1. Rammeområde 12 - (olje og energi)

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 12

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

Kap.	Post	Formål	St. prp. nr. 1		St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1
Utgifter i hele kroner
Olje- og energidepartementet
1800		Olje- og energidepartementet (jf. kap. 4800)	153 700 000		156 803 000
	1	Driftsutgifter	110 100 000		111 340 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	21 700 000		22 863 000
	22	Beredskapslagre for drivstoff, kan overføres	17 300 000		18 000 000
	71	Tilskudd til Norsk Oljemuseum	4 600 000		4 600 000
1810		Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)	215 540 000		227 667 000
	1	Driftsutgifter	150 740 000		156 093 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	61 200 000		67 067 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	3 600 000		4 507 000
1815		Petoro AS	225 000 000		225 000 000
	70	Administrasjon	225 000 000		225 000 000
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)	380 800 000		425 084 000
	1	Driftsutgifter	252 300 000		258 458 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	51 700 000		52 833 000
	22	Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres	72 300 000		78 847 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	4 500 000		4 946 000
	73	Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres	0		30 000 000
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon	40 500 000		44 500 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	10 500 000		14 500 000
	74	Naturgass, kan overføres	30 000 000		30 000 000
1830		Forskning (jf. kap. 4829)	489 400 000		505 548 000
	22	Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres	16 900 000		18 048 000
	50	Norges forskningsråd	462 100 000		477 100 000
	70	Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres	10 400 000		10 400 000
1831		Miljøvennlig gassteknologi (jf. kap. 4831)	91 800 000		111 800 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	0		20 000 000
	50	Overføring til Gassnova	91 800 000		91 800 000
1832		Internasjonalisering	19 850 000		19 850 000
	70	Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten, kan overføres	19 850 000		19 850 000
Petroleumsvirksomheten
2440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)	20 400 000 000		20 400 000 000
	30	Investeringer	19 400 000 000		19 400 000 000
	50	Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond	1 000 000 000		1 000 000 000
Statens forretningsdrift
2490		NVE Anlegg (jf. kap. 5490, 5491 og 5603)	5 000 000		5 000 000
	24	Driftsresultat	0		0
		1 Driftsinntekter	-43 000 000		-43 000 000
		2 Driftsutgifter	36 500 000		36 500 000
		3 Avskrivninger	5 400 000		5 400 000
		4 Renter av statens kapital	1 100 000		1 100 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	5 000 000		5 000 000
		Sum utgifter rammeområde 12	22 021 590 000		22 121 252 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
4800		Olje- og energidepartementet (jf. kap. 1800)	1 200 000 000		1 080 000 000
	2	Ymse inntekter	1 200 000 000		1 080 000 000
4810		Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)	51 250 000		51 250 000
	1	Gebyr- og avgiftsinntekter	3 450 000		3 450 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet	34 000 000		34 000 000
	3	Refusjon av tilsynsutgifter	9 800 000		9 800 000
	8	Inntekter barnehage	4 000 000		4 000 000
4820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820)	90 000 000		90 000 000
	1	Gebyr- og avgiftsinntekter	28 400 000		28 400 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet	43 600 000		43 600 000
	40	Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag	18 000 000		18 000 000
4829		Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830)	148 900 000		148 900 000
	50	Overføring fra fondet	148 900 000		148 900 000
4831		Miljøvennlig gassteknologi (jf. kap. 1831)	91 800 000		91 800 000
	80	Fondsavkastning	91 800 000		91 800 000
4860		Statnett SF	5 800 000		5 800 000
	70	Garantiprovisjon	5 800 000		5 800 000
Inntekter fra petroleumsvirksomheten
5440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440)	144 100 000 000		144 100 000 000
	24	Driftsresultat:	121 100 000 000		121 100 000 000
		1 Driftsinntekter	166 100 000 000		166 100 000 000
		2 Driftsutgifter	-21 100 000 000		-21 100 000 000
		3 Lete- og feltutviklingsutgifter	-900 000 000		-900 000 000
		4 Avskrivninger	-15 800 000 000		-15 800 000 000
		5 Renter av statens kapital	-7 200 000 000		-7 200 000 000
	30	Avskrivninger	15 800 000 000		15 800 000 000
	80	Renter av statens kapital	7 200 000 000		7 200 000 000
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.
5490		NVE Anlegg (jf. kap. 2490)	1 000 000		1 000 000
	1	Salg av utstyr mv.	1 000 000		1 000 000
Renter og utbytte mv.
5608		Renter av lån til Statnett SF	24 250 000		24 250 000
	80	Renter	24 250 000		24 250 000
		Sum inntekter rammeområde 12	145 713 000 000		145 593 000 000
		Netto rammeområde 12	-123 691 410 000		-123 471 748 000

2. Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 olje og energi

2.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 20. oktober 2005 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. S. nr. 3 (2005-2006). Ved Stortingets vedtak 24. november 2005 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr  123 471 748 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

2.1.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Asmund Kristoffersen, Khalid Mahmood, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, og fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, vil understreke at Norge er en energinasjon. Vi har stor vannkraftproduksjon. Vi har rikelig tilgang på olje og gass. Vi har mange bedrifter og arbeidsplasser knyttet til produksjon og foredling av norske energiressurser. Vi har store muligheter for å utvikle nye lønnsomme bedrifter basert på utnyttelse av norske energiressurser.

Flertallet vil slå fast at Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og være verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi.

Flertallet vil framheve at tilstrekkelig tilgang på energi er viktig både for folk flest i hverdagen, og for verdiskapning og arbeidsplasser. Samtidig vet vi at mange former for energiproduksjon medfører miljøproblemer. Flertallet vil derfor understreke at Regjeringens energipolitikk bygger på at miljømålene vil bestemme produksjonsmulighetene, og at det er nødvendig å føre en aktiv politikk for å begrense veksten i energiforbruket.

Flertallet vil slå fast at tiden for de nye store vannkraftutbygginger er over. Derfor må framtidas økte energibehov i større grad dekkes på andre måter. Flertallet vil framheve behovet for en tryggere og bedre energiforsyning og Regjeringen vil arbeide for et sterkt offentlig eierskap i energisektoren. Produksjon og distribusjon av energi skal styres politisk og i størst mulig grad være offentlig eid. Liberalisering av energimarkedet og konsekvensene av dette gjør at det er behov for en helhetlig gjennomgang av energiloven.

Flertallet vil understreke at norsk kunnskap og kompetanse innenfor energisektoren må brukes til å utvikle teknologi og finne løsninger som reduserer utslippene av klimagasser. Norge har et stort potensial for nye fornybare energikilder som vind, bioenergi, sol, bølge og tidevannskraft. Gjennom satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikilder kan Norge få et variert og miljøvennlig energisystem.

Flertallet vil understreke at Norge har store varmeressurser. For å utnytte disse må varmebransjen gis bedre rammebetingelser. Å bruke andre former for energi til oppvarming bidrar til redusert bruk av strøm og mindre behov for å øke produksjonskapasiteten. Det er et mål for Regjeringen at folk i framtida ikke skal være ensidig avhengig av strøm til oppvarming. Den vesentligste barrieren for økt bruk av vannbåren varme, er mangel på infrastruktur for distribusjon av annet enn el-varme i og utenfor bygg. Det er derfor av vesentlig betydning å få etablert fjernvarmeledninger og vannbårne varmesystemer i bygg.

Flertallet vil framheve at innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som utvinnes på norsk sokkel, tas i bruk innenlands til industri-, energi- og transportformål. Flertallet vil understreke at Regjeringens mål er at Norge skal bli verdensledende i miljøvennlig bruk av gass.

Flertallet vil vise til at produksjon av gasskraft må skje innenfor Kyoto-avtalens forpliktelser, og inngå i det internasjonale kvotesystemet som sikrer at de totale utslippene ikke øker.

Flertallet har registrert at Naturkraft har startet utbyggingen av gasskraftverket på Kårstø. Regjeringen vil sørge for at arbeidet med å etablere et fullskalaanlegg for CO2-fjerning på Kårstø startes, og bidra økonomisk til dette. Målet er at fjerning av CO2 skal skje innen 2009, slik at det blir mulig å bruke denne som trykkstøtte for felt i Nordsjøen. Dersom det blir aktuelt å ta i bruk de gitte konsesjonene for gasskraftverk på Skogn og Kollsnes, vil Regjeringen også bidra til CO2-fjerning ved disse.

Flertallet vil gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi sørge for at nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning. Norsk sokkel kan bli et deponeringssted for store mengder av CO2, og CO2 kan brukes for å få mer olje og gass ut av sokkelen.

Flertallet vil opprettholde verdiskapingen, sysselsettingen og kompetansen i petroleumsnæringen på et høyt nivå. Det må være lønnsomt å øke utvinningsgraden i eksisterende felt. En prioritet i petroleumsvirksomheten skal være å få mest mulig petroleum ut av hvert felt.

Flertallet vil understreke at petroleumsvirksomheten må ta utgangspunkt i at olje og gass er ikke-fornybare ressurser som må forvaltes i et langsiktig perspektiv.

Flertallet vil opprettholde leteaktiviteten etter olje og gass, og oljeindustrien må få tilgang til interessante letearealer. Petroleumsvirksomhet i Barentshavet og Norskehavet skal være verdens fremste i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåking. Norge må delta i utviklingen av petroleumsvirksomheten i nord i samspill med Russland.

Flertallet vil understreke at en offensiv nordområdestrategi vil gi Norge et bedre utgangspunkt for å engasjere Russland, USA og EU i et sterkere samarbeid om blant annet sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

2.1.2 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres hovedprioriteringer

Hovedmålet for komiteens medlemmer fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, er å legge til rette for en helhetlig og verdiskapende energipolitikk, basert på effektiv og miljøvennlig utnyttelse av naturressursene.

Disse medlemmer viser til at petroleumsinntektene representerer betydelige verdier for det norske samfunnet. Disse medlemmer vil legge til rette for produksjon av olje og gass fra norsk kontinentalsokkel i et langsiktig perspektiv. Petroleumssektoren skal også i fremtiden være en vesentlig bidragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet. Disse medlemmer vil sikre at den norske kontinentalsokkelen forblir et attraktivt område for investeringer, verdiskapning og industriell utvikling i Norge.

Disse medlemmer konstaterer en økt internasjonal interesse for nordområdene. Det knytter seg en særlig interesse til økonomiske muligheter på grunnlag av de antatt store olje- og gassreserver i området, både på norsk og russisk side. Dette reiser både muligheter og utfordringer. Disse medlemmer støtter tilnærmingen fra Bondevik II -regjeringen, om å ha en overordnet og helhetlig strategi for nordområdene. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet skal legges frem våren 2006, hvor hensyn til miljø, fiskerier, petroleumsvirksomhet og sjøtransport skal vurderes samlet.

Satsing på forskning og utvikling innen petroleumssektoren er viktig for verdiskapingen på norsk kontinentalsokkel og i petroleumsindustrien. Økt forsk­ningsinnsats er blant annet viktig for å øke utvinningsgraden på norsk sokkel. Disse medlemmer støtter regjeringen Bondevik IIs økte satsing på petroleumsforskning med forslag om å øke bevilgningene fra i underkant av 300 mill. kroner i 2005 til om lag 400 mill. kroner i 2006. Denne satsingen vil kunne legge til rette for en industriell og teknologisk utvikling for å få mer ut av ressursene og kostnadene ned. Disse medlemmer har videre merket seg regjeringen Bondevik IIs ambisjonsnivå om en økning i bevilgningene til petroleumsforskning til 600 mill. kroner i løpet av denne stortingsperioden.

Disse medlemmer viser til at fra 2001 til 2005 har regjeringen Bondevik II økt sin finansielle støtte til internasjonalisering med over 70 pst., og fremmet norsk olje- og gassindustri i viktige markeder. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II har lagt opp til at det fra 2006 startes en større satsing på bistand til utviklingsland når det gjelder petroleumsforvaltning og godt styresett, og støtter dette.

Naturgass kan brukes på en miljøvennlig måte som energikilde, som råstoff til industrien og i transportsektoren. Disse medlemmer viser til at en stortingsmelding om innenlands bruk av naturgass ble lagt frem i 2002, og at en melding om innovasjonsvirksomhet for miljøvennlige gasskraftteknologier mv. ble lagt frem høsten 2004. Disse medlemmer støtter forslaget fra regjeringen Bondevik II om å øke bevilgningene for 2006 til infrastruktur for gass med 6 mill. kroner. Å legge til rette for bruk av naturgass innenlands vil gi grunnlag for økt verdiskapning, industriell og teknisk utvikling, samt et bedre miljø.

En stor del av økningen i klimagassutslippene i verden stammer fra energiproduksjon. Disse medlemmer vil derfor arbeide for at ny kraftproduksjon i Norge kommer fra fornybare energikilder og gasskraftverk med CO2-håndtering. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II la frem en egen strategi for å fremskynde gasskraftverk med CO2-håndtering. Under regjeringen Bondevik II er bevilgningene til forskning og utvikling av teknologier for CO2-håndtering økt med mer enn 150 mill. kroner, og det er opprettet et fond på 2 mrd. kroner for å finansiere denne satsingen. Foretaket Gassnova, som ble stiftet i januar 2005, skal koordinere forskning og utvikling av teknologier for CO2-rensing. Gjennom behandlingen av et nasjonalt kvotesystem for CO2-utslipp i perioden 2005-2008 (Ot.prp. nr.13 (2004-2005)) ble det bestemt at gasskraftverk skal inn under det nasjonale kvotesystemet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II har gitt særlig høy prioritet til arbeidet med forsyningssikkerheten gjennom økt miljøvennlig energiproduksjon. Resultatmålet for Enova er økt fra 10 TWh til 12 TWh årlig miljøvennlig energiproduksjon og energisparing innen 2010. Disse medlemmer støtter tiltak for å oppnå en mer robust kraftsituasjon, blant annet ved utvikling av vindkraft, varmeanlegg, miljøvennlig gasskraft og infrastruktur for gass. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II har gitt konsesjon til mange små og mellomstore vannkraftprosjekt. Regjeringen Bondevik II har gitt konsesjon til 2,3 TWh ny vannkraft. Til sammenligning ble det på hele 1990-tallet gitt konsesjon til 2,1 TWh.

Disse medlemmer mener det er viktig at bevilgningene til sikring og miljøtiltak i vassdrag blir økt i 2006, og at programmet for økt sikkerhet mot leirskred vil bli prioritert og trappet opp.

Disse medlemmer konstaterer at det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) ikke ble flertall for Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres helhetlige forslag til budsjett, og at Regjeringens forslag til budsjett er vedtatt. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om nettobudsjettering av merverdiavgift, og at den tekniske nullsumjusteringen av dette medfører at rammene i budsjettet samlet sett øker. Disse medlemmer konstaterer videre at Regjeringen foretar andre prioriteringer, bl.a. å øke skattene, noe som også påvirker de vedtatte rammene. På denne bakgrunn velger disse medlemmer å synliggjøre hvordan Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å prioritere, innenfor den rammen som nå er vedtatt på område 12.

2.1.3 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, konstaterer at Norge er rikt på energiressurser. Disse medlemmer vil legge forholdene til rette slik at Norge bedre kan utnytte våre muligheter som energistormakt. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling, høy verdiskaping og god levestandard. Disse medlemmer mener dette skal også komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom sikker tilgang til energi til en fornuftig pris for både næringsliv og husholdninger.

Disse medlemmer registrerer samtidig de mange advarsler om en svekket kraftbalanse og usikre fremtidsutsikter for petroleumssektoren. Kraftunderskuddet, med tilhørende høye priser, som har utviklet seg under forskjellige regjeringer, vitner om manglende politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser.

Disse medlemmer vil fortsatt arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling av vannkraft må forenkles, og lokalbefolkningen skal lyttes til. Staten må stimulere til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk gjennom skattesystemet.

Disse medlemmer vil understreke det store potensialet i økt utbygging av små-, mini-, og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som i stor grad kommer distriktene til nytte. Konsesjonsbehandlingen må forenkles betydelig, slik at byråkratisk sommel ikke er til hinder for utbyggingen.

Disse medlemmer vil arbeide aktivt for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskapning, industriutvikling og nyskapning. Myndighetene bør legge til rette for bygging av gasskraftverk med best tilgjengelig teknologi, og med rammevilkår på linje med EU. Disse medlemmer mener at hovedinfrastrukturen for gass er et myndighetsansvar, og foreslår at det skal opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur.

Disse medlemmer mener myndighetene må ta ansvar for forsyningssikkerheten av kraft, inkludert et effektivt strømnett, så vel som miljøaspektet i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil understreke at det må legges vekt på at natur og miljø ikke skal utsettes for uhensiktsmessige belastninger i energipolitikken.

Disse medlemmer mener at økt bruk av nye fornybare energikilder kan bidra til å gjøre energibruken mer fleksibel. Utvikling og produksjon av alternative energikilder har også et stort potensial når det gjelder å skape nye arbeidsplasser. Disse medlemmer mener man bør avvente storstilt implementering av slike teknologier til de viser seg å være robuste og lønnsomme.

Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi, og stiller seg positive til kostnadseffektive og frivillige tiltak som kan spare energi og omkostninger. Disse medlemmer tar avstand fra selektive virkemidler som kan skape konkurransevridninger i kraftmarkedet, avhengig av hva som er gjeldende favoritteknologi til noen "miljøpolitikere". Det må legges til rette for bruk av de energikilder/bærere som er mest lønnsomme og effektive for samfunnet. Norske støtteordninger og reguleringer må avvikles i tråd med det som skjer i det europeiske kraftmarkedet.

Disse medlemmer konstaterer at petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting i mange regioner, og bidrar til både industriell og teknologisk utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Det er derfor viktig at petroleumssektoren har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.

Disse medlemmer vil gi oljeindustrien tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene. Skattesystemet må bidra aktivt til å gjøre nisje- og haleproduksjon mer lønnsom, slik at vi øker levetiden på feltene og får en høyest mulig utvinningsgrad.

Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskapning for nasjonen og den globale konkurranseevnen i næringen. Slik teknologiutvikling har betydelig positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Forholdene må derfor legges til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og kompetansemiljøer det har tatt mange tiår å bygge opp. Staten er den desidert største aktøren på norsk sokkel. Disse medlemmer mener staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og at det bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten i denne forskningen.

Disse medlemmer viser til dagens budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, da den vedtatte rammen er betydelig høyere enn disse medlemmers bevilgninger innenfor rammeområde 12. For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer har disse medlemmer derfor valgt å legge inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader. Alle endringer gjøres i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Tabellen viser Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endring i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Kap.	Post	Merknad	Endring
1800	1	Det er mulig med effektiviseringstiltak og bedre ressursutnyttelse.	-6 000
1800	21	Denne posten som skal benyttes til eksterne utredninger og analyser, uavhengige vurderinger og evalueringer, beslutningsstøtte og annen støtte av tidsbegrenset karakter er for høy. Departementet må i større grad bruke den kompetanse en selv har bygget opp gjennom flere tiår.	-4 000
1800	71	Driften av "Norsk Oljemuseum" bør gjøres mindre avhengig av statlig støtte, og finansieringsformen bør søkes endret over tid.	-1 000
1810	1	Det er mulig med effektiviseringstiltak og bedre ressursutnyttelse.	-6 000
1810	21	Det forutsettes redusert aktivitet på oppdrag og samarbeidsvirksomhet utenfor Norges grenser.	-1 000
1810	45	Av erfaring vil man klare å dekke behovet selv med lavere bevilgning.	-500
1820	1	Det foreslås en reduksjon, og forutsettes at det gjennomføres effektiviseringstiltak.	-2 000
1820	21	Det forutsettes redusert aktivitet på oppdrag og samarbeidsvirksomhet utenfor Norges grenser.	-2 000
1820	22	Det forutsettes at dette ikke går utover programmet for økt sikkerhet mot leirskred.	-3 000
1820	45	Av erfaring vil man klare å dekke behovet selv med lavere.	-500
1820	73	Inntil det er foretatt en grundig gjennomgang av nettariffsystemet, så støtter Fremskrittspartiet dagens ordning med utjevning av nettariffer. Ordningen bør ligge på 40 mill. kroner.	+10 000
1825	21	Regjeringen legger opp til et for høyt ambisjonsnivå. Bevilgningen reduseres med 8 mill. kroner.	-8 000
1825	74	Det er et enormt potensial for verdiskapning ved innenlandsk bruk av gass. Det er derfor viktig å legge forholdene bedre til rette for økt bruk av gass innenlands. Det må også tas i bruk økonomiske virkemidler for å støtte byggingen av infrastruktur for naturgass. Viser for øvrig til tidligere Dok:8 forslag fra Fremskrittspartiet om statlig myndighetsansvar for bygging av hovedrørledninger for naturgass, samt forslag om å tilføre 5 mrd. kroner til et statlig infrastrukturselskap ved behandlingen av gassmeldingen.	+10 000
1830	22	Se begrunnelsen for kap. 1830 post 50.	-10 900
1830	50	Fremskrittspartiet ønsker å ta finansieringen av energi- og petroleumsforsk­ning ut av de årlige statsbudsjett, og i stedet finansiere forskningen med avkastningen fra fond. Det vil gi økt forutsigbarhet og legge grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter. Fremskrittspartiet ønsker å opprette et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen av fondet skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter.	-397 100
1830	70	Se begrunnelsen for kap. 1830 post 50.	-6 400

3. Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 12

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 (2005-2006) å bevilge 153,700 mill. kroner på dette kapitlet for 2006. Dette er en reduksjon på 16,2 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 156,803. mill. kroner for 2006.

Komiteen viser til at den foreslåtte reduksjonen i St.prp. nr. 1 under dette kapitlet for 2006 først og fremst har sammenheng med at bevilgningen til internasjonalisering av petroleumsvirksomheten fra og med 2006 foreslås flyttet til programkategori 18.30 Teknologi og internasjonalisering.

Komiteen viser til at siste del av Norges innskudd i Investeringsfondet for klimatiltak i Østersjøområdet blir innbetalt i 2005.

Komiteen viser videre til at det for 2006 budsjetteres med 1 200 mill. kroner i inntekter fra salg av oljeberedskapsprodukter, og at salget har sammenheng med omlegging av modellen for lagring av oljeberedskapsprodukter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en bevilgning på 153,803 mill. kroner over kap. 1800 Olje- og energidepartementet. Dette er en reduksjon på 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Reduksjonen tas over post 1 Driftsutgifter. For de øvrige poster slutter disse medlemmer seg til Regjeringens forslag.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1	A, SV og Sp	H, KrF og V
1800		Olje- og energidepartementet	153 700	156 803	156 803	153 803 (-3 000)
	1	Driftsutgifter	110 100	111 340	111 340	108 340 (-3 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	21 700	22 863	22 863	22 863
	22	Beredskapslagre for drivstoff	17 300	18 000	18 000	18 000
	71	Tilskudd til Norsk Oljemuseum	4 600	4 600	4 600	4 600

Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 at det budsjetteres med 1 200 000 mill. kroner på dette kapitlet for 2006.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 at det budsjetteres med 1 080 000 mill. kroner.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 215,540 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 1,5 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 227,667 mill. kroner for 2006.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) fra Regjeringen og forslaget til bevilgning under kap. 1810, og slutter seg til dette.

Flertallet mener Oljedirektoratet (OD) innehar en sentral rolle i forvaltningen av våre felles olje- og gassressurser. OD innehar også en viktig rolle som rådgivende organ for Olje- og energidepartementet i petroleumsspørsmål.

Flertallet vil også understreke at Oljedirektoratet skal hjelpe til med at Norge blir et foregangsland i miljøspørsmål.

Flertallet støtter de målsettinger som Regjeringen trekker opp vedrørende ODs fremtidige virkeområde. Særskilt viktig er det å forvalte våre olje- og gassressurser slik at de samfunnsmessige verdier blir størst mulig. Flertallet mener dette kun kan skje gjennom en forsvarlig ressursforvaltning.

Flertallet mener petroleumsvirksomhet i Barentshavet og Norskehavet skal være verdens fremste i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåkning. OD, i samspill med flere ulike faginstanser, vil inneha en sentral rolle i dette arbeidet.

Flertallet vil også peke på de viktige oppgaver OD har knyttet til det internasjonale arbeidet innenfor sektoren. Dette gjør seg gjeldende på flere områder, bl.a. promotering av norsk kontinentalsokkel, rådgiving ovenfor OED knyttet til oppfølging av internasjonale samarbeidsavtaler, muligheter for overføring av kunnskap og miljøstandarder knyttet til internasjonal virksomhet m.m.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med Oljedirektoratets (OD) sentrale rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel og ODs rolle som rådgivende organ for Olje- og energidepartementet i petroleumsspørsmål. OD er en sentral aktør og rådgiver, særlig innenfor spørsmål som gjelder ressursforvaltning, og som medvirker til en helhetlig oppfølging av de rammer som settes for utvikling og forvaltning av olje- og gassaktiviteter på norsk sokkel.

Disse medlemmer slutter seg til de målsettinger som er trukket opp for OD, og vil bl.a. peke på målsettingen om å skape størst mulige verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom en forsvarlig ressursforvaltning.

Disse medlemmer understreker de betydelige oppgaver OD nå står foran på flere viktige og krevende områder, herunder oversikt over petroleumsressurser, CO2-problematikken, ivaretakelse av miljøutfordringer og de spesielle utfordringer økt petroleumsaktivitet i Norskehavet og Barentshavet innebærer.

Disse medlemmer vil også understreke den svært viktige oppgaven OD har med å promotere den norske kontinentalsokkelen, et arbeid som etter disse medlemmers oppfatning må ha høy prioritet.

Disse medlemmer har merket seg ODs utfordrende oppgave med å assistere OED vedrørende oppfølging av internasjonale samarbeidsavtaler. Det samme gjelder ODs engasjement og muligheter for kunnskapsoverføring i forbindelse med bistandsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en bevilgning på 225,667 mill. kroner over kap. 1810 Oljedirektoratet. Dette er en reduksjon på 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Reduksjonen tas over post 1 Driftsutgifter. For de øvrige poster slutter disse medlemmer seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at OD skal fokusere på utviklingen av et bredt spekter av teknologiske løsninger for økt petroleumsutvinning, og ikke la politiske ønsker om CO2-injeksjon være styrende for arbeidet på området. Disse medlemmer mener at bruk av CO2 som trykkstøtte for å øke utvinningsgraden ikke må pålegges oljeselskapene, men at eventuell bruk av dette må basere seg på kost-/nytteberegninger.

Disse medlemmer viser for øvrig til sitt primære budsjett.

Kap. 1810 Oljedirektoratet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1	A, SV og Sp	H, KrF og V
1810		Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)	215 540	227 667	227 667	225 667 (-2 000)
	1	Driftsutgifter	150 740	156 093	156 093	154 093 (-2 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	61 200	67 067	67 067	67 067
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	3 600	4 507	4 507	4 507

Kap. 4810 Oljedirektoratet

Det budsjetteres med 51,250 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 4,4 pst. i forhold til 2005.

Kap. 1815 Petoro AS

Det budsjetteres med 225,000 mill. kroner til drift av Petoro AS for 2006, som er en økning på 3,3 pst. i forhold til 2005.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 380,800 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 3,5 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 425,084 mill. kroner for 2006. Det foreslås å bevilge 30 mill. kroner på ny post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag, og viser til at NVE har en særdeles viktig rolle for en helhetlig forvaltning av vannkraftressursene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat, justert for de endringer som følger av at forslaget fra regjeringen Bondevik II om nettoføring for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen ikke er vedtatt. Disse medlemmer viser til at NVE har en særdeles viktig rolle for en helhetlig forvaltning av vannkraftressursene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det nå er 15 år siden dagens energilovgivning ble vedtatt, og spørsmålet om en evaluering av loven har vært tatt opp av komiteen tidligere - senest i Innst. S. nr. 213 (2004-2005).

Flertallet viser til regjeringserklæringen hvor det heter at:

"Regjeringen vil foreta en evaluering av energiloven, der blant annet lovens betydning for kraftbalanse, strømprisene og strukturen i kraftbransjen skal gjennomgås med sikte på endringer som kan sikre bedre utnyttelse og bruk av eksisterende produksjon, samt ny kraftproduksjon."

Flertallet imøteser en sak som følge av evalueringen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringserklæringen, som legger til grunn at det skal arbeides for et sterkt offentlig eierskap i energisektoren. Produksjon og distribusjon av elektrisk energi skal styres politisk og i størst mulig grad være offentlig eid.

Dette flertallet viser videre til regjeringserklæringen, som slår fast at Regjeringen vil opprettholde dagens hjemfallsordning på en slik måte at offentlig og nasjonalt eierskap sikres. Likeledes vil Regjeringen legge til rette for at de offentlig eide regionale kraftselskapene kan vokse og utvikle seg gjennom å gi muligheter for tilgang på økt offentlig egenkapital.

Dette flertallet er tilfreds med at Regjeringen lar Statkraft beholde sine eierandeler i Trondheim Energiverk (TEV). Dette flertallet viser til at det er viktig med gode industrielle løsninger i kraftsektoren. Statkrafts allianse med regionale aktører som TEV medvirker til spredning av kompetanse og innovasjon. Dette flertallet viser til at myndighetene i de nordiske landene arbeider systematisk for å redusere flaskehalser i overføringsnettet mellom de nordiske land blant annet for å bedre regionens forsyningssikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringen har valgt å overprøve Konkurransetilsynets pålegg til Statkraft om å selge seg ut av Trondheim Energiverk for å sikre konkurransen i kraftmarkedet i Midt-Norge og Nord-Norge også i perioder hvor det på grunn av en anstrengt forsyningssituasjon kan oppstå flaskehalser i kraftnettet, og dermed lavest mulig priser til forbrukerne. Disse medlemmer viser til at i Midt-Norge er konkurranseforholdene slik at etterspørselen til tider er så høy at overføringsnettet ikke kan frakte tilstrekkelig med kraft ut eller inn av området. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har valgt å sette hensynet til Statkrafts posisjon i kraftmarkedet foran hensynet til strømkundene. Det kan etter disse medlemmers mening føre til en vesentlig begrensning i konkurransen og dermed økte strømpriser for strømkundene i Midt-Norge og Nord-Norge.

Disse medlemmer konstaterer at vannkraft fortsatt i mange år fremover vil være den dominerende energikilden i Norge. 99 pst. av landets strømproduksjon er basert på vannkraft. Vår store avhengighet av vannkraft og en stadig strammere kraftbalanse tilsier imidlertid at det haster med tiltak som kan gi økt produksjonskapasitet og forbedret forsyningssikkerhet. Det er derfor overordnet viktig at kraftbalanse, forsyningssikkerhet og kapasitetsøkning får et forsterket politisk, forvaltningsmessig og faglig fokus fremover.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en egen energimelding i form av en stortingsmelding om "Rikets Energitilstand" med jevne mellomrom, for eksempel annethvert år."

Disse medlemmer vil foreslå at rammebetingelsene for bygging av småkraftverk må forbedres vesentlig, blant annet gjennom forenklinger i konsesjonsbehandlingen og innlemming i et eventuelt femtidig sertifikatsystem.

Disse medlemmer ønsker å tilrettelegge i best mulig grad for en økt utnyttelse av det gjenværende vannkraftpotensial. Men økt utnyttelse av vannkraftressursene er ikke alene tilstrekkelig i et langsiktig perspektiv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II har fremmet forslag om endringer i energiloven for å få et klarere funksjonelt skille mellom kraftnæringens monopolvirksomhet (nettvirksomheten) og den konkurranseutsatte delen (produksjon og omsetning av elektrisk kraft). Dette lovendringsforslaget er sendt på høring, og disse medlemmer imøteser Regjeringens lovproposisjon om endringer i energiloven på dette området.

Disse medlemmer vil ha en aktiv konkurransepolitikk innen kraftmarkedet, og de foreslåtte endringsforslag fra regjeringen Bondevik II vil bedre konkurranseforholdene i kraftmarkedet gjennom et funksjonelt skille, som vil begrense mulighetene til kryssubsidiering mellom monopolvirksomheten og konkurranseutsatt virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at Norge er verdens 6. største produsent av vannkraft. Men selv i et normalår er landet helt avhengig av å importere strøm. 15 år med mangel på energipolitikk har generert et bekymringsfullt nasjonalt kraftunderskudd. Mens forbruket av strøm har økt betydelig siden 1990, har det i samme tidsrom nesten ikke blitt bygget nye vannkraftverk for å øke vannkraftproduksjonen. I 1990 var den samlede installerte kapasitet 26 889 MW, mens den bare var økt med 4,5 pst. til 28 081 MW i 2003. I samme tidsrom var den gjennomsnittlige veksten i forbruket rundt 1,6 pst. pr. år. Ubalansen mellom økningene i kraftkonsumet og kapasitetsøkning har vært betydelig de siste10-15 årene.

Den nasjonale kraftbalansen er nå blitt urovekkende stram, og forsyningssituasjonen vil bli svært alvorlig i et tørrår. Situasjonen i 2002/03 var i så måte et tankevekkende forvarsel med skyhøye strømpriser som resultat. Avhengig av nedbørsituasjonen kan den norske produksjonskapasiteten variere med mellom 20 og 30 pst. fra år til år. I ett tørrår kan det forventes en produksjon på ned mot 90 TWh. I forhold til et normalforbruk på rundt 125 TWh representerer dette et formidabelt kraftunderskudd som det ikke er kapasitet til å dekke opp gjennom import. Resultatet kan bli strømrasjonering og utkoblinger i deler av landet. En alvorlig krisesituasjon kan inntreffe innen få år dersom det ikke handles.

Disse medlemmer mener av disse grunner at Norge må øke innsatsen for å sette landet i stand til å dekke sitt eget kraftbehov selv i et tørrår.

Disse medlemmer viser til at både NVE og Statnett ved flere anledninger har advart mot den stadig økende ubalansen mellom tilbud og etterspørsel av kraft i Norge. Til tross for mange advarsler så har dette ikke ført til at Regjeringen og stortingsflertallet har ført en mer aktiv energipolitikk.

Disse medlemmer mener derfor det haster med en langt mer aktiv og offensiv nasjonal energipolitikk.

Disse medlemmer vil understreke at ressurskartleggingen til NVE viser at det fortsatt er potensial for utbygging av mer vannkraft i Norge. Ifølge NVE er det totale teknisk/økonomiske utbyggbare vannkraftpotensialet pr. 1. januar 2005 beregnet til 205 TWh. Av dette er 118,9 TWh utbygget og 44,2 TWh er vernet. Gjenværende utbyggbart potensial er hele 41,9 TWh, herav ca. 23,8 TWh for mikro-, mini-, og småkraftverk.

Disse medlemmer vil derfor også arbeide for en ambisiøs satsing på bygging av et tilstrekkelig antall gasskraftverk i Norge. Innenlandsk kraftproduksjon basert på gass er etter disse medlemmers syn en miljøvennlig måte å utnytte deler av landets enorme gassressurser på. På samme måte som med strømnettet, må staten sikre finansiering av nødvendig hovedinfrastruktur for gassdistribusjon i større skala, slik at gassen blir mest mulig tilgjengelig for norsk industri i ulike deler av landet.

Disse medlemmer viser til at det er gitt konsesjon for 4 gasskraftprosjekter i Norge, og at det ytterligere er søkt konsesjon for 4 gasskraft- og gassrør­ledningsprosjekter. I tillegg er det meldt kon­-sesjonssøknad for gasskraftverk i Grenland. Dersom alle disse gasskraftprosjektene realiseres ifølge de foreliggende planer, så vil disse 8 gasskraftverkene kunne gi en kapasitetsøkning på totalt inntil 32 TWh. En slik kraftmengde tilvarer kraftproduksjon fra over 50 "Altakraftverk".

Disse medlemmer viser til at Kårstø gasskraftverk vil få en årlig produksjonskapasitet på 3,5 TWh. Til sammenlikning er den gjennomsnittlige produksjonskapasiteten til Norges største vannkraftstasjon Kvilldal omtrent 2.2 TWh. En slik sammenlikning tydeliggjør gasskraftverkenes store potensial for økt kraftproduksjon. Kårstøs forbruk av gass tilsvarer bare rundt en halv prosent av den totale norske gassproduksjonen. Dette forhold illustrerer klart de enorme uutnyttede mulighetene norsk gass representerer når det gjelder kapasitetsøkning i den innenlandske kraftproduksjonen.

Disse medlemmer vil av disse grunner ha en betydelig satsing på norsk energipolitikk med sikte på å tilrettelegge for økt vannkraftproduksjon samt tilrettelegge for en langt bedre innenlandsk utnyttelse av landets gassressurser til kraftproduksjon.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til forenklinger i søknads- og konsesjonsprosessen for bygging av småkraftverk, samt innføre tidsfrister for konsesjonsbehandlingen."

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av det kompliserte skatte- og avgiftssystemet som er gjeldende for kraftsektoren, se på dets totale virkninger for kraftsektoren, og legge saken frem for Stortinget i egnet form."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å pålegge nettselskapene å konkurranseutsette drift og vedlikehold av nettet."

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av grunneiernes rettigheter i forbindelse med råderetten over egne fossefall ved utbygging av småkraftverk."

Hjemfall

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at regjeringen Bondevik II i 2003 oppnevnte et utvalg som skulle utrede og vurdere den fremtidige ordningen for hjemfall av vannkraftverk. Hjemfallsutvalget la frem sin innstilling i november 2004. Flertallet mener at man i det videre arbeidet med hjemfallsretten må beholde tilstrekkelig nasjonal styring, kontroll og et sterkt offentlig eierskap av våre vannkraftressurser til beste for våre etterkommere. Flertallet vil opprettholde hjemfallsretten som et viktig virkemiddel i energipolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at EFTAs overvåkningsorgan ESA har slått fast at dagens hjemfallsordning, der det skilles mellom på den ene siden offentlig eierskap som er unntatt for hjemfall, og på den andre siden privat eller utenlandsk eierskap som er pålagt hjemfall, neppe er forenlig med EØS-avtalens bestemmelser. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II nedsatte et utvalg som utredet et fremtidig hjemfallsregime i NOU 2004:26. Disse medlemmer imøteser en oppfølging av utvalgets innstilling fra Regjeringen med forslag til en fremtidig hjemfallsordning som er forenlig med EØS-avtalens bestemmelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker et sterkt nasjonalt eierskap i kraftsektoren, både offentlig og privat. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at hovedtyngden i dag er i offentlig eie gjennom kommuners, fylkeskommuners og statens eie, men at også private eiere, som f.eks. Norsk Hydro, ivaretar sine eierinteresser på en god måte.

Kraftbalanse

Komiteen peker på at Norge i et normalår har underskudd på kraft.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener energiforsyningen må være sikker, og at den må fremskaffes på en effektiv og miljøvennlig måte. Flertallet mener vi må øke energiproduksjonen basert på fornybare energikilder, redusere bruken av elektrisk kraft til oppvarming og øke fleksibiliteten med tanke på hvilken energikilde vi bruker til oppvarming. Det må legges til rette for en helhetlig verdikjede for CO2-håndtering.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine innledende merknader, og viser til at Regjeringen vil øke innsatsen på flere områder for å bedre Norges kraftbalanse. Dette flertallet viser til at Norge har et stort potensial for å bedre kraftbalansen ved å utnytte miljøvennlige energikilder. I den forbindelse er dette flertallet svært fornøyd med at Regjeringen vil øke Enovas totalmål for energisparing og ny fornybar energi, samtidig som det legges til rette for å utnytte det potensial som ligger i opprustningen av eksisterende vannkraftverk og i byggingen av små-, mini- og mikrokraftverk.

Dette flertallet ser det som naturlig at det i forbindelse med gjennomgangen av energiloven og hjemfallssaken utformes en nasjonal eierstrategi. Denne strategien skal blant annet ha som mål å skape et mest mulig robust og varig offentlig eierskap, kommunalt, regionalt og statlig.

Dette flertallet ber Regjeringen vurdere å fremme, med jevne mellomrom, en egen stortingsmelding som tar for seg energisituasjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen i sin regjeringserklæring har varslet at den vil øke innsatsen på flere måter for å bedre Norges kraftbalanse. Disse medlemmer har videre merket seg at olje- og energiministeren også i media har signalisert at han mener at Norge igjen bør ha balanse mellom import og eksport evt. elektrisk kraft i et år med normale nedbør- og temperaturforhold. Disse medlemmer støtter denne intensjonen, men savner så langt konkrete tiltak som kan styrke kraftbalansen i nevneverdig grad.

Disse medlemmer har merket seg at samtidig som regjeringserklæringen sier at man vil styrke kraftbalansen, så varsler regjeringserklæringen også at Regjeringen vil stille krav om CO2-håndtering ved bygging av gasskraftverk i Norge uten at man vil forplikte seg til at staten skal betale merutgiftene ved slik CO2-håndtering. Videre har disse medlemmer merket seg at regjeringserklæringen setter spørsmålstegn ved om småkraftverk skal være en del av et fremtidig grønt sertifikatmarked.

Disse medlemmer har merket seg at olje- og energiministeren i Stortinget 25. november 2005 i svar på interpellasjon fra representanten Børge Brende om kraftbalansen, slo fast at Regjeringen har et sett av virkemidler som tilsier at vi skal bli selvforsynt med elektrisk kraft, og at statsråden lovet at denne regjeringen vil ta langt mer offensive grep for å styrke kraftbalansen enn det som har blitt tatt av tidligere regjeringer. Disse medlemmer merket seg videre at talsmenn for regjeringspartiene varslet at Regjeringen vil rydde opp i det man hevdet var veldig lite konkret handling fra den forrige regjeringen på områder som bioenergi, gass, miljøvennlig utvikling av gass og vannbåren varme. Videre at Regjeringen skal bygge gasskraftverk som både gir nødvendig kraft, som er ren, som gir merverdi på sokkelen, og som bidrar til en teknologiutvikling som verden har bruk for.

Disse medlemmer har videre merket seg løftene fra regjeringspartiene om at Regjeringen skal etablere et grønt sertifikatmarked som gjør at vi får på plass mer vind- og vannenergi, at Regjeringen skal intensivere arbeidet med energisparing, og at den skal få på plass et system som gjør at vi får en offensiv satsing på bioenergi og vannbårne system. Disse medlemmer har merket seg at regjeringspartiene mener at det er enorme muligheter på alle disse områdene, og imøteser tiltakene som vil følge opp dette fremover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Regjeringen også vil begrense bygging av småkraftverk ved at fylkeskommunene skal utarbeide fylkesvise planer for bygging av småkraftverk. Dette er tiltak som etter disse medlemmers mening kan svekke kraftbalansen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at energiforbruket har økt betydelig mer enn utbyggingen av ny kapasitet de siste 15 årene. Mangel på investeringer i ny kapasitet har skapt en svært bekymringsfull situasjon vedrørende kraftbalansen.

Disse medlemmer viser til at vannkraft står for rundt 99 pst. av landets strømproduksjon. Norges ensidige avhengighet av vannkraft gjør landets energiforsyning svært sårbar for nedbørsvikt. Mens det ble produsert 143 TWh i år 2000, sank produksjonen til 107 TWh i 2003. I ett tørrår må det påregnes at produksjonskapasiteten kan synke helt ned til 90 TWh. Målt mot et normalforbruk på rundt 125 TWh vil et tørrår bety et betydelig innenlandsk kraftunderskudd, spesielt om tørråret sammenfaller med en påfølgende svært kald vinter. Når det samtidig blir lagt til grunn at det maksimalt vil kunne importeres rundt 15 TWh , blir bildet svært urovekkende.

Disse medlemmer er av disse grunner svært bekymret over den nasjonale forsyningssikkerheten og kraftbalansen.

Disse medlemmer er svært kritiske til at Regjeringen og stortingsflertallet ved flere anledninger har forhindret nødvendige økninger i kraftproduksjonen. Eksempler på dette er Øvre Otta og Sauda-utbyggingene, som begge ble halvert, og Saltfjellet/Svartisen som ble avslått i sin helhet. Vernet av Vefsna føyer seg inn i det samme mønsteret. I tillegg kommer alle de politiske og byråkratiske vanskelighetene som møter utbyggere av mikro-, mini- og småkraftverk.

Disse medlemmer er av den klare oppfatning at mange år med fravær av en aktiv energipolitikk har vært og er det største hinderet for å forbedre kraftbalansen.

Toveiskommunikasjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, stiller seg positive til satsingen på utbygging av toveiskommunikasjon i strømnettet. Økt bruk av toveiskommunikasjon kan bidra til mer bevissthet om eget forbruk og gi gode ENØK-gevinster.

Industrikraft

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at industrien har behov for langsiktig og forutsigbar tilgang på kraft til konkurransedyktige priser. Flertallet vil vise til det arbeidet som pågår for å sikre langsiktige og gode rammebetingelser for den kraftintensive industrien i Europa. Flertallet viser til flertallsvedtak og forslag i Innst. S. nr. 213 (2004-2005), hvor det heter:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem en egen sak for Stortinget om å etablere et eget industrikraftmarked. Et slikt marked må gjennom objektive kriterier sikre lik konkurranse om den kraft som legges ut i markedet gjennom auksjon."

Og videre:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning som stiller krav til energieffektivisering og energigjenvinning når det inngås langsiktige kraftkontrakter".

Flertallet viser også til regjeringsplattformen som fastslår at det skal utredes og etableres et eget industrikraftmarked, og imøteser Regjeringens oppfølging av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at industrien har behov for langsiktig og forutsigbar tilgang på kraft.

Disse medlemmer har merket seg at et flertall på Stortinget, bestående av blant annet de nåværende regjeringspartiene, har bedt Regjeringen utrede og legge frem en egen sak for Stortinget om å etablere et eget industrikraftmarked. Disse medlemmer har videre merket seg at talsmenn for regjeringspartiene, blant annet statsministeren, har lovt at dette vil gi billigere kraft til industrien. Disse medlemmer viser til at dette har skapt forventninger i kraftkrevende industri til Regjeringen på dette området, og imøteser Regjeringens forslag om tiltak som kan gi billigere kraft til industrien enn det de ellers kunne ha oppnådd i dagens energimarked, i tråd med løftene fra regjeringspartiene før høstens valg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til merknader fra dagens regjeringspartier i Innst. S. nr. 213 (2004-2005) om kraftkontrakter. På bakgrunn av disse merknadene forventer disse medlemmer at Regjeringen i løpet av kort tid vil fremme sitt forslag om et eget industrikraftregime som utnytter "det store juridiske og politiske handlingsrommet" som finnes i lovverket. Det vises til følgende merknader:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at ved å etablere ordninger som ikke er ulovlig statsstøtte, eller benytte unntakene til statsstøttereglene, finnes det et stort juridisk og politisk handlingsrom."

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser også til at EU ønsker økt statlig støtte når det bidrar til mer effektiv energibruk og miljøforbedringer ut over EU-standard. Dette kan også stimulere til teknologiutvikling og innovasjoner som bidrar til å styrke industri, verdiskaping og mer fungerende energi."

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser også til at selv om en ordning kan tenkes å inneholde elementer av ulovlig støtte, finnes det en mulighet for å sette statsstøttereglene til side gjennom Avtalen om overvåkingsorganet til EFTA og EFTA-domstolen (ODA) protokoll 3."

Disse medlemmer er bekymret over norsk næringslivs stadig økende kraftkostnader. Kraftanalytikere tilskriver mye av kostnadsøkningen til høye kvotepriser for CO2-utslipp.

Disse medlemmer er bekymret over denne utviklingen. Kvoteprisen for CO2-utslipp er mange­doblet på kort tid, og gir således en indikasjon på at det ikke er mange billige "CO2-tiltak" på kort sikt. Kraft­analytikere indikerer at strømprisen antakelig er 10 øre/kWh høyere enn uten kvotesystemet i bunn. Flere industriselskaper varsler og/eller truer med utflytting til land utenfor kvotesystemet. Disse medlemmer viser også til at Englands statsminister, Tony Blair, har indikert at England ikke vil delta videre i Kyoto-regimet etter 2012. Skyhøye kvotepriser medfører også at land utenfor kvotesystemet trolig ikke ønsker seg inn i et regime med langt høyere energipriser. Disse medlemmer viser til at Norge ikke er pålagt av Kyoto å ha dagens kvotesystem, og erfaringene tilsier at det ikke fungerer som forutsatt. Disse medlemmer frykter at konsekvensene for næringslivet kan være uopprettelige dersom situasjonen fortsetter. Disse medlemmer mener derfor at Stortinget må avklare om det faktisk er slike konsekvenser man ønsket seg da kvotesystemet ble vedtatt.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig evaluering av klimakvotesystemets positive og negative effekter, og spesielt konsekvensene for norsk industris konkurransevilkår. Regjeringen bes fremme sak med forslag til endringer i kvoteloven, eventuelt andre avbøtende tiltak, som sikrer at norsk industri over tid ikke flytter ut av Norge som følge av klimakvoteloven."

Utjevning av overføringstariffer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag for 2006 foreslo å fjerne tilskuddet til utjevning av overføringstariffer.

Flertallet er tilfreds med og støtter Regjeringens forslag om å bevilge 30 mill. kroner til utjevning av overføringstariffer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 30 mill. kroner til utjevning av overføringstariffer. Disse medlemmer slutter seg for øvrig til budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II, justert for endringene i føring av merverdiavgift som følger av Regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til regjeringserklæringen som slår fast at man skal ha en gjennomgang av regelverket for nettleien, herunder forholdet mellom faste og variable avgifter. Flertallet mener det er behov for å gjennomgå nettstrukturen for elektrisitet og regelverket for nettleie, for slik å legge bedre til rette for strømsparing og forsyningssikkerhet. Flertallet mener at nettleien for strøm skal utjevnes over hele landet, og at dette kan skje enten ved en egen utjamningsordning eller ved at de statlige tilskudd som i dag finnes, trappes opp.

Flertallet ber Regjeringen om å se spørsmålene til nettstruktur, utjamningsordning for nettariffer og regelverket for nettleie i mest mulig sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Bondevik II fremmet en stortingsmelding om tariffer for overføring av kraft - St.meld. nr. 41 (2002-2003) - og viser til at denne fikk bred tilslutning i Stortinget. Disse medlemmer kan ikke se at det har skjedd noe i tiden etter at Stortinget behandlet St.meld. nr. 41 (2002-2003) som tilsier at det er behov for en slik gjennomgang så kort tid etter forrige gang Stortinget hadde dette til behandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er forundret over at Regjeringen kun foreslår 30 mill. kroner til utjevning av nettariffer, og viser til at dagens regjeringspartier var langt mer offensive i denne saken da de satt i opposisjon. Disse medlemmermener det er riktig å fjerne ekstreme utslag i nettleien så lenge disse ikke har sin opprinnelse i dårlig drift av nettet, men i stedet begrunnes med geografiske/befolkningsmessige årsaker.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås bevilget 40 mill. kroner til formålet. Disse medlemmer vil samtidig presisere at det ikke er ønskelig med en flat nettariff i hele landet. En slik ordning vil fjerne incentivene til effektiv drift og vedlikehold av strømnettet.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1	A, SV og Sp	H, KrF og V
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)	380 800	425 084	425 084	429 084 (+4 000)
	1	Driftsutgifter	252 300	258 458	258 458	262 458 (+4 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	51 700	52 833	52 833	52 833
	22	Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag	72 300	78 847	78 847	78 847
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	4 500	4 946	4 946	4 946
	73 (ny)	Tilskudd til utjevning av overførings- tariffer	0	30 000	30 000	30 000

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det budsjetteres med 90,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 8,0 pst. i forhold til 2005.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 40,500 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 12,5 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 44,500 mill. kroner for 2006.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon, justert for de endringer som følger av at forslaget fra regjeringen Bondevik II om nettoføring for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen ikke er vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at under regjeringen Bondevik II ble den samlede målsettingen for Enova økt fra 10 TWh til 12 TWh energisparing og ny fornybar energi innen 2010.

Flertallet har merket seg at Enova er på god vei til å nå denne målsettingen. Finansieringen til Energifondet ble styrket under regjeringen Bondevik II, og er i budsjettforslaget fra Regjeringen anslått til om lag 650 mill. kroner.

Flertallet mener vi særlig må satse på fornybare energikilder gjennom Enova, som et viktig element for å få mer kraft inn i markedet. Flertallet mener Norge har et stort potensial for å satse på produksjon av vindkraft, bølgekraft, tidevannskraft, saltvannskraft og solenergi. Det er også store muligheter knyttet til bioenergi. Flertallet mener bruken av vannbåren varme bør økes. Flertallet mener vannkraft er en viktig fornybar energikilde.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har som mål å styrke satsingen på nye fornybare energikilder i årene fremover, og viser til regjeringserklæringen, hvor det heter:

"Norge har et stort potensial for nye fornybare energikilder som vind, bioenergi, sol, bølge og tidevannskraft. Gjennom satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikilder, kan Norge få et variert og miljøvennlig energisystem."

Dette flertallet viser til at det foreligger et betydelig potensial i nye fornybare energikilder, og viser til regjeringserklæringen som fastslår at Enovas totalmål for energisparing og ny fornybar energi skal økes.

Dette flertallet imøteser Regjeringens videre arbeid med å innfase nye fornybare energikilder som et viktig bidrag for å nå miljømålene, samtidig som det arbeides med å begrense veksten i forbruket.

Dette flertallet imøteser initiativ fra Regjeringen for å innføre en langsiktig tilskuddsordning til husholdningene for å stimulere til en omlegging til oppvarming basert på fornybar varme, og til mer energieffektive alternativer i forhold til utstyr i boliger. Støtteordningen skal administreres av Enova.

Komiteen ønsker å intensivere arbeidet med opprusting av eksisterende småkraftverk og enkelte nedlagte verk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til å vurdere nye fornybare energikilder, men vil understreke at dette ikke alene kan løse landets fremtidige energibehov i nevneverdig grad. I en større sammenheng vil nye fornybare energikilder utgjøre en marginal kapasitet i overskuelig fremtid.

Disse medlemmer mener nye fornybare energikilder er et interessant supplement innen norsk energiforsyning, men at de viktigste energikildene fortsatt i mange år vil være de tradisjonelle kildene som vannkraft. Samtidig er økt satsing på innenlandsk bruk av gass til kraftproduksjon det som vil ha størst fremtidig betydning for norsk forsyningssikkerhet.

Disse medlemmer mener staten må ta en langt mer aktiv rolle i å sikre utbyggingen av infrastruktur for naturgass. Myndighetene har en viktig rolle blant annet i utbygging av vei- og strømnettet, og på samme måte bør myndighetene sikre "hovedveiene" for naturgass til bruk i Norge.

Disse medlemmer mener dette må skje gjennom langsiktige finansieringsordninger og ikke knyttets opp til årlige bevilgninger på statsbudsjettene, og anbefaler at staten tar ansvar for at et statlig selskap, alene eller i samarbeid med andre investorer og/eller store gasskjøpere, som har ansvaret for å bygge rørledninger og distribusjonssystemer og mottaksanlegg for LNG og CNG.

Disse medlemmer understreker at denne type tilførsel av egenkapital er ikke subsidier, og vil derfor ikke belaste statsbudsjettets utgiftsside. Hensikten med slike statlige investeringer i infrastruktur er å lette tilgangen på kapital og redusere risiko og dermed muliggjøre utbygging av infrastruktur. Disse medlemmer mener også at investeringer i gassrør selvsagt må sees opp mot besparelser i investeringer i strømnettet.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Arbeiderpartier flere ganger de siste årene har fremmet forslag om å opprette et slikt selskap og tilføre det 3 mrd. kroner i egenkapital. Disse medlemmer har merket seg at energiministeren uttaler seg positivt til et gassrør til Grenland, men at Hydro-sjefen Eivind Reiten har sagt at slik positivitet først er en nyhet dersom det følger med penger. Disse medlemmer mener det også er aktuelt å bygge gassrør inn i Trondheimsfjorden, og mener egenkapitalbeløpet bør legges til 5 mrd. kroner.

Disse medlemmer er enige i at forarbeidene til et eventuelt gassrør må gjøres grundig og at det ikke trengs store penger før en rørledning er bestemt bygget, men disse medlemmer mener det er behov for et konkret løfte om at staten tar ansvaret. Inntil staten gir et slikt tydelig løfte, frykter disse medlemmer at mange andre aktører sitter på gjerdet. Det er utelukket at noen private selskaper vil ta på seg hele risikoen og det økonomiske løftet som trengs.

Disse medlemmer foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen sikre tilstrekkelig egenkapital til et statlig selskap, som har i oppgave å delta sammen med andre investorer i langsiktige investeringer i infrastruktur for transport av naturgass. Selskapet får garantier om at det skal tilføres 5 mrd. kroner i egenkapital innen utbygging av hovedinfrastruktur for gass iverksettes."

Vegtrafikksektoren står for store utslipp og en forventet trafikkvekst. Dette gjør at det også for Norge nå er aktuelt å introdusere biodrivstoff iht. EUs Biodrivstoffdirektiv. Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er kjent med at Fredrikstad kommune har landets første anlegg for produksjon av miljøvennlig og naturlig biogass. Anlegget fungerer teknisk godt, og pr. dato går 4 busser, 1 renovasjonsbil og noen biler på biogass. Dette medlem er opptatt av at det tilrettelegges ordninger for mer bruk av biogass, og ber derfor departementet sette i gang et arbeid med dette, og slik videreutvikle en spennende og viktig miljøsatsing.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1	A, SV og Sp	H, KrF og V
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon	40 500	44 500	44 500	40 500 (-4 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	10 500	14 500	14 500	10 500 (-4 000)
	74	Naturgass	30 000	30 000	30 000	30 000

Kap. 2490 NVE Anlegg

Det budsjetteres med 5,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er det samme som for 2005.

Kap. 5490 NVE Anlegg

Det budsjetteres med i alt 1 mill. kroner på kapitlet for 2006, som er det samme som i 2005.

Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet

Det foreslås et uttak på i alt 148,900 mill. kroner for 2006, som er en økning på 3,4 pst. i forhold til 2005.

Kap. 1830 Forskning

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 489,400 mill. kroner på dette kapitlet for 2006. Dette er en økning på 16,5 pst. i forhold til 2005, og som knytter seg til petroleumsforskning.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 505,548 mill. kroner for 2006.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1830 Forskning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteen mener at Norge som energinasjon skal være med å bidra til energiløsninger som kan utløse nye næringsetableringer som er internasjonalt konkurransedyktige.

Komiteen viser til at Norge har forutsetninger for å bli en ledende forskningsnasjon. Komiteen deler Regjeringens ambisjon om å øke den samlede forsk­ningsinnsatsen til 3 pst. av BNP. Av de mange utfordringer vi har, er den største å øke næringslivets forsk­ningsinnsats. Komiteen mener det derfor er viktig at Regjeringen har en nær dialog med næringslivet og forskningsinstitusjonene for å finne gode tiltak som gjør det interessant for bedrifter å øke sin forskning i Norge.

Komiteener videre positiv til den økte satsingen på petroleumsrelatert forskning. Komiteen viser til at petroleumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næringsliv, og er en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til Regjeringens ambisjon om å øke den samlede forsk­ningsinnsatsen til 3 pst. av BNP - hvorav 1 pst. skal være fra offentlige kilder og 2 pst. fra næringslivet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og slutter seg til Regjeringens forslag.

Flertallet er tilfreds med at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) har økt bevilgningen på forskningskapitlet med 15 mill kroner. Økningen går uavkortet til Norges Forskningsråd, og skal gå til å styrke forskningsprogrammene RENERGI med 10 mill. kroner og CLIMIT med 5 mill. kroner.

Flertallet understreker viktigheten av økt satsing på RENERGI-programmene da disse temamessig dekker mesteparten av den energirelaterte forskningen, med unntak av forskning knyttet til miljøvennlig gassteknologi og petroleumsteknologi, og har forventninger til at dette arbeidet skal gi nasjonen nødvendig kunnskap om fremtidig bærekraftig forvaltning av landets fornybare energiressurser.

Flertallet mener at Norge som energinasjon skal være med å bidra til energiløsninger som kan utløse nye næringsetableringer som er internasjonalt konkurransedyktige.

Den økte bevilgningen til CLIMIT vil etter flertallets syn gjøre det lettere å få igangsatt større forsk­ningsprosjekter som industrien står bak og bedre tilgangen til deltakelse i større internasjonale prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er riktig at staten bidrar med betydelige forskningsmidler til næringen, siden størstedelen av inntektene fra petroleumsvirksomheter tilfaller staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for statens inntektsside, noe også staten må investere i for å få til.

Disse medlemmer vil berømme industrien for å være en pådriver for petroleumsrettet forskning. Disse medlemmer er kjent med at industrien lenge har ønsket at staten skal bidra med minst 500 mill. kroner årlig til petroleumsforskning.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II økte bevilgningen til petroleumsrettet forsk­ning betraktelig - med om lag 100 mill. kroner årlig fra om lag 200 mill. kroner i statsbudsjettet for 2004 til nær 400 mill. kroner i sitt budsjettforslag for 2006.

Disse medlemmer har videre merket seg regjeringen Bondevik IIs målsetting om at den offentlige støtten til petroleumsforskning økes til om lag 600 mill. kroner årlig i løpet av stortingsperioden 2005-2009. En slik satsing er i tråd med anbefalingene fra næringen og Forskningsrådet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at petroleumsrettet forskningsvirksomhet bør vurderes fondsfinansiert, for å sikre langsiktig og forutsigbar finansiering.

Disse medlemmermener staten må ta en større rolle i finansieringen av petroleumsforskningen. Disse medlemmer viser til at forskningsarbeidet er langsiktig og derfor trenger stor forutsigbarhet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om et petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, som dessverre ikke fikk støtte i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

Disse medlemmer mener det kan være et godt alternativ å la Petoro AS få ansvar for Statens petroleumsforskning, og for eksempel la Petoro AS få disponere tilsvarende forskningsmidler innenfor sitt budsjett. Petoro AS er en uavhengig aktør, som skal sikre statens mål om økt utvinning. Videre er Petoro AS unntatt årlige budsjettsalderinger, som kan ramme forskningsarbeidet på en uforutsett og uønsket måte. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede fordeler og ulemper ved å gi Petoro AS ansvaret for myndighetenes bidrag til petroleumsforskningen, og fremme en sak om dette for Stortinget."

Kap. 1831 Miljøvennlig gassteknologi

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 91,800 mill. kroner på dette kapitlet for 2006. Avkastningen fra fondet anslås å gi en utbetaling på 91,8 mill. kroner i 2006, jf. kap. 4831 post 80.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 111,800 mill. kroner for 2006. Det foreslås å bevilge 20 mill. kroner på ny post 21 for spesielle driftsutgifter.

Komiteen viser til at Fondet for miljøvennlig gassteknologi ble opprettet 1. juli 2004, jf. St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 250 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en bevilgning på 116,800 mill. kroner over kap. 1831 Miljøvennlig gassteknologi. Dette er en økning på 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Økningen tas over post 21 Spesielle driftsutgifter. For de øvrige poster slutter disse medlemmer seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens målsetting om at Norge skal bli verdensledende i miljøvennlig bruk av gass. Videre slår Regjeringen fast at innenfor rammen av våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som utvinnes på norsk sokkel, tas i bruk innenlands til industri-, energi- og transportformål.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at produksjon av gasskraft må skje innenfor Kyoto-avtalens forpliktelser og inngå i det internasjonale kvotesystemet som sikrer at de totale utslippene ikke øker.

Dette flertallet har merket seg at Regjeringen vil sørge for at arbeidet med å etablere et fullskala renseanlegg for CO2-fjerning på Kårstø startes opp, og at myndighetene vil bidra økonomisk til dette.

Dette flertallet er tilfreds med at Regjeringen gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi vil sørge for at nye konsesjoner til gasskraft baserers på CO2-fjerning. Norsk sokkel kan bli et deponeringssted for store mengder CO2 og CO2 kan brukes til å få mer olje og gass ut av sokkelen.

Dette flertallet støtter Regjeringens målsetting om at fjerning av CO2-utslippene fra Kårstø skal skje innen 2009, slik at det blir mulig å bruke denne som trykkstøtte for felt i Nordsjøen, og at dersom det blir aktuelt å ta i bruk de gitte konsesjonene for gasskraftverk på Skogn og Kollsnes, vil Regjeringen også bidra til CO2-fjerning ved disse.

Dette flertallet understreker viktigheten av at arbeidet med CO2-håndtering nå er gitt styrket prioritet, og ser dette som et ledd i en omfattende satsing over flere år. Et slikt omfattende arbeid skal utføres i nært samarbeid med kommersielle aktører og ved at staten gjennom et statlig selskap blir en aktiv part.

Dette flertallet mener staten må bidra med medfinansiering slik at det kan bygges fullskala-anlegg for CO2-håndtering. Et statlig selskap skal få i ansvar å skape en verdikjede for transport og injeksjon av CO2. Staten skal bidra økonomisk til å realisere dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det ikke må gis nye tillatelser eller forlengelser av nåværende konsesjoner til bygging av gasskraftverk uten håndtering av CO2.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at produksjon av gasskraft må skje innenfor Kyoto-avtalens forpliktelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) har økt bevilgningen på kap. 1831 med 20 mill. kroner til oppstart av tidskritiske prosjekter knyttet til CO2-håndtering og verdikjede for CO2.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det bør satses på utvikling av teknologi for CO2-håndtering, og viser blant annet til regjeringen Bondevik IIs satsing på dette området. Disse medlemmer vil her særlig peke på opprettelsen av Gassnova fra 1. januar 2005, og opprettelsen av fondet for miljøvennlig gassteknologi fra 1. juli med en fondskapital på 2 mrd. kroner. Fondet ble opprettet med bakgrunn i behovet for en forutsigbar og stabil finansiering av utviklingen av miljøvennlige gasskraftteknologier. Avkastningen fra fondet skal benyttes av Gassnova til å støtte prosjekter for utvikling og demonstrasjon av miljøvennlige gasskraftteknologier, slik det er definert under det nye gassteknologiprogrammet.

Disse medlemmer foreslår i tillegg en bevilgning på kap. 1831 post 21 med 25 mill. kroner til utvikling av teknologier for CO2-håndtering. Dette er 5 mill. kroner mer enn forslaget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at Naturkraft AS sommeren 2005 besluttet å bygge et gasskraftverk på Kårstø som vil ha produksjonsstart i 2007. Disse medlemmer viser til at Naturkraft har konsesjon og utslippstillatelse til et slikt gasskraftverk.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil kreve at gasskraftverk i Norge skal ha CO2-håndtering. Videre at den utskilte CO2 skal transporteres til norsk kontinentalsokkel hvor den er tenkt å deponeres og brukes som trykkstøtte for økt oljeutvinning.

Disse medlemmer har videre merket seg Regjeringens målsetting om at fjerning av CO2 fra gasskraftverket på Kårstø skal skje innen 2009.

Disse medlemmer viser til at selv om Regjeringen har varslet at gasskraftverk skal ha CO2-håndtering, så har Regjeringen ikke villet forplikte seg til at staten skal dekke alle merutgifter knyttet til Regjeringens planer for CO2-håndtering. Disse medlemmer viser til at dette har skapt stor usikkerhet hos utbyggerne av gasskraftverk om de økonomiske rammebetingelsene for gasskraftverk i Norge. Disse medlemmer viser til at dersom gasskraftverk i Norge blir pålagt kostnader i forbindelse med særnorske rensekrav, uten at staten dekker denne regningen som man ikke har i det øvrige EØS-området, vil det vanskeliggjøre bygging av flere gasskraftverk i Norge i overskuelig fremtid.

Disse medlemmer viser til at CO2-håndtering fra gasskraftverket på Kårstø er anslått til å koste rundt 1,5 mrd. kroner. Videre viser disse medlemmer til at inkludert kostnader til lagring, transport og deponering på sokkelen er kostnadene anslått å komme opp i om lag 4 mrd. kroner. Sett i forhold til disse kostnadsanslagene står en bevilgning på 20 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006, slik Regjeringen foreslår, ikke i forhold til de ambisjoner Regjeringen har varslet at den har.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg det store engasjementet i enkelte miljøer for å ta i bruk CO2-håndtering på gasskraftverk. Disse medlemmer er litt betenkt over at de politisk orienterte aktørene ikke først i større grad vil avklare de politiske, teknologiske og økonomiske risikoer som følger med visjonene om CO2-håndtering og verdikjeden. Man bør merke seg at både forskere og næringslivsledere mener at teknologien langt fra er moden for bruk. Disse medlemmer er selvsagt kjent med at det kan være spennende å lage visjoner, men advarer mot at dette tar form av luftspeiling.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringens entusiasme ikke har smittet over i forpliktelser, ved at løfter om at staten skal "bidra" ikke vil presiseres på noen som helst måte. Til tross for gjentatte forsøk på avklaringer, er det fortsatt ikke bekreftet om bygging av CO2-håndteringsanlegg vil gi konsesjonshavere på Kårstø, Kollsnes og Skogn CO2-kostnader utover kostnaden for CO2-kvotene. Det er enda mer uvisst hvilke CO2-kostnader utbyggere av eventuelt nye konsesjoner vil få, og det er et paradoks at den norske gasskraftdebatten så langt har vært begrenset til å diskutere kun de tre gitte konsesjoner. Det er bemerkelsesverdig dersom et gasskraftverk på Mongstad, Tjeldbergodden eller Grenland får strengere konsesjoner, og dermed i realiteten anses som mer miljøfarlig enn på Kårstø.

Disse medlemmer frykter at et overdrevet fokus på CO2-håndtering gjør at kraftperspektivet kommer i skyggen. På Statnetts høstkonferanse i november 2005 advarte Statnett mot kraftkrise i 2010. Tatt i betraktning av at selv energiministeren har bekreftet en underdekning av kraft, så er det en særdeles beklagelig situasjon.

Disse medlemmer vil advare mot å sette norsk kraftbehov på vent mens CO2-teknologi utvikles. Det er fortsatt en rekke usikkerhetsmomenter ved denne teknologien og det omfanget man diskuterer. Disse medlemmer mener det vil være mest fornuftig å sikre energiforsyningen ved bygging av nødvendig kraftproduksjon, og så kjøre et CO2-utviklingsprosjekt parallelt. Andre løsninger vil være å spille rullett med norsk kraftkrevende industri.

Kap. 1831 Miljøvennlig gassteknologi: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1	A, SV og Sp	H, KrF og V
1831		Miljøvennlig gassteknologi (jf. kap. 4831)	91 800	111 800	111 800	116 800 (+5 000)
	21	Spesielle driftsutgifter (ny)	0	20 000	20 000	25 000 (+5 000)
	51	Overføring til innovasjonsvirksomhet	91 800	91 800	91 800	91 800

Kap. 4831 Miljøvennlig gassteknologi

Det budsjetteres med 91,800 mill. kroner på dette kapitlet for 2006.

Kap. 1832 Internasjonalisering

Det foreslås å bevilge 19,850 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 1,35 mill. kroner i forhold til bevilgningen i 2005 under kap. 1800 post 70.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1832 Internasjonalisering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjettt.

Komiteen mener det er viktig å utvikle internasjonaliseringen av petroleumsvirksomheten. Det gjelder hensynet til vår egen virksomhet med de muligheter vi har til å øke verdiskaping og sysselsetting i norsk petroleumsindustri ved bl.a. å profilere norsk olje- og gassteknologi overfor andre lands myndigheter og industri. Samtidig kan vi dele våre erfaringer og vår kunnskap med andre land der norsk industri har interesser, og da spesielt overfor utviklingsland.

Komiteen peker på den betydelige kompetanse som er bygget opp i petroleumsnæringen i Norge siden den første oljen ble funnet utenfor kysten vår for 35 år siden. Komiteen mener at internasjonalisering av petroleumsvirksomhet i form av norsk deltagelse i petroleumsutvinning i andre land gir oss en mulighet til å benytte og videreutvikle denne kompetansen også etter at olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel etter hvert vil flate ut. På denne måten kan vi sikre at vi beholder vår kompetanse på dette området, selv om vår egen petroleumsproduksjon vil være avtagende.

Komiteen viser til at det er stor oppmerksomhet omkring problemer med korrupsjon, og understreker viktigheten at industrien tar disse utfordringene på alvor. Komiteen viser videre til at stiftelsen "INTSOK" er et viktig redskap for myndighetene i denne sammenheng. Stiftelsen har også en sentral rolle i arbeidet med å få til profilering av arktisk teknologi i forhold til bl.a. miljøstandarder.

Komiteen understreker også betydningen av stiftelsen "PETRAD" når det gjelder forvaltning og kompetanseoppbygging innenfor petroleumsområdet. Dette gjelder særlig i forhold til utviklingsland, og det legges bl.a. vekt på helse, miljø, sikkerhet, etikk, korrupsjon, menneskerettigheter, beredskapsarbeid m.m. Andre av våre samarbeidsland har gjennom samarbeidsavtaler fått tilgang til vår kompetanse, både på forvaltningssiden og på den industrielle side.

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det foreslås å bevilge 20 400,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 12,1 pst. i forhold til 2005.

Komiteen er kjent med at det er høy aktivitet i oljenæringen, og at 2005 ligger an til å bli et rekordår for investeringer på sokkelen. Komiteen har merket seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes for 2006 å bli 19 400 mill. kroner.

Komiteen konstaterer at Statoil har gjort en ny gjennomgang av Snøhvitprosjektets fremdrift, og ytterligere kostnadsøkninger og forsinkelser. Etter siste kostnadsøkning utgjør SDØEs andel av investeringene til Snøhvitprosjektet om lag 2 400 mill. kroner i 2006.

Komiteen har merket seg at Gullfaks, Åsgard, Heidrun, Norne og Grane var de feltene som bidro til den største verdiøkningen i SDØEs portefølje i 2004, mens Troll gass og Gassled hadde størst negativ endring i 2004.

Komiteen vil understreke at petroleumsvirksomheten i Barentshavet og Norskehavet skal være verdens fremste i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåking, og at Norge må delta i utviklingen av petroleumsvirksomheten i nord i samspill med Russland.

Komiteen mener at Regjeringen må legge forholdene til rette for produksjon av olje og gass fra norsk kontinentalsokkel i et bærekraftig og langsiktig perspektiv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil slå fast at det i Nordland VI ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet i stortingsperioden 2005-2009. Når den helhetlige forvaltningsplanen foreligger, skal det for de øvrige havområdene utenfor Lofoten og nordover, inkludert Barentshavet, avgjøres hvilke områder som skal åpnes, og hvilke områder det ikke skal foregå petroleumsaktivitet i. Dette skal bestemmes av Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre etterlyser en nødvendig avklaring fra Regjeringen om dens målsettinger for petroleumsnæringen i nord. Disse medlemmer merker seg at utenriksministeren til stadighet gir inntrykk av at Regjeringen satser på nordområdene. Olje- og energiministerens tidvise offensiv gir også inntrykk av at saken er avklart, mens miljøvernministeren tydeligvis ønsker verneområder i Barentshavet. Miljøvernministeren skapte for øvrig unødvendig usikkerhet om norsk vilje til petroleumsaktivitet i nord gjennom sin midlertidige stans av leteboringen på Goliat.

Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene sier at Stortinget skal avgjøre fremtiden for petroleumsvirksomhet i nordområdene etter at forvaltningsplanen er fremlagt. Disse medlemmer merker seg samtidig at Regjeringen har lovt at 19. konsesjonsrunde skal gå som planlagt, hvor tildelingene skal skje 1. kvartal. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen da kan ende opp med å tildele leteområder i 1. kvartal 2006, som Stortinget kanskje verner noen måneder senere.

Disse medlemmerfrykter for øvrig at konklusjonene i den varslede forvaltningsplanen for Barentshavet allerede er tatt. På Sosialistisk Venstrepartis landsstyremøte 25.-27. november 2005 refereres følgende fra Sosialistisk Venstrepartis websider:

"Synet av petroleumsglade herrer øker kamplysten hos meg, fortalte Miljøvernminister Helen Bjørnøy til Sosialistisk Venstrepartis første landsstyremøte etter at de overtok Miljøverndepartementet. Hun lovet at verneplanen for Barentshavet skulle være klar i løpet av våren 2006."

Disse medlemmermerker seg at Sosialistisk Venstreparti selv omtaler "forvaltningsplanen" som "verneplanen". Tatt i betraktning at det er Miljøvern­departementet som koordinerer dette arbeidet, etterlates det liten troverdighet til at det gjøres et objektivt arbeid som gir en helhetlig plan som ser miljø og næringsvirksomhet i ett.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre støtter en forsiktig linje når det gjelder petroleumsvirksomhet i Barentshavet, med bakgrunn i den sårbare naturen og fiskeressursene som finnes der. På grunn av sårbarheten bør det opprettes petroleumsfrie soner.

Disse medlemmervil etablere petroleumsfrie soner utenfor Lofoten, Vesterålen og i Barentshavet.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med 144 100,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 50,4 pst. i forhold til 2005. Endringen knytter seg hovedsakelig til økt oljepris. Inntektsanslaget for 2006 er beregnet på grunnlag av en forventet oljepris på kr 350 pr. fat.

Komiteen viser til at økningen i driftsinntekter for SDØE med 47 400 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005, i all hovedsak knytter seg til økt oljepris.

Komiteen viser ellers til budsjettfremlegget, og har ingen merknader utover det.

Kap. 4860 Statnett SF

Det budsjetteres med 406,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 1,0 pst. i forhold til 2005.

90-posten (Avdrag) på 400,2 mill. kroner behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdet.

Komiteen viser til at Statnett SF har en svært viktig samfunnsmessig rolle for energiforsyningen, knyttet til balanse mellom produksjon og forbruk samt forsyningssikkerhet i det sentrale overføringsnettet, som systemansvarlig i det norske kraftsystemet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at Statnett SF den 28. januar 2005 søkte om tilførsel av 2,5 mrd. kroner i egenkapital, og at regjeringen Bondevik II avslo søknaden. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen vil foreta en vurdering av Statnetts søknad om egenkapital.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at Statnett som systemansvarlig nettselskap, har virkemidler som setter Statnett i stand til å sikre kraftforsyningen i kritiske perioder."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Statnetts kapitalbehov må behandles snarest mulig. Disse medlemmer viser til at Statnett har et betydelig investeringsbehov i sentralnettet, og at dagens kraftbehov må møtes i dag, ikke om 5 år.

Disse medlemmer viser til at det i Møre-området er økende frykt for kraftkrise. Disse medlemmer har merket seg at energiministeren mener gasskraftverk, som Statnett mente var den nødvendige løsningen, ligger langt frem i tid (jf. Europowers novemberutgave 2005). Olje- og energiministeren tror at nettforsterkninger er en bedre løsning. Disse medlemmer er litt overrasket over at slike uttalelser ikke følges opp med handling i statsbudsjettet.

Disse medlemmer frykter at manglende tilførsel av egenkapital kan gå utover strømkundene, ved at Statnett får dårlig "rating" og dermed høyere lånerente. I tillegg må Statnett da finansiere nye investeringer gjennom økt nettleie. Alternativet vil være reduserte investeringer i nettet, som kan gå ut over forsyningssikkerheten. Disse medlemmer mener det ikke er et akseptabelt alternativ.

Disse medlemmer mener også at Regjeringens torpedering av Konkurransetilsynet i TEV/Statkraftsaken innebærer at Regjeringen må ta et spesielt stort ansvar for å sikre en reell nordisk konkurranse på kraftmarkedet, ved at flaskehalser fjernes. Disse medlemmer viser til forslag i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2005-2006) om å bevilge 2 mrd. kroner til Statnett.

Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet

Det budsjetteres med 24,250 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 50 pst. i forhold til 2005. Rentene er knyttet til foretakets serielån med en saldo på 400,2 mill. kroner pr. 1. januar 2006.

4. Rammeområde 13 (miljø)

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 13

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

Kap.	Post	Formål:	St. prp. nr. 1		St.prp. nr. 1 med Tl. nr. 1
Utgifter i hele kroner
Miljøverndepartementet
1400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)	456 808 000		469 451 000
	1	Driftsutgifter	158 459 000		163 160 000
	21	Spesielle driftsutgifter	41 896 000		43 838 000
	70	Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner	31 000 000		32 000 000
	71	Internasjonale organisasjoner	38 507 000		38 507 000
	72	Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres	7 000 000		7 000 000
	73	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres	21 200 000		23 200 000
	74	Tilskudd til AMAP, kan overføres	2 200 000		2 200 000
	75	Miljøvennlig byutvikling, kan overføres	5 000 000		5 000 000
	76	Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres	9 046 000		9 046 000
	78	Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres, kan nyttes under post 21	109 000 000		109 000 000
	79	Den nordiske verdensarvstiftelsen	3 500 000		3 500 000
	80	Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet for alle, kan overføres, kan nyttes under post 21	20 000 000		20 000 000
	81	Tilskudd lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn, kan overføres, kan nyttes under post 21	10 000 000		13 000 000
1410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410)	333 485 000		347 007 000
	21	Miljøovervåkning og miljødata	85 230 000		98 752 000
	50	Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene	102 086 000		102 086 000
	51	Forskningsprogrammer m.m.	126 018 000		126 018 000
	53	Internasjonalt samarbeid om miljøvernforskning	5 000 000		5 000 000
	70	Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene	15 151 000		15 151 000
1425		Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425)	65 885 000		67 885 000
	1	Driftsutgifter	23 885 000		25 885 000
	61	Tilskudd til kommunale vilttiltak, kan overføres	5 000 000		5 000 000
	70	Tilskudd til fiskeformål, kan overføres	6 500 000		6 500 000
	71	Tilskudd til viltformål, kan overføres	30 500 000		30 500 000
1426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)	97 317 000		102 054 000
	1	Driftsutgifter	55 439 000		59 297 000
	30	Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres	8 272 000		8 391 000
	31	Tiltak i naturvern-, kulturlandskap- og friluftsområder, kan overføres	20 467 000		21 171 000
	32	Skjærgårdsparker mv., kan overføres	13 139 000		13 195 000
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)	512 632 000		524 607 000
	1	Driftsutgifter	77 893 000		79 739 000
	21	Spesielle driftsutgifter	49 311 000		54 832 000
	30	Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres	34 180 000		34 405 000
	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres	17 976 000		19 450 000
	33	Statlige erverv, barskogvern, kan overføres	42 664 000		43 668 000
	34	Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres	4 700 000		5 100 000
	35	Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres	66 708 000		68 213 000
	70	Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres	70 000 000		70 000 000
	71	Risikoerstatninger i rovviltområder, kan overføres	56 970 000		0
	72	Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning	20 000 000		76 970 000
	73	Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovvilt­forvaltningen, kan overføres	37 000 000		37 000 000
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres	15 520 000		15 520 000
	75	Internasjonale avtaler og medlemskap	1 010 000		1 010 000
	77	Tilskudd til nasjonalparksentre, kan overføres	12 700 000		12 700 000
	78	Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overføres	6 000 000		6 000 000
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429)	294 930 000		299 279 000
	1	Driftsutgifter	78 536 000		80 367 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73	22 307 000		24 825 000
	50	Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid	2 000 000		2 000 000
	72	Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21	145 030 000		145 030 000
	73	Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21	10 953 000		10 953 000
	74	Fartøyvern, kan overføres	29 004 000		29 004 000
	75	Internasjonalt samarbeid, kan overføres	1 100 000		1 100 000
	77	Verdiskapingsprogram på kulturminneområdet, kan overføres, kan nyttes under post 21	6 000 000		6 000 000
1432		Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)	16 700 000		16 700 000
	50	Til disposisjon for kulturminnetiltak	16 700 000		16 700 000
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)	633 657 000		667 903 000
	1	Driftsutgifter	173 902 000		181 630 000
	21	Spesielle driftsutgifter	12 345 000		12 945 000
	39	Oppryddingstiltak, kan overføres	67 162 000		93 080 000
	73	Tilskudd til biloppsamlingssystemet	154 455 000		154 455 000
	75	Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning	171 793 000		171 793 000
	76	Refusjonsordninger, overslagsbevilgning	54 000 000		54 000 000
1444		Produktregisteret	13 354 000		13 778 000
	1	Driftsutgifter	13 354 000		13 778 000
1445		Miljøvennlig skipsfart	1 922 000		2 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter	1 922 000		2 000 000
1465		Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk	350 788 000		350 788 000
	21	Betaling for statsoppdraget, kan overføres	350 788 000		350 788 000
1471		Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471)	161 054 000		163 262 000
	1	Driftsutgifter	110 065 000		112 159 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	50 491 000		50 605 000
	50	Stipend	498 000		498 000
1472		Svalbard miljøvernfond (jf. kap. 4472)	5 400 000		5 400 000
	70	Tilskudd, kan nyttes under post 1	5 400 000		5 400 000
Statens forretningsdrift
2465		Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603)	12 000 000		12 000 000
	24	Driftsresultat:	0		0
		1 Driftsinntekter	-598 288 000		-598 288 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	585 987 000		585 987 000
		3 Avskrivninger	9 933 000		9 933 000
		4 Renter av statens kapital	2 368 000		2 368 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	12 000 000		12 000 000
		Sum utgifter rammeområde 13	2 955 932 000		3 042 114 000
Inntekter i hele kroner
Inntekter under departementene
4400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400)	1 521 000		1 521 000
	2	Ymse inntekter	96 000		96 000
	3	Refusjon fra Utenriksdepartementet	664 000		664 000
	21	Oppdragsinntekter	761 000		761 000
4410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 1410)	4 000 000		4 000 000
	50	Refusjon av diverse fond	4 000 000		4 000 000
4425		Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425)	67 885 000		67 885 000
	51	Refusjoner fra Viltfondet	54 385 000		54 385 000
	52	Refusjoner fra Statens fiskefond	13 500 000		13 500 000
4426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426)	122 000		122 000
	1	Ymse inntekter	122 000		122 000
4427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427)	11 861 000		11 861 000
	1	Ymse inntekter	7 008 000		7 008 000
	9	Internasjonale oppdrag	1 953 000		1 953 000
	54	Gebyrer	2 900 000		2 900 000
4429		Riksantikvaren (jf. kap. 1429)	4 475 000		4 475 000
	2	Refusjoner og diverse inntekter	3 268 000		3 268 000
	9	Internasjonale oppdrag	1 207 000		1 207 000
4432		Norsk kulturminnefond (jf. kap. 1432)	16 700 000		16 700 000
	80	Avkastning fra Norsk kulturminnefond	16 700 000		16 700 000
4441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441)	121 060 000		121 060 000
	4	Gebyrer	21 059 000		21 059 000
	5	Leieinntekter	947 000		947 000
	8	Inntekter fra salg av bilvrak	94 249 000		94 249 000
	9	Internasjonale oppdrag	4 805 000		4 805 000
4471		Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471)	26 026 000		26 026 000
	1	Salgs- og utleieinntekter	7 572 000		7 572 000
	3	Inntekter fra diverse tjenesteyting	18 454 000		18 454 000
4472		Svalbard miljøvernfond (jf. kap. 1472)	5 400 000		5 400 000
	50	Refusjon fra fondet	5 400 000		5 400 000
Renter og utbytte mv.
5621		Statens miljøfond, renteinntekter	3 400 000		3 400 000
	80	Renteinntekter	3 400 000		3 400 000
		Sum inntekter rammeområde 13	262 450 000		262 450 000
		Netto rammeområde 13	2 693 482 000		2 779 664 000

5. Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 miljø

5.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 20. oktober 2005 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. S. nr. 3 (2005-2006). Ved Stortingets vedtak 24. november 2005 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kroner 2 779 664 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

5.1.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Asmund Kristoffersen, Khalid Mahmood, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, og fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, mener Norge skal bli et foregangsland i miljøpolitikken. For at framtidas generasjoner skal ha tilgang til et godt miljø og ren natur, må hensynet til miljø være gjennomgripende i alt vi foretar oss. Norge skal bygge sin miljøpolitikk på prinsippet om bærekraftig utvikling, som rommer et krav om solidaritet med kommende generasjoner nasjonalt og internasjonalt. Dette innebærer vern av livsnødvendige miljøressurser, og en forsvarlig forvaltning av naturressursene.

Flertallet mener videre at Norge skal være en pådriver i det internasjonale miljøarbeidet. Vi vil ut­vikle FNs miljøprogram til en Verdens Miljøorganisasjon med sanksjonsmuligheter. Vi vil øke Norges innsats for tilgang på rent vann og ren energi.

Flertallet mener miljøvern handler om å forstå at ressursene på jorda er begrenset. Hovedutfordringen er at de rikeste av jordas befolkning belaster miljøet og ressursene så sterkt at andre ikke får rom til velstandsvekst, uten at jordas tålegrenser sprenges. På flere områder er disse grensene allerede overskredet. I tillegg rammer miljøødeleggelser dem som har minst mulighet til å tilpasse seg store endringer.

Flertallet mener miljøpolitikken i Norge skal bygge på føre-var-prinsippet som sier at tvilen skal komme naturen til gode, på prinsippene om at forurenser skal betale og om bruk av best tilgjengelig teknologi.

Flertallet viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) for Miljøverndepartementet der Regjeringen øker bevilgningene i Miljøverndepartementets budsjett med 29 mill. kroner ut over det som ble lagt fram av regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 for 2006. Flertallet slutter seg til økningen lagt fram av Regjeringen til bevilgninger på kap. 1400, 1427 og 1441, og økningen i tilsagnsfullmakten til båndlegging av friluftsområder med 30 mill. kroner.

Flertallet mener og det er riktig av Regjeringen å gjeninnføre ordningen med juridisk bistand til støtte for kommunene i arbeidet med båndlegging og strandsoneproblematikk generelt.

Flertallet merker seg òg at Regjeringen øker bevilgningen til oppryddingstiltak og kartlegging med 20 mill. kroner. Økningen vil blant annet bidra til oppryddingen i forurenset sjøbunn og forurenset jord blant annet i barnehager. Regjeringen vil òg styrke arbeidet med å kartlegge og stanse utslipp av nye miljøgifter. Flertallet stiller seg bak dette.

Flertallet mener de frivillige miljøvernorganisasjonene gjør et verdifullt arbeid med å styrke og opprettholde miljøinteressen i befolkningen. Flertallet er derfor tilfreds med Regjeringens økning i overføringene til dette formål.

Flertallet merker seg òg at Regjeringen øker bevilgning til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk. Økningen vil i hovedsak gå til arbeidet med miljøinformasjon om produkter, miljøteknologi, miljøledelsessystemer, miljøvennlige produkter og tjenester, herunder miljøbevisste offentlige anskaffelser og avfallsreduksjon.

Flertallet mener det var riktig å opprette en ny tilskuddspost til lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Flertallet er av den grunn svært godt fornøyd med at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) øker denne bevilgningen fra 10 til 13 mill. kroner.

5.1.2 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, baserer sin miljøpolitikk på tanken om at hver generasjon har et ansvar for å ta vare på og forvalte naturen til beste for sine etterkommere. Derfor skal den praktiske miljøvernpolitikken være basert på følgende prinsipper: respekt for naturens tålegrense, føre-var-prinsippet, og forurenser må betale.

Disse medlemmer støtter forslaget fra regjeringen Bondevik II om en økning i Miljøverndepartementets budsjett med 672,6 mill. kroner. Økningen skal i hovedsak gå til kulturminnevern, miljørettet forskning, overvåkning og lokalt miljøvern. Disse medlemmer mener budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II i sin helhet dekker de vesentligste områdene i miljøvernpolitikken.

Klimaproblemet er den største globale miljøutfordringen vi står overfor. Disse medlemmerer derfor glad for at regjeringen Bondevik II har ført en offensiv klimapolitikk både internasjonalt og nasjonalt.

Regjeringen Bondevik II bidro aktivt på toppmøtet i Johannesburg, og sikret at internasjonale handelsavtaler ikke ble overordnet miljøavtaler, at føre-var-prinsippet ikke ble svekket, at det ble vedtatt tydelig mål på å sikre flere mennesker tilgang til sanitære tjenester, at biologisk mangfold sikres og at skadevirkningen ved bruk av kjemikalier blir minimalisert. Norge bidro også aktivt til forhandlingsløsningen om Kyoto-protokollen i Marrakesh, og ble et av de første industriland som ratifiserte Kyoto-protokollen. Regjeringen Bondevik II var også en aktiv pådriver i arbeidet med strengere og mer omfattende utslippsforpliktelser etter Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II fremmet en tilleggsmelding om klimapolitikken (St.meld. nr. 15 (2001-2002)) og forslag til ny klimakvotelov (Ot.prp. nr. 13 (2004-2005)). I regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett for 2006 ble det lagt vekt på å føre en offensiv lokal klimapolitikk. Dette arbeidet må fortsette. Disse medlemmer støtter også forslaget om økte bevilgninger til klimaforskning.

Regjeringen Bondevik II iverksatte også en rekke konkrete tiltak nasjonalt som revitaliserte miljøpolitikken og arbeidet med bærekraftig utvikling. Disse medlemmer viser til Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling, som ble lagt frem høsten 2002. Strategien ble fulgt opp med en Handlingsplan for bærekraftig utvikling (Nasjonal Agenda 21).

Disse medlemmer viser til økningen i budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II for 2006 med om lag 50 mill. kroner til kulturminner. Sammen med doblingen av fondskapitalen til Kulturminnefondet er dette en historisk høy satsing på kulturminner. Disse medlemmer mener dette vil bidra til reduserte tap av kulturminner, økte kunnskaper og opplevelser for hver enkelt og at kulturminner vil være en ressurs for samfunnsutviklingen.

Disse medlemmer er positive til styrkingen av kommunenes rolle i miljøpolitikken, og støtter det femårige utviklingsprogrammet i regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag med 10 mill. kroner til lokalt miljøvern og bærekraftig lokalsamfunn.

Disse medlemmer har merket seg forslaget om å bevilge mer penger til oppkjøp av friluftseiendommer, noe som vil komme befolkningen i hele landet til gode.

Disse medlemmer er glade for at innsatsen knyttet til friluftsliv i Friluftslivets år 2005 av regjeringen Bondevik II ble foreslått videreført i 2006, og at midlene til friluftstiltak vil være rettet mot blant annet barn, unge, funksjonshemmede og etniske minoriteter.

Regjeringen Bondevik II hadde som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. 12,5 pst. av fastlandsarealet i Norge er i dag vernet etter naturvernloven, mot 7,6 pst. i 2001. Ingen tidligere regjering har stått for en så stor utvidelse av vernearealet på så kort tid som det regjeringen Bondevik II gjennomførte. Det er viktig at vernearbeidet fortsetter av hensyn til det biologiske mangfold og fremtidige generasjoners muligheter til å oppleve uberørt natur. Disse medlemmer er derfor tilfreds med forslaget fra regjeringen Bondevik II om å øke satsingen på nytt skogvern med 11 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at arbeidet med norske korallrev i forrige stortingsperiode ble intensivert, at arbeidet med å bevare fjellreven hadde høy prioritet, og at villreinens sentrale plass i norsk natur ble sikret. Regjeringen Bondevik II besluttet også å opprette et overvåkingsprogram for biologisk mangfold, og Artsdatabanken ble åpnet av miljøverminister Hareide i mai 2005. En langsiktig plan for bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble langt frem for Stortinget i 2004. Disse medlemmer viser også til at meldingen om rovvilt i norsk natur ble lagt frem for Stortinget i 2003 (St.meld. nr. 15 (2003-2004)).

Disse medlemmer vil også vise til at regjeringen Bondevik II forsterket arbeidet med å rydde opp i gamle miljøsynder, og er tilfreds med den økte innsatsen mot miljøgifter i budsjettet for 2006. Disse medlemmer vil særlig vise til oppfølging av områder med forurenset jord og sjøbunn.

Disse medlemmer konstaterer at det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) ikke ble flertall for Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres helhetlige forslag til budsjett, og at Regjeringens forslag til budsjett er vedtatt. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om nettobudsjettering av merverdiavgift, og at den tekniske nullsum-justeringen av dette medfører at rammene i budsjettet samlet sett øker. Disse medlemmer konstaterer videre at Regjeringen foretar andre prioriteringer, bl.a. å øke skattene, noe som også påvirker de vedtatte rammene. På denne bakgrunn velger disse medlemmer å synliggjøre hvordan Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å prioritere, innenfor den rammen som nå er vedtatt på område 13.

5.1.3 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, viser til at Norge er et land med en unik natur og naturlandskap. Det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Vern av unike naturlandskap for fremtidige generasjoner innebærer også ivaretakelse og forvaltning av dyr og planteliv.

Disse medlemmer vil legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle, fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken. For disse medlemmer er det et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade ved å forurense, også stilles økonomisk ansvarlig for skaden.

Norge har en lang kystlinje som gir store muligheter for friluftsliv og ferdsel for alle. De konflikter som de senere år er skapt mellom grunneiere og allmennheten, er etter disse medlemmers mening i stor grad fremprovosert av myndigheter og interesseorganisasjoner. Dersom kystkommuner ønsker økt tilgang for allmennheten til sin kyststripe, så må dette i størst mulig grad gjøres ved å tilrettelegge kommunale strandeiendommer eller ved å anskaffe egnet areal.

Disse medlemmer ønsker å sikre at flest mulig nordmenn lett kan få tilgang til skog og mark, og er positive til allemannsretten. Disse medlemmer ønsker å sterkt begrense statens muligheter til å overta privat eiendom ved ekspropriasjon eller båndlegging. Etter disse medlemmers syn er det eierne som best forvalter sine eiendommer. Disse medlemmer er bekymret for det høye konfliktnivået mellom myndigheter og lokalbefolkning i vernesaker. Disse medlemmer mener frivillig vern må være basisen i vernesaker. Fremfor å møte grunneierne og lokalsamfunnene i rettssystemet, bør ressursene brukes på å sikre full økonomisk erstatning og godt samarbeid. Videre skal ethvert ekspropriasjonsvedtak kunne innbringes for domstolene til overprøvelse.

Ved opprettelse av verneområder vil disse medlemmer legge til grunn prinsippet "Vern gjennom bruk". Restriksjoner på atferden i for eksempel nasjonalparkene må kun være for å hindre ødeleggelse av naturgrunnlaget. M.a.o. må det ikke legges restriksjoner på aktivitet som har til hensikt å øke tilgjengeligheten og bruken av naturparkene, men som ikke påfører naturen varig skade.

Disse medlemmer mener det er viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake og der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør er fortsatt et forurensningsproblem for store deler av Sør-Norge og medfører fiskedød i innsjøer og elver. Det finnes store dugnadsinnsatser av frivillige som gjennom mange år bruker store deler av sin fritid til å sikre fiskebestanden og å gi folk muligheter til å utøve fiske, samt oppleve naturen. Disse medlemmer vil prøve å nå den målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking. Behovet for kalking er fortsatt til stede, og en reduksjon i overføringen til disse formålene er ikke ønskelig. Disse medlemmer ønsker også å prioritere kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Disse medlemmer mener at hovedmålsettingen når det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være at de kriteriene og virkemidler som utvikles, må fremme en trinnvis risikoreduksjon. Dette må skje gjennom produktutvikling, miljøriktig forbruksvalg og en sikker håndtering. Utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien. Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri, er det viktig at eventuelle fremtidige utslippskrav i Norge innføres i tett dialog med næringslivet og i takt med industrien i Europa.

Disse medlemmer mener dagens klimapolitikk i stor grad er symbolpreget, og at det brukes store ressurser på tiltak som har liten reell miljøeffekt. Disse medlemmer vil arbeide mot at Kyoto-avtalen brukes som unnskyldning for å innføre særnorske kvotereguleringer og avgifter for norsk industri. Eventuelle nasjonale utslippsreduksjoner må nås innenfor rammeverket til Kyoto-avtalen og EUs kvotehandelsystem.

Disse medlemmer konstaterer at norsk industri er langt mer miljøvennlig enn land som potensielt overtar norsk produksjon ved eventuelle utflagginger av norske industrivirksomheter. Dermed vil det være direkte miljøfiendtlig å gi norsk næringsliv dårligere konkurransevilkår enn de øvrige land omfattet av Kyoto-avtalen.

Disse medlemmer viser til dagens budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, da den vedtatte rammen er betydelig høyere enn disse medlemmers bevilgninger innenfor rammeområde 13. For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer har disse medlemmer derfor valgt å legge inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader. Alle endringer gjøres i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Tabellen viser Fremskrittspartiets primære budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag. Endringer er i forhold til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Kap.	Post	Merknad	Endring
1400	1	Det forutsettes redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, redusert reiseaktivitet, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktiviteten.	-20 500
1400	21	Det er rom for å gjøre innsparinger på " Spesielle driftsutgifter" ved å redusere tiltak og samarbeid på det nordiske og internasjonale område og til utredninger innenfor klima, samt kjøp av ulike tjenester. Reduksjonen skal ikke medføre redusert innsats for villaksen og fjellreven.	-12 000
1400	70	Organisasjonene bør hente en større del av sine inntekter fra privat sektor og sine medlemmer, samt søke støtte til konkrete prosjekter. Organisasjonene besitter mye kunnskap og bør kunne selge kunnskapen til kommuner og næringsliv. Svært mange miljøvernorganisasjoner har opplevd medlemsflukt de siste årene samtidig som den statlige støtten har økt.	-18 000
1400	71	Det bør foretas en kritisk gjennomgang over hvilke internasjonale organisasjoner det er hensiktsmessig å være medlem i. Det bør også arbeides for å få satt ned medlemskontingenten for 2006.	-5 000
1400	73	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlige produkter og opptreden foreslås redusert. Dette vil medføre at mottakere av driftstilskudd får reduserte bevilgninger. Støtten til ZERO/Bellona fjernes innenfor denne posten, da deres arbeid på dette feltet bør kunne være selvfinansierende. Likeens fjernes støtten til Grønn Hverdag/Miljøheimevernet da dette må sees på som en kommunal oppgave.	-10 000
1400	75	Formålet med posten bør fanges opp gjennom god lokal og langsiktig planlegging, samt nødvendige bevilgninger over andre departementer.	-5 000
1400	76	Det vises til at tilskuddsordningen ikke blir kunngjort, men blir tildelt faste mottaker. Dette er uheldig og det fremmes på denne bakgrunn forslag om å fjerne posten.	-9 046
1400	78	Norilsk Nikel-konsernet er et stort og ikke minst overskuddsgivende selskap som er fullt i stand til å gjennomføre prosjektet for egen regning.	-109 000
1400	79	Posten bør avvikles, ref. merknad i kap. 1400 post 71.	-3 500
1400	81	Formålet med posten bør fanges opp gjennom god lokal og langsiktig planlegging, samt nødvendige bevilgninger over andre departementer.	-13 000
1410	21	Kjøp av varer og tjenester "Miljøovervåkning og miljødata" fra forskningsinstitutter m.fl. kan reduseres.	-5 000
1410	50	Miljøforskningsinstituttene kan dekke inn reduserte bevilgninger gjennom effektiviseringstiltak og bedre resursutnyttelse. Reduksjonen skal ikke medfører redusert innsats for villaksen.	-29 000
1410	51	Stortingsflertallet har ved behandlingen av Klimameldingen allerede avgjort hva som er årsaken til klimaendringer, og det høye nivået på klimaforskningen kan således reduseres betraktelig. Reduksjonen skal ikke medføre redusert innsats for villaksen.	-53 500
1410	70	Bevilgningene til Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene bør sees i sammenheng med de totale tilskuddsordninger for miljøinstituttene.	-7 000
1426	1	Man kan redusere "Driftsutgifter" ved vurdering av aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet og omlegging av rovdyrpolitikken, med tanke på å få ned konfliktnivået. Reduksjonen skal ikke medføre redusert innsats for villaksen.	-12 000
1426	31	Gjennomføringen av tiltak for tilrettelegging for å sikre friluftsområder og for å styrke forvaltningen av naturvernområder bør reduseres og gjennomføres over en lengre tidsperiode.	-15 000
1426	32	Omfanget av tiltak i skjærgårdsparker bør reduseres, eventuelle tiltak kan iverksettes over en lengre tidsperiode.	-7 000
1427	1	Man kan redusere "Driftsutgifter" ved generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktiviteter.	-17 000
1427	21	DNs handlingsplan for bekjempelse av gyro legger opp til et bevilgningsnivå på rundt 35 millioner kroner årlig i en 10-års periode. Det bør brukes 10 mill. kroner mer til aktiv bekjempelse av gyro. Dette skal gjennomføres ved bevilgningsøkning på 2 mill. kroner samt omprioriteringer innenfor posten.	+2 000
1427	30	Arbeidet med opprettelse av nasjonalparker og verneområder har ført til et høyt konfliktnivå ved vern av områder. Dette viser at det er behov for en grundig gjennomgang av videre vernearbeid. Inntil en slik gjennomgang av vernearbeidet er gjennomført, må ambisjonsnivået reduseres.	-27 000
1427	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner kan reduseres med samme begrunnelse som for post 30. Eiere skal ikke tape økonomisk ved vernetiltak.	-13 000
1427	33	Det bør innføres en vernepause inntil de økonomiske konsekvenser ved ytterligere vern er gjennomført. De grunneiere som allerede har fått vedtatt vernet sin grunn skal ikke lide økonomisk tap. Posten skal i sin helhet gå til dekning av utgifter til allerede vernede områder.	-20 000
1427	35	Det bør innføres en vernepause inntil de økonomiske konsekvenser ved ytterligere vern er gjennomført. En vernepause for produktive skogsområder er viktig for å opprettholde råvaretilgangen for norsk trelast og prosessindustri. Grunneiere som allerede har fått vedtatt vernet sin grunn, skal ikke lide økonomisk tap. Posten skal i sin helhet gå til dekning av utgifter til allerede vernede områder.	-32 000
1427	70	Behovet for kalking er stort, spesielt i store deler av Sør-Norge, og innsatsen bør ikke reduseres fra nivået i 2005. Målsettingen med tilskuddsordningen er å redusere negative effekter på det biologiske mangfoldet i vassdrag som følge av sur nedbør.	+31 000
1427	73	Økte bevilgninger til forebyggende rovviltskader og omstillingstiltak vil knapt hjelpe på problemene rundt rovvilt. Løsningen ligger i en omlegging av dagens rovviltpolitikk som vil medføre mindre behov for utbetaling.	-20 000
1427	74	Organisering, stimulering og holdningsskapelse av friluftsliv er ikke et offentlig ansvar. Tilskuddet som gis, i sin helhet, skal brukes overfor barn og unge, samt mennesker med fysiske og psykiske utviklingshemminger.	-5 000
1427	78	Nytteverdien av tilskudd til Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd er tvilsom og bør avvikles.	-6 000
1429	1	"Driftsutgifter" kan reduseres gjennom redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet.	-8 000
1429	21	Det bør legges strengere kriterier til grunn før iverksetting av tiltak under "spesielle driftutgifter" når det gjelder gjennomføring av konkrete vernetiltak på fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, herunder bygninger og anlegg, kulturlandskap, arkeologiske kulturminner, kystkultur og fartøyvern. I stedet bør skatte- og avgiftssystemet stimulere til privat verneinnsats for å sikre bredde og mangfold i bygningsarven.	-10 000
1429	50	Samisk kulturminnevern må komme under samme ordning som øvrig kulturminnevern. Posten bør følgelig avvikles.	-2 000
1429	72	Bevilgninger til henholdsvis underpostene 72.1 "Tilskot til arkeologiske undersøkingar med mindre private tiltak" og 72.6 "Skjøtsel av automatisk freda kulturminne" bør økes med 2 mill hver.	+4 000
1429	74	Det er viktig å understøtte arbeidet for å bevare de mobile og flytende kulturminnene gjennom frivillig dugnadsarbeid i organisasjoner og lag.	+5 000
1441	1	"Driftsutgifter" kan reduseres gjennom redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet.	-12 000
1441	21	Lokalt klimaarbeid er ikke en statlig oppgave å finansiere. På denne bakgrunn fremmes forslag om å redusere bevilgningen til dette formålet til null.	-3 000
1465	21	Arbeidet med kartlegging og produksjon av elektroniske kart over farleder, kysten og fiskebankene må styrkes.	+5 000
1471	1	Redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet gjør det mulig å redusere posten.	-11 000

6. Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 13

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Kap. 1400 Miljøverndepartementet

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 456,808 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 36,5 pst. i forhold til 2005. Økningen skyldes i hovedsak bevilgninger på ny post 78 til nikkelverket på Kola med 109 mill kroner.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 469,451 mill. kroner for 2006.

Komiteen legger vekt på at miljøarbeid er av avgjørende betydning for det norske samfunn. Hver generasjon har et ansvar for å ta vare på og forvalte naturen til gagn for sine etterkommere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen har valgt å øke bevilgningen til grunnstøtte til de frivillige organisasjonene med 1 mill. kroner. Flertallet vil understreke betydningen av det frivillige miljøarbeidet. Flertallet imøteser en gjennomgang av støtten departementet gir til de frivillige organisasjonene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har økt bevilgningen til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk med 2 mill. kroner. Dette flertallet vil understreke behovet for bl.a. kompetanseformidling og miljøinformasjon i forbindelse med arbeidet med miljøutfordringene i nordområdene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en bevilgning på 467,451 mill. kroner over kap. 1400 Miljøverndepartementet. Dette er en reduksjon på 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Reduksjonen tas over post 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk. For de øvrige poster slutter disse medlemmer seg til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener Stiftelsen Miljøfyrtårn er en viktig miljøaktør. Stiftelsen trenger mer tid for å kunne bli selvfinansierende, og bør også i 2006 kunne søke om midler over Miljøverndepartementets budsjett under post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til komiteens merknader i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 16 (2004-2005) "Leve med kulturminner" i Innst. S. nr. 227 (2004-2005), hvor UNESCO-senteret Nordic World Heritage Foundation er omtalt. Senteret, som ble opprettet av Miljøverndepartementet i 2002, er en viktig internasjonal aktør i oppfølgingen av Konvensjonen for bevaring av verdens kultur- og naturarv. Senteret arbeider fattigdomsorientert med sikte på en bedre balansert og mer representativ verdensarvliste, som også avspeiler utviklingslandenes natur- og kulturarv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at senteret Nordic World Heritage Foundation i årene framover vil trenge ytterligere opptrapping i sin finansiering fra Miljøverndepartementet.

Komiteen har merket seg at moderniseringsprosjektet av nikkelverket Petsjenga på Kolahalvøya i Russland er kommet i gang igjen etter å ha blitt forsinket i 1,5 år i forhold til tidligere planer. Hovedgrunnen til forsinkelsen var problemer med å håndtere de store mengdene med svovelsyre som vil bli produsert.

Komiteen viser videre til at det er ventet en reduksjon i utslipp av svoveldioksyd, støv og tungmetaller på minst 90 pst. når prosjektet er gjennomført. Dette vil gi en merkbar forbedring av helse og miljø lokalt og for miljøet i Finnmark.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til de antatte miljøgevinster man oppnår ved rensing av anlegget.

Disse medlemmer er derimot skeptiske til den presedens overfor øvrig russisk industri som vil kunne komme til å spekulere i at utenlandsk kapital vil foreta nødvendige miljøinvesteringer i russisk industri.

Disse medlemmer viser til at Norilsk-Nikel- konsernet er et stort og ikke minst overskuddsgivende selskap som er fullt i stand til å gjennomføre prosjektet for egen regning. Disse medlemmer viser til at eierne de siste fem årene har tatt ut et samlet utbytte på 935 mill. USD.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at regjeringen Bondevik II foreslo å opprette en ny tilskuddspost til lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn, og slutter seg til dette. Posten er en oppfølging av regjeringen Bondevik IIs varslede satsing på lokalt miljøvern i St.meld. nr. 21 (2004-2005) "Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand."

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til forslaget om å opprette en ny tilskuddspost til lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn, og vil uttrykke tilfredshet med at Regjeringen i tilleggsproposisjonen har foreslått denne økt fra 10 til 13 mill. kroner.

Dette flertallet er opptatt av at satsingen bidrar til å styrke kommunenes rolle som samfunnsutviklere. Dette flertallet vil videre understreke betydningen av at satsingen ivaretar bredden ved en bærekraftig utvikling og ikke begrenses til lokalt miljøvern og Miljøverndepartementets resultatområder.

Dette flertallet er enig i at verktøy og virkemidler i satsingen synliggjøres og integreres i kommunenes ordinære plan- og styringssystem. Det vil etter dette flertallets mening bidra til en mer varig effekt av satsingen. Dette flertallet forutsetter at satsingen ikke medfører pålegg til kommunene om å utarbeide miljømeldinger eller nye rapporteringssystemer fra kommune til stat.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kriteriene for å motta grunnstøtte som frivillig organisasjon fra Miljøvernedepartementet kunne vært klarere. Departementet skriver i et brev til Regnskogfondet at "vi bekrefter at det ikke er mulig å behandle organisasjonene likt".

Disse medlemmer vil peke på at dagens håndtering av regelverket slår uheldig ut for bla Regnskogfondet. I likhet med en del andre organisasjoner er Regnskogfondet en paraplyorganisasjon, som er basert på medlemskap fra organisasjoner. At dette brukes som et argument mot støtte til Regnskogfondet er forunderlig så lenge departementet samtidig gir grunnstøtte til for eksempel Norges Kulturvernforbund, som er en ren paraplyorganisasjon og der flere av medlemsorganisasjonene (Fortidsminneforeningen, Forbundet Kysten, Norsk Forening for fartøyvern) også får til dels betydelig grunnstøtte; de gis grunnstøtte til FRIFO, som er en ren paraplyorganisasjon og der flere av medlemsorganisasjonene (Den Norske Turistforening og Norges Jeger- og fiskerforbund) også får grunnstøtte.

Disse medlemmer ber derfor departementet om i budsjettet for 2007 å håndtere dette regleverket konsekvent og ikke minst åpne for grunnstøtte også til Regnskogfondet så lenge andre paraplyorganisasjoner mottar slik støtte.

Disse medlemmer viser til at det individuelle engasjementet land og strand rundt knyttet til Regnskogfondet skapes gjennom de rundt 7 000 individuelle bidragsyterne/regnskogsfadderne som støtter fondet regelmessig og som mottar "Nytt fra Regnskogfondet" fire ganger årlig.

Kap. 1400 Miljøverndepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1	A, SV og Sp	H, KrF og V
1400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)	456 808	469 451	469 451	467 451 (-2 000)
	1	Driftsutgifter	158 459	163 160	163 160	163 160
	21	Spesielle driftsutgifter	41 896	43 838	43 838	43 838
	70	Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner	31 000	32 000	32 000	32 000
	71	Internasjonale organisasjoner	38 507	38 507	38 507	38 507
	72	Miljøverntiltak i nordområdene	7 000	7 000	7 000	7 000
	73	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk	21 200	23 200	23 200	21 200 (-2 000)
	74	Tilskudd til AMAP	2 200	2 200	2 200	2 200
	75	Miljøvennlig byutvikling	5 000	5 000	5 000	5 000
	76	Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak	9 046	9 046	9 046	9 046
	78 (ny)	Miljøtiltak til nikkelverkene på Kola	109 000	109 000	109 000	109 000
	79	Den nordiske verdensarvstiftelsen	3 500	3 500	3 500	3 500
	80	Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet	20 000	20 000	20 000	20 000
	81 (ny)	Tilskudd til lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn	10 000	13 000	13 000	13 000

Kap. 4400 Miljøverndepartementet

Det budsjetteres med 1,521 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 3,3 pst. i forhold til 2005.

Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 333,485 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 5,7 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 347,007 mill. kroner for 2006.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteen legger til grunn at god kunnskap om miljøtilstanden og forandringer i natur og miljø må basere seg på kontinuerlig og forbedret miljøvernforsk­ning og overvåking. De fleste forandringer kan kun observeres gjennom langvarig forskning og overvåking, noe som må innbære at de fleste forskningsprogram må gå over et lengre tidsrom. Dette gjelder i særlig grad forskning og overvåking av eventuelle klimaendringer og årsakene til dette. Det fryktes nå at klimaendringer begynner å få konsekvenser for hele balansen i naturen. I S.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1, Miljøverndepartementet, er det redegjort for en rekke overvåknings- og forskningsprosjekter.

Komiteen mener det er grunn til å styrke overvåkingen, og ber Regjeringen på egnet måte gi Stortinget en samlet oversikt over de overvåkingsprogram som er finansiert delvis eller helt gjennom statlige bevilgninger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at klimaendringer i aller høyeste grad angår også oss i Norge. En rapport som ble fremlagt for Arktisk råd høsten 2004, viser at klimaendringene i vårt eget Arktis kan bli langt mer omfattende og vanskeligere å forutsi enn en trodde tidligere. Klimaendringene i nordområdene er allerede i gang.

Flertallet viser til at klimaproblemet er den største miljøutfordringen verden står overfor, og at man derfor støtter Kyotoprotokollen og viktigheten av at den gjennomføres.

Flertallet slår fast at målinger som dekker flere hundre år, viser at konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren har økt med over 30 pst. Det er stor vitenskapelig enighet om at vi er inne i en periode med global oppvarming og endring av klimaet. Dessverre er det tilsvarende stor uenighet om politiske løsninger for å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser på et nivå som vil hindre farlige menneskeskapte påvirkninger av klimasystemet.

Flertallet legger vekt på at Norge kan ha en viktig pådriverrolle i de videre klimaforhandlingene. Det har Norge hatt under tidligere klimakonferanser. En enighet må ta utgangspunkt i hva forskerne definerer som et forsvarlig nivå når det gjelder klimagasser i atmosfæren. Flere land må med i en ny Kyoto-avtale.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at norsk næringsliv får de samme dokumentasjonskrav som i EU.

Disse medlemmer er imot å innføre særnorske kvotereguleringer og avgifter for norsk industri. Norsk industri, særlig kraftkrevende prosessindustri, produserer langt mer miljøvennlig enn konkurrerende industri utenfor landet. Disse medlemmer frykter at særnorske miljøkrav vil føre til utflagging med negative konsekvenser både for sysselsetting, verdiskapning og miljøet. Nasjonale utslippsreduksjoner må nås innenfor rammeverket til Kyoto-avtalen og EUs kvotehandelssystem.

Kjemikalier og miljøgifter

Komiteen viser til at miljøgifter og kjemikalier utgjør et miljøproblem både for natur og menneske. Den økende oppmerksomhet omkring omfanget av kjemikaliebruk der skadevirkninger ikke er tilstrekkelig klarlagt, tilsier at dette nøyere må avklares enn det som hittil er gjort.

Komiteen viser til at Regjeringen vil opprette en kjemikaliedatabase der forbrukerne kan sjekke innholdsstoffene i for eksempel kosmetikk og bleieprodukter, og at Regjeringen vil styrke informasjonen om og merkingen av produkter som inneholder farlige kjemikalier.

Komiteen viser til at det i forbindelse med arbeidet med EUs kjemikaliedirektiv "REACH", er kommet fram at vi ikke kjenner virkningen av titusenvis av kjemikalier som benyttes. Det er viktig at Regjeringen signaliserer at de vil foreslå å endre kjemikalieregelverket og snu bevisbyrden.

Komiteen viser i denne sammenheng til at i stedet for at myndighetene må bevise at et stoff er skadelig, får industrien slik ansvaret for å bevise at det ikke er det.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til at det er viktig at Regjeringen i tråd med REACH signaliserer at de vil foreslå å endre kjemikalieregelverket og snu bevisbyrden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil imøtese en egen stortingsmelding omkring kjemikaliebruk og miljøgifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å fremme en stortingsmelding omkring kjemikaliebruk og miljøgifter."

Kap. 4410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning

Det budsjetteres med 4,000 mill. for dette kapitlet for 2006, som er det samme som for 2005.

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 65,885 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 6,1 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 67,885 mill. kroner for 2006.

Komiteen legger vekt på Regjeringens uttalte ambisjon om å drøfte bruken av fondsmidlene med representanter for brukerinteressene og lokal og regional fiske- og viltforvaltning.

Komiteen viser til at friluftsliv og naturopplevelser er en viktig del av livskvalitet, rekreasjon og bedre folkehelse.

Komiteen vil peke på at en målrettet fiske- og viltforvaltning er avgjørende for manges naturopplevelser. Komiteen viser til det arbeid som gjøres i forhold til en langsiktig og bærekraftig utnytting av vilt- og fiskeressursene og allmennhetens tilgang til disse. Komiteen mener at i dette arbeidet må det vies spesiell oppmerksomhet i tilrettelegging for barn, unge og funksjonshemmede.

Komiteen viser til at rimelig tilgang på fiske er et av flere viktige tiltak for å øke interessen, i den forbindelse vises det til familieavgiften som har gjort det rimeligere for familier å fiske.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens budsjettforslag og slutter seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Kap. 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond

Det budsjetteres med 67,885 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 3,3 pst. i forhold til 2005.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 97,317 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 3,3 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 102,054 mill. kroner for 2006.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1426 Statens naturoppsyn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteen viser til at SNO (Statens naturoppsyn) ble etablert med hjemmel i lov om statleg naturoppsyn av 21. juni 1996. Våren 2005 foretok NIBR (Norsk Institutt for by og regionforskning), på oppdrag fra Miljøverndepartementet, en evaluering av SNO. Alle relevante sider ved SNOs virksomhet ble evaluert.

Komiteen har merket seg at rapporten fra NIBR i all hovedsak er positiv, og at den gir departementet et godt grunnlag for oppfølging av SNO.

Komiteen vil allikevel påpeke noen sider som er meget viktig for at SNO skal utvikles til å kunne ta et samlet grep om statlig oppsynsinnsats i våre naturområder.

Komiteen mener det er viktig å etablere et enda bedre samarbeid med de andre oppsynsordningene både lokalt og regionalt. Det gjelder både fjelloppsynet i regi av fjellstyrene, Statskogs fjelltjeneste og ikke minst politiet.

Komiteen påpeker spesielt forholdet til politiet når det gjelder kontrollarbeidet.

Komiteenmener at mange konflikter kunne vært unngått med bedre styringssignaler, og vil derfor anmode departementet om å ta større ansvar som eier av SNO, der man legger til grunn en meget tydelig rollefordeling spesielt i forhold til politi og fjellstyre, men også til andre involverte parter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det mange steder i landet er sterke konflikter mellom rovvilt på den ene sida og beitebruk, jaktinteresser og trygghet i lokalsamfunn på den andre sida. Disse medlemmer mener derfor at det må bli lettere å få innvilga fellingstillatelse på rovvilt som gjør skade, og at en større del av jakta må tillates gjennomført på sporsnø om vinteren.

Disse medlemmer viser til den store miljø- og naturfaglige kompetansen som innehas av medlemmene i frivillige organisasjoner. Disse medlemmer mener at det ikke er gitt at man må være statsansatt for å kunne holde oppsyn med norsk natur, fauna og biologisk mangfold.

Kap. 4426 Statens naturoppsyn

Det budsjetteres med 0,122 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 3,5 pst. i forhold til 2005.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 512,632 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 4,7 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 524,607 mill. kroner for 2006.

Artsdatabank

Komiteen viser til at Regjeringen vil innføre en naturindeks for Norge, for å danne et bilde av utvik­lingstrender i naturen inkludert kulturlandskapet.

Komiteen vil også understreke betydningen av å raskt komme i gang med arbeidet med naturindeksen. Komiteen vil understreke behovet for at arbeidet med å stanse tapet av norsk naturmangfold innen 2010 skal basere seg på et felles kunnskapsgrunnlag.

Komiteen viser til at Artsdatabanken står helt sentralt når det gjelder arbeidet med vern av biologisk mangfold. Artsdatabanken skal være en felles kunnskapsbank for biologisk mangfold i Norge, og skal forsyne det norske samfunn med oppdatert og lett tilgjengelig informasjon. En hovedoppgave vil bli å gjøre stedfestet informasjon tilgjengelig gjennom digitale kart.

Komiteen påpeker viktigheten av at Artsdatabanken i fremtiden sikres midler slik at den blir i stand til å utføre oppgaven som et nasjonalt kunnskapssenter. Det må herunder sikres ressurser til at artsdatabanken kan kjøpe nødvendige faglige tjenester hos relevante fagmiljø, slik det lå til grunn i utredningen fra KUF i 2001.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II besluttet å opprette et eget overvåkingsprogram for biologisk mangfold, og at Artsdatabanken ble åpnet mai 2005.

Villrein og fjellrev

Komiteenvil understreke at Norge er det eneste landet i Europa med intakte høgfjellsøkosystem med bestander av villrein. Komiteen viser til at villrein er en av Norges ansvarsarter, dette gir oss et spesielt ansvar for en helhetlig forvaltning. Komiteen imøteser derfor oppfølgingen av prosjektet "Villrein og samfunn", inkludert arbeidet med de to europeiske villreinregionene.

Komiteen vil bemerke at Villrein og Samfunn-rapporten anbefaler opprettelsen av to kompetansesentre for villrein for henholdsvis region 1 og region 2. Komiteen peker på at både nasjonalparksenteret for Hardangervidda ved Møsvatn i Telemark, samt Dovre, vil være egnede steder for lokalisering.

Komiteen er kjent med den svært alvorlige situasjonen fjellrevbestanden er i, og viser til at arbeidet for å redde fjellreven krever konkret innsats fra myndighetenes side, også i samarbeid med de frivillige organisasjonene.

Komiteen imøteser også den videre opptrappingen i arbeidet for å bevare fjellreven.

Gyro

Komiteen har merket seg at i dag er i alt 19 vassdrag infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, gyro. Det er gjennomført kjemisk behandling av 26 vassdrag. Av disse er 15 vassdrag friskmeldte, mens 11 er under overvåking etter behandling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg storskalaforsøkene med bruk av aluminium for å fjerne Gyrodactylus salaris. Flertallet viser til at det er bred støtte til denne tilnærmingen, men at behandling med aluminium er mer kostnadskrevende.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke verneverdien av Vefsna, og vassdragets betydning som lakseelv, og viser til at Regjeringen slår fast at Vefsna-vassdraget skal vernes.

Dette flertallet viser til St.prp. nr. 75 (2003-2004) Supplering av Verneplan for vassdrag, der det heter at departementet "går inn for at Vefsna ikke tas med i verneplanen nå. Departementet vil imidlertid komme tilbake med forslag om vern av Vefsna i egen sak, der "det kan åpnes for mindre utbyggingsalternativer som kan kombineres med miljøinteressene i vassdraget". Dette flertallet har merket seg at Regjeringen vil verne Vefsnavassdraget ved å inkludere det i Verneplanen for vassdrag, og at det skal opprettes næringsfond i den berørte regionen. Dette flertallet imøteser et eget forslag om vern av Vefsna i egen sak om vassdragsvern til Stortinget.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen hvor det heter at Regjeringen vil "styrke tiltakene for å beskytte villaksen og bekjempe biologisk forurensning".

På bakgrunn av dette ber dette flertallet Regjeringen komme tilbake til Stortinget så snart som mulig med en nærmere redegjørelse i forhold til handlingsplanen for bekjempelse av Gyrodactylus salaris.

Dette flertallet vil understreke behovet for å redusere rømminger av laks fra oppdrettsanlegg, og imøteser en rask oppfølging av denne problematikken fra Regjeringens side.

Dette flertallet har merket seg at Direktoratet for naturforvaltning har klassifisert 45 laksebestander som tapt, 28 som direkte truet, og 54 bestander som sårbare. Dette flertallet har også merket seg de miljøtrusler som villaksen utsettes for i form av blant annet sykdomssmitte og rømt oppdrettslaks. Dette flertallet vil understreke Norges internasjonale ansvar for å verne om villaksen, og er innforstått med at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med nye og skjerpede tiltak for å sikre villaksen for framtida.

Dette flertallet viser til at Regjeringen foreslår å øke bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris med 1 mill. kroner. Dette flertallet er tilfreds med at økningen kan sikre at nødvendige forarbeider blir gjort med sikte på behandling med kjemikalier for å utrydde lakseparasitten i Vefsnavassdraget, kan settes i gang i 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Soria Moria-erklæringen hvor det heter at Regjeringen vil "styrke tiltakene for å beskytte villaksen og bekjempe biologisk forurensning".

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak i Revidert nasjonalbudsjett 2006 om oppfølging av handlingsplanen for bekjempelse av Gyrodactylus salaris."

Disse medlemmer vil understreke behovet for å redusere rømminger av laks fra oppdrettsanlegg, og viser til den viktige jobben FHL-havbruk og deres medlemmer gjør i forhold til denne problematikken, samt den dugelighetskontrollen som er vedtatt innført fra 1. januar 2006.

Disse medlemmer har merket seg at Direktoratet for naturforvaltning har klassifisert 45 laksebestander som tapt, 28 som direkte truet, og 54 bestander som sårbare. Disse medlemmer vil understreke Norges internasjonale ansvar for å verne om den nordatlantiske villaksen, og er innforstått med at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med nye tiltak for å sikre villaksen for framtida. Disse medlemmer forutsetter at en slik tiltakspakke omfatter alle de trusselfaktorer Direktoratet for Naturforvaltning viser til i de årlige tilstandsrapporter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg regjeringen Bondevik IIs satsing på bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris ("gyro"). En langsiktig plan for bekjempelse av gyro ble lagt frem for Stortinget i 2004. Disse medlemmer viser til at under regjeringen Bondevik II ble bevilgningene til bekjempelse av gyro mer enn tredoblet fra 2002 til om lag 23 mill. kroner i 2005.

Disse medlemmer mener at det viktige arbeidet med å bekjempe gyro må videreføres og ytterligere trappes opp. Disse medlemmer foreslår derfor en økt bevilgning til bekjempelse av gyro over kap. 1427 post 70 med 2 mill. kroner utover forslaget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår å øke bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris med 1 mill. kroner til en total bevilgning på 16,2 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Direktoratet for Naturforvaltnings handlingsplan for bekjempelse av gyro legger opp til et bevilgningsnivå på rundt 30 mill. kroner årlig i en tiårsperiode. Det nivået Regjeringen foreslår er rett i overkant av halvparten av det Direktoratet for Naturforvaltning mener må til i direktoratets plan for bekjempelse av gyro.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets budsjettforslag som ville styrket dette arbeidet med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at laksedreperen gyro utgjør en av de alvorligste trusler mot norske villaksstammer. Det ligger en klar samfunnsøkonomisk gevinst i å sette inn tilstrekkelige ressurser i å bekjempe gyroen. For at tiltaksplanen skal kunne gjennomføres på ti år er det viktig å komme i gang med flere ting samtidig. Uten en opptrapping i arbeidet med å forebygge spredning og økt innsats for aktiv bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, frykter disse medlemmer at parasitten i økende grad vil spre seg til nye laksevassdrag.

Disse medlemmer har merket seg storskalaforsøkene med bruk av aluminium for å fjerne Gyrodactylus salaris. Disse medlemmer viser til at denne metoden er langt mer kostnadskrevende enn alternativet, og at Regjeringen bør vurdere om kostnadene står i forhold til nytten, sett i forhold til dagens knappe bevilgninger.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om evaluering av laksefjordene i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

Friluftsliv

Komiteen viser til at Regjeringen har økt tilsagnsfullmakten til statlige tilegnelser av friluftsområder fra 17,2 mill. kroner til 47,2 mill. kroner.

Komiteen vil understreke at friluftsliv er en kilde til livskvalitet, rekreasjon og bedre folkehelse. Friluftsliv bidrar til å bedre forståelsen for en økologisk bærekraftig utvikling, og er en viktig ressurs i næringssammenheng for mange distrikter.

Komiteen vil understreke at allemannsretten er den viktigste bærebjelken for at alle skal utøve et aktivt friluftsliv. Det er derfor viktig at denne ikke svekkes, og at det kontinuerlig gjøres et arbeid for å sikre at allemannsretten fortsatt står sterkt både i den juridiske og i den allmenne rettsoppfatning.

Komiteen vil understreke verdien og betydningen av det frivillige arbeidet som gjøres for å fremme et aktivt friluftsliv i Norge.

Komiteen imøteser at Regjeringen utreder hvordan de ulike departementenes rolle kan styrkes og avklares i en offensiv styrking av friluftslivet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at 2005 var Friluftslivets år, og er tilfreds med at ekstrabevilgningene i den anledning ble videreført i regjeringen Bondevik IIs budsjett for 2006.

Flertallet mener at et fortsatt høyt aktivitetsnivå legger til rette for en varig styrking av friluftslivet, og at det vil motivere til gode miljø- og helsevaner. Flertallet mener det er viktig at midlene til friluftstiltak rettes mot blant annet barn, unge, funksjonshemmede og etniske minoriteter.

Flertallet mener at det er viktig å bevare allemannsretten, og sikre allmennheten tilgang til viktige naturområder. For å utvide friluftsområdene må staten både kjøpe eiendommer og legge ut egnede statseiendommer til friluftsformål.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med økningen på nesten 175 pst. til statlige erverv for friluftsformål i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag, og som muliggjør sikring av attraktive frilufts- og naturområder til allmennhetens bruk.

Dette flertallet vil videre understreke at fri ferdsel over privat utmark også i fremtiden skal utgjøre en avgjørende del av strategien for å sikre allmennheten tilgang til natur og friluftsområder. Dette flertallet er imidlertid bekymret for den tendensen vi har sett i senere tid til at enkeltpersoner eller selskaper slår under seg store utmarksarealer, ofte uten at eierne har noen som helst tilknytning til stedet. Dette flertallet ber derfor Regjeringen komme tilbake med en vurdering av ulike tiltak for å sikre et offentlig eller lokalt forankret eierskap.

Dette flertallet ber videre Regjeringen vurdere hvordan en mest hensiktsmessig skal sikre attraktive strandeiendommer som kommer på salg, herunder vurdere oppretting av sikringsfond.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at det er logiske brister i Regjeringens politikk vedrørende statlige tilegnelser av friluftsområder, og etterlyser derfor en nødvendig avklaring av Regjeringens strategi for oppkjøp av slik eiendom. Bristene kan illustreres med at Regjeringen kjøper eiendommen på Huk, samtidig som staten, i samme området, eier betydelige strandområder som forsømmes. I tillegg unnlater Regjeringen å kjøpe en større eiendom på Hardangervidda, til tross for at regjeringspartiene i opposisjon protesterte høylytt på at øyene Østre Bolærne kunne selges ut av offentlig eie.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II i statsbudsjettet for 2006 foreslo en tilsagnsfullmakt på 17,2 mill. kroner til statlige tilegnelser av friluftsområder, og at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslår å øke denne til­sagnsfullmakten med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 4 (2005-2006) foreslår å bevilge det samme beløpet som den foreslåtte økningen - 30 mill. kroner over statsbudsjettet for 2005 - til oppkjøp av 90 meter strandlinje på Bygdøy i Oslo uten at det på forhånd var foretatt noen faglige vurderinger av dette oppkjøpet.

Disse medlemmer foreslår å øke tilsagnsfullmakten til statlige tilegnelser av friluftsområder i kap. 1427 post 30 med 50 mill. kroner til 67,2 mill. kroner, og forutsetter at disse disponeres til oppkjøp etter forutgående faglige vurderinger i Direktoratet for Naturforvaltning, slik at bevilgningene benyttes til tiltak som gir størst mulig fordel for allmennheten i form av økt tilgang på naturområder.

Juridisk bistand, tilgang til strandsonen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har foreslått å gjeninnføre ordningen med juridisk bistand til kommuner som har behov for det i arbeidet med å sikre allmennheten tilgang til strandsonen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at Regjeringen allerede nå signaliserer at arbeidet med å stanse nedbyggingen av strandsonen prioriteres høyt.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil videre vise til Soria Moria-erklæringen som fastslår at det skal legges opp til en sterkere geografisk differensiering i retningslinjene, der vernet gjøres strengere i områder med sterk konkurranse om strandsonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse medlemmers prioritering av bekjempelse av gyro gjennom å øke bevilgningen over kap. 1427 post 21 til dette formålet med 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag, og går derfor mot forslaget fra Regjeringen om at 2 mill. kroner på post 21 skal disponeres til juridisk bistand i forbindelse med tilgang til strandsonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forvaltningen av strandsonen løses best av de lokale folkevalgte organer. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen vil legge opp til en sterkere geografisk differensiering i retningslinjene, og ber om at de kommuner som ønsker det, blir gitt muligheten til å innføre slik differensiering også innad i egen kommune.

Disse medlemmer viser til sitt primære budsjett.

Skogvern

Komiteen viser til at Regjeringen vil øke barskogvernet slik at det biologiske mangfoldet ivaretas. Vern skal så langt som mulig baseres på ordningen med frivillig vern. Ved myndighetsbestemt vern skal makebytte mellom privat skog og statsgrunn brukes aktivt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med framlegg for å øke skogvernet.

Flertallet viser til at regjeringen Bondevik II økte satsingen på nytt skogvern med 11 mill. kroner i budsjettet for 2006. Flertallet viser til den sterke satsingen på samarbeid med skogeiernes organisasjoner om frivillig skogvern. Flertallet viser til at bevaring av det biologiske mangfoldet er et verdispørsmål. Nær halvparten av de truede artene i Norge lever i skog, først og fremst gammel skog. Det er derfor etter flertallets syn viktig å videreføre satsingen på økt skogvern.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg forslaget til lovendring vedrørende betinget skattefritak for erstatning ved vern av skog. Disse medlemmer viser til at frivillig vern er en viktig strategi for å redusere konfliktnivået i skogvernet. Disse medlemmer mener det er uheldig dersom verneprosessen blir stoppet fordi regelverket ikke gir alle skogeierne samme mulighet for betinget skattefritak. Disse medlemmer ber Finansdepartementet komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 med forslag som kan løse situasjonen til de skogeierne som ikke har muligheter for å reinvestere erstatningsbeløpet etter vedtatte regler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en stor del av norske skogområder, og en enda større del av norsk produktiv skog, er vernet i de senere år. Disse verneprosessene har ført til et betydelig konfliktnivå mellom lokale interesser og sentrale myndigheter. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) og forslaget om å evaluere konsekvensene av gjennomført vern. Inntil en slik evaluering er gjennomført ønsker disse medlemmer å innføre vernepause for norske skogsområder, og at det bevilges midler bare til de prosjekter som er vedtatt vernet eller der avtale om makeskifte er inngått i tråd med prinsippet om frivillig vern. Fortsatt vern vil etter disse medlemmers oppfatning på sikt være en trussel for råstofftilgangen for norsk trelast- og prosessindustri.

Kalking

Komiteen viser til at regjeringen Bondevik foreslo å bevilge 70 mill. kroner til kalking av vassdrag og lokale fiskeformål, og at Regjeringen har valgt å videreføre dette. Komiteen har registrert at utslippene som fører til sur nedbør, er redusert kraftig som følge av internasjonale og nasjonale tiltak.

Komiteen vil likevel understreke at behovet for kalking i norske vassdrag er stort, og viser til at Regjeringen vil at arbeidet mot forsuring av vassdrag ved hjelp av kalking skal være på et høyt nivå, slik at alle vassdrag i faresonen blir kalket og slik at frivillig innsats i form av midler og arbeids- og dugnadsinnsats blir fulgt opp fra statens side.

Komiteen viser til planen fra Direktoratet for naturforvaltning for kalking av vassdrag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, imøteser at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med tiltak for å styrke arbeidet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at i vassdrag hvor det gis tilskudd til kalking stilles det krav om at rettighetshaverne skal gå sammen om felles forvaltning av fiskeressursene, og tilby fisket til allmennheten. Direktoratet for naturforvaltning har laget vilkår for kalking i vassdrag datert 10. desember 1998 og 27. oktober 2000.

Dette flertallet viser til at etter hvert som bestandene kommer tilbake, blir det mer attraktivt for enkelte rettighetshavere å leie ut fisket. Samtidig øker utfordringene med å fordele inntekter på en rettferdig måte. Resultatet kan bli at enkelte rettighetshavere trekker seg ut av fellesskapet og ikke lenger tilbyr fisket til allmennheten.

Dette flertallet vil peke på at i vassdrag hvor det gis offentlig støtte, bl.a. til kalking, mangler det i dag virkemidler som retter seg direkte mot det eventuelle mindretallet av rettighetshavere som ikke forvalter fisket i tråd med retningslinjene for tilskuddet.

Dette flertallet vil be Regjeringen utarbeide en hjemmel i lakse- og innlandsfiskeloven for å gjøre det mulig å gripe inn på elvestrekninger hvor tilgangen for allmennheten ikke er i tråd med vilkårene for tilskudd til kalking, for eksempel ved å gjøre det mulig å unnlate å åpne for fiske i vassdrag eller deler av vassdrag hvor vilkårene ikke er oppfylt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i at behovet for kalking i norske vassdrag fortsatt er stort, og foreslår derfor en økning på 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag til dette formålet i 2006, til en bevilgning på 72 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Direktoratet for Naturforvaltning i "Bestandsapport for 2004" slår fast at forsuring er en trussel mot vill-laks i 39 laksevassdrag. Disse medlemmer peker på de negative konsekvensene mang­lende bevilgninger vil få for de elver som i 2005 blir kalket, og som neste år ikke vil bli kalket.

Disse medlemmer mener at 70 mill. kroner ikke imøtekommer Soria-Moria-erklæringens ambisjon, og viser til Fremskrittspartiets primære budsjett hvor det var foreslått 100 mill. kroner til kalkingsformål. Det arbeidet som er gjort i norske elver med både statlige midler og stor dugnadsinnsats, står etter disse medlemmers oppfatning nå i fare for å være bortkastet. Det er kjent at minimum 88 mill. kroner må bevilges for å opprettholde kalkingen i de elver som har blitt kalket i inneværende år.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak i Revidert nasjonalbudsjett 2006 som sikrer at igangsatte kalkingsprosjekter blir videreført i 2006."

Rovdyr

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen i tråd med Soria Moria-erklæringen har beholdt dagens erstatningsordning for husdyr og tamrein tatt av rovdyr.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II i tråd med vedtak i Stortinget i forbindelse med Innst. S. nr. 174 (2003-2004), foreslo å opprette en ny erstatningsordning for rovviltskader i budsjettet for 2006. Disse medlemmer støtter denne. Formålet med den nye erstatningsordningen er todelt. For det første er det et mål at driftsenheter med husdyr og tamrein skal få full erstatning for økonomiske tap når rovvilt skader eller dreper beitedyr. Dette er i tråd med viltloven § 12a. For det andre skal erstatningsordningen motivere driftsenheter til å sette i verk effektive forebyggende tiltak. Det vil si at sau- og tamreineiere med ny ordning fra 2006 vil få utbetalt kompensasjon på forhånd for å kunne forebygge tap der det er dokumentert rovdyr i beiteområdet.

Disse medlemmer viser til at samtidig foreslo regjeringen Bondevik II å øke bevilgningen til forebyggende tiltak mot rovviltskader med 5 mill. kroner, og til overvåking av rovvilt med 4,2 mill. kroner. Sau- og tamreinseier vil i tillegg til den forhåndsutbetalte kompensasjonen fortsatt få dekket dokumentert tap og følgekostnader som skyldes rovdyr. Det vil også fortsatt være mulig å søke om erstatning for udokumenterte tap. Dyreeiere kan også i tillegg søke om egne midler til forebyggende tiltak.

Disse medlemmer slutter seg derfor til forslaget fra regjeringen Bondevik II når det gjelder fordeling av bevilgninger til erstatning for, og forebygging mot, rovviltskader over kap. 1427 post 71 og 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Nasjonalparksentrene

Komiteen viser til at Regjeringen vil legge fram en handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder. Det påbegynte arbeidet med å utvikle nasjonalparkene som en ressurs for lokalsamfunnene og for lokal verdiskaping skal fortsette.

Komiteen vil presisere betydningen av merking av løyper, kart, skånsom tilrettelegging og tilgjengelighet til de aktuelle verneområdene.

Komiteen imøteser denne handlingsplanen, og vil også understreke nasjonalparkene og verdensarvsområdene som ressurser for satsingen på grønt reiseliv.

Komiteen vil videre peke på at en viktig målsetting i denne sammenheng vil være å redusere konfliktnivået knyttet til vern av områder. Komiteen vil understreke betydningen av lokal medvirkning og medbestemmelse for å lykkes med dette arbeidet, og ber Regjeringen legge vekt på denne forutsetningen i sitt videre arbeid med planen.

Komiteen mener nasjonalparksentrene innehar en viktig oppgave med å legge til rette for kunnskap om nasjonalparkene. Det desentraliserte informasjonsarbeidet er blitt en sentral faktor for å skape en bærekraftig utvikling. Senteret inspirerer og stimulerer til miljøvennlig friluftsliv og ansvarsfølelse for naturen. Komiteen mener derfor det er viktig å legge til rette for gode sentrer med kunnskap, tilgjengelighet og informasjon.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avvik i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.	Post	Formål	St.prp. nr. 1	St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1	A, SV og Sp	H, KrF og V
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)	512 632	524 607	524 607	526 607 (+2 000)
	1	Driftsutgifter	77 893	79 739	79 739	79 739
	21	Spesielle driftsutgifter	49 311	54 832	54 832	54 832
	30	Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder	34 180	34 405	34 405	34 405
	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner	17 976	19 450	19 450	19 450
	33	Statlige erverv, barskogvern	42 664	43 668	43 668	43 668
	34	Statlige erverv, nasjonalparker	4 700	5 100	5 100	5 100
	35	Statlig erverv, nytt skogvern	66 708	68 213	68 213	68 213
	70	Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål	70 000	70 000	70 000	72 000 (+2 000)
	71 (ny)	Risikoerstatning i rovviltområde	56 970	0	0	56 970 (+56 970)
	72	Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt	20 000	76 970	76 970	20 000 (-56 970)
	73	Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen	37 000	37 000	37 000	37 000
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak	15 520	15 520	15 520	15 520
	75	Internasjonale avtaler og medlemskap	1 010	1 010	1 010	1 010
	77	Tilskudd til nasjonalparksenter	12 700	12 700	12 700	12 700
	78	Friluftsrådenes landsforbund og inter­kommunale friluftsråd	6 000	6 000	6 000	6 000

Kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning

Det budsjetteres med 11,861 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 8,0 pst. i forhold til 2005.

Kap. 1429 Riksantikvaren

Regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 foreslår å bevilge 294,930 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 16,9 pst. i forhold til 2005. Økningen er hovedsakelig knyttet til post 72 Vern og sikring av freda og verneverdige kulturminner og kulturmiljø.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 299,279 mill. kroner for 2006.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1429 Riksantikvaren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteen mener kulturminner og kulturmiljøer er vår felles hukommelse, og at det derfor er viktig at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse.

Komiteen mener at kulturminner som har nasjonal verdi, skal bevares som kunnskapskilder og som kilder for opplevelse. Dette må omfatte arkeologiske kulturminner på land og under vann, kulturminner og kulturmiljø som er freda gjennom vedtak etter kulturminnelova, og verneverdige fartøy. Sikring og aktiv bruk av kulturhistoriske verdier og kvaliteter i våre fysiske omgivelser skjer i stor grad gjennom privat innsats fra eier og frivillige, offentlig forvaltning, gjennom kommunalt planarbeid og arbeidet med by- og tettstedsutvikling.

Komiteen viser til at arbeidet med å sikre viktige deler av vår særpregede nasjonale kulturarv på ulike områder er et prioritert kulturpolitisk satsningsområde.

Komiteen viser til at det er viktig å sikre et mangfold av utvalgte bygninger og anlegg som er av spesiell verdi ut fra de ulike tidsepoker.

Komiteen mener det er spesielt viktig å ivareta verdier knyttet til landets kystkultur. I denne sammenheng er det viktig å ivareta spesielt bevaringsverdige kulturminner som er typiske for virksomheten og livet langs vår langstrakte kyst. Arbeidet med å sikre og sette i stand et representativt utvalg kulturminner langs Norges kyst knyttet til sjøfart, fiske, handel og kommunikasjon, skal være en prioritert oppgave.

Komiteen vil peke på at de tre fartøyvernsentrene utøver en viktig funksjon som kompetansesenter for restaurering og vedlikehold av verneverdige fartøy.

Komiteen mener fartøyvern er et viktig satsningsområde innenfor norsk kulturminne og kulturmiljø. Fartøyvern representerer ivaretakelse av en viktig del av landets maritime kulturhistorie. Norge har gjennom 150 år vært blant verdens største sjøfartsnasjoner, og landets maritime historie fra seileskutetiden og frem til i dag er unik. Den frivillige innsatsen er betydelig og avgjørende viktig for restaurering, oppbygging og drift av vernede fartøy. Restaurering av fartøy er som regel et resultat av samarbeid mellom stat, fylke og private.

Komiteen viser til Stortingets ønske om å verne et bredt og representativt utvalg av verneverdige fartøy fra ulike tidsepoker og med ulike bruksfunksjoner.

Komiteen mener at det er en viktig oppgave å sikre et representativt utvalg av tekniske og industrielle kulturminner. Arbeidet med å sette i stand tekniske og industrielle kulturminner av spesiell verdi knyttet til landets industrielle utvikling og historie, må ha prioritet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstremener det er viktig at Norsk Vassdrags- og Industristadsmuseum i Tyssedal nå blir ferdigstilt, og at nødvendige driftsmidler stilles til rådighet.

Komiteen viser til at arbeidet med å følge opp Unescos retningslinjer om å ta vare på kulturarven i verden, er et prioritert område. I så måte er bl.a. sikring av Bryggen i Bergen, Bergstaden Røros og helleristningsområdet Alta viktig å følge opp.

Komiteen mener det er viktig å ha en forutsigbar kulturminnevernpolitikk som sikrer de kulturhistoriske verdiene og som ivaretar vårt internasjonale ansvar for de norske verdensarvstedene.

Komiteenvil bemerke at i løpet av ett år har vi fått to nye verdensarvsteder på UNESCOs liste. (Vegaøyene og Geirangerfjorden/Nærøyfjorden).

Komiteen har merket seg bevilgningene på 2,1 mill. kroner til disse natur- og kulturlandskapsområder gjennom DN (Direktoratet for naturforvaltning).

Komiteenmener dette krever et godt samarbeid mellom DN og Riksantikvaren for å gjennomføre en god fordeling.

Komiteen viser til at Regjeringen vil øke tilskuddsmidlene til fartøyvern til et stabilt og forutsigbart nivå, og utarbeide en nasjonal verneplan for fartøy der det går fram hvordan en kan ta vare på et representativt utvalg fartøy.

Komiteen viser også til at Regjeringen vil øke tilskuddsmidlene, slik at staten i større grad dekker utgiftene til utgraving av automatisk fredede kulturminner som blir urimelig tyngende for tiltakshaveren i forbindelse med mindre private tiltak.

Komiteen viser til behovet de eksisterende verdensarvstedene og tilhørende museer har for å ivareta sin verdi for framtida, og imøteser et godt samarbeid mellom ulike departementer for å sikre dette.

Komiteen ser det som overordnet viktig å sikre landets kulturminner mot brann. Det er i denne sammenheng viktig med en forsterket innsats når det gjelder brannsikring av viktige kulturminner. Komiteen ser det i denne sammenheng som ønskelig at Regjeringen kommer med en nærmere utredning vedrørende kvaliteten på brannsikringen av viktige norske kulturminner.

Komiteen vil i den sammenheng særlig understreke viktigheten av forebyggende brannsikring av stavkirkene.

Komiteen ser det som viktig å fremskaffe en bedre oversikt vedrørende risikoanalyse, brannsikkerhet og brannforebyggende tiltak som er gjeldende for viktige nasjonale kulturminner og forslag til hva som eventuelt kan gjøres av forbedrende tiltak på dette felt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre M/S Hamen gjennom en bevilgning på 1,5 mill. kroner i 2006. M/S Hamen, som ble bygget rundt 1949, representerer etter disse medlemmers syn en spesiell mulighet til å sikre et representativt lasteskip fra den norske utenriksflåten i etterkrigsårene.

Disse medlemmerviser til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2004-2005) der det står:

"Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med Norsk kulturråds tilskudd til hjemkjøp av M/S Hamen, og ber Riksantikvaren konkret følge opp arbeidet med å sikre og konservere M/S Hamen i 2005".

Disse medlemmer vil peke på at M/S Hamen ikke er sikret som forutsatt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2006 sørge for tilstrekkelig midler til å sikre M/S Hamen."

Kap. 4429 Riksantikvaren

Det budsjetteres med 4,475 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 3,2 pst. i forhold til 2005.

Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Det foreslås bevilget 416,700 mill. kroner på dette kapitlet for 2006. Fondskapitalen foreslås øket med 400 mill. kroner for 2006, imidlertid behandles 90-poster av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1432 Norsk Kulturminnefond.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteen viser til at målet med fondet er å legge til rette for økt samspill mellom offentlige og private midler til vern og utvikling av fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljø.

Komiteen har merket seg at man ved fordelingen av midlene skal prioritere prosjekter som gir synergieffekter, som løser ut private midler eller betydelig egeninnsats. Prosjektene som fondet skal engasjere seg i, må minst ha 50 pst. privat medfinansiering i gjennomsnitt.

Komiteen viser til at avkastningen av kapitalen i fondet for 2006 utgjør om lag 16,7 mill. kroner. Den økte avkastningen vil bli brukt på verdiskapningsprogrammet, som skal stimulere til at ressursene som ligger i kulturminner og kulturmiljø blir tatt i bruk i utvikling av lokalsamfunn og som grunnlag for nærings-utvikling.

Komiteen er positiv til at grunnkapitalen til Kulturminnefondet dobles til totalt 800 mill. kroner.

Komiteen mener den sterke satsingen på kulturminner i økt grad vil gi folk gode opplevelser og større kunnskaper om kulturminnene og den historien de kan fortelle.

Komiteen mener dette fondet vil stimulere til økt verneinnsats og bedre samarbeid mellom offentlige og private aktører.

Komiteen viser til regjeringserklæringen, der Regjeringen vil øke fondskapitalen i Norsk Kulturminnefond.

Kap. 4432 Norsk kulturminnefond

Det budsjetteres med 16,700 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 28,5 pst. i forhold til 2005.

Komiteen har merket seg at avkastningen fra kulturminnefondet i 2006 vil utgjøre om lag 16,7 mill. kroner. Dette skal benyttes til kulturminnetiltak og forvaltning av fondsmidlene. Komiteen viser til at den økte grunnkapitalen for 2006 først vil få virkning for budsjettet for 2007.

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 633,657 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 4,7 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 667,903 mill. kroner for 2006.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1441 Statens forurensningstilsyn.

Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteen viser til den sentrale rolle og ansvar som Statens forurensningstilsyn har for å understøtte myndighetenes arbeid for en bærekraftig utvikling og et mest mulig forurensningsfritt miljø.

Komiteen støtter derfor i denne sammenheng Regjeringens prioriteringer for at det skal arbeides for en mer giftfri hverdag og en gradvis stansing av for­urensning av jord, luft og vann.

Komiteen mener det er viktig, slik Regjeringen påpeker, at miljøgifter må utfases og informasjon om farlige kjemikalier må styrkes, slik at en kan beskytte både natur og mennesker mot skade.

Komiteen viser til sine merknader under kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking, der en viser til EUs arbeid med nytt kjemikalieregelverk. Komiteen støtter Regjeringens målsetting om å påvirke det endelige kjemiekalieregelverket, slik at det i større grad enn hittil skal legges bevisbyrde på industrien for å dokumentere at kjemikaliene som brukes, er trygge og forsvarlige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at dette ikke må innebære at norsk næringsliv utsettes for strengere miljøkrav enn de bedriftene de konkurrerer mot.

Komiteen gir sin støtte til å styrke arbeidet med opprydding og kartlegging av miljøgifter, samt å satse på bedret vannkvalitet i flere vassdrag, opprydding i forurenset sjøbunn, opprydding i forurenset jord i barnehager, lekeplasser, skolegårder m.m.

Komiteen viser til at regjeringen Bondevik II gjorde forurensningsloven gjeldende for forurensning i og fra havner i forbindelse med forurensende sedimenter. Det er videre gjennomført kartlegginger av forurensende sedimenter ved skipsverft og større småbåt­havner, som danner grunnlag for avklaring av forurensningsomfang og behov for oppryddings- og sikringstiltak.

Komiteen slutter seg til forslaget fra Regjeringen om en ytterligere styrking av tiltak for opprydding i forurensede sedimenter med 20 mill. kroner, kap. 1441 post 39 Oppryddingstiltak. Komiteen peker i likhet med Regjeringen særlig på behovene for opprydding i Vansjø, Hobøl- og Jærvassdraget, og at 2 mill. kroner brukes til tiltak i disse områdene.

Komiteen viser til at midlene skal benyttes til å delfinansiere helhetlige tiltak for å redusere næringstilførslene og bedre vannkvaliteten i Vansjø-, Hobøl- og Jærvassdraget i tråd med vedtatte handlingsplaner, herunder inkludert tiltak innenfor avløpssektoren. Midlene kan også benyttes til nødvendig overvåking av utvikling i tilstanden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik IIs omfattende arbeid for å rydde opp i gamle miljøsynder som forurensede sedimenter i sjøbunnen.

Disse medlemmer viser til at problemet med forurensning fra landbruket i noen områder kan være betydelig, og at dette problemet må vies økt oppmerksomhet. Disse medlemmer vil spesielt vise til Østfold hvor problemer med avrenning fra jordbruket har skapt store problemer for vassdragene. Her er Vansjø et eksempel som drikkevannskilde for 60 000 mennesker. Disse medlemmer vil understreke at det er nødvendig at Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet har et tett og forpliktende samarbeid for slik å bedre vannkvaliteten og rekreasjonsområdet rundt Vansjø.

Avfall

Komiteen mener at energigjenvinning fra avfall er både et spørsmål om god ressursutnyttelse og forsvarlig miljøpolitikk. Komiteen mener samtidig det er viktig at vi sikrer en høy grad av materialgjenvinning, slik at ressurser som kan brukes om igjen, blir utnyttet best mulig.

Komiteen mener Norge bør utnytte den ressursen restavfallet er samtidig som man sikrer en forsvarlig behandling av avfallet. I den forbindelse bør et antall moderne energigjenvinningsanlegg bygges og stå ferdig til juni 2009.

Komiteen viser til at smittefarlig avfall kan utgjøre en fare for helse og miljø om avfallet ikke får en miljømessig forsvarlig behandling. Komiteen er kjent med at Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet fastsatte en ny forskrift om smittefarlig avfall som skal sikre at dette avfallet blir behandlet på en miljømessig forsvarlig måte. Den nye forskriften vil tre i kraft fra 1. januar 2006. En stor del av det smittefarlige avfallet blir i dag behandlet ved autoklavering, desinfisering og forbrenning. Smittefarlig avfall er næringsavfall. Etter forurensningsloven er det avfallsbesitterne som har ansvaret for at dette avfallet blir behandlet på en miljømessig forsvarlig måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er kjent med at sykehusforbrenningsanlegget (SYFA) i Fredrikstad har særlige behandlingsløsninger for enkelte typer smittefarlig avfall.

Disse medlemmer viser til at dagens garantister nå skriftlig har sagt opp garantiansvaret med henvisning til Helseforetakslovens § 33 annet ledd som forbyr helseforetakene å stille garanti. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen sikre at staten sikrer de nødvendige driftsgarantier, slik at en nødvendig behandlingsløsning ikke legges ned før redegjørelsen fra SFT, som miljøvernministeren selv har bedt om, er klar og den nye forskriften (fra 1. januar 2006) får praktisk virkning.

Forskning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringspartienes merknader i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i forbindelse med behandlingen av Tillegg nr. 1 (2005-2006), kap. 286.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen reduserer overføringen til Fondet for forskning og nyskaping med 25 mrd. kroner i forhold til budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer mener dette kuttet er svært uheldig. Kuttet i fondskapitalen vil gi nær 900 mill. kroner mindre til disposisjon til forskning i årene fremover på grunn av redusert fondskapital, og dermed lavere avkastning fra fondet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kuttet i overføringen til Fondet for forskning og nyskaping dermed vil gi et mindre beløp disponibelt til blant annet klimaforskning. Dette vil igjen gi oss mindre kunnskaper om klimaendringene fremover, blant annet om de regionale klimaeffekter i Arktis. Disse medlemmer synes dette er uheldig. Økt kunnskapsnivå om klimaendringene er en viktig forutsetning for å kunne håndtere klimautfordringene. Disse medlemmer mener det ikke er samsvar mellom hva Regjeringen sier i Soria Moria-erklæringen når det gjelder satsing på forskning og hva den faktisk gjør i sitt budsjettforslag.

Klima

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, sier seg tilfreds med at det varsles en forsterket innsats for å oppfylle utslippsforpliktelsene i Kyoto-protokollen for perioden 2008-2012.

Flertallet viser også til at Regjeringen varsler at den - "vil øke klimaforskningen, spesielt forskningen på regionale effekter av klimaendringene i Arktis, og etablere en nasjonal handlingsplan for klima­forskning".

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har videre merket seg at Regjeringen gjennom å legge fram sektorvise klimahandlings­planer, vil sette konkrete mål for hvor mye hver sektor skal bidra med.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at vi må kunne bruke de mekanismene Kyoto-protokollen tillater, og at reduksjon av CO2-utslipp bør komme der det er mest kostnadseffektivt å gjennomføre dem, det være seg nasjonalt eller ved kjøp av kvoter internasjonalt.

Disse medlemmer mener videre at satsen for pant for bilvrak bør økes. Dette vil føre til en hurtigere utskiftning av den gamle bilparken i Norge, noe som ville gi en betydelig miljøgevinst. Disse medlemmer vil på dette grunnlaget fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede kostnader, inntekter og miljøgevinst med vrakpant for bil på 6 000 pr. enhet."

Kap. 4441 Statens forurensningstilsyn

Det budsjetteres med 121,060 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 103,8 pst. i forhold til 2005. Økningen er knyttet til forutsetningen om at det leveres anslagsvis 114 000 bilvrak til fragmentering.

Kap. 1444 Produktregisteret

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 13,354 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 8,8 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 13,778 mill. kroner for 2006.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1444 Produktregisteret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteener kjent med atProduktregisteret er det sentrale statlige registeret for innsamling av kjemikalieinformasjon til bruk innenfor HMS-arbeidet.

Komiteen mener det er riktig å effektivisere og fornye Produktregisteret, og at det er riktig å vurdere om Registeret bør integreres i SFT (Statens forurens­ningstilsyn), som er den største brukeren av registeret.

Komiteen vil påpeke viktigheten med riktige opplysninger ut fra registrerte data, og at mest mulig av de graderte dataene kan omgjøres til ugradert informasjon til bruk for allmennheten.

Kap. 1445 Miljøvennlig skipsfart

Regjeringen Bondevik II budsjetterer i St.prp. nr. 1 med 1,922 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 3,9 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen budsjetterer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 med 2,0 mill. kroner for 2006.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1445 Miljøvennlig skipsfart.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteen viser til at Regjeringen vil videreføre NOx-reduksjonsprogrammet og etablere et forum for miljøvennlig skipsfart. Et slikt forum skal være en møteplass for bedre dialog mellom næringen og myndighetene, og bidra til en felles plattform for utvikling og gjennomføring av internasjonalt regelverk gjennom miljøvennlig teknologi.

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

Det foreslås bevilget 350,788 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 4,3 pst. i forhold til 2005.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1465 Statens kartverk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteen legger vekt på at Statens kartverk skal være et tydelig nasjonalt fagorgan innen sitt fagområde. Virksomheten skal konsentreres om myndighetsoppgaver og tilrettelegging for den norske geodatavirksomheten. Her inngår produksjon, standardisering, forvaltning og drift av offentlige data.

Komiteen legger vekt på Statens kartverks mål om å kunne tilby koordinatbestemt informasjon på en enkel og effektiv måte.

Komiteen viser til at det foreslås fortsatt å prioritere sjøkartlegging høyest i de nærmeste årene, og komiteen ser betydningen av dette i forhold til vår langstrakte kyst og sikkerhet knyttet til skipstransport.

Komiteen legger vekt på Statens kartverks mål om å fullføre målingen av strekningen fra Vega og nordover, slik at elektroniske sjøkart for området blir gjort tilgjengelig i løpet av 2008.

Kap. 2465 Statens kartverk

Det budsjetteres med 12,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er det samme som for 2005.

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Regjeringen Bondevik II foreslår i St.prp. nr. 1 å bevilge 161,054 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en økning på 14.3 pst. i forhold til 2005.

Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 å bevilge 163,262 mill. kroner for 2006.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1471 Norsk Polarinstitutt.

Flertallet har merket seg at regjeringen Bondevik II i sitt budsjettforslag for 2006 foreslo en økning i bevilgningene på dette kapitlet med hele 14 pst. Økningen går hovedsakelig til økt norsk satsing i Antarktis.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteen har merket seg at forskningsstasjonen Troll ble offisielt åpnet i februar 2005. Med den satsingen forskningsstasjonen Troll og norsk deltagelse i det internasjonale DROMLAN-prosjektet (Dronning Maud Land Air Network) innebærer, vil Norge styrke sitt nærvær i Antarktis betydelig, og også medvirke i større grad til det internasjonale arbeidet for å bevare Antarktis som det reneste og minst påvirkede villmarksområdet i verden.

Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt

Det budsjetteres med 26,026 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 27,2 pst. i forhold til 2005.

Kap. 1472 Svalbard miljøvernfond

Det budsjetteres med 5,400 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er det samme som for 2005.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for kap. 1472 Svalbard miljøfond.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt primære budsjett.

Komiteen er tilfreds med at det fra og med 2006 opprettes et miljøvernfond i samsvar med svalbardmiljøloven, slik at en gjennom økte ressurser kan kartlegge og overvåke miljøtilstanden, organisere bedre skjøtsel og gjennomføre bedre vedlikehold. Norge blir dermed enda bedre i stand til å ivareta den særegne og sårbare naturen og legge grunnlag for forskning og verdiskaping.

Kap. 4472 Svalbard miljøvernfond

Det budsjetteres med 5,400 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er det samme som for 2005.

Kap. 5621 Statens miljøfond, renteinntekter

Det budsjetteres med 3,400 mill. kroner på dette kapitlet for 2006, som er en reduksjon på 2,9 pst. i forhold til 2005.

7. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

A. Rammeområde 12 (Olje og energi)

I

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:			Kroner		Kroner
Utgifter
1800		Olje- og energidepartementet (jf. kap. 4800)
	1	Driftsutgifter			108 340 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			22 863 000
	22	Beredskapslagre for drivstoff, kan overføres			18 000 000
	71	Tilskudd til Norsk Oljemuseum			4 600 000
1810		Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)
	1	Driftsutgifter			154 093 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			67 067 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			4 507 000
1815		Petoro AS
	70	Administrasjon			225 000 000
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
	1	Driftsutgifter			262 458 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			52 833 000
	22	Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres			78 847 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			4 946 000
	73	Tilskudd til utjevning av overførings-tariffer, kan overføres			30 000 000
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			10 500 000
	74	Naturgass, kan overføres			30 000 000
1830		Forskning (jf. kap. 4829)
	22	Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres			18 048 000
	50	Norges forskningsråd			477 100 000
	70	Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres			10 400 000
1831		Miljøvennlig gassteknologi (jf. kap. 4831)
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			25 000 000
	50	Overføring til Gassnova			91 800 000
1832		Internasjonalisering
	70	Internasjonalisering av petroleums- virksomheten, kan overføres			19 850 000
2440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)
	30	Investeringer			19 400 000 000
	50	Overføring til Statens petroleums­forsikringsfond			1 000 000 000
2490		NVE Anlegg (jf. kap. 5490, 5491 og 5603)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-43 000 000
		2 Driftsutgifter	36 500 000
		3 Avskrivninger	5 400 000
		4 Renter av statens kapital	1 100 000		0
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			5 000 000
		Totale utgifter					22 121 252 000
Inntekter
4800		Olje- og energidepartementet (jf. kap. 1800)
	2	Ymse inntekter			1 080 000 000
4810		Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)
	1	Gebyr- og avgiftsinntekter			3 450 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet			34 000 000
	3	Refusjon av tilsynsutgifter			9 800 000
	8	Inntekter barnehage			4 000 000
4820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820)
	1	Gebyr- og avgiftsinntekter			28 400 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet			43 600 000
	40	Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag			18 000 000
4829		Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830)
	50	Overføring fra fondet			148 900 000
4831		Miljøvennlig gassteknologi (jf. kap. 1831)
	80	Fondsavkastning			91 800 000
4860		Statnett SF
	70	Garantiprovisjon			5 800 000
5440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	166 100 000 000
		2 Driftsutgifter	-21 100 000 000
		3 Lete- og feltutviklingsutgifter	-900 000 000
		4 Avskrivninger	-15 800 000 000
		5 Renter av statens kapital	-7 200 000 000		121 100 000 000
	30	Avskrivninger			15 800 000 000
	80	Renter av statens kapital			7 200 000 000
5490		NVE Anlegg (jf. kap. 2490)
	1	Salg av utstyr mv.			1 000 000
5608		Renter av lån til Statnett SF
	80	Renter			24 250 000
		Totale inntekter					145 593 000 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2006 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1810 post 21	kap. 4810 post 2
kap. 1820 post 21	kap. 4820 post 2
kap. 1820 post 22	kap. 4820 post 40
kap. 2490 post 45	kap. 5490 post 1

III

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kongen i 2006 kan over­skride bevilgningen under kap. 1800 Olje- og ener­gidepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil ASA.

IV

Fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2006 kan:

• 1. utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning pro et contra-oppgjør i forbindelse med salg av SDØE- andeler under:

• • a) kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasje­ment i petroleumsvirksomheten post 25 Pro et contra-oppgjør.

  • b) kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasje­ment i petroleumsvirksomheten post 1 Pro et contra-oppgjør.

• 2. utgiftsføre uten bevilgning tilskudd til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen under kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinental­sokkelen post 70 Tilskudd.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2006 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt udekket ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	74	Naturgass	20,0 mill. kroner
1830		Forskning
	50	Norges forskningsråd	33,0 mill. kroner

VI

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2006 kan pådra seg forpliktelser utover gitte bevilgninger innenfor følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1800		Olje- og energidepartementet
	21	Spesielle driftsutgifter	2,5 mill. kroner
1815		Petoro AS
	70	Administrasjon	35,0 mill. kroner

VII

Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte forpliktelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2006 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirk­somheten, knyttet til:

• 1. løpende forretningsvirksomhet i interessentska­-p­ene, samt deltakelse i annen virksomhet som har tilknytning til leting og utvinning av petroleum.

• 2. avsetning av statens petroleum etter avsetningsin­struksen gitt Statoil ASA.

VIII

Utbyggingsrelaterte forpliktelser

Stortinget samtykker i at Kongen i 2006 kan god­kjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte be­-v­ilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økono­miske engasjement i petroleumsvirksomheten, hvor øvre grense for SDØEs forholdsmessige andel for det enkelte prosjekt/fase utgjør 5 mrd. kroner knyttet til deltagelse i:

• 1. Utbyggingsprosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel.

• 2. Pre-interessentskapsfasen ved anlegg av nye rørledninger i tilknytning til norsk kontinental­sokkel.

• 3. Utviklingsprosjekter under Gassled.

IX

Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel

Stortinget samtykker i at Kongen i 2006 kan god­kjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel under følgende forut­setninger:

• 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunns­messige sider av betydning.

• 2. Øvre grense for de samlede investeringer per prosjekt utgjør 10 mrd. kroner.

• 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel sam­funnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.

X

Overføring av eiendomsrett mot bruksrett

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2006 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro AS som forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kon­gen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbyg­ging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutset­ning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsip­ielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

XI

Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2006 kan godkjenne overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE i utvinnings­tillatelser der det antas at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekviv­alenter.

XII

Overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2006 i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 41 (2003-2004) kan godkjenne at Petoro AS kan delta i:

• 1. Overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakeran­deler i interessentskap hvor en rettighetshaver vel­ger å tre ut av interessentskapet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.

• 2. Forenklet samordning av utvinningstillatelser med SDØE-andeler.

• 3. Ny/endret plan for utbygging og drift av fore­-ko­mster innenfor et samordnet område med SDØE- deltakelse.

• 4. Overdragelse av deltakerandeler for å oppnå fort­satt harmonisering av deltakerandeler i utvinning­s­tillatelser som er samordnet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.

XIII

Opphevelse av generalforsamlingsklausulen

Stortinget samtykker i at generalforsamlingsklausulen skal kunne oppheves for gitte tillatelser og erstattes av en vetorett i tråd med konsesjonsdirektivet og petro­leumsforskriftens § 12, dersom rettighetshaverne skulle ønske dette. Olje- og energidepartementet skal i så fall godkjenne dette i hvert enkelt tilfelle.

B. Rammeområde 13 (Miljø)

I

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:			Kroner		Kroner
Utgifter
1400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)
	1	Driftsutgifter			163 160 000
	21	Spesielle driftsutgifter			43 838 000
	70	Grunnstøtte til frivillige miljøvern­organisasjoner			32 000 000
	71	Internasjonale organisasjoner			38 507 000
	72	Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres			7 000 000
	73	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres			21 200 000
	74	Tilskudd til AMAP, kan overføres			2 200 000
	75	Miljøvennlig byutvikling, kan overføres			5 000 000
	76	Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres			9 046 000
	78	Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres, kan nyttes under post 21			109 000 000
	79	Den nordiske verdensarvstiftelsen			3 500 000
	80	Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet for alle, kan overføres, kan nyttes under post 21			20 000 000
	81	Tilskudd lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn, kan overføres, kan nyttes under post 21			13 000 000
1410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410)
	21	Miljøovervåkning og miljødata			98 752 000
	50	Basisbevilgninger til miljøforsknings­instituttene			102 086 000
	51	Forskningsprogrammer m.m.			126 018 000
	53	Internasjonalt samarbeid om miljøvernforskning			5 000 000
	70	Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene			15 151 000
1425		Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425)
	1	Driftsutgifter			25 885 000
	61	Tilskudd til kommunale vilttiltak, kan overføres			5 000 000
	70	Tilskudd til fiskeformål, kan overføres			6 500 000
	71	Tilskudd til viltformål, kan overføres			30 500 000
1426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)
	1	Driftsutgifter			59 297 000
	30	Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres			8 391 000
	31	Tiltak i naturvern-, kulturlandskap- og friluftsområder, kan overføres			21 171 000
	32	Skjærgårdsparker mv., kan overføres			13 195 000
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
	1	Driftsutgifter			79 739 000
	21	Spesielle driftsutgifter			54 832 000
	30	Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres			34 405 000
	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres			19 450 000
	33	Statlige erverv, barskogvern, kan overføres			43 668 000
	34	Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres			5 100 000
	35	Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres			68 213 000
	70	Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres			72 000 000
	71	Risikoerstatninger i rovviltområder, kan overføres			56 970 000
	72	Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning			20 000 000
	73	Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres			37 000 000
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres			15 520 000
	75	Internasjonale avtaler og medlemskap			1 010 000
	77	Tilskudd til nasjonalparksentre, kan overføres			12 700 000
	78	Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overføres			6 000 000
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429)
	1	Driftsutgifter			80 367 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73			24 825 000
	50	Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid			2 000 000
	72	Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21			145 030 000
	73	Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21			10 953 000
	74	Fartøyvern, kan overføres			29 004 000
	75	Internasjonalt samarbeid, kan overføres			1 100 000
	77	Verdiskapingsprogram på kulturminneområdet, kan overføres, kan nyttes under post 21			6 000 000
1432		Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)
	50	Til disposisjon for kulturminnetiltak			16 700 000
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
	1	Driftsutgifter			181 630 000
	21	Spesielle driftsutgifter			12 945 000
	39	Oppryddingstiltak, kan overføres			93 080 000
	73	Tilskudd til biloppsamlingssystemet			154 455 000
	75	Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning			171 793 000
	76	Refusjonsordninger, overslagsbevilgning			54 000 000
1444		Produktregisteret
	1	Driftsutgifter			13 778 000
1445		Miljøvennlig skipsfart
	21	Spesielle driftsutgifter			2 000 000
1465		Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
	21	Betaling for statsoppdraget, kan overføres			350 788 000
1471		Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471)
	1	Driftsutgifter			112 159 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			50 605 000
	50	Stipend			498 000
1472		Svalbard miljøvernfond (jf. kap. 4472)
	70	Tilskudd, kan nyttes under post 1			5 400 000
2465		Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-598 288 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	585 987 000
		3 Avskrivninger	9 933 000
		4 Renter av statens kapital	2 368 000		0
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			12 000 000
		Totale utgifter					3 042 114 000
Inntekter
4400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400)
	2	Ymse inntekter			96 000
	3	Refusjon fra Utenriksdepartementet			664 000
	21	Oppdragsinntekter			761 000
4410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 1410)
	50	Refusjon av diverse fond			4 000 000
4425		Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425)
	51	Refusjoner fra Viltfondet			54 385 000
	52	Refusjoner fra Statens fiskefond			13 500 000
4426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426)
	1	Ymse inntekter			122 000
4427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427)
	1	Ymse inntekter			7 008 000
	9	Internasjonale oppdrag			1 953 000
	54	Gebyrer			2 900 000
4429		Riksantikvaren (jf. kap. 1429)
	2	Refusjoner og diverse inntekter			3 268 000
	9	Internasjonale oppdrag			1 207 000
4432		Norsk kulturminnefond (jf. kap. 1432)
	80	Avkastning fra Norsk kulturminnefond			16 700 000
4441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441)
	4	Gebyrer			21 059 000
	5	Leieinntekter			947 000
	8	Inntekter fra salg av bilvrak			94 249 000
	9	Internasjonale oppdrag			4 805 000
4471		Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471)
	1	Salgs- og utleieinntekter			7 572 000
	3	Inntekter fra diverse tjenesteyting			18 454 000
4472		Svalbard miljøvernfond (jf. kap. 1472)
	50	Refusjon fra fondet			5 400 000
5621		Statens miljøfond, renteinntekter
	80	Renteinntekter			3 400 000
		Totale inntekter					262 450 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2006 kan:

• 1.

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1400 post 1	kap. 4400 post 2
kap. 1400 post 21	kap. 4400 post 21
kap. 1427 post 1	kap. 4427 post 1
kap. 1427 post 21	kap. 4427 post 9 og 54
kap. 1429 post 1	kap. 4429 post 2 og 9
kap. 1432 post 50	kap. 4432 post 80
kap. 1441 post 1	kap. 4441 post 4, 5 og 9
kap. 1471 post 1	kap. 4471 post 1 og 3
kap. 1472 post 1 og 70	kap. 4472 post 50

• 2. overskride bevilgningen under kap. 2465 Statens kartverk post 45 Større utstyrsanskaffelser og ved­likehold med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inntekter fra salg av anleggsmidler under kap. 5465 Statens kartverk post 49 Salg av anleggsmidler. Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med ved beregning av overført beløp.

• 3. overskride bevilgningen under kap. 1427 Direkto­r­atet for naturforvaltning post 33 Statlige erverv, barskogvern med et beløp som tilsvarer regn­skapsførte inntekter fra salg av makeskiftearealer under kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning post 40 Inntekter fra salg av makeskiftearealer. Ubenyttede merinntekter fra salg av makeskiftear­ealer kan tas med ved beregning av overført beløp.

III

Fullmakter til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2006 kan utgiftsføre uten bevilgning fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomi­-s­eringsformål som staten er juridisk forpliktet til å dekke, under kap. 1400 Miljøverndepartementet post 77 Oppfyllelse av garantiansvar.

IV

Omdisponeringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2006 kan omdisponere inntil 3 mill. kroner mellom kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk post 21 Betaling for statsoppdraget og kap. 2465 Sta­-t­ens kartverk post 45 Større utstyrsanskaffelser og ved­likehold.

V

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2006 kan foreta bestillinger:

• 1. av materiell o.l. utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1426		Statens naturoppsyn
	32	Skjærgårdsparker mv.	2,0 mill. kroner
1441		Statens forurensningstilsyn
	39	Oppryddingstiltak	25,0 mill. kroner

• 2. av sjømålingsdata og kartgrunnlag utover gitt bev­ilgning under kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk post 21 Betaling for statsopp­draget men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 90 mill. kroner.

VI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2006 gir tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1400		Miljøverndepartementet
	78	Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola	85,3 mill. kroner
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	30	Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder	67,2 mill. kroner
	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner	56,9 mill. kroner
	34	Statlige erverv, nasjonalparker	74,4 mill. kroner
	35	Statlig erverv, nytt skogvern	71,4 mill. kroner
	77	Tilskudd til nasjonalparksentre	2,0 mill. kroner
	79	Kompensasjon ved flytting av oppdrettsanlegg	6,75 mill. kroner
1429		Riksantikvaren
	72	Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer	8,5 mill. kroner
	73	Brannsikring og beredskapstiltak	2,0 mill. kroner
	74	Fartøyvern	8,0 mill. kroner

VII

Kjøp av makeskifteareal

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2006 kan benytte inntil 8 mill. kroner av bevilgningen under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 33 Statlige erverv, barskogvern til kjøp av arealer som senere kan makeskiftes med barskogarealer som blir vernet.

Rammeuavhengige forslag

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen utarbeide en egen energimelding i form av en stortingsmelding om "Rikets Energitilstand" med jevne mellomrom, for eksempel annethvert år.

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen sørge for at Statnett som systemansvarlig nettselskap, har virkemidler som setter Statnett i stand til å sikre kraftforsyningen i kritiske perioder.

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen om å fremme en stortingsmelding omkring kjemikaliebruk og miljøgifter.

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen om å utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten.

Forslag 6

Stortinget ber Regjeringen fremme en sak i Revidert nasjonalbudsjett 2006 om oppfølging av handlingsplanen for bekjempelse av Gyrodactylus salaris.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 7

Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til forenklinger i søknads- og konsesjonsprosessen for bygging av småkraftverk, samt innføre tidsfrister for konsesjonsbehandlingen.

Forslag 8

Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av det kompliserte skatte- og avgiftssystemet som er gjeldende for kraftsektoren, se på dets totale virkninger for kraftsektoren, og legge saken frem for Stortinget i egnet form.

Forslag 9

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å pålegge nettselskapene å konkurranseutsette drift og vedlikehold av nettet.

Forslag 10

Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av grunneiernes rettigheter i forbindelse med råderetten over egne fossefall ved utbygging av småkraftverk.

Forslag 11

Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig evaluering av klimakvotesystemets positive og negative effekter, og spesielt konsekvensene for norsk industris konkurransevilkår. Regjeringen bes fremme sak med forslag til endringer i kvoteloven, eventuelt andre avbøtende tiltak, som sikrer at norsk industri over tid ikke flytter ut av Norge som følge av klimakvoteloven.

Forslag 12

Stortinget ber Regjeringen sikre tilstrekkelig egenkapital til et statlig selskap, som har i oppgave å delta sammen med andre investorer i langsiktige investeringer i infrastruktur for transport av naturgass. Selskapet får garantier om at det skal tilføres 5 mrd. kroner i egenkapital innen utbygging av hovedinfrastruktur for gass iverksettes.

Forslag 13

Stortinget ber Regjeringen utrede fordeler og ulemper ved å gi Petoro AS ansvaret for myndighetenes bidrag til petroleumsforskningen, og fremme en sak om dette for Stortinget.

Forslag 14

Stortinget ber Regjeringen fremme en sak i Revidert nasjonalbudsjett 2006 som sikrer at igangsatte kalkingsprosjekter blir videreført i 2006.

Forslag 15

Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2006 sørge for tilstrekkelige midler til å sikre M/S Hamen.

Forslag 16

Stortinget ber Regjeringen om å utrede kostnader, inntekter og miljøgevinst med vrakpant for bil på kr 6 000 pr. enhet.

8. Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonene og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

A. Rammeområde 12 (Olje- og energi)

I

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:			Kroner		Kroner
Utgifter
1800		Olje- og energidepartementet (jf. kap. 4800)
	1	Driftsutgifter			111 340 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			22 863 000
	22	Beredskapslagre for drivstoff, kan overføres			18 000 000
	71	Tilskudd til Norsk Oljemuseum			4 600 000
1810		Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)
	1	Driftsutgifter			156 093 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			67 067 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			4 507 000
1815		Petoro AS
	70	Administrasjon			225 000 000
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
	1	Driftsutgifter			258 458 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			52 833 000
	22	Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres			78 847 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			4 946 000
	73	Tilskudd til utjevning av overførings­tariffer, kan overføres			30 000 000
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			14 500 000
	74	Naturgass, kan overføres			30 000 000
1830		Forskning (jf. kap. 4829)
	22	Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres			18 048 000
	50	Norges forskningsråd			477 100 000
	70	Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres			10 400 000
1831		Miljøvennlig gassteknologi (jf. kap. 4831)
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			20 000 000
	50	Overføring til Gassnova			91 800 000
1832		Internasjonalisering
	70	Internasjonalisering av petroleums- virksomheten, kan overføres			19 850 000
2440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)
	30	Investeringer			19 400 000 000
	50	Overføring til Statens petroleums­- for­sikringsfond			1 000 000 000
2490		NVE Anlegg (jf. kap. 5490, 5491 og 5603)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-43 000 000
		2 Driftsutgifter	36 500 000
		3 Avskrivninger	5 400 000
		4 Renter av statens kapital	1 100 000		0
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			5 000 000
		Totale utgifter					22 121 252 000
Inntekter
4800		Olje- og energidepartementet (jf. kap. 1800)
	2	Ymse inntekter			1 080 000 000
4810		Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)
	1	Gebyr- og avgiftsinntekter			3 450 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet			34 000 000
	3	Refusjon av tilsynsutgifter			9 800 000
	8	Inntekter barnehage			4 000 000
4820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820)
	1	Gebyr- og avgiftsinntekter			28 400 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet			43 600 000
	40	Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag			18 000 000
4829		Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830)
	50	Overføring fra fondet			148 900 000
4831		Miljøvennlig gassteknologi (jf. kap. 1831)
	80	Fondsavkastning			91 800 000
4860		Statnett SF
	70	Garantiprovisjon			5 800 000
5440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	166 100 000 000
		2 Driftsutgifter	-21 100 000 000
		3 Lete- og feltutviklingsutgifter	-900 000 000
		4 Avskrivninger	-15 800 000 000
		5 Renter av statens kapital	-7 200 000 000		121 100 000 000
	30	Avskrivninger			15 800 000 000
	80	Renter av statens kapital			7 200 000 000
5490		NVE Anlegg (jf. kap. 2490)
	1	Salg av utstyr mv.			1 000 000
5608		Renter av lån til Statnett SF
	80	Renter			24 250 000
		Totale inntekter					145 593 000 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2006 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1810 post 21	kap. 4810 post 2
kap. 1820 post 21	kap. 4820 post 2
kap. 1820 post 22	kap. 4820 post 40
kap. 2490 post 45	kap. 5490 post 1

III

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kongen i 2006 kan over­skride bevilgningen under kap. 1800 Olje- og ener­gidepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil ASA.

IV

Fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2006 kan:

• 1. utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning pro et contra-oppgjør i forbindelse med salg av SDØE- andeler under:

• • a) kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasje­ment i petroleumsvirksomheten post 25 Pro et contra-oppgjør.

  • b) kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasje­ment i petroleumsvirksomheten post 1 Pro et contra-oppgjør.

• 2. utgiftsføre uten bevilgning tilskudd til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen under kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinental­sokkelen post 70 Tilskudd.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2006 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt udekket ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	74	Naturgass	20,0 mill. kroner
1830		Forskning
	50	Norges forskningsråd	33,0 mill. kroner

VI

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2006 kan pådra seg forpliktelser utover gitte bevilgninger innenfor følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1800		Olje- og energidepartementet
	21	Spesielle driftsutgifter	2,5 mill. kroner
1815		Petoro AS
	70	Administrasjon	35,0 mill. kroner

VII

Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte forpliktelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2006 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirk­somheten, knyttet til:

• 1. løpende forretningsvirksomhet i interessentska­-p­ene, samt deltakelse i annen virksomhet som har tilknytning til leting og utvinning av petroleum.

• 2. avsetning av statens petroleum etter avsetningsin­struksen gitt Statoil ASA.

VIII

Utbyggingsrelaterte forpliktelser

Stortinget samtykker i at Kongen i 2006 kan god­kjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte be­-v­ilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økono­miske engasjement i petroleumsvirksomheten, hvor øvre grense for SDØEs forholdsmessige andel for det enkelte prosjekt/fase utgjør 5 mrd. kroner knyttet til deltagelse i:

• 1. Utbyggingsprosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel.

• 2. Pre-interessentskapsfasen ved anlegg av nye rørledninger i tilknytning til norsk kontinental­sokkel.

• 3. Utviklingsprosjekter under Gassled.

IX

Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel

Stortinget samtykker i at Kongen i 2006 kan god­kjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel under følgende forut­setninger:

• 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunns­messige sider av betydning.

• 2. Øvre grense for de samlede investeringer per prosjekt utgjør 10 mrd. kroner.

• 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel sam­funnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.

X

Overføring av eiendomsrett mot bruksrett

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2006 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro AS som forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kon­gen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbyg­ging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutset­ning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsip­ielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

XI

Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2006 kan godkjenne overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE i utvinnings­tillatelser der det antas at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvi­-v­alenter.

XII

Overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2006 i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 41 (2003-2004) kan godkjenne at Petoro AS kan delta i:

• 1. Overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakeran­deler i interessentskap hvor en rettighetshaver vel­ger å tre ut av interessentskapet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.

• 2. Forenklet samordning av utvinningstillatelser med SDØE-andeler.

• 3. Ny/endret plan for utbygging og drift av fore­-ko­mster innenfor et samordnet område med SDØE- deltakelse.

• 4. Overdragelse av deltakerandeler for å oppnå fort­satt harmonisering av deltakerandeler i utvinning­s­tillatelser som er samordnet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.

XIII

Opphevelse av generalforsamlingsklausulen

Stortinget samtykker i at generalforsamlingsklausulen skal kunne oppheves for gitte tillatelser og erstattes av en vetorett i tråd med konsesjonsdirektivet og petro­leumsforskriftens § 12, dersom rettighetshaverne skulle ønske dette. Olje- og energidepartementet skal i så fall godkjenne dette i hvert enkelt tilfelle.

B. Rammeområde 13 (Miljø)

I

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:

Kap.	Post	Formål:			Kroner		Kroner
Utgifter
1400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)
	1	Driftsutgifter			163 160 000
	21	Spesielle driftsutgifter			43 838 000
	70	Grunnstøtte til frivillige miljøvern­organisasjoner			32 000 000
	71	Internasjonale organisasjoner			38 507 000
	72	Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres			7 000 000
	73	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres			23 200 000
	74	Tilskudd til AMAP, kan overføres			2 200 000
	75	Miljøvennlig byutvikling, kan overføres			5 000 000
	76	Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres			9 046 000
	78	Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres, kan nyttes under post 21			109 000 000
	79	Den nordiske verdensarvstiftelsen			3 500 000
	80	Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet for alle, kan overføres, kan nyttes under post 21			20 000 000
	81	Tilskudd lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn, kan overføres, kan nyttes under post 21			13 000 000
1410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410)
	21	Miljøovervåkning og miljødata			98 752 000
	50	Basisbevilgninger til miljøforsknings­instituttene			102 086 000
	51	Forskningsprogrammer m.m.			126 018 000
	53	Internasjonalt samarbeid om miljøvernforskning			5 000 000
	70	Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene			15 151 000
1425		Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425)
	1	Driftsutgifter			25 885 000
	61	Tilskudd til kommunale vilttiltak, kan overføres			5 000 000
	70	Tilskudd til fiskeformål, kan overføres			6 500 000
	71	Tilskudd til viltformål, kan overføres			30 500 000
1426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)
	1	Driftsutgifter			59 297 000
	30	Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres			8 391 000
	31	Tiltak i naturvern-, kulturlandskap- og friluftsområder, kan overføres			21 171 000
	32	Skjærgårdsparker mv., kan overføres			13 195 000
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
	1	Driftsutgifter			79 739 000
	21	Spesielle driftsutgifter			54 832 000
	30	Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres			34 405 000
	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres			19 450 000
	33	Statlige erverv, barskogvern, kan overføres			43 668 000
	34	Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres			5 100 000
	35	Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres			68 213 000
	70	Tilskudd til kalking og lokale fiske- formål, kan overføres			70 000 000
	72	Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning			76 970 000
	73	Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres			37 000 000
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres			15 520 000
	75	Internasjonale avtaler og medlemskap			1 010 000
	77	Tilskudd til nasjonalparksentre, kan overføres			12 700 000
	78	Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overføres			6 000 000
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429)
	1	Driftsutgifter			80 367 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73			24 825 000
	50	Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid			2 000 000
	72	Vern og sikring av fredete og verne- verdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21			145 030 000
	73	Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21			10 953 000
	74	Fartøyvern, kan overføres			29 004 000
	75	Internasjonalt samarbeid, kan overføres			1 100 000
	77	Verdiskapingsprogram på kulturminneområdet, kan overføres, kan nyttes under post 21			6 000 000
1432		Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)
	50	Til disposisjon for kulturminnetiltak			16 700 000
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
	1	Driftsutgifter			181 630 000
	21	Spesielle driftsutgifter			12 945 000
	39	Oppryddingstiltak, kan overføres			93 080 000
	73	Tilskudd til biloppsamlingssystemet			154 455 000
	75	Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning			171 793 000
	76	Refusjonsordninger, overslagsbevilgning			54 000 000
1444		Produktregisteret
	1	Driftsutgifter			13 778 000
1445		Miljøvennlig skipsfart
	21	Spesielle driftsutgifter			2 000 000
1465		Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
	21	Betaling for statsoppdraget, kan overføres			350 788 000
1471		Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471)
	1	Driftsutgifter			112 159 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			50 605 000
	50	Stipend			498 000
1472		Svalbard miljøvernfond (jf. kap. 4472)
	70	Tilskudd, kan nyttes under post 1			5 400 000
2465		Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-598 288 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	585 987 000
		3 Avskrivninger	9 933 000
		4 Renter av statens kapital	2 368 000		0
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			12 000 000
		Totale utgifter					3 042 114 000
Inntekter
4400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400)
	2	Ymse inntekter			96 000
	3	Refusjon fra Utenriksdepartementet			664 000
	21	Oppdragsinntekter			761 000
4410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 1410)
	50	Refusjon av diverse fond			4 000 000
4425		Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425)
	51	Refusjoner fra Viltfondet			54 385 000
	52	Refusjoner fra Statens fiskefond			13 500 000
4426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426)
	1	Ymse inntekter			122 000
4427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427)
	1	Ymse inntekter			7 008 000
	9	Internasjonale oppdrag			1 953 000
	54	Gebyrer			2 900 000
4429		Riksantikvaren (jf. kap. 1429)
	2	Refusjoner og diverse inntekter			3 268 000
	9	Internasjonale oppdrag			1 207 000
4432		Norsk kulturminnefond (jf. kap. 1432)
	80	Avkastning fra Norsk kulturminnefond			16 700 000
4441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441)
	4	Gebyrer			21 059 000
	5	Leieinntekter			947 000
	8	Inntekter fra salg av bilvrak			94 249 000
	9	Internasjonale oppdrag			4 805 000
4471		Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471)
	1	Salgs- og utleieinntekter			7 572 000
	3	Inntekter fra diverse tjenesteyting			18 454 000
4472		Svalbard miljøvernfond (jf. kap. 1472)
	50	Refusjon fra fondet			5 400 000
5621		Statens miljøfond, renteinntekter
	80	Renteinntekter			3 400 000
		Totale inntekter					262 450 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2006 kan:

• 1.

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1400 post 1	kap. 4400 post 2
kap. 1400 post 21	kap. 4400 post 21
kap. 1427 post 1	kap. 4427 post 1
kap. 1427 post 21	kap. 4427 post 9 og 54
kap. 1429 post 1	kap. 4429 post 2 og 9
kap. 1432 post 50	kap. 4432 post 80
kap. 1441 post 1	kap. 4441 post 4, 5 og 9
kap. 1471 post 1	kap. 4471 post 1 og 3
kap. 1472 post 1 og 70	kap. 4472 post 50

• 2. overskride bevilgningen under kap. 2465 Statens kartverk post 45 Større utstyrsanskaffelser og ved­likehold med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inntekter fra salg av anleggsmidler under kap. 5465 Statens kartverk post 49 Salg av anleggsmidler. Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med ved beregning av overført beløp.

• 3. overskride bevilgningen under kap. 1427 Direkto-r­­atet for naturforvaltning post 33 Statlige erverv, barskogvern, med et beløp som tilsvarer regn­skapsførte inntekter fra salg av makeskiftearealer under kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning post 40 Inntekter fra salg av makeskiftearealer. Ubenyttede merinntekter fra salg av makeskifte­-ar­ealer kan tas med ved beregning av overført beløp.

III

Fullmakter til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2006 kan utgiftsføre uten bevilgning fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomi­-s­eringsformål som staten er juridisk forpliktet til å dekke, under kap. 1400 Miljøverndepartementet post 77 Oppfyllelse av garantiansvar.

IV

Omdisponeringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2006 kan omdisponere inntil 3 mill. kroner mellom kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk post 21 Betaling for statsoppdraget og kap. 2465 Sta­-t­ens kartverk post 45 Større utstyrsanskaffelser og ved­likehold.

V

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2006 kan foreta bestillinger:

• 1. av materiell o.l. utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1426		Statens naturoppsyn
	32	Skjærgårdsparker mv.	2,0 mill. kroner
1441		Statens forurensningstilsyn
	39	Oppryddingstiltak	25,0 mill. kroner

• 2. av sjømålingsdata og kartgrunnlag utover gitt be­-v­ilgning under kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk, post 21 Betaling for statsopp­draget, men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 90 mill. kroner.

VI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2006 gir tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1400		Miljøverndepartementet
	78	Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola	85,3 mill. kroner
1427		Direktoratet for naturforvaltning
	30	Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder	47,2 mill. kroner
	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner	56,9 mill. kroner
	34	Statlige erverv, nasjonalparker	74,4 mill. kroner
	35	Statlig erverv, nytt skogvern	71,4 mill. kroner
	77	Tilskudd til nasjonalparksentre	2,0 mill. kroner
	79	Kompensasjon ved flytting av oppdrettsanlegg	6,75 mill. kroner
1429		Riksantikvaren
	72	Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer	8,5 mill. kroner
	73	Brannsikring og beredskapstiltak	2,0 mill. kroner
	74	Fartøyvern	8,0 mill. kroner

VII

Kjøp av makeskifteareal

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2006 kan benytte inntil 8 mill. kroner av bevilgningen under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 33 Statlige erverv, barskogvern til kjøp av arealer som senere kan makeskiftes med barskogarealer som blir vernet.