom kunststudenter i Norge og de som tar utdanningen i utlandet øke ytterligere. Disse medlemmer ber departementet komme tilbake med en vurdering av muligheten for å inkludere kunstutdanninger i utlandet i ordningen i budsjettet for 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til å gi kunstfagstudenter, som er berettiget til studiefinansiering fra Lånekassen, særrettigheter i forhold til andre studenter som omfattes av Lånekassens studiefinansiering. Disse medlemmer viser ellers til merknad og forslag i kap. 321 post 73 om avvikling av kunstnerstipend.

Post 73 Kunstnerstipend

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til departementets syn på arbeidsstipend for kunstnere som et svært viktig kulturpolitisk virkemiddel som bør styrkes. Flertallet slutter seg således til forslaget om å opprette 10 nye ordinære arbeidsstipend. Flertallet tar til etterretning at noe av dette dekkes ved omdisponering fra ledige garantiinntekter. Flertallet vil likevel understreke at også garantiinntektene er et viktig virkemiddel i å sikre kunstneres arbeidsvilkår.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettforliket i finansinnstillingen innebar et kutt på 3,5 mill. kroner under denne posten ved at det ikke skulle gis nye aspirantstillinger. Denne ordningen administreres av Norsk Kulturråd. Dette flertallet mener at dersom Norsk Kulturråd likevel kan finne plass til de nye aspirantstillingene gjennom omdisponering innenfor egne midler, f.eks. fra ubenyttede fond, vil dette være positivt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener styrkingen av arbeidsstipend i årene framover i hovedsak bør komme ved friske midler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen med kunstnerstipend, men beholder noe av posten for å kunne gi de som allerede mottar stipender en mulighet til å skaffe seg annen inntekt.

På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med stipend til kunstnere."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningene på denne post med 7,5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og mener det er lite gjennomtenkt å ofre Kulturrådets aspirantordning for unge kunstnere. Aspirantordningen er alene om å både tilby et arbeidsstipend og innpass i et fagmiljø. Disse medlemmer mener derfor at det er uheldig at dette nå reduseres.

Post 74 Garantiinntekter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle ordningen, men beholder noe av posten for å kunne gi de som allerede mottar garantiinntekter en mulighet til å skaffe seg annen inntekt.

På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med garantiinntekter."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningene på denne post med 5 mill. kroner.

6.6 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322)

Komiteen vil vektlegge at våre fysiske omgivelser, og den estetiske utformingen av disse, setter rammer om og er med på å formgi vår sosiale tilværelse. Billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur spiller i denne sammenheng en spesielt viktig rolle, der de med et bredt spekter av virkemidler og uttrykk bidrar til å gi oss en tilsvarende stor bredde av opplevelser og inntrykk, og komiteen mener derfor at dette er et kulturområde som fortjener økt oppslutning og oppmerksomhet.

Komiteen er enig i målsettingen om at flest mulig får tilgang til forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur av god kvalitet.

Komiteen er enig i at forskning, innsamling og bevaring er viktig for at kunstmuseene skal skape grunnlag for, kunnskap om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur.

Komiteen er enig i målsettingen om å styrke formidlingstilbudet, øke kunnskapen om formidling og nødvendigheten av å bidra med rådgiving, informasjon og opplæring. En samlet målsetting er å nå flest mulig, særlig barn og unge.

Komiteen vektlegger at samlinger og dokumentasjon ved institusjonene utvikles etter en helhetlig plan og at sikring og bevaringsforhold ved kunstmuseene bedres.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at utsmykkingsordningen har stor betydning for den estetiske utformingen av offentlige rom og bygg. Den gir billedkunstnere og kunsthåndverkere mulighet til å være med på å formgi de omgivelser som folk flest ferdes i, og gjennom større kontakt med deres arbeider, bidrar den til økt estetisk bevissthet og opplevelse. Samtidig gir utsmykkingsoppdrag arbeidsoppgaver til profesjonelle kunstnere, som dermed kan yte viktige bidrag til verdiskapning.

Flertallet vil peke på betydningen av ordningen med utsmykkingsmidler til fylkeskommunale og kommunale bygg. Det meste av disse midlene går til utsmykking av skoler, og gjør det mulig for barn og unge å møte god kunst og oppleve estetiske kvaliteter i sin hverdag. Utsmykkingen har også betydning i den estetiske undervisningen, som er en viktig del av skolereformene.

Flertallet vil også peke på betydningen av at Utsmykkingsfondets deltagelse i offentlige utsmykkingsprosjekter sikrer at nødvendig kunstfaglig kompetanse blir involvert.

Flertallet vil vise til Regjeringens forslag om at Utsmykkingsfondet for offentlige bygg får fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd til kunstnerisk utsmykking for inntil 8,3 mill. kroner utover bevilgningen. Flertallet støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til det viktige arbeidet Riksutstillingene gjør. Riksutstillingene vil være spesielt viktig i gjennomføringen av den kulturelle skolesekken. Disse medlemmer mener det er viktig at mest mulig av tippemidlene går til lokale tiltak, og at Riksutstillingene må styrkes gjennom det ordinære budsjettet, og ber departementet komme tilbake med forslag til en styrking slik at Riksutstillingene kan dekke hele landet, slik de har ambisjoner om.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette gjøres gjennom en rasjonell og effektiv driftsform.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at utgifter til ventelønn for tidligere direktør pålydende 500 000 kroner er lagt inn i budsjettforslaget for Riksutstillinger.

Disse medlemmer mener at disse utgiftene hører hjemme på departementets eget driftsbudsjett, og fremmer følgende forslag:

"Utgiftene til ventelønn for tidligere direktør for Riksutstillingene på 0,5 mill. kroner, overføres fra kap. 322 post 1 til kap. 300 post 1."

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige bygg.

Disse medlemmer viser til at et samlet storting i Dokument nr. 8:98 (2002-2003) om ordning for utleie av kunst- og kulturgjenstander vedtok:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander."

Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån/utleie fra offentlig på plass bør også offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie, enn dyrebare innkjøp slik som i dag.

På bakgrunn av dette fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i større grad enn tidligere bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige bygg."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til komiteens positive omtale av utsmykkingsordningen, og vil påpeke behovet for en ytterligere opptrapping. Disse medlemmer mener ordningen på demokratisk vis bidrar til å bringe kunst ut til folk, og at den dermed gjør det mulig for folk flest å oppleve kvalitativ kunst i sin hverdag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen på denne post med 2,5 mill. kroner.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at knutepunktinstitusjonene er viktige regionale kunst- og formidlingsarenaer, men konstaterer at ingen av institusjonene så langt har fått økte midler fra museumsreformen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke de generelle bevilgningene på denne post med 2,5 mill. kroner hvorav 0,5 mill. kroner til Galleri F15.

Post 73 Nasjonalmuseum for kunst

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på prosjektet med nytt Nasjonalmuseum for kunst, og er enig i at museets behov for økte midler følges opp med vel 16 mill. kroner.

Post 75 Offentlige rom, arkitektur og design

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene i forliket om kulturbudsjettet foreslår en reduksjon på post 75 med 0,5 mill kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen på denne post med 2 mill. kroner. Dette ville betydd en styrking av norsk samtidskunst og formidling av den norske billedkunsten i utlandet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er kjent med det internasjonale arbeidet som kunstfestivalen i Lofoten gjør. Dette er en arena for å sette fokus på internasjonal samtidskunst i Nord- Norge.

Flertalletøker bevilgningen med 300 000 kroner under kap. 320 post 74.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 500 000 kroner til Lofoten internasjonale kunstfestival.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Kunstnernes Informasjonskontor (KIK) gjør et viktig arbeid for norske kunstnere. Disse medlemmer er kjent med at KIK planlegger et større arbeid for å lage en nasjonal kunstnerdatabase, og mener det bør legges til rette for at dette kan gjennomføres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 300 000 kroner til KIK.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til disse partiers alternative budsjett, der KIK foreslås styrket med 1 mill. kroner.

Momentum

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med at Regjeringen har valgt å øke bevilgningen til Momentum med 2,4 mill. kroner. I 2004 vil Momentum ta form av en designutstilling ved å spille på lag med nærings- og designmiljøer i Moss, mens man i 2005 vil behandle 100-årsmarkeringen av Norges frigjøring fra Sverige.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til Momentum med ytterligere 1 mill. kroner.

Office for Contemporary Art, Norway

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er positive til at Regjeringen har valgt å øke bevilgningen til OCA med 1,6 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til OCA med ytterligere 0,5 mill. kroner.

Barnekunstmuseet

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Barnekunstmuseet er en viktig institusjon i kulturarbeidet for barn og unge. Museet høster anerkjennelse både i Norge og i utlandet, hvor de inviteres til store utstillinger. Museet har permanente utstillinger, men samarbeider også med forskjellige instanser i Norge om spesielle utstillinger.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 1 mill. kroner i støtte til Barnekunstmuseet.

6.7 Kap. 323 Musikkformål (jf. kap. 3323)

Komiteen viser til at kapitlet videreføres med en økning på 3,4 pst. som er litt i overkant av den beregnede lønns- og prisstigning.

Komiteen støtter arbeidet med en evaluering av institusjonene på musikkområdet, jf. St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturmeldingen.

Komiteen har merket seg innspillet fra Norges Musikkorps Forbund (NMF), som understreker behovet for å sette søkelys på statusen og rammevilkårene for amatørmusikken. NMF er særlig opptatt av situasjonen for korpsmusikken, og er bekymret for amatørmusikkens utviklingsmuligheter. Komiteen deler disse bekymringene, og mener det er all grunn til å gå gjennom hvilke ambisjoner og mål vi ønsker å ha på dette området og ta stilling til ulike konkrete virkemidler. Komiteen vil ta opp dette i forbindelse med kulturmeldingen som ligger til behandling i Stortinget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at departementet ikke har videreført resultatmålet fra 2003 om å "utvikle lokale arrangørledd og styrke samarbeidet mellom arrangørnettverk". Flertallet mener at dette er et viktig mål, og ber departementet fortsette arbeidet på dette området i samarbeid med relevante organisasjoner. Flertallet vil understreke at departementet i sitt fremtidige arbeid med å revidere resultatmålene på musikkområdet, har en bred kontakt med ulike organisasjoner, miljøer og sjangere, både innenfor og utenfor de etablerte institusjonene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den vanskelige økonomiske situasjonen noen spillesteder og konsertarrangører opplever, med So What! I Oslo som det seneste eksemplet. Departementet må vurdere hvordan det kan legges til rette for at slike spillesteder som betyr mye for musikkformidling i Norge kan klare seg økonomisk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er kjent med planene om å etablerer et popinstitutt, et kompetansesenter for populærmusikk i Norge, og ser positivt på disse planene. Disse medlemmene er også kjent med at Trondheim har planer om å lokalisere et slikt popinstitutt. Samtidig er Namsos kommet langt med planer om å etablere et rockemuseum. Disse medlemmer mener det er viktig at de ulike initiativene samordnes, og at de finner fram til en hensiktsmessig arbeidsdeling seg imellom. Disse medlemmer ber departementet bidra til at en slik samordning kommer i stand.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Rikskonsertene fortsatt mangler ressurser til å kunne gi et tilbud til alle kommuner som ønsker det. Disse medlemmer mener dette ikke er en holdbar situasjon. Det skaper ulikheter mellom ulike elevers muligheter til å oppleve rikskonsertenes tilbud. Særlig uheldig er dette når det nå skal satses så massivt på den kulturelle skolesekken, og hvor rikskonsertenes tilbud inngår som en viktig del. Disse medlemmer mener derfor at støtten til rikskonsertene må trappes opp, slik at alle kan omfattes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at partiene i sine alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 3 mill. kroner til Rikskonsertene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere driftsutgifter i det offentlige, og viser til de generelle merknadene til kulturbudsjettet.

Disse medlemmer mener at Rikskonsertene bør kunne drives mer lønnsomt enn i dag. Rikskonsertene bør også redusere sitt internasjonale engasjement i den grad dette ikke oppveies av inntekter.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med rockcitynamsos startet som et museumsprosjekt. Disse medlemmer mener at dokumentasjon og formidling av rockens historie involverer flere sammenhørende sider som gjelder all den kreativitet, kompetanse og økonomiske virksomhet som hører til rock- og popmusikk både som kultur og som opplevelsesbransje. Disse medlemmer registrerer at rockcitynamsos i samarbeid med nøkkelpersoner i rockebransjen selv har satt kulturoppgaven museum inn i en samlet sammenheng som integrerer:

• – Dokumentasjon/museum innenfor ABM-systemet.

• – Opplevelse av rock - live og i multimediebasert konsept.

• – Utdanning innenfor sammenhørende yrker som music management (bedriftsledelse), Digital media distribution (datafag), Music Engineering (dataingeniør), og fag tilhørende opplevelsesindustri (eventproduksjon etc.).

• – Næringsliv, dvs. næringsinkubator for etablering av bedrifter innenfor bransjen.

Disse medlemmer viser til at rockcitynamsos skal levendegjøre et moderne museumsbegrep på en ny måte i norsk sammenheng - det er rockens natur å være nyskapende. Uansett løsning, skal selve musikken og opplevelsen av den stå i fokus.

Disse medlemmer registrerer at rockcitynamsos ønsker å skape et møtested for bransjen med utdanningen i samarbeid med videregående skoler og høgskoler, og at all rock i etterkrigstidens Norge vil bli dokumentert og tilgjengelig, og alle arkiv med komponister, ut­øvere etc. skal alltid være oppdaterte.

Disse medlemmer viser videre til at rockcitynamsos skal være levende, besøkende skal oppleve musikken der, rockcitynamsos skal være en levende node i et internasjonalt kulturnettverk - et perspektiv som all rock alltid har levd i.

Disse medlemmer viser til at prosjektet er i prosess, forprosjekt skal være ferdig i god tid før jul. Prosjektet rockcitynamsos har etter disse medlemmers syn en vinkling og en ambisjon som vil kombinere kultur, bransje og næring. Disse medlemmer mener prosjektet derfor vil utfordre offentlige virkemidler innenfor både kultur og næring.

Disse medlemmer mener dette er en satsing i samsvar med både behov i bransjen og med føringer i kultur- og næringspolitikken.

Det vil etter disse medlemmers syn bety mye for utviklingen av prosjektet dersom prosjektets kulturpolitiske hjørnestein - et levende dokumentasjonssenter og museum - vil bli lagt til Namsos.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om et dokumentasjons- og museumssenter for rock/pop i Namsos."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har registrert at det pågår utredende prosesser flere steder i landet, for formidling og dokumentasjon av norsk rockehistorie. Disse medlemmer er kjent med at det er en arbeidsgruppe med representanter fra både fra musikk- og arkivmiljøer som jobber med å utrede Institutt for Populærmusikk.

Disse medlemmer støtter Regjeringens planer som omtalt i kulturmeldingen om lokalisering av Norsk Rockarkiv til Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Disse medlemmer ber Regjeringen sette i gang en prosess med utredning angående ønske om og behov for et Norsk Rockcity etter modell fra tilsvarende prosjekter i Danmark og Sverige. Disse medlemmer mener at det i forbindelse med en slik etablering må vurderes mulighetene for et levende Nasjonalt Rockmuseum, klubbaktivitet og utdanningsmuligheter. Disse medlemmer er kjent med at flere byer og tettsteder i Norge kan tenke seg slik etablering. Det er derfor viktig at det blir tilrettelagt for en prosess der alle aktuelle steder får mulighet til å komme med sine planer og innspill. Disse medlemmer ser det som naturlig at berørte sjangere og fagmiljøer inkluderes i prosessen, slik at kvaliteten i prosjektet ivaretas. Det bør i denne sammenheng også vurderes om det i tillegg til et nasjonalt senter bør opprettes regionale sentre.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen ser positivt på at Rikskonsertene nå kan flytte inn i nye lokaler og håper at samlokaliseringen med Riksteateret kan gi grunnlag for synergier både kunstnerisk og driftsmessig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke denne posten med 18 mill. kroner, slik at Rikskonsertene kan rekke over flere og dekke nye kommuner, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å bevilge 18 mill. kroner ekstra til Rikskonsertene.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Harmonien

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietvil påpeke at man i Kulturmeldingen har sagt noe om at man bør satse på bl.a. Stiftelsen Harmonien. Stiftelsen Harmonien er akkurat nå i en fase hvor mye skjer, og behovet for å styrke deres budsjett er betydelig.

Disse medlemmervil blant annet peke på at orkesteret skal bidra til å gi barn og unge kjennskap til klassisk musikk, og sikre at flest mulig får oppleve den kvaliteten et symfoniorkester gir. I tillegg har Stiftelsen Harmonien ansatt ny dirigent, og dette gir orkesteret et løft og økt aktivitet. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett hvor disse medlemme har økt tilskuddet til Stiftelsen Harmonien med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke de nasjonale institusjonene Oslo-Filharmonien og Stiftelsen Harmonien i Bergen, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 10 mill. kroner ekstra til disse institusjonene.

Post 71 Region- og landsdelsinstitusjoner

Det norske blåseensemble

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene i forliket om kulturbudsjettet har funnet plass til å øke bevilgningen til Det norske blåseensemble med 0,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Det norske blåseensemble har en vanskelig økonomisk situasjon. Disse medlemmer mener det er viktig at omleggingen av divisjonsmusikken i Halden blir vellykket. Derfor er det viktig å sikre Det norske blåseensemble tilstrekkelige ressurser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 1 mill. kroner til Det norske blåseensemble.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at Det Norske Blåseensemble ikke får den økningen i bevilgninger som det trenger for å opprettholde sin aktivitet. Disse medlemmer er kjent med at lønnsbudsjettet trolig vil øke med over 1 mill. kroner neste år, blant annet fordi flere ansatte skal overføres fra Forsvarets lønnssystem. I tillegg har ikke musikerne tilfredsstillende øvingslokaler, og uten økte bevilgninger over statsbudsjettet frykter vi at Det Norske Blåseensemble ikke kan bevares.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningene over denne posten med 7 mill. kroner, og at bevilgningene til Det Norske Blåseensemble økes med 1,5 mill. kroner.

Tromsø symfoniorkester

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene i forliket om kulturbudsjettet har funnet plass til å øke bevilgningen til Tromsø symfoniorkester med 0,7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den uholdbare situasjonen Tromsø symfoniorkester er kommet i etter at de har mistet stillingene som landsdelsmusikerordningen stilte til disposisjon. Orkesteret har i dag kun 16 stillinger, og bortfallet av 3 stillinger betyr en alvorlig svekkelse av orkestrets muligheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 1,3 mill. kroner til Tromsø Symfoniorkester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det må sikres at bemanningen i Tromsø Symfoniorkester opprettholdes og styrkes, både ved kompensasjon for bortfall av de landsdelsmusikere som de senere år har vært stilt til disposisjon for orkesteret samt reell utvidelse av antall stillinger som bebudet i orkestermeldingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti kjenner til at Tromsø Symfoniorkester for å unngå reduksjon av aktiviteten eller nedbemanning i forhold til inneværende år, har behov for en økning i det statlige tilskuddet på nærmere 1,7 mill. kroner. Bakgrunnen for dette er blant annet bortfallet av midler fra Landsdelsmusikerordningen.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningene over denne posten med 7 mill. kroner, og at bevilgningene til Tromsø Symfoniorkester økes med 1,7 mill. kroner.

Post 72 Knutepunktsinstitusjoner

Komiteen ser positivt på departementets signaler om å åpne for at flere musikkfestivaler kan få knutepunktstatus. Komiteen vil peke på den store veksten som har vært innenfor festivalfeltet og den økte betydning festivalene har for utøvere og publikum.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den oppmerksomheten det har vært rundt rapportering av publikumstall fra de ulike knutepunktinstitusjonene. Flertallet er av den oppfatning at både betalende og ikke-betalende publikum er viktig, siden alle får ta del i den kulturelle opplevelsen. Samtidig er det viktig at vi har korrekte og sammenlignbare tall fra institusjonene. Publikumstilstrømming er en av flere faktorer som er viktig når støtte skal utmåles. Derfor må informasjon i budsjettet være korrekt, og tallene rapportert på samme måte fra ulike institusjoner. Flertallet ber derfor departementet sørge for at dette følges opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 500 000 kroner til Festspillene i Nord-Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er viktig at flest mulig tilskudd fra statsbudsjettet skjer på et objektivt og sammenlignbart grunnlag. En felles målestokk er en grunnleggende forutsetning for at man skal kunne vurdere ulike gode formål. Disse medlemmer ønsker at departementet gjennomgår rapporter fra de ulike formål under denne post. Hvis det viser seg at tidligere fremkommet informasjon trenger korreksjon, bør Regjeringen, etter disse medlemmers syn, fremme en sak for Stortinget om en endret fordeling av postens midler.

Nye knutepunktinstitusjoner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at departementet vurderer å gi flere musikkfestivaler status som knutepunktinstitusjoner, og at det vil bli tatt kontakt med aktuelle fylkeskommuner og kommuner. Disse medlemmer vil peke på at Førde Internasjonale Folkemusikkfestival gjennom mange år har opparbeidet bred erfaring innen formidling av etniske musikkuttrykk fra hele verden. Festivalen har sterk faglig kompetanse og et stort internasjonalt nettverk. Disse medlemmer mener derfor at denne festivalen bør vurderes som ny knute­punktinstitusjon.

Disse medlemmer vil også peke på Festspillene i Elverum som gjennom sin 30-årige historie har utvik­let seg til å bli "Festspillene for det indre Østlandet". Festspillene er alene om å kunne tilby klassisk musikk av høy internasjonal standard i sitt geografiske område.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil komme tilbake til vurdering av knutepunktstatus i forbindelse med behandlinga av kulturmeldinga, og mener at både Førde Internasjonale Musikkfestival og Festspillene i Elverum vil være aktuelle i en slik vurdering.

Molde International Jazz Festival

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Molde Jazzfestival er den knutepunktfestivalen som har absolutt minst tilskudd i forhold til publikumstallet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene i forliket om kulturbudsjettet har funnet plass til en økning på 0,4 mill. kroner til Molde Jazzfestival.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at disse partier i sine alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 500 000 kroner til Molde Jazzfestival.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Molde International Jazz Festival får for små bevilgninger over statsbudsjettet sammenliknet med de andre knutepunktinstitusjonene. Dette er Europas eldste jazzfestival, og den har opparbeidet seg en sterk posisjon innen jazzfeltet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at både Molde International Jazz Festival og Festspillene i Nord-Norge har hatt likviditetsproblemer, og ønsker å øke bevilgningene med hhv. 1,5 mill. kroner og 0,5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om 2,5 mill. kroner ekstra til knutepunktinstitusjonene.

Post 74 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å øke bevilgningene til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge med 1,5 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en bevilgning på 2 mill. kroner til utvikling av en nasjonal jazzscene, 1 mill. kroner til Music Export Norway og 300 000 kroner til Festspillene i Elverum.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å øke bevilgningene over kap. 2323 post 78 Ymse tiltak med til sammen 9 mill. kroner.

Dissimilis

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til det svært gode arbeidet som blir gjort for barn med funksjonshemninger ved Dissimilis kultur- og kompetansesenter. På grunn av lavere spilleautomatinntekter og svikt i sponsorinntektene vil Dissimilis ha behov for økt støtte over statsbudsjettet for 2004. Disse medlemmer viser til disse partiers alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen med 1 mill. kroner.

Music Export Norway

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Music Export Norway skal være et kompetanse- og servicesenter for potensielle eksportører av norsk musikk, herunder norske musikkprodusenter, utøvere, opphavsmenn, produksjonsmiljø med mer. Dette kan øke kompetansen i Norge når det gjelder eksport av norsk musikk og hjelpe flere til å lykkes i utlandet. Disse medlemmer mener det derfor er viktig å støtte denne virksomheten. Samtidig er det viktig at eierne opprettholder sitt engasjement og bevilgninger til Music Export Norway. Den offentlige støtten skal komme som en styrking av aktiviteten. Disse medlemmerviser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett hvor det foreslås 1 mill. kroner til Music Export Norway.

Bylarm

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til Bylarm, som gjennom sine arrangementer bidrar til nyskapning av norsk musikk, ved å stimulere til nye uttrykk på tvers av sjangere og stilgrenser.

Samtidsmusikk

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å understreke viktigheten av å stimulere formidlingen av samtidsmusikk, og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om ytterligere 1,5 mill. kroner til Ultima-festivalen og 1 mill. kroner hver til BIT 20 og Oslo Sinfonietta.

Folkemusikk og folkedans

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke folkedansens stilling lokalt gjennom rekrutteringstiltak i regi av Norges Ungdomslag, og viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 1 mill. kroner til dette formålet. I tillegg foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til Den Norske Folkemusikkscena med 0,4 mill. kroner.

Rådet for folkemusikk og folkedans

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på den vanskelige situasjonen folkemusikk- og folkedansmiljøet befinner seg i. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslåes å øke bevilgningen til Rådet for folkemusikk og folkedans med kr 200 000.

6.8 Kap. 324 Teater- og operaformål (jf. kap. 3324)

Komiteen understreker den viktige infrastrukturen scenekunstinstitusjonene representerer og viser til at Stortinget vil komme tilbake til en nærmere drøfting av den statlige politikken på feltet i forbindelse med behandlingen av den fremlagte Kulturmeldingen til våren.

Komiteen har merket seg at de to hovedorganisasjonene på scenekunstområdet, Norsk teater- og orkesterforening og Danse- og teatersentrum, samlet har gitt uttrykk for at det vil være ødeleggende for det fremtidige samarbeidet på scenekunstfeltet om Stortinget på nytt skulle foreta en omfordeling av midler mellom de etablerte institusjonene og det frie feltet. Komiteen tar dette til orientering, men vil også bemerke at det vil være opp til Stortinget å fastlegge den endelige fordeling av ressurser på hele kulturområdet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at institusjonene er viktige arenaer for fremme av ny norsk koreografi og at disse bør stå for en satsing også på dette området. Flertallet har med bekymring merket seg den kraftige nedgangen i antall urpremierer med ny norsk ko­reografi og reduksjonen i antall oppsetninger med ny norsk koreografi i 2002. Flertallet ber departementet følge opp målsettingen om å fremme ny norsk ko­reografi, slik at vi får en positiv utvikling på dette området.

Flertallet registrerer at Riksteatret har flyttet inn i nye lokaler og fra årsskiftet vil være samlokalisert med Rikskonsertene samt at budsjettet er økt med 4,3 mill. kroner for å dekke opp de økte husleieutgiftene samt flyttekostnadene.

Carte Blanche

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg planene om en overgangsordning for dansere i Carte Blanche. Flertallet viser til at dansere har en kort yrkeskarriere, og må slutte som aktive dansere i forholdsvis ung alder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser svært positivt på forslaget. Disse medlemmer er kjent med at danserne ved nasjonal-balletten har en pensjonsordning som gir rett til 66 pst. av årslønn fra 41 til 67 år etter 20 års tjenestetid. Overgangsordningen som er foreslått ved Carte Blanche er betydelig rimeligere enn en slik pensjonsordning. Disse medlemmer ber kulturdepartementet gå inn i en dialog med Carte Blanche for å utarbeide en hensiktsmessig og god overgangsordning for danserne ved Carte Blanche ved oppnådd pensjonsalder, og fremme forslag om en slik ordning.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at kuttet regjeringspartiene og Fremskrittspartiet foretok i Riksteateret i budsjettet for 2003 er videreført. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet gikk mot dette kuttet. Riksteateret spiller en viktig rolle i å bringe profesjonell scenekunst ut til et bredere publikum enn de som har anledning til å oppsøke de nasjonale og regionale teatrene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt alternative budsjett å redusere driftsutgifter i offentlige virksomheter. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at budsjettforslaget gjør det mulig for Den Norske Opera å komme i gang med den nødvendige opptrappingen av virksomheten fram mot innflytting i nytt operahus. Flertallet legger til grunn at dette blir fulgt opp i de kommende budsjetter.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til inngått avtale mellom disse partiene om kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å redusere bevilgningen til Den Norske Opera med 1,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere utgiftene til nasjonale institusjoner. Disse medlemmer utfordrer de nasjonale institusjonene på å finansiere større deler av sin drift gjennom økte billettinntekter. En prosentvis fordeling av reduksjonen vil kunne la seg gjennomføre, uten betydelig svekkelse av kvalitet eller drift. Disse medlemmer mener Regjeringens kulturmelding er passiv i forhold til slike utfordringer og vil komme tilbake til dette i behandlingen av meldingen.

Disse medlemmer mener at den foreslåtte økning i midler til Den Norske Opera virker sterkt overdrevet. Operaen bør kunne klare seg uten en slik sterk økning i driftsmidlene som er til fortrengsel for kulturuttrykk som flere får glede av.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader om opera på ramme 1 Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at de to nasjonale hovedscenene, Nationaltheatret og Det Norske Teatret, bør ha tilnærmet like vilkår når det gjelder tilskudd til drift og investeringer.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti der det foreslås å øke bevilgningene til nasjonale institusjoner med 13 mill. kroner, og mener at av dette beløpet bør 6 mill. kroner settes av til Det Norske Teatret.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett der det foreslås å bevilge 4 mill. kroner ekstra til Det Norske Teatret.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteen er tilfreds med at det er bevilget penger slik at byggingen av nytt Hålogaland teater i Tromsø kan starte. Komiteen forutsetter at departementet senere kommer tilbake til spørsmålet om hvordan driften ved Hålogaland Teater skal tilrettelegges fram mot ferdigstillelsen av det nye teaterbygget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at Agder Teater av økonomiske grunner bl.a. ikke var i stand til å videreføre tradisjonen med sommeroppsetninger i Fjæreheia i år. Flertallet ønsker å styrke driften ved Agder Teater og foreslår å øke bevilgningen med 400 000 kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser i den forbindelse til inngått avtale mellom de samme partier om kulturbudsjettet.

Komiteen vil peke på at Stavanger Gamle Turnhall ble gitt til Rogaland Teater av Rogaland fylkeskommune 1. januar 2003. En hensiktsmessig ombygging av lokalet vil gi teatret anledning til å utvide kulturtilbudet for barn og unge og utvide kapasiteten og aktiviteten i Barne- og ungdomsteatret. Komiteen har merket seg planene om å skape en egnet arena for et nordisk kompetansesenter for barne- og ungdomsteater. Komiteen har også merket seg at barne- og ungdomsteatret ved Rogaland Teater er blitt en av hjørnesteinene i Rogalands kulturliv, og at virksomheten har bidratt til å øke interessen for scenekunst i fylket. Komiteen viser også til St.meld. nr. 48 (2002-2003) der ombygging av turnhallen ved Rogaland Teater er nevnt som et eksempel på prosjekt som vil falle inn under ny ordning for tilskudd av regionale møteplasser og formidlingsarenaer.

Komiteen har merket seg at Rogaland fylkeskommune har overført Stavanger Gamle Turnhall til Rogaland Teater, og at teatret har installert teater for barn og unge i disse lokalene. Komiteen ser svært positivt på denne satsingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til inngått budsjettforlik som gir et tilskudd til barne- og ungdomsarbeidet ved Rogaland teater på 0,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å bevilge penger til ombygging av turnhall for å legge til rette for barne- og ungdomsteatret ved Rogaland Teater."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser også til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 1 mill. kroner i oppstartsmidler for barne- og ungdomsteatret ved Rogaland Teater.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett, hvor det foreslås bevilget 400 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 500 000 kroner til Rogaland Teater.

Disse medlemmer viser til at Hålogaland teater nå har fått startbevilgning og er i gang med byggingen. Disse medlemmer mener det er viktig at Hålogaland teater settes i stand til å utnytte det nye teaterbygget på en best mulig måte. Departementet må derfor i dialog med teateret se på mulighetene for en opptrapping av teaterets virksomhet i fasen fram mot innflytting i nytt bygg, og komme tilbake med forslag om dette i budsjettet for 2005.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Hordaland Teater er ett av de regionteatrene som har lavest tilskudd, men har høy turnéfrekvens, og spiller i så å si alle kommunene i fylket. I de siste årene er det lagt stor vekt på forestillinger for større barn og unge. Skolene er de viktigste brukere og arrangører for Hordaland Teater, og teateret kan dermed spille en viktig rolle i den kulturelle skolesekken. Flertallet ber departementet se nærmere på Hordaland Teaters rammebetingelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere statens utgifter til region- og landsdelsinstitusjoner. En moderat reduksjon bør være mulig, uten at det går nevneverdig ut over aktiviteten. Disse medlemmer vil i likhet med i posten over utfordre region- og landsdelsinstitusjoner på å få økte inntekter gjennom økte billettinntekter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der denne posten foreslås styrket med 8 mill. kroner. Av disse midlene mener disse medlemmer at 3 mill. kroner må øremerkes Hålogaland teater, som en fast årlig ekstrabevilgning, for å kunne ivareta de økte driftsutgiftene det nye teaterbygget vil innebære.

Post 73 Region- og distriktsopera

Komiteen har merket seg at Musikkteatret i Trondheim og Trønderoperaen har inngått avtale om å samordne aktivitetene og utarbeide felles budsjettsøknad. Komiteen ser samordningen som et avgjørende skritt mot etablering av én operainstitusjon og mener dette må legges til grunn for den videre satsing på dette feltet i Trondheim.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til inngått avtale mellom de samme partier om kulturbudsjettet, hvor det er enighet om å omprioritere et beløp fra bevilgningen til Den Norske Opera. Flertallet viser i den forbindelse til Stortingets tidligere vedtak om å utvikle en modell for opera-ballettformidling i Norge parallelt med byggingen av nasjonalt operahus og foreslår derfor å øke bevilgningene til følgende fem lokale og regionale operainstitusjoner:

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at som en konsekvens av Stortingets vedtak om bygging av nytt operahus i Oslo, ble følgende vedtatt:

"Det utvikles en modell for opera- og ballettformidling i Norge innen ferdigstillelsen av det nye operahuset."

I etterkant har Stortinget bedt om at planen også skal omfatte produksjon, og dette er nå innarbeidet som en del av St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. Flertalletpeker på at opera og ballett her settes inn i et kulturpolitisk helhetsperspektiv, der både kunstpolitiske og allmennkulturelle mål ivaretas. Dette perspektivet omfatter både profesjonelle og amatører og bygger på stedlig forankring og ressurser. Flertalletvil understreke at operavirksomheten landet rundt er omfattende og skaper varig publikumsinteresse for opera som kunstnerisk samhandlingsform. Gjennom 75 år har distriktsopera skapt en bred folkelig entusiasme. Distriktsoperamodellen er et glimrende redskap for å legge til rette for at mindre byer og steder også kan bygge opp bofast profesjonell kunstkompetanse i konstruktivt samarbeid mellom kulturinstitusjon og skoleverk. Flertalletvil peke på at opera omfatter alle kunstartene. En bred distriktsoperaaktivitet i et tett geografisk nettverk landet rundt vil være av stor betydning når "Den kulturelle skolesekken" skal fylles med innhold. Flertallet vil også peke på at distriktsoperaene er etablert på steder med svak bofast kunstfaglig kompetanse. Dette virker fordyrende på aktiviteter og produksjoner, med høye kostnader knyttet til reiser og opphold på steder med større kompetansetetthet. Dette kompenseres med stor frivillig innsats. Flertallet viser til at distriktsoperaene utveksler erfaringer og ressurser gjennom sitt samarbeidsorgan DoN og gjennom samarbeid enkeltinstitusjonene imellom. Flertallet mener det er behov for økte økonomiske ressurser både til enkeltinstitusjonene i nettverket og til fellestiltak som felles planlegging og utveksling av produksjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 1,25 mill. kroner til regionoperaene. Disse skal fordeles med 250 000 kroner hver til Steinvikholmen musikkteater, Opera Nord, Opera Sør, Region Opera Trondheim og Opera Nordfjord.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til det fantastiske engasjementet som Vest Norges Opera utviser og hva de greier å få til for svært få offentlige kroner.

Dette er et resultat av personlig engasjement og kreative ressursløsninger. For å bevare engasjementet i Vest Norges Opera, og tilbudet til både bergensere og resten av landet, foreslår disse medlemmer en bevilgning til Vest Norges Opera på 5 mill. kroner.

Samtidig vil disse medlemmer oppfordre Vest Norges Opera og Opera Vest til å få til et samarbeid, på samme måte som man ser i Trønderlag, slik at man unngår å kjempe om de samme midlene på statsbudsjettet, og heller forene krefter og ressurser, som til slutt vil komme alle til gode.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der denne posten foreslås styrket med 3 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker at disse midlene skal fordeles med 1,5 mill. kroner til Stiftelsen Opera Sør og 1,5 mill. kroner til Vest Norges Opera, slik at det kan legges grunnlag for økt egenproduksjon.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås å øke denne posten med 2 mill. kroner da dette medlem mener det er behov for å styrke region- og distriktsoperaene.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene i forliket om kulturbudsjettet har funnet rom for å bevilge kr 200 000 til organisasjonen Norske Festivaler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at det er foreslått 3 mill. kroner til etablering og et halvt års drift av Dansens Hus AS i 2004. Disse medlemmer slutter seg til dette, og forutsetter at det aktivitetsnivået man legger seg på ved etableringen vil bli videreført på helårsbasis i 2005. Disse medlemmer forutsetter også at man arbeider for en videre opptrapping fram mot etablering på Vestbanen.

Disse medlemmer mener at dansekunsten fortsatt har altfor dårlige vilkår i Norge. Det finnes bare to profesjonelle danseensembler, og midler til frie grupper er svært begrenset.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett både foreslo en økning i bevilgningen til fri scenekunst under Norsk Kulturråd på 5 mill. kroner og også foreslo 3 mill. kroner mer til fond for lyd og bilde. Dette hadde også kommet dansekunsten til gode gjennom at flere prosjekter kunne fått støtte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der bevilgningene til Dansens hus foreslås styrket med 3 mill. kroner som er på linje med hva organisasjonene mener er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet etter planen.

BIT-teatergarasjen, Black Box og Teaterhuset Avant Garden

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 250 000 kroner til BIT-teatergarasjen, 250 000 kroner til Black Box og 250 000 kroner til Teaterhuset Avant Garden. Disse spiller en vesentlig rolle på det frie scenekunstfeltet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der bevilgningene til BIT Teatergarasjen foreslås økt med 1 mill. kroner, Black Box med 0,5 mill. kroner og Teaterhuset Avantgarden med 0,5 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti har også foreslått en økning til Nettverk for Scenekunst med 0,5 mill. kroner.

Norsk scenekunstbruk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 1 mill. kroner til Norsk scenekunstbruk. Dette vil være spesielt avgjørende i gjennomføringen av den kulturelle skolesekken. Norsk scenekunstbruk har fortsatt ikke ressurser til å inkludere alle fylker. Derfor er det viktig å øke bevilgningen.

Bårdar Danseteater

Komiteen mener at etablering av Bårdar Danseteater AS kan være en berikelse for kulturlivet. Det at Bårdar Danseteater selv utdanner dansere, vil gi Danseteateret et mangfold av dansere å hente til sine forestillinger. Bårdar Danseteater A/S må på lik linje med andre ensembler være berettiget å søke støtte for sine prosjekter.

Komiteen kommer tilbake til Danseteateret under behandlingen av Kulturmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås bevilges 1 mill. kroner til grunnfinansieringen av Norsk Scenekunstbruk.

Brageteatret

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på arbeidet som foregår ved Brageteatret i Drammen. Brageteatret er et regionteater for Buskerud som lager forestillinger med et barne- og ungdomsperspektiv. Teateret opplever for tiden underdekning av forestillinger i forhold til bestilling fra skolene. For å få mulighet til å produsere flere forestillinger har teateret bedt om en opptrapping av bevilgningene fra staten. Brageteatret har også behov for midler til å utvikle det satsningsområdet som gjelder teater for barn og unge med forskjellig etnisk bakgrunn.

Disse medlemmer har videre merket seg at Brageteatret ønsker å få status som en region-/landsdelsinstitusjon med spesielle funksjoner og mener dette bør vurderes i forbindelse med behandlingen av Kulturmeldinga.

Disse medlemmer vil i den forbindelse peke på at også de andre fylkene innenfor Østlandssamarbeidet ønsker å bli omfattet av Brageteatrets turnévirksomhet som er spesielt beregnet på barn og ungdom.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 500 000 kroner til Brageteatret.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås bevilget 5 mill. kroner ekstra til Brageteatret.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til Brageteatret med 1 mill. kroner.

Akershus teater

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Akershus Teater bygger på ideen om et teatertilbud forankret i lokal identitet og lokal aktivitet. Teateret har et "brukerperspektiv", og skal i sitt arbeid ha en kunstnerisk og faglig ambisjon om å lage profesjonelt teater med bred folkelig forankring. Flertallet viser videre til at barn og unge er en prioritert målgruppe, både gjennom den kulturelle skolesekken og ved forestillinger i lokale kulturarenaer/kulturhus i de 22 kommunene i Akershus.

Flertallet er kjent med at Akershus Teater er et turné- og prosjektteater som ikke har fast ensemble eller fast scene, og den administrative overbyggingen er liten og effektiv. Publikumstallet var 16 000 i 2003, og med stadig økende etterspørsel, spesielt i gjennomføringen av scenekunstområdet i Den kulturelle skolesekken. Teateret involverer de unge i arrangementene gjennom at de selv bidrar i forberedelsene, og i gjennomføringen av forestillinger. Dette mener flertallet gir unge mennesker anledning til å lære og vurdere kvaliteten på de kulturtilbud de oppsøker.

Med en økning i tilskuddet vil teateret være i stand til å tilby flere produksjoner til et større publikum enn i dag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og KristeligFolkeparti, viser til at disse partiene i forliket på kulturbudsjettet har funnet plass til en økning på kr 400 000 til Akershus teater.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås bevilget 1 mill. kroner ekstra til Akershus Teater.

6.9 Kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer (jf. kap. 3325)

Komiteen konstaterer at ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museum ble etablert og gjort operativt fra 1. januar 2003 for å drive aktivt strategisk utviklingsarbeid for å styrke arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet. Komiteen viser også til at det nye senteret skal arbeide på tvers av faglige sektorgrenser og ivareta departementsovergripende oppgaver i tilknytning til hele ABM-feltet.

Komiteen vil påpeke nødvendigheten av at ABM-utvikling som strategisk utviklingsorgan i årene som kommer får til rådighet de virkemidler som må til for å kunne utøve sin funksjon. I denne sammenhengen vil komiteen særlig understreke behovet for prosjektmidler som kan benyttes både til egeninitierte prosjekter og støtte til tiltak i regi av andre aktører. Slike prosjektmidler vil etter komiteens mening være viktige for å kunne stimulere nye og kreative samarbeidsløsninger så vel innenfor de enkelte sektorene som på tvers av forvaltnings- og kommunegrensene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil bemerke at de tidligere sektororganene Norsk Museumsutvikling og Statens Bibliotektilsyn har hatt prosjektmidler til disposisjon både til egeninitierte prosjekter og til å støtte tiltak i regi av andre aktører, og forventer at dette videreføres under ABM-utvikling.

Flertallet mener det er riktig at ABM-utvikling utlyser hoveddelen av midlene.

Flertallet støtter Regjeringen der den mener en forutsetning for støtte er at midlene går til prosjekter som er nyskapende og har overføringsverdi til større grupper av institusjoner.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom disse partier om kulturbudsjettet. Flertallet viser til endrede planer vedrørende flytting for ABM-utvikling og går inn for å redusere bevilgningen med 1,5 mill. kroner.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at ABM-utvikling skal ivareta sekretariats- og samordningsfunksjoner for prosjektet "Den kulturelle skolesekken".

Dette flertallet mener at midlene, kanalisert gjennom prosjektet "Den kulturelle skolesekken", fortsatt burde vært satt inn på egen post, kap. 320 post 81. Dette for lettere å kunne lese de reelle bevilgningene for et så viktig tiltak som "Den kulturelle skolesekken". Midlene går nå inn på kap. 325 post 1 og kap. 328 post 70.

Dette flertallet viser til at fra 1. januar 2004 konsolideres Sunnmøre Museum med sju til ni andre museer og danner nye Sunnmøre Museum. Dette flertallet har merket seg at det i Kulturmeldinga pekes på at behovet for museumsmagasin på Sunnmøre må finne sin løsning. Dette flertallet har registrert at det er satt i gang et arbeid med å utarbeide en programskisse for magasinløsning, og magasinprosjektet kan stå ferdig i løpet av 2004. Dette flertallet vil understreke at Møre og Romsdal fylkeskommune har bevilget midler til å gjennomføre prosjekteringen. Det nye magasinet på Sunnmøre er et viktig "lim" i konsolideringsprosessen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at dette er et prosjekt som ifølge budsjettforslaget først er aktuelt etter 2007, noe disse medlemmer mener er for sent. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be departementet vurdere om museumsmagasinet på Sunnmøre kan realiseres på et tidligere tidspunkt enn det som er antydet i proposisjonen.

Post 73 Prosjekt- og utviklingstiltak

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å bevilge 16 mill. kroner ekstra til denne posten. Halvparten av disse midlene, 8 mill. kroner, øremerkes utvikling av folkebibliotekene, mens 1 mill. kroner bevilges til bevaring og formidling av privatarkiv gjennom ABM-utvikling. Prosjekter av Revitakarakter prioriteres innen museumssektoren.

Komiteens medlem fra Senterpartiet peker på at prosjektmidler er en viktig forutsetning for at ABM-utvikling skal fungere etter hensikten. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen på denne posten med 2 mill. kroner. Økningen er tiltenkt arbeidet med et felles norsk digitalt bibliotek.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge kr 150 000 til en norrønutstilling ved Hundtorp, Dale-Gudbrands gard.

6.10 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotek­formål (jf. kap. 3326)

Komiteen mener de norske folkebibliotekene har betydd mye for å øke den kulturelle forståelsen og for å bidra til større kunnskaper i samfunnet. Bibliotekene er forvaltere og formidlere av bøker og annen litteratur, men også av lyd- og billedmedier samt elektronisk informasjon.

Komiteen viser til Innst. O. nr. 125 (2002-2003), jf. Ot.prp. nr. 82 (2002-2003) om lov om endringer i lov 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek der en samlet komité pekte på de utfordringene fengselsbibliotektjenesten står foran på grunn av behov for opprusting, videre utbygging og behovet for pålitelige avtaler:

"Komiteen ber om at fengselsbibliotektilboda og den vidare utviklinga av desse bør takast med i den varsla utgreiinga og vurdere om dei skal innlemmast som ein del av det saumlause bibliotektilbodet."

Komiteen viser også til at det tidligere er utarbeidet en handlingsplan for styrking av bibliotektjenesten ved fengslene (1995-1996). Komiteen mener at det uavhengig av den forestående bibliotekutredningen også må vurderes hva som på kort sikt kan gjøres for å bedre forholdene for fengselsbibliotekene.

Komiteen har merket seg at mobil bibliotektjeneste fra 2004 foreslås støttet via spillemidlene, og at tilskuddet på 1,6 mill. kroner i 2003 derfor ikke foreslås videreført.

Komiteen peker i den forbindelse på at en samlet komité i Innst. O. nr. 125 (2002-2003) uttrykte uro over reduksjonen i bokbusstjenesten. Komiteen ønsket at Regjeringen i sammenheng med den store bibliotekutredningen burde vurdere å lage en nasjonal bokbussplan.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil minne om den viktige funksjonen fengselsbibliotekene har i rehabiliteringen av den enkelte innsatte.

Disse medlemmer er siden i fjor gjort kjent med at rammene for drift er vesentlig redusert spesielt etter lønnsoppgjøret i 2002, og at enkelte institusjoner nå må redusere i lønnsutgiftene som medfører kortere åpningstider og dårligere tilbud til de innsatte.

Disse medlemmer mener dette er uheldig når vi vet at innsatte i fengsler låner 17 ganger så mye bøker i forhold til utlånene i folkebibliotekene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil derfor gjennom partienes alternative budsjett øke bevilgningen til fengselsbibliotekene med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti med forslag om å øke bevilgningen til fengselsbibliotek med 5 mill. kroner over post 78 Ymse faste tiltak.

Nynorskpakka

Komiteens medlemmer frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Kulturmeldinga (Kulturpolitikk fram mot 2014) der Regjeringa peikar på at det i 2013 er 200 år sidan Ivar Aasen vart fødd og at "det tiåret som står att fram til dette jubileet, kan vere eit høveleg tidsperspektiv for eit meir systematisk arbeid med å styrkje den nynorske skriftkulturen".

Desse medlemene peikar på at ei nynorskpakke, med ei styrking av fleire nynorske institusjonar, vil vere ei naturleg oppfølging av Regjeringas målsetting i Kulturmeldinga. Nynorskpakka inneber ei styrking av fleire nynorske institusjonar med til saman 10 mill. kroner, der dei fleste postane ligg under kap. 326. I tillegg vert det gjort framlegg om å opprette eit fond for nynorsk journalistikk og anna formidling, med ei oppstartsløyving i 2004 på 10 mill. kroner. Desse medlemene viser for øvrig til kommentarar til dei enkelte postane.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen har merket seg de økte driftsutgiftene i tilknytning til bygge- og rehabiliteringsprosjektene ved Nasjonalbibliotekets avdelinger i Rana og Oslo. Komiteen merker seg også at det tas sikte på at ombyggings- og rehabiliteringsprosjektet ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Oslo kan ferdigstilles i 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet konstaterer at det eneste satsingsområdet på bibliotekfeltet er Nasjonalbiblioteket. Disse medlemmer konstaterer også at departementet ikke følger opp den satsingen som ble varslet i Kulturmeldingen, eller den opptrappingen som ble vedtatt i forbindelse med ABM-meldingen. Disse medlemmer mener det i årene framover må satses mer på biblioteksektorene, bl.a. på utviklingen av et norsk digitalt bibliotek, innkjøpsordningen for litteratur, flerspråklig bibliotek, fengselsbibliotek og folkebiblioteket generelt.

Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek

Komiteen har merket seg at departementet vil sette i gang et utviklingsprosjekt knyttet til ny organisering av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Komiteen har dessuten merket seg at Regjeringen tar sikte på en rask avklaring av viktige spørsmål i den forbindelse.

Omdanning av Norsk språkråd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg det arbeid som er satt i gang for å omdanne Norsk språkråd til et mer utadrettet kompetansesenter for norsk språk og er positiv til at det i den forbindelse foreslås en økning på 1,5 mill. kroner til Norsk språkråd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter i det offentlige. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader til kulturbudsjettet.

Post 50 (ny) Vinjefondet

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner ei systematisk satsing på nynorsk skriftkultur, slik Kulturmeldinga tar til orde for, krev større tiltak enn dei som kan realiserast gjennom årlege løyvingar. Eit typisk trekk for nynorsk skriftkultur er at der er mange handlekraftige miljø og mange institusjonar, men at det alltid manglar pengar til å realisere dei beste ideane. Kulturpolitisk meiner desse medlemene difor at det vil vere verdifullt å etablere eit fond som blir forvalta og brukt uavhengig av dei kortsiktige prioriteringane som ligg til grunn for dei årlege statsbudsjetta.

Styrking av nynorsk skriftkultur gir mest att på dei områda der språkbruken er mest synleg. Desse medlemene meiner difor at eit slikt fond bør prioritere styrking av nynorsk innanfor aviser, radio, TV, Internett og reklame. Aktuelle bruksmåter kan til dømes vere frikjøp av journalistar og andre mediearbeidarar i inntil tre månader til etterutdanning ved høgskular eller ved NRK sitt nye kompetansesenter for nynorsk mediespråk.

Med det nynorske bladet Dølen la A.O. Vinje grunnlaget for moderne norsk avisjournalistikk. Desse medlemene finn det derfor naturleg å kalla opp fondet etter forfattaren og avismannen Vinje.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det vert gjort framlegg om å opprette eit fond - Vinjefondet - som skal bidra til å styrkje journalistikk og anna formidling på nynorsk.

Denne medlemen vil for 2004 løyve 10 mill. kroner til formålet og vil ha ei vidare opptrapping til fondet når ein kapital på 25 mill. kroner.

Post 72 Noregs Ungdomslag (ny post)

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til det omfattende og varierte arbeidet som skjer i regi av Noregs Ungdomslag. NU er i en svært vanskelig situasjon og står i fare for å måtte legge ned og dele seg i to nye organisasjoner bare for å få uttelling for aktiviteten sin i form av støtte fra det offentlige. Selv om NU har mange aktiviteter, teller de bare som ett lag når det formidles penger via Frifond-ordningen. Fordi organisasjonen ikke bare har medlemmer under 26 år, får NU dessuten langt mindre i støtte enn en tilsvarende medlemsorganisasjon med samme antall medlemmer under 26 år. Dette medlem mener det ville være formålstjenlig å opprette en ny post (post 72 Noregs Ungdomslag) og foreslår å bevilge 1 mill. kroner til formålet.

Post 73 Noregs Mållag

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Noregs Mållags arbeid med å styrke nynorsk skriftkultur. Noregs Mållag engasjerer seg i arbeid som har stor offentlig interesse - det være seg sidemålsundervisning, nynorsk læremiddelmateriell, nynorsk programvare, offentlig målbruk osv. På grunn av økende oppgavemengde har Mållaget meldt inn behov for at også bevilgningen over statsbudsjettet må øke.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 200 000 kroner til Noregs Mållag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til disse partienes alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til Noregs Mållag med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Noregs mållag bør finansiere seg på andre måter enn å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Noregs mållag for å styrke nynorsk skriftkultur. Mållaget kan søke om støtte på ordinær måte, i forhold til sitt antall medlemmer og de gjeldende regler for driftstilskudd.

Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter opp om Regjeringens forslag om å øke det ordinære driftstilskuddet til Samlaget med 2,2 mill. kroner. Tilskuddet går til arbeidet med å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur og skal bidra til å gi et bredere tilbud av bøker utgitt på nynorsk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Det Norske Samlaget bør finansiere seg på andre måter enn gjennom å belaste offentlige budsjetter. Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd til Det Norske Samlaget for å styrke nynorsk skriftkultur.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det i dag ikke finnes noe oppdatert leksikontilbud på nynorsk. Disse medlemmer viser videre til planene om å lage et digitalt leksikon på nynorsk - planer som støttes av alle de nasjonale nynorskinstitusjonene i Nynorsk Forum. Nynorsk kultursentrum/Det Norske Samlaget har søkt om et nøkternt investeringstilskudd på 11,3 mill. kroner, fordelt over tre år, for å realisere prosjektet "Elektronisk kvalitetsinnhald på nynorsk". Dersom arbeidet kan starte opp i 2004, vil man kunne ha et komplett nynorsk leksikontilbud på Internett i 2006.

I tråd med Regjeringens vektlegging av nynorsk i Kulturmeldinga foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til Det Norske Samlaget med 2,5 mill. kroner utover Regjeringens budsjettforslag. Økningen er øremerket oppstart av arbeidet med Nynorsk Leksikon/Elektronisk kvalitetsinnhald på Internett.

Post 75 Språkteknologi, Norsk Ordbok mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at prosjektet Norsk Ordbok 2014 skal ferdigstilles til grunnlovsjubileet i 2014. Flertallet understreker at prosjektet skal gjennomføres etter planen, og forutsetter at departementet sørger for nødvendig finansiering for at det skal skje.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til alternative budsjett fra disse partiene med forslag om å styrke denne posten med 1 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene i forliket om kulturbudsjettet har funnet plass til en bevilgning på 0,3 mill. kroner til prosjektet "Leser søker bok".

Flertallet viser til avtalen mellom disse partier om kulturbudsjettet og foreslår å øke bevilgningen til KABB - Kristent arbeid blant blinde med 100 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å styrke post 78 Ymse faste tiltak med 3,250 mill. kroner.

Disse medlemmer mener pengene skal gå til "Leser søker bok" (1 mill. kroner), flerkulturelt bibliotek (1 mill. kroner), fengselsbibliotek (1 mill. kroner) og Bjørnsonfestivalen med 250 000 kroner. Midlene til "Leser søker bok" skal gå til å utvikle, produsere og formidle litteratur tilrettelagt for svake lesere.

Disse medlemmer har merket seg det arbeidet det flerspråklige biblioteket ved Deichmanske bibliotek driver. Dette er et viktig bidrag til at ulike språklige minoriteter kan få gode bibliotektjenester, og bidrar til det kulturelle mangfold i Norge.

Disse medlemmer vil derfor styrke kap. 326 post 78 med 1 mill. kroner til dette biblioteket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å redusere utgiftene til Ymse faste tiltak. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, men også ved en kritisk gjennomgang av denne posten. Disse medlemmer er av den oppfatning at en del av de tiltak det bevilges penger, og som fremkommer under denne posten er utgått på dato, og skulle vært fjernet fra denne posten eller flyttet til andre mer egnede poster for lenge siden.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti der det foreslås å styrke post 78 Ymse faste tiltak med 9,25 mill. kroner. Disse pengene gir økte bevilgninger til fengselsbibliotekene med 5 mill. kroner, flerspråklig bibliotek med 1 mill. kroner og Bjørnsonfestivalen med 0,25 mill. kroner. I tillegg settes det av 3 mill. kroner for å styrke Mobil bibliotektjeneste, for å ikke svekke, men heller satse på, bibliotektjenestene i distriktene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås å styrke post 78 Ymse faste tiltak med til sammen 3,55 mill. kroner. Dette medlem mener pengene bør gå til å styrke bibliotektjeneste for innvandrere og flyktninger (1 mill. kroner), fengselsbibliotekene (1 mill. kroner), Bjørnsonfestivalen (250 000 kroner), Landssamanslutninga av nyorskkommunar (500 000 kroner), Nynorsk pressekontor (500 000 kroner) og "Leser søker bok" (300 000 kroner).

Bjørnsonfestivalen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at Bjørnsonfestivalen helt fra starten i 1992 har markert seg som en internasjonal litteraturfestival av høy kvalitet. Gjennom det europeiske samarbeidsprosjektet Scritture Giovani har festivalen befestet sin internasjonale posisjon. Flertallet vil videre peke på at festivalen med sin lokalisering midt i Norge er et møtested for hele landsdelen. Flertallet har også merket seg at det de siste årene er blitt lagt spesiell vekt på barne- og ungdomsprogram.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene i forliket om kulturbudsjettet har funnet plass til en økning på 0,2 mill. kroner til Bjørnsonfestivalen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at partiene i sine alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 250 000 kroner til Bjørnsonfestivalen.

Landssamanslutninga av nynorskkommunar

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til det viktige målpolitiske arbeidet Landssamanslutninga av nynorskkommunar gjør i kommunesektoren. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås en økning på 0,5 mill. kroner til formålet.

Festivaler

Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig folkeparti har merket seg departementets initiativ i forhold til å gi flere av musikkfestivalene status som knutepunktsinstitusjoner. Flertallet mener det også er viktig at festivaler innenfor andre kunstarter kan gis slik status. Flertallet viser til at Norsk Litteraturfestival - Sigrid Undset-dagene har befestet seg som nasjonal festival på litteraturfeltet, ikke minst gjennom bokbransjens oppslutning om festivalen. Flertallet mener derfor at Norsk Litteraturfestival - Sigrid Undset-dagene bør vurderes som knutepunktsinstitusjon på sitt felt, og vil ta dette opp i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen.

6.11 Kap. 328 Museums- og andre kulturvern­formål (jf. kap. 3328)

Komiteen viser her til de føringer som ble lagt ved behandlingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) ABM-meldingen. Stortinget vedtok i den forbindelse en opptrappingsplan over fem år for bevilgningene til museene som et ledd i ABM-reformen. Komiteen viser til at opptrappingsplanen til nå er halvveis oppfylt og ber derfor Regjeringen sørge for å videreføre opptrappingen i henhold til Stortingets vedtak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at kapitlet har en budsjettøkning på 7 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at i forbindelse med behandlingen av ABM-meldingen ble det vedtatt en opptrappingsplan på dette området som innebar 40 mill. kroner i økning hvert år. Dette ble av Regjeringen brutt allerede for 2003, da man ikke klarte målet på tross av at man også brukte 10 mill. kroner fra den kulturelle skolesekken i tillegg til det ordinære budsjettet. For 2004 er økningen på 21 mill. kroner så vidt over halvparten av hva Stortinget hadde forutsatt. Disse medlemmer finner ikke satsingen tilfredsstillende, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det er funnet plass til en rekke påplusninger på dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere utgiftene til Museumsreformen moderat. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering. Disse medlemmer forventer at det kan gjøres gjennom ytterligere konsolidering av de museene som kommer inn under Museumsreformen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å bevilge 22 mill. kroner utover Regjeringens forslag på post 70 Det nasjonale museumsnettverket, for å følge opp opptrappingsplanen.

Galleri Ekeland

Komiteen har merket seg at Akershus fylkeskommune i samarbeid med Arne Ekeland-stiftelsen planlegger et galleri i nærheten av Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter. Planen er at det skal vises kunst fra samlingen til stiftelsen for å fremme Arne Ekelands kunst, fra Akershus fylkeskommunes monumentale samling og momumentale verk fra offentlige og private. I tillegg planlegges det temautstillinger knyttet til bl.a. Eidsvoll 1814-Rikspolitisk senter. Komiteen er kjent med at galleriet er planlagt i en gammel kraftstasjon, Mago B, fra 1894. Bygget ligger sentralt på samme gårdstun som det nye Eidsvoll 1814-Rikspolitisk senter. Komiteen har merket seg at det er nedsatt en prosjektgruppe med deltagere fra Eidsvoll kommune, Akershus fylkeskommune, grunneier Haaken Eric Mathiesen og Stiftelsen for fremme av Arne Ekelands kunst. Komiteen er blitt gjort kjent med at Akershus Fylkeskommune vil ta ansvar for gjennomføringen av prosjektet som regional utviklingsaktør i prosjektledelsen. Komiteen har merket seg at det nå foretas en ny gjennomgang av konseptet, spesielt i forhold til en samhandling med Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter, og at den reviderte rapporten er planlagt ferdig i november 2003. Komiteen er positiv til planene, og ber departementet komme tilbake med en redegjørelse for fremdriften i budsjettet for 2005.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i sitt primære budsjett å redusere driftsutgifter i det offentlige. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut over kvalitet eller kvantitet.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteen mener arbeidet med konsolideringsprosessen og utviklingen av det nasjonale museumsnettverket utvikler seg på en meget tilfredsstillende måte. Komiteen konstaterer at fremdriften i all hovedsak følger det som var forutsatt ved behandlingen av ABM-meldingen, jf. St.prp. nr. 22 (1999-2000). Komiteen støtter at tilskudd brukes som motivasjonsfaktor i konsolideringsarbeidet. Det er imidlertid viktig at det også er fleksibilitet i ordningen. Komiteen støtter derfor departementets vurderinger i forhold til at det i unntakstilfeller kan være aktuelt å gi øremerkede tilskudd for å ivareta særlige oppgaver uten motkrav om regional medvirkning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet foreslår å øke bevilgningene med 22 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Ringve Museum

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg den kritiske situasjonen ved Ringve Museum. Klimaanlegget er gammelt og nedslitt, noe som kan få store konsekvenser for de verdifulle historiske musikkinstrumentene som den unike samlingen på museet inneholder. Flertallet ser derfor positivt på økningen i bevilgningen til Ringve Museum som kan gjøre det mulig å fornye anlegget, og sikre samlingene. Flertallet understreker at denne satsingen må videreføres over flere år slik at utbedringen kan gjennomføres slik den er planlagt.

Eidsvoldbygningen

Komiteen er kjent med at det er et stort akkumulert behov for vedlikehold ved Eidsvoldsbygningen. Dette feltet har nå høyeste prioritet, og komiteen er gjort kjent med at flere store tiltak er iverksatt i 2003, eksempelvis skifte av taksten. Det er imidlertid store vedlikeholdsarbeider som fremdeles venter. Komiteen er opptatt av at Eidsvoldsbygningen må være i best mulig stand i jubileumsåret 2005, og vil understreke behovet for fortsatt høy prioritet av vedlikehold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene i forliket på kulturbudsjettet har funnet plass til en økning på 400 000 kroner til Eidsvoldsbygningen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter dette.

Stiklestad Nasjonale Kultursenter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til den vanskelige gjeldssituasjonen ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Flertallethar merket seg at både Verdal kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune har sagt seg villig til å bidra til en gjeldssanering. Flertallet mener at departementet i samarbeid med de lokale myndigheter må bidra til å løse gjeldsproblemene. En gjeldssanering vil føre til en vesentlig forbedring av senterets muligheter til å gjøre jobben som en nasjonal kulturformidler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar til etterretning at det ikke er avsatt penger til dette formålet på budsjettet for 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at SNK har utviklet seg til et slikt nivå at det bør vurderes å gis status som nasjonal institusjon.

Johan Nygaardsvolds museum

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg etableringen av Johan Nygaardsvolds museum i Malvik, og intensjonsavtale mellom Malvik kommune og Trøndelag Folkemuseum. Flertallet ser det som positivt at Trøndelag Folkemuseum går inn som ansvarsmuseum, i tråd med målsettingene med konsolideringsprosessen på museumsområdet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser at dette kan innebære økte økonomiske forpliktelser for Trøndelag Folkemuseum, og ber departementet komme tilbake med en vurdering av økt støtte i budsjettet for 2005.

Norsk Døvemuseum

Komiteen viser til arbeidet som foregår for å etablere og drive et Norsk Døvemuseum i det såkalte Rødbygget i Trondheim. Museet forvalter et verdifullt materiale knyttet til døves historie, og vil kunne bli en viktig arena for kunnskapsformidling og identitetsskapende virksomhet i døvemiljøet. Komiteen viser til at Trøndelag Folkemuseum har tatt et stort ansvar for gjennomføringen av disse planene, og mener det er viktig å sikre museet gode driftsmuligheter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene i forliket om kulturbudsjettet har funnet plass til en økning på 0,3 mill. kroner til Norsk Døvemuseum.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at partiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 500 000 kroner til Døvemuseet under Sverresborg folkemuseum.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til Norsk Døvemuseum med 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til Norsk Døvemuseum med 300 000 kroner.

Perspektivet museum

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til Perspektivet museum i Troms med 1 mill. kroner. Dette har utviklet seg til et museum med stort potensial og offensivt program for forskning, dokumentasjon og formidling. Disse medlemmer kjenner til at museet mottar det laveste statlige tilskuddet til drift av museene i Troms.

Kystmuseet i Sør-Trøndelag/Ægir

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til Kystmuseet i Sør-Trøndelag med 0,5 mill. kroner. Dette er midler som skal øremerkes Ægir - norsk havbruksmuseum, slik at de kan komme i gang med det viktige arbeidet med å samle, bevare og sikre verdifullt materiale.

Folkemusikksenteret Buskerud

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til det verdifulle innsamlings- og formidlingsarbeidet av norsk tradisjons- og folkemusikk som drives av Folkemusikksenteret i Buskerud. En stor del av virksomheten er rettet mot å engasjere og aktivisere barn og unge, slik at de kan bli kjente og fortrolige med den nasjonale musikkarven.

Disse medlemmer mener det er av stor betydning at Folkemusikksenteret i Buskerud får midler til fortsatt fremme av folkemusikken på denne måten.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å bevilge 1 mill. kroner til Sigdal museum - Folkemusikksenteret i Buskerud.

Ymse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er kjent med at Norsk Kulturråd har gitt 80 000 kroner til Salten Museum til flyttingen av jekta Anna Karoline. Flertallet vil derfor bidra til at flyttingen kommer i gang, og bevilger 100 000 kroner til dette arbeidet.

Flertallet viser til at disse partiene i forliket om kulturbudsjettet har funnet plass til en økning på 0,1 mill. kroner til Salten museum.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Fetsund lenser i Akershus er en stor publikumsattraksjon og samtidig en tung faglig aktør. Disse medlemmer viser til at disse partier i sine alternative statsbudsjett har foreslått en bevilgning på 200 000 kroner til Fetsund Lenser.

Disse medlemmer viser også til at disse partiene i sine alternative statsbudsjett har foreslått en bevilgning på 250 000 kroner til Aukrustsenteret, 250 000 kroner til Folldal gruver og 100 000 kroner til Salten museum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere statens utgifter til nasjonale institusjoner. Det er mulig å effektivisere driften ved disse institusjonene noe uten at det reduserer tilbudet til publikum.

Disse medlemmer viser til at Norsk Sagbruksmuseum, Spillum Dampsag og Høvleri ble stiftet i 1990 som en stiftelse. Disse medlemmer viser videre til at Norsk Kulturråds utvalg for tekniske og industrielle kulturminner ble innstilte på at Spillum Dampsag og Høvleri ble bevart som et typisk eksempel på et handelssagbruk.

Til orientering viser disse medlemmer til at museet het Spillum Dampsag og Høvleri, Norsk Sagbruksmuseum fram til siste generalforsamling hvor man vedtok å endre navnet til Norsk Sagbruksmuseum, Spillum Dampsag og Høvleri. Man vil derfor oppleve at begge navnene brukes, men det er det samme museet.

Disse medlemmer viser til at Norsk Sagbruksmuseum er både et kulturminne og et museum. Formålet (jf. vedtektenes punkt 2) er:

• – å dokumentere sagbruksindustrien generelt og dampsagindustri spesielt ved å samle inn gjenstander, ivareta og forvalte dem bl.a. ved tilfredsstillende oppbevaring og sikring, katalogisering, konservering og systematisk ordning,

• – å eie og forvalte eiendommens bygninger og utstyr, og å ta vare på kompetanse til å drive og vedlikeholde hele anlegget i kommersiell og formidlingsmessig øyemed.

Disse medlemmer viser til at Norsk Sagbruksmuseum, Spillum Dampsag og Høvleri i dag er det eneste intakte komplette gamle sagbruksanlegg igjen i Norge, slik at Norges mangeårige og omfattende sagbrukshistorie kan bare dokumenteres her. Disse medlemmer viser videre til at Norge har en mangehundre-årig tradisjon på trelastproduksjon og trelasteksport. Norsk trelastnæring har derfor gjennom århundrene hatt mye større betydning for norsk næringsliv enn mange andre industrivirksomheter, som for eksempel bergverksindustrien. Tross dette faktum har nasjonen foreløpig ikke på langt nær greid å dokumentere denne næringens historie på samme måte som for bergverksindustrien og en rekke andre industrier i landet. For historiens skyld vil disse medlemmer nevne at landets første dampsag ble etablert på et sagbruk like i nærheten i 1853, og Namsos, som ble grunnlagt i 1845, ble bygget som trelastby.

Disse medlemmer mener derfor at Norsk Sagbruksmuseum, Spillum Dampsag og Høvleri museumsfaglige oppgave er av overveiende nasjonal karakter.

Disse medlemmer viser til at Norsk Sagbruksmuseum, Spillum Dampsag og Høvleri i dag er en av de 10 tekniske industrielle kulturminner som mottar tilskudd over Miljøverndepartementets budsjett, programkategori 12.30 underpost 72.8, noe museet drar godt nytte av. I tillegg inngår museet også i det etablerte skognettverket med utgangspunkt i Skogmuseet på Elverum, noe som må sies å være et meget viktig nettverk for museet.

Disse medlemmer vil med denne bakgrunn anse det som viktig at Norsk Sagbruksmuseum, Spillum Dampsag og Høvleri oppnår en "egenkonsolidering" av Norsk Sagbruksmuseum. I og med at museet fyller minstekravene til en konsolidert enhet og er like store/større som andre museer som allerede står som egne enheter på Kulturdepartementets liste, post 73 Museumsreformen, mener disse medlemmer at det er riktig at museet blir satt inn på den listen for dermed å bli direkte tilskuddsmottaker.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å plassere Norsk Sagbruksmuseum, Spillum Dampsag og Høvleri på Kulturdepartementets liste over egne enheter, post 73 Museumsreformen."

Disse medlemmer ønsker å støtte utstilingen Skogen og Utmarkas Mangfold. Dette er en utstilling på ca. 2 000 m2, med et totalbehov på 15 000 000 kroner. Disse medlemmer mener at denne utstillingen vil på en god måte videreføre museets arbeid og på denne måten sette et enda bedre preg på de muligheter skogen og utmarka har i dagens samfunn. Det bevilges 1 mill. kroner til dette formål.

Disse medlemmer merker seg at Norsk Skogbruksmuseum fyller 50 år i 2004 og i tillegg til utstillinger skal det gis ut en bok. I den forbindelse ønsker disse medlemmer å delfinansiere jubileet med 500 000 kroner.

Prøysenhuset

Komiteen vil understreke den store nasjonale betydningen Alf Prøysen har hatt og fortsatt har som forfatter og visesanger for barn og voksne gjennom flere generasjoner. I Alf Prøysens ånd ble Prøysenhuset bygget i Prøysens hjemkommune, Ringsaker.

Komiteen vil videre understreke hvor viktig det er at denne kulturskatten blir bevart for ettertiden.

Komiteen er kjent med at det foreligger planer om å skape Prøysenhuset til en kunnskapsbedrift og et opplevelsessenter.

Komiteen mener derfor at det er nødvendig å gi Prøysenhuset et økonomisk statlig tilskudd slik at arbeidet med Prøysens livsverk kan videreformidles til nye generasjoner i hele landet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Prøysenhuset i Ringsaker går i underskudd og vurderer vinterlukking. Flertallet ønsker å bidra til at Prøysenhuset kan videreføre sitt positive arbeid, spesielt for barn.

Flertallet vil påpeke at Prøysenhuset er et nasjonalt museum og kulturhus som gir tilreisende turister og folk i nærmiljøet et møte med forfatteren og artisten Alf Prøysen. Mennesker i alle aldre har stor glede av å besøke og/eller delta i aktiviteter i Prøysenhuset der det tilbys kulturprogram for både barn og voksne.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene i forliket om kulturbudsjettet har funnet plass til en bevilgning på 0,4 mill. kroner til Prøysenhuset.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse partiene i sine alternative statsbudsjett har foreslått en bevilgning på 700 000 kroner til Prøysenhuset.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett og foreslår bevilget 1 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets alternative budsjett der det bevilges 500 000 kroner til Prøysenhuset.

Ishavsmuseet Aarvak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet merker seg at Ishavsmuseet Aarvak på Brandal i Hareid kommune på Sunnmøre ble opprettet i 1981 for å ta vare på den viktige og dramatiske polar- og sjøfartshistorie som Brandal og Sunnmøre har hatt gjennom 100 år. At Ishavsmuseet ble lagt til Brandal kommer av at denne bygda var som et senter for all virksomhet i polarstrøk alt fra 1898 av. Her ble det utrustet til selfangst, ekspedisjoner og overvintringer i polarområdene. Her ble det òg bygd mottaksanlegg på land for å foredle produktene som skutene hadde med hjem. Fra hele Vestlandet har det gått ut nær 100 skuter i disse hundre årene. 57 av disse var fra Hareid kommune. De aller fleste har forlist i disse tøffe farvannene.

Disse medlemmer merker seg at Ishavsmuseet på Brandal er det eneste allmenne polarmuseum i Norge, sør for Tromsø. I 1998 flyttet Ishavsmuseet inn i nye restaurerte lokaler i en stor sjøbod, som tidligere ble brukt nettopp til denne industrien. Senere samme år ble ishavsskuta "Aarvak" satt på land i tørrdokk ved siden av museet. "Aarvak" er den eldste gjenværende ishavsskuten i tre, bygd i 1912. Skuta er nå dessverre i sterkt forfall og det blir nå arbeidet med et vernehus til skuta, noe som må komme raskt før forfallet blir for stort og kostbart å utbedre.

Kostnadene med et slikt bygg er hittil utregnet til 6,4 mill. kroner. Disse medlemmer mener at sammenlignet med andre liknende prosjekt er dette en beskjeden sum. Klarer en å realisere dette, vil Ishavsmuseet bli noe helt unikt i landssammenheng. Den eldste gjenværende skuta i egnet vernebygg, sjøboden med 1 000 m2 utstillingslokaler til fangstredskap, utstoppede dyr, navigasjonsinstrument, med en unik fotosamling og redskap fra industrien på land. Slik vil denne næringen som har betydd så mye for Sunnmøre bli tatt vare på for kommende generasjoner på en fullgod måte.

Disse medlemmer mener at Regjeringen bør vurdere et slikt museum.

Vestfossen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Vestfossen Kunstlaboratorium har fått stor anerkjennelse og oppmerksomhet. Det er svært høy lokal, folkelig og politisk støtte, og en uttrykt stolthet blant befolkningen i Øvre-Eiker til at de har fått en såpass toneangivende kunstinstitusjon. Vestfossen Kunstlaboratorium har i løpet av svært kort tid oppnådd anerkjennelse i det nasjonale kunst og kulturmiljøet, og mediene har gitt Vestfossen Kunstlaboratorium stor oppmerksomhet.

Disse medlemmer er kjent med at Vestfossen Kunstlaboratorium nylig har inngått avtale med Malmø kunstmuseum om sommerutstillingen i 2004. Avtalen innebærer at Malmø kunstmuseum utstiller en større andel verker fra sin samling enn noen gang vist tidligere. Malmø kunstmuseum er Nordens ledende offentlige museum for nordisk moderne kunst. Utstillingen vil skape oppmerksomhet og debatt over hele Norden, og det er muligheter for godt besøk fra kunstinteresserte fra alle nordiske land. Buskerud fylke og Øvre Eiker kommune vil få en plass på den Nordiske kunst og kulturarenaen. Ustillingen kunne brukes i fylkets og kommunens markedsføring og turismearbeid.

Disse medlemmer ser behovet for å sikre drift i 2004. Vestfossen Kunstlaboratorium er avhengig av offentlige tilskudd til driften og disse medlemmer ber departementet vurdere hvordan driften kan sikres.

Aukrust

Komiteen vil vise til at Alvdal kommune har etablert et kultursenter basert på Kjell Aukrust, hans kunst i ord og bilder. Kjell Aukrust er kjent som en multikunstner ikke bare i Norge, men i hele Norden.

Komiteen er kjent med de ideer og planer som foreligger for å videreutvikle Aukrustsenteret.

Komiteen har merket seg at Alvdal kommune bidrar økonomisk for å holde senteret i drift og for å kunne utvide senteret slik at det kan romme mer av Kjell Aukrusts rikholdige kunst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil be departementet vurdere hvordan Aukrustsenteret kan gis økonomisk støtte til videreutvikling for å gi folk i hele nasjonen og i nærmiljøet en spesiell opplevelse i kunstnerens ånd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslo en bevilgning til Aukrustsenteret på kr 250 000 i sitt alternative budsjett, men fikk ikke støtte for dette fra Høyre og Kristelig Folkeparti i den inngåtte budsjettavtalen.

Kvinnemuseet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at konsolidering av museene i Kongsvinger har medført at Kvinnemuseet har mistet sitt navn. Dette er etter flertallets mening uheldig i forhold til at Kvinnemuseet er unikt i sitt slag og en viktig likestillingsmarkering i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener derfor at Kvinnemuseet bør ta tilbake sitt opprinnelige navn og få en direkte bevilgning på statsbudsjettet slik de andre nasjonale museene har.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er institusjonen selv og ikke Stortinget som bestemmer institusjonens navn.

Disse medlemmer viser videre til at betegnelsen "nasjonale museer" må ses i sammenheng med ABM-reformen og etableringa av de "nasjonale nettverk" på museumsområdet.

Folldal gruver

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med at Folldal gruver er den eneste gruva i Hedmark fylke som kan tilby omvisning og gi publikum innsikt og kunnskap om gruvedrift.

Disse medlemmer vil understreke at både Folldal kommune og Hedmark fylkeskommune har vært aktive i å bevare det nedlagte gruvesamfunnet etter at gruvedrifta ble nedlagt først på 1990-tallet.

Disse medlemmer ser behovet for å ta vare på industrihistorien for å øke bevisstheten omkring nyere tids industri og produksjon. Disse verdiene finnes i våre teknisk-industrielle kulturminner og må bevares for ettertiden.

Disse medlemmer mener derfor at Folldal gruver må løftes inn på listen over industrielle og tekniske kulturminner.

Disse medlemmer ber Regjeringen følge opp denne saken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet bevilget i sitt alternative budsjett et tilskudd til Folldal gruver på 250 000 kroner, men fikk ikke støtte fra Høyre og Kristelig Folkeparti i det inngåtte budsjettforliket.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser positivt på det arbeidet som gjøres i Østfold i forhold til samarbeid med museene, slik at man kan få til et godt tilbud. Disse medlemmer styrker tilskuddet til museer til Østfold med 2 mill. kroner etter følgende fordeling: Halden historiske samlinger: Tilskuddet økes fra 1 040 000 til 1 380 000 kroner; Borgarsyssel museum: tilskuddet økes fra 520 000 til 850 000 kroner; Fredrikstad museum: tilskuddet økes fra 520 000 til 850 000 kroner. I tillegg gis Moss by- og industrimuseum et tilskudd på 700 000 kroner og Folkenborg Museum gis et tilskudd på 300 000 kroner.

Post 75 Seilskutene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003) gikk inn for en styrking av seilskipenes økonomiske grunnlag. I løpet av 2003 har skutene gjennomgått en del restaurasjon og er nå et lite stykke på vei i et helt nødvendig arbeid. Disse medlemmer mener at det er helt åpenbart at skutene fortsatt har betydelige behov for restaurering og at arbeidet må fortsette med minimum samme tempo. Hvis fjorårets vedtak ikke følges opp med minimum samme sum i år vil unødvendig skade kunne oppstå, slik som for eksempel på ballasttankene til Christian Radich. Uten tilstrekkelige midler også i 2004 vil vi snart ikke ha noen seilskuter som er sjødyktige. En reduksjon i innsatsen i forhold til den bevilgningen som ble gitt i fjor er ikke tilstrekkelig til å videreføre det arbeidet som trengs. Aller helst bør det bevilges et beløp stort nok til å fullføre restaureringen, allerede i år, slik at arbeidet kan gjennomføres i et tempo som er hensiktsmessig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningene til seilskutene med 2 mill. kroner.

Maritimt kulturvern

Komiteen har registrert at det er stor interesse for ivaretakelse av ulike typer båter og fartøyer rundt i landet og at det også er mangel på ressurser til slike formål. Komiteen mener det i mange tilfeller dreier seg om viktige kulturobjekter som det også kan være i nasjonens interesse å ivareta.

Komiteen mener det må være en oppgave for kulturmyndighetene representert ved flere statlige departementer å få kartlagt behovene på dette området med tanke på en ansvarsfordeling, og vil derfor be departementet vurdere et initiativ for å få utarbeidet en stortingsmelding om det maritime kulturvern i Norge.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en bevilgning på 150 000 kroner til Hundorp, Dale-Gudbrands gard.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere utgiftene til Ymse tiltak. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering.

Disse medlemmer viser til at de økninger vi har gjort av enkeltposter innenfor dette kapitlet, har vi lagt der vi mener de hører hjemme, og ikke i en sekkepost, som stadig blir lengre, og som man etter hvert ikke har oversikten over.

6.12 Kap. 329 Arkivformål (jf. kap. 3329)

Komiteen viser til at bevilgningsrammen til Arkivverket er styrket med 8 mill. kroner og at dette foruten å dekke økte kostnader til husleie og drift av bygninger, også betyr en generell styrking av driften, særlig til arbeidet med avlevering av elektronisk arkivmateriale.

Komiteen vil imidlertid understreke viktigheten av å sikre tilfredsstillende kontroll med det bevaringsverdige elektroniske materialet, samtidig som det betydelige avleveringsetterslepet i statsforvaltningen reduseres fortløpende. Komiteen forutsetter at dette vil bli prioritert i kommende budsjetter og viser i den forbindelse til den målsetting Stortinget la til grunn i forbindelse med behandlingen av ABM-meldingen om å øke bevilgningene til arkivområdet med 62 mill. kroner over en femårsperiode, jf. St.meld. nr. 46 (1999-2000).

Komiteen har også merket seg at det er etablert felles kommunale arkivordninger i flere fylker og vil påpeke behovet for større innsats på det lokale- og private arkivområdet.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres ved generell effektivisering.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene i forliket om kulturbudsjettet foreslår å redusere post 45 Utstyr/vedlikehold arkivverket med 0,3 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til at det finnes viktig historisk arkivmateriale utenfor de statlige arkivene. Det gjelder både på lokale forvaltningsnivå og i ulike bedrifter, museer og private organisasjoner. Komiteen har merket seg det viktige arbeidet Landslaget for lokal- og privatarkiv gjør for å bidra til ordning, bevaring og formidling av disse privatarkivene. Det må være en viktig del av ABM-satsingen å støtte opp om dette arbeidet. Komiteen ber departementet sørge for en styrking av denne satsingen i tiden framover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke å støtte Arbeiderbevegelsen. Det bør ikke være en statlig oppgave å sikre driften for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, like lite som andre partier får støtte til slikt. At Arbeiderbevegelsen etter over hundre års aktivitet ennå ikke har klart å sikre sitt arkiv og sitt bibliotek, er kun et tegn på lite fremsynthet, ikke en grunn til at det offentlige skal yte støtte.

6.13 Kap. 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334)

Komiteens utgangspunkt er at vi lever i en tid med store og raske endringer. Vi opplever stor økning i antall medier og medieprodukter, internasjonalisering, kommersialisering, eierkonsentrasjon og endringer i brukermønstret. Dette fører til økt tilgang på informasjon og nye ytringskanaler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, utgangspunkt for mediepolitikken er å legge til rette for at medienes demokratiske, samfunnsmessige og kulturelle funksjon til enhver tid blir oppfylt. Ytringsfrihet er en forutsetning for et levende folkestyre og det er derfor behov for offentlig tilskudd til aviser for å opprettholde et mangfold av aviser i hele landet.

Ifølge flertallet er det en sentral oppgave å følge opp, utvikle og fornye dagens regelverk og incentiver slik at de samfunnsmessige behov og mediepolitiske målene blir ivaretatt.

Norsk film er inne i en rivende utvikling. Komiteen er vitne til at filmen har blitt vår tids viktigste kulturelle uttrykk og ønsker derfor å videreføre hovedstrukturen i norsk filmproduksjon. I tillegg legger komiteen merke til at det er en stor og økende bruk av nye digitale produkter. Særlig er det en kraftig vekst i produksjon og bruk av dataspill. Slik komiteen opplever det vil film og andre audiovisuelle produksjoner bli enda mer sentrale i kultur og mediebildet, særlig for den yngre generasjonen.

Regjeringen foreslo å avvikle driften av Norsk Filmutvikling for budsjettet 2003. Komiteen ba om at det først ble gjennomført en evaluering av virksomheten, noe departementet gjennomførte våren 2003. Evalueringen konkluderte med at ansvaret for Norsk Filmutviklings oppgaver burde legges til Norsk Filmfond, subsidiært til Norsk Filminstitutt. Komiteen støtter evalueringens konklusjon om at Norsk Filmutvikling må ha en uavhengig stilling i forhold til de nevnte institusjonene og støtter derfor departementets syn om Norsk Filmutvikling som en egen institusjon.

Komiteen mener at utviklingen i norsk filmproduksjon er svært gledelig. Vi er i 2003 vitne til et rekordår, både når det gjelder nye norske filmpremierer og når det gjelder publikumstilstrømning. Komiteen mener at filmåret 2003 viser at det er mulig å nå ambisiøse målsettinger, med 20 nye norske filmer, og rundt 20 pst. andel av publikum på norske filmer. Dette er det nivået vi bør legge til rette for å holde oss på. Det viser også at det finnes talenter og kompetanse i norsk filmmiljø til en så stor filmproduksjon. Det er ressurstilgangen som avgjør om vi kan holde oss på dette nivået. Komiteen mener også at den store suksessen viser at omleggingen av norsk filmpolitikk har vært vellykket. De nye støtteordningene har bidratt til å finansiere både de smale filmene og filmer med bredere profil. De har også bidratt til økte privatinvesteringer i filmene, og økt kostnadseffektivitet. Slik kan vi konkludere med at målene med de nye støtteordningene langt på vei er oppnådd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til problemene som momssystemet innebærer for filmbransjen. Da momsreformen ble innført, ble det av kulturpolitiske hensyn bestemt at kinoer ikke skulle ha moms. Dette fordi man ikke ønsket å bidra til en prisøkning på noe man anser som et viktig kulturområde. Nå viser det seg at momsfritaket kanskje likevel ikke hjelper kinoenes økonomi, i og med at momsfritaket også innebærer at kinoene ikke får fradrag for inngående moms. Samtidig innebærer momssystemet mye ekstra byråkrati og problemer for produsentene, i og med at DVD og video har moms, mens kinoene ikke har det. Det betyr at produsentene får fradrag for inngående moms for en del av utgiftene, og et ekstra byråkrati.

Flertallet viser til at NRK nå har fått en momssats på 6 pst., noe som gir staten noe inntekter, samtidig som NRK får mulighet til å trekke fra momsutgifter og gjør det lettere å kjøpe eksterne tjenester. Flertallet mener det er nødvendig å vurdere en lav momssats også for kino, slik at man rydder opp i økonomien både for kinoer og for filmprodusentene. Flertallet mener dette bør vurderes i forbindelse med arbeidet med kulturmeldingen som skal være ferdig innen april.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innen 1. mars 2004 legge fram for Stortinget egen sak som vurderer de økonomiske rammebetingelser for norsk filmpolitikk."

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at mye kan tale for at man bør foreta en samlet vurdering av norsk filmpolitikk og det statlige støtteregimet basert på følgende prinsipper:

• 1. Produksjonsstøtten bør legges opp slik at den utløser størst mulig privat risikokapital, og på et tidligst mulig tidspunkt i produksjonsprosessen.

• 2. Billettstøtteordningen bør videreføres, men ordningene for avgrensninger oppad og tilbakeføring til fondet gjennomgås.

• 3. Man bør gjennomgå skatte- og momsregimet med tanke på en best mulig likebehandling sett i forhold til tilsvarende produksjonsmiljøer for andre typer media.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at det synes å være et betydelig flertall av partiene på Stortinget som mener at norsk filmbransje skal støttes over de statlige kulturbudsjetter. Disse medlemmer tar dette til etterretning. Disse medlemmer mener imidlertid at det kan være grunnlag for å foreta en grundig gjennomgang og mulig revurdering av hele, eller deler av støtteregimet.

Innenfor årets budsjett vil disse medlemmer prioritere tre tiltak:

Disse medlemmer vil i første rekke prioritere en økning av den eksisterende billettstøtten med 20 mill. kroner. For det annet vil disse medlemmer mene at det innenfor de vedtatte budsjettrammer bør prioriteres å sørge for at man får ivaretatt filmstudioene på Jar på en skikkelig måte. Disse medlemmer vil derfor bevilge 30 mill. kroner for å sikre norsk eierskap. For det tredje mener disse medlemmer at prosjektet Fuzz i Bergen bør prioriteres.

Mediefabrikken i Akershus

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Mediefabrikken i Akershus er fylkeskommunens ressurssenter på film - og medieområdet. Mediefabrikken har 19 års erfaring innen filmarbeid med barn og unge, og er i dag tungt inne i planleggingen av Den kulturelle skolesekken på filmområdet. Flertallet er kjent med at Norsk Filmutvikling de siste årene har styrket sin posisjon som etterutdanningssted for profesjonelle filmarbeidere. Når det gjelder dem som ikke tilhører skoler eller befinner seg innenfor bransjen, er det etter flertallets oppfatning i dag et tomrom. Flertallet viser til at Mediefabrikken i Akershus har kompetanse og kapasitet til å fylle dette tomrommet fordi de vektlegger fagkurs og seminarer for unge filmskapertalenter, i nært samarbeid med den profesjonelle filmbransjen. Flertallet er kjent med at mediefabrikken formidler egenproduserte filmer på festivaler og TV-stasjoner.

Flertallet ser positivt på det arbeidet Mediefabrikken gjør for å hjelpe, stimulere og utvikle unge filmtalenter.

Post 1 Driftsutgifter

Filmfestivalstøtte

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det flere steder vokser fram filmfestivaler, men at disse har begrensede muligheter for å få offentlig støtte. Festivalene betyr mye for filminteressen og lokale filmmiljøer, og skaper stort lokalt engasjement og aktivitet. Disse medlemmer viser til at disse partiene i sine alternative statsbudsjett har foreslått en bevilgning på 2 mill. kroner til en støtteordning for filmfestivaler. Denne bør administreres av Norsk filminstitutt.

Fredrikstad Animation Festival

Komiteen mener at Fredrikstad Animation Festival gjør et viktig arbeid som styrker filminteresse og filmkunnskap. Festivalen framhever kvalitet og en kunstnerisk mangfoldighet, og vil til neste år feire sitt 10-årsjubileum. Komiteen har med tilfredshet merket seg at Norsk Filminstitutt har bidratt økonomisk til festivalen, og ser svært positivt på dette. Komiteen konstaterer at festivalen er avhengig av denne typen støtte for å kunne opprettholdes og videreutvikles.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ber departementet kommet tilbake i budsjettet for 2005 med en vurdering om hvordan festivalen kan sikres bedre og mer forutsigbare økonomiske rammer.

SAFT-prosjektet

Komiteen viser til at Norge har deltatt i SAFT (Safety and Awareness for "Tweens") som er et prosjekt for sikrere bruk av Internett, særlig for barn og unge. Prosjektet er i det vesentlige blitt finansiert gjennom EU-kommisjonens handlingsplan for sikker bruk av Internett.

Komiteen peker på at det er utviklet en betydelig kompetanse på dette viktige området hos medarbeidere i SAFT-prosjektet. Komiteen mener at dette området må overvåkes kontinuerlig med tanke på å sikre kunnskaper om og virkemidler for internettbruken for barn og unge, og samtidig ivareta sikkerheten til barn og unge som bruker Internett og andre tilsvarende teknologiformer for å kommunisere, søke informasjon og handle.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å lage et permanent sekretariat med basis i SAFT-prosjektet, for å videreføre arbeidet med sikker internettbruk og nye teknologier som barn og unge tar i bruk."

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Norsk filminstitutt

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er av stor kulturpolitisk verdi å ivareta historisk filmmateriale. Dette arbeidet er i gang, men det er fare for at deler av materialet vil ødelegges i påvente av restaurering. Disse medlemmer mener at det er svært viktig å trappe opp tempoet i restaurering av historiske norske filmer, og øker bevilgningen på kap. 334 post 21 med 3,4 mill. kroner til restaurering av historisk filmmateriale i regi av Norsk filminstitutt.

Post 50 Norsk filmfond, kan nyttes under post 71

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene i forliket om kulturbudsjettet foreslår å redusere post 50 Norsk filmfond, tilskuddet til prosjektutvikling av nye medier, med 3,0 mill. kroner.

Flertallet viser i den forbindelse også til budsjettforliket mellom disse partiene i finanskomiteen, hvor det ble bevilget 20,0 mill. kroner til kulturbasert næringsutvikling over Handels- og næringsdepartementets budsjett, samt følgende merknad fra de samme partiene i næringskomiteen (Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003-2004)):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at disse midlene også bør brukes til å utvikle nye områder i skjæringspunktet kultur og næring. Særlig innenfor medieområdet vil det være muligheter for å utvikle nye arbeidsplasser og næringsvirksomhet. Det gjelder bl.a. utvikling av norskbaserte gode data- og TV-spill for barn og unge. Norsk Filmfond kan i en slik sammenheng være en mulig samarbeidspartner."

Flertallet mener det er viktig at de som viser interesse for å søke midler fra prosjektbevilgingen også blir gjort kjent med de muligheter som finnes for å kunne bli tildelt midler gjennom SND til utvikling av nye medier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at på grunn av den store suksessen norsk film har, vil utbetalingene av billettstøtte øke kraftig. Slik budsjettet er lagt opp, vil dette gå ut over det Norsk Filmfond har til disposisjon til produksjonsstøtte til nye norske filmer. Disse medlemmer mener det er et paradoks at det at så mange nå ønsker å se norsk film skal føre til at det blir produsert færre norske filmer. Det bør være et mål å opprettholde filmproduksjonen på rundt 20 filmer i året. Billettstøtten bør derfor omgjøres til overslagsbevilgning, slik at årlige svingninger ikke påvirker produksjonsstøtten. Samtidig må filmfondet få større rammer, slik at filmproduksjonen kan opprettholdes.

Disse medlemmer mener at filmfondet må ha noe større spillerom for å takle den akutte situasjonen med reduserte muligheter til å gi produksjonsstøtte. For å utjevne variasjonene i filmproduksjonen bør filmfondet i 2004 kunne gi tilsagn til noen flere filmer. Disse medlemmer ber departementet komme tilbake med en vurdering av dette i revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer viser til den vanskelige situasjonen filmfondet er i når det gjelder produksjonsstøtten. Disse medlemmer finner derfor ikke tiden inne til å prioritere nye tiltak på dette området. Forslaget om å øke støtten til prosjektutvikling av nye medier fra 3 til 8 mill. kroner bør derfor komme på et senere tidspunkt, og disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der Arbeiderpartiet går mot denne økningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 20 mill. kroner til produksjonsstøtte til norsk film.

Post 71 Filmtiltak m.m.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 1 mill. kroner til Vest-norsk filmsenter. De regionale filmmidlene betyr mye for lokal produksjon av kortfilmer og dokumentarer. Dette bidrar til å utvikle filmmiljøer og filmkompetanse i disse regionene.

Norsk filmstudio AS

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at departementet så sent som i den nylig fremlagte kulturmeldingen sier at man ønsker å videreføre hovedstrukturen i den omlagte filmpolitikken fra 2001. Norsk filmstudio er de eneste filmstudioene i Norge som kan sammenlignes med det som finnes i våre naboland. Det er kulturpolitisk svært viktig at Norge fortsatt har et profesjonelt studio, og at studiobygningene under Norsk filmstudio opprettholdes som studio. Tilbudet innebærer også Norges eneste miksekino, som benyttes av samtlige produksjoner som gjøres i Norge. Norsk filmstudio er et kraftsentrum i norsk filmmiljø, og et viktig samlingspunkt i norsk filmbransje. I tillegg forvalter Norsk filmstudio en viktig kulturarv gjennom filmkatalogen og et betydelig kostymelager. Flertallet mener at det er avgjørende at disse oppgavene videreføres i fremtiden, og at en organisasjonsendring eller salg kan føre til at norsk filmmiljø mister viktig infrastruktur, og kanskje blir henvist til utenlandske studioer for å gjennomføre sine produksjoner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at departementet i budsjettproposisjonen sier at de vil vurdere om salget kan gjennomføres slik at filmstudioet kan drives videre.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurdering av om salget av Norsk filmstudio kan gjennomføres slik at filmstudioet kan drives videre, før salget gjennomføres."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går derfor imot salg av Norsk filmstudio. Disse medlemmer ber departementet komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan gjeldssituasjonen ved Norsk filmstudio skal løses.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettproposisjonen der forholdene rundt Norsk filmstudio AS er tatt opp under programkategoriomtalen. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens opplegg for salg av aksjene i selskapet, og mener dette er et naturlig grep i tråd med de omlegginger som har skjedd på filmområdet etter avviklingen av Norsk Film AS.

Disse medlemmer mener imidlertid det er viktig at departementet ved salget søker å ivareta drift av en miksekino i Norge og at nødvendige økonomiske insitamenter legges inn for å oppnå dette. Disse medlemmer mener også det er viktig å ivareta de kulturpolitiske hensyn som naturlig knytter seg til filmkatalogen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser med spenning på at norsk film er inne i en rivende utvikling og ønsker å stimulere dette videre. En bevaring av filmbransjens infrastruktur er en forutsetning for videre satsing.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen foreslår å selge aksjene i Norsk filmstudio AS. Filmstudioet viderefører store verdier som er bygd opp på Jar gjennom Norsk Film AS sin levetid. Store materielle verdier tilpasset behovet for å kunne gjøre studiofilmer i Norge ligger i dag på Jar. Selskapet er det eneste filmstudioet i Norge. Våre naboland har tilsvarende studioer som er eid av staten eller statlige stiftelser. Studioet på Jar er også samlingsstedet for den produktive delen av norsk filmmiljø, som et supplement til den forvaltningsmessige delen av filmmiljøet som ligger i Filmens hus. Et salg av statens aksjer i Norsk filmstudio vil føre til en nedleggelse av virksomheten på Jar og svekke norsk filmbransje totalt.

Disse medlemmer mener det er en forutsetning for oppegående norsk filmproduksjon at staten sikrer videre drift av Norsk filmstudio. Et salg er svært forhastet og hele kultur-Norge vil tape på dette, både på lang og kort sikt. Gjennom et salg slettes den innsats staten har gjort med over 100 mill. kroner i anlegg og bygg. Ved et eventuelt senere ønske om å satse på filmmiljøet i Norge vil det være for kostbart å bygge opp et nytt studio fra bunnen av. Disse medlemmer mener derfor at det er avgjørende for norsk filmproduksjon å sikre videre drift av Norsk filmstudio med staten som garantist.

Disse medlemmer mener derfor at gjelden som Norsk filmstudio har arvet etter nedleggelsen av Norsk Film AS skal slettes. Inntil videre foreslår disse medlemmer at disse årlige gjeldsutgiftene dekkes av departementet med 3,6 mill. kroner og bevilges over kap. 334 post 21.

Disse medlemmer ber departementet ta initiativ til å kjøpe de andre aksjonærene ut av selskapet og omgjøre Norsk filmstudio AS til et heleid statlig aksjeselskap.

Prinsipielt ønsker disse medlemmer at filmkatalogen overføres Norsk Filminstitutt, fordi vi mener denne institusjon er best egnet til å forvalte den norske filmarv og vil tydeliggjøre rollefordelingen i det norske filmområde. Men da dette vil føre til mindre inntekter for Norsk filmstudio og sette selskapet i fare, foreslår disse medlemmer at dagens ordning med filmkatalogen videreføres.

Som et ledd i å styrke infrastrukturen for norsk filmproduksjon, foreslår disse medlemmer at tidligere avtale inngått med Norsk Filminstitutt om gratis leie av lokaler på 1 000 kvm. oppheves slik at Norsk filmstudio sikres økte inntekter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen kjøpe ut andre aksjonærer og omgjøre Norsk filmstudio AS til heleid statlig aksjeselskap."

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004 sanere gjelden i Norsk filmstudio AS, og videreføre selskapet med staten som aksjonær."

"Stortinget ber Regjeringen om at avtalen inngått med Norsk Filminstitutt om gratis leie av lokaler på 1 000 kvm oppheves, slik at Norsk filmstudio sikres økte inntekter."

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en økning på 1 mill. kroner til Nord-norsk filmsenter. Disse regionale filmmidlene betyr mye for lokal produksjon av kortfilmer og dokumentarer. Dette bidrar til å utvikle filmmiljøer og filmkompetanse i disse regionene.

Post 78 Ymse faste tiltak

Cinematekene i Oslo, Bergen og Trondheim

Komiteen mener at cinematekene betyr mye for å gjøre historisk og viktig film tilgjengelig for et større publikum. Dette bidrar til å utvikle filmmiljøer og filmkompetanse i disse regionene. Komiteen mener det er viktig at de regionale cinematekene i Bergen og Trondheim sikres en regelmessig og profesjonell drift. Dette bør etter komiteens syn sikres ved en kombinasjon av bevilgninger fra staten og fra lokale forvaltningsnivå, og gjennom et samarbeid med den lokale kino og lokale utdanningsinstitusjoner. Samtidig mener komiteen det må utarbeides et nærmere og mer forpliktende samarbeid mellom disse cinematekene og Norsk Filminstitutt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene i forliket om kulturbudsjettet har funnet plass til en økning på 0,3 mill. kroner til Cinemateket i Bergen og 0,3 mill. kroner til Cinemateket i Trondheim. Flertallet ser positivt på planene om et nærmere samarbeid mellom disse cinematekene og Norsk Filminstitutt, og pengene bør brukes i et nært samarbeid med filminstituttet. Flertallet understreker betydningen av at Norsk Filminsti­-tutts bevilgning holdes på planlagt nivå, slik at filminstituttet har best mulige forutsetninger for å inngå et slikt samarbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at partiene i sine alternative statsbudsjett har foreslått en bevilgning på 500 000 kroner til Cinemateket i Bergen og 500 000 kroner til Cinemateket i Trondheim.

Film

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ber departementet i forslaget til statsbudsjett for 2005 spesifisere bevilgningene til de ulike tiltakene under kap. 334 post 78 Ymse faste tiltak.

Disse medlemmer vil styrke virksomheten i cinematekene, særlig i Bergen og Trondheim, Norsk filmklubb og animasjonsfestivalen i Fredrikstad. Alle disse driver et betydelig arbeid som styrker filminteressen og filmkunnskapen til befolkningen både på amatørnivå og på et profesjonelt nivå. Mye av innsatsen drives i kombinasjon av betalte tjenester og frivillig innsats.

Disse medlemmer vil øke bevilgningene til cinematekene og Norsk filmklubb med 0,5 mill. kroner hver, og animasjonsfestivalen i Fredrikstad med 1 mill. kroner, og øker kap. 334 post 78 med 5,5 mill. kroner.

Døves Media

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. nr. 2 (2002-2003) der komiteen viser til den negative utviklingen på tilgang av film- og medieproduksjoner som er tilrettelagt for døve. Disse medlemmer mener at ny teknologi gjør det mulig at døve i mye større grad kan ta del i informasjonssamfunnet. Særlig viktig er det å legge til rette for at døve barns stilling styrkes. Disse medlemmer ber departementet ha en spesiell fokus på dette i gjennomføringen av mediepolitikken, og komme tilbake til Stortinget med en spesiell vurdering av dette området, og forslag til tiltak i budsjettet for 2005.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti peker på at komiteen i sin innstilling til statsbudsjettet for 2003 uttalte følgende:

"Komiteen vil vise til den negative utviklingen det er på tilgang av film- og medieproduksjoner som er tilrettelagt for døve. TV2, TV3 eller TVNorge tekster ikke sine egenproduserte programmer. Døve blir forhindret fra å delta aktivt i den daglige samfunnsdebatten og i kulturytringer. Komiteen er bekymret for at døve ikke får et fullverdig medietilbud. Komiteen vil særlig nevne døve barns situasjon. Det produseres i dag få eller ingen barneprogrammer med døvetolk eller tegnspråk. Disse barna stenges ute fra viktige kulturelle fellesarenaer, kunnskap og underholdning."

Disse medlemmer ser alvorlig på at denne flertallsmerknaden ikke ble fulgt opp med forslag til økte bevilgninger i budsjettet for 2003, og det ligger heller ingen forslag til økte bevilgninger til dette formålet i årets budsjettforslag.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti støttet denne merknaden i fjorårets budsjett, og Sosialistisk Venstreparti fremmet samtidig forslag om økt produksjon av programmer for døve barn tilrettelagt på tegnspråk ved å øke bevilgningene med 1 mill. kroner, og foreslo samtidig å øke støtten til Døves Media med 2 mill. kroner slik at de kan få opp produksjonsnivået og opprettholde kvaliteten på deres tjenester og informasjon til døve.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke bevilgningene til produksjon av programmer for døve barn, og øke bevilgningene til Døves Media til å få opp produksjonsnivået og opprettholde kvaliteten på deres tjenester og informasjon til døve i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004."

Teksting av norske kinofilmer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det er avsatt 1 mill. kroner til teksting av norske kinofilmer for hørselshemmede. Disse medlemmer peker på at dette ikke er tilstrekkelig for å tekste alle kopier av alle statsstøttede norske filmer, og tilgjengeligheten for hørsels­hemmede blir derfor tilfeldig i forhold til enkeltfilmer og deler av landet. Disse medlemmer er kjent med at erfaringer fra Sverige viser at bare noen tekstede kopier fører til at filmene vises på ukurante tidspunkter og at de vises kun i de store byene. Beregninger fra Norsk filminstitutt viser at en bevilgning på totalt 2 mill. kroner vil dekke teksting av alle kopier av norske filmer.

Disse medlemmer viser til sine alternative budsjett og går inn for å øke bevilgningene til teksting av norske statsstøttede filmer med 1 mill. kroner for å dekke teksting av alle kopier av norske filmer.

Regionale filmfond

Komiteen har merket seg planene i filmmiljøet i Bergen om å opprette et regionalt filmfond kalt Fuzz. Fondet vil ha base i Bergen og har som formål å toppfinansiere spillefilmer og fjernsynsdrama på Vestlandet. Bergen kommune har vedtatt en bevilgning på 3 mill. kroner til prosjektet. Hordaland fylkeskommune har gitt tilsagn om et årlig tilskudd på 1 mill. kroner fram mot 2007. Det arbeides parallelt med å skaffe tilsvarende bidrag, 3-4 mill. kroner per år, fra næringslivet. For å fullfinansiere prosjektet ønsker arbeidsgruppen bak prosjektet at det også bevilges statlige midler.

Komiteen mener et regionalt filmfond i Bergen er et spennende prosjekt. Bergen har allerede et levende film- og fjernsynsproduksjonsmiljø, og et regionalt filmfond vil kunne bidra til å utvikle dette miljøet ytterligere. Etableringen av fondet vil øke muligheten for at flere filmproduksjoner, både norske og utenlandske, legges til Vestlandet.

Komiteen viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2003, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002 -2003), der det ble vedtatt å opprette en ny bevilgning på 2 mill. kroner til Film 3 AS. Komiteen er kjent med at ordningen må godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan ESA, og at dette ikke er avklart ved behandlingen av statsbudsjettet for 2004.

Komiteen vil peke på at det mange steder i Europa vokser frem regionale filmfond som i skjæringspunktet mellom kultur og næringsvirksomhet baserer seg både på privat deltagelse og offentlige tilskudd. Mange steder er de offentlige bevilgningene, som gjerne gis filmprodusentene i form av investeringer med særlig høy risiko, i vesentlig grad motivert av den økonomiske betydning filmproduksjon har for den aktuelle region. Et eksempel på dette er "Film i Väst" som er lokalisert i Trollhättan i Sverige. Komiteen mener det er ønskelig at vi også i Norge legger til rette for denne type virksomhet slik komiteen gav utrykk for gjennom bevilgningen til "Film 3 AS". Komiteen ber departementet bidra til at "Film 3" og eventuelle andre aktuelle søkere får de nødvendige godkjenninger fra ESA, blant annet ved å gi råd om hvordan selskapenes retningslinjer og regelverk kan tilpasses ESAs krav slik at godkjenning kan oppnås.

Komiteen legger til grunn at denne type fondsbaserte selskaper i tillegg til de kommersielle hensyn virksomhetene bygger på også ivaretar viktige kulturpolitiske målsettinger om å styrke og videreutvikle norskbasert filmproduksjon. Komiteen ber departementet vurdere om denne type virksomheter naturlig hører hjemme under post 70. der den nå er satt opp, eller om det vil være riktig å opprette en egen post med særlig tanke på virksomheter som også forholder seg til næringspolitiske målsettinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til partienes alternative budsjett der det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner til det regionale filmfondet "Fuzz".

6.14 Kap. 335 Pressestøtte

Komiteen viser til at Norge er et av de land i verden med den største og mest varierte avisflora i forhold til folketallet. Det er positivt både for den demokratiske debatt, for lokalt kulturliv og identitet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til at antallet dagsaviser holder seg på et høyt nivå. Det viser at støtteordningene fungerer etter hensikten. Både nullsatsen på moms og produksjonsstøtten utgjør betydelige bidrag fra fellesskapets side for å legge til rette for et mangfold av aviser. Særlig har dette betydning for små lokale aviser, for nummer to-avisene og de meningsbærende riksavisene. Det er verdt å merke seg at det ikke er mangel på lesere som skaper en utrygg økonomi for disse avisene, men at de taper i kampen om annonsekronene i forhold til de største avisene. Pressestøtten bidrar derfor til å dekke et viktig avisbehov hos mange lesere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at endringene i den differensierte arbeidsgiveravgiften vil slå negativt ut for en del aviser i distriktene. Det er viktig at det gjennomføres tiltak som kompenserer for den ekstrautgift dette innebærer for disse avisene. Disse medlemmer ber departementet sørge for dette, og komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en gjennomgang av de tiltak som er gjennomført, og hvordan det har slått ut for avisene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser at de samlede inntekter i dagspressen sank fra 2001 til 2002. Det er færre steder med lokal aviskonkurranse, noe som i hovedsak skyldes nummer-2 avisenes vanskelige økonomiske situasjon. Disse avisene er avhengig av pressestøtten for å overleve.

Flertallet registrerer at Regjeringen ønsker å videreføre hovedtrekkene i pressepolitikken og viderefører bevilgningen på om lag samme nivå som 2003.

Samtidig vil komiteen uttrykke bekymring for økningen av Postens portoavgifter og konsekvenser dette vil få for opprettholdelsen av mangfoldet av aviser i alle landsdeler.

Departementet varsler en annen måte å finansiere ymse publikasjoner på fra 2005 som gjør at en rekke publikasjoner mottar finansiering over departementets budsjetter. Komiteen ser at det kan oppstå problemer med den redaksjonelle frihet ved flytting til fagdepartementene.

Post 52 Norges Forskningsråd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at all forskning skal finansieres fra samme budsjett og ønsker derfor å fjerne denne posten fra fagbudsjettet.

Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Posten A/S har varslet en portoøkning på 17 pst. for 2004. Dette kan slik disse medlemmer ser det få alvorlige konsekvenser for lokalavisene og de meningsbærende riksdekkende avisene som distribueres med posten.

Disse medlemmer mener at det er fare for at det ikke blir mulig å opprettholde målene i mediepolitikken med et mangfold av aviser, dersom Posten A/S som et statsaksjeselskap med avkastingskrav, kan sette opp portoen, uten at avisene kompenseres for denne økningen i pressestøtten.

Disse medlemmer ber Regjeringen arbeide aktivt for å finne en løsning på dette alvorlige problemet for avisene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det er en uholdbar situasjon, dersom Posten A/S, som på sin side har krav om markedspriser i en monopolsituasjon gjennom et avkastningskrav, gjennomfører en portoøkning for avisene som truer bærebjelken i mediemangfoldet i Norge.

Disse medlemmer ser det som helt nødvendig at det blir en avtale mellom Posten AS og staten om portoen, slik at målene i mediepolitikken ikke rammes indirekte, slik tilfellet er her.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om:

• 1. Å lage en samarbeidsavtale mellom Posten A/S og staten slik at portoøkninger blir kompensert i pressestøtten.

• 2. Å kompensere for den eventuelle økningen i portoen i 2004 med en tilsvarende økning i pressestøtten i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i utgangspunktet at aviser skal være selvfinansierende. Men disse medlemmer erkjenner at dette kunne få dramatiske konsekvenser for distriktene hvis man fjernet all produksjonsstøtte umiddelbart. Disse medlemmer har gjennom en halvering av støtten signalisert at disse medlemmer mener at de riksdekkende meningsbærende aviser bør kunne drifte seg selv, gjennom salg av annonser. Den gjenstående halvpart av produksjonsstøtten skal i hovedsak sikre videre drift av nr. 2- og nr. 3-aviser.

Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene i forliket om kulturbudsjettet foreslår å redusere post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet reduserer i sitt primærforslag denne posten fordi en redaksjonell etterutdanning i pressen ikke bør være en statlig oppgave, men en oppgave som bør finansieres av den enkelte avis.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker primært å fjerne denne posten. Bakgrunnen for det er at den produksjonsstøtten som skal gis, bør inkludere alle aviser. Disse medlemmer er av den oppfatning at samiske aviser ikke skal ha noen særordninger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningene til samiske aviser med 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at ingen av de tre støtteberettigede samiske avisene (Assu, min Aigi og Sagat) kommer ut oftere enn tre dager i uka. Dette medlem mener det må være et mål at også samene kan få en eller flere dagsaviser. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til samiske aviser med 3 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at departementet mener det er vanskelig å utarbeide objektive kriterier for støtten til aviser under post 76 som ikke vil ha betydelige negative konsekvenser for flere av publikasjonene som får støtte fra denne ordningen. Flertallet slutter seg til departementets forslag om å videreføre ordningen for 2004. For 2005 foreslår departementet å flytte en del av publikasjonene til andre departement, avhengig av hva slags publikasjoner det dreier seg om. En viktig faktor i vurderingen av en slik omlegging vil være å opprettholde publikasjonenes journalistiske integritet og uavhengighet.

Flertallet vil understreke at selv om bevilgningen til Blikk skjer over et annet budsjett, må bevilgningen opprettholdes og tidsskriftet få direkte støtte fra departementet, ikke via organisasjoner eller andre, slik at tidsskriftets uavhengighet og redaksjonelle frihet sikres.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene i forliket om kulturbudsjettet foreslår å øke bevilgningen til Norge IDAG med 100 000 kroner og Magazinet med 100 000 kroner. Dette flertallet går videre inn for å bevilge 100 000 kroner til Ukeavisen Ledelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at departementet foreslår at støtten til avisa Blikk flyttes til Barne- og familiedepartementet. Disse medlemmer er skeptisk til en slik flytting, da det kan oppfattes som et signal om at Blikk ikke lenger er å anse som et tidsskrift og som en del av den meningsbærende del av norsk presse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at lettlestavisen, Klar Tale, er en publikasjon rettet mot ressurssvake grupper og folk med spesielle behov.

Disse medlemmer er kjent med at Klar Tale nå har stabilisert seg på 12 500 eksemplarer pr. nummer. Stiftelsens styre ser med bekymring på den økonomiske situasjon Klar Tale har kommet i.

Disse medlemmer vil påpeke at stiftelsen har planer om å legge all tekst i Klar Tale ut på Internett slik at blinde og svaksynte kan lese avisen ved hjelp av punktliste, noe som vil medføre en årlig kostnad for Klar Tale på 70 000 kroner. Dette prosjektet står nå i fare for å stoppe helt opp.

Disse medlemmer vil understreke behovet for videre drift av Klar Tale og ber departementet følge den økonomiske situasjonen nøye og forhindre at ressurssvake grupper mister et viktig og nødvendig tilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for St.prp. nr. 1 (2002-2003) og merknad fra flertallet under samme post. Denne merknaden ga helt klare føringer for hvordan komiteens flertall ønsker posten fordelt. Det er uakseptabelt at departementet ikke klarer å finne ut hvilke objektive kriterier som best vil kunne støtte opp under postens formål. Det er også uakseptabelt at departementet ikke har klart å sende forslag om en ordning med objektive kriterier ut på høring. Det er også uakseptabelt at departementets politiske ledelse er så lite lydhøre for Stortingets flertallsmerknader, at den politiske ledelse ikke har sørget for at ordningen er iverksatt, eller som et minimum utredet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fordele støtten innenfor kap. 335 post 76 Ymse publikasjoner på basis av 25 pst. basert på opplag, 25 pst. basert på frekvens og 50 pst. basert på historisk fordeling. Dette gjøres fordi Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets flertallsmerknad fra i fjor."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at flere publikasjoner har trange økonomiske rammer. Disse medlemmer vil understreke at disse publikasjonene representerer viktige grupperinger i samfunnet som på denne måten får en stemme i det offentlige rom. Disse medlemmer er i utgangspunktet imot en omlegging av reglene for tildeling av tilskudd til ymse publikasjoner da dette kan medføre økt kommersialisering og fare for nedleggelse av publikasjoner som ikke fyller vilkårene. Disse medlemmer mener hensikten med denne posten er å sikre ytringsfrihet og medie­mangfold og mener derfor det er feil å vektlegge forhold som inntjening og opplagstall.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der post 76 Ymse publikasjoner er foreslått styrket med 5 mill. kroner. Som ledd i Senterpartiets nynorskpakke, er 1 mill. kroner øremerket Dag og Tid.

Post 77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne denne posten fordi disse medlemmer finner særordninger uheldige.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningene med 9,95 mill. kroner. Denne økningen skal blant annet sikre en økning til Stiftelsen Klar tale med 0,5 mill. kroner og en økning til den kvenske avisa Ruijan Kaiku med 0,65 mill. kroner. Økningen innebærer også at Blikk mottar sin støtte over denne posten, som tidligere.

Kringkasting

Komiteen viser til at departementet arbeider med endringer i NRKs vedtekter. Disse endringene dreier seg ifølge departementet om en presisering av hva NRKs allmennkringkastingsoppdrag skal være. Komiteen mener spørsmålet om NRKs allmennkringkastingsoppdrag er en sak Stortinget har berørt i mange ulike sammenhenger, sist gjennom behandlingen av mediemeldingen, og i de årlige budsjettene. Derfor bør Stortinget drøfte dette. Komiteen ber Regjeringen legge fram sak om nye rammer for NRKs allmennkringkastingsoppdrag for Stortinget, før de endelige vedtekter vedtas av generalforsamlingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at NRK er inne i en omstillingsperiode for å komme i økonomisk balanse. Flertallet konstaterer at NRK holder stillingen som Norges største TV-kanal, og at den har en unik posisjon som allmennkringkaster, også når man sammenligner med tilsvarende kanaler i andre land. NRK spiller en vesentlig rolle for nyhetsformidling, demokratisk debatt, kulturformidling og mediemangfold nasjonalt, og ikke minst lokalt. Samtidig står NRK overfor store utfordringer når det gjelder digitalisering og ny teknologi. Derfor er det viktig at NRK har forutsigbare og gode økonomiske rammer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til den inngåtte budsjettavtalen hvor det foreslås å prisjustere NRK-lisensen. Dette flertallet mener det er viktig at NRK gis forutsigbare rammevilkår i den omstillingsprosess bedriften er inne i. Det er også viktig at NRK kan gjennomføre de oppdragene og satsingene de er pålagt. Dette flertallet foreslår derfor å prisjustere lisensen med 60 kroner pr. år. Ny lisens vil etter dette bli 1 802 kroner pr. år ekskl. merverdiavgift.

Dette flertallet viser til budsjettavtalen mellom disse partiene som sikrer NRK 100 mill. kroner i økte inntekter i forhold til budsjettforslaget.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil minne om at det har vært Stortingets klare intensjoner at sendeomfanget for de enkelte fjernsynsregioner skal være det samme.

Dette flertallet henviser til flertallsmerknader i flere budsjettbehandlinger om denne saken, sist i budsjettinnstillingen for 2003, og forutsetter at intensjonene gjennomføres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietvil igjen minne om at de årlige lisensøkningene har vært med å bidra til etableringer av egne distriktssendinger på TV. Alle fjernsynsregionene er etablert og har fungert en tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er urimelig at NRK avkrever lisensavgiften for et halvt år på forskudd. De fleste andre leverandører av medietjenester har kortere abonnementsperiode, og i de få tilfeller hvor perioden er lang medfører det en rabatt (f.eks. Aftenposten). Kabel-TV-leverandører, Internettleverandører og telefontjenesteleverandører har alle i gjennomsnitt kortere abonnementsperiode. Det hører også med til dette bildet at en del leverandører fakturerer etter at halve abonnementsperioden er over eller i etterkant.

Disse medlemmer merker seg at selv med moderne systemer for betaling, er det høyst urimelig å ikke ha et slingringsmonn i forhold til betalingsfrist for lisensavgift. De fleste private tjenesteytere opererer med en frist på minimum 14 dager. Men dette er i all hovedsak leverandører som ikke har et monopol og som derfor er i konkurranse og er avhengige av et godt forhold til sine kunder. At NRK skal ha mer stivbente rutiner, bør ikke godtas.

Disse medlemmer mener at NRK-lisensen reelt sett er en betaling for NRKs tilbud. All den tid lisensen går uavkortet til NRKs drift er det høyst urimelig å hevde at lisensen ikke er en betaling for NRKs tilbud.

Disse medlemmer mener at i en tid da langt fra alle kan motta hele NRKs tilbud (NRK2) bør både NRKs ledelse og Stortinget være opptatt av lisensens legitimitet i befolkningen. Folk ser, i likhet med disse medlemmer, det urimelige i at lisensen øker år for år, ikke alle kan benytte seg av begge TV-kanaler eller alle radiokanaler, at NRK opprettholder urimelige innkrevingsrutiner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i neste års statsbudsjett fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner for NRK-lisensen."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at NRK fortsatt skal være en stor og viktig allmennkringkaster og en aktiv aktør innenfor radio og fjernsynsmedia. Disse medlemmer peker på at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2004 ikke foreslo å øke fjernsynslisensen, og heller ikke prisjustere den.

Disse medlemmer peker på at dette viser at Regjeringen ikke har en offensiv bevilgningspolitikk overfor sin allmennkringkaster. Heller ikke lisensøkningen på 60 kroner som er resultatet av budsjettsamarbeidet mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, er tilstrekkelig for å sikre det videre arbeidet med å overføre verdifullt arkivmateriale over på digitale løsninger for framtiden, og å dekke kostnadsøkningen i programproduksjonen.

Disse medlemmer vil øke lisensen med 110 kroner, og fastsetter NRK-lisensen til 1 960 kroner for 2004, og forutsetter at de vedtatte planene om å styrke distriktskontorene, og arbeidet med Nynorsk Kompetansesenter knyttet til NRK Sogn og Fjordane fortsetter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter at lisensen til NRK prisjusteres med 60 kroner.

Teksting

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2002-2003) der komiteen uttalte at det med dagens teknologi langt på vei burde være mulig å gjennomføre flere tiltak med sikte på teksting av direktesendte programmer. Disse medlemmerhar med tilfredshet registrert at NRK har startet prøvesendinger med teksting av slike programmer. Disse medlemmer vil peke på at den videre teknologiutviklingen innenfor dette området er krevende, ikke minst økonomisk. Disse medlemmer mener det er et nasjonalt ansvar å bidra til at om lag 600 000 hørselshemmede personer får tilgang til aktuelle programmer.

På bakgrunn av komiteens enstemmige merknad under budsjettbehandlingen høsten 2003, fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i samråd med NRK om å iverksette tiltak for å nå målet om at 50 pst. av alle programmer med norsk tale, både forhåndsproduserte og direktesendte, blir tekstet."

Åpen kanal

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å støtte Åpen kanal. Hensikten med tiltaket er å distribuere organisasjoners produksjoner av ikke-kommersielle opplysnings-, opplærings- og kulturprogrammer.

Åpen kanal skal blant annet bidra til å styrke ytringsfriheten ved å bidra til debatt og opplysning. Programmene skal være tilgjengelige for allmennheten. Disse medlemmer viser til at et slikt tiltak er gitt en særskilt plass i Regjeringens forslag til et digitalt bakkenett. Det er derfor viktig at prosjektet er utviklet i god tid før et eventuelt bakkenett blir bygd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til disse partienes alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til prosjektet.

6.15 Kap. 336 Informasjonsberedskap - kring­kasting

Komiteen merker seg at man foreslår å opprettholde de alternative beredskapsløsninger for innsamling og utsendelse av informasjon gjennom bruk av bakkebaserte løsninger og faste linjer. Komiteen viser til at informasjonsberedskapen har som overordnet mål å sikre at viktig informasjon når befolkningen både under kriser, katastrofer og store ulykker i fredstid, og under beredskap og i krig. Dagens verdenssituasjon, hvor terrortrusselen også til en viss grad er til stede i Norge, har aktualisert beredskapsbehovet i alle deler av samfunnet. Dette understreker viktigheten av opprettholdelse av informasjonsberedskap gjennom NRK og TV 2.

Komiteen registrerer at bevilgningene foreslås videreført på dagens nivå, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ser at TV2 har fått en rolle i informasjonsberedskapen på linje med NRK, uten at bevilgningen er økt. Disse medlemmer ber Regjeringen i forbindelse med neste års budsjett gjøre rede for beredskapssituasjon for informasjon, hvordan informasjonsberedskap skal deles mellom TV2 og NRK, og hvilke følger det får for beredskap når bevilgningene ikke økes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at disse partiene i forliket om kulturbudsjettet foreslår å redusere post 70 Informasjonsberedskap med 0,3 mill kroner.

6.16 Kap. 3300 Kultur- og kirkedepartementet (jf. kap. 300)

Komiteen har ingen merknader.

6.17 Kap. 3305 Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer med bekymring at tendensen med en reduksjon av fordelingen til kulturformål reduseres fra år til år. Det har vært en nedgang fra regnskap 2002 til budsjett 2004 med ca. 400 mill. kroner. Dette er et betydelig beløp som gjør at det blir mindre til fordeling. Disse medlemmer har problemer med å se sammenhengen med økt spillaktivitet og reduserte overskudd. Disse medlemmer vil advare Norsk Tippings generalforsamling mot å redusere overskuddet, for å kunne investere i pengespillautomater med et kostnadsanslag på 1 mrd. kroner. Disse medlemmer vil understreke at det ikke var komiteens hensikt å ta fra det gode formål for at Norsk Tipping skulle få resurser nok til å kjøpe automater.

Disse medlemmer merker seg videre at budsjettet ikke forventer det samme nivået på gebyr som i 2003. Dette kan være et resultat av at det private pengespillautomatmarkedet reduseres etter vedtak i Stortinget 17. juni 2003, i endring i lov om pengespill, uten at det kommer klart frem av budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at reduksjon av spilleoverskuddet for 2004 utelukkende har sammenheng med gjennomføringen av ny tippenøkkel i henhold til Stortingets vedtak i 2002, jf. Innst. O. nr. 44 (2001-2002) og Besl. O. nr. 52 (2001-2002).

6.18 Kap. 3320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 320)

Komiteen har ingen merknader.

6.19 Kap. 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322)

Komiteen har ingen merknader.

6.20 Kap. 3323 Musikkformål (jf. kap. 323)

Komiteen har ingen merknader.

6.21 Kap. 3324 Teater- og operaformål (jf. kap. 324)

Komiteen har ingen merknader.

6.22 Kap. 3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer (jf. kap. 325)

Komiteen har ingen merknader.

6.23 Kap. 3326 Språk-, litteratur- og bibliotek­formål (jf. kap. 326)

Komiteen har ingen merknader.

6.24 Kap. 3328 Museums- og andre kulturvern­formål (jf. kap. 328)

Komiteen har ingen merknader.

6.25 Kap. 3329 Arkivformål (jf. kap. 329)

Komiteen har ingen merknader.

6.26 Kap. 3334 Film- og medieformål (jf. kap. 334)

Komiteen ser at departementet foreslår at inntektsnivået på kap. 3334 Film og medieformål om lag videreføres på samme nivå som 2003.