4.1 Regjeringens hovedmål

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene.

På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor.

4.2 Mål og virkemidler

Forsvaret vil i 2004 følge opp tredje året i planperioden 2002-2005. Målet for perioden ligger fast; å legge grunnlaget for et moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne. Forsvaret skal løse et bredere spekter av oppgaver - oftest sammen med allierte styrker - raskere og mer effektivt enn i dag. Det vektlegges at det er blitt større sammenfall mellom nasjonale og internasjonale sikkerhetsutfordringer, også med hensyn til hva slags styrker som kreves. Omleggingen vil generelt bidra til å styrke Forsvarets evne til å bekjempe terror.

Oppfølging av omleggingen slik den er vedtatt av Stortinget ved Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), har første prioritet. Omleggingen er kommet meget godt i gang, og fremdriften er i all hovedsak iht. plan.

Forsvarets satsingsområder konsentreres om å bidra aktivt til at NATO skal kunne ivareta sin sentrale rolle i det transatlantiske sikkerhets- og forsvarssamarbeidet. I denne sammenheng er det viktig for Norge å bidra til å få gjennomført pågående endringer i NATO-strukturene så raskt som mulig. Samtidig skal Norge melde inn og bidra med relevante styrkebidrag med høy kvalitet i NATOs styrkeregistre og til NATO-ledede operasjoner. Forsvaret skal rekruttere og beholde de best kvalifiserte medarbeiderne, samtidig som tempoet i moderniseringen av Forsvaret opprettholdes. Det skal være balanse mellom styrkestrukturen og finansieringen av denne.

Forsvaret skal i 2004 ha nødvendige kapasiteter innenfor operativ virksomhet, og videreføre det flernasjonale engasjementet innenfor rammene av politiske beslutninger. Fokus settes på reell evne og effekt fremfor volum og antall. Aktiviteter innenfor kjernevirksomhetene skal opprettholdes på et tilstrekkelig høyt nivå. NATO-styrkemål vil i det alt vesentlige bli fulgt opp der hvor det er hensiktsmessig. Innsparingsmålene for omleggingen som ble presentert i forsvarsbudsjettene for 2002 og 2003, ligger fast i 2004. Driftsutgiftene for Forsvaret skal innen utløpet av planperioden reduseres med minimum 2 mrd. kroner pr. år sammenlignet med et alternativ uten omlegging. Dette skal realiseres bl.a. gjennom nedbemanning og salg av arealer til markedspris. Forsvaret skal innen utgangen av 2005 redusere antall årsverk med minimum 5 000 sammenliknet med antallet pr. 1. september 2000, og antall kvadratmeter eiendom, bygg og anlegg (EBA) skal reduseres med minimum to millioner netto.

Omleggingsarbeidet er i rute med hensyn til gjennomføringen av strukturtiltak og tiltak for å ta ut driftsinnsparinger. Fokus i det videre arbeidet med å konkretisere og realisere innsparingsmålet på 2 mrd. kroner i 2005, vil i særlig grad bli rettet mot omorganisering og effektivisering knyttet til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), realisering av gevinster gjennom Program Golf, forsterket innsats for å sikre ytterligere netto årsverksreduksjoner og identifisering av ytterligere kvadratmeter EBA til utrangering og avhending til markedspris. Det budsjetterte måltallet for 2004 er å oppnå driftsinnsparinger på 1,8 mrd. kroner sammenlignet med et alternativ uten omlegging. For å nå dette innsparingsmålet må fremdriften i de ovennevnte effektiviseringstiltak opprettholdes. Særlig er nødvendige avklaringer ift. organisering og effektiviseringen av FLO tidskritisk for å oppnå innsparingene. Forsvarsgrenene er generelt kommet lengre i sin effektivisering enn støttefunksjonene, og fokus settes nå på sistnevnte for å kunne prioritere de operative ledd og den "spisse ende".

Denne regjeringen la til rette for en budsjettøkning til Forsvaret på 1 mrd. kroner i 2002 ved behandlingen av gjeldende langtidsplan, i tillegg til ca. 1 mrd. kroner ekstra til internasjonale operasjoner etter 11. september 2001. Selv med budsjettreduksjoner på ca. 1 pst. i løpet av 2003, gjennom Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett, er et høyt nivå videreført i 2003.

Regjeringen foreslår for 2004 å videreføre det reelle budsjettnivået i forhold til det faktiske budsjettnivået i 2003 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 2003. Det høye budsjettnivået opprettholdes og videreføres dermed også i 2004.

Regjeringen legger ikke opp til en ytterligere opptrapping av budsjettet for 2004, som skissert i St.prp. nr. 55 (2001-2002). Dette gjøres av hensyn til arbeidet med neste langtidsplan som legges frem for beslutning våren 2004, og helheten i statsbudsjettet. Det er usikkerhet knyttet til relevansen av enkelte investeringsprosjekter i forhold til Forsvarets langsiktige strukturutvikling. Strukturen for inneværende periode videreføres i henhold til Stortingets vedtak.

Som følge av ovenstående vil planlagte investeringsutbetalinger tilsvarende ca. 1,1 mrd. kroner i 2004 bli forskjøvet til 2005 og neste planperiode. I tillegg er utbetalinger til Skjold MTB-er planlagt økt med ca. 1,2 mrd. kroner mer i planperioden 2002-2005 enn det som var forutsatt ved behandlingen av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), se Innst. S. nr. 11 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 82 (2002-2003). Dette medfører at enkelte prosjekter for tilsvarende beløp må forskyves til neste planperiode. Prosjekter som var planlagt for igangsettelse eller videreføring i 2004 og 2005, utsettes derfor til etter Stortingets behandling av kommende langtidsplan. Investeringsprosjekter som prioriteres for den pågående forsvarsomleggingen, som er vesentlige for å oppfylle NATO-styrkemål eller som det ikke er satt spørsmålstegn ved i det pågående langtidsplanarbeidet, er søkt skjermet for utsettelser.

I tillegg er det i forståelse med Stortinget, jf. Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003), åpnet for at beslutningene i NATO om Prague Capabilities Commitment (PCC) bl.a. vil kunne medføre enkelte omrokkeringer mellom investeringer i inneværende periode og investeringer som tidligere var forutsatt å komme i neste planperiode.

Forskyvningen av investeringsprosjekter fører til at deler av moderniseringen av Forsvaret som var planlagt gjennomført eller startet opp i denne planperioden, forskyves til neste planperiode, og noen utbetalinger knyttet til MTB Skjold og PCC-tiltak fremskyndes fra neste til denne perioden.

Rammen for kap. 1792 til flernasjonale operasjoner reduseres til 700 mill. kroner. Dette skjer bl.a. fordi etableringen av FIST betyr økt bruk av styrker som allerede er disponert og i stor grad finansiert til utenlandsoppdrag. Dette er i tråd med målet om at uten-landsoppdragene etter hvert i sterkere grad kan baseres på forsvarsgrenenes ordinære virksomhet, for å kunne utnytte de samlede forsvarsressursene mest mulig effektivt. NATO har signalisert en betydelig nedtrapping av engasjementet på Balkan fra. 1. juli 2004. I denne sammenheng vil det bli aktuelt å foreta en nedbemanning av vårt KFOR-bidrag i samarbeid med øvrige nordiske land.

4.3 Forsvarets utvikling i perioden etter 2004

Den pågående omstillingen er meget viktig for å sikre balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang. Positive resultater er allerede oppnådd. Det gjenstår imidlertid fremdeles betydelig arbeid for å skape et effektivt forsvar i langsiktig økonomisk balanse. Et bevilgningsnivå rundt 29,5 mrd. kroner vil nødvendiggjøre fortsatte strukturelle og organisatoriske forbedringstiltak. På denne bakgrunn vil regjeringen legge frem neste langtidsplan for Forsvaret med sikte på stortingsbehandling juni 2004.

Langtidsplanen vil være basert på Forsvarssjefens militærfaglige utredning 2003, som planlegges offentliggjort i desember 2003. Regjeringen tar sikte på å iverksette den nye langtidsplanen for Forsvaret fra og med 2005, dvs. 1 år før gjeldende langtidsplan utgår, slik at disse planverkene overlapper og kan virke gjensidig forsterkende i 2005. På den måten sikres maksimalt tempo i omstillingen.

Formålet med endringer i styrkestrukturen, vil være å ytterligere forbedre Forsvarets evne til å løse sine oppgaver. Den sikkerhetspolitiske, teknologiske og militærfaglige utviklingen går nå så raskt, at Forsvarets styrkestruktur må være i stadig utvikling. At Norge har fått NATOs Joint Warfare Centre - som er direkte underlagt Allied Command Transformation i Norfolk, USA - lokalisert til Jåtta, forsterker argumentene for dette.

Vel så viktig som endringene i styrkestruktur, vil det være å ta nye grunnleggende grep knyttet til Forsvarets logistikk, investeringsvirksomhet, infrastruktur, utdanning, med mer. Denne delen av Forsvaret er fremdeles i altfor stor grad preget av den kalde krigens mobiliseringsforsvar, og må derfor gjennomgå betydelige endringer. Et eksempel på dette gjelder utvikling og bruk av eiendom, bygg og anlegg i Forsvaret. Her må det søkes en betydelig økt vektforskyvning bort fra kostbare, permanente og stasjonære løsninger i retning av rimeligere, flyttbare og fleksible moduler. Hovedmålet med endringene i forannevnte støttestruktur, vil være å redusere utgiftene betydelig, slik at ressursene kan overføres til investeringer i og drift av Forsvarets styrkestruktur.

I langtidsplanen for kommende periode vil Regjeringen videre søke å gripe tak i enkelte strukturelle problemer innenfor personellområdet, der dagens ordninger hemmer mulighetene for å utvikle Forsvaret i ønsket retning.

En annen sentral utfordring gjelder verneplikten. Det er av flere årsaker ønskelig at 50 pst. av årskullene gjennomfører førstegangstjeneste. Samtidig går utviklingen i retning av et mindre personellintensivt forsvar, og Forsvarets eget behov tilsier derfor en betydelige lavere prosentandel. Stadig mer av vernepliktsutdanningen vil dermed foregå i HV.

Et ytterligere og særdeles viktig felt som vil bli behandlet i neste langtidsplan, er behovet for å få bedre kontroll med alders-, grads- og kompetansestrukturen i befalskorpset i Forsvaret. Slik situasjonen nå er, får alle offiserer fast stilling med fullt oppsigelsesvern etter gjennomført krigsskole. Dette var en ordning som var veltilpasset til det tidligere mobiliseringsforsvaret, der det var behov for en stor offiserskadre som kunne lede store mobliseringsstyrker ved mobilisering. Med dagens reaksjonsforsvar er dette en uhensiktsmessig løsning og særdeles kostnadskrevende, fordi det fører til at antall offiserer i høyere aldersgrupper og i ikke-operative stillinger er altfor høyt i forhold til Forsvarets reelle behov.

Dette problemet har tre aspekter, som alle vil måtte håndteres i neste langtidsdokument. Det første aspektet gjelder behovet for en bedret kontroll med det totale antall offiserer i Forsvaret for å holde personellrelaterte kostnader på et akseptabelt nivå.

For det andre må en ny ordning sikre en rimelig alderssammensetning i offiserskorpset. I det nye Forsvaret vil det være behov for betydelig flere offiserer i operative stillinger enn i stabsstillinger. Det innebærer en markert økning i behovet for avgang av offiserer i aldersgruppen 35-40 år.

For det tredje må Forsvaret sikre at lavere grads operative offisersstillinger besettes av erfarent befal. Profesjonalitet og erfaring på dette nivået i organisasjonen er absolutt nødvendig for personellets sikkerhet i operasjoner, både nasjonalt og internasjonalt.

Forsvarets lønnsystem har over tid utviklet seg til å bli et lite hensiktsmessig verktøy for å nå Forsvarets strategiske målsettinger. En kommende revisjon vil bl.a. ha som siktemål å sikre større grad av forutsigbarhet for Forsvarets personell, samt at det på en bedre måte underbygger befalets spesielle oppgaver.

Forsvaret - i likhet med resten av offentlig sektor - må være i stadig endring, dersom det skal gi de tjenester det er behov for på en ressurseffektiv måte. Kontinuerlig omstilling vil derfor ikke være en unntakssituasjon, men normaltilstanden for Forsvaret. Ovennevnte utgjør noen av de mest sentrale utfordringene som Regjeringen anser at tiden nå er moden for å møte med konkrete virkemidler. Hovedmålsettingen med de grep som skisseres, er å gjøre Forsvaret bedre i stand til å løse sine oppgaver, gjennom en betydelig overføring av ressurser fra Forsvarets støttevirksomhet til primærvirksomhet i styrkestrukturen.

4.4 Økonomiske rammer

Regjeringens budsjettforslag for de økonomiske rammer er gitt i punkt 2.4. Forsvarsrammen i 2004 videreføres på samme reelle budsjettnivå som i 2003 etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett. Reell reduksjon på drift er 1,4 pst. Investeringene er økt med 0,5 pst. i forhold til vedtatt 2003-budsjett etter revidert nasjonalbudsjett.

4.5 Oppfølging av omleggingen til ny forsvarsstruktur

Gjennomføring av planlagt del av omleggingen vil ha hovedfokus og prioritet i 2004. Forsvarets fremtidige styrkestruktur vil som redegjort for under punkt 4.2 og 4.3 bli vurdert i sin helhet i forbindelse med neste langtidsplan for Forsvaret.

En betydelig omstrukturering og nedbemanning av den øverste forsvarsledelsen utgjør en sentral del av omleggingen. Omfanget av den øverste ledelse skal reduseres fra 1 600 til 800 personer, i tråd med forutsetningene i Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001). Det nye Forsvarsdepartementet og opprettelsen av den nye Forsvarsstaben (FST) ble iverksatt 1. august 2003. Det er dermed lagt til rette for en betydelig effektivisering av den strategiske styringen av Forsvaret; en effektiviseringsgevinst som nå kan begynne å tas ut rundt halvannet år før det tidspunkt som var forutsatt ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001) og St.prp. nr. 55 (2001-2002). For å kunne begynne å ta ut denne effektiviseringsgevinsten tidligere enn forutsatt, har det vært nødvendig med iverksetting av midlertidige løsninger for å få samlokalisert den nye forsvarsledelsen.

Ny nasjonal kommandostruktur ble operativ fra 1. januar 2003. Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) er opprettet på Jåtta ved Stavanger. Landsdelskommando Nord (LDKN) og Landsdelskommando Sør (LDKS) er opprettet på hhv. Reitan ved Bodø og i Trondheim. Den nye kommandostrukturen vil i 2004 bli videreutviklet og få tilført nødvendige kapasiteter og kompetanse for løsning av oppdrag.

I Heimevernet (HV) vil HV-distriktsstabene videreutvikles for å ivareta sine nye oppgaver innenfor et endret trusselbilde. HV-distriktssjefene er territorielle sjefer med operativt ansvar i fred, krise og krig, og står under operativ kommando av landsdelskommandoene. HV-distriktsstabene vil fortsatt ha oppdrag som styrkeprodusenter til Heimevernet og står som sådan under administrativ kontroll av Generalinspektøren for Heimevernet.

I Hæren vil brigade 12 videreutvikles slik at Hærens del av Forsvarets innsatsstyrke (FIST-H) inngår som integrert del av brigaden. Brigade 12 skal utvikles som en selvstendig mekanisert brigade med mulighet til raskt å kunne deployere en betydelig manøverstyrke over større avstander. Denne manøverstyrken skal kunne deployere luftveien alene. Som et ledd i dette er Telemark bataljon omorganisert til en hurtig reaksjonsstyrke med standkvarter i Østerdal garnison.

Hæren utreder nå tiltak i retning av et topilar-system, med en utdanningspilar og en pilar for operasjoner, mer på linje med løsningen i Sjøforsvaret. En klar målsetting er flere gripbare enheter som kan inngå i FIST-H, og der fleksibiliteten med hensyn til styrkesammensetningen er større enn i dag.

I samsvar med behovet for å styrke alliansens evne til å håndtere nye forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer, har NATO vektlagt landenes evne til å stille med ISTAR-kapasitet tilknyttet internasjonale operasjoner. Dette vil si utdannet og trent for å utføre oppdrag særlig innenfor etterretning, overvåking, målfanging og rekognosering.

Regjeringen legger opp til å utdanne en ISTAR-bataljon ( Intelligence, Surveillance, Target Acquisition and Reconnaissance Battalion), organisatorisk tilknyttet 6. divisjonskommando. Det foreslås således at FIST-H blir videreutviklet ved at forsterkningsstyrken ikke opprettes, men erstattes av en ISTAR-bataljon som styrkebrønn for ISTAR-elementer til internasjonale operasjoner.

Sjøforsvarets styrkestruktur videreutvikles gjennom arbeidet med anskaffelse av 5 fregatter med maritime helikoptre for anti-ubåtoperasjoner, anskaffelse av Skjold-klasse MTB-er, fullføring av oppgradering av Hauk-klasse MTB-er, samt utviklingen av Kystjegerkommandoen på Trondenes. Overføring av en Alta-klasse minesveiper til Minedykkerkommandoen (MDK) er kansellert pga. tapet av KNM Orkla, og alternative løsninger for støttefartøy til MDK utredes.

Ytterligere løsninger for å effektivisere Luftforsvaret vil bli vurdert. Det vil fortsatt bli videreført utredninger med sikte på å identifisere løsninger for Forsvarets totale behov for transport- og tankflykapasitet på kort og lang sikt innenfor rammen av Norges forpliktelser tilknyttet Prague Capabilities Commitment. Norge har inngått avtale for å skaffe tilgang på strategisk lufttransport gjennom en flernasjonal løsning med NATO-allierte. Det utredes i tillegg ulike løsninger for leie/lease eller kjøp av ny nasjonal transportflykapasitet etter hvert som C 130-flyene fases ut. Luftforsvarets utdannings- og kompetansesenter for Luftvern (LVUKS) på Rygge vil videreutvikles. Luftforsvarets driftsrolle i den fremtidige redningshelikoptertjenesten vil bli fastlagt.

På sidene 29-32 i proposisjonen beskrives oppfølgingen nærmere for Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

Fellesfunksjonene er viktige for å oppnå omleggingsmålet om bl.a. driftsinnsparingene på to mrd. kroner, og en vellykket omstilling av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) vil være avgjørende. Omorganiseringen og rasjonaliseringen av FLO fortsetter i 2004. Omleggingen er nå inne i en fase som er rettet inn mot å styrke helhetstankegangen ytterligere ved å etablere en struktur basert på en samling av likeartede prosesser i en ny divisjonsstruktur. Den mer langsiktige utviklingen av FLO - herunder mht. organisasjonens organisatoriske tilknytning - vil bli behandlet i neste langtidsdokument som forutsettes fremlagt våren 2004.

Program Golf skal understøtte innføringen av gjennomgående styringssystemer. Programmet er også viktig for å kunne realisere hele den planlagte driftsinnsparingen på to mrd. kroner. Hensikten med Program Golf er å innføre et felles integrert forvaltningssystem for styring og kontroll av personell-, materiell- og økonomifunksjoner. Programmet gjennomføres gjennom separate prosjekter som godkjennes hver for seg. Stortinget vil bli forelagt en evalueringsrapport for den første fasen som planlegges avsluttet 1. april 2004.

Konkurranseutsetting og bortsetting skal bidra betydelig i omleggingen av Forsvaret både på kort sikt som virkemiddel i den pågående omstillingen, og på lang sikt, for å bidra til å omprioritere ressurser fra støttevirksomheten til høyere prioritert virksomhet. En rekke prosjekter er under gjennomføring, og arbeidet videreføres i 2004.

Forsvarsdepartementet vil vurdere bruk av Offentlig Privat Samarbeid (OPS) for å realisere kapasiteter innenfor materiell og eiendom, bygg og anlegg (EBA). OPS er en samarbeidsform der privat leverandør finansierer en utbygging eller materielleveranse og stiller sluttproduktet til rådighet for det offentlige mot leie i et større antall år. Hovedhensikten er å oppnå en mer effektiv ressursutnyttelse gjennom samarbeid/partnerskap med private aktører.

4.6 Operativ virksomhet

Det er et stort behov for å gjennomføre en transformasjon av Forsvarets militære kapasiteter. Transformasjon vil i denne sammenheng si å endre form, egenskap, operasjonskonsept og funksjon til Forsvarets styrker. Dette er høyt prioritert nasjonalt og i NATO. Hensikten med militær transformasjon er å sikre reell forsvarsevne gjennom å tilpasse våre militære kapasiteter slik at de er best mulig egnet til å møte aktuelle sikkerhetsutfordringer og til å løse Forsvarets oppgaver, ikke minst i en flernasjonal sammenheng hjemme og ute.

Overgangen til et nettverksbasert forsvar med utvikling av nisjekapasiteter og en bedret evne til å kunne operere sammen med allierte styrker, er en annen del av denne satsingen. Dette krever samtidig økt fokus på flernasjonal trening og øving slik at styrkene er inter­operable og samtrente, dvs. at styrkene er teknologisk, kompetanse- og prosedyremessig i stand til å operere effektivt sammen med andre lands styrker. Dette gir økte muligheter til alliert samtrening i Norge. Norsk deltagelse i utviklingen av NATO Response Force (NRF) vil bli en prioritert operativ virksomhet for Forsvarets innsatsstyrke (FIST-H, FIST-L og FIST-S).

Et annet prioritert område innen militær transformasjon vil være å sikre hurtig reaksjonsevne, gripbarhet og relevans for norske deployerbare styrker som skal kunne møte aktuelle sikkerhetsutfordringer.

Forsvaret har de siste år vært engasjert i en rekke flernasjonale militære operasjoner. Dette har bidratt til styrket evne til å utføre et bredt spekter av oppdrag i samarbeid med forskjellige aktører. Forsvaret har vært med på å sikre internasjonal fred og stabilitet, noe som også har bidratt til å styrke Norges sikkerhet. Det er av stor betydning at Norge videreutvikler dagens forsvar og setter det i stand til å håndtere et vidt spekter av trusler, blant annet relatert til bruk av masseødeleg­gel­sesvåpen.

Norge har begrensede militære ressurser og vil av den grunn ikke kunne delta i alle internasjonale militære operasjoner. Imidlertid er internasjonal solidaritet og alliansesolidaritet helt sentrale verdier for Norge. Norge skal kunne delta aktivt i operasjoner som NATO påtar seg, og kunne medvirke meningsfullt i disse operasjonene. Det vil også kun være av betydning å kunne være representert i operasjoner ledet av EU.

Norge vil også delta aktivt i kampen mot terror gjennom støtte til NATO-operasjoner som har dette til formål. I Irak deltar Norge i den internasjonale stabiliseringsstyrken, som også opererer med mandat fra FNs sikkerhetsråd. Den norske deltagelse i Irak har til hensikt å bidra til å stabilisere og gjenoppbygge landet.

Kystvakten er en sentral aktør innenfor suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i norske havområder. Kystvaktens tilstedeværelse på havet er viktig for å sikre evnen til å håndtere større og mindre episoder i og utenfor norsk territorialfarvann.

Kystvakten er en viktig bidragsyter til sivile myndigheter innenfor flere områder, herunder søk og redning, samt kystberedskap. Det nye havgående kystvaktfartøyet, KV Svalbard, sammen med et nytt innleid havgående kystvaktfartøy, vil forbedre behovet for slepekapasitet i Nord-Norge. Strukturen i Kystvakten i 2004 vil videreføres på 2003-nivå. Det vil seile elleve havgående fartøyer, seks indre kystvakt og fem bruksvakt fartøyer. Det planlegges en økning i havgående kystvakts patruljedøgn. Antall flytimer for kystvaktformål planlegges videreført på planlagt 2003-nivå.

Tre av kystvaktfartøyene har fått installert nye systemer for kommando og kontroll. En del av installasjonen er luftvarslingsradaren som ikke har fungert tilfredsstillende under alle værforhold. Det er satt av betydelige ressurser for å løse problemene, og en midlertidig løsning for å sikre begrenset operativitet var på plass i august. Det arbeides videre med å finne en permanent løsning, og dette vil bli omtalt i det varslede langtidsdokument våren 2004.

I Innst. S. nr. 156 (2001-2002), jf. St.meld. nr. 44 (2000-2001), ga Stortinget sin tilslutning til forslag om overføring av budsjettansvaret for Redningshelikoptertjenesten til Justisdepartementet fra og med budsjettåret 2004. Det er foretatt en kartlegging av relevante kostnadsfaktorer for Redningshelikoptertjenesten, og på dette grunnlag fastlagt en fordelingsnøkkel for kostnader mellom sivile oppdrag som skal belastes Justisdepartementet og militære oppdrag som skal belastes Forsvarsdepartementet. Denne fordelingsnøkkelen vil bli løpende vurdert. Dette innebærer for 2004 at Justisdepartementet vil dekke i overkant av 90 pst. og Forsvarsdepartementet i overkant av 9 pst. av kostnadene til operativ og teknisk drift. Forsvarsdepartementet vil i tillegg dekke kostnadene til utdanning, trening og øving av personellet. Justisdepartementet vil inngå revisjonsavtale med Helsedepartementet om bruk av 330-skvadronen til luftambulansetjenester.

På bakgrunn av ovennevnte foreslår Forsvarsdepartementet i samråd med Justisdepartementet at det rammeoverføres 231 074 000 kroner fra forsvarsbudsjettet til justisbudsjettet. Beløpet inkluderer priskompensasjon på 2,1 pst. Forsvaret vil opprettholde kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten, men kun bevilge den delen av utgiftene som gjelder utdanning, trening, øving samt kostnadene iht. årlig revidert fordelingsnøkkel.

En etablering av tilstedevakt på redningshelikopterbasene vurderes av Justisdepartementet, og forutsettes finansiert utenfor forsvarsrammen hvis dette skal kunne realiseres.

Innenfor gjeldende økonomiske rammer og faglige prioriteringer skal Forsvaret bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet ved ulykker, katastrofer og ulike anslag i den hensikt å sikre at vitale samfunnsfunksjoner videreføres og liv reddes. Forsvarets oppgaver omfatter bl.a. sikring av vital infrastruktur, redningstjeneste og ulike typer bistand til samfunnet. Det er viktig at Forsvaret, i samarbeid med sivile institusjoner, bidrar med sin kompetanse for å bygge opp nasjonale og allierte beredskapsordninger mot eventuelle anslag med atom-, biologiske, radiologiske og kjemiske stridsmidler. Det skal tilrettelegges for at samarbeidet på dette området om mulig kan utvides innenfor gjeldende økonomiske rammer.

Omleggingen av så vel Forsvaret som NATO får konsekvenser for øvelsesåret 2004. NATOs øvingsprogram er under revisjon, og Forsvaret vurderer nå fremtidig øvingsvirksomhet, sett i forhold til sentrale prioriteringer, kapasiteter og konsepter, og kostnader. Dette medfører at planlagte NATO/PfP-øvelser vil falle bort eller endre karakter. I øvingsprogrammet er strategisk deployerbare kapasiteter med høy reaksjonsevne, norske militære kapasiteter med høy reaksjonsevne under nasjonal kontroll for løsning av nasjonale oppgaver og ledelsesapparatet prioritert.

Det er ikke planlagt en nasjonal krisehåndteringsøvelse i 2004, men deltakelse i NATO CMX 2004 forventes å gi godt utbytte også nasjonalt. En sentral øvelse er den årlige nasjonale vinterøvelsen Joint Winter, som planlegges gjennomført i 2004. Det legges opp til bred internasjonal deltakelse i denne øvelsen. For ytterligere å vektlegge det operative ansvaret overføres budsjettansvaret knyttet til gjennomføringen av øvelsen fra styrkeprodusentene til Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) på Jåtta. Dette vil sikre at gjennomføringsansvaret og nødvendig ressurser er samlet hos den operative ledelsen. Det gis økt prioritet til trening og øvelser med Forsvarets innsatsstyrker og spesialkomponenter i styrkestrukturen der Norge har nisjekapasiteter, for eksempel Forsvarets spesialstyrker. Innenfor trenings- og øvelsesvirksomheten fokuseres det på håndtering av krisesituasjoner, terroranslag og masseødeleggelsesvåpen i tillegg til tradisjonelle oppgaver.

4.7 Styrkeproduksjon

I takt med reduksjonen av Forsvarets styrkestruktur, er behovet for antall innkalte til førstegangstjeneste blitt redusert. Det er et mål at minst 50 pst. av årskullet skal gjennomføre førstegangstjenesten. Stortinget har tidligere gitt tilslutning til en lavere gjennomføringsprosent i omleggingsperioden 2002-2005. I dag er det under 40 pst. som gjennomfører førstegangstjenesten. I 2002 var det 2222 som fikk innvilget søknad om å gjennomføre siviltjeneste.

Verneplikten er en viktig garanti for at Forsvaret kan rekruttere de beste til videre utdanning i Forsvaret generelt og FIST spesielt med tanke på flernasjonale operasjoner. Vernepliktsutdanningen i HV vil i neste planperiode kunne omfatte større deler av vernepliktsmassen, mens forsvarsgrenene hær, sjø og luft vil bli dimensjonert ut fra forsvarsgrenenes behov. Førstegangstjenestens varighet i 2004 er 12 måneder for mannskaper i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, mens den nye utdanningsmodellen for HV-soldater, med 100 operative dagers førstegangstjeneste videreføres. For mannskaper med 12 måneders tjeneste, videreføres ordningen med inntil 6 ukers førtidsdimisjon utfra hensyn til arbeid og utdanning, og at inntil 4 ukers forkortelse av tjenestetiden kan unntaksvis gjennomføres, dersom dette ikke har konsekvenser for utdannings- eller beredskapsmessige forhold. Lærling­ordningen videreføres i samsvar med Forsvarets behov.

Sesjonsordningen skal ytterligere forbedres for å sikre minst mulig frafall under førstegangstjenesten. Rett person på rett plass er et viktig statushevende tiltak. Dagens praksis med selektiv og differensiert verneplikt, medfører klare utfordringer både i forhold til økonomi, godtgjørelser, byrdefordeling og rettferdighet. Arbeidsgruppen som utredet og fremmet forslag om statushevende tiltak for de vernepliktige, har listet opp en rekke forslag til tiltak som er kostnadsberegnet til en årlig driftsøkning på over 500 mill. kroner. Enkelte av tiltakene er svært kostbare, og departementet har derfor funnet det riktig at verneplikten generelt, og kostnadskrevende tiltak spesielt, tas inn i en helhetlig vurdering i arbeidet med forsvarssjefens militærfaglige utredning og neste langtidsplan for Forsvaret. De økonomiske konsekvenser av tiltakene vil her bli belyst.

Det er likevel satt av 30 mill. kroner i 2004 til statushevende tiltak for vernepliktige, og Stortinget har regulert soldatenes tjenestetillegg med 3 kroner pr. dag til 111 kroner pr. dag med virkning fra 1. juli 2003. Merutgiftene for 2004 er anslått til ca. 17 mill. kroner. Vernepliktige som gjennomfører tolv måneders førstegangstjeneste, vil bli prioritert gjennom økt dimi­-sjonsgodtgjørelse på ca. 1 000 kroner pr. person. Ytterligere opptrapping utredes i neste langtidsplan. Forsvarssjefen er dessuten gitt i oppdrag å iverksette tiltak av ikke kostnadskrevende karakter.

Forsvaret skal opprettholde og videreutvikle et effektivt og attraktivt utdanningssystem. Et solid kompetansemessig fundament gjennom forskning, utvikling og utdanning samt evne til å ta i bruk ny relevant kunnskap vil være av grunnleggende betydning for Forsvaret i fremtiden. Militære utdannings- og kompetanseinstitusjoner skal fokusere på fagområder som ikke dekkes gjennom det sivile utdanningssystem. Forsvaret fikk i 2003 myndighet til å tildele en sivilt godkjent bachelorgrad ved de tre krigsskolene og Hærens ingeniørhøgskole. Det arbeides for at også militær utdanning på masternivå skal godkjennes på lik linje med sivil utdanning, og at kompetansen i de akademiske felt samles i egne kompetansemiljøer.

4.8 Personell

Det overordnede målet for personellpolitikken er å ha et høyt motivert personellkorps med tilstrekkelig størrelse og kompetanse til å løse Forsvarets oppgaver. Implementering av personellpolitiske tiltak innen rekruttering, kompetanse, karriere- og lederutvikling, likestilling, lønn, familie og HMS-arbeid har høy prioritet.

Å sikre de planlagte årsverksreduksjonene i Forsvaret blir fortsatt det viktigste tiltaket for å redusere driftsutgiftene i 2004. Det er utarbeidet planer for bruken av de viktigste virkemidler i omstillingsprosessen som omfatter personellpolitiske tiltak for å stimulere til frivillig avgang. De tiltak som er iverksatt skal sikre en balansert personellstruktur, både med hensyn til totalmengde, kompetanse og alderssammensetning.

Et sentralt virkemiddel som utredes ifm. neste langtidsperiode, er å endre befalsordningen. Det er foretatt en delutredning om en ny/revidert befalsordning. Utredningen anbefalte konkrete forslag til en ny/revidert befalsordning som gir løsninger på ovennevnte utfordringer, og forslag om tilgrensende reformer.

Det vurderes i lys av MFU for neste langtidsperiode å utrede yrkesbefalsloven bl.a. med sikte på å oppnå større fleksibilitet med hensyn til muligheten for å justere befalsordningen og personellstrukturen i forhold til utviklingen i Forsvarets behov knyttet til endret sikkerhetspolitisk situasjon og økt krav til internasjonal deltakelse og reaksjonsevne. Forsvarssjefen vil gi sin anbefaling til Forsvarsdepartementet om ny/revidert befalsordning høsten 2003.

Målet om 13 pst. kvinnelige sivile ledere er nådd. For å øke andelen av kvinnelig befal og vervede er en rekke tiltak iverksatt, bl.a. rettet mot å øke rekruttering av kvinner til befals- og krigsskolene. Måltallet er 7 pst.

Arbeidet med å rekruttere personell til FIST og internasjonale operasjoner vil fortsatt gis høy prioritet, i tråd med at styrkebidragene i fremtiden i større grad vil bestå av stående avdelinger. De personellmessige tiltakene er nedfelt i St.meld. nr. 38 (1998-1999) Om tilpasning av Forsvaret til deltakelse i internasjonale operasjoner, jf. Innst. S. nr. 152 (1999-2000).

4.9 Logistikk

Et viktig mål i omleggingen er å redusere bygningsmassen med netto to millioner kvm, fra ca. 6 millioner kvm til ca. 4 millioner kvm for å redusere driftsutgiftene. Store deler av utgiftsreduksjonen kommer gjennom utrangering, hvor Forsvarets militære organisasjon fristiller eiendom, bygg og anlegg (EBA) for salg til markedspris, og dermed reduserer sine driftsutgifter. Det er et klart mål i 2004 å avhende mest mulig av overflødig bygningsmasse så raskt som mulig, for derigjennom å frigjøre midler til fremtidige investeringer for å øke Forsvarets operative evne. Forsvarsbygg vil ha et langt sterkere fokus på flerbruks og deployerbare løsninger. Dette er nødvendig i et mindre stasjonært og mer fleksibelt forsvar og kan forhindre fremtidige feilinvesteringer.

Fra og med 2003 innførte Forsvaret full kostnadsdekkende husleie med både drifts- og kapitalelement i husleien som betales av den enkelte bruker til Forsvarsbygg, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2002-2003). På den måten viser husleien de reelle kostnader knyttet til EBA. Dette gir et ekstra incentiv til å rasjonalisere arealbruken og er sammen med redusert struktur en viktig forutsetning for at Forsvaret skal nå målet om en reduksjon på 2 mrd. kroner. Forsvarsdepartementet vil arbeide med å videreutvikle husleiemodellen og selve forvaltningsmodellen for EBA i 2004.

Driftsutgifter knyttet til materiellforvaltning vil bli fulgt nøye opp i 2004. Materiell som skal inngå i fremtidig struktur prioriteres. Forvaltning av øvrig materiell begrenses til det høyst nødvendige for å opprettholde forsvarlig drift. Nivåene på lagerbeholdningene skal tilfredsstille de operative krav og bringes i samsvar med forsvarsstrukturen. Overflødig materiell skal utfases og avhendes.

4.10 Investeringer

En sentral del av omleggingen er å innrette og prioritere investeringene mot oppbygging og etablering av vedtatte strukturer nasjonalt, og internasjonalt gjennom NATO. Som i 2003 er nye fregatter samlet sett det største enkeltprosjektet. Det satses også betydelige ressurser på luftforsvarsstyrker hvor videreføringen av helikopteranskaffelsen er det største enkeltprosjektet. I tillegg er det satt av store ressurser til prosjekt for erstatning av kampfly. For Hærens del går investeringsmidlene i hovedsak med til å videreføre allerede påbegynte prosjekter for anskaffelse av materiell til FIST-H, systemer for kommando, kontroll og informasjon samt videreføring av diverse kjøretøyprosjekter. Videre har Forsvarets satsing på styrket evne til militært samvirke med allierte resultert i et anskaffelsesprogram for Taktisk datalink 16 (TDL-16).

Regjeringen legger stor vekt på å følge opp initiativet om å styrke alliansens militære kapasiteter innenfor de kritisk viktige områdene som ble vedtatt på toppmøtet i Praha i 2002. Disse tiltakene vil også forbedre norske styrkers fleksibilitet, utholdenhet og evne til å samvirke med andre allierte styrker. Alle tiltak hvor det påløper utgifter i inneværende planperiode (2002-2005), skal finansieres gjennom omprioriteringer innenfor periodens økonomiske ramme.

Investeringsbehovet for etablissementer, bygg og anlegg (EBA) som følger av omstruktureringen vil i perioden frem til 2005 utgjøre store beløp. Prioriteringene for investeringene skal legge til rette for en rask og effektiv omlegging til ny struktur, tiltak rettet mot styrkeproduksjon for internasjonale operasjoner og nødvendige EBA-tiltak ved innføring av nye materiellsystemer. Bare strengt nødvendige helse, miljø og sikkerhets (HMS)-tiltak vil bli gjennomført i tillegg til omleggingstiltak i 2004. Kostnadseffektive løsninger med vekt på flyttbare og fleksible moduler, slik at ressursene kan overføres til investeringer i og drift av Forsvarets styrkestruktur, vil bli prioritert.

Det legges frem to nye EBA-prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner for oppstart i 2004. Det nye ledelsesbygget for Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben er planlagt på Verkstedsgården i den nordøstre delen av ytre festningsområde. Prosjektet omfatter et nybygg kombinert med rehabilitering av skolebygningen, verkstedsbygningen og artilleriets kontorbygning. Nybygget er planlagt med inntil 560 arbeidsplasser og inneholder kontorer, fellesarealer, tekniske rom og spesialrom. Prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på inntil 559 mill. kroner med planlagt ferdigstillelse ved årsskiftet 2005/2006. I Bodø etableres et miljøprosjekt som omfatter nødvendige tiltak for å oppfylle kravene som er stilt til eier av Bodø hovedflystasjon etter forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy. Prosjektet omfatter en rullebaneforlengelse og støytiltak på hus i Bodø.

Kostnadsrammen for NATO-finansierte prosjekter foreslås økt med 16 mill. kroner. Posten (post 48) dekker utgifter til NATOs investeringsprogram for Norge. Økningen skyldes at flere av de større prosjektene, f.eks. SINDRE II, har store utbetalinger i 2004. Den nasjonalfinansierte andelen av NATOs investeringsprogram er foreslått redusert med 41 mill. kroner. Reduksjonene skyldes hovedsakelig at de prosjekter som er planlagt i 2004 har større prosentandel NATO-finansiering.

4.11 Forskning og utvikling

Forsknings- og utviklingsvirksomheten (FoU-virksomheten) i Forsvaret målrettes mot utvalgte områder som er av betydning for utviklingen av en effektiv organisasjon, valg av operasjonskonsept og doktriner, og valg av forsvarstekniske løsninger for å understøtte Forsvarets prioriterte oppgaver. Forsvarets egne FoU-organer skal konsentrere innsatsen på områder hvor sivil kompetanse ikke er tilgjengelig. Samarbeid med sivile fagmiljøer skal videreutvikles og styrkes på områder hvor dette er formålstjenlig og kostnadseffektivt.

Internasjonalt samarbeid om forsvarsmateriell bør styrkes bl.a. for å redusere kostnader, og som følge av nye sikkerhets- og forsvarspolitiske initiativ. I materiellrelatert forskning og utvikling skal teknologi- og systemtiltak som forbedrer Forsvarets operative evne og der kostnadseffektiviteten kan økes, prioriteres. Forsvarets FoU-virksomhet vil fra 2004 i større grad bli styrt fra departementet. Ett mål blir å fokusere sterkere på ferdigutviklede produkter som er vel utprøvd (hyllevare), for å redusere risikoen og kostnadene ved store, egenutviklede prosjekter.

4.12 Miljøvern

Forsvaret skal etterkomme miljøkrav som til enhver tid gjøres gjeldende gjennom lover og forskrifter samt målsettinger i Forsvarsdepartementets handlingsplan for miljøvern. En effektiv oppfølging av forpliktelser og krav løses ved etablering av formelle kommunikasjonsrutiner mellom Forsvaret og miljøvernmyndighetenes ulike ledd, felles norm for miljøledelse, og ved miljøkompetanse.

Hensikten med å planlegge og gjennomføre miljøverntiltak er å forebygge miljøproblemer, rydde opp i miljøproblemer og etterkomme miljøkrav. Tiltak vil i første rekke være rettet mot at målsettinger og tiltak i miljøhandlingsplanen reflekteres i Forsvarets plandokumenter og at det gjennomføres kontroll, evaluering og rapportering av fremdrift i miljøhandlingsplanen. Anskaffelse og bruk av farlig materiale, operasjoner eller prosesser som representerer en miljøtrussel, samt avhending av farlige produkter eller systemer, eller utslipp av farlige eller giftige stoffer, skal reduseres så langt det er mulig. Bevaringsverdige objekter og områder skal sikres gjennom omforente, godkjente verneplaner, og støybelastningen fra Forsvarets aktiviteter reduseres, samtidig som Forsvarets aktiviteter skal ta hensyn til det stedlige biologiske mangfold.

4.13 Komiteens merknader

Komiteen vil understreke at det bare er Stortinget som kan øke eller redusere Forsvarets operative struktur og at dette ikke er beslutninger som kan delegeres til Regjeringen eller Forsvarssjefen. Lønns- og arbeidsvilkår er imidlertid et spørsmål som må løses mellom partene i arbeidslivet. Komiteen vil slutte seg til at formålet med endringer i styrkestrukturen vil være ytterligere å forbedre Forsvarets evne til å løse sine oppgaver. Komiteen vil i tillegg bemerke at Forsvaret til enhver tid må være organisert og dimensjonert på en slik måte at Norges sikkerhet er ivaretatt i forhold til eksisterende trusler.

Komiteen har merket seg at proposisjonen under punkt 4.7 gir uttrykk for en del synspunkter på styrkeproduksjon og verneplikt. Komiteen finner ikke nå å ville kommentere ytterligere spørsmål knyttet til førstegangstjeneste, sesjon eller statushevende tiltak fordi dette vil bli drøftet ved behandlingen av kommende langtidsplan. Det vises imidlertid til de føringer som er lagt i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, reduserer FFIs basisbevilgning med 5 mill. kroner til fordel for en økning av dimmisjonsgodtgjørelsen for vernepliktige mannskaper som avtjener 12 måneders tjeneste.

Flertallet registrerer at omleggingen av Forsvaret er i rute i henhold til Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002). Flertallet vil bemerke at neste skritt i omstruktureringen vil primært være å se på støttefunksjoner, som har et etterslep i forhold til den nye strukturen til Forsvarets militære organisasjon.

I den forbindelse vil Flertallet slutte seg til behovet for en transformasjon av Forsvarets militære kapasiteter. Flertallet har merket seg at proposisjonen definerer transformasjon som endringer i form, egenskap, operasjonskonsept og funksjon til Forsvarets styrker. Slik sikres reell forsvarsevne gjennom å tilpasse våre militære kapasiteter slik at de er best mulig egnet til å møte aktuelle sikkerhetsfordringer og til å løse Forsvarets oppgaver. Flertallet har videre merket seg at arbeidet med et nettverkbasert forsvar er en del av transformasjonsprosessen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at Forsvarets investeringsbudsjett har økt de siste årene. Fra 2001 til 2002 økte investeringsandelen med 2,5 mrd. kroner til 34 pst. av totalbudsjettet. Andelen av midler til drift sank fra 71 pst. i 2001 til 66 pst. i 2002. Disse medlemmer mener det er grunn til å følge nøye med på denne utviklingen og vil stille spørsmål ved hvor mye forsvarsevnen reelt sett øker med store investeringer i for eksempel fregatter og kampfly. Investeringene på forsvarsbudsjettet må styres av hvilke behov det norske forsvaret har, og ikke av vurderinger våre allierte gjør.

Disse medlemmer vurderer miljøforutsetningene for utbygging av Regionfelt Østlandet som ikke tilfredsstillende. En rekke av miljøforutsetningene som lå til grunn for vedtaket om utbygging av Regionfeltet, er brutt. Giftutslipp til vann er mellom tre- og firedoblet i forhold til hva som ble forutsatt. Gråfjellområdet består av store deler myr og vann som gjør giftutslippene vanskelig å håndtere. Støyforurensingen blir mer omfattende enn opprinnelig planlagt. Forslaget planlegger også betydelige naturinngrep i Renaelva, som var forutsatt skjermet. Disse medlemmer ønsker derfor å avvikle prosjekt Regionfelt Østlandet.

Disse medlemmer vil understreke at bortsetting og konkurranseutsetting, samt leie av ulike kapasiteter til Forsvaret, gjennom såkalt offentlig privat samarbeid bør unngås.