Til Stortinget
Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2005 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 15 og 16.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
(2004-2005) |
| | | |
Utgifter
i kroner |
Arbeids- og sosialdepartementet |
600 | | Arbeids-
og sosialdepartementet (jf. kap. 3600) | 116 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 113 200 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 2 800 000 |
620 | | Utredningsvirksomhet,
forskning m.m . | 172 300
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 83 900 000 |
| 50 | Norges forskningsråd
| 88 400 000 |
621 | | Tilskudd
forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet | 399 800
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 56 500 000 |
| 63 | Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres | 121 100 000 |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv., kan overføres | 93 800 000 |
| 74 | Tilskudd til pensjonistenes
og funksjonshemmedes organisasjoner mv . | 128 400 000 |
622 | | Statens
institutt for rusmiddelforskning | 28 500
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 28 500 000 |
660 | | Krigspensjon
| 870 000
000 |
| 70 | Tilskudd, militære, overslagsbevilgning | 255 000 000 |
| 71 | Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning | 615 000 000 |
|
Folketrygden |
2600 | | Trygdeetaten
| 5 112
000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 946 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 14 800 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 147 600 000 |
| 70 | Tilskudd | 3 600 000 |
2603 | | Trygderetten
| 50 200
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 48 100 000 |
| 21 | Klagenemnd for utenlandsbehandling
| 2 100 000 |
2650 | | Sykepenger
| 30 929
100 000 |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
mv., overslagsbevilgning | 27 095 000 000 |
| 71 | Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning | 1 850 000 000 |
| 72 | Omsorgs- og pleiepenger
ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning | 395 000 000 |
| 73 | Tilretteleggingstilskudd, kan overføres | 96 400 000 |
| 74 | Refusjon bedriftshelsetjenester
| 22 700 000 |
| 75 | Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning | 1 470 000 000 |
2652 | | Medisinsk
rehabilitering mv . | 8 890
000 000 |
| 70 | Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning | 8 580 000 000 |
| 71 | Legeerklæringer
| 310 000 000 |
2655 | | Uførhet
| 45 272
000 000 |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | 16 919 000 000 |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | 24 678 000 000 |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning | 1 390 000 000 |
| 73 | Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning | 250 000 000 |
| 74 | Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning | 1 860 000 000 |
| 75 | Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning | 105 000 000 |
| 76 | Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning | 70 000 000 |
2661 | | Grunn-
og hjelpestønad, hjelpemidler mv . | 8 076
900 000 |
| 70 | Grunnstønad, overslagsbevilgning | 1 490 000 000 |
| 71 | Hjelpestønad, overslagsbevilgning | 1 579 600 000 |
| 73 | Hjelpemidler mv. under
arbeid og utdanning | 149 000 000 |
| 74 | Tilskudd til biler | 985 000 000 |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen,
hjelpemidler | 2 721 000 000 |
| 76 | Bedring av funksjonsevnen,
andre formål | 77 300 000 |
| 77 | Ortopediske hjelpemidler
| 655 000 000 |
| 78 | Høreapparater
| 420 000 000 |
2670 | | Alderdom
| 83 585
000 000 |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | 32 995 000 000 |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | 45 615 000 000 |
| 72 | Ventetillegg, overslagsbevilgning | 105 000 000 |
| 73 | Særtillegg, overslagsbevilgning | 4 870 000 000 |
2680 | | Etterlatte
| 2 320
000 000 |
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning | 1 207 000 000 |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning | 1 034 000 000 |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning | 62 000 000 |
| 74 | Utdanningsstønad
| 2 500 000 |
| 75 | Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning | 14 500 000 |
2683 | | Stønad
til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) | 4 112
500 000 |
| 70 | Overgangsstønad, overslagsbevilgning | 2 300 000 000 |
| 72 | Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning | 612 000 000 |
| 73 | Utdanningsstønad
| 85 000 000 |
| 75 | Stønad til flytting
for å komme i arbeid | 500 000 |
| 76 | Forskuttering av underholdsbidrag
| 1 115 000 000 |
2686 | | Gravferdsstønad
| 110 000
000 |
| 70 | Gravferdsstønad, overslagsbevilgning | 110 000 000 |
2690 | | Diverse
utgifter | 189 000
000 |
| 70 | Sykestønadsutgifter
i utlandet | 130 000 000 |
| 77 | Pasienter fra gjensidighetsland
| 59 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter
| 190
233 300 000 |
|
Inntekter
i kroner |
Inntekter under departementene |
3622 | | Statens
institutt for rusmiddelforskning | 500 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter | 500 000 |
|
Folketrygden |
5701 | | Diverse
inntekter | 1 943
100 000 |
| 1 | Administrasjonsvederlag
| 29 100 000 |
| 2 | Diverse inntekter | 175 000 000 |
| 3 | Hjelpemiddelsentraler m.m
. | 55 000 000 |
| 6 | Gebyrinntekter ved fastsettelse
av bidrag | 15 000 000 |
| 7 | Administrasjonsvederlag
fra regionale helseforetak | 88 300 000 |
| 71 | Refusjon ved yrkesskade
| 967 200 000 |
| 73 | Refusjon fra bidragspliktige
| 545 000 000 |
| 74 | Refusjon medisinsk behandling
| 2 100 000 |
| 75 | Refusjon overskytende bidrag
| 26 400 000 |
| 80 | Renter | 40 000 000 |
| | Sum inntekter
| 1
943 600 000 |
| | Netto
| 188 289
700 000 |
Ved vedtak i Stortinget 25. november 2004 er
netto utgiftsramme for rammeområde 15 fastsatt til 186
415 700 000 kroner.
Arbeids- og sosialdepartementets samlede budsjettforslag
for 2005 er på 221,8 mrd. kroner. Folketrygdens utgifter
på 210,6 mrd. kroner utgjør om lag 95 prosent
av de samlede utgiftene på departementets budsjett.
Budsjettforslaget innebærer en samlet
vekst i utgiftene på i overkant av 11,5 mrd. kroner målt
i løpende priser, eller 5,5 prosent sammenlignet med saldert
budsjett for 2004. Av dette utgjør virkningen av pensjonsreguleringen
per 1. mai 2004 nærmere 5 mrd. kroner og antatt lønns-
og prisvekst vel 2 mrd. kroner. Korrigert for dette blir realveksten
på om lag 4,5 mrd. kroner eller vel 2 prosentfra saldert budsjett 2004 til forslag
for 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk
Nørve, og fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild
Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, slutter seg til Regjeringens
verdigrunnlag for sosialpolitikken. Målet for sosialpolitikken
er å sikre trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter
for mennesker som har falt utenfor, og å legge til rette
for aktivitet og deltakelse for alle. Sosialpolitikken skal bygge
på folks naturlige ønske om selvforsørgelse
og legge til rette for at flest mulig kan forsørge seg
selv og sine gjennom arbeid og egen inntekt.
Disse medlemmer har merket seg
at folketrygdens utgifter øker med 11 mrd. kroner i løpet
av 2005, hvilket i hovedsak skyldes økte utbetalinger til
alderspensjon, rehabilitering og uførepensjon. Prognosene viser
en bekymringsfull økning i antall nye uførepensjonister
og en økende andel funksjonshemmede utenfor arbeidslivet.
Samtidig viser befolkningsfremskrivningene at det vil være
stadig færre yrkesaktive som må bære
utgiftene til stadig flere som har trygdeytelser som sin hovedinntektskilde. Disse
medlemmer deler Regjeringens vurdering om at en sosialpolitisk kursendring
er nødvendig for å sikre et bærekraftig velferdssystem
som gir trygghet også for fremtidige generasjoners velferd. Disse
medlemmer er tilfreds med at Regjeringen satser på arbeid
for et mer inkluderende arbeidsliv for alle. Disse medlemmer støtter
opp om intensjonene om et inkluderende arbeidsliv. Videre er disse
medlemmer tilfreds med at Regjeringen har innført
en ordning med tidsbegrenset uførestønad som legger
til rette for tilbakeføring til arbeid for de som har restarbeidsevne.
Arbeidet med fornyelse og samordning av velferdsetatene vurderes
også som viktige tiltak for å nå målet
om flere i arbeid og færre på trygd.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen i budsjettforslaget for 2005 trapper opp innsatsen mot fattigdom.
Det foreslås bevilget 1,2 mrd. kroner til dette formålet,
hvilket er en økning på 255 mill. kroner i forhold
til budsjettet for 2004. Disse medlemmer viser til
at satsingen på brede velferdsordninger for alle ikke har
avskaffet dagens nyfattigdom, og er derfor tilfreds med at Regjeringens
fattigdomsbekjempelse baseres også på målrettede
tiltak for de som trenger dem mest.
Videre fremgår det av budsjettforslaget
at Regjeringen viderefører prioriteringen av arbeidet mot
rusproblemer, både i form av forebyggende tiltak, behandlingstilbud
og skadereduksjon. Disse medlemmer er tilfreds med
at tiltakene særlig rettes mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne.
Innsatsen omfatter behandlings- og oppfølgingstilbud og øremerking
av plasser i arbeidsmarkedstiltak for denne gruppen. Det fremgår også av
Helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag at bevilgningene
til legemiddelassistert rehabilitering økes med sikte på å avvikle
køene til slik behandling, og at kommunene får økte
ressurser til oppfølging av rusmiddelmisbrukere i nærmiljøet.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
arbeid overfor personer med nedsatt funksjonsevne og har merket
seg at Regjeringen vil styrke tiltakene overfor denne gruppen med
85 mill. kroner. Disse medlemmer er glad for at tiltakene
rettes inn mot å få flere mennesker med nedsatt
funksjonsevne i arbeid.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen ønsker å gjøre mer for å få flere
uførepensjonister tilbake i arbeid, og at man i den sammenheng
foreslår en ny ordning der uførepensjonen i en
lengre periode kan nyttes som et tilskudd til arbeidsgivere som
ansetter uførepensjonister. Uførepensjonisten
vil motta lønn fra arbeidsgiver på vanlig måte.
Tiltaket understreker Regjeringens mål om et mer inkluderende
samfunn og vil være et viktig bidrag til at flere kan få mulighet
til å prøve seg i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen
og Gunn Olsen, understreker at den samlede politikken må ha som
mål å ikke skape flere fattige. Kampen for økonomisk
og sosial rettferdighet må også innebære
en kraftig innsats for å unngå økte inntektsforskjeller. Skattepolitikken
er det viktigste redskap for å sikre rettferdig fordeling.
Omfordeling mellom de med størst kapitalinntekter og de
med lave lønninger og trygder må skje ved utvikling
av et mer rettferdig skattesystem.
Jobb nr. 1 er å sikre at ikke flere
faller ut av arbeidslivet og innsatsen for å få alle
mennesker som kan bidra, inn på arbeidsmarkedet. Retten
til arbeid og inntekt er den beste sikring mot nye fattige.
Disse medlemmer må derfor
på det sterkeste advare mot å svekke arbeidet
med inkluderende arbeidsliv. Et brudd på IA-avtalen må avvises.
Når Regjeringen opptrer som en uforutsigbar avtalepart, skaper
det i tillegg generell uttrygghet. En overvelting av utgifter på bedriftene
svekker konkurranseevnen og øker utgiftene til fellesskapets
tjenester. Sammen med for små bevilgninger til helseforetak
og kommuner innebærer dette at det blir mindre å bruke
på alle som trenger behandling og omsorg. Disse
medlemmer vil ikke svekke sykelønnsordningen fordi
det kan føre til at virksomheter vil vegre seg for å tilsette
medarbeidere med sykefraværsrisiko. Det kan resultere i
et mindre inkluderende arbeidsliv og tøffere oppsigelsespraksis.
Slike tiltak motvirker IA-avtalens hovedmål.
Det offentlige skal sikre befolkningen tilgang
på grunnleggende velferdsgoder. Ved å sørge
for inntektssikring i folketrygden hindres dårlige levekår. De
som over år ikke kan delta i arbeidslivet grunnet helsesvikt,
må sikres et trygdenivå det er mulig å leve av,
og som gir mulighet for akseptable oppvekstvilkår for barn. Disse
medlemmer viser til at det i de senere år er foretatt
flere vesentlige endringer i trygdelovgivningen. Dette gjelder uføretrygd,
ytelser under medisinsk rehabilitering, yrkesrettet attføring, dagpenger
under arbeidsløshet og oppfølging av sykemeldte.
Mange brukere av disse trygdeytelsene gir beskrivelse av en rigid
saksbehandling fra trygdeetaten, og mange synes å falle
mellom flere stoler, noe som resulterer i at mennesker står
uten trygdeytelser og uten inntekt og blir henvist til sosialkontorene.
Mye tyder på at de grensedragingene som er gjort, har ført
til utilsiktede virkninger og resultert i at flere mennesker i en
vanskelig livssituasjon uten sikring av inntekt blir kasteballer
mellom etatene. Disse medlemmer finner det derfor
nødvendig å understreke at det overordnede målet
for folketrygden er å gi økonomisk trygghet ved å sikre
inntekt ved sykdom og uførhet. Uten en viss økonomisk
sikring er det heller ikke mulig å mobilisere for krevende
rehabiliteringsforløp for å komme i arbeid etter
sykdom.
Disse medlemmer advarer mot økt
skatt på sykdom i form av økte egenandeler. Snevre
skjermingsordninger skaper økonomiske problemer for de
med ytterst små pensjoner. De som allerede sliter med trang økonomi
og store utgifter til sykdom, rammes. Flere trygdemottakere må søke
ytelser fra sosialkontoret. En slik politikk fører til
dårlig ivaretakelse av den enkelte og uhensiktsmessig bruk
av ressurser.
Disse medlemmer finner ikke å kunne
foreta en forsvarlig omprioritering innen den budsjettramme flertallet
har bevilget til sosialformål i Stortingets vedtak om budsjettramme
15, og viser til Arbeiderpartiets forslag i Budsjett-innst. S. I
(2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, anser den sosiale
profilen i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for å være
lite tilfredsstillende. Både i Arbeids- og sosialdepartementets
og Helse- og omsorgsdepartementets utkast til statsbudsjett 2005
er det etter disse medlemmers syn foretatt kutt og
nedprioriteringer av brukergrupper som ikke er akseptable med utgangspunkt
i den økonomiske situasjon landet befinner seg i.
Disse medlemmer vil peke på nødvendigheten av å øke
innsatsen i sykehjemmene. De fleste sykehjem har for lav legedekning,
og det er svært problematisk at pasienter i sykehjem har
vanskelig for å oppnå regelmessig tilsyn av lege. Disse
medlemmer er klar over at hovedtyngden av pasientene i norske
sykehjem i dag er sterkt pleietrengende og ofte har alvorlige lidelser. Det
er, slik disse medlemmer ser det, et sterkt behov
for bedre legetjenester for å unngå feilbehandling
og feilmedisinering og for en høyere pleiefaktor for å sikre
forsvarlige arbeidsforhold og tilstrekkelig omsorg. I dagens situasjon
er de som får en plass i sykehjem, betydelige mer pleietrengende
enn tidligere, og det er påkrevd med høyere bemanning
for å kunne dekke pasientenes basisbehov og sørge
for tilstrekkelig og verdig omsorg.
Disse medlemmer mener det også er
nødvendig å påpeke at det fremdeles er
altfor mange pasienter som venter på sykehjemsplass, og
kapasiteten må økes ytterligere. Forholdet mellom
antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger speiler fremdeles, selv
etter Handlingsplanen for eldreomsorgen, ikke det reelle behovet
slik situasjonen er i dag.
Disse medlemmer vil også peke
på at flere kommuner igjen har begynt å legge
pasienter i sykehjem i dobbelt- og flersengsrom. Dette er ikke akseptabelt,
og disse medlemmer vil komme tilbake til denne situasjonen
ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett våren 2005.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å styrke innsatsen overfor funksjonshemmedes
og pensjonisters organisasjoner. Disse representerer grupper som
ofte ikke har samme mulighet som yngre og funksjonsfriske til å ivareta
sin tarv. Organisasjonene gjør en betydelig samfunnsnyttig
innsats som disse medlemmer mener bør styrkes
ytterligere. Dersom nye frivillige organisasjoner ønsker å bidra
til samfunnsnyttig sosialt arbeid overfor svake grupper, må dette
ikke føre til at andre, allerede etablerte hjelpetiltak
får dårligere betingelser for sin innsats.
Det er etter disse medlemmers mening
i dag altfor mange personer og grupper i vårt land som
mangler muligheter til en verdig tilværelse, og som er
avhengige av ytelser fra det offentlige. Dette er et paradoks i dagens
Norge, der det å være et rikt land er blitt en
begrensning i arbeidet for å hjelpe de mange som trenger hjelp.
Disse medlemmer mener at den økonomiske utviklingen
for pensjonistene fremdeles ikke er i takt med lønnsutviklingen,
slik Stortinget har vedtatt. Disse medlemmer vil
også signalisere at når den opptrappingsplanen
for gifte/samboende pensjonisters grunnpensjon som ble
vedtatt av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i Stortinget
høsten 2002, er gjennomført i 2005, vil disse
medlemmer komme tilbake med forslag om en ytterligere opptrapping
mot full grunnpensjon for begge pensjonister. Når det gjelder
pensjonssystemet, vil disse medlemmer avvente den
bebudede stortingsmelding fra Regjeringen om et nytt pensjonssystem
for Norge.
Disse medlemmer vil igjen fremme
forslag om å gjeninnføre en generell gravferdsstøtte
for å unngå at grupper som ville hatt rett til
støtte, ikke får denne fordi det er stigmatiserende å søke,
slik ordningen er i dag.
Disse medlemmer viser til endring
i lov om folketrygd som reduserte retten til rehabiliteringspenger
i mer enn ett år. Disse medlemmer har fått et
svært stort antall henvendelser fra personer som er blitt
henvist til sosialkontoret fordi regelverket ikke praktiseres på riktig
måte. I brev fra Sosialdepartementet til Rikstrygdeverket
datert den 28. april 2004, som disse medlemmer har
mottatt en kopi av, heter det:
"Det kan ikke aksepteres at personer som fyller vilkårene
for andre sykdomsrelaterte ytelser blir henvist til sosialkontoret
fordi stønadsperioden utløper uten at trygdekontoret
har tatt stilling til videre ytelser, med mindre dette skyldes forhold
som trygdekontoret ikke har herredømme over."
Dette går også frem av sosialminister
Ingjerd Schous svar på skriftlig spørsmål
nr. 609 fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik den 21. april
2004.
I merknad som disse medlemmer har
sammen med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2003-2004) går disse medlemmer imot
innføringen av tidsbegrensningen for hvor lenge man kan
motta rehabiliteringspenger etter unntaksregelen. Begrunnelsen er
som følger:
"Disse medlemmer er også bekymret
for at en reduksjon av muligheten til å oppnå medisinsk
rehabilitering etter unntaksbestemmelsene kan føre til
at flere mister ytelsen for tidlig og henvises til økonomisk sosialhjelp."
Disse medlemmer ser helt klart
at nettopp dette har inntruffet. Disse medlemmer fremmer
derfor forslag om at regelverket skal tilbakeføres til
det innhold det hadde før 1. januar 2004.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative sosialbudsjett for 2005:
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 | FrP |
Utgifter
rammeområde 15 (i tusen kroner) |
600 | | Arbeids-
og sosialdepartementet (jf. kap. 3600) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 113 200 | 103 200 (-10
000) (-8,8%) |
621 | | Tilskudd
forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 56 500 | 46 500 (-10
000) (-17,7%) |
| 63 | Tilskudd til
rusmiddeltiltak | 121 100 | 116 100 (-5 000) (-4,1%) |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv. | 93 800 | 103 800 (+10
000) (+10,7%) |
| 74 | Tilskudd til pensjonistenes
og funksjonshemmedes organisasjoner mv. | 128 400 | 138 400 (+10
000) (+7,8%) |
622 | | Statens
institutt for rusmiddelforskning | | |
| 1 | Driftsutgifter | 28 500 | 18 500 (-10
000) (-35,1%) |
2600 | | Trygdeetaten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 946 000 | 4 936 000 (-10 000) (-0,2%) |
2650 | | Sykepenger | | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
mv. | 27 095 000 | 24 969 000 (-2 126 000) (-7,8%) |
| 71 | Sykepenger for selvstendige | 1 850 000 | 1 800 000 (-50 000) (-2,7%) |
2661 | | Grunn-
og hjelpestønad, hjelpemidler mv. | | |
| 73 | Hjelpemidler mv. under
arbeid og utdanning | 149 000 | 165 000 (+16
000) (+10,7%) |
2683 | | Stønad
til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) | | |
| 73 | Utdanningsstønad | 85 000 | 45 000 (-40
000) (-47,1%) |
2686 | | Gravferdsstønad | | |
| 70 | Gravferdsstønad | 110 000 | 225 000 (+115 000) (+104,5%) |
| | Sum
utgifter | 190
233 300 | 188
123 300 (-2 110 000) (-1,1%) |
Inntekter
rammeområde 15 |
| | Sum
inntekter | 1
943 600 | 1
943 600 (0) (0%) |
| | Netto | 188 289
700 | 186 179
700 (-2 110 000) (-1,1%) |
Disse medlemmer viser til det
fremforhandlede budsjettforlik mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og slutter seg subsidiært til avtalen om budsjettet for
2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, viser til
Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2005 der
partiets primærforslag til statsbudsjett er presentert.
Gjennom budsjettsamarbeidet mellom regjeringspartia og Fremskrittspartiet
er det inngått forlik om en økonomisk ramme for
sosialbudsjettet som Sosialistisk Venstreparti er uenig i. Disse
medlemmer ønsker imidlertid i denne innstillinga å synliggjøre
at det er mulig å oppnå et bedre og mer sosialt
rettferdig budsjettforslag enn det regjeringspartia og Fremskrittspartiet
legger opp til.
En hovedmålsetting for Sosialistisk
Venstreparti i den breie økonomiske politikken og i sosialpolitikken er
sosial utjevning, mer rettferdig fordeling og bekjempelse av fattigdom
i landet vårt.
Disse medlemmer viser gjennom
sine prioriteringer på sosialbudsjettet to viktige strategier
for å nå dette målet. Den første
dreier seg om at flere av dem som er utafor yrkesdeltakelse på grunn
av sykdom, skade eller andre årsaker, skal få muligheten
til å komme tilbake til arbeidslivet. Den andre strategien handler
om at de ordningene og ytelsene som er oppretta for personer som
av ulike årsaker ikke kan forsørge seg sjøl
ved eget arbeid, skal være slik at de gir grunnlag for økonomisk
trygghet og et verdig liv. Begge disse strategiene er avgjørende
for å kunne lykkes med å bekjempe fattigdommen
i Norge.
Disse medlemmer er urolige over
den økningen i langtids sykefravær vi har sett
i norsk arbeidsliv de siste åra. Det er derfor gledelig
at en nå kan se tegn til at denne negative utviklinga kan
være i ferd med å snu. Disse medlemmer tar
dette som et tegn på at intensjonsavtalen om et mer inkluderende
arbeidsliv (IA-avtalen) begynner å gi positive resultater.
Det er derfor avgjørende viktig at alle parter i avtalen
forsterker innsatsen for å skape et arbeidsliv som er mindre
ekskluderende, og som i større grad gir plass til alle.
Tilsvarende avgjørende er det at partene lojalt følger
opp forutsetningene i avtalen og ikke skaper usikkerhet om viljen
til å overholde denne. Det er derfor svært uheldig
at Regjeringa som én av de tre partene i IA-avtalen i statsbudsjettet
for 2005 foreslår endringer i sykelønnsordningen
til tross for at Regjeringa har forplikta seg til ikke å foreslå endringer
i avtaleperioden. Disse medlemmer viser i denne sammenheng
til forslaget om å utvide arbeidsgivers økonomiske
forpliktelser i sykelønnsordningen etter 14 dagers sykemelding.
I tillegg til å være et brudd på IA-avtalen
vil forslaget kunne føre til at arbeidsgivere vil vegre
seg for å ansette arbeidstakere som har eller har hatt
noen form for sykdom eller yrkeshemming. En slik utvikling vil være
i direkte strid med intensjonene i IA-avtalen. Disse medlemmer vil
derfor gå imot den foreslåtte endringen i sykepengeordningen.
Som et ledd i en videre satsing og en forsterka
innsats for et mer inkluderende arbeidsliv vil disse medlemmer prioritere
ressurser til økt bemanning og kompetanseheving i forhold
til individuelt tilpassa arbeidsretta rehabilitering. Dette må gjøres
ved blant annet å styrke de 19 arbeidslivssentrene i hvert
fylke som er oppretta i forbindelse med IA-avtalen. Disse sentrene
trenger fortsatt både mer bemanning og mer kompetanse for å kunne
gi en optimal effekt i bestrebelsene på å redusere
sykefraværet. Ved en økt innsats på dette
området vil man kunne få flere tilbake til arbeid
og dermed spare penger ved en reduksjon i sykefraværet. Disse
medlemmer har all grunn til å tro at dette fører
til en ytterligere nedgang i antallet personer som vil ha behov
for sykelønn og andre sykdomsrelaterte ytelser.
Disse medlemmer er særlig
bekymra over det store og til dels økende sykefraværet
i kommunene, spesielt blant ansatte i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene.
Det er all grunn til å anta at en for lav grunnbemanning
i disse yrkene fører til en høy arbeidsbelastning
og en stressende arbeidshverdag som igjen resulterer i sykdom og
langtids sykemeldinger. En hovedårsak til en gjennomgående
lav grunnbemanning i denne sektoren er kommunenes stramme økonomiske
situasjon. Dette er en situasjon som har vart over flere år,
og som har forverra seg betydelig de siste åra. Disse
medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti gjennom
flere år har foreslått betydelige økninger
i kommunenes frie inntekter. I statsbudsjettet for 2005 vil Sosialistisk
Venstreparti foreslå å øke kommunenes
inntekter med til sammen 6,5 mrd. kroner. Denne forbedringen i kommunenes økonomi
vil, slik disse medlemmer ser det, skape grunnlag
for å gi ansatte bl.a. i pleie- og omsorgssektoren bedre arbeidsforhold
og mindre yrkesmessige belastninger gjennom en høyere bemanning.
Dette vil på sikt kunne føre til færre
belastningsskader og sykmeldinger og dermed gi innsparinger i sykepengeutgiftene.
Disse medlemmervil
peke på at de økonomiske og sosiale forskjellene
i Norge har økt år for år gjennom en
lang periode. Regjeringas økonomiske politikk bidrar til å forsterke
en utvikling der de rike blir rikere og flere blir fattige. Ett
av de viktigste tiltakene for å hindre at fattigdom oppstår,
er å sørge for at alle som ønsker det
og kan klare det, får delta i arbeidslivet. Disse
medlemmer vil derfor gi høyeste prioritet til aktive
tiltak for å sørge for at flere får arbeid.
Det vil likevel være slik at noen av ulike grunner vil
være avhengig av økonomisk støtte fra
det offentlige for å klare seg – enten i en avgrensa
periode eller permanent. Disse medlemmer er derfor
sterkt opptatt av at de offentlige ytelsene skal være på et
nivå som sikrer dem som er avhengige av disse, et trygt økonomisk
fundament og et godt grunnlag for et verdig liv. Mye tyder på at
mange som lever på minsteytelsene i folketrygden, sliter
tungt økonomisk, og flere og flere av disse blir tvunget
til å ty til økonomisk sosialhjelp for å klare
seg. Det er derfor grunn til å gå nøye
gjennom trygdeytelsene og sosialytelsene med sikte på å sørge
for at disse ligger på et riktig nivå. Det vil
være rimelig at SIFOs levekostnadsberegninger er med og
danner utgangspunktet for dette arbeidet.
Endringer i regelverket for attføring,
rehabiliteringspenger og innføring av tidsbegrensa uførestønad
har ført til at stønadsmottakere som forsørger
barn, kommer dårligere ut økonomisk enn tidligere. Disse medlemmer mener
det er uakseptabelt at barn skal rammes spesielt hardt av innstrammingene
i regelverket. Disse medlemmer vil derfor foreslå at
barnetillegget i ytelsene knytta til attføring, rehabilitering og
midlertidig uførestønad settes til samme nivå som for
mottakere av ordinær uføretrygd fra 1. juli 2005.
Disse medlemmer viser til at
stortingsflertallet i forbindelse med behandlinga av statsbudsjettet
for 2004 vedtok å avgrense retten til å kunne
motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsene til 52 uker.
Ordningen med rehabiliteringspenger har til formål å hjelpe
mennesker tilbake til arbeidslivet. For noen av disse vil det av
ulike årsaker ta lengre tid enn for andre å nå dette
målet. Dersom målsettingen er å føre
flest mulig tilbake til arbeidslivet, er det etter disse
medlemmers mening, svært lite hensiktsmessig å gjøre
ordningen mindre smidig og fleksibel for dem som trenger den. Disse
medlemmer viser videre til at Sosialistisk Venstreparti
advarte mot denne innskrenkinga i retten til å motta rehabiliteringspenger i
frykt for at dette ville føre til at mange for tidlig overføres
fra rehabilitering til yrkesretta attføring med fare for å måtte
falle tilbake på rehabilitering på grunn av sykdom.
Det ble også fra Sosialistisk Venstrepartis side gitt uttrykk
for bekymring for at innskrenkinga kunne føre til at flere
mister ytelsen for tidlig og henvises til økonomisk sosialhjelp.
Erfaringene etter at lovendringen trådte i kraft, viser
at mange har havna i en svært vanskelig situasjon både
medisinsk og økonomisk. Disse medlemmer vil
derfor foreslå at det igjen blir anledning til å motta
rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsene også utover
52 uker. Disse medlemmer viser for øvrig
til forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet (Dokument
nr.8:6 (2004-2005)) som er til behandling i Stortinget.
Disse medlemmer vil:
– foreslå økt
bemanning og kompetanse ved trygdeetatens arbeidslivssentre,
– gå imot Regjeringas
forslag om arbeidsgivers andel av sykelønna etter 14 dager,
– foreslå at retten til å motta
rehabiliteringspenger utover 52 uker etter unntaksbestemmelsene
gjeninnføres,
– foreslå at barnetillegget
i ytelsene knytta til attføring, rehabilitering og midlertidig
uførestønad likestilles med barnetillegget i ordinær
uføretrygd fra 1. juli 2005,
– foreslå at det settes
ned et utvalg for å gjennomgå nivået
på trygde- og sosialhjelpsytelsene med utgangspunkt i SIFOs
levekostnadsberegninger.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative sosialbudsjett for 2005:
Kap. | Post | Formål: | St.prp.
nr. 1 | SV |
Utgifter
rammeområde 15 (i tusen kroner) |
600 | | Arbeids-
og sosialdepartementet (jf. kap. 3600) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 113 200 | 93 200 (-20
000) |
2600 | | Trygdeetaten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 946 000 | 4 996 000 (+50 000) |
2650 | | Sykepenger | | |
| 70 | Sykepenger
for arbeidstakere mv. | 27 095 000 | 25 270 000 (-1 825 000) |
2652 | | Medisinsk
rehabilitering mv. | | |
| 70 | Rehabiliteringspenger | 8 580 000 | 8 948 500 (+368 500) |
2655 | | Uførhet | | |
| 74 | Tidsbegrenset
uførestønad | 1
860 000 | 1 879 000 (+19 000) |
| | Sum utgifter | 190 233 300 | 188
825 800 (-1 407 500) |
Inntekter
rammeområde 15 (i tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | | 1
943 600 | 1
943 600 (0) |
| | Netto | | 188 289
700 | 186 882
200 (-1 407 500) |
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola
D. Gløtvold, viser til Senterpartiets alternative
budsjett med forslag om å bevilge 188 564,7 mill. kroner,
som er 2 149 mill. kroner mer enn den vedtatte budsjettrammen, på rammeområde
15. Dette medlem er uenig med flertallet i deres
prioritering av sosialpolitikk og finner derfor ikke å kunne
foreta en forsvarlig omprioritering innen den budsjettrammen som
foreligger. Dette medlem viser derfor til Senterpartiets
alternative statsbudsjett og budsjettramme.
Dette medlem mener arbeid er
et grunnleggende gode som skaper økonomisk trygghet og
motvirker fattigdom og sykdom. Det er et faktum at under Bondevik II-regjeringen
har ledigheten vært stigende, og at innsatsen for arbeid
for alle derfor må intensiveres. Dette medlem vil
peke på at med Senterpartiets alternative budsjett vil
10 100 personer kunne settes i arbeid, jf. analyse utført
av Statistisk sentralbyrå.
Dette medlem vil peke på de økte
forskjeller i landet vårt som er avdekket i de senere år.
På tross av dette kan dette medlem ikke
se at Regjeringen tar den økende fattigdomsproblematikken
på alvor, og viser til at flere av forslagene i statsbudsjettet
virker fattigdomsfremmende og har en usosial profil.
Dette medlem vil understreke
at en økonomisk utjamning og trygg økonomi uavhengig
av sykdom og uførhet er nødvendig for å komme
i inngrep med fattigdom og sosial ulikhet. Som en konsekvens av
dette må det sikres velferdsordninger som fanger opp alle
som rammes av sykdom og uførhet.
Dette medlem mener det er bruk
for alle både i arbeidslivet og innen frivilligheten. Dette
medlem legger vekt på at omsorg og omtanke for
svakstilte er en selvfølge, og den enkelte skal trygges
ved sykdom, arbeidsløshet, uførhet og alderdom. Dette
medlem er uenig i at det er de syke og svakest stilte i
samfunnet som blant annet ved økte egenandeler skal finansiere økte
utgifter i statsbudsjettet. Spesielt usosialt blir dette når
man pålegger økte egenandeler på sykdom
og uførhet som en økt skattebyrde, for så i
samme budsjettforslag å senke skattenivået for
de som har de høyeste inntektene.
Dette medlem er videre bekymret
for at antallet sykmeldte, uføretrygdede og førtidspensjonerte
har økt betydelig de siste årene. Dette
medlem mener at arbeidsbelastningen for mange som er i arbeid,
er svært stor, og at dette bidrar til å øke
sykefraværet. Dette medlem har tro på at
satsingen på et inkluderende arbeidsliv vil motvirke dette.
Regjeringen foreslår endring av sykelønnsordningen
i strid med avtalen om inkluderende arbeidsliv. Dette medlem viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å oppheve
de endringene som Regjeringen har foreslått.
Dette medlem mener også det
er nødvendig at det i omsorgssektoren settes inn mer personale
slik at en belastende arbeidssituasjon for personalet bedres, og
slik at de som har behov for behandling, omsorg og pleie, får
det på en tilfredsstillende og god måte. Dette
medlem vil imidlertid understreke at en slik positiv utvikling
er avhengig av en annen forståelse og prioritering enn
det man i dag ser fra Regjeringen når det gjelder offentlig
virksomhet og offentlig økonomi.
Dette medlem vil videre understreke
behovet for samarbeid og samhandling mellom det offentlige og frivillige.
Som pådriver, tilrettelegger og premissleverandør
ser dette medlem at frivillige organisasjoner er
en helt nødvendig partner for det offentlige og som støtte
for enkeltpersoner og pårørende. Derfor vil dette
medlem øke bevilgninger til både de funksjonshemmedes
og pensjonistenes organisasjoner slik at de kan utføre
sitt arbeid.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett hvor det er lagt inn 230 mill. kroner til medisinsk
rehabilitering. Dette vil sørge for at folk kan få rehabiliteringspenger
utover ett år slik slik reglene var før, og dermed
vil mange unngå å bli henvist til sosialhjelp
mens de ennå er for syke til å kunne gå tilbake
til arbeid. Dette medlem viser i den sammenheng til Dokument
nr. 8:6 (2004-2005) fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo,
Sigbjørn Molvik og Ola D. Gløtvold.
Dette medlem viser til partiets
alternative budsjett hvor dette medlem vil:
– foreslå mer
midler til pensjonist- og brukerorganisasjonene,
– foreslå mer til frivillig
rusforebyggende arbeid,
– gjøre at flere får
rehabiliteringspenger utover 52 uker,
– gi mer støtte til bildetelefoner
for blinde, hørselshemmede og døve,
– gi større mulighet
for stønad til hjelpemidler til personer over 26 år,
– reversere endringsforslaget
i avtalen for et inkluderende arbeidsliv.
Dette medlem viser til sitt alternative
sosialbudsjett for 2005:
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 | Sp |
Utgifter
rammeområde 15 (i tusen kroner) |
621 | | Tilskudd
forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet | | |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv. | 93 800 | 98 800 (+ 5
000) |
| 74 | Tilskudd til pensjonistenes
og funksjonshemmedes organisasjoner mv. | 128 400 | 143 400 (+15
000) |
2652 | | Medisinsk
rehabilitering mv. | | |
| 70 | Rehabiliteringspenger | 8 580 000 | 8 810 000 (+230 000) |
2661 | | Grunn-
og hjelpestønad, hjelpemidler mv. | | |
| 73 | Hjelpemidler mv. under
arbeid og utdanning | 149 000 | 159 000 (+10
000) |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen,
hjelpemidler | 2 721 000 | 2 736 000 (+15 000) |
2670 | | Alderdom | | |
| | Sum
utgifter | 190
233 300 | 190
508 300 (+275
000) |
Inntekter
rammeområde 15 (i tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 1
943 600 | 1
943 600 (0) |
| | Netto | 188 289
700 | 188 564
700 (+275
000) |
Til de kapitler som ikke er omtalt
nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter
seg til de framlagte budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 116 mill. kroner
for 2005 mot 75,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandling
av St.prp. nr. 83 (2003-2004) er bevilgningen for 2004 86,6 mill.
kroner. Det er overført 3,8 mill. kroner fra 2003 til 2004.
Departementet er blitt tilført enheter som tidligere var
i Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.
Komiteen viser til
at Arbeids- og sosialdepartementet er opprettet fra 1. oktober 2004
og er for tiden under organisering. Departementet er sammensatt
av tre avdelinger fra Sosialdepartementet, Administrasjons- og budsjettavdelingen,
Sosialpolitisk avdeling og Trygdeavdelingen; to avdelinger, Arbeidsavdelingen og
Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen samt inntektspolitisk
stab fra det tidligere Arbeids- og administrasjonsdepartementet,
samt tariffseksjonen fra Kommunal- og regionaldepartementet. I tillegg
har det nye departementet ansvaret for prosjektsekretariatet for
det pågående samordningsarbeidet av Aetat, trygdeetaten
og sosialtjenesten. Komiteen ser på omorganiseringen
av det tidligere Sosialdepartementet og den utvidelse som nå skjer
i organisasjonen, som positiv og fremtidsrettet. At eldreomsorgen
er flyttet over fra Sosialdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet,
finner komiteen som naturlig og nødvendig, idet
pasientene i de offentlige pleieinstitusjonene i dag ofte er blant
de mest syke av alle ulike pasientkategorier, og derfor naturlig
hører hjemme under tilsyn og ansvar fra helse- og omsorgsministeren.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Arbeids- og sosialdepartementets driftsutgifter er foreslått økt
med 40,3 mill. kroner fra 2004 til 2005. Disse medlemmer er kjent
med at Arbeids- og sosialdepartementet har overtatt noen oppgaver
fra det tidligere Arbeids- og administrasjonsdepartementet og fra
Kommunal- og regionaldepartementet, men det er også slik
at noen av det nåværende Arbeids- og sosialdepartementets
oppgaver er overført til Helse- og omsorgsdepartementet. Disse medlemmer mener
at økningen i departementets driftsutgifter er svært
høy, og vil vise til at utgiftene til administrasjon av
de fire nevnte departementene øker med til sammen 88,5
mill. kroner fra 2004 til 2005.
Disse medlemmer mener at det
må stilles krav til effektivisering og rasjonalisering
også når det gjelder det statlige byråkratiet,
spesielt sett i lys av Regjeringas svært strenge krav til
effektivisering og omstilling både i kommunal sektor og
i statlige virksomheter som driver tjenesteproduksjon. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn foreslå at kap. 600 post 1 reduseres
med 20 mill. kroner og bevilges med 93,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til brev av 20. februar 2004 fra Senter for seniorpolitikk (SSP)
til statsministeren, arbeids- og administrasjonsministeren, sosialministeren,
de politiske partiene på Stortinget og eierne av "Nasjonalt
krafttak for seniorpolitikk" hvor styret i senteret oversendte en
rekke seniorpolitiske forslag med anmodning om at de ble vurdert
i sammenheng med forslagene fra Pensjonskommisjonen og Arbeidslivslovsutvalget.
Under et møte med styrets leder Yngve
Haagensen, Direktør Åsmund Lunde og rådgiver
Vigdis Andresen i SSP og Fremskrittspartiets stortingsgruppes seniorpolitiske
utvalg ble behovet for endrede holdninger i det norske samfunn til
behandlingen av eldre arbeidstagere sterkt fremhevet. Tendensene
til utstøting av arbeidslivet, sluttpakker, tidligpensjonering
av mennesker som selv ønsker å arbeide videre,
er samfunnsøkonomisk meget kostbare og medfører
også menneskelige lidelser. SSP har påpekt en
rekke uheldige bivirkninger av forskjellige lover, regler, pensjonsbestemmelser
og trygdeordninger og nevner en rekke utrednings- og vurderingsspørsmål
i sine forslag til det videre arbeid med seniorpolitikken. Disse medlemmer viser
til SSPs meget gode hefter "Fakta om seniorer i arbeidslivet" og
"Er seniorer god butikk?" som detaljert beskriver behovet for en
bedre og mer helhetlig offentlig seniorpolitikk.
Komiteen er av den
oppfatning at en egen stortingsmelding om en offensiv seniorpolitikk
nå bør utarbeides for å sette dette viktige
området skikkelig på den politiske dagsorden.
Utarbeidelse av en seniorpolitikk gjennom en egen stortingsmelding
kan trekke med arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisasjoner, bedrifter, forskningsmiljøer,
utdannings- og kompetansehevende institusjoner, frivillige organisasjoner,
pensjonistorganisasjoner og selvsagt Senter for Seniorpolitikk, Seniorsaken
og andre. Prosessen med utarbeidelse av en stortingsmelding vil
i seg selv kunne bidra til endrede holdninger og øke forståelsen
for mer moderne måter å se på eldre arbeidstagere
på, som en ressurs både for bedriftene og samfunnet.
På denne bakgrunn vil komiteen fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette
et arbeid med en egen stortingsmelding om seniorpolitikk."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil understreke at selv om vi har mye
og god statistikk i Norge, trenger vi mer kunnskap og studier om tidligpensjonering,
utstøting, arbeidstakeres preferanser og etaters og bedrifters
atferd overfor og forhold til eldre arbeidstakere.
Flertallet vil
påpeke at staten som arbeidsgiver har et ekstra ansvar
for realisering av målsettingen om et inkluderende arbeidsliv. Flertalletviser til at andel ansatte over 62 år
i departementene har gått ned de siste ti år:
I 1992 var det i departementene 240 personer over 62 år
av til sammen 3 619 ansatte (hvorav 56 i Utenriksdepartementet).
I 2003 var antall ansatte over 62 år sunket til 165 (hvorav
43 i Utenriksdepartementet) til tross for at totalt antall ansatte
var økt til 4 054. Holder en Utenriksdepartementet utenom,
var andelen ansatte i departementene over 62 år blitt redusert
fra 6,1 prosent til 3,6 prosent, jf. opplysninger i Stat og styring
nr. 4 2004.
Flertalleter
bekymret over denne utviklingen og mener det er grunn til å få en
nærmere evaluering av årsakene til dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har fokus
på seniorpolitikk og hvilke utfordringer og ressurser som
er knyttet til seniorbefolkningen. Hovedmålet for Regjeringen
er å styrke seniorbefolkningens deltakelse i arbeidsliv
og samfunn og utforme en framtidig politikk som bl.a. er tilpasset
endringer i denne gruppens helsesituasjon, ressurser og livsstil.
Seniorpolitikken må også omfatte den økende
andel av innvandrere i befolkningen. Disse medlemmer er kjent
med at etter oppdrag fra departementet vil Statens seniorråd
i løpet av juni 2005 legge fram en utredning om dets vurdering
av en moderne seniorpolitikk. Utredningen vil fokusere på barrierer
som hindrer eldre mennesker i å delta aktivt i samfunnet.
Den skal blant annet omhandle eldres situasjon i arbeidslivet, boligforhold,
deltakelse i politiske beslutningsprosesser og kulturliv. Disse
medlemmer viser videre til St.prp. nr. 1 (2004–2005)
fra Helse- og omsorgsdepartementet, hvor det framgår at
Regjeringen i løpet av 2005 vil fremme en stortingsmelding
om pleie- og omsorgstjenester i en aldrende befolkning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser det som verdifullt
at Senter for seniorpolitikk har satt søkelyset på forhold
som særlig berører den eldre delen av befolkningen. Disse
medlemmer vil påpeke at eldre, bortsett fra selve
alderen, er en uensartet gruppe, der mange er friske, med god økonomi
og klarer seg godt selv uten å være i behov av særlige
hjelpetiltak. Samtidig utgjør den eldste delen av befolkningen
hovedtyngden av de alvorligst syke, og når det gjelder
denne gruppen av eldre, kan manglene i tjenestetilbud
være til dels betydelige.
Disse medlemmer mener det er
behov for å se på målrettede tiltak overfor
de eldre som i dag er i særlig behov av dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til disse medlemmers forslag
om en minstenorm for tilsynslegevirksomheten ved sykehjem som ledd
i å bedre kvaliteten på omsorgstjenesten overfor
beboere på sykehjem, som i særlig grad vil være
eldre mennesker.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil også påpeke at en
styrking av kommuneøkonomien vil kunne bidra til å styrke
tilbudet også til den eldre del av befolkningen, fordi
det vil være enklere for kommunene å bygge ut
den hjemmebaserte omsorgen og å holde egenandelene for
omsorgstilbudet for de eldre nede når kommuneøkonomien
styrkes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
stortingsflertallet med Fremskrittspartiets støtte de siste åra
har vedtatt en omfattende omorganisering, nedbemanning og effektivisering
av ulike statlige etater som for eksempel Posten og Vegvesenet.
Nå foreligger det også lignende forslag når
det gjelder Jernbaneverket. Felles for alle disse tiltakene er at
det har ført til at mange ansatte er blitt sykemeldt, uføretrygdet,
førtidspensjonert eller på annen måte
ufrivillig har måttet slutte i jobben. Dette har i stor
grad ramma eldre arbeidstakere.
Disse medlemmer mener at en offensiv
politikk for å motvirke ulike typer utstøting
av arbeidslivet vanskelig kan lykkes dersom staten og andre arbeidsgivere i
det offentlige fører denne type arbeidsgiverpolitikk i forhold
til sine egne ansatte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener det er viktig med faglig, uavhengig
analyse på feltet trygd og mener tidsskriftet "Velferd"
ivaretar dette på en god måte. Flertallet ønsker
at dette frittstående bladet med over 90 års utgivelse
skal sikres fortsatt utgivelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber om at det
avsettes 1,5 mill. kroner innen departementets budsjett til dette
i 2005.
Disse medlemmer ber videre om
at bladene "Folket" og "Klar tale" ikke mister sin støtte
grunnet omlegging av tilskuddsordningen til publikasjoner i Kultur-
og kirkedepartementet.
Det foreslås bevilget 172,3 mill. kroner
for 2005 mot 111,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 83 (2003-2004) er bevilgningen
for 2004 190 mill. kroner. For 2005 foreslås det omdisponert
midler til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og fra Arbeids-
og administrasjonsdepartementets budsjett. Det er overført
3,1 mill. kroner fra 2003 til 2004.
Komiteen viser til
at Regjeringen tar sikte på å fremme ny sak til
Stortinget våren 2005 om ny organisering av Aetat, trygdeetaten
og sosialkontortjenesten. Når ny organisering er klarlagt,
er det naturlig med en gjennomgang av lovgivningen med sikte på en
omlegging og samordning av tiltaksspekteret og stønadsordningene.
Komiteen mener omleggingen må ha
som mål å legge til rette for aktive tiltak istedenfor
passiv stønadsmottaking.
Komiteen mener at trygdesystemet
bør forenkles, og at minsteytelsene må være
på et slikt nivå at det er mulig å leve
et verdig liv over tid med slike ytelser. Komiteen er
enig i hovedsiktemålet om at det skal legges til rette
for og stimuleres til at alle som kan klare det, skal kunne forsørge
seg ved eget arbeid. Dette må likevel ikke være
til hinder for at de som av ulike årsaker ikke er i stand
til dette, skal ha rett til ytelser på et nivå som
gir økonomisk trygghet og grunnlag for et verdig liv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener at omleggingen av de økonomiske støtteordningene
må bygge på at det skal lønne seg å velge
arbeid og aktivitet istedenfor passivitet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at folketrygden er
ment som en trygg og forutsigbar sosialforsikring og et
politisk instrument for omfordeling av velferd.
Disse medlemmer ser det også slik
at de som av ulike årsaker i kortere eller lengre perioder
har behov for økonomisk sosialhjelp, må sikres
den samme økonomiske tryggheten. Dette vil være
et viktig fundament i arbeidet med å bekjempe fattigdommen
i Norge.
Disse medlemmer mener det er
mye som tyder på at trygde- og sosialytelsene i mange tilfeller
er så lave at de ikke gir den ønska økonomiske
tryggheten. Disse medlemmer mener derfor det må settes
ned et utvalg som skal se på nivået på trygde-
og sosialytelsene med sikte på å styrke disse. Disse
medlemmer mener at SIFOs levekostnadsberegninger må være
med og danne grunnlaget for dette arbeidet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa om å sette
ned et utvalg for en gjennomgang av nivået på trygde-
og sosialytelsene med utgangspunkt i SIFOs levekostnadsberegninger."
Det foreslås bevilget 399,8 mill. kroner
for 2005 mot 3 121 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandling
av St.prp. nr. 83 (2003-2004) er bevilgningen for 2004 482,6 mill.
kroner. For 2005 foreslås det omdisponert midler til kap.
2600, til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, til Kultur-
og kirkedepartementets budsjett, til Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett og fra Kultur- og kirkedepartementets budsjett.
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen følger opp Innst. S. nr. 162 (2003-2004),
jf. St.meld. nr. 40 (2002-2003), med å bevilge 2 mill.
kroner til styrking av et dokumentasjonssenter som samler inn informasjon
og utvikler verktøy for å rapportere om utviklingen når
det gjelder situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne.
Komiteen har også merket
seg at 4 mill. kroner skal gå til "Familieprosjektet" i
regi av lærings- og mestringssentrene rettet mot barn med
nedsatt funksjonsevne og deres familier. Komiteen mener
det er viktig å bedre tilbudet for denne gruppen ved lærings- og
mestringssentrene og tror at en satsing over fire år med
en kostnadsramme på 16 mill. kroner nettopp kan bidra til
dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil understreke at målet for tjenestetilbudet for familier
med barn med nedsatt funksjonsevne er at de skal få tjenester
som er koordinert og tilpasset familiens behov, slik at familien
blir i stand til å ivareta omsorgen for barnet. Videre
er det et mål at familien gjennom tiltakene skal ha muligheter
til å kunne delta i arbeidslivet og ha et sosialt liv utenfor
familien.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke
at for å sikre bedre og mer helhetlige tjenester til barn
og unge med nedsatt funksjonsevne er det, i tillegg til å øke
kompetansen og spre gode erfaringer, helt avgjørende at
de ressurser som stilles til rådighet, er tilstrekkelige
til at familiene blir i stand til å ivareta omsorgen for
barnet, ha et sosialt liv og mulighet til å delta
i arbeidslivet.
Komiteen understreker
viktigheten av å øke kompetansen blant kommunalt
ansatte som arbeider med bl.a. tunge rusmiddelmisbrukere og bostedsløse,
og er positive til at Regjeringen styrker bevilgningen til kompetansehevende
tiltak knyttet til satsingen på oppfølgingstjenester
i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere i kommunene.
Den helt nødvendige kompetansehevingen når det
gjelder gjeldsrådgivning og økonomiske vansker,
følges også opp innenfor denne bevilgningen.
Komiteen vil understreke
at det ligger en særlig utfordring for fylkesmennene i å videreutvikle
arenaer for samarbeid og samhandling på tvers av etater
og forvaltningsnivå når det gjelder å øke
kompetansen blant de kommunalt ansatte som arbeider med tunge rusmiddelmisbrukere
som ofte både har store psykiske og helsemessige problemer. Komiteen mener
at dette kan sees i sammenheng med forsøkene som pågår
med samordning av tjenestene mellom Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten
for å skape et best mulig grunnlag for valg av organisasjonsmodell
for velferdstjenestene.
Komiteen er fornøyd
med at selv om Prosjekt bostedsløse avsluttes i 2004, skal
midlene videreføres og benyttes til en videre satsing på tiltak
for bostedsløse. I tillegg har komiteen merket
seg at Regjeringen i 2005 vil styrke tilskuddsordningen til styrking
av tjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere
med 7 mill. kroner. Komiteen mener at dette tilskuddet
vil være et viktig virkemiddel for å nå målene
i den nasjonale strategien for å forebygge og bekjempe
bostedsløshet.
Komiteen har også merket
seg at Sosial- og helsedirektoratet har satt i gang forsøk
for å oppnå en mer samlet og bedre samordnet forebyggende
innsats på kommunenivå når det gjelder å hindre
nyrekruttering av unge til rusmiddelmisbruk og å måle
effektene av dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener dette arbeidet
krever en forsterket innsats og må rettes inn mot alle
arenaer i barns og ungdoms liv og forutsetter en bred mobilisering.
Komiteen støtter
Regjeringens forslag om å styrke posten med 10 mill. kroner
for å styrke og prøve ut ulike modeller for aktivisering
og arbeidstrening for personer med marginal eller ingen tilknytning
til arbeidsmarkedet i regi av frivillige organisasjoner.
Komiteen ønsker at en
i fremtiden skal legge større vekt på det forebyggende
arbeidet innen rusfeltet slik at en kan klare å utsette
debutalderen for ungdom når det gjelder bruk av alkohol.
Dersom en skal få dette til, er en nødt til å styrke
det arbeidet som skjer i regi av frivillige lag og organisasjoner
ute i ungdomsmiljøene. Komiteen ønsker
at det skal utvikles en kampanje rettet mot ungdom og utarbeidet
av ungdom slik at denne kampanjen skal skje på ungdommenes
egne premisser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
foreslår at det bevilges 3 mill. kroner til dette. Flertallet er
videre kjent med det arbeidet som gjøres av organisasjonen
MOT, og vil at det av de 3 mill. kroner bevilges 0,5 mill. kroner
til en kampanje i regi av denne organisasjonen.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 0621 post 70 økes med 3 mill. kroner og bevilges
med 96,8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at det
er nødvendig med ytterligere innsats overfor langtidsledige.
Andelen langtidsledige har gått opp med 3 prosent det siste året.
Særlig for personer med særskilte problemer på arbeidsmarkedet
har arbeidsmarkedstiltak en positiv effekt på framtidig mulighet
til yrkesdeltakelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2004-2005) hvor Arbeiderpartiet gikk inn
for 3 000 flere tiltaksplasser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Budsjett-innst. S. I (2004-2005) hvor Sosialistisk Venstreparti
gikk inn for 6 000 flere tiltaksplasser.
Komiteens medlem fra Senterpartietviser til de mange forslag Senterpartiet
har fremmet for å øke aktiviteten i norsk økonomi
og derigjennom få flere hender i arbeid. Senterpartiets
alternative budsjett vil i så måte bidra til om
lag 10 100 flere arbeidsplasser. Dette medlem vil
likevel peke på at det er nødvendig å øke
antall tiltaksplasser noe ut over Regjeringens forslag, og Senterpartiets
alternative budsjett vil gi om lag 2 000 flere tiltaksplasser. Dette
gjelder både ordinære plasser og tiltaksplasser
med tilrettelegging. Senterpartiet styrker dessuten bevilgningene
til arbeidsmarkedstiltak med 190 mill. kroner. Dette medlem er
også svært bekymret over situasjonen for VTA-bedriftene
og foreslår i Senterpartiets alternative budsjett å øke
bevilgningene til investeringer i skjerma tiltak med 40 mill. kroner.
Komiteen viser til
at AlkoKutt er en tidsavgrenset kampanje der inneværende
periode avsluttes i 2005, og komiteen er kjent med
at arbeidet med å vurdere en videreføring er i
gang. Komiteen vil understreke viktigheten av og
den tverrpolitiske enigheten som ligger bak ønsket om å bevare
bestemte situasjoner alkoholfrie. Budskapet om alkoholfrie soner
støttes også av bredden i befolkningen. Komiteen mener
at AlkoKutts arbeid er av stor betydning og fortsatt nødvendig,
og ber Regjeringen på en ryddig måte sikre driften
av kampanjen fremover.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det er viktig
at det offentlige også satser på rusfrie miljøer,
og vil understreke behovet for og verdien av rusfrie miljøer.
Flertallet vil understreke at
selv om slik effekt kan være vanskelig å dokumentere,
er de av avgjørende betydning både ut fra læringserfaring
og et kulturaspekt. Flertallet ser derfor positivt
på at det nå er satt i gang et forskningsbasert
evalueringsarbeid som har som formål å gi bredere
og mer solid kunnskap om den rusforebyggende effekten av kulturell
påvirkning i gode, rusfrie samværsmiljø. Flertallet ser
rusfrie samlingssteder som en viktig delstrategi i det forebyggende
arbeidet og forutsetter at det kulturbaserte forebyggingsaspektet
fortsatt skal stimuleres gjennom tilskudd til rusfrie miljøtilbud.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med
at gode aktører og samarbeidsparter innen det rusmiddelforebyggende
arbeid mer eller mindre har trukket seg ut av dette arbeidet. Disse
medlemmer beklager dette sterkt og mener at bl.a. aktiviteter
som "Kom og dans" representerte, var en positiv virksomhet i det
rusforebyggende arbeidet, samtidig som det representerte et viktig
bidrag i forhold til fysisk aktivitet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å styrke
aktivitetstilbudet når det gjelder rusforebyggingen og
rehabilitering, og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
der dette foreslås styrket. Dette medlem ønsker å styrke
det frivillige rusforebyggende arbeidet ved at kap. 621 post 70 økes
med 5 mill. kroner i Senterpartiets alternative budsjett.
Behandlingen av St.meld. nr. 40 (2002-2003)
medførte flere forslag til endringer i tilskuddsordningen
til funksjonshemmedes organisasjoner som innebar en markant økning
av tilskuddene til funksjonshemmedes organisasjoner som mottar statlig
tilskudd. Komiteen vil i den sammenheng understreke viktigheten
av at regelverket praktiseres på en slik måte at
organisasjonene opplever likebehandling i forhold til fastsatte
kriterier.
Komiteen stiller seg bak Regjeringens
forslag om at paraplyorganisasjonen SAFO tildeles et forholdsmessig
direktetilskudd for å redusere forskjellsbehandlingen mellom
de to paraplyorganisasjonene SAFO og FFO.
Komiteen viser til at Regjeringen
har fulgt opp Innst. S. nr. 162 (2003-2004) og styrket tilskuddsordningen
til likemannsarbeid med 5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener at arbeidet som gjøres av organisasjonene, er svært
viktig. Flertallet vil spesielt fremheve det viktige
likemannsarbeidet for funksjonshemmede som organisasjonene utfører,
og vil derfor styrke denne posten med 3 mill. kroner. Flertallet viser
til det viktige arbeidet pensjonistenes organisasjoner driver og
foreslår at de får 1 mill. kroner ekstra.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 621 post 74 økes med 4 mill. kroner og bevilges
med 132,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har registrert at det i flere fylker er
skapt usikkerhet og uklarhet omkring ansvaret for tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoners
fylkesledd etter at staten ved de regionale helseforetaka overtok
ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder for eksempel
organisasjoner som Døveforbundet og Blindeforbundet. Disse
og andre organisasjoner i samme kategori er organisasjoner som ivaretar
medlemmenes interesser både når det gjelder helsepolitikk
som de regionale helseforetaka har ansvaret for, og for eksempel
utdannings- og samferdselspolitikk som er fylkeskommunenes ansvarsområde.
Disse medlemmer mener derfor
at både de regionale helseforetaka og fylkeskommunene
har et ansvar for å bidra økonomisk til disse
organisasjonenes drift. Når det gjelder organisasjoner
som er klart definert som pasientorganisasjoner, mener disse
medlemmer det er naturlig at tilskuddsansvaret må ligge hos
de regionale helseforetaka.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
generelt at det frivillige arbeidet må styrkes i ei tid
da dugnadsinnsats og fellesskapstiltak synes å ha vanskelige
kår. Rammevilkårene som er lagt fra det offentlige
i den senere tid, har ikke styrket dette arbeidet, og det er derfor
viktig at denne virksomheten nå blir reelt prioritert og
ikke bare mottar gode ord og lovnader. Dette medlem mener
bruker- og interesseorganisasjonenes arbeid må styrkes
betraktelig, og at samspillet mellom offentlig sektor og frivillig
organisasjonsarbeid er viktig for alle impliserte parter med det
for øyet å bedre enkeltmenneskets hverdag. Bl.a. gjelder
dette i forhold til å være brukernes talerør, fremme
positive miljø- og trivselstiltak og utøve bistand
og meningsfylt virksomhet gjennom likemannsarbeid. Dette
medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag
der det frivillige arbeidet styrkes med 15 mill. kroner på kap.
621 post 74.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at Kultur- og kirkedepartementet fra 1. januar 2005 har
fått ansvar for å samordne statlig politikk for
frivillig virke. Flertallet mener at dette administrative
grepet vil gi større oppmerksomhet til de frivillige organisasjonenes
hverdag enn i dag hvor ansvaret er spredt rundt i de ulike departementene. Flertallet viser
videre til at Regjeringen ved å innføre skattefradragsordningen
for gaver til frivillige organisasjoner har bidratt til å sikre
og styrke inntektsgrunnlaget til frivillige organisasjoner med vel
600 mill. kroner i 2003. Inntektsgrunnlaget styrkes ytterligere
i 2005 i og med at ordningen blir utvidet og bedre kjent.
Komiteen mener at
frivillig organisasjonsliv er viktig også ut over "den
gode sak" de måtte arbeide for, fordi det skaper sosiale
nettverk, identitet, felleskapsfølelse, deltakelse og politisk
engasjement, som igjen bidrar til å verne om demokratiet.
Det foreslås bevilget 28,5 mill. kroner
for 2005 mot 27,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Det
er overført 0,4 mill. kroner fra 2003 til 2004.
Komiteen registrerer
at det er etablert en database (www.rustiltak.no) som gir informasjon
om de enkelte behandlings- og omsorgstiltak for rusmiddelmisbrukere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke at
forskningsarbeidet som Statens institutt for rusmiddelforskning utfører,
er svært viktig for å holde oversikt over og fremskaffe
kunnskap om forbruk, tilgjengelighet, økonomi, skadevirkninger
og kriminalitet knyttet til alkohol-, narkotika- og tobakksbruk. Flertallet er derfor
positivt til at departementet arbeider med en plan for å styrke
rusmiddelforskningen.
Flertallet vil gi sin støtte
til at prosjektet "Alkoholpolitikk og alkoholkonsum i et EU-perspektiv"
skal fortsette i de kommende år, spesielt med tanke på det samarbeidet
som er igangsatt av helseministrene over de nordiske landegrensene,
og som er rettet inn imot EU og WHO.
Flertallet viser til at det i
2003 ble publisert en artikkel om utviklingen i grensehandelen med
alkohol, og at Norge i dag står overfor nye utfordringer
i norsk alkoholpolitikk i forbindelse med at de nordiske EU-landene
har måttet akseptere fulle EU-kvoter for privat alkoholinnførsel
fra 1. januar 2004. Flertallet støtter at
utviklingen vil bli fulgt opp forskningsmessig.
Flertallet slutter seg til at
instituttet (SIRUS) skal ha hovedansvar for å videreutvikle
et nettverkssamarbeid, særlig med de regionale kompetansesentrene
for rusmiddelspørsmål, og med forskningsinstitusjoner
i inn- og utland. Flertallet mener at kommune- og skolehelsetjenesten
må knyttes tett opp til dette arbeidet, slik at det videre
arbeidet baserer seg på at en raskere enn i dag fanger
opp barn og unge som er i faresonen.
Komiteen er positiv
til at Regjeringen i 2005 viderefører evalueringen av Oslo
kommunes tiltaksplan for alternativer til rusmiddelmisbruksmiljøene
i Oslo sentrum, samtidig med evalueringen av de forebyggende
tiltakene som inngår i Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer,
og forsøk med sprøyterom.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, legger vekt på at
Actis sikres mulighet til å videreføre og intensivere
sin informasjon om EU-landenes virksomhet på rusområdet
og sosial- og helsefeltet i EU.
Komiteen understreker
nødvendigheten av å sikre mer forskning og bedre
statistikk om grensehandel og smugling.
Komiteen mener det er viktig å ha
bedre dokumentasjon som beslutningsgrunnlag også for disse delene
av alkoholpolitikken og mener planen for å styrke rusmiddelforskning
bl.a. må legge til rette for at SIRUS gjennomfører
hyppigere undersøkelser enn hvert femte år.
Det foreslås bevilget 870 mill. kroner
for 2005 mot 914 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandling
av St.prp. nr. 74 (2003-2004) er bevilgningen for 2004 935 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til budsjett når det gjelder krigspensjon, herunder
tilskudd til militære og tilskudd til sivile.
Det foreslås bevilget 5 112 mill. kroner
for 2005 mot 4 889,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Det
er overført 241,6 mill. kroner fra 2003 til 2004. For 2005 foreslås
det omdisponert midler til kap. 630. Etter behandling av Revidert
nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2004 4 953,6 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at så vel saksmengde som behandling av den har økt
samtidig som etaten har fått nye oppgaver. Komiteenunderstreker betydningen av at etatens
ressurser er tilpasset denne situasjonen.
Komiteen har merket seg etatens
oppfølging av IA-avtalen, at dette arbeidet begynner å gi
resultater, og at flere og flere virksomheter organiserer seg som
IA-bedrifter. Komiteenviser
til at dette arbeidet forutsetter et nært samarbeid mellom
arbeidstaker, arbeidsgiver, lege og ulike deler av trygdeforvaltningen. Komiteen viser
til at for trygdeetaten innebærer dette en tett oppfølging
av så vel den enkelte arbeidstaker som av arbeidsgiver
og lege. Komiteen er oppmerksom på at dette
stiller store krav til tverrfaglig og sosialfaglig kompetanse og
understreker betydningen av at de ansatte gis muligheter til nødvendig
etter- og videreutdanning.
Komiteendeler
departementets vurdering om at det er viktig å styrke legenes
rolle i det inkluderende arbeidsliv, og understreker betydningen
av at informasjonstiltakene overfor legene følges opp i
2005.
Komiteen viser til at IA-avtalen
bygger på et trepartssamarbeid, og er et forhandlingsresultat
som innebærer at alle parter bidrar på ulik måte
for å kunne oppnå avtalens tre hovedmål:
redusert sykefravær, flere eldre og flere uføre
i arbeid. Komiteen vil i likhet med tidligere år
peke på det ansvar staten som avtalepartner har for å følge
opp sin del av avtalen både med hensyn til dimensjonering
av tiltaksmidler og av nødvendig administrativ kapasitet.
Komiteen viser til at en av målsettingene
i intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen)
er å redusere sykefraværet i norsk arbeidsliv. Det
er nå tegn som tyder på at denne avtalen begynner å gi
positive resultater. Komiteen viser i den sammenheng
til brev til Stortinget datert 29. oktober 2004 fra finansministeren
der nye anslag for sykefraværsutviklinga innebærer
at Regjeringas utgiftsanslag for 2005 på sykepengeområdet
kan nedjusteres med vel 2 100 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietkan
ikke akseptere at staten ensidig bryter den fornyede IA-avtalen
(som partene underskrev for mindre enn ett år
siden) slik Regjeringen legger til grunn i sitt budsjettforslag. Disse
medlemmerfinner Regjeringens
forslag om at arbeidsgiver skal dekke en større del av
utgiftene i forbindelse med langtidssykefraværet urimelig,
og ikke i tråd med avtaleforutsetningene. Disse
medlemmer er redd for at et slikt ensidig avtalebrudd rokker
ved de premissene som ligger til grunn for fordeling av ansvar for avtalen
partene imellom, og at det i sin ytterste konsekvens kan sette avtalen
i fare.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er kjent med at Regjeringen legger
vekt på å videreføre det gode samarbeidet
med partene i arbeidslivet om gjennomføringen av IA-avtalen.
Erklæringen fra partene 3. desember 2003 er et viktig instrument
i arbeidet med felles mål om å redusere sykefraværet,
ansette flere med nedsatt funksjonsevne og øke den reelle
pensjoneringsalderen. Disse medlemmer er kjent med
at Regjeringen ønsker å fortsette samarbeidet
med partene, men innenfor de nye rammene som forslaget om endringer
i sykelønnsordningen legger.
I en fase der veksten i sykefraværet
kan se ut til å ha snudd til en nedgang, vil komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreke
at det er viktig å videreføre og forsterke bestrebelsene
i retning av en ytterligere reduksjon i sykefraværet. Disse
medlemmer viser til at det er trygdeetaten som i hovedsak
skal ivareta statens ansvar og forpliktelser i forhold til intensjonsavtalen
om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Dette ansvaret ligger
først og fremst på arbeidslivssentrene som nå er
etablert i alle landets fylker. En opptrapping av innsatsen for å få flere sykmeldte
tilbake i jobb og å hindre at enda flere blir sykmeldt,
krever at arbeidslivssentrene både har nødvendig
kompetanse og bemanning nok til å ivareta denne oppgaven. Disse
medlemmer mener det er nødvendig med en betydelig
styrking av disse arbeidslivssentrene for å sette dem i
stand til å gjøre en enda bedre jobb. Ved en økt
innsats på dette området vil man kunne få flere
tilbake til arbeid og dermed redusere utgiftene både til
sykelønn og rehabiliteringspenger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
derfor fremme forslag om å styrke trygdeetatens driftsmidler
med 50 mill. kroner for å styrke bemanningen, øke
kompetansen og dermed styrke innsatsen for en individuelt tilpassa
arbeidsretta rehabilitering.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 2600 post 1 økes med 50 mill. kroner og bevilges
med 4 996 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til den fornyede IA-avtalen
fra desember 2003. Disse medlemmer mener at det i
tillegg til å videreføre samarbeidet med partene
i arbeidslivet om gjennomføringen av IA-avtalen er nødvendig
med større økonomiske insentiver for arbeidsgivere
for å forebygge og redusere langtidsfraværet. Disse
medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om
et begrenset økonomisk medansvar for arbeidsgivere for
sykefraværsutgiftene i trygdeperioden. Forslaget innebærer
at sykefraværsarbeidet forankres enda bedre på den
enkelte arbeidsplass. Det er i tråd med den fornyede IA-avtalen. Disse medlemmer har
merket seg at vi nå er inne i en positiv trend når
det gjelder utviklingen i sykefraværet. Den positive trenden
vil sammen med et medfinansieringsansvar for arbeidsgiverne gi en
ekstra kraft i arbeidet for å få ned sykefraværet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg departementets arbeid for å samordne
Aetat, trygdeetaten og sosialkontortjenesten. Flertallethar registrert at forslag til ny organisering av
de nevnte etatene slik det kommer til uttrykk i NOU:2004:13, er
bygd over samme lest som forslaget i St.meld. nr. 14 (2002-2003).
Dette forslaget innebar fortsatt tre forvaltningsenheter, men med
ny ansvars- og oppgavefordeling. Flertalletminner om at denne meldingen ble sendt
tilbake til Regjeringen fordi forslaget ikke hadde hensyntatt komiteens ønske
om å få utredet et forslag til en enhetsforvaltning
som kunne gi klienter en helhetlig saksbehandling slik at en slapp "kasteball"-problematikken. Flertallettar til etterretning at Regjeringen tar
sikte på å fremme ny sak for stortinget våren
2005. Flertalletvil komme
tilbake til den videre behandling i den forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg departementets arbeid
for å samordne Aetat, trygdeetaten og sosialkontortjenesten. Disse
medlemmer tar til etterretning at Regjeringen tar sikte
på å fremme en ny sak for Stortinget våren
2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at det i de senere år
er foretatt vesentlige endringer i trygdelovgivningen. Dette gjelder
uføretrygden, regler for rehabiliteringspenger for attføring
og for oppfølging av sykemeldte. Flertallethar fått en rekke henvendelser
fra brukere av disse trygdeytelsene med beskrivelse av en meget
rigid saksbehandling fra trygdeetatens side, og mange synes å falle
mellom flere stoler. Flertallet viser til at mye
tyder på at de grensedragningene som er gjort, har ført
til utilsiktede virkninger og resultert i at flere klienter blir
kasteballer mellom etatene og at de må oppsøke
sosialkontorene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber om at det
foretas en evaluering av de nye reglene knyttet til uføretrygding,
rehabilitering, attføring og sykemelding med sikte på å avdekke
slike uforutsette virkninger, slik at personer som trenger støtte
og hjelp, får de riktige ytelsene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en evaluering av de nye reglene for uføretrygding, rehabilitering,
attføring og sykemelding for å vurdere om regelverket fanger
opp personer som trenger hjelp, slik at de får de riktige
ytelsene."
Disse medlemmer ber om på egnet
måte å bli orientert om resultatet av en slik
evaluering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at de innstrammingene som er foretatt
i ulike trygdeordninger de siste åra, i hovedsak har som
formål å spare penger. Det vil måtte
ha som resultat at noen vil bli utestengt fra ordningene. Derfor
er mange av de negative utslagene det rapporteres om, ikke utilsikta
virkninger, men snarere en tilsikta effekt gjennom at inngangskriteriene
til ulike ordninger er gjort strammere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at for å hindre stopp i ytelser for personer
som ikke kan gå tilbake i arbeid ved utløpet av rehabiliteringsperioden,
har departementet bedt Rikstrygdeverket om å justere praksis.
Flertallet viser til at lovendringene
fra 1. januar 2004 vil bli evaluert. Når det gjelder innføringen
av tidsbegrenset uførestønad, skal det foreligge
en foreløpig evalueringsrapport sommeren 2005, og Regjeringen
er bedt om å legge frem et opplegg for evaluering av endringene
i regelverket for rehabiliteringspenger i Revidert nasjonalbudsjett
for 2005, jf. budsjettforliket med Fremskrittspartiet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til at
de nye sykmeldingsreglene vil bli evaluert i forbindelse med sluttevalueringen
av IA-avtalen. Disse medlemmer er enig i Regjeringens
opplegg for evaluering av ordningene.
Komiteenstøtter forslag som kan bidra
til inkludering i arbeidslivet og mener lønnssubsidium
for uføretrygd vil være et godt supplerende tiltak
for å hindre utstøting av arbeidslivet og for
utprøving av arbeidsevne. Komiteen ser derfor
positivt på at det innføres en forsøksordning
der uførepensjon benyttes som lønnstilskudd som
utbetales direkte til arbeidsgivere som er villig til å ansette
uførepensjonister som ønsker å prøve
seg i arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at ordningen
bør omfatte alle - dvs. både de som har fått
tilstått varig uføretrygd, og de som har fått
tidsbegrenset uførestønad.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre
ordning med lønnssubsidium for alle uførepensjonister
og personer med tidsbegrenset uførestønad som ønsker å prøve
seg i arbeidslivet."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at ordningen med bruk av uførepensjon som lønnstilskudd
bare er foreslått å gjelde for personer som har
fått innvilget uførepensjon før 2004. Personer
som har fått innvilget uførepensjon etter dette tidspunktet,
anses å ha en varig nedsatt arbeidsevne uten mulighet til å komme
tilbake i arbeid på sikt. Uførepensjonister som
omfattes av lønnstilskuddsordningen, skal ha en hvilende
pensjonsrett som innebærer at de vil kunne få tilbake
uførepensjonen derom arbeidsforsøket ikke lykkes.
Lønnstilskuddet skal kunne gis i tre år.
Flertallet viser til at tidsbegrenset
uførestønad er en korttidsytelse som kan gis i
inntil fire år. Målet er at så mange
som mulig av stønadsmottakerne skal tilbake i arbeid på heltid
eller deltid. Trygdeetaten har egne oppfølgingsrutiner
for mottakere av tidsbegrenset uførestønad. Blant
annet skal det lages en oppfølgingsplan innen tre måneder.
Stønadsperioden med tidsbegrenset uførestønad
bør i de fleste tilfeller være kortere enn tre år.
Flertallet viser også til
at ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd
er et forsøk som vil bli evaluert.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at ordningen i første omgang
bør forbeholdes uførepensjonister.
Disse medlemmer gjør
oppmerksom på at dersom forsøket med å bruke
uførepensjon som lønnstilskudd også skal
omfatte mottakere av tidsbegrenset uførestønad,
vil dette kunne bidra til at en må innvilge tidsbegrenset
uførestønad for en lengre periode enn en ellers
ville ha gjort, eller at en må forlenge stønaden
(ny stønadsperiode) for å kunne avslutte et tiltak
med lønnstilskudd. Lønnstilskuddet har en tidsramme
på tre år.
Komiteen viser til
komiteens merknader for budsjettene for 2003 og 2004 der komiteen
var opptatt av ei rimeligere fordeling mellom institusjonene som behandler
gruppen revmatikere, ettersom det var overvekt av pasienter som
ble sendt til Tyrkia, og med tilsvarende negative utslag for institusjonen
i Montenegro. Komiteen registrerer at forskjellen
er delvis utlignet, og forutsetter at disse to institusjonene i
framtida blir behandlet likt både hva angår antall
pasienter og tidsspennet for kontraktene. Komiteen har
merket seg at pasienttilfredsheten er stor ved begge institusjonene. Komiteen forutsetter
også at disse to institusjonene blir stilt likt når
det gjelder nye pasientgrupper, prøvegrupper m.m.
Komiteen er kjent med at Kristiansand
kommune over ei viss tid har gjennomført et prosjekt med
behandlingsreiser for sykemeldte og forebyggende tiltak for personer
som står i fare for å falle ut av arbeidslivet
og bli sykemeldte. Evalueringer av dette prosjektet foretatt av
Agder-Forskning, viser meget gode resultater.
Komiteen viser til at det under
denne posten bl.a. bevilges midler til en ordning med kjøp
av helsetjenester. Komiteen ber Regjeringen legge
til rette for å benytte denne ordningen til også å omfatte
den type behandling som ivaretas av institusjoner tilsvarende Igalo.
Komiteen viser til den turbulens
som oppstod blant pensjonister da melding om trygdeutbetaling uteble
sommeren 2004. Komiteen mener det var viktig å gå tilbake
til gamle rutiner.
Komiteenfinner
det betryggende at Arbeids- og sosialministeren i forbindelse med
budsjettarbeidet har bekreftet at det innenfor trygdeetatens driftsbudsjett
nå er tatt hensyn til at ordningen med månedlig
melding om trygdeutbetaling fortsetter. Komiteenlegger til grunn at skriftlig melding
om utbetaling er å forstå som en permanent ordning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 2600 post 1 økes med 8 mill.
kroner og bevilges med 4 954 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 50,2 mill. kroner
for 2005 mot 48,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Det
er overført 1,4 mill. kroner fra 2003 til 2004.
Komiteen viser til
proposisjonen og støtter de prioriteringene som er foreslått. Komiteen er
kjent med at Trygderetten har hatt en betydelig økning
i sakstilgangen de siste årene. Denne økningen
har i hovedsak vært på området uføretrygd.
På tross av en produktivitetsøkning på om
lag 42 prosent har det vært en liten økning i
saksbehandlingstiden. Komiteen er tilfreds med at
det i løpet av neste år vil bli satt rett med
partene til stede, og at en dermed får en muntlig behandling
av et begrenset antall saker.
Komiteen viser til at andelen
omgjøringer til gunst for den ankende og anker som er opphevet,
fortsatt er høy. Komiteen har merket seg
at det skal settes i gang et arbeid for å undersøke årsakene
til omgjøring i uførepensjonssaker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil i den forbindelse peke på at
ved overgang til og innføring av nye regler for uførestønad
og rehabiliteringspenger, synes mange stønadsmottakere å ha
falt mellom flere stønadsordninger og er av trygdekontorene
blitt henvist til sosialkontorene.
Ut fra de henvendelsene komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet harfått, kan mye tyde på at
dette særlig gjelder personer med muskel- og skjelettlidelser,
og at trygdeetaten anvender et mer rigid regelverk enn det Stortinget
har forutsatt. Disse medlemmerber
om at også disse forholdene blir vurdert i den undersøkelsen
som skal foretas, og at Stortinget på egnet måte
blir orientert om resultatet.
Det foreslås bevilget 30 929,1 mill.
kroner for 2005 mot 29 729,7 mill. kroner i saldert budsjett for
2004. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2004 31 164,7 mill. kroner.
Komiteen ser med bekymring
på at sykefraværet fremdeles er svært
høyt, spesielt i offentlig sektor. Komiteen vil
gi honnør til deler av prosessindustrien som tar inkluderende
arbeidsliv på alvor, og som alt nå kan vise til
gode resultat og en nedgang i sykefraværet på 23
prosent. Komiteen forventer at flere arbeidsgivere,
både offentlig og privat, tar initiativ til at flere bedrifter
kan bli aktive IA–bedrifter og på den måten bidra
til å få sykefraværet ytterligere ned
innen utgangen av 2005.
Komiteen viser til at selvstendig
næringsdrivende har rett til sykepenger fra 17. dag med
et kompensasjonsnivå på 65 prosent av inntektsgrunnlaget.
I tillegg har de anledning til å tegne tilleggsforsikring
etter ulike alternativer når det gjelder kompensasjonsnivå og
ventetid. Arbeidstakere mottar omsorgs-, pleie- og opplæringspenger
ved barns, barnepassers og andre nære pårørendes
sykdom. Selvstendig næringsdrivende har ingen rett til
disse ytelsene og har heller ikke anledning til å tegne
tilleggsforsikring. For å sikre selvstendig næringsdrivende
samme rettigheter som andre foreldre, vil komiteen be
Regjeringen legge til rette for at selvstendig næringsdrivende
får muligheten til å tegne tilleggsforsikring
som dekker stønad ved barn og barnepassers sykdom.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at Regjeringen har fremmet forslag om å innføre
et delansvar for arbeidsgiver i perioden med sykepenger fra folketrygden
på 10 prosent, samtidig som arbeidsgiverperioden blir redusert fra
16 til 14 dager. Flertallet merker seg at man samtidig
foreslår at gjeldende skjermingsordning for langvarig eller
kronisk syke arbeidstagere som har risiko for særlig stort
sykefravær, samt gravide med sykefravær relatert
til svangerskapet, blir utvidet til å gjelde også for
arbeidsgivernes delansvar. Flertallet viser videre
til at forsikringsordningen mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden
blir utvidet til å gjelde arbeidsgivers delansvar og til å omfatte
bedrifter med lønnsutgifter opp til 80 G.
Flertallet merker seg med tilfredshet
at prognosene for det trygdefinansierte sykefraværet viser
en nedgang på 4,5 prosent i år, og ytterligere
1 prosent neste år. De gode prognosene gir grunn til optimisme. Flertallet vil
imidlertid påpeke at vi fortsatt vil være langt
fra å nå målet i IA-avtalen ved utgangen
av 2005. Ett av målene i IA-avtalen er å redusere
sykefraværet med 20 prosent innen utgangen av 2005. Sykefraværet har
imidlertid fortsatt å øke siden avtalen ble inngått høsten
2001.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener derfor at forslaget om et
delansvar for arbeidsgiverne i hele sykepengeperioden er et viktig
insentiv for å gjøre det lønnsomt for virksomhetene å forebygge
og redusere langtidsfravær.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser imidlertid til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet, hvor ikrafttredelsen av arbeidsgivers delansvar
i hele sykepengeperioden blir utsatt til 1. juli 2005. Partene vil
be Regjeringen foreta en ny vurdering av forslaget, dersom det viser
seg at fraværet går ned mer enn forventet.
Flertallet støtter forslaget
om å redusere ventetiden for rett til sykepenger for selvstendig næringsdrivende
og frilansere til 14 dager, tilsvarende arbeidsgiverperioden, med
eventuell ikrafttredelse 1. juli 2005. Dette forutsetter at arbeidsgiver
blir pålagt et delansvar for sykepenger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet prioriterer innsatsen
for et inkluderende arbeidsliv. IA-satsingen fordrer kompetanse
og kapasitet til personaloppfølging, og arbeidet i den
enkelte virksomhet synes nå å gi resultater. Dette
arbeidet må fortsette med økt styrke. Nye tiltak
må ikke motvirke IA-avtalens hovedmål. En generell
overvelting av utgifter på bedriftene svekker konkurranseevnen
og øker utgiftene til fellesskapets tjenester ved at for eksempel
kommuner og sykehus får merutgifter. Alle typer virksomheter
vil vegre seg for å tilsette medarbeidere med sykefraværsrisiko.
Det kan resultere i et mindre inkluderende arbeidsliv.
Disse medlemmer viser til at
IA-avtalen baserer seg på et trepartssamarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgiverorganisasjonene
og staten. Denne avtalen ble fornyet 3. desember 2003 der det i
pkt. 2 heter:
Eksisterende avtaletekst legges til grunn, med følgende
presiseringer; Avtalens formulering i pkt. 3.6 underpunkt i, endres
til: Regjeringen vil ikke forslå overfor Stortinget at
det i avtaleperioden gjøres endringer i dagens sykelønnsordning
verken for arbeidstakere eller arbeidsgivere med mindre alle parter
i avtalen er enige om det.
Disse medlemmer viser til at
det fra så vel arbeidsgiverorganisasjonene som arbeidstakerorganisasjonene
har kommet sterke innsigelser på Regjeringens forslag om å øke
arbeidsgivers økonomiske ansvar for sykefraværsperioden. Disse
medlemmer deler organisasjonenes innsigelser og mener at
det å øke arbeidsgivers økonomiske ansvar
for sykefravær med 925 mill. kroner er et klart avtalebrudd. Disse medlemmerer redd for at et slikt ensidig avtalebrudd
rokker ved de premissene som ligger til grunn for fordeling av ansvar
avtalepartene imellom, og for at det i sin ytterste konsekvens kan
sette avtalen i fare.
Disse medlemmervurderer
det slik at dersom man ensidig krever økt økonomisk
belastning på arbeidsgivere, har en heller ingen garanti
for at man i neste øyeblikk innfører karensdager
for arbeidstakere, noe disse medlemmerikke kan akseptere. Disse medlemmer tar
derfor sterk avstand fra at Regjeringen bryter den avtalen som er
inngått, og kan ikke akseptere forslaget om å øke
arbeidsgivers økonomiske ansvar for sykefraværsperioden.
Disse medlemmer er urolig over
den økningen i langtids sykefravær vi har sett
i norsk arbeidsliv de siste åra. Det er derfor gledelig
at en nå kan se tegn til at denne negative utviklinga kan
være i ferd med å snu. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til brev til Stortinget fra finansministeren datert
29. oktober 2004 der det opplyses at nye anslag for sykefraværsutviklinga
innebærer at utgiftene til sykepenger og andre regelstyrte
ordninger i folketrygden blir redusert. Disse medlemmer tar
dette som et tegn på at intensjonsavtalen om et mer inkluderende
arbeidsliv (IA-avtalen) nå begynner å gi positive
resultater. Det er derfor avgjørende viktig at alle parter
i avtalen forsterker innsatsen for å skape et arbeidsliv
som er mindre ekskluderende, og som i større grad gir plass
til alle. Tilsvarende avgjørende er det at partene lojalt følger
opp forutsetningene i avtalen og ikke skaper usikkerhet om viljen
til å overholde denne. Det er derfor svært uheldig
at Regjeringa som én av de tre partene i IA-avtalen, i
statsbudsjettet for 2005 foreslår endringer i sykelønnsordningen
til tross for at Regjeringa har forplikta seg til ikke å foreslå endringer
i avtaleperioden. Disse medlemmer viser i denne sammenheng
til forslaget om å utvide arbeidsgivers økonomiske
forpliktelser i sykelønnsordningen etter 14 dagers sykemelding.
I tillegg til å være et brudd på IA-avtalen
vil forslaget kunne føre til at arbeidsgivere vil vegre
seg for å ansette arbeidstakere som har eller har hatt
noen form for sykdom eller yrkeshemning. En slik utvikling vil være
i direkte strid med intensjonene i IA-avtalen.
Disse medlemmer vil derfor gå imot
den foreslåtte endringen i sykelønnsordninga.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2004-2005) hvor Arbeiderpartiet gikk inn
for å reversere sykelønnsforslaget og opprettholde
IA-avtalen ved en økning av kap. 2650 post 70 på 1
100 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor Senterpartiet går
imot Regjeringens brudd på IA-avtalen og øker
kap. 2650 post 70 med 925 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet understreker videre at avtalen om inkluderende
arbeidsliv også innebærer en forpliktelse til å trappe
opp trygdeetatens kjøp av helsetjenester til sykemeldte. Disse
medlemmer mener at dette tiltaket bør trappes ytterligere
opp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2004-2005) hvor Arbeiderpartiet gikk inn
for å styrke kap. 2600 med 104, 4 mill. kroner til kjøp
av helsetjenester.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke trygdeetatens viktige rolle gjennom fylkenes arbeidslivssentre
i bestrebelsene på å få redusert sykefraværet. Disse medlemmer viser
til sine merknader og forslag i kap. 2600 Trygdeetaten der disse
medlemmer foreslår en styrking av kompetanse og
bemanning ved arbeidslivssentre. En slik forsterka innsats vil resultere i
reduserte utgifter på sykepengeområdet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er særlig
bekymra over det store og til dels økende sykefraværet
i kommunene, spesielt blant ansatte i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Det
er all grunn til å anta at en for lav grunnbemanning i
disse yrkene fører til en høy arbeidsbelastning
og en stressende arbeidshverdag som igjen resulterer i sykdom og
langtids sykemeldinger. En hovedårsak til en gjennomgående
lav grunnbemanning i denne sektoren er kommunenes stramme økonomiske
situasjon. Dette er en situasjon som har vart over flere år,
og som har forverra seg betydelig de siste åra. Disse
medlemmer viser til at disse partier gjennom flere år
har foreslått betydelige økninger i kommunenes
frie inntekter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at kap. 2650 post 73 Tilretteleggingstilskudd ble redusert
med 15 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2004. På denne
bakgrunn og basert på antall gitte tilsagn i 2004 mener flertallet at
denne posten for 2005 kan reduseres med 5 mill. kroner. Hvis det
gjennom året viser seg en annen utvikling når
det gjelder forbruket fra denne posten, ber en Regjeringen på en
egnet måte komme tilbake til dette.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 2650 post 70 reduseres med 1 680 mill. kroner og bevilges
med 25 415 mill. kroner, kap. 2650 post 71 reduseres med 40 mill.
kroner og bevilges med 1 810 mill. kroner, kap. 2650 post 73 reduseres
med 5 mill. kroner og bevilges med 91,4 mill. kroner og kap. 2650
post 75 reduseres med 90. mill. kroner og bevilges med 1 380 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i statsbudsjettet for 2005 vil
foreslå å øke kommunenes inntekter med
til sammen 6,5 mrd. kroner. Denne forbedringen i kommunenes økonomi
vil, slik disse medlemmer ser det, skape grunnlag
for å gi ansatte bl.a. i pleie- og omsorgssektoren bedre
arbeidsforhold og mindre yrkesmessige belastninger ved å kunne ansette
flere folk. Dette vil kunne føre til færre sykmeldinger
og dermed en ytterligere innsparing på sykepengeområdet
for kommunalt ansatte.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 2650 post 70 reduseres med 2 047,5 mill. kroner og bevilges
med 25 047,5 mill. kroner, kap. 2650 post 71 reduseres med 40 mill.
kroner og bevilges med 1 810 mill. kroner og kap. 2650 post 75 reduseres
med 90 mill. kroner og bevilges med 1 380 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet gjennom flere år har foreslått å øke
kommunenes inntekter, noe som vi ser at denne gangen vil ha en sysselsettingseffekt
som resultat av Senterpartiets alternative budsjett på 9
300 årsverk i kommunal sektor for å skape bedre
lokal velferd innen helse, omsorg og skole. Dette medlem viser
til Senterpartiets alternative budsjett som styrker de frie inntektene
til kommunene med 6 mrd. kroner og de øremerkede midlene
med 750 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 8 890 mill. kroner
for 2005 mot 8 812 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 74 (2003-2004) er bevilgningen
for 2004 8 697 mill. kroner.
Komiteen er kjent
med at det fra 1. januar 2004 er lovfestet plikt for trygdeetaten
til å vurdere yrkesrettet attføring så tidlig
som mulig, dersom bedriftsinterne tiltak ikke fører frem
eller vedkommende klient ikke har et arbeidsforhold.
Komiteen er positiv til at Regjeringen
har igangsatt undersøkelser knyttet til rehabiliteringspenger
for på den måten å få et godt
grunnlag for det viktige arbeidet med å få flere
tilbake i arbeid eller over på aktive tiltak. Komiteen er
enig i at det viktigste tiltaket for å redusere antall
personer på rehabiliteringspenger og motvirke tilgangen
til varig uførepensjon er å sørge for en
individuell oppfølging, at det foretas en slik vurdering
senest ved utløpet av sykepengeperioden, og at det skal
foretas ny vurdering innen 6 måneder med rehabiliteringspenger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 2652 post 70 reduseres med 180 mill.
kroner og bevilges med 8 400 mill. kroner, og kap. 2652 post 71
reduseres med 35 mill. kroner og bevilges med 275 mill. kroner.
Flertallet vil understreke behovet
for at det til enhver tid må finnes unntaksbestemmelser
som bidrar til at det kan gis rehabiliteringspenger uten tidsbegrensning
ved meget alvorlige sykdomstilstander eller skader hvor den medisinske
behandlingen tar lengre tid.
Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2004-2005) der Regjeringen bes om å presentere
et opplegg for evaluering av endringene i regelverket for rehabiliteringspenger
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.
Komiteen viser til
at ordningen med medisinsk rehabilitering har til formål å hjelpe
mennesker tilbake til arbeidslivet, og at rehabiliteringspenger
i denne perioden skal kunne gi den enkelte økonomisk sikkerhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det
var et flertall i Stortinget som støttet Regjeringens forslag
om tidsbegrensning i reglene for å kunne motta rehabiliteringspenger, ut
fra en vurdering om at en lang periode på rehabiliteringspenger
kunne virke passiviserende og dermed gi den enkelte bruker redusert
mestringsevne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
imidlertid gjennom en rekke henvendelser blitt gjort kjent med at
det nye regelverket er blitt praktisert meget rigid og gitt mange
uforutsette konsekvenser. Disse medlemmer viser til
at mange klienter faller mellom flere stoler og mister trygdeytelser
samtidig som de av trygdekontorene oppfordres til å melde
seg ved sosialkontorene.
Disse medlemmer viser til at
mange ikke får fullført sin medisinske rehabilitering
og dermed mister mulighetene til å komme tilbake til arbeid
etter langvarig og krevende rehabilitering. Trygg økonomi
er ofte en forutsetning for sterk egeninnsats for å kunne delta
i arbeidslivet igjen. Tidsbegrensningen, slik den nå praktiseres,
har ført til avbrutte rehabiliteringsforløp, økonomisk
svært vanskelige situasjoner og også noe overgang
til sosialhjelp. Altfor mange kommer dermed verken tilbake i arbeid
eller over på tidsbegrenset uførestønad.
På denne bakgrunn mener disse medlemmer det
er nødvendig å utvide unntaksregelen for forlenget
innvilgelse av rehabiliteringsperioden og viser til Arbeiderpartiets
alternative budsjett der det foreslås å utvide
tidsbegrensningen for unntak til 2 år.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. I (2004-2005) hvor Arbeiderpartiet foreslo en økning
av kap. 2652 med 153 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at et flertall i Stortinget bestående
av regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i desember 2003 vedtok
en innstramming i regleverket for medisinsk rehabilitering. Det
ble gjennom en lovendring vedtatt en tidsbegrensning av unntaksbestemmelsene
til 52 uker. Disse endringene trådte i kraft 1. januar
2004.
Disse medlemmer advarte i forbindelse
med at denne innstrammingen ble foretatt mot de mange uheldige konsekvensene
dette kunne få. Disse medlemmer viser i
denne forbindelse til at et mindretall i sosialkomiteen (medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet)
i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) uttalte følgende:
"Disse medlemmer er bekymret for at en slik ordning vil
kunne føre til at mange for tidlig overføres til
yrkesrettet attføring med fare for å måtte
falle tilbake på rehabilitering på grunn av sykdom.
(…) Disse medlemmer er også bekymret for at en
reduksjon av muligheten til å oppnå medisinsk
rehabilitering etter unntaksbestemmelsene kan føre til
at flere mister ytelsen for tidlig og henvises til økonomisk
sosialhjelp."
Disse medlemmer er gjennom flere
henvendelser blitt gjort kjent med at mange klienter på grunn av
disse regelendringene nå faller mellom flere stoler og
mister sine trygdeytelser samtidig som de oppfordres av trygdekontorene
til å henvende seg til sosialkontoret for å få penger
til å leve av når rehabiliteringspengene bortfaller.
Disse medlemmer mener dette ikke
er akseptabelt og at dette er i strid med hensikten og målsettingen med
rehabiliteringsordningen. Disse medlemmer vil derfor
foreslå at innstrammingen i vilkårene for å kunne
motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsen omgjøres,
og at det igjen kan bli mulig å motta rehabiliteringspenger
etter unntaksbestemmelsen også utover 52 uker der dette
framstår som hensiktsmessig.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng også til Dokument nr. 8:6 (2004-2005) fra stortingsrepresentantene
Olav Gunnar Ballo, Sigbjørn Molvik og Ola D. Gløtvold
som nå ligger til behandling i Stortinget.
Disse medlemmer viser til at
mange som er mottakere av rehabiliteringspenger, har det svært
trangt økonomisk. Spesielt vil disse medlemmer peke
på den vanskelige økonomiske situasjonen for dem
som har forsørgeransvaret for barn. Barnetillegget i denne ytelsen
er betydelig lavere enn tilsvarende tillegg i uføretrygden. Disse
medlemmer kan ikke se noen fornuftig begrunnelse for denne
forskjellen. Disse medlemmer vil derfor foreslå at
barnetillegget i folketrygdens ytelser knytta til rehabilitering
settes til samme nivå som det som gjelder for uføretrygd
fra 1. juli 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti styrker trygdeetatens innsats i
forhold til IA-avtalen. I tillegg vises det til Sosialistisk Venstrepartis
styrking av kommuneøkonomien i statsbudsjettet for 2005.
På bakgrunn av disse tiltakene kan det påregnes
en innsparing i utgiftene til medisinsk rehabilitering.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 2652 post 70 økes med 168,5 mill. kroner og bevilges
med 8 748,5 mill. kroner og kap. 2652 post 71 reduseres med 35 mill.
kroner og bevilges med 275 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) der disse
partier ikke kunne støtte innføringen av en tidsbegrensning
for hvor lenge man kan motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsen.
I denne innstillingen skriver disse partier følgende:
"Disse medlemmer er bekymret for at en slik ordning vil
kunne føre til at mange for tidlig overføres til
yrkesrettet attføring med fare for å måtte
falle tilbake på rehabilitering på grunn av sykdom."
De samme partiene skriver også i innstillingen videre:
"Disse medlemmer er også bekymret for at
en reduksjon av muligheten til å oppnå medisinsk
rehabilitering etter unntaksbestemmelsene kan føre til
at flere mister ytelsen for tidlig og henvises til økonomisk
sosialhjelp."
Slik disse medlemmer ser det,
er det nettopp dette som har skjedd i en rekke tilfeller grunnet
for streng praktisering av regelverket knyttet til unntaksbestemmelsen. Disse
medlemmer forventer at det blir gjort noe med dette som
en følge av at statsråden har bedt om en annen
praktisering av regelverket.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til Dokument nr. 8:6 (2004-2005)
der det foreslås endringer i regelverket for medisinsk
rehabilitering til slik det var før innstrammingen som
trådte i kraft 1. januar 2004. Disse medlemmer mener
det tidligere regelverket bør gjelde allerede fra 1. januar
2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 2652 post 70 styrkes
med 230 mill. kroner for å dekke denne endringen.
Det foreslås bevilget 45 272 mill.
kroner for 2005 mot 40 690 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter
behandling av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 74 (2003-2004)
er bevilgningen for 2004 42 779 mill. kroner.
Komiteenhar merket seg at det fortsatt er økning i
antall uføretrygdede, og at nær to tredjedeler
av alle uførepensjonister har sykdommer i skjelett-/muskelsystemet
og bindevev eller psykiske lidelser. Komiteener kjent med at langt flere kvinner enn menn
har disse lidelsene og uføretrygdes på dette grunnlag.
Komiteenhar
merket seg tilgangen på ca. 16 000 nye uførepensjonister
og at de fordeler seg med omtrent 30 prosent på tidsbegrenset
uføretrygd og nær 70 prosent på varig
uføretrygd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 2655 post 70 reduseres med 100 mill.
kroner og bevilges med 16 819 mill. kroner, kap. 2655 post 71 reduseres
med 135 mill. kroner og bevilges med 24 543 mill. kroner, kap. 2655
post 72 reduseres med 10 mill. kroner og bevilges med 1 380 mill.
kroner og kap. 2655 post 74 økes med 295 mill. kroner og
bevilges med 2 155 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietfinner
det urovekkende at tilgangen til tidsbegrenset uførestønad
er dominert av kvinner med nesten 70 prosent. Disse medlemmer har
merket seg departementets forklaring på dette fenomenet. Disse medlemmervil imidlertid uttrykke en uro for at dette
også kan ha sammenheng med manglende kunnskap om kvinnesykdommer
og lidelser, og at skjevfordelingen mellom varig trygd og midlertidig trygd
er et uttrykk for manglende forståelse og aksept for at
disse lidelsene kan være invalidiserende. Disse medlemmerviser til at dette er forhold som en
samlet kvinnebevegelse har påpekt gjennom flere år,
og at denne skjevfordelingen kan forstås som et kvinnediskriminerende
element i trygdelovgivningen som nå føres videre
i den nye lovgivningen som differensierer mellom varig og midlertidig
trygd. Disse medlemmerfinner
at det kvinnediskriminerende element synes ytterligere å bli
forsterket ved at de som får tidsbegrenset uførestønad,
får vesentlig lavere trygdeutbetalinger.
Disse medlemmerhar
merket seg at departementet vil foreta en evaluering av hvordan
den nye uførelovgivningen virker, og ber om at også de
kvinnepolitiske aspektene tas med i evalueringen. Disse medlemmer legger
til grunn at de på egnet måte vil bli orientert
om resultatet at evalueringen.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 157 (1997-1998) knyttet til privat forslag fra stortingsrepresentantene
Olav Gunnar Ballo, Karin Andersen og Kristin Halvorsen om endring
av folketrygdloven, forskriften og kommentarene til denne, slik
at slitasje- og belastningslidelser som er yrkesbetingede, blir
sidestilt med øvrige yrkessykdommer, der Stortinget fattet
følgende vedtak:
"Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for utvidelse
av listen over yrkessykdommer slik at den også omfatter
spesielle slitasje- og belastningslidelser som er klart yrkesbetingede."
Disse medlemmer vil be om at
Regjeringen følger opp dette vedtaket overfor Stortinget
i forbindelse med Revider nasjonalbudsjett for 2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil bemerke at tidsbegrenset uførestønad skal
gis dersom det er mulighet for at det med tiden vil kunne skje en
bedring av arbeidsevnen. Muskel- og skjelettlidelser og lettere
psykiske lidelser dominerer i denne gruppen, og vi vet at kvinner
er i overvekt blant personer med slike lidelser. Hvorvidt det er
"urovekkende" at mange kvinner mottar tidsbegrenset uførestønad,
vil avhenge av om man lykkes i å hjelpe mottakerne tilbake
til jobb.
Flertallet vil bemerke at den
tidsbegrensete uførestønad ikke er noen dårligere
ordning enn uførepensjon. En kompensasjonsgrad på 66
prosent av inntektsgrunnlaget gir i de fleste tilfeller en høyere ytelse
enn varig uførepensjon. For kvinner som ikke har så mange års
tilknytning til arbeidslivet, vil tidsbegrenset uførestønad
gi en høyere ytelse enn uførepensjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser
til at disse medlemmer ønsket intensjonen
med tidsbegrenset uførestønad velkommen, men var
imot at ytelsene skulle settes så lavt. Den kraftige reduksjonen
i ytelsene til mottakerne av tidsbegrenset uførestønad
som forsørger barn, vil kunne bidra til å skape
ny fattigdom blant barn i Norge. For å hindre dårlige
levevilkår for barn over tid er det derfor avgjørende å bedre
barnetillegget i den tidsbegrensede uførestønaden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2004-2005) hvor Arbeiderpartiet gikk inn
for en økning av kap. 2655 post 74 med 44 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil peke på at forsørging av barn kan medføre
at varig uførepensjon gir en høyere ytelse. Det er
imidlertid bare i overkant av 6 prosent av de som har varig uførepensjon,
som har barnetillegg, mens 50 prosent av de som mottar tidsbegrenset
uførestønad, har barnetillegg. Forskjellen i alderssammensetning
og forsørgersituasjon til mottakerne forklarer kun en liten del
av den store forskjellen. Flertallet viser til at ordningen
med tidsbegrenset uførestønad vil bli evaluert,
og man vil da bl.a. kunne få kunnskap om hvordan de to
ordningene slår ut økonomisk for henholdsvis kvinner
og menn.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til delmål 2 i Intensjonsavtalen
om et mer inkluderende arbeidsliv som innebærer mål
om at flere uføretrygdede kommer i arbeid. Dette
flertalletvil peke på at
tilbakemeldinger fra funksjonshemmedes organisasjoner og evalueringen
av Intensjonsavtalen forteller at arbeidet med denne delen av intensjonsavtalen
i liten grad synes å vise resultater som tilsier at det
er flere uføre og yrkeshemmede i arbeid i dag. Dette
flertallethar imidlertid merket
seg at trygdeetatens arbeid med reaktivisering av uførepensjonister
understreker betydningen av dette.
Komiteenvil vise til nødvendigheten
av holdningsendringer i arbeidslivet og vil særlig peke
på det ansvar offentlige virksomheter har for å inkludere yrkeshemmede.
Komiteenhar
merket seg departementets arbeid med å vurdere regelverk,
organisering og saksbehandling på yrkesskadeområdet
og at departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet
måte.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti peker på at Statistisk
sentralbyrås (SSB) arbeidskraftundersøkelse (AKU)
viser at det var 220 000 sysselsatte funksjonshemmede i 2. kvartal
2004. Det er 36 000 flere enn i 2003 og på nivå med
tallet i 2000. Aldri har det vært registrert så mange funksjonshemmede
i jobb som i 2. kvartal 2004 siden SSB startet (i år 2000)
med å registrere arbeidsmarkedsstatusen til personer som
selv oppgir å være funksjonshemmet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymra over
den sterke økningen i antallet uføretrygda de
siste åra. En hovedårsak til denne negative utviklinga
er at kravene til effektivitet og raske omstillinger i arbeidslivet
gjør at mange arbeidstakere blir syke og etter hvert arbeidsuføre. Disse
medlemmer mener derfor det må settes inn enda mer
omfattende og aktive tiltak for å gjøre forholdene
i arbeidslivet mindre ekskluderende. Intensjonsavtalen om et mer
inkluderende arbeidsliv er etter disse medlemmers oppfatning
det viktigste arbeidsredskapet i en slik sammenheng. Disse
medlemmer registrerer at det nå ser ut til at sykefraværet ikke
lenger øker i samme takt som før, men snarere viser
tegn til å gå ned. Disse medlemmer tar
dette som et tegn på at IA-avtalen begynner å gi
positive effekter. Det er derfor avgjørende at tiltakene
og innsatsen knytta til denne avtalen forsterkes slik at dette etter hvert
gir seg utslag i en reduksjon også av nye tilfeller av
uføretrygda.
Disse medlemmer viser til at
ordningen med tidsbegrensa uførestønad skulle
gi mulighet for å avklare om den medisinske tilstanden
hos den enkelte var av varig karakter eller ikke. Disse medlemmer anså dette
som en hensiktsmessig ordning og støtta derfor innføringa
av tidsbegrensa uførestønad. Disse medlemmer var
derimot uenige i at stønadsnivået i denne ordningen
skulle settes lavere enn for varig uføretrygd. Disse
medlemmer vil peke på at mange mottakere av midlertidig
uførestønad som har forsørgeransvar har
det svært trangt økonomisk, og da framstår
det som helt urimelig at barnetillegget i denne ordningen skal være
betydelig lavere enn i uføretrygden. Disse medlemmer kan
ikke se noen fornuftig begrunnelse for denne forskjellen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
derfor foreslå at barnetillegget i den midlertidige uførestønaden
fra 1. juli 2005 settes til samme nivå som det som gjelder
for uføretrygden.
Disse medlemmer viser til at
Sosialistisk Venstreparti styrker trygdeetatens innsats i forhold
til IA-avtalen. I tillegg vises det til Sosialistisk Venstrepartis styrking
av kommuneøkonomien i statsbudsjettet for 2005. På bakgrunn
av disse tiltakene kan det påregnes en innsparing i utgiftene
til uføretrygd.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 2655 post 70 reduseres med 110 mill. kroner og bevilges
med 16 809 mill. kroner, kap. 2655 post 71 reduseres med 145 mill. kroner
og bevilges med 24 533 mill. kroner, kap. 2655 post 72 reduseres
med 10 mill. kroner og bevilges med 1 380 mill. kroner og kap. 2655
post 74 økes med 314 mill. kroner og bevilges med 2 174
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 2670 når det gjelder opptrapping
av gifte og samboendes grunnpensjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det
med bakgrunn i at mange eldre og uføre har problemer med
muskel- og skjelettlidelser, er nødvendig å sette
fokus på forebygging av benskjørhet
i befolkningen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at vi nå er inne i Muskel-skjelett-tiåret
i Norge og mener det er mye som kan gjøres i samarbeid
med WHO og FN for å øke bevisstheten rundt området
med sikte på forebygging, behandling og rehabilitering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil derfor
fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet
av våren 2005 utarbeide en handlingsplan for forebygging
av benskjørhet i befolkningen."
Dette medlem vil også vise
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett styrker kommuneøkonomien
vesentlig, noe som vil minske presset på rasjonalisering
og omstrukturering i kommunene og gi færre uføretrygdede
som en konsekvens av dette.
Det foreslås bevilget 8 076,9 mill.
kroner for 2005 mot 7 735,7 mill. kroner i saldert budsjett for
2004. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2004 7 738,2 mill. kroner.
Komiteen er enig i
at hjelpemiddelsentralene skal bidra til at personer med nedsatt
funksjonsevne får løst sine praktiske oppgaver
i hjem, skole, arbeid og i dagliglivet. Komiteen registrerer
at trygdeetaten jobber kontinuerlig med ulike modeller som har til
hensikt å øke brukermedvirkningen. Komiteen er
positiv til at det i den sammenheng jobbes med modellforsøk
hvor brukerne selv kan skaffe seg informasjon om ulike løsninger,
hvor de kan prøve ut ulike hjelpemidler og velge de som
passer den enkelte best. Komiteen ser også nytten
av at den enkelte får lære hvordan hjelpemidlet
brukes og vedlikeholdes, og at det gis enkel og rask tilgang til
reparasjon og service når det er nødvendig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 2661 post 71 reduseres med 15 mill.
kroner og bevilges med 1 564,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 2661 post 71 reduseres med 15 mill. kroner og bevilges med
1 564,6 mill. kroner.
Komiteen er kjent
med at det er satt sterkere fokus på tilrettelegging av
arbeidsplasser for å oppnå økt deltakelse
i arbeidslivet for personer med nedsatt funksjonsevne, og at det
er gjennomført en rekke tiltak for å gjøre
ordningene mer fleksible. Komiteen er positiv til
at ordningen med tolkehjelp i arbeidslivet for hørselshemmede
og døvblinde er styrket, slik at disse gruppenes mulighet
til å beholde eller skaffe seg arbeid blir enklere. Komiteen støtter
også at hørselshemmede og døvblinde
kan overføre sine individuelle rettigheter til arbeidsgiver
som ansetter tolker på arbeidsplassen mot refusjon av trygden.
Samtidig finner komiteen det svært positivt
at det nå er gjennomført et prosjekt med bildetelefontolking
på arbeidsplassen, der målet med ordningen er
at en skal kunne få tolkehjelp uten at tolken behøver å reise
til arbeidsplassen for å tolke på møter
og lignende.
Komiteen viser til at IA-arbeidet
også skal bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne
kommer i arbeid og kan bli i arbeid. Komiteen mener
at noen tiltak må legges til rette utenfor enkeltarbeidsplasser for å muliggjøre
dette. Funksjonshemmede som skaffer seg utdanning, klarer lettere å komme
i arbeid. Det er derfor av stor betydning at det legges til rette
for gjennomføring av utdanning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at
blinde og svaksynte har vanskeligheter med å få tilgjengelig
faglitteratur både under høyere utdanning og for å holde
seg à jour faglig etter at de har begynt i arbeid. Det
synes som om Synshemmedes Akademikeres forening og synshemmede studenter
bare blir kasteballer mellom departementer, når det gjelder
støtte for å få tilgang på brukbar
elektroniske versjoner av faglitteratur. Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek
må sikres muligheter til å realisere et prøveprosjekt
for å legge opp veien for tilgjengelighet til faglitteratur
for synshemmede i samarbeid med forlagene. Slik litteratur er en
fordel og forutsetning også for at flere dyslektikere skal
kunne gjennomføre utdanning og oppdatere seg i en arbeidssituasjon.
Disse medlemmer mener det er
naturlig at Arbeids- og sosialdepartementet tar på seg
ansvaret for å få fortgang i den tilretteleggingen
som er en forutsetning for senere individuell hjelp til å ta
utdanning og delta i yrkeslivet, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det settes i gang et prosjekt for å sikre tilgjengelighet
til faglitteratur for synshemmede studenter og arbeidstakere."
Disse medlemmer mener prosjektet
med Bildetelefon er svært interessant som hjelpemiddel
både for blinde, hørselshemmede og døve. Disse
medlemmer mener slik teknologi må utvikles videre
og minner om at en samlet komité i forbindelse med behandlingen
av St. meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende
barrierer uttalte at teksttelefonsentralene ville være
gode koordinatorer for denne teknologien/hjelpemidlet. Disse
medlemmer mener bildetelefon som hjelpemiddel må utvikles
og utprøves raskest mulig slik at dette kan gi flere funksjonshemmede
muligheter både i forhold til utdanning, arbeid og fritid.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å forsere
dette arbeidet og viser til Senterpartiets alternative budsjett
der det på kap. 2661 post 73 avsettes 10 mill. kroner for
formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er gjort kjent med at regelverket og tolkning
av dette når det gjelder stønad til bil og tilpasning
av bilen, i en del tilfeller fører til dårlige
ordninger for de som trenger spesielt tilpasset bil. Flertallet mener regelverket
og praktiseringen av dette bør være slik at tjenlige
løsninger både for bruker og stønadsgiver
må være det primære målet i
løsningen av slike saker.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 2661 post 74 reduseres med 10 mill.
kroner og bevilges med 975 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til St.prp.
nr. 20 (2004-2005) der det fremgår at det på posten
bilstønad i statsbudsjettet har vært et mindreforbruk
på 200 mill. kroner, noe som utgjør nesten 20
prosent av det Stortinget bevilget til denne posten for 2004. Disse
medlemmer har merket seg departementets forklaring på mindreforbruket,
men finner dette likevel urovekkende og vil understreke at støtte
til bilordning er av meget stor betydning for at funksjonshemmede
skal kunne være inkludert i arbeidslivet og samfunnslivet
generelt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 2661 post 74 reduseres med 10 mill. kroner og bevilges med
975 mill. kroner.
Komiteen er kjent
med at det er under utvikling en nettside "Hjelpemidler i barn og
unges miljø", og at hjelpemiddelsentralene gjennomførte
over 550 ulike kurs og opplæringstiltak overfor kommunene
i 2003, noe som har bedret tilgjengeligheten til hjelpemidler. Komiteen støtter
Regjeringen i at arbeidet med å styrke den faglige kompetansen
ved hjelpemiddelsentralene videreføres i 2005, og er positiv
til at det er opprettet fem nasjonale faggrupper som skal prioritere hjelpemidler
til barn, arbeidsplasstilrettelegging, sittestillinger, boliger
og IKT-syn. Komiteen finner det også fornuftig
at det i dag gjennomføres innkjøp gjennom sentrale
anbudsinnhentinger innenfor 80 prosent av utgiftene til hjelpemidler,
og har merket seg at det har bidratt til prisreduksjoner på mellom
15 og 20 prosent.
Komiteen viser til at forebygging
ved fysisk aktivitet stadig blir mer vektlagt for alle for å minske
risiko for sykdom eller forverret helsetilstand. Målet
synes å være å få personer i
alle aldre til å drive mer fysisk aktivitet. Denne holdningen
bør også gjenspeiles i regelverket for støtte
til hjelpemidler for funksjonshemmede når det gjelder utstyr
til trening og aktivisering.
Komiteen mener det bør
være mulig å finne fram til en organisering som
stimulerer til at flere får prøve forskjellige
aktiviteter og hvis det er mulig, får overta utstyr etter
tidligere brukere. Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å fjerne
aldersgrensen for hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering
av personer med nedsatt funksjonsevne."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 2661 post 75 økes med 35 mill.
kroner og bevilges med 2 756 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 2661 post 75 økes med 35 mill. kroner og bevilges
med 2 756 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Dokument nr. 8:153 (2001-2002) hvor dette medlem foreslo å oppheve
bedriftenes egenandel på H G på hjelpemidler ved
tilrettelegging av arbeidsplasser. Nedbygging av funksjonshemmende barrierer
er viktig, og dette medlem vil at det offentlige
skal være med på å tilrettelegge bedre
slik at flere funksjonshemmede skal få kunne delta i arbeidslivet
uten at dette skal gi arbeidsgiver store ekstrakostnader. Dette
medlem viser videre til Dokument nr. 8:111 (2000-2001) hvor dette medlem foreslo
forsøk med utlån av visse typer sportsutstyr til
funksjonshemmede og forsøk som innebærer at folketrygden
dekker merkostnader til spesialtilpasset treningsutstyr til funksjonshemmede
over 18 år.
Dette medlem viser til at personer
over 26 år ikke kan gis stønad til hjelpemidler
til trening, stimulering og aktivisering for å opprettholde
eller bedre funksjonsevnen. Dette medlem viser i
den forbindelse til Senterpartiets forslag i Dokument nr. 8:111
(2000-2001) hvor dette medlem foreslo at folketrygden dekker
merkostnader til spesialtilpasset treningsutstyr til funksjonshemmede
over 18 år.
Dette medlem mener det er feil
at personer over 26 år ikke kan gis stønad, spesielt
når dette kan føre til bedret livssituasjon og
også arbeidsevne. Dette medlem mener at
det i hvert fall i første omgang bør settes i
gang forsøk innen arbeidsrehabiliteringsområdet
hvor det blir gitt stønad til slike hjelpemidler også til
personer over 26 år. Dette medlem viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett hvor kap. 2661 post
75 økes med 15. mill. kroner.
Komiteen registrerer
at Rikstrygdeverket er i ferd med å utrede behovet for
og konsekvensene av å eventuelt innføre en bakvaktordning
ved akutte behov for tolketjeneste, og støtter derfor Regjeringen
i at mulighetene for tolkehjelp utenom hjelpemiddelsentralens åpningstid
styrkes. Komiteen registrerer også at ordningen
med lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte blir
lite brukt, og at det kan skyldes at ordningen er for dårlig
kjent. Komiteen støtter derfor Regjeringen
i at det er for tidlig å foreta endringer i ordningen på nåværende
tidspunkt. Komiteen er
glad for at det i 2004 er satt i gang informasjonstiltak overfor
blant annet de synshemmedes organisasjoner i den forbindelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 2661 post 77 økes med 30 mill.
kroner og bevilges med 685 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 2661 post 77 økes med 30 mill. kroner og bevilges
med 685 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 83 585 mill.
kroner for 2005 mot 79 330 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandling av St.prp. nr. 74 (2003-2004)
er bevilgningen for 2004 81 113 mill. kroner.
Komiteenviser til at det har vært en
svak økning i pensjoneringsalder fra 1966 til 2003, men
vil samtidig peke på at Norge er blant de land som har
høyeste så vel formell som reell pensjoneringsalder
i Europa og i OECD-landene.
Komiteener
enig i at en økning i antall eldre innebærer store
fremtidige utfordringer, særlig hva gjelder et arbeidsliv
som også er inkluderende i forhold til eldre arbeidstakere. Komiteenvil i den forbindelse peke på at
ifølge OECD-statistikk er Norge på topp når
det gjelder andel av eldre i arbeidsstyrken. Komiteenmener at dette forhold ikke bør
hindre oss i å legge forholdene ytterligere til rette for
eldre arbeidstakere i arbeidslivet, oger
enig i at fleksibilitet med hensyn til å kombinere pensjon
og arbeidsinntekt er et virkemiddel. Komiteenvil imidlertid peke på at det
også er trekk ved arbeidslivet som bidrar til å støte eldre
ut av arbeidslivet, og at det er behov for en holdningsendring både
fra arbeidsgivere og yngre arbeidstakere i synet på eldre
arbeidstakere og deres plass i et moderne arbeidsliv.
Komiteenhar
merket seg at departementet viser til at antall pensjonister kan øke
til 40 prosent i 2050. Komiteenvilpeke på at dette er usikre tall,
og at Statistisk sentralbyrå nå har justert sine
tall når det gjelder andel av befolkningen som vil være
over 60 år. Komiteenviser
til at når disse tallene er justert, har det sammenheng
med økte barnefødsler i Norge.
Komiteenhar
registrert departementets omtale av Pensjonskommisjonen og at Regjeringen
tar sikte på å legge frem en stortingsmelding
i desember 2004. Komiteen avventer en slik melding
og vil komme tilbake til behandlingen av en eventuell pensjonsreform
i den forbindelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget
28. mai 2003 vedtok endringer i retningslinjer for regulering av grunnbeløpet,
og at drøftingene med partene og pensjonsoppgjøret
skjedde i tråd med disse. Flertallet mener
det er viktig at pensjonister på denne måten omfattes
av den alminnelige levestandardsutviklingen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 2670 post 70 økes med 20 mill.
kroner og bevilges med 33 015 mill. kroner, og at kap. 2670 post
71 økes med 30 mill. kroner og bevilges med 45 645 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 gjennom en årrekke
der disse medlemmer går inn for at gifte/samboende
pensjonister skal ha hver sin fulle grunnpensjon. Disse medlemmer har
aldri mottatt støtte fra andre partiers fraksjoner for
sine forslag. Under forhandlingene med regjeringspartiene om statsbudsjettet
for 2003 ble det imidlertid inngått avtale mellom regjeringspartiene, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre, og Fremskrittspartiet om en nedtrapping
av avkortingen av gifte/samboende pensjonisters grunnpensjon
over tre år, 2003, 2004 og 2005, fra 25 prosent i 2002
til 15 prosent i 2005. Disse medlemmer vil allerede
nå gjøre det klart at nedtrappingen bør
fortsette i 2006, slik at gifte/samboende pensjonister
oppnår full grunnpensjon snarest mulig.
Disse medlemmer viser også til
sine merknader om seniorpolitikk under kap. 600 i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 2670 post 70 økes med 20 mill. kroner og bevilges
med 33 015 mill. kroner, og at kap. 2670 post 71 økes med
30 mill. kroner og bevilges med 45 645 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 2 320 mill. kroner
for 2005 mot 2 309 mill. kroner i saldert budsjett for 2004.Etter behandling av St.prp. nr. 74 (2003-2004)
er bevilgningen for 2004 2 360 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at folketrygdens
ytelser skal sikre gjenlevende ektefeller en rimelig inntekt og
samtidig stimulere flest mulig til å skaffe seg inntekt
ved eget arbeid. Flertallet har merket seg at personer som
blir etterlatte i ung alder, og som ikke kommer i arbeid i løpet
av en tiårsperiode, ofte blir avhengige av pensjon resten
av livet. Flertallet følger utviklingen siden
regelendringen fra 1. januar 2002 som går ut på at
pensjon til gjenlevende ektefeller under 55 år som hovedregel
skal avkortes som om gjenlevende har en arbeidsinntekt på minst
to ganger folketrygdens grunnbeløp, og legger til grunn
at denne ivaretar både hensynet til sikring av inntekt
og stimulerer til inntekt ved eget arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Innst. O. nr. 21 (1998-1999) og Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2001-2002) hvor disse medlemmer grunnga
hvorfor de var imot dette forslaget.
Det foreslås bevilget 4 112,5 mill.
kroner for 2005 mot 4 265,5 mill. kroner i saldert budsjett for
2004. Etter behandling av St.prp. nr. 74 (2003-2004) er bevilgningen
for 2004 4 314,5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at formålet med stønad til enslig mor eller far
er å gi personer med aleneomsorg for barn inntektssikring
i en overgangsperiode og hjelp til selvhjelp, slik at en kan bli
i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid.
Komiteen vil peke på at
enslige forsørgere har fått en positiv inntektsutvikling
etter at stønadsordningen ble lagt om i 1998.
Komiteen er oppmerksom på at
enslige forsørgere er en gruppe som består av
personer som befinner seg i ulike livssituasjoner og med ulike forutsetninger.
Når stønadsperioden utløper, kan enkelte
føle at økonomien blir noe trang. Årsakene
til dette er mange, blant annet høye boutgifter, transportutgifter
og problemer med å få fulltids arbeid. Et fellestrekk
er at de ofte har problemer med å kombinere arbeid og omsorg
for barn. Mange enslige forsørgere, særlig der
den andre av foreldrene ikke bidrar, vil ofte slite mer enn i tilfeller
der begge foreldrene deler på omsorgen og forsørgelsen.
Men komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på at
fortsatt er enslige forsørgere overrepresentert i lavinntektsgruppen,
og at andelen med lav inntekt er størst blant enslige forsørgere
med små barn, lav utdanning og lav yrkesaktivitet (SSB-rapport
12/2003).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
Rikstrygdeverkets undersøkelse om hva som skjedde med enslige
forsørgere som mistet retten til overgangsstønad
pga. regelverksendringene 1. januar 2001. Disse medlemmer ser med
bekymring på de 16 prosent som mistet overgangsstønaden,
og som har forflyttet seg videre i stønadssystemet og enten
mottar attførings-/rehabiliteringspenger eller
sosialhjelp. Disse medlemmer ber departementet vurdere
hvordan denne gruppen kan følges opp videre med hensyn
til adekvate tiltak.
Disse medlemmer viser til hvilken
betydning utdanning har for at den enkelte skal kunne komme i arbeid
og sikre seg en rimelig inntekt. Disse medlemmer har
merket seg at utgiftene til utdanning er vesentlig redusert, og
stiller spørsmål ved om regelverket er slik at
det fanger opp det reelle behov enslige forsørgere har
i denne forbindelse. Disse medlemmer ber derfor departementet
vurdere om regelverket er tilpasset enslige forsørgeres
behov med tanke på at de skal kunne ta en utdanning som
gir dem mulighet til selvforsørging.
Disse medlemmer har lagt merke
til at flere yrkesaktive nå har utvidet arbeidstid og arbeider
skift. Dette innebærer særskilte utfordringer
for barnepass og samværsavtaler for enslige forsørgere. Disse
medlemmer understreker betydningen av tiltak som legger
til rette for å kunne kombinere barneomsorg og varierte
arbeidstider.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, vil påpeke at stønadsordningene
for enslige forsørgere ble lagt om i 1998 for å stimulere
flest mulig til utdanning og arbeid slik at de kunne bli selvforsørget
etter en omstillingstid. Flertallet viser til at
reformen i all hovedsak har virket godt etter intensjonene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at Rikstrygdeverkets statistikk bekrefter at andelen aktive
har økt fra om lag 66 prosent i 1997 til nær 80
prosent i juli 2002. Rikstrygdeverkets tall viser at 16 prosent
av de som mistet overgangsstønaden, har forflyttet seg
videre i stønads-systemet og mottar enten attførings-/rehabiliteringspenger
eller sosialhjelp. Mange i denne gruppen har marginal tilknytning
til arbeidslivet. I desember 2001 er likevel nesten halvparten av
denne gruppen enten sysselsatt, arbeidssøkere eller under
utdanning. Dette viser at mange av de som mottar attføring/rehabilitering
eller sosialhjelp, er "aktive" samtidig som de mottar de to ytelsene/stønadene.
Det er følgelig indikasjoner på at enkelte som
blir værende over en lengre periode på nevnte
ytelser, kan ha problemer som ikke hovedsakelig knytter seg til
aleneomsorg for barn, men som skyldes dårlig helse og vansker
med å få arbeid. Dette flertallet peker
på at selv om utviklingen for enslige forsørgere
generelt er positiv, er det enkelte som faller utenfor. Dette
flertallet ber departementet overvåke utviklingen
nøye og eventuelt vurdere adekvate tiltak.
Dette flertallet viser til at årsaken
til at utgiftene til utdanningsstønad er gått
ned med 12,1 prosent fra 2001 til 2003, kan være at færre
av de kvinner som mottar overgangsstønad, er helt unge.
I desember 2003 var det 226 færre i aldersgruppen under
22 år enn to år tidligere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at disse partier har fremmet
forslag i Stortinget i forbindelse med behandling av Dokument nr.
8:88 (2003-2004) der det tas til orde for at Stortinget får
seg forelagt en stortingsmelding om aleneboendes og enslige forsørgeres levekår
og økonomiske situasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader.
Det foreslås bevilget 110 mill. kroner
for 2005 mot 96 mill. kroner i saldert budsjett for 2004.
Komiteen registrerer
at det foreslås en økning av den behovsprøvde
gravferdsstønaden fra opptil 15 540 kroner til opptil 16
086 kroner. Komiteen anser dette for å være
en justering i forhold til forventa prisstigning for neste år.
Komiteen har merka seg at andelen
dødsfall, herunder barnedødsfall, hvor det ble
gitt behovsprøvd gravferdsstønad i 2003, var 11,6
prosent. Komiteen har videre merka seg at økningen
av maksimalbeløpet betydde at noen flere enn tidligere
faller inn under ordningen, og at disse endringene har gitt seg
utslag i en økning på 36,5 prosent i antall mottakere
av behovsprøvd stønad fra 2002 til 2003.
Komiteen vil peke på at
utgifter til begravelse kan utgjøre en ikke ubetydelig
belastning på flere familiers økonomi, og i en
situasjon der ett av familiemedlemmene er gått bort, kan
store utgifter til en verdig begravelse dersom økonomien
fra før er trang, oppleves som en ekstra stor belastning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil derfor understreke at dette stiller
ekstra store krav til trygdeetaten i forhold til å utvise
stor grad av imøtekommenhet og romslighet i sin praktisering
av regelverket.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at formue skal dokumenteres
ved sist innsendte selvangivelse eller siste likningsutskrift, og
at det således ikke dreier seg om en skjønnsbasert
ytelse. Man tillater altså høyere formue enn tidligere
for å komme inn under ordningen, og dette har gitt seg
utslag i at flere får behovsprøvd gravferdsstønad.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet var imot at gravferdsstønaden
ble omgjort til en behovsprøvd ytelse. Disse medlemmer er bekymra
for at en slik ordning kan oppleves uverdig og stigmatiserende for
de pårørende i en ellers vanskelig situasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at den generelle gravferdsstønaden ble fjernet fra
1. januar 2003, og at den behovsprøvde stønaden
ble øket til kr 15 000. Disse medlemmer anser
det for å være uverdig og stigmatiserende å pålegge
etterlatte å søke om støtte til gravferd
og frykter at mange som ville hatt rett til stønad, ikke
søker og får dette. Disse medlemmer fremmer
derfor i sitt alternative budsjett forslag om å gjeninnføre
den generelle gravferdsstønaden på kr 4 000 samt
et behovsprøvd tillegg på kr 8 500. Disse medlemmer viser
for øvrig til budsjettavtalen med regjeringspartiene.
Det foreslås bevilget 189 mill. kroner
for 2005 mot 178 mill. kroner i saldert budsjett for 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 2690 post 77 økes med 1 mill.
kroner og bevilges med 60 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 2690 post 70 økes med 1 mill. kroner og bevilges
med 60 mill. kroner.
Sammenligning av forslag til fordeling av tildelt ramme
for rammeområde 15 der det foreligger avvikende forslag
til bevilgning. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 | H, FrP, KrF, | SV |
Utgifter
rammeområde 15 (i tusen kroner) |
600 | | Arbeids-
og sosialdepartementet (jf. kap. 3600) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 113 200 | 113 200 (0) | 93 200 (-20
000) |
621 | | Tilskudd
forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet | | | |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv. | 93 800 | 96 800 (+3
000) | 93 800 (0) |
| 74 | Tilskudd til pensjonistenes
og funksjonshemmedes organisasjoner mv. | 128 400 | 132 400 (+4
000) | 128 400 (0) |
2600 | | Trygdeetaten | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 946 000 | 4 954 000 (+8 000) | 4 996 000 (+50 000) |
2650 | | Sykepenger | | | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere
mv. | 27 095 000 | 25 415 000 (-1 680 000) | 25 047 500 (-2 047 500) |
| 71 | Sykepenger for selvstendige | 1 850 000 | 1 810 000 (-40 000) | 1 810 000 (-40 000) |
| 73 | Tilretteleggingstilskudd | 96 400 | 91 400 (-5
000) | 96 400 (0) |
| 75 | Feriepenger av sykepenger | 1 470 000 | 1 380 000 (-90 000) | 1 380 000 (-90 000) |
2652 | | Medisinsk
rehabilitering mv. | | | |
| 70 | Rehabiliteringspenger | 8 580 000 | 8 400 000 (-180 000) | 8 748 500 (+168 500) |
| 71 | Legeerklæringer | 310 000 | 275 000 (-35
000) | 275 000 (-35
000) |
2655 | | Uførhet | | | |
| 70 | Grunnpensjon | 16 919 000 | 16 819 000 (-100 000) | 16 809 000 (-110 000) |
| 71 | Tilleggspensjon | 24 678 000 | 24 543 000 (-135 000) | 24 533 000 (-145 000) |
| 72 | Særtillegg | 1 390 000 | 1 380 000 (-10 000) | 1 380 000 (-10 000) |
| 74 | Tidsbegrenset uførestønad | 1 860 000 | 2 155 000 (+295 000) | 2 174 000 (+314 000) |
2661 | | Grunn-
og hjelpestønad, hjelpemidler mv. | | | |
| 71 | Hjelpestønad | 1 579 600 | 1 564 600 (-15 000) | 1 564 600 (-15 000) |
| 74 | Tilskudd til biler | 985 000 | 975 000 (-10
000) | 975 000 (-10
000) |
| 75 | Bedring av funksjonsevnen,
hjelpemidler | 2 721 000 | 2 756 000 (+35 000) | 2 756 000 (+35 000) |
| 77 | Ortopediske hjelpemidler | 655 000 | 685 000 (+30
000) | 685 000 (+30
000) |
2670 | | Alderdom | | | |
| 70 | Grunnpensjon | 32 995 000 | 33 015 000 (+20 000) | 33 015 000 (+20 000) |
| 71 | Tilleggspensjon | 45 615 000 | 45 645 000 (+30 000) | 45 645 000 (+30 000) |
2690 | | Diverse
utgifter | | | |
| 77 | Pasienter
fra gjensidighetsland | 59 000 | 60 000 (+1 000) | 60 000 (+1 000) |
| | Sum
utgifter | 190
233 300 | 188
359 300 (-1 874 000) | 188
359 300 (-1 874 000) |
Inntekter
rammeområde 15 (i tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 1
943 600 | 1
943 600 (0) | 1
943 600 (0) |
| | Netto | 188 289
700 | 186 415
700 (-1 874 000) | 186 415
700 (-1 874 000) |
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
(2004-2005) |
| | | |
Utgifter
i kroner |
Helse- og omsorgsdepartementet |
700 | | Helse-
og omsorgsdepartementet (jf. kap. 3700) | 128 904
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 124 751 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 4 153 000 |
701 | | Forskning
| 132 576
000 |
| 50 | Norges forskningsråd
mv . | 132 576 000 |
702 | | Helse-
og sosialberedskap | 14 974
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 14 974 000 |
703 | | Internasjonalt
samarbeid (jf. kap 3703) | 17 012
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 17 012 000 |
710 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt (jf. kap. 3710) | 522 991
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 372 051 000 |
| 21 | Formidlingsvirksomhet | 135 852 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 15 088 000 |
712 | | Bioteknologinemnda
| 6 647
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 6 647 000 |
715 | | Statens
strålevern (jf. kap. 3715) | 93 297
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 58 859 000 |
| 21 | Oppdragsutgifter | 34 438 000 |
719 | | Helsefremmende
og forebyggende arbeid | 88 944
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse-
og sosialsektoren mv., kan overføres | 16 389 000 |
| 70 | Forebygging av hiv og seksuelt
overførbare sykdommer - smittevern,
kan overføres | 22 826 000 |
| 71 | Tilskudd til opplysningstiltak,
forebyggelse av uønskede svangerskap mv., kan
overføres | 22 363 000 |
| 72 | Stiftelsen Amathea | 15 026 000 |
| 73 | Handlingsplan for fysisk
aktivitet | 12 340 000 |
720 | | Sosial-
og helsedirektoratet (jf. kap. 3720) | 462 448
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 406 055 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 56 393 000 |
721 | | Statens
helsetilsyn (jf. kap. 3721) | 63 360
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 63 360 000 |
722 | | Norsk
pasientskadeerstatning (jf. kap. 3722) | 466 558
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 60 127 000 |
| 50 | Tilskudd til NPE som statlig
fond | 394 023 000 |
| 70 | Dekning av advokatutgifter
| 12 408 000 |
723 | | Pasientskadenemnda
(jf. kap. 3723) | 17 916
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 17 916 000 |
724 | | Helsepersonell
og tilskudd til personelltiltak | 278 622
000 |
| 1 | Driftsutgifter, Statens
helsepersonellnemnd og Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
| 23 831 000 |
| 21 | Tilskudd til personell
i allmennlegetjenesten og i tannhelsetjenesten | 48 697 000 |
| 60 | Tilskudd til rekrutteringsplanen
| 60 819 000 |
| 61 | Tilskudd til turnustjenesten
| 132 028 000 |
| 71 | Tilskudd til Nordiska högskolan
för folkhälsovetenskap mv . | 13 247 000 |
725 | | Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap. 3725) | 35 086
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 35 086 000 |
726 | | Habilitering
og rehabilitering | 88 863
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 33 951 000 |
| 61 | Rehabilitering, helsetiltak
for rusmiddelmisbrukere, kan overføres | 54 912 000 |
727 | | Tannhelsetjenesten
| 17 038
000 |
| 21 | Forsøk og utviklingsarbeid
innen tannhelsetjenesten | 17 038 000 |
728 | | Forsøk
og utvikling mv . | 116 837
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 116 837 000 |
729 | | Annen
helsetjeneste | 168 177
000 |
| 60 | Helsetjenesten for innsatte
i fengsel - tilskudd til kommuner | 79 299 000 |
| 70 | Behandlingsreiser til utlandet
| 83 660 000 |
| 71 | Tilskudd til Norsk Pasientforening
m.m . | 5 218 000 |
732 | | Regionale
helseforetak (jf. kap. 3732) | 64 457
565 000 |
| 21 | Forsøk og utvikling
i sykehussektoren, kan overføres | 17 709 000 |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene
71, 72, 73, 74 og 75 | 2 494 851 000 |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RHF, kan overføres | 15 853 516 000 |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RHF, kan overføres | 8 922 960 000 |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF, kan overføres | 7 883 761 000 |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RHF, kan overføres | 5 800 265 000 |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RHF, kan overføres | 5 227 108 000 |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering
av sykehus, overslagsbevilgning | 13 140 373 000 |
| 77 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus mv., overslagsbevilgning | 3 199 134 000 |
| 78 | Tilskudd til forskning,
utdanning og nasjonale medisinske
kompetansesentre, kan overføres | 1 050 888 000 |
| 80 | Pasienttransport | 423 000 000 |
| 81 | Tilskudd til store byggeprosjekter, kan overføres | 444 000 000 |
737 | | Kreftregisteret
| 71 206
000 |
| 70 | Tilskudd | 71 206 000 |
742 | | Forpleining,
kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter | 26 574
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 24 312 000 |
| 70 | Tilskudd | 2 262 000 |
743 | | Statlige
stimuleringstiltak for psykisk helse | 3 772
079 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 28 107 000 |
| 62 | Tilskudd til psykisk helsearbeid
i kommuner, kan overføres | 2 050 783 000 |
| 70 | Kompetanse, utredninger
og utviklingsarbeid, kan overføres | 319 973 000 |
| 72 | Tilskudd til Modum bads
nervesanatorium | 84 660 000 |
| 73 | Tilskudd til arbeid med
vold og traumatisk stress, kan overføres | 98 584 000 |
| 75 | Tilskudd til styrking av
psykisk helsevern, kan overføres | 1 189 972 000 |
744 | | Tvungen
omsorg for psykisk utviklingshemmede | 41 598
000 |
| 70 | Fagenhet for tvungen omsorg
| 41 598 000 |
750 | | Statens
legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578) | 125 421
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 121 807 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 3 614 000 |
751 | | Apotekvesenet
og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) | 133 535
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 67 442 000 |
| 70 | Tilskudd | 66 093 000 |
760 | | Utredningsvirksomhet
m.m . | 8 454
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 8 454 000 |
761 | | Tilskudd
forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet | 2 597
372 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 74 757 000 |
| 60 | Tilskudd til omsorgtjenester, kan overføres | 64 841 000 |
| 61 | Tilskudd til vertskommuner
| 481 456 000 |
| 63 | Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres | 144 453 000 |
| 64 | Ressurskrevende brukere, overslagsbevilgning | 1 584 400 000 |
| 66 | Tilskudd til brukerstyrt
personlig assistanse | 50 541 000 |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv., kan overføres | 46 530 000 |
| 71 | Tilskudd til frivillig
arbeid | 13 080 000 |
| 72 | Tilskudd til Landsbystiftelsen
| 58 938 000 |
| 73 | Tilskudd til døvblinde
og døve | 10 133 000 |
| 75 | Kompetansesentra m.m . | 61 832 000 |
| 76 | Tilskudd til opphold i
institusjon for eldre med særskilte behov | 6 411 000 |
Folketrygden |
2711 | | Spesialisthelsetjenester
mv . | 2 864
309 000 |
| 70 | Refusjon spesialisthjelp
| 1 046 000 000 |
| 71 | Refusjon psykologhjelp
| 186 000 000 |
| 72 | Refusjon tannlegehjelp
| 700 000 000 |
| 76 | Private laboratorier og
røntgeninstitutt | 523 000 000 |
| 78 | Opptreningsinstitusjoner
m.fl . | 409 309 000 |
2751 | | Legemidler
mv . | 9 861
000 000 |
| 70 | Legemidler | 8 785 000 000 |
| 72 | Sykepleieartikler | 1 076 000 000 |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | 2 791
000 000 |
| 70 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 1 | 2 746 000 000 |
| 71 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 2 | 45 000 000 |
2755 | | Helsetjeneste
i kommunene mv . | 3 815
000 000 |
| 62 | Tilskudd til fastlønnsordning
fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 | 160 000 000 |
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp
| 2 409 000 000 |
| 71 | Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 | 1 147 000 000 |
| 72 | Refusjon jordmorhjelp | 18 000 000 |
| 73 | Kiropraktorbehandling | 26 000 000 |
| 75 | Logopedisk og ortoptisk
behandling | 55 000 000 |
2790 | | Andre
helsetiltak | 486 000
000 |
| 70 | Bidrag, lokalt | 486 000 000 |
| | Sum utgifter | 93
771 363 000 |
| | | |
Inntekter
i kroner |
Inntekter under departementene |
3710 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt (jf. kap. 710) | 79 772
000 |
| 2 | Salgs- og leieinntekter
| 78 882 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 890 000 |
3715 | | Statens
strålevern (jf. kap. 715) | 35 950
000 |
| 2 | Salgs- og leieinntekter
| 1 558 000 |
| 5 | Oppdragsinntekter | 34 392 000 |
3720 | | Sosial-
og helsedirektoratet (jf. kap. 720) | 8 521
000 |
| 2 | Salgs- og leieinntekter
| 2 000 000 |
| 4 | Gebyrinntekter | 6 521 000 |
3722 | | Norsk
pasientskadeerstatning (jf. kap. 722) | 72 535
000 |
| 50 | Overføring fra
NPE som statlig fond | 72 535 000 |
3723 | | Pasientskadenemnda
(jf. kap. 723) | 17 916
000 |
| 50 | Overføring fra
NPE som statlig fond | 17 916 000 |
3724 | | Statens
autorisasjonskontor for helsepersonell | 15 308
000 |
| 2 | Gebyrinntekter | 15 308 000 |
3725 | | Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap. 725) | 103 000 |
| 3 | Oppdragsinntekter | 103 000 |
3732 | | Regionale
helseforetak (jf. kap. 732) | 65 000
000 |
| 80 | Renter på investeringslån
| 65 000 000 |
3750 | | Statens
legemiddelverk (jf. kap. 750) | 5 563
000 |
| 2 | Gebyrinntekter | 5 563 000 |
3751 | | Apotekvesenet
og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 751 og 5577) | 146 000 |
| 3 | Tilbakebetaling av lån
| 146 000 |
| | Sum inntekter
| 300
814 000 |
| | Netto
| 93 470
549 000 |
Ved vedtak i Stortinget 25. november 2004 er
netto utgiftsramme for rammeområde 16 fastsatt til 94 462 549
000 kroner.
Helse- og omsorgsdepartementets samlede budsjettforslag
for 2005 er på om lag 96,9 mrd. kroner. Dette fordeler
seg med 77,1 mrd. kroner på programområde 10 Helse
og omsorg og 19,8 mrd. kroner på folketrygdens programområde
30 Stønad ved helsetjenester. Budsjettforslaget innebærer
en økning i løpende priser på 10,1 prosent,
eller om lag 8,9 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for
2004. Økningen inkluderer 2,3 mrd. kroner i overføring
som følge av oppgavefordelingen mellom nyopprettede Arbeids-
og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen setter
pasienten i sentrum for sin helsepolitikk. Disse medlemmer mener
at det er viktig at helsetjenesten tilbyr kvalitativt gode behandlingstilbud
til alle, herunder et likeverdig tilbud av helsetjenester uavhengig
av diagnose, bosted, personlig økonomi og den enkeltes
livssituasjon, tilpasset den enkelte.
Disse medlemmer vil understreke
at frivillige og private aktører er et viktig supplement
og korrektiv til den offentlige helse- og omsorgssektoren.
Disse medlemmer er positive til
at det legges vekt på å tilby brukerne tjenester
i sitt nærmiljø.
Disse medlemmer mener at Regjeringens
forebyggende folkehelsearbeid bidrar til å redusere helserisiko
og til å bedre helsen til den enkelte.
Ved vurdering av nye former for bio- og genteknologi
mener disse medlemmer det er riktig å legge
"føre var-prinsippet" til grunn.
Disse medlemmer er fornøyd
med at den styrkede bevilgningen til opptrappingsplanen for psykisk helse
for 2005 medfører at planen er i rute.
Regjeringen prioriterer dem som trenger det
mest, og sammen med styrkingen av tjenestetilbudet og bevilgningen
til psykisk helse, kommer en styrking av behandlings- og helsetilbudet
til personer med rusproblemer. Disse medlemmer har
merket seg at både lavterskel helsetiltak og legemiddelassistert
rehabilitering styrkes, samtidig som de medikamentfrie behandlingstiltakene
videreutvikles for å gi et tverrfaglig behandlingstilbud
av høy kvalitet. Disse medlemmer understreker
at det er viktig at den enkelte rusmiddelmisbruker blir møtt
med et helhetlig behandlings- og omsorgstilbud med oppfølging
i nærmiljøet.
Disse medlemmer viser til at
det høsten 2004 ble innført en individuell frist
for behandling av pasienter med rett til nødvendig helsehjelp. Disse medlemmer mener
at dette vil sikre trygghet for behandling i rett tid og bidra til økt
fokus på prioritering i helsetjenesten.
Disse medlemmer mener at god
samhandling mellom alle nivå er avgjørende for å sikre
at alle opplever at helsetjenesten er til for dem, uansatt aktør. Disse
medlemmer er positive til Regjeringens initiativ til å utvikle
bedre løsninger for samspillet mellom 1.- og 2.-nivå i
helsetjenesten. Disse medlemmer er opptatt av at
Regjeringen vil stimulere til at private og frivillige helsetilbud
utnyttes i samspill med den offentlige helsetjenesten.
Regjeringen legger opp til at det høye
aktivitetsnivået ved sykehusene i 2004 kan videreføres
på om lag samme nivå i 2005. Aktiviteten ved sykehusene
i 2004 har ført til ytterligere reduksjon i ventetidene. Disse
medlemmer viser til at siden staten overtok eieransvaret
for spesialisthelsetjenesten i 2002, har det totalt sett vært
en nedgang i gjennomsnittlig ventetid til behandling på over
20 prosent. Disse medlemmer mener at en god utnyttelse
av ressursene i helsesektoren er nødvendig for å frigjøre
flere ressurser til pasientbehandling. Disse medlemmer mener
at å satse på forskning og å gi muligheter
for spesialisering er nødvendig for å styrke behandlingstilbudet. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund har inngått
en forpliktende avtale om fremtidig utvikling av de kommunale pleie- og
omsorgstjenestene med fokus på kvalitet. Viktige målsettinger
er å samarbeide for å utvikle kvaliteten på tjenestene
gjennom bedre ledelse og organisering, bedre saksbehandling og etablering
av kvalitetssystemer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser
med bekymring på at sykehusene ligger an til et underskudd
på om lag 2,2. mrd kroner for 2004. Regjeringens forslag
til budsjett innebærer at sykehusene for 2005 får
om lag samme bevilgningsnivå som i år. Disse
medlemmer konstaterer at Regjeringen dermed legger opp til
at sykehusene må kutte sine budsjetter neste år
med 2,2 mrd. kroner for å komme i balanse. Disse
medlemmer er enige i at en skal opprettholde kravet om en
drift i balanse innen utgangen av 2005, og foreslår derfor
i sitt alternative budsjett å styrke sykehusenes økonomi
med 1,5 mrd. kroner slik at det er mulig for sykehusene å innfri
dette kravet uten at pasienter fratas viktige tilbud. Disse medlemmer mener
at det er mulig å effektivisere sykehusene uten at pasientene
rammes, men Regjeringens forslag vil måtte føre
til drastiske kutt i pasient-behandlingen.
Disse medlemmer har registrert
at omstillingsarbeidet innenfor akuttberedskap og fødselsomsorgen har
skapt uro og usikkerhet. Disse medlemmer har merket
seg at Regjeringen åpner for å kunne godta nedleggelse
av lokalsykehus ut fra hensynet til forsvarlig ressursbruk. Disse
medlemmer mener det ikke er akseptabelt at trang økonomi
tvinger fram stengte avdelinger og redusert pasienttilbud. Det er
viktig å rette opp de skjevheter som finnes i den regionale fordelingen
mellom helseregionene. Det er et offentlig ansvar at alle som trenger
sykehusbehandling, får det. Verken lommebok eller bosted
skal avgjøre hvilke tilbud som gis, eller kvaliteten på dem.
Disse medlemmer vil sikre lave
egenandeler for helsetjenester og vil derfor kun prisjustere egenandelstak
1. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag
om å innføre en ny egenandel for fysioterapi på grunnlag
av diagnoselisten i stønadsforskriften § 3 vil ramme
alvorlig syke og kronikere, og aksepterer ikke dette forslaget.
Disse medlemmer ønsker å bidra
til sikring av et lavt egenandelstak for helsetjenester. De som
har omfattende helseproblemer og store behov for helsehjelp og legemidler,
må ikke rammes. Egenandelstaket må sikre at de
deler av befolkningen med størst helseproblemer ikke hindres
i å få legehjelp og riktige medisiner til rett
tid. Disse medlemmer mener at egenandelstaket nå er
på et fornuftig nivå, og at kun en prisjustering
er naturlig.
Disse medlemmer finner ikke å kunne
foreta en forsvarlig omprioritering innen den budsjettramme flertallet
har bevilget til helseformål i Stortingets vedtak om budsjettramme
16, og viser til Arbeiderpartiets forslag i Budsjett-innst. S.
I (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan
ikke akseptere den sosiale profilen til det forslag til statsbudsjett
for 2005 som Regjeringen har fremlagt. Den skyhøye egenandelen med
8 prosent økning på vanlig lege- og psykologkonsultasjon,
samt økning av egenandelen for fritt sykehusvalg og fremfor
alt en økning på nærmere 1 000 kroner
på frikorttaket, er en omprioritering mellom svake grupper
som bidrar til å svekke livskvaliteten for mange kronikere
og lavt bemidlede grupper med store helseutgifter som allerede har
en vanskelig økonomisk situasjon. Dette er et stort paradoks
i dagens Norge, der det å være et rikt land er
blitt en begrensning i arbeidet for å hjelpe de mange som
trenger det, og der ytelser til svake grupper reduseres og omfordeles.
Fremskrittspartiet vil i sitt alternative budsjett gå imot
enhver økning av egenandelene som i realiteten nå må betraktes
som skatt på sykdom.
Slik disse medlemmer ser det,
er helseforetakene nå inne i en kritisk økonomisk
fase som truer hele sykehusreformen, en utvikling som disse
medlemmer verken vil eller kan medvirke til. Foretakene
vil ved utgangen av 2004 ha en opparbeidet gjeld på i overkant
av 4 mrd. kroner, og det er stilt krav om budsjettbalanse i 2005.
Etter at foretakene i 2002 og 2003 hadde økt pasientbehandlingen
i snitt på 5 prosent, viser driftsresultatet så langt
i 2004 at det ikke blir noen økning av pasientbehandlingen
i det hele tatt, noe som i særlig grad skyldes at den innsatsbaserte
finansieringsdelen ble redusert fra 60 til 40 prosent.
Det Regjeringen kaller for satsing på helse,
utgjør til sammen 70 mill. kroner, idet salderingen av
budsjettet med Arbeiderpartiet for inneværende år
på 500 mill. kroner ikke er videreført i det foreliggende
budsjett. Opprettholdes således kravet om budsjettbalanse
i 2005, vil det bety en kraftig reduksjon av sykehusenes behandlingstilbud
som vil få konsekvenser når det gjelder personale
samt ventetid og ventelister. En slik utvikling kan ikke Fremskrittspartiet
være med på, og legger derfor inn tilstrekkelige
midler i sitt alternative budsjettforslag samt øker stykkprisen
fra 40 til 60 prosent, noe som vil medføre at helseforetakene
i 2005 kan øke sin pasientbehandling tilsvarende økningen
for 2002 og 2003.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke
på at vi fremdeles har 200 000 pasienter i behandlingskø,
og at ventetiden fremdeles ligger på ca. 100 dager, noe
som ikke bør være akseptabelt. Fremskrittspartiet
vil i høst fremme forslag om å redusere en betydelig
del av foretakenes gjeld over inneværende års
budsjett. Fremskrittspartiet mener videre at det er helt nødvendig å utsette
budsjettbalansen fra 2005 til 2006. Med disse grep fra Fremskrittspartiet
vil vi igjen komme tilbake til normal økt produksjon av
pasientbehandling fra 1. januar 2005.
Disse medlemmer har etter mange års
kamp omsider lyktes i å endre det lovmessige ansvar for behandling
og rehabilitering av narkomane ved å flytte dette ansvaret
over fra sosiallovgivningen til helselovgivningen, og helseforetakene
har derfor fra 1. januar 2004 hatt ansvaret for behandling og rehabilitering
av narkomane. Selv om en må forvente en visst tidsbruk før
foretakene er à jour med sin rusbehandling, vil disse
medlemmer påpeke at også når
det gjelder rusbehandling er ressursene i foretakene altfor knappe, slik
at man også med statlig ansvar har opparbeidet lange ventelister
for behandling og rehabilitering av narkomane. Et problem som har
oppstått i forbindelse med Rusreform II, har vært
lite gjennomtenkt da loven ble endret, nemlig det kommunale ansvaret
for omsorg og pleie i institusjonene innen rusomsorgen i henhold til
sosiallovgivningen. Dette er fortsatt et kommunalt ansvar i henhold
til lovgivningen, men kommunene synes ikke å ta dette ansvaret
på alvor, idet de etter hvert lar være å legge
inn sine omsorgspasienter i de private og offentlige omsorgsinstitusjonene
og heller søker pasientene innlagt i de fylkeskommunale
behandlingsinstitusjonene, mens private omsorgsinstitusjoner driver
med betydelig ledig sengekapasitet. Dette skjer til tross for at
antall narkomane omsorgstrengende bare øker. Fremskrittspartiet
legger inn i sitt alternative statsbudsjett en bevilgning på 210
mill. kroner til rusomsorgen i kommunene. Beløpet foreslås øremerket
slik at en kan være sikker på at midlene brukes
til rusomsorg i kommunene.
Disse medlemmer kan ikke slå seg
til ro med at opptrappingsplanen for eldreomsorgen avsluttes i 2005,
da vi vitterlig på det tidspunkt vil ha en underdekning
på minimum 15 000 sykehjemsplasser i kommunene. Eldresatsingen
bærer preg av en boreform. Disse medlemmer har
tidligere pekt på at bemanningen i veldig mange av de offentlige
sykehjemmene som nå mer eller mindre kan fungere som minisykehus, er
for dårlig og må økes betraktelig. Som
et første skritt til en bedre faglig bemanning, foreslår
Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjettforslag å øke
omsorgsbemanningen med 500 stillinger samtidig som det fremmes forslag
om at Sosial- og helsedirektoratet gis myndighet til å godkjenne
normerte bemanningsplaner både for omsorgspersonale og
for legebemanningen i våre offentlige sykehjem.
Disse medlemmer viser til den
fremforhandlede avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
om budsjettet for 2005 og forslaget om å be Regjeringen
utarbeide en nasjonal plan for behandling og forebygging av diabetes
som synes å bli en større og større folkesykdom
i landet, som i den vestlige verden for øvrig.
Disse medlemmer viser også til
at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i sosialkomiteen er
blitt enige om å bevilge 3 mill. kroner til grunnforskning
om ADHD ved Universitetet i Oslo.
Disse medlemmer mener at den
budsjettavtalen som er fremforhandlet mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet, gir budsjettet for 2005 en mer sosial profil
på grunn av reverseringen av egenandelsøkningene
og større satsing på helse og omsorg, og viser
for øvrig til sitt alternative forslag til sosial- og helsebudsjett
for 2005:
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 | FrP |
| | | | |
Utgifter
rammeområde 16 (i tusen kroner) |
700 | | Helse-
og omsorgsdepartementet (jf. kap. 3700) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 124 751 | 114 751 (-10
000) (-8,0%) |
701 | | Forskning | | |
| 50 | Norges forskningsråd
mv. | 132 576 | 142 576 (+10
000) (+7,5%) |
710 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt (jf. kap. 3710) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 372 051 | 362 051 (-10
000) (-2,7%) |
719 | | Helsefremmende
og forebyggende arbeid | | |
| 70 | Forebygging av hiv og seksuelt
overførbare sykdommer – smittevern | 22 826 | 27 826 (+5
000) (+21,9%) |
720 | | Sosial-
og helsedirektoratet (jf. kap. 3720) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 406 055 | 396 055 (-10
000) (-2,5%) |
724 | | Helsepersonell
og tilskudd til personelltiltak | | |
| 21 | Tilskudd til personell
i allmennlegetjenesten og i
tannhelsetjenesten | 48 697 | 71 197 (+22
500) (+46,2%) |
726 | | Habilitering
og rehabilitering | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 33 951 | 35 951 (+2
000) (+5,9%) |
| 61 | Rehabilitering, helsetiltak
for rusmiddelmisbrukere | 54 912 | 284 912 (+230
000) (+418,9%) |
729 | | Annen
helsetjeneste | | |
| 70 | Behandlingsreiser til utlandet | 83 660 | 93 660 (+10
000) (+12,0%) |
732 | | Regionale
helseforetak (jf. kap. 3732) | | |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene | 2 494 851 | 2 090 851 (-404 000) (-16,2%) |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RHF | 15 853 516 | 13 774 416 (-2 079 100) (-13,1%) |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RHF | 8 922 960 | 7 632 760 (-1 290 200) (-14,5%) |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF | 7 883 761 | 6 707 461 (-1 176 300) (-14,9%) |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RHF | 5 800 265 | 4 929 565 (-870 700) (-15,0%) |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RHF | 5 227 108 | 4 614 208 (-612 900) (-11,7%) |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering
av sykehus | 13 140 373 | 19 710 573 (+6 570 200) (+50,0%) |
| 77 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus mv. | 3 199 134 | 3 592 134 (+393 000) (+12,3%) |
| 80 | Pasienttransport | 423 000 | 864 000 (+441
000) (+104,3%) |
743 | | Statlige
stimuleringstiltak for psykisk helse | | |
| 70 | Kompetanse, utredninger
og utviklingsarbeid | 319 973 | 329 473 (+9
500) (+3,0%) |
761 | | Tilskudd
forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet | | |
| 60 | Tilskudd til omsorgtjenester | 64 841 | 264 841 (+200
000) (+308,4%) |
| 61 | Tilskudd til vertskommuner | 481 456 | 931 456 (+450
000) (+93,5%) |
2711 | | Spesialisthelsetjenester
mv. | | |
| 70 | Refusjon spesialisthjelp | 1 046 000 | 1 021 000 (-25 000) (-2,4%) |
| 71 | Refusjon psykologhjelp | 186 000 | 181 000 (-5
000) (-2,7%) |
| 72 | Refusjon tannlegehjelp | 700 000 | 725 000 (+25
000) (+3,6%) |
| 76 | Private laboratorier og
røntgeninstitutt | 523 000 | 739 000 (+216
000) (+41,3%) |
| 78 | Opptreningsinstitusjoner
m.fl. | 409 309 | 414 309 (+5
000) (+1,2%) |
2751 | | Legemidler
mv. | | |
| 70 | Legemidler | 8 785 000 | 8 905 000 (+120 000) (+1,4%) |
| 72 | Sykepleieartikler | 1 076 000 | 1 096 000 (+20 000) (+1,9%) |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | | |
| 70 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 1 | 2 746 000 | 3 291 000 (+545 000) (+19,8%) |
2755 | | Helsetjeneste
i kommunene mv. | | |
| 62 | Tilskudd til fastlønnsordning
fysioterapeuter | 160 000 | 210 000 (+50
000) (+31,3%) |
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp | 2 409 000 | 2 499 000 (+90 000) (+3,7%) |
| 71 | Refusjon fysioterapi | 1 147 000 | 1 387 000 (+240 000) (+20,9%) |
| | Sum
utgifter | 93
771 363 | 96
932 363 (+3
161 000) (+3,4%) |
Inntekter
rammeområde 16 (i tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 300
814 | 300
814 (0) (0%) |
| | Netto | 93 470
549 | 96 631
549 (+3
161 000) (+3,4%) |
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett
for 2005, der partiets primærforslag til statsbudsjett
for 2005 er presentert. Gjennom budsjettsamarbeidet mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet er det oppstått forlik om en økonomisk
ramme for helsebudsjettet som Sosialistisk Venstreparti er uenig
i. Sosialistisk Venstreparti ønsker imidlertid i denne
innstillingen å synliggjøre at det innenfor samme
ramme som budsjettforliket er mulig å oppnå et
bedre og mer sosialt rettferdig budsjettforslag enn det regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet legger opp til.
Nærhet til helsetjenestene vil for
mange syke og eldre være en forutsetning for at de kan
motta behandling. Derfor vil disse medlemmer ha en
godt utbygd kommunehelsetjeneste og legger opp til en kommuneøkonomi
som gjør dette mulig. Disse medlemmer tror
at dette også er god samfunnsøkonomi, fordi velfungerende
lokale helsetjenester både virker forebyggende mot alvorlig
sykdom og reduserer behovet for kostnadskrevende reiser og for spesialisthelsetjenester
langt fra pasientenes bosteder. I enkelte kommuner er det store
problemer med å rekruttere enkelte faggrupper, som leger, helsesøstre
og jordmødre.
Disse medlemmer vil ha en statlig
virkemiddelordning som kan bidra til å bedre rekrutteringen
til særlig utsatte områder. Disse medlemmer vil
også styrke den generelle innsatsen for rekruttering og
kvalifisering av helsepersonell. Det bør legges særlig
vekt på rekrutteringstiltak i kommunene, siden det er her mesteparten
av det daglige helsearbeidet utføres. Også når
det gjelder tannhelsetjenesten er det store forskjeller i rekruttering
og geografiske fordeling. Dette rammer særlig tilbudet
til befolkningen i områder med spredt bosetning.
Disse medlemmer vil at en statlig
virkemiddelordning for rekruttering av helsepersonell også skal omfatte
tannhelsepersonell. Men noen tilstander krever sykehusbehandling. Disse
medlemmer mener at tjenestene skal være av høy
faglig kvalitet. Samtidig skal hele befolkningen ha tilgang til
det samme tilbudet. Fordi de alvorligst syke vil ha vansker med å reise langt
for å motta behandling, mener disse medlemmer at
spesialistene skal gjøres lettere tilgjengelig for befolkningen
gjennom lokalsykehus og reiseordninger for spesialistene dit folk
bor. Sosialistisk Venstreparti kjempet mot konsekvensene av sykehusreformen,
som har medført økt sentralisering og privatisering
av sykehustjenestene.
Disse medlemmer mener at vi vil
trenge lokalsykehusene også i framtida. Lokalsykehusene
er sentrale i utdanningen av leger, og det er derfor viktig at lokalsykehusene
har funksjoner som gjør at de fortsatt kan ta imot turnuskandidater.
Dette er viktig for rekruttering av både fastleger og sykehusleger
i distriktene. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag
til sykehusbudsjett for 2005 setter mange lokalsykehus og lokale
akutt- og fødetilbud i fare. Disse medlemmer vil
derfor foreslå en styrking av sykehussektoren med 1 mrd.
kroner i 2005 (200 mill. kroner av disse knyttet til tiltak for
rusmiddelavhengige), samtidig som kravet til økonomisk
balanse for helseforetakene skyves ett år ut i tid til
utgangen av 2006.
Samtidig vil disse medlemmer styrke
Stortingets kontroll med bruken av de midlene som bevilges for å unngå at
bevilgningene bare fører til at de som fra før
av har den høyeste lønnen og de gunstigste pensjonsavtalene,
får enda bedre lønnsvilkår, på bekostning
av mer penger til behandling av flere pasienter.
Disse medlemmer vil:
– innføre
en statlig virkemiddelordning for rekruttering av helsepersonell
til allmennhelsetjenesten og til tannhelsetjenesten,
– styrke den generelle rekrutteringsplanen
for rekruttering og kvalifisering av helsepersonell med særlig
vekt på rekruttering av helsepersonell til kommunene,
– øke bevilgningen til
helseforetakene,
– øke psykiatrisatsingen
med særlig vekt på barn og unge og rusmiddelavhengige.
Mange mennesker sliter med mentale problemer,
og ventetiden på å få hjelp både
lokalt og hos spesialist er uakseptabelt lang. Lang ventetid for
barn med psykiske problemer er spesielt urovekkende med gjennomsnittlig
tre måneders ventetid på henvisning til spesialist, mens
voksne i gjennomsnitt "bare" venter halvparten så lenge.
Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for psykisk helsevern
for perioden 1999 til 2008. Likevel har økningen av midler
til psykiatrien vært mindre enn økningen knyttet
til de somatiske helsetjenestene, også etter at opptrappingsplanen
startet opp. Disse medlemmer mener derfor at det
må tas et større løft for psykiatrien
enn det Regjeringen legger opp til.
Disse medlemmer legger spesiell
vekt på tre grep i psykiatrisatsingen:
– Styrking
av det lokale behandlingstilbudet
– Større satsing på barn
og unge
– Integrering av behandlingen
av rusmiddelavhengige i det psykiske helsevernet
Satsing lokalt kan redusere behovet for henvisning
til spesialist og for innleggelse i psykiatriske institusjoner. Det
kan også medføre at symptomer oppdages raskere, slik
at hjelpen kan settes inn før tilstanden blir vanskelig å behandle.
Disse medlemmer tror også at
styrkingen av lokale lavterskeltilbud kan bidra til å redusere
tvangsbruken innen psykiatrien, som er foruroligende høy
i Norge. Psykiatriske team i kommunene kan uten ventetid bidra til
hjelp både overfor barn og voksne, også gjennom
besøk i hjemmene. De vil også utgjøre
et viktig bindeledd til pasientenes fastleger og eventuelt videre
til spesialisthelsetjenesten når dette er påkrevet. Regjeringen
har skjerpet betingelsene for å yte bistand til ungdommens
helsestasjoner, og konsekvensen har vært at flere av disse
er nedleggingstruet.
Disse medlemmer ønsker
i stedet å styrke dette tilbudet, også fordi vi
tror at det kan ha en gunstig forebyggende effekt for mental sykdom
hos ungdom, som ellers kan ha vansker med å oppsøke
helsepersonell når sykdom oppstår. Barn og unge
er særlig sårbare, spesielt fordi de mangler erfaring
i hvordan de skal takle egen sykdom. Disse medlemmer tror
at det er særlig mye å hente på tidlig
hjelp til barn og unge. Mange psykiske lidelser oppstår
som en konsekvens av rusmiddelavhengighet, og mental sykdom kan
hos en del mennesker medvirke til rusmiddelavhengighet. Men tilbudet
av helsetjenester har i liten grad vært tilpasset denne
erkjennelsen. Mennesker med sykdom som følge av rusmiddelavhengighet
avvises ved psykiatriske avdelinger, og psykiatriske pasienter som
har rusproblemer, får ofte ikke tilpasset hjelp for rusmiddelavhengigheten.
Disse medlemmer mener at kunnskapen
om behandling av rusmiddelavhengighet er for dårlig i Norge.
Behandlingsplassene er for få og inngår i for liten
grad som en helhetlig del av helsetjenestetilbudet. Disse
medlemmer vil styrke hele behandlingskjeden for rusmiddelavhengige,
både gjennom styrkingen av de psykiatriske teamene slik
at disse også kan gi behandling ved rusmiddelavhengighet,
men også gjennom økt kompetanse og behandlingskapasitet innen
spesialisthelsetjenesten.
Alle grep bør etter disse medlemmers syn
sees i sammenheng med opptrappingsplanen innen det psykiske helsevesenet,
slik at behandlingen av rusmiddelavhengige ikke forblir en omsorgstjeneste
på siden av helsevesenet, men en integrert del av behandlingstilbudet
til mennesker med mentale og fysiske sykdommer.
Disse medlemmer vil:
– styrke
psykisk helsearbeid overfor barn og unge i kommunene,
– styrke ungdommens helsestasjoner,
– styrke kommunale tiltak overfor
rusmiddelavhengige,
– styrke tiltak overfor rusmiddelavhengige
i spesialisthelsetjenesten,
– styrke det offentlige forebyggende
helsearbeidet.
Disse medlemmer legger stor vekt
på forebyggende helsearbeid og vil styrke den offentlige
innsatsen på dette området. Forebygging av uønsket
svangerskap er viktig, men tilskudd til slikt arbeid bør disponeres
av det offentlige. Derfor vil disse medlemmer omdisponere
midlene som Regjeringen vil bevilge til stiftelsen Amathea og omfordele
disse for å styrke viktige offentlige forebyggende helsetiltak.
Disse medlemmer vil:
– styrke
Ammehjelpen og Astmaskolen,
– styrke forebyggende arbeid mot
hiv og seksuelt overførbare sykdommer blant annet gjennom økt støtte
til organisasjonene som spesielt har engasjert seg på dette
området,
– styrke tilskuddet til opplysning
og forebygging av uønskede svangerskap.
Disse medlemmer vil ha like egenandeler
for sterilisering av kvinner og menn. Disse medlemmer gikk
imot innføring av egenandel for sterilisering av kvinner.
I de to årene som har gått etter at egenandelen
ble innført, har antallet kvinner som steriliserer seg, sunket
drastisk. I dag må kvinner betale mer enn 6 000 kroner
for å sterilisere seg, mens egenandelen for menn ved sterilisering
er 1 268 kroner. I et likestillingsperspektiv er forskjellen vanskelig å forsvare.
Det er naturlig å anta at særlig de som av økonomiske
og sosiale grunner har størst behov for et slikt inngrep,
lar det være, fordi de ikke har råd til det. Dette
kan ramme kvinner som er alene om omsorgen for barn særlig hardt.
Disse medlemmer vil:
Egenandeler skaper forskjeller. Disse
medlemmer aksepterer ikke at stadig flere syke og funksjonshemmede
skal tvinges til å droppe helse- og omsorgstjenester fordi
de ikke har råd. Egenbetaling på helsetjenester
og legemidler har økt betydelig de siste åra.
Høye egenandeler er urettferdige, fordi de rammer hardest
dem som fra før har dårlig økonomi. Reduksjon av
egenandelene er et viktig tiltak for å bekjempe fattigdom.
Funksjonshemmede og kronisk syke har i gjennomsnitt godt over dobbelt
så høye utgifter til helse og omsorg som totalbefolkningen.
For å motvirke ytterligere økning av egenbetalingen
går disse medlemmer mot økningen
av utgiftstaket i dagens frikortordning (egenandelstak
1) fra 1 550 til 2 500 kroner. Regjeringen foreslår at
egenandelene for legehjelp, psykolog og fysioterapi økes
med 8 prosent fra 1. juli 2005. Disse medlemmer går
mot denne og andre egenandelsøkninger.
Disse medlemmer vil:
– gå imot
alle egenandelsøkninger som Regjeringen foreslår
på helseområdet,
– beholde egenandelstaket for
medisiner og helsetjenester (tak 1) uendret på 1550 kroner.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative helsebudsjett for 2005:
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 | SV |
Utgifter
rammeområde 16 (i tusen kroner) |
700 | | Helse-
og omsorgsdepartementet (jf. kap. 3700) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 124 751 | 114 751 (-10
000) |
719 | | Helsefremmende
og forebyggende arbeid | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren
mv. | 16 389 | 19 389 (+3
000) |
| 70 | Forebygging av hiv og seksuelt
overførbare sykdommer – smittevern | 22 826 | 27 826 (+5
000) |
| 71 | Tilskudd til opplysningstiltak,
forebyggelse av uønskede svangerskap mv. | 22 363 | 29 389 (+7
026) |
| 72 | Stiftelsen Amathea | 15 026 | 0 (-15
026) |
724 | | Helsepersonell
og tilskudd til personelltiltak | | |
| 21 | Tilskudd til personell
i allmennlegetjenesten og i
tannhelsetjenesten | 48 697 | 78 697 (+30
000) |
| 60 | Tilskudd til rekrutteringsplanen | 60 819 | 110 819 (+50
000) |
726 | | Habilitering
og rehabilitering | | |
| 61 | Rehabilitering, helsetiltak
for rusmiddelmisbrukere | 54 912 | 104 912 (+50
000) |
729 | | Annen
helsetjeneste | | |
| 60 | Helsetjenesten for innsatte
i fengsel - tilskudd til kommuner | 79 299 | 89 299 (+10
000) |
732 | | Regionale
helseforetak (jf. kap. 3732) | | |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene | 2 494 851 | 3 539 851 (+1 045 000) |
| 77 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus mv. | 3 199 134 | 3 249 134 (+50 000) |
| 80 | Pasienttransport | 423 000 | 433 000 (+10
000) |
743 | | Statlige
stimuleringstiltak for psykisk helse | | |
| 62 | Tilskudd til psykisk helsearbeid
i kommuner | 2 050 783 | 2 100 783 (+50 000) |
2711 | | Spesialisthelsetjenester
mv. | | |
| 70 | Refusjon spesialisthjelp | 1 046 000 | 1 071 000 (+25 000) |
| 71 | Refusjon psykologhjelp | 186 000 | 191 000 (+5 000) |
2751 | | Legemidler
mv. | | |
| 70 | Legemidler | 8 785 000 | 8 905 000 (+120 000) |
| 72 | Sykepleieartikler | 1 076 000 | 1 096 000 (+20 000) |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | | |
| 70 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 1 | 2 746 000 | 3 231 000 (+485 000) |
2755 | | Helsetjeneste
i kommunene mv. | | |
| 62 | Tilskudd til fastlønnsordning
fysioterapeuter | 160 000 | 210 000 (+50
000) |
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp | 2 409 000 | 2 499 000 (+90 000) |
| 71 | Refusjon fysioterapi | 1 147 000 | 1 387 000 (+240 000) |
2790 | | Andre
helsetiltak | | |
| 70 | Bidrag, lokalt | 486 000 | 491 000 (+5 000) |
| | Sum
utgifter | 93
771 363 | 96
096 363 (+2
325 000) |
Inntekter
rammeområde 16 (i tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 300
814 | 300
814 (0) |
| | Netto | 93 470
549 | 95 795
549 (+2
325 000) |
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge
96 372,049 mill. kroner, som er 1 909,5 mill. kroner mer enn den
vedtatte budsjettrammen, på rammeområde 16.
Dette medlem er uenig med flertallet
i deres prioritering av helse og helsepolitikk, og finner
derfor ikke å kunne foreta en forsvarlig omprioritering
innen den budsjettrammen som foreligger. Dette medlem viser
derfor til Senterpartiets alternative statsbudsjett og budsjettramme.
Dette medlem mener at helsepolitikken
er det viktigste velferdspolitiske området vi har. God
helse gir trygghet, trivsel og muligheter til å realisere
seg selv. I et slikt perspektiv er det viktig med en fullverdig helsepolitikk
gjennom god forebygging, behandling og rehabilitering. For de som
har kroniske lidelser eller funksjonshemninger, er det viktig at
hjelpeapparatet er godt nok slik at smerter kan lindres og funksjonshemningene
bli minst mulige gjennom tilrettelegging og bistand.
Dette medlem vil understreke
at Senterpartiet vil fremme helse og forebygge fremfor å reparere.
Men når sykdom og skade først oppstår,
er det også viktig at behandling og rehabilitering skjer
raskt, slik at ytterligere skade og sykdomsutvikling kan forhindres.
En rask rehabilitering er også viktig for å kunne
gjenopprette størst mulig funksjonsevne både i
forhold til yrkesaktivitet og for størst mulig selvhjulpenhet
i det private.
Livsstilsykdommene som i dag er økende,
må møtes med mer helsefremmende atferd og forebygging.
Derfor er Senterpartiet opptatt av å bryte usunne vaner
for folk flest, slik at levesettet preges av mer fysisk aktivitet,
et bedre kosthold og mindre tobakks- og rusmiddelbruk.
Dette medlem er bekymret for
at de endringer og omstruktureringer som skjer innen helseforetakene, kan
føre til at det ikke blir likeverdige forhold for alle når
det gjelder helsebehandling. Målet er et likeverdig tilbud
til alle innbyggere uavhengig av blant annet bosted, økonomi
og sosial status. Når det legges ned føde- og
akuttmedisinske avdelinger, og avstand til akuttilbud øker,
føler befolkningen uro, utryggheten stiger og i deler av
landet vårt vil et manglende helsetilbud være
avgjørende for bosettingen. Avstand til sykehus kan bli
avgjørende for spørsmål om liv eller
død, særlig der ikke ambulansetjenesten på land,
vann eller i luft kompenserer godt nok for lang avstand til akuttsykehuset.
For at det skal bo folk i alle deler av landet, må det
sikres et akutt- og helsebehandlingstilbud som samlet gir et likeverdig
tilbud til hele befolkningen.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i statsbudsjettet for 2004 foreslo at tidspunket for balanseoppnåelse
i helseforetakene skulle utsettes til 2006, og at Senterpartiet
fremmet forslag om en gjeldsletteordning for helseforetakene. Dette
medlem kan igjen konstatere at helseforetakene har store økonomiske
driftsproblemer. Etter Senterpartiets mening er det uakseptabelt
at dette skal resultere i et dårligere behandlings-tilbud
slik flere av helseforetakene har varslet. Oppsigelse av personell,
stenging av sengeposter, avdelinger og behandlingstilbud, samt strukturendringer
som fører til seksjonering og sentralisering av helsetilbudet slik
at gode samhandlingskjeder splittes opp ved lokalsykehusene, er
en uønsket og uakseptabel utvikling etter dette
medlems mening.
Dette medlem frykter at dårlig økonomi
kan tvinge igjennom en utvikling som både på kort
og lang sikt er en svekkelse av norsk helsevesen. Det er særdeles
viktig at akuttberedskapen videreutvikles og trygges, og ikke svekkes
gjennom nedbygging og sentralisering. Dette medlem mener
det vil bli en svært dyrekjøpt erfaring å rasere
norsk helsevesen på denne måten, - og det vil
bli en meget kostbar rehabilitering.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
var imot helsereformen og helseforetaksordningen slik den ble vedtatt
av flertallet. Samtidig vil dette medlem minne om
at nettopp Senterpartiet har vært det partiet som etter
etableringen av helseforetaksmodellen har prøvd å tilrettelegge
for best mulige rammevilkår for driften av helseforetakene
og spesialisthelsetjenesten. Dette medlem mener en
slik prioritering har vært nødvendig for å sikre
et best mulig behandlingstilbud og sette pasientens behov i sentrum. Dette
medlem viser til de siste års statsbudsjettforslag
fra Senterpartiet samt forslagene om gjeldslette og utsetting av
balansekravet til 2006.
Dette medlem er sterkt bekymret
for situasjonen innen sykehusene og spesialisthelsetjenesten. Gjeldssituasjonen
er fortsatt dramatisk, og bevilgningene fra flertallet på statsbudsjettet
for 2005 er ikke tilstrekkelig for å rette opp driftssituasjonen
for helseforetakene. Derfor vil dette medlem i Senterpartiets
alternative statsbudsjett øke driftsrammen til de regionale
helseforetakene med 1 500 mill. kroner samt øke bevilgningene
til rehabilitering og en del andre enkeltprosjekt innen spesialisthelsetjenestene.
Videre mener dette medlem fortsatt at kravet om balansetidspunkt
må utsettes til 2006. Dessuten vil dette medlem løpende
vurdere behovet for igjen å foreslå en gjeldslette
for helseforetakene. Dette må blant annet ses i sammenheng
med det faktum at verdifastsettelsen av helseforetakene ennå ikke
er foretatt på en skikkelig måte.
Dette medlem viser til at det
har vært en skjevfordeling av tilskuddene til helseregionene,
noe som har medført at Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge RHF
har vært underfinansiert. Dette medlem minner
om at det ved fjorårets budsjettbehandling ble bedt om å rette
opp denne underfinansieringen. Når budsjettforliket nå foreslår å forsere
denne opprettingen, støtter dette medlem et
slikt forslag, noe som betyr at det på Senterpartiets alternative
statsbudsjett tas 150 mill. kroner av den økte rammen til
helseforetakene på 1,5 mrd. kroner til dette formålet.
Det betyr at Helse Vest RHF får 100 mill. kroner og Helse
Midt-Norge RHF får 50 mill. kroner for raskere å rette
opp underfinansieringen. Med Senterpartiets økte ramme
vil alle helseregionene få en vesentlig styrking av sin
driftsøkonomi i 2005.
Dette medlem viser videre til
at Senterpartiet ved flere anledninger har påpekt at det
er behov for mer innsyn og åpenhet i helseforetaksordningen.
Dessuten vil dette medlem påpeke at det
må bli en bedre folkevalgt styring med helseforetakene. Dette medlem mener
at det må legges opp en helt annen modell for folkevalgt
innflytelse og styring på dette viktige området,
og Senterpartiet vil komme tilbake med konkrete forslag om dette.
I den sammenheng vil dette medlem påpeke
at det i den senere tid har vært en interessant politisk
utvikling i forhold til økt behov for innsyn, åpenhet
og folkevalgt innflytelse. Dette medlem synes det
er positivt at det kan synes som det er større forståelse
for endringer nå enn det har vært når
disse forholdene tidligere har blitt tatt opp.
Dette medlem vil fortsatt påpeke
at vesentlige endringer av behandlingstilbudene innen sykehus- og spesialisthelsetjenesten
må forelegges Stortinget til behandling før de
eventuelt kan settes ut i live. Dette medlem er sterkt
bekymret for at utilstrekkelig økonomi, gjennom underbudsjettering,
og sterke stordrifts- og sentraliseringskrefter i helsevesenet skal rasere
sykehusstrukturen og behandlingstilbudet. Divisjonering og seksjonering
av behandling og drift, sammen med en overvettes tro på stordrift
og dermed sentralisering, kan etter dette medlems mening ødelegge
gode strukturer både når det gjelder samhandlingskjeden
innenfor den enkelte institusjon og lokaliseringen av gode, robuste
behandlingstilbud slik blant annet gode og velfungerende lokalsykehus
har vært og bør være. Dette medlem vil
minne om at en av grunnverdiene helsereformen skulle bygge på,
var å ivareta de verdier som var skapt i norsk helsevesen. Dette
medlem er også opptatt av at helsevesenet og medisinsk
behandling skal utvikle seg og moderniseres, men verdien av gode
og velfungerende lokalsykehus med fullstendige samhandlingskjeder
må ivaretas, og lokalsykehusene må fortsatt være
lokalisert slik at de er nær befolkningen som skal betjenes.
Etter dette medlems mening må akuttberedskapen
være nær og optimal når det virkelig
gjelder og tidsfaktoren er avgjørende.
Dette medlem vil videre peke
på at lokalsykehusene bør etablere et bedre og
nærmere samarbeid med primærhelsetjenesten. Dette
medlem mener at liggetiden ved våre sykehus i en
del tilfeller i dag synes å være for kort i forhold
til en forsvarlig og helhetlig diagnostisering og behandling. Dette
medlem vil understreke at pasienten bør være
ferdigbehandlet før hun/han utskrives fra spesialisthelsetjenesten.
Dette gjelder ikke minst for eldre syke som ofte har flere lidelser,
og som bør både diagnostiseres og behandles på en
helhetlig og forsvarlig måte. Dette medlem mener
at det som nå skjer, er en uverdig og uakseptabel håndtering
av spesielt eldre syke. Derfor ønsker dette medlem at
geriatrien skal prioriteres høyere. Dette må følges
opp med bedre finansieringsordning for denne pasientkategorien,
og behovet for lengre behandlings- og liggetid må på en
bedre måte hensyntas og kalkuleres inn i framtidige kapasitetsbehov. Dette medlem vil
i den sammenheng vise til at befolkningsutviklingen med økningen
av de eldste aldersgruppene gjør at vi vil ha behov for
mellom 2 000 og 2 500 nye sykehussenger i 2020. Dette medlem er
samtidig innforstått med at eldreutviklingen ikke bare
kan møtes med økning i antall sykehussenger, men
det som nå skjer med nedbygging av sykehusavdelinger og
senger, er i hvert fall en utvikling i feil retning når
vi vet at behovet om få år vil være større
senge- og behandlingskapasitet.
Dette medlem vil samtidig understreke
at eldrebølgen som vi allerede er inne i, og som vil være på topp
om 20-30 år, vil kreve enda større ressurser også i
kommunene. Eldre må behandles med større respekt,
få behandling, hjelp og pleie i hjemmet eller nærmest
mulig eget bosted, og ved behov få en helhetlig og optimal
behandling på sykehus uten å bli sendt frem og
tilbake på en uakseptabel måte. Dette medlem viser
i den sammenheng til sine merknader under det enkelte kapittel i
denne innstillingen når det gjelder tiltak for bedre økonomi, økt
tilgang på personell og kompetanse, samt tilrettelegging
for samhandling og ansvar mellom forvaltningsnivåene.
Satsingsområdene innen kommunesektoren
vil fortsatt være geriatri, psykiatri og rusomsorg. Samtidig
er det viktig at det satses på et helhetlig forebyggingsarbeid. Dette
medlemvil derfor styrke helsestasjonstjenestene,
og spesielt viktig er det nå å sikre at den positive
virksomhet som skjer overfor ungdom ved mange helsestasjoner, sikres
og videreutvikles. Dette medlem vil igjen understreke
den viktige funksjonen som helsestasjonene og helsesøsterrollen
har i å koordinere et tverrsektorielt tjenesteopplegg og å følge opp
innbyggerne på de forskjellige alderstrinn. Dette arbeidet
må etter dette medlems mening prioriteres
sterkere og er et av de viktigste elementene i sammenheng med både
allmenn- og samfunnsmedisin på primærnivået.
Dette medlem vil påpeke
at det er viktig å styrke det etablerte rehabiliteringstilbudet
vi har, slik at dette ikke bygges ned eller forsvinner. Ofte utføres
dyr pasientbehandling uten god nok rehabilitering. Derfor må det
brukes mer ressurser på nødvendig rehabilitering.
En slik helhetlig tenkning og handling er også den beste
samfunnsøkonomien når det stadig snakkes om å få mer
helse ut av hver krone. Dette medlem viser spesielt
til sine merknader vedrørende rehabilitering og opptrening
under de aktuelle kapitlene.
Dette medlem vil også gjennom
dette budsjettet understreke behovet for å styrke de frivillige
organisasjonene og deres arbeid for økt trivsel og tilrettelegging av
brukernes hverdag og livssituasjon. I tider hvor frivillighet og
dugnadsånd har dårlige kår, er det viktig å stimulere
til økt aktivitet og bevissthet om at dette arbeidet har
svært stor betydning for samfunnet. Dette medlem vil
minne om det engasjementet Senterpartiet har hatt og har for frivillighetssentralene og
deres virksomhet. Denne virksomheten har Regjeringen flyttet over
til Kulturdepartementet som nå også skal være
frivillighetsdepartementet etter Regjeringens opplegg. Dette
medlem er ikke imponert over Regjeringens frivillighetssatsing,
og derfor ønsker dette medlem blant annet å styrke
det frivillige arbeidet i dette budsjettet når det gjelder
rammevilkårene for frivillige organisasjoner og brukerorganisasjonene. Dette
medlem vil også vise til at frivillighetssentralene
igjen foreslås styrket. Dette medlem vil
påpeke at disse sentralene har stor og positiv betydning
både for sosial- og helsesektoren.
Dette medlem mener det må gjøres
mer innenfor sykdomsområder som vi nå ser fører
til økende belastning både for samfunnet og det
enkelte mennesket. Derfor vil dette medlem blant
annet øke forskning, forebygging og behandlingstilbud i
forhold til diabetes, beinskjørhet og ADHD. Videre mener dette medlem det
er viktig å forhindre skader og sykdom med å forby
erverv, besittelse og bruk av dopingmidler samt at forskningen og
miljøene som arbeider med dette området, får
støtte til økt innsats.
Dette medlem viser videre til
partiets alternative budsjett hvor vi reverserer egenandelsøkningene
som er foreslått av Regjeringen, og det samme gjelder ordningen
med egenandelstak 1. Forslaget om egenandelsøkninger i
Regjeringens budsjett ser dette medlem på som økt
skatt på sykdom og uførhet, og det kan ikke aksepteres.
En slik politikk vil etter dette medlems mening føre
til økte forskjeller og økt fattigdomsutvikling.
Dette medlem viser til sitt alternative
helsebudsjett for 2005:
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 | Sp |
| | | | |
Utgifter
rammeområde 16 (i tusen kroner) |
710 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt (jf. kap. 3710) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 372 051 | 377 051 (+5
000) |
719 | | Helsefremmende
og forebyggende arbeid | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren
mv. | 16 389 | 19 389 (+3
000) |
| 70 | Forebygging av hiv og seksuelt
overførbare sykdommer – smittevern | 22 826 | 25 826 (+3
000) |
| 71 | Tilskudd til opplysningstiltak,
forebyggelse av uønskede svangerskap mv. | 22 363 | 29 863 (+ 7
500) |
| 73 | Handlingsplan for fysisk
aktivitet | 12 340 | 14 340 (+ 2
000) |
724 | | Helsepersonell
og tilskudd til personelltiltak | | |
| 21 | Tilskudd til personell
i allmennlegetjenesten og i
tannhelsetjenesten | 48 697 | 73 697 (+25
000) |
| 60 | Tilskudd til rekrutteringsplanen | 60 819 | 100 819 (+40
000) |
| 61 | Tilskudd til turnustjenesten | 132 028 | 134 528 (+2
500) |
726 | | Habilitering og rehabilitering | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 33 951 | 34 951 (+1
000) |
| 61 | Rehabilitering, helsetiltak
for rusmiddelbrukere | 54 912 | 79 912 (+25
000) |
| | | | |
732 | | Regionale
helseforetak (jf. kap. 3732) | | |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene | 2 494 851 | 2 549 851 (+55 000) |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RHF | 15 853 516 | 16 338 093 (+484 577) |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RHF | 8 922 960 | 9 197 630 (+274 670) |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF | 7 883 761 | 8 225 697 (+341 936) |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RHF | 5 800 265 | 6 038 201 (+237 935) |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RHF | 5 227 108 | 5 398 989 (+171 882) |
| 77 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus mv. | 3 199 134 | 3 249 134 (+50 000) |
| 78 | Tilskudd til forskning,
utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentre | 1 050 888 | 1 055 888 (+5 000) |
| 80 | Pasienttransport | 423 000 | 433 000 (+10
000) |
743 | | Statlige
stimuleringstiltak for psykisk helse | | |
| 62 | Tilskudd til psykisk helsearbeid
i kommuner | 2 050 783 | 2 130 783 (+80 000) |
| 70 | Kompetanse, utredninger
og utviklingsarbeid | 319 973 | 322 473 (+2
500) |
| 72 | Tilskudd til Modum bads
nervesanatorium | 84 660 | 86 660 (+2
000) |
761 | | Tilskudd
forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet | | |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv. | 46 530 | 54 030 (+7
500) |
| 71 | Tilskudd til frivillig
arbeid | 13 080 | 25 080 (+12
000) |
| 73 | Tilskudd til døvblinde
og døve | 10 133 | 17 633 (+7
500) |
2711 | | Spesialisthelsetjenester
mv. | | |
| 70 | Refusjon spesialisthjelp | 1 046 000 | 1 071 000 (+25 000) |
| 71 | Refusjon psykologhjelp | 186 000 | 191 000 (+5
000) |
| 78 | Opptreningsinstitusjoner
m.fl. | 409 309 | 429 309 (+20
000) |
2751 | | Legemidler
mv. | | |
| 70 | Legemidler | 8 785 000 | 8 905 000 (+120 000) |
| 72 | Sykepleieartikler | 1 076 000 | 1 096 000 (+20 000) |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | | |
| 70 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 1 | 2 746 000 | 3 231 000 (+485 000) |
| 71 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 2 | 45 000 | 30 000 (-15
000) |
2755 | | Helsetjeneste
i kommunene mv. | | |
| 62 | Tilskudd til fastlønnsordning
fysioterapeuter | 160 000 | 210 000 (+50
000) |
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp | 2 409 000 | 2 499 000 (+90 000) |
| 71 | Refusjon fysioterapi | 1 147 000 | 1 387 000 (+240 000) |
2790 | | Andre
helsetiltak | | |
| 70 | Bidrag, lokalt | 486 000 | 491 000 (+5 000) |
| | Sum
utgifter | 93
771 363 | 96
672 863 (+2
901 500) |
Inntekter rammeområde 16 (i
tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 300
814 | 300
814 (0) |
| | Netto | 93 470
549 | 96 372
049 (+2
901 500) |
Til de kapitler som ikke er omtalt
nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter
seg til de framlagte budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 128,9 mill. kroner
for 2005 mot 101,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2004 109,8 mill.
kroner. Det er overført 5 mill. kroner fra 2003 til 2004.
Departementet er blitt tilført enheter som tidligere var
i Sosialdepartementet. For 2005 foreslås det omdisponert
midler fra kap. 702.
Komiteen merker seg
at etableringen av det nye Helse- og omsorgsdepartementet fant sted
den 1. oktober 2004, og at den utvidede departementsstrukturen har
som målsetning å utforme en helhetlig og effektiv politikk
for hele helse- og omsorgsfeltet under ett. Komiteen ser
på dette som en hensiktsmessig målsetning som
ledd i å oppnå at tjenestene ikke bare skal fungere
hver for seg, men i en sammenhengende kjede der det oppnås
koordinerte samhandlingsmønstre mellom alle ledd i kjeden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 700 post 1 reduseres med 0,5 mill. kroner og bevilges med 124,251
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet merker seg at den foreslåtte bevilgningen
til departementet beløpsmessig (128,9 mill. kroner) omtrent
svarer til foreslått bevilgning til kap. 701 Forskning
(132,6 mill. kroner). Disse medlemmer merker seg
også at proposisjonsteksten knyttet til bevilgningen til
departementet utgjør ca. en tidel av teksten knyttet til
kap. 701. Disse medlemmer mener at departementet
i sterkere grad bør synliggjøre bruken av midlene
til sin egen virksomhet enn hva tilfellet er i St. prp. nr. 1 (2004-2005),
og at en oversikt over antall årsverk hører med
i beskrivelsen av utviklingen av departementet.
Disse medlemmer merker seg at
det foreslås en økt bevilgning til det nye Helse-
og omsorgsdepartementet begrunnet i at departementet tildeles nye
oppgaver. Disse medlemmer merker seg at denne begrunnelsen
gis for alle departementer som tildeles nye oppgaver, selv om endringen
av departementsstruktur også innebærer at oppgaver
flyttes over til andre departementer.
Disse medlemmer mener at departementet
må stilles overfor de samme effektiviseringskrav som det selv
fremmer krav om overfor virksomheter som er underlagt departementet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går
derfor inn for at Helse- og sosialdepartementets budsjettøkning
gjøres mindre omfattende enn det Regjeringen legger opp
til.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 700 post 1 reduseres med 10 mill. kroner og bevilges med
114,751 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 132,6 mill. kroner
for 2005 mot 120,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2004 117,1 mill.
kroner. Det er overført 0,9 mill. kroner fra 2003 til 2004.
For 2005 foreslås det omdisponert midler fra Sosialdepartementets
budsjett.
Komiteenslutter seg til departementets strategiske
satsingsområder og vil i tillegg understreke behovet for
geriatrisk forskning og at behovet for kunnskap på dette
området bare vil øke i årene fremover.
Komiteenharmerket seg at komiteens tidligere uttalelser
om behovet for forskning knyttet til kvinners helse er fulgt opp,
og at 45 prosjekter var pågående i 2003.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietvil særlig peke på betydningen
av forskning vedrørende kvinners reproduktive helse både
i vårt eget land og i utviklingslandene.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen vil satse på forskning på stamceller
fra fødte mennesker. Komiteen slutter seg
til dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartietvil samtidig
peke på at vår lovgivning setter meget snevre
grenser for annen viktig stamcelleforskning. Disse medlemmerviser til at forbudet mot forskning på befruktet
egg og forbudet mot terapeutisk kloning setter klare begrensninger
for norsk forskning på et område som en i internasjonale
forskningsmiljøer har store medisinske og behandlingsmessige
forhåpninger til. Disse medlemmer mener
at når så få norske forskere deltar i stamcelleforskning,
eksempelvis i California, kan dette skyldes den meget restriktive
norske lovgivning på dette området.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til Innst. O. nr. 16 (2003-2004)
om lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi, der flertallet uttalte:
"Flertallet mener at Norge har muligheter til å utvikle seg
til et foregangsland gjennom valg av teknologier som ikke stiller
oss overfor betydelige etiske dilemmaer."
Flertallet vil påpeke
at Norges prioriterte innsats på forskning på stamceller
fra fødte individer kan bidra til at Norge kan tilføre
andre land verdifulle kunnskaper på dette området,
også land som ikke selv tar del i denne forskningen.
Komiteen viser til
det pågående arbeidet for å styrke den
norske forskningen på fattigdomsrelaterte sykdommer. Komiteen har
merket seg at Regjeringen i 2005 foreslår å videreføre
satsingen, og at Regjeringen legger opp til en samlet satsing på global
helseforskning i regi av Norges forskningsråd på 9
mill. kroner i 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
styrke innsatsen mot fattigdomsrelaterte sykdommer og viser til
Budsjett-innst. S. I (2004-2005), merknad under kap. 719, post 72
og ønsker omprioritering for å styrke kap. 701,
post 50 med 3 mill. kroner, øremerket global helseforskning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, viser til at i St.prp. nr. 1 (2004-2005)
har Helse- og omsorgsdepartementet gitt en foreløpig evaluering
av fastlegeordningen som slår fast at ut fra en helhetsvurdering
har reformen vært vellykket.
Komiteen vil påpeke
at selv om norsk allmennmedisin i et internasjonalt perspektiv holder
et høyt faglig nivå, er virksomheten i for stor
grad erfaringsbasert og i for liten grad fundert på forskningsbasert
kunnskap. Det pekes spesielt på ivaretakelsen av pasienter
med muskel-skjelettlidelser og psykiske sykdommer.
Departementet beskriver et stort behov for styrking av
allmennmedisinsk forskning og fagutvikling og anfører at
det vil innlede et samarbeid med aktuelle miljøer og virksomheter
for å drøfte hvordan et slikt utviklingsarbeid
kan organiseres og finansieres. Mens spesialisthelsetjenesten har
forskning som lovpålagt oppgave, har vi ikke noe tilsvarende
for primærhelsetjenesten. Forskning i spesialisthelsetjenesten
har ofte begrenset overføringsverdi til allmennlegetjenesten.
Departementet beskriver derfor behov for å styrke forskning
og fagutvikling innen allmennlegetjenesten på tjenestens
egne premisser.
Komiteen slutter seg til den
beskrivelsen Helse- og omsorgsdepartementet har gitt og ber om at
Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om hvordan
en slik styrking kan skje organisatorisk og finansielt. Komiteen legger
vekt på at forskningen og fagutviklingen må ha
som målsetting å styrke kunnskapsgrunnlaget for
praktisk utøvende allmennmedisin og derfor må knyttes
nært opp mot praktiserende allmennleger.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag for å styrke forskningen
innen allmennmedisin."
Komiteen viser til redegjørelsen
om arbeidet for å øke kunnskapen om ADHD i proposisjonen. Komiteen viser
til at Stortinget bad Regjeringen i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004)
vurdere å etablere et grunnforskningssenter for ADHD ved
Universitetet i Oslo. Komiteen viser til at Sosial-
og helsedirektoratet er gitt i oppdrag å utrede saken,
og at saken vil bli lagt frem for Stortinget når den er
ferdig utredet. Komiteen mener at Regjeringen må komme
tilbake til Stortinget med forslag på konklusjon i denne
saken i 2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, øker
bevilgningen øremerket til grunnforskning på ADHD
gjennom Norsk forskningsråd med 3 mill. kroner.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 701 post 50 økes med 3 mill. kroner og bevilges
med 135,576 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sin merknad vedrørende ADHD under kap. 732 post 78.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til disse
medlemmers og komiteens samlede merknad angående
Bio-Nor i Budsjett-innst. S. nr. 11(2003-2004). Disse medlemmer ser
det som positivt dersom forsøk i et samarbeid mellom det
offentlige helsevesenet og private produsenter kan bidra til å utvikle
nye sikre vaksiner, som også kan komme særlig
smitteutsatte land til gode. Disse medlemmer vil
støtte opp under tiltak som kan frambringe nye vaksiner
mot så vel HIV-smitte som annen livstruende smitte, og
mener at Regjeringen aktivt skal tilrettelegge for at Norge kan
spille en viktig rolle i smittevernarbeidet særlig i land
som er avhengig av bistand som ledd i å unngå smittespredning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til komiteens merknad om Bio-Nors vaksine i Budsjett-innst. S. nr.
11 (2003-2004) der komiteen har merket seg at en eventuell bevilgning gjennom
Norges forskningsråd vil sikre at prosjektet er av høy
faglig kvalitet og nøytralt behandlet.
Disse medlemmer vil peke på at
Bionor Immuno AS i Skien utvikler en behandlende vaksine som spesifikt
stimulerer immunsystemet til hiv-smittede og tillater medisinfrie
perioder som kan motarbeide både de toksiske effektene
av dagens hiv-medisiner (HAART) og utviklingen av resistente virus.
Bionor Immuno AS har gjentatte ganger både
i fjor og i år mottatt henvendelser fra Lesotho om muligheten for å gjennomføre
en studie der, og disse medlemmer har i brev fra
Bionor Immuno datert den 16. november 2004 fått informasjon
om at det er et meget stort behov i afrikanske land for immunterapi
som kan gi HAART-frie perioder eller være et alternativ
til dagens medisiner.
Disse medlemmer viser til at
foreløpige resultater fra utprøving ved Ullevål
universitetssykehus viser at pasienter som responderer godt på immunterapien,
får redusert virusmengde og et forsterket immunsystem.
Disse resultatene ble ifølge Bionor presentert ved den
internasjonale vaksine-konferansen i Lausanne, Sveits i september
2004. Bionor Immuno AS ønsker, etter de opplysninger disse
medlemmer har mottatt, å sette opp et studium i
Lesotho som et første steg inn i afrikanske studier. Forutsetningen for å kunne
gjøre dette er ifølge Bionor Immuno at studiet
fullfinansieres. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i sosialkomiteen.
Det foreslås bevilget 15 mill. kroner
for 2005 mot 15,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandlingen
av St.prp. nr. 43 (2003-2004) og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2004 43,6 mill. kroner. For 2005 foreslås det omdisponert
midler til kap. 700.
Komiteen registrerer
at lov om helsemessig og sosial beredskap, som trådte i
kraft 1. juli 2001, har ført til styrket krisehÅndteringsevne
i helse- og sosialtjenesten. Komiteen finner det
tilfredsstillende at alle de fem regionale helseforetakene nå har
utarbeidet beredskapsplaner i henhold til loven, og at det foreligger
beredskapsplan for alle offentlige sykehus. 96 prosent av landets
kommuner hadde godkjent smittevernplan per 20. juli 2004. Komiteen merker
seg imidlertid at vannverkenes beredskapsplanlegging står noe
tilbake, og er enig med Regjeringen i at dette må være
en prioritert oppgave for Mattilsynet i 2005.
Komiteen registrerer at nedgangen
i bevilgningen fra saldert budsjett til forslaget for 2005 skyldes
at stillinger som har vært dekket over kap.702 foreslås
overført til kapittel 700 jf. tidligere vedtak i Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil minne om
at direktøren ved Sosial- og helsedirektoratet i sommer
gikk ut og advarte mot svekket katastrofeberedskap ved våre sykehus. Disse
medlemmer mener det er grunn til å ta denne advarselen
alvorlig og mener det er viktig å se på både
sykehusstruktur og kapasitet i denne sammenhengen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil advare sterkt mot at effektiviserings-
og rasjonaliseringshensyn skal gå utover beredskapskapasitet
og gode samhandlingskjeder som er svært viktig i forhold
til en tilstrekkelig katastrofeberedskap. Disse med-lemmer mener
derfor at disse forholdene må vektlegges mer og være
et vesentlig moment for å opprettholde lokalsykehus med
fullverdig akuttberedskap. Samtidig som lokalsykehusene er viktige
akuttberedskapsinstitusjoner i førstelinjen, er det av
avgjørende betydning at de større sykehusene,
også universitetssykehusene, har nødvendig intensivkapasitet
for å ivareta sitt ansvar i katastrofeberedskapen. Disse
medlemmer er derfor opptatt av at det både gjennom økonomi,
planlegging og daglig drift gis rom for en beredskapskapasitet som
er betryggende for hele landet.
Det foreslås bevilget 17 mill. kroner
for 2005 på kapitlet mot 16,5 mill. kroner i saldert budsjett
for 2004.
Komiteen mener det
er viktig at det internasjonale samarbeidet innen helsesektoren
styrkes. Ved norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid bidrar
en til å styrke helsefremmende arbeid og sykdomsbekjempelse
i andre deler av verden. Gjennom internasjonalt samarbeid får
man økt kunnskap, og en kan utvikle samarbeidsordninger
som gjør at en kan drive aktivt helsefremmende arbeid nasjonalt. Komiteen mener derfor
at det internasjonale samarbeidet må videreutvikles.
Komiteen mener det er viktig
med gjensidig godkjenning av helsepersonell innen EU-området. Komiteen mener
det er vesentlig at utenlandsk helsepersonell som etablerer seg
i Norge, må følge norsk lov, herunder norske forsvarlighetsnormer,
norske retningslinjer og det som følger av norsk praksis. Når
utenlandsk helsepersonell ansettes i Norge, skal arbeidsgiver kunne
stille samme krav til dem som til norsk helsepersonell.
Komiteen ser det som viktig at
Norge er aktivt med i det internasjonale samarbeid om beredskap
mot terror med bruk av biologiske og kjemiske midler. EUs nye senter
i Stockholm for forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer
og bioterrorisme vil være viktig i dette henseende.
Komiteen mener at det må være
en klar forutsetning for godkjenning av utenlandsk helsepersonell for
arbeid i norske helseinstitusjoner at de behersker norsk språk,
slik at de både kan forstå og gjøre seg
forstått, både muntlig og skriftlig.
Det foreslås bevilget 523 mill. kroner
for 2005 mot 494 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2004 493 mill.
kroner. Det er overført 3,7 mill. kroner fra 2003 til 2004.
For 2005 foreslås det omdisponert midler fra kap. 719 og
til kap. 732.
Komiteen har merket
seg at Nasjonalt folkehelseinstitutt i 2003 har videreført
arbeidet med å effektivisere, målrette og heve
kvaliteten på helseovervåkingen.
Komiteen ser det som viktig at
sikkerhetsmessige og juridiske sider ved registreringsdriften er
styrket, samt at kvalitetssikringen av innsamlet materiell er styrket.
Komiteen har merket seg at effektiviseringsprosessen
er videreført ved bl.a. å etablere elektronisk
overføring av data fra primærkildene. Komiteen har videre
merket seg at dette omfatter Medisinsk fødselsregister,
elektronisk meldesystem for smittsomme sykdommer samt et system
for melding av sykehusinfeksjoner. Komiteen anser
dette som viktig.
Komiteen har merket seg at innsamling
av data til Den norske mor og barn-undersøkelsen er videreført, og
at instituttet har styrket overvåkingen av og forskningen
på psykisk helse.
Komiteen har videre merket seg
at data om sosial ulikhet i helse er tatt inn i presentasjonsprogrammet Norgeshelsa,
og at arbeidet med å kartlegge sosial ulikhet i helse er
styrket. Komiteen mener det er positivt.
Komiteen ser det som viktig at
helseundersøkelser i områder med samisk bosetting
er fulgt opp etter planen.
Komiteen mener området
mattrygghet er viktig, og har merket seg at mattryggheten er bedret
ved at instituttet har utviklet og tatt i bruk nye genteknologiske
metoder som effektiviserer overvåkingen av næringsmiddelbårne
bakterier.
Komiteen viser til Folkehelseinstituttets
siste tall over forekomsten av hiv i Norge, som viser en bekymringsfull økning. Komiteen har
derfor merket seg at instituttet har videreført oppgaver
under strategiplan for å forebygge hiv og seksuelt smittsomme
sykdommer. Komiteen anser dette som viktig og har
også merket seg at det er etablert en arbeidsgruppe for å uttrede
og overvåke hepatitt C. Komiteen viser til
at hepatitt C ifølge Folkehelseinstituttet er et økende problem
i Norge, som dermed krever særskilt innsats.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det er viktig
at instituttet har videreført samarbeid med Senter for
medikamentassistert rehabilitering i Oslo (MARIO).
Komiteen mener det
er viktig å opprettholde beredskap og kompetanse for å møte
trusselen fra nye infeksjonssykdommer.
Komiteen har merket seg at overføring
av abortstatistikken til Medisinsk fødselsregister skal
utredes.
Komiteen har merket seg at det
som et ledd i strategien for å styrke det forebyggende
arbeidet i regi av opptrappingsplanen for psykisk helse samt oppfølging av
de tiltakene instituttet har ansvar for i Regjeringens strategiplan
for barns og unges psykiske helse, skal etableres en overvåkingsgruppe
for psykiske lidelser blant barn og unge.
Komiteen har også merket
seg at instituttet skal styrke forskningen om forekomst og årsaker
til selvmord blant unge, og at forskning om psykisk helse blant
kvinner skal videreføres. Komiteen ser på dette
som viktig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 710 post 1 reduseres med 2 mill. kroner
og bevilges med 370,051 mill. kroner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har også merket seg at oppgaver
under Barnevaksinasjonsprogrammet er ivaretatt. Dette flertallet er
oppmerksom på at Nasjonalt folkehelseinstitutt har anbefalt
oppfriskningsdose for kikhostevaksinering innenfor rammen av Barnevaksinasjonsprogrammet. Klare
råd fra Nasjonalt folkehelseinstitutt har ikke ført til
bevilgninger til denne vaksinasjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, er kjent med at Helse- og omsorgsdepartementet
har fulgt utviklingen av antall kikhostetilfeller nøye
og har vært i løpende kontakt med Folkehelseinstituttet
for å vurdere behovet for tiltak. Flertallet mener
at på bakgrunn av epidemiske utbrudd i den senere tid bør innføring
av en såkalt oppfriskningsdose mot kikhoste ha høy
prioritet i fremtiden.
Komiteen har merket
seg at pneumokokkvaksine, som blant annet er en vaksine mot hjernehinnebetennelse,
er innført som vaksine for spedbarn i USA. I Frankrike
gis et slikt tilbud til barn i særlige tilfeller. Komiteen er
kjent med at det i Norge er om lag 60 tilfeller hvert år
av hjernehinnebetennelse eller annen alvorlig systemisk sykdom forårsaket
av pneumokokker hos barn under to år. Mortaliteten er ca. 5
prosent.
Komiteen er kjent med at en ekspertgruppe
i Norge med representanter fra relevante institusjoner for tiden
utreder en kostnad-/nytteanalyse av en pneumokokkvaksine
i Norge. Komiteen mener at det også er naturlig å se
hen til hva de andre europeiske landene gjør på dette
området. Komiteen ber Helse- og omsorgsdepartementet
komme tilbake til saken når ekspertgruppens analyse foreligger.
Komiteen viser til at Verdens
Helseorganisasjon har definert diabetes som en av fremtidens verste
trusler mot folkehelsen, og det samme gjør helsemyndighetene
i St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge. Helseministere
fra EUs 25 medlemsland har ifølge Norges Diabetesforbund
uttalt at diabetes må bli et prioritert satsingsområde
for alle europeiske land, og at det må etableres nasjonale
diabetesplaner. Ifølge de opplysninger komiteen har mottatt
fra Norges Diabetesforbund, har 200 000 personer i Norge diabetes,
og om lag 100 000 personer har diabetes uten å vite om
det. Mange har ifølge Diabetesforbundet alvorlige senskader
når sykdommen oppdages. Så vidt komiteen har
fått vite, har ca. 25 000 personer såkalt type-2
diabetes. Så vidt komiteen vet, kan diabetes
type-2 forebygges, og god behandling kan utsette/forebygge
komplikasjoner. Norges Diabetesforbund peker på at diabetes
i Norge koster opp til 10 mrd. kroner årlig, noe som vil
komme til å øke dersom det ikke settes inn tiltak.
Diabetesforbundet hevder også overfor komiteen at
det koster langt mindre for den enkelte og for samfunnet å forebygge diabetes
og diabetes-komplikasjoner enn å behandle dem.
Komiteen mener på denne
bakgrunn at Norge trenger en samlet, omfattende nasjonal diabetesplan
for forebygging, behandling og forskning. Målet med en slik
plan er etter komiteens mening å bremse
diabetesbølgen gjennom målrettet forebygging, å forhindre alvorlige
komplikasjoner gjennom tidlig diagnostikk og god kvalitet på behandlingen
og å styrke diabetes-forskningen. På denne måten
vil man slik komiteen ser det, skape mer helse for
hver krone og utnytte ressursene i helsevesenet bedre i fremtiden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, viser derfor til Budsjett-innst. S. I (2004-2005)
der avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet også omfatter et
forslag om å be Regjeringen legge frem forslag til en Nasjonal
plan for forebygging, forskning og behandling av diabetes i løpet
av 2005.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at Skiens-bedriften BioNor Immuno AS lenge har arbeidet
med utvikling av alternativ behandling til medisin-cocktailen for
hiv-smittene ved å utvikle en "vaksine" som stimulerer
til oppbygging av kroppens immunforsvar ved å skape nye
T-celler. Vaksinene ble først testet ut på Haukeland
sykehus i 1999/2000 for å sikre at den er trygg
for bruk på mennesker (fase I).
Dette flertallet viser videre
til at en gjennom budsjettbehandlingen i 2002, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2001-2002), bevilget 10 mill. kroner over kap. 732 til
uttesting på 40 hiv-positive pasienter ved Ullevål sykehus
(fase II).
Dette flertallet foreslår
at det bevilges 2 mill. kroner til utprøving av ny vaksine
mot hiv/aids i regi av BIONOR. Vaksinen kan formidles forutsatt
at den er funnet faglig og etisk forsvarlig, og at nødvendig sikkerhet
rundt videre utprøving er ivaretatt.
Dette flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 710 post 21 økes med 2 mill. kroner og bevilges
med 137,852 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter
omprioriteringen på dette området i tråd
med forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.
Disse medlemmer har merket seg
at det har vært en stor økning i erverv, besittelse
og bruk av dopingmidler i form av kjemiske kjønnshormoner/anabole
steroider de seneste årene. Tall fra tollvesenet viser
at beslaget av dopingmidler i 2003 var mer enn det tidobbelte av
beslaget i 2000. Idretten har i mange år gjennom Norges
Idrettsforbund og Norges Olympiske komité drevet aktiv
kampanje og kontroll mot bruken av dopingmidler. Gjennom idrettens
eget lovverk er det forbudt å bruke dopingmidler, men ifølge
norsk lov er dette ikke ulovlig. Disse medlemmer er
kjent med at det både fra ledelsen ved Stiftelsen Antidoping Norge
(ADN) og ved "Dopingtelefonen" som er etablert ved Aker
universitetssykehus HF, uttrykkes stor bekymring over den økende
bruken av dopingmidler, og at brukerne blir stadig yngre.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
derfor til Dokument nr. 8:84 (2003-2004) hvor dette medlem fremmet
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å forby
erverv, besittelse og bruk av dopingmidler gjennom en utvidelse
av straffeloven § 162 b."
Som en konsekvens av dette vil dette
medlem sette av midler slik at Folkehelseinstituttet i likhet
med hvordan man gjør det i Sverige, får økt
kapasitet på testing etter og større kompetanse
rundt dopingproblematikk.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett hvor det er satt av 5 mill. kroner på kap.
710 post 1 til dette formålet.
Det foreslås bevilget 6,6 mill. kroner
for 2005 mot 6,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2004.
Komiteen ser med interesse
frem til at den nyutnevnte nemnda i løpet av høsten
2004 vil vurdere fokus for tema og målgruppe for informasjonsarbeidet. Komiteen har
også merket seg at bevilgningen til Bioteknologinemnda
er redusert tilsvarende utgifter til ekstraordinære tiltak
som nå er falt bort.
Det foreslås bevilget 93,3 mill. kroner
for 2005 mot 90,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Det
er overført 4,5 mill. kroner fra 2003 til 2004.
Komiteen viser til
budsjettproposisjonen og slutter seg til de satsingsområder
og mål som er omtalt for 2005. Komiteen vil
spesielt peke på den sentrale rollen Strålevernet
spiller innenfor Regjeringens handlingsplan for bedre atomsikkerhet
i våre nærområder. Komiteen har
gjennom egen befaring i 2003 erfart den betydning dette arbeidet
har. Spesielt gjelder dette myndighetssamarbeidet med russiske myndigheter.
Komiteen mener at arbeidet for å hindre stråleskader
i befolkningen er viktig. Mange eksponeres årlig for røntgenstråler,
og som ledd i at undersøkelse og behandling ved hjelp av
røntgenstråler skal være tjenlig i et
folkehelseperspektiv, krever dette regelmessige kontroller av utstyret
og kontinuerlig veiledning av det personell som betjener utstyret.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 715 post 1 reduseres med 0,5 mill.
kroner og bevilges med 58,359 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 88,9 mill. kroner
for 2005 mot 85,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2004 85,2 mill.
kroner. Det er overført 3,4 mill. kroner fra 2003 til 2004.
For 2005 foreslås det omdisponert midler til kap. 710.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er fornøyd
med at Regjeringen i budsjettet for 2005 har prioritert en styrking
av oppfølgingen av St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for
et sunnere Norge med til sammen 22 mill. kroner.
Flertallet viser til at andelen
røykere er på vei ned i Norge. Flertallet mener
det er riktig å fortsatt satse på informasjonskampanjer
mot tobakk, delvis rettet mot endringene i tobakksskadeloven § 6
og delvis i form av kampanjer rettet mot ungdom.
Komiteen mener at
det er viktig at barn og ungdom får gode vaner tidlig med
hensyn til kosthold og fysisk aktivitet. Komiteen er
derfor tilfreds med at Regjeringen i 2003 gjennomførte
en rekke tiltak for å øke aktivitetsnivået
særlig blant barn og ungdom. Komiteen vil
trekke frem FYSAK-ordningen som tar sikte på å utløse
og styrke lokal innsats for å fremme fysisk aktivitet,
og samarbeidet mellom Helsedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet
om prosjekt "Fysisk aktivitet og måltider i skolen" der
150 skoler deltar, og der målet er å legge til
rette for én times fysisk aktivitet og gode rammer for
måltider i løpet av skoledagen. Samtidig er arbeidet
for å styrke skolemåltidet prioritert. I løpet
av 2004 vil abonnementsordningen for frukt og grønt i skolen
være landsdekkende og omfatte 830 grunnskoler og 57 500 elever.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er fornøyd
med at ordningen styrkes i 2005 med 2,143 mill. kroner og dermed
legger til rette for at skolefruktordningen skal videreutvikles
med økt skole- og elevdeltakelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at kostholdsvanene
for elever i grunnskolen har en avgjørende betydning for
deres framtidige helse, både når det gjelder utvikling
av overvekt, og når det gjelder utvikling av kostholdsrelaterte
livsstilssykdommer. Disse medlemmer vil vise til
de gode erfaringene som ble gjort med den såkalte Oslo-frokosten
på 50- og 60-tallet i et folkehelseperspektiv, og disse
medlemmer mener at det bør vurderes gjeninnført
fellesmåltider i grunnskolen som ledd i å utvikle
gode kostholdsvaner blant norske skolebarn.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utrede
innføringen av faste skolemåltider i grunnskolen
som ledd i å bedre kostholdsvanene blant barn og unge."
Komiteens medlem fra Senterpartiet registrerer
at abonnementsordningen for frukt og grønt i skolen utvides
noe med Regjeringens forslag. Men dette medlem er
skuffet over at denne ordningen ikke har blitt mer omfattende, og
at Senterpartiet ikke fikk støtte for sitt forslag i Dokument
nr. 8:18 (2002-2003) der det ble foreslått gratis frukt
og grønt til alle elevene i grunnskolen. Dette medlem vil
minne om at flere av de største livsstilssykdommene i dag
har sterk sammenheng med usunt kosthold og for lite fysisk aktivitet. Dette
medlem mener derfor at det må være en
mye sterkere satsing på å gi spesielt de yngre
generasjonene bedre kostholds- og livsstilsvaner.
Det ble i 2004 tildelt statlige stimuleringsmidler
til åtte fylker for å styrke infrastrukturen for
det lokale folkehelsearbeidet gjennom partnerskapsmodellen. Komiteen støtter
at modellen styrkes med 2 mill. kroner slik at ordningen kan utvides
til nye fylker i 2005.
Komiteen følger med
interesse arbeidet med utarbeidelsen av en handlingsplan mot sosial
ulikhet i helse og har merket seg at Sosial- og helsedirektoratet
har startet arbeidet med å bygge opp et kompetansemiljø på området.
Komiteen ser frem til at Sosial-
og helsedirektoratet skal sluttføre arbeidet med en ny
strategi for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer
basert på et oppdatert faktagrunnlag og på erfaringene
fra arbeidet med handlingsplan for forebygging av astma, allergi
og inneklimasykdommer (1998-2002).
Komiteen har merket seg at livsstilstaksten
grønn resept ble fremforhandlet under takstoppgjøret
2003 og satt i verk fra oktober 2003, og at den i løpet
av ett år er brukt nærmere 24 000 ganger. Komiteen ser
frem til evalueringen som starter høsten 2004 der både
erfaringene med ordningen samt den løpende evalueringen
vil gi grunnlag for å videreutvikle ordningen og for å vurdere
hvorvidt taksten skal utvides til flere diagnoser og til å omfatte
flere helsepersonellgrupper. Komiteen minner om flertallsforslaget
i Innst. S.nr. 230 (2002-2003) som lyder:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere om også fysioterapeuter
kan omfattes av å benytte livsstilstaksten, som blant annet
gjelder muligheten for å foreskrive fysisk aktivitet."
Komiteen understreker viktigheten
av at det i videreutviklingen av partnerskapsmodellen for folkehelse
må legges særlig vekt på å styrke
det lokale folkehelsearbeidet og på bedre samordning av
tilskuddsmidler fra nasjonale satsinger til realisering av tiltak
og initiativ i kommunene, som for eksempel Trivselshagen på Sandane
i Gloppen kommune.
Komiteen har merket seg at posten
styrkes med 3 mill. kroner i 2005 til Helseundersøkelsen
i Nord-Trøndelag, HUNT forskningssenter ved NTNU, til oppstart
av arbeidet med en ny helseundersøkelse (HUNT3). Dette
er i tråd med komiteens uttalte ønske
i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til nye innspill om etablering av
"Folkeparken Trivsel" i Harstad og til merknader i budsjettinnstillinga
for 2004. Dette er et meget godt gjennomarbeidet tiltak i folkehelsesammenheng
der hensikten er å gi lokalbefolkningen og tilreisende
et bredt kvalitetstilbud i friluftssammenheng året rundt.
Prosjektet er videreutviklet fra presentasjonen i forbindelse med
fjorårets budsjett og framstår som vel gjennomtenkt
og realiserbart. Opprinnelig søknad gikk til Kulturdepartementet,
men ble oversendt til Helsedepartementet. Det vises til denne søknaden. Disse
medlemmer mener dette er et tiltak som på en meget
målrettet måte støtter opp om forebyggende
helsearbeid og folkehelsearbeid generelt. Disse medlemmer viser
til at finansieringen av prosjektet bygger på ca. 50 prosent
statlig deltakelse og 50 prosent annen kapital. Disse medlemmer ber
departementet vurdere søknaden på ny med sikte
på å gi støtte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er kjent med at Norsk Rockforbund og Hørselshemmedes
Landsforbund mener det er et stort behov for å fokusere
på hvilke støyskader unge mennesker blir utsatt
for i fritiden. Når ungdom går på konsert
eller festival, har de generelt for lite fokus på hvordan
man beskytter hørselen, og mange risikerer dermed å få hørselsskader
og tinnitus. Flertallet har registrert at de to ovennevnte
organisasjoner ønsker å starte en informasjonskampanje
om dette. Flertallet ser dette som et viktig forebyggende
arbeid for å unngå hørselsskader og ber
Sosial- og omsorgsdepartementet om å vurdere en støtte
til prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at både Ammehjelpen og Astmaskolene
bør styrkes. Ammehjelpen bidrar på en positiv
måte til å sikre at flere mødre kan amme.
Astmaskolene bidrar til bedre selvhjelp for astmatikere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 719 post 21 økes med 3 mill. kroner og bevilges
med 19,389 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 719 post 21 økes
med 3 mill. kroner for å styrke ammehjelpen og astmaskolene.
Komiteen er bekymret
over at hiv-situasjonen i 2003 i Norge er preget av en betydelig økning
i antall påviste hiv-positive homofile menn og fortsatt
mange hiv-smittede asylsøkere og andre med innvanderbakgrunn
som er smittet før ankomst til Norge. Komiteen mener
derfor at det er en riktig vurdering å prioritere tiltak
rettet mot disse to gruppene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at samtidig som det er viktig å målrette smittevernet
mot de grupper som antas å ha størst nytte av
tiltakene, så er det viktig at tiltakene i sin form er
ikke-diskriminerende og basert på at smittespredning skjer
i hele befolkningen.
Statens helsetilsyns rapporter fra
kommunene tyder på at helsetjenester på smittevernområdet
er mangelfullt mange steder. Komiteen mener det er
viktig å styrke asylmottak og kommunehelsetjenesten på dette området.
Det er også bekymringsfullt at det
er en økende forekomst av klamydiainfeksjon i de yngre årsgruppene,
og komiteen støtter derfor at det vil bli
prioritert økt tilgjengelighet av gratis kondomer og god
informasjon om forebygging, testing og behandlingsmuligheter.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
prioriterer å styrke forebygging av sykehusinfeksjoner
med 5 mill. kroner som en oppfølging av Handlingsplan for å forebygge
sykehusinfeksjoner 2004-2006. Dette innebærer et nytt register
for overvåkning av sykehustjenesten basert på overvåkning
av hyppighet, nytt regelverk med mer målrettede for forebygging
av infeksjoner i helse- og sosialsektoren og iverksetting av en
kampanje for bedring av håndhygiene i helsetjenesten. Komiteen håper
at dette kan bidra til å få ned antallet sykehusinfeksjoner,
og vil følge arbeidet nøye.
Komiteen har merket seg at ifølge
Nasjonal komité for pandemisk influensa anses trusselen
om en ny verdensomspennende influensapandemi større enn på svært
lenge, og ber derfor sentrale helsemyndigheter også i 2005
om å følge nøye med i situasjonen både nasjonalt
og internasjonalt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
peker på Folkehelseinstituttets tall som beskriver hiv-situasjonen
i Norge. Ifølge instituttet utelukkes det ikke at minst
100 menn i 2003 ble smittet gjennom sex med andre menn. Flertallet mener dette
er en dramatisk økning. Videre peker flertallet på at
Helseutvalget for homofile er den viktigste aktøren i hiv-forebyggende
arbeid blant menn som har seksuell omgang med menn. Flertallet vil
derfor styrke rammevilkårene for organisasjonen i 2005
og foreslår derfor å styrke kap. 719 post 70 med
1 mill. kroner.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 719 post 70 økes med 1 mill. kroner og bevilges
med 23,826 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det forebyggende
arbeidet mot hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner
må styrkes ytterligere. Tall fra Nasjonalt folkehelseinstitutt
viser en bekymringsfull økning av forekomsten av hiv i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2004-2005), merknad under kap. 719 post
72 og ønsker omprioritering for å styrke kap.
719, post 70 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det er viktig å videreføre det forebyggende
arbeidet mot hiv og seksuelt overførbare sykdommer og ønsker å øke
støtten til organisasjoner som spesielt har engasjert seg
i dette arbeidet. Disse medlemmer foreslår
at organisasjonen Pluss styrkes med 2 mill. kroner i forhold til
Regjeringens budsjettforslag, og at ytterligere 3 mill. kroner brukes
til å styrke andre organisasjoners innsats på dette
området.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 719 post 70 økes med 5 mill. kroner og bevilges
med 27,826 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der det er foreslått
en styrking av dette området på kap. 719 post 70
med 3 mill. kroner som skal gå til hiv-forebyggende tiltak
i regi av Helseutvalget for homofile og organisasjonen Pluss.
Komiteen har merket
seg at abortraten blant tenåringer i 2003 var den laveste
som er registrert de siste 25 år. Det er grunn til å tro
at det nytter å forebygge uønskede svangerskap
og abort, og komiteen vil anbefale at tiltakene i
Handlingsplanen mot uønskede svangerskap og abort får
fortsatt prioritet. Særlig vil komiteen trekke
frem at det er grunn til å bekymre seg over unge voksne
20-24 år som har den høyeste abortraten, og støtter
derfor Regjeringens tiltak om å målrette tilbudet
om prevensjonsveiledning. Komiteen viser for øvrig
til at den støtter videreføringen av hjelpetelefonene
ved SUSS-senteret i 2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at opplysningstiltak
mot uønsket svangerskap skal inngå som én
av de oppgaver som helsepersonell skal utføre i kontakten
med aktuelle befolkningsgrupper. Informasjonsarbeidet bør
målrettes mot ulike grupper av befolkningen gjennom spesielt
tilrettelagt virksomhet. Et hensiktsmessig virkemiddel er etter disse
medlemmers syn egne helsestasjoner for ungdom der helsepersonell
gjennom lavterskeltilbud kan stå i direkte kontakt med
ungdommene. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til den forskrivningsrett som jordmødre er gitt for
forskrivning av p-piller, og der helsestasjonene blir et hensiktsmessig
virkemiddel for denne reseptforskrivningen.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at flere kommuner ikke lenger ser seg i stand til å opprettholde
dette tilbudet, fordi Regjeringen har strammet inn tilskuddsordningen. Disse
medlemmer mener at Regjeringen bør gjennomgå refusjonsreglene
knyttet til driften av helsestasjon for ungdom med utgangspunkt
i at det skal tilrettelegges for driftstilskudd til denne typen
virksomhet også når annet helsepersonell (jordmor
og/eller helsesøster) enn lege står for
den direkte kontakten med ungdommer som tar kontakt med helsestasjonene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til merknad til kap. 2755
der det bl.a. blir vist til at verken prevensjonsveiledning eller
arbeid utført av lege i ungdomshelsestasjonene har vært
omfattet av trygdens refusjonsordning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at Klinikk for seksuell
opplysning forebygger uønskede svangerskap ved å gi
prevensjonsopplysning og individuell veiledning. Videre forebygger
og behandler den seksuelt overførbare sykdommer, og den
driver utstrakt opplysningsvirksomhet om seksualitet og prevensjon overfor
publikum, helsearbeidere og myndigheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2004-2005), merknad under kap. 719 post
72 og ønsker omprioritering under kap. 719 på 1,5
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at tall fra Statististisk sentralbyrå viser store,
relativt stabile geografiske forskjeller i aborttallene for tenåringer,
men uten at årsaken til disse geografiske forskjellene
etter disse medlemmers syn er godt nok kartlagt. Disse
medlemmer mener at det bør være et mål å bedre
kartlegge årsaken til de store geografiske forskjellene
i graviditet blant tenåringer for dermed å kunne
målrette svangerskapsforebyggende tiltak i denne aldersgruppen
som ledd i å unngå uønskede svangerskap.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 719 post 71 økes med 7,026 mill. kroner og bevilges
med 29,389 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å sikre
kommunenes drift av helsestasjoner for ungdom og viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett der kap. 719 post 71 styrkes med 7,5 mill.
kroner til dette arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, vil understreke det viktige bidraget Amathea
gir i det landsomfattende abortforebyggende arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2004-2005) og ønsker omprioritering
ved å redusere kap. 719 post 72 med til sammen 10,5 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å bedre
helsevesenets muligheter til å drive med forebyggende tiltak
mot uønsket svangerskap og mener at tilskudd til denne typen
tiltak i hovedsak skal disponeres av det offentlige helsevesenet
som ledd i å skape en enhetlig veiledningstjeneste knyttet
til prevensjonsveiledning og veiledning til abortsøkende
kvinner.
Disse medlemmer vil derfor foreslå at
bevilgningen til stiftelsen Amathea omdisponeres innenfor kap. 719
til andre formål, inkludert økt offentlig satsing på forebyggende
tiltak mot uønsket svangerskap.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 719 post 72 reduseres med 15, 026 mill. kroner og utgår.
Komiteen støtter
Regjeringens forslag om at tilskuddsordningen for fysisk aktivitet
videreføres som en integrert del av Handlingsplanen for
fysisk aktivitet. Komiteen understreker at i tråd
med føringer både i St.meld. nr. 16 (2002-2003),
anmodningsvedtak nr. 473 (2002-2003) og Budsjett-innst. S. nr. 11
(2003-2004) skal tilskudd til frivillige organisasjoner fortsatt prioriteres. Komiteen er
fornøyd med at posten styrkes med 2 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke betydningen
av sunnere kosthold og mer fysisk aktivitet for å skape
et sunnere Norge. Flertallet mener de frivillige
organisasjonene som fremmer fysisk aktivitet, gjør et svært viktig
arbeid i denne sammenhengen. Det er etter flertallets mening
også viktig å kunne kombinere den fysiske aktiviteten
med økt forståelse for natur og friluftsopplevelser. Flertallet mener
en slik aktivitetskombinasjon har positiv virkning både
for fysisk og psykisk helse.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett der tilskuddet til
frivillige organisasjoner styrkes med 2 mill. kroner på kap.
719 post 73.
Det foreslås bevilget 462,4 mill. kroner
for 2005 mot 445,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2004 439,8 mill.
kroner. Det er overført 5,2 mill. kroner fra 2003 til 2004.
For 2005 foreslås det omdisponert midler fra kap. 732,
kap. 761 og fra Sosialdepartementets budsjett og til kap.
724 og Kultur- og kirkedepartementets budsjett.
Komiteen har merket
seg satsingsområdene og resultatmålene for 2005
gjengitt i budsjettforslaget og slutter seg til Sosial- og helsedirektoratets
prioriteringer.
Komiteen har merket seg at for å øke
tilgangen på organer til transplantasjon foreslås
det å opprette en stilling som nasjonal koordinator for
organdonasjonsvirksomheten. Komiteen støtter
dette forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 720 post 1 reduseres med 2 mill. kroner
og bevilges med 404,055 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at evaluering av "Si@!"-planen viser at den statlige
tiltaksplanen har hatt svært god effekt i forhold til målet
med planen. Komiteen har derfor forventninger til
at den nye statlige strategien "S@mspill 2007" skal føre
til helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk
samarbeid.
Fra 1. september 2004 er ordningen med fritt
sykehusvalg utvidet til å gjelde alle private sykehus og
distriktspsykiatriske sentre dersom disse har avtale om fritt sykehusvalg
med det regionale helseforetaket. Dette gjelder også barn
og unge innen psykisk helsevern. Sammen med den nasjonale informasjonstjenesten Fritt
sykehusvalg Norge, mener komiteen at pasienter har
mulighet til å påvirke sitt eget behandlingsforløp
i større grad enn tidligere, men det reiser også nye
problemstillinger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at SINTEF Helses rapport om fritt sykehusvalg, som ble
ferdigstilt i november 2004, viser en gledelig økning i
bruken av fritt sykehusvalg. Undersøkelsen viser at 45
prosent av pasientene som ble behandlet utenom sitt ordinære
opptaksområde, selv hadde valgt sykehus i 2003. I tilsvarende
periode i 2004 hadde andelen steget til 54 prosent, hvilket er en økning
på hele 9 prosentpoeng.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil holde fast
ved målsetningen om et likeverdig helsetjenestetilbud til
befolkningen uavhengig av alder, betalingsevne eller bosted. Disse
medlemmer vil anmerke at denne målsetningen bare
kan ivaretas ved at også spesialisthelsetjenesten beholdes desentralisert
når dette er faglig forsvarlig. Ikke minst vil det etter disse
medlemmers syn være vanskelig for den eldste del
av befolkningen å reise langt for å nå spesialist.
Disse medlemmer mener som en
konsekvens av dette at det ikke kan være noe mål
i seg selv å stimulere til at flest mulig velger annet
enn sitt nærmeste sykehus for medisinsk behandling, og
at stigende tall for det frie sykehusvalget bør være
et tegn på at det i sterkere grad bør tilrettelegges
for styrking av det stedlige spesialisttilbudet som ledd i å ivareta
likeverdigheten i tilbudet til hele befolkningen.
Disse medlemmer mener det er
et mål å styrke spesialisttilbudet ved lokalsykehusene
både gjennom ambuleringsordninger fra større sykehusenheter
og også gjennom utvikling av tiltak som kan virke rekrutterende
og stabiliserende for helsepersonell ved lokalsykehusene.
Disse medlemmer vil anmerke at
turnustjenesten ved sykehusene kan virke rekrutterende, ikke minst
ved lokalsykehusene. Disse medlemmer mener at det
derfor er viktig å ivareta det helhetlige spesialisthelsetjenestetilbudet
ved lokalsykehusene, slik at turnusleger fortsatt kan avvikle sin tjeneste
ved disse. Dersom lokalsykehusenes oppgaver reduseres i så stor
grad at de ikke tilfredsstiller kravene for å motta turnusleger,
vil dette etter disse medlemmers syn i verste fall
kunne medføre at lokalsykehusene ikke vil klare å bestå over
tid på grunn av mangel på nyrekruttering av helsepersonell.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen følger opp St.meld. nr. 5 (2003-2004)
med å sette i gang et arbeid med å utvikle klassifiseringssystemer
for spesialisthelsetjenesten. Komiteen følger
særlig forprosjektet for å vurdere muligheten
for å utvikle et klassifiseringssystem for psykisk helsevern,
rus, rehabilitering og habilitering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at et klassifiseringssystem som skal
omhandle psykisk helsevern, rus, rehabilitering og habilitering,
må inneholde økonomiske insentiver til behandling
også av tilstander som krever lang behandling i et samarbeid mellom
flere aktører.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 720 post 21 reduseres med 1,5 mill.
kroner og bevilges med 54,893 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 63,4 mill. kroner
for 2005 mot 61,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2004 60,3 mill.
kroner. Det er overført 2,7 mill. kroner fra 2003 til 2004.
Komiteen merker seg
at gjennomsnittlig saksbehandlingstid i Statens helsetilsyn for
tilsynssaker var 9 måneder i 2003, mot 8,2 måneder
i 2002, og at det har vært en økning i antall
saker som behandles i Helsetilsynet. Komiteen mener
at det er viktig med forsvarlig saksbehandling i tilsynssakene,
men at en saksbehandlingstid på 9 måneder er for
lang, både sett i relasjon til berørte brukere,
men også i forhold til det helsepersonell som har saker
inne til vurdering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, merker seg at en årsak til den
utvidede behandlingstiden kan være utvidelsen av antall
yrkesgrupper som er gitt autorisasjon.
Komiteen finner det
uansett viktig at det er et samsvar mellom de ressurser som settes
inn for å ta hånd om tilsynssakene, og det antall
saker som fortløpende foreligger til behandling, ut fra
målsetningen om at saksbehandlingstiden ikke er lengre
enn selve saksbehandlingsprosedyren skulle nødvendiggjøre.
Komiteen er fornøyd
med at nye registreringsverktøy gjør det enklere
enn tidligere å følge utviklingen i saksfeltet
og som ledd i å sikre at skjønnsutøvelsen
er basert på de samme forutsetningene over hele landet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, oppfatter at den kartleggingen og det
tilsynet som har vært gjennomført, berører
svært viktige områder av helsevesenet, der man
i særlig grad kan frykte at det uten tilsyn kan oppstå mangler
i tjenestetilbud eller i noen tilfeller omsorgssvikt eller overgrep. Flertallet vil
her særlig trekke fram pleie- og omsorgstjenestene og bruken
av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede og innenfor psykisk
helsevern som viktige områder å videreføre
kartleggingen og tilsynet på.
Flertallet merker seg at tilsynet
med spesialisthelsetjenester til voksne med psykiske problemer har avdekket
store mangler både innen og mellom behandlingsnivåene,
og at variasjonen i kvalitet kan være vel så stor
innenfor det samme helseforetaket som mellom de ulike foretakene. Flertallet mener
at dette peker i retning av betydelige mangler innen det psykiske
helsevernet også idet opptrappingsplanen er ved utgangen av
sitt sjette år. Flertallet mener at det
er viktig å videreføre denne typen tilsyn, og
at tilsynet må legges opp slik at det muliggjør
en vurdering over tid slik at det kan påvises hvorvidt
tidligere påviste mangler blir utbedret. Flertallet mener
at denne typen tilsyn særlig er viktig overfor barn og
unge, fordi mangler i det psykiske helseverntilbudet til disse vil
kunne ha særlig alvorlige konsekvenser for den det angår.
Komiteen merker seg
at Helsetilsynet skal utarbeide forslag til forskrift om markedsføring
av kosmetisk kirurgi og gjennomgå forskrift om tillatelse
til å utføre kosmetisk plastikkirurgiske inngrep
inkludert eventuelle forslag til endringer i forskriften.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, mener en slik forskrift vil
ivareta hensynet til regulering av denne type markedsføring,
og vil derfor gå imot et lovforbud mot markedsføring
av kosmetiske inngrep.
Komiteen mener at
kosmetisk kirurgi til personer under 18 år bare skal finne
sted når det foreligger medisinske indikasjoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at kosmetiske
inngrep på personer under 18 år ellers skal være
forbudt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at det ikke skal være tillatt å markedsføre
kosmetiske inngrep uansett årsak til inngrepene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, merker seg at fastlegeordningen synes å ha
bidratt til at befolkningen har fått lettere tilgang til
kurative allmennlegetjenester.
Komiteen mener imidlertid
at veksten i legeårsverk til tilsynslegeoppgaver og forebyggende
helsearbeid har vært mindre enn ønsket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at det er viktig å finne
fram til virkemidler som kan bidra til å endre denne situasjonen,
og at det tilsyn som føres med kommunehelsetjenesten, også bør ha
som mål å avdekke hvilke udekkede behov som foreligger
knyttet til tilsynslegearbeidet, slik at tilsynsrapportene kan brukes
aktivt som ledd i å rette opp manglene.
Flertallet vil påpeke
at det er et kommunalt ansvar å gjøre avtaler
med fastlegene om tilsynslegevirksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det likevel
kan være vanskelig for den enkelte kommune å reforhandle
allerede inngåtte avtaler, noe som kan medføre
at tilsynslegearbeidet blir skadelidende over tid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at tilsynsrapportene
om tilsynslegevirksomheten og det forebyggende helsearbeidet bør
utformes slik at de kan bidra til å avdekke hvilket ressursnivå denne
typen tjenester bør ha for at oppgavene kan ivaretas på en
faglig forsvarlig måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at Helsetilsynet har det overordnede faglige tilsyn med sosialtjenesten
og med helsetjenesten i landet. Etaten skal bl.a. gripe inn overfor
virksomheter og helsepersonell som utøver virksomheten
i strid med lovgivningen. Etaten vurderer ikke hvilke ressurser
som eventuelt må bevilges for å sikre faglig forsvarlig virksomhet
(eller sikre et faglig høyere nivå). Ansvaret for
slike vurderinger tillegges politiske myndigheter. Kvaliteten på tjenestene
påvirkes også av andre virkemidler som f.eks.
organisatoriske endringer, finansieringsmetoder, kompetanse til
helsepersonell og juridiske bestemmelser.
Komiteen mener at
tilsynsrapportene også bør peke på hvilke
tiltak som kan gjennomføres for å rette opp virksomhet
som utøves i strid med lovgivningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til tilsynets egen kartlegging av
pleie- og omsorgstjenesten, som avdekker at bare 40 prosent av mennesker
med psykiske lidelser som mottar pleie- og omsorgstjenester, har
et tilstrekkelig tilbud om sosial kontakt og aktivitet. Flertallet finner
dette urovekkende. Flertallet mener at tilbudet til
denne gruppen bør kartlegges fortløpende, slik
at tilsynsvirksomheten kan bidra til å avdekke hvorvidt
det sikres at tilbudet til disse menneskene bedres over tid, og
hvorvidt opptrappingsmidlene til psykisk helsevern brukes målrettet
overfor dem som har de største behovene.
Flertallet merker seg Helsetilsynets
satsingsområder i 2005, der vekten er lagt på landsomfattende tilsyn
med kommunale helse- og sosialtjenester til voksne brukere med store
og sammensatte behov utenfor institusjon, tilsyn med den somatiske
spesialisthelsetjenesten og videre tilsyn med bruken av tvang og makt
overfor mennesker med psykisk utviklingshemning.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Helsetilsynets prioritering
av tilsynsområder bygger på systematiske risikovurderinger,
og tilsynsressursene styres bl.a. mot områder der sannsynligheten
for svikt er stor. Det er derfor svært uheldig å binde
opp tilsynsressursene til samme tema for flere år. Helsetilsynet
i fylkene skal også følge opp påpekte
avvik overfor de virksomheter som har hatt tilsyn. Sosial- og helsedirektoratet
og departementet har hovedansvaret for å sikre at opptrappingsmidlene
til psykisk helsevern brukes målrettet. Disse medlemmer mener
Statens helsetilsyn fortløpende må vurdere behovet
for tilsyn overfor tilbudet til disse mennesker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet sier seg tilfreds
med de satsingsområder som er lagt til grunn i budsjettproposisjonen, men
vil dog understreke viktigheten av at Helsetilsynet har en spesiell
oppmerksomhet rettet mot rusomsorgen i henhold til Rusreform II.
Dette for å forsikre seg om at de rusavhengige ikke blir
en nedprioritert gruppe pasienter på grunn av stram økonomi
i helseforetakene.
Det foreslås bevilget 466,6 mill. kroner
for 2005 mot 392,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2004 391,3 mill.
kroner. Det er overført 3,4 mill. kroner fra 2003 til 2004.
Komiteen har merket
seg at saksmengden hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er tidoblet,
fra 230 saker i 1988 da NPE ble opprettet, til 2 332 saker i 2003. Komiteen har
videre merket seg at per mai 2004 har NPE hatt en økning
i antall mottatte saker på 33 prosent i forhold til tilsvarende
periode i 2003.
Komiteen har merket seg at oppfølging
av Statskonsults rapport og det interne kvalitetsprosjektet "Pasienten
i Fokus" som startet våren 2004, fortsatt har høy
prioritet. Komiteen ser på formålet
for prosjektet som er raskere saksavvikling, fortsatt god kvalitet
i saksbehandlingen og bedre service til pasientene, som svært
viktig.
Komiteen er enig i at en viktig
oppgave er informasjon til pasienter og helsepersonell om pasientskadeordningen. Komiteen har
merket seg at det planlegges informasjonsmøter med alle
større helseforetak samt informasjonsmateriell og egne
nettsider for henholdsvis pasienter og helsepersonell. Komiteen ser
på dette som viktig.
Komiteen har videre merket seg
at NPE vil utvikle og tilrettelegge statstikk som bidrag i det skadeforebyggende
arbeidet i helsesektoren.
Det foreslås bevilget 17,9 mill. kroner
for 2005 mot 15,2 mill. kroner i 2004. Etter behandlingen av Revidert
nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2004 16,6 mill. kroner. Det
er overført 0,7 mill. kroner fra 2003 til 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 723 post 1 reduseres med 1 mill. kroner og bevilges med
16,916 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 278,6 mill. kroner
for 2005 mot 247 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2004 240,9 mill.
kroner. Det er overført 2,2 mill. kroner fra 2003 til 2004.
For 2005 foreslås det omdisponert midler fra kap. 720 og
til Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.
Komiteen merker seg
at Statens helsepersonellnemnd har utvidet sin generelle saksbehandlingstid
til i gjennomsnitt fem måneder. Komiteen tar
til etterretning at nemnda må bruke tid på tilretteleggelse
av sakene, bl.a. med innhenting av sakkyndige vurderinger, og at
nemndas medlemmer også trenger tilstrekkelig med tid for å sette
seg inn i og vurdere sakene. Komiteen mener det er
viktig med grundig arbeid i slike saker, men vil samtidig påpeke
at saksbehandlingstid og avgjørelse ikke må ta
unødig lang tid.
Komiteen vil understreke at Statens
autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) har en svært
viktig oppgave for i utgangspunktet å kunne sikre kvalifikasjoner
som kompetanse og skikkethet hos helsepersonellet som skal arbeide
i Norge. Komiteen vil spesielt henlede oppmerksomheten
mot situasjonen etter EU-utvidelsen fra mai 2004, og at det her
er nødvendig med en klargjøring og gjennomgang
av flere forhold når det gjelder helsepersonell, kontroll
og kvalitetssikring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener Regjeringen snarest må klargjøre
disse forholdene som ledd i å sikre den faglige kvaliteten overfor
pasientene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
klargjøre de krav som må stilles til utenlandsk
helsepersonell når det gjelder kvalifikasjoner som kompetanse
og skikkethet, samt hvilke kontroll- og kvalitetssikringstiltak
som må gjelde for å ivareta pasientenes sikkerhet
og rettigheter. Saken legges fram for Stortinget på egnet
måte."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at det pågår
et omfattende harmoniseringsarbeid i de 10 nye medlemslandene med
sikte på tilpasning til EU-direktivene på helsepersonellområdet.
SAFH følger denne prosessen nøye og har nær
kontakt med "competent authority" i de nye medlemslandene. SAFH
vil i tiden fremover videreutvikle dette nettverket. Videre vil SAFH
videreutvikle god forvaltningspraksis på området
og gi nødvendig informasjon slik at søkere til
enhver tid er orientert om regelverk og forvaltningspraksis.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 724 post 1 reduseres med 0,25 mill.
kroner og bevilges med 23,581 mill. kroner.
Komiteen vil understreke
at tannlegedekningen fortsatt er for dårlig i store deler
av landet. Komiteen registrerer med tilfredshet at
rekrutteringen av tannleger fra Tyskland har ført til en
viss bedring, men mye står igjen før situasjonen
kan sies å være tilfredsstillende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener en tiltaksplan for rekruttering
til offentlig tannhelsearbeid må settes ut i praksis snarest
mulig. Flertallet vil bl.a. peke på at en
utvidelse av praksisperioden i den offentlige tannhelsetjenesten
i tannlegestudiet er positivt, slik det nå er igangsatt
ved Universitetet i Bergen.
Flertallet er også fornøyd
med at de første studentene er tatt opp til tannlegeutdanning
i Tromsø.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
dette har skjedd etter mange års kamp for et slikt studietilbud
i Nord-Norge.
Komiteen viser til
departementets forslag til budsjettet for 2005 der det står
at det i 2003 ble gitt tilskudd til utvikling av kursprogram og
gjennomføring av et studium i folkehelsearbeid for tannhelsepersonell.
Det første kurset ble gjennomført studieåret
2003–2004. Innhold, organisering og administrasjon av kurset
ble evaluert i 2004 og deretter justert i henhold til kandidatenes
tilbakemeldinger og lærestedets egne erfaringer.
Komiteen understreker at tannlegedekningen
fortsatt er mangelfull i enkelte deler av landet. Komiteen registrerer
med tilfredshet at rekrutteringen av tannleger fra Tyskland og kvalifiseringskurs
fra tannleger utenfor EØS-området har ført
til en viss bedring, men mye står igjen før situasjonen
kan sies å være tilfredsstillende. Komiteen mener
den iverksatte tiltaksplanen for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid
vil ha en gunstig effekt.
Komiteen er fornøyd
med Regjeringens spesialist- og videreutdanning av tannleger og
at det satses på oppbygging av desentraliserte programmer
som kompetansesenter i Tromsø og regionale odontologiske kompetansesentre
i helseregionene Sør-Norge og Midt-Norge. Komiteen støtter
tiltakene og vil understreke at det er viktig å komme i
gang med forprosjekteringen for de to odontologiske kompetansesentrene
så snart som mulig.
Inntil tannlegedekningen er tilfredsstillende
i alle deler av landet, mener komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, at vikarordningen for tannleger må fortsette
og sikre alle kommuner/distrikter tilstrekkelig bemanningsdekning.
Flertallet viser til at spesialist-
og videreutdanning av tannleger er omtalt som et satsingsområde
i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Flertallet er fornøyd
med satsingen på desentralisert spesialistutdanning, men det
vises til at det kreves rask etablering av regionale kompetansesentra
der utdanning kan skje. Et sentralt formål med desentralisert
utdanning er slik flertallet ser det, å oppnå spredning
av spesialister. Lønn til tannleger som videreutdanner
seg til spesialist, er imidlertid ikke nevnt i budsjettet. Videreutdanning
er normert til 3 års fulltidsstudier og er ulønnet,
selv om flertallet er klar over at enkelte arbeidsgivere
innvilger lønnet permisjon. Dette begrenser etter flertallets mening
den økonomiske muligheten for å bli spesialist,
spesielt for tannleger fra distriktene. Flertallet mener
derfor at det må bevilges statlige midler til lønn
under videreutdanning. Per i dag er etter de opplysninger flertallet har
mottatt, 72 kandidater under videreutdanning (37 i Oslo, 33 i Bergen
og 2 i Tromsø).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
der det ikke ble funnet midler til satsing på dette området
i 2005. Disse medlemmer vil imidlertid komme tilbake
til denne saken ved en senere anledning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at mens
innføringen av fastlegeordningen har bedret rekrutteringen
av allmennleger og medført en styrking av primærhelsetjenesten,
foreligger det en betydelig skjevfordeling av tannleger gjennom
mangel i mange distriktskommuner og overetablering i tett befolkede områder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det
må tas et offentlig løft for en bedring av tannhelsetjenesten
både gjennom en bedring av de generelle refusjonsordningene
og ved at det tilrettelegges for driftstilskudd for tannleger som
et aktivt tiltak for å bedre rekrutteringen og oppnå en bedre
fordeling gjennom målrettet bruk av distriktsrettede virkemidler. Disse
medlemmer mener at det bør settes inn virkemidler
for å bedre rekrutteringen av tannleger, der den økte
bevilgningen er ment brukt som tilskudd til etablering av praksis
i distrikter med særlige rekrutteringsvansker.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det er stort behov for å stimulere til økt tannlegebemanning
i mange av landets kommuner. For å bedre denne situasjonen
mener dette medlem at det må settes inn
flere virkemidler, dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett der dette arbeidet styrkes med 10 mill.
kroner.
Komiteen vil understreke
at det er viktig å styrke den allmennmedisinske utdanningen,
bl.a. etter mønster fra samarbeidsprosjektet ved Universitetet
i Tromsø. Skal distriktsmedisin som egenart og fagfelt kunne
styrkes og videreutvikles, må det tilrettelegges for dette
på en måte som gir mulighet til faglig forståelse
og utvikling.
Komiteen mener det er bra at
opplegget med gruppebasert veiledning av turnusleger blir styrket
og videreutviklet. Kommuner og distrikt med lav og/eller ustabil
primærlegedekning har problem med å gi et godt
og tilfredsstillende opplegg for turnuslegetjenester. Dette skaper
ytterligere problem for turnuslegepraksis og rekrutteringsarbeid
gjennom slik virksomhet. Komiteen vil derfor understreke
at det spesielt for disse områdene må settes inn
ressurser for tilrettelegging og veiledning av yngre leger/turnusleger.
Komiteen er fortsatt bekymret
for legedekningen i enkelte deler av landet og hvilke problem dette
gir for befolkningen i forhold til fastlegeordningen og en tilfredsstillende
og forsvarlig legevakttjeneste. Komiteen mener dette
må følges opp med spesielle tiltak fra statens
side for alle områder som har problem, og viser bl.a. til
tiltakene som er kommet i stand i Sogn og Fjordane.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, peker på at fastlegereformen
har gitt betydelig bedre legedekning. Antall ledige fastlegehjemler
er redusert fra 349 i januar 2001 til 105 i mai 2004. Det er imidlertid
fortsatt utfordringer knyttet til å rekruttere leger i
enkelte deler av landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener også det
må gjøres mer for å sikre legevaktordningen
rundt om i landet og at det må satses mer på legevaktmedisin
og akuttberedskapen knyttet til denne og ambulansetjenesten.
Komiteen mener samarbeid
og samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er
viktig i den sammenheng. Videre vil komiteen understreke
at det etablerte kompetansesentret for legevaktmedisin i Bergen
og Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin må samarbeide
nært.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener disse kompetansesentrene raskt
må komme med tiltak som kan styrke tilbudet ute når
det gjelder dette svært viktige tjenesteområdet.
Flertallet vil påpeke
at noen områder av landet trenger en styrking med hensyn
til både rekruttering, stabilisering og dermed kvalitetsheving
av allmennlegetjenester. Flertallet merker seg at
St.prp. nr. 1 (2004-2005) gir uttrykk for at ulike distriktsmedisinske
forhold må styrkes spesielt i Sogn og Fjordane, Nordland,
Midt-Troms og Finnmark. Flertallet er enig i dette
og vil samtidig påpeke at det også er store problemer
i andre deler av landet, bl.a. gjelder dette for deler av det indre Østlandsområdet
og i Nord-Trøndelag.
Flertallet vil understreke at
det er viktig å gi både god nok grunnutdanning
og videreutviklingsmuligheter innen spesielt allmennmedisin, samfunnsmedisin,
indremedisin/geriatri og legevaktmedisin om primærhelsetjenestetilbudet
skal komme opp på et ønsket nivå. Samtidig
med en slik satsing er det viktig at samarbeidet mellom spesialist-
og primærhelsetjenesten styrkes og videreutvikles. Flertallet mener
at dette forholdet må framkomme klart i helse- og omsorgsministerens
styringsbrev til helseforetakene, slik at helseforetakenes ansvar
klargjøres og blir fulgt opp i praksis.
Komiteen støtter
ordningen med opplæring av praksislærere for medisinstudenter
og mener dette må bli tilrettelagt for hele landet.
Komiteen viser til at departementet
i budsjettforslaget retter oppmerksomhet mot ulike distriktsmedisinske
forhold, spesielt i Sogn og Fjordane, Nordland, Midt-Troms og Finnmark.
Komiteen gir sin støtte
til videreutvikling av tiltak som kan støtte opp om ei
framtidsrettet utvikling med mye bedre samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og
spesialisthelsetjenesten, interkommunale løsninger og desentraliserte
spesialisthelsetjenester. Slike tiltak kan òg være
meget gode rekrutteringstiltak for helsepersonell. Det synes åpenbart
at den økende andelen eldre i befolkningen vil kreve økt
kapasitet bl.a. i spesialisthelsetjenesten. Dette behovet kan neppe
løses ensidig ved oppbygging av sengekapasitet ved våre tradisjonelle
sykehus. Ofte vil det være ønskelig sett fra pasienthold
at en unngår lange transporter der helsetilbudet like gjerne
kan gis nærmere pasienten. Flere andre pasientgrupper kan
også med fordel få et tilbud nært sitt
lokalmiljø, ikke minst pasienter som trenger hyppige behandlinger.
Et godt eksempel kan være dialysepasienter.
Komiteen viser til at det i budsjettproposisjonen kort
nevnes prosjektering av distriktsmedisinsk senter i Midt-Troms,
et prosjekt mellom 10 kommuner. Avstanden i gjennomsnitt er 140
km til nærmeste sykehus. Dette er et tiltak som allerede
er kommet langt i planlegging, og der en ønsker å rekruttere
og sikre stabilitet i primærhelsetjenesten samt å øke
tilgjengeligheten og kvaliteten på helsetjenestene gjennom interkommunale
helsetjenester og spesialisthelsetjenester. Tiltaket er forankret
både i kommunene og i helseforetaket med aktiviteter som
strekker seg fra desentralisert sengepost, spesialpoliklinikk, dialysetilbud,
ambulansesentral m.m.
Komiteen vil anmode departementet
om å legge til rette for videre prosjektering og realisering
av distriktsmedisinsk senter i Midt-Troms.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at det foreligger rekrutteringsproblemer for allmennleger til samiske
kjerneområder i indre Finnmark og også til en
del distriktskommuner i andre deler av Norge. I enkeltkommuner har
man vært avhengig av utenlandske legevikarer for å dekke
opp for legemangelen. For samisktalende pasienter kan dette ha skapt
sterkt mangelfulle helsetjenester, både fordi man ikke
har kunnet gjøre seg forstått overfor helsepersonellet,
og fordi forskjellen i kulturbakgrunn mellom helsepersonell og lokalbefolkning
kan ha blitt så stor at dette har forsterket problemene.
Etter disse medlemmers syn framstår
det som uhensiktsmessig at det foreligger spesielle opptaksvilkår
for medisinerstudenter som kommer fra det samiske kjerneområdet,
mens få av de studentene som benytter seg av ordningen,
velger å arbeide i hjemkommunen etter endt studium. Det
samme gjelder for andre kvoteordninger for medisinstudiet som har
som utgangspunkt at de skal bidra til å bedre den geografiske
fordelingen av legene etter endt studium. Disse medlemmer mener
at det bør utvikles virkemiddelordninger knyttet til opptaket
til medisinstudiet, som både kan knyttes til bindingstid
på gitte vilkår etter endt studium, men også til
positive virkemidler som tilskudd til videre- og etterutdanning etter
endt studium forutsatt at man har sitt virke innenfor virkemiddelområdet. Disse
medlemmer understreker at virkemidler som tas i bruk som
det knyttes forpliktelser til, ikke skal kunne gis med tilbakevirkende
kraft, og at det dermed vil være basert på frivillighet
ved søknad om en studieplass hvorvidt studenten ønsker å gå inn
på ordningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge
for virkemiddelordninger knyttet til opptak til medisinstudiet på særskilte
vilkår, inkludert vurdering av bindingstid samt tilskudd
til videre- og etterutdanning etter endt studium under arbeid i
virkemiddelsonen."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 724 post 21 økes med 15 mill. kroner og bevilges
med 63,697 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at det må satses langt sterkere for å få en
bedre legedekning i de kommunene hvor dette er vanskelig. Dette
medlem mener dette må gjøres både
ved å stimulere til utdanningsavtaler med bindingstid og tilrettelegging
for etableringsordninger som virker positivt på langsiktige
tilsettingsforhold. Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett der dette arbeidet styrkes med 15 mill.
kroner.
Til sammen styrkes kap. 724 post 21 med 25 mill. kroner
i Senterpartiets alternative statsbudsjett.
Komiteen mener det
fortsatt er grunn til å prioritere rekrutteringen av helse-
og sosialpersonell for å bedre dagens situasjon og ikke
minst møte morgendagens utfordringer.
Komiteen registrerer at Kompetansereformen
har gitt resultater når det gjelder utdanning innen helse-
og sosialfagene. Dette arbeidet må videreføres,
men den store utfordringen blir å få yngre og
nye årskull til å velge helse- og sosialområdet
som sitt kommende arbeidsfelt. I denne sammenhengen støtter komiteen at
rekrutteringskampanjen rettet mot elever i 10. klasse videreføres.
Videre støtter komiteen at helse- og sosialfagene
i videregående opplæring styrkes og moderniseres.
Komiteen vil spesielt understreke
behovet for å styrke tilgangen på personell med
universitets- og høgskoleutdanning og at det høye
opptaksnivået videreføres med klar målretting
mot de områder der behovet er størst både
på kort og lang sikt. Videre vil komiteen påpeke
at videreutviklingsmulighetene må tilrettelegges gjennom
bl.a. kompetansehevende utdanningstilbud og karrierestiger.
Komiteen mener tilbudet om desentralisert
sykepleierutdanning må videreutvikles da dette er med på å sikre
stabil sykepleierdekning med nødvendig fagkompetanse, for
eksempel gjennom videreutdanningstilbud innen psykiatri og geriatri.
Komiteen mener videreutdanningstilbudet
til høgskoleutdannet personell må styrkes og at
kompetanseheving innen kliniske stiger/kliniske spesialiteter
må være en del av dette. Komiteen ser
at mye av denne virksomheten kan tilrettelegges gjennom et bedre
og bredere samarbeid mellom sykehusene og sosial- og helsetjenesten
i kommunene. Komiteen mener dette klart må framkomme
i styringsbrevet til helseforetakene. Komiteen er
glad for at ordningen med undervisningssykehjem nå gjøres
permanent, og vil be om at ordningen vurderes utvidet til flere
distrikt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener de særskilte
tiltakene for å styrke tilgangen på fagfolk i
Finnmark har vist at slik bruk av virkemidler også må tas
i bruk andre steder i landet hvor rekruttering og stabilitet er
vanskelig med hensyn til kvalifisert fagpersonell i helse- og sosialsektoren.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å tilrettelegge for rekruttering av helsepersonell
gjennom målrettede tiltak i områder som over tid
har særlige rekrutteringsvansker. Disse medlemmer vil
imidlertid understreke at dersom virkemidlene settes inn i et for
stort område og ikke gjøres målrettet,
vil effekten avta og i stedet bare bidra til å skru opp
det generelle lønnsnivået for den delen av helsepersonellet
som fra før av har til dels svært høy
avlønning.
Disse medlemmer ønsker å øke
innsatsen i særlig utsatte kommuner og mener at det bør
etableres en virkemiddelordning der kommunene kan søke
om rekrutteringsmidler og få disse videreført
over en viss tid så lenge rekrutteringsproblemene ikke
er løst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere
en statlig virkemiddelordning for rekruttering av helsepersonell og
tannhelsepersonell til kommuner med særlig store rekrutteringsvansker."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 724 post 60 økes med 25 mill. kroner og bevilges
med 85,819 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at utvikling av klinisk
stige som et kompetansetiltak er et tiltak på Regjeringens
rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003-06. Her er
deltakelse i utviklingsprosjekt med bruk av klinisk stige som kompetansehevingstiltak
et tilbud til enkelte kommuner. Resultat av prosjektet og evaluering
av et kompetansehevingsprogram med klinisk stige i sykehus vil bli
spredt til kommunene.
Komiteen vil vise
til at det er kommuner som drifter undervisningssykehjem basert
på samarbeidsavtaler med undervisningsinstitusjoner og
eventuelt helseforetak. Den statlige bevilgningen gis som et tilskudd
til enkelte kommuner. Bevilgningen skal også sikre at Sosial-
og helsedirektoratet sprer resultat fra forskning, fagutvikling
og prosjekter i undervisningssykehjem m.m. til tilstrekkelig grunnlag
i kommunal forankring for å etablere flere undervisningssykehjem.
Statlig tilskudd per undervisningssykehjem er ca. 1 mill. kroner.
Kommunal egeninnsats regnes til ca. det dobbelte av dette. Det kommer
også ressurser fra undervisningsinstitusjonene som deltar
i samarbeidet.
Komiteen støtter Regjeringens
satsing på kompetanseutvikling for helse- og sosialpersonell
med styrket fagutdanning både på videregående
nivå og på universitets- og høyskolenivå.
Sammen med desentralisert satsing på sykepleierutdanning
mener komiteen at satsingen på kompetanseutvikling
vil bidra til å sikre mer stabil sykepleierdekning i kommunene
og til å gi sektoren tilstrekkelig tilgang på kvalifisert
fagpersonell på flere nivå med høyere
utdanning i fremtiden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 724 post 60 reduseres med 1 mill. kroner og bevilges med 59,819
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til de store behovene det er for å skaffe og sikre kvalifisert
helsepersonell til primærhelsetjenesten i mange av landets
kommuner. Dette medlem understreker at det i sterkere
grad enn til nå må etableres stimuleringsordninger
for å lykkes i dette arbeidet. Dette medlem mener
det må etableres en stipendordning for helse- og pleiepersonell
i disse områdene som gir mulighet for utdanning og kvalitetsutvikling, og
at slike stipendordninger kan knyttes opp til bindingstid for å sikre
framtidig personell. Dette medlem mener det er spesielt
behov for slike ordninger for å styrke den faglige kvaliteten
innen geriatri, psykiatri og rusområdet. Dette medlem viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett der dette området
styrkes gjennom en økning på kap. 724 post 60
med 40 mill. kroner.
Komiteen vil understreke
at ressursene til turnustjeneste innenfor helsesektoren må være tilstrekkelige
for at turnustjenesten kan utføres på en god måte
og uten opphold for kandidatene. I styringsbrevet til helseforetakene
må det vektlegges at turnustjenesten også må kunne
tilrettelegges på en god måte ved de mindre lokalsykehusene. Komiteen vil vise
til ordningen med styrket tilrettelegging for turnustjeneste i kommunehelsetjenesten
med veiledning og praksisopplæring. Komiteen ønsker
videre å understreke at utgifter til reise og flytting
for turnuskandidatene må dekkes på en tilstrekkelig
og god måte, slik at også områder med
lange reiseavstander er konkurransedyktige og attraktive plasser
for turnustjenesten.
Komiteen viser til at tilskuddet
gjelder turnusleger, fysioterapeuter og jordmorkandidater ved tiltredelse
av turnustjenesten. For 2005 foreslås også 6 mill.
kroner. I direktoratets regelverk for tilskuddet blir distrikts-
og rekrutteringshensyn vektlagt. Medisinske kandidater starter alltid
turnustjenesten på sykehus/helseforetak (12 måneder).
I det sentrale avtaleverket mellom NAVO og Legeforeningen fremgår
det at turnuskandidatene har rett til dekning av flytteutgifter utover
det statlige tilskudd etter de bestemmelser som gjelder i det enkelte
helseforetaket. I de lokale avtalene står det som regel
at turnuskandidatene har rett til dekning av sine faktiske flytteutgifter
i den grad utgiftene overstiger den refusjon turnuskandidatene får
fra staten (fylkesmannen).
Komiteen understreker viktigheten
av at det legges til rette for å ivareta turnustjenesten
i lokalsykehusene. Gjennomføringen av sykehusreformen har
ført til endret funksjonsfordeling mellom sykehusene, og det
har også blitt opprettet nærsykehus. Komiteen er opptatt
av å bevare levedyktige lokalsykehus og nærsykehus
og at turnustjenestene ivaretas også etter disse endringene
i struktur. Komiteen mener at dette mås
tas hensyn til i organiseringen av turnustjenesten for leger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 724 post 61 reduseres med 1 mill. kroner
og bevilges med 131,028 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at refusjon for reise- og flytteutgifter til turnusleger og fysioterapi-
og jordmorkandidater må sikres en bedre ramme slik at ordningen
kan fungere tilfredsstillende. Dette medlem viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett der denne ordningen
styrkes med 2,5 mill. kroner over kap. 724 post 61.
Komiteen er tilfreds
med at utdanningen ved Nordiska högskolan för
folkhälsovetenskap (NHV) etter hvert kan godkjennes og
sidestilles med utdanning i Norge. Komiteen mener
NHV er et viktig prosjekt for felles nordisk utdanning og forskning
innen folkehelseområdet. Komiteen støtter
også forskningen ved Nordisk institutt for odontologisk
materialprøving (NIOM) for å finne bedre og sikrere
odontologiske materialer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet registrerer
at departementet ikke ønsker å følge
opp vedtaket Stortinget fattet i forbindelse med Innst. O. nr. 91 (2002-2003)
som har følgende ordlyd:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget
om lovhjemmel som sikrer at helsepersonell og andre offentlige myndighetsutøvere
rapporterer til relevant offentlig myndighet om uakseptabelt hundehold til
tross for tidligere lovpålagt taushetsplikt."
Når Stortinget i St.prp. nr. 1 (2004-2005)
anmodes om å fatte nytt vedtak i saken, er dette
medlem av den formening at dette gjelder langt flere offentlige myndighetsutøvere
enn helsepersonell, og at anmodningen om å fatte nytt vedtak
må fremmes på annen måte og behandles
på en mer omfattende måte enn i denne komiteen.
Lovsaken ble opprinnelig behandlet av justiskomiteen, og har relevans
til mange forhold når det gjelder offentlig myndighetspersonell.
Samtidig har forholdet relevans til lov om dyrevern og spesielt
denne lovens § 6.
Det foreslås bevilget 35,1 mill. kroner
for 2005 mot 33,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2004.
Komiteen viser til
at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ble etablert 1.
januar 2004 ved en fusjon av Senter for medisinsk metodevurdering (SMM),
Stiftelsen for helsetjenesteforskning (HELTEF) og deler av Divisjon
for kunnskapshåndtering i Sosial- og helsedirektoratet.
Komiteen har merka seg at Kunnskapssenteret
er et sjølstendig forvaltningsorgan underlagt Sosial- og helsedirektoratet,
og at senteret ikke har noen myndighetsfunksjoner. Komiteen viser
videre til at senteret i henhold til vedtektene ikke kan instrueres
i faglige spørsmål.
Komiteen har merka seg at Kunnskapssenteret
i 2004 arbeider med å videreføre virksomheten
i de tre sammenslåtte miljøene samtidig som arbeidet
med å etablere en ny felles organisasjon pågår.
Komiteen har merka seg at Kunnskapssenteret
i 2005 skal bistå i utviklingen av gode systemer for innføring
av nye metoder i helsevesenet og hvilke krav til dokumentasjon som
bør innfris før nye metoder tas i bruk på pasienter. Komiteen har
videre merka seg at Kunnskapssenteret skal utvikle metodestøtte
for forebyggende tiltak i det psykiske helsearbeidet, gjennomføre
systematiske oversikter og kunnskapsoppsummeringer om effekten av
tiltak og videreutvikle støttefunksjonene overfor sentrale
aktører i det forebyggende arbeidet.
Komiteen viser til at staten
ved de regionale helseforetakene fra 1. januar 2004 overtok ansvaret
for den spesialiserte behandlinga av rusmiddelmisbrukere. Komiteen mener
dette vil skape et behov i helsevesenet knytta til metodevurdering,
kunnskapsoppsummering og formidling av forskningsbasert kunnskap også på dette
feltet. Komiteen mener derfor det vil være
viktig at Kunnskapssenteret har stor oppmerksomhet retta mot dette
fagfeltet.
Det foreslås bevilget 88,9 mill. kroner
for 2005 mot 69,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Det
er overført 2,6 mill. kroner fra 2003 til 2004.
Komiteen er tilfreds med at det
i 2003 ble gjennomført 16 etterutdanningskurs i rehabilitering
og individuell plan, der 440 studenter deltok. Komiteen merker
seg at av 310 kommuner/bydeler opplyser 93 prosent at de
har tatt i bruk individuell plan, mens antall brukere som har fått
individuell plan, dessverre fortsatt er lavt. Komiteen beklager
at arbeidet med individuell plan går for sent, og vil påpeke
at det hviler et stort ansvar på de ansvarlige innen kommunesektoren
og spesialisthelsetjenesten med tanke på at flere brukere skal
gis tilbud om individuell plan.
Komiteen vil gi honnør
til Selvdialyseenheten ved Nyremedisinsk avdeling ved Ullevål
universitetssykehus som har fått "Det nytter-prisen" for
tilbud med brukermedvirkning innen dialyse. Tilbudet går
ut på at den enkelte pasient med dialysebehov i dag gis
større frihet og selvstendighet i hverdagen. Komiteen mener
derfor at tilbudet må videreutvikles og tilbys til dialysepasienter
i hele landet.
Komiteen merker seg at Sosial-
og helsedirektoratet arbeider med en gjennomgang av voksenhabiliteringstjenesten,
som planlegges ferdigstilt våren 2005. Gjennomgangen tar
for seg hvordan tjenesten fungerer både med hensyn til
brukergrupper, innhold i tjenesten, kompetanse, kapasitet og samarbeid
med andre deler av spesialisthelsetjenesten.
Komiteen har merket seg at det
rapporteres om manglende hørselsfaglig kompetanse både
i kommunene og innen spesialisthelsetjenesten. Komiteen er
derfor tilfreds med at kompetanseøkning er ett av tiltakene
i handlingsplanen, at tjenestetilbudet til hørselshemmede
også i 2005 vil være ett av Sosial- og helsedirektoratets
satsingsområder, og at det arbeides med tiltak på ulike
nivåer. Komiteen registrerer videre at arbeidet
med retningslinjer for hørselssentralene videreføres,
og at fokuset styrkes i henhold til eldre døve og tunghørte.
Samtidig videreutvikles lærings- og mestringssentrene,
og oppfølgingsrutiner for personer som får Cochlea-implantat
videreføres og styrkes.
Komiteen er fornøyd
med at Sosial- og helsedirektoratet endelig har nedsatt en arbeidsgruppe
som skal kartlegge hvilken kompetanse primærleger har på sykdommen
tinnitus, og at det innen 1. mars 2005 skal utarbeides planer for
hvordan slik kompetanse kan videreutvikles, og hvordan behandling/videreformidling
av pasienter med tinnitus bør skje.
Komiteen registrerer at planen
Rehabilitering av synshemmede som ble påbegynt i 2003,
som planlagt vil bli ferdigstilt i 2004. I planen som retter seg
mot voksne synshemmede i yrkesaktiv alder og eldre, vil det bli
presentert tiltak i forhold til den enkelte synshemmede, tiltak
i forhold til samarbeidspartnere i en helhetlig rehabiliteringskjede
og tiltak rettet mot befolkningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener det er viktig å følge
opp intensjonene i St.meld. nr. 21 (1998-1999) Ansvar og meistring
med praktisk handling. Flertallet mener det er nødvendig
med en nasjonal handlingsplan som gir rom for og vektlegger å utvikle
rehabiliteringsinstitusjonene som aktive redskap for å nå målene
om lavere sykefravær og større deltakelse fra
flere i et inkluderende arbeidsliv. En av hovedårsakene
til uføretrygding, muskel- og skjelettlidelser,
fordrer tiltak for mer målrettet og helhetlig behandlings-
og rehabiliteringsprogram. Med en aldrende befolkning er det svært
viktig også å ha en god oppfølging for
habilitering og rehabilitering av eldre i samarbeid med fastlegene.
Det er nødvendig med tiltak som reduserer behovet for økt hjelp
i hverdagen også uten forutgående sykehusopphold.
Flertallet ber Regjeringen prioritere
det videre arbeid med tiltaksrettet oppfølging og utvikling
av tilpasset finansieringsmodell.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, har gjennom høringene i komiteen
blitt kjent med den betydelige innsatsen som legges ned fra Cerebral
Parese-foreningen for å gi en ferie og rekreasjonstilbud
på Eidene i Vestfold. Dette flertallet mener
dette er et svært positivt tilbud og er bekymret for at
foreningen nå tærer på sin egenkapital
for å opprettholde tilbudet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil derfor støtte dette arbeidet med en årlig
bevilgning på 1 mill. kroner. Flertallet forutsetter
samtidig at det foretas diverse innsparinger på denne posten
på 0,75 mill. kroner.
Flertallet viser videre til at
Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag av departementet å foreta
en videre vurdering av behovet for offentlig støtte til
ferieopphold for personer med store bistandsbehov.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 726 post 21 økes med 0,25 mill. kroner og bevilges
med 34,201 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter
Cerebral Parese-foreningen sitt ferie- og rekreasjonstilbud ved
at det i Senterpartiets alternative budsjett på kap. 726
post 21 avsettes 1 mill. kroner til dette formålet.
Komiteen viser til
at det ved Hvidovre Hospital i Danmark er etablert en egen avdeling
for rehabilitering av pasienter med alvorlige hodeskader (komapasienter).
Oppsummeringen så langt viser at denne rehabiliteringen
har gitt gode resultater og vært bedre enn det tilbudet
som ble gitt tidligere. Komiteen er bekymret for
om tilsvarende pasienter får like god oppfølging,
rehabilitering og behandling i Norge.
Komiteen viser til at departementet
har innkalt Sosial- og helsedirektoratet og de regionale helseforetakene
til et møte for å drøfte hvordan rehabiliteringstjenestene
for denne pasientgruppen bør ivaretas. Komiteen forutsetter
at de norske fagmiljøene etablerer og drar nytte
av et samarbeid med Hvidovre Hospital i utvikling av rehabiliteringstilbudet
til personer med alvorlige hodeskader. Komiteen ber
Regjeringen på et egnet tidspunkt komme tilbake til Stortinget med
en orientering om hvordan dette arbeidet går, senest i
forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiethar merket seg de
meget gode resultatene man har oppnådd i forhold til rehabilitering
av mennesker med alvorlig traumatisk hjerneskade ved Hvidovre Hospital
i Danmark. Norske fagfolk og Landsforeningen for trafikkskadde i
Norge er opptatt av at man bør få på plass
behandlingstilbud etter samme modell også her i landet.
Det vises til at norske pasienter som har store, alvorlige hodeskader, knapt
får noe tilbud utover ren pleie, dersom de ikke gir tydelig
tegn på at de har rehabiliteringspotensial. Resultatene
for hele pasientgruppen som er behandlet ved Hvidovre Hospitals
avdeling for hjerneskadde, og de personlige historiene til pasientene
derfra, viser hva man kan oppnå med intensiv behandling
som initieres allerede i akuttfasen. Av i alt 117 pasienter som
er behandlet ved Hvidovre er over 50 prosent kommet hjem som selvhjulpne;
en del av disse var i utgangspunktet i dyp koma.
Disse medlemmerhar
merket seg at helseminister Ansgar Gabrielsen etter et besøk
ved Hvidovre Hospital har uttalt at han er imponert over behandlingstilbudet. Disse
medlemmer er glad for at helseministeren gir uttrykk for
at han vil ta ansvar for at ingenting skal stå uprøvd
når det gjelder å få mennesker med alvorlige
traumatiske hjerneskader tilbake til et mest mulig verdig liv.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer foreslå at Regjeringen i forbindelse
med forslaget til statsbudsjett for 2006 legger fram en plan for
etablering av behandlingstilbud for rehabilitering av mennesker
med alvorlige traumatisert hjerneskade i Norge etter modell av tilbudet
som gis pasienter ved Hvidovre Hospital i Danmark. Det er viktig
at det i planene for et slikt behandlingstilbud lages et opplegg
for finansiering som:
1. sikrer en døgnpris
som gir rom for den intensive behandling som er nødvendig
for å nå de samme resultatene som danskene har
gjort,
2. sikrer økonomi til et behandlingsopplegg
av tilstrekkelig varighet.
For øvrig vil disse medlemmer påpeke
at organiseringen av et slikt behandlingstilbud må sikre
at:
A) intensiv
behandling av mennesker med alvorlig traumatisert hjerneskade kan
komme i gang så tidlig som mulig, allerede i akuttfasen,
B) lokalisering og valg av antall foretak
som skal utføre denne typen behandling både tar
hensyn til behovet for at hver enkelt institusjon får et tilstrekkelig
antall pasienter til å kunne bygge et tilbud som holder
det nødvendige faglige og behandlingsmessige nivå,
og samtidig ivaretar hensynet til avstand mellom pasientens bosted
og behandlingsinstitusjon.
Disse medlemmer mener at det
bør etableres et spesialisert rehabiliteringstilbud for
personer med alvorlige traumatiserte hjerneskader på to
institusjoner i Norge. Fagfolk anslår at man på dette
området vil få mellom 70 og 80 pasienter til behandling
her i landet hvert år. En fordeling på to institusjoner
vil sikre en fornuftig avveining mellom hensynet til et tilstrekkelig pasientgrunnlag
for å sikre faglig nivå og hensynet til reiseavstand
for pasientene. Sunnaas sykehus er landets største sykehus
innen medisinsk rehabilitering, og disse medlemmer mener
på bakgrunn av kompetansen og erfaringen som Sunnaas besitter,
at det er naturlig at den ene av de to enhetene som spesialiseres på rehabilitering
ved traumatisert hjerneskade, legges til Sunnaas sykehus. Videre
mener disse medlemmer at det ved plassering av den
andre av de to spesialiserte enhetene må legges stor vekt
på hensynet til reiseavstand for pasientene, og at det
dermed er naturlig at denne lokaliseres til Nord-Norge.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å etablere
et rehabiliteringstilbud for mennesker med traumatiserte hjerneskader
og legge fram planen for dette som del av forslaget til statsbudsjett
for 2006."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
mottatt informasjon om et multidisiplinært rehabiliteringsprogram
etablert av Sentralsjukehuset i Rogaland og Revmatismesykehuset
i Haugesund i samarbeid med behandlings- og forskningsmiljø knyttet
til Dødehavet og Universitetssykehusene i Soroka, Beer-Sheva
og Hadassah, Jerusalem. De unike klimaforholdene ved Dødehavet
har ifølge overlege Elisabeth Dramsdahl ved Sentralsjukehuset
i Rogaland god effekt når det gjelder hudlidelser, revmatisk
sykdom og muskel-skjelettlidelser i tillegg til lungelidelser og
en rekke andre diagnoser. Disse medlemmer viser til
at det ifølge overlege Dramsdahl allerede er veletablert
internasjonal forskningsbasert utvikling og oppfølging
av rehabiliteringstilbudet ved Dødehavet. Fagmiljøet
i Helse Vest har etter de opplysninger disse medlemmer har
mottatt, nå mulighet til å ta del i det videre
forskningsarbeidet basert på norsk pasientgrunnlag. Sentralsjukehuset
i Rogaland og Revmatismesykehuset i Haugesund har allerede besøkt
tilbudet med norske pasienter og rapporterer om svært gode
resultater og erfaringer. Disse medlemmer vil derfor
be Regjeringen se nærmere på dette tilbudet og
vurdere en mulig delfinansiering av tilbudet.
Komiteen er kjent
med at departementet har lagt frem en strategiplan for habilitering
av barn, og er tilfreds med at igangsatte prosjekter innen habilitering av
barn videreføres, samtidig som målet er å styrke tilbudet
innenfor barnehabilitering, særlig på området intensiv
trening/habilitering. Det betyr, slik komiteen ser
det, at bl.a. trening etter Doman-metoden slik den tilbys gjennom
The Institutes for the Achievement og Human Potential (IAHP) i USA videreutvikles,
i tillegg til at det i Norge bygges opp gode habiliteringstilbud
både innen spesialisthelsetjenesten og ute i kommunene. Komiteen mener det
er viktig at tilbudet til funksjonshemmede barn styrkes, og at det
skjer en utvikling av tjenestetilbudet i samsvar med den kunnskap
som foreligger om funksjonshemmede barns muligheter for læring
og utvikling. Komiteen er kjent med at foreldre som ønsker å benytte
Doman-metoden for sine barn, fremdeles opplever å bli ulikt
behandlet avhengig av hvor i landet de bor. Komiteen vil
nok en gang understreke at det ikke må gjøres
forskjell i ulike deler av landet i behandling av søknader
om bidrag fra folketrygden til kurs/opphold ved Doman-instituttet,
og at behandlingstiden ikke må bli unødig lang. Komiteen vil
understreke at foreldre med hjerneskadde barn som trenger habilitering,
må sikres et likeverdig tilbud om råd og veiledning,
uavhengig av bosted. Opprettelse av et kompetansesenter for habilitering
av barn med hjerneskade ved Øverby-prosjektet på Gjøvik
er et virkemiddel som bør vurderes i den sammenheng.
Komiteen viser til at tilgjengelighet
og godt tilrettelagte helsetjenester for rusmiddelmisbrukere er viktig
for å bedre livssituasjonen til tungt belastede misbrukere. Komiteen er
fornøyd med at Regjeringen i handlingsplan mot rusmiddelproblemer
2003-2005 har satt som et viktig strategisk mål for rusmiddelpolitikken å bedre
tilgangen til effektiv rådgivning, hjelp og behandling
for personer med rusmiddelproblemer og deres pårørende.
Det er også positivt at målet er å øke
andelen misbrukere som ved hjelp av legemiddelassistert rehabilitering
og medikamentfri behandling kommer seg ut av misbruket eller får
betydelig bedret livskvalitet.
Komiteen mener at det viktigste
med rusreformen er at rusmiddelmisbrukerne endelig har fått
pasientrettigheter også ved behandling av rusmiddelmisbruk,
at legene har fått en tydeligere rolle, og at helseforetakene nå har
et bedre grunnlag for å gi rusmiddelmisbrukere et mer helhetlig
tilbud. Komiteen er kjent med at Helse- og omsorgsdepartementet
har utarbeidet et strategidokument som et bidrag til å bedre
det samlede behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere. Hovedadressat
for dokumentet er de regionale helseforetakene som har fått
nye og utfordrende oppgaver, i tillegg til kommunene som også er
svært viktige aktører og samarbeidspartnere på området.
Komiteen støtter Regjeringens
satsing på legemiddelassistert rehabilitering, som foreslås
styrket med 20 mill. kroner som skal brukes til økt behandlingskapasitet.
For å øke kapasiteten i kommunene foreslås
det at arbeidet i kommunene styrkes med 70 mill. kroner. Et viktig
mål med satsingen er å styrke oppfølging
av legemiddelassistert rehabilitering.
Komiteen støtter Regjeringen
i bevilgningen til etablering av Frelsesarmeens Gatehospital i Oslo,
at det over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett blir satset
på arbeidsmarkedstiltak for pasienter i legemiddelassistert
rehabilitering, og at satsingen på oppfølgingstjenester
i bolig for bostedløse og rusmiddelmisbrukere i kommunene
trappes opp.
Komiteen er kjent med at en kartlegging
av helsetjenesten og helsetilstanden hos tungt belastede rusmiddelmisbrukere
peker på at lavterskel helsetiltak synes å være
et nødvendig tilbud som bør videreføres og
videreutvikles. Komiteen er derfor positiv til Regjeringens
videre satsing på lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere
og til at det i løpet av 2005 vil bli etablert et Gatehospital
i Oslo i et samarbeid mellom Frelsesarmeen og Oslo kommune.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at det foreligger store mangler i behandlings- og rehabiliteringstilbudet
til mennesker med sykdommer som følge av rusmiddelavhengighet. Til
dels består manglene i at rusmiddelavhengige blir avvist
av behandlingsapparatet fordi de "ikke passer inn", men til dels
handler det også om et konkret manglende rehabiliteringstilbud
i form av tiltak med et konkret innhold. Rehabilitering kan innebære
at bredt sammensatte oppfølgingsbehov skal følges
opp, som konkret medisinsk behandling, sosial rådgivning, sikring
av et botilbud, og eventuell hjelp til å skaffe seg et
permanent arbeid. Tiltakene må ofte skje trinnvis og koordinert
for at de skal kunne være til hjelp for den rusmiddelavhengige.
Disse medlemmer ønsker å styrke
kommunenes økonomiske muligheter til å følge
opp tiltakene både gjennom en generell styrking av kommuneøkonomien, men
også gjennom en økt bevilgning direkte inn mot rehabilitering.
Komiteen viser til
at legemiddelassistert behandling har vist seg å gi gode
resultater for mange av de tyngste narkotikamisbrukerne. Slik behandling
kan etter komiteens mening gi betydelig forbedring
av livssituasjonen for mange rusmiddelmisbrukere.
Komiteen mener at kapasiteten
i legemiddelassistert rehabilitering er for lav. Det vises i denne
sammenheng til at Statens helsetilsyn i brev til statsråd Dagfinn
Høybråten i Helsedepartementet, datert 20. februar
2004, uttrykker sin bekymring over dette. I brevet opplyses det
at fagmiljøene anslår at behandlingsbehovet omfatter
70 prosent av 10 000 tunge sprøytenarkomane, dvs. ca. 7
000 pasienter. Komiteen peker på at det
er vel 2 400 pasienter som er i behandling i dag. Ved årsskiftet
2003/2004 sto 550 sprøytenarkomane som tilfredsstiller
eksisterende krav, på venteliste for behandling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet vil peke på at det er bygd
opp omfattende kompetanse innen legemiddelassistert rehabilitering
gjennom regionssentrenes virksomhet. Dagens organisering er imidlertid,
slik disse medlemmer ser det, til hinder for at alle
som kan nyttiggjøre seg legemiddelassistert rehabilitering,
får hjelp.
Disse medlemmer peker på at
allmennpraktikere som følger opp legeetiske prinsipper
om å tilby den beste behandling, i dag kommer i konflikt
med lovverket. Disse medlemmer mener at fastlegene må gis
rett til å avgjøre om pasientene skal tilbys legemiddelassistert
rehabilitering. Regionsentrene må bistå legene
med rådgivning, sikre at fastlegene får nødvendig
kompetanseheving ved kurs og veiledning og utrede enkeltpasienter
ved henvisning fra fastlegen, slik disse medlemmer ser
det. Disse medlemmer vil derfor fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
hvordan det kan legges til rette for at fastlegene gis rett til å avgjøre
om pasientene skal tilbys legemiddelassistert rehabilitering."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, vil peke på at LAR ble etablert
som et landsdekkende tilbud i 1998. Siden da har det årlig
vært en jevn økning i antall personer i behandling.
Fra utgangen av 2001 og frem til i dag nærmer det seg en
fordobling av antall i behandling. Per 30. april 2004 var 2 584
personer inntatt i behandling. Dette er en økning på over
1 000 fra 2001. Når det gjelder antall på venteliste
(vente- og søkerliste), er hovedtendensen et relativt stabilt
bilde og en viss reduksjon i antall på venteliste. Selv
om det har skjedd en betydelig økning av behandlingskapasiteten under
denne regjeringen, mener flertallet at kapasiteten
fortsatt må økes ytterligere, slik at behandlingskøene
kan avvikles.
Flertallet mener at mennesker
som er i behov av behandling for rusmiddelavhengighet, nesten alltid
er i behov av flere hjelpetiltak som krever samarbeid mellom flere
faggrupper. Fastlegen vil ofte spille en nøkkelrolle, men
da i et samarbeid som krever planlegging og koordinert innsats av
flere faggrupper.
Flertallet mener det er hensiktsmessig
at legemiddelassistert rehabilitering ikke startes opp med utgangspunkt
i avgjørelse av en faggruppe/en fagperson alene,
men gjennom en samlet vurdering av et team. I motsatt fall frykter flertallet at
konsekvensen kan bli liberalisert forskrivning av vanedannende preparater
i kombinasjon med et bestående rusmiddelmisbruk. Flertallet frykter
også at enkelte fastleger kan bli utsatt for et utilbørlig
press for forskrivning av medikamenter for legemiddelassistert rehabilitering
dersom slik forskrivning kan iverksettes av enkeltleger utenom en
tverrfaglig vurdering. Flertallet vil i den sammenheng
vise til tidligere erfaringer med liberal forskrivning av A- og
B-preparater blant enkeltleger.
Flertallet støtter derfor
ikke en tilrettelegging for forskrivning av metadon av fastlegene
utenom LAR-teamene. Derimot er flertallet opptatt
av at ventetiden for å kunne bli vurdert av et LAR-team
blir så kort at verdifull behandlingstid ikke går
tapt i påvente av vurderingen og oppstart av behandling. Flertallet vil
be om at Regjeringen iverksetter tiltak som sikrer dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 726 post 61 økes med 25 mill. kroner og bevilges
med 79,912 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der rusrehabiliteringen
i kommunene styrkes med 25 mill. kroner over kap. 726 post 61.
Det foreslås bevilget 17 mill. kroner
for 2005 mot 16,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2004 15,5 mill.
kroner.
Komiteenhar merket seg at det våren
2004 ble oppnevnt et offentlig utvalg som skal foreta en bred utredning
av tannhelsefeltet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil peke på at den gjentatte
ganger har bedt om en slik utredning, og at det har tatt lang tid
før arbeidet har kommet i gang. Flertallettar imidlertid til etterretning at utvalgets
innstilling skal foreligge innen 1. mai 2005.
Flertalletviser
til Den norske tannlegeforenings høringsuttalelse av 20.
oktober 2004 der det fremkommer at pasienter med behov for implantatretinert
protetisk behandling, jf. periodontitt, ikke har fått den støtte
de hadde forventet etter Stortingets vedtak om at denne behandling
skulle få trygderefusjon. Av regelverket går det
frem at hel protese er førstevalg, men at implantatretinert
bro kan gi refusjoner på visse vilkår. Tannlegeforeningen
mener at regelverket praktiseres byråkratisk, noe som fører
til at særlig mange unge som mister tenner pga. marginal
periodontitt får psykiske problemer fordi de med den enkle
behandlingen har fått tenner som de føler lett
løsner når de snakker med folk. Flertalletviser til Tannlegeforeningens påpeking
om at implantatretinert behandling er et veldokumentert behandlingsopplegg
som bør være et førstevalg på linje
med andre behandlinger når alternative behandlingsopplegg
skal presenteres for pasienten. På denne bakgrunn ber flertalletat reglene for valg av behandling ved
periodontitt vurderes på nytt slik at pasienter kan få en
behandlingsløsning de føler seg bekvem med.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti påpeker at tannlegen ikke uten
videre kan benytte implantatbehandling som rehabilitering eller
tannerstatning. Pasientens allmenntilstand, kontraindikasjoner etc.
er med på å avgjøre valg av tannerstatning.
I enkelte tilfeller vil implantantbehandling ikke være å anbefale.
Videre viser disse medlemmer til at det pågår
en gjennomgang av regelverket og takster knyttet til trygdens stønad
til tannbehandling, som skal være gjeldende fra 1. januar 2005.
I den forbindelse må det også vurderes hvordan man
kan sikre en hensiktsmessig praktisering av reglene for trygderefusjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 727 post 21 reduseres med 0,5 mill. kroner og bevilges med 16,538
mill. kroner.
Det foreslås bevilget 116,8 mill. kroner
for 2005 mot 110,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2004 115,3 mill.
kroner. Det er overført 20,1 mill. kroner fra 2003 til
2004. For 2005 foreslås det omdisponert midler til kap.
732.
Komiteen merker seg
at det foregår en rekke tiltak som skal sikre kvaliteten
på de tjenester som pasientene møter i vårt
helsevesen. Selv om det nå har vært sterkt fokus
på lange pasientkøer og lange ventetider, noe
som var nødvendig, så er det viktig at pasientene skal
sikres god kvalitet på helsetjenestene, bl.a. gjennom at
det etableres medisinske kvalitetsregistre innen alle viktige medisinske
fagområder. Dessuten viser utenlandsk forskning overført
til norske forhold at det kan være opptil 2 000 dødsfall
og ca. 15 000 varige skader i helsetjenesten hver år pga.
såkalte uheldige hendelser. Dette er uakseptabelt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at Nasjonalt råd for spesialistutdanning har vurdert flere
sider ved spesialist-utdanningen, noe som har ført til
at Sosial- og helsedirektoratet bl.a. har anbefalt obligatorisk
etterutdanning av legespesialister. Disse medlemmer har
merket seg at departementet ikke har ønsket å gå inn
for forslaget. Disse medlemmer mener imidlertid at
det er svært god grunn til å vurdere dette forslaget
samt tiltak for å effektivisere og kvalitetssikre utdanningen
av legespesialister bedre enn det dagens ordning innebærer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at utdanning av helsepersonell er en av sykehusenes hovedoppgaver
etter spesialisthelsetjenesteloven. Legenes behov for nødvendig etterutdanning
bør fortsatt håndteres innenfor dette alminnelige
ansvaret.
Komiteen har merket
seg Nils Wisløff-utvalget som arbeider med tiltak for å bedre
samarbeidet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.
Videre viser komiteen til en nylig avlagt utvalgsrapport
fra de fem regionale helseforetakene med Finn Henry Hansen som leder.
I rapporten er det bl.a. foreslått en rekke tiltak
for å bedre samhandlingen mellom helseforetakene og primærhelsetjenesten
og tiltak for samhandling og desentralisering som strategisk satsingsområde. Komiteen mener
det er viktig for kvalitetsutvikling og god ressursutnyttelse at
en får til gode samhand-lingsmønstre
mellom nivåene og desentralisering av tjenester som bringer
tjenestene nærmere pasientene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg den
løpende evalueringen av fastlegereformen som også viser
at ordningen i hovedsak fungerer som forutsatt og er ei ordning
som nå gjelder alle landets kommuner.
Komiteen har imidlertid
merket seg at veksten i legetjenestene så å si
utelukkende har kommet i kurativ virksomhet, men veksten i årsverk
innenfor allmennmedisinsk offentlig legearbeid har vært
betydelig mindre enn ønsket. Dette gjelder ikke minst i
sykehjemmene, men også i helsestasjons- og skolehelse-tjenesten. Komiteen mener
i likhet med departementet at dette må undersøkes
nærmere, bl.a. ved å finne ut hvorfor kommunene
ikke har benyttet seg av muligheten til å styrke allmennmedisinsk
offentlig arbeid slik fastlegeavtalen gir rom for.
Komiteen har merket seg at departementet uttrykker
at "allmennmedisinsk fagutvikling og forskning ligger langt etter
medisinsk forskning og fagutvikling innenfor spesialisthelsetjenesten". Komiteen mener
at dette ikke er tilfredsstillende sett ut fra de oppgaver som primærhelsetjenesten
har i vårt helsevesen, og pasientenes behov for kvalitet
i helsetjenesten. Komiteen ber om at departementet
setter i gang tiltak som kan forandre denne situasjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 728 post 21 reduseres med 1 mill. kroner
og bevilges med 115,837 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 168,2 mill. kroner
for 2005 mot 162,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2004.
Komiteen viser til
at den levekårsundersøkelsen som ble gjennomført
av forskningsstiftelsen FAFO på oppdrag fra Sosial- og
helsedirektoratet og Justisdepartementet, hvor det påvises
at halvparten av de innsatte har én eller flere kroniske
sykdommer, og at de innsatte i langt større grad enn befolkningen
ellers er plaget av psykiske problemer. Seks av ti er rusmiddelmisbrukere. Komiteen har
videre merket seg at FAFOs undersøkelser vil bli fulgt
opp av en ny undersøkelse som går på diagnoser
og behandlingsbehov hos innsatte i fengsel.
Komiteen viser til at de regionale
helseforetakene er lovmessig forpliktet til å yte nødvendig
spesialisttjeneste inn i fengslene. Komiteen viser
til at det i budsjettfremlegget er opplyst at 19 av 41 fengsler
ikke har fast avtale om tjenestetilbud fra psykisk helsevern. Komiteen er
kjent med at de regionale helseforetakene ikke er pålagt å inngå slik
avtale med fengselsmyndighetene, men merker seg at departementet
har varslet at de vil be de regionale helseforetakene om å gi prioritet
til arbeidet med de innsatte og å vurdere om et spesifikt
DPS bør ha dette ansvaret i forhold til det enkelte fengsel. Komiteen har
videre merket seg at utredning av alternative behandlingsformer
av rus- og psykiske problemer for innsatte i fengsel er satt i gang, og
at arbeidet vil gi grunnlag for å fremme forslag til hvordan
slik behandling kan tilbys alle som dømmes til fengselsstraff,
og som har behov for slik behandling. Departementet vil komme tilbake
til dette i statsbudsjettet for 2006. Flertallet ber
Regjeringen sørge for at det blir inngått avtaler
som kan bidra til å sikre tjenesten for alle fengsler,
og ber om å bli orientert om status for dette i budsjettet
for 2006.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 729 post 60 økes med 5 mill. kroner og bevilges
med 84,299 mill. kroner.
Fratrukket 3 mrd. kroner til lån til
investeringsformål (post 90) og 115 mill. kroner til opptrekksrenter
(post 91) som er utenfor rammesystemet, foreslås det bevilget
64 457,6 mill. kroner for 2005 mot 60 527,9 mill. kroner på tilsvarende
poster i saldert budsjett for 2004. Etter behandlingen av Revidert
nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 71 (2003-2004) og er bevilgningen
for 2004 61 854,6 mill. kroner. Det er overført 216,5 mill.
kroner fra 2003 til 2004. For 2005 foreslås det omdisponert midler
fra, kap. 710, kap. 728, kap. 737, kap. 743, kap. 761, kap. 2711,
fra Sosialdepartementets budsjett, fra Utdannings- og forskningsdepartementets
budsjett, fra Justisdepartementets budsjett og fra Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett og til kap. 710, kap. 720, kap. 728 og kap. 737.
Komiteen har merket
seg at Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2005 innebærer
at det bevilges opp mot 65 mrd. kroner til de regionale helseforetakene
for å realisere helsepolitiske mål. Disse midlene må brukes
på en formålstjenlig kostnadseffektiv måte. Dette
innebærer at bruken av midlene rettes inn mot mål
og prioriteringer som er fastsatt av våre overordnede politiske
organer, og at man får mest og best mulig tjenester ut
av de ressursene som settes inn. Den politiske styringen av helseforetakene
skjer som regel gjennom myndighetsvedtak, det vil si gjennom lover, forskrifter
og andre overordnede politiske vedtak, herunder budsjettvedtak som
gir direktiver om rettigheter, mål og prioriteringer.
Komiteen viser til at formålet
med sykehusreformen var å gi likeverdige tilbud til pasientene
uavhengig av personlig økonomi og bosted. Komiteen vil
også peke på at de regionale helseforetakene har
et viktig "sørge for-ansvar" i tillegg til sin eierstyring
av de enkelte foretak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil framholde at de regionale helseforetak i tillegg har et ansvar
for bruk av midler overfor de private virksomheter slik at den totale
kapasitet innen helsevesenet kan utnyttes til beste for pasientene.
Komiteen viser til
at sykehusreformen nå er inne i slutten av sitt tredje
driftsår, men slik komiteen ser det, har
foretakene ennå ikke funnet sin ideelle driftsform.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at foretakene
for øyeblikket har en særdeles vanskelig økonomisk
driftssituasjon.
Komiteen viser til
at det i løpet av driftsåret 2002 og 2003 var
en markert økning av behandlingskapasiteten med henholdsvis
2,5 og 6,5-7 prosent.
I løpet av 2002 og 2003 viser komiteen til
at ventelistene totalt sett ble redusert med ca. 70 000 pasienter,
og at ventetiden i samme tidsperiode ble bortimot halvert slik at
de i dag i snitt ligger på ca. 100 dager.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser i denne sammenheng til at det private
tjenestetilbudet innen spesialisthelsetjenesten på enkelte
spesialiteter har vært en medvirkende årsak til
det store kuttet i ventelistene og i ventetidene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at finansieringen
av sykehusene i 2002-2003 var fordelt på 60 prosent innsatsstyrt
finansiering (ISF) og 40 prosent rammefinansiering. Fra og med 2004
er rammene øket til 60 prosent, mens ISF er redusert til
40 prosent.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at vedtatte budsjett for 2004 ga grunnlag for om lag videreføring
av aktivitetsnivået i 2003, mens de foreløpige
prognosene for året 2004 tilsier at aktivitetsnivået
vil ligge noe høyere en 2003.
Styringsdokumentet er etter flertallets mening
i hovedtrekk fulgt opp i foretakene både i 2002, 2003 og 2004.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, vil ellers vise til at selv om det har vært
mange positive trekk ved sykehusreformen så langt, er sykehusreformen
en formidabel snuoperasjon i forhold til tidligere organisering
og finansiering av spesialisthelsetjenester slik at det fortsatt
gjenstår mye arbeid før man har fått
på plass de intensjoner med helsereformen som ble vedtatt
av Odelstinget.
Komiteen vil peke
på omstillingsutfordringer i de regionale helseforetakene;
gjennomføring av rusreformen, endringer i pasientrettighetsloven,
samordning av sykehus i hovedstadsområdet, verdsetting
av eiendom og anleggsmidler og tilpasninger til regnskapsloven. Foretakene
har dessuten store utfordringer når det gjelder investering
i nybygg og vedlikehold.
Slik komiteen ser det, er det
særdeles viktig at foretakene i løpet av en toårsperiode
får en økonomisk forutsigbar drift.
I denne sammenheng mener komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet at
det er bekymringsfullt med den store gjelden foretakene har opparbeidet,
og disse medlemmer føler seg også usikre
på om de store krav til effektivisering uten omstillingsmidler
lar seg realisere innen utgangen av 2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at Stortinget i statsbudsjettet for
2004 satte som krav at de regionale helseforetakene skal være
i driftsmessig balanse i 2005.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
er kjent med at det arbeides målbevisst i helseforetakene
for å oppnå balanse. Flertallet har ogsåmerket seg at Regjeringen bl.a. i St.prp.
nr. 1 (2004-2005) har varslet at for å nå denne
målsettingen kan det bli nødvendig med strukturelle
endringer og omlegging av tjenestetilbudet på enkelte områder.
I dette budsjettforslaget har Regjeringen lagt til grunn at de regionale
helseforetakene håndterer omstillingsutfordringen slik
at de oppnår balanse.
Flertallet mener det vil være
knyttet usikkerhet til hvor raskt de regionale helseforetakene som
i 2004 driver med betydelige underskudd, kan iverksette nødvendige
effektiviserings- og omstillingstiltak for å oppnå økonomisk
balanse i 2005. Flertallet mener denne usikkerheten
særlig er knyttet til Helse Sør. Helse- og omsorgsdepartementet
må derfor vurdere nærmere omfanget og innrettingen
av effektiviseringstiltakene i Helse Sør i nær
dialog med dette regionale helseforetaket. En eventuell lemping
av balansekravet for 2005 for Helse Sør kan vurderes i
denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke at uten et troverdig
krav om balanse undergraves statens eierstyring og budsjettdisiplinen
i helseforetakene. Disse medlemmer er videre av den
oppfatning at det å tilgodese enkelte regionale helseforetak,
enten i form av tilleggsbevilgninger eller ettergivelse av gjeld,
vil undergrave de insentivene helseforetakene har både
på kort og lang sikt når det gjelder å følge
de rammebetingelsene som er gitt av Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at erfaringene viser at det er mange fordeler med én sykehuseier
og samme sykehusdriver. Det behandles flere pasienter enn noen gang,
og både ventelistene og ventetidene for pasientene er blitt
kortere de siste årene. Disse medlemmer vil
understreke hvor viktig det er med likeverdige helsetjenester til
hele landets befolkning uavhengig av hvor i landet en bor.
Det er et stort folkelig engasjement knyttet
til helse- og sykehussektoren. Det er udelt positivt at folk er
opptatt av sine sykehus.
Disse medlemmer mener at helseforetakene
står overfor flere utfordringer, bl.a. to hovedutfordringer som
er:
– Økonomien
er anstrengt ved de aller fleste helseforetak.
– Det er behov for mer åpenhet
og innsyn og bedre folkevalgt innflytelse i helseforetakene. Både pasienter,
pårørende, ansatte og lokalpolitikere kan oppleve
manglende innflytelse i møtet med helseforetakene og deres
styrer nå som tidligere.
Disse medlemmer mener at disse
utfordringene må møtes med aktiv handling. De økonomiske
sidene krever selvsagt god økonomisk styring og krav til effektivitet,
men disse kravene må ikke overskygge det faktum at helseforetakene
i realiteten er underfinansiert. Underskuddet i helseforetakene
for 2004 er anslått til i overkant av 2 mrd. kroner, noe
Arbeiderpartiet tok høyde for allerede ved behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett våren 2004 da vi fikk flertall
for å bevilge 500 mill. kroner, og der vi uttrykte at det
ville være behov for å bevilge det resterende
i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2005. Dette er også gjort
fra Arbeiderpartiets side ved at vi nå har foreslått å øke bevilgningene
til helseforetakene med 1,5 mrd. kroner utover det som Regjeringen
har foreslått. Disse medlemmer frykter for
at alternativet til økte bevilgninger vil være
dramatiske kutt i tilbudet til pasientene.
Disse medlemmer viser til at
det gjennom siste året har vært mange lokale sykehusaksjoner
der folk har gitt uttrykk for utrygghet for å miste sitt
lokale sykehustilbud. Disse medlemmer vil understreke den
sentrale posisjon lokalsykehusene har hatt og skal ha i norsk helsevesen,
deriblant betydningen av et godt akutt- og fødetilbud.
Med Arbeiderpartiets forslag til høyning av budsjettet
vil behovet for omlegging av sykehustjenestene som baserer seg på økonomiske forhold,
bli kraftig redusert.
Disse medlemmer mener at det
er behov for en gjennomgang for å klargjøre og
sikre lokalsykehusenes rolle i helsetilbudet, herunder også akuttfunksjoner
og fødetilbud.
Disse medlemmer mener at vi må sikre
en bedre regionalpolitisk forankring og innsyn i helseforetakene. Disse
medlemmer minner om at regjeringen Stoltenbergs forslag
til helsereform inneholdt et regionalt råd som skulle bidra
til å sikre lokal innflytelse. Dette ble dessverre nedstemt
i Stortinget. I dag ser vi at helseforetakene har behov for å styrke
sin legitimitet og bedre sin samfunnskontakt, selv om det skjer
meget positive forbedringer nå. Befolkningen, pasienter
og lokalpolitikere må kunne nå fram til styrene
med sine synspunkter og meninger. Disse medlemmer mener
lokale og regionale myndigheter må få anledning
til å foreslå kandidater til styrene på alle
nivåer i helseforetakene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sikre
en bedre lokal- og regionalpolitisk forankring i helseforetakene
ved at lokale og regionale myndigheter får anledning til å foreslå kandidater
til styrene på alle nivåer i helseforetakene."
Disse medlemmer viser til at
Stortinget med utgangspunkt i St.meld. nr. 5 (2003–2004)
vedtok en ny inntektsfordeling av basisbevilgningen til de regionale
helseforetakene bl.a. for å få et mer likeverdig
helsetilbud over hele landet, noe som også var en av helsereformens
intensjoner. Disse medlemmer viser til at departementet
hadde foreslått og fikk tilslutning til at omleggingen
i fordelingen av basisbevilgningen skulle baseres på 50
prosent vekt på dagens fordeling og 50 prosent vekt på kostnadskriteriene
som et utvalg, Hagen-utvalget, hadde foreslått. Det var
liten mulighet til å foreta andre beregninger enn det departementet
hadde basert sin anbefaling på.. De regionale helseforetak
ble stilt overfor betydelige omstillingskrav utenom omleggingen
knyttet til disse fordelingskriteriene. Derfor sluttet også Arbeiderpartiet
seg til at innfasingen måtte foregå over noe tid. Disse
medlemmer mener imidlertid at den vedtatte innfasingstida
som ble satt til 5 år, var for lang ikke minst sett ut fra
de to regionenes side som under de nåværende tildelingskriteriene
får en vesentlig lavere andel av basisbevilgningen enn
det som nå er vedtatt ved full innfasing. Dette kan føre
til uønskede nedbygginger av nødvendige helsetilbud.
Disse medlemmer mener at med
en så liten styrking av helseforetakenes budsjett som regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet foretar, dvs. 500 mill. kroner, som også skal
bidra til omfordeling, så vil disse medlemmer gå inn
for at opptrappingen skal skje over to år mot ny fordelingsnøkkel
for helseregionene. Med Arbeiderpartiets forslag om 1,5 mrd. kroner
mer til helseforetakene vil samtlige helseregioner komme godt ut
selv med en raskere innfasing av opptrappingsplanen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
oppretting av skjevfordelingen i bevilgning mellom helseregionene over
to år i samsvar med tidligere vedtatt fordelingsnøkkel."
Disse medlemmer mener at det
vedtatte tillegget for Helse Nord RHF bør finansieres av
alle de øvrige helseregionene og med prosentvis like stort trekk
som regionens basisbevilgning tilsier.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det vedtatte tillegget til Helse Nord Regionalt Helseforetak
finansieres med et prosentvis like stort trekk fra de øvrige fire
regionene som regionenes basisbevilgning tilsier."
Disse medlemmer mener at et bærende
prinsipp i bruken av privatpraktiserende legespesialister i den offentlige
spesialisthelsetjenesten bør være at disse skal
ha avtale med helseforetakene. Dette vil være den beste
måten å sørge for at bruken av offentlige helsekroner
kommer prioriterte pasienter til gode.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at opptrappingen skal skje over to år mot ny fordelingsnøkkel
for helseregionene. Med Arbeiderpartiets alternative budsjett der
det foreslås 1,5 mrd. kroner ekstra til helseforetakene
vil dette innebære følgende:
| Helse Øst | Helse Sør | Helse Vest | Helse Midt | Helse Nord |
Regjeringens
forslag | 15 853 516 | 8 922 960 | 7 883 761 | 5 800 265 | 5 227 108 |
Arbeiderpartiets alternative
budsjett | 16 377 395 | 9 168 108 | 8 222 244 | 6 030 433 | 5 389 429 |
Disse medlemmer fremhever at
med Arbeiderpartiets alternative budsjett ville Helse Øst
fått 523,879 mill. kroner mer enn med Regjeringens forslag,
Helse Sør ville fått 245,148 mill. kroner mer,
Helse Vest ville fått 338,433 mill. kroner mer, Helse Midt
ville fått 230,168 mill. kroner mer og Helse Nord ville
fått 162,321 mill. kroner mer enn med Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at det i de fem helseforetakene
foreligger driftsunderskudd som summerer seg til ca. 2,5 mrd. kroner. Disse medlemmer tror
ikke at det vil være mulig å ta ned et slikt underskudd
i løpet av kommende driftsår uten dramatiske konsekvenser
for driften av de ulike virksomhetene i foretakene. Disse
medlemmer har merket seg at blant forslag til kutt i driften
foreligger forslag om nedleggelse av barneavdelinger, fødeavdelinger
og rehabiliteringsavdelinger og av akuttilbudet innefor kirurgiske
fagområder inkludert gynekologi og fødselsmedisin.
For en del lokalsykehus kan foreslåtte kutt sette selve
driften av virksomheten i fare.
Disse medlemmer vil påpeke
at parallelt med de store underskuddene i helseforetakene som forsøkes inndekket
gjennom et redusert behandlingstilbud til befolkningen, har det
skjedd en lønnsutvikling for høyinntektsgruppene
i helseforetakene som i stor grad har bidratt til å forsterke
underskuddene. Direktører har oppnådd et lønnsnivå på langt
over én million kroner per år, pensjonsavtaler
er inngått som har kostet helseforetakene flere millioner
kroner per ansatt, og leger har fått lønnstillegg
som gjør at mange tjener opp til flere ganger årslønnen
til landets statsminister.
Disse medlemmer mener at de økonomiske underskuddene
i helseforetakene ikke alene kan løses gjennom økte
bevilgninger, men at det også er behov for et statlig grep
for å sikre at midlene brukes på den måten
de var ment. Ett viktig grep er etter disse medlemmers syn å skape
klare ytre rammer for hvilke lønnsmidler det kan forhandles
om, slik at helseforetakene ikke tildeler ansatte lønnsmidler
som ikke er dekket opp gjennom statsbudsjettet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fastsette
rammer for lønnsmidler til helseforetakene med utgangspunkt
i vedtatte bevilgninger i statsbudsjettet, slik at det ved lønnsforhandlinger
klart framgår hvilke midler det kan forhandles om."
Komiteens representant fra
Senterpartiet viser til Vedlegg 1 i St.prp. nr. 1 (2004-2005)
som omhandler lederes ansettelsesvilkår i heleide statlige foretak
under Helse- og omsorgsdepartementet, hvor det står at
"Samlet pensjonsgrunnlag bør ikke overstige
12 G der virksomheten er helt eller delvis finansiert over statsbudsjettet,
med mindre konkurransemessige hensyn tilsier det."
Dette medlem er bekymret over
lønnsutviklingen i helseforetakene og lukrative
pensjonsavtaler man har blitt kjent med gjennom media, og vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre
retningslinjene for pensjoner i det offentlige slik at maksimum
pensjon ikke kan overstige 8 G."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at dagens finansieringssystem
har skapt sterke vridningseffekter, der spesielt lønnsomme
behandlinger har økt til dels dramatisk i volum. Eksempelvis
foretas nå en rekke snorkeoperasjoner, og Blindeforbundet
advarte under budsjetthøringen overfor sosialkomiteen om
at operasjoner for grå stær nå er så lønnsomme
for operatørene at disse skjer også når
pasienten ikke burde ha vært operert.
I tillegg til det helt uetiske i at dette nå foregår
i økende grad, synliggjør det etter disse
medlemmers syn behovet for å gå grundig
gjennom diagnosekodesystemet, og sikre at dette håndteres
langt mer dynamisk enn til nå, og at det korrigeres for
uheldige og utilsiktede virkninger. Dette kan etter disse
medlemmers syn gjøres gjennom løpende
justering av refusjonssatsene med nedjustering av satser som fører til
overbehandling og oppjustering av satser overfor pasientgrupper
som ikke får den prioriteten de burde hatt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge
for at finansieringssystemet for spesialisthelsetjenesten fortløpende
justeres for utilsiktede vridningseffekter mellom diagnosegruppene
ut fra målsetningen om at ressursbruken optimaliseres,
slik at det er best mulig samsvar mellom den medisinske tilstanden
som foreligger, og de ressurser som settes inn i diagnostikk og behandling."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at Regjeringen selv høsten 2003 anbefalte en reduksjon
i den innsatsbaserte finansieringen fra 60 til 40 prosent med en
tilsvarende økning av rammefinansieringen. Regjeringen
anbefalte dette med bakgrunn i uheldige vridningseffekter som en
konsekvens av den høye ISF-andelen. Disse medlemmer støttet
denne vurderingen, som naturligvis har akkurat den samme gyldighet
i år som den hadde i fjor. På denne bakgrunn finner disse
medlemmer det underlig at Regjeringen i sitt forlik med
Fremskrittspartiet aksepterer en reversering av basistilskuddet
stikk i strid med deres egen tilrådning overfor Stortinget,
som ble vedtatt av alle partier utenom Fremskrittspartiet for bare
ett år siden.
Disse medlemmer tror at denne
mangelen på forutsigbarhet for helseforetakene vil bidra
til større økonomisk utrygghet kommende driftsår. Disse medlemmer tror
også at økningen av ISF-andelen i særlig
grad vil ramme lokalsykehus som sliter med rekruttering av fagpersonell,
fordi en reduksjon av driftsrammene vil forverre deres muligheter
til å rekruttere helsepersonell og dermed til å få behandlet flere
pasienter.
Som ledd i å optimalisere
ressursbruken innen spesialisthelsetjenesten mener komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet at
det er hensiktsmessig å overføre refusjonen for
privatpraktiserende spesialister, psykologer, laboratorier og røntgeninstitutter
fra Rikstrygdeverket til helseforetakene. Disse medlemmer vil påpeke
at dagens refusjonssystem til dels bidrar til helt unødvendige,
og for pasienten belastende, dobbeltprosedyrer, der det gjerne tas
både blodprøver, røntgenundersøkelser,
og eventuelt foretas undersøkelser hos forskjellige spesialister
innen samme fagfelt, for én og samme tilstand. Dersom helseforetakene
disponerer disse midlene, tror disse medlemmer at
konsekvensen vil bli mer rasjonelle prosedyrer som ledd i å unngå dobbeltarbeid,
med de innsparinger av offentlige utgifter dette også vil
kunne medføre.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
som del av sitt forslag til bevilgning på rammeområde
16 følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å overføre
refusjonsansvaret for privatpraktiserende spesialister, psykologer,
laboratorier og røntgentjenester fra Rikstrygdeverket til
helseforetakene."
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å overføre
refusjonsansvaret for privatpraktiserende spesialister, psykologer,
laboratorier og røntgentjenester fra Rikstrygdeverket til
helseforetakene."
Disse medlemmer viser til at
disse partier i finanskomiteens innstilling til statsbudsjett for
2005 har fremmet forslag om at balansekravet for sykehusene skyves
ett år ut i tid til 2006, noe som ville ha gjort det lettere
for helseforetakene å komme i økonomisk balanse
uten å måtte ty til dramatiske nedskjæringer
i driftsåret 2005.
Komiteen sier seg
tilfreds med at psykiatrien, særlig opptrappingsplanen
for psykisk helse, har fått et betydelig løft
i denne budsjettinnstillingen, og at departementet anfører
at investeringsprogrammet skal sluttføres i løpet
av 2008 i tråd med opptrapningsplanens forutsetninger. Komiteen har
videre merket seg at ferdigstillelse av enkeltprosjekter og oppstart
av drift i DPS-ene skjer koordinert, slik at en unngår
at ny bygningsmasse blir stående ubenyttet slik tilfellet
har vært enkelte steder det siste året.
Komiteen vil også si
seg tilfreds med det implementeringsopplegg for rusreformen som
det redegjøres for i budsjettinnstillingen. Komiteen vil
i denne sammenheng vise til at en del private eiere av omsorgsinstitusjoner
i kommunene synes å ha fått økonomiske problemer
fordi kommunene etter at foretakene overtok behandlings- og rehabiliteringsinstitusjonene
for rus fra fylkeskommunene, har latt være å benytte
den kapasiteten omsorgsinstitusjonene har når det gjelder omsorg
og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere under sosiallovgivningen. Komiteen ber
departementet ha spesiell oppmerksomhet på dette forhold
i den videre utvikling av Rusreform II.
Komiteen sier seg fornøyd
med den kvalitetssikring som departementet legger opp til i forhold
til styring og kvalitetssikring av investeringsprosjekter samt oppfølgingen
av disse i gjennomføringsfasen.
Komiteen sier seg tilfreds med
at Regjeringen har utvidet driftskreditten for helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det var
helt nødvendig under den vanskelige økonomiske
situasjonen foretakene i øyeblikket befinner seg i.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener det var helt nødvendig for å sikre en stabil
driftssituasjon og forsvarlig likviditetsreserve for helseforetakene.
Komiteen sier seg
enig i den kvalitetskontroll som er lagt opp fra departementets
side i forbindelse med ISF-ordningen i 2004.
Komiteen er enig i at arbeidet
skal videreføres i 2005. Komiteen har merket
seg at det er startet opp et arbeid med sikte på å utvikle
et mer treffsikkert pasientklassifikasjonssystem for høyspesialisert
medisin. Dette er en prosess som vil måtte ta noe tid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at det har tatt veldig lang tid med å finne frem til treffsikre
DRG-vekter, noe som har ført til problemer internt i foretakene,
og som har gjort det vanskelig med en forutsigbar inntektsbudsjettering. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng peke på at de
større sykehusene bare i liten grad får dekket sine
reelle utgifter for komplisert kirurgi og implantatkirurgi, eksempelvis
hjertekirurgi for barn og cochlea implantatoperasjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, sier seg tilfreds med at departementet i proposisjonen
slår fast at avtaleløse spesialister kan delta
i anbudskonkurranser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 732 post 21 reduseres med 2 mill. kroner
og bevilges med 15,709 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til disse partienes budsjettavtale. Flertallet har
blitt enige om at egenandelen ved reise knyttet til fritt sykehusvalg
ikke skal økes i 2005, og foreslår derfor at det
bevilges 1,5 mill. kroner for å finansiere dette. Flertallet foreslår
samtidig å overføre 193,1 mill. kroner til kap.
2711 post 78, slik at nettovirkning på kap. 732 post 70
blir 191,6 mill. kroner.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 732 post 70 reduseres med 191,6 mill. kroner og bevilges
med 2 303,251 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at lindrende behandling er et av områdene som skal prioriteres,
noe disse medlemmer er tilfredse med. En forutsetning
for å gi et kvalitativt godt tilbud med verdighet er at
personalet har den nødvendige og relevante kompetanse. Disse medlemmer mener
derfor det er viktig at videreutdanning innen lindrende omsorg må være
en del av satsingen på dette feltet, og at noe av bevilgningen brukes
til dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at lokalsykehusene
utgjør en vesentlig og viktig del av katastrofeberedskapen.
Sykehusenes vaktordninger innenfor så vel de medisinske
som de kirurgiske fagområdene medfører at det
ved større ulykker og katastrofer foreligger en beredskap
som er geografisk spredt, og som kan sikre rask bistand over hele
landet. Disse medlemmer vil påpeke at en
nedbygging av den akuttmedisinske beredskapen ved lokalsykehusene vil
bidra til å svekke den generelle helse- og sosialmedisinske
beredskapen i befolkningen.
Disse medlemmer vil påpeke
at sykestuene representerer en akuttmedisinsk beredskap i kommuner med
lang reiseavstand til sykehus. En avvikling av disse vil medføre
en svekkelse av den akuttmedisinske beredskapen i kommuner som kan
ha lang geografisk avstand til nærmeste sykehus, og der
sykestuene fungerer som en kompensasjon for dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 732 post 70 økes med 2 097 mill. kroner og bevilges
med 4 591,851 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets generelle merknader under rammeområde 16 hvor dette
medlem uttrykker stor bekymring over at regjeringen Bondevik
II også denne gangen i likhet med tidligere år
foreslår økt skatt på sykdom gjennom
en økning av egenandelene. Dette medlem viser
til at Senterpartiet vil gå imot egenandelsøkningene,
noe som fører til at man i Senterpartiets alternative budsjett øker
kap. 732 post 70 med 25 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
merknad under kap. 2711 post 78 som igjen viser til Senterpartiets alternative
budsjett hvor opptreningsinstitusjonene får 30 mill. kroner
mer på kap. 732 post 70. Dette betyr en samlet økning
på kap. 732 post 70 med 55 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til disse partienes budsjettavtale. Flertallet er
blitt enige om å øke basisbevilgningen til helseforetakene
med 500 mill. kroner. Flertallet er blitt enige om
at Helse Øst RHF skal ha 125 mill. kroner av disse.
Flertallet har samtidig blitt
enige om å øke ISF-andelen til RHFene til 60 prosent
med virkning fra 1. januar 2005. Som følge av dette foreslår flertallet å overføre
2260,1 mill. kroner fra post 71 til post 76.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 732 post 71 reduseres med 2 135,1 mill. kroner og bevilges
med 13 718,416 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til de generelle merknadene under dette rammeområdet og
Senterpartiets alternative budsjett hvor bevilgningene til Helse Øst
på kap. 732 post 71 økes med 484,577 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til disse partienes budsjettavtale. Flertallet er
blitt enig om å øke basisbevilgningen til helseforetakene
med 500 mill. kroner. Flertallet er blitt enige om
at Helse Sør RHF skal ha 70 mill. kroner av disse.
Flertallet har samtidig blitt
enige om å øke ISF-andelen til RHF-ene til 60
prosent med virkning fra 1. januar 2005. Som følge av dette
foreslår flertallet å overføre
1 392,9 mill. kroner fra post 72 til post 76.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 732 post 72 reduseres med 1 322,9 mill. kroner og bevilges
med 7 600,06 mill. kroner.
Flertallet viser til at Regjeringen
har fulgt opp vedtaket i Stortinget angående Attføringssenteret
i Rauland. Flertallet er kjent med at departementet
i brev til Attføringssenteret i Rauland har gitt utrykk
for at en tar sikte på at senteret blir et kompetansemiljø for arbeidsrettet
rehabilitering. Det å etablere et slikt miljø kan
gjøres uten særskilt godkjenning. Attføringssenteret
i Rauland har gjort rede for behov for økte driftsmidler
for en slik etablering. Dersom det skal ytes særskilte
midler, må det kunne stilles krav i forbindelse med en
eventuell slik bevilgning. Departementet har derfor bedt Sosial-
og helsedirektoratet om en vurdering av hvilke krav som bør
stilles. Direktoratet vil derfor vurdere et kompetansemiljø ved
Attføringssenteret i Rauland når fagrådet
har gitt sin uttalelse. Flertallet mener derfor at
det ikke er grunnlag for å kritisere Regjeringen for manglende
oppfølging i denne saken og vil komme tilbake til en vurdering
av en særskilt bevilgning når direktoratet har
gitt sin faglige anbefaling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
sosialkomiteens flertall i innstillinga til statsbudsjett for 2004
viste til at Attføringssenteret i Rauland har søkt
om status som nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering,
og ba Regjeringa sørge for at søknaden skjer i samarbeid
mellom Helsedepartementet og Sosialdepartementet. Disse medlemmer vil
videre vise til flertallets merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11
(2002-2003) hvor det heter:
"Flertallet viser til at det ved Attføringssenteret
i Rauland er etablert særskilt kompetanse på yrkesrettet rehabilitering.
Flertallet ber om at Regjeringen legger til rette for at Attføringssenteret
i Rauland videreutvikles til et kompetansesenter innenfor yrkesrettet rehabilitering."
Til tross for at et flertall i Stortinget ved
to budsjettbehandlinger har bedt Regjeringa legge til rette for
at Attføringssenteret i Rauland utvikles til et nasjonalt kompetansesenter
innafor yrkesretta rehabilitering, har Regjeringa så langt
gjort lite for å bidra til at dette blir realisert. Heller
ikke i Regjeringas forslag til statsbudsjett for 2005 gis det noen
signaler om hvordan Regjeringa har til hensikt å etterkomme
Stortingets vilje. Disse medlemmer mener dette er
svært lite tilfredsstillende.
Disse medlemmer viser til at
Attføringssenteret i Rauland er å betrakte som
en del av Helse Sør sitt ansvarsområde. Disse
medlemmer mener derfor at 5 mill. kroner av bevilgningene
til Helse Sør skal øremerkes til det utviklingsarbeidet
som er nødvendig for å ivareta den nasjonale kompetansesenterfunksjonen for
yrkesretta rehabilitering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til de generelle merknadene under dette rammeområdet og
Senterpartiets alternative budsjett hvor bevilgningene til Helse
Sør på kap. 732 post 72 økes med 274,67
mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene. Der er disse partiene
blitt enige om å raskere opprette underfinansieringen av
Helse Vest RHF og bevilger 100 mill. kroner til dette formålet
slik at regionen samlet får 167 mill. kroner av disse partienes økning
i basisbevilgningen til foretakene. Gjennom dette retter disse partiene
opp over halve underfinansieringen i 2005. Denne underfinansieringen
skulle ifølge St.meld. nr. 5 (2003-2004) opprinnelig rettes
opp i løpet av 5 år. Denne forbedringen kommer
i tillegg til den femtedelen av opprettingen som ligger i det opprinnelige
budsjettforslaget og den betydningen endringen i ISF-andelen også har
for Helse Vest RHF.
Flertallet har samtidig blitt
enige om å øke ISF-andelen til RHF-ene til 60
prosent med virkning fra 1. januar 2005. Som følge av dette
foreslår flertallet å overføre
1 281,2 mill. kroner fra post 73 til post 76.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 732 post 73 reduseres med 1 114,2 mill. kroner og bevilges
med 6 769,561 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Pårørendesenteret i Stavanger etter et
fireårig prøveprosjekt nå videreføres,
organisert som en stiftelse. Dette medlem er kjent
med at driften finansieres ved avtale mellom Helse Vest og flere
kommuner i området. Dette medlem viser til
at senteret utfyller en viktig del av kommunenes ansvar overfor pårørende
innen rus og psykiatri. Dette medlem er kjent med
at senteret legger vekt på faglig bemanning, og at modellen
er godt mottatt ikke bare blant pårørende, men
også blant politikere, ansatte innen behandlingsinstitusjoner
og sosiale tjenester. Dette medlem er videre kjent
med at andre kommuner nå tar kontakt for å vurdere
lignende opplegg. Dette medlem ønsker å stimulere
Pårørendesenteret i Stavanger til å systematisere
sine erfaringer gjennom beskrivelse av en enkel modell for et senter
som kan møte pårørende innen rus, psykiatri
og spilleavhengighet som trenger mer oppfølging enn det
rammen for behandlingsinstitusjoner kan tilby. Dette medlem viser
til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås
1 mill. kroner til slikt formål på kap. 732 post 73.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er viktig å rette opp underfinansieringen av Helse
Vest RHF raskere og viser til Senterpartiets budsjett hvor det gis
100 mill. kroner utover økningen i Senterpartiets budsjett
til de regionale helseforetakene. Dette medlem viser
til de generelle merknadene under dette rammeområdet og
Senterpartiets alternative budsjett hvor bevilgningene til Helse
Vest på kap. 732 post 73 til sammen økes med 341,936
mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene. Der er disse partiene
blitt enige om å raskere opprette underfinansieringen av
Helse Midt-Norge og bevilger 50 mill. kroner til dette formålet
slik at regionen samlet får 99 mill. kroner av disse partienes økning i
basisbevilgningen til foretakene. Gjennom dette retter disse partiene
opp over halve underfinansieringen i 2005. Denne underfinansieringen
skulle ifølge St.meld. nr. 5 (2003-2004) opprinnelig rettes
opp i løpet av 5 år. Denne forbedringen kommer
i tillegg til den femtedelen av opprettingen som ligger i det opprinnelige
budsjettforslaget og den betydningen endringen i ISF-andelen også har
for Helse Midt-Norge.
Flertallet har samtidig blitt
enige om å øke ISF-andelen til RHF-ene til 60
prosent med virkning fra 1. januar 2005. Som følge av dette
foreslår flertallet å overføre
946,1 mill. kroner fra post 74 til post 76.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 732 post 74 reduseres med 847,1 mill. kroner og bevilges
med 4 953,165 mill. kroner.
Når det gjelder bygging av ny universitetsklinikk
i Trondheim, viser flertallet til at ved Stortingets behandling
av St.prp. nr. 53 (2002-2002) ble det i et romertallsvedtak uttrykt
at Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan et psykiatrisenter
kan inkluderes i fase 2 i prosjektet for universitetsklinikk i Trondheim.
Flertallet har merket seg departementets
vurdering om at utbygging av et psykiatrisenter ved St. Olavs Hospital
ikke lar seg realisere i byggefase II. Beslutningene som allerede
er fattet om utbygging av nytt universitetssykehus i Trondheim,
innebærer en betydelig nasjonal økonomisk satsing
på sykehuset og investeringstiltak i Helse Midt-Norge.
Psykiatrisenteret er kostnadsberegnet til om lag 650 mill. kroner
og kommer i tillegg til allerede fattede beslutninger.
Flertallet viser til at Helse
Midt-Norge må revurdere og modifisere planer i lys av økonomiske
realiteter. Helse Midt-Norge bør gjennomgå planene
for et psykiatribygg på nytt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener dette bør skje med sikte
på en ny vurdering av hvilke funksjoner som bør ivaretas
av henholdsvis sykehus og DPS.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at det er anført at bygget bør reises
for at forskning og undervisning kan få et tilstrekkelig
fundament. Det påpekes at DPS-ene nå utgjør
en hovedarena for spesialisert psykisk helsearbeid, og at disse
således også er en naturlig arena for undervisning
og forskning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Stortinget ved behandling av St.prp. nr. 53 (2001-2002) vedtok følgende:
"Stortinget ber Regjeringa sørge for utredning
av hvordan et psykiatrisenter kan inkluderes i fase 2 av utbygginga
av ny universitetsklinikk i Trondheim."
Disse medlemmer viser videre
til at det i det planleggingsarbeidet er dokumentert at et slikt
senter lar seg tomtemessig innpasse i planene for utvikling av sykehusområdet,
men et slikt senter er ikke medtatt i det særskilte finansieringsopplegget
som er beslutta for fase 2.
Disse medlemmer registrerer med
stor forundring at Regjeringa i statsbudsjettet for 2005 gir uttrykk
for at det er faglige argumenter som tilsier at det bør
arbeides med andre løsninger enn en utbygging av et psykiatrisenter
som en integrert del av fase 2 av utbygginga i Trondheim. Disse
medlemmer kan imidlertid ikke noe sted finne hvilke faglige
argumenter dette dreier seg om. Ingen faginstanser har, så vidt disse
medlemmer har kunnet registrere, framført faglige
argumenter til støtte for Regjeringas syn på dette
punkt. Tvert imot har blant andre Det medisinske fakultet ved NTNU
i brev til sosialkomiteen datert 22. oktober 2004 pekt på at
det vil ha en rekke uheldige konsekvenser for tilbudet til psykiatriske
pasienter og for mulighetene til å oppgradere psykiatritjenesten
i Sør-Trøndelag om Regjeringas standpunkt om ikke å bygge
psykiatrisenteret blir stående. Det dreier seg ifølge
nevnte brev om følger for kapasiteten og kvaliteten av
utdanningen som høgskole og universitet kan tilby dem som
i framtida skal arbeide i psykiatrien i regionen. Dessuten vil forslaget
undergrave muligheten for bedret kunnskapsutvikling og forskning i
forhold til psykiske lidelser. Det pekes videre på at det vil
gi svært uheldige signaler om psykiatriens plass og anseelse
i samfunnet.
Disse medlemmer vil også vise
til et brev fra Helse Midt-Norge til Helsedepartementet og Utdannings-
og Forskningsdepartementet datert 23. august 2004 der Helse Midt-Norge
RHF viser til at samlokalisering av psykiatri og somatisk virksomhet
er et sentralt element i St.prp. nr. 63 (1997-1998) Om opptrappingsplan
for psykisk helse 1999-2006 (psykia-triplanen). I brevet pekes det
videre bl.a. på at de faglige begrunnelser for lokalisering
av akuttpsykiatri og alderspsykiatri til Øya er særlig
knyttet til et økende antall pasienter med sammensatte
lidelser. Helse Midt-Norge RHF har i alle sine planer for fase 2
forholdt seg til Stortingets vedtak og inkludert psykiatrisenteret
i planene. I brevet gis det også fra Helse Midt-Norges side
uttrykk for at det er uhensiktsmessig å benytte store ressurser
på videreføring av planleggingen dersom det ikke
gis et klart signal om at denne delen av psykiatrisatsingen skal
følges opp.
Disse medlemmer mener derfor
det er svært viktig at det i statsbudsjettet for 2005 klart
gis uttrykk for at Stortingets intensjoner om å inkludere
psykiatrisenteret i fase 2 av utbygginga i Trondheim skal realiseres.
Det er også viktig at det gis tydelige signaler om at staten
skal bidra økonomisk til å realisere denne delen
av prosjektet siden kostnadene knytta til psykiatrisenteret så langt
ikke er inkludert i de økonomiske rammene for fase 2.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
som del av sitt forslag til bevilgning på rammeområde
16 følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringa sørge
for at det planlagte psykiatrisenteret blir bygd som en del av fase
2 av bygginga av ny universitetsklinikk i Trondheim, og at staten
skal dekke en vesentlig del av kostnadene ved utbygginga."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringa sørge
for at det planlagte psykiatrisenteret blir bygd som en del av fase
2 av bygginga av ny universitetsklinikk i Trondheim, og at staten
skal dekke en vesentlig del av kostnadene ved utbygginga."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, viser til Budsjett-innst. S.
nr. 11 (2002-2003) angående nyfødtmedisin. Der
legger en samlet komité til grunn at prematurtilbudet på nyfødtavdelingen
i Ålesund videreføres. Flertallet er
kjent med at det fra Helse Midt-Norge ikke foreligger noen planer
for å nedlegge prematuravdelingen i Ålesund. Flertallet legger
til grunn at denne blir videreført og videreutviklet. Flertallet viser
til at Helsetilsynet fører tilsyn med at helsetjenestens
tilbud er medisinsk-faglig forsvarlig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Budsjett-innst. S. nr. 11
(2002-2003) inneholdt generelle merknader knyttet til nyfødttilbudet
som dreide seg om langt mer enn det konkrete nyfødttilbudet
ved én avdeling i ett fylke, og der tilbudet også i
andre fylker var eksplisitt nevnt. Disse medlemmer oppfatter
det som utilfredsstillende å skulle ta stilling til hvorvidt én enkeltstående
prematuravdeling skal bestå, uten en samtidig gjennomgang
av det samlede nyfødttilbudet på landsbasis.
Disse medlemmer mener at en slik
behandling av dette svært viktige tilbudet til fødende
over tid vil føre til helt tilfeldige konsekvenser for
nyfødtomsorgen uten at helheten ivaretas.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å legge
fram en samlet tilrådning overfor Stortinget om det framtidige nyfødttilbudet,
inkludert en tilrådning av den geografiske fordeling av
tilbudet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005."
Komiteen er kjent
med prosjektet Hysnes HelseFort i Rissa kommune i Sør-Trøndelag.
Tanken bak prosjektet er at det skal bygges opp som en del av et nasjonalt
kompetansesenter for rehabilitering av kreftpasienter og deres familie.
Fundamentet er opplyst å være helhetlig rehabilitering,
og institusjonen skal oppfylle kravene til et kompetansesenter. Komiteen er kjent
med at det også er inngått en intensjonsavtale mellom
Helse Midt-Norge RHF, Den Norske Kreftforening og Rissa Utvikling
KF. Komiteen viser til at en slik institusjon vil
være en del av spesialisthelsetjenesten og dermed et ansvar
for det regionale helseforetaket. Komiteen stiller
seg positiv til et slikt tilbud og mener at Helse Midt-Norge RHF
bør gå i en videre dialog med de andre partene
for å finne en løsning i saken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ber Helse Midt-Norge innenfor
rammen sørge for midler slik at det blir oppstart i 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til de fremlagte planer for Hysnes HelseFort i Rissa kommune som
en del av et nasjonalt kompetansesenter i rehabilitering for kreftrammede.
Etableringen vil skje i nært samarbeid med St. Olav Hospital.
Kreftforeningen er også nært knyttet til planlegging
og etablering av senteret bl.a. med økonomiske bidrag for å sette
bygningsmassen i stand til formålet. Dette medlem vil
vise til at senteret kan være klart til oppstart 1. september
2005 dersom godkjenning av institusjonen skjer raskt og det sikres
midler slik at avtale om at St. Olavs hospital settes i stand til å kjøpe tjenester
fra denne dato. Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett der bevilgningen til Helse Midt-Norge på kap.
732 post 74 økes med 5 mill. kroner for å sikre
oppstart i 2005.
Dette medlem vil vise til at
etableringen av Fosen distriktsmedisinske senter er vedtatt gjennomført
som et pilotprosjekt over tre år ifølge vedtak
i styret for St. Olavs Hospital. I planene inngår realisering av
6 døgnplasser til psykiatriske pasienter med opphold maksimum
2-3 uker som et ledd i et ellers godt, desentralisert behandlingstilbud
på Fosen. Det er forutsatt at etableringen kan skje uten
bygningsmessige investeringer, og at prosjektet kan tilføres
eksterne midler til driften, for eksempel fra opptrappingsmidlene
innafor psykiatrisatsingen. Dette medlem vil vise
til at det er full enighet om denne etableringen blant kommunene
i Fosen Regionråd, og at kommunene vil bidra i finansiering
av pilotprosjektet gjennom omsøkte skjønnsmidler
og egne prosjektmidler. Dette medlem viser til at
realisering av denne etableringen vil gi forbedringer
for denne pasientgruppen på en rask og rimelig måte,
og at det i Senterpartiets alternative budsjettforslag foreslås
at dette skjer gjennom en styrking av psykiatrivirksomheten ved
St. Olavs Hospital med 5 mill. kroner over budsjettet til Helse
Midt-Norge.
Dette medlem mener det er viktig å rette
opp underfinansieringen av Helse Midt-Norge RHF raskere og viser
til Senterpartiets budsjett hvor det gis 50 mill. kroner utover økningen
i Senterpartiets budsjett til de regionale helseforetakene. Dette
medlem viser til de generelle merknadene under dette rammeområdet og
Senterpartiets alternative budsjett hvor bevilgningene til Helse
Midt-Norge på kap. 732 post 74 til sammen økes
med 237 935 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til følgende
flertallsmerknad i Innst. S. nr. 250 (2003-2004):
"Flertallet understreker betydningen av at den faglige kompetanse
i bruk av ultralyd utvikles i tråd med denne utviklingen.
Flertallet
legger til grunn at det offentlige helsevesen har et ansvar for
at denne kompetansen byges ut, og understreker betydningen av videreutdanningstilbudet i
ultralyd for jordmødre i Helse midt Norge.
Med
bakgrunn av det økte behov for ultralydskompetanse i svangerskapsomsorgen
vil de respektive partier i sine forslag til statsbudsjett for 2005
styrke videreutdanningen på dette området."
Disse medlemmer ber Helse Midt-Norge
om å sørge for oppfølging av styrking
av videreutdanningstilbudet i ultralyd for jordmødre i
Helse Midt-Norge med til sammen 2,5 mill. kroner i 2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til disse partienes budsjettavtale. Flertallet er
blitt enige om å øke basisbevilgningen til helseforetakene
med 500 mill. kroner. Flertallet er blitt enig om
at Helse Nord RHF skal ha 39 mill. kroner av disse.
Flertallet har samtidig blitt
enig om å øke ISF-andelen til RHFene til 60 prosent
med virkning fra 1. januar 2005. Som følge av dette foreslår flertallet å overføre
689,9 mill. kroner fra post 75 til post 76.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 732 post 75 reduseres med 650,9 mill. kroner og bevilges
med 4 576,208 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil anmerke at
det i Helse Finnmark som ledd i å komme i økonomisk
balanse er foreslått å nedlegge fylkets 42 sykestueplasser,
i tillegg til at barneavdelingen ved Hammerfest sykehus og rehabiliteringsavdelingen
ved Kirkenes sykehus er foreslått nedlagt. Disse
medlemmer mener at nevnte endringer er av et slikt omfang
at de ikke kan avgjøres av helseforetaket alene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at det fra helse- og
omsorgsministeren er klargjort at større endringer i spesialisthelsetjenesten
skal forelegges Stortinget til godkjenning før endringene
finner sted, og disse medlemmer forutsetter at statsråden griper
inn dersom planene søkes iverksatt, og eventuelt bringer
saken inn til Stortinget for godkjenning før planene iverksettes.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til de generelle merknadene under dette rammeområdet og
Senterpartiets alternative budsjett hvor bevilgningene til Helse
Nord på kap. 732 post 75 økes med 171,882 mill.
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til disse partienes budsjettavtale. Flertallet har
blitt enige om å øke ISF-andelen til RHF-ene til
60 prosent med virkning fra 1. januar 2005. Som følge av
dette foreslår flertallet å øke post
4 med 6 570,2 mill. kroner.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 732 post 76 økes med 6 570,2 mill. kroner og bevilges
med 19 710,573 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til disse
medlemmers merknader under kap. 732, der disse medlemmer begrunner hvorfor
de går mot at den innsatsbaserte finansieringen økes
fra 40 til 60 prosent.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til disse medlemmers merknader under kap. 732, der disse
medlemmer går mot økningen av egenandelen
ved konsultasjon hos spesialist.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 732 post 77 økes med 50 mill. kroner og bevilges
med 3 249,134 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets generelle merknader under rammeområde 16 hvor dette
medlem uttrykker stor bekymring over at regjeringen Bondevik
II også denne gangen i likhet med tidligere år
foreslår økt skatt på sykdom gjennom
en økning av egenandelene. Dette medlem viser
til at Senterpartiet vil gå imot egenandelsøkningene,
noe som fører til at man i Senterpartiets alternative budsjett øker
kap. 732 post 77 med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartieter kjent med
at ADHD er blant de hyppigst forekommende psykiatriske lidelsene.
Forekomsten er ca. 5 prosent hos barn og 4 prosent hos voksne. ADHD
synes å være et stadig økende problem
for den enkelte, familien og samfunnet. Disse medlemmervet atADHD
ofte er en arvelig lidelse, men også at dette ikke kan
forklare hvorfor ADHD forekommer stadig hyppigere i befolkningen. Disse
medlemmerkjenner til at ca.
50 prosent av personer med ubehandlet ADHD har problemer med angst
eller depresjon. Dette kan være en av årsakene
til "selvmedisinering" som gjør at om lag 40 prosent av
gutter og menn med ubehandlet ADHD blir avhengig av illegale medikamenter
eller alkohol. Avhengigheten fører i svært mange
tilfeller til lovbrudd for å skaffe penger til rus, hvilket
bidrar sterkt til at minst 30 prosent av de innsatte i norske fengsler
synes å ha ADHD.
Disse medlemmer vet at en gjennomsnittlig narkotikamisbruker
i løpet av sitt liv koster det norske samfunnet flere millioner
kroner til finansiering av rusmidler gjennom kriminalitet, til fengselsopphold
og rettsvesen, til rehabilitering og sykehusopphold og til diverse
kommunale støttetiltak. Disse medlemmerer kjent med at folk med ubehandlet ADHD
har flere sykemeldinger og mer jobbfravær enn normalt,
og at dette også gjelder de andre medlemmene i familier med
ADHD. Menn med ubehandlet ADHD er også oftere enn normalt
involvert i bilulykker. Disse medlemmerunderstreker derfor at ADHD-forskning
har store helse-, skole-, kriminal- og miljøpolitiske aspekter.
Disse medlemmerer
klar over at medisinsk forskning, også psykiatrisk forskning,
er meget spesialisert, og at grunnforskning på ADHD er
helt nødvendig for forståelse, diagnostikk, forebyggelse
og behandling av ADHD. Forskning på ADHD innebærer
forståelse av arvelighet; av påvirkning fra miljøfaktorer
som rusmidler, miljøgifter og psykologisk oppvekstmiljø;
samt avvik i hjernens oppbygning, dens kjemi og virkemåte.
Disse medlemmervil
rette oppmerksomheten mot at en av de viktigste grunnforskningsgruppene
i verden for ADHD fins ved Instituttgruppe for medisinske basalfag,
Universitetet i Oslo. Denne gruppen er i ferd med å forsvinne
pga. manglende forskningsbevilgninger. Dette vil få konsekvenser
for utvikling av mer effektive behandlingsmetoder og for utdannelsen av
helsepersonell som leger og psykologer, men også pedagoger
og lærere. Den norske gruppen brukes i dag som rådgivere
og forelesere i inn- og utland.
Disse medlemmerer
kjent med at den norske forskergruppen høsten 2004 og våren
2005 leder en internasjonal gruppe med ADHD-forskere ved Senter for
grunnforskning ved Det Norske Vitenskaps Akademi. Dette senteret
har som formål å heve standarden på norsk
grunnforskning ved å gi norske forskere anledning til å arbeide
sammen med internasjonale forskere. Disse medlemmermener at dette initiativ må videreføres
i form av et grunnforskningssenter for ADHD om Norge skal kunne
nyttiggjøre seg denne kunnskapsoverføringen i
fremtiden. Disse medlemmermener
med dette at det er behov for et norsk grunnforskningssenter for
ADHD som har som intensjon å øke kunnskapen, forebygge
og forbedre behandlingen av ADHD.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås
5 mill. kroner til et grunnforskningssenter for ADHD ved Universitetet
i Oslo ved at kap. 732 post 78 økes med 5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til rapporten "Nasjonal strategi for arbeid innenfor kreftomsorgen – kompetanse,
kvalitet og kapasitet" der det er lagt vekt på å ta
hensyn til nye metoder i det videre arbeid. Flertallet mener
at systematisert, omfattende forebyggende arbeid og tidligoppdagelse
kan bidra til mindre økning i utgiftene til kreftbehandling
på noe sikt. Det bør derfor foretas en gjennomgang
av satsningsmulighetene innen forebygging og virkningene av utvidet
bruk av screening. Flertallet legger til grunn at
det allerede arbeides med en oppfølging av mulighetene
for utvidet screening for kvinner ned til 40 år for å oppdage
brystkreft. Videre er det ønskelig at fagmiljøenes
innspill for masseundersøkelser på andre områder
også gjennomgås for å sikre en bred vurdering
av eventuell utvidet satsing på testing av livmorhalskreft,
tykk- og endetarmskreft, lungekreft og prostatakreft.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at forslag til ny nasjonal
plan mot kreft er på høring med frist medio desember
2004. Eventuelle forsøk med mammografiscreening
av kvinner fra 40 år bør utredes og eventuelt igangsettes
som del av ny nasjonal strategi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til disse partienes budsjettavtale. Flertallet har
blitt enige om at egenandelen ved reise knyttet til fritt sykehusvalg
ikke skal økes i 2005.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 732 post 80 økes med 0,5 mill. kroner og bevilges
med 423,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
overrasket over at Regjeringen ønsker å nesten doble
egenandelen knyttet til fritt sykehusvalg. Disse medlemmer ønsker
kun å prisjustere egenandelen slik at den blir øket
fra 220 kroner til 225 kroner hver vei.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til disse medlemmers merknader under
kap. 732, der disse medlemmer går mot økte egenandeler. Disse
medlemmer går også mot økte egenandeler
knyttet til pasientreiser.
Disse medlemmer mener imidlertid
at det bør foreligge medisinske inngangsvilkår
for refusjon av reisekostnader knyttet til det frie sykehusvalget,
idet midler som brukes til reiser som ikke er medisinsk begrunnet,
kan brukes mer målrettet til diagnostikk og behandling,
og dermed bidra til at flere pasienter kan behandles. Inngangsvilkårene
kan være de samme som for annen henvisning til spesialist
eller mellom spesialister ved at refusjonsretten er knyttet til
den medisinske begrunnelsen for valg av annet enn nærmeste
sykehus fra henvisende lege. Disse medlemmer mener
at medisinske begrunnelser kan være raskere behandlingstid
ved annet sykehus eller større faglig tillit til annet sykehus
som velges i stedet for nærmeste sykehus.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere
innføring av medisinske inngangsvilkår for dekning
av reisekostnader ved fritt sykehusvalg og legge saken fram for Stortinget
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 732 post 80 økes med 10 mill. kroner og bevilges
med 433 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets generelle merknader under rammeområde 16 hvor
dette medlem uttrykker stor bekymring over at regjeringen Bondevik
II også denne gangen i likhet med tidligere år
foreslår økt skatt på sykdom gjennom
en økning av egenandelene. Dette medlem viser
til at Senterpartiet vil gå imot egenandelsøkningene,
noe som fører til at man i Senterpartiets alternative budsjett øker
kap. 732 post 80 med 10 mill. kroner.
Komiteen viser til
at Helse- og omsorgsdepartementet forvalter det statlige eierskapet
og styringsposisjon overfor de fem regionale helseforetakene gjennom
to roller:
– Departementet
kan i eierrollen utøve styring gjennom vedtekter, sammensetning
av styret og beslutninger på foretaksmøter. Gjennom
eierrollen stilles også økonomiske og organisatoriske
styringskrav.
– Styring gjennom forvaltning
av bevilgningen ved å knytte vilkår til finansiering
av virksomheten. Det årlige styringsdokument i den formelle
tildeling av foretakenes ressurser, utdyper målkrav, gir
prioriteringer og setter strategiske resultatkrav.
Komiteen viser til at et flertall
i komiteen i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) ba departementet
vurdere om det ville være hensiktsmessig at plan- og meldingssystemet
for de regionale helseforetakene i fremtiden legges frem som egen
melding i tilknytning til budsjettet. Departementet har vurdert
henstillingen fra flertallet i sosialkomiteen, men har kommet frem
til at den riktige måten å legge frem dette på er
som en integrert del av stortingsproposisjon, altså budsjettforslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, tar dette til etterretning. Plan- og meldingssystemet
som skisseres i helseforetaksloven § 34, er grunnleggende
i styrings-dialogen mellom storting, regjering og deretter
de regionale helseforetak.
Komiteen viser til
at foretakene ved inngangen til 2003 var satt opp med anleggsmidler
i balansen basert på foreløpig kostpris. Departementet
baserte verdisettingen på det etablerte inntektsnivå knyttet
til investeringer, noe som innebærer at foretakene tilføres årlige inntekter
gjennom basisbevilgninger til å kunne dekke årlige
avskrivninger tilsvarende 2,9 mrd. kroner. Departementet forutsatte
den gang at basert på valgte levetider og dette inntektsnivå ville
foretakene over tid være satt i stand til å gjenskape
ca. 3/4 av den beregnede anskaffelsesverdien av kapitalen.
Helse- og omsorgsdepartementet er innstilt på at foretakene
gradvis skal kunne øke sitt investeringsnivå som
vil medføre høyere avskrivninger over tid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at departementet foreslår lovendring som gir anledning
til gjennom forskrift å kunne fastsette verdien av åpningsbalansen
og levetiden for bygg, anlegg og utstyr med tilhørende
avskrivninger. Disse medlemmer mener det har vært
uheldig for helsevesenet og gjennomføringen av helsereformen
at en ennå ikke har fått en åpningsbalanse
som grunnlag for gjenskaffelse av denne kapitalen.
Disse medlemmer ser av budsjettforslaget
at det planlegges en åpningsbalanse som bare vil avspeile 2/3
til I av de faktiske verdier. Dette kan bety at en ikke i framtida
vil være i stand til å vedlikeholde og fornye helseforetakenes
egentlige verdier, noe som vil være et viktig grunnlag
for et godt helsevesen. Disse medlemmer ber derfor
om at det må tas en fornyet vurdering av verdifastsettelsen
slik at en i større grad kan fastsette den reelle gjenskaffelsesverdi.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke at verdifastsettelsen i
forbindelse med åpning av kapitalbalansen for helseforetakene
synes å være ufullstendig og dermed lite å forholde
seg til. Disse medlemmer mener at det tjener helsereformen
til liten ære at et av hovedelementene i reformen ennå ikke
er skikkelig på plass. En fullstendig verdifastsettelse,
og dermed status for foretakene, var en forutsetning for den nye
driftsmodellen. Disse medlemmer registrerer
nå at når dette ikke har kommet på plass
på en ordentlig måte, blir driftsgrunnlaget kunstig
i forhold til forutsetningene, og det blir også et ikke-reelt
forhold mellom verdier, gjeld, avskrivninger og akkumulerte behov
i helseforetakene.
Disse medlemmer vil påpeke
at situasjonen med den uklare kapitalbalansen sammen med de lukkede
prosessene omkring drift og økonomi skaper frustrasjon
og uoversiktlige forhold både innad i helseforetakene og
blant i alle fall noen av oss som skal "sørge-for" at helseforetakene
og spesialisthelsetjenesten er velfungerende og har optimale driftsforhold.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil minne
om at dette var et av utgangspunktene for at Senterpartiet ønsket å gjøre
noe med gjeldssituasjonen for helseforetakene også i inneværende år.
Komiteen har merket
seg at det per 30. april 2004 er registrert 196 0000 pasienter på venteliste,
og at dette tallet er omtrent samme som til samme tidspunkt i 2003,
men en nedgang på over 24 prosent i forhold til 1. januar
2002. Komiteen har også merket seg at de pasienter
som venter på utredning eller behandling ved utgangen av
april 2004, hadde en gjennomsnittlig ventetid på 92 dager,
og at dette er mer enn en halvering i forhold til 2001.
Komiteen viser til at ventetidene
i 2. tertial 2004 også er redusert sammenlignet med samme
periode i fjor. Komiteen har merket seg at ventetidene
er redusert – også i omstillingsåret
2004.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at målingen
av lengden på en venteliste er en lite eksakt vitenskap,
og at opplysninger gitt av Regjeringen avviker til dels betydelig
fra de som helseforetakene selv oppgir. Som eksempel på dette
angir Regjeringen i proposisjonen at gjennomsnittlig ventetid for
barn og unge innen det psykiske helsevernet siste to år
har gått ned fra 90 til 75 dager. Opplysninger fra de ulike helseforetakene
gjengitt i Dagsavisen 29. november 2004 viser imidlertid en økt ventetid i 2004 med en gjennomsnittlig
ventetid på opp til 103 dager.
Det blir dermed etter disse medlemmers syn
lite meningsfylt å bruke ventetid som et mål på hvorvidt helseforetaksreformen
har vært vellykket eller ikke. Den viktigste erkjennelsen
er etter disse medlemmers syn at det er lite samsvar
mellom hvilke grupper som burde ha vært prioritert og dermed
har opplevd en innkorting av ventetiden, og de grupper som faktisk blir
prioritert innenfor helseforetaksreformen.
Disse medlemmer tror at den viktigste årsaken til
dette er måten helseforetakene finansieres på. Disse
medlemmer frykter at økningen av ISF-andelen som
en konsekvens av regjeringsforliket med Fremskrittspartiet vil forsterke
forskjellene og favorisere behandlingen av tilstander som er mindre ressurskrevende
for helseforetakene, men som samtidig sikrer dem større
inntjening. Disse medlemmer tror at de grupper som
særlig vil tape på dette, vil være mennesker
med sammensatte lidelser, deriblant mennesker med psykiske lidelser,
mennesker med sykdommer som følge av rusmiddelavhengighet
og mennesker med muskel/skjelettplager.
Komiteen deler departementets
synspunkt på at sykehusene har en unik kompetanse når
det gjelder pasientbehandling, og at sykehusene er tillagt et særskilt
ansvar for anvendt pasientrettet forskning innen somatikk og psykisk
helse. Komiteen ser derfor positivt på at
de regionale helseforetak har lagt til rette for en mer samordnet
og strukturert forskningssatsing, og at det utarbeides regionale
forskningsstrategier i et konstruktivt samarbeid med universitets-
og høyskolesektoren for forskning og forskerutdanning
gjennom etablerte samarbeidsorgan.
Komiteen ser positivt på at
foretakene på relativt kort tid har etablert lærlings-
og mestringssentra. Dette er et svært viktig tiltak særlig
rettet mot pasienter med kroniske lidelser, sammensatte lidelser
og funksjonshemming.
Komiteen viser til at plandokumentet
påpeker at helseforetakenes respektive plandokumenter har
gitt prioritet til psykisk helse generelt og barne- og ungdomspsykiatri
spesielt, og at departementet gjennom styringsdokument og tilleggsrundskriv
i perioder har hatt sterkt fokus på at opptrappingsplanmidler
benyttes i tråd med forutsetningene. Komiteen vil
videre vise til at det i budsjettproposisjonen for 2005 er lagt betydelig
større midler til psykiatri, men komiteen vil
likevel bemerke at selv om behandlingskapasiteten innen psykiatri
har økt de to siste årene, øker tilgangen på pasienter
sterkere, slik at ventetiden for psykiatriske pasienter særlig
innen barne- og ungdomspsykiatrien ikke er tilfredsstillende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Riksrevisjonen ikke har kunnet dokumentere at foretakene virkelig
har benyttet de øremerkede psykiatrimidler til psykiatrien,
og dette mener disse medlemmer er alvorlig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at Riksrevisjonen har påpekt at regionale helseforetaks
rapportering av øremerkede midler innen psykiatrien er
mangelfull, og at dette vil komplisere departementets mulighet for
oppfølging og kontroll. Dette mener flertallet er
alvorlig, men har merket seg at departementet har iverksatt tiltak
for å utbedre dette.
Slik komiteen ser
det, er omstillingsutfordringene innen psykisk helse fortsatt ganske
store og krevende for å sikre god balanse mellom nasjonal
koordinering og desentraliserte løsninger, eksempelvis
ved utbygging og drift av distriktspsykiatriske sentra.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
har registrert at det de par siste årene har vært
foretatt en reduksjon av døgnplasser i de distriktspsykiatriske
sentrene, men merker seg at regionale helseforetaks egne plantall
viser at det planlegges å etablere totalt 2 215 døgnplasser
i 2008.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har registrert
at det de par siste årene har vært foretatt en
reduksjon av døgnplasser i de distriktspsykiatriske sentrene,
noe som disse medlemmer mener er i strid med forutsetningen
i psykiatriplanen om at de distriktspsykiatriske sentrene i tillegg
til poliklinisk virksomhet og dagbehandling skulle ha et tilstrekkelig
antall døgnplasser med en relativt lav innleggelsesterskel.
Komiteen har også registrert
at det er store variasjoner i tilbudene fra landsdel til landsdel
og fra kommune til kommune, og komiteen ber derfor
departementet vie saken stor oppmerksomhet og medvirke til faglig
konsensus i behandlingen av mennesker med psykiske lidelser. Dette
bør i særlig grad etter komiteens mening
være en oppgave for den etablerte strategiske gruppe som
er sammensatt av representanter fra samtlige regionale helseforetak.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at departementet på bakgrunn
av at tilrettelagte boliger med tilhørende servicetjenester
og nødvendig faglig oppfølging er helt fundamentalt
for å realisere målene i opptrappingsplanen, og
på bakgrunn av omfanget av reduksjonen i sykehjemssenger,
har tatt initiativ til en ny gjennomgang av behovet for boliger
og tilrettelegging av boligsituasjonen. I denne gjennomgangen vil
man vurdere både omfanget av udekkete støtte-
og servicetiltak i tilknytning til boligene, behovet for ulike typer
fysiske boliger, hvordan de boligpolitiske virkemidlene kan nyttes
for å realisere målene, behovet for faglig oppfølging
mv. Gjennomgangen forutsettes å skje i samråd med
bl.a. KS og brukerorganisasjonene. Stortinget vil bli orientert
om status i løpet av 2005. Disse medlemmer peker
på at de regionale helseforetakene i eget brev særskilt
er bedt om å sørge for at det ikke skjer en ytterligere
reduksjon i antall psykiatriske sykehjemsplasser før det
er foretatt en samlet gjennomgang av situasjonen.
Komiteen viser til
at flertallet i sosialkomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004)
ba om at Regjeringen i meldingsdelen av budsjettforslaget for 2005 legger
frem en analyse av hvilken rolle lokalsykehusene og nærsykehusene
skal spille i den samlede spesialisthelsetjenesten. Videre uttalte
det samme flertall i komiteen at siktemålet med arbeidet
bør være å foreslå en strategi
som gjør at lokalsykehusene kan være en trygghetsbase
for lokalbefolkningen. Denne henstillingen fra et flertall i sosialkomiteen
følges nå opp i plandokumentet i budsjettproposisjonen
for 2005. Komiteen sier seg glad for at departementet slår
fast at dagens struktur for lokalsykehusene i hovedsak forutsettes
opprettholdt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
sier seg også enig i at det må være stor fleksibilitet
slik at det regionale helseforetak ut fra hva som til enhver tid
vurderes som gode, faglige løsninger for befolkningen,
gjennomfører endringer i det enkelte sykehus’ tidligere
oppgaver. Slik flertallet ser det, blir det av faglige
grunner nødvendig med nye oppgavefordelinger også mellom
sentralsykehus og universitetssykehus i tiden fremover. Flertallet ser
det videre slik, noe som også er i tråd med departementets vurdering,
at lokalsykehusenes rolleoppgaver fortrinnsvis skal konsentrere
seg om tilbudene til de store sykdomsgruppene som trenger nærhet
til tjenesten, eksempelvis indremedisin, psykiatri, rehabilitering
og tjenester for syke, særlig syke eldre. Flertallet vil også påpeke
at etter hvert som ventelistene reduseres til et forsvarlig nivå,
vil mange lokalsykehus på en spesiell måte måtte
kunne inngå et samarbeid med kommunene for å ivareta
på en bedre måte samhandlingen mellom spesialisthelsetjenenesten
og primærhelsetjenesten i kommunene. Enkelte lokalsykehus
vil da på en god måte utvikle seg som nærsykehus
i forhold til lokalmiljøet og særlig ivareta rehabilitering,
behandling og observasjon av de store eldre pasientgruppene og kronikerne.
I en helhetsstrategi for videreutviklingen av lokalsykehuset må lokalsykehusets
oppgaver i det samlede beredskapsopplegg baseres på moderne medisinsk
behandlings- og transportformer.
Gjennom rusreformen er behandlingen
av personer med rusmiddelproblemer blitt en del av spesialisthelsetjenesten,
idet loven er endret. Slik komiteen ser det, er det
særdeles viktig at foretakene gir rusbehandlingen prioritet
og medvirker til et tettere samarbeid mellom rusbehandling og psykiatri,
idet et betydelig antall av rusmiddelmisbrukerne har dobbeltdiagnose. Komiteen vil
understreke at Rusreform II er en betydelig utfordring for helseforetakene
i årene som kommer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil peke på at modellen som er valgt med at de regionale
helseforetakene både skal ivareta et sørge for-ansvar
for spesialisthelsetjenesten til befolkningen i regionen og samtidig
lede sine respektive helseforetaksgrupper, byr på store
utfordringer. Ikke minst gjør disse utfordringene seg gjeldende
i forhold til ulike private virksomheter som i tillegg til egne helseforetak
er forutsatt å spille en sentral rolle i den samlede helsetjeneste. Flertallet sier
seg derfor enig med departementet i at de regionale helseforetakene
i større grad må fremstå med tydeligere
organisatorisk systemmessig markering mellom de to hovedoppgavene
som henholdsvis er ivaretakere av sørge for-ansvaret og
konsernlederfunksjoner. Slik flertallet ser det,
er praksisen så langt i de regionale helseforetakene en
sterkere vektlegging på lederfunksjonen for egne foretak
på bekostning av bestillerrollen som forutsetter en utstrakt
konkurranse. Denne problematikken mener flertallet en
bør komme tilbake til når reformen skal evalueres,
og da stille spørsmål om eierstyringen i dag er
den mest optimale, eller om man bør velge en annen modell
med et eget sykehusdirektorat som ivaretar eierstyringen, mens de
regionale helseforetak i større grad konsentrerer seg om
sørge for-ansvaret.
Flertallet vil peke på at
private sykehus og spesialister de siste årene i større
grad har blitt en del av det offentlig finansierte tilbudet til
alle pasienter. De regionale helseforetakene har rollen både
som eier av de offentlige sykehusene og bestiller av private spesialisthelsetjenester
på vegne av befolkningen.
Flertallet er kjent med at flere
private sykehus har uttrykt bekymring over om de regionale helseforetakene
klarer å håndtere denne dobbeltrollen. Det er eksempler
på avtaler med svært begrensede diagnoser for
et svært begrenset tidsrom, som vanskeliggjør
situasjonen både for pasientene og for de private sykehusene.
Det er også eksempler på at de regionale foretakene
i liten grad lar private konkurrere med egen virksomhet, men bruker
private kun som et supplement.
Flertallet har merket seg at
helseministeren i debatt i Stortinget 23. april 2004 klart understreket
at private virksomheter som har ansatte og investerer i utstyr,
må sikres forutsigbare og rasjonelle rammebetingelser.
Helseministeren uttalte også at det kan ikke og skal ikke
være slik at de private bare brukes i de tilfeller der
det offentlige ikke har den nødvendige kapasiteten. Videre
pekte han på at private virksomheters forholdsmessige bidrag
i helsetjenesten ikke skal reduseres gjennom de effektiviseringsprosesser som
må gjennomføres i de regionale helseforetakene.
Flertallet er tilfreds med at
departementet i St.prp. nr. 1 (2004-2005) følger dette
opp ved å understreke at man overfor de regionale helseforetakene
vil legge til grunn at man fremstår med en tydeligere organisatorisk og
systemmessig markering mellom de to hovedoppgavene som henholdsvis
ivaretaker av "sørge for-ansvaret" og konsernlederfunksjoner
i forhold til egne eide helseforetak. Dette vil gi økt
tydeliggjøring og større organisatorisk ryddighet
i forholdet mellom de regionale helseforetakenes to kjerneroller. Flertallet synes også det
er positivt at departementet i styringsdialogen med de regionale
helseforetakene vil vektlegge at man tilstreber tilstrekkelig langsiktighet
og forutsigbarhet i rammebetingelsene for private tilbydere.
Flertallet er også fornøyd
med at departementet har satt ned en arbeidsgruppe med deltakelse
fra de regionale helseforetakene, de private sykehusene og Handels-
og Servicenæringens Hovedorganisasjon som i løpet
av desember 2004 skal fremme forslag som kan sikre bedre samhandling
mellom de regionale helseforetakene og private, og som kan danne
grunnlag for styringsdokumentet for 2005.
Komiteen viser til
at selv om de regionale helseforetakene og deres eide helseforetak
er underlagt nasjonal politisk styring gjennom foretaksmøte
og styringsdokumentet, er det ikke til å legge skjul på at
deler av befolkningen, særlig i miljøene rundt
lokalsykehusene, har svekket tillit til den styring som så langt
har vært gjennomført. Komiteen viser
til at spesialisthelsetjenesten forbruker en betydelig del av offentlig sektors
budsjetter, og at det derfor er viktig at befolkningen som bidragsytere
til vårt felles tjenestetilbud opplever tjenestetilbudet
som godt, moderne og målrettet tilpasset det enkelte menneskets
behov. I denne sammenheng er det etter komiteens mening
viktig å peke på at man får en faglig
forsvarlig balanse mellom desentralisering og sentralisering av
tjenestetilbudene.
Komiteen har registrert at fusjonen
mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet går etter planen,
og at det videre arbeid med hovedstadssykehus-problematikken i forhold
til Helse Øst og Helse Sør blir sett i sammenheng
med fusjonen mellom Radiumhospitalet og Rikshospitalet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er i denne sammenheng
kjent med at departementet vil sende dette problemkomplekset ut
på høring med det første.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at ulike modeller for bedre samordning av Helse Sør
og Helse Øst har vært drøftet i høringsmøter
med representanter for fylkeskommunene i de to helseregionene og
Oslo kommune, brukerutvalg i Helse Sør RHF og Helse Øst
RHF, Universitetet i Oslo, høgskolene, de øvrige
helseregionene samt fagforeninger for ansatte i spesialisthelsetjenesten.
Det er bred enighet om behovet for bedre samordning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til prosjektet "Sykehus i hovedstadsområdet",
et arbeid som er igangsatt for å vurdere sykehusstruktur
og samhandling i Oslo-området og med høringsfrist
1. desember 2005. Disse medlemmer mener det kan være
gode grunner for å se på bedre samhandling mellom
helseforetakene i området for unngå ressursødende
strukturer og manglende driftsmessige koordineringer.
Dimensjonering og lokalisering av nye bygg må nødvendigvis
ta hensyn til bl.a. korte geografiske avstander. Videre er det grunn
til å understreke at forskning viser at de driftsmessige
og økonomiske gevinster blir borte når sykehusene
overskrider en viss størrelse.
Disse medlemmer forutsetter at
det ikke blir foreslått omfattende endringer av nåværende
regionsstruktur uten at Stortinget involveres. Inndelinga i fem regionale
helseforetak har vært viktig for å få til
en utjevning av spesialisthelsetjenestene i distriktene. Samtidig
har en viss balanse i størrelse mellom regionene hatt betydning
for oppbygging av regionenes helsetilbud til sin befolkning. Regioninndelingen
har sørget for en viss nærhet til befolkningen
som motsats til ei direkte styring fra for eksempel et helsedirektorat.
Disse medlemmer mener det er
viktig å ta vare på denne oppbygningen i den videre
utvikling av helsenorge. Derfor vil disse medlemmer advare
mot å bygge opp en gigantregion for over halvdelen av landets
befolkning. Dette ville bli tilfellet om en skulle tenke seg å slå sammen
Helse Øst og Helse Sør. Disse medlemmer vil
ikke kunne gi sin støtte til ei slik regioninndeling.
Disse medlemmer ser de utfordringer
som ligger i Oslo-området og behovet for prosjektet "Sykehus i
hovedstadsområdet". Disse medlemmer viser
til de styringsfullmakter som lov om helseforetak gir helseministeren,
og mener at disse må brukes for å bestemme samordning
og fordeling av helseforetakenes oppgaver i hovedstadsområdet,
også for å unngå oppbygging av overkapasitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner
det helt nødvendig at det gjøres noe med sykehusstrukturen,
og vil støtte departementet i det påbegynte arbeidet
med dette. Disse medlemmer mener at sykehusene i
Oslo-regionen må slås sammen til ett foretak,
noe som vil gi som konsekvens at de regionale helseforetakene Sør
og Øst nedlegges og at det arbeides for etablering av et
Statens sykehusdirektorat som overtar eierstyringen av foretakene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil ikke
støtte en sammenslåing av Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Dette
medlem vil understreke at det er viktig å samarbeide
innenfor sykehus- og helsesektoren, men dette må kunne
skje uten slike gigantfusjoner. En slik sammenslåing vil
skape et så stort sykehus at de interne driftsforholdene
vil skape minst like store problemer som de man i dag ser mellom
sykehusene. Dette medlem mener at det er en feilvurdering
og en form for stormannsgalskap når Norge på denne
måten skal etablere ett av Europas klart største sykehus. Dette
medlem mener at helsereformen og ordningen med helseministeren
som øverste myndighet for helseforetakene har spilt fallitt
om man ikke kan klare å få til gode samarbeidsformer
og riktig ressursutnyttelse uten å gå til slike
sammenslåingsprosjekter.
Det foreslås bevilget 26,6 mill. kroner
for 2005 mot 25,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, merker seg ut fra St.prp. nr. 1 (2004-2005)
at det i landet er 57 kontrollkommisjoner mot 56 foregående år. Flertallet ser
det som tjenlig at den geografiske fordelingen av disse beskrives
i neste års budsjettproposisjon. Flertallet mener
at årsaken til eventuell endring av antallet fra ett år
til et annet også skal omtales i kommende proposisjoner.
Komiteen merker seg
at Sosial- og helsedirektoratet har startet arbeidet med å evaluere
kontrollkommisjonenes arbeid, og at arbeidet er så omfattende
at det også vil pågå i 2005. Komiteen vil
anmerke at dette arbeidet er kommet i gang med utgangspunkt i komiteens
enstemmige merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) der komiteen
vektla en samlet evaluering av kontrollkommisjonene som ledd i å kvalitetssikre
deres arbeid. Komiteen ba i Budsjett-innst. S. nr.
11 (2003-2004) Regjeringen om å ta med en beskrivelse av
de deler av arbeidet som var sluttført i sitt forslag til
statsbudsjett for 2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, kan imidlertid ikke se at Regjeringen
har gitt noen presentasjon av innholdet i evalueringen i St.prp. nr.
1 (2004-2005), og kan heller ikke se at det foreligger noen begrunnelse
for hvorfor dette er utelatt.
Flertallet frykter at en evaluering
av kontrollkommisjonenes arbeid som pågår over
flere år uten at noen delrapporter legges fram, i liten
grad vil virke dynamisk korrigerende for det arbeidet som kommisjonene utfører,
fordi de dataene som framkommer, vil kunne anføres å være
gamle og utdaterte når de presenteres. Flertallet mener
derfor at det nå er rimelig å forvente at evalueringen
sluttføres i god tid før statsbudsjettet for 2006,
slik at gjennomgangen kan presenteres for Stortinget før
enda et budsjettår er avviklet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til oppdrag gitt om å evaluere
kontrollkommisjonens arbeid og omtale av dette evalueringsarbeidet
i budsjettproposisjonen for 2005. Disse medlemmer er
kjent med at hovedårsaken til at arbeidet er forsinket,
skyldes gjennomføring av datainnhenting og videre bearbeiding.
Det forutsettes at resultatet av evalueringen presenteres i budsjettproposisjonen
for 2006.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 742 post 70 reduseres med 0,5 mill.
kroner og bevilges med 1,762 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 3 772,1 mill.
kroner for 2005 mot 3 348 mill. kroner i saldert budsjett for 2004.
Det er overført 29,2 mill. kroner fra 2003 til 2004. For
2005 foreslås det omdisponert midler til kap. 732.
Komiteen merker seg
at Regjeringen i budsjettproposisjonen beskriver at neste års
opptrapping til driften av det psykiske helsevernet er på 849
mill. kroner, og at dette er den største økningen
av driftsmidlene i noe år siden opptrappingsplanen ble
iverksatt i 1999.
Komiteen er glad for at ressursinnsatsen
innenfor det psykiske helsevernet økes såpass
betraktelig. Manglene innenfor psykiatrien har vært
betydelige, og mange mennesker har ikke mottatt den hjelpen de burde
ha fått, eller har fått hjelpen for seint. En
målrettet styrking av det psykiske helsevernet kan bidra
til å redusere ventelister og til å hindre alvorlig
sykdom gjennom adekvat behandling. Men komiteen vil påpeke
at dette bare kan oppnås gjennom målrettet bruk
av de bevilgede midlene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at de manglene som har blitt avdekket
når det gjelder det psykiske helsevernet, ikke bare har
vist at den samlede ressursinnsatsen har vært mangelfull, men
også at midler til det psykiske helsevernet har vært brukt
for lite målrettet ut fra hvor behovene har vært størst.
Flertallet mener et eksempel
på dette er forskjellen i ventelister til psykiatrisk behandling
for barn og voksne. Tall som departementet selv har presentert,
har vist at henviste barn i gjennomsnitt har måttet vente opptil
dobbelt så lenge som voksne for å få en
plass innenfor det psykiske helsevernet. Flertallet mener at
ventetiden bør være kort for både barn
og voksne. Men når ventetiden blir betydelig lengre for å behandle barn
med alvorlige psykiske lidelser, er dette et tegn på at
styrkingen av tilbudet til de yngste er kommet atskillig kortere
enn for de voksne. Flertallet er glad for at det
det siste året har vært en nedgang i ventetiden
for barn, men merker seg at denne ut fra departementets egne tall
likevel fortsatt er betydelig lengre enn for voksne.
Flertallet mener at det er et
behov for særskilt å gjennomgå tilbudet
til barn og unge innenfor det psykiske helsevernet på linje
med den gjennomgangen som er gjort for voksne, og som Stortinget
har fått til behandling i form av en melding fra Riksrevisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå behandlingstilbudet
til barn og unge innenfor det psykiske helsevernet og legge fram
gjennomgangen for Stortinget på egnet måte."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at de totale driftsutgiftene
til psykisk helsevern for barn og unge har økt mest. Fra
2002 til 2003 var økningen på 22 prosent, og i
perioden 1998 til 2003 på hele 56 prosent. Til tross for
dette er det fortsatt slik at ventetiden til spesialisttjenesten
for barn og unge er større enn for voksne. Disse
medlemmer er kjent med at strategiplan for barn og unges
psykiske helse har som siktemål å styrke deres
egne ressurser og bedre tjenestetilbudet til barn og unge. Disse
medlemmer ber om en redegjørelse for arbeidet med
barn og unges psykiske helse i statsbudsjettet for 2006.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er glad for at utbyggingen av distriktspsykiatriske sentra
i det vesentlige går som forutsatt. Flertallet er imidlertid
bekymret for at eksisterende behandlingstilbud bygges ned før
nye erstatter disse. Flertallet vil påpeke
at det for enkeltbrukere kan være større behov for
nære lavterskeltilbud enn for høyt spesialiserte tilbud
langt fra brukernes bosted. En psykiatrisk avdeling vil ikke nødvendigvis
kunne erstatte et lokalt psykiatrisk sykehjem, både fordi
terskelen for innleggelse er helt forskjellig i de to institusjonstypene,
og fordi det faglige innholdet også er helt forskjellig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at det
må stilles strenge krav om at det skal være et
alternativt behandlingstilbud på plass før noe
tilbud tas bort. Disse medlemmer mener også at
det behandlingstilbudet som kommer til erstatning, må ha
en innretning som gjør at de berørte brukerne reelt
sett kan nyttiggjøre seg tilbudet til erstatning for det
som forsvinner. Disse medlemmer vil be om at disse
forutsetningene følges tett opp av Regjeringen, slik at
ingen nedbygging av helsetjenestetilbud finner sted uten at disse
på forhånd er erstattet av et tilsvarende eller
bedre tilbud.
Disse medlemmer merker seg den økte
satsingen på forebyggende og helsefremmende arbeid i kommunene. Disse
medlemmer mener at dette arbeidet er viktig som ledd i å bedre
folkehelsen og for å forebygge sykdom. Disse medlemmer mener
imidlertid at de midlene som er knyttet til opptrappingsplanen for
psykisk helsevern, i sin helhet skal benyttes til å styrke
dette fagområdet. Dersom midlene også skal settes
inn i det generelle helseforebyggende arbeidet, også til
arbeidsoppgaver som bare perifert har relasjon til psykisk helsevern,
mener disse medlemmer at det kan bidra til å redusere
effekten av opptrappingsplanen.
Disse medlemmer mener at tiltak
som ungdommens helsestasjoner, skolehelsetjenesten og generelt forebyggende
helsearbeid bør finansieres gjennom refusjon og tilskudd
til kommunene uavhengig av opptrappingsplanen, som tiltak det skal
tilrettelegges for i kommunene også når det gjelder
fysiske plager og generelt helsefremmende arbeid.
Disse medlemmer mener at det
er et stort behov for å sikre økte ressurser til
mennesker med sykdommer som følge av rusmiddelavhengighet,
og at opptrappingsplanen må tilrettelegges i sterkere grad
slik at det psykiske helsevernet også kan gi et behandlingstilbud til
mennesker med rusmiddelproblemer, slik at mennesker med såkalte
dobbeltdiagnoser ikke opplever å bli avvist av det psykiske
helsevernet.
Disse medlemmer mener imidlertid
at opptrappingsplanen for psykisk helsevern alene ikke kan dekke
opp for de store manglene når det gjelder behandlingstilbudet
til rusmiddelavhengige. Disse medlemmer mener at
det er et behov for en gjennomgang av hele rusmiddelfeltet som ledd
i å oppnå en bedre og mer sammenhengende behandlingskjede
også til mennesker med rusmiddelproblemer.
Disse medlemmer mener at det
er behov for å kartlegge hvor store ressurser som må settes
inn overfor mennesker med rusmiddelavhengighet, som ledd i å oppnå et
tilfredsstillende behandlingstilbud, og at også dette fagfeltet
bør inngå i en langsiktig, helhetlig opptrappingsplan.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå det samlede
ressursbehovet for et helhetlig behandlingstilbud for mennesker
med rusmiddelavhengighet og legge resultatet av gjennomgangen fram
for Stortinget på egnet måte."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til vedtak i forbindelse med
rusreformen der det bes om at reformen evalueres etter tre års
virketid, med særlig vekt på henvisningsordningen
og i hvilken grad det somatiske og det psykiske helsevernet er organisert
slik at mennesker som har utviklet sykdom som følge av
rusmiddelavhengighet, gis et helhetlig tilbud.
Disse medlemmer er kjent med
at Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Sosial- og helsedirektoratet
om å igangsette en slik evaluering. Evalueringen vil gi
verdifull informasjon om helheten i behandlings- og rehabiliteringstilbudet
til rusmiddel-misbrukere og gi grunnlag for å vurdere behov
for eventuell styrking av ulike innsatsområder.
Disse medlemmer viser til at
departementet på bakgrunn av at tilrettelagte boliger med
tilhørende servicetjenester og nødvendig faglig
oppfølging er helt fundamentalt for å realisere
målene i opptrappingsplanen, og på bakgrunn av
omfanget av reduksjonen i sykehjemssenger, har tatt initiativ til
en ny gjennomgang av behovet for boliger og tilrettelegging av boligsituasjonen.
I denne gjennomgangen vil man vurdere både omfanget av
udekkete støtte- og servicetiltak i tilknytning til boligene,
behovet for ulike typer fysiske boliger, hvordan de boligpolitiske
virkemidlene kan nyttes for å realisere målene,
behovet for faglig oppfølging mv. Gjennomgangen forutsettes å skje
i samråd med bl.a. KS og brukerorganisasjonene. Stortinget
vil bli orientert om status i løpet av 2005. Disse
medlemmer peker på at de regionale helseforetakene
i eget brev særskilt er bedt om å sørge
for at det ikke skjer en ytterligere reduksjon i antall psykiatriske
sykehjemsplasser og heldøgnsplasser i psykiatriske behandlingsinstitusjoner
før det er foretatt en samlet gjennomgang av situasjonen.
Komiteen viser til
at de distriktspsykiatriske sentra var en av bærebjelkene
i den psykiatriplan Stortinget vedtok i 1997. Sentrene skulle bygges
ut i et betydelig antall basert på de godkjente psykiatriplaner som
staten overtok fra fylkeskommunene i 2002 i forbindelse med sykehusreformen.
DPS-ene skulle gi et bedre tilbud innen psykiatri i distriktene
basert på poliklinisk virksomhet, dagbehandling og døgnbehandling
med en lavere innleggelsesterskel enn det de psykiatriske sykehusene
hadde.
Slik komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, registrerer det, har de regionale helseforetakene ikke
alle steder fulgt opp de godkjente fylkeskommunale psykiatriplaner,
og i enkelte regioner, som eksempelvis i Helse Sør, er
antall døgnplasser i DPS-ene vesentlig redusert.
Flertallet etterlyser sterkere
konsensus i de psykiatriske behandlingstilbudene i landet. Dette
vil etter flertallets mening styrke tilliten til
behandlingsapparatet.
Flertallet vil igjen peke på at
det ofte forekommer at psykiatriske behandlingstilbud legges ned
før pasientene er gitt et tilsvarende behandlingstilbud
i regionen. Dette mener flertallet er svært
uheldig og mener at helseministeren i sitt styringsdokument til helseforetakene
må sette en stopper for at så skjer.
Komiteen viser til
at ressursene til psykiatriplanen er vesentlig økt for
2005. Det pålegger etter komiteens mening
helseforetakene et stort ansvar for at de bevilgede midler benyttes
i direkte pasientbehandling. Komiteen ber departementet
spesielt om å medvirke til større pasientbehandling
per dagsverk hos offentlig psykiater og psykolog.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at kombinasjonen av rus og alvorlige psykiske lidelser har økt
dramatisk de siste årene. Kompetansen i faggruppene er
i mange tilfeller for lav. En kartlegging Sosial- og helsedirektoratet foretok
i 2003, viste at det generelt var mangelfullt tilbud om utredning
og behandling, og det var et udekket behov for kompetansetiltak.
Disse medlemmer anmoder Helse- og omsorgsdepartementet om å utarbeide
et handlingsprogram for kompetanseheving innen behandling og oppfølging
av pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser i både
1.- og 2.-linjetjenesten
Disse medlemmer har registrert
at kommunikasjonen mellom 1.- og 2.-linjetjeneste ofte er utilfredsstillende. Disse
medlemmer mener at Helse- og omsorgsdepartementet må gi
overordnede føringer når det gjelder forpliktende
samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Disse
medlemmer er bekymret for at pasientrettighetsloven ikke
fungerer godt nok for pasienter med psykiske lidelser, og fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for en evaluering av hvordan pasientrettighetsloven gagner mennesker med
psykiske lidelser, og at dette omtales i Revidert nasjonalbudsjett
for 2005."
Disse medlemmer er kjent med
at behandling av psykisk syke pasienter ofte kan være forskjellig, avhengig
av hvor man behandles. Behandlingen baseres ofte på tilnærminger
behandleren selv er opptatt av, ofte med usikker basis i aksepterte
retningslinjer for utredning og behandling. Disse medlemmer mener
derfor det bør utvikles standardiserte retningslinjer for
behandlingsopplegg for psykiske lidelser. Behandlingen må bygge å på konsensus
om hva som er god klinisk praksis.
Disse medlemmer er videre kjent
med at mange barn og unge med psykiske lidelser får behandling
i flere år uten å ha fått stilt diagnose. Disse
medlemmer mener at for å sikre riktig behandling
er det viktig at det utføres diagnostisk vurdering, og
at det utarbeides en behandlingsplan for alle pasienter.
Disse medlemmer har registrert
at en del alvorlig psykisk syke personer står helt uten
et tilpasset bo- og behandlingstilbud. Dette er en stor belastning
for den enkelte, og det skaper utrygghet i befolkningen. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utføre
en kartlegging av hvor mange alvorlig psykisk syke personer det er
som står helt uten et tilpasset bo- og behandlingstilbud,
og hvor disse befinner seg."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 743 post 62 økes med 25 mill. kroner og bevilges
med 2 075,783 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til behandlingen av St.prp. nr. 63 (2003-2004) og Innst. S.
nr. 250 (2003-2004) der Stortinget gir sin tilslutning til at Mental
Helse Norge får ansvar for å etablere et senter
som prosjekt for bruker- og pårørendekompetanse.
I proposisjonen redegjørs det for samarbeidet som skal
skje mellom Mental Helse Norge og Sosial- og helsedirektoratet. Flertallet viser
til dette arbeidet og foreslår bevilget 3 mill. kroner
til etablering av det planlagte senteret for bruker- og pårørendekompetanse.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 743 post 70 økes med 3 mill. kroner og bevilges
med 322,973 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Mental Helse Norge over lang tid har arbeidet med å få etablert
et lærings- og mestringssenter for mennesker med psykiske
lidelser. Formålet med senteret er å styrke kompetansen
hos brukerne og pårørende spesielt og befolkningen
generelt for å gi kunnskap om hvordan en kan mestre eget
liv. Disse medlemmer mener at dette er et meget viktig
initiativ. Selv om en gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse
har oppnådd mye, må en fortsette innsatsen og
sørge for tilgjengelighet til et bredt spekter av tiltak.
Mental Helse Norges etablering av Frogner lærings- og kompetansesenter
fortjener myndighetenes støtte.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003–2004) ba Regjeringen
vurdere godkjenning og finansiering av senteret. Dette har ennå ikke
skjedd.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag.
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
godkjenning og i samarbeid med de regionale helseforetak og Mental Helse
Norge i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 vurdere
finansiering av Frogner lærings- og kompetansesenter for
mennesker med psykiske lidelser."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener det er viktig å stimulere
gode rehabiliteringstilbud blant annet gjennom yrkesrettet attføring. Innenfor
dette området må det satses på lavterskeltiltak som
Arbeid med bistand, Arbeidspraksis i skjermet virksomhet og Varig
tilrettelagt arbeid.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
her til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er satt av
2,5 mill. kroner til KIM-sentret i Trondheim slik at dette kan satse
videre på rehabilitering gjennom de nevnte ordningene.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt alternative statsbudsjett ønsker å styrke
kommuneøkonomien generelt med over 6 mrd. kroner. Dette
medlem mener det i tillegg til dette må være
en ekstra styrking av det psykiske helsevernet i kommunene, og at
denne styrkingen også må kunne brukes innenfor
området rus/psykiatri da svært mange
innenfor dette omsorgsområdet har en dobbeltdiagnose. Dette
medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
der det psykiske helsearbeidet i kommunene styrkes med 80 mill.
kroner på kap. 743 post 62.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at det fra Modum bad er søkt om midler til etablering
av en egen avdeling med 20 plasser for mennesker med rus- og psykiske
problemer. Flertallet viser til proposisjonens omtale
av prosjektet. Modum bad har ikke utviklet kompetanse på rusproblematikk
i tilknytning til psykiske lidelser. Dette er en kompetanse som flertallet mener
må utvikles. Flertallet mener at den pasientgruppe
som Modum bad gir tilbud til, bør gis behandling ut fra
sin grunndiagnose, slik at de ulike avdelingene også må utvikle
kompetanse på rusmiddelmisbruk. Flertallet foreslår
derfor å øke bevilgningen med 2 mill. kroner til
et slikt kompetansetiltak.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 743 post 75 økes med 2 mill. kroner og bevilges
med 1 191,972 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har registrert
at Modum bad har utredet behandlingstilbud for mennesker med psykiske
lidelser og rusproblemer, og at institusjonen nå ønsker å etablere
et tilbud for behandling. Disse medlemmer mener det
er et stort behov for et slikt tilbud.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2004-2005), merknad under kap. 719 post
72, og ønsker omprioritering for å styrke kap.
743 post 72 med 1 mill. kroner slik at Modum bad kan fullføre
planleggingen med en avdeling med 20 plasser for mennesker med psykiske lidelser
og samtidige rusproblemer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter
planleggingen av et tilbud for pasienter med psykiatri/rusproblemer
ved Modum bad og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
der det på kap. 743 post 72 er ført opp 2 mill.
kroner til dette formålet.
Det foreslås bevilget 41,6 mill. kroner
for 2005 mot 32,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2004 54,2 mill.
kroner.
Komiteen har merket
seg at etter forslag fra kontrollkommisjonen for Østmarka
og Brøset sykehus har fylkesmannen i Sør-Trøndelag
blitt bedt om å opprette en egen kontrollkommisjon for
fagenheten med ansvar for alle psykisk utviklingshemmede som dømmes
til tvungen omsorg.
Komiteen har videre merket seg
at det per juli 2004 er 9 personer som er dømt til tvungen
omsorg.
Det foreslås bevilget 125,4 mill. kroner
for 2005 mot 121,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Det
er overført 1,9 mill. kroner fra 2003 til 2004.
Komiteen vil understreke
at Statens legemiddelverk skal bidra til å sikre at de
legemiddelpolitiske og refusjonspolitiske mål blir oppfylt
ved å sikre tilgang til
– sikre
og effektive legemidler uavhengig av bosted
– rask tilgang på nødvendige
legemidler
– nødvendige legemidler
ved langvarige behandlinger, uavhengig av betalingsevne
– faglig og økonomisk
rasjonell bruk av legemidler
– lavest mulig pris på legemidler
– faglig veiledning om legemiddelbruk
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, registrerer at de europeiske prosedyrene
er blitt prioritert i forbindelse med behandlinger av søknader om
markedstillatelser. Som følge av disse prioriteringene
har det blitt lagt ned færre ressurser til behandling av
rent nasjonale søknader, noe som har ført til
at behandlingstiden har blitt overholdt i mindre grad.
Flertallet vil minne om Stortingets
vedtak nr. 137 av 10. desember 2003:
"Stortinget ber Regjeringen undersøke hvorfor
tidsfristen for godkjenning av markedsføringstillatelser
for legemidler ikke overholdes av Statens legemiddelverk i enkelte
saker der det er søkt om markedsføringstillatelse
for legemidlet også i enkelte EØS-land, og underrette
Stortinget på egnet måte."
Flertallet vil påpeke
at dette arbeidet ikke synes å være gjort på tilfredsstillende
måte fram til nå. Flertallet vil
understreke viktigheten av å få brakt dette forholdet
i orden og at undersøkelsen nå burde ha vært gjort.
Komiteen vil påpeke
at tidsfristen for godkjenning av markedsføringstillatelser
ikke er blitt overholdt fram til nå. Komiteen vil
understreke viktigheten av å få brakt dette forholdet
i orden og har merket seg at det nå legges et løp
som kan sikre at tidsfristen for behandling av nasjonale søknader
kan overholdes bedre enn i dag. Komiteen forutsetter
at Stortinget underrettes om utviklingen på området
senest i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett for
2005.
Komiteen mener at strenge prioriteringer
og effektivisering av rutiner innenfor Statens legemiddelverks virksomhet
må ha sikkerheten for gode og riktige medisiner til pasientene
som sin viktigste målsetting. Videre må det være
en klar forutsetning at nasjonale saker behandles med samme prioritet
og tidsperspektiv som andre saker. Komiteen mener
at arbeidssituasjonen innen Statens legemiddelverk må gjennomgås
dersom disse forholdene ikke kan oppfylles, og at departementet
må komme tilbake til Stortinget med en egen sak dersom
legemiddelkontrollen ikke har god nok kapasitet.
Komiteen vil også påpeke
at kontrollen med detaljister utenom apotek må være
på plass snarest, og at det må satses på informasjon
til publikum om risiko ved internetthandel med legemidler. I tillegg
bør det fokuseres på kontroll med at forfalskede
og stjålne legemidler ikke kommer inn i den legale distribusjonskjeden.
Dette bør være et samarbeid mellom flere etater,
bl.a. Legemiddelverket, Kriminalpolitisentralen og Toll- og avgiftsdirektoratet.
Komiteen vil understreke at bivirkningskartleggingen
og risiko ved legemiddelbruk er en viktig oppgave for Statens legemiddelverk.
Videre vil komiteen slutte seg til de satsningsområdene
som er utpekt når det gjelder antibakterielle midler, onkologi, hjerte/karmidler,
utvalgte midler innen sentralnervesystemet, vaksiner til mennesker,
legemidler til fisk og parasittmidler til dyr.
Komiteen mener også det
er viktig å gå dypere inn i dokumentasjonen for
søknader som gjelder for legemidler med innhold av genmodifiserte
organismer, legemidler framstilt av blod og legemidler med spesielle
produksjonsforhold eller annet som kan tenkes å medføre
kvalitetsproblemer.
Komiteen støtter også at
Statens legemiddelverk fortsetter å bygge opp egen kompetanse
både forvaltningsmessig og faglig, når det gjelder
legemidler som brukes innenfor kreftbehandlingen.
Komiteen viser til at legemiddelområdet
og refusjonsordningene skal opp til helhetlig behandling i Stortinget
i løpet av vinteren 2005, og at man vil komme tilbake til
en helhetlig vurdering av dette området inkludert Legemiddelverkets
rolle i den sammenheng.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet,
og foreslår at kap. 750 post 1 reduseres med 0,5 mill.
kroner og bevilges med 121,307 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 133,5 mill. kroner
for 2005 mot 85,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2004 79,4 mill.
kroner.
Komiteen har merket
seg at arbeidet med å få innført elektroniske
resepter (eResept) nå er i gang og med forventning om iverksetting
i slutten av 2006. Komiteen forutsetter at dette
arbeidet prioriteres meget høyt da elektroniske resepter
forventes å gi grunnlag for å gi legene forskrivningsstøtte
knyttet til bruk, virkning, pris og refusjonskriterier. Dersom dette vil
fungere, vil legemiddelforvaltningen kunne få en vesentlig
og tiltrengt kvalitetsforbedring. Med en økende bruk av
individuelle refusjonssøknader på blåreseptmedisin,
kan dette gi stor fare for økende byråkratisering
og uforsvarlig lang ventetid før pasientenes søknader
er behandlet. En mer rasjonell og automatisert behandling gjennom
eReseptsystemet kan forhåpentligvis oppveie noe av ei slik
uheldig utvikling.
Komiteen har merket seg en avtale
mellom NMD grossisthandel A/S og Sosial- og helsedirektoratet
om beredskapslager av legemidler. Komiteen mener
at det aldri må kunne reises tvil om beredskapssituasjonen
er fullt ut tilfredsstillende, og ber om at en gjennom neste års
statsbudsjett blir orientert om status for forsyningsberedskapen.
Komiteen viser til den bebudede
stortingsmeldingen om legemiddelpolitikken og forutsetter at det
i stortingsmeldingen legges opp til prosedyrer som sikrer en fortløpende
god og effektiv legemiddelbruk. I dagens fragmenterte system legges
veien altfor åpen for innspill mot Stortinget. Dette skyldes
ofte et gap mellom tidspunktet for Statens legemiddelverks behandling
av søknad om forskrivning på blå resept
og det tidspunkt legemidlet tas opp i budsjettprosessen.
Komiteen forutsetter at myndighetenes
informasjon til befolkningen og helsepersonellet om legemidler forbedres
betydelig. Så langt er en i for stor grad avhengig av å få viktig
informasjon fra legemiddelprodusenter, apotek og grossister.
Komiteen har merket seg at en
nå har fått et regionalt legemiddelinformasjonssenter
i alle helseregioner. Disse skal bl.a. sørge for god informasjon omkring
legemidler. Komiteen har merket seg at det er satt
søkelys på bivirkningsovervåkning bl.a.
gjennom de regionale legemiddelinformasjonssentrene. Det er uheldig
at bivirkninger ved legemiddelbruk er for lite kjent for publikum.
Det samme gjelder omfanget av skader og dødsfall. Komiteen mener
at Stortinget må informeres om disse forhold.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 751 post 21 reduseres med 1,7 mill.
kroner og bevilges med 65,742 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 8,5 mill. kroner
for 2005. Kapitlet er nytt, og det er omdisponert midler fra Sosialdepartementets
budsjett.
Komiteen er tilfreds
med at Regjeringen foreslår å gi tilskudd til
Kommunenes Sentralforbund på 2,2 mill. kroner for å styrke
kvalitetsutviklingsarbeidet i kommunene gjennom å utvikle
egnet måleverktøy for medarbeidertilfredshet og
kompetanseutvikling om brukerundersøkelser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 760 post 21 reduseres med 1 mill. kroner
og bevilges med 7,454 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 2 597,4 mill.
kroner for 2005. Kapitlet er nytt, og det er omdisponert midler
fra kap. 732 og fra Sosialdepartementets budsjett og Utdannings-
og forskningsdepartementets budsjett.
Komiteen har merket
seg at grunnet arbeidsfordeling mellom Helse- og omsorgsdepartementet
og Arbeids- og sosialdepartementet så er deler av den bevilgningen
som tidligere lå under kap. 621 overført til dette
nyopprettede kapittelet. Dette dreier seg i første rekke
om en del tilskuddsordninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at diakonstillingen i Spania som flertallet fikk etablert
gjennom budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene
høsten 2002, og som har vært besatt siden 1. juli
2003, har en driftskostnad på 700 000 kroner mens bevilgningen
var på 500 000 kroner. For 2004 viser flertallet til
at det er blitt etterbevilget 200 000 kroner fra Sosial- og helsedirektoratet. Flertallet foreslår
derfor at diakonstillingen i Torrevieja bevilges med 700 000 kroner
i 2005, og foreslår at posten økes med 0,2 mill.
kroner. Flertallet viser til at stillingen nå skal
evalueres, og ber om at Stortinget i løpet av 2005 får
seg forelagt en vurdering om ordningen skal gjøres permanent.
Flertallet viser til at da HVPU-reformen
ble gjennomført og de større institusjonene ble
nedlagt og pasientene flyttet ut i kommunene til egne boliger eller mindre
bokollektiver, ble det vanskeligere å organisere ferie-
og rekreasjonsreiser for psykisk funksjonshemmede. I tillegg må oppholdet
og ledsagertjenestene i de fleste tilfellene betales av brukeren
selv.
Dette innebærer at det ofte er brukere
med god personlig økonomi og minst funksjonshemming som
har hatt muligheten til å benytte seg av tilbud som for eksempel
Solgården i Alicante i Spania. Så mye som 10 til
15 prosent av de psykisk funksjonshemmede trenger ledsager ved reiser
og ferieturer utenom eget bosted. For at flere skal kunne bruke
disse tilbudene, vil flertallet foreslå bevilget
2 mill. kroner til ledsagertjenester til ferie og rekreasjonsopphold,
særlig for multiple psykisk funksjonshemmede. Flertallet ber
om at det etableres et samarbeid med Samordningsrådet for
psykisk funksjonshemmede for å organisere dette prøveprosjektet.
Flertallet forutsetter samtidig
at det foretas diverse innsparinger på denne posten på 3,6
mill. kroner slik at nettovirkning blir en reduksjon på 1,2
mill. kroner.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 761 post 21 reduseres med 1,4 mill. kroner og bevilges med 73,357
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
enkelte landsomfattende fritidsaktiviteter for mennesker med psykiske
lidelser ikke kan videreføres med et fragmentert økonomisk
ansvar. Fysiske aktiviteter har fremdeles for liten plass i behandlingsterapien
og kommunenes oppfølging av mennesker med psykiske lidelser.
Det er derfor viktig at Stiftelsen Skifestival som gjennomfører
sommer- og vinterarrangement for mennesker med psykiske lidelser,
sikres bidrag også i år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den lave bemanningsfaktoren som i mange norske sykehjem fører
til uverdige forhold for pasientene og uholdbare arbeidsforhold
for de tilsatte. På bakgrunn av informasjonen fra bl.a.
Handlingsplanen for eldreomsorgen om økningen i antall eldre
over 80 år som er forventet å ha et omsorgsbehov, vil disse
medlemmer i sitt alternative budsjett fremme forslag om å øke
antallet stillinger i omsorgssektoren med 500. Disse medlemmer vil samtidig
vise til Dokument nr. 8:92 (2002-2003) der forslagsstillerne peker
på de uutnyttede ressurser som finnes blant landets omsorgsarbeidere,
og finner ingen grunn til å tro at dette forhold har endret
seg. Disse medlemmer vil samtidig vise til de rapporter
fra både Norsk Sykepleierforbund og Statens helsetilsyn som
har vist at forholdene i omsorgssektoren ikke er tilfredsstillende.
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 8:29 (2003-2004) om å tillegge Sosial- og helsedirektoratet godkjenningsmyndighet
for bemanningsplaner ved sykehjem og i hjemmesykepleien slik at
behandlings- og pleietrengende syke eldre sikres et faglig forsvarlig nivå på bemanningen
uavhengig av bosted, og disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen tillegge Sosial-
og helsedirektoratet godkjenningsmyndigheten for bemanningsplaner
ved sykehjem og i hjemmesykepleien slik at behandlings- og pleietrengende
syke eldre sikres faglig forsvarlig nivå på bemanningen
uavhengig av bosted."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at det trengs mer personell og bedre
kvalifisert personell i pleie- og omsorgssektoren. Disse
medlemmer vil understreke at dette først og fremst
kan endres ved at kommunene tilføres mer ressurser, og
at det satses mer på tilrettelegging for økte
bemanning og kompetanseutvikling.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
i den forbindelse vise til Senterpartiets alternative statsbudsjett
der kommuneøkonomien styrkes med vel 6 mrd. kroner samt
at både rusfeltet og psykiatrien i kommunen tilføres
mer midler. Videre foreslås det å styrke tiltakene
for tilsetting av leger, tannleger og et utdanningsstipend for å skaffe
mer og bedre kvalifisert personell. Dette medlem mener
en slik bevisst satsing og prioritering på en bedre og
mer reell måte vil styrke situasjonen innen pleie- og omsorgssektoren
enn å lage bemanningsplaner og myndighetsbestemmelser som vanskelig
kan realiseres med den ressurstilgangen som flertallet legger opp
til. Dette medlem vil minne om at det meste ikke
vedtas, men skapes, slik det også ble uttrykt i et politisk
slagord for noen år siden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har særlig merket seg at Regjeringen
foreslår at 450,2 mill. kroner under post 61 Tilskudd til
vertskommunene mv. foreslås innlemmet i inntektssystemet
til kommunene. Dette medfører at vertskommunene vil kunne
få til dels betydelig mindre overføringer knyttet til
vertskommunetilskuddet enn det som har vært forutsetningen
gjennom avtalen mellom staten og vertskommunene. Flertallet er
enig med vertskommunene i at dette vil være et brudd på tidligere
inngåtte avtaler, og at dette derfor må vurderes
reversert.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke at endringen i tilskuddsordningen
ikke har konsekvenser for hvor mye vertskommunene får eller
fordelingsvirkninger mellom disse kommunene. Gjennom endringene
som ble vedtatt ved behandlingen av Innst. S. nr. 255 (2003-2004)
(kommuneproposisjonen) ble det vedtatt en delvis innlemming av vertskommunetilskuddet
tilsvarende kriteriet for psykisk utviklingshemmede. Den resterende
del av vertkommunetilskuddet vil bli tildelt vertskommunene. Vertskommunene
vil etter dette få tildelt midler knyttet til de psykisk
utviklingshemmede gjennom inntektssystemet og gjennom den gjenværende øremerkede
bevilgningen. Statens samlede overføringer til vertskommunene
per psykisk utviklingshemmet vil ligge på samme nivå i
2005 som i 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at det i løpet av de 10 siste årene har
Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste utviklet fire ettervernssentre
for frigitte innsatte i norske fengsler, fortrinnsvis innsatte med
psykiske problemer og rusproblemer. Økonomien i disse sentrene
har vært anstrengt i det siste. Flertallet viser
til at Regjeringen i proposisjonen foreslår å øke
bevilgningen til samarbeidsprosjekter mellom kommunene og frivillige organisasjoner
knyttet til ettervern med 10 mill. kroner. Flertallet støtter
dette, men vil styrke satsingen med ytterligere 0,6 mill. kroner
til dette arbeidet i regi av Kirkens Sosialtjeneste.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 761 post 63 økes med 0,6 mill. kroner og bevilges
med 145,053 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil peke på at de private rusverninstitusjonene som Kraft
institusjoner og Evangeliesenteret er nødvendige aktører
i det helhetlige behandlings- og omsorgstilbud for rusmiddelmisbrukere.
Det er derfor viktig å sikre at de omsorgsbaserte løsningene
de private institusjonene tilbyr, også får sin
plass etter omleggingen i rusreformen. Flertallet mener Regjeringen
bør gjennomgå situasjonen til disse institusjonene
og komme tilbake til Stortinget med forslag til mer langsiktige
løsninger. For å bøte på den
akutte situasjonen vil flertallet foreslå at
posten økes med 5 mill. kroner.
Komiteen fremmer følgende
foreslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå situasjonen til
private rusverninstitusjoner som ikke omfattes av spesialisthelsetjenesten,
og komme tilbake til Stortinget med vurdering av tiltak for å sikre
dette tilbudet til rusmiddelmisbrukere."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 761 post 70 økes med 5 mill.
kroner og bevilges med 51,53 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at et betydelig antall institusjonsplasser
ikke blir nyttet, selv om det er lange ventelister på behandling
innen rusomsorgen. Disse medlemmer viser til disse
partiers alternative budsjetter der tilskuddene til helseforetakenes generelle
ramme økes. En slik økning vil muliggjøre større
bruk og utvikling av rusinstitusjonene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at P22 ikke har
fått fornyet avtale med Helse Øst etter anbudsrunde. Flertallet ber
derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til
en langsiktig løsning for videre drift også for denne
institusjonen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke
det viktige arbeidet frivillige organisasjoner utfører
når det gjelder rusmiddelforebyggende og rehabiliterende
arbeid. Dette medlem mener dette arbeidet må stimuleres
ytterligere og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
der dette styrkes med 7,5 mill. kroner på kap. 761 post
70.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til den viktige
innsatsen som gjøres av Kirkens SOS gjennom arbeidet med
hjelpetelefonen. Flertallet støtter det
viktige forebyggende arbeidet Kirkens SOS driver på landsplan
blant barn og unge. Flertallet er kjent med at organisasjonen
kontakter alle ungdomsskoler og videregående skoler og
deler ut hjelp-kort og musematter med info om døgnåpen
telefon og muligheten til å sende meldinger på Internett,
noe som betyr at antall henvendelser på telefon og Internett
er sterkt økende.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, foreslår derfor at bevilgningen øker
med 1,5 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 761 post 71 økes med 1,5 mill.
kroner og bevilges med 14,58 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
frivillig arbeid må støttes i langt sterkere grad enn
det Regjeringen legger opp til i sin frivillighetssatsing. Det er
etter dette medlems mening viktigere enn noen gang å stimulere
til dugnadsarbeid og medmenneskelig omsorg i ei tid der slike verdier
synes å ha stadig dårligere kår. Det
må være en oppgave for det offentlige samfunn å stille
resurser til rådighet for å stimulere til økt
frivillig innsats både overfor de som driver slik utmerket
virksomhet, og for å trekke flere krefter inn i et slikt
fellesskapsarbeid. Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett der kap. 761 post 71 styrkes med 12 mill.
kroner til slike formål, derav 1,5 mill. kroner til hjelpetelefonen
i regi av Kirkens SOS.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er kjent med at organisasjonsarbeidet for
døvblinde og døve bl.a. sliter med økonomiske
problem i forhold til de tiltak som bør være tilgjengelig
også for disse gruppene. Disse medlemmer mener
det er viktig å opprettholde og videreutvikle tiltak for
våre funksjonshemmede, særlig må dette
gjelde tiltak for de som er multifunksjonshemmet, og gruppen barn
og unge.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett der dette arbeidet
styrkes med 7,5 mill. kroner på kap. 761 post 73.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det i 2005 skal gjennomføres en evaluering av ordningen
med ressurskrevende brukere. I denne sammenheng vil disse
medlemmer peke på at evalueringen særlig
må ta for seg de utfordringene som ligger i ordningen.
Det dreier seg bl.a. om avgrensningsproblematikken i forhold til
dem som er over 67 år, det gjelder reglene for hvilke utgifter kommunene
kan legge inn i egenandelen på 700 000 kroner, og det gjelder
tilskuddets virkninger på tilbud til de brukerne som ikke
kommer inn under ordningen. Disse medlemmer mener
videre det er viktig med en grundig evaluering av både
innslagspunktet på 700 000 kroner og kompensasjonsgraden
på 80 prosent for å kunne se om dette er riktige
nivåer i forhold til eventuelle vridningseffekter og virkning
på tilbud til brukere som ikke kommer inn under ordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, understreker at det er avgjørende
for eldre som er vant til et tegnspråkmiljø, å kunne
få tilbud om sykehjemsplass ved særskilt institusjon
for døve. Uten en slik mulighet vil eldre døve
bli helt isolert når de trenger institusjonsomsorg i alderdommen. Flertallet støtter
det å utvikle en rekke tiltak for å gi eldre døve
og sterkt tunghørte et godt tjenesteapparat med tegnspråkkompetanse
og kunnskap om særskilte behov innen kommune- og tannhelsetjenesten.
Imidlertid mener flertallet at denne gruppen ikke
bare kan ivaretas ved interkommunalt samarbeid eller ved å henvise
til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere. Det
er lite hensiktsmessig å etablere nye miljøer
for omsorg overfor tegnspråklige på bekostning
av de gode tilbud som allerede eksisterer. Flertallet understreker
derfor at døve som er avhengige av å kommunisere
ved hjelp av tegnspråk, må få tilbud om
omsorg og pleie ved livets slutt på et sted med slik kompetanse,
dersom de ønsker det.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at dårlig
kommuneøkonomi ikke må forhindre bruk av eksisterende
tilbud. Institusjoner med tilbud for eldre døve bør
få særskilt tilskudd, slik at kommunene kan velge å tilby
plass her.
Det foreslås bevilget 2 864,3 mill.
kroner for 2005 mot 3 006,6 mill. kroner i saldert budsjett for
2004. For 2005 foreslås det omdisponert midler til kap.
732. Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr.
71 (2003-2004) er bevilgningen for 2004 3 030 mill. kroner.
Komiteen vil bemerke
at årets avtale vedrørende legeoppgjøret
ble inngått for sent til at Stortinget kunne behandle denne
og bevilgningsendringene for 2004 våren 2004. Komiteen legger
til grunn at dette var et engangstilfelle. Komiteen tar
til etterretning de endringer som nå foreslås
i budsjettet vedrørende denne avtalen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet kan ikke akseptere den foreslåtte økningen
på 8 prosent fra 1. juli 2005 når det gjelder
egenandeler for legehjelp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener økningen
av egenandelene innen helsesektoren bidrar til en ekstra belastning
på de som er syke og/eller uføre, og
er en form for skatt som bare øker forskjellene og fattigdomsutviklingen
i Norge.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til disse medlemmers merknad under kap. 732 post 70. Disse
medlemmer mener at refusjonen til privatpraktiserende spesialister
i sin helhet skal disponeres av helseforetakene, og at refusjonene
forutsetter inngåtte avtaler mellom de aktuelle helseforetakene.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 2711 post 70 reduseres med 1 046 mill. kroner og utgår.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets generelle merknader under rammeområde 16 hvor
dette medlem uttrykker stor bekymring over at regjeringen Bondevik
II også denne gangen i likhet med tidligere år
foreslår økt skatt på sykdom gjennom
en økning av egenandelene. Dette medlem viser
til at Senterpartiet vil gå imot egenandelsøkningene,
noe som fører til at man i Senterpartiets alternative budsjett øker
kap. 2711 post 70 med 25 mill. kroner
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 2711 post 71 reduseres med 8 mill.
kroner og bevilges med 178 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet tar til etterretning de endringer som er
avtalt når det gjelder fordelingen mellom refusjonstakstene
og driftstilskuddet, men aksepterer ikke en egenandelsøkning
på 8 prosent fra pasientene, og mener staten må dekke
denne delen av oppgjøret til psykologene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til disse medlemmers merknad under kap. 732 post 70. Disse
medlemmer mener at refusjonen til psykologer i sin helhet
skal disponeres av helseforetakene, og at refusjonene forutsetter inngåtte
avtaler mellom de aktuelle helseforetakene.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 2711 post 71 reduseres med 186 mill. kroner og utgår.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets generelle merknader under rammeområde 16 hvor
dette medlem uttrykker stor bekymring over at regjeringen Bondevik
II også denne gangen i likhet med tidligere år
foreslår økt skatt på sykdom gjennom
en økning av egenandelene. Dette medlem viser
til at Senterpartiet vil gå imot egenandelsøkningene,
noe som fører til at man i Senterpartiets alternative budsjett øker
kap. 2711 post 71 med 5 mill. kroner.
Komiteen vil minne
om at utgifter til tannlegehjelp dekkes etter forskrifter gitt i
medhold av folketrygdloven § 5-6. Videre vil komiteen understreke
at den sterke økningen i utgifter til tannlegehjelp i 2003 har
sammenheng med at Stortinget i forbindelse med 2003-budsjettet vedtok å styrke
tannlegerefusjonene med 140 mill. kroner på årsbasis. Komiteen forutsetter
at refusjon til rehabilitering til tannsett i de tilfeller der tennene
er tapt som følge av periodontitt, blir utbetalt så snart
behandlingen av slike tilfeller er avsluttet. Videre forutsetter komiteen at
Sosial- og helsedirektoratets vurdering av kvalifikasjonskrav til tannleger
som utfører implantatbehandling og implantatforankret protetisk
behandling med refusjon fra trygden, skjer raskt og kan få sin
avklaring så snart som mulig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ønsker også å poengtere
at den brede utredningen vedrørende tannhelseområdet,
herunder de offentlige støtteordningene til tannlegebehandling, blir
raskt fulgt opp og forelagt Stortinget på egnet måte.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 2711 post 72 reduseres med 40 mill.
kroner og bevilges med 660 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 2711 post 72 reduseres med 40 mill. kroner og bevilges med
660 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 2711 post 76 reduseres med 25 mill.
kroner og bevilges med 498 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at
veksten i utbetalingene til de private laboratoriene og røntgeninstituttene
fortsatt er stor. Disse medlemmer vil meget sterkt
understreke at styring og kontroll med dette feltet er viktig, og
at rapporter vedrørende utgiftene til poliklinisk virksomhet
bør føre til endringer som bedre kan styre og
kontrollere dette feltet uten at det går utover pasienttilbudet
og den medisinske og teknologiske utviklingen som er nødvendig
og påkrevd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til disse medlemmers merknad under kap. 732 post
70. Disse medlemmer mener at refusjonen til private laboratorier
og røntgeninstitutter i sin helhet skal disponeres av helseforetakene,
og at refusjonene forutsetter inngåtte avtaler mellom de
aktuelle helseforetakene.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 2711 post 76 reduseres med 523 mill. kroner og utgår.
Komiteen vil innledningsvis
understreke at rehabilitering er et svært viktig område
innen helsesektoren dersom den medisinske behandlingen skal være
vellykket og gi optimale resultater. Videre vil komiteen understreke
at god og rask rehabilitering er viktig for at flest mulig i yrkesaktiv
alder kan komme tilbake i arbeid, og at det for alle er viktig å få en
rehabilitering som kan føre til optimal selvhjulpenhet
og minst mulig smerte og uførhet.
Komiteen vil derfor understreke
at rehabiliteringsvirksomheten må prioriteres høyere,
og de institusjoner som driver denne virksomheten, må sikres
en bedre og mer forutsigbar økonomi.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
vil peke på at dagens beregningsmodell for basistilskudd
til opptreningsinstitusjonene er basert på erfaringstall
for utførte kurdøgn i årene 2000, 2001 og
2002. Antall pasientbehandlinger eller kurdøgn vil imidlertid
variere fra år til år fordi det kan være
bygningsmessige endringer, rom som stenges grunnet oppussing osv.
Slik var det også når det gjelder det antall kurdøgn
som ble lagt til grunn ved beregningen av basistilskuddet i 2003.
Noen institusjoner hadde opp mot 100 prosent utnyttelse av sine
godkjente årskurdøgn, mens andre hadde en utnyttelsesgrad
ned mot 80 prosent.
Konsekvensen av dette er at institusjoner med
100 prosent utnyttelsesgrad ved fastsetting av basistilskuddet får
100 prosent finansiering av utførte kurdøgn innenfor
godkjent ramme. Institusjoner som hadde lavere utnyttelsesgrad får
derimot kun aktivitetsfinansiering (og ikke basistilskudd) for kurdøgn
som overstiger grunnlaget for basistilskuddet.
Flertallet mener at gjeldende
finansieringsordning for 2004 bør videreføres
også i 2005. Dette vil da medføre at opptreningsinstitusjonene
fra 2006 får hele sin finansiering gjennom de regionale
helseforetakene. Flertallet legger til grunn at de
regionale helseforetakene i 2005 forbereder avtaler med institusjonene
om hvilke oppgaver institusjonene skal ha og prisen på tjenestene.
Avtalene skal gjøres gjeldende fra 1. januar 2006. I en
overgangsperiode bør det stilles krav om at regionale helseforetak
inngår avtaler minst tilsvarende det beløp som
er overført.
Flertallet viser til forslag
under kap. 732 post 70 om å overføre 193,1 mill.
kroner til denne posten.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 2711 post 78 økes med 193,1 mill. kroner og bevilges
med 602,409 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer nå at
Sosial- og helsedirektoratet har foretatt en gjennomgang av de enkelte
opptreningsinstitusjonene. Disse medlemmer kan ikke
si seg fornøyd med denne gjennomgangen i forhold til de konklusjoner
som trekkes, og at det tilsynelatende ikke fører til nødvendig
handling og oppfølging. Etter disse medlemmers mening
burde en grundigere gjennomgang gitt data for oppfølging
både i forhold til faglige krav og samtidig en økonomisk
justering av driftsstøtten slik at kravene kan oppfylles
til brukernes beste. Disse medlemmer vil be om at
en slik gjennomgang blir foretatt snarest mulig, og at den følges opp
med en opptrappingsplan der både faglige og økonomiske
forhold avklares og sikres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til at det tidligere har vært delt i synet på finansieringsinnretning
når det gjelder opptreningsinstitusjonene og de institusjonene
som under dette begrepet gir rehabilitering. Flertallet tar
nå til etterretning at finansieringssystemet er delt med
bidrag både fra folketrygden og helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil allikevel advare mot å legge
enda mer inn under helseforetakene når det gjelder finansieringsandelen
til disse institusjonene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at gjeldende refusjonsordning for opptreningssentrene skaper helt
ulike vilkår for de ulike sentrene, fordi et likt behandlingstilbud
ved to institusjoner kan refunderes helt ulikt. En vesentlig årsak
til dette er etter disse medlemmers syn at det ved
innføringen av et tak for egenandelene ble gitt høyere
refusjon til institusjoner som hadde høye egenandeler,
enn til institusjoner som hadde lave egenandeler, uavhengig av årsaken
til at egenandelene var forskjellige. Disse medlemmer mener
at det er behov for en full gjennomgang av refusjonsordningen for
opptreningssentrene som ledd i å oppnå en mer
rettferdig fordeling av den refusjonen som gis.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå refusjonsordningen
for opptreningssentrene ut fra målsetningen om at like
behandlingsopplegg skal refunderes likt, og legge fram resultatet
av gjennomgangen for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett i
2005."
Komiteens medlem fra Senterpartiet har gjennom
flere år og i flere budsjettinnstillinger fremmet synspunkter
og forslag på en endret finansieringsordning når
det gjelder rehabiliterings- og opptreningsinstitusjonene. I disse
merknadene er det tatt opp flere forhold som er uheldig i den modellen
som nå er valgt. Det gjelder både i forhold til
pasienten og i forhold til utøverne innen rehabiliteringsfeltet. Dette medlem må imidlertid
ta til etterretning at det ikke er flertall for det synet som Senterpartiet
står for, og som er i tråd med mindretallets syn
i utvalget som vurderte disse forholdene.
Dette medlem vil påpeke
at skjevheten og vilkårligheten i finansieringsopplegget
for opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene har flere historiske årsaker.
Inndelingen som skjedde i Gruppe I- og Gruppe II-institusjoner er én årsak,
spesielt fordi grunnlagskriteriene for denne inndelingen ikke er
fulgt opp. Videre ble skjevfordelingen, vilkårligheten
og underfinansieringen ytterligere forsterket da Stortinget vedtok
et tak for egenandelene. Dette medlem mener at vedtaket
om tak for egenandelene var riktig, men staten fulgte ikke opp med
en nødvendig gjennomgang og justering av sin del av finansieringen. Dette
medlem mener at statens finansieringsmodell gjennom flere år
har skapt en situasjon for rehabiliteringsinstitusjonene og rehabiliteringsfeltet
som både er uoversiktlig og urettferdig, og som fører
til så store skjevheter og problemer at større
deler av rehabiliteringstilbudet kan forsvinne. Dette medlem vil
igjen understreke at det er på høy tid at Regjeringen
på en grundig måte gjennomgår og utarbeider
en helhetlig plan for rehabiliteringsfeltet, der kapasitet, kvalitet
og økonomi gir klare og forutsigbare signaler både
til institusjonene som utøver rehabiliteringen og de som har
behov for å motta et slikt tilbud.
Dette medlem mener, som tidligere år,
at rehabiliteringsfeltet må styrkes økonomisk.
Gjennom en slik styrking og økt ramme kan departementet
justere og sette opp den statlige delen av finansieringsordningen.
I den sammenheng viser dette medlem til de beregninger
som store deler av rehabiliterings- og opptreningsinstitusjonene
har framlagt som argument for en slik gjennomgang. Videre mener dette
medlem at en styrking og økt ramme til rehabiliteringsområdet vil
medføre at flere plasser tas i bruk og flere kan få nødvendig
rehabilitering.
Dette medlem vil styrke rehabiliteringsfeltet med
50 mill. kroner og viser til Senterpartiets alternative budsjett
der kap. 732 post 70 styrkes med 30 mill. kroner og kap. 2711 post
78 styrkes med 20 mill. kroner.
Dette medlem vil spesielt bemerke
at det er et stort behov for yrkesrettet rehabilitering, og at både
attføringssentret i Rauland og Hernes Institutt kan videreutvikles
til kompetansesentre innenfor yrkesrettet rehabilitering. Videre
bør det i samarbeid med disse institusjonene på sikt
utvikles lignende tilbud i de andre helseregionene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2003-2004) der flertallet uttalte følgende:
"Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til flertallsmerknader
fra sosialkomiteens innstilling i forhold til statsbudsjettet for
2003. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) uttalte stortingsflertallet
følgende:"Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til det vellykkede
forsøksprosjektet som har vært gjennomført
i regi av Norges Astma- og Allergiforbund ved Selli Rehabiliterings-
og opptreningssenter i Klæbu i Sør-Trøndelag
med det faglige ansvaret tillagt lungeseksjonen ved St. Olavs hospital
i Trondheim. Dette flertallet er kjent med den søknaden
som foreligger fra Norges Astma- og Allergiforbund om behandlingsplasser
knyttet til lungerehabilitering og astmaskole ved Selli Rehabiliterings-
og opptreningssenter. Dette flertallet stiller seg positive til
at Selli Rehabiliterings- og opptreningssenter gis permanent status
som spesialinsititusjon for lungerehabilitering."
Dette
flertallet vil vise til meldinger fra Selli Rehabiliterings- og
opptreningssenter om fortsatte problemer i forhold til antall behandlingsplasser
og finansiering. Dette flertallet er opptatt av at driften ved Selli sikres.
På denne
bakgrunn vil dette flertallet fremme følgende forslag:
"Stortinget
ber om at Regjeringen ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
for 2004 vurderer forslag til finansieringsløsning for
Selli Rehabiliterings- og opptreningssenter.""
Disse medlemmer vil påpeke
at på tross av at komiteens flertall i to påfølgende
budsjetter har bedt Regjeringen om å sikre en finansiering
av Selli opptreningssenter som sikrer videre drift som spesialinstitusjon
knyttet til lungerehabilitering og som astmaskole, så har
dette ikke blitt fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at Regjeringen nå må rydde
opp i dette forholdet i tråd med Stortingets vedtak.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
som del av sitt forslag til bevilgning på rammeområde
16 følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å sikre
Selli rehabiliterings- og opptreningssenter tilskudd til permanent drift."
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å sikre
Selli rehabiliterings- og opptreningssenter tilskudd til permanent drift."
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at tilbud og kapasitet
når det gjelder institusjonsbaserte rehabiliteringsplasser,
er svært ulikt fra helseregion til helseregion. Disse
medlemmer mener at de plasser man har til rådighet,
må sikres i alle regionene, men i tillegg må Regjeringen
påse at de regioner som har lavest kapasitet, får
utbygd og godkjent flere plasser. Disse medlemmer vil
igjen understreke den store betydningen rehabiliteringen har for
et velfungerende og sluttført behandlingstilbud. Disse
medlemmer er blant annet kjent med at det finnes planer
om økt kapasitetstilbud som bare venter på å få godkjenning
i de fleste helseregionene, og at det blant annet i Helse Sør
foreligger planer for etablering av et moderne rehabiliteringssenter
i Aust-Agder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at Reuma Sol, som er en institusjon
som er eid av Norsk Revmatikerforbund på Costa Blanca-kysten
i Spania, har søkt om offentlig godkjenning som opptreningsinstitusjon. Flertallet viser
til at dette tilbudet er viktig for denne pasientgruppen, og at
institusjonen har vist til gode resultater. Flertallet vil
be Regjeringen vurdere en godkjenning av Reuma Sol som en offentlig godkjent
opptreningsinstitusjon underlagt et av de regionale helseforetakene. Flertallet ber
Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering i
forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.
Det foreslås bevilget 9 861 mill. kroner
for 2005 mot 9 105 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2004 9 272 mill.
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
har merket seg at Regjeringen også i budsjettet for 2005
legger opp til flere endringer innen området for legemidler
til tross for at det er bebudet en egen stortingsmelding om legemiddelpolitikken
våren 2005. Initiativet til denne meldingen ble tatt av komiteen
allerede i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003)
der komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang
av legemiddelpolitikken og forvaltningen av denne og forelegge denne
som egen sak for Stortinget."
Disse partier har imidlertid ikke flertall i
Stortinget, slik at når dette forslaget kom til endelig
votering i Stortinget, så falt det. Stortinget har imidlertid
på et senere tidspunkt vedtatt at det skal fremlegges en
egen legemiddelmelding til behandling i Stortinget. Regjeringen
skriver i sitt forslag til statsbudsjett at denne meldingen skal
gi en samlet fremstilling av sentrale utfordringer i legemiddelpolitikken.
Regjeringen har varslet at meldingen skal fokusere på hvordan
forholdene kan legges til rette for riktigere og mer effektiv legemiddelbruk. Flertallet har
merket seg at meldingen også vil ta for seg områder
som forskrivning av legemidler, tilgjengelighet til legemidler,
refusjonssystemets utforming og legemiddelpriser.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er enig med Regjeringen i at det er grunnlag
for å foreta noen av de endringer som det legges opp til, allerede
i statsbudsjettet for 2005, men vil likevel stille spørsmål
om ikke den foreslåtte ordningen med innføring
av en trinnprismodell burde vært behandlet sammen med andre
store og vesentlige endringer i den varslede legemiddelmeldingen
slik at en på en langt bedre måte vil kunne se
de forskjellige virkemidlene innen dette området i en sammenheng.
Komiteen vil imidlertid
likevel støtte opp om Regjeringens ønske om å utforme
en ny modell for bedre å kunne redusere utgiftene til legemidler
gjennom generisk konkurranse. De senere års regjeringer har
forsøkt å få dette til gjennom en rekke
forskjellige former for tiltak uten at dette har lykkes i nevneverdig grad.
Det siste tiltaket i den sammenheng var innføring av indeksprissystemet
som ble innført i forbindelse med behandlingen av St.prp.
nr. 1 (2002-2003). Komiteen er kjent med at ECON
Analyse AS på oppdrag fra Helsedepartementet har evaluert
indeksprissystemet og i den forbindelse ikke har kunnet påvise
at det har blitt en markert endring i omfanget av generisk bytte
som følge av dette systemet. ECON konkluderer også med
at "det er grunn til å tro at ressursbruken i indeksprissystemet
er stor i forhold til de positive effektene som oppnås".
På denne bakgrunn slutter komiteen seg
til Regjeringens konklusjoner om at en må få på plass
et nytt system som kan utløse de resultater en ønsker å oppnå uten at
dette rammer pasientene på en uheldig måte.
Komiteen har også merket
seg at Helse- og omsorgsdepartementet har utredet en rekke andre
modeller som anbudsmodellen, gevinstdelingsmodell kombinert med
maksimalprisregulering på GIP-nivå og tilskuddsprismodellen.
Komiteen tar til etterretning
at trinnprismodellen baserer seg på en ensidig garanti
gitt av Norges Apotekerforening som oppsummerer dens forståelse av
hvordan en trinnprismodell skal praktiseres. Komiteen er
derfor innforstått med at den andre part ikke ensidig kan
endre betingelsene for hvordan modellen skal praktiseres. Komiteen er
imidlertid kjent med at alternative modeller vil kunne gi et betydelig høyere
proveny, og ber derfor om at Helse- og omsorgsdepartementet går
i dialog med Apotekerforeningen slik at forskjellen mellom de ulike
modellene om mulig kan reduseres noe.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at den nye
prismodellen, trinnprismodellen, for generiske legemidler kan være
en effektiv måte å få til forutsigbarhet
og innsparinger på for både folketrygden og pasientene. Flertallet støtter
departementets opplegg inkludert at prismodellen også skal
gjelde legemidler på hvit resept. Flertallet støtter
også at trinnprismodellen gjennomføres over flere
trinn slik at en oppnår reell konkurranse, forutsigbar
prisreduksjon og utfordring av originalindustriens tilnærmede
monopolsituasjon.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 2751 post 70 reduseres med 157 mill.
kroner og bevilges med 8 628 mill. kroner, og at kap. 2751 post
72 reduseres med 15 mill, kroner og bevilges med 1 061 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at økte egenandeler
ved bruk av helsetjenester også er skatt. Mens Regjeringen
gir skattelettelser til høyinntektsgrupper, beskatter Regjeringen
lavinntektsgrupper hardere gjennom økte egenandeler, fordi
omfattende eller kronisk sykdom reduserer arbeidsevnen og dermed
inntektsgrunnlaget. Disse medlemmer går mot
alle Regjeringens forslag til økt skatt på sykdom, også økte
egenandeler til medikamenter på blå resept og
til sykepleieartikler.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 2751 post 70 reduseres med 37 mill. kroner og bevilges med
8 748 mill. kroner og at kap. 2751 post 72 økes med 5 mill. kroner
og bevilges med 1 081 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets generelle merknader under rammeområde 16 hvor
dette medlem uttrykker stor bekymring over at regjeringen Bondevik
II også denne gangen i likhet med tidligere år
foreslår økt skatt på sykdom gjennom
en økning av egenandelene. Dette medlem viser
til at Senterpartiet vil gå imot egenandelsøkningene,
noe som fører til at man i Senterpartiets alternative budsjett øker
kap. 2751 post 70 med 120 mill. kroner og kap. 2751 post 72 med
20 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at spørsmålet
om refusjon av diabeteslegemidlene Avandia og Actos nå endelig
ser ut til å ha funnet sin løsning gjennom inngåelse
av refusjonskontrakter.
Komiteen er imidlertid
gjort kjent med at det virker som om at ordningen med refusjonskontrakter
er en langsom og møysommelig prosess, slik at det må være
grunnlag for å se på hvordan dette systemet kan gjøres
mer effektivt og mindre arbeidskrevende både for myndighetene
og de bedrifter som søker om en slik refusjonskontrakt. Komiteen vil
også påpeke at det må være mulig å inngå et
større antall kontrakter på andre legemiddelfelter
slik at pasientene kan få en raskest mulig tilgang til
de beste legemidlene uten at kostnadene for samfunnet blir for store
grunnet at andre pasientgrupper enn de er ment for, får
forskrevet preparatene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, er glad for at Regjeringen
har funnet rom for å gi legemiddelet Risperdale Consta,
som brukes mot schizofrene psykoser hos voksne, opptak på blåreseptforskriftens § 9
etter de vilkår som legemiddelverket har tilrådd.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
har merket seg at Regjeringen foreslår å overføre
legemidler for lungesykdommen KOLS fra blåreseptforskriftens § 9
til § 10a (individuell refusjon). Dette har medført
er rekke henvendelser fra bekymrede pasienter som er redd for at
de mister refusjonen for disse preparatene, at det vil ta lang tid å få time
hos spesialist, at antallet spesialister er for lavt og i hovedsak
befinner seg i sentrale strøk av landet, eller at saksbehandlingstiden
hos myndighetene vil trekke i langdrag grunnet mange søknader
og store restanser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på at
koksiber (cox2-hemmere) er godkjent i symptomlindrende behandling
av leddgikt og slitasjegikt. Koksibene erstatter de såkalte NSAIDs
i bruk. I kliniske studier er det dokumentert at koksibene har en
tilsvarende antiinflammatorisk og smertelindrende effekt som NSAIDs.
Da koksibene ble innvilget refusjon etter forhåndsgodkjennelse
(§ 9 i blåreseptforskriften), var dette ut fra
dokumentasjon som tydet på at de hadde en gunstigere bivirkningsprofil.
Flertallet foreslår
at koksibene også i Norge flyttes fra § 9 i blåreseptforskriften
(forhåndsgodkjent refusjon) og i stedet gis individuell
refusjon over § 10a – alternativt at prisen på disse
reduseres til nivået for alternativ behandling. Tiltaket
foreslås gjennomført fra 1. mars 2005 etter en
høringsrunde forberedt av Statens legemiddelverk.
Flertallet vil understreke at
det skal sikres at pasientene ikke kommer forholdsmessig dårlig
ut ved overgangen til § 10a. Det må etableres
overgangsordninger for pasienter som har gyldig resept. Dersom det i
høringsrunden fremkommer ny informasjon som rokker ved
den faglige vurderingen, skal Regjeringen komme tilbake til dette
i Revidert nasjonalbudsjett for 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at ny informasjon
viser at det også er et problem med bivirkninger ved lengre
tids bruk av koksiber. Ett av koksibene (legemiddelet Vioxx) ble
1. oktober 2004 trukket fra markedet pga. dokumentert overhyppighet
av kardiovaskulære bivirkninger (hjerneslag, hjerteinfarkt).
Det er uavklart om de øvrige legemidlene har tilsvarende økt
risiko. Prisen for NSAIDs er om lag 25 prosent av prisen for koksibene.
Prisforskjellene og ny informasjon om bivirkningene har medført
at den danske legemiddelstyrelsen fjernet den forhåndsgodkjente
refusjonen for koksibene 25. oktober i år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
har merket seg at Regjeringen foreslår å endre
vilkårene for trygderefusjon hva gjelder flere legemidler
som brukes i behandlingen av KOLS-pasienter. Det som foreslås
er at flere legemidler som i dag brukes i behandlingen, og som i
dag refunderes etter den generelle refusjonsordningen (blåreseptforskriften § 9),
i fremtiden bare skal refunderes etter individuell refusjon (§ 10a).
I den forbindelse er det også grunn til å merke
seg at dersom dette blir gjort gjeldende, kan disse pasientene bare
få refundert sine kostnader dersom resepten er fylt ut
av spesialist. Flertallet er meget bekymret for denne
gruppen pasienter dersom dette nå gjøres gjeldende
etter de kriterier som er knyttet opp mot refusjon etter § 10a.
Det er allerede store restanser og lang behandlingstid knyttet opp
til søknader om refusjon for de legemidler som allerede
i dag ligger under § 10a, men det som kanskje er minst
like alvorlig, er den relativt sett manglende tilgang på spesialister
rundt om i landet. Flertallet viser også til
at det i budsjettet ikke har fremkommet forslag til endringer i
kostnadene knyttet til endringen. Flertallet fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at de legemidler som nyttes til behandling av kronisk obstruktiv lungesykdom
(KOLS), og som i dag refunderes etter § 9 i blåreseptforskriften,
ikke overføres til individuell refusjon etter § 10a."
Flertallet viser til at det fremkommer
opplysninger i proposisjonen om at Legemiddelverket i sine legemiddeløkonomiske
analyser vurderer et nytt legemiddel opp mot annen eksisterende
behandling for tilstanden KOLS. Legemiddelverket har i den forbindelse
tilrådd refusjon etter § 9 for tiotropium (Spiriva) for
en nærmere avgrenset pasientgruppe. Flertallet har
merket seg at Regjeringen ikke har funnet å imøtekomme
dette ønsket til tross for anbefalingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at sykdomspunkt 2 i blåreseptforskriften § 9
i dag er et felles sykdomspunkt for astma og KOLS. Disse
medlemmer har merket seg at Statens legemiddelverk har fått
i oppdrag å vurdere å splitte dette i to punkter,
ett for astma og ett for KOLS. Legemiddelverket mener at det bør klargjøres
hvilke produkter som kan forskrives på blå resept
for astma, og hvilke som kan refunderes for KOLS. Disse medlemmer er
kjent med at det har vært en praksis at astmamedisiner
har blitt refundert etter blåreseptforskriften § 9
til behandling av KOLS, selv om dette ikke har vært i henhold
til regelverket. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen
vil sørge for tilfredsstillende overgangsordninger for pasienter
som eventuelt bør få slike legemidler fortsatt refundert
etter individuell søknad (§ 10a).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, ber Regjeringen foreta en ny
gjennomgang av finansieringen av Remicade slik at de pasientene
som har mest nytte av dette legemidlet, ikke får forskrevet et
alternativt legemiddel grunnet at det ene gis i sykehus og det andre
ikke. Det bør også vurderes om det ikke er naturlig å innlemme
Remicade på refusjonslisten over legemidler til behandling
av Bechterev.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at
dersom Statens legemiddelverks utredning angående legemiddelet Remicade
gir grunnlag for å endre refusjonsvilkår, legges
saken frem for Stortinget med sikte på en avklaring i Revidert
nasjonalbudsjett våren 2005."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke at Regjeringen ikke
har foreslått å overføre forhåndsgodkjente legemidler
til behandling av KOLS til individuell refusjon etter søknad.
Statens legemiddelverk arbeider imidlertid med en oppsplitting av
sykdomspunktet 2 i sykdomslisten, der blant annet legemidler for
behandling av KOLS inngår, uten at dette vil endre de vilkårene
som er knyttet til refusjon for det enkelte legemiddel. Disse
medlemmer kan imidlertid ikke akseptere at det forskrives
legemidler som ikke er i tråd med de reglene som er gitt
for refusjon. Disse medlemmer vil i den forbindelse
minne om det ansvar legene er delegert for at forskrivningen er
i tråd med regelverket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er kjent med at mange nordmenn sliter med smerter
og er avhengig av moderne smertebehandling som inkluderer rehabilitering.
God behandling av disse pasientene kan gi store nasjonaløkonomiske
innsparinger, og det gir økt livskvalitet for pasientene. Flertallet har
fått oppgitt at saksbehandlere ved trygdekontorene ofte
avslår spesialisters søknad om medikamentrefusjon
for smertepasienter. Grunnen til dette er at en rekke medikamenter
som brukes til smertebehandling, ikke er registrert på indikasjon smerte.
Dette til tross for at det foreligger internasjonal dokumentasjon
på effekt av medikamentet. Flertallet ber
om en vurdering av om regelverket for refusjon av legemidler til
smertepasienter er tilpasset pasientenes behov og internasjonal
forskning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at veterinære
legemidler skal leveres og oppbevares på en hensiktsmessig,
trygg og forsvarlig måte. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i den
varslede stortingsmeldingen om legemiddelpolitikken vurdere hensiktsmessigheten
av direkteleveranser av veterinærlegemidler til profesjonelle
sluttbrukere."
Det foreslås bevilget 2 791 mill. kroner
for 2005 mot 2 878,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2004 3 010,2 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at fra å være
en ordning for storforbrukere av helsetjenester da ordningen ble
innført i 1984 og som omfattet 130 000-140 000 brukere,
har frikortordningen blitt en ordning som omfatter en betydelig
del av befolkningen og deres relativt normale forbruk av helsetjenester.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
som innebærer at egenandelstak 1 innen frikortordningen
i 2004 blir på 1 585 kroner. Flertallet understreker
at minstepensjonistene blant alders- og uførepensjonistene
fortsatt skal fritas for egenandeler på legemidler på blå resept. Flertallet viser
til at budsjettavtalen mellom disse partiene innebærer
at det legges inn 595 mill. kroner til reduksjon av egenandeler
for helsetjenester i forhold til Regjeringens opprinnelige forslag.
Flertallet viser til avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår
at kap. 2752 post 70 økes med 595 mill. kroner og bevilges
med 3 341 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
forbauset over at Regjeringen nok en gang foreslår drastiske økninger
i egenandelene. Disse medlemmer vil sikre lave egenandeler
for helsetjenester og vil derfor kun prisjustere egenandelstak 1.
Disse medlemmer mener at Regjeringens
forslag om å innføre en ny egenandel for fysioterapi
på grunnlag av diagnoselisten i stønadsforskriften § 3
vil ramme alvorlig syke og kronikere, og kan ikke godta dette forslaget
som i praksis vil bety at egenandelen for en rekke kronikere vil øke
fra 1 550 kroner til 6 000 kroner i året.
Disse medlemmer ønsker å bidra
til sikring av et lavt egenandelstak for helsetjenester. De som
har omfattende helseproblemer og har store behov for helsehjelp
og legemidler, må ikke rammes. Egenandelstaket må sikre
at de deler av befolkningen med størst helseproblemer ikke
hindres fra å få legehjelp og riktige medisiner
til rett tid. Disse medlemmer mener det er naturlig
at egenandelstaket kun prisjusteres.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet går mot Regjeringens forslag til
hevelse av egenandelstak 1 fra 1 550 kroner til 2 500 kroner. Disse
medlemmer vil påpeke at økte egenandeler
ved bruk av helsetjenester også er skatt. Mens Regjeringen
gir skattelettelser til høyinntektsgrupper, beskatter Regjeringen
lavinntektsgrupper hardere gjennom økte egenandeler, fordi
omfattende eller kronisk sykdom reduserer arbeidsevnen og dermed
inntektsgrunnlaget. Disse medlemmer går
mot alle Regjeringens forslag til økt skatt på sykdom.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 2752 post 70 økes med 485 mill. kroner og bevilges
med 3 231 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets generelle merknader under rammeområde 16 hvor
dette medlem uttrykker stor bekymring over at regjeringen Bondevik
II også denne gangen i likhet med tidligere år
foreslår økt skatt på sykdom gjennom
en økning av egenandelene. Dette medlem viser
til at Senterpartiet vil gå imot egenandelsøkningene,
noe som fører til at man i Senterpartiets alternative budsjett øker
kap. 2752 post 70 med 485 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at utgiftene til egenandelstak 2 i andre kvartal 2004 var 137
prosent høyere enn i tilsvarende periode året
før. Komiteen mener at dette tyder på at
ordningen er i ferd med å bli bedre kjent, og har videre
merket seg at trygdeetaten høsten 2004 setter i verk informasjonstiltak
overfor de aktuelle behandlere og brukere. For å skjerme
storforbrukerne av helsetjenester bedre støtter komiteen forslaget
om at egenandelstak 2 blir satt ned fra 4 500 kroner til 3 500 kroner
i 2005.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 2752 post 71 reduseres med 5 mill.
kroner og bevilges med 40 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at økte egenandeler
ved bruk av helsetjenester også er skatt. Mens Regjeringen
gir skattelettelser til høyinntektsgrupper, beskatter Regjeringen
lavinntektsgrupper hardere gjennom økte egenandeler, fordi
omfattende eller kronisk sykdom reduserer arbeidsevnen og dermed
inntektsgrunnlaget. Disse medlemmer går mot
alle Regjeringens forslag til økt skatt på sykdom. Som
en konsekvens av at disse medlemmer går mot økningen
av egenandelstak 1 og mot økte egenandeler, vil dette også utløse
færre utgifter til tak 2-ordningen, fordi færre
vil få så høye utgifter at de vil være i
behov av refusjonen som ordningen gir.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 2752 post 71 reduseres med 5 mill. kroner og bevilges med
40 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets generelle merknader under rammeområde 16 hvor
dette medlem uttrykker stor bekymring over at regjeringen Bondevik
II også denne gangen i likhet med tidligere år
foreslår økt skatt på sykdom gjennom
en økning av egenandelene. Dette medlem viser
til at Senterpartiet vil gå imot egenandelsøkningene,
noe som fører til at man i Senterpartiets alternative budsjett
reduserer kap. 2752 post 71 med 15 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 3 815 mill. kroner
for 2005 mot 3 647 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 71 (2003-2004) er bevilgningen
for 2004 3 687 mill. kroner.
Komiteen viser til
at kommunene skal sørge for nødvendig helsetjeneste
for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, og
sørge for nødvendig allmennlegehjelp, herunder
legevaktordning, fysioterapitjeneste og jordmorhjelp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at
egenandelene på kommunale helsetjenester har økt
betydelig i de siste åra. Disse medlemmer viser
til at også i forslaget til statsbudsjett for 2005 foreslår
Regjeringa å øke disse egenandelene. Fra 1. januar
2005 foreslås det innført en egenandel på 45
kroner per undersøkelse og behandling for pasienter som
faller inn under diagnoselisten i forskrift om stønad for
utgifter til fysioterapi. I tillegg til dette viser disse
medlemmer til at egenandelene for allmennlegehjelp og fysioterapi
foreslås økt med 8 prosent fra 1. juli 2005.
Disse medlemmer vil uttrykke
bekymring over denne utviklinga fordi de økende egenandelene
på nødvendig helsehjelp er en svært usosial
form for skattlegging.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
og foreslår at kap. 2755 post 62 økes med 35 mill.
kroner og bevilges med 195 mill. kroner, kap. 2755 post 70 reduseres
med 60 mill. kroner og bevilges med 2 349 mill. kroner, og at kap.
2755 post 71 økes med 170 mill. kroner og bevilges med
1 317 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at økte egenandeler
ved bruk av helsetjenester også er skatt. Mens Regjeringen
gir skattelettelser til høyinntektsgrupper, beskatter Regjeringen
lavinntektsgrupper hardere gjennom økte egenandeler, fordi
omfattende eller kronisk sykdom reduserer arbeidsevnen og dermed
inntektsgrunnlaget. Disse medlemmer går mot
alle Regjeringens forslag til økt skatt på sykdom.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at Sosialistisk Venstreparti støttet innføringen
av fastlegereformen. Disse medlemmer er tilfreds
med at ordningen har ført til bedret tilgang på allmennleger,
og at innføring av ordningen i det vesentlige har bidratt
til å redusere ventetiden for å komme inn til
fastlege. Disse medlemmer ser imidlertid med bekymring
på lønnsutviklingen for en del fastleger med til
dels kraftig økning etter innføring av ordningen. Disse
medlemmer er kjent med at en bieffekt av dette er at det
i enkeltkommuner er vanskelig å få tilsatt kommuneleger
til samfunnsmedisinske stillinger, fordi disse stort sett vil lønnes
lavere enn dersom tilsvarende arbeidstid benyttes til kurativ virksomhet
som fastlege.
Disse medlemmer mener at driftstilskuddene
og refusjonsavtalene for fastlegene bør gjennomgås
for å oppnå et bedre samsvar mellom denne typen
stillinger og annen type arbeid. Disse medlemmer mener
at gjennomgangen skal ha som formål at egenandelene for
legetjenester holdes nede, og at det tilrettelegges for at tilstander
som er komplekse også kan tas i én seanse, og
ikke nødvendiggjør flere påfølgende
konsultasjoner når én samlet gjennomgang rent
faglig framstår som mest hensiktsmessig.
Disse medlemmer mener at det
bør settes en øvre grense for refusjonen av fastlegetjenester
på døgnbasis idet det etter disse medlemmers syn ikke
bør stimuleres til at fastlegens arbeidsuke uten legevakt
avviker vesentlig fra en normalarbeidsuke sammenholdt med andre
sammenlignbare yrkesgrupper.
Disse medlemmer forventer som
en konsekvens av denne gjennomgangen at det er mulig å oppnå innsparinger
i refusjonen til fastlegeordningen sammenholdt med Regjeringens
budsjettforslag på til sammen 78 mill. kroner, svarende
til 3,4 prosent av samlet bevilgning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå samlet refusjon
til fastlegeordningen ut fra målsetningen om en utligning
av avlønningen sammenholdt med andre sammenlignbare yrkesgrupper."
Disse medlemmer foreslår
at kap. 2755 post 62 økes med 40 mill. kroner og bevilges
med 200 mill. kroner, at kap. 2755 post 70 reduseres med 138 mill. kroner
og bevilges med 2 271 mill. kroner, og at kap. 2755 post 71 økes
med 190 mill. kroner og bevilges med 1 337 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets generelle merknader under rammeområde 16 hvor
dette medlem uttrykker stor bekymring over at regjeringen Bondevik
II også denne gangen i likhet med tidligere år
foreslår økt skatt på sykdom gjennom
en økning av egenandelene. Dette medlem viser
til at Senterpartiet vil gå imot egenandelsøkningene,
noe som fører til at man i Senterpartiets alternative budsjett øker
kap. 2755 post 62 med 50 mill. kroner, kap. 2755 post 70 med 90
mill. kroner og kap. 2755 post 71 med 240 mill. kroner.
Komiteen viser til
at det, etter ønske fra Stortinget, er gjennomført
en to-årig prøveordning i Hordaland, Nordland
og Vestfold for kiropraktorer og fysioterapeuter med videreutdanning
i manuell terapi (manuellterapeuter). Forsøket innebærer
at henvisningskravet for trygderefusjon er avviklet, og at de to personellgruppene
har anledning til å sykmelde sine pasienter for inntil
8 uker og henvise til spesialist på nærmere fastsatte
vilkår. Komiteen viser til at prøveordningen
ble avsluttet 31. august 2003 og er evaluert av SINTEF. Denne evalueringen
konkluderer med at pasientene er fornøyde, bl.a. fordi
de kommer raskere til rett behandling, og at de sparer tid og penger.
Ordningen oppleves ikke som problematisk av fastlegene, og det er
heller ikke kommet fram noe som viser uforsvarlig bruk av retten
til å rekvirere radiologiske tjenester. Det kommer også fram
at ordningen har bidratt til bedre samarbeid og kommunikasjon mellom helsepersonellgruppene.
Det kan ikke statistisk dokumenteres samfunnsøkonomiske
besparelser som følge av ordningen. Komiteen registrerer
at ordningen vil bli videreført uendret i de tre fylkene
inntil det er tatt en avgjørelse om en eventuell landsomfattende
ordning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at det er gjennomført en prøveordning
med henvisningsrett for kiropraktorer og manuelle terapeuter, og
at ordningen er evaluert. Flertallet ber Regjeringen
legge frem en vurdering av en fremtidig ordning med slik henvisningsrett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det på bakgrunn
av de positive resultatene av prøveordningen er riktig å gjøre
denne ordningen permanent og landsomfattende.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa komme
tilbake til Stortinget med et forslag om en permanent, landsdekkende ordning
for kiropraktorer og manuellterapeuter i tråd med reglene
for prøveordningen i Hordaland, Nordland og Vestfold."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at vurderingen av henvisningsrett
for optikere til øyelege og vurdering av henvisnings- og
sykemeldingsrett for enkelte andre behandlergrupper, skal være
avklart høsten 2004. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram vurdering og forslag vedrørende henvisningsrett for
optikere til øyelege og henvisnings- og sykemeldingsrett
for enkelte andre behandlergrupper, herunder psykologer, i Revidert
nasjonalbudsjett for 2005."
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til de positive erfaringene som er gjort med henvisningsretten for
kiropraktorer og manuellterapeuter. Dette medlem mener
disse erfaringene nå bør føre til at
man iverksetter en lignende prøveordning når det gjelder
henvisningsrett for psykologer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
en samla sosialkomité i innstillinga til statsbudsjett
for 2003 uttrykte bekymring over legedekninga i kommunale institusjoner
for eldre og funksjonshemma. Disse medlemmer viser
videre til at en samla sosialkomité i innstillinga til
statsbudsjett for 2004 gjentok denne bekymringa. Disse medlemmer vil
nok en gang understreke det alvorlige i at mange beboere i sykehjem
og andre institusjoner for eldre og funksjonshemma ikke får
det helsetilbud og den legehjelp som er nødvendig. Disse medlemmer vil
også peke på at situasjonen de siste åra
er blitt ytterligere forverra ved at liggetida ved norske sykehus
er betydelig redusert. Dette fører til at et stadig økende
antall beboere har et økende behov for et til dels omfattende
behandlings-, pleie- og omsorgstilbud. Disse medlemmer vil
også peke på at den betydelige reduksjonen i liggetid
ved norske sykehus ikke bare skyldes bedre behandlingsmetoder, men
også i minst like stor grad har sammenheng med finansieringssystemet
for norske sykehus som gir økonomiske incentiver til en
rask utskrivning fra sykehusa. Dette tilsier at legedekninga må økes
betydelig i åra framover. Det viser seg også at
legedekninga varierer uakseptabelt mye fra kommune til kommune og
fra institusjon til institusjon. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til en undersøkelse som nylig er utført
av SINTEF Helse på oppdrag av Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund
og Den norske Lægeforening i 29 norske sykehjem. Denne
undersøkelsen viser bl.a. at legedekningen varierer fra
2,6 til 26 pasienter per legetime. Undersøkelsen bekrefter
også at det er en tydelig sammenheng mellom kvaliteten
på det helsetilbudet beboerne ved sykehjem får,
og antallet legetimer per beboer ved institusjonen.
For å sørge for
både mindre forskjeller i helsetilbudet og et kvalitativt
og kvantitativt bedre helsetilbud til beboere i sykehjem mener derfor komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti det
er nødvendig å utarbeide kriterier for en minstenorm
for legedekningen ved disse institusjonene. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til Dokument nr. 8:19 (2004-2005) som nå er
til behandling i Stortinget, der det tas til orde for slike minstenormer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
mener at det er grunn til å se nærmere på legetjenesten,
både på omfang og måten den er organisert
på. Flertallet viser til at dette er Regjeringen
i gang med som en oppfølging av St.meld. nr. 45 (2002-2003)
Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene. Flertallet viser
til at Helse- og omsorgsdepartementet har bedt KS om å følge
opp overfor kommunene slik at de utnytter muligheten med fastlegeavtalene
(7,5 t/uke) til å pålegge legene offentlig
legearbeid og dermed få en bedre legedekning i sykehjem. Flertallet har
også merket seg at Sosial- og helsedirektoratet i 2004
gjennomfører en kartleggingsundersøkelse av legetjenester
innenfor pleie- og omsorgssektoren. Resultat fra denne vil bli brukt
i departementets videre arbeid for å utvikle legetjenester både
til beboere i sykehjem og personer som mottar pleie- og omsorgstjenester
hjemme.
Komiteen viser til
at et flertall i sosialkomiteen i innstillinga til statsbudsjett
for 2004 pekte på at legevaktordninga er ei utfordring
både for kommunene og for legene i primærhelsetjenesten,
og at deltakelse i vakt kan være den mest belastende delen
av arbeidet for mange allmennleger. Komiteen er kjent
med at det mange steder i landet er tatt initiativ til å få til
et samarbeid om legevakttjeneste mellom kommuner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener dette har ført
til både en bedre legevakttjeneste for innbyggerne og besparelser
i de totale kostnadene for samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke
at disse kostnadene er skjevt fordelt ved at kostnadene for folketrygden
er blitt redusert, mens kostnadene for de deltakende kommunene har økt. Disse
medlemmer viser videre til at et flertall i sosialkomiteen
i innstillinga til statsbudsjettet for 2004 ba departementet foreta
en vurdering av hvordan en kan få til ei bedre kostnadsfordeling
mellom folketrygd og kommune slik at kommunene ikke taper penger
på å legge til rette for ei ordning som totalt sparer
samfunnet for utgifter, som gir befolkninga et bedre helsetilbud,
og som i tillegg er god personalpolitikk.
Disse medlemmer har ikke registrert
at en slik vurdering er foretatt, og vil derfor be departementet foreta
denne vurderingen og legge den fram for Stortinget i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett våren 2005.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en vurdering av hvordan en best kan sikre at kommuner som inngår legevaktsamarbeid,
ikke taper økonomisk på dette, og legge forslag
til tiltak fram for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
i 2005."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til Regjeringens redegjørelse i kommuneproposisjonen
for 2005 (St.prp. nr. 64 (2003-2004)) hvor det går frem
at departementet har sammenstilt et grunnlagsmateriale. Det eksisterende
materialet gir ikke regnskapsmessig grunnlag for å foreslå overføring
fra trygden til kommuner med interkommunalt samarbeid. Flertallet viser
til at departementet i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund og
Den norske lægeforening vil arbeide videre med å få frem reelle
kostnadsberegninger for ulike måter å organisere legevakt
på kveld og natt. Kommunalkomiteen sluttet seg til dette
i Innst. S. nr. 255 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med
at mange kommuner har etablert ungdommens helsestasjon som et lavterskel
helsetilbud, spesielt i forhold til rådgiving og annet
forebyggende helsearbeid blant ungdom. Disse medlemmer vil
understreke verdien av disse helsestasjonene særlig med
tanke på å fange opp og forebygge psykiske lidelser,
problemer knytta til seksualitet, uønska svangerskap og
andre spesielle helserelaterte utfordringer blant ungdom.
Disse medlemmer er kjent med
at det i flere kommuner nå er fare for at ungdommens helsestasjon kan
bli avviklet eller at aktiviteten kan bli betydelig redusert, bl.a.
som følge av at det fra departementets side er gjort innskjerpinger
i refusjonsordningene slik at bare arbeid som er utført
av lege, er refusjonsberettiget. Disse medlemmer er
svært bekymra over dette og mener at det må settes
i verk tiltak som hindrer at ungdommens helsestasjon i noen kommuner
blir lagt ned, og som også stimulerer til at denne type
tilbud kan etableres i flere kommuner og lokalmiljøer. Disse medlemmer vil
derfor be departementet om å foreta en gjennomgang av ulike økonomiske
virkemidler som kan bidra til å sikre finansieringa av
ungdommens helsestasjon i kommunene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at verken prevensjonsveiledning eller arbeid utført
av lege i ungdomshelsestasjoner har vært omfattet av trygdens
refusjonsordning. Enkelte stasjoner har likevel krevd og fått
utbetalt refusjon gjennom den tidligere ordningen for svangerskapsomsorg
i helsestasjoner. Omfanget var svært begrenset, og det
er ukjent for flertallet at opprydningen som skjedde,
har ført til at ungdomsstasjoner er nedleggingstruet. Flertallet viser
derimot til at det har vært en betydelig personellvekst
i helsestasjonene, blant annet gjennom tilskudd fra opptrappingsplanen for
psykisk helse.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at målsettingen
i opptrappingsplanen er en samlet styrking av 800 årsverk
i planperioden 1999-2008, og staten bidrar med øremerkede
midler til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til at kiropraktorer i dag er den eneste store gruppen autorisert
helsepersonell hvor det foreløpig ikke finnes et utdanningstilbud
i Norge. Det er i dag over 300 kiropraktorer i Norge og om lag 200 norske
studenter under utdanning i utlandet. Tall fra 2002 viser ifølge
opplysninger fra Norske Kiropraktorers Servicekontor til flertallet at
andelen av befolkningen som hadde oppsøkt kiropraktor i
løpet av siste år hadde økt til 7 prosent
for både kvinner og menn. Flertallet har
fått opplyst at Norsk Kiropraktorforbund utredet behovet
for kiropraktorutdanning i 2001, og at både Universitetet
i Oslo og Høgskolen i Stavanger valgte å utrede
saken. Begge institusjoner har, slik flertallet har
fått opplyst, vedtatt å fortsette arbeidet med
etablering av kiropraktorutdanning. Flertallet anser
det for å være på tide å etablere
kiropraktorstudium i Norge og viser til merknader fra Fremskrittspartiets
fraksjon i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.
Det foreslås bevilget 486 mill. kroner
for 2005 mot 478 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2004 481 mill.
kroner.
Komiteen viser til
påstander om mangelfull dekning av utgifter til smertebehandling,
for eksempel for pasienter med langt utviklet kreftsykdom. Komiteen forutsetter
slik det kan framgå av budsjettet, at det nå åpnes
for en langt bedre utgiftsdekning og en mer aktiv holdning til bruk
av medikamenter mot smerte, for eksempel apotektilvirkete metadontabletter
for pasienter med kreft og immunsvikt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at kreftpasienter som er i behov
av metadon til smertelindrende behandling skal ha dekket kostnadene
til disse på linje med andre sterkt smertestillende medikamenter. Disse
medlemmer vil som ledd i å oppnå dette
bevilge midler til dekningen av kostnadene til denne typen behandling
til kreftpasienter.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
at kap. 2790 post 70 økes med 5 mill. kroner og bevilges
med 491 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets generelle merknader under rammeområde 16 hvor
dette medlem uttrykker stor bekymring over at regjeringen Bondevik
II også denne gangen i likhet med tidligere år
foreslår økt skatt på sykdom gjennom
en økning av egenandelene. Dette medlem viser
til at Senterpartiet vil gå imot egenandelsøkningene,
noe som fører til at man i Senterpartiets alternative budsjett øker
kap. 2790 post 70 med 5 mill. kroner.
Sammenligning av forslag til fordeling av tildelt ramme
for rammeområde 16 der det foreligger avvikende forslag
til bevilgning. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1 | H, FrP, KrF | SV |
| | | | | |
Utgifter
rammeområde 16 (i tusen kroner) |
700 | | Helse-
og omsorgsdepartementet (jf. kap. 3700) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 124 751 | 124 251 (-500) | 114 751 (-10
000) |
701 | | Forskning | | | |
| 50 | Norges forskningsråd
mv. | 132 576 | 135 576 (+3
000) | 132 576 (0) |
710 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt (jf. kap. 3710) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 372 051 | 370 051 (-2
000) | 372 051 (0) |
| 21 | Formidlingsvirksomhet | 135 852 | 137 852 (+2
000) | 135 852 (0) |
715 | | Statens
strålevern (jf. kap. 3715) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 58 859 | 58 359 (-500) | 58 859 (0) |
719 | | Helsefremmende
og forebyggende arbeid | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren
mv. | 16 389 | 16 389 (0) | 19 389 (+3
000) |
| 70 | Forebygging av hiv og seksuelt
overførbare sykdommer - smittevern | 22 826 | 23 826 (+1
000) | 27 826 (+5
000) |
| 71 | Tilskudd til opplysningstiltak,
forebyggelse av uønskede svangerskap mv. | 22 363 | 22 363 (0) | 29 389 (+7
026) |
| 72 | Stiftelsen Amathea | 15 026 | 15 026 (0) | 0 (-15
026) |
720 | | Sosial-
og helsedirektoratet (jf. kap. 3720) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 406 055 | 404 055 (-2
000) | 406 055 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 56 393 | 54 893 (-1
500) | 56 393 (0) |
723 | | Pasientskadenemnda
(jf. kap. 3723) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 17 916 | 16 916 (-1
000) | 17 916 (0) |
724 | | Helsepersonell
og tilskudd til personelltiltak | | | |
| 1 | Driftsutgifter, Statens
helsepersonellnemnd og Statens autorisasjonskontor for helsepersonell | 23 831 | 23 581 (-250) | 23 831 (0) |
| 21 | Tilskudd til personell
i allmennlegetjenesten og i tannhelsetjenesten | 48 697 | 48 697 (0) | 63 697 (+15
000) |
| 60 | Tilskudd til rekruttertingsplanen | 60 819 | 59 819 (-1
000) | 85 819 (+25
000) |
| 61 | Tilskudd til turnustjenesten | 132 028 | 131 028 (-1
000) | 132 028 (0) |
726 | | Habilitering
og rehabilitering | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 33 951 | 34 201 (+250) | 33 951 (0) |
| 61 | Rehabilitering, helsetiltak
for rusmiddel-
misbrukere | 54 912 | 54 912 (0) | 79 912 (+25
000) |
727 | | Tannhelsetjenesten | | | |
| 21 | Forsøk og utviklingsarbeid
innen tannhelse-
tjenesten | 17 038 | 16 538 (-500) | 17 038 (0) |
728 | | Forsøk
og utvikling mv. | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 116 837 | 115 837 (-1
000) | 116 837 (0) |
729 | | Annen
helsetjeneste | | | |
| 60 | Helsetjenesten for innsatte
i fengsel - tilskudd til kommuner | 79 299 | 79 299 (0) | 84 299 (+5
000) |
732 | | Regionale
helseforetak (jf. kap. 3732) | | | |
| 21 | Forsøk og utvikling
i sykehussektoren | 17 709 | 15 709 (-2
000) | 17 709 (0) |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene | 2 494 851 | 2 303 251 (-191 600) | 4 591 851 (+2 097 000) |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RHF | 15 853 516 | 13 718 416 (-2 135 100) | 15 853 516 (0) |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RHF | 8 922 960 | 7 600 060 (-1 322 900) | 8 922 960 (0) |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF | 7 883 761 | 6 769 561 (-1 114 200) | 7 883 761 (0) |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RHF | 5 800 265 | 4 953 165 (-847 100) | 5 800 265 (0) |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RHF | 5 227 108 | 4 576 208 (-650 900) | 5 227 108 (0) |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering
av sykehus | 13 140 373 | 19 710 573 (+6 570 200) | 13 140 373 (0) |
| 77 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus mv. | 3 199 134 | 3 199 134 (0) | 3 249 134 (+50 000) |
| 80 | Pasienttransport | 423 000 | 423 500 (+500) | 433 000 (+10
000) |
742 | | Forpleining,
kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter | | | |
| 70 | Tilskudd | 2 262 | 1 762 (-500) | 2 262 (0) |
743 | | Statlige
stimuleringstiltak for psykisk helse | | | |
| 62 | Tilskudd til psykisk helsearbeid
i kommuner | 2 050 783 | 2 050 783 (0) | 2 075 783 (+25 000) |
| 70 | Kompetanse, utredninger
og utviklingsarbeid | 319 973 | 322 973 (+3
000) | 319 973 (0) |
| 75 | Tilskudd til styrking av
psykisk helsevern | 1 189 972 | 1 191 972 (+2 000) | 1 189 972 (0) |
750 | | Statens
legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 121 807 | 121 307 (-500) | 121 807 (0) |
751 | | Apotekvesenet
og legemiddelfaglige tiltak
(jf. kap. 3751 og 5577) | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 442 | 65 742 (-1
700) | 67 442 (0) |
760 | | Utredningsvirksomhet
m.m. | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 8 454 | 7 454 (-1
000) | 8 454 (0) |
761 | | Tilskudd
forvaltet av Sosial- og
helsedirektoratet | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 74 757 | 73 357 (-1
400) | 74 757 (0) |
| 63 | Tilskudd til rusmiddeltiltak | 144 453 | 145 053 (+600) | 144 453 (0) |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv. | 46 530 | 51 530 (+5
000) | 46 530 (0) |
| 71 | Tilskudd til frivillig
arbeid | 13 080 | 14 580 (+1
500) | 13 080 (0) |
2711 | | Spesialisthelsetjenester
mv. | | | |
| 70 | Refusjon spesialisthjelp | 1 046 000 | 1 046 000 (0) | 0 (-1
046 000) |
| 71 | Refusjon psykologhjelp | 186 000 | 178 000 (-8
000) | 0 (-186
000) |
| 72 | Refusjon tannlegehjelp | 700 000 | 660 000 (-40
000) | 660 000 (-40
000) |
| 76 | Private laboratorier og
røntgeninstitutt | 523 000 | 498 000 (-25
000) | 0 (-523
000) |
| 78 | Opptreningsinstitusjoner
m.fl. | 409 309 | 602 409 (+193
100) | 409 309 (0) |
2751 | | Legemidler
mv. | | | |
| 70 | Legemidler | 8 785 000 | 8 628 000 (-157 000) | 8 748 000 (-37 000) |
| 72 | Sykepleieartikler | 1 076 000 | 1 061 000 (-15 000) | 1 081 000 (+5 000) |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | | | |
| 70 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 1 | 2 746 000 | 3 341 000 (+595 000) | 3 231 000 (+485 000) |
| 71 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 2 | 45 000 | 40 000 (-5
000) | 40 000 (-5
000) |
2755 | | Helsetjeneste
i kommunene mv. | | | |
| 62 | Tilskudd til fastlønnsordning
fysioterapeuter | 160 000 | 195 000 (+35
000) | 200 000 (+40
000) |
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp | 2 409 000 | 2 349 000 (-60 000) | 2 271 000 (-138 000) |
| 71 | Refusjon fysioterapi | 1 147 000 | 1 317 000 (+170 000) | 1 337 000 (+190 000) |
2790 | | Andre
helsetiltak | | | |
| 70 | Bidrag, lokalt | 486 000 | 486 000 (0) | 491 000 (+5 000) |
| | Sum
utgifter | 93
771 363 | 94
763 363 (+992
000) | 94
763 363 (+992
000) |
Inntekter
rammeområde 16 (i tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 300
814 | 300
814 (0) | 300
814 (0) |
| | Netto | 93 470
549 | 94 462
549 (+992
000) | 94 462
549 (+992
000) |
Rammeområde 15
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av de nye reglene for uføretrygding, rehabilitering, attføring og sykemelding for å vurdere om regelverket fanger opp personer som trenger hjelp, slik at de får de riktige ytelsene.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre ordning med lønnssubsidium for alle uførepensjonister og personer med tidsbegrenset uførestønad som ønsker å prøve seg i arbeidslivet.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen sørge for at det settes i gang et prosjekt for å sikre tilgjengelighet til faglitteratur for synshemmede studenter og arbeidstakere.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringa om å sette ned et utvalg for en gjennomgang av nivået på trygde- og sosialytelsene med utgangspunkt i SIFOs levekostnadsberegninger.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 5
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
600 |
|
Arbeids- og sosialdepartementet (jf. kap. 3600) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
93 200 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
2 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
620 |
|
Utredningsvirksomhet, forskning m.m. |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
83 900 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
88 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
621 |
|
Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
56 500 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres |
|
121 100 000 |
|
|
|
70 |
Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres |
|
93 800 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner mv. |
|
128 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
622 |
|
Statens institutt for rusmiddelforskning |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
28 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
660 |
|
Krigspensjon |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, militære, overslagsbevilgning |
|
255 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning |
|
615 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2600 |
|
Trygdeetaten |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
4 996 000 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
14 800 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
147 600 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
3 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2603 |
|
Trygderetten |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
48 100 000 |
|
|
|
21 |
Klagenemnd for utenlandsbehandling |
|
2 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2650 |
|
Sykepenger |
|
|
|
|
|
70 |
Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning |
|
25 047 500 000 |
|
|
|
71 |
Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning |
|
1 810 000 000 |
|
|
|
72 |
Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning |
|
395 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilretteleggingstilskudd, kan overføres |
|
96 400 000 |
|
|
|
74 |
Refusjon bedriftshelsetjenester |
|
22 700 000 |
|
|
|
75 |
Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning |
|
1 380 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2652 |
|
Medisinsk rehabilitering mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning |
|
8 748 500 000 |
|
|
|
71 |
Legeerklæringer |
|
275 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2655 |
|
Uførhet |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
16 809 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
24 533 000 000 |
|
|
|
72 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
1 380 000 000 |
|
|
|
73 |
Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning |
|
250 000 000 |
|
|
|
74 |
Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning |
|
2 174 000 000 |
|
|
|
75 |
Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning |
|
105 000 000 |
|
|
|
76 |
Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning |
|
70 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2661 |
|
Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnstønad, overslagsbevilgning |
|
1 490 000 000 |
|
|
|
71 |
Hjelpestønad, overslagsbevilgning |
|
1 564 600 000 |
|
|
|
73 |
Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning |
|
149 000 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til biler |
|
975 000 000 |
|
|
|
75 |
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler |
|
2 756 000 000 |
|
|
|
76 |
Bedring av funksjonsevnen, andre formål |
|
77 300 000 |
|
|
|
77 |
Ortopediske hjelpemidler |
|
685 000 000 |
|
|
|
78 |
Høreapparater |
|
420 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2670 |
|
Alderdom |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
33 015 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
45 645 000 000 |
|
|
|
72 |
Ventetillegg, overslagsbevilgning |
|
105 000 000 |
|
|
|
73 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
4 870 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2680 |
|
Etterlatte |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
1 207 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
1 034 000 000 |
|
|
|
72 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
62 000 000 |
|
|
|
74 |
Utdanningsstønad |
|
2 500 000 |
|
|
|
75 |
Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning |
|
14 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2683 |
|
Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) |
|
|
|
|
|
70 |
Overgangsstønad, overslagsbevilgning |
|
2 300 000 000 |
|
|
|
72 |
Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning |
|
612 000 000 |
|
|
|
73 |
Utdanningsstønad |
|
85 000 000 |
|
|
|
75 |
Stønad til flytting for å komme i arbeid |
|
500 000 |
|
|
|
76 |
Forskuttering av underholdsbidrag |
|
1 115 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2686 |
|
Gravferdsstønad |
|
|
|
|
|
70 |
Gravferdsstønad, overslagsbevilgning |
|
110 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2690 |
|
Diverse utgifter |
|
|
|
|
|
70 |
Sykestønadsutgifter i utlandet |
|
130 000 000 |
|
|
|
77 |
Pasienter fra gjensidighetsland |
|
60 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
188 359 300 000 |
Inntekter |
3622 |
|
Statens institutt for rusmiddelforskning |
|
|
|
|
|
2 |
Oppdragsinntekter |
|
500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5701 |
|
Diverse inntekter |
|
|
|
|
|
1 |
Administrasjonsvederlag |
|
29 100 000 |
|
|
|
2 |
Diverse inntekter |
|
175 000 000 |
|
|
|
3 |
Hjelpemiddelsentraler m.m. |
|
55 000 000 |
|
|
|
6 |
Gebyrinntekter ved fastsettelse av bidrag |
|
15 000 000 |
|
|
|
7 |
Administrasjonsvederlag fra regionale helseforetak |
|
88 300 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon ved yrkesskade |
|
967 200 000 |
|
|
|
73 |
Refusjon fra bidragspliktige |
|
545 000 000 |
|
|
|
74 |
Refusjon medisinsk behandling |
|
2 100 000 |
|
|
|
75 |
Refusjon overskytende bidrag |
|
26 400 000 |
|
|
|
80 |
Renter |
|
40 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
1 943 600 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2005 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 600 post 1 |
kap. 3600 post 2 |
kap. 622 post 1 |
kap. 3622 post 2 |
kap. 2600 post 1 |
kap. 5701 postene 1, 4, 5 og 6 |
kap. 2603 post 1 |
kap. 5705 post 2 |
III
Folketrygdytelser
Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2005 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre:*
|
|
kroner |
1a. |
Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6-3 (laveste sats) |
6 636 |
1b. |
Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til |
10 140 |
1c. |
eller til |
13 332 |
1d. |
eller til |
19 620 |
1e. |
eller til |
26 604 |
1f. |
eller til |
33 240 |
|
|
|
2a-1. |
Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 1, 2 |
11 064 |
2a-2. |
Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre som må ha tilsyn og pleie3 |
11 904 |
2b. |
Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6-5 til uføre under 18 år som må ha særskilt tilsyn og pleie3 |
23 808 |
2c. |
eller til |
47 616 |
2d. |
eller til |
71 424 |
|
|
|
3. |
Behovsprøvet gravferdsstønad opptil |
16 068 |
|
|
|
4. |
Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15-11 og 17-94 |
|
|
for første barn |
33 144 |
|
for to barn |
43 236 |
|
for tre og flere barn |
48 996 |
* Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.
1 Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.
2 Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.
3 Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12-18.
4 Fra 1. januar 2003 dekkes 66 pst. av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er inntektsprøvet.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2005 utarbeide en handlingsplan for forebygging av benskjørhet i befolkningen.
Rammeområde 16
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen om å utrede innføringen av faste skolemåltider i grunnskolen som ledd i å bedre kostholdsvanene blant barn og unge.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for virkemiddelordninger knyttet til opptak til medisinstudiet på særskilte vilkår, inkludert vurdering av bindingstid samt tilskudd til videre- og etterutdanning etter endt studium under arbeid i virkemiddelsonen.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen om å vurdere en statlig virkemiddelordning for rekruttering av helsepersonell og tannhelsepersonell til kommuner med særlig store rekrutteringsvansker.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen foreta oppretting av skjevfordelingen i bevilgning mellom helseregionene over to år i samsvar med tidligere vedtatt fordelingsnøkkel.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen sørge for at det vedtatte tillegget til Helse Nord Regionalt Helseforetak finansieres med et prosentvis like stort trekk fra de øvrige fire regionene som regionenes basisbevilgning tilsier.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå behandlingstilbudet til barn og unge innenfor det psykiske helsevernet og legge fram gjennomgangen for Stortinget på egnet måte.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå det samlede ressursbehovet for et helhetlig behandlingstilbud for mennesker med rusmiddelavhengighet og legge resultatet av gjennomgangen fram for Stortinget på egnet måte.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen sørge for en evaluering av hvordan pasientrettighetsloven gagner mennesker med psykiske lidelser, og at dette omtales i Revidert nasjonalbudsjett for 2005.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen om å utføre en kartlegging av hvor mange alvorlig psykisk syke personer det er som står helt uten et tilpasset bo- og behandlingstilbud, og hvor disse befinner seg.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen vurdere godkjenning og i samarbeid med de regionale helseforetak og Mental Helse Norge i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 vurdere finansiering av Frogner lærings- og kompetansesenter for mennesker med psykiske lidelser.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå refusjonsordningen for opptreningssentrene ut fra målsetningen om at like behandlingsopplegg skal refunderes likt, og legge fram resultatet av gjennomgangen for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett i 2005.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringa komme tilbake til Stortinget med et forslag om en permanent, landsdekkende ordning for kiropraktorer og manuellterapeuter i tråd med reglene for prøveordningen i Hordaland, Nordland og Vestfold.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering av hvordan en best kan sikre at kommuner som inngår legevaktsamarbeid, ikke taper økonomisk på dette, og legge forslag til tiltak fram for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett i 2005.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet:
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan det kan legges til rette for at fastlegene gis rett til å avgjøre om pasientene skal tilbys legemiddelassistert rehabilitering.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen i den varslede stortingsmeldingen om legemiddelpolitikken vurdere hensiktsmessigheten av direkteleveranser av veterinærlegemidler til profesjonelle sluttbrukere.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringa sørge for at det planlagte psykiatrisenteret blir bygd som en del av fase 2 av bygginga av ny universitetsklinikk i Trondheim, og at staten skal dekke en vesentlig del av kostnadene ved utbygginga.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen legge fram vurdering og forslag vedrørende henvisningsrett for optikere til øyelege og henvisnings- og sykemeldingsrett for enkelte andre behandlergrupper, herunder psykologer, i Revidert nasjonalbudsjett for 2005.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen sikre en bedre lokal- og regionalpolitisk forankring i helseforetakene ved at lokale og regionale myndigheter får anledning til å foreslå kandidater til styrene på alle nivåer i helseforetakene.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen snarest klargjøre de krav som må stilles til utenlandsk helsepersonell når det gjelder kvalifikasjoner som kompetanse og skikkethet, samt hvilke kontroll- og kvalitetssikringstiltak som må gjelde for å ivareta pasientenes sikkerhet og rettigheter. Saken legges fram for Stortinget på egnet måte.
Forslag 26
Stortinget ber Regjeringen om å etablere et rehabiliteringstilbud for mennesker med traumatiserte hjerneskader og legge fram planen for dette som del av forslaget til statsbudsjett for 2006.
Forslag 27
Stortinget ber Regjeringen om å fastsette rammer for lønnsmidler til helseforetakene med utgangspunkt i vedtatte bevilgninger i statsbudsjettet, slik at det ved lønnsforhandlinger klart framgår hvilke midler det kan forhandles om.
Forslag 28
Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for at finansieringssystemet for spesialisthelsetjenesten fortløpende justeres for utilsiktede vridningseffekter mellom diagnosegruppene ut fra målsetningen om at ressursbruken optimaliseres, slik at det er best mulig samsvar mellom den medisinske tilstanden som foreligger, og de ressurser som settes inn i diagnostikk og behandling.
Forslag 29
Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en samlet tilrådning overfor Stortinget om det framtidige nyfødttilbudet, inkludert en tilrådning av den geografiske fordeling av tilbudet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.
Forslag 30
Stortinget ber Regjeringen om å vurdere innføring av medisinske inngangsvilkår for dekning av reisekostnader ved fritt sykehusvalg og legge saken fram for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 31
Stortinget ber Regjeringen tillegge Sosial- og helsedirektoratet godkjenningsmyndigheten for bemanningsplaner ved sykehjem og i hjemmesykepleien slik at behandlings- og pleietrengende syke eldre sikres faglig forsvarlig nivå på bemanningen uavhengig av bosted.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 32
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
700 |
|
Helse- og omsorgsdepartementet (jf. kap. 3700) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
114 751 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
4 153 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
701 |
|
Forskning |
|
|
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd mv. |
|
132 576 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
702 |
|
Helse- og sosialberedskap |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
14 974 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
703 |
|
Internasjonalt samarbeid (jf. kap. 3703) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
17 012 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
710 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3710) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
372 051 000 |
|
|
|
21 |
Formidlingsvirksomhet |
|
135 852 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
15 088 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
712 |
|
Bioteknologinemnda |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
6 647 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
715 |
|
Statens strålevern (jf. kap. 3715) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
58 859 000 |
|
|
|
21 |
Oppdragsutgifter |
|
34 438 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
719 |
|
Helsefremmende og forebyggende arbeid |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter til helsefremmende og forebyg- gende tiltak i helse- og sosialsektoren mv., kan overføres |
|
19 389 000 |
|
|
|
70 |
Forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer - smittevern, kan overføres |
|
27 826 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap mv., kan overføres |
|
29 389 000 |
|
|
|
73 |
Handlingsplan for fysisk aktivitet |
|
12 340 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
720 |
|
Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 3720) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
406 055 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
56 393 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
721 |
|
Statens helsetilsyn (jf. kap. 3721) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
63 360 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
722 |
|
Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 3722) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
60 127 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd til NPE som statlig fond |
|
394 023 000 |
|
|
|
70 |
Dekning av advokatutgifter |
|
12 408 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
723 |
|
Pasientskadenemnda (jf. kap. 3723) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
17 916 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
724 |
|
Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, Statens helsepersonellnemnd og Statens autorisasjonskontor for helsepersonell |
|
23 831 000 |
|
|
|
21 |
Tilskudd til personell i allmennlegetjenesten og i tannhelsetjenesten |
|
63 697 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til rekrutteringsplanen |
|
85 819 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til turnustjenesten |
|
132 028 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap mv. |
|
13 247 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
725 |
|
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap. 3725) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
35 086 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
726 |
|
Habilitering og rehabilitering |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
33 951 000 |
|
|
|
61 |
Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere, kan overføres |
|
79 912 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
727 |
|
Tannhelsetjenesten |
|
|
|
|
|
21 |
Forsøk og utviklingsarbeid innen tannhelsetjenesten |
|
17 038 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
728 |
|
Forsøk og utvikling mv. |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
116 837 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
729 |
|
Annen helsetjeneste |
|
|
|
|
|
60 |
Helsetjenesten for innsatte i fengsel - tilskudd til kommuner |
|
84 299 000 |
|
|
|
70 |
Behandlingsreiser til utlandet |
|
83 660 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Norsk Pasientforening m.m. |
|
5 218 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
732 |
|
Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) |
|
|
|
|
|
21 |
Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan overføres |
|
17 709 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75 |
|
4 591 851 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres |
|
15 853 516 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres |
|
8 922 960 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres |
|
7 883 761 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres |
|
5 800 265 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres |
|
5 227 108 000 |
|
|
|
76 |
Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning |
|
13 140 373 000 |
|
|
|
77 |
Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning |
|
3 249 134 000 |
|
|
|
78 |
Tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentre, kan overføres |
|
1 050 888 000 |
|
|
|
80 |
Pasienttransport |
|
433 000 000 |
|
|
|
81 |
Tilskudd til store byggeprosjekter, kan overføres |
|
444 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
737 |
|
Kreftregisteret |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
71 206 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
742 |
|
Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
24 312 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
2 262 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
743 |
|
Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
28 107 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres |
|
2 075 783 000 |
|
|
|
70 |
Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres |
|
319 973 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Modum bads nervesanatorium |
|
84 660 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til arbeid med vold og traumatisk stress, kan overføres |
|
98 584 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres |
|
1 189 972 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
744 |
|
Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede |
|
|
|
|
|
70 |
Fagenhet for tvungen omsorg |
|
41 598 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
750 |
|
Statens legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
121 807 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
3 614 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
751 |
|
Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
67 442 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
66 093 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
760 |
|
Utredningsvirksomhet m.m. |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
8 454 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
761 |
|
Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
74 757 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til omsorgtjenester, kan overføres |
|
64 841 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til vertskommuner |
|
481 456 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres |
|
144 453 000 |
|
|
|
64 |
Ressurskrevende brukere, overslagsbevilgning |
|
1 584 400 000 |
|
|
|
66 |
Tilskudd til brukerstyrt personlig assistanse |
|
50 541 000 |
|
|
|
70 |
Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres |
|
46 530 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til frivillig arbeid |
|
13 080 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Landsbystiftelsen |
|
58 938 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til døvblinde og døve |
|
10 133 000 |
|
|
|
75 |
Kompetansesentra m.m. |
|
61 832 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov |
|
6 411 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2711 |
|
Spesialisthelsetjenester mv. |
|
|
|
|
|
72 |
Refusjon tannlegehjelp |
|
660 000 000 |
|
|
|
78 |
Opptreningsinstitusjoner m.fl. |
|
409 309 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2751 |
|
Legemidler mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Legemidler |
|
8 748 000 000 |
|
|
|
72 |
Sykepleieartikler |
|
1 081 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2752 |
|
Refusjon av egenbetaling |
|
|
|
|
|
70 |
Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1 |
|
3 231 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2 |
|
40 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2755 |
|
Helsetjeneste i kommunene mv. |
|
|
|
|
|
62 |
Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 |
|
200 000 000 |
|
|
|
70 |
Refusjon allmennlegehjelp |
|
2 271 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 |
|
1 337 000 000 |
|
|
|
72 |
Refusjon jordmorhjelp |
|
18 000 000 |
|
|
|
73 |
Kiropraktorbehandling |
|
26 000 000 |
|
|
|
75 |
Logopedisk og ortoptisk behandling |
|
55 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2790 |
|
Andre helsetiltak |
|
|
|
|
|
70 |
Bidrag, lokalt |
|
491 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
94 763 363 000 |
Inntekter |
3710 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 710) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
78 882 000 |
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
890 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3715 |
|
Statens strålevern (jf. kap. 715) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
1 558 000 |
|
|
|
5 |
Oppdragsinntekter |
|
34 392 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3720 |
|
Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 720) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
2 000 000 |
|
|
|
4 |
Gebyrinntekter |
|
6 521 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3722 |
|
Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 722) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring fra NPE som statlig fond |
|
72 535 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3723 |
|
Pasientskadenemnda (jf. kap. 723) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring fra NPE som statlig fond |
|
17 916 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3724 |
|
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyrinntekter |
|
15 308 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3725 |
|
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap. 725) |
|
|
|
|
|
3 |
Oppdragsinntekter |
|
103 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3732 |
|
Regionale helseforetak (jf. kap. 732) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter på investeringslån |
|
65 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3750 |
|
Statens legemiddelverk (jf. kap. 750) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyrinntekter |
|
5 563 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3751 |
|
Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 751 og 5577) |
|
|
|
|
|
3 |
Tilbakebetaling av lån |
|
146 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
300 814 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2005 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 700 post 1 |
kap. 3700 post 2 |
kap. 703 postene 60 og 70 |
kap. 3703 post 3 |
kap. 710 postene 1 og 21 |
kap. 3710 post 2 |
kap. 715 postene 1 og 21 |
kap. 3715 postene 2, 3 og 5 |
kap. 720 post 1 |
kap. 3720 postene 2 og 3 |
kap. 721 post 1 |
kap. 3721 postene 2 og 4 |
kap. 722 post 1 |
kap. 3722 post 50 |
kap. 723 post 1 |
kap. 3723 post 50 |
kap. 724 post 1 |
kap. 3724 post 2 |
kap. 725 post 1 |
kap. 3725 post 3 |
kap. 750 post 1 |
kap. 3750 post 2 |
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2005 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
710 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
4 mill. kroner |
|
21 |
Formidlingsvirksomhet |
70 mill. kroner |
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2005 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
761 |
|
Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet |
|
|
60 |
Tilskudd til omsorgstjenester |
1 mill. kroner |
|
75 |
Kompetansesentra m.m. |
7 mill. kroner |
V
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2005 kan gi de fem regionale helseforetakene adgang til å oppta driftskredittlån innenfor en totalramme på 5 500 mill. kroner.
VI
Nettoføring av refusjoner
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2005 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 732 Regionale helseforetak post 80 Pasienttransport, refusjoner fra helseforetakene av utgifter til pasienttransport.
VII
Stortinget ber Regjeringa sørge for at det planlagte psykiatrisenteret blir bygd som en del av fase 2 av bygginga av ny universitetsklinikk i Trondheim, og at staten skal dekke en vesentlig del av kostnadene ved utbygginga.
VIII
Stortinget ber Regjeringen om å overføre refusjonsansvaret for privatpraktiserende spesialister, psykologer, laboratorier og røntgentjenester fra Rikstrygdeverket til helseforetakene.
IX
Stortinget ber Regjeringen om å sikre Selli rehabiliterings- og opptreningssenter tilskudd til permanent drift.
Forslag 33
Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå samlet refusjon til fastlegeordningen ut fra målsetningen om en utligning av avlønningen sammenholdt med andre sammenlignbare yrkesgrupper.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 34
Stortinget ber Regjeringen endre retningslinjene for pensjoner i det offentlige slik at maksimum pensjon ikke kan overstige 8 G.
Forslag 35
Stortinget ber Regjeringen om å overføre refusjonsansvaret for privatpraktiserende spesialister, psykologer, laboratorier og røntgentjenester fra Rikstrygdeverket til helseforetakene.
Forslag 36
Stortinget ber Regjeringen om å sikre Selli rehabiliterings- og opptreningssenter tilskudd til permanent drift.
Under rammeområde 15 fremmer en samlet komité IV og V. Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer I, II og III.
Under rammeområde 16 fremmer en samlet komité VII og VIII. Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer X. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer IX. Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer I-VI.
Komiteen viser til proposisjonen og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 15
(Sosial)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
600 |
|
Arbeids- og sosialdepartementet (jf. kap. 3600) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
113 200 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
2 800 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
620 |
|
Utredningsvirksomhet, forskning m.m. |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
83 900 000 |
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd |
|
88 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
621 |
|
Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
56 500 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres |
|
121 100 000 |
|
|
|
70 |
Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres |
|
96 800 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner mv. |
|
132 400 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
622 |
|
Statens institutt for rusmiddelforskning |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
28 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
660 |
|
Krigspensjon |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd, militære, overslagsbevilgning |
|
255 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning |
|
615 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2600 |
|
Trygdeetaten |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
4 954 000 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
14 800 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
147 600 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
3 600 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2603 |
|
Trygderetten |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
48 100 000 |
|
|
|
21 |
Klagenemnd for utenlandsbehandling |
|
2 100 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2650 |
|
Sykepenger |
|
|
|
|
|
70 |
Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning |
|
25 415 000 000 |
|
|
|
71 |
Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning |
|
1 810 000 000 |
|
|
|
72 |
Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning |
|
395 000 000 |
|
|
|
73 |
Tilretteleggingstilskudd, kan overføres |
|
91 400 000 |
|
|
|
74 |
Refusjon bedriftshelsetjenester |
|
22 700 000 |
|
|
|
75 |
Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning |
|
1 380 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2652 |
|
Medisinsk rehabilitering mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning |
|
8 400 000 000 |
|
|
|
71 |
Legeerklæringer |
|
275 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2655 |
|
Uførhet |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
16 819 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
24 543 000 000 |
|
|
|
72 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
1 380 000 000 |
|
|
|
73 |
Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning |
|
250 000 000 |
|
|
|
74 |
Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning |
|
2 155 000 000 |
|
|
|
75 |
Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning |
|
105 000 000 |
|
|
|
76 |
Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning |
|
70 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2661 |
|
Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnstønad, overslagsbevilgning |
|
1 490 000 000 |
|
|
|
71 |
Hjelpestønad, overslagsbevilgning |
|
1 564 600 000 |
|
|
|
73 |
Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning |
|
149 000 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til biler |
|
975 000 000 |
|
|
|
75 |
Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler |
|
2 756 000 000 |
|
|
|
76 |
Bedring av funksjonsevnen, andre formål |
|
77 300 000 |
|
|
|
77 |
Ortopediske hjelpemidler |
|
685 000 000 |
|
|
|
78 |
Høreapparater |
|
420 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2670 |
|
Alderdom |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
33 015 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
45 645 000 000 |
|
|
|
72 |
Ventetillegg, overslagsbevilgning |
|
105 000 000 |
|
|
|
73 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
4 870 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2680 |
|
Etterlatte |
|
|
|
|
|
70 |
Grunnpensjon, overslagsbevilgning |
|
1 207 000 000 |
|
|
|
71 |
Tilleggspensjon, overslagsbevilgning |
|
1 034 000 000 |
|
|
|
72 |
Særtillegg, overslagsbevilgning |
|
62 000 000 |
|
|
|
74 |
Utdanningsstønad |
|
2 500 000 |
|
|
|
75 |
Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning |
|
14 500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2683 |
|
Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) |
|
|
|
|
|
70 |
Overgangsstønad, overslagsbevilgning |
|
2 300 000 000 |
|
|
|
72 |
Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning |
|
612 000 000 |
|
|
|
73 |
Utdanningsstønad |
|
85 000 000 |
|
|
|
75 |
Stønad til flytting for å komme i arbeid |
|
500 000 |
|
|
|
76 |
Forskuttering av underholdsbidrag |
|
1 115 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2686 |
|
Gravferdsstønad |
|
|
|
|
|
70 |
Gravferdsstønad, overslagsbevilgning |
|
110 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2690 |
|
Diverse utgifter |
|
|
|
|
|
70 |
Sykestønadsutgifter i utlandet |
|
130 000 000 |
|
|
|
77 |
Pasienter fra gjensidighetsland |
|
60 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
188 359 300 000 |
Inntekter |
3622 |
|
Statens institutt for rusmiddelforskning |
|
|
|
|
|
2 |
Oppdragsinntekter |
|
500 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
5701 |
|
Diverse inntekter |
|
|
|
|
|
1 |
Administrasjonsvederlag |
|
29 100 000 |
|
|
|
2 |
Diverse inntekter |
|
175 000 000 |
|
|
|
3 |
Hjelpemiddelsentraler m.m. |
|
55 000 000 |
|
|
|
6 |
Gebyrinntekter ved fastsettelse av bidrag |
|
15 000 000 |
|
|
|
7 |
Administrasjonsvederlag fra regionale helseforetak |
|
88 300 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon ved yrkesskade |
|
967 200 000 |
|
|
|
73 |
Refusjon fra bidragspliktige |
|
545 000 000 |
|
|
|
74 |
Refusjon medisinsk behandling |
|
2 100 000 |
|
|
|
75 |
Refusjon overskytende bidrag |
|
26 400 000 |
|
|
|
80 |
Renter |
|
40 000 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
1 943 600 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2005 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 600 post 1 |
kap. 3600 post 2 |
kap. 622 post 1 |
kap. 3622 post 2 |
kap. 2600 post 1 |
kap. 5701 postene 1, 4, 5 og 6 |
kap. 2603 post 1 |
kap. 5705 post 2 |
III
Folketrygdytelser
Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2005 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre:*
|
|
kroner |
1a. |
Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6-3 (laveste sats) |
6 636 |
1b. |
Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til |
10 140 |
1c. |
eller til |
13 332 |
1d. |
eller til |
19 620 |
1e. |
eller til |
26 604 |
1f. |
eller til |
33 240 |
|
|
|
2a-1. |
Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 1, 2 |
11 064 |
2a-2. |
Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til uføre som må ha tilsyn og pleie 3 |
11 904 |
2b. |
Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6-5 til uføre under 18 år som må ha særskilt tilsyn og pleie 3 |
23 808 |
2c. |
eller til |
47 616 |
2d. |
eller til |
71 424 |
|
|
|
3. |
Behovsprøvet gravferdsstønad opptil |
16 068 |
|
|
|
4. |
Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15-11 og 17-94 |
|
|
for første barn |
33 144 |
|
for to barn |
43 236 |
|
for tre og flere barn |
48 996 |
* Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.
1 Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.
2 Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.
3 Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12-18.
4 Fra 1. januar 2003 dekkes 66 pst. av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er inntektsprøvet.
IV
Stortinget ber Regjeringen iverksette et arbeid med en egen stortingsmelding om seniorpolitikk.
V
Stortinget ber Regjeringen vurdere å fjerne aldersgrensen for hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering av personer med nedsatt funksjonsevne.
Rammeområde 16
(Helse)
I
På statsbudsjettet for 2005 bevilges under:
Kap. |
Post |
Formål: |
|
Kroner |
|
Kroner |
|
|
|
|
|
|
|
Utgifter |
700 |
|
Helse- og omsorgsdepartementet (jf. kap. 3700) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
124 251 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
4 153 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
701 |
|
Forskning |
|
|
|
|
|
50 |
Norges forskningsråd mv. |
|
135 576 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
702 |
|
Helse- og sosialberedskap |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
14 974 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
703 |
|
Internasjonalt samarbeid (jf. kap. 3703) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
17 012 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
710 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3710) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
370 051 000 |
|
|
|
21 |
Formidlingsvirksomhet |
|
137 852 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
15 088 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
712 |
|
Bioteknologinemnda |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
6 647 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
715 |
|
Statens strålevern (jf. kap. 3715) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
58 359 000 |
|
|
|
21 |
Oppdragsutgifter |
|
34 438 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
719 |
|
Helsefremmende og forebyggende arbeid |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren mv., kan overføres |
|
16 389 000 |
|
|
|
70 |
Forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer - smittevern, kan overføres |
|
23 826 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap mv., kan overføres |
|
22 363 000 |
|
|
|
72 |
Stiftelsen Amathea |
|
15 026 000 |
|
|
|
73 |
Handlingsplan for fysisk aktivitet |
|
12 340 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
720 |
|
Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 3720) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
404 055 000 |
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
54 893 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
721 |
|
Statens helsetilsyn (jf. kap. 3721) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
63 360 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
722 |
|
Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 3722) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
60 127 000 |
|
|
|
50 |
Tilskudd til NPE som statlig fond |
|
394 023 000 |
|
|
|
70 |
Dekning av advokatutgifter |
|
12 408 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
723 |
|
Pasientskadenemnda (jf. kap. 3723) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
16 916 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
724 |
|
Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter, Statens helsepersonellnemnd og Statens autorisasjonskontor for helsepersonell |
|
23 581 000 |
|
|
|
21 |
Tilskudd til personell i allmennlegetjenesten og i tannhelsetjenesten |
|
48 697 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til rekrutteringsplanen |
|
59 819 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til turnustjenesten |
|
131 028 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap mv. |
|
13 247 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
725 |
|
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap. 3725) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
35 086 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
726 |
|
Habilitering og rehabilitering |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
34 201 000 |
|
|
|
61 |
Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere, kan overføres |
|
54 912 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
727 |
|
Tannhelsetjenesten |
|
|
|
|
|
21 |
Forsøk og utviklingsarbeid innen tannhelsetjenesten |
|
16 538 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
728 |
|
Forsøk og utvikling mv. |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
115 837 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
729 |
|
Annen helsetjeneste |
|
|
|
|
|
60 |
Helsetjenesten for innsatte i fengsel - tilskudd til kommuner |
|
79 299 000 |
|
|
|
70 |
Behandlingsreiser til utlandet |
|
83 660 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Norsk Pasientforening m.m. |
|
5 218 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
732 |
|
Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) |
|
|
|
|
|
21 |
Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan overføres |
|
15 709 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75 |
|
2 303 251 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres |
|
13 718 416 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres |
|
7 600 060 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres |
|
6 769 561 000 |
|
|
|
74 |
Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres |
|
4 953 165 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres |
|
4 576 208 000 |
|
|
|
76 |
Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning |
|
19 710 573 000 |
|
|
|
77 |
Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning |
|
3 199 134 000 |
|
|
|
78 |
Tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentre, kan overføres |
|
1 050 888 000 |
|
|
|
80 |
Pasienttransport |
|
423 500 000 |
|
|
|
81 |
Tilskudd til store byggeprosjekter, kan overføres |
|
444 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
737 |
|
Kreftregisteret |
|
|
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
71 206 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
742 |
|
Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
24 312 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
1 762 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
743 |
|
Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
28 107 000 |
|
|
|
62 |
Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres |
|
2 050 783 000 |
|
|
|
70 |
Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres |
|
322 973 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Modum bads nervesanatorium |
|
84 660 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til arbeid med vold og traumatisk stress, kan overføres |
|
98 584 000 |
|
|
|
75 |
Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres |
|
1 191 972 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
744 |
|
Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede |
|
|
|
|
|
70 |
Fagenhet for tvungen omsorg |
|
41 598 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
750 |
|
Statens legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578) |
|
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
121 307 000 |
|
|
|
45 |
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres |
|
3 614 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
751 |
|
Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
65 742 000 |
|
|
|
70 |
Tilskudd |
|
66 093 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
760 |
|
Utredningsvirksomhet m.m. |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
7 454 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
761 |
|
Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet |
|
|
|
|
|
21 |
Spesielle driftsutgifter |
|
73 357 000 |
|
|
|
60 |
Tilskudd til omsorgtjenester, kan overføres |
|
64 841 000 |
|
|
|
61 |
Tilskudd til vertskommuner |
|
481 456 000 |
|
|
|
63 |
Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres |
|
145 053 000 |
|
|
|
64 |
Ressurskrevende brukere, overslagsbevilgning |
|
1 584 400 000 |
|
|
|
66 |
Tilskudd til brukerstyrt personlig assistanse |
|
50 541 000 |
|
|
|
70 |
Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres |
|
51 530 000 |
|
|
|
71 |
Tilskudd til frivillig arbeid |
|
14 580 000 |
|
|
|
72 |
Tilskudd til Landsbystiftelsen |
|
58 938 000 |
|
|
|
73 |
Tilskudd til døvblinde og døve |
|
10 133 000 |
|
|
|
75 |
Kompetansesentra m.m. |
|
61 832 000 |
|
|
|
76 |
Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov |
|
6 411 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2711 |
|
Spesialisthelsetjenester mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Refusjon spesialisthjelp |
|
1 046 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon psykologhjelp |
|
178 000 000 |
|
|
|
72 |
Refusjon tannlegehjelp |
|
660 000 000 |
|
|
|
76 |
Private laboratorier og røntgeninstitutt |
|
498 000 000 |
|
|
|
78 |
Opptreningsinstitusjoner m.fl. |
|
602 409 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2751 |
|
Legemidler mv. |
|
|
|
|
|
70 |
Legemidler |
|
8 628 000 000 |
|
|
|
72 |
Sykepleieartikler |
|
1 061 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2752 |
|
Refusjon av egenbetaling |
|
|
|
|
|
70 |
Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1 |
|
3 341 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2 |
|
40 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2755 |
|
Helsetjeneste i kommunene mv. |
|
|
|
|
|
62 |
Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 |
|
195 000 000 |
|
|
|
70 |
Refusjon allmennlegehjelp |
|
2 349 000 000 |
|
|
|
71 |
Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 |
|
1 317 000 000 |
|
|
|
72 |
Refusjon jordmorhjelp |
|
18 000 000 |
|
|
|
73 |
Kiropraktorbehandling |
|
26 000 000 |
|
|
|
75 |
Logopedisk og ortoptisk behandling |
|
55 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
2790 |
|
Andre helsetiltak |
|
|
|
|
|
70 |
Bidrag, lokalt |
|
486 000 000 |
|
|
|
|
Totale utgifter |
|
|
|
94 763 363 000 |
Inntekter |
3710 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 710) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
78 882 000 |
|
|
|
3 |
Diverse inntekter |
|
890 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3715 |
|
Statens strålevern (jf. kap. 715) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
1 558 000 |
|
|
|
5 |
Oppdragsinntekter |
|
34 392 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3720 |
|
Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 720) |
|
|
|
|
|
2 |
Salgs- og leieinntekter |
|
2 000 000 |
|
|
|
4 |
Gebyrinntekter |
|
6 521 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3722 |
|
Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 722) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring fra NPE som statlig fond |
|
72 535 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3723 |
|
Pasientskadenemnda (jf. kap. 723) |
|
|
|
|
|
50 |
Overføring fra NPE som statlig fond |
|
17 916 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3724 |
|
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyrinntekter |
|
15 308 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3725 |
|
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap. 725) |
|
|
|
|
|
3 |
Oppdragsinntekter |
|
103 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3732 |
|
Regionale helseforetak (jf. kap. 732) |
|
|
|
|
|
80 |
Renter på investeringslån |
|
65 000 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3750 |
|
Statens legemiddelverk (jf. kap. 750) |
|
|
|
|
|
2 |
Gebyrinntekter |
|
5 563 000 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
3751 |
|
Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 751 og 5577) |
|
|
|
|
|
3 |
Tilbakebetaling av lån |
|
146 000 |
|
|
|
|
Totale inntekter |
|
|
|
300 814 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2005 kan:
overskride bevilgningen under |
mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 700 post 1 |
kap. 3700 post 2 |
kap. 703 postene 60 og 70 |
kap. 3703 post 3 |
kap. 710 postene 1 og 21 |
kap. 3710 post 2 |
kap. 715 postene 1 og 21 |
kap. 3715 postene 2, 3 og 5 |
kap. 720 post 1 |
kap. 3720 postene 2 og 3 |
kap. 721 post 1 |
kap. 3721 postene 2 og 4 |
kap. 722 post 1 |
kap. 3722 post 50 |
kap. 723 post 1 |
kap. 3723 post 50 |
kap. 724 post 1 |
kap. 3724 post 2 |
kap. 725 post 1 |
kap. 3725 post 3 |
kap. 750 post 1 |
kap. 3750 post 2 |
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2005 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
710 |
|
Nasjonalt folkehelseinstitutt |
|
|
1 |
Driftsutgifter |
4 mill. kroner |
|
21 |
Formidlingsvirksomhet |
70 mill. kroner |
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2005 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. |
Post |
Betegnelse |
Samlet ramme |
761 |
|
Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet |
|
|
60 |
Tilskudd til omsorgstjenester |
1 mill. kroner |
|
75 |
Kompetansesentra m.m. |
7 mill. kroner |
V
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2005 kan gi de fem regionale helseforetakene adgang til å oppta driftskredittlån innenfor en totalramme på 5 500 mill. kroner.
VI
Nettoføring av refusjoner
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet i 2005 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 732 Regionale helseforetak post 80 Pasienttransport, refusjoner fra helseforetakene av utgifter til pasienttransport.
VII
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å styrke forskningen innen allmennmedisin.
VIII
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå situasjonen til private rusverninstitusjoner som ikke omfattes av spesialisthelsetjenesten, og komme tilbake til Stortinget med vurdering av tiltak for å sikre dette tilbudet til rusmiddelmisbrukere.
IX
Stortinget ber Regjeringen sørge for at de legemidler som nyttes til behandling av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), og som i dag refunderes etter § 9 i blåreseptforskriften, ikke overføres til individuell refusjon etter § 10a.
X
Stortinget ber Regjeringen om at dersom Statens legemiddelverks utredning angående legemiddelet Remicade gir grunnlag for å endre refusjonsvilkår, legges saken frem for Stortinget med sikte på en avklaring i Revidert nasjonalbudsjett våren 2005.
Oslo, i sosialkomiteen, den 1. desember 2004
|
John I. Alvheim
leder og ordfører for kap. 600, 729, 732 og 3732 |
|
Olav Gunnar Ballo
ordfører for kap. 700, 721, 742 og 743 |
Åse Gunhild Woie Duesund
ordfører for kap. 719, 2680 og 2752 |
Ola D. Gløtvold
ordfører for kap. 724, 750, 2711 og 3750 |
Bjarne Håkon Hanssen
ordfører for kap. 703 |
Britt Hildeng
ordfører for kap. 701, 727, 2600, 2655, 2670 og 2683 |
Beate Heieren Hundhammer
ordfører for kap. 702, 760 og 2650 |
Bent Høie
ordfører for kap. 620, 715, 737, 2603 og 3715 |
Asmund Kristoffersen
ordfører for kap. 728, 751, 2690, 2790 og 3751 |
Sigbjørn Molvik
ordfører for kap. 725, 2686, 2755 og 3725 |
Harald T. Nesvik
ordfører for kap. 761, 2751 og 5701 |
Elisabeth Røbekk Nørve
ordfører for kap. 622, 726, 2652, 2661 og 3622 |
Gunn Olsen
ordfører for kap. 710, 722, 723, 744, 3710, 3722 og 3723 |
|
Per Steinar Osmundnes
ordfører for kap. 621, 660, 712, 720 og 3720 |
|