I St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011,
jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001), er det lagt opp til en hovedsatsing
på å styrke sikkerhet og framkommelighet for sjøtransporten.
Etter Stortingets behandling av Nasjonal transportplan er det lagt
til grunn en økonomisk planramme for perioden 2002-2005
på 1 046,2 mill. 2004-kroner pr. år på Kystverkets område.
Forslag til budsjett for 2004 er noe lavere enn en jevn oppfølging
av planrammen, og innebærer under programkategori 16.60
en nominell videreføring i forhold til saldert budsjett
2003.
Budsjettforslaget for 2004 innebærer
en styrking av sjøsikkerhet og beredskap. Det settes av
midler til startbevilgning knyttet til trafikksentral for Nord-Norge
i Vardø.
Som ledd i arbeidet med å bedre rammebetingelsene for
sjøtransport, har Fiskeridepartementet startet arbeidet
med en gjennomgang av gebyrstrukturen for alle gebyrer under Kystverkets
område.
Det arbeides med å inngå en
samarbeidsavtale med Russland for utvikling av et gjensidig varslings-
og informasjonssystem for oljetransporten i Barentshavet og langs
Norskekysten.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2003-2004) redegjøres det
nærmere for grunnlaget for dimensjonering av slepeberedskapen,
samlede tiltak for å ivareta oljevernberedskapen og slepebåtkapasisteten
i nordområdene, samt budsjettmessig inndekning av kostnadene
til innleie av slepefartøy i 2004, jf. ellers St.prp. nr.
6 (2003-2004) Om innleie av slepefartøy for Nord-Norge og
budsjettmessig inndekning for 2003 og Stortingets behandling av
denne, jf. Innst. S. nr. 14 (2003-2004).
Samarbeidsregjeringen foreslår i St.prp.
nr. 1 (2003-2004) et samferdselsbudsjett på om lag 21,1
mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning på om lag
1,2 mrd. kroner eller 6,1 pst. sammenlignet med saldert budsjett
2003, etter at sistnevnte er korrigert for typiske engangsutgifter
på til sammen 10,858 mrd. kroner.
Som følge av pålegg fra EFTAs
overvåkingsorgan, ESA, legger Regjeringen opp til endringer
i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. I budsjettforslaget
er de ulike etater og tilskuddsordninger som påvirkes av
denne endringen foreslått kompensert, slik at aktivitetsnivået
ikke skal påvirkes av omleggingen.
Samferdselsdepartementet gir en omtale av noen viktige
oppfølgingsområder i proposisjonens del I, uavhengig
av om disse har direkte eller mer indirekte sammenheng med bevilgningsforslag
i statsbudsjettet for 2004.
Foreslått samferdselsbudsjett innebærer
en særlig satsing på tiltak med stor nytte for
kollektivtransporten. Dette er i samsvar med signalene både
i Sem-erklæringen og i St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre
kollektivtransport.
Regjeringens budsjettforslag innebærer
at bevilgningene til kollektivtiltak over Samferdselsdepartementets
budsjett øker med 574 mill. kroner til 8,405 mrd. kroner,
eller 7,3 pst. målt mot saldert budsjett for 2003. I tillegg
kommer de midler til lokal kollektivtransport som kanaliseres over
Kommunal- og regionaldepartementets rammetilskudd til fylkeskommunene, herunder
særskilte midler til skole- og studentrabatten.
I budsjettforslaget ligger det inne bl.a. 550
mill. kroner til utbygging av sikker togkommunikasjon på jernbanestrekninger
som i dag ikke har dette, samt 1,1 mrd. kroner til jernbaneprosjektet
nytt dobbeltspor Skøyen-Asker.
Det er videre foreslått bevilget 100
mill. kroner til en belønningsordning for å styrke
kollektivtransporten og redusere bilbruken i storbyområdene,
som varslet i St.meld. nr. 26 (2001-2002), og ordningen med rabatterte
kollektivreiser for skoleelever og studenter over lengre strekninger
er også foreslått forbedret.
Som for inneværende år, er
det dessuten innenfor Statens vegvesens budsjett foreslått
satt av betydelige midler til kollektivfelt, terminaler, holdeplasser
og signalprioritering, samt til opprusting av T-banen i Oslo. Det
er også lagt til grunn at et betydelig beløp fra
bompenger skal benyttes til tiltak med nytte for kollektivtransporten.
Den statlige innsatsen på kollektivtiltak i Oslo økes
fra 2003 til 2004.
Det opprettes et samordningsorgan for kollektivtransporten
i hovedstadsområdet, og det innføres forsøk
med alternativ forvaltningsorganisering i Bergen, Trondheim, Kristiansands-regionen
og på Nord-Jæren. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
2 (2003-2004) legger Samferdselsdepartementet fram de budsjettmessige konsekvensene
og de økonomiske rammene for forsøk i 2004 med
alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet.
Fra 1. januar 2004 iverksettes forsøk
i by med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet
og forsøk i fylkeskommuner med oppgavedifferensiering på samferdselsområdet.
Forsøkenes samlede virkning på samferdselssektoren
framgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2003-2004). Tillegget
omfatter budsjettvedtak innenfor Samferdselsdepartementets budsjett. Samtlige
samferdselsmidler til forsøkene omdisponeres innenfor kap.
1320, jf. ny post 60 Forsøk.
Forsøksområdene tillegges
ansvar for å prioritere midler til planlegging av tiltak
på øvrig riksvegnett.
Forsøkene er knyttet til prioriteringsansvar
for midler som inngår i forsøkene. Det vil derfor
ikke bli foretatt en fysisk overføring av midlene fra staten
til forsøksområdene.
De første persontogstrekningene kunngjøres
for anbud og konkurranse.
I forslaget til statsbudsjett for 2004 foreslår
Regjeringen samtidig å innføre 6 pst. merverdiavgift
på persontransport med virkning fra 1. mars 2004, som forventes å styrke økonomien
i kollektivtransporten betydelig. Dette gjennom at virksomheter
som omfattes av det nye merverdiavgiftsopplegget får fullt
fradrag for inngående merverdiavgift (24 pst.). Den økonomiske fordelen
for aktørene i kollektivtrafikken er anslått til 500
mill. kroner på årsbasis og om lag 330 mill. kroner i
2004. Særlig skinnegående transport vil også nyte godt
av Regjeringens forslag om å frita all produksjonsvirksomhet
fra el-avgift med virkning fra 1. januar 2004.
Regjeringen har bestemt at Post- og teletilsynet
skal flytte til Lillesand, mens Luftfartstilsynet skal flytte til Bodø.
I samsvar med Innst. S. nr. 222 (2002-2003) er flyttekostnadene
for 2004 budsjettert på en egen post (ny) under respektive
tilsyn, post 22 Flyttekostnader, kan overføres.
Til kompensasjon for flyttekostnader i 2004 er det foreslått
bevilget 43,2 mill. kroner til Luftfartstilsynet og 15,2 mill. kroner
til Post- og teletilsynet. Totale flyttekostnader for Luftfartstilsynet
samt Post- og teletilsynet er beregnet til henholdsvis 116 mill.
kroner og 86,5 mill. kroner. Utflyttingen fra Oslo er forutsatt å være
sluttført i løpet av 2006.
Kystverket, Statens vegvesen, Jernbaneverket
og det daværende Luftfartsverket (nå Avinor AS)
fastsatte høsten 2001 etatsvise handlingsprogrammer for
2002-2005 med bakgrunn i de politiske prioriteringer som ble foretatt
på grunnlag av Stortingets behandling av St.meld. nr. 46
(1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011, jf. Innst. S. nr.
119 (2000-2001).
Forvaltningsbedriften Luftfartsverket ble omdannet til
det heleide statlige aksjeselskapet Avinor AS fra og med 1. januar
2003.
Etter de tre første årene
av planperioden er oppfølging av de tre etatenes handlingsprogrammer
samlet på 70,5 pst. hva angår de statlige bevilgningene.
For Statens vegvesen og Jernbaneverket innebærer dette etterslep
i forhold til handlingsprogrammene etter tre år av planperioden
på henholdsvis om lag 1,6 mrd. kroner og 1,5 mrd. kroner.
Dette etterslepet er i all hovedsak knyttet til investeringene.
Jernbaneverkets investeringsbudsjett for 2004 alene har imidlertid
fått en betydelig vekst, og ligger nært opp til
gjennomsnittlig årlig nivå i handlingsprogrammet.
Både for veg og jernbane ligger de årlige bevilgningene
så langt i planperioden over nivået i planperioden
1998-2001.
I budsjettforslaget for 2004 både for
veg og jernbane, har Samferdselsdepartementet prioritert tiltak
som øker transportsikkerheten høyest. Dette er
i samsvar med opplegget i Nasjonal transportplan.
Samferdselsdepartementet vil legge større
vekt på å utarbeide en helhetlig sikkerhetspolitikk,
slik at ressursene samlet sett kan utnyttes best mulig. I denne sammenheng
vil overføring av kunnskap og erfaring mellom sektorene
stå sentralt. Det vil bli utarbeidet felles rutiner for
rapportering av ulykkesdata innenfor en standardisert begrepsbruk.
I Nasjonal transportplan 2006-2015 vil det tverrsektorielle trafikksikkerhetsarbeidet
stå sentralt.
Alle sektorene har en felles utfordring i å forebygge større
ulykker. Regjeringen vil derfor utvide Havarikommisjonen for sivil
luftfart og bane til også å gjelde vegtransport
i løpet av 2004.
De største utfordringene innen transportsikkerhet
er knyttet til vegsektoren. Det forutsettes benyttet om lag 400
mill. kroner til særskilte trafikksikkerhetstiltak i 2004.
Innenfor trafikant- og kjøretøyområdet
er det for perioden 2002-2005 planlagt brukt om lag 800 mill. kroner
til trafikksikkerhetsarbeid. I gjennomsnitt pr. år i perioden
er dette en dobling fra 2001.
Etter hvert forventes det positive effekter
av revisjonen av føreropplæringen. I juli 2003
ble det innført et trafikalt grunnkurs for alle som passerer
16 år, og som skal starte føreropplæringen.
Det trafikale grunnkurset er det første leddet i en revisjon
av føreropplæringen. Trafikkontroller, herunder
automatisk trafikkontroll (ATK), og synlig politi på vegene
er svært virkningsfulle tiltak. Bruken av ATK vil bli økt
framover, og reaksjonene overfor bilførere som setter andres
liv på spill i trafikken, vil bli skjerpet. Det forventes
positiv effekt av prikkbelastningsordningen som innføres
1. januar 2004.
Virkninger av planlagte tiltak i 2004 innenfor
Statens vegvesens ansvarsområde er beregnet til om lag
150 færre drepte eller skadde i vegtrafikken i forhold
til 2003.
Det foreslås bevilget 550 mill. kroner
over Jernbaneverkets budsjett i 2004 til utbygging av sikker togkommunikasjon
på strekninger som i dag ikke har dette. Innenfor Jernbaneverkets
programområde sikkerhet er det avsatt 93 mill. kroner til
ulike tiltak i 2004.
I 2004 vil Luftfartstilsynet bl.a. arbeide videre
med å utvikle et mer risikobasert tilsyn, herunder kriterier
for akseptabel risiko innen ulike kategorier luftfart. Avinor AS" styre
prioriterer investeringer knyttet til flysikkerhet, samt tiltak
knyttet til kontroll av passasjerer og bagasje.
Alternativ finansiering er hittil i hovedsak
tatt i bruk i vegsektoren. Den alt overveiende del av alternativ finansiering
på vegsiden er bompenger.
For 2003 er det anslått at om lag 2,3
mrd. kroner vil bli stilt til rådighet fra bompengeselskapene.
For 2004 ventes bidraget fra bompenger å bli om lag 2,5
mrd. kroner. Til sammenligning utgjør forslaget til "ordinære"
riksvegmidler over kap. 1320 post 30 om lag 4,7 mrd. kroner. I 2004
vil dermed bompenger utgjøre om lag 35 pst. av de samlede
riksveginvesteringene, dvs. summen av bompenger og statlige bevilgninger.
I budsjettframlegget for 2004 omtales prosjekter
som har vært til ekstern kvalitetssikring med en styringsramme
og en kostnadsramme. Styringsrammen omfatter den kostnaden som Samferdselsdepartementet
legger til grunn at etaten skal realisere prosjektet innenfor, dvs.
den rammen som etaten har til disposisjon for å gjennomføre
oppgaven. Kostnadsrammen omfatter styringsrammen med tillegg av
avsetning for usikkerhet. Kostnadsrammen gir uttrykk for det øvre finansielle
taket for prosjektet.
Statlig kjøp av samferdselstjenester
benyttes i de fleste tilfeller for å yte et tjenestetilbud
som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt, men som
det er samfunnsmessig ønskelig å opprettholde.
I statsbudsjettet for 2004 er det til sammen
foreslått statlig kjøp av tjenester for om lag
3,8 mrd. kroner, en økning på 155,7 mill. kroner
eller 4,3 pst. målt mot saldert budsjett 2003. Nesten 70
pst. av totalbeløpet er satt av til ordningene med kjøp
av persontransporttjenester med tog (fra NSB) og ferjetjenester.
Departementet vil effektivisere Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet
ved økt konkurranseutsetting. Det vil bli vurdert å skille
ut hele eller deler av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet.
Statens vegvesen planlegger satt ut anbud på fem
nye riksvegferjestrekninger høsten 2003/våren
2004. Planlagt prøveprosjekt med utsetting av anbud for
persontrafikk med tog på Gjøvikbanen og Vossabanen
er under forberedelse i Samferdselsdepartementet.
Samferdselsdepartementet legger til grunn at
det skal være full konkurranse om Jernbaneverkets produksjonsoppgaver
der dette ikke går på bekostning av sikkerheten.
Formålet er å skille klarere mellom forvaltning og
produksjon og oppnå større effektivitet.
Samferdselssektoren står overfor en
rekke store utfordringer som krever en forbedring av kunnskapsbasen.
Utfordringene knytter seg i hovedsak til sikkerhet, miljø,
effektivisering og teknologiutvikling, samt internasjonalisering,
styring og planlegging. Som et virkemiddel for å sikre
framtidig verdiskaping, bidrar Samferdselsdepartementet med midler
til å fremme forskning og utvikling som styrker konkurranse-
og innovasjonsevnen til utøvere i samferdselssektoren. Departementet
har hovedansvaret for utvikling av sektorens kunnskapsbase, noe
som innebærer ansvar for FoU-tiltak til nytte for befolkning,
brukere og utøvere.
Regjeringen legger stor vekt på å begrense
miljøulempene ved transport. Miljøutfordringene
er særlig knyttet til klimaendringer, luftforurensning
og støy, vern og bruk av biologisk mangfold, kulturminner
og kulturmiljøer. Det er nødvendig med bruk av
kostnadseffektive og samordnede virkemidler for å møte miljøutfordringene. Økte
andeler kollektivtransport i forhold til privatbil i byområdene
er et viktig mål for Samferdselsdepartementets miljøstrategi.