Bestemmelser om Stortingets ombudsmann er gitt
i lov 22. juni 1962 med senere endringer, senest ved lov 16. januar
2004 nr. 3, og i Stortingets instruks for Ombudsmannen av 19. februar
1980, sist endret 2. desember 2003.
Sivilombudsmannen skal, som Stortingets tillitsmann,
både bidra til at menneskerettighetene respekteres og føre
kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir begått
urett mot den enkelte borger. Disse oppgavene ivaretas først
og fremst gjennom undersøkelser og behandling av klager
fra enkeltpersoner. Ombudsmannen tar imidlertid også opp
saker av eget tiltak, og han foretar inspeksjoner og besøk
i forvaltningen, fengsler, psykiatriske sykehus og andre lukkede
institusjoner. Ved siden av å informere og orientere om
ombudsmannens virksomhet, tar besøkene og inspeksjonene
sikte på å skaffe ombudsmannen og hans medarbeidere
bedre kjennskap til forholdene i forvaltningen og ved institusjonene.
For å styrke og effektivisere kontrollen
med forvaltningens saksbehandling og rettsanvendelser er det ønskelig
for ombudsmannen å stadig finne fram til forenklede metoder
i sine undersøkelser omkring saksbehandlingsrutiner og
praksis. Ombudsmannen ser det som nødvendig og ønskelig å kunne øke
omfanget av utadrettede tiltak.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteen vil framheve rolla ombodsmannen
har med å føre kontroll med den offentlege forvaltninga, slik
at denne ikkje gjer urett mot den einskilde innbyggjar. Det er viktig
at ombodsmannen kan vidareutvikle denne rolla, og gjere den meir
effektiv og sikre rettsvernet for det einskilde menneske.
Komiteen har elles ikkje merknader
til framlegget.