2.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 13. oktober 2004 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. S. nr. 2 (2004-2005). Ved Stortingets vedtak 25. november 2004 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kr 2 427 175 000, jf. Budsjett-innst. S. nr. I (2004-2005).

2.1.2 Høyre og Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti, legger vekt på å føre en miljøvernpolitikk basert på målet om en bærekraftig utvikling. Dette stiller særlig krav til forvaltningen av økosystemene og de økologiske kretsløpene. Føre-var-prinsippet, prinsippet om at forurenser skal betale og naturens tålegrense legges til grunn for den praktiske politikken som skal føres.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Denne avtalen innebærer en ramme for rammeområde 13 Miljø i budsjettet for 2005 på 2 427 mill. kroner. Dette er en økning på 4,4 pst. i forhold til vedtatt budsjett for 2004. Dette innebærer at Regjeringens høye aktivitetsnivå innenfor miljøvernarbeidet kan videreføres også i 2004.

Disse medlemmer mener at trusselen om menneskeskapte klimaendringer er den største globale miljøtrusselen vi står overfor. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og arbeide internasjonalt og nasjonalt for å redusere klimagassutslippene. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i 2005 vil få på plass et kvotesystem for klimagasser, samt avtaler med prosessindustrien, for sektorer som hittil ikke har vært underlagt klimavirkemidler. Disse medlemmer viser her til behandlingen av Ot.prp. nr. 13 (2004-2005) "Om lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven)".

Disse medlemmer mener at det er viktig å ta vare på norsk natur – både for å sikre viktige områder for vern av biologisk mangfold og for å gi bedre muligheter for rekreasjon i uberørt natur. Disse medlemmer har merket seg at ingen regjering vernet så mye av norsk natur på så kort tid som regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår økt tilsagnsfullmakt knyttet til Nasjonalparkplanen som gir anledning til å verne 10 nye områder i 2005. Disse medlemmer har videre merket seg at nasjonalparker og andre verneområder skal kunne brukes i lokal næringsutvikling og verdiskaping.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen intensiverer arbeidet med nytt skogvern i 2005. Disse medlemmer viser til at omtrent 30 000 arter, tilsvarende halvparten av det norske artsmangfoldet, lever i norske skoger. Viktige utfordringer i arbeidet med videre vern blir å redusere konfliktnivået ved vern, samtidig som det sikres god faglig kvalitet i skogvernet. Disse medlemmer viser til at barskogplanen som ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 40 (1994-1995) Opptrapping av skogvernet frem mot år 2000 er gjennomført under Samarbeidsregjeringen, og at Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand la en strategi for fremtidig vern av skog. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår en bevilgning på 57,2 mill. kroner til nytt skogvern. I kombinasjon med en ny tilsagnsfullmakt på 47,7 mill. kroner gir dette en ramme på 105 mill. kroner til kjøp og vern av nye områder i 2005. Disse medlemmer mener at frivillig vern og aktiv bruk av statsskogsarealer er en prioritert strategi i det videre vernearbeidet.

Disse medlemmer understreker betydningen av å ta vare på de ville laksestammene. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i budsjettet for 2005 foreslo at det vil bli disponert i overkant av 95,0 mill. kroner til dette arbeidet – blant annet gjennom bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Dette er en økning på 8,5 mill. kroner fra 2004. Denne satsingen ble ytterligere forsterket i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet med 20 mill. kroner til økt kalking for å bekjempe skadevirkningene av sur nedbør.

Disse medlemmer viser til at utslipp og bruk av miljø- og helseskadelige kjemikalier og metaller er en alvorlig miljøtrussel både for mennesker og for naturen. Disse medlemmer vil derfor prioritere arbeidet med å bekjempe dagens utslipp og rydde opp i gamle miljøsynder. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil styrke innsatsen for å redusere miljøbelastningen fra helse- og miljøfarlige kjemikalier, og at Statens forurensningstilsyn i 2005 får en økning på 15 mill. kroner til opprydding i forurenset grunn og sedimenter.

Disse medlemmer viser til at 2005 er Friluftslivets år, og at Regjeringen derfor foreslår å øke bevilgningene til friluftsformål med 13,7 mill. kroner. Dette vil blant annet støtte friluftsorganisasjonene og deres arbeid med å gjennomføre dette temaåret. Disse medlemmer mener at friluftslivet er en viktig kilde til livskvalitet, og trekker særlig frem betydningen av å gi barn og unge positive naturopplevelser. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen øker midlene til tiltak i naturvern-, kulturlandskap- og friluftsområder med 4,5 mill. kroner for å sikre friluftsområder. Dessuten er det en økning på 5,0 mill. kroner, eller nesten 50 pst., i midlene til friluftslivstiltak. Det er etter disse medlemmers mening viktig å sikre allmennheten adgang til strandområder som Forsvaret og andre statlige institusjoner ikke lenger behøver som følge av omstillinger. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil styrke forvaltningen av skjærgårdsparker og friluftsområder langs kysten, og øker midlene til dette med 2,0 mill. kroner i 2005, en økning på 17,9 pst.

Disse medlemmer mener det er en prioritert oppgave å sørge for at viktige historiske byggverk og kulturområder er i forsvarlig stand. Disse medlemmer har derfor merket seg med tilfredshet at satsingen på kulturminneområdet fortsetter for å hindre tap av nasjonalt viktige kulturminner, herunder kulturminner som eies av private, stavkirker og andre kulturminner. Disse medlemmer har merket seg at Riksantikvarens største tiltakspost øker fra 92,8 mill. kroner til 110,2 mill. kroner – en nesten 20 pst. økning. Dette vil blant annet styrke arbeidet med stavkirkeprogrammet, sikring av ruiner, arkeologiske utgravinger og Kaupangundersøkelsene.

Disse medlemmer viser for øvrig til regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for Miljøverndepartementet for 2005, og de endringer i forhold til dette som fremkommer av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og støtter forslaget med disse endringene.

2.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å bevilge 131 mill. kroner mer under rammeområde 13 enn Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005.

Disse medlemmer mener utfordringene innen miljøvernområdet er store og at det derfor er behov for en større satsing på dette området. 2005 er Friluftslivets år. Blant annet derfor mener disse medlemmer at det er viktig å satse mer på friluftsliv i 2005. Allemannsretten er et bærende prinsipp i friluftslivet. Å sikre allmennhetens rettigheter må derfor være et av de viktigste satsingsområdene i friluftslivspolitikken. Disse medlemmer vil derfor styrke bevilgningene til friluftsliv og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningene med 60 mill. kroner til bl.a. å kjøpe friarealer, til vedlikeholdelse og drift av friarealene og til å gjenopprette ordningen med juridisk bistand til kommunene i samband med konflikter om bruk av strandsonen og om allmennhetens rettigheter. Disse medlemmer mener også det er nødvendig med økte bevilgninger til markeringen av Friluftslivets år.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i vår gjennom Innst. S. nr. 174 (2003-2004) vedtok en ny rovviltpolitikk på bakgrunn av et bredt politisk forlik. En viktig forutsetning for dette forliket var økt satsing på økt forebygging og konfliktdempende tiltak. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke følger opp innstillingen til Rovviltmeldingen med en økt satsing til dette formålet. Disse medlemmer mener det er viktig at det brede forliket om rovviltpolitikken følges opp og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås 15 mill. kroner mer til forebygging av konflikter knyttet til forvaltningen av rovdyr. I innstillingen til Rovviltmeldingen var det enighet om å etablere en kompensasjonsordning for de kommunene som er mest utsatt for rovvilt, å videreføre prøveordningen med kompensasjon for tapte jaktinntekter og andre forebyggende tiltak.

Disse medlemmer viser til at det er et stort behov for å løse forurensingsproblemer i mange vassdrag. Blant annet i Vannsjø, Haldenvassdraget og Mjøsa er det store forurensningsproblemer, og disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner til tiltak for å redusere forurensningene i disse og andre vassdrag. Vannsjø er drikkevannkilde for 60 000 mennesker, og vannet er svært forurenset bl.a. fra overgjødsling og kloakk. Aksjonen for å redde vannkvaliteten i Mjøsa for en del år tilbake ga gode resultat, men dessverre er det nå oppdaget at vannet er forurenset bl.a. pga. bromerte flammehemmere. Gravide kvinner og barn frarådes derfor å spise enkelte fiskeslag fra Mjøsa. Haldenvassdraget er også sterkt forurenset og det er behov for omfattende tiltak også her.

Disse medlemmer mener vedlikeholdet og restaureringen av freda og bevaringsverdige bygninger og fartøy har vært forsømt i mange år. Det er et stort behov for økt satsing i kulturminnevernet hvis vi skal klare å ta vare på disse bygningene og fartøyene. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å bevilge 20 mill. kroner mer til sikring og vern av fredete og bevaringsverdige bygninger og 10 mill. kroner mer til fartøyvern.

Disse medlemmer viser til at det er et behov for fortsatt kalking av sure vassdrag. Bevilgningen må derfor opprettholdes, og disse medlemmer mener det er uheldig at Regjeringen vil redusere bevilgningen med 6 mill. kroner. Disse medlemmer vil opprettholde bevilgningen til kalking på dagens nivå.

Disse medlemmer vil vise til vedtak i Stortinget 25. november 2004 om rammeområde 13. Disse medlemmer kan ikke se at den vedtatte ramme er akseptabel i forhold til de prioriteringer som trengs for å føre en aktiv miljøpolitikk. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets helhetlige budsjettopplegg slik det kommer frem i Budsjett-innst. S. I (2004-2005), og vil derfor ikke fremme egne forslag innenfor vedtatt ramme.

Tabellen viser Arbeiderpartiets primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endring er i forhold til St.prp. nr. 1 (2004-2005).

2.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, viser til at Norge er et land med unik natur og naturlandskap. Det er viktig at deler av denne naturen også sikres for fremtidige generasjoner. Vern av unike naturlandskap innebærer også ivaretakelse og forvaltning av dyr og planteliv. Det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Disse medlemmer mener at miljøvernlovgivning må bygge på sentrale prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og eiendom.

Disse medlemmer vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensyn til grunnleggende ressurser, som f.eks. jord, luft og vann. En slik bærekraftig vekst er ikke et statisk nivå, men endrer seg over tid avhengig av naturlige endringer og teknologisk utvikling. Disse medlemmer vil derfor legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle, fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken. For disse medlemmer er det et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade ved å forurense også stilles økonomisk ansvarlig for skaden, og at det er folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette hvilket forurensningsnivå som er akseptabelt.

Disse medlemmer ønsker å sikre at flest mulig nordmenn lett kan få tilgang til skog og mark, med de muligheter allemannsretten gir. Primært bør det være offentlige eiendommer som avsettes til verneområder, alternativt private eiendommer etter avtale med det offentlige.

Disse medlemmer ønsker å sterkt begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv eller båndlegging. Etter disse medlemmers syn er det eierne som best forvalter sine eiendommer og den verdi som eiendommene representerer. I de tilfeller hvor myndighetene vedtar å verne naturområder, bør det hovedsakelig skje gjennom frivillig vern. Fremfor å møte grunneierne og lokalsamfunnene i rettssystemet, bør ressursene brukes på å sikre økonomisk erstatning og godt samarbeid.

Disse medlemmer er bekymret for det høye konfliktnivået mellom myndigheter og lokalbefolkning i vernesaker. Der hvor det offentlige griper inn i den private eiendomsretten gjennom vernevedtak eller lignende, må det sikres full erstatning til dem som rammes økonomisk av vernevedtak. Disse medlemmer er svært skuffet over at stortingsflertallet ikke tydelig har støttet dette. Videre skal ethvert ekspropriasjonsvedtak kunne innbringes for domstolene til overprøvelse.

Ved opprettelse av verneområder vil disse medlemmer legge til grunn prinsippet "Vern gjennom bruk". Restriksjoner på atferden i f.eks. nasjonalparkene må kun være for å hindre ødeleggelse av naturgrunnlaget. Med andre ord må det ikke legges restriksjoner på aktivitet som har til hensikt å øke tilgjengeligheten og bruken av naturparkene, men som ikke påfører naturen varig skade.

Norge har en lang kystlinje som gir store muligheter for friluftsliv og ferdsel for alle. De konflikter som de senere år er skapt mellom grunneiere og allmennheten er etter disse medlemmers mening i stor grad fremprovosert av myndigheter og interesseorganisasjoner. Respekt for den private eiendomsretten er viktig og kan ikke undergraves, slik som nå er i ferd med å skje med friluftsloven som redskap.

Dersom kystkommuner ønsker økt tilgang for allmennheten til sin kyststripe, så må dette i størst mulig grad gjøres ved å tilrettelegge kommunale strandeiendommer eller ved å anskaffe egnet areal.

Disse medlemmer mener det er viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake og der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør er et betydelig forurensningsproblem for store deler av Sør-Norge og medfører fiskedød i mange innsjøer og elver. Det finnes store dugnadsinnsatser av frivillige som gjennom mange år bruker store deler av sin fritid til å redde vann og elver for å sikre fiskebestanden, for derved å gi folk muligheter til å utøve sportsfiske, samt oppleve levende natur. Disse medlemmer vil prøve å nå den målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking. Behovet for kalking er stort, og det trengs langt større midler enn det som i dag blir bevilget. Disse medlemmer ønsker også å prioritere kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Disse medlemmer mener at hovedmålsettingen når det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være at de kriterier og virkemidler som utvikles må fremme en trinnvis risikoreduksjon. Dette må skje gjennom produktutvikling, miljøriktig forbruksvalg og en sikker håndtering. Utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien. Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri som konkurrerer på verdensmarkedet bl.a. med industri fra andre europeiske land, er det viktig at fremtidige utslippskrav i Norge skjer i takt med industrien i Europa, og ikke igjennom forserte nasjonale konsesjonsrunder.

Disse medlemmer beklager at Stortinget i sin behandling av Klimameldingen la veien åpen for å bruke store ressurser på symbolpolitikk som har liten reell miljøeffekt. Disse medlemmer konstaterer at kloden har gjennomgått en mengde istider slik at klimaendringer er en naturlig prosess som pågår hele tiden og at forskere har ulike teorier om hva som påvirker klimaet. Disse medlemmer registrerer videre at forskere viser til at det er en rekke elementer som påvirker klimaet, f.eks. sol, solflekkene, jordaksens helling, vanndamp, skyer, samt at vanndamp regnes som den viktigste klimagassen. Menneskenes virksomhet bidrar med om lag 3 pst. av utslippene av de totale globale CO2-utslippene.

Disse medlemmer viser til at klimapolitikken som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert og fortsatt hviler på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag. Det er også kommet faglig kritikk mot klimapanelets sammensetning, arbeidsform og konklusjoner. Disse medlemmer registrerer også at FNs klimapanel er blitt beskyldt for å være ledet av byråkrater og politikere der ønskene om økte bevilgninger går på bekostning av vitenskapelige fakta. Den mest alvorlige kritikken er at klimapanelets forskning ikke kan forklare de betydelige svingninger i klima som har vært i tidligere tider.

Disse medlemmer viser til dagens budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, da den vedtatte rammen er betydelig høyere enn disse medlemmers bevilgninger innenfor rammeområde 13. For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer har disse medlemmer derfor valgt å legge inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader. Alle endringer gjøres i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Tabellen viser Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endring er i forhold til St.prp. nr. 1 (2004-2005).

2.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, mener at en bærekraftig utvikling og opprettholdelse av dagens velferdsnivå krever at miljøpolitikken gjennomsyrer all politikk. Dette er slått fast i Norges nasjonale handlingsplan for bærekraftig utvikling. Disse medlemmer viser til Regjeringens redegjørelse for oppfølgingen av handlingsplanen for bærekraftig utvikling i Nasjonalbudsjettet som ikke inneholder noen vurdering av framdriften og måloppnåelsen til bærekraftspolitikken, eller noen grep som skal sørge for samordning og oppfølging i de enkelte fagdepartementer. Disse medlemmer er derfor skuffet over at handlingsplanen for bærekraftig utvikling ikke har fått betydning som overordnet verktøy for en reell bærekraftspolitikk. Dette arbeidet må styrkes vesentlig slik at samfunnet tar hensyn til naturens tålegrenser, og slik at alle aktiviteter planlegges ut fra en kretsløpstankegang.

Disse medlemmer påpeker at Miljøverndepartementets budsjett er kraftig redusert de siste 10 årene. Dette går ut over kvaliteten på miljøvernarbeidet både nasjonalt, i de forskjellige fagsektorene og i kommuner og lokalmiljø. Dette er en utvikling som står i motstrid til ambisjonene i handlingsplanen for bærekraftig utvikling. Sosialistisk Venstreparti øker derfor miljøverndepartementets budsjett med 20 prosent i forhold til Regjeringens forslag og styrker samtidig miljøarbeidet i andre fagdepartementer og i kommunene. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti totalt omfordeler 3,8 mrd. kroner i sitt alternative statsbudsjett for å gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland.

Disse medlemmer er misfornøyd med Regjeringens arbeid med den nasjonale handlingsplanen for bærekraftig utvikling (Nasjonal Agenda 21). Handlingsplanen må konkretiseres og etterprøvbare mål tallfestes. Disse medlemmer prioriterer derfor konkrete midler til tiltak og følger opp med handling. Sosialistisk Venstreparti vil arbeide for en prosess hvor handlingsplanen bidrar til å endre de regulære politiske plan- og budsjettprosesser i en mer bærekraftig retning, og forplikter et bredt spekter av aktører i samfunnet. Disse medlemmer påpeker at mange kommuner har lagt ned en betydelig innsats i arbeidet med Lokal Agenda 21, den lokale oppfølginga av Agenda 21. Disse medlemmer mener at det i lys av arbeidet med Nasjonal Agenda 21 i 2005 er behov for å styrke både det regionale og det lokale arbeidet med omlegging av produksjons- og forbruksmønster. Nasjonal Agenda 21 skal bygge videre på LA21-arbeidet i kommunene, og Sosialistisk Venstreparti vil motvirke at dette arbeidet stopper opp på grunn av svak kommuneøkonomi. Det er et betydelig behov for såkornmidler til prosjekter innenfor energi, avfall og biologisk mangfold, samt til informasjons- og opplæringstiltak, hvor det i et framtidsperspektiv er spesielt viktig med tiltak rettet mot skoler og barnehager.

Disse medlemmer mener at miljømyndighetene og befolkningen er avhengig av den vedvarende innsatsen til frivillige organisasjoner og fagmiljøer for å bringe fram spisskompetanse, kanalisere engasjement og bekymringer, og for å gi uavhengige og faglig tunge innspill i offentlige prosesser. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til frivillige organisasjoners deltakelse i Nasjonal Agenda-dugnaden med 20 mill. kroner (kap. 1400 post 70), samt øke bevilgninger til kommunene til Agenda 21-tiltak med 20 mill. kroner (kap. 1400 post 65). Disse medlemmer foreslår en kraftig satsing på bærekraftig bruk og vern av allmenningen. Mangfoldet av plante- og dyrearter er den viktigste naturressursen vi har. Vi har ansvar for å overlate den naturen vi har arvet fra våre forfedre i minst like god tilstand til de kommende generasjoner. Sosialistisk Venstreparti styrker derfor miljøvernforskning og miljøarbeid i kommunene med 55 mill. kroner (kap. 1400 over postene 60 og 76, kap. 1410 over postene 21, 50, 51, 53, 60 og 70) og driften av Statens forurensningstilsyn og Direktoratet for Naturforvaltning med 16 mill. kroner.

Det biologiske mangfoldet består av alle levende organismer, fra de minste mikrober til det største rovdyr i et fint balansert samspill. I Norge står vel 3 000 arter oppført på miljømyndighetenes liste over truede og sårbare arter, den såkalte rødlisten. Av de ca. 24 000 kjente artene i Norge er omtrent to tredeler knyttet til skogsmiljøer. Bevaring av gammel barskog er derfor viktig for å bevare mange arter. Norge ligger etter sine nordiske naboer når det gjelder bevaring av barskog. Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningene til barskogsvern med 15 mill. kroner.

Transport av ballastvann på tvers av økosystemer representerer en stor trussel mot det biologiske mangfoldet. Ballastvannet inneholder mikroorganismer som blir ført inn i økosystemer hvor de kan gjøre stor skade. Sosialistisk Venstreparti bevilger 5 mill. kroner for å bekjempe dette problemet og vil også innføre langt strengere regler for håndtering av ballastvann fra fremmede farvann.

Disse medlemmer viser til at 2005 er Friluftslivets år. Disse medlemmer mener dette er en anledning til å understreke det klare behov for en kraftig nivåhevning på samfunnets satsing på friluftsliv for å sikre og forvalte viktige friluftsområder, motvirke inaktivitet og folkehelseproblemer, styrke miljøbevisstheten og å ta vare på friluftslivet som en viktig del av vår kulturarv. Disse medlemmer minner om at forslaget om et nytt Friluftslivets år i 2005, som Stortinget har sluttet seg til, ble begrunnet med at det i et samfunn med sterk konkurranse fra andre aktiviteter, er behov for å fokusere på verdiene av friluftsliv gjennom en folkelig mobilisering og en synliggjøring av friluftslivet. Disse verdiene er forenlige med bærekraftig naturbruk som rekreasjon og næringsvei, og vernet av allemannsretten og naturmiljøet bør derfor styrkes. Norge har store muligheter innen grønn turisme, og Sosialistisk Venstreparti foreslår et eget nasjonalt løft for dette i 2005 sammen med satsingen på friluftslivets år. Over Miljøverndepartementets budsjett foreslår Sosialistisk Venstreparti å styrke driften av nasjonalparkene med 30 mill. kroner, øke tilskuddene til fritidsfiske med 25 mill. kroner og tilrettelegging for økt friluftsliv med 21 mill. kroner. Gjennom dette styrkes også arbeidet med kalking av sure vassdrag og bekjempelse av lakseparasitten gyrodactylus salaris for å sikre den norske villaksen. Sikring av allmenningen for allmennheten og reduksjon konfliktgraden i strandsonen er viktige politiske mål som også styrkes gjennom dette. Disse medlemmer påpeker at med økt vern, flere nasjonalparker og større press mot allmenningen må naturoppsynet styrkes. I tillegg foreslår disse medlemmer å styrke kulturminnevernet med 59 mill. kroner.

Disse medlemmer påpeker at Norge har ingen nasjonalparker i byområder. Flere storbyer i andre land har anlagt nasjonalparker innenfor sine grenser. Dette er med å definere byene som miljøvennlige, og sikrer folk nær tilgang på naturopplevelser. Sosialistisk Venstreparti vil at Norges første nasjonalpark i by skal opprettes, og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til formålet sammen med økte bevilgninger til miljøvennlig byutvikling på 20 mill. kroner. Overgjødsling i landbruket med påfølgende avrenning fører til at vassdrag ødelegges. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor interkommunale miljøprosjekt for opprensking av overgjødsla ferskvann som Vannsjø og Jærvassdraget, og bevilger 10 mill. kroner over Miljøverndepartementets budsjett til dette.

Disse medlemmer påpeker at en fauna uten rovdyr er ute av balanse. Rovdyrene hører naturlig hjemme i norsk natur. Det krever vern av rovdyrenes leveområder. Noen mennesker er redde for rovdyr og ønsker dem ikke i naturen. Dette vil Sosialistisk Venstreparti ta alvorlig. For å bidra til å redusere frykten for rovdyr samt kompensere de bøndene som mister bufe på tross av forebyggende tiltak, vedtok Stortinget å bevilge ekstra midler til informasjon og kompensasjon. Dette har ikke Regjeringen fulgt skikkelig opp, og Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke innsatsen med 30 mill. kroner, hvorav 20 mill. kroner er øremerket kommunene.

Disse medlemmer mener opprydding og føre-var-prinsippet må styrkes i arbeidet mot miljøgifter. Disse medlemmer viser til at analyser fra Arbeidstilsynet viser at svært mange arbeidstakere utsettes for kjemiske og helseskadelige stoffer i jobbsammenheng. Hvert år dør om lag 800 nordmenn av kjemikalier de utsettes for på jobben. Opptil 10 000 utvikler luftveissykdommer årlig. Sosialistisk Venstreparti vil derfor styrke innsatsen for føre-var-prinsippet i arbeidet mot miljøgifter. Det krever en omlegging av kjemikaliepolitikken med en omvendt bevisbyrde for introduksjon av nye stoffer: Selskaper som vil selge nye kjemikalier må sannsynliggjøre at de ikke er skadelige, istedenfor at det kun må konstateres at det ikke er påvist skadelige effekter. De store gruppene av kjemikalier hvor vi vet at mange enkeltkjemikalier er skadelige, må gjennomgås på nytt i dette lyset. For å gjennomføre dette foreslår disse medlemmer å opprette en bred, sektorovergripende kjemikaliegruppe for å drive fram dette arbeidet, og bevilger 30 mill. kroner til dette.

Disse medlemmer påpeker at miljøgifter representerer et betydelig forurensningsproblem i norske fjordområder. PCB er en av våre farligste miljøgifter, og befinner seg for eksempel i sedimenter i fjordbunner, havner og fyllinger. PCB kan forstyrre hormonbalansen hos dyr og mennesker, og dermed redusere forplantningsevnen. Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningene til opprydding av gammel PCB-for­urensning og skipsvrak med 70 mill. kroner og til miljøtiltak i nordområdene med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer påpeker at det er dårlig kunnskap om PCB-faren og gjeldende lovkrav, og foreslår å sette av 2 mill. kroner til dedikert PCB-informasjon fra SFT.

Det er for eksempel fortsatt 100–150 tonn PCB i bruk i lysrørkondensatorer i Norge. Regjeringen ligger langt etter i arbeidet med å nå målet om at 99 pst. av alt PCB-holdig elektrisk utstyr skal være tatt ut av bruk innen 2005. Investeringen i energieffektive armaturer uten PCB kan nedbetales med strømbesparelsen, men det er nødvendig med tiltak for å øke tempoet i utskiftingen. Disse medlemmer foreslår derfor en ordning med rentefrie lån til kommuner og fylker for å skifte lysstoffarmaturer. Private bedrifter må stimuleres til å gjøre det samme. Disse medlemmer mener ENOVA og SFT bør samarbeide om en støtteordning for bedrifter som bytter hele armaturer, og ikke bare PCB-kondensatorer. Sosialistisk Venstreparti foreslår 100 mill. kroner i tilskuddsmidler til bedrifter, og en låneramme på 300 mill. kroner til rentefrie lån til kommuner for å påskynde dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til at Norges største punktutslipp av kvikksølv er i Mo i Rana. Et kvikksølvrenseanlegg ved stålverket i Mo i Rana kan komme til å koste 50–100 mill. kroner. Skrapjernverdikjeden i Norge bør utredes med hensyn på skjerpede miljøkrav, for å sikre at kvikksølv og andre miljøgifter fjernes. Men det må gjøres tiltak som kan bedre situasjonen spesielt for kvikksølvutslipp, og statlig bidrag til renseanlegg ved bl.a. Fundia i Mo i Rana bør vurderes. Sosialistisk Venstreparti går inn for at det etableres et teknologifond i SFT som kan bevilge midler til utvikling av renseteknologi. Dette vil føre til at tidligere forurensende bedrifter i stedet kan bli ledende innen miljøteknologi på sitt område. Sosialistisk Venstreparti vil derfor bevilge 50 mill. kroner til et slikt teknologi­fond.

Et mer miljøvennlig samfunn må utvikle ny teknologi som kan erstatte forurensende teknologi og rense opp i gamle synder. Vi må ha ny teknologi for å hjelpe utviklingslandene til å vokse uten å skade miljøet. Miljøvennlig innovasjon og teknologiutvikling kan gi mange viktige jobber i Norge i årene som kommer.

Det offentlige har i kraft av sin etterspørsel etter varer og tjenester, en viktig rolle i omleggingen til bærekraftig produksjon og forbruk. Staten, fylker og kommuner bør i større grad stille miljøkrav til innkjøpene sine. Disse medlemmer øker på denne bakgrunn tiltak for miljøvennlig produksjon og kompetanseutvikling med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Regjeringens budsjettforslag og avtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, og det stadig synkende budsjettet til Miljøverndepartementet. Disse medlemmer finner det ikke ansvarlig å opprettholde rammen som forliket har lagt for Miljøverndepartementets område og vil stemme imot denne rammen. For å synliggjøre Sosialistisk Venstrepartis helhetlige satsing på miljøvern og omlegging til en bærekraftig utvikling, legger disse medlemmer inn sitt primære budsjettforslag med kommentarer i sine generelle merknader. I dette opplegget er ramme 13 styrket med 530 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Tabellen viser Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett sammenlignet med Regjeringens forslag

2.1.6 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Senterpartiet legger vekt på å føre en miljøpolitikk som er basert på prinsippet om bærekraftig utvikling. Det er viktig at miljøpolitikken er aktiv og forståelig, og det må legges opp til lokal forvaltning i størst mulig grad. Engasjementet til de mange medlemmene i frivillige organisasjoner er en viktig del av miljøarbeidet, og de må oppmuntres til videre innsats.

Dette medlem vil sette av 30 mill. kroner øremerka til lokal forvaltning av verneområder. Den eksisterende prøveordninga med lokal forvaltning må utvides til å gjelde flere nasjonalparker, landskapsvern-områder og naturreservat, og ved å tilføre midler får ordninga et reelt innhold. Alle større verneområder må få egne skjøtselsplaner, og det må være ressurser til å gjennomføre tilrettelegging for økt bruk av områdene. Dette medlem foreslår å utrede en ordning med kommunale næringsfond som skal kompensere for nasjonale tiltak, slik som opprettelse av store verneområder og høy forekomst av rovdyr.

Dette medlem vil starte et arbeid for å begrense gjengroinga i særlig verdifulle natur- og kulturlandskap. Dette medlem ønsker derfor å etablere en ny tilskuddsordning som skal bidra til å holde landskap som er særlig viktige for friluftsliv og turisme åpne.

Dette medlem mener det er uheldig at midlene til kalking og lokale fiskeformål, oppgaver som for en stor grad utføres av frivillige, er foreslått redusert, og styrker denne posten med 20 mill. kroner. Dette medlem ønsker også å bruke 5 mill. kroner mer enn det Regjeringen foreslår til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Dette medlem viser til at den nye rovviltforvaltningen med regionale rovviltnemnder skal tre i kraft fra 2005. Bestandene av rovdyr har også økt. Dette medlem mener det er uheldig at det ikke blir foreslått økte midler til rovviltforvaltning og til forebyggende tiltak, og foreslår å øke bevilgningene til forebyggende tiltak og til fellingslag med 15 mill. kroner.

Dette medlem ønsker å bygge opp kulturminnefondet til å bli en viktig aktør i kulturminnevernet. Hvis fondskapitalen ikke økes, vil avkastningen bare bli på om lag 13 mill. kroner i årene som kommer. Dette er begrensede midler sett i forhold til utfordringene i kulturminnevernet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det blir foreslått å doble fondskapitalen i Norsk kulturminnefond fra 200 til 400 mill. kroner, slik at det skal bli større avkastning av fondet til bruk på freda og verneverdige bygninger og anlegg.

Dette medlem mener staten skal ta større økonomisk ansvar for arkeologiske utgravinger, og vil bevilge ekstra midler over Riksantikvarens budsjett til dette formålet. Dette medlem ønsker også å styrke innsatsen med fartøyvern med 15 mill. kroner.

Tabellen viser Senterpartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes)

2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 13

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt n­edenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Kap. 1400 Miljøverndepartementet

Det foreslås bevilget 334,667 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en økning på 7,5 pst. i forhold til 2004.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger vekt på at miljøarbeid er av avgjørende betydning for det norske samfunn.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005) og forslagene til bevilgninger på kap. 1400 post 1. Disse medlemmer slutter seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen med regjeringspartiene og slutter seg til Regjeringens forslag. Disse medlemmer henviser for øvrig til sitt alternative budsjett i den generelle hovedmerknad.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener dette kapitlet bør styrkes kraftig i de kommende budsjetter, for å møte de store utford­ringene Norge står overfor når det gjelder å bidra til et bedre miljø, lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at miljøvernarbeid er en oppgave som må utføres på alle forvaltningsplan. Det er derfor viktig at kommuner og fylkeskommuner bevilges midler til å utføre lokalt miljøvernarbeid.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen vil revitalisere arbeidet med Lokal Agenda 21 i Norge. Disse medlemmer forutsetter at dette blir fulgt opp av konkrete tiltak fra Regjeringens side, og ber Regjeringen komme tilbake seinest i forbindelse med Revidert budsjett for 2005 med forslag om slike tiltak, herunder om hvilke midler en vil sette av for å stimulere kommuners og frivillige organisasjoners arbeid med Lokal Agenda 21.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at post 60 Lokalt miljøvern fra og med inneværende år er innlemmet i rammeoverføringene til kommunesektoren. Disse medlemmer merker seg imidlertid at departementet på side 110 i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Miljøverndepartementet, skriver at det er registrert ei nedbygging av kommunal kompetanse og kapasitet på miljøområdet, og vil vurdere nye initiativ. Disse medlemmer regner med at dette vil følges opp med konkrete tiltak, og ber Regjeringen komme tilbake med forslag, enten i sammenheng med forslag til ny plan- og bygningslov, eller i statsbudsjettet for 2006.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti anser Nasjonal Agenda 21 som meget viktig for det videre arbeidet med miljø- og utviklingsspørsmål i Norge. Bærekraftig utvikling forutsetter sammenheng og langsiktighet i politikken. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av videre arbeid for å styrke den nasjonale styringen for bærekraftig utvikling. Nasjonal Agenda 21 med et langsiktig perspektiv må gis forrang for og integreres med andre styringsdokumenter. Spesielt viktig er det at bærekraftig utvikling får en fremskutt plass i helheten av Regjeringens arbeid, også i budsjettpolitikken.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett, hvor det bevilges 10 mill. kroner til lokal miljøvern, over kap. 1400 post 60, og videre hvor det bevilges 20 mill. kroner til Agenda 21-tiltak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vektlegge frivillige organisasjoners innsats for å bidra til en mer miljøvennlig og bærekraftig utvikling.

Flertallet merker seg at organisasjonen Zero ikke tildeles tilskudd over kap. 1400 post 73. Zero arbeider med energispørsmål med nullutslipp som visjon. Flertallet ønsker derfor at også Zero skal få konkurrere om midlene bevilget over denne posten i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at både frivillige miljøorganisasjoner, stiftelser og andre organisasjoner som jobber med spørsmål knyttet til bærekraftig produksjon og forbruk, gjør et meget viktig arbeid og at det bør være et prinsipp at samlet bevilgning økes dersom nye organisasjoner/stiftelser tildeles støtte, slik at bevilgningene til andre ikke blir redusert. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett hvor post 70 økes med 20 mill. kroner, og post 73 økes med 30 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener ut fra et prinsipielt synspunkt at det ikke bør være en offentlig oppgave å gi frivillige miljøvernorganisasjoner økonomisk støtte. Disse medlemmer viser til at frivillige miljøvernorganisasjoner med dagens ordning får svært ulikt kronebeløp pr. medlem, noe disse medlemmer synes er uheldig.

Disse medlemmer synes det er uheldig at støtteordninger i stor grad baserer seg på skjønn. Disse medlemmer registrerer at departementet ikke bryr seg om at medlemstallene til de frivillige miljøvernorganisasjonene har blitt kraftig redusert de siste ti årene, men tildeler og øker økonomisk støtte uavhengig av medlemstall. Dersom frivillige organisasjoner skal motta offentlig støtte, bør det være på like kriterier.

Disse medlemmer ber Regjeringen utarbeide regelverk for en slik støtte og komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak før neste budsjettbehandling.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide nytt regelverk for økonomisk støtte basert på like kriterier til frivillige miljøvernorganisasjoner og fremme dette som egen sak før behandlingen av neste års budsjett."

Disse medlemmer synes det er svært uheldig at spesielt Natur og Ungdom og Bellona aktivt og bevisst bryter norsk lov og aktivt oppfordrer til kriminalitet i forbindelse med sine ulovlige aksjoner, eksempelvis ved utbyggingen av Snøhvit og ved boreriggen Eirik Raude. Spesielt alvorlig er det at Natur og Ungdom aksjonerer, siden dette er en organisasjon som rekrutterer unge medlemmer. At disse organisasjonene ikke respekterer det norske demokratiet, er svært uheldig.

Disse medlemmer mener at miljøvernorganisasjoner som aktivt oppfordrer til og bevisst bryter loven i demonstasjon mot lovlige vedtak, eller ulovlige aksjoner som rammer bedrifter, skal miste all offentlig økonomisk støtte. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at miljøvernorganisasjoner som aktivt oppfordrer til eller bevisst bryter loven for å demonstrere mot lovlige vedtak, mister all økonomisk statsstøtte."

Disse medlemmer krever at det ved fremleggelsen av neste års budsjett utarbeides en oversikt over de totale offentlige midler som frivillige miljøvernorganisasjoner får, inkludert midler fra andre departementer, og lignende.

Disse medlemmer vil videre påpeke at organisasjonene bør hente en større del av sine inntekter fra privat sektor og sine medlemmer. I tillegg er det anledning for alle typer miljøvernorganisasjoner til å søke støtte til konkrete prosjekter over andre kapitler og poster. Frivillige miljøvernorganisasjoner hevder at de innehar mye kompetanse og kunnskap. Dersom det er tilfellet, bør det være store muligheter til inntjening fra offentlig og privat sektor, grunnet salg av sin kunnskap.

Etter disse medlemmers syn bør det foretas en kritisk gjennomgang over hvilke internasjonale organisasjoner det er hensiktsmessig å være medlem i. Det bør også arbeides for å få satt ned medlemskontingenten for kommende år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har registrert at Stiftelsen Idébanken vil legge økt vekt på formidlingen av de gode eksemplene, og vil understreke at det må sikres tilstrekkelige ressurser til dette. Denne aktiviteten bør også sees i sammenheng med Norges oppfølging av FNs tiår for utdanning om bærekraftig utvikling.

Disse medlemmer vil framheve betydningen av den innsatsen Stiftelsen Idébanken gjør med å kartlegge forsøk og erfaringer som viser nye muligheter for å få til en bærekraftig utvikling, både i økologisk og sosial forstand. Det er viktig at disse mulighetene blir kjent og erfaringene tatt i bruk, nasjonalt så vel som lokalt.

Disse medlemmer er uenig i at Norges Velforbund ikke tildeles bevilgninger. Velforeningene har partsstatus i forbindelse med saker som angår nærområdet, og disse medlemmer mener derfor forbundet bør være finansiert gjennom departementets budsjett.

Disse medlemmer viser videre til at GRIP er en sentral organisasjon som mottar tilskudd på kap. 1400 post 73, som representerer statens hovedinnsats på bærekraftig produksjon og forbruk (BPF). I handlingsplanen fra toppmøtet i Johannesburg i 2002, stiller BPF i annen posisjon etter fattigdomsbekjempelse, og de utviklede land gis spesielt ansvar for å følge opp, bl.a. med 10-årsprogrammer for BPF.

Disse medlemmer vil peke på innsatsen Stiftelsen Miljøfyrtårn gjør for å heve miljøstandarden i privat og offentlig virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener stiftelsen er underfinansiert, og bør tilføres større bevilgninger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer at "tilskot til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk" er foreslått redusert med 5 mill. kroner. Dette innebærer en reduksjon i bevilgningene på 40 pst. siden 2002. Disse medlemmer har vansker med å se at dette er et forsvarlig kutt, med tanke på de store utfordringene Norge står overfor i forhold til bærekraftig utvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at stiftelsen FEE Norge driver et viktig miljøsertifiseringsarbeide bl.a. med Grønt flagg.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener stiftelsen må foreslås innlemmet i tilskuddsmidlene under kap. 1400 post 73.

Disse medlemmer ser positivt på at post 70 har blitt foreslått økt, men peker på at det selv med foreslåtte økninger bevilges mindre enn ved statsbudsjettet for 2003. Sett i lys av det viktige arbeidet disse organisasjonene gjør, bør denne bevilgningen styrkes i framtidige budsjetter.

Disse medlemmer er uenig i flyttingen av bevilgninger til organisasjonen Grønn Hverdag fra grunnstøtte til prosjektstøtte i forbindelse med statsbudsjettet for 2004. Disse medlemmer mener organisasjonen og dens virksomhet er bedre tjent med grunnstøtte enn å måtte konkurrere om midler gjennom prosjektstøtte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Norsk Kulturarv er en landsdekkende organisasjon som arbeider med å ivareta interessene og bistå eierne av freda og verneverdige eiendommer. Stiftelsen arbeider for å fremme et allment engasjement for kulturarven gjennom utdannings- og kursvirksomhet, publikasjoner, innsamlinger og aksjoner. Flertallet ber Regjeringen vurdere om disse bør få støtte over statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Stiftelsen Norsk Kulturarv kan søke om prosjektmidler til prosjekter der organisasjonen medvirker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at organisasjonen Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk har søkt om støtte over post 70 i flere år, men har fått avslag. Organisasjonen bidrar med viktig informasjon i rovviltdebatten.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker at Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk og Stiftelsen Norsk Kulturarv skal få organisasjonsstøtte over post 70.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett og vil øke støtten til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk med 2 mill. kroner.

Komiteen viser til St.meld. nr. 23 (2001-2002) Om bedre miljø i byer og tettsteder. Det er av stor betydning at de spesielle miljøutfordringene som ligger i tettbebygde strøk møtes med bevilgninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at Norge ikke har noen nasjonalparker i byområder. Flere storbyer i andre land har anlagt nasjonalparker innenfor sine grenser. Dette sikrer nær tilgang på naturopplevelser til byenes innbyggere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at det finnes en rekke veiprosjekter som skaper store lokale forurensningsproblemer, ikke minst støyforurensning. Flertallet mener staten må bidra til at disse problemene bygges inne i miljøkulverter som i byområder kan brukes som parkområder eller tomteareal for boligbygging eller næringsareal.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at f.eks. Stavanger kommune enstemmig ønsker å bygge miljøkulverter i forurensningsutsatte områder, dersom det gis bidrag fra staten til finansiering. I Sandnes finnes det planer på miljøkulverter på veier som ikke er utbygd ennå. Der ville sannsynligvis protestene mot veiutbyggingen sterkt reduseres om det ble gitt bidrag til miljøkulverter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller seg positive til tiltaket, men mener at slike tiltak må vurderes opp imot effekten av andre tiltak som midlene kan brukes på.

Kap. 4400 Miljøverndepartementet

Det budsjetteres med 1,473 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en økning på 3,4 pst. i forhold til 2004.

Kap. 1410 Miljøvernforskning

Det foreslås bevilget 315,412 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en reduksjon på 1,1 pst. i forhold til 2004.

Komiteen viser til at bevilgningene til miljøvernforskning er uendret i forhold til saldert budsjett for 2004, og at hovedvekten er lagt på forskning innen klimaendringer, herunder forskning på biologiske og samfunnsmessige effekter av klimaendringer. I tillegg er marin forskning, forskning innen biologisk mangfold og helse- og miljøfarlige kjemikalier også prioriterte områder.

Midler til miljøovervåking er redusert med 3,5 mill. kroner, og komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det understrekes i budsjettforslaget fra Regjeringen at pågående aktiviteter i størst mulig grad skal skjermes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å øke kunnskap gjennom forskning. Midler som brukes til forskning bør kanaliseres til forskningsområder hvor de sannsynligvis gir best resultat. Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet i behandlingen av klimameldingen allerede har gjort opp sin bastante mening om årsakene til klimaendringer, og derfor bør det være mulig å redusere forskning på dette området.

Disse medlemmer viser til at luftforurensning og annen forurensning, f.eks. utslipp til sjø, ikke kjenner noen landegrense, og at en vesentlig del av for­urensningen i Norge skyldes utslipp fra andre land. Etter disse medlemmers syn må Norge i internasjonale fora arbeide for avtaler som registrerer og begrenser slik forurensning. Ett mål er at erstatningsplikt skal kunne komme til anvendelse slik at forurenser skal betale.

Disse medlemmer mener det bør arbeides for å opprette en egen internasjonal særdomstol for miljøsaker underlagt Den internasjonale domstolen i Haag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er beklagelig at Regjeringens forslag medfører nullvekst i bevilgningene til miljøvernforskning. Denne forskningsinnsatsen spiller en sentral rolle i arbeidet med å bedre faktagrunnlaget for miljøpolitikken. Disse medlemmer mener miljøtilstanden tilsier økt forskningsinnsats, og styrker derfor i sitt alternative budsjett forskningsinnsatsen på postene 50, 51, 53 og 70 med 29 mill. kroner totalt.

Disse medlemmer vektlegger betydningen av god miljøovervåkning for utformingen av en fornuftig miljøpolitikk. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor post 21 Miljøovervåkning og miljødata økes med 5 mill. kroner. Dette er en økning som ikke minst er viktig med tanke på å styrke indikatorutvikling og målrapportering for Nasjonal Agenda 21.

Disse medlemmer vil øke bevilgningen til Forsk­ningsprogram, spesielt med tanke på å styrke integreringen av miljøvernforskningen i flere relevante deler av Norges Forskningsråds virksomhet. Forsk­ningsrådet skriver i sin høringsuttalelse til komiteen at det er behov for 34 mill. kroner ut over det som Regjeringen har foreslått til klimaforskning (NORKLIMA), fordelt på budsjettene til UFD, OED, FID, LD, MD og SD. Dette illustrerer at det er et stort gap mellom behovet, og flertallets bevilgning til dette formålet. Klimaforskning vil i årene framover bli stadig viktigere, både med tanke på å forebygge menneskeskapte klimaendringer, og å minimere de negative skadevirkningene.

Disse medlemmer vil understreke det Forsk­ningsrådet påpeker i sin høringsuttalelse om at

"Selv om det er et betydelig og nødvendig internasjonalt samarbeid generelt innen klimaforskning, er det bare Norge som forsker på konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer i Norge."

Videre påpeker Forskningsrådet at

"Det er viktige økonomiske og samfunnsmessige grunner til at vi trenger kunnskap om hvordan klimaendringer vil påvirke vårt samfunn i tiårene som kommer: Bygninger, forsvarsinstallasjoner, kulturminner, veier, jernbane, flyplasser, havner, vannmagasiner og andre vann- og avløpssystemer osv. er blitt etablert under gårsdagens klimaforhold og representerer i dag en betydelig verdi for samfunnet. Det er et sterkt behov for å studere de fysiske effektene av endringer i klimaet, som eventuell økning i nedbør, ekstreme værhendelser, flommer og ras, og hvilke konsekvenser dette kan ha for bebyggelse og infrastruktur. Klimaendringer vil også kunne ha store konsekvenser for fiskeri, jordbruk, skogbruk og reindrift. ( ) Forslaget til statsbudsjett for 2005 gjør at denne delen av klimaforskingen i stor grad vil bli stående udekket."

Disse medlemmer slutter seg til Forskningsrådets vurdering, og synes de lave bevilgningene til dette formålet står i kontrast til det Regjeringen selv skriver i Ot.prp. nr. 13 (2004-2005) Klimakvoteloven om at "Klimaproblemet globalt sett er en av de største miljøutfordringene vi står overfor", og at "Globale klimaendringer kan medføre alvorlige økologiske og helsemessige konsekvenser og kan også få store økonomiske ringvirkninger".

Disse medlemmer er kjent med at SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) er svært bekymret for den lokale miljøforvaltningen. Over 90 pst. av kommunene har sagt opp sin miljøvernleder. Tilskuddene til kommunal overvåkning og kartlegging av biologisk mangfold ble fjernet i forbindelse med statsbudsjettet for 2004. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det bevilges 6 mill. kroner til dette formål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener det bør gjennomføres en uavhengig utredning av de konsekvensene nærvær av store rovdyr har for livskvaliteten hos innbyggerne og for økonomien til enkeltpersoner, næringer og lokalsamfunn.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og vil sette av 2 mill. kroner ekstra til forskning på konsekvensene av rovdyr.

Kap. 4410 Miljøvernforskning

Det budsjetteres med 4,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er det samme som i saldert budsjett for 2004.

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

Det foreslås bevilget 70,200 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en økning på 4,0 pst. i forhold til 2004.

Komiteen viser til Regjeringens forslag om at det bevilges 70,200 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en økning på 2,700 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Årsaken til denne økningen ligger i oppspart kapital i statens fiskefond samt justeringer i fiskeravgiften.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til at økningen legges til tiltakspostene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at bevilgningen til innenlandsfiske er falt bort som følge av avviklingen av den statlige fiskeravgiften for innenlandsfiske i 2002, men tilskudd til lokale og nasjonale tiltak for anadrom laksefisk er i 2005-budsjettet økt med 3,5 mill. kroner, jf. kap. 1425 post 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til enigheten om at bortfallet av fiskeravgiften skulle kompenseres. Dette er ikke fulgt opp i Regjeringens budsjettforslag, tvert imot svekkes tilskuddene til kommunal og lokal fiskeforvaltning. Disse medlemmer viser til at behovet for økt satsing på vilt- og fisketiltak er stort.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener videre at det derfor er behov for økte midler. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett og styrker derfor kap. 1425 Vilt- og fisketiltak med 5 mill. kroner.

Kap. 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond

Det budsjetteres med 70,200 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en økning på 4,0 pst. i forhold til 2004.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn

Det foreslås bevilget 100,656 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en økning på 8,8 pst. i forhold til 2004.

Komiteen viser til at Statens naturoppsyn (SNO) har hatt en sterk vekst i virksomheten siden opprettelsen i 1997. I tillegg til å drive oppsynsvirksomhet i verneområder, har SNO viktige oppgaver innen rovviltforvaltningen, lakseoppsynet og ordningen med skjærgårdstjeneste. Statens naturoppsyn står nå foran en evaluering, slik det var forutsatt ved opprettelsen. Komiteen viser til brev fra miljøvernministeren til komiteen 21. oktober 2004, der det blir opplyst at evalueringa er planlagt gjennomført med ekstern utreder med levering av rapport i april 2005, og at Stortinget vil bli gjort kjent med resultatene av evalueringen på egnet måte.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det blir gjort et grundig evalueringsarbeid, og at vi kan få et mer avklart grunnlag for det framtidige naturoppsynet i Norge. Det må rettes et særlig fokus mot samarbeidet mellom SNO og andre aktører i naturforvaltningen, herunder andre oppsynsordninger. Komiteen viser til sine tidligere uttalelser der viktigheten av samarbeid mellom de ulike oppsynsordningene har blitt understreka, og at der det er eksisterende oppsynsordninger som fungerer godt, ikke skal etableres parallelle ordninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til den pågående evalueringen av SNO og vil avvente evalueringen av denne. Disse medlemmerforutsetter at evalueringen blir en bred gjennomgang av aktiviteten til SNO og forholdet til andre aktører i naturvernet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke nødvendigheten av at både nye og tidligere vedtatte verneområder blir fulgt opp med midler til oppsyn og forvaltning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det ikke vil være hensiktsmessig at SNO skal ha eget stasjonert personell i alle områder. Disse medlemmer viser til at uansett vil oppgavene til SNO være store. I områder der oppsynet kan baseres på eksisterende ordninger gjennom tjenestekjøp, mener disse medlemmer at SNOs oppgaver skal være koordinering, kompetanseutvikling og kvalitetssikring.

Disse medlemmer mener det må legges vekt på at tjenestekjøpet gjøres forutsigbart, slik at oppdragstakerne får mulighet til å planlegge sin virksomhet og tilpasse sin kompetanse og kapasitet til de oppgavene som skal løses. En vesentlig del av de verneområdene som nå skal få styrka oppsyn, er i statsallmenning med etablerte fjelloppsynsordninger.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at SNO må tilstrebe å kjøpe tjenester fra de lokale fjellstyrene og fra Statskogs fjelltjeneste. Dette vil sikre viktig lokal forankring av oppsynsarbeidet, som dette medlem mener er svært viktig.

Dette medlem viser til at erfaringene fra statsallmenningene tilsier at f.eks. habilitet ikke er noen vesentlig problemstilling ved en slik arbeidsordning, og dette medlem mener fordelene ved et slikt samordna oppsyn overskygger ulempene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er mange ulike grupperinger og styrer som har ansvar knytta til tilsyn/oppsyn med naturen vår. Det er bra. Men det er behov for å vurdere om det er mulig å koordinere innsatsen bedre, eventuelt også vurdere en omorganisering. Hvilken myndighet tilsyna skal ha er også et naturlig tema. SNO og for eksempel fjellstyrene vil ha en annen funksjon enn Økokrim i spørsmål om miljøkriminalitet. Disse medlemmer mener derfor det er på tide ikke bare å ha en evaluering av organisering og arbeidsmåter knytta til tilsynsvirksomheten, men også at det er behov for å se på om tilsynsvirksomheten skal omorganiseres og gis en annen rolle i forhold til myndighetsutøvelse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med evalueringen av SNOs organisering og arbeidsmåter i Friluftslivets år, 2005, å legge fram en egen melding om virksomhet knytta til naturtilsyn og oppsyn, hvor eksisterende virksomhet evalueres og eventuell omorganisering og endret myndighetsutøvelse vurderes."

Disse medlemmer viser til at det er nødvendig å styrke SNOs budsjett om det skal være mulig å gjøre en tilfredsstillende jobb på dette området i friluftlivets år, 2005. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett og styrker derfor SNO med totalt 23 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til at det mange steder i landet er sterke konflikter mellom rovvilt på den ene sida og beitebruk, jaktinteresser og trygghet i lokalsamfunn på den andre sida. Disse medlemmer mener derfor at det må bli lettere å få innvilga fellingstillatelse på rovvilt som gjør skade, og at en større del av jakta må tillates gjennomført på sporsnø om vinteren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til rovdyrforliket mellom Regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. S. nr. 174 (2003-2004) om rovvilt, forliket har medført økt konflikt mellom befolkningen og rovdyr i rovdyrutsatte områder.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at de økende bestandene av rovdyr vil gi store utfordringer i året som kommer. Den nye rovviltpolitikken skal gi grunnlag for mer effektivt uttak av rovdyr som gjør skade, og dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår å tilføre SNO 5 mill. kroner ekstra til finansiering av fellingslag. Det har i det siste året vært problemer med å få til effektiv jakt f.eks. på ulv i Hedmark og på jerv i Nordland.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er et stort behov for økte midler til tilretteleggingstiltak i nasjonalparkene. Styring av ferdsel, skilting og andre tiltak som gjør områdene mer attraktive for turisme og lokal næringsutvikling må prioriteres sterkere.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vektlegger spesielt økt innsats for tiltak i nasjonalparkene. Disse medlemmer øker derfor kap. 1426 post 30 med 15 mill. kroner for bedre tilrettelegging for friluftsliv og skånsom bruk i nyopprettede nasjonalparker og naturreservater i tråd med St.prp. nr. 65 (2002-2003). Tilsvarende prioriteres økt naturtilsyn og -oppsyn som følge av vekst i vernet areal, og SNO driftsutgifter økes med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og vil styrke posten for tilrettelegging i nasjonalparkene med 4 mill. kroner.

Kap. 4426 Statens naturoppsyn

Det budsjetteres med 0,118 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en økning på 3,5 pst. i forhold til 2004.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Det foreslås bevilget 517,772 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en økning på 0,7 pst. i forhold til 2004.

Komiteen viser til at Direktoratet for naturforvaltning har en sentral rolle for å ta vare på det biologiske mangfoldet og for å legge til rette for bærekraftig bruk av naturområder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Direktoratet for naturforvaltning er Miljøverndepartementets sentrale rådgivende og utøvende fagorgan innen naturforvaltninga. Direktoratet for naturforvaltning har sentrale oppgaver i å sikre en bred variasjon i norsk natur, fremme friluftsliv og fremskaffe og formidle kunnskap om norsk natur.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke vårt ansvar for å overlate den naturen vi har arvet fra våre forfedre i minst like god tilstand til de kommende generasjoner. I Norge står vel 3 000 arter oppført på miljømyndighetenes liste over truede og sårbare arter, den såkalte rødlisten. Nesten halvparten av artene på rødlisten lever i skog. Bevaring av gammel barskog er derfor viktig for å bevare mange arter. Norge ligger etter sine nordiske naboer når det gjelder bevaring av barskog.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at mangfoldet av plante- og dyrearter er den viktigste naturressursen vi har. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett og øker bevilgningene til barskogvern på kap. 1427 post 30 med 15 mill. kroner, og post 33 med 20 mill. kroner.

Friluftsliv

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at allemannsretten er et bærende prinsipp i friluftslivet og at det derfor er nødvendig med en aktiv politikk for å sikre allmennhetens rettigheter. Det er viktig å legge til rette for friluftsliv, og flertallet viser til at bevilgningene til stimuleringstiltak og holdningsskapende arbeid utløser en stor frivillig innsats.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at 2005 er Friluftslivets år, og det er derfor naturlig til å satse mer på friluftsliv i statsbudsjettet for 2005.

Disse medlemmer mener Regjeringens forslag om å øke bevilgningen på post 30 til sikring av strandsona med 2 mill. kroner samt økningen på post 74 i forbindelse med markeringen av Friluftslivets år, er positivt, men langt fra tilstrekkelig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er lagt inn en økning på 5 mill. kroner på kap. 1427 post 74 "Tilskot til friluftsformål" pga. Friluftslivets år. Dette vil gi en bevilgning over denne posten på 15 520 mill. kroner. Videre legger Regjeringen opp til at en tildeling fra bevilgningen til universell utforming over kap. 1400 post 80 på 1,5 mill. kroner som øremerkes til tiltak for funksjonshemmede i Friluftslivets år. En vesentlig del av dette vil bli kanalisert gjennom FRIFO. Kultur- og kirkedepartementet har i tillegg tildelt FRIFO 1 mill. kroner av spillemidlene til Friluftslivets år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å legge forholdene til rette for motorisert friluftsliv i kontrollerte former. Siden det er fullt lovlig å kjøpe snøscooter, bør også myndighetene i langt større grad sørge for å legge forholdene til rette for bruk av snøscooter. Etter disse medlemmers syn bør det bli lettere for kommunene å opprette egne merkede løyper for snøscooterkjøring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at omstillingene i Forsvaret gjør at vi nå har en enestående sjanse til å sikre viktige områder både i strandsona og i nærområder til friluftsbruk for alle. At friluftsinteressene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte når statlige eiendommer avhendes, er derfor viktig for allmennheten. Disse medlemmer viser til vedtak som ble gjort i Stortinget i forbindelse med saken om Østre Bolærne om å lage en plan over aktuelle statlige eiendommer som skal selges, og som har stor interesse for allmennheten eller har kulturhistoriske verdier. Disse medlemmer understreker betydningen av at denne planen blir ferdiggjort raskt for å unngå at flere eiendommer med interesse for allmennheten eller med kulturhistoriske verdier selges, og at planen legges fram for Stortinget på egnet måte.

Disse medlemmer påpeker at Bolærne-saken satte meget skarpt og betimelig fokus på friluftsverdiene ved eiendommer Forsvaret avhender. Etter en lengre offentlig debatt, og en opprivende og kostbar snuoperasjon, sikret Stortingets vedtak at hele øyperlen Østre Bolærne overtas av Vestfold fylkeskommune og blir åpen for alle. Stortinget bad i den forbindelse (Innst. S. nr. 276 (2003-2004)) også Regjeringa å gjennomgå alle statens eiendommer som skal avhendes og utarbeide en plan for hvordan allemannsretten og/eller vern av slike eiendommer best ivaretas.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i stedet for å legge fram en slik plan, i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Forsvarsdepartementet, viser til at Skifte Eiendom tidligere har kartlagt all forsvarseiendom som skal avhendes, og til skjerping av eksisterende rutiner. Disse medlemmer påpeker at det nettopp var manglene ved denne kartlegginga og de eksisterende rutiner som forårsaket Bolærne-saken. Det finnes flere tilsvarende eksempler som Stemland-Nes i Fauske, Midtsand i Malvik og Steinvik lager i Skatval. Videre påpeker disse medlemmer at Stortinget fokuserte på avhending av all statlig eiendom og ikke bare Forsvarets avhending. At det er behov for dette viser Statsbyggs salg av Torshovet, ei 40 mål grønn perle midt i Oslo. Disse medlemmer mener dette viser hvor viktig det er at friluftsverdiene tas vare på i alle statlige eiendommer som skal selges.

Disse medlemmer understreker at i alle de nevnte og tilsvarende saker er miljøvernmyndighetenes engasjement og faglige vurdering av friluftsinteressene for lite vektlagt.

Disse medlemmer mener videre at Friluftsrådenes Landsforbund som kan bidra med faglige vurderinger gjennom sine 18 interkommunale friluftsråd spredd over hele landet, bør benyttes i vesentlig større grad.

Disse medlemmer mener de omfattende omstillingene i bl.a. Forsvaret gjør at det i Friluftslivets år 2005 er en enestående sjanse til å sikre viktige områder, både i strandsona og i nærområder til friluftsbruk for alle. Disse medlemmer understreker at prinsipper og ordninger som sikrer at friluftsinteressene blir styrket og ivaretatt på en tilfredsstillende måte når statlige eiendommer avhendes, er en meget viktig friluftspolitisk sak som avgjøres.

Disse medlemmer viser til at omstillingene i Forsvaret muliggjør en enestående sjanse til å sikre viktige områder – både i strandsona og i nærområder – til friluftsbruk for alle. At friluftsinteressene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte, når statlige eiendommer avhendes, er viktig for allmennheten.

Disse medlemmer understreker betydningen av at denne planen blir ferdiggjort raskt for å unngå at flere eiendommer med interesse for allmennheten eller med kulturhistorisk verdi selges, og at den legges fram for Stortinget på egnet måte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest utarbeide en oversikt over statlige eiendommer som skal avhendes og foreta en faglig vurdering av hvordan friluftsinteressene kan ivaretas på disse."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til friluftsliv med 60 mill. kroner til bl.a. kjøp og vedlikehold av friarealer, til en økt bevilgning for å markere Friluftslivets år, samt til å gjenopprette en ordning med juridisk bistand til kommunene i samband med konflikter om bruk av strandsonen.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt at 7 pst. av anleggsmidlene til idretten skal gå til friluftsanlegg, og at ordningen med spillemidler til friluftstiltak for barn og unge skal gjøres permanent og styrkes. Disse medlemmer viser til at av økningen i spillemidler fra 2002 til 2004, så har bare 0,38 pst. av disse gått til friluftsaktiviteter. Disse medlemmer mener dette ikke er i samsvar med Stortingets vedtak, og mener friluftslivet må få sin vedtatte økte del av spillemidlene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og vil øke bevilgningen til friluftstiltak med 4 mill. kroner, slik at det blir mulig å gjennomføre de planlagte aktivitetene i anledning friluftslivets år.

Nasjonalparker og verneområder

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget gjennom tilslutningen til Regjeringens fjelltekst (St.prp. nr. 65 (2002-2003)) har gitt signal om miljøtilpasset turisme i verneområdene.

Flertallet vil peke på behovet for at fjellteksten nå følges opp. Blant annet må arbeidet med nye og oppdatering av eldre forvaltningsplaner forseres. Flertallet vil understreke at en forvaltning av verneområder basert på fjelltekstens rammer kan bidra konfliktdempende i kommuner der areal inngår i verneområder.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at budsjettet for forvaltning av verneområder er økt med nærmere 5 millio­ner kroner, det vises også til miljøvernministerens svar på skriftlig spørsmål fra representanten Korsberg, datert 11. oktober 2004. Disse medlemmer er tilfreds med at det gjennom budsjettet er lagt et grunnlag for å forsere arbeidet med forvaltningsplaner for verneområder i 2005.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om at det i samarbeid med organisasjonene innenfor primærnæringene utarbeides en strategi for å redusere konfliktnivået i naturforvaltningen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere om begrepene "villmarkspregede områder" og "inngrepsfrie områder" - som Direktoratet for Naturforvaltning har tatt i bruk - er hensiktsmessige slik de blir brukt i dag."

Disse medlemmer viser til at det under post 21 blir satt av midler til utredninger, drift og lokal forvaltning av nasjonalparker og andre større verneområder.

Disse medlemmer mener at innsatsen med å forvalte etablerte verneområder må styrkes vesentlig. Verneområdene må utvikles fra å være en hemsko for bosetting og næringsvirksomhet og til å bli en ressurs for de nærliggende lokalsamfunnene. Disse medlemmer viser til at "Fjellteksten" som blei presentert i Revidert nasjonalbudsjett for 2003, blei godt mottatt, og at høringsinstansene entydig pekte på behovet for økt forvaltningsinnsats i nasjonalparkene. Disse medlemmer finner det beklagelig at de gode ønskene om mer aktiv bruk av verneområdene ikke er fulgt opp med midler og konkrete tiltak.

Disse medlemmer mener det må ha høyeste prioritet å utarbeide skjøtselsplaner for alle eksisterende nasjonalparker. Rondane nasjonalpark har f.eks. eksistert i 40 år uten noen forvaltningsplan. En skjøtselsplan er et viktig grunnlag for å differensiere bruken av de ulike delene av nasjonalparken og legge til rette for økt turisme og næringsmessig bruk. Disse medlemmer mener det vil være realistisk å kunne utarbeide skjøtselsplaner for alle nasjonalparker og store landskapsvernområder i løpet av 2005 og 2006.

Disse medlemmer viser til at det for tida gjennomføres forsøk med lokal forvaltning av fire større verneområder.

Disse medlemmer er også kjent med at flere kommuner der det enten er etablerte nasjonalparker og landskapsvernområder, eller der det er planer om å opprette slike verneområder, ønsker å få til ordninger med lokal forvaltning. Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Reinheimen nasjonalpark er to slike eksemp­ler. Disse medlemmer mener at arbeidet med å overføre myndighet til lokale forvaltningsorganer må intensiveres og påskyndes. Lokale myndigheter må få reell styring med viktige deler av verneforvaltningen, og det må følge med penger til skjøtselstiltak. Dette vil gjøre det lettere å få lokal aksept for å verne områder, og det vil gi bedre muligheter for å få en forvaltning som ivaretar verneformålet uten å legge unødvendige hindringer for næringsvirksomhet.

Disse medlemmer viser blant annet til Dovre­fjellrådet som har starta ett av de viktige prøveprosjektene med lokal forvaltning av verneområder. Dette arbeidet må støttes og utvides videre. Disse medlemmer mener også at det må bli en sterkere samordning av den innsatsen som gjøres med oppsyn, informasjon og tilrettelegging for økt bruk i verneområdene. Samordninga bør legges til et lokalt organ.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at arbeidet med opprettelse av nye nasjonalparker og verneområder har skutt fart. I iveren over å "verne" landområder føler mang en lokalbefolkning at lokaldemokratiet tilsidesettes av sentrale myndigheter og byråkrater. En rekke grunneiere over det ganske land får sine eiendommer båndlagt uten reell mulighet og rett til erstatning for tap, en klar urettferdighet Stortinget viste uvilje mot å rette på ved behandlingen av Dokument nr. 8:42 (2001-2002). Denne situa­sjonen er uholdbar, og det kan ikke være i demokratiets interesse at flertallet i det godes hensikt kan tilsidesette privat eiendomsrett og la et mindretall betale regningen.

Disse medlemmer har merket seg en lang rekke konflikter av forskjellig omfang og problemstillinger, som ved forskjellige anledninger har vært tatt opp med Regjeringen i Stortingets spørretime og Dokument nr. 15-spørsmål.

Disse medlemmer mener på bakgrunn av Grunnlovens prinsipper om privat eiendomsrett, den tydelig urettferdige behandlingen av lokalsamfunn og grunneiere, og et høyt konfliktnivå ved vern av områder, at det er behov for en grundig gjennomgang av videre vernearbeid.

Disse medlemmer mener for øvrig det ikke bør legges opp til mer vern før vedtatte verneområder er ivaretatt.

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreslå nødvendige tiltak for å redusere konflikter i forbindelse med opprettelse av nasjonalparker, verneområder og lignende."

"Stortinget ber Regjeringen stoppe igangsetting av nye verneprosesser og foreta en konsekvensanalyse av gjennomført vern."

Disse medlemmer ønsker videre å begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved erverv og båndlegging, og motsetter seg inngrep i den private eiendomsretten, slik som konfiskering og sosialisering. Private eiere er etter disse medlemmers syn de beste forvaltere av eiendommer og den verdi som eiendommene representerer. Når i helt spesielle tilfeller privat eiendom båndlegges, skal det gjennomføres med så høy erstatning at den private eiendomsbesitter ikke lider noe økonomiske tap, eller makeskifte mot nærliggende statlig eiendom. Etter disse medlemmers syn bør staten ikke gjennomføre mer tvunget vern av privat eiendom før de økonomiske erstatningsreglene er gjennomført, som disse medlemmer foreslo i Innst. S. nr. 209 (2001-2002). Dersom staten skal verne privat grunn, bør det være frivillig og i samarbeid med grunneiere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et nasjonalt ansvar å bidra til at de planlagte nasjonalparksentrene blir realisert.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at bevilgningene til nasjonalparksentrene (naturinformasjonssentra) stort sett har stått på et lavt nivå over flere år, og at de ikke har gitt rom for etablering av de gjenstående planlagte nasjonalparksentrene.

Disse medlemmer vil i tillegg bidra til drift og vil be Regjeringen i løpet av friluftslivets år, 2005, å legge frem en opptrappingsplan for utbygging av nasjonalparksentre. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og øker tilskuddene til nasjonalparksentre og nasjonalparker over post 77 med 15 mill. kroner, og viser videre til økte tilskudd til SNO, jf. kap. 1426.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og vil styrke midlene til skjøtsel av nasjonalparker og andre store verneområder med 30 mill. kroner. Utarbeiding av forvaltningsplaner, avtaler om mer lokal forvaltning og støtte til tiltak for økt næringsmessig bruk av områdene skal særlig prioriteres.

Dette medlem mener det bør utredes en ordning med kommunale næringsfond som skal kompensere for at områder vernes eller har høy forekomst av store rovdyr. Lokalsamfunn som pålegges store oppgaver med negativ næringseffekt, for at landet skal kunne oppfylle nasjonale miljømål, må kompenseres for ulempene. Fondsmidlene bør kunne brukes til alternativ næringsutvikling og til kompetanseutvikling og tilpasning av næringsvirksomhet til den nye situasjonen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede en ordning med kommunale næringsfond, som skal kompensere lokalsamfunn for særlig store negative effekter på næringsliv og bosetting, og for omstillingsbehov som følge av nasjonal naturforvaltningspolitikk. Opprettelse av nasjonalparker og andre store verneområder og høy forekomst av store rovdyr er tiltak det er særlig aktuelt å kompensere for."

Dette medlem mener det bør settes i verk tiltak som kan begrense gjengroinga i særlig verdifulle natur- og kulturlandskap. Mindre bruk av utmarka til beiting og annen tradisjonell aktivitet fører til at mange områder skifter karakter fra å være åpne og innbydende landskap med vidstrakt utsikt, og til å bli tett krattskog uten utsyn.

Områder av landet som har hatt en sterk nedgang i antall gårdsbruk i drift er særlig utsatt for en akselererende gjengroing. Dette gjelder bl.a. vestlandsfylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, der det er ei sterk turistnæring og stor oppmerksomhet om denne problemstillinga.

Dette medlem ønsker å opprette en ny tilskuddsordning for tiltak som skal bidra til å hindre gjengroing av landskapet, og sørge for at landskap som er særlig viktige for friluftsliv og turisme holdes åpne. Organisasjoner, kommuner og næringsdrivende inviteres til å søke midler fra ordningen som forvaltes av fylkeskommunen. Prosjektene kan gjerne være et samarbeid mellom bønder og brukere av utmarka, slik som turistbedrifter og friluftsorganisasjoner. Tilskuddsordningen tilføres 15 mill. kroner for 2005.

Kalking, villaks, gyro

Komiteen mener kalking av sure vassdrag og bekjempelse av parasitten Gyrodactylus salaris er helt nødvendige virkemiddel for å ta vare på villaksen i de vassdrag dette er nødvendig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at laksedreperen gyro utgjør en av de alvorligste trusler mot norske villaksstammer. Uten en opptrapping i arbeidet med å forebygge spredning og økt innsats for aktiv bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, frykter flertallet at parasitten i økende grad vil spre seg til nye laksevassdrag.

Flertallet viser til viktigheten av at handlingsplanen for bekjempelse av Gyrodactylus salaris følges, og forutsetter at Regjeringen sørger for tilstrekkelige bevilgninger for å ivareta dette.

Flertallet vil understreke at det er et mål i seg selv å ivareta villaksstammene, men at statlige tiltak som kalking og bekjempelse av Gyrodactylus salaris også er viktig for friluftslivet og satsing på turisme i distriktene.

Flertallet viser til at DNs handlingsplan for bekjempelse av gyro legger opp til et bevilgningsnivå på rundt 30 mill. kroner årlig i en tiårs periode. Det ligger en klar samfunnsøkonomisk gevinst i å sette inn tilstrekkelige ressurser i å bekjempe gyroen. For at tiltaksplanen skal kunne gjennomføres på ti år er det viktig å komme i gang med flere ting samtidig. Dette gjelder spesielt byggingen av fiskesperrer og videreutvikling av aluminiumsmetoden. Samtidig er det viktig å behandle smittede elver, slik at risikoen for at parasitten sprer seg til nye vassdrag ikke øker. Dersom deler av planen skyves framover i tid, vil dette få konsekvenser for gjennomføringen av hele planen, og alt skyves framover i tid, og de totale økonomiske kostnadene vil øke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forekomsten av Gyrodactylus salaris i norske laksevassdrag fører til store samfunnsøkonomiske tap i størrelsesorden 200–250 mill. kroner pr. år. Dette tapet skyldes i første rekke det tapte laksefisket i de infiserte elvene, tapt sjøfiske i de tilliggende fjordområdene, samt bortfall av til dels vesentlige økonomiske ringvirkninger av laksefisket i elv og sjø. Det er verdt å merke seg at det samfunnsøkonomiske tapet i all hovedsak rammer lokalsamfunnene rundt de smittede laksevassdragene. I tillegg kommer storsamfunnets kostnader med bevaringstiltak for laks og bekjempingstiltak mot parasitten, som frem til i dag har kommet opp i om lag 150 mill. kroner.

Disse medlemmer påpeker at uten en økning av innsatsen vil det ikke bli bygging av en fiskesperre i Driva. Dette innebærer at hele den nasjonale handlingsplanen vil bli forskjøvet i tid, samt at Driva vil bli liggende som en potensiell smittekilde i et område hvor det allerede har funnet sted smittespredning. Tilsvarende vil man heller ikke kunne starte opp virksomhet i Vefsn-regionen. Dette er en region som har vært infisert med gyro i mer enn 20 år, og hvor man har voksende utfordringer med økt spredning av gyro gjennom hybrider mellom laks og sjøørret.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti understreker betydningen av å ta vare på de ville laksestammene og har merket seg Regjeringens innsats for å bevare den norske villlaksstammen. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i budsjettet for 2005 foreslo at det vil bli disponert i overkant av 95,0 mill. kroner til dette arbeidet – blant annet gjennom bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at denne satsingen ble ytterligere forsterket i budsjettavtalen mellom Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet der kap. 1427 post 70 ble styrket med 20,0 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2004-2005) til økt kalking for å bekjempe skadevirkningene av sur nedbør. Det foreslås at kap. 1427 post 70 økes med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen med regjeringspartiene og slutter seg til disse partienes forslag. Disse medlemmer henviser for øvrig til sitt alternative budsjett i den generelle hovedmerknad.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at spredning av fremmede arter er en av de største økologiske utfordringene globalt. I Norge er dette manifestert gjennom eksempler som Gyrodactylus salaris, kongekrabbe og spredning av en rekke karpefiskarter, som for eksempel ørekyte. Problemene er betydelige, særlig i Sør-Norge, men etter hvert også Midt-Norge. Spredningen av fiskearter har svært ofte dramatiske konsekvenser for de lokaliteter de kommer inn i, både for det biologiske mangfoldet og dermed også for utøvelsen av fiske i lokalitetene.

Komiteen er oppmerksom på de problemer spredning av ørekyta er, og foreslår å øremerke 2 mill. kroner på post 70, for å sette forvaltningen i stand til å sette inn nødvendige tiltak i utsatte områder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med at det ikke er tilgjengelige tiltaksmidler til å forhindre at eksempelvis ørekyte spres, og mener midler innenfor kap. 1427 post 70 "Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål" også må prioriteres til kartlegging av risikosoner, bygging av fysiske sperrer, samt utarbeiding og distribusjon av infomateriell gjennom ulike kanaler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 6 mill. kroner for å opprettholde kalkingen i forsurede vassdrag.

Disse medlemmer vil peke på at det er et betydelig potensial for økt verdiskaping i distriktene knyttet til villaksen, bl.a. gjennom å tilby skreddersydde opplegg med guiding og opphold på hytter. Disse medlemmer vil likevel peke på at en kraftig økning av prisene på fiskekort er i strid med målet om allmennhetens tilgang til laksefiske, og ber Regjeringen derfor følge nøye med på utviklingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, forutsetter at fullkalking av de nedre og lakseførende deler av Nidelva ved Arendal vil starte i løpet av 2005.

Flertallet mener at Regjeringen må følge opp handlingsplanen til DN, og ber derfor om at det omprio­riteres innenfor de poster som i dag benyttes til bekjempelse av gyro.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at uten en markert opptrapping i arbeidet med å forebygge spredning og økt innsats for aktiv bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, frykter disse medlemmer at parasitten i økende grad vil spre seg til nye laksevassdrag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet der det ble en økning på post 70, Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, med hele 20 mill. kroner. Disse medlemmer er svært godt fornøyd med at det igjen satses som det etter disse medlemmer syn er nødvendig for å bekjempe forurensning og sur nedbør.

Disse medlemmer mener det er viktig å styrke forvaltningen av villaks, noe budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene viste i form av 20 mill. kroner mer til kalking av vassdrag. Disse medlemmer er svært kritisk til opprettelse av nasjonale laksefjorder og mener at tiden for passivt, kunnskapløst og gammeldags arealvern er ute, og at det heller må legges opp til et aktivt vern av villaksen. Disse medlemmer mener det er et problem at mange har gammeldagse kunnskaper om laksenæringa, enn de faktiske miljøkonsekvenser som følger med næringen. Disse medlemmer viser til forskningsdirektør i NINA som mener at effekten av de etablerte nasjonale laksefjorder bør evalueres før man utvider ordningen, pga. ny kunnskap om villaks.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utsette ferdigstillelsen av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag inntil det er foretatt en evaluering av de eksisterende vernede områder. Evalueringen må inkludere en konsekvensanalyse for næringslivet i berørte områder."

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og vil styrke innsatsen med å bekjempe Gyrodactylus salaris med 5 mill. kroner. Dette medlem vil øke tilskudd til kalking og lokale fiskeformål med 20 mill. kroner.

Rovvilt

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stortinget våren 2004 vedtok en ny rovviltpolitikk på bakgrunn av et bredt politisk forlik. En viktig forutsetning i dette forliket var økt satsing på økt forebygging og konfliktdempende tiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettproposisjonen der regjeringen Bondevik II legger opp til at arbeidet med økt informasjon og kunnskap om rovvilt, forholdet mellom mennesker og rovvilt, farer med store rovdyr og økt satsing på tiltak med dokumentert forebyggende effekt, skal prioriteres innenfor rammen av de 32 mill. kroner som er foreslått til forebyggende og konfliktdempende tiltak for 2005.

Disse medlemmer viser til at de regionale rovviltnemndene innenfor en pott med midler til hver region skal prioritere midler til henholdsvis forebyggende tiltak i husdyrhold og konfliktdempende tiltak rettet mot kommuner og lokalsamfunn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til St.meld. nr. 15 (2003-2004) Om rovvilt i norsk natur. I arbeidet med meldingen ble det avdekket et stort behov for både informasjon om rovvilt, hvordan rovvilt forholder seg til mennesker og menneskelig aktivitet og eventuelle farer dyrene representerer, samt nødvendighet av å satse sterkere på forebyggende virksomhet. Det var bred politisk enighet om slik satsing, inklusiv tildeling av midler til kommuner i rovdyrutsatte områder og ønske om opprettelse av Skandinavisk Rovdyrsenter i Trysil. Disse medlemmer registrerer at Regjeringens forslag til budsjett ikke reflekterer behovet for slik satsing. Disse medlemmer ønsker å styrke både informasjonsarbeid samt forebyggende virksomhet, ikke minst i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at premisset i rovdyrkompromisset om å øke satsingen på konfliktdempende tiltak ikke er fulgt opp av Regjeringen. Post 73 er foreslått videreført på samme nivå, samtidig som bevilgningene på denne posten også skal dekke midler slik at forvaltningsregionene får en egen pott penger som blant annet skal fordeles til kommuner som har store rovviltbelastninger. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 15 mill. kroner mer til forebyggende og konfliktdempende tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. S. nr. 174 (2003-2004) om rovvilt i norsk natur og partiets merknader og forslag. Disse medlemmer konstaterer at rovviltforliket mellom regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har medført at det høye konfliktnivået mellom rovdyr og beboere ikke er redusert, men har økt, noe disse medlemmer påpekte og advarte mot.

Disse medlemmer konstaterer at så lenge det ikke er en vilje til å legge om rovdyrpolitikken i tråd med det Fremskrittspartiet ønsker, så vil konfliktnivået øke.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett, og foreslår å øke bevilgningene til dette kapitlet med i alt 30 mill kroner, fordelt med 20 mill. kroner på post 60 og 10 mill. kroner på post 73.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og ønsker å styrke forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen med 10 mill. kroner. Bevilgningen har redusert eller stått stille de siste åra til tross for at det blir mer rovvilt.

Skogvern

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til behandlingen av St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, der Stortinget sluttet seg til Regjeringens strategi for økt skogvern, inkludert satsing på frivillig skogvern som en viktig arbeidsmåte. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjett for 2005 er det blant annet foreslått omlegginger av skattesystemet for å likestille landbruket og andre sektorer når det gjelder beskatningen av gevinst ved avhending av eiendom.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til svar på spørsmål fra komiteen angående St.prp. nr. 1 (2004-2005) fra Miljøverndepartementet av 24. november 2004, der de uttaler at Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av denne omleggingen dersom det viser seg at skatteleggingen gjør det mindre attraktivt for skogeiere å tilby areal til frivillig vern.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke behovet for at det settes av ressurser til å gjennomføre totalregistreringer for å sikre at de biologisk viktigste og mest verdifulle områdene blir vernet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil også understreke at Stortinget forutsatte at Opplysningsvesenets fond, på samme måte som Statskog SF, skal bidra til utvidelse av skogvern og demping av konflikter, både ved å tilby egne arealer for vern og tilby arealer til makeskifte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at eiendommene til Opplysningsvesenets fond er å regne som statlig eiendom.

Gjess mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til svar fra miljøvernministeren i spørretimen (10. november 2004) vedrørende store avlingstap når trekkende gjess stopper opp for å beite. Miljøvernministeren svarte bl.a.

"Ofte beiter dei trekkjande gjæsene på eit relativt lite jordbruksareal og kan påføre einskilde bønder monalege avlingstap. Dette gjer seg gjeldande spesielt i visse område i Nord-Trøndelag og i Nordland. Eg har forståing for at dei bøndene som blir ramma av desse tapa, føler at dei ikkje kan ta ansvaret åleine.( ...) Ved jordbruksoppgjeret i 2003 blei det stilt 1 mill. kr til disposisjon for eit prosjekt som skal resultera i forskningsbaserte tilrådingar om effektive tiltak i forvaltning av gås. ( ...) Når resultata av dette prosjektet ligg føre, vil Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet vurdera korleis ulike tiltak mest effektivt kan verka saman i denne saka."

Flertallet vil i denne sammenheng be Regjeringen vurdere om en kompensasjon til de mest rammede bøndene gjennom en leieordning kan være et aktuelt tiltak å videreføre som en permanent ordning.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning

Det budsjetteres med 10,983 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en reduksjon på 5,8 pst. i forhold til 2004.

Kap. 1429 Riksantikvaren

Det foreslås bevilget 237,313 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en økning på 6,3 pst. i forhold til 2004.

Komiteen viser til at ti tekniske og industrielle kulturminne er valt ut for spesiell oppfølging, og tilskot til istandsetjing og vedlikehald. Desse er Fetsund lenser/Fetsund lensemuseum, Sjølingstad Uldvarefabrikk, Klevfoss Cellulose- & Papirfabrikk, Nes Jernverksmuseum, Norsk Vassdrags- og Industristadmuseum (Tyssedal kraftanlegg), Norsk Fiskeriindustrimuseum/Neptun sildoljefabrikk, Spillum Dampsag & Høvleri, Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter, Folldal gruver og Kistefos Museet.

Komiteen viser vidare til at underpost 72.8 i avgrensa grad òg blir nytta til å gi tilskot til enkelte andre anlegg.

Komiteen viser til at arbeidet med å sikre og setje i stand eit representativt utval faste kulturminne langs kysten er ein prioritert oppgåve.

Komiteen viser til at prioriteringa av Tyssedal kraftanlegg må stå ved lag med sikte på å fullføre istandsetjinga av kraftstasjonen i 2005. jf. også løyvingar på Olje- og energidepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringa Bondevik II vil prioritere freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø. For 2005 er posten foreslått auka for å styrkje innsatsen knytt til å betre rammevilkåra for dei private eigarane av freda og bevaringsverdige bygningar og anlegg.

Satsinga på vedlikehald og istandsetting av stavkyrkjene blir ført vidare.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener vedlikeholdet og restaureringen av fredede og bevaringsverdige bygninger og fartøy har vært forsømt i mange år. Det er et stort behov for økt satsing i kulturminnevernet hvis vi skal klare å ta vare på disse bygningene og fartøyene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at arbeidet med å sikre og sette i stand et representativt utvalg av faste kulturminner langs kysten må være en prioritert oppgave. Flertallet mener det er positivt at bevilgningene til underpost 72.4 Kystkultur øker, men viser til at Regjeringen samtidig foreslo å redusere post 74 Fartøyvern med samme beløp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 20 mill. kroner mer til post 72 sikring og vern av fredete og bevaringsverdige bygninger og 10 mill. kroner mer til post 74, fartøyvern. Disse medlemmer vil peke på det viktige arbeidet som foregår ved de tre fartøyvernsentrene. Gjennom en økning som disse medlemmer har foreslått, ville det også vært rom for økte bevilgninger til fartøyvernsentrene.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at løyvingane til arbeidet med å ta vare på kulturminne knytte til sjøfart, fiske, handel, kommunikasjon, kombinasjonsbruk, rekreasjon osv. vert foreslått auka med 6 mill. kroner i Regjeringa sitt framlegg til budsjett. Midlane vil bli brukt dels til auka tilskot til konkrete istandsetjingstiltak på faste kulturminne langs kysten og dels til å stimulere til verdiskaping i kystsona gjennom ny bruk av desse kulturminna.

Komiteen viser til Stortingets ønske om å verne et breit og representativt utval av verneverdige fartøy fra ulike tidsperioder og med ulike bruksfunksjonar.

Komiteen viser til at det er viktig å ha ei basisløyving til fartøyvernsentra slik at mellom anna registreringsarbeid og arbeidet med informasjon om handverksfaga har kontinuitet sjølv om arbeidet med restaurering kan ha kortare avbrot. Restaurering av fartøy er i praksis eit spleiselag mellom stat, fylke, kommune og private sponsorar. I tillegg kjem ein stor frivillig innsats utført av miljøa rundt dei einskilde fartøya. Det er over 10 000 friviljuge som legg ned mange tusen dugnadstimar til restaurering, oppbygging og drift av fartøya.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at fartøyvernet har vore inne i ei positiv utvikling dei siste åra, og dei samla løyvingane for 2005 til dette formålet vil gje tilskunding til vidare aktiv innsats. Løyvinga under post 72.7 Fartøyvernsentra vil mellom anna medverke til drift og oppgradering av Nordnorsk fartøyvernsenter og båtmuseum, Hardanger fartøyvernsenter og Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, viser vidare til budsjettavtala mellom regjeringspartia og Framstegspartiet som inneber at post 74 Fartøyvern blir tilført 15 mill. kroner meir enn saldert budsjett for 2004. Fleirtalet foreslår å auke post 74 Fartøyvern med 15 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen med regjeringspartiene og slutter seg til disse partienes forslag. Disse medlemmer henviser for øvrig til sitt alternative budsjett i den generelle hovedmerknad.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at de vedtatte endringene av landbruksskatten gjør at man ikke kan trekke fra utgifter til vedlikehold og restaurering av vernede bygg. Denne ordningen har hatt stor praktisk betydning for kulturminnevernet.

Disse medlemmer vil be Regjeringen vurdere konsekvensene av endret likningsmåte for vernede og verneverdige bygg i landbruket, og komme tilbake til mulige tiltak for å unngå en svekket innsats på dette området i kulturminnemeldingen.

Disse medlemmer viser til arbeidet med å ruste opp Vegaøyene som verdensarvområde. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av god progresjon i dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til at situasjonen rundt det verneverdige handelsfartøyet Hamen lenge har vært uavklart, og ber derfor Miljøverndepartementet snarlig sørge for en avklaring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med Norsk Kulturråds tilskudd til hjemkjøp av M/S Hamen, og ber Riksantikvaren konkret følge opp arbeidet med å sikre og konservere M/S Hamen i 2005.

Flertallet er kjent med at stiftelsen Anna Rogde har en meget vanskelig driftssituasjon pga. høy gjeld og har en betydelig kortere sesong mht. inntektsbringende turer. Flertallet er kjent med at Riksantikvarens handlingsplan for fartøyvern også ønsker midler til drift/vedlikehold.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er mange gode prosjekt for restaurering av skip, eksempelvis M/S Hamen og Anna Rogde, som står i kø hos Riksantikvaren med tanke på en avklaring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at mange av de vernede fartøy har økonomiske driftsproblemer pga. kort driftssesong og liten inntjening, betjening av gjeld, osv., og vil derfor foreslå at 6 mill. kroner gis som tilskudd til drift/vedlikehold etter søknad fra post 74 Fartøyvern.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det gjøres en særlig innsats for å bevare de mobile og flytende kulturminnene gjennom frivillig dugnadsarbeid i organisasjoner og lag. Det er viktig å understøtte dette arbeidet. Norge som sjøfartsnasjon har hatt stor betydning, og en må verne et bredt og representativt utvalg av våre verneverdige fartøyer fra ulike tidsperioder og med ulike bruksfunksjoner.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor bevilgningen til Fartøyvern er økt fra 14 mill. kroner til 29 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at mange fartøy som har utført omfattende restaurering nå har behov for midler til vedlikehold og drift, slik at det restaureringsarbeidet som er utført blir ivaretatt, og man unngår nye store reparasjoner pga. manglende vedlikehold og drift.

Disse medlemmer viser til at når staten freder privat eiendom gjennom lov om kulturminner, skal staten bære de merkostnadene fredningen innebærer, enten direkte eller ved tilbud om utløsning og erstatning til eier. Utgiftene til granskning av automatisk fredede kulturminner skal bæres av staten. Skatte- og avgiftssystemet må stimulere til privat verneinnsats for å sikre bredde og mangfold i bygningsarven.

Komiteen viser til at den auka innsatsen i 2004 for å styrkje arbeidet med verdsarvområda blir ført vidare i 2005, og viser til kap. 1427 post 77 Tilskot til nasjonalparksenter, der det òg er sett av 1 mill. kroner til verdsarvområda.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at kulturminneloven bestemmer at utgifter til særskilt gransking av fredede kulturminner som hovedregel bæres av tiltakshaver. I Frosta kommune i Nord-Trøndelag er vernemyndighetenes skjønnsutøvelse nå aktualisert gjennom et funn som er datert til vikingtid eller tidlig middelalder, og som muligens er relatert til Frostating. Riksantikvaren har bestemt at funnet skal graves ut og fjernes fra stedet. Dette aktualiserer også diskusjonen rundt om kostnadsdekning knyttet til nasjonalt viktige kulturminner.

Disse medlemmer forventer at denne problemstillingen blir belyst i den bebudede stortingsmeldingen om kulturminnepolitikken.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at mulighetene for å utøve skjønn i forhold til statlig (del-) finansiering av arkeologiske kostnader ved utbyggingsprosjekter er avhengig av de totale bevilgningene til dette formålet.

Disse medlemmer mener at staten bør ta et større ansvar med å dekke kostnadene til arkeologiske utgravninger. Både private grunneiere og kommuner har opplevd at det nærmest blir umulig å gjennomføre planlagte utbyggingstiltak når de blir pålagt å betale for omfattende kulturminneundersøkelser.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker at skjønnsmuligheten der staten tar på seg å bekoste utgravningene skal brukes i større utstrekning og øker bevilgningen til sikring av verneverdige kulturminner og kulturmiljø med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det er stort behov for mer midler til istandsetting av tekniske og industrielle kulturminner. Dette medlem viser til at Fetsund lensemuseum tar vare på et sammensatt og komplett fløtningsanlegg som har stor nasjonal interesse. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett, og styrker tiltaket med 1 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Røros kommune har en stor oppgave med å sikre Bergstaden Røros mot brann på tilfredsstillende måte. Dette medlem vil bevilge 2,5 mill. kroner slik at brannsikringa blir gjennomført i 2005.

Dette medlem styrker innsatsen med fartøyvern med 15 mill. kroner. Det er blant annet store kostnader knytta til å bevare tradisjonsrike stålskip.

Kap. 1429 Riksantikvaren: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallet i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap. 4429 Riksantikvaren

Det budsjetteres med 4,337 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en økning på 3,4 pst. i forhold til 2004.

Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Det foreslås bevilget 13,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er det samme som i saldert budsjett for 2004.

Komiteen har merka seg at Norsk kulturminnefond neste år får tilført 13 mill. kroner i nye midler i 2005. Målet med fondet er å leggje til rette for auka samspel mellom offentlege og private midlar til vern og utvikling av freda bevaringsverdige kulturminne og kulturmiljø. Dette kan fremje næringsverksemd, verdiskaping og aktivitet i lokalsamfunnet. Midlane frå fondet skal vera eit supplement til dei ordinære løyvingane til kulturminneformål.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til de forhåpninger etableringen av Norsk kulturminnefond skapte ved etableringen. Mange trodde nå på et oppsving innen det forsømte kulturminnevernet, med en sterk offentlig innsats.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og foreslår derfor å øke fondet med 40 mill. kroner. Disse medlemmer må imidlertid konstatere at det ikke er vilje til å fylle på fondet, slik at avkastningen og derved innsatsen kan økes.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å bygge opp kulturminnefondet til å bli en viktig aktør i kulturminnevernet. Hvis fondskapitalen ikke økes, vil avkastningen bare bli på om lag 13 millioner kroner i årene som kommer. Dette er lite sett i forhold til de store utfordringene i kulturminnevernet.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det blir foreslått å øke fondskapitalen med 200 mill. kroner fra 1. januar 2005. Dobling av kapitalen i fondet, slik Senterpartiet ønsker, vil gi den nye organisasjonen mer penger til vernearbeid, og kulturminnefondet kan bli en viktig aktør i kulturminnevernet, slik det var forutsatt.

Kap. 4432 Norsk kulturminnefond

Det budsjetteres med 13,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er det samme som i saldert budsjett for 2004.

Komiteen viser til at avkasting frå Norsk kulturminnefond vil i 2005 vera 13 mill. kroner. Dette skal nyttast til tilskot til kulturminnetiltak og forvalting av fondsmidlane.

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

Det foreslås bevilget 605,213 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en økning på 0,2 pst. i forhold til 2004.

Komiteen er enig at Statens forurensningstilsyn skal delta og medvirke sentralt i arbeidet med å skape en bærekraftig utvikling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det derfor er viktig å styrke arbeidet med forurensningsproblemene. Ikke minst å føre en (mer) aktiv kjemikaliepolitikk og en tilpasning av avfallspolitikken, slik at klimagassutslippene reduseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å styrke arbeidet med forurensingsproblemene, og føre en kjemikaliepolitikk som er i tråd med de krav som er for industrien i Europa, og land norsk industri konkurrerer imot.

Helhetlig vannforvaltning

Komiteen viser til at forurensning av vassdrag forårsaker til dels store problemer flere steder i Norge. Eksempler er Morsa-vassdraget (også kalt Hobøl/Vannsjø-vassdraget), Mjøsa og Jærvassdraget, men det finnes mange flere. Aksjon Jærvassdraget har vært svært vellykket, med betydelig bedring av vannkvaliteten. Men prosjektet må ikke avsluttes før vannkvaliteten har nådd de mål som myndighetene har satt.

Komiteen registrerer at tilskuddsposten til helhetlig vannforvaltning til kommunene er overført til Kommunal- og regionaldepartementet og innlemmet i det ordinære rammetilskuddet til kommunene, og forventer at det vil bli tatt initiativ til flere interkommunale prosjekter for å forbedre kvaliteten i forurensa vassdrag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at ansvaret for gjennomføringen av rammedirektivet for vann er blitt lagt til Miljøverndepartementet som nasjonalt ansvarlig koordinerende myndighet og med Fylkesmannsembedet som ansvarlig myndighet på regionalt nivå, og er enige i at dette krever økte ressurser for å sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av hav-, kyst-, og vassdragsområdene. Flertallet mener at helhetlig, samordnet, kommuneovergripende og mangefasetterte forvaltningsgrep vil bli et stort og viktig løft som vil kunne gi merkbare forbedringer i mange norske vannøkosystemer. Dette arbeidet plasseres i en helhetstenkende ramme ved å legge det til Miljøverndepartementet. Miljøverndepartementet vil ha ansvaret for å koordinere arbeidet innen vannområdet med de andre berørte departementene Olje- og energidepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Statens forurensningstilsyn vil bli den sentrale faginstansen for gjennomføringen av direktivet på nasjonalt nivå.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at ansvaret for gjennomføringa av rammedirektivet for vann har blitt lagt til Statens forurensningstilsyn, og er enige at dette krever økte ressurser for å sikre en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av hav-, kyst-, og vassdragsområdene. Disse medlemmer mener at kommuneovergripende og mangefasetterte forvaltningsgrep vil bli et stort og viktig løft, som vil kunne gi merkbare forbedringer i mange norske vannøkosystemer. Dette arbeidet plasseres i en helhetstenkende ramme, ved å legge det til Miljøverndepartementet, og disse medlemmer forventer at Statens forurensningstilsyn vil bli den sentrale faginstansen for Kommunal- og regionaldepartementets, Olje- og energidepartementets og Landbruks- og matdepartementets prioriteringer av tiltak for helhetlig vannforvaltning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen som et ledd i gjennomføringen av rammedirektivet for vann tilrettelegge for interkommunale prosjekter for å forbedre vannkvaliteten i forurensa vassdrag i Norge, og komme tilbake til Stortinget med dette før sommeren 2005."

Disse medlemmer viser til at Vannsjø er drikkevannkilde for 60 000 mennesker, og vannet er svært forurenset på grunn av avrenning fra landbruket og kl­oakk. Aksjonen for å redde vannkvaliteten i Mjøsa for en del år tilbake ga gode resultater, men dessverre er det nå oppdaget at vannet er forurenset blant annet på grunn av bromerte flammehemmere. Gravide kvinner og barn frarådes derfor å spise enkelte fiskeslag fra Mjøsa. Haldenvassdraget er sterkt forurenset, og det er behov for omfattende tiltak også her.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner til tiltak for å redusere forurensningene bl.a. i Mjøsa, Vannsjø og Haldenvassdraget.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og vil støtte miljøprosjektet i Haldenvassdraget med 1 mill. kroner for 2005. Midlene skal brukes til å gjennomføre motivasjons-, registrerings- og utredningsprosesser, slik prosjektledelsen har bedt om.

Oppryddingstiltak

Komiteen har merket seg at i løpet av 2005 skal en rekke delmål i strategien for opprydding av forurensa grunn nås, og ber Regjeringen legge stor vekt på at disse målene nås for å styrke troverdigheten til forurenser-betaler-prinsippet og for å komme videre med de fylkesvise tiltaksplanene og de faktiske oppryddingsaksjonene hvor miljøgifter fjernes. Komiteen vil understreke prinsippet om at forurenser betaler. Det er likevel nødvendig med en styrket satsing på oppryddingstiltak, som har som mål å rydde opp i forurensninger som medfører helseskader, alvorlig forurensning eller andre alvorlige miljøulemper.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 15 spørsmål 157 (2004-2005) fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg om forbud mot deponering av tekstiler. Disse medlemmer viser til svaret og at SFT ønsker å forby deponering av alt nedbrytbart avfall fra 2009. Disse medlemmer forventer at Regjeringen redegjør for eventuelle tiltak og fremlegger sitt syn ved neste års budsjett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti minner om vedtatte målsetninger om reduksjon i bruk og utslipp av prioriterte miljøgifter, og har merket seg behovet for effektive virkemidler i arbeidet med utfasing av slike stoffer, også når det gjelder de prioriterte miljøgifter som pr. dato ikke rammes av forbudsbestemmelser etter produktforskriften.

Disse medlemmer vil understreke nødvendigheten av å utvikle mer effektive strategier for slik utfasing. Slike strategier må kombinere håndheving av substitusjonsplikten etter produktkontrolloven med tiltak for stimulering av utvikling av mer miljøtilpassede produkter, samt forsvarlig destruksjon av relevante avfallstyper. Disse medlemmer vil i denne sammenheng særlig understreke behovet for utvikling av relevant statistikk for å sikre målbarhet i utfasingsarbeidet.

Komiteen er kjent med at det er et nasjonalt mål at utslippene av bl.a. PCB skal bli stanset innen 2005, og at det er forskriftsfestet et forbud mot å ha i bruk PCB-holdige lysarmaturer etter 1. januar 2005.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at det i juli 2004 ble forskriftsfestet en plikt for importører og produsenter av isolerglassruter å delta i et retursystem som skal sørge for innsamling og miljømessig forsvarlig behandling av PCB-holdige isolerglassruter.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen å rapportere om gjennomføringen av plikten som er pålagt importører og produsenter til å sørge for innsamling og forsvarlig behandling av isolerglassruter som inneholder PCB, og eventuelt fremme tiltak som sørger for en større returgrad og forsvarlig håndtering av isolerglassruter som inneholder PCB."

Flertallet er opptatt av at forbudet blir overholdt, at dette ikke svekker miljømyndighetenes autoritet, og at miljøfarlig utstyr i fortsatt bruk kan føre til foru­rensning og helsefare. Det har hersket noe usikkerhet rundt muligheter for fristutsettelser og hvorvidt det vil sanksjoneres mot bruk av lysrørkondensatorer med PCB etter 2004.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i 2005 redegjøre for gjennomføring av forbudet mot å ha i bruk PCB-holdige lysarmaturer fra 1. januar 2005, og for måloppnåelse for nasjonalt mål om å stanse utslippene av PCB innen 2005."

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,viser til at det nå er innført en forskrift med plikt for importører og produsenter til å sørge for innsamling og forsvarlig behandling av PCB-holdige isolerglassruter.

Dette flertallet viser videre til at det nasjonale resultatmål 1 for helse- og miljøfarlige kjemikalier innebærer at utslipp av bl.a. PCB søkes stanset innen 2005. For PCB-holdige kondensatorer gjelder en forskriftsfestet plikt til å få alle slike produkter ut av bruk innen 1. januar 2005. Det er åpnet for utsettelse i tilfeller der det ikke innebærer beskyttelse av helse eller miljø.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er kjent med at det fortsatt er problemer knyttet til innsamlingen av isolerglassruter som inneholder PCB, hvor det har vært en forutsetning at bransjen selv sørget for en ordning som fungerer. Dette er ikke tilfredsstillende.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen å revurdere systemet for innsamling av isolerglassruter som inneholder PCB i sin helhet, og fremme tiltak som sørger for en vesentlig større returgrad og forsvarlig håndtering av isolerglassruter som inneholder PCB."

Disse medlemmer er kjent med at det er et nasjonalt mål at 99 pst. av alt PCB-holdig elektrisk utstyr skal være tatt ut av bruk innen 2005. Disse medlemmer er bekymret for at dette målet ikke nås, at det svekker miljømyndighetenes autoritet, og at miljøfarlig utstyr i fortsatt bruk kan føre til forurensning og helsefare.

Disse medlemmer viser til at målet har i liten grad vært kjent i offentligheten, og det har hersket stor usikkerhet rundt hvorvidt det vil bli gitt utsettelser og hvorvidt det vil sanksjoneres mot bruk av lysrørkondensatorer med PCB etter 2004.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2004 redegjøre for måloppnåelsen for nasjonalt mål at 99 pst. av alt PCB-holdig elektrisk utstyr skal være tatt ut av bruk innen 2005, konsekvensene av utestående mål, og fremme en (realistisk, men ambisiøs) tiltaksplan for å fjerne PCB-holdig elektrisk utstyr på en forsvarlig måte."

Biloppsamlingssystemet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det ikke foreligger krav som innebærer at renseanlegg for kvikksølv må installeres hos Fundia Armeringsstål AS i Rana nå. Fristen for strenge krav som vil medføre kvikksølvrensing er utsatt inntil konkurrerende skrapjernsbaserte stålverk blir pålagt tilsvarende krav. Det må uansett understrekes at den enkelte bedrift selv har ansvar for å bekoste eventuelle investeringer for å begrense forurensning. Bilvrak utgjør bare en av svært mange råstoffkilder til Fundia.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er enig at styrking og tilrettelegging av bruk av miljøteknologi bør bli mer sentralt i forhold til viktige miljøutfordringer. Disse medlemmer ber også Regjeringen vektlegge at økt utvikling og bruk av miljøteknologi har et betydelig potensial i å sikre og skape bærekraftige arbeidsplasser.

Disse medlemmer har i den forbindelse merket seg at Regjeringen ønsker å sikre en forsvarlig og miljøvennlig innsamling og behandling av bilvrak fra hele landet. Disse medlemmer støtter dette, og mener at staten har et betydelig verdikjedeansvar som eier av bilvrak. Det bør også innebære at staten sørger for at omsmelting av norske bilvrak ikke fører til miljøfarlige utslipp. Disse medlemmer påpeker i den forbindelse at Fundia Armeringsstål AS i Rana sliter med store kvikksølvutslipp fordi bl.a. bilvrak som omsmeltes inneholder kvikksølv og andre tungmetaller. Disse medlemmer er kjent med at det eksisterer teknologi som vil redusere disse utslippene betydelig, og ber Regjeringen iverksette tiltak som sørger for at denne blir tatt i bruk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har som målsetting å sikre en raskere utskifting av den norske bilparken, som vil medføre nye og sikrere biler som også forurenser mindre. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet flere ganger har foreslått å heve vrakpanten for bilvrak fra 1 500 kroner til 3 000 kroner, og har som målsetting de neste årene å heve vrakpanten til 6 000 kroner pr. vrak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak med formål om å øke utskiftningstakten av den norske bilparken."

Støy mv.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at grenseverdiforskriften for støy var ment som oppryddingsforskriften som skulle gi beskyttelse for titusener av de støyplagede. Et premiss for hvilket støynivå som skulle gi rett til tiltak var at beregningene skulle gjøres med "tilfredsstillende ventilasjon".

Disse medlemmer har registrert at like før forskriften skal være oppfylt den 1. januar 2005, ble forskriften den 23. september 2004 endret slik at premisset nå er at "lukkede ventiler" skal være beregnings-grunnlaget.

Disse medlemmer er bekymret for at omdefineringen av beregningsgrunnlaget ikke er en reell måte å oppfylle forskriften på, men en tilsløring av grenseverdien. På dette grunnlag fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å revidere grenseverdiforskriften for støy slik at kravene til tilfredsstillende ventilasjon i tråd med byggeforskriftene oppfylles ved måling."

Nye panteordninger

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener videre det bør innføres panteordninger for en rekke mindre elektriske og elektroniske produkter. Mobiltelefoner er egnet for en pilotordning. Disse medlemmer viser til at pant som verktøy for økt innsamling av ulike produkter brukes i dag stort sett i tilfeller der produkter kan brukes igjen, slik som ombruksflasker og spillolje. Men det finnes også eksempler der pant brukes for å øke innsamlingen av produktgrupper til gjenvinning, selv om dette er lite utstrakt. Naturvernforbundet rapporterer at det i 2003 ble solgt rundt 1,6 mill. mobiltelefoner i Norge. Av disse ble bare rundt fem pst. levert til forsvarlig håndtering.

Disse medlemmer påpeker at mobiltelefoner kan inneholde en rekke skadelige stoffer som bly, kvikksølv, bromerte flammehemmere og PCB. Under dagens ordning er det Elektronikkretur som er ansvarlig for innsamling av mobiltelefoner i Norge, gjennom en bransjeavtale med Miljøverndepartementet. Kasserte telefoner kan i dag leveres til miljøstasjoner, eller i butikker som fører mobiltelefoner. Disse medlemmer mener dette bør videreføres også ved innføringen av en panteordning.

Disse medlemmer viser til rapporten "Konkurransemessig vurdering av ordninger for produktgjenvinning" fra Konkurransetilsynet, som ble presentert i september 2004, som peker på økt bruk av pant som et viktig virkemiddel for å øke innsamlingen av en rekke produkter. Rapporten nevner mobiltelefoner som et produkt som er spesielt godt egnet for en panteordning. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede panteordninger for de mest forbrukte elektriske og elektroniske produkter, og fremme forslag til et slikt system for blant annet mobiltelefoner."

Kap. 4441 Statens forurensningstilsyn

Det budsjetteres med 59,407 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en økning på 2,2 pst. i forhold til 2004.

Kap. 1444 Produktregisteret

Det foreslås bevilget 14,637 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en økning på 3,1 pst. i forhold til 2004.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Innst. O. nr. 60 (2002-2003) fra energi- og miljøkomiteen om lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har behandlet ratifisering av Århus-konvensjonen. Retten til miljøinformasjon vil berøre retten til informasjon om produkter, egenskaper og innhold, herunder også helse- og miljøfarlige kjemikalier. Disse medlemmer er enig i at "informasjon framstår etter hvert som en tredje hovedtype virkemiddel i miljøvernpolitikken".

Disse medlemmer viser til at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, i denne innstillingen blant annet sier:

"Flertallet understreker at tilgangen til miljøinformasjon skal være kostnadsfri. Flertallet viser til at det påligger det offentlige og virksomheter en kunnskapsplikt om miljøforhold som definert i § 2."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det med utgangspunkt i Innst. S. nr. 21 (2002-2003) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes kontroll med helse- og miljøfarlige kjemikalier, samt miljøinformasjonsloven, ikke er avsatt tilstrekkelig med midler for å skaffe den nødvendige oversikten over kjemikaliebruken som inngår i faste bearbeidede produkter som Produktregisteret bidrar til, eller til å bidra til at dette er informasjon som allmennheten får tilgang til, jf. lovens formålsparagraf.

Disse medlemmer minner om at Regjeringen i St.meld. nr. 25 (2002-2003) skriver at:

"Strengere miljøkrav fra myndigheter og forbrukere vil kunne bidra til at produksjonen vris i miljøvennlig retning."

Kjemikaliepolitikken er antageligvis det enkeltområdet hvor dette vil ha størst effekt på liv og helse. Det er samtidig klart at uten god informasjon til produsenter og forbrukere vil det være vanskelig å vri kjemikaliepolitikken i en miljøvennlig retning.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at innsatsen for å oppfylle kunnskapsplikten om miljøforhold hos det offentlige og virksomheter må styrkes, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler for hvordan miljøinformasjonslovens intensjoner og rettigheter skal understøttes, bl.a. gjennom å styrke, effektivisere og fornye Produktregisteret."

Kap. 1445 Miljøvennlig skipsfart

Det foreslås bevilget 2,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2005.

Komiteen ser positivt på at det vert oppretta eit nytt kapittel knytta opp mot miljøvennleg skipsfart. Noreg har lenge vore ein stor sjøfartsnasjon, med stolte tradisjonar, og på sikt kan me også profilere Noreg som ein pådrivar i å gjere skipsfarten meir miljøvennleg. Det ville kunne styrka vår posisjon internasjonalt, samt faktisk føra til at skipsfarten internasjonalt blei meir miljøvenleg.

Komiteen vil også peike på at behovet er stort for å følgje betre med utviklinga når det gjeld utslepp av ballastvatn, og faren for introduksjon av framande artar i norske farvatn i samband med dette utsleppet.

Komiteen meiner det må vere et mål at Noreg så vel nasjonalt som internasjonalt blir ein pådrivar for å få fram kunnskap og tiltak retta mot dei problem utslepp av ballastvatn fører med seg.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Sjøfartsdirektoratet er underlagt MD i miljøspørsmål. Det vises også til at Norge alltid har vært en internasjonal pådriver i arbeidet med miljøutfordringene knyttet til ballastvann, jf. omtale i Regjeringens stortingsmelding om skipsfartspolitikken (St.meld. nr. 31 (2003-2004)). Disse medlemmer viser videre til at arbeidet for miljøvennlig skipsfart er styrket med 2 mill. kroner i budsjettet for 2005. Dette gir grunnlag for å styrke arbeidet med ballastvannproblematikken ytterligere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge har gode tradisjoner som en stor sjøfartsnasjon og har vært i front når det gjelder sikkerhet, utvikling og miljøkrav. Dessverre er det et faktum at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti nå fører en politikk som medfører at norske rederi flagger ut og tusenvis av norske arbeidsplasser forsvinner ut av landet, noe som medfører at Norge ikke lenger har den samme innflytelse på internasjonale miljøkrav. Disse medlemmer mener at miljøkrav innenfor skipsfart skal være internasjonale.

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

Det foreslås bevilget 336,323 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en økning på 4,7 pst. i forhold til 2004.

Komiteen legger vekt på at Statens kartverk skal være et tydelig nasjonalt fagorgan innen sitt fagområde. Virksomheten skal konsentreres om myndighetsoppgaver og tilrettelegging for den norske geodatavirksomheten. Her inngår produksjon, standardisering, forvaltning og drift av offentlige data.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at for å realisere disse målene er etaten skarpstilt, og det er gjort en nedbemanning på ca. 160 årsverk i 2003 og 2004. Samtidig er det en oppbygging av kompetanse og kapasitet for å ta hånd om tinglysningen, som gradvis blir overført fra domstolene i perioden 2004–2007. Justisdepartementet har ansvar for gjennomføring av tinglysingsreformen frem til 2007.

Flertallet viser til at i 2004 ble det gjennomført en rekke tiltak, bl.a.:

• – Den konkurranserettede virksomheten i Statens kartverk er solgt til en privat aktør.

• – Statsaksjeselskapet Norsk Eiendomsinformasjon har fått ansvaret for formidling av monopolinformasjon fra Statens kartverk.

• – Den regionale strukturen til Statens kartverk er endret.

Disse tiltakene gjør det mulig å opprettholde innsatsen på sjøkartlegging og øke kjøp fra private på sikt.

Komiteen viser til at både offentlige institusjoner og næringslivet tilkjennegir et økende behov for lett tilgjengelig og standardisert digital informasjon, og det er generelt ventet en sterk økning av samfunnets krav til stedfestet informasjon i årene som kommer. En godt utbygd infrastruktur for geodata vil bidra til effektivisering av offentlig forvaltning og privat sektor, en sikrere ferdsel samt økt verdiskapning i samfunnet.

Komiteen viser til at det er valgt fortsatt å prioritere sjøkartlegging høyest i de nærmeste årene, og ser betydningen av dette i forhold til vår langstrakte kyst og sikkerhet knyttet til skipstransport.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig i denne prioriteringen og målet om å sikre at norskekysten har en tilfredsstillende dekning av autoriserte sjøkart for alle viktige navigasjonsleder i løpet av 2006.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er enig i denne prioriteringen. Disse medlemmer viser til at strekningen fra Vega og nordover vil være ferdig målt i 2006/2007. Produksjonen av kart går kontinuerlig, og de siste sjøkartene vil være tilgjengelige i første halvår 2008.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at disse medlemmer i forbindelse med behandlingen av kartmeldingen var en del av et mindretall som gikk mot privatiseringen av kartverkets markedsdivisjon, og mot nedlegging av fylkeskartkontor. Disse medlemmer er bekymret for den situasjonen kartverket befinner seg i etter at Regjeringen de siste tre årene har foreslått gjentatte kutt på kartverket, i tillegg til at det ikke har vært bevilget tilstrekkelig med omstillingsmidler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har i denne sammenheng merket seg forslaget i St.prp. nr. 25 (2004-2005) Om endringer av budsjettet for 2004, der Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kartverket med 10 mill. kroner for inndekninger av utgifter til omstilling i 2004.

Disse medlemmer viser videre til at to av tre åremålsstillinger ved Geodesiobservatoriet på Svalbard ikke ble fornyet våren 2004, og at observatoriet siden begynnelsen av juni har hatt en ansatt til å drive observatoriet. Disse medlemmer viser til den viktige oppgave dette observatoriet har, og mener det er uheldig at nedskjæringene av Statens kartverk har ført til en nedbemanning ved observatoriet. Disse medlemmer mener Regjeringen må finne en løsning slik at den norske innsatsen ved observatoriet kan fortsette med samme bemanning som frem til våren 2004.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative budsjett og øker derfor bevilgningen til kap. 1465 post 21 med 13 mill. kroner.

Kap. 2465 Statens kartverk

Det budsjetteres med 12,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er det samme som i saldert budsjett for 2004.

Kap. 5621 Statens miljøfond, renteinntekter

Det budsjetteres med 3,500 mill. kroner på dette kapitlet for 2005, som er en reduksjon på 50,0 pst. i forhold til 2004.