Regjeringens hovedmål for den økonomiske
politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling
av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig
utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er
en forutsetning for å nå disse målene.
På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien som
bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Den økonomiske
politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme
verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat
sektor.
Forsvaret vil i 2004 følge opp tredje året
i planperioden 2002-2005. Målet for perioden ligger fast; å legge grunnlaget
for et moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne. Forsvaret
skal løse et bredere spekter av oppgaver - oftest sammen
med allierte styrker - raskere og mer effektivt enn i dag. Det vektlegges at
det er blitt større sammenfall mellom nasjonale og internasjonale
sikkerhetsutfordringer, også med hensyn til hva slags styrker
som kreves. Omleggingen vil generelt bidra til å styrke
Forsvarets evne til å bekjempe terror.
Oppfølging av omleggingen slik den
er vedtatt av Stortinget ved Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf.
St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp.
nr. 55 (2001-2002), har første prioritet. Omleggingen er
kommet meget godt i gang, og fremdriften er i all hovedsak iht.
plan.
Forsvarets satsingsområder konsentreres
om å bidra aktivt til at NATO skal kunne ivareta sin sentrale
rolle i det transatlantiske sikkerhets- og forsvarssamarbeidet.
I denne sammenheng er det viktig for Norge å bidra til å få gjennomført
pågående endringer i NATO-strukturene så raskt
som mulig. Samtidig skal Norge melde inn og bidra med relevante
styrkebidrag med høy kvalitet i NATOs styrkeregistre og
til NATO-ledede operasjoner. Forsvaret skal rekruttere og beholde de
best kvalifiserte medarbeiderne, samtidig som tempoet i moderniseringen
av Forsvaret opprettholdes. Det skal være balanse mellom
styrkestrukturen og finansieringen av denne.
Forsvaret skal i 2004 ha nødvendige
kapasiteter innenfor operativ virksomhet, og videreføre
det flernasjonale engasjementet innenfor rammene av politiske beslutninger.
Fokus settes på reell evne og effekt fremfor volum og antall.
Aktiviteter innenfor kjernevirksomhetene skal opprettholdes på et
tilstrekkelig høyt nivå. NATO-styrkemål
vil i det alt vesentlige bli fulgt opp der hvor det er hensiktsmessig.
Innsparingsmålene for omleggingen som ble presentert i
forsvarsbudsjettene for 2002 og 2003, ligger fast i 2004. Driftsutgiftene
for Forsvaret skal innen utløpet av planperioden reduseres
med minimum 2 mrd. kroner pr. år sammenlignet med et alternativ
uten omlegging. Dette skal realiseres bl.a. gjennom nedbemanning
og salg av arealer til markedspris. Forsvaret skal innen utgangen
av 2005 redusere antall årsverk med minimum 5 000 sammenliknet
med antallet pr. 1. september 2000, og antall kvadratmeter eiendom,
bygg og anlegg (EBA) skal reduseres med minimum to millioner netto.
Omleggingsarbeidet er i rute med hensyn til
gjennomføringen av strukturtiltak og tiltak for å ta
ut driftsinnsparinger. Fokus i det videre arbeidet med å konkretisere
og realisere innsparingsmålet på 2 mrd. kroner i
2005, vil i særlig grad bli rettet mot omorganisering og
effektivisering knyttet til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO),
realisering av gevinster gjennom Program Golf, forsterket innsats
for å sikre ytterligere netto årsverksreduksjoner
og identifisering av ytterligere kvadratmeter EBA til utrangering
og avhending til markedspris. Det budsjetterte måltallet
for 2004 er å oppnå driftsinnsparinger på 1,8
mrd. kroner sammenlignet med et alternativ uten omlegging. For å nå dette innsparingsmålet
må fremdriften i de ovennevnte effektiviseringstiltak opprettholdes.
Særlig er nødvendige avklaringer ift. organisering
og effektiviseringen av FLO tidskritisk for å oppnå innsparingene.
Forsvarsgrenene er generelt kommet lengre i sin effektivisering
enn støttefunksjonene, og fokus settes nå på sistnevnte
for å kunne prioritere de operative ledd og den "spisse
ende".
Denne regjeringen la til rette for en budsjettøkning
til Forsvaret på 1 mrd. kroner i 2002 ved behandlingen
av gjeldende langtidsplan, i tillegg til ca. 1 mrd. kroner ekstra
til internasjonale operasjoner etter 11. september 2001. Selv med
budsjettreduksjoner på ca. 1 pst. i løpet av 2003,
gjennom Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett, er
et høyt nivå videreført i 2003.
Regjeringen foreslår for 2004 å videreføre
det reelle budsjettnivået i forhold til det faktiske budsjettnivået
i 2003 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett
for 2003. Det høye budsjettnivået opprettholdes
og videreføres dermed også i 2004.
Regjeringen legger ikke opp til en ytterligere
opptrapping av budsjettet for 2004, som skissert i St.prp. nr. 55
(2001-2002). Dette gjøres av hensyn til arbeidet med neste
langtidsplan som legges frem for beslutning våren 2004,
og helheten i statsbudsjettet. Det er usikkerhet knyttet til relevansen
av enkelte investeringsprosjekter i forhold til Forsvarets langsiktige
strukturutvikling. Strukturen for inneværende periode videreføres
i henhold til Stortingets vedtak.
Som følge av ovenstående vil
planlagte investeringsutbetalinger tilsvarende ca. 1,1 mrd. kroner
i 2004 bli forskjøvet til 2005 og neste planperiode. I
tillegg er utbetalinger til Skjold MTB-er planlagt økt
med ca. 1,2 mrd. kroner mer i planperioden 2002-2005 enn det som var
forutsatt ved behandlingen av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf.
St.prp. nr. 55 (2001-2002), se Innst. S. nr. 11 (2003-2004), jf.
St.prp. nr. 82 (2002-2003). Dette medfører at enkelte prosjekter
for tilsvarende beløp må forskyves til neste planperiode.
Prosjekter som var planlagt for igangsettelse eller videreføring
i 2004 og 2005, utsettes derfor til etter Stortingets behandling
av kommende langtidsplan. Investeringsprosjekter som prioriteres
for den pågående forsvarsomleggingen, som er vesentlige
for å oppfylle NATO-styrkemål eller som det ikke
er satt spørsmålstegn ved i det pågående langtidsplanarbeidet,
er søkt skjermet for utsettelser.
I tillegg er det i forståelse med Stortinget,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003), åpnet for at
beslutningene i NATO om Prague Capabilities Commitment (PCC) bl.a.
vil kunne medføre enkelte omrokkeringer mellom investeringer
i inneværende periode og investeringer som tidligere var
forutsatt å komme i neste planperiode.
Forskyvningen av investeringsprosjekter fører
til at deler av moderniseringen av Forsvaret som var planlagt gjennomført
eller startet opp i denne planperioden, forskyves til neste planperiode,
og noen utbetalinger knyttet til MTB Skjold og PCC-tiltak fremskyndes
fra neste til denne perioden.
Rammen for kap. 1792 til flernasjonale operasjoner reduseres
til 700 mill. kroner. Dette skjer bl.a. fordi etableringen av FIST
betyr økt bruk av styrker som allerede er disponert og
i stor grad finansiert til utenlandsoppdrag. Dette er i tråd
med målet om at uten-landsoppdragene etter hvert i sterkere
grad kan baseres på forsvarsgrenenes ordinære
virksomhet, for å kunne utnytte de samlede forsvarsressursene
mest mulig effektivt. NATO har signalisert en betydelig nedtrapping
av engasjementet på Balkan fra. 1. juli 2004. I denne sammenheng
vil det bli aktuelt å foreta en nedbemanning av vårt
KFOR-bidrag i samarbeid med øvrige nordiske land.
Den pågående omstillingen
er meget viktig for å sikre balanse mellom Forsvarets oppgaver,
struktur og ressurstilgang. Positive resultater er allerede oppnådd. Det
gjenstår imidlertid fremdeles betydelig arbeid for å skape
et effektivt forsvar i langsiktig økonomisk balanse. Et
bevilgningsnivå rundt 29,5 mrd. kroner vil nødvendiggjøre
fortsatte strukturelle og organisatoriske forbedringstiltak. På denne
bakgrunn vil regjeringen legge frem neste langtidsplan for Forsvaret
med sikte på stortingsbehandling juni 2004.
Langtidsplanen vil være basert på Forsvarssjefens militærfaglige
utredning 2003, som planlegges offentliggjort i desember 2003. Regjeringen
tar sikte på å iverksette den nye langtidsplanen
for Forsvaret fra og med 2005, dvs. 1 år før gjeldende
langtidsplan utgår, slik at disse planverkene overlapper
og kan virke gjensidig forsterkende i 2005. På den måten
sikres maksimalt tempo i omstillingen.
Formålet med endringer i styrkestrukturen,
vil være å ytterligere forbedre Forsvarets evne
til å løse sine oppgaver. Den sikkerhetspolitiske,
teknologiske og militærfaglige utviklingen går
nå så raskt, at Forsvarets styrkestruktur må være
i stadig utvikling. At Norge har fått NATOs Joint Warfare
Centre - som er direkte underlagt Allied Command Transformation
i Norfolk, USA - lokalisert til Jåtta, forsterker argumentene
for dette.
Vel så viktig som endringene i styrkestruktur,
vil det være å ta nye grunnleggende grep knyttet
til Forsvarets logistikk, investeringsvirksomhet, infrastruktur,
utdanning, med mer. Denne delen av Forsvaret er fremdeles i altfor
stor grad preget av den kalde krigens mobiliseringsforsvar, og må derfor
gjennomgå betydelige endringer. Et eksempel på dette
gjelder utvikling og bruk av eiendom, bygg og anlegg i Forsvaret.
Her må det søkes en betydelig økt vektforskyvning
bort fra kostbare, permanente og stasjonære løsninger
i retning av rimeligere, flyttbare og fleksible moduler. Hovedmålet
med endringene i forannevnte støttestruktur, vil være å redusere
utgiftene betydelig, slik at ressursene kan overføres til
investeringer i og drift av Forsvarets styrkestruktur.
I langtidsplanen for kommende periode vil Regjeringen
videre søke å gripe tak i enkelte strukturelle
problemer innenfor personellområdet, der dagens ordninger hemmer
mulighetene for å utvikle Forsvaret i ønsket retning.
En annen sentral utfordring gjelder verneplikten.
Det er av flere årsaker ønskelig at 50 pst. av årskullene gjennomfører
førstegangstjeneste. Samtidig går utviklingen
i retning av et mindre personellintensivt forsvar, og Forsvarets
eget behov tilsier derfor en betydelige lavere prosentandel. Stadig
mer av vernepliktsutdanningen vil dermed foregå i HV.
Et ytterligere og særdeles viktig felt
som vil bli behandlet i neste langtidsplan, er behovet for å få bedre kontroll
med alders-, grads- og kompetansestrukturen i befalskorpset i Forsvaret.
Slik situasjonen nå er, får alle offiserer fast
stilling med fullt oppsigelsesvern etter gjennomført krigsskole.
Dette var en ordning som var veltilpasset til det tidligere mobiliseringsforsvaret,
der det var behov for en stor offiserskadre som kunne lede store
mobliseringsstyrker ved mobilisering. Med dagens reaksjonsforsvar
er dette en uhensiktsmessig løsning og særdeles
kostnadskrevende, fordi det fører til at antall offiserer
i høyere aldersgrupper og i ikke-operative stillinger er
altfor høyt i forhold til Forsvarets reelle behov.
Dette problemet har tre aspekter, som alle vil
måtte håndteres i neste langtidsdokument. Det
første aspektet gjelder behovet for en bedret kontroll
med det totale antall offiserer i Forsvaret for å holde
personellrelaterte kostnader på et akseptabelt nivå.
For det andre må en ny ordning sikre
en rimelig alderssammensetning i offiserskorpset. I det nye Forsvaret
vil det være behov for betydelig flere offiserer i operative
stillinger enn i stabsstillinger. Det innebærer en markert økning
i behovet for avgang av offiserer i aldersgruppen 35-40 år.
For det tredje må Forsvaret sikre at
lavere grads operative offisersstillinger besettes av erfarent befal.
Profesjonalitet og erfaring på dette nivået i
organisasjonen er absolutt nødvendig for personellets sikkerhet
i operasjoner, både nasjonalt og internasjonalt.
Forsvarets lønnsystem har over tid
utviklet seg til å bli et lite hensiktsmessig verktøy
for å nå Forsvarets strategiske målsettinger.
En kommende revisjon vil bl.a. ha som siktemål å sikre
større grad av forutsigbarhet for Forsvarets personell,
samt at det på en bedre måte underbygger befalets
spesielle oppgaver.
Forsvaret - i likhet med resten av offentlig
sektor - må være i stadig endring, dersom det
skal gi de tjenester det er behov for på en ressurseffektiv
måte. Kontinuerlig omstilling vil derfor ikke være
en unntakssituasjon, men normaltilstanden for Forsvaret. Ovennevnte
utgjør noen av de mest sentrale utfordringene som Regjeringen
anser at tiden nå er moden for å møte
med konkrete virkemidler. Hovedmålsettingen med de grep
som skisseres, er å gjøre Forsvaret bedre i stand
til å løse sine oppgaver, gjennom en betydelig overføring
av ressurser fra Forsvarets støttevirksomhet til primærvirksomhet
i styrkestrukturen.
Regjeringens budsjettforslag for de økonomiske rammer
er gitt i punkt 2.4. Forsvarsrammen i 2004 videreføres
på samme reelle budsjettnivå som i 2003 etter
Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett. Reell reduksjon
på drift er 1,4 pst. Investeringene er økt med
0,5 pst. i forhold til vedtatt 2003-budsjett etter revidert nasjonalbudsjett.
Gjennomføring av planlagt del av omleggingen
vil ha hovedfokus og prioritet i 2004. Forsvarets fremtidige styrkestruktur
vil som redegjort for under punkt 4.2 og 4.3 bli vurdert i sin helhet
i forbindelse med neste langtidsplan for Forsvaret.
En betydelig omstrukturering og nedbemanning
av den øverste forsvarsledelsen utgjør en sentral
del av omleggingen. Omfanget av den øverste ledelse skal reduseres
fra 1 600 til 800 personer, i tråd med forutsetningene
i Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001).
Det nye Forsvarsdepartementet og opprettelsen av den nye Forsvarsstaben
(FST) ble iverksatt 1. august 2003. Det er dermed lagt til rette
for en betydelig effektivisering av den strategiske styringen av
Forsvaret; en effektiviseringsgevinst som nå kan begynne å tas
ut rundt halvannet år før det tidspunkt som var
forutsatt ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001) og St.prp.
nr. 55 (2001-2002). For å kunne begynne å ta ut
denne effektiviseringsgevinsten tidligere enn forutsatt, har det
vært nødvendig med iverksetting av midlertidige
løsninger for å få samlokalisert den
nye forsvarsledelsen.
Ny nasjonal kommandostruktur ble operativ fra
1. januar 2003. Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) er
opprettet på Jåtta ved Stavanger. Landsdelskommando
Nord (LDKN) og Landsdelskommando Sør (LDKS) er opprettet
på hhv. Reitan ved Bodø og i Trondheim. Den nye
kommandostrukturen vil i 2004 bli videreutviklet og få tilført
nødvendige kapasiteter og kompetanse for løsning
av oppdrag.
I Heimevernet (HV) vil HV-distriktsstabene videreutvikles
for å ivareta sine nye oppgaver innenfor et endret trusselbilde.
HV-distriktssjefene er territorielle sjefer med operativt ansvar
i fred, krise og krig, og står under operativ kommando
av landsdelskommandoene. HV-distriktsstabene vil fortsatt ha oppdrag
som styrkeprodusenter til Heimevernet og står som sådan
under administrativ kontroll av Generalinspektøren for
Heimevernet.
I Hæren vil brigade 12 videreutvikles
slik at Hærens del av Forsvarets innsatsstyrke (FIST-H)
inngår som integrert del av brigaden. Brigade 12 skal utvikles
som en selvstendig mekanisert brigade med mulighet til raskt å kunne
deployere en betydelig manøverstyrke over større
avstander. Denne manøverstyrken skal kunne deployere luftveien
alene. Som et ledd i dette er Telemark bataljon omorganisert til
en hurtig reaksjonsstyrke med standkvarter i Østerdal garnison.
Hæren utreder nå tiltak i
retning av et topilar-system, med en utdanningspilar og en pilar
for operasjoner, mer på linje med løsningen i
Sjøforsvaret. En klar målsetting er flere gripbare
enheter som kan inngå i FIST-H, og der fleksibiliteten
med hensyn til styrkesammensetningen er større enn i dag.
I samsvar med behovet for å styrke
alliansens evne til å håndtere nye forsvars- og
sikkerhetspolitiske utfordringer, har NATO vektlagt landenes evne
til å stille med ISTAR-kapasitet tilknyttet internasjonale operasjoner.
Dette vil si utdannet og trent for å utføre oppdrag
særlig innenfor etterretning, overvåking, målfanging
og rekognosering.
Regjeringen legger opp til å utdanne
en ISTAR-bataljon ( Intelligence, Surveillance, Target Acquisition
and Reconnaissance Battalion), organisatorisk tilknyttet 6. divisjonskommando.
Det foreslås således at FIST-H blir videreutviklet
ved at forsterkningsstyrken ikke opprettes, men erstattes av en
ISTAR-bataljon som styrkebrønn for ISTAR-elementer til
internasjonale operasjoner.
Sjøforsvarets styrkestruktur videreutvikles
gjennom arbeidet med anskaffelse av 5 fregatter med maritime helikoptre
for anti-ubåtoperasjoner, anskaffelse av Skjold-klasse
MTB-er, fullføring av oppgradering av Hauk-klasse MTB-er,
samt utviklingen av Kystjegerkommandoen på Trondenes. Overføring
av en Alta-klasse minesveiper til Minedykkerkommandoen (MDK) er
kansellert pga. tapet av KNM Orkla, og alternative løsninger
for støttefartøy til MDK utredes.
Ytterligere løsninger for å effektivisere
Luftforsvaret vil bli vurdert. Det vil fortsatt bli videreført
utredninger med sikte på å identifisere løsninger
for Forsvarets totale behov for transport- og tankflykapasitet på kort og
lang sikt innenfor rammen av Norges forpliktelser tilknyttet Prague
Capabilities Commitment. Norge har inngått avtale for å skaffe
tilgang på strategisk lufttransport gjennom en flernasjonal
løsning med NATO-allierte. Det utredes i tillegg ulike
løsninger for leie/lease eller kjøp av
ny nasjonal transportflykapasitet etter hvert som C 130-flyene fases
ut. Luftforsvarets utdannings- og kompetansesenter for Luftvern (LVUKS)
på Rygge vil videreutvikles. Luftforsvarets driftsrolle
i den fremtidige redningshelikoptertjenesten vil bli fastlagt.
På sidene 29-32 i proposisjonen beskrives
oppfølgingen nærmere for Hæren, Sjøforsvaret
og Luftforsvaret.
Fellesfunksjonene er viktige for å oppnå omleggingsmålet
om bl.a. driftsinnsparingene på to mrd. kroner, og en vellykket
omstilling av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) vil være
avgjørende. Omorganiseringen og rasjonaliseringen av FLO
fortsetter i 2004. Omleggingen er nå inne i en fase som
er rettet inn mot å styrke helhetstankegangen ytterligere ved å etablere
en struktur basert på en samling av likeartede prosesser
i en ny divisjonsstruktur. Den mer langsiktige utviklingen av FLO
- herunder mht. organisasjonens organisatoriske tilknytning - vil
bli behandlet i neste langtidsdokument som forutsettes fremlagt våren
2004.
Program Golf skal understøtte innføringen
av gjennomgående styringssystemer. Programmet er også viktig
for å kunne realisere hele den planlagte driftsinnsparingen
på to mrd. kroner. Hensikten med Program Golf er å innføre
et felles integrert forvaltningssystem for styring og kontroll av
personell-, materiell- og økonomifunksjoner. Programmet
gjennomføres gjennom separate prosjekter som godkjennes hver
for seg. Stortinget vil bli forelagt en evalueringsrapport for den
første fasen som planlegges avsluttet 1. april 2004.
Konkurranseutsetting og bortsetting skal bidra betydelig
i omleggingen av Forsvaret både på kort sikt som
virkemiddel i den pågående omstillingen, og på lang
sikt, for å bidra til å omprioritere ressurser
fra støttevirksomheten til høyere prioritert virksomhet.
En rekke prosjekter er under gjennomføring, og arbeidet videreføres
i 2004.
Forsvarsdepartementet vil vurdere bruk av Offentlig Privat
Samarbeid (OPS) for å realisere kapasiteter innenfor materiell
og eiendom, bygg og anlegg (EBA). OPS er en samarbeidsform der privat
leverandør finansierer en utbygging eller materielleveranse
og stiller sluttproduktet til rådighet for det offentlige
mot leie i et større antall år. Hovedhensikten
er å oppnå en mer effektiv ressursutnyttelse gjennom
samarbeid/partnerskap med private aktører.
Det er et stort behov for å gjennomføre
en transformasjon av Forsvarets militære kapasiteter. Transformasjon
vil i denne sammenheng si å endre form, egenskap, operasjonskonsept
og funksjon til Forsvarets styrker. Dette er høyt prioritert
nasjonalt og i NATO. Hensikten med militær transformasjon
er å sikre reell forsvarsevne gjennom å tilpasse
våre militære kapasiteter slik at de er best mulig
egnet til å møte aktuelle sikkerhetsutfordringer
og til å løse Forsvarets oppgaver, ikke minst
i en flernasjonal sammenheng hjemme og ute.
Overgangen til et nettverksbasert forsvar med utvikling
av nisjekapasiteter og en bedret evne til å kunne operere
sammen med allierte styrker, er en annen del av denne satsingen.
Dette krever samtidig økt fokus på flernasjonal
trening og øving slik at styrkene er interoperable
og samtrente, dvs. at styrkene er teknologisk, kompetanse- og prosedyremessig
i stand til å operere effektivt sammen med andre lands
styrker. Dette gir økte muligheter til alliert samtrening
i Norge. Norsk deltagelse i utviklingen av NATO Response Force (NRF)
vil bli en prioritert operativ virksomhet for Forsvarets innsatsstyrke
(FIST-H, FIST-L og FIST-S).
Et annet prioritert område innen militær
transformasjon vil være å sikre hurtig reaksjonsevne,
gripbarhet og relevans for norske deployerbare styrker som skal kunne
møte aktuelle sikkerhetsutfordringer.
Forsvaret har de siste år vært
engasjert i en rekke flernasjonale militære operasjoner.
Dette har bidratt til styrket evne til å utføre
et bredt spekter av oppdrag i samarbeid med forskjellige aktører.
Forsvaret har vært med på å sikre internasjonal
fred og stabilitet, noe som også har bidratt til å styrke
Norges sikkerhet. Det er av stor betydning at Norge videreutvikler
dagens forsvar og setter det i stand til å håndtere
et vidt spekter av trusler, blant annet relatert til bruk av masseødeleggelsesvåpen.
Norge har begrensede militære ressurser
og vil av den grunn ikke kunne delta i alle internasjonale militære
operasjoner. Imidlertid er internasjonal solidaritet og alliansesolidaritet
helt sentrale verdier for Norge. Norge skal kunne delta aktivt i
operasjoner som NATO påtar seg, og kunne medvirke meningsfullt
i disse operasjonene. Det vil også kun være av
betydning å kunne være representert i operasjoner
ledet av EU.
Norge vil også delta aktivt i kampen
mot terror gjennom støtte til NATO-operasjoner som har
dette til formål. I Irak deltar Norge i den internasjonale
stabiliseringsstyrken, som også opererer med mandat fra
FNs sikkerhetsråd. Den norske deltagelse i Irak har til
hensikt å bidra til å stabilisere og gjenoppbygge
landet.
Kystvakten er en sentral aktør innenfor
suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i norske havområder. Kystvaktens
tilstedeværelse på havet er viktig for å sikre
evnen til å håndtere større og mindre
episoder i og utenfor norsk territorialfarvann.
Kystvakten er en viktig bidragsyter til sivile myndigheter
innenfor flere områder, herunder søk og redning,
samt kystberedskap. Det nye havgående kystvaktfartøyet,
KV Svalbard, sammen med et nytt innleid havgående kystvaktfartøy,
vil forbedre behovet for slepekapasitet i Nord-Norge. Strukturen
i Kystvakten i 2004 vil videreføres på 2003-nivå.
Det vil seile elleve havgående fartøyer, seks
indre kystvakt og fem bruksvakt fartøyer. Det planlegges
en økning i havgående kystvakts patruljedøgn.
Antall flytimer for kystvaktformål planlegges videreført
på planlagt 2003-nivå.
Tre av kystvaktfartøyene har fått
installert nye systemer for kommando og kontroll. En del av installasjonen
er luftvarslingsradaren som ikke har fungert tilfredsstillende under
alle værforhold. Det er satt av betydelige ressurser for å løse
problemene, og en midlertidig løsning for å sikre
begrenset operativitet var på plass i august. Det arbeides
videre med å finne en permanent løsning, og dette
vil bli omtalt i det varslede langtidsdokument våren 2004.
I Innst. S. nr. 156 (2001-2002), jf. St.meld.
nr. 44 (2000-2001), ga Stortinget sin tilslutning til forslag om overføring
av budsjettansvaret for Redningshelikoptertjenesten til Justisdepartementet
fra og med budsjettåret 2004. Det er foretatt en kartlegging
av relevante kostnadsfaktorer for Redningshelikoptertjenesten, og på dette
grunnlag fastlagt en fordelingsnøkkel for kostnader mellom
sivile oppdrag som skal belastes Justisdepartementet og militære
oppdrag som skal belastes Forsvarsdepartementet. Denne fordelingsnøkkelen
vil bli løpende vurdert. Dette innebærer for 2004
at Justisdepartementet vil dekke i overkant av 90 pst. og Forsvarsdepartementet
i overkant av 9 pst. av kostnadene til operativ og teknisk drift.
Forsvarsdepartementet vil i tillegg dekke kostnadene til utdanning,
trening og øving av personellet. Justisdepartementet vil
inngå revisjonsavtale med Helsedepartementet om bruk av 330-skvadronen
til luftambulansetjenester.
På bakgrunn av ovennevnte foreslår
Forsvarsdepartementet i samråd med Justisdepartementet
at det rammeoverføres 231 074 000 kroner fra forsvarsbudsjettet til
justisbudsjettet. Beløpet inkluderer priskompensasjon på 2,1
pst. Forsvaret vil opprettholde kap. 1791 Redningshelikoptertjenesten,
men kun bevilge den delen av utgiftene som gjelder utdanning, trening, øving
samt kostnadene iht. årlig revidert fordelingsnøkkel.
En etablering av tilstedevakt på redningshelikopterbasene
vurderes av Justisdepartementet, og forutsettes finansiert utenfor
forsvarsrammen hvis dette skal kunne realiseres.
Innenfor gjeldende økonomiske rammer
og faglige prioriteringer skal Forsvaret bidra til ivaretakelse
av samfunnssikkerhet ved ulykker, katastrofer og ulike anslag i
den hensikt å sikre at vitale samfunnsfunksjoner videreføres
og liv reddes. Forsvarets oppgaver omfatter bl.a. sikring av vital
infrastruktur, redningstjeneste og ulike typer bistand til samfunnet.
Det er viktig at Forsvaret, i samarbeid med sivile institusjoner,
bidrar med sin kompetanse for å bygge opp nasjonale og
allierte beredskapsordninger mot eventuelle anslag med atom-, biologiske,
radiologiske og kjemiske stridsmidler. Det skal tilrettelegges for
at samarbeidet på dette området om mulig kan utvides innenfor
gjeldende økonomiske rammer.
Omleggingen av så vel Forsvaret som
NATO får konsekvenser for øvelsesåret
2004. NATOs øvingsprogram er under revisjon, og Forsvaret
vurderer nå fremtidig øvingsvirksomhet, sett i
forhold til sentrale prioriteringer, kapasiteter og konsepter, og
kostnader. Dette medfører at planlagte NATO/PfP-øvelser
vil falle bort eller endre karakter. I øvingsprogrammet
er strategisk deployerbare kapasiteter med høy reaksjonsevne, norske
militære kapasiteter med høy reaksjonsevne under
nasjonal kontroll for løsning av nasjonale oppgaver og
ledelsesapparatet prioritert.
Det er ikke planlagt en nasjonal krisehåndteringsøvelse
i 2004, men deltakelse i NATO CMX 2004 forventes å gi godt
utbytte også nasjonalt. En sentral øvelse er den årlige
nasjonale vinterøvelsen Joint Winter, som planlegges gjennomført
i 2004. Det legges opp til bred internasjonal deltakelse i denne øvelsen.
For ytterligere å vektlegge det operative ansvaret overføres budsjettansvaret
knyttet til gjennomføringen av øvelsen fra styrkeprodusentene
til Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) på Jåtta.
Dette vil sikre at gjennomføringsansvaret og nødvendig
ressurser er samlet hos den operative ledelsen. Det gis økt
prioritet til trening og øvelser med Forsvarets innsatsstyrker
og spesialkomponenter i styrkestrukturen der Norge har nisjekapasiteter,
for eksempel Forsvarets spesialstyrker. Innenfor trenings- og øvelsesvirksomheten fokuseres
det på håndtering av krisesituasjoner, terroranslag
og masseødeleggelsesvåpen i tillegg til tradisjonelle
oppgaver.
I takt med reduksjonen av Forsvarets styrkestruktur, er
behovet for antall innkalte til førstegangstjeneste blitt
redusert. Det er et mål at minst 50 pst. av årskullet skal
gjennomføre førstegangstjenesten. Stortinget har tidligere
gitt tilslutning til en lavere gjennomføringsprosent i
omleggingsperioden 2002-2005. I dag er det under 40 pst. som gjennomfører
førstegangstjenesten. I 2002 var det 2222 som fikk innvilget
søknad om å gjennomføre siviltjeneste.
Verneplikten er en viktig garanti for at Forsvaret
kan rekruttere de beste til videre utdanning i Forsvaret generelt
og FIST spesielt med tanke på flernasjonale operasjoner.
Vernepliktsutdanningen i HV vil i neste planperiode kunne omfatte
større deler av vernepliktsmassen, mens forsvarsgrenene
hær, sjø og luft vil bli dimensjonert ut fra forsvarsgrenenes
behov. Førstegangstjenestens varighet i 2004 er 12 måneder
for mannskaper i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, mens
den nye utdanningsmodellen for HV-soldater, med 100 operative dagers
førstegangstjeneste videreføres. For mannskaper
med 12 måneders tjeneste, videreføres ordningen
med inntil 6 ukers førtidsdimisjon utfra hensyn til arbeid
og utdanning, og at inntil 4 ukers forkortelse av tjenestetiden
kan unntaksvis gjennomføres, dersom dette ikke har konsekvenser
for utdannings- eller beredskapsmessige forhold. Lærlingordningen
videreføres i samsvar med Forsvarets behov.
Sesjonsordningen skal ytterligere forbedres
for å sikre minst mulig frafall under førstegangstjenesten. Rett
person på rett plass er et viktig statushevende tiltak.
Dagens praksis med selektiv og differensiert verneplikt, medfører
klare utfordringer både i forhold til økonomi,
godtgjørelser, byrdefordeling og rettferdighet. Arbeidsgruppen
som utredet og fremmet forslag om statushevende tiltak for de vernepliktige,
har listet opp en rekke forslag til tiltak som er kostnadsberegnet
til en årlig driftsøkning på over 500
mill. kroner. Enkelte av tiltakene er svært kostbare, og
departementet har derfor funnet det riktig at verneplikten generelt,
og kostnadskrevende tiltak spesielt, tas inn i en helhetlig vurdering
i arbeidet med forsvarssjefens militærfaglige utredning
og neste langtidsplan for Forsvaret. De økonomiske konsekvenser
av tiltakene vil her bli belyst.
Det er likevel satt av 30 mill. kroner i 2004
til statushevende tiltak for vernepliktige, og Stortinget har regulert
soldatenes tjenestetillegg med 3 kroner pr. dag til 111 kroner pr.
dag med virkning fra 1. juli 2003. Merutgiftene for 2004 er anslått
til ca. 17 mill. kroner. Vernepliktige som gjennomfører
tolv måneders førstegangstjeneste, vil bli prioritert
gjennom økt dimi-sjonsgodtgjørelse på ca.
1 000 kroner pr. person. Ytterligere opptrapping utredes i neste
langtidsplan. Forsvarssjefen er dessuten gitt i oppdrag å iverksette
tiltak av ikke kostnadskrevende karakter.
Forsvaret skal opprettholde og videreutvikle
et effektivt og attraktivt utdanningssystem. Et solid kompetansemessig
fundament gjennom forskning, utvikling og utdanning samt evne til å ta
i bruk ny relevant kunnskap vil være av grunnleggende betydning
for Forsvaret i fremtiden. Militære utdannings- og kompetanseinstitusjoner
skal fokusere på fagområder som ikke dekkes gjennom
det sivile utdanningssystem. Forsvaret fikk i 2003 myndighet til å tildele
en sivilt godkjent bachelorgrad ved de tre krigsskolene og Hærens ingeniørhøgskole.
Det arbeides for at også militær utdanning på masternivå skal
godkjennes på lik linje med sivil utdanning, og at kompetansen
i de akademiske felt samles i egne kompetansemiljøer.
Det overordnede målet for personellpolitikken
er å ha et høyt motivert personellkorps med tilstrekkelig størrelse
og kompetanse til å løse Forsvarets oppgaver. Implementering
av personellpolitiske tiltak innen rekruttering, kompetanse, karriere-
og lederutvikling, likestilling, lønn, familie og HMS-arbeid
har høy prioritet.
Å sikre de planlagte årsverksreduksjonene
i Forsvaret blir fortsatt det viktigste tiltaket for å redusere driftsutgiftene
i 2004. Det er utarbeidet planer for bruken av de viktigste virkemidler
i omstillingsprosessen som omfatter personellpolitiske tiltak for å stimulere
til frivillig avgang. De tiltak som er iverksatt skal sikre en balansert
personellstruktur, både med hensyn til totalmengde, kompetanse
og alderssammensetning.
Et sentralt virkemiddel som utredes ifm. neste langtidsperiode,
er å endre befalsordningen. Det er foretatt en delutredning
om en ny/revidert befalsordning. Utredningen anbefalte
konkrete forslag til en ny/revidert befalsordning som gir
løsninger på ovennevnte utfordringer, og forslag
om tilgrensende reformer.
Det vurderes i lys av MFU for neste langtidsperiode å utrede
yrkesbefalsloven bl.a. med sikte på å oppnå større
fleksibilitet med hensyn til muligheten for å justere befalsordningen
og personellstrukturen i forhold til utviklingen i Forsvarets behov
knyttet til endret sikkerhetspolitisk situasjon og økt
krav til internasjonal deltakelse og reaksjonsevne. Forsvarssjefen
vil gi sin anbefaling til Forsvarsdepartementet om ny/revidert befalsordning
høsten 2003.
Målet om 13 pst. kvinnelige sivile
ledere er nådd. For å øke andelen av
kvinnelig befal og vervede er en rekke tiltak iverksatt, bl.a. rettet
mot å øke rekruttering av kvinner til befals-
og krigsskolene. Måltallet er 7 pst.
Arbeidet med å rekruttere personell
til FIST og internasjonale operasjoner vil fortsatt gis høy
prioritet, i tråd med at styrkebidragene i fremtiden i
større grad vil bestå av stående avdelinger.
De personellmessige tiltakene er nedfelt i St.meld. nr. 38 (1998-1999)
Om tilpasning av Forsvaret til deltakelse i internasjonale operasjoner,
jf. Innst. S. nr. 152 (1999-2000).
Et viktig mål i omleggingen er å redusere
bygningsmassen med netto to millioner kvm, fra ca. 6 millioner kvm
til ca. 4 millioner kvm for å redusere driftsutgiftene.
Store deler av utgiftsreduksjonen kommer gjennom utrangering, hvor
Forsvarets militære organisasjon fristiller eiendom, bygg
og anlegg (EBA) for salg til markedspris, og dermed reduserer sine
driftsutgifter. Det er et klart mål i 2004 å avhende
mest mulig av overflødig bygningsmasse så raskt
som mulig, for derigjennom å frigjøre midler til
fremtidige investeringer for å øke Forsvarets
operative evne. Forsvarsbygg vil ha et langt sterkere fokus på flerbruks
og deployerbare løsninger. Dette er nødvendig
i et mindre stasjonært og mer fleksibelt forsvar og kan
forhindre fremtidige feilinvesteringer.
Fra og med 2003 innførte Forsvaret
full kostnadsdekkende husleie med både drifts- og kapitalelement
i husleien som betales av den enkelte bruker til Forsvarsbygg, jf.
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2002-2003). På den måten
viser husleien de reelle kostnader knyttet til EBA. Dette gir et
ekstra incentiv til å rasjonalisere arealbruken og er sammen
med redusert struktur en viktig forutsetning for at Forsvaret skal
nå målet om en reduksjon på 2 mrd. kroner.
Forsvarsdepartementet vil arbeide med å videreutvikle husleiemodellen
og selve forvaltningsmodellen for EBA i 2004.
Driftsutgifter knyttet til materiellforvaltning
vil bli fulgt nøye opp i 2004. Materiell som skal inngå i
fremtidig struktur prioriteres. Forvaltning av øvrig materiell begrenses
til det høyst nødvendige for å opprettholde forsvarlig
drift. Nivåene på lagerbeholdningene skal tilfredsstille
de operative krav og bringes i samsvar med forsvarsstrukturen. Overflødig
materiell skal utfases og avhendes.
En sentral del av omleggingen er å innrette
og prioritere investeringene mot oppbygging og etablering av vedtatte
strukturer nasjonalt, og internasjonalt gjennom NATO. Som i 2003
er nye fregatter samlet sett det største enkeltprosjektet.
Det satses også betydelige ressurser på luftforsvarsstyrker
hvor videreføringen av helikopteranskaffelsen er det største
enkeltprosjektet. I tillegg er det satt av store ressurser til prosjekt
for erstatning av kampfly. For Hærens del går
investeringsmidlene i hovedsak med til å videreføre
allerede påbegynte prosjekter for anskaffelse av materiell
til FIST-H, systemer for kommando, kontroll og informasjon samt
videreføring av diverse kjøretøyprosjekter.
Videre har Forsvarets satsing på styrket evne til militært
samvirke med allierte resultert i et anskaffelsesprogram for Taktisk
datalink 16 (TDL-16).
Regjeringen legger stor vekt på å følge
opp initiativet om å styrke alliansens militære
kapasiteter innenfor de kritisk viktige områdene som ble
vedtatt på toppmøtet i Praha i 2002. Disse tiltakene
vil også forbedre norske styrkers fleksibilitet, utholdenhet
og evne til å samvirke med andre allierte styrker. Alle
tiltak hvor det påløper utgifter i inneværende
planperiode (2002-2005), skal finansieres gjennom omprioriteringer innenfor
periodens økonomiske ramme.
Investeringsbehovet for etablissementer, bygg
og anlegg (EBA) som følger av omstruktureringen vil i perioden
frem til 2005 utgjøre store beløp. Prioriteringene
for investeringene skal legge til rette for en rask og effektiv
omlegging til ny struktur, tiltak rettet mot styrkeproduksjon for
internasjonale operasjoner og nødvendige EBA-tiltak ved
innføring av nye materiellsystemer. Bare strengt nødvendige
helse, miljø og sikkerhets (HMS)-tiltak vil bli gjennomført
i tillegg til omleggingstiltak i 2004. Kostnadseffektive løsninger med
vekt på flyttbare og fleksible moduler, slik at ressursene
kan overføres til investeringer i og drift av Forsvarets
styrkestruktur, vil bli prioritert.
Det legges frem to nye EBA-prosjekter med kostnadsramme
over 100 mill. kroner for oppstart i 2004. Det nye ledelsesbygget
for Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben er planlagt på Verkstedsgården
i den nordøstre delen av ytre festningsområde.
Prosjektet omfatter et nybygg kombinert med rehabilitering av skolebygningen,
verkstedsbygningen og artilleriets kontorbygning. Nybygget er planlagt
med inntil 560 arbeidsplasser og inneholder kontorer, fellesarealer, tekniske
rom og spesialrom. Prosjektet foreslås gjennomført
innenfor en kostnadsramme på inntil 559 mill. kroner med
planlagt ferdigstillelse ved årsskiftet 2005/2006.
I Bodø etableres et miljøprosjekt som omfatter nødvendige
tiltak for å oppfylle kravene som er stilt til eier av
Bodø hovedflystasjon etter forskrift om grenseverdier for
lokal luftforurensning og støy. Prosjektet omfatter en
rullebaneforlengelse og støytiltak på hus i Bodø.
Kostnadsrammen for NATO-finansierte prosjekter foreslås økt
med 16 mill. kroner. Posten (post 48) dekker utgifter til NATOs
investeringsprogram for Norge. Økningen skyldes at flere
av de større prosjektene, f.eks. SINDRE II, har store utbetalinger
i 2004. Den nasjonalfinansierte andelen av NATOs investeringsprogram
er foreslått redusert med 41 mill. kroner. Reduksjonene
skyldes hovedsakelig at de prosjekter som er planlagt i 2004 har
større prosentandel NATO-finansiering.
Forsknings- og utviklingsvirksomheten (FoU-virksomheten)
i Forsvaret målrettes mot utvalgte områder som
er av betydning for utviklingen av en effektiv organisasjon, valg
av operasjonskonsept og doktriner, og valg av forsvarstekniske løsninger
for å understøtte Forsvarets prioriterte oppgaver.
Forsvarets egne FoU-organer skal konsentrere innsatsen på områder
hvor sivil kompetanse ikke er tilgjengelig. Samarbeid med sivile
fagmiljøer skal videreutvikles og styrkes på områder
hvor dette er formålstjenlig og kostnadseffektivt.
Internasjonalt samarbeid om forsvarsmateriell
bør styrkes bl.a. for å redusere kostnader, og
som følge av nye sikkerhets- og forsvarspolitiske initiativ.
I materiellrelatert forskning og utvikling skal teknologi- og systemtiltak
som forbedrer Forsvarets operative evne og der kostnadseffektiviteten
kan økes, prioriteres. Forsvarets FoU-virksomhet vil fra
2004 i større grad bli styrt fra departementet. Ett mål
blir å fokusere sterkere på ferdigutviklede produkter
som er vel utprøvd (hyllevare), for å redusere
risikoen og kostnadene ved store, egenutviklede prosjekter.
Forsvaret skal etterkomme miljøkrav
som til enhver tid gjøres gjeldende gjennom lover og forskrifter
samt målsettinger i Forsvarsdepartementets handlingsplan for
miljøvern. En effektiv oppfølging av forpliktelser og
krav løses ved etablering av formelle kommunikasjonsrutiner
mellom Forsvaret og miljøvernmyndighetenes ulike ledd,
felles norm for miljøledelse, og ved miljøkompetanse.
Hensikten med å planlegge og gjennomføre miljøverntiltak
er å forebygge miljøproblemer, rydde opp i miljøproblemer
og etterkomme miljøkrav. Tiltak vil i første rekke
være rettet mot at målsettinger og tiltak i miljøhandlingsplanen
reflekteres i Forsvarets plandokumenter og at det gjennomføres
kontroll, evaluering og rapportering av fremdrift i miljøhandlingsplanen.
Anskaffelse og bruk av farlig materiale, operasjoner eller prosesser
som representerer en miljøtrussel, samt avhending av farlige
produkter eller systemer, eller utslipp av farlige eller giftige
stoffer, skal reduseres så langt det er mulig. Bevaringsverdige objekter
og områder skal sikres gjennom omforente, godkjente verneplaner,
og støybelastningen fra Forsvarets aktiviteter reduseres,
samtidig som Forsvarets aktiviteter skal ta hensyn til det stedlige
biologiske mangfold.
Komiteen vil understreke
at det bare er Stortinget som kan øke eller redusere Forsvarets
operative struktur og at dette ikke er beslutninger som kan delegeres til
Regjeringen eller Forsvarssjefen. Lønns- og arbeidsvilkår
er imidlertid et spørsmål som må løses
mellom partene i arbeidslivet. Komiteen vil slutte
seg til at formålet med endringer i styrkestrukturen vil
være ytterligere å forbedre Forsvarets evne til å løse
sine oppgaver. Komiteen vil i tillegg bemerke at
Forsvaret til enhver tid må være organisert og
dimensjonert på en slik måte at Norges sikkerhet
er ivaretatt i forhold til eksisterende trusler.
Komiteen har merket seg at proposisjonen
under punkt 4.7 gir uttrykk for en del synspunkter på styrkeproduksjon
og verneplikt. Komiteen finner ikke nå å ville
kommentere ytterligere spørsmål knyttet til førstegangstjeneste,
sesjon eller statushevende tiltak fordi dette vil bli drøftet
ved behandlingen av kommende langtidsplan. Det vises imidlertid
til de føringer som er lagt i Budsjett-innst. S. nr. 7
(2002-2003), jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003).
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
reduserer FFIs basisbevilgning med 5 mill. kroner til fordel for en økning
av dimmisjonsgodtgjørelsen for vernepliktige mannskaper
som avtjener 12 måneders tjeneste.
Flertallet registrerer at omleggingen
av Forsvaret er i rute i henhold til Innst. S. nr. 342 (2000-2001),
jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), og Innst. S. nr. 232 (2001-2002),
jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002). Flertallet vil bemerke
at neste skritt i omstruktureringen vil primært være å se
på støttefunksjoner, som har et etterslep i forhold
til den nye strukturen til Forsvarets militære organisasjon.
I den forbindelse vil Flertallet slutte
seg til behovet for en transformasjon av Forsvarets militære kapasiteter. Flertallet har
merket seg at proposisjonen definerer transformasjon som endringer
i form, egenskap, operasjonskonsept og funksjon til Forsvarets styrker.
Slik sikres reell forsvarsevne gjennom å tilpasse våre
militære kapasiteter slik at de er best mulig egnet til å møte
aktuelle sikkerhetsfordringer og til å løse Forsvarets
oppgaver. Flertallet har videre merket seg at arbeidet
med et nettverkbasert forsvar er en del av transformasjonsprosessen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har merket seg at Forsvarets investeringsbudsjett
har økt de siste årene. Fra 2001 til 2002 økte
investeringsandelen med 2,5 mrd. kroner til 34 pst. av totalbudsjettet.
Andelen av midler til drift sank fra 71 pst. i 2001 til 66 pst.
i 2002. Disse medlemmer mener det er grunn til å følge
nøye med på denne utviklingen og vil stille spørsmål
ved hvor mye forsvarsevnen reelt sett øker med store investeringer
i for eksempel fregatter og kampfly. Investeringene på forsvarsbudsjettet
må styres av hvilke behov det norske forsvaret har, og
ikke av vurderinger våre allierte gjør.
Disse medlemmer vurderer miljøforutsetningene
for utbygging av Regionfelt Østlandet som ikke tilfredsstillende.
En rekke av miljøforutsetningene som lå til grunn
for vedtaket om utbygging av Regionfeltet, er brutt. Giftutslipp
til vann er mellom tre- og firedoblet i forhold til hva som ble
forutsatt. Gråfjellområdet består av
store deler myr og vann som gjør giftutslippene vanskelig å håndtere.
Støyforurensingen blir mer omfattende enn opprinnelig planlagt.
Forslaget planlegger også betydelige naturinngrep i Renaelva,
som var forutsatt skjermet. Disse medlemmer ønsker derfor å avvikle
prosjekt Regionfelt Østlandet.
Disse medlemmer vil understreke
at bortsetting og konkurranseutsetting, samt leie av ulike kapasiteter til
Forsvaret, gjennom såkalt offentlig privat samarbeid bør
unngås.