2.1 Fiskeridepartementet - Kystforvaltning

I St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011, jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001), er det lagt opp til en hovedsatsing på å styrke sikkerhet og framkommelighet for sjøtransporten. Etter Stortingets behandling av Nasjonal transportplan er det lagt til grunn en økonomisk planramme for perioden 2002-2005 på 1 046,2 mill. 2004-kroner pr. år på Kystverkets område. Forslag til budsjett for 2004 er noe lavere enn en jevn oppfølging av planrammen, og innebærer under programkategori 16.60 en nominell videreføring i forhold til saldert budsjett 2003.

Budsjettforslaget for 2004 innebærer en styrking av sjøsikkerhet og beredskap. Det settes av midler til startbevilgning knyttet til trafikksentral for Nord-Norge i Vardø.

Som ledd i arbeidet med å bedre rammebetingelsene for sjøtransport, har Fiskeridepartementet startet arbeidet med en gjennomgang av gebyrstrukturen for alle gebyrer under Kystverkets område.

Det arbeides med å inngå en samarbeidsavtale med Russland for utvikling av et gjensidig varslings- og informasjonssystem for oljetransporten i Barentshavet og langs Norskekysten.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2003-2004) redegjøres det nærmere for grunnlaget for dimensjonering av slepeberedskapen, samlede tiltak for å ivareta oljevernberedskapen og slepebåtkapasisteten i nordområdene, samt budsjettmessig inndekning av kostnadene til innleie av slepefartøy i 2004, jf. ellers St.prp. nr. 6 (2003-2004) Om innleie av slepefartøy for Nord-Norge og budsjettmessig inndekning for 2003 og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 14 (2003-2004).

2.2 Samferdselsdepartementet

Samarbeidsregjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (2003-2004) et samferdselsbudsjett på om lag 21,1 mrd. kroner. Dette tilsvarer en økning på om lag 1,2 mrd. kroner eller 6,1 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2003, etter at sistnevnte er korrigert for typiske engangsutgifter på til sammen 10,858 mrd. kroner.

Som følge av pålegg fra EFTAs overvåkingsorgan, ESA, legger Regjeringen opp til endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. I budsjettforslaget er de ulike etater og tilskuddsordninger som påvirkes av denne endringen foreslått kompensert, slik at aktivitetsnivået ikke skal påvirkes av omleggingen.

Viktige oppfølgingsområder

Samferdselsdepartementet gir en omtale av noen viktige oppfølgingsområder i proposisjonens del I, uavhengig av om disse har direkte eller mer indirekte sammenheng med bevilgningsforslag i statsbudsjettet for 2004.

Om satsing på kollektivtransport i 2004

Foreslått samferdselsbudsjett innebærer en særlig satsing på tiltak med stor nytte for kollektivtransporten. Dette er i samsvar med signalene både i Sem-erklæringen og i St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport.

Regjeringens budsjettforslag innebærer at bevilgningene til kollektivtiltak over Samferdselsdepartementets budsjett øker med 574 mill. kroner til 8,405 mrd. kroner, eller 7,3 pst. målt mot saldert budsjett for 2003. I tillegg kommer de midler til lokal kollektivtransport som kanaliseres over Kommunal- og regionaldepartementets rammetilskudd til fylkeskommunene, herunder særskilte midler til skole- og studentrabatten.

I budsjettforslaget ligger det inne bl.a. 550 mill. kroner til utbygging av sikker togkommunikasjon på jernbanestrekninger som i dag ikke har dette, samt 1,1 mrd. kroner til jernbaneprosjektet nytt dobbeltspor Skøyen-Asker.

Det er videre foreslått bevilget 100 mill. kroner til en belønningsordning for å styrke kollektivtransporten og redusere bilbruken i storbyområdene, som varslet i St.meld. nr. 26 (2001-2002), og ordningen med rabatterte kollektivreiser for skoleelever og studenter over lengre strekninger er også foreslått forbedret.

Som for inneværende år, er det dessuten innenfor Statens vegvesens budsjett foreslått satt av betydelige midler til kollektivfelt, terminaler, holdeplasser og signalprioritering, samt til opprusting av T-banen i Oslo. Det er også lagt til grunn at et betydelig beløp fra bompenger skal benyttes til tiltak med nytte for kollektivtransporten. Den statlige innsatsen på kollektivtiltak i Oslo økes fra 2003 til 2004.

Det opprettes et samordningsorgan for kollektivtransporten i hovedstadsområdet, og det innføres forsøk med alternativ forvaltningsorganisering i Bergen, Trondheim, Kristiansands-regionen og på Nord-Jæren. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2003-2004) legger Samferdselsdepartementet fram de budsjettmessige konsekvensene og de økonomiske rammene for forsøk i 2004 med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet.

Fra 1. januar 2004 iverksettes forsøk i by med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet og forsøk i fylkeskommuner med oppgavedifferensiering på samferdselsområdet. Forsøkenes samlede virkning på samferdselssektoren framgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2003-2004). Tillegget omfatter budsjettvedtak innenfor Samferdselsdepartementets budsjett. Samtlige samferdselsmidler til forsøkene omdisponeres innenfor kap. 1320, jf. ny post 60 Forsøk.

Forsøksområdene tillegges ansvar for å prioritere midler til planlegging av tiltak på øvrig riksvegnett.

Forsøkene er knyttet til prioriteringsansvar for midler som inngår i forsøkene. Det vil derfor ikke bli foretatt en fysisk overføring av midlene fra staten til forsøksområdene.

De første persontogstrekningene kunngjøres for anbud og konkurranse.

I forslaget til statsbudsjett for 2004 foreslår Regjeringen samtidig å innføre 6 pst. merverdiavgift på persontransport med virkning fra 1. mars 2004, som forventes å styrke økonomien i kollektivtransporten betydelig. Dette gjennom at virksomheter som omfattes av det nye merverdiavgiftsopplegget får fullt fradrag for inngående merverdiavgift (24 pst.). Den økonomiske fordelen for aktørene i kollektivtrafikken er anslått til 500 mill. kroner på årsbasis og om lag 330 mill. kroner i 2004. Særlig skinnegående transport vil også nyte godt av Regjeringens forslag om å frita all produksjonsvirksomhet fra el-avgift med virkning fra 1. januar 2004.

Om flytting av Luftfartstilsynet samt Post- og teletilsynet

Regjeringen har bestemt at Post- og teletilsynet skal flytte til Lillesand, mens Luftfartstilsynet skal flytte til Bodø. I samsvar med Innst. S. nr. 222 (2002-2003) er flyttekostnadene for 2004 budsjettert på en egen post (ny) under respektive tilsyn, post 22 Flyttekostnader, kan overføres. Til kompensasjon for flyttekostnader i 2004 er det foreslått bevilget 43,2 mill. kroner til Luftfartstilsynet og 15,2 mill. kroner til Post- og teletilsynet. Totale flyttekostnader for Luftfartstilsynet samt Post- og teletilsynet er beregnet til henholdsvis 116 mill. kroner og 86,5 mill. kroner. Utflyttingen fra Oslo er forutsatt å være sluttført i løpet av 2006.

Oppfølging av handlingsprogrammene til Nasjonal transportplan 2002-2005

Kystverket, Statens vegvesen, Jernbaneverket og det daværende Luftfartsverket (nå Avinor AS) fastsatte høsten 2001 etatsvise handlingsprogrammer for 2002-2005 med bakgrunn i de politiske prioriteringer som ble foretatt på grunnlag av Stortingets behandling av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011, jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001).

Forvaltningsbedriften Luftfartsverket ble omdannet til det heleide statlige aksjeselskapet Avinor AS fra og med 1. januar 2003.

Etter de tre første årene av planperioden er oppfølging av de tre etatenes handlingsprogrammer samlet på 70,5 pst. hva angår de statlige bevilgningene. For Statens vegvesen og Jernbaneverket innebærer dette etterslep i forhold til handlingsprogrammene etter tre år av planperioden på henholdsvis om lag 1,6 mrd. kroner og 1,5 mrd. kroner. Dette etterslepet er i all hovedsak knyttet til investeringene. Jernbaneverkets investeringsbudsjett for 2004 alene har imidlertid fått en betydelig vekst, og ligger nært opp til gjennomsnittlig årlig nivå i handlingsprogrammet. Både for veg og jernbane ligger de årlige bevilgningene så langt i planperioden over nivået i planperioden 1998-2001.

I budsjettforslaget for 2004 både for veg og jernbane, har Samferdselsdepartementet prioritert tiltak som øker transportsikkerheten høyest. Dette er i samsvar med opplegget i Nasjonal transportplan.

Om transportsikkerhet

Samferdselsdepartementet vil legge større vekt på å utarbeide en helhetlig sikkerhetspolitikk, slik at ressursene samlet sett kan utnyttes best mulig. I denne sammenheng vil overføring av kunnskap og erfaring mellom sektorene stå sentralt. Det vil bli utarbeidet felles rutiner for rapportering av ulykkesdata innenfor en standardisert begrepsbruk. I Nasjonal transportplan 2006-2015 vil det tverrsektorielle trafikksikkerhetsarbeidet stå sentralt.

Alle sektorene har en felles utfordring i å forebygge større ulykker. Regjeringen vil derfor utvide Havarikommisjonen for sivil luftfart og bane til også å gjelde vegtransport i løpet av 2004.

De største utfordringene innen transportsikkerhet er knyttet til vegsektoren. Det forutsettes benyttet om lag 400 mill. kroner til særskilte trafikksikkerhetstiltak i 2004.

Innenfor trafikant- og kjøretøyområdet er det for perioden 2002-2005 planlagt brukt om lag 800 mill. kroner til trafikksikkerhetsarbeid. I gjennomsnitt pr. år i perioden er dette en dobling fra 2001.

Etter hvert forventes det positive effekter av revisjonen av føreropplæringen. I juli 2003 ble det innført et trafikalt grunnkurs for alle som passerer 16 år, og som skal starte føreropplæringen. Det trafikale grunnkurset er det første leddet i en revisjon av føreropplæringen. Trafikkontroller, herunder automatisk trafikkontroll (ATK), og synlig politi på vegene er svært virkningsfulle tiltak. Bruken av ATK vil bli økt framover, og reaksjonene overfor bilførere som setter andres liv på spill i trafikken, vil bli skjerpet. Det forventes positiv effekt av prikkbelastningsordningen som innføres 1. januar 2004.

Virkninger av planlagte tiltak i 2004 innenfor Statens vegvesens ansvarsområde er beregnet til om lag 150 færre drepte eller skadde i vegtrafikken i forhold til 2003.

Det foreslås bevilget 550 mill. kroner over Jernbaneverkets budsjett i 2004 til utbygging av sikker togkommunikasjon på strekninger som i dag ikke har dette. Innenfor Jernbaneverkets programområde sikkerhet er det avsatt 93 mill. kroner til ulike tiltak i 2004.

I 2004 vil Luftfartstilsynet bl.a. arbeide videre med å utvikle et mer risikobasert tilsyn, herunder kriterier for akseptabel risiko innen ulike kategorier luftfart. Avinor AS" styre prioriterer investeringer knyttet til flysikkerhet, samt tiltak knyttet til kontroll av passasjerer og bagasje.

Alternativ finansiering av infrastruktur

Alternativ finansiering er hittil i hovedsak tatt i bruk i vegsektoren. Den alt overveiende del av alternativ finansiering på vegsiden er bompenger.

For 2003 er det anslått at om lag 2,3 mrd. kroner vil bli stilt til rådighet fra bompengeselskapene. For 2004 ventes bidraget fra bompenger å bli om lag 2,5 mrd. kroner. Til sammenligning utgjør forslaget til "ordinære" riksvegmidler over kap. 1320 post 30 om lag 4,7 mrd. kroner. I 2004 vil dermed bompenger utgjøre om lag 35 pst. av de samlede riksveginvesteringene, dvs. summen av bompenger og statlige bevilgninger.

Styring av store investeringsprosjekter

I budsjettframlegget for 2004 omtales prosjekter som har vært til ekstern kvalitetssikring med en styringsramme og en kostnadsramme. Styringsrammen omfatter den kostnaden som Samferdselsdepartementet legger til grunn at etaten skal realisere prosjektet innenfor, dvs. den rammen som etaten har til disposisjon for å gjennomføre oppgaven. Kostnadsrammen omfatter styringsrammen med tillegg av avsetning for usikkerhet. Kostnadsrammen gir uttrykk for det øvre finansielle taket for prosjektet.

Kjøp av samferdselstjenester

Statlig kjøp av samferdselstjenester benyttes i de fleste tilfeller for å yte et tjenestetilbud som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt, men som det er samfunnsmessig ønskelig å opprettholde.

I statsbudsjettet for 2004 er det til sammen foreslått statlig kjøp av tjenester for om lag 3,8 mrd. kroner, en økning på 155,7 mill. kroner eller 4,3 pst. målt mot saldert budsjett 2003. Nesten 70 pst. av totalbeløpet er satt av til ordningene med kjøp av persontransporttjenester med tog (fra NSB) og ferjetjenester.

Om bruk av anbud i samferdselssektoren

Departementet vil effektivisere Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet ved økt konkurranseutsetting. Det vil bli vurdert å skille ut hele eller deler av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet.

Statens vegvesen planlegger satt ut anbud på fem nye riksvegferjestrekninger høsten 2003/våren 2004. Planlagt prøveprosjekt med utsetting av anbud for persontrafikk med tog på Gjøvikbanen og Vossabanen er under forberedelse i Samferdselsdepartementet.

Særskilte omtaler

Organisasjons- og strukturendringer

Samferdselsdepartementet legger til grunn at det skal være full konkurranse om Jernbaneverkets produksjonsoppgaver der dette ikke går på bekostning av sikkerheten. Formålet er å skille klarere mellom forvaltning og produksjon og oppnå større effektivitet.

Forskning og utvikling

Samferdselssektoren står overfor en rekke store utfordringer som krever en forbedring av kunnskapsbasen. Utfordringene knytter seg i hovedsak til sikkerhet, miljø, effektivisering og teknologiutvikling, samt internasjonalisering, styring og planlegging. Som et virkemiddel for å sikre framtidig verdiskaping, bidrar Samferdselsdepartementet med midler til å fremme forskning og utvikling som styrker konkurranse- og innovasjonsevnen til utøvere i samferdselssektoren. Departementet har hovedansvaret for utvikling av sektorens kunnskapsbase, noe som innebærer ansvar for FoU-tiltak til nytte for befolkning, brukere og utøvere.

Samferdsel og miljø

Regjeringen legger stor vekt på å begrense miljø­ulempene ved transport. Miljøutfordringene er særlig knyttet til klimaendringer, luftforurensning og støy, vern og bruk av biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer. Det er nødvendig med bruk av kostnadseffektive og samordnede virkemidler for å møte miljøutfordringene. Økte andeler kollektivtransport i forhold til privatbil i byområdene er et viktig mål for Samferdselsdepartementets miljøstrategi.