Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområde 16.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
med Tillegg nr. 1 |
| | | |
Utgifter i kroner |
Helse- og omsorgsdepartementet |
700 | | Helse-
og omsorgsdepartementet (jf. kap. 3700) | 134 167
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 129 935 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 4 232 000 |
701 | | Forskning
| 153 964
000 |
| 50 | Norges forskningsråd
mv. . | 153 964 000 |
702 | | Helse-
og sosialberedskap | 17 876
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post
70 | 14 576 000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres, kan nyttes under post 21 | 3 300 000 |
703 | | Internasjonalt
samarbeid (jf. kap 3703) | 25 354
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 25 354 000 |
710 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt (jf. kap. 3710) | 591 934
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 403 796 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 172 763 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 15 375 000 |
712 | | Bioteknologinemnda
| 6 765
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 6 765 000 |
715 | | Statens
strålevern (jf. kap. 3715) | 94 953
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 59 413 000 |
| 21 | Oppdragsutgifter | 35 540 000 |
716 | | Statens
institutt for rusmiddelforskning (jf. kap. 3716) | 31 924
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 31 924 000 |
718 | | Alkohol
og narkotika | 127 497
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 32 444 000 |
| 63 | Rusmiddeltiltak, kan overføres | 11 300 000 |
| 70 | Frivillig arbeid mv., kan overføres | 83 753 000 |
719 | | Folkehelse
| 186 972
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 43 913 000 |
| 60 | Kommunetilskudd, kan overføres | 24 700 000 |
| 70 | Hivforebygging, smittevern
mv., kan overføres | 26 488 000 |
| 71 | Forebygging av uønskede
svangerskap og abort, kan overføres | 24 079 000 |
| 72 | Stiftelsen Amathea | 14 507 000 |
| 73 | Fysisk aktivitet, kan overføres | 12 735 000 |
| 74 | Skolefrukt, kan overføres | 25 550 000 |
| 79 | Andre tilskudd, kan overføres | 15 000 000 |
720 | | Sosial-
og helsedirektoratet (jf. kap. 3720) | 394 082
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 305 793 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 47 009 000 |
| 22 | Elektroniske resepter, kan overføres | 41 280 000 |
721 | | Statens
helsetilsyn (jf. kap. 3721) | 66 542
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 66 542 000 |
722 | | Norsk
pasientskadeerstatning (jf. kap. 3722) | 79 601
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 66 796 000 |
| 70 | Dekning av advokatutgifter
| 12 805 000 |
723 | | Pasientskadenemnda
(jf. kap. 3723) | 20 233
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 20 233 000 |
724 | | Helsepersonell
og tilskudd til personelltiltak (jf. kap. 3724) | 243 189
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 24 022 000 |
| 21 | Forsøk og utvikling
i primærhelsetjenesten, kan nyttes
under post 70 | 22 696 000 |
| 61 | Tilskudd til turnustjenesten
| 146 800 000 |
| 70 | Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 | 36 000 000 |
| 71 | Tilskudd til Nordiska högskolan
för folkhälsovetenskap mv. . | 13 671 000 |
725 | | Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap. 3725) | 39 302
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 39 302 000 |
726 | | Habilitering
og rehabilitering og tiltak for rusmisbrukere | 103 409
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | 19 509 000 |
| 70 | Tilskudd, kan
nyttes under post 21 | 32 900 000 |
| 71 | Kjøp av opptrening
mv., kan nyttes under post 21 | 51 000 000 |
727 | | Tannhelsetjenesten
| 53 667
000 |
| 21 | Forsøk og utvikling
i tannhelsetjenesten, kan nyttes under post
70 | 8 867 000 |
| 70 | Tilskudd, kan
nyttes under post 21 | 44 800 000 |
728 | | Forsøk
og utvikling mv. . | 92 041
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 72 141 000 |
| 70 | Tilskudd | 19 900 000 |
729 | | Annen
helsetjeneste | 216 359
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 30 180 000 |
| 60 | Helsetjeneste til innsatte
i fengsel | 89 457 000 |
| 70 | Behandlingsreiser til utlandet
| 91 337 000 |
| 71 | Tilskudd til Norsk Pasientforening
m.m. . | 5 385 000 |
732 | | Regionale
helseforetak (jf. kap. 3732) | 69 950
396 000 |
| 21 | Forsøk og utvikling
i sykehussektoren, kan overføres | 17 012 000 |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene
71, 72, 73, 74 og 75 | 3 308 196 000 |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RHF, kan overføres | 17 373 301 000 |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RHF, kan overføres | 9 765 579 000 |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF, kan overføres | 8 915 009 000 |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RHF, kan overføres | 6 474 483 000 |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RHF, kan overføres | 5 741 090 000 |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering
av sykehus, overslagsbevilgning | 13 835 312 000 |
| 77 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus mv., overslagsbevilgning | 3 013 108 000 |
| 78 | Tilskudd til forskning
og nasjonale medisinske kompetansesentre, kan
overføres | 644 767 000 |
| 80 | Pasienttransport | 35 000 000 |
| 81 | Tilskudd til store byggeprosjekter, kan overføres | 827 539 000 |
737 | | Kreftregisteret
| 75 485
000 |
| 70 | Tilskudd | 75 485 000 |
742 | | Forpleining,
kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter | 26 561
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 24 743 000 |
| 70 | Tilskudd | 1 818 000 |
743 | | Statlige
stimuleringstiltak for psykisk helse | 4 603
385 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 20 606 000 |
| 62 | Tilskudd til psykisk helsearbeid
i kommuner, kan overføres | 2 509 357 000 |
| 70 | Kompetanse, utredninger
og utviklingsarbeid, kan overføres | 343 308 000 |
| 72 | Tilskudd til Modum bads
nervesanatorium | 87 369 000 |
| 73 | Tilskudd til arbeid med
vold og traumatisk stress, kan overføres | 101 739 000 |
| 75 | Tilskudd til styrking av
psykisk helsevern, kan overføres | 1 541 006 000 |
744 | | Tvungen
omsorg for psykisk utviklingshemmede | 42 929
000 |
| 70 | Fagenhet for tvungen omsorg
| 42 929 000 |
750 | | Statens
legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578) | 141 611
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 137 928 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 3 683 000 |
751 | | Apotekvesenet
og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) | 84 274
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 21 066 000 |
| 70 | Tilskudd | 63 208 000 |
760 | | Utredningsvirksomhet
m.m. . | 7 693
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | 4 093 000 |
| 70 | Tilskudd, kan
nyttes under post 21 | 3 600 000 |
761 | | Tilskudd
forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet | 3 033
904 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79 | 56 887 000 |
| 60 | Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres | 115 424 000 |
| 61 | Tilskudd til vertskommuner
| 485 881 000 |
| 63 | Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres | 132 910 000 |
| 64 | Ressurskrevende brukere, overslagsbevilgning | 1 871 416 000 |
| 66 | Tilskudd til brukerstyrt
personlig assistanse | 72 108 000 |
| 67 | Tilskudd til særskilte
utviklingstiltak | 21 180 000 |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv., kan overføres | 95 059 000 |
| 71 | Tilskudd til frivillig
arbeid | 15 047 000 |
| 72 | Tilskudd til Landsbystiftelsen
| 54 974 000 |
| 73 | Tilskudd til døvblinde
og døve | 10 457 000 |
| 75 | Kompetansesentra m.m. . | 3 745 000 |
| 76 | Tilskudd til opphold i
institusjon for eldre med særskilte behov | 6 616 000 |
| 77 | Kompetansetiltak | 81 400 000 |
| 79 | Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 | 10 800 000 |
|
Folketrygden |
2711 | | Spesialisthelsetjenester
mv. . | 2 498
000 000 |
| 70 | Refusjon spesialisthjelp
| 1 070 000 000 |
| 71 | Refusjon psykologhjelp
| 168 000 000 |
| 72 | Refusjon tannlegehjelp
| 700 000 000 |
| 76 | Private laboratorier og
røntgeninstitutt | 440 000 000 |
| 78 | Opptreningsinstitusjoner
m.fl. . | 120 000 000 |
2751 | | Legemidler
mv. . | 8 821
000 000 |
| 70 | Legemidler | 7 686 000 000 |
| 72 | Sykepleieartikler | 1 135 000 000 |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | 3 520
500 000 |
| 70 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 1 | 3 382 500 000 |
| 71 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 2 | 138 000 000 |
2755 | | Helsetjeneste
i kommunene mv. . | 3 823
500 000 |
| 62 | Tilskudd til fastlønnsordning
fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 | 185 000 000 |
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp
| 2 381 500 000 |
| 71 | Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 | 1 095 000 000 |
| 72 | Refusjon jordmorhjelp | 36 000 000 |
| 73 | Kiropraktorbehandling | 54 000 000 |
| 75 | Logopedisk og ortoptisk
behandling | 72 000 000 |
2790 | | Andre
helsetiltak | 563 000
000 |
| 70 | Bidrag, lokalt | 563 000 000 |
| | Sum utgifter
| 99
872 069 000 |
Inntekter i kroner |
Inntekter under departementene |
3710 | | Nasjonalt
folkehelseinstitutt (jf. kap. 710) | 107 624
000 |
| 2 | Diverse inntekter | 37 324 000 |
| 3 | Vaksinesalg | 70 300 000 |
3715 | | Statens
strålevern (jf. kap. 715) | 37 101
000 |
| 2 | Salgs- og leieinntekter
| 1 608 000 |
| 5 | Oppdragsinntekter | 35 493 000 |
3716 | | Statens
institutt for rusmiddelforskning (jf. kap. 716) | 520 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter | 520 000 |
3720 | | Sosial-
og helsedirektoratet (jf. kap. 720) | 3 064
000 |
| 2 | Salgs- og leieinntekter
| 2 064 000 |
| 4 | Gebyrinntekter | 1 000 000 |
3722 | | Norsk
pasientskadeerstatning (jf. kap. 722) | 1 000
000 |
| 2 | Diverse inntekter | 1 000 000 |
3724 | | Statens
autorisasjonskontor for helsepersonell | 12 798
000 |
| 2 | Gebyrinntekter | 12 798 000 |
3725 | | Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap. 725) | 106 000 |
| 3 | Oppdragsinntekter | 106 000 |
3732 | | Regionale
helseforetak (jf. kap. 732) | 100 000
000 |
| 80 | Renter på investeringslån
| 100 000 000 |
3750 | | Statens
legemiddelverk (jf. kap. 750) | 5 741
000 |
| 2 | Gebyrinntekter | 5 741 000 |
3751 | | Apotekvesenet
og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 751 og 5577) | 151 000 |
| 3 | Tilbakebetaling av lån
| 151 000 |
| | Sum inntekter
| 268
105 000 |
| | Netto
| 99 603
964 000 |
Ved vedtak i Stortinget 24. november 2005 er netto sum for ramme 16 fastsatt til 99 603 964 000 kroner.
Rammeområde 16 inneholder Helse- og
omsorgsdepartementets budsjettkapitler. Departementets samlede budsjettforslag
for 2006 er på om lag 102,7 mrd. kroner. Av dette er om
lag 2,9 mrd. kroner 90-poster (lån og opptrekksrenter)
som behandles utenfor rammesystemet. Departementets forslag fordeler
seg med 83,5 mrd. kroner på programområde 10 Helse
og omsorg og 19,2 mrd. kroner på folketrygdens programområde
30 Stønad ved helsetjenester. Budsjettforslaget innebærer en økning
i løpende priser på 4,5 prosent, eller om lag 4,9
mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2005.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Kristelig
Folkeparti, Laila Dåvøy, og fra Venstre, Gunvald
Ludvigsen, viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) framlagt
av regjeringen Bondevik. Disse medlemmer vil peke
på at det er avgjørende å sørge
for et godt og likeverdig helsetilbud til alle som trenger det,
når de trenger det. Å sette pasienten i sentrum
er avgjørende for å skape en best mulig helsepolitikk.
Disse medlemmer mener det er
viktig at det høye aktivitetsnivået ved sykehusene
videreføres. Den høye aktiviteten har medført
en betydelig reduksjon i ventetidene de senere år. Disse
medlemmer mener en god ressursutnyttelse i helsesektoren
er nødvendig for å frigjøre flere ressurser
til pasientbehandling. Et fokus på ledelse, saksbehandling
og etablering av kvalitetssystemer er nødvendig og viktig.
Likeledes er samhandlingen mellom spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste
viktig for en mest mulig optimal ressursutnyttelse.
Disse medlemmer mener at å satse
på forskning og å gi muligheter for spesialisering
er nødvendig for å styrke behandlingstilbudet.
Disse medlemmer vil vise til
regjeringen Bondeviks innføring av fritt sykehusvalg som
gir pasientene økt valgfrihet. Videre vil disse
medlemmer også vise til at det høsten
2004 ble innført en individuell frist for behandling av
pasienter med rett til nødvendig helsehjelp. Disse
medlemmer mener dette vil sikre trygghet for behandling
i rett tid og bidra til økt fokus på prioritering
i helsetjenesten.
En eldreomsorg med høy kvalitet og
troverdighet er sentral i et velferdssamfunn. Økningen
i antall eldre i de kommende år vil også føre
til økt etterspørsel etter helse- og sosialtjenester. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Bondevik i kommuneproposisjonen for
2006 varslet en egen melding som skal gå gjennom framtidens
utfordringer for pleie- og omsorgstjenesten og hva som må til
for å møte dem. Disse medlemmer merket
seg at statsråd Brustad i Stortinget 16. november 2005
bekreftet at også regjeringen Stoltenberg vil fremme en
slik melding. I denne forbindelse vil disse medlemmer legge
vekt på at kvalitet i eldreomsorgen må være
det sentrale tema, herunder de etiske utfordringer pleie- og omsorgssektoren
står overfor i møte med pasient og pårørende.
God tilgang på helsetjenester er viktig,
særlig for barn. Disse medlemmer er derfor
svært glad for at regjeringen Stoltenberg støtter
opp om regjeringen Bondeviks forslag om å øke
frikortgrensen for helsetjenester for barn fra 7 til 12 år.
Disse medlemmer vil vise til
at frivillige og private aktører innen helsesektoren er
et viktig supplement til den offentlige helse- og omsorgssektoren. Disse
medlemmer mener det er viktig at Regjeringen stimulerer
til at private og frivillige helsetilbud utnyttes i samspill med
den offentlige helsetjenesten.
Disse medlemmer er svært
fornøyd med den opptrappingen som har funnet sted innen
psykisk helse med regjeringen Bondevik. Med bevilgningen for 2006 er
dermed opptrappingsplanen for psykisk helse i rute. Disse
medlemmer vil vise til den framlagte redegjørelsen
om barn og unges psykiske helse og vil peke på de særlige
utfordringer som er knyttet til dobbeltdiagnoser blant
barn og unge. Disse medlemmer vil også understreke
viktigheten av at Regjeringen følger opp det igangsatte
arbeidet overfor barn og unge som er pårørende
til foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer.
Disse medlemmer vil bemerke at
regjeringen Bondevik har hatt en målrettet satsing på behandlings- og
helsetilbudet til rusavhengige. Det har vært en styrking
av både lavterskel helsetiltak, legemiddelassistert rehabilitering
og medikamentfri behandling. Disse medlemmer vil
understreke at det er viktig med ulike typer behandlingsopplegg
fordi også rusmisbrukere er ulike mennesker med ulike behov.
Videre er det viktig at den enkelte rusmisbruker blir møtt
med et helhetlig behandlings- og omsorgstilbud med oppfølging
i nærmiljøet.
Disse medlemmer mener forebyggende
strategier må vektlegges høyt innen helsepolitikken.
Det vil både bedre folkehelsa og gi økt livskvalitet
samtidig som det letter presset på helsetjenesten. I denne
sammenheng vil disse medlemmer legge vekt på å fortsette
det forebyggende arbeidet mot bruk av rusmidler, alkohol og tobakk.
Samtidig er det viktig å fremme fysisk aktivitet, sunt
kosthold og kulturelle aktiviteter. Disse medlemmer mener
en helhetlig nasjonal plan for barns miljø og helse kan
synliggjøre utfordringene i det forebyggende arbeidet.
Samtidig er det viktig å følge opp tiltakene i
Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005-2009).
Disse medlemmer vil vise til
den framlagte "Nasjonal plan for forebygging, forskning og behandling
av diabetes" i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Diabetes er på sterk
frammarsj i Norge. En offensiv forebygging og en best mulig behandling
er helt sentral, både for å sikre god livskvalitet
og for å hindre utvikling av eventuelle komplikasjoner
og senskader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun, og lederen Harald T. Nesvik,
er bekymret over den uforutsigbarheten Regjeringen skaper knyttet
til finansieringen av spesialisthelsetjenesten i Norge. Vi har bak
oss en tid preget av debatt om nedleggelser og omlegginger av denne
delen av helsevesenet grunnet uforutsigbarhet og mangelfull finansiering, slik disse
medlemmer ser det. Når så Regjeringen nok
en gang tar omkamp på hvor stor del av sykehusenes inntekter
som skal være knyttet til den innsatsstyrte finansieringen
(ISF), mener disse medlemmer dette vitner om at en
ikke tar innover seg nødvendigheten av å kunne
planlegge sykehusene over en lengre tidsperiode enn det Regjeringen
legger opp til. Argumentene som brukes for omleggingen til en lavere
ISF-andel, er frykten for vridningseffekter der psykiatrien og rusbehandlingen
vil kunne bli skadelidende. Dette er etter disse medlemmers syn
ikke et holdbart argument. Disse medlemmer mener
at en heller bør ha et sterkere fokus på å få på plass
et godt og effektivt aktivitetsbasert finansieringssystem også innenfor
disse feltene. Disse medlemmer vil opprettholde ISF-andelen
på 60 prosent slik at det ligger en stor grad av aktivitetskrav
i bunnen av finansieringssystemet av hensyn til å opprettholde
fokus på at flest mulig pasienter skal få behandling.
Videre legger disse medlemmer til
grunn at det fortsatt er store økonomiske problemer innen
spesialisthelsetjenesten. På denne bakgrunn mener disse medlemmer det
er nødvendig å styrke de statlige overføringene
til sykehusene slik at en ikke får en nedgang i pasientbehandlingen
i 2006. Disse medlemmer mener det er grunn til å frykte
at den lille økningen på 500 mill. kroner som
Stoltenberg-regjeringen nå legger inn ifølge St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), vil føre til en slik nedgang. Disse
medlemmer vil påpeke at vi fortsatt har mange som
står på venteliste for behandling, og vi ser også at
en rekke personer står lenger på venteliste enn
retten til behandling tilsier.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknad
i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) og forslag i Innst. S. nr.
82 (2003-2004) om å erstatte de regionale helseforetakene
med et fritt, uavhengig sykehusdirektorat. Disse medlemmer mener
at et slikt frittstående direktorat i langt større
grad enn det som har vært tilfellet hittil, vil kunne gi
en forutsigbar finansiering av foretakene og på en bedre
måte i samarbeid med SINTEF UNIMED følge opp utviklingen
av DRG-systemet og gjøre det mer treffsikkert og forutsigbart.
Disse medlemmer kan ikke akseptere
Regjeringens politikk hva gjelder en overdreven bruk av egenandeler
i helsevesenet. Nok en gang fremmes forslag om å øke
eksisterende egenandeler samtidig som man foreslår å innføre
en ny egenandel knyttet til fysioterapi. I tillegg vil forslaget
om en betydelig økning av egenandelen på reise
knyttet til bruken av fritt sykehusvalg kunne undergrave
hele denne pasientrettigheten, slik disse medlemmer ser
det. Kostnaden vil nå kunne bli så stor at enkelte
vil måtte takke nei av økonomiske grunner. Det
kan ikke aksepteres at vi kan gå mot en ordning der det
er lommeboken som vil være av avgjørende betydning
av om hvorvidt en pasient skal kunne ha råd til å gjøre
seg nytte av denne retten eller ikke. Disse medlemmer mener
at bruken av høye egenandeler er å anse som skatt
på sykdom.
Disse medlemmer mener at det
er høyst nødvendig å få på plass
et nytt finansieringssystem for eldreomsorgen i Norge. Disse
medlemmer, og samfunnet for øvrig, får
stadig påminnelser om at det er store mangler knyttet til
dette området rundt om i landet. Det er til dels meget
store forskjeller mellom kommunene alt etter hvordan en har valgt å prioritere dette
viktige området. Disse medlemmer mener at tiden
er overmoden for en reform hva gjelder finansieringen
av dette området. Disse medlemmer ønsker
en statlig overtakelse av finansieringen av eldreomsorgen slik at
det ikke lenger blir den enkeltes bostedsadresse som er bestemmende
for hvilket omsorgstilbud en får. Det er videre viktig å få på plass en
rettighetsfesting i forhold til sykehjemsplass for dem som har behov
for dette, slik at en blir nødt til å sørge
for at det til enhver tid er plasser for de personer som trenger
denne omsorgen. Dette er områder der Fremskrittspartiets
medlemmer har fremmet forslag som foreløpig ikke er støttet
av flertallet på Stortinget. Etter disse medlemmers syn
må nå tiden være kommet til å sørge
for en verdig eldreomsorg i Norge, etter alle de lovnader som fremkom
under årets valgkamp. Disse medlemmer vil
imidlertid, inntil vi får på plass en ny finansieringsordning,
fremme forslag om å øremerke bevilgninger til
flere årsverk innen eldreomsorgen slik at de pleietrengende
får en verdig omsorg. I sitt alternative budsjett legger disse
medlemmer opp til at det skal bevilges midler til minimum
1 000 nye pleie- og omsorgsårsverk og til en oppgradering
av deltidsstillinger til hele stillinger der dette er ønskelig.
Disse medlemmer satser også på å få til
en betydelig økning innen medisinsk forskning. Sett i forhold til
andre land i OECD bruker Norge en svært liten del av nasjonalbudsjettet
til dette området. Disse medlemmer fremmer
i dette budsjettet forslag om etablering av et grunnforskningssenter
for ADHD ved Universitetet i Oslo og økt satsning på stamcelleforskning og
vaksiner.
Disse medlemmer finner ikke å kunne
foreta en forsvarllig omprioritering innen den budsjettramme flertallet
har bevilget til helseformål i Stortingets vedtak om rammeområde
16.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative helsebudsjett for 2006:
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
med Tillegg nr. 1 | FrP |
| | | | |
Utgifter (i tusen kroner) |
700 | | Helse-
og omsorgsdepartementet (jf. kap. 3700) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 129 935 | 59 935 (-70
000) |
701 | | Forskning | | |
| 50 | Norges forskningsråd
mv. | 153 964 | 168 664 (+14
700) |
719 | | Folkehelse | | |
| 71 | Forebygging av uønskede
svangerskap og abort | 24 079 | 23 079 (-1
000) |
| 72 | Stiftelsen Amathea | 14 507 | 15 507 (+1
000) |
720 | | Sosial-
og helsedirektoratet (jf. kap. 3720) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 305 793 | 295 793 (-10
000) |
727 | | Tannhelsetjenesten | | |
| 21 | Forsøk og utvikling
i tannhelsetjenesten | 8 867 | 31 367 (+22
500) |
729 | | Annen
helsetjeneste | | |
| 70 | Behandlingsreiser til utlandet | 91 337 | 101 337 (+10
000) |
732 | | Regionale
helseforetak (jf. kap. 3732) | | |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene | 3 308 196 | 4 323 196 (+1 015 000) |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RHF | 17 373 301 | 15 017 443 (-2 355 858) |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RHF | 9 765 579 | 8 307 222 (-1 458 357) |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF | 8 915 009 | 7 566 818 (-1 348 191) |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RHF | 6 474 483 | 5 510 934 (-963 549) |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RHF | 5 741 090 | 5 022 377 (-718 713) |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering
av sykehus | 13 835 312 | 20 698 010 (+6 862 698) |
| 77 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus mv. | 3 013 108 | 3 138 108 (+125 000) |
761 | | Tilskudd
forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet | | |
| 61 | Tilskudd til vertskommuner | 485 881 | 935 981 (+450
100) |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv. | 95 059 | 96 559 (+1
500) |
2751 | | Legemidler
mv. | | |
| 70 | Legemidler | 7 686 000 | 7 756 770 (+70 770) |
2752 | | Refusjon
av egenbetaling | | |
| 70 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 1 | 3 382 500 | 3 412 500 (+30 000) |
| 71 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 2 | 138 000 | 88 000 (-50
000) |
2755 | | Helsetjeneste
i kommunene mv. | | |
| 62 | Tilskudd til fastlønnsordning
fysioterapeuter | 185 000 | 210 000 (+25
000) |
| 71 | Refusjon fysioterapi | 1 095 000 | 1 370 000 (+275 000) |
| | Sum
utgifter | 99
872 069 | 101
799 669 (+1
927 600) |
Inntekter (i tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 268
105 | 268
105 (0) |
| | Netto | 99 603
964 | 101 531
564 (+1
927 600) |
Når det gjelder de kapitler
som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til de framlagte budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 134,2 mill. kroner
for 2006 mot 128,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2005 128 mill.
kroner. Det er overført 5,6 mill. kroner fra 2004 til 2005.
Departementet er blitt tilført seksjon for alkohol- og
narkotikapolitikk som tidligere var i Arbeids- og sosialdepartementet,
og det er for 2006 foreslått omdisponert midler fra Arbeids- og
sosialdepartementets budsjett. For 2006 foreslås det også omdisponert
midler til kap. 720.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn
Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, fra Høyre,
fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti,
fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, og fra Venstre,
viser til de endringer som er foretatt i departementsstrukturen,
og at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle
ytterligere budsjettmessige implikasjoner av omorganiseringen i
forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
det for å være mulig og ønskelig med
en effektivisering av driften i Helse- og omsorgsdepartementet og
reduserer denne posten med 10 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag,
jf. disse medlemmers generelle merknader.
Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets generelle merknader i Budsjett-innst. S.
nr. 15 (2005-2006) der det framgår at Fremskrittspartiet
ikke ønsker å avvikle ordningen med kjøp
av helsetjenester, og at kap. 2600 post 1 følgelig økes
med 60 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 154 mill. kroner
for 2006 mot 135,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. For
2006 foreslås det omdisponert midler fra Arbeids- og sosialdepartementets
budsjett og til kap. 724.
Komiteen viser til
at Regjeringen tilfører økte ressurser til forskning
i helsesektoren, og at det i programplanene for Norges forskningsråd
er lagt tydelige føringer for å ivareta kjønnsperspektivet
i forskning på kvinners helse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser for øvrig til St.prp. nr. 1 (2005-2006)
framlagt av regjeringen Bondevik hvor det ble lagt opp til at Forskningsfondet
ville utgjøre 75 mrd. kroner i 2006. Det ville ha medført
en økt grad av forutsigbarhet for norske forskningsmiljøer, noe
også forskning innen helsesektoren ville ha nytt godt av.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker
at Flertallsregjeringen har fulgt opp Stortingets målsetning
for 2006 ved å øke Forskningsfondet
med 14 mrd. kroner, i tråd med Bondevik II sitt forslag
ved behandling av forskningsmeldingen "Vilje til forskning" og stortingsflertallets
innstilling. Disse medlemmer viser i denne sammenheng
til Innst. S. nr. 232 (2004-2005) hvor medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sier:
"Dette flertallet er enig i at den offentlige andelen skal
utgjøre 1 prosent og bidraget til forskning fra næringslivet
2 prosent av BNP. Dette innebærer et behov for realvekst
i offentlige forskningsbevilgninger på ca. 5,8 mrd. kroner
i perioden, mens tilsvarende vekstbehov fra næringsliv,
internasjonale og andre private kilder samlet vil utgjøre
ca. 23 mrd. kroner. Dette flertallet har også merket seg
at Regjeringen vil foreslå å øke Fondet
for forskning og nyskaping med 14 mrd. kroner i statsbudsjettet
for 2006. Dette flertallet mener dette er et viktig bidrag til norsk
forskning og et godt virkemiddel for å kunne nå den ønskede
vekst i de årlige forskningsbevilgningene."
Komiteen ser positivt på det
arbeidet som legges ned gjennom befolkningsundersøkelsen
HUNT3 (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) for å styrke
folkehelsearbeidet i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at
kompetansen rundt ADHD må økes framover for både å kunne
gi flere riktig diagnose og tilrettelegging. Flertallet mener
det er viktig at det også fokuseres på grunnforskning
på ADHD, og at dette må skje i et samarbeid mellom
flere forskermiljøer inkludert Universitetet i Oslo. Flertallet er
godt fornøyd med at 3 mill. kroner til grunnforskning på ADHD
foreslås videreført i 2006.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det generelt
foreligger for liten kunnskap om ADHD, både hva gjelder årsakene
til ADHD, sykdommen som sådan og sykdomsforløpet. Disse
medlemmer er kjent med at grunnforskningen på ADHD
ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo representerer
en unik tilnærming, og ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget så raskt som mulig, og senest i Revidert nasjonalbudsjett
for 2006, med en plan for å opprette et grunnforskningssenter
for ADHD.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
skuffet over at det fortsatt ikke har vært mulig å få en
forståelse for behovet for et grunnforskningssenter
for ADHD i Norge. Flere partier har ved ulike anledninger fremmet
forslag om nettopp etablering av et slikt senter knyttet til Universitetet
i Oslo under ledelse av Terje Sagvolden som har vært initiativtakeren
til et slikt senter. Disse medlemmer finner grunn
til å referere fra Sosialistisk Venstrepartis merknad i
Innst. S. nr. 240 (2004-2005) der det står skrevet følgende:
"Disse medlemmer viser til at grunnforskningen på ADHD
ved Institutt for medisinske basalfag (IMB), Universitetet i Oslo
(UiO), representerer en unik tilnærming sett i forhold
til alle andre miljøer verden over. Sagvolden og hans forskningsgruppe
har i mange år søkt å identifisere grunnleggende
atferdsbaserte prosesser og funksjoner som kan ligge til grunn for
de kliniske symptomene som observeres, samt å relatere disse
til nevrobiologiske funksjoner."
Disse medlemmer er av den oppfatning
at kunnskapen knyttet til ADHD og hva som utløser dette, generelt
er for liten, og det er grunn til å tro at dersom en kan
finne ut mer om selve sykdommen og sykdomsforløpet, så vil
det bli lettere å oppdage sykdommen på et tidlig
stadium, og dermed også å iverksette bedre og mer
effektiv behandling. Disse medlemmer mener at etablering
av et grunnforskningssenter ved UiO er et viktig steg i riktig retning.
Etableringen av et slikt senter er kostnadsberegnet til 8,7 mill.
kroner. Disse medlemmer er overrasket over at Regjeringen
ikke følger opp dette i statsbudsjettet for 2006 med bakgrunn
i tidligere merknader og innstillinger knyttet til etableringen
av et slikt senter. Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn forslag om en øremerket bevilgning til et grunnforskningssenter
for ADHD ved UiO under ledelse av Terje Sagvolden.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det opprettes et grunnforskningssenter for ADHD ved Universitetet i
Oslo under ledelse av professor Terje Sagvolden."
Disse medlemmer mener at Norge
i større grad enn i dag må satse på stamcelleforskning.
Det er i dag allerede i gang noen forskningsprosjekter på området, men
det er helt åpenbart at her må det være
grunn til å satse mer i fremtiden. Norge som ett av verdens
rikeste land bør bruke en større del av sine inntekter
til å virkelig satse på forskning. Sammenliknet
med blant annet Sverige bruker vi langt mindre på forskning
enn det som måtte kunne forventes. En kan stadig se oppslag
i diverse medier om nye fremskritt innen stamcelleforskningen og
hva en forventer å kunne bruke disse funnene til i fremtiden.
Det er heller ikke til å legge skjul på at foreløpig
er kanskje forventningene større enn de faktiske resultater
knyttet til nye behandlingsformer. Desto viktigere er det jo å satse
på forskningen slik at en nettopp kan få de svarene
en søker å finne. Disse medlemmer mener
at stamcelleforskning er selve fremtiden innen medisinsk forskning,
og ønsker derfor at Norge i større grad enn i
dag skal være med å bidra på dette feltet. Disse
medlemmer øker derfor i sitt alternative budsjett
for 2006 posten med 6 mill. kroner som skal være øremerket
til de prosjekter som er igangsatt innen stamcelleforskning. Disse
medlemmer vil også signalisere at det nå er
på tide med en opptrappingsplan for medisinsk forskning
generelt og stamcelleforskning spesielt.
Det foreslås bevilget 17,9 mill. kroner
for 2006 mot 15 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Etter behandlingen
av St.prp. nr. 37 (2004-2005) og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2005 228,4 mill. kroner. Det er overført
390 000 kroner fra 2004 til 2005. For 2006 foreslås det
også omdisponert midler til kap. 720.
Komiteen registrerer
at lov om helsemessig og sosial beredskap, som trådte i
kraft 1. juli 2001, har ført til styrket krisehåndteringsevne
i helse- og sosialtjenesten. Komiteen registrerer
likevel at seks helseforetak og 88 kommuner sommeren 2005 manglet
godkjente planer for helsemessig og sosial beredskap, og har merket
seg at Helsetilsynet har gitt pålegg eller varsel om pålegg
til de kommuner og helseforetak som ikke har godkjente planer. Komiteen har
merket seg at helse- og sosialtjenestene i forbindelse med flodbølgekatastrofen
i Sørøst-Asia også var i stand til å mobilisere
store ressurser ved hendelser i utlandet.
Komiteen mener det er positivt
at det fokuseres på tiltak i forhold til en eventuell pandemisk
influensa, og har merket seg en økt innsats på det
forebyggende plan med blant annet større innkjøp
av influensavaksiner for den årlige sesonginfluensaen.
Det foreslås bevilget 25,4 mill. kroner
for 2006 mot 17 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2005 13,6 mill.
kroner. For 2006 foreslås det omdisponert midler fra Arbeids-
og sosialdepartementets budsjett.
Komiteen viser til
endring av ansvarsfordelingen mellom departementene hvor det foreslås
at 6,1 mill. kroner flyttes fra kap. 620 post 21 til kap. 703. Komiteen mener
dette er en riktig justering, og at det er viktig at det internasjonale
samarbeidet innen helsesektoren styrkes.
Norsk deltagelse i internasjonalt samarbeid
bidrar etter komiteens mening til å styrke
helsefremmende arbeid både overfor sykdomsbekjempelse i
en global verden, men også overført til et nasjonalt
nivå er denne innsatsen, kunnskapsspredningen og forståelsen
meget viktige bidrag.
Komiteen mener at en gjennom
internasjonale samarbeidsordninger tilfører nasjonen kunnskaper
og forståelse som gjør at en kan drive et mer
målrettet og helsefremmende arbeid både i Norge
og internasjonalt. Komiteen mener derfor at det internasjonale
arbeidet må styrkes og videreutvikles.
Komiteen ser likevel satsningsområder
som må følges nøye opp, spesielt med
det ansvaret som Norge har innenfor vår nære sfære
hva angår bekjempelse av tuberkulose og hiv/aids
i Russland og spesielt i Nordvest-Russland. Hiv/aids-problematikken
i Russland nærmer seg i dag en grense for det som er innenfor
hva en kan kalle en kontrollerbar situasjon, og dette kan i neste
omgang få negative konsekvenser for de nordiske land. Det
samme gjelder vår deltakelse i bekjempelsen av tuberkulose
i Nordvest-Russland og regionen Arkangelsk, slik komiteen ser
det. Arkangelsk har i dag den største tettheten av tuberkulose
i verden og er etter komiteens informasjoner en direkte
trussel for videre utbredelse av denne meget overførbare
smitte til det øvrige Europa.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2005-2006) der det er lagt inn en egen "hiv/aids-pakke"
på 300 mill. kroner i ekstra satsing over Utenriksdepartementets budsjett.
Dette innebærer en kraftig økning i innsatsen mot
hiv og aids. I den norske innsatsen mot hiv og aids legges det vekt
på forebygging så vel som omsorg og behandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
bekjempelse av disse smittesykdommer må prioriteres. Derfor ønsker disse
medlemmer en bevilgning på 10 mill. kroner mer
over Utenriksdepartementets budsjett for å ivareta en nasjonal
innsats for å redusere smitterisikoen hva angår
hiv/aids og tuberkulose i og fra Nordvest-Russland.
Disse medlemmer mener det er
viktig med gjensidig godkjenning av helsepersonell innen EU/EØS- området. Disse
medlemmer mener det er vesentlig at ikke-norsk helsepersonell
som etablerer seg i Norge, skal følge norsk lov og retningslinjer
som følge av norsk praksis. Arbeidsgiver skal kunne stille
samme krav til dem som til norsk helsepersonell, slik disse medlemmer ser
det. Disse medlemmer mener det må være
en klar forutsetning for godkjenning av utenlandsk helsepersonell
at de foruten å ha faglig kompetanse for arbeid i norske
helseinstitusjoner behersker norsk språk og kan gjøre
seg forstått, muntlig som skriftlig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil framholde
at krav til norskkunnskap ikke stilles for å få autorisasjon,
og at det er den enkeltes arbeidsgivers ansvar å sørge
for tilstrekkelige språkkvalifikasjoner muntlig som skriftlig hos
dem de ansetter. Kravet til språkkunnskap må vurderes
ut fra stilling og hvilke oppgaver vedkommende helsepersonell skal
utføre.
Komiteen ser det som
viktig at Norge prioriterer og er en aktiv deltaker i det internasjonale
samarbeidet om beredskap og bekjempelse av terror med bruk av biologiske
og kjemiske midler. EUs senter i Stockholm for forebygging og kontroll
av smittsomme sykdommer og bioterrorisme vil etter komiteens mening være
viktig i så henseende.
Komiteen viser til det samarbeid
som pågår mellom de nordiske og baltiske land
i bekjempelsen av infeksjonssykdommer. En nordisk-baltisk infeksjonskongress
har vært avholdt hvert annet år og har stått sentralt
i dette arbeidet. Komiteen mener arbeidet må videreføres,
og nødvendig finansiering må stilles til disposisjon
innenfor de bevilgede midler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det videre samarbeid med Østersjølandene og
Barentsrådet er av de oppgaver som skal bli gitt prioritet
og videreføres, men prioriteringen må ta utgangspunkt
i vår beliggenhet og eksponering relatert til smitteoverførbare
sykdommer.
Det foreslås bevilget 591,9 mill. kroner
for 2006 mot 523 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Det er
overført 19,8 mill. kroner fra 2004 til 2005. For 2006
foreslås det omdisponert midler fra kap. 719.
Komiteen har merket
seg at Nasjonalt folkehelseinstitutt i samarbeid med Statistisk
sentralbyrå og Sosial- og helsedirektoratet har laget en
samlet plan for hvilke helsedata og helseindikatorer som bør
samles inn fremover, at helsedata generelt er gjort allment lettere
tilgjengelig, samt at reseptbasert legemiddelregister er etablert
og i drift.
Komiteen mener det er positivt
at innsatsen på området psykisk helse er styrket,
og merker seg med tilfredshet at posten foreslås styrket
med 5 mill. kroner til arbeidet med å etablere et system
for diagnosebaserte befolkningsundersøkelser av psykiske
lidelser. Komiteen har merket seg at det er satt
i gang prosjekter for å skaffe bedre oversikt over helseproblemer hos
barn og unge, samt kvinners helseproblemer.
Komiteen er fornøyd
med at oppfriskingsdose for vaksine mot kikhoste er innført
i Barnevaksinasjonsprogrammet og vil bli tilbudt alle andreklassinger
fra og med skoleåret 2005/2006.
Komiteen støtter Regjeringens økte
satsing når det gjelder influensavaksinering av eldre og
andre med risiko for å bli alvorlig syke, og at spedbarn
skal få tilbud om pneumokokkvaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.
Komiteenviser
til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) der det fremgår
at Helse- og omsorgsdepartementet vil be Folkehelseinstituttet om å innlede
forhandlinger om økonomiske betingelser for levering av pneumokokkvaksine. Komiteen ber
Helse- og omsorgsdepartementet komme tilbake til denne saken når
resultatet av forhandlingene foreligger.
Komiteen har merket seg instituttets
mål om å øke vaksinasjonsdekning for
influensa i de gruppene av befolkningen som har høy risiko
for alvorlig sykdomsforløp, til 50 prosent i løpet
av 2006, og på lengre sikt til 75 prosent. Komiteen har
videre merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslår å benytte
15 mill. kroner til gratis formidling av vaksine til kommunene for
inntil 450 000 personer, som er 50 prosent av risikogruppen.
Komiteen mener området
mattrygghet er viktig og vil spesielt peke på betydningen
av at Vitenskapskomiteen for mattrygghet samarbeider tett med European Food
Safety Authority (EFSA) og andre internasjonale fora.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sosialkomiteens innstilling til budsjettet for 2005 (Budsjett-innst.
S. nr. 11(2004-2005)) der det står:
"Komiteen har merket seg at pneumokokkvaksine som
blant annet er en vaksine mot hjernehinnebetennelse, er innført
som vaksine for spedbarn i USA i 2000."
Disse medlemmer er kjent med
at det i Norge er om lag 60 tilfeller hvert år av hjernehinnebetennelse eller
annen alvorlig systemisk sykdom forårsaket av pneumokokker
hos barn under to år. Mortaliteten er ca. 5 prosent. Disse
medlemmer er kjent med at en ekspertgruppe i Norge med representanter
fra relevante institusjoner har utredet en kostnads-/nytteanalyse
av en pneumokokkvaksine.
Ørebetennelse er ifølge rapporten
fra ekspertgruppen den hyppigste pneumokokkinfeksjonen hos barn.
Selv om pneumokokker bare er årsak til en liten andel av ørebetennelsene
(mellom 5 og 10 prosent), så vil vaksinasjon bidra til å senke
bruken av antibiotika overfor barn, ifølge rapporten.
Rapporten fra Folkehelseinstituttet er også veldig klar
på at de som har mest kontakt med småbarn, nemlig
småbarnsforeldre og besteforeldre, får klart redusert forekomst
av pneumokokkinfeksjoner når barna blir vaksinert og beskyttet.
Disse medlemmer mener at departementet
nå har fått framlagt alle de nødvendige
utredninger og vurderinger det ble henvist til i fjor høst.
På bakgrunn av anbefalingen fra Divisjon for smittevern
ved Folkehelseinstituttet mener disse medlemmer at
et vaksinasjonsprogram med tre doser pneumokokk konjugatvaksine
må iverksettes så raskt som det er praktisk mulig.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen så raskt
som praktisk mulig å innlemme pneumokokkvaksinering i vaksinasjonsprogrammet
for barn."
Disse medlemmer er positive til
oppfølgingen av St.meld. nr. 37 (2004-2005) Flodbølgekatastrofen
i Sør-Asia hvor sentral krisehåndtering foreslås
styrket med 1 mill. kroner til bedre smittevernovervåkning
ved utenlandske hendelser som kan ramme befolkningen i Norge. Disse
medlemmer er imidlertid usikre på om beløpet
er stort nok til å ivareta en nasjonal beredskap ved katastrofer
i en stadig mer globalisert verden.
Det foreslås bevilget 6,8 mill. kroner
for 2006 mot 6,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Det er
overført 0,2 mill. kroner fra 2004 til 2005.
Komiteen merker seg
at Bioteknologinemnda driver en utstrakt informasjonsvirksomhet
overfor både fagmiljøer og allmennheten. Komiteen mener
det er viktig at dette forblir et prioritert arbeidsfelt for nemnda
også i tiden fremover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
fornøyd med at Bioteknologinemnda kan vise til utstrakt
informasjonsaktivitet overfor allmennheten, elever og lærere.
Nemnda viser også til at det er et økende behov
for informasjon og debatt, og at den har knyttet et viktig samarbeid
med Unesco-kommisjonen. Disse medlemmer ser det som
viktig å øke kunnskapen om bioteknologi ved å videreføre
opplysningsvirksomheten gjennom informasjonsbladet, websiden, seminar
og debattmøter.
Det foreslås bevilget 95 mill. kroner
for 2006 mot 92,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Det
er overført 4 mill. kroner fra 2004 til 2005.
Komiteen påpeker
det viktige arbeidet som gjøres i Statens strålevern
for å forebygge og forhindre skader forårsaket
av ulike former for stråling. Komiteenvil særlig understreke at arbeidet
som gjøres må skje både nasjonalt og
internasjonalt, med de gjennomganger av regelverk og beredskap som
behøves. Komiteen tenker da særlig
på nordområdene og de utfordringene som ligger
her.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er viktig å konsekvensutrede farer og eventuelle
skader som kan knyttes til radioaktiv forurensning og forskjellige
typer stråling. Den teknologiske utviklingen går
raskt, og folk må ha en sikkerhet for at de ikke utsettes
for unødig helseskade. Disse medlemmer peker
på at mistanken blant folk om at stråleskader
kan gi økt forekomst av kreft, skaper angst og frykt. Disse
medlemmer ser det også som viktig at lettfattelig
og dokumentert informasjon når frem til folk slik at de
kan beskytte seg mot skader, men også for å unngå unødig
frykt.
Det foreslås bevilget 31,9 mill. kroner
for 2006 mot 28,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2005 (kap.
622 i Arbeids- og sosialdepartementets budsjett). Det er overført
0,5 mill. kroner fra 2004 til 2005.
Komiteen ser at Statens
institutt for rusmiddelforskning er flyttet til Helse- og omsorgsdepartementet,
og merker seg at det foreslås bevilget 31,9 mill. kroner
til driftsutgifter.
Det foreslås bevilget 127,5 mill. kroner
for 2006. Kapitlet er nytt. Det foreslås omdisponert midler
fra kap. 620 og kap. 621 i Arbeids- og sosialdepartementets budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er bekymret
for det flertallet opplever som snikmarkedsføring av alkoholholdige
produkter, særlig rettet mot ungdom. Eksempler kan være
betalte fester for populære ungdommer eller trendsettere.
På denne måten kan spesielle alkoholholdige drikkevarer
"markedsføres" på en måte som ikke umiddelbart
bryter med reklameforbudet for alkoholholdige drikkevarer. Flertallet ber
Regjeringen være særlig oppmerksom på å håndheve
reklameforbudet for alkoholholdige drikkevarer.
Flertallet viser til endringer
i alkoholloven som legger alkoholinnholdet til grunn for aldersbestemmelsene
for salg og skjenking framfor produksjonsmetode. Denne endringen
fører til at Vinmonopolet og skjenkestedene nå selger
sterkere varer og drinker til unge under 20 år, og flere
organisasjoner fra politi, helse og statlige institusjoner advarer
mot de konsekvenser dette får for unges alkoholbruk. Flertallet vil
ta på alvor disse meldingene om fare for økte
skader og mener Regjeringen må evaluere erfaringene med
de nye bestemmelsene og legge disse fram for Stortinget våren
2006. På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
de nye aldersgrensene for salg og skjenking av alkohol og konsekvensene
disse får for unges alkoholforbruk og skader, og ber Regjeringen
melde tilbake til Stortinget på egnet måte."
Det foreslås bevilget 187 mill. kroner
for 2006 mot 89,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Det
er overført 13,4 mill. kroner fra 2004 til 2005. For 2006 foreslås
det omdisponert midler fra kap. 720 og til kap. 710.
Komiteen viser til
at det er stor interesse for interkommunalt samarbeid om miljørettet
helsevern etter at endringer i kommunehelsetjenesteloven og smittevernloven åpnet
for delegering av myndighet til interkommunale enheter. De eksisterende
enhetene omfatter 152 kommuner og over 1,6 mill. innbyggere. Komiteen mener
det er viktig at det finnes et samarbeid over kommunegrensene på områdene
miljørettet helsevern, smittevern og en rekke andre samfunnsmedisinske oppgaver.
Komiteen mener utarbeidelsen
av en tiårig nasjonal plan for barns miljø og
helse kan være med å synliggjøre de helse-
og miljøutfordringene som betyr mest for barn og unge i
Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, håper
at en helhetlig plan kan bidra til en bevisstgjøring av
voksengenerasjonen med tanke på en bærekraftig
utvikling globalt.
Fra 2002 til 2003 gikk prosentandelen dagligrøykere ned
fra 32 til 26 prosent. Til tross for at salget av tobakk har gått
ned med 11 prosent fra 2003 til 2004, gikk ikke prosentandelen dagligrøykere
ned i samme tidsrom. Komiteen mener det fortsatt
må forebygges for å redusere røyking
blant ungdom.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at endringen i tobakksskadeloven § 6, forbud mot røyking
på serveringssteder, har fått en god mottakelse.
79 prosent av befolkningen stiller seg nå positive eller
nøytrale til røykfrie serveringssteder, mot 71
prosent før loven trådte i kraft 1. juni 2004.
Flertallet støtter forslaget
som er under arbeid, om å innføre en statlig tilsynsordning
for overholdelse av aldersgrense på 18 år ved
salg av tobakksvarer.
Flertallet mener det er grunn
til uro når snussalget går opp. Flertallet vil
understreke at det er viktig å prioritere forskning for å finne
ut hvilke helseskader snusbruk gir, i og med at forskningen på området
er begrenset og ikke entydig.
Komiteen viser til
at diabetes er en viktig årsak til synstap, og at det er
viktig å oppdage forandringene tidlig. Komiteen har
merket seg at kontrollen og oppfølgingen av forandringene
ved diabetes er usystematisk og ofte overlatt til pasientene selv.
Fagmiljøene viser til at dette er et dårlig system,
særlig for risikopasienter. Komiteen viser
videre at det er en betydelig økning av både type
1 og 2 diabetes i Norge, og det er viktig å få på plass
effektive og rasjonelle prosedyrer.
Når det gjelder gravide og diabetes,
viser komiteen til at det i mange år har
vært en spesiell omsorg og oppfølging ved alle
sentral- og regionsykehus. Det er imidlertid viktig å merke
seg den sterke økningen av type 2 diabetes hos yngre kvinner
både på grunn av økende overvekt og på grunn
av innvandring fra land med høy forekomst av type 2 diabetes.
I tillegg ser det ut som svangerskapsdiabetes bør behandles
mer aktivt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at Helse- og omsorgsdepartementet er i gang med en samlet plan for
arbeid med diabetes i Norge og for å forbedre omsorgen
for bl.a. gravide med diabetes og kvinner med innvandrerbakgrunn. Flertallet ber
Regjeringen informere Stortinget om dette på egnet måte.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, ber om at det i denne sammenheng vurderes å etablere
en tverrfaglig gruppe som skal systematisere og forbedre omsorgen
for gravide med diabetes.
Dette flertallet mener det er
viktig å styrke det forebyggende øyehelsearbeid
for diabetikere i spesialisttjenesten, og mener det bør
vurderes å opprette et kompetansesenter med sentralisert
screening med tolking av øyebunnbilder. Det vil etter dette
flertallets mening kunne gi en rasjonell behandling av øyesykdom
ved diabetes.
Dette flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
opprettelse av et kompetansesenter med sentralisert screening med
tolking av øyebunnbilder for å styrke det forebyggende øyehelsearbeid
for diabetikere."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Budsjett-innst. S. I (2004-2005) der det ble gjort vedtak om å be
Regjeringen legge frem forslag til Nasjonal plan for forebygging,
forskning og behandling av diabetes for Stortinget i løpet
av 2005.
Disse medlemmer har merket seg
at en slik plan omtales i St.prp. nr. 1 (2005-2006) under Del III Omtale
av særlige tema, og anser omtalen som en presentasjon av
de elementer som i dag foreligger på områdene
Forekomst og utvikling, Forebygging, Behandling og Forskning når
det gjelder diabetes uten at det fremlegges noe forslag til innhold
i en helhetlig handlingsplan for å redusere utviklingen
av diabetes eller noen finansieringsplan for en gjennomføring
av en slik plan. Disse medlemmer vil påpeke
at forutsetningen i Stortingets vedtak var at en slik plan skulle
presenteres for Stortinget i løpet av 2005, noe disse
medlemmer foreløpig ikke kan se er fulgt opp. Den
omtale og beskrivelse av dagens situasjon som er tatt inn i St.prp.
nr. 1 (2005-2006) er etter disse medlemmers mening
ikke i tråd med Stortingets vedtak, og forslag til en nasjonal
plan for forebygging, forskning og behandling av diabetes foreligger
ikke. Disse medlemmer anser det som uakseptabelt
at planen er forsinket, og avventer en snarlig tilbakemelding fra
Regjeringen om når planen kan forventes fremlagt. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem et utkast til den av Stortinget vedtatte nasjonale plan for
forebygging, forskning og behandling av diabetes senest i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2006."
Komiteen er fornøyd
med at det er etablert et betydelig antall lokale partnerskap for
forebyggende folkehelsearbeid på fylkeskommunalt og kommunalt
nivå gjennom en organisering basert på partnerskap
etter modell fra St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere
Norge. Komiteen mener det er viktig at det forebyggende
helsearbeidet forankres i de ordinære politiske og administrative
prosesser for å skape en utvikling tilpasset lokale forutsetninger
og behov.
Komiteen støtter
forslaget fra regjeringen Bondevik II om at styrkingen av posten
på 1 mill. kroner til Helseutvalget for homofile inngår
i oppfølgingen av strategiplanen for fortsatt arbeid med å forebygge
hiv blant homofile, og understreker viktigheten av at det forebyggende
arbeidet blant risikogrupper intensiveres. Komiteen har
merket seg at posten styrkes med 3 mill. kroner til arbeidet med å forebygge
antibiotikaresistens og sykehusinfeksjoner.
Komiteen ser arbeidet med forebygging
av smittsomme sykdommer som særlig viktig og vil peke på at det
er to hovedutfordringer knyttet til dette, nemlig å oppdage
utbrudd tidlig samt å forebygge utvikling av resistens
mot antibiotika og antivirale midler. Komiteen vil understreke at dette
arbeidet må prioriteres i tiden fremover, og at det er
viktig å opprettholde beredskap og kompetanse for å møte
trusselen fra nye infeksjonssykdommer.
Komiteen viser til
den tverrpolitiske enigheten i Norge om å redusere antall
aborter, noe som har resultert i flere tiltaksplaner. Komiteen har
merket seg at det i 2004 ble registrert den laveste abortraten blant tenåringer
de siste 25 år. Forskere fra Statistisk sentralbyrå mener
at nedgangen er et resultat av prevensjonsveiledning og seksualundervisning,
blant annet i skolen. Aldersgruppen 20-24 år er gruppen
med høyest abortfrekvens, og komiteen er
bekymret over at man ikke ser den samme nedgangen i abortrate for
denne gruppen. Fagfolk i praksfeltet har pekt på at en
mulig årsak både kan være økonomi
og forholdet til barnefaren. Komiteen ber Regjeringen,
i tillegg til fortsatt å ha fokus på tenåringer,
særlig fokusere på tiltak for å redusere
antall aborter blant kvinner i aldersgruppen 20-24 år.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår at kap. 719
post 71 reduseres med 1 mill. kroner og bevilges med 23,079 mill.
kroner.
Komiteen viser til
at stiftelsen Amathea tilbyr gratis rådgivning/veiledning
til par og kvinner som er blitt ikke-planlagt gravide. Stiftelsen
søker gjennom sitt landsdekkende tilbud å bidra
til at kvinnen/paret får et bredest mulig grunnlag
for å foreta valg. Amathea tilbyr blant annet fødselsforberedende
kurs spesielt tilrettelagt for alenemødre, de har et avlastningstilbud
og tilbyr også samtaler med menn alene. Komiteen har registrert
at i 2004 var hovedvekten av klientene kvinner i alderen 20-24 år,
og det var flere som mottok trygd/sosialhjelp enn kvinner
som hadde arbeid som hovedinntekt. Antall klienter under utdanning
var økende.
Komiteen viser til den varslede
evalueringen av Amathea.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener at dette viser at Amathea særlig
imøtekommer et behov hos særlig vanskeligstilte
gravide kvinner/par.
Flertallet har merket seg at
regjeringen Stoltenberg i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
Om endring i St.prp. nr. 1 (2005-2006) om statsbudsjettet 2006 reduserer
støtten til Stiftelsen Amathea med 1 mill. kroner samtidig
som støtten til post 71 Forebygging av uønskede
svangerskap og abort økes med 1 mill. kroner, uten å spesifisere
alternative tiltak. Samtidig varsles en eventuelt større
omprioritering mellom postene, men at Amatheas virksomhet vil bli
evaluert før dette skjer. Flertallet mener
denne omprioriteringen er underlig sett i lys av at Amatheas virksomhet
særlig imøtekommer et behov hos vanskeligstilte
gravide/par som er i den aldersgruppen der man har den
høyeste abortraten. Amathea tar i stor grad fatt i de problemstillingene
som aldersgruppen 20-24 år oppgir som årsaken
til svangerskapsavbruddet. Flertallet er opptatt av
at Amathea kan fortsette arbeidet for blant annet vanskeligstilte
gravide, og går imot forslaget om omprioritering mellom
postene 71 og 72.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår at kap. 719
post 72 økes med 1 mill. kroner og bevilges med 15,507
mill. kroner.
Komiteen viser til
Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005-2009) som ble lagt frem
i desember 2004, og vil be Regjeringen spesielt følge opp
handlingsplanen ved at det legges til rette for tilbud om lavterskelaktiviteter
i lokalsamfunn og nærmiljø for barn og unge som faller
utenfor de ordinære idretts- og aktivitetstilbudene, og
for ulike grupper som krever spesiell tilrettelegging.
Komiteen viser til
regjeringen Bondeviks forslag om at posten styrkes med 4,35 mill.
kroner, noe som tilsvarer 1/5 av den totale bevilgningen.
Komiteen er enig i at det er
behov for å styrke skolefruktordningen og stimulere til økt
deltakelse. Komiteen er fornøyd med de kommunikasjonstiltakene
som er gjennomført for å stimulere til økt
deltakelse både i forhold til elever, lærere og
ikke minst foreldre. Komiteen ber Regjeringen følge
opp det iverksatte arbeidet og blant annet sørge for at
målet om å øke skole- og elevdeltakelsen
i skolefruktordningen i 2006 blir nådd. Komiteen ønsker
at tilbudet om skolefruktordning skal nå alle barn, uansett
familiebakgrunn, men ser at blant annet økonomi er en faktor
som kan stenge en del barn ute fra ordningen.
Komiteen legger vekt på at
det er igangsatt et arbeid for å vurdere ulike ordninger
for måltider i skolen, herunder ulike ordninger for frukt/grønt. Komiteen ber
Regjeringen følge opp dette arbeidet.
Komiteen har merket
seg at Sosial- og helsedirektoratet har ferdigstilt handlingsprogram
for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd,
og har ingen øvrige merknader.
Det foreslås bevilget 394,1 mill. kroner
for 2006 mot 459 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Etter behandlingen
av St.prp. nr. 37 (2004-2005) og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2005 498,4 mill. kroner. Det er overført
570 000 kroner fra 2004 til 2005. For 2006 foreslås det
omdisponert midler fra kap. 700, kap. 702, kap. 724, kap. 728, kap.
743, kap. 751, kap 761 og fra Arbeids- og sosialdepartementets budsjett
og til kap. 719, kap. 725, kap. 728 og kap. 729.
Komiteen har merket
seg satsningsområdene og resultatmålene for 2006
og slutter seg til Sosial- og helsedirektoratets prioriteringer.
Komiteen viser til at Sosial-
og helsedirektoratet har en sentral funksjon for å sikre
iverksetting av Opptrappingsplanen for psykisk helse og å følge
opp helheten i gjennomføringen. Komiteen har
merket seg at det fremdeles er store utfordringer på områder
som rapportering, kvalitet, brukermedvirkning og samhandling. Komiteen mener
det er viktig at direktoratet har et særlig fokus på å bedre
disse områdene gjennom et målrettet arbeid mot
spesialisthelsetjenesten og det kommunale tiltaksapparatet.
Komiteen viser til at direktoratet
har en nasjonal faglig og koordinerende rolle på prioriteringsområdet. Komiteen har
merket seg at det er iverksatt et toårig prosjekt mellom
direktoratet og de regionale helseforetakene for å bidra
til mer ensartet praktisering av prioriteringsforskriften. Komiteen ser
positivt på at direktoratet nå utreder hvordan
prioriteringsprinsippene kan anvendes i kommunehelsetjenesten.
Komiteen viser til at rusreformen
trådte i kraft i januar 2004, og at direktoratet har igangsatt
en evaluering av reformen som skal være ferdig i løpet
av 2006.
Komiteen er tilfreds med at den
nasjonale informasjonstjenesten for fritt sykehusvalg, Fritt sykehusvalg
i Norge, er videreført, og at den skal evalueres i 2006. Komiteen mener
det er behov for å videreutvikle og styrke denne tjenesten
bl.a. ved å inkludere informasjon om ventetider for institusjoner
innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelbruk. Komiteen er
opptatt av at de regionale pasientrådgiverne som betjener
telefontjenesten, skal tilby en mer individuell oppfølging
av pasientene.
Komiteen viser til at direktoratet
har det overordnede ansvar for å samordne og legge premissene
for en hensiktsmessig IT-utvikling i sosial- og helsesektoren. Dette
omfatter et ansvar for gjennomføringen av strategi og tiltak
beskrevet i den nasjonale strategien for elektronisk samarbeid,
Samspill 2007. Strategien skal følges opp av årlige
planer, og komiteen slutter seg til de prioriterte
mål for 2006.
Komiteen vil understreke at god
informasjon om rettigheter og tilbud er vesentlig for pasienters
mulighet til å velge sykehus og fastlege.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket
seg at Regjeringen har foreslått å avvikle ordningen
med kjøp av helsetjenester i trygdeetatens regi og opprette
en ny tilskuddsordning for arbeidsrettet rehabilitering og tilbud rettet
mot kommunene. Flertallet støtter denne
ordningen.
Komiteen mener det
er viktig å sikre bedre informasjon om ventetider og ledig
kapasitet for å muliggjøre rask oppfølging
av bl.a. sykmeldte arbeidstakere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener dette
er viktig også etter avviklingen av egen finansiering for
kjøp av helsetjenester i trygdeetatens regi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er foreslått en reduksjon i Sosial- og helsedirektoratets
driftsrammer på 3 mill. kroner knyttet til en rekke av
direktoratets oppgaver. Disse medlemmer mener det
samtidig bør foregå en generell effektivisering
av direktoratets samlede innsats og vil redusere post 1 med 10 mill.
kroner i sitt alternative forslag til statsbudsjett.
Disse medlemmer mener at arbeidet
med å videreutvikle egnede kodeverk og klassifikasjoner innenfor
områdene rus, psykisk helse og rehabilitering må gis
høy prioritet.
Det foreslås bevilget 66,5 mill. kroner
for 2006 mot 63,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Det
er overført 0,2 mill. kroner fra 2004 til 2005.
Komiteen oppfatter
at kartlegging og tilsyn som har vært gjennomført,
berører svært viktige områder av helsevesenet.
Tilsyn har vært gjennomført der det er grunn til å anta
at det kan oppstå mangler i tjenestetilbudet, eller i noen
tilfeller omsorgssvikt eller overgrep.
Komiteen har merket seg at landsomfattende
tilsyn med sosiale tjenester til rusmiddelavhengige i 2004 viser
at mange rusmiddelavhengige ikke tilbys tilfredsstillende tjenester
etter sosialtjenesteloven. Kommunene kan bli bedre på å innrette
tjenestene slik at de er tilpasset rusmiddelavhengige. Komiteen er
fornøyd med at det i 2006 vil bli gjennomført
landsomfattende tilsyn med tverrfaglige, spesialiserte tjenester
for rusmiddelavhengige.
Komiteen understreker at det
skal være tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i DPS-ene
slik at alle grupper psykiske lidelser blir oppdaget og ivaretatt
på en tilfredsstillende måte. Komiteen understreker
viktigheten av god styring og ledelse, og god faglig innsikt. Komiteen har
videre merket seg at Helsetilsynets pleie- og omsorgskartlegging
fra 2003 viser at personer med psykiske lidelser i kommunene kommer klart
dårligere ut enn andre med hensyn til å få tilstrekkelige
tjenester. Brukerne har ofte langvarige og sammensatte behov for
både kommunale helse- og sosialtjenester og spesialisthelsetjenester,
noe som fører til stort behov for samarbeid og samordning
mellom tjenestene. Komiteen mener at dette er alvorlig,
og henstiller departementet om å følge utviklingen
nøye. Komiteen mener at denne typen tilsyn
særlig er viktig overfor barn og unge, fordi mangler i
det psykiske helseverntilbudet til disse vil kunne ha særlig
alvorlige konsekvenser for den det angår.
Komiteen viser til at tilsynserfaringer
fra 2003 og 2004 med sosiale tjenester viser at det forekommer uhjemlet
tvangsbruk overfor personer med psykisk utviklingshemning i kommunene.
I om lag halvparten av de kommunene det er ført tilsyn
med på dette området, blir det påpekt
avvik/merknader. Tilsynserfaringene viser videre at kommunene
fortsatt har arbeid å gjøre når det gjelder å bedre
styringen av tjenestene, og sikre kontinuerlig forbedring. Komiteen er
kjent med at noen kommuner mangler rutiner som sikrer brukernes
rettigheter i saksbehandling ved tildeling, endring og iverksetting
av tjenester. Komiteen viser til at et satsningsområde
i 2006 vil være rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt
overfor personer med psykisk utviklingshemning.
Komiteen har merket seg at omfanget
av klager på økonomisk sosialhjelp og kunnskap
fra forskning og rapporter som beskriver fattigdomsutvikling og
leveforhold til langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp,
kan tyde på at dette er et område med risiko for svikt
i tjenester til personer med omfattende hjelpebehov. Komiteen anser
dette som et felt det er viktig å følge nøye
med på.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har videre merket
seg økningen i antall private aktører som yter
sosial- og helsetjenester til ulike brukere, og at tilsynsmyndighetene
har funnet svikt i oppfølging fra bestillerkommunene og
avvik mellom kommunens vedtak om hvilke tjenester mottakeren har krav
på, og de tjenester som utføres av oppdragsgiver.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, ser på private tilbydere av sosial- og
helsetjenester som et verdifullt supplement til de offentlige sosial-
og helsetjenestene. Flertallet vil understreke viktigheten
av at tilsynsmyndighetene følger opp både private
og offentlige tilbydere av sosial- og helsetjenester i forhold til
manglende forsvarlighet i tjenestenes innhold. Uavhengig av tilbyder skal
det være samsvar mellom kommunenes vedtak om hvilke tjenester
mottakeren har krav på, og de tjenester som faktisk utføres.
Komiteen understreker
behovet for at tilsynsmyndighetene følger opp virksomhetene
i forhold til manglende forsvarlighet i innhold og styring
av tjenestene.
Komiteen mener det er avgjørende
at kommunenes internkontrollsystemer fungerer godt for å sikre
at kommunene har et tilfredsstillende nivå på tjenestene til
de svakeste, herunder de med psykiske lidelser og eldre pleietrengende.
Komiteen mener det er nødvendig
at arbeidsgivere følger prosedyrer slik at helsepersonell
som tilsettes, har formell og reell kompetanse. Ifølge
St.prp. nr. 1 (2005-2006) hadde arbeidsgiver i mindre enn 10 prosent
av sakene både foretatt kontroll av autorisasjon, gjennomført
intervju og innhentet referanser. Komiteen understreker
at helsepersonell må ha de nødvendige kvalifikasjoner,
og ber departementet følge utviklingen videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at det avdekkes mange svakheter og avvik under tilsyn. Disse
medlemmer vil ha flere og uanmeldte tilsynsbesøk
spesielt rettet mot å ivareta de aller svakestes rettigheter.
Det må etter disse medlemmers mening iverksettes
flere tiltak som påser at kommunene har et tilfredsstillende
nivå på tjenestene til de med psykiske lidelser
og eldre pleietrengende. De skjønnsmessige avvikene som aksepteres
ved tilsyn ved klage- og primærnemndene må, slik disse
medlemmer ser det, ikke gjenspeile at hensynet til kommuneøkonomien
innvirker på avgjørelsene i klagesaker. Det er
viktig at hjelpetrengendes rett til bistand vurderes så likt
som mulig i hele landet. Disse medlemmer ber Regjeringen
vurdere å gi Statens helsetilsyn flere sanksjonsmuligheter i
forbindelse med tilsyn som avdekker uakseptable forhold.
Det foreslås bevilget 79,6 mill. kroner
for 2006 mot 466,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2005 508,7 mill.
kroner. Det er overført 0,4 mill. kroner fra 2004 til 2005.
Finansieringen av Norsk pasientskadeerstatning foreslås
lagt om, og for 2006 foreslås det omdisponert midler til
kap. 732.
Komiteen har merket
seg den sterke veksten i antall nye saker til NPE, og komiteen slutter
seg til den foreslåtte styrkingen av saksbehandlingskapasiteten.
Komiteen har merket seg den foreslåtte
omleggingen av finansieringssystemet for pasientskadeordningen.
Formålet med omleggingen er å underbygge det ansvar
leverandører av helsetjenester har for å sikre helsetjenester
av god kvalitet, herunder å forebygge skader og uhell,
og dekke kostnader knyttet til pasientbehandling. Videre har komiteen merket
seg at en slik ansvarsplassering over tid vil bidra til økt
oppmerksomhet om de økonomiske kostnadene knyttet til skader
og skjerpet bevissthet om kvaliteten i helsetjenesten blant leverandører
av helsetjenester. Komiteen slutter seg til denne
omleggingen, men vil understreke at omleggingen ikke må svekke
pasientenes rettigheter.
Komiteen har merket seg at omleggingen
av finansieringssystemet gjør at det ikke lenger er hensiktsmessig å opprettholde
Norsk pasientskadeerstatning som statlig fond. Ordningen vil nå fungere
som et rent reguleringsfond mellom innbetaling av premier og egenandeler
og utbetaling av erstatninger. NPE vil få fullmakt til å postere
utgiftene til utbetaling av pasienterstatninger og samtidig
få i oppdrag å innkreve premier og egenandeler
som tilsvarer de forventede erstatningsutbetalinger. Komiteen slutter
seg til omleggingen under den forutsetning at omleggingen ikke vil
få noen konsekvenser for utbetaling av erstatning til den
enkelte pasient.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til omleggingen av finansieringssystemet som medfører
at det økonomiske ansvaret for pasientskadeerstatningen
legges til leverandørene av helsetjenestene. Disse
medlemmer tror at ansvarsplasseringen bidrar til skjerpet
bevissthet om god kvalitet på helsetjenesten. Den sterke økningen
i antall erstatningssaker viser at pasientene er informert om sine
rettigheter, men det viser også et økende behov for
kvalitetsforbedring av helsetjenestene.
Det foreslås bevilget 20,2 mill. kroner
for 2006 mot 16,9 mill. kroner i 2005. Det er overført
0,8 mill. kroner fra 2004 til 2005.
Overføringer fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE)
som statlig fond har dekket utgiftene til drift av Pasientskadenemnda. Komiteen støtter
forslaget om at bevilgningen til Pasientskadenemnda bevilges rett over
statsbudsjettet fra 2006.
Komiteen registrerer en sterk økning
i antall klager og ser også at erstatningskravenes størrelse
og bruk av advokatbistand øker.
Komiteen viser til at Staten
ved Pasientskadenemnda fra 1. januar 2004 ble å anse som
rette saksøkt i klagesaker som tas ut mot pasientskadeordningen,
og det har etter dette vært en sterk økning i
antall stevninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, antar at
denne tendensen kan skyldes bedre markedsføring av klageordningen
og ikke nødvendigvis en negativ utvikling i kvaliteten
på helsetjenestene.
Komiteen ser det som
viktig at pasientskadeerstatningsordningen nå er godt kjent,
og at de som vil fremme krav om skadeerstatning, får rask
og profesjonell behandling, selv om saksmengden øker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på muligheten for at denne tendensen kan skyldes bedre
markedsføring av klageordningen og ikke nødvendigvis
er tegn på en negativ utvikling i kvaliteten på helsetjenestene. Disse
medlemmer vil imidlertid understreke at utviklingen av antallet
klager må legge grunnlaget for bedre kontroll med og gjennomgang
av de forhold som fører til klager, for å slå fast
at de forhold i helsevesenet og pasientskadeerstatningsordningen
som fører til klage, ikke er en trussel mot pasientsikkerhet
og forsvarlige forhold i tjenestene.
Det foreslås bevilget 243,2 mill. kroner
for 2006 mot 276,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2005 278,4 mill.
kroner. Det er overført 0,6 mill. kroner fra 2004 til 2005. For 2006 foreslås det omdisponert
midler fra kap. 701 og kap. 728 og til kap. 720, kap. 727 og kap.
761.
Komiteen merker seg
at Statens helsepersonellnemnd har redusert sin generelle saksbehandlingstid
til i gjennomsnitt 4,3 måneder. Komiteen tar
til etterretning at nemnda har fått færre saker
i 2004 enn i 2003 og at det i motsetning til tidligere år
har blitt en hovedvekt av saker fra Statens helsetilsyn og ikke
fra Statens autorisasjonskontor. Komiteen tar videre
til etterretning at det blir et økt fokus på å øke
kompetansen til nemnda i forhold til andre lands regelverk og EU-retten.
Komiteen vil understreke at Statens
autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) har en svært
viktig oppgave med å sikre kvalifikasjoner som kompetanse og
skikkethet hos helsepersonellet som skal arbeide i Norge. Komiteen vil
spesielt henlede oppmerksomheten mot situasjonen etter EU-utvidelsen
fra mai 2004, og at det her er nødvendig med en klargjøring
og gjennomgang av flere forhold når det gjelder helsepersonell,
kontroll og kvalitetssikring. Komiteen har også merket
seg at det er blitt et økt antall kandidater som søker
turnusplass, og økt antall turnusleger i 2005.
Komiteen mener det
er viktig å sikre befolkningen tilgang til likeverdige
legetjenester uavhengig av geografi, økonomi og sosiale
forhold. Komiteen vil understreke at det er viktig å styrke
den allmennmedisinske utdanningen, bl.a. etter mønster
fra samarbeidsprosjektet ved Universitetet i Tromsø. Skal
distriktsmedisin som fagfelt og egenart kunne styrkes og videreutvikles,
må det etter komiteens oppfatning tilrettelegges
for dette på en måte som gir mulighet til faglig
utvikling og forståelse.
Komiteen er fortsatt bekymret
for legedekningen i enkelte deler av landet og for hvilke problem
dette gir for befolkningen i forhold til fastlegeordningen og en tilfredsstillende
og forsvarlig legevakttjeneste. Komiteen mener dette
må følges opp med spesielle tiltak fra statens
side for områder som har hatt vesentlige problem over lengre
tid, og viser bl.a. til tiltakene som er kommet i stand i Sogn og
Fjordane. Komiteen mener det må gjøres
mer for å sikre legevaktordningen rundt om i landet og
at det må satses mer på legevaktmedisin og akuttberedskapen
knyttet til denne og ambulansetjenesten. Etableringen og oppbyggingen av
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin i Bergen er i tråd
med en slik satsning.
Komiteen viser til at departementet
i budsjettforslaget retter oppmerksomhet mot ulike distriktsmedisinske
forhold. Komiteen gir sin støtte til videreutvikling
av tiltak som kan støtte opp om en framtidsrettet utvikling
med mye bedre samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten,
interkommunale løsninger og desentraliserte spesialisthelsetjenester.
Slike tiltak kan òg være meget gode rekrutteringstiltak
for helsepersonell. Det synes åpenbart at den økende
andelen eldre i befolkningen vil kreve økt kapasitet bl.a.
i spesialisthelsetjenesten. Dette behovet kan neppe løses
ensidig ved oppbygging av sengekapasitet ved våre tradisjonelle
sykehus. Ofte vil det være ønskelig sett fra pasienthold
at en unngår lange transporter der helsetilbudet like gjerne
kan gis nærmere pasienten.
Komiteen støtter opp
om at det gis tilskudd til Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin
i Bergen, Rekruttering og stabilisering av legesituasjonen i Sogn
og Fjordane, Videreutdanning av primærleger i Nord-Norge,
Distriktsmedisinsk senter Midt-Troms, Veiledningsprogram for turnusleger
i kommunehelsetjenesten, Utviklingsarbeid innen distriktsmedisin
i Nord- Norge og til Kvalifiseringstiltak for leger utdannet i utlandet.
Komiteen merker seg at departementet
vil videreføre en forskningsbasert evaluering av fastlegereformen
i 2006.
Komiteen viser for øvrig
til at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med hovedresultater
fra evalueringen av sykehusreformen i statsbudsjettet for 2007.
Komiteen tar til etterretning
at departementet i samarbeid med aktuelle aktører vil ta
stilling til hvordan nasjonal statistikk for allmennlegetjenesten
bør innhentes og i hvilket omfang.
Komiteen stiller seg bak prioriteringene
i forhold til alternativ behandling og et økt helsesamarbeid
med Kina.
Komiteen tar til etterretning
at departementet kartlegger den kommunale fysioterapitjenesten i
forbindelse med en større gjennomgang av fysioterapiområdet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er godt
fornøyd med at Senter for samisk helseforskning gis økte
tilskudd som primært går til å styrke
forskningsaktiviteten.
Komiteen mener det
fortsatt er grunn til å prioritere rekrutteringen av helse-
og sosialpersonell for å bedre dagens situasjon og ikke
minst møte morgendagens utfordringer.
Komiteen vil spesielt understreke
behovet for tilgang på personell med universitets- og høgskoleutdanning. Komiteen ønsker
fokus på helse- og sosialfagsutdanningene på videregående
nivå for å sikre hjelpepleiertilgangen fremover.
Videre vil komiteen påpeke at videreutviklingsmulighetene
må tilrettelegges gjennom bl.a. kompetansehevende utdanningstilbud
og karrierestiger.
Komiteen mener tilbudet om desentralisert
sykepleierutdanning må videreutvikles da dette er med på å sikre
stabil sykepleierdekning med nødvendig fagkompetanse. Et
videreutdanningstilbud innen ledelse, psykiatri og geriatri er viktig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sine
merknader under kap. 761 post 60.
Komiteen vil understreke
at ressursene til turnustjeneste må være tilstrekkelige
for at turnustjenesten kan utføres på en god måte
og uten opphold for kandidatene. Komiteen ber departementet
i bestillingsbrevet til de regionale helseforetakene understreke
at turnustjenesten tilrettelegges på en god måte,
også ved de mindre lokalsykehusene. Komiteen understreker videre
at utgifter til reise og flytting for kandidatene skal dekkes på en
tilstrekkelig og god måte slik at områder med
lange reiseavstander blir attraktive turnusplasser.
Komiteen mener det er viktig
at det legges til rette for å ivareta og styrke turnustjenesten
i lokalsykehusene. Gjennomføringen av sykehusreformen har
ført til endret funksjonsfordeling mellom sykehusene, og
det har også blitt opprettet nærsykehus. Komiteen er opptatt
av å bevare levedyktige lokalsykehus og nærsykehus.
Komiteen mener at psykiatri,
geriatri og hele det aldersmedisinske området er viktige
fagområder hvor det er nødvendig å styrke
fagkompetansen både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Komiteen mener
at disse områdene må vurderes tatt inn i turnustjenesten
for leger, og ber Regjeringen ta initiativ til dette.
Komiteen merker seg at det for
2006 foreslås 10 mill. kroner overført fra kap.
724 post 60 Tilskudd til rekrutteringsplanen til å dekke
utgifter til implementering av utvidet krav til veiledet tjeneste
for å få adgang til å utøve
selvstendig virksomhet som allmennlege innenfor en nasjonal trygdeordning.
Videre merker komiteen seg at jordmorutdanningen
er omorganisert ved at høgskoleutdanningen er utvidet fra
ett til to år, samt at den 1-årige turnustjenesten
som Helse- og omsorgsdepartementet har hatt ansvar for, opphører
i løpet av 2006.
Komiteen tar til etterretning
departementets beskrivelse.
Komiteen er tilfreds
med at utdanningen ved Nordiska högskolan för
folkhälsovetenskap (NHV) etter hvert kan godkjennes og
sidestilles med utdanning i Norge. Komiteen mener
NHV er et viktig prosjekt for felles nordisk utdanning og forskning
innen folkehelseområdet. Komiteen støtter
også forskningen ved Nordisk institutt for odontologisk
materialprøving (NIOM) for å finne bedre og sikrere
odontologiske materialer.
Det foreslås bevilget 39,3 mill. kroner
for 2006 mot 35,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2005 37,5 mill.
kroner. For 2006 foreslås det omdisponert midler fra kap.
720.
Komiteen viser til
at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er et selvstendig
forvaltningsorgan under Sosial- og helsedirektoratet, at senteret
ikke har myndighetsfunksjoner og ikke kan instrueres i faglige spørsmål.
Komiteen merker seg at Kunnskapssenteret
blant annet har bidratt med utredninger om behandling og forebygging
av influensa ved en verdensomspennende epidemi, organisering av
behandling ved akutt hjerteinfarkt og vurdering av refusjon for
parathormon ved osteoporose. Komiteenmerker
seg også at globale helseutfordringer med vekt på problemstillinger
i fattige land utgjør en begrenset, men sentral del av
Kunnskapssenterets aktiviteter.
Komiteen merker seg at Kunnskapssenteret
i 2006 skal prioritere kunnskapsoppsummeringer om effekt av tiltak
innen psykisk helse, rusomsorg og rusbehandling, folkehelse, screening
og kreftbehandling, og mener dette er svært viktige satsingsområder.
Komiteen merker seg videre at
Kunnskapssenteret skal etablere seg som et myndighets- og produsentuavhengig
organ for kunnskap og informasjon om effekt av legemidler, at senteret
i dialog med andre aktører skal etablere et system for å vurdere
ny teknologi før teknologien innføres i helsetjenesten,
og at senteret skal bidra i arbeidet med å etablere nasjonale
handlingsprogrammer for kreftbehandling.
Komiteen merker seg at Kunnskapssenteret
skal støtte de nasjonale medisinske kompetansesentrene
i å etablere felles metoder for bruk av forskningsbasert kunnskap
i rådgivning, bidra til å sikre tilgjengelighet og
bruk av forskningsbasert kunnskap i primærhelsetjenesten
og utvikle sin rolle som et nasjonalt kompetansemiljø innen
kvalitetsmålinger.
Komiteen merker seg at Kunnskapssenteret
skal videreutvikle de nasjonale pasienterfaringsundersøkelsene
i tråd med departementets beslutning, og at det skal legges
større vekt på hvordan resultater skal fremlegges
og brukes.
Det foreslås bevilget 103,4 mill. kroner
for 2006 mot 89,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2005 95,6 mill.
kroner. Det er overført 3 mill. kroner fra 2004 til 2005.
For 2006 foreslås det omdisponert midler til kap. 761.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til flertallets merknad i Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2004-2005) hvor Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Fremskrittspartiet understreket nødvendigheten
av en nasjonal handlingsplan som gir rom for og vektlegger å utvikle
rehabiliteringsinstitusjonene som aktive redskap for å nå målene
om lavere sykefravær og større deltakelse fra
flere i et inkluderende arbeidsliv. Flertallet viser
til at Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Sosial- og helsedirektoratet
om å utarbeide utkast til en nasjonal plan for rehabilitering.
Når planutkastet foreligger, vil departementet utarbeide
en ramme for utvikling av rehabiliteringsområdet. Flertallet ser
fram til dette og ber departementet ta brukerorganisasjonene med
på råd i det videre arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at Bondevik II-regjeringen med
subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet i forbindelse
med behandlingen av statsbudsjettet for 2005 vedtok å overføre
hele ansvaret for finansiering av opptreningsinstitusjonene til
de regionale helseforetakene fra 2006. Til grunn for anbudsprosessene
i regi av de regionale helseforetakene er det utarbeidet kravspesifikasjoner,
som blant annet innebærer krav til kvalitet i tråd
med målet om at tjenesten i større grad skal integreres
i den øvrige spesialisthelsetjenesten. Omleggingen har
skapt usikkerhet når det gjelder framtidig driftsgrunnlag
for enkelte av institusjonene med den konsekvens at disse trolig
må innskrenke driften eller legge ned sin virksomhet. Flertallet viser
til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) hvor det framgår
at Regjeringen mener at opptreningsinstitusjonene er gitt for kort
tid til omstilling. Det vil derfor legges til rette for at etablerte
opptreningsinstitusjoner som har tilstrekkelig kvalitet, gis mulighet
til å delta når kontrakter skal inngås
for 2007. Flertallet er fornøyd med at det
foreslås opprettet et eget tilskudd til blant annet utvikling
av opptreningstilbud. Flertallet viser til at Sosial-
og helsedirektoratet vil få i oppdrag å yte tilskudd
i 2006 til aktuelle institusjoner som kan tilby institusjonsbaserte
tjenester innenfor bl.a. arbeidsrettet rehabilitering og tilbud
rettet mot kommunene, som et prøveprosjekt.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, ser med bekymring på at omleggingen av
finansieringsordningen for opptreningsinstitusjonene m.m. har skapt
usikkerhet når det gjelder fremtidig driftsgrunnlag for
enkelte av institusjonene, og at disse står i fare for å måtte
innskrenke driften eller legge ned virksomheten. Dette flertallet viser
til følgende flertallsmerknad i Budsjett-innst. S. nr.
11 (2004-2005):
"Flertallet legger til grunn at de regionale helseforetakene
i 2005 forbereder avtaler med institusjonene om hvilke oppgaver
institusjonene skal ha og prisen på tjenestene. Avtalene
skal gjøres gjeldende fra 1. januar 2006. I en overgangsperiode
bør det stilles krav om at regionale helseforetak inngår
avtaler minst tilsvarende det beløp som er overført."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Bondevik II-regjeringen
fulgte dette opp i sitt forslag til budsjett for 2006 og besørget
igangsetting av anbudsprosesser i de regionale helseforetakene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, vil understreke at det er lagt til grunn at de
midler som er overført til de regionale helseforetakene
i forbindelse med overføring av finansieringsansvaret for
de oppgaver som opptreningsinstitusjoner m.m. yter, skal nyttes
til kjøp av tjenester i private institusjoner.
Flertallet vil peke på at
de private rehabiliteringsinstitusjonene spiller en svært
viktig rolle i norsk helsevesen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har innenfor den gitte ramme
funnet rom for å øke bevilgningen til kjøp av
tjenester fra private rehabiliteringsinstitusjoner med 75 mill.
kroner over kap. 732 post 70.
Komiteen viser til
at Sosial- og helsedirektoratet har vurdert hva tilbudet til hodeskadde
bør inneholde, og hvordan det bør organiseres,
jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006). Komiteen merker seg
at det foregår mye godt arbeid i Norge i forhold til personer
med alvorlige hjerneskader i alle helseregioner. For eksempel yter
Ullevål sykehus, Sunnaas sykehus og Spesialsykehuset for rehabilitering
i Kristiansand tilbud til denne gruppen i Helse Øst og
Helse Sør. Komiteen viser til at det oktober
2005 ble åpnet en ny enhet for hjerneskadde ved Sunnaas
sykehus, som er et spesialisert rehabiliteringstilbud til mennesker
med kognitiv svikt.
Komiteen viser til
at en arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedirektoratet har
avgitt rapport om behandlingstilbud for tinnitusrammede i juni 2005. Den
påpeker at tilbudet er for dårlig i forhold til
utredning, behandling og rehabilitering. Komiteen viser til
at Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet
vil vurdere egnet oppfølging av arbeidsgruppens forslag
til tiltak. Komiteen anser forebygging som like viktig
som oppfølging i etterkant.
Komiteen er opptatt
av at tilbudet til funksjonshemmede barn styrkes, og at det skjer
en utvikling av tjenestetilbudet i samsvar med den kunnskap som
foreligger om funksjonshemmede barns muligheter for læring
og utvikling. Komiteen vil understreke at foreldre
med hjerneskadde barn som trenger habilitering, må sikres
et likeverdig tilbud om råd og veiledning, uavhengig av
bosted.
Komiteen vil peke på at
foreldre som følger intensive program for opptrening av
barn med ervervet hjerneskade, representerer en betydelig ressurs,
både for barnets utvikling og som økonomisk besparelse
for samfunnet. Komiteen vil understreke at alle
barn er forskjellige og har behov for individuelt tilpassede program.
Samtidig er foreldrenes forutsetninger forskjellige med hensyn til
gjennomføring av krevende opptreningsprogram.
Komiteen mener at foreldre må ha
frihet til å velge mellom alternative intensive program
for opptrening av sitt barn. Barn har behov for langsiktige og koordinerte
tilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener at når foreldrene har valgt et intensivt
program, skal foreldrenes valg respekteres.
Flertallet mener at det vil være
verdifullt både for foreldrene som gruppe og for fagmiljøer
innen forvaltningen at det blir etablert et selvstendig og brukerstyrt kompetanse-
og ressurssenter i regi av foreldreforeningen ITN. Et brukerstyrt
kompetanse- og ressurssenter vil avlaste forvaltningen fra flere
av de rådgivnings- og informasjonsoppgaver den har i dag. Flertallet vil be
departementet komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan
et slikt senter kan etableres.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det blir etablert et selvstendig og brukerstyrt kompetanse-
og ressurssenter innenfor habilitering av barn med ervervet hjerneskade,
i regi av foreldreforeningen ITN."
Flertallet er kjent med at det
finnes egnet dataverktøy for å behandle dokumentasjon
av resultater av habiliteringstilbudet til barn med hjerneskade.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen redegjøre
for hva som konkret er gjort for å få etablert
faste rutiner for evaluering og dokumentasjon av resultatene som
er oppnådd innen tilbudet til barn med hjerneskade."
Komiteen viser til
at Sosial- og helsedirektoratet ga sin tilråding om tilbudet
til mennesker med Huntington sykdom 1. juli 2005, og at det vil
bli arbeidet videre med spørsmålet knyttet til
boformer med heldøgns omsorg og pleie, veiledning og kompetansespredning
og styrking av spesialisthelsetjenestetilbudet i samarbeid med brukerorganisasjonene. Komiteen mener
at dette arbeidet er viktig, og at det er behov for kompetanse og
relevante botilbud for mennesker med Huntington sykdom.
Komiteen viser til spesialavdeling
for Huntington-pasienter ved NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus,
der det er bygget opp et meget godt tilbud for disse pasientene.
Komiteen viser til
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) hvor det foreslås
at rusomsorgen, herunder tannbehandling, styrkes med 91,5 mill.
kroner totalt.
Komiteen viser til at rapporter
fra Helsetilsynet, Riksrevisjonen, SINTEF Helse og evalueringen
av LAR har påvist mangler i det kommunale oppfølgingstilbudet
til rusmiddelavhengige. Manglende ressurser til oppfølging
gjør at innsatsen ikke blir satt inn tidlig nok, og effekten
av behandling i spesialisthelsetjenesten ikke utnyttes godt nok.
En betydelig økning i antall LAR-pasienter medfører
kapasitetsmessige og kompetansemessige utfordringer på alle
nivåer.
Komiteen er opptatt av å understreke
at mennesker med rusproblemer er like ulike som andre, og har behov
for individuelt tilrettelagte tilbud. Noen har behov for legemiddelassistert
rehabilitering, andre trenger lengre institusjonsopphold eller polikliniske
tilbud. Felles for de fleste er likevel at de har store, sammensatte
sosiale og helsemessige problemer. Komiteen er opptatt
av å fremme et positivt syn på denne gruppa mennesker
og vil arbeide for brukermedvirkning og gode holdninger fra samfunnets
side. God rusomsorg handler om å se hele mennesket. Skal
man lykkes med et rusfritt liv, trengs det både helsefaglige og
sosialfaglige tilbud. Komiteen ser det derfor som positivt
at Regjeringen foreslår å styrke kommunenes oppfølging
av LAR-pasienter. Videre er det positivt at Regjeringen foreslår
midler til økt forskning og til utviklingsarbeid
og evaluering. Komiteen er opptatt av at ettervernet
styrkes som del av en helhetlig rusomsorg. Komiteen ber
departementet vurdere hvordan dette kan gjøres i forbindelse
med at departementet skal følge opp evalueringsrapportene
knyttet til rusreformen og utarbeide en forpliktende opptrappingsplan for
rusfeltet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er opptatt av at rusmiddelavhengige får
et kvalitetsmessig godt tilbud. Flertallet ser derfor
frem til Helsetilsynets landsomfattende tilsyn med tverrfaglig spesialiserte
tjenester for rusmiddelmisbrukere i 2006. Kvaliteten på tjenestene
for rusmiddelmisbrukere må ses i sammenheng med den varslede
opptrappingsplanen på rusfeltet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er opptatt av å styrke
rusfeltet og viser til Soria Moria-erklæringen, hvor det
blant annet står at Regjeringen skal utforme en nasjonal
forpliktende opptrappingsplan for rusfeltet for å samordne
og forsterke innsatsen overfor rusmiddelavhengige, med særlig vekt
på de under 23 år.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringen
foreslo og fikk vedtatt en rusreform som ga personer med rusproblemer
pasientrettigheter på lik linje med andre pasienter, herunder
rett til vurdering innen 30 dager og frist for behandling.
Disse medlemmer viser videre
til at antallet plasser i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
er mer enn doblet de siste fire årene, fra 1 503 i 2001
til 3 249 per 30. april 2005. Siden 2001 har det vært en
kraftig økning av bevilgningen til lavterskel helsetiltak
i kommunene og antall deltagende kommuner. Antall kommuner som har
etablert lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere, er økt
fra 11 i 2001 til 38 i 2005. Selv om det har skjedd en betydelig økning
av behandlingskapasiteten for rusmiddelmisbrukere under Samarbeidsregjeringen,
mener disse medlemmer at kapasiteten fortsatt må dimensjoneres
for å dekke behovet, slik at behandlingskøene
kan avvikles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen vil sikre rusmiddelavhengige tilgang til
raskere hjelp på alle nivåer i behandlings- og
habiliteringskjeden, og sørge for at alt av behandlingstilbud
kvalitetssikres. Disse medlemmer ser fram mot en
kvalitetsmessig gjennomgang av rusfeltet og ber departementet vurdere
en nasjonal godkjenningsordning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil framheve
Soria Moria-erklæringen som fastslår at Regjeringen
vil avvikle bruk av hospits, og gi bostedsløse tilbud om
varig bolig. Disse medlemmer anser dette som svært
viktig. Varig bolig er en forutsetning for at man skal kunne klare
seg i samfunnet, samtidig som hospitsbruken har vært en
oppskrift på å mislykkes.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kampen mot bostedsløshet
er en viktig del av kampen mot fattigdom, og vil peke på at
Samarbeidsregjeringen gjennomførte en rekke tiltak for
bostedsløse og personer med svak boevne. I 2002–2003
ble bostøtten styrket med 352 mill. kroner. Boutgiftstaket
er hevet i de åtte største byene hvor boutgiftene
er størst, og arealkravet på 40 kvm er fjernet.
Samarbeidsregjeringen har dessuten iverksatt en egen strategi i
perioden 2005-2007 for å motvirke bostedsløshet.
Det foreslås bevilget 53,7 mill. kroner
for 2006 mot 16,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Det
er overført 0,8 mill. kroner fra 2004 til 2005. For 2006 foreslås
det omdisponert midler fra kap. 724.
Komiteen viser til
at innsatsen for en bedre tannhelse til rusmiddelmisbrukere i kommunal
rusomsorg og langtidsinnsatte i fengsel økes. Komiteen vil påpeke
at disse tilhører grupper som ofte har dårlig økonomi,
sammensatte problemer som rus/psykiatri, og generelt dårlig
tannhelse. Det er etter komiteens mening viktig å styrke
tannhelsetjenesten til de som trenger det mest, og komiteen mener
at en økning på 41,5 mill. kroner vil bedre tilbudet
vesentlig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004)
der det pekes på det store behovet for tannlegespesialister
i Norge, både i den utøvende tannhelsetjenesten
og til lærerstillinger ved de odontologiske fakultetene.
Det pekes i St.prp. nr. 1 (2003-2004) også på fraværet
av lønnede utdanningsstillinger for tannleger som tar spesialistutdanning,
uten at det ble foreslått å bevilge midler til
tiltaket. I St.prp. nr. 1 (2005-2006) pekes det på behovet
for tannleger med videre- og spesialistutdanning og på at det
er en skjevfordeling av tannleger med klinisk spesialkompetanse. Disse
medlemmer mener det er på høy tid at tannleger
som tar spesialistutdanning, får anledning til å gjøre
det uten å måtte være i full stilling i
tillegg for å ha en inntekt å leve av. Disse
medlemmer er også av den oppfatning at skal man
få en bedre geografisk spredning, er det viktig at flere
etablerte distriktstannleger kan se seg i stand til å ta
tre-årig fulltidsutdanning. Basert på det antall
kandidater som i dag er under videreutdanning, øker disse medlemmer i
sitt alternative statsbudsjett for 2006 kap. 727 post 70 med 22,5
mill. kroner til lønn for tannleger under spesialistutdanning.
Det foreslås bevilget 92 mill. kroner
for 2006 mot 115,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2005 120,4 mill.
kroner. Det er overført 3,9 mill. kroner fra 2004 til 2005.
For 2006 foreslås det omdisponert midler fra kap. 720 og
til kap. 724.
Komiteen vil peke
på at det foreslås å flytte 35,623 mill.
kroner som går til primærhelsetjenesten til kap.
724 post 21 Forsøk og uvikling i primærhelsetjenesten
mv. Komiteen tar til etterretning opprettelsen av
en ny post 70 på 2006-budsjettet som er en samling av tilskuddsordninger
som i 2005 ble finansiert over kap. 720 og kap. 728.
Komiteen viser til
at det gjennomføres en rekke forsøk og tiltak
som skal sikre en bedret kvalitet i helsetjenesten, og som skal
gi et godt grunnlag for kvalitetssikring i planleggingen og utformingen
av helsepolitikken. Komiteen har merket seg at Norsk pasientregister
på dette grunnlag foreslås etablert som et personindentifiserbart
register uten samtykke, og at Stortinget vil bli forelagt egen sak
om dette våren 2006.
Nasjonale kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten
ble etablert i 2003. Komiteen har merket seg at Sosial-
og helsedirektoratet skal videreføre og videreutvikle systemet
med nasjonale indikatorer innenfor spesialisthelsetjenesten i 2006.
Komiteen har merket seg at Helse-
og omsorgsdepartementet har igangsatt et prosjekt med sikte på å utvikle
og etablere et meldesystem for uønskede hendelser som er
enkelt for helsetjenesten å forholde seg til, og som fremmer
læring i spesialisthelsetjenesten. Komiteen ber
Regjeringen orientere Stortinget om saken på egnet måte. Komiteen har
også merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
med hovedresultater fra evalueringen av sykehusreformen i statsbudsjettet
for 2007.
Komiteen viser til at det i St.prp.
nr. 1 (2005-2006) foreslås å sette av midler til å videreføre
utviklingen av behandlingstilbud til alvorlig overvektige barn og unge,
og sier seg enig i en slik prioritering. Komiteen mener
videre det er viktig at arbeidet med samordning av svangerskapsomsorgen
og fødselsomsorgen gis prioritet.
Komiteen tar til etterretning
fordelingen av de avsatte midler under post 70.
Det foreslås bevilget 216,4 mill. kroner
for 2006 mot 168,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2005 169,7 mill.
kroner. For 2006 foreslås det omdisponert midler fra kap.
720.
Komiteen har merket
seg de endringer som fremkommer under dette kapittel.
Komiteen er enig med
Regjeringen i at det foretas en styrking i behandlingstilbudet for
langtidsinnsatte innenfor tannhelseområdet, jf. kap 761
post 63.
Komiteen mener det
er viktig å få satt i gang flere forskningsprosjekt
for bedre å kunne stadfeste eller avkrefte hvorvidt opptrening
og rehabilitering har forskjellig effekt ut ifra hvilket klima en
befinner seg i. Komiteen viser til at den gruppen
det så langt har vært fokusert mye på i
så måte, er gruppen av personer med muskel- og
skjelettlidelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at dette også er en meget stor gruppe hva gjelder sykemeldte
i Norge. Dersom vi skal få til en skikkelig og reell sammenlikning,
må en ha både institusjoner og pasientgrupper
som er enkle å sammenlikne med hverandre, slik disse
medlemmer ser det. Det er på denne bakgrunn disse
medlemmer i sitt alternative budsjett for 2006 har lagt
inn 5 mill. kroner til et prosjekt der en sender 2 grupper à 30
personer til et behandlingsopphold ved Reuma-Sol i Spania. Denne
institusjonen er valgt grunnet at det her er norsk helse- og pleiepersonell,
samtidig som at dette er en institusjon en allerede sender pasienter
til. Disse medlemmer mener det må settes
sammen grupper i Norge slik at en kan sammenlikne de resultater
som fremkommer.
Komiteen mener det
bør settes i gang prøveprosjekt med opptrening
og rehabilitering i varmere strøk for pasienter med muskel-
og skjelettlidelser for å avklare virkninger av et bedre
klima.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at Rikshospitalet – Radiumhospitalet HF
skal være faglig ansvarlig og bør velge behandlingssted
ut fra pasientenes behov.
Komiteen viser til
at en nå jobber med planleggingen av et prøveprosjekt
for pasienter med multippel sklerose. Dette er helt i tråd
med Stortingets vedtak og et svært positivt tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imidlertid av den oppfatning at det ikke var meningen at eventuelle
nye prøvegrupper automatisk skulle medføre at
en får en reduksjon hos andre grupper grunnet at en ikke ønsker å bevilge
mer penger til formålet. Disse medlemmer øker
på denne bakgrunn posten med ytterligere 5 mill. kroner
i sitt alternative budsjett for 2006, slik at eventuelle nye grupper
som kommer inn under ordningen, ikke automatisk medfører
en reduksjon i det tilbudet som allerede gis til andre grupper som
er inne i ordningen. Disse medlemmer ønsker
også en vurdering av å innføre en tilskuddsordning
for ledsagere.
Fratrukket 2,75 mrd. kroner til lån
til investeringsformål (post 90) og 115 mill. kroner til
opptrekksrenter (post 91) som er utenfor rammesystemet, foreslås
det bevilget 69 950,4 mill. kroner for 2006 mot 64 764,5 mill. kroner
på tilsvarende poster i saldert budsjett for 2005. Etter
behandlingen av St.prp. nr. 37 (2004-2005) og Revidert nasjonalbudsjett
er bevilgningen for 2005 65 655,2 mill. kroner. Det
er overført 90,3 mill. kroner fra 2004 til 2005. For 2006
foreslås det omdisponert midler fra kap. 722, kap. 761,
kap. 2711, kap.2751 og kap. 2752 og til kap. 761.
Komiteen er opptatt
av å styrke sykehusenes økonomi, slik at flere
pasienter behandles og ventetidene holdes lave.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det i St.prp. nr.1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås en økning
på 500 mill. kroner til regionale helseforetak, som vil
bidra til å redusere omstillingsutfordringene for de regionale
helseforetakene i 2006 sammenlignet med det som ble lagt til grunn
i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Disse medlemmer viser
til Soria Moria-formuleringene om desentralisert fødetilbud
som blant annet sier:
"Regjeringen vil opprettholde et desentralisert sykehustilbud,
som blant annet sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud.
Ingen lokalsykehus skal legges ned. Regjeringen vil videreføre
arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehus som fremmer styrket pasientbehandling."
Disse medlemmer er opptatt av
at sykehusreformen skal evalueres, også når det
gjelder åpenhet, medbestemmelse og folks påvirkningsmuligheter,
og ser fram til at deler av evalueringen legges fram i forbindelse
med statsbudsjettet for 2007.
Disse medlemmer er svært
fornøyd med at departementet legger opp til at et flertall
av styremedlemmene i helseforetakene skal oppnevnes blant de foreslåtte
folkevalgte fra henholdsvis kommune eller fylkeskommune i løpet
av 2006. Disse medlemmer tar til etterretning at
dette vil gjennomføres i løpet av januar 2006
for de regionale helseforetakene og innen 1. mai 2006 for de lokale
helseforetakene.
Disse medlemmer er godt fornøyd
med den økte prioriteringen av tiltak for rusmiddelmisbrukere
i St.prp. nr.1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), noe som betyr en økt
behandlingskapasitet på rusfeltet.
Komiteen viser til
at nye behandlingstilbud gjør at flere lever med kroniske
og sammensatte lidelser. Mange av disse har behov for omsorgstilbud
og behandling på flere nivåer og fra ulike spesialiteter. Komiteen viser
også til at den medisinske utviklingen i økende
grad går i retning av dagkirurgi, dagbehandling og polikliniske
tilbud i stedet for innleggelse. Dette medfører at langt
flere har behov for oppfølging i kommunehelsetjenesten
etter behandling i spesialisthelsetjenesten, og at behovet for samhandling
mellom nivåene øker, samtidig som flere utskrives
uten at kommunehelsetjenesten har kompetanse og struktur til å overta
det behandlingsmessige ansvaret.
Komiteen vil understreke at en
styrking av tjenestetilbudet mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten
("halvannenlinjetjenesten") kan bidra til et bedre behandlingsresultat
og lavere samfunnskostnad. Sykestuene slik vi kjenner dem fra Finnmark
og Ål i Hallingdal, samt de såkalte intermediærenhetene
ved Hennie Onstad-senteret i Bærum og ved Saupstad i Trondheim
er eksempler på denne typen tjenester. Felles er en faglig
oppgradert institusjon i et nært samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten
og kommunehelsetjenesten.
Komiteen viser til at det i NOU
2005:3(Wisløff-utvalget) "Fra stykkevis til helt" ble foreslått
en rekke konkrete tiltak, som særlig innebar tiltak rettet
mot å styrke pasientens rettigheter og medvirkning, tiltak
for å sikre samhandling mellom utøverne i helsetjenesten og
tiltak for å bedre rammebetingelsene for samhandling (lover,
finansieringsordninger og lignende).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke
behovet for at Regjeringen raskt følger opp utvalgets arbeid
ut fra målsettingen om å styrke tiltak innen "halvannenlinjetjenesten"
og skape økonomiske insentiver for styrket samarbeid mellom
kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Komiteen ser det som
et mål at Regjeringen legger fram en tiltaksplan for Stortinget
som egen sak i løpet av 2006.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at bevilgningene
til helseforetakene de siste fire årene har hatt en reell
vekst på om lag 4,5 mrd. kroner, tilsvarende om lag 2-3
prosent realvekst i året. Antall pasienter på venteliste
og gjennomsnittlig ventetid er kraftig redusert de siste årene.
I sitt budsjettforslag for 2006 la Samarbeidsregjeringen opp til
at aktiviteten som omfattes av innsatsstyrt finansiering, kan videreføres
på om lag samme nivå som anslått for
2005.
Disse medlemmer har merket seg
at flere regionale helseforetak ser ut til å kunne nå resultatkravene for
2005. Disse medlemmer mener det er avgjørende
for de regionale helseforetakenes langsiktige økonomiske
stilling og fremtidige handlingsrom at balanse oppnås,
og at nødvendig omstilling og effektivisering finner sted.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, har merket seg at Regjeringen vil gjennomføre
en omfattende evaluering av sykehusreformen. Etter flertallets syn
ville det ha vært naturlig å vente med å ta
standpunkt til endringer, bl.a. i sammensetningen av styrene i helseforetakene,
til etter at evalueringen er gjennomført.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen fremmer forslag om å øke
bevilgningen til de regionale helseforetakene med 500 mill. kroner
utover det som den avgåtte regjeringen Bondevik foreslo
i sitt forslag til statsbudsjett. Det er etter disse medlemmers mening grunn
til å frykte at dette vil kunne medføre at foretakene
ikke vil kunne ha en like høy aktivitet knyttet til pasientbehandling
i 2006 som de har i 2005, når en tar med at den aktivitetsbaserte
delen av sykehusfinansieringen senkes til 40 prosent samtidig som
de regionale helseforetakene får overført ansvaret
for flere oppgaver. Når en så i tillegg tar med
at Regjeringen ikke vil slette noe av sykehusenes opparbeidde gjeld
samtidig som at kravet om balanse innen utgangen av 2006 står fast,
så gir vel på mange måter konklusjonen
seg selv. Det opprinnelige forslaget fra regjeringen Bondevik vil kunne
medført en betydelig nedgang i pasientbehandlingen all
den tid det ikke var lagt opp til noen reell økning i foretakenes
bevilgninger til pasientbehandling utover at en videreførte
den bevilgningen som ble vedtatt i forbindelse med revidert budsjett
for 2005. Dette ville som sagt, etter disse medlemmers mening, kunne
medført at en i 2006 ikke får en pasientbehandling
på om lag samme nivå som i 2005 som det hevdes i
proposisjonen, men en reell nedgang i behandlingen, da det er knyttet
til dels strenge effektiviseringskrav til foretakene samtidig som
at kravet om balanse innen utgangen av 2006 ligger fast. Disse
medlemmer kan ikke akseptere at bevilgningene til spesialisthelsetjenesten
er for lave all den tid dette vil gå utover pasientbehandlingen.
Disse medlemmer mener at regjeringen
Stoltenbergs forslag om en økning i bevilgningene til de
regionale foretakene på 500 mill. kroner ikke er tilstrekkelig
for å kunne opprettholde dagens nivå hva gjelder pasientbehandling,
da foretakene også er pålagt nye oppgaver i tillegg
til at flere av de regionale helseforetakene må møte
strenge krav til effektivisering også i 2006 all den tid
balansekravet fortsatt ligger fast. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det legges
opp til å øke overføringene til de regionale
helseforetakene med 500 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer er bekymret for
at forslaget om på nytt å innføre folkevalgt
styring av sykehusene vil føre til at den profesjonelle
tilnærmingen som sykehusreformen innførte, og
som skulle sørge for at kapasitet, organisering og omstrukturering
av helseforetakene var basert på helsefaglige kriterier
og ikke bare økonomiske vurderinger og de til enhver tid
politiske flertall i regionene, blir betydelig vanskeligere å oppnå. Disse
medlemmer anser også at å innføre
nasjonale helseplaner basert på fylkeskommunale vurderinger
vil gjøre det vanskeligere å få utnyttet
den totale kapasiteten i norske helseforetak og bidra til å gjøre pasientenes
rett til fritt sykehusvalg umulig. Disse medlemmer mener
det er svært uheldig å foreta slike omlegginger
i norsk helsevesen før helsereformen fra 2002 er gjennomgått
og vurdert, og Stortinget har fått anledning til å vurdere
rapporter om utviklingen.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at det er et tilstrekkelig antall med isolater i norske
sykehus, slik at vi kan møte fremtidige utfordringer knyttet
til infeksjonssykdommer og andre situasjoner som krever isolat. Disse
medlemmer er videre opptatt av at de isolater som blant
annet tilbys i forbindelse med behandling og oppfølging
av barn, må ha en størrelse og standard som ivaretar
hensynet knyttet til samvær med pårørende. Disse
medlemmer ber Regjeringen foreta en gjennomgang med de regionale
helseforetakene med sikte på å øke
både kapasiteten og kvaliteten hva gjelder isolater
i norske sykehus.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at Samarbeidsregjeringen i forbindelse
med fremleggelsen av Ot.prp. nr. 56 (2004-2005) fremmet forslag
til regnskapsføring av anleggsmidler i de regionale helseforetakene,
men at dette forslaget ble avvist av Stortingets flertall. Flertallet viser
til flertallets merknad i Innst. O. nr. 93 (2004-2005):
"Forslaget innebærer at avskrivningskostnadene
blir 1/3 for lave i forhold til hva som er den reelle beregnede
kapitalkostnaden. Det vil si at det avskrives om lag 2 mrd. kroner
for lite per år."
Flertallet forutsetter at Regjeringen
raskt kommer tilbake til Stortinget med forslag til hvordan dette
beløpet skal dekkes inn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) hvor det blant annet står
følgende:
"Helse- og omsorgsdepartementet vil i kommende periode
gjennomgå omfang og innretning av helseforetakenes
investeringer i samarbeid med de regionale helseforetakene. Dette
arbeidet skal både sikre at det innenfor det samlede investeringsnivået
etableres framtidsrettede og gode løsninger til pasientenes
beste, samtidig som det ikke bygges opp parallelle tilbud mellom
regionene. Helse- og omsorgsdepartementet vil også ta opp
til vurdering måten investeringer blir finansiert på med
sikte på å finne bedre og mer fleksible løsninger."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av at sykehusene må sikres tilstrekkelige økonomiske
rammer til å sikre nødvendig fornyelse av bygninger
og utstyr og motvirke en utvikling med økende etterslep
på vedlikehold. Derfor mener disse medlemmer at
hele investeringsregimet for helseforetakene må gjennomgås
med sikte på å finne gode løsninger for
utbygging/modernisering uten at pasienttilbudet rammes. Disse
medlemmer mener at avskrivninger skal baseres på den
reelle verdien av bygningsmassen og være i tråd
med regnskapslovens alminnelige bestemmelser.
Disse medlemmer har merket seg
at de regionale helseforetakene har svært mange prosjekter
som enten er under planlegging, i prosjekteringsfasen eller under
realisering. For å illustrere noe av behovet for investeringsmidler
er det bare å se på hvilke planer som ligger i
blant annet Helse Midt-Norge. I den forbindelse kan nevnes tre prosjekter
som det er av stor nødvendighet å få på plass
de nærmeste årene. Disse prosjektene er psykiatribygget
ved St. Olavs Hospital, ny barneavdeling ved Ålesund sykehus
og nytt Molde sykehus. Dette er noen eksempler bare hentet fra én helseregion,
og det finnes tilsvarende investeringslyst og behov i alle regionene.
Behovet for lånemidler fra staten er med andre ord svært
stort. I og med at helseforetakenes vedtekter legger til grunn at
lån til investeringer kun skal kunne foretas gjennom den
statlige låneordningen, er det desto viktigere at en er
trygg på at det finnes tilstrekkelig kapital post 90 slik
at foretakenes behov for lån kan dekkes.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett der post 90 Lån til investeringsformål
i helseforetak økes med 500 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter
Samarbeidsregjeringens forslag om å overføre ansvaret
for finansiering av TNF-hemmere til de regionale helseforetakene. Flertallet viser
til at forskjell i finansieringsordning for disse legemidlene på grunn
av ulike administrasjonsmåter kan påvirke sykehuslegenes
valg av legemiddel og føre til en utilsiktet forbruksvridning
mellom de enkelte legemidlene. Flertallet mener på bakgrunn
av høringene at Regjeringen må følge
den nye finansieringsordningen nøye og evaluere bruken av
TNF-hemmere i behandlingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen foreslår å endre finansieringssystemet
for TNF-hemmere slik at det i fremtiden vil være helseforetakene
som har det fulle ansvaret knyttet til finansieringen av denne legemiddelgruppen. Dette
er meget overraskende siden både Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti har hatt en annen innstilling til denne problemstillingen
i opposisjon. Endringen medfører at disse medikamentene
som brukes i behandlingen av revmatiske lidelser, fra og med 1.
juni 2006 vil belaste de regionale helseforetakenes budsjetter. Disse
medlemmer vil vise til at problemstillingen angående
en finansieringsordning for disse legemidlene har versert over flere år,
knyttet i hovedsak til det faktum at ett av disse legemidlene (Remicade)
må tas i sykehus, mens de andre kan tas av pasienten selv utenfor
sykehus. Dette har medført at kostnadene knyttet til bruken
av Remicade har blitt belastet sykehusbudsjettene, mens kostnadene
knyttet til de andre medikamentene har blitt dekket gjennom trygden.
Dette har, i henhold til flere henvendelser, medført at
en del pasienter som har hatt størst nytte av å kunne
bruke Remicade, i stedet har fått forskrevet ett av de
andre legemidlene slik at sykehusbudsjettet ikke blir rammet. En
løser imidlertid ikke problemene for fremtiden for disse
pasientene ved å bare overføre finansieringsansvaret
for hele legemiddelgruppen til de regionale foretakene. Disse
medlemmer vil også vise til det samfunnsøkonomiske
aspektet knyttet til en optimal bruk av de enkelte legemidler innen
denne gruppen. Dersom de som har den beste effekten av det enkelte legemiddel
får dette forskrevet uten at forskriver vil måtte
ta hensyn til sykehusenes økonomiske rammer, så vil
dette kunne få en innsparing i de offentlige budsjetter,
samtidig som at alle pasientene får det optimale legemiddelet
for sin sykdom. Disse medlemmer kan på denne
bakgrunn ikke støtte det fremlagte forslaget om å overføre
finansieringsansvaret for TNF-hemmere til de regionale helseforetakene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at de regionale helseforetakene overtar
finansieringsansvaret og bestilleransvaret for opptreningsinstitusjoner,
helsesportssentra og lungesykehusene fra og med 1. januar 2006.
Dette er en prosess som har gått gradvis fra 2003 og frem
til nå endelig overtakelse i 2006. Flertallet er
opptatt av at de regionale helseforetakene i tiden fremover der en
skal innhente anbud, ikke bare har fokus på det kostnadsmessige
knyttet til hver enkelt institusjon, men i tillegg legger stor vekt
på kvaliteten i behandlingen. Det er et stort spekter innen
opptrening i Norge, og det er også store kostnadsforskjeller
mellom de enkelte institusjonene. Dette mangfoldet er det særdeles
viktig å ivareta også for fremtiden, slik at en
ikke kommer i den situasjon at de mest spesialiserte institusjonene forsvinner
fordi det koster mer å drive en institusjon med høy
fagkompetanse. Det er også viktig å påpeke
at de regionale foretakene ikke legger inn en forutsetning i sine
anbudsdokumenter knyttet til at en institusjon må ligge
enten innen helseregionen eller kloss inntil. Fokuset må være
kvaliteten på det tilbudet som gis, og ikke adressen til
institusjonen. Noen pasientgrupper kan det til og med være
både bedre og billigere å kjøpe plasser
til i utlandet.
Flertallet er gjort kjent med
at det er svært ulik praksis knyttet til hvordan de enkelte
regionale foretakene har lagt opp sine anbudsdokumenter knyttet
til kjøp av tjenester fra opptreningsinstitusjonene. Tilbakemeldingene
går ut på at alle de regionale foretakene, med
unntak av Helse Øst, har valgt å opprettholde nivået
på antallet kjøpte plasser på om lag
samme nivå i 2006 som i 2005. Dette er svært viktig
all den tid 2006 er regnet som et omstillingsår for opptreningsinstitusjonene.
Helse Øst har lagt seg på en praksis der en i realiteten
gjennom sin kjøpsprosedyre legger ned mer enn 300 plasser
innen opptrening og rehabilitering. Dette mener flertallet er
svært uheldig da behovet for opptreningsplasser i fremtiden
ikke ser ut til å synke, men snarere å øke
i styrke. Flertallet ber derfor om at statsråden
gjennom sitt styringsbrev til de regionale foretakene sørger
for at antallet opptrenings- og rehabiliteringsplasser opprettholdes
på om lag samme nivå i 2006 som i 2005.
Flertallet ser med bekymring
på at omleggingen av finansieringsordningen for opptreningsinstitusjonene
m.m. har skapt usikkerhet når det gjelder fremtidig driftsgrunnlag
for enkelte av institusjonene, og at disse står i fare
for å måtte innskrenke driften eller legge ned
virksomheten. Flertallet viser til følgende flertallsmerknad
i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005):
"Flertallet legger til grunn at de regionale helseforetakene
i 2005 forbereder avtaler med institusjonene om hvilke oppgaver
institusjonene skal ha og prisen på tjenestene. Avtalene
skal gjøres gjeldende fra 1. januar 2006. I en overgangsperiode
bør det stilles krav om at regionale helseforetak inngår
avtaler minst tilsvarende det beløp som er overført."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Bondevik II-regjeringen
fulgte dette opp i sitt forslag til budsjett for 2006 og besørget
igangsetting av anbudsprosesser i de regionale helseforetakene. Disse
medlemmer vil understreke at det dermed er lagt til grunn
at de midler som er overført til de regionale helseforetakene
i forbindelse med overføring av finansieringsansvaret for
de oppgaver som opptreningsinstitusjoner m.m. yter, skal nyttes
til kjøp av tjenester i private institusjoner.
Disse medlemmer vil peke på at
de private rehabiliteringsinstitusjonene spiller en svært
viktig rolle i norsk helsevesen. Disse medlemmer har
innenfor en utvidet ramme funnet rom for å øke
bevilgningen til de private rehabiliteringsinstitusjonene med 75
mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 732 post 70 økes med 75 mill. kroner og bevilges
med 3 383,196 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen foreslår å overflytte ansvaret
for Det statlige kompetansesystemet for døvblinde og Nasjonalt
kompetansenettverk for autisme til regionale helseforetak fra 1.
januar 2006. Denne overføringen har blant annet medført
en sterk bekymring fra Autismeforeningen i Norge hva gjelder muligheten
for å kunne ivareta den kompetansen en har klart å bygge
opp over tid. Komiteen forstår denne bekymringen
og mener det er viktig å sørge for at en ivaretar
denne kompetansen på en tifredsstillende måte.
Endringen det legges opp til i statsbudsjettet, vil medføre
at autismeenheten vil bli overført til Helse Sør,
og midlene til knutepunktfunksjonene vil bli fordelt til de regionale
helseforetakene til etablering av regionale fagmiljøer
for autisme. Komiteen er av den oppfatning at det
er viktig å bruke den kompetansen som allerede finnes på området.
På denne bakgrunn ber komiteen Regjeringen
sørge for at endringen i opplegget knyttet til organiseringen
av autismebehandlingen i Norge tar opp i seg det opplegget som allerede er
i gang med autismeenheten og knutepunktfunksjonene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at departementet
må starte forberedelsene til å kunne legge fram
for Stortinget en nasjonal helseplan hvert fjerde år, hvor
fylkeskommunene og andre må delta i utarbeidelsen. Disse
medlemmer vil påpeke at utarbeidelsen av en nasjonal
helseplan vil bidra til at den overordnede strukturen for spesialisthelsetjenestene
vil styrke den politiske deltagelsen. Disse medlemmer vil
påpeke at ved en slik gjennomgang vil det være
en politisk målsetting å skape likeverdige spesialisthelsetjenester
for hele befolkningen uavhengig av den enkeltes bosted.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er viktig å ivareta høy kompetanse på området.
På denne bakgrunn ber disse medlemmer Regjeringen sørge
for at endringene i opplegget knyttet til organisering av tilbudet
til autister i Norge tar opp i seg og utvikler kompetanse
for autister med særskilte behov.
Disse medlemmer viser til Soria
Moria-erklæringen som understreker at sykehus og andre
helseinstitusjoner eid og drevet av ideelle frivillige organisasjoner
skal sikres gode vilkår gjennom avtaler med det offentlige.
Disse sykehusene inngår i de offentlige helseplanene for
spesialisthelsetjenesten og er nødvendige og viktige deler
av det helhetlige tilbudet til befolkningen. Disse medlemmer viser
videre til Soria Moria-erklæringen som holder frem at avtaler
mellom regionale helseforetak og private kommersielle sykehus må begrenses
og at ledig kapasitet i de offentlige skal utnyttes.
Komiteen viser til
at Norge innførte en nasjonal luftambulansetjeneste i 1988
etter at den frivillige Stiftelsen Norsk Luftambulanse grunnla den
moderne legehelikoptertjenesten i Norge i 1978. Tjenesten anses i
dag for å være blant de beste i verden. Komiteen vil peke
på at luftambulansen likevel står overfor flere utfordringer
for å bedre pasientsikkerheten. Det er Luftambulansen ANS
som på vegne av de regionale helseforetakene er gitt ansvaret
for å gjennomføre prosessen mot tildeling av nye
konsesjoner for helikoptertjenesten neste år. Komiteen vil
understreke at det er viktig å styrke alle ledd i redningstjenesten,
og at den bør bygge på en kombinasjon av ideelt,
medisinsk engasjement og sunn økonomisk flydrift.
Komiteen viser til
flertallsmerknaden i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005) der det
fremkommer at flertallet er kjent med at departementet i brev til
Attføringssenteret i Rauland har gitt uttrykk for at en
tar sikte på at senteret blir et kompetansemiljø for
arbeidsrettet rehabilitering. Attføringssenteret i Rauland hadde,
ifølge flertallsmerknaden, gjort rede for behov for økte
driftsmidler for en slik etablering.
Komiteen ber departementet sørge
for at Helse Sør avsetter midler innenfor overført
ramme i 2006 slik at Attføringssentret i Rauland kan bli
et nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering i
tråd med Stortingets tidligere vedtak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med
at departementet følger utviklingen i forbindelse med 6.
byggetrinn for Sykehuset i Vestfold nøye.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til avtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
2005 der det er enighet om "viktigheten av ferdigstillelsen av 6.
byggetrinn ved Sykehuset i Vestfold - Tønsberg og mener
at dette må gis prioritet, uten at investeringen får
konsekvenser for pasientbehandlingen".
Disse medlemmer mener det fremdeles
mangler 15 mill. kroner for å kunne oppnå ferdigstillelse
og øker derfor kap. 732 post 72 med 15 mill. kroner øremerket
ferdigstillelse av byggetrinn 6 ved Sykehuset Vestfold – Tønsberg
i sitt forslag til alternativt statsbudsjett for 2006. Disse
medlemmer viser til at det er viktig at man nå sørger
for ferdigstillelse av hele prosjektet Sykehuset i Vestfold før
man eventuelt vurderer igangsetting av nye kostnadsdrivende prosjekter innenfor
helseregionen.
Komiteen viser til
at det i St.prp. nr. 1 (2005-2006) er lagt opp til en overgangsperiode
på fire år, til og med 2008, for fordelingen av
inntekter mellom regionale helseforetak, og at Regjeringen vil vurdere
en reduksjon i overgangsperioden i forbindelse med budsjettforslaget
for 2007.
Komiteen er fornøyd
med at det er tatt initiativ til et nordisk samarbeid i forhold
til vaksinesamarbeid og viser for øvrig til kap. 710 post
21.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er godt
fornøyd med Helse- og omsorgsdepartementets forebyggende
arbeid i forbindelse med en eventuell epidemi av fugleinfluensa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at norske myndigheter burde ha gjort mer for å redusere
konsekvensene av en eventuell epidemi av fuglevirusinfluensa. Norge
er sikret, etter de opplysninger disse medlemmer har
mottatt, antivirale midler til 30 prosent av befolkningen, og vi
har en avtale med en hollandsk produsent for levering av vaksine
før epidemien rammer oss. Ifølge professor Lars
R. Haaheim, leder av influensasenteret ved Haukeland Universitetssykehus
i Bergen, er fugleinfluensaen i Sørøst-Asia meget
urovekkende, og han gir i brev av 15. juni d.å. til statsråd
Ansgar Gabrielsen uttrykk for at utviklingen tyder på at
det vil være sannsynlig at det kan oppstå smitte
mellom mennesker. Disse medlemmer viser til at professor
Haaheim også påpeker at tidsfaktoren kan bli kritisk
når det gjelder å produsere vaksine, og at det
kreves mange innledende tester, forsøk og utprøvinger
før produksjonen kan settes i gang og vaksinen lisensieres.
Professor Haaheim sier i sin henvendelse til statsråden
at
"Dessverre er det slik at vaksineprodusentene selv ikke
ser seg i stand til på egen hånd og/eller
for egen regning å sette i gang de nødvendige
utprøvinger basert på det fugleinfluensavirus
som nå smitter mennesker i Vietnam."
Han mener situasjonen er altfor illevarslende
til at vi bør vente til vaksineprodusentene selv finner
anledning til å starte slike utprøvinger, og at
bare en resolutt inngripen med offentlige midler kan få fortgang
i denne prosessen. Influensasenteret i Bergen har mange års erfaring
med influensaimmunologi og kliniske utprøvinger av influensavaksiner
og har ifølge professor Haaheim et løpende EU-prosjekt
på fugleinfluensa. Disse medlemmer ber på denne
bakgrunn om at Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av revidert
budsjett for 2006 bevilger de nødvendige midler til influensasenteret
ved Haukeland universitetssykehus til utprøving og tester
for å forberede produksjon av en vaksine mot fugleinfluensaviruset.
Midlene øremerkes influensasenteret.
Komiteen viser til
at det i St.prp. nr. 1 (2005-2006) er lagt opp til en overgangsperiode
på fire år, til og med 2008, for fordelingen av
inntekter mellom regionale helseforetak, og at Regjeringen vil vurdere
en reduksjon i overgangsperioden i forbindelse med budsjettforslaget
for 2007.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det er dialog mellom departementet og Helse Midt-Norge RHF i forbindelse
med investeringsprosjektene ved St. Olav.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen ikke har funnet rom for å innpasse
psykiatrisenteret i fase 2 hva gjelder utbyggingen av St. Olavs
Hospital i Trondheim. Dette finner disse medlemmer noe
overraskende all den tid regjeringspartiene ved flere anledninger
har påpekt viktigheten av at dette kommer på plass.
Tiden er nå i ferd med å renne ut hvis en virkelig
mener alvor med at dette senteret faktisk skal innpasses allerede
i fase 2. Det er på denne bakgrunn særdeles viktig
at en på dette tidspunkt gir de signaler som må til,
slik at planleggingen skal kunne starte. Slik disse medlemmer ser det,
så forplikter på mange måter regjeringspartienes egne
forslag all den tid en har valgt å gå så bastant
ut og kreve overfor den avgåtte regjeringen Bondevik at psykiatribygget
skulle være en del av fase 2. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til det forslag som regjeringspartiene Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmet i Innst. S. nr. 11 (2004-2005) der det
heter som følger:
"Stortinget ber Regjeringa sørge for at
det planlagte psykiatrisenteret blir bygd som en del av fase 2 av
bygginga av ny universitetsklinikk i Trondheim, og at staten skal
dekke en vesentlig del av kostnadene ved utbygginga."
Sosialistisk Venstreparti hadde et tilsvarende
forslag til vedtak.
Disse medlemmer mener at tiden
nå er inne til å fatte den endelige beslutningen
om hvorvidt psykiatrisenteret skal være en del av fase
2 eller ikke. Det er ikke lenger mulig av hensyn til den videre
planlegging og gjennomføring å utsette dette stort
lenger uten at det går på bekostning av fremdriften
i prosjektet. Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at psykiatrisenteret blir en del av utbyggingsfase 2 av ny universitetsklinikk
i Trondheim. Regjeringen bes om å gå i forhandlinger
med utbygger om hva som skal være statens andel av utbyggingen,
og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert budsjett
for 2006 med forslag til inndekning av statens kostnader."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er kjent med prosjektet Hysnes HelseFort
i Rissa kommune i Sør-Trøndelag, der Helse Midt-Norge RHF,
Kreftforeningen og Rissa Utvikling KF har samarbeidet om å utvikle
et helhetlig, forskningsbasert rehabiliteringstilbud for kreftpasienter
og deres familier. Sosialkomiteen har i behandlingen av Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2004–2005) stilt seg positiv til et slikt tilbud
og forutsatt at tilbudet utvikles som en del av spesialisthelsetjenesten.
På denne bakgrunn er St. Olavs Hospital HF i ferd med å utrede
muligheten for å etablere Hysnes Helsefort som et nytt,
integrert tilbud ved St. Olavs Hospital.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Soria
Moria-erklæringen som slår fast at det skal opprettholdes
et desentralisert sykehustilbud som skal sikre nærhet til
akuttfunksjoner og fødetilbud. Videre viser disse
medlemmer til en generell økning på 500
mill. kroner mer til pasientbehandling i sykehus.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er godt fornøyd
med at basistilskuddene til sykehusene økes og andelen
av innsatsstyrt finansiering (ISF) reduseres. Disse medlemmer mener
at dette vil gi en bedre pasientbehandling og gjøre det
lettere å prioritere spesialistbehandlingen innen psykiatri og
rus ved helseforetakene. Disse medlemmer mener at
dette vil understøtte målet om at tilbudet til psykiatriske
pasienter og rusmiddelavhengige skal prioriteres.
Disse medlemmer viser til at
det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslås
en økning på 500 mill. kroner til regionale helseforetak,
noe som disse medlemmer mener vil bidra til å redusere
omstillingsutfordringene for de regionale helseforetakene i 2006
sammenlignet med det som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Denne økningen vil blant annet føre til at 20
000 flere pasienter vil kunne få behandling i 2006 enn
det som ville vært tilfellet med regjeringen Bondeviks
budsjettforslag.
Disse medlemmer viser til at
Helse- og omsorgsdepartementet i omgrupperingsproposisjonen for
2005 fremmer forslag om en tilleggsbevilgning til de regionale helseforetakene
på 492 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Samarbeidsregjeringens
begrunnelse for forslaget om å redusere ISF-andelen fra
60 til 40 prosent. Disse medlemmer er enig i at en
lavere refusjonsandel for 2006 vil understøtte målet
om å styrke tilbudet til psykisk syke og rusmiddelmisbrukere
og redusere faren for uønskede vridningseffekter. Disse
medlemmer støtter derfor forslaget om å redusere
ISF-andelen til 40 prosent. Samtidig vil disse medlemmer understreke
at arbeidet med å utvikle aktivitetsbaserte finansieringsmodeller
også på disse områdene må fortsette.
Disse medlemmer foreslår
at kap. 732 post 76 reduseres med 75 mill. kroner og bevilges med
13 760,312 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at regjeringen Bondevik i sitt opprinnelige forslag til
budsjett for 2006 igjen fremmer forslag om å endre finansieringsordningen
for spesialisthelsetjenesten. Denne endringen er også i
tråd med regjeringen Stoltenbergs forslag i St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Regjeringens forslag om å senke
den innsatsstyrte finansieringen (ISF-andelen) til sykehusene fra
60 til 40 prosent vil skape store planleggingsproblemer for sykehusene.
Videre er det grunn til å frykte at køene for
behandling i spesialisthelsetjenesten vil kunne øke betydelig.
Ved å vri finansieringssystemet mer tilbake til økt
rammefinansiering vil fokuset på å behandle flest
mulig pasienter bli mindre. Dette vil gå utover pasientbehandlingen,
og det er grunn til å frykte at køene i spesialisthelsetjenesten
vil kunne begynne å øke. Regjeringen Bondevik
skriver i sitt forslag til statsbudsjett følgende:
"Målet er en balansert og styrt utvikling
av behandlingstilbudet. Tilbudet til psykisk helse og rusmiddelmisbrukere
skal prioriteres. En lavere refusjonsandel til ISF som dekker somatisk
behandling vil understøtte et slikt mål og faren
for uønskede vridningseffekter reduseres."
Disse medlemmer er av den oppfatning
at den løsningen Regjeringen legger opp til, ikke løser
problemstillingen knyttet til hvordan en skal kunne få til en
optimal finansiering av det tilbudet som gis innen psykiatri og
rusbehandling. I stedet for å redusere ISF-andelen bør
man styrke fokuset på å finne en finansieringsmodell
som er mer knyttet til en ISF-modell, også på disse
områdene. Disse medlemmer vil også påpeke
at innen en slik modell er på plass, vil statsråden
gjennom sine styringsdokumenter kunne sørge for at psykiatrien
og rusbehandlingen får sin rettmessige del av bevilgningene. Disse
medlemmer ønsker å opprettholde en ISF-andel
på 60 prosent.
Disse medlemmer viser til budsjettforliket
mellom regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, og Arbeiderpartiet høsten 2003, når
det gjaldt statsbudsjettet for 2004, der satsen for innsatsbasert
finansiering i helseforetakene ble redusert fra 60 til 40 prosent.
Etter den informasjon disse medlemmer har mottatt økte
både ventetiden og ventelistene i første halvår
2005, og disse medlemmer mener det er en klar sammenheng
mellom økningene og det faktum at ISF ble redusert. Disse
medlemmer vil derfor advare mot at en slik reduksjon av
ISF nå på nytt pålegges helseforetakene, og
regner med at køer og ventelister vil øke i 2007
som en konsekvens av dette.
Disse medlemmer kan ikke akseptere
at Regjeringen stadig kommer med endringer knyttet til finansieringen
av spesialisthelsetjenesten. Dette skaper stor uro all den tid man
ikke vet hva man skal kunne planlegge av aktivitet fra det året
til det neste. Disse medlemmer vil derfor gå mot
forslaget om en senkning av den aktivitetsbaserte andelen av sykehusfinansieringen
fra 60 til 40 prosent.
Komiteen viser til
at den pasientgruppen som venter på såkalt Cochlea-implantat,
ofte henvises til lang ventetid, og at det særlig for barn
er viktig at dette inngrepet gjøres i en tidlig fase. Når
det gjelder voksne personer som har behov for et slikt implantat,
er ventetidene altfor lange. Det er grunn til å merke seg
at mange av de som får et slikt implantat etter å ha
mistet hørselen i voksen alder, kan komme tilbake i jobb,
og dermed unngå å bli uførepensjonert
slik mange blir når de mister hørselen. Komiteen vil
derfor be Regjeringen om en oversikt fra foretakene over hvor mange
personer som er ferdig utredet, og hvor mange som venter på utredning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, ber videre om at det når denne oversikten
foreligger, straks iverksettes tiltak slik at alle de pasientene
som har nytte av et slikt implantat - det være seg voksne
eller barn - får slik behandling. Flertallet finner
også grunn til å be Regjeringen gjennomgå prisingen
for denne tjenesten med de foretak som gjør denne typen
operasjoner, med sikte på å få til en
mest mulig korrekt prising av både operasjonen og eventuell
opplæring, slik at disse blir i samsvar med faktiske kostnader.
Flertallet er videre kjent med
at selv om St. Olav Hospital og Haukeland sykehus foretar implantatoperasjoner
av voksne pasienter i tillegg til Rikshospitalet, så kan
det virke som om kapasiteten på dette feltet er for liten,
og det er dermed grunn til å be om at Rikshospitalet vurderer
om det er mulig å øke sin kapasitet for å ta
unna de lange ventelistene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett der en går
inn for å øke bevilgningen på post 76 med
45 mill. kroner øremerket behandling med implantering av
Cochlea-implantat på Rikshospitalet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) skrives at aktivitetsnivået
i 2005 ser ut til å bli lavere enn det som ligger til grunn
for budsjettforslaget, og at det på denne bakgrunn foreslås å sette
ned denne bevilgningen med 43 mill. kroner. Disse medlemmer vil
vise til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) hvor det under
postene 71-75 foreslås å øke LAR-tilbudet
i spesialisthelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at selv om de regionale helseforetakene har fått
et større ansvar for å planlegge hele tilbudet
av laboratorie- og radiologitjenester, så er ikke overføringene
i 2006 fullt ut kompensert for økningen i 2005. Dette vil
medføre et effektiviseringskrav på om lag 125
mill. kroner, dersom en i 2006 viderefører aktivitetsnivået. Disse
medlemmer mener at dette vil kunne få til dels
store konsekvenser for allerede sterkt belastede sykehusbudsjetter
og i neste omgang føre til redusert pasientbehandling.
Disse medlemmer mener at forslaget
om et ytterligere krav om effektivisering grunnet manglende kompensasjon
i 2006 for den økningen som har funnet sted i 2005 ikke
er realistisk, og disse medlemmer vil på denne
bakgrunn vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett der de
regionale helseforetakene fullt ut får kompensert for aktivitetsøkningen
i 2005.
Det foreslås bevilget 75,5 mill. kroner
for 2006 mot 71,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.
Komiteen vil understreke
betydningen av et ajourført og opplysende kreftregister. Komiteen påpeker at
riktig informasjon og kunnskap må rekke ut til flest mulig,
fordi dette kan forebygge og redusere omfanget av kreft i årene
som kommer.
Det foreslås bevilget 26,6 mill. kroner
for 2006 mot 26,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.
Sosial- og helsedirektoratet har
nå gjennomført en evaluering av kontrollkommisjonenes
arbeidsform og saksbehandlingsrutiner innenfor psykisk helsevern. Komiteen merker
seg de svakheter og variasjoner i arbeidsform og praksis som påpekes,
og slutter seg til departementets vurderinger og til de foreslåtte
tiltak til kvalitetsforbedring. Kontrollkommisjonenes utførelse av
etterprøving og kontroller må ha en høy
kvalitet, og det må være lik praksis i hele landet
for å sikre pasientenes rettssikkerhet. Komiteen mener
at det bør settes en frist for når de nye ensartede
retningslinjer skal være innført.
Det foreslås bevilget 4 603,4 mill.
kroner for 2006 mot 3 777,1 mill. kroner i saldert budsjett for
2005. Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2005 3 778,1 mill. kroner. Det er overført 94,8 mill.
kroner fra 2004 til 2005. For 2006 foreslås det omdisponert
midler til kap. 720 og kap. 732.
Komiteen er opptatt
av at det må skje en kontinuerlig og målrettet
styrking av det psykiske helsevernet. Selv om sentrale kvantitative
mål vedrørende kapasitet og aktivitet skal kunne
være innen rekkevidde, så gjenstår det
likevel betydelige utfordringer for psykiatrien både i
kommuner og helseforetak før de overordnede målene
i opptrappingsplanen er nådd. Særlig må det fokuseres
på kvalitet i tjenesten. Det må også sikres
at midler bevilget over opptrappingsplanen ikke benyttes til andre
formål enn forutsatt.
Komiteen er opptatt av brukermedvirkning
og vil understreke at berørte etater må ha særskilt
bevissthet og kunnskap om behovene til barn av psykisk syke.
Komiteenviser
til at Verdens helseorganisasjon (WHO) har anslått at i
2020 vil psykiske lidelser nest etter hjerte- og karsykdommer være
den viktigste årsaken til sykdomsbelastning for begge kjønn,
samt at nesten hver tredje person som er på uføretrygd
i Norge, har psykisk lidelse som hoveddiagnose. Komiteen er
derfor fornøyd med at forebygging skal vektlegges sterkere
i tida som kommer. Komiteen er fornøyd med
at prinsippet om at ingen behandlingstilbud skal legges ned før
nye og bedre tilbud er på plass, står fast. Komiteen mener
videre at det er særlig viktig å holde fokus på tilbudet
til barn og unge, både når det gjelder forebygging,
behandling og oppfølging i kommunene. Tverrfaglig samarbeid
og gjensidig tillit på tvers av nivåer og etater
må stimuleres.
Komiteen viser til Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2004-2005) hvor dagens regjeringspartierunderstreket
at opptrappingsplanen i sterkere grad må tilrettelegges slik
at det psykiske helsevernet også kan gi et behandlingstilbud
til rusmiddelavhengige, slik at mennesker med såkalte dobbeltdiagnoser
ikke opplever å bli avvist av det psykiske helsevernet.
Videre er komiteen opptatt av at det må legges
til rette for forpliktende samhandling mellom 1.- og 2.-linjetjenesten,
og at pasientrettighetsloven må ivareta mennesker med psykiske
lidelser. Komiteen vil understreke at alvorlig psykisk
syke personer må ha et tilpasset bo- og behandlingstilbud.
Videre er det behov for å gjennomgå akuttpsykiatrien
for å sikre at tilgjengelighet og kvalitet blir ivaretatt.
Komiteen mener det er en viktig
utfordring å bedre koordineringen mellom de ulike ledd
i helsetjenestene rettet mot psykisk syke. Dette gjelder også mellom
primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er
viktig å få en bedre sammenheng i behandlingskjeden
i psykiatrien og med tverrfaglige tilbud for å imøtekomme
pasientenes sammensatte behov. Komiteen mener departementet
må følge opp kommunene for å få etablert
tverrfaglige psykososiale team.
Komiteen ser at selv om opptrappingsplanen
for psykisk helse har økt ressursene innenfor både
kommunene og spesialisthelsetjenesten, gjenstår det fremdeles
betydelige utfordringer før målene i opptrappingsplanen
er nådd. Den videre utviklingen må styres slik
at tilbudet får en tilfredsstillende standard i hele landet,
og etableringen av distriktpsykiatriske sentra (DPS) må følges
opp.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er av den oppfatning
at markedstenkning i for stor grad har fått prege velferdspolitikken.
Dette medfører at det konsekvent benyttes et bedriftsøkonomisk språk
som disse medlemmer tar avstand fra. Behandling av
psykisk syke mennesker handler ikke om "produksjon".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er nødvendig å øke satsningen på barne-
og ungdomspsykiatriske tiltak, både når det gjelder
forebygging, behandling og oppfølging.
Opptrappingsplanen om lokalbasert helsearbeid
med fokus på mestringsperspektivet og vektlegging av forebyggende
tiltak er godt forankret i europeisk og vestlig tenkning. Disse
medlemmer er bekymret over at mangelen på gode
måleindikatorer gir et begrenset bilde av utviklingen og
kvaliteten på tjenestene både i kommunene og innenfor
spesialisthelsetjenesten. Departementet vil nå bidra med
utarbeidelse av egnede indikatorer for å kunne måle
de konkrete kvantitative målene innenfor alle viktige områder
av opptrappingsplanen.
Disse medlemmer mener at det
bør vurderes endring av rammen mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten
da tempoet i nedbyggingen av de psykiatriske sykehjemsplasser har
gått raskere og lengre enn det planen la opp til. For kommunene
har dette ført til en økonomisk og ressursmessig
belastning utover det planlagte som bare er delvis kompensert.
Disse medlemmer mener at det
kan være behov for å øke antallet akuttmedisinske
sengeplasser for å imøtekomme behovet for innleggelser. Disse
medlemmer ser det som viktig å styrke det faglige
innholdet i tjenestene og gi mennesker med psykiske lidelser et
sammenhengende og helhetlig tilbud. Diagnose må stilles
raskt slik at korrekt behandling kan iverksettes, og den faglige
kompetansen som ligger hos psykiatere, bør i større
utstrekning brukes effektivt til pasientbehandling. Halvparten av
alle inneliggende pasienter ved DPS har dobbeldiagnose psykisk lidelse/rus,
og denne gruppen har også ofte somatiske lidelser i tillegg. Disse
medlemmer vil rette oppmerksomheten mot bedre oppfølging
av voldelige personer med psykiske lidelser som står i
fare for å skade seg selv og sine medmennesker.
Det settes nå fokus på siste
fase i opptrappingsplanen, og det er viktig at målene blir
nådd, også når det gjelder den målbare
kvaliteten på tjenestene. Disse medlemmer antar
at opptrappingsplanen i stor utstrekning vil bli oppfylt, og ser
det nå som viktig at det raskt etableres nye mål
som svarer på de utfordringene psykiatritjenesten står
overfor.
Komiteen er bekymret
for en gruppe lovbrytere som begår samfunnsskadelige lovbrudd
uten å kunne idømmes særreaksjon. Det
viser seg vanskelig å reagere overfor denne gruppen fordi
de også vurderes for "friske" til innleggelse eller tvangsbehandling
i psykiatrien. Komiteen mener det må gis
tilbud til denne gruppen og at tiltak må utvikles i samarbeid
mellom helse-, sosial- og justismyndighetene. Komiteen ber derfor
om at helseministeren tar initiativ overfor de to andre departementene
med tanke på å fremme forslag til løsninger
for denne gruppen utilregnelige lovbrytere.
Komiteen legger til
grunnatAlternativ
til Volds (ATV) kompetanse kan nyttiggjøres i de regionale
ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,
som er under etablering. Det vises i denne sammenheng til St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) kap. 400 Justisdepartementet der
det foreslås en styrking av bevilgningen til ATV i forbindelse
med at Regjeringen ønsker å etablere et landsdekkende
hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere. Komiteenvil be om at Helse- og omsorgsdepartementets
bevilgning til ATV videreføres for å legge til
rette for en videre utbygging av ATVs virksomhet.
Komiteen er opptatt av å ivareta
voldtektsofres helse og rettssikkerhet. Det er viktig at det blir
etablert kvalitetssikrede voldtektsmottak som sikrer at alle som har
behov for denne tjenesten, får et slikt tilbud, og at de
mottakene som allerede fins, kvalitetssikres, i tråd med
anbefalingen fra Sosial - og helsedirektoratet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen
om å vurdere de ulike løsningene for voldtektsmottak
som er valgt. Det understrekes at voldtektsmottak optimalt bør
kunne tilby både rettsmedisinsk undersøkelse,
medisinsk tilbud, psykososialt tilbud og ansatte med kompetanse
og erfaring til å kunne gi god vitneførsel i en
eventuell rettssak.
Disse medlemmer viser til Soria
Moria-erklæringen, hvor det står at "kunnskap
om vold og overgrep må bli en del av pensum for relevante
yrkesgrupper". Disse medlemmer er opptatt av at helsepersonell må ha
høy bevissthet om og kompetanse på dette problemet,
da det både er omfattende og berører helsevesenet
i høyeste grad. Ansatte i norsk helsevesen må ha kunnskaper
om helseskadene av vold og overgrep, hvordan de kan ha oppstått,
og hvordan de kan forebygges. Vold i hjemmet og vold/overgrep
mot barn eller bruk av vold i barns nærvær må vektlegges
særskilt. Disse medlemmer ber Regjeringen
om å prioritere å følge opp dette punktet
i Soria Moria-erklæringen og melde tilbake til Stortinget
på egnet måte.
Komiteen viser til
den igangsatte handlingsplanen "Vold i nære relasjoner"
2004-2007, der det i tillegg til fokus på voldsofre også er
igangsatt og foreslått en rekke tiltak rettet mot overgriper
(behandling) og tiltak rettet mot barn som har vært utsatt
for eller vært vitne til vold. Spesielt peker komiteen på Barne-
og familiedepartementets voldsprosjekt rettet mot barn, som ATV
og Senter for Krisepsykologi er engasjert i. Dette prosjektet har
ringvirkninger til ulike deler av hjelpetjenestene, og det er særdeles
viktig at dette blir videreført.
Det foreslås bevilget 42,9 mill. kroner
for 2006 mot 41,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.
Komiteen viser til
at fagenheten har ansvar for psykisk utviklingshemmede som dømmes
til tvungen omsorg.
Komiteen merker seg at ansvaret
for drift av fagenheten forestås av Helse Midt-Norge RHF,
at fagenheten er organisatorisk knyttet til Brøset regional sikkerhetsavdeling,
og at det faglige ansvaret ligger hos fagenhetens ledelse. Komiteen merker
seg videre at fagenheten kan inngå avtale med en kommune
om at en del av særreaksjonen kan gjennomføres der
når hensynet til den domfelte tilsier det, og sikkerhetshensyn
ikke taler mot.
Komiteen har merket seg at kapasitetsbehovet
i fagenhet for tvungen omsorg er anslått til totalt 15
personer. Komiteen har videre merket seg at det per
juli 2005 er 11 personer som er dømt til tvungen omsorg, hvorav én
dom ikke er rettskraftig ennå.
Det foreslås bevilget 141,6 mill. kroner
for 2006 mot 124,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2005 132,4 mill.
kroner. Det er overført 4,2 mill. kroner fra 2004 til 2005.
Komiteen viser til
at Statens legemiddelverk skal bidra til å sikre at de
legemiddelpolitiske og refusjonspolitiske målene blir oppfylt.
Komiteen mener det er viktig
at Legemiddelverket intensiverer sitt arbeid med informasjon om
nye legemidler, bivirkninger og refusjon, og at det skjer på et
tidligere tidspunkt i lanseringsfasen av legemiddelet.
Komiteen viser til at hovedmålgruppen
for den informasjonen Legemiddelverket gir om legemidler, er helsepersonell,
og at pasienter i framtida i større grad vil være
en viktig målgruppe. Komiteen viser videre til
at Legemiddelhåndboken tidligere har vært finansiert
av Norges apotekerforening, Den norske lægeforening og
Statens legemiddelverk. Komiteen er opptatt av at
den informasjon som skal gis om legemidler, må være
uavhengig av produsentene. Komiteen slutter seg derfor
til Regjeringens forslag om at det offentlige fra 2006 fullfinansierer
legemiddelhåndboken.
Komiteen er svært tilfreds
med at forskningsprosjektet "Kvinner og bivirkninger", som ser på bivirkninger
av psykofarmaka innen alderspsykiatrien, skal videreføres
i 2006.
Det foreslås bevilget 7,7 mill. kroner
for 2006 mot 7,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2005 6,9 mill.
kroner. Det er overført 0,1 mill. kroner fra 2004 til 2005.
Komiteen ser positivt
på arbeidet for å gi kommunene bedre verktøyer
for kvalitetsutvikling av sin tjenesteyting. Det gir grunn til bekymring
når Statens helsetilsyn påpeker at kommunene ofte
mangler styringssystemer som sikrer god praksis, forbedringer og
internkontroll.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener det er viktig at Kommunenes Sentralforbund,
Sosial- og helsedirektoratet, Statens helsetilsyn og departementet
starter et aktivt samarbeid om oppfølging av Kvalitetsavtalen
og andre tiltak som etter- og videreutdanning. Flertallet ser fram
til at det kommer en rapport som tar opp dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er opptatt av
at spørsmålet om innholdet i Kvalitetsavtalen
og forlengelse av avtaleperioden drøftes mellom Regjeringen
og KS.
Det foreslås bevilget 3 033,9 mill.
kroner for 2006 mot 2 603,1 mill. kroner i saldert budsjett for
2005. Etter behandlingen av St.prp. nr. 37 (2004-2005) og Revidert
nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2005 2 626,1 mill. kroner.
Det er overført 6 mill. kroner fra 2004 til 2005. For 2006
foreslås det omdisponert midler fra kap. 724, kap. 726
og kap 732 og til kap. 720, kap. 732 og til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
Komiteen peker på at
det fortsatt er en utfordring at mange kommuner ikke har etablert
egne kvalitetssystemer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, vil derfor be Regjeringen om å intensivere
arbeidet for å øke antall kommuner med egne kvalitetssystem,
både ved hjelp av kunnskapsformidling, men også ved
hjelp av andre egnede tiltak.
Komiteen viser til
at Sosial- og helsedirektoratet har kommet frem til at det er et
stort forebyggingspotensial for eldres helse og livskvalitet blant
annet i å utvikle eldresentrene som forebyggingsarena. Komiteen vil
be Regjeringen om å vurdere å forske på eldresentre
som forebyggingsarena.
Komiteen er bekymret over at
personer med demenslignende symptomer ofte ikke er tilstrekkelig utredet
og mangler diagnose, og ser derfor frem til at det kartleggingsverktøyet
som er utviklet og sendt til fastleger og kommunene i 2005, blir
evaluert i 2006. Komiteen understreker at dette arbeidet
må prioriteres, sett i sammenheng med at svært
mange eldre feildiagnostiseres og feilmedisineres med de fatale
følger det kan få.
Komiteen viser til at regjeringen
Bondevik II var i gang med et arbeid om fremtidens pleie- og omsorgstjenester
med vekt på innhold og kvalitet i tjenestetilbudet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, mener at det er så viktig at dette arbeidet
ikke stopper opp at det bes om at Regjeringen følger opp
og kommer tilbake til Stortinget med en sak om fremtidens pleie-
og omsorgstjenester.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å legge
frem egen sak om innhold og kvalitet i fremtidens pleie- og omsorgstjenester."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Regjeringen våren 2006 vil komme med en egen sak om framtidas
pleie- og omsorgstjenester.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under kap. 724.
Komiteen viser til
at Regjeringen Bondevik II iverksatte en plan med 13 tiltak for
rekruttering av personell til helse- og sosialsektoren for perioden
2003-2006. Rekrutteringsplanen har en ramme på ca. 130 mill.
kroner. Komiteen vil be Helse- og omsorgsdepartementet
i samarbeid med Kunnskapsdepartementet være særlig
oppmerksom og følge opp det faktum at få av sykepleierutdanningene
i Norge høsten 2005 fylte kravene til NOKUT om revidert
akredittering (Kilde: NOKUTs hjemmesider). Komiteen viser
til at regjeringen Stoltenberg har lovet 10 000 flere årsverk
i pleie- og omsorgssektoren. Komiteen mener at forbedringer
i bemanningssituasjon ikke må gå på bekostning
av kvaliteten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er bekymret over den lave bemanningen
som i dag er ved en rekke norske sykehjem. Slik flertallet ser
det, fører dette til uverdige forhold ikke bare for pasientene, men
det medfører også en veldig stor arbeidsbelastning for
de som jobber der. Med den beregnede økningen i antall
eldre over 80 år i årene som kommer, og med dertil
påfølgende omsorgsbehov, er det etter flertallets mening
et sterkt behov for å styrke antallet årsverk
innen eldreomsorgen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) hvor regjeringen Stoltenberg foreslår å øke
kommunenes frie inntekter med 5,7 mrd. kroner. Dette vil gi et godt
grunnlag for en opptrapping innen pleie- og omsorgssektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil vise til alle de lovnader som er fremkommet
fra de ulike politiske partier der en lover en betydelig satsing hva
gjelder antall årsverk. I den forbindelse finner også flertallet grunn
til å påpeke at i Soria Moria-erklæringen
lover den nye regjeringen en økning i antallet årsverk
innen eldreomsorgen med 10 000.
Dersom en skal kunne få dette
til, er en, slik komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det, nødt til å starte allerede nå med å bevilge
penger til dette formålet.
Komiteen viser til at en stor
del av stillingene i eldreomsorgen er deltidsstillinger - ofte med
svært lave brøker. Ifølge FAFO-rapport
nr. 395 baserer denne sektoren seg på at hjelpepleiere
og omsorgsarbeidere arbeider deltid. I den samme rapporten påpekes
det at 40 prosent av hjelpepleiere og omsorgsarbeidere ønsker
en annen stillingsstørrelse enn den de har. 28 prosent
jobber deltid og ønsker å jobbe mer. I rapporten slås
følgende fast:
"Tjueåtte prosent av hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne
jobber deltid og ønsker større stilling. Dette
tallet uttrykker omfanget av den reelle undersysselsettingen og
omfatter om lag 11 000 av medlemmene i NHS."
Det står også:
"Halvparten av alle hjelpepleiere og omsorgsarbeidere
under 30 år er undersysselsatte. Med utgangspunkt i sektorens
store behov for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere er dette et overraskende
høyt tall. Det er faktisk så høyt at
det er grunn til å etterlyse et sterkere nærvær
av en strategisk arbeidsgiverpolitikk som kan realisere en plan
for rekruttering av fagpersonell en vet det er økende knapphet
på."
Også blant miljøarbeidere
som er ansatt i gruppeboliger for psykisk utviklingshemmede, er
undersysselsettingen høy, og rapporten påpeker
at nesten 40 prosent oppgir at de ønsker en større
stilling.
Med bakgrunn i underbemanningen, den lave pleiefaktoren
og omsorgspersonells ønske om å få gjøre
en økt innsats i omsorgssektoren, mener komiteen at det
bør settes inn tiltak for å utnytte den arbeidskraftreserven
som er tydeliggjort i bl.a. rapport nr. 395 fra FAFO.
Komiteen peker på at
omsorgssektoren gjennom handlingsplanen for eldreomsorgen ble gjort
til et prioritert område. Dessverre kan det etter komiteensmening virke som om bedringen for brukerne
allikevel ikke står i forhold til de svært store
ressurser som er satt inn. Med det store antall deltidsansatte med
små brøkstillinger og en for lav pleiefaktor vil komiteen stille
spørsmål ved om dette fører til effektive
tjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2006 der Fremskrittspartiet øremerker
2 mrd. kroner til styrking av eldreomsorgen. Dette vil medføre
at en kan få kan få 2 000 nye årsverk
innen pleie og omsorg i 2006. samt få til en økning
av deltids- og brøkstillinger i pleie- og omsorgssektoren
for å bedre kapasiteten og arbeidssituasjonen for de ansatte som ønsker
større stillingsbrøk eller fulle stillinger. Disse
medlemmer viser også til Dokument nr. 8:92 (2002-2003) – forslag
fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Per Sandberg
om tiltak for å bedre økonomiens virkemåte, øke
den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen
komme tilbake til disse spørsmålene i forbindelse
med en rekrutteringsplan for pleie- og omsorgsyrkene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til flertallets (Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet) merknad under denne posten i Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2004-2005), der det vises til at vertskommunene kan få betydelig
mindre overføringer knyttet til vertskommunetilskuddet
enn det som har vært forutsetningen gjennom avtalen mellom
staten og vertskommunene når deler av overføringen
legges inn i rammetilskuddet. Disse medlemmer mener
fremdeles at dette er brudd på tidligere inngåtte
avtaler og fører derfor 450,1 mill. kroner tilbake til
kap. 761 post 61 som øremerket tilskudd til vertskommunene
i sitt alternative budsjett for 2006.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser
til endringen i vertskommunetilskuddet, der en betydelig del av
midlene er innlemmet i inntektssystemet. Disse medlemmer ber
Regjeringen foreta en vurdering av konsekvensene dette medfører for
de aktuelle kommunene.
Komiteen er glad for
at Helse- og omsorgsdepartementet vil arbeide for en styrket kommunal
innsats overfor rusmiddelmisbrukere. Komiteen mener
det er svært viktig at samarbeidet mellom sosialtjeneste, fastlege
og helsetjeneste fungerer best mulig, og er derfor glad for at Regjeringen
i 2006 vil opprettholde fokuset på utviklingen av tverrfaglig
oppfølgingstjeneste for rusmiddelmisbrukere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at omfanget av lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere har
blitt utvidet fra 8 mill. kroner og 11 kommuner i 2001 til om lag
40 mill. kroner og 34 kommuner i 2004. Flertallet mener
dette er en riktig prioritering blant annet fordi tiltakene fungerer
som en inngangsport til det ordinære hjelpeapparatet i
kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er opptatt av å styrke
den kommunale innsatsen rettet mot rusmiddelavhengige og viser til
at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) foreslår å øke
tilskuddet på post 63 med 30 mill. kroner. Disse
medlemmer vil videre påpeke at det er viktig å støtte
opp om tiltak som styrker rusmiddelavhengiges tro på egen
verdi og muligheter til endring. Det er viktig å nå folk
så tidlig som mulig i "ruskarrieren" og å satse
på varierte tilbud og tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
evalueringen av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) utført
i 2005. Flertallet vil bemerke at LAR er ett av flere
virkemidler overfor rusavhengige, og vil presisere at det er viktig
at bruken av LAR inngår som ett av flere tiltak for å sikre
rusmiddelmisbrukeren et mest mulig verdig liv.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, er kjent med at det foregår en vurdering
av kriteriene for tildeling av LAR, og ber om at Stortinget får
seg forelagt utfallet av dette på egnet måte.
Komiteen viser til
at blant langtidssonere i fengsel har ca. 30 prosent ADHD, og ca.
60 prosent har et rusmiddelproblem. Komiteen ber
Regjeringen komme tilbake med en plan for hvordan man kan styrke
innsatsen og behandlingen overfor disse gruppene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med en plan for hvordan man kan styrke innsatsen og behandlingen
overfor langtidssonere med ADHD og/eller rusmiddelproblemer."
Komiteen er kjent med de gode
erfaringene til Kirkens Bymisjons lavterskel arbeidsmarkedstilbud "Lønn
som fortjent", og at finansieringen neste år er høyst
usikker. Komiteen ber departementet om å sørge
for at dette blir videreført, slik at det blir mulig å høste
erfaringer av denne måten å tilrettelegge for
lavterskel arbeidstilbud på overfor denne gruppa.
Komiteen viser til
at ordningen med toppfinansiering av ressurskrevende brukere vil
bli sluttevaluert innen utgangen av 2005. Komiteen ber
om at Regjeringen i oppfølgingen av evalueringen innretter
ordningen slik at det ikke er lønnsomt for kommunene å plassere
unge med funksjonshemninger på aldershjem.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det fra 2004 ble opprettet en øremerket tilskuddsordning
for ressurskrevende brukere. Formålet med bevilgningen
er å sikre at brukere som krever stor ressursinnsats fra
det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud
uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. En evaluering
av ordningen vil bli sluttført innen 2005. Disse medlemmer ber
om at resultatene fra evalueringen med forslag om eventuelle endringer
i ordningen forelegges Stortinget så snart som mulig. Disse
medlemmer gir sin tilslutning til at midlene fordeles etter modell
2 inntil forslagene i evalueringsrapporten er vurdert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det fremdeles er unge funksjonshemmede under 50 år
i sykehjemmene. Disse medlemmer mener det er uverdig
at disse fremdeles skal tilbringe livet i en institusjon sammen
med eldre, syke og ofte demente pasienter, og vil be Regjeringen
sørge for at det blir iverksatt tiltak som sikrer en raskere utflytting
til egne boliger for denne gruppen. Eksempler på tiltak
som her må vurderes, er dagmulkter, endring av ordningen
med ressurskrevende brukere slik at det ikke lønner seg
for kommunene å ha unge funksjonshemmede på sykehjem,
og/eller krav om en konkret utflyttingsplan for hver enkelt
innen en gitt tidsfrist. Disse medlemmer vil vise
til at problemstillingen knyttet til de unge på sykehjemmene har
vært et stadig tilbakevendende tema som nå må finne
sin løsning.
Komiteen støtter
Regjeringens forslag om å utvide ordningen med brukerstyrt
personlig assistanse (BPA) til også å omfatte
brukere som ikke alene kan ivareta arbeidslederrollen. Komiteen viser
til at undersøkelser peker på at ordningen vil
passe bra blant annet for familier med barn med nedsatt funksjonsevne
fordi disse familiene ofte passer dårlig inn i hjemmetjenestens
system. Komiteen mener at ordningen vil være en
stor fordel for mange utviklingshemmede, både ut fra behovet
for trygghet, stabilitet og kontinuitet, og fordi assistansen da
vil spres på et begrenset antall personer.
Komiteen har merket seg departementets
forslag om rettighetsfesting av BPA og de ulike modellene for finansiering
av tjenesten. Komiteen ber regjeringen Stoltenberg
følge opp regjeringen Bondeviks arbeid ved å komme
tilbake til Stortinget med et lovforslag om rettighetsfesting av
BPA. Komiteen mener at utgangspunktet for valg av
modell må være å oppnå større
kommunal likhet med hensyn til hvem som får BPA, og at
målsettingen om større valgfrihet og brukerinnflytelse
oppnås.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
lovforslag om rett til brukerstyrt personlig assistent (BPA)."
Komiteen viser til
at det er et viktig mål å styrke ettervern og
oppfølging av rusmiddelavhengige som kommer ut av institusjon,
og at samarbeid med frivillige organisasjoner skal vektlegges. Komiteen er klar
over det viktige arbeidet som drives i regi av WayBack - Livet etter
soning, og at denne organisasjonen ønsker å utvide
sitt ettervernsarbeid. Erfaringene fra Sverige viser at slikt arbeid
utført av folk som selv har erfaring med livet som misbruker
og kriminell, kan ha svært god effekt. Komiteen ønsker å styrke
dette arbeidet og mener det er viktig at Justisdepartementet og
Helse- og omsorgsdepartementet sammen tar ansvar for å utvikle
dette videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Stiftelsen Livet etter Soning WayBack er en organisasjon som
gir et meget viktig tilbud til personer som er ferdig med å sone
en fengselsstraff. Disse medlemmer er videre kjent
med at det både blant innsatte og personer som er ferdig
med soning, er et meget høyt innslag av rusmiddelmisbruk. Disse medlemmer mener
det er viktig at de som ikke lenger ønsker å være
en del av et slikt misbrukermiljø, har et tilbud om rehabilitering
og oppfølging utenfor dette miljøet. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn gi økonomisk
støtte til Stiftelsen WayBack slik at den har mulighet
til å kunne fortsette sitt viktige arbeid på dette
feltet. Pengene er ment å gå til etablering og
drift av et selvhjelpshus og en fadderordning for denne gruppen
personer. Disse medlemmer vil derfor øke
bevilgningen over kap. 761 post 70 med 1,5 mill. kroner i sitt alternative
statsbudsjett for 2006.
Komiteen viser til
at en samlet sosialkomité ved budsjettbehandlingen for
2005 ba Regjeringen gjennomgå situasjonen til private rusverninstitusjoner
som ikke omfattes av spesialisthelsetjenesten, og komme tilbake
til Stortinget med vurdering av tiltak for å sikre dette
tilbudet til rusmiddelmisbrukere (Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005-2006),
side 92).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, er opptatt av forutsigbarheten for disse institusjonene
og av at kommunene bruker disse aktivt for de brukere som har nytte
av og ønske om dette.
Flertallet vil peke på at
det er foreslått nye vilkår for tildeling av statstilskudd
fra post 70. Flertallet vil understreke at formålet
med nye kriterier må være å fremme kvalitetsheving,
men ordningen må også være fleksibel
slik at den ikke ekskluderer denne typen rusverninstitusjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er fornøyd med
at regjeringen Bondevik II økte bevilgningen med 20 mill.
kroner ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004-2005), og at dette
videreføres for 2006. Det grunnleggende problemet er likevel
ikke løst. Disse medlemmer mener at Regjeringen
bør vurdere andre aktuelle tiltak, som kan fjerne den ubalansen
som skapes ved at kommunene betaler for omsorg, men ikke for behandling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, ber Regjeringen vurdere oppfølgingen av
kommunenes ansvar i rusfeltet for eksempel ved mer aktiv samordning
gjennom fylkesmennene. Regjeringen bes vurdere om en mer aktiv dialog
med KS kan bidra til økt bevisstgjøring omkring
det kommunale ansvaret i rusfeltet.
Komiteen er opptatt
av å vise fram gode eksempler på hva som fungerer
innen rusomsorgen, fordi man ofte kan få inntrykk av at
ingen ting nytter. Komiteen vil framheve "Det nytter"-nettverket,
bestående av folk som selv har erfart at det går
an å komme seg ut av avhengigheten, og som bl.a. har gitt
ut en bok kalt "Vi greide det". Nettverket har gjennom flere år
vært drevet av frivillige organisasjoner innen rusfeltet,
og ansvaret har gått på omgang, nå sist
med Actis som ansvarlig organisasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er kjent
med ønsket om å videreføre og forsterke
dette arbeidet blant annet gjennom opprettelse av et kartotek over
folk som har erfart at det nytter.
Komiteen ber departementet
vurdere hvordan man kan støtte opp om dette arbeidet.
Komiteen er enig i
at tilskuddet som ble gitt i 2005 til drift av en spesialisert fagavdeling
ved Conrad Svendsen Senteret, videreføres i 2006.
Komiteen viser til
at de regionale kompetansesentrene innen rusmiddelspørsmål
skal videreutvikles i 2006. Komiteen legger vekt
på at kompetansesentrene kan møte et behov hos
kommunene og de regionale helseforetakene. Komiteen ber
Regjeringen om at kompetansesentrenes virksomhet vurderes i sammenheng
med at rusreformen evalueres innen utgangen av 2006.
Komiteen viser til forslaget
fra regjeringen Bondevik II om å igangsette forsøk
med nye samarbeidsformer mellom forskning, utdanning og praksis
i sosialtjenesten (universitetssosialkontor). Det er grunn til å tro
at dette vil bidra til en styrking av kompetanse og kvalitet i sosialtjenesten.
Det foreslås bevilget 2 498 mill kroner
for 2006 mot 2 984,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2005 3 108,9 mill.
kroner. For 2006 foreslås det omdisponert midler til kap
732.
Komiteen mener det
er viktig at barns adgang til legekonsultasjon er god, og at terskelen
er lav. Komiteen vil derfor peke på viktigheten
av forslaget om å utvide fritaket for egenandeler for barn
fra 7 til 12 år fra 1. januar 2006, fremmet i St.prp. nr.
1 (2005-2006) av regjeringen Bondevik.
Komiteen vil peke
på at utgifter til tannlegehjelp dekkes etter forskrift
gitt i medhold av folketrygdloven § 5-6. Videre vil komiteen vise
til at den sterke veksten i utgiftene til tannlegehjelp i 2004 sett
i forhold til året før skyldes at Stortinget under
behandling av 2003-budsjettet vedtok å styrke tannlegerefusjonene med
140 mill. kroner på årsbasis. I 2004 var utgiftene på 12,9
mill. kroner. Komiteen har merket seg at justeringer
i regelverket i løpet av 2004 har medført at utgiftene
i 2005 antas å komme opp i 35-40 mill. kroner, og at det
forutsatte utgiftsnivået på 50 mill. kroner oppnås
i 2006.
Komiteen vil peke på utvalgsrapport
om det offentlige engasjementet på tannhelsefeltet og på at høringsrunden
nå er avsluttet. Komiteen vil be om at dette
raskt følges opp og blir forelagt Stortinget på egnet
måte.
Komiteen vil vise
til endring i folketrygdloven § 5-5 med ikrafttredelse
1. september 2005, som har gitt satsreduksjon for refusjoner innen
laboratorie- og røntgenvirksomhet hvor målsettingen
er en bedret ressursutnyttelse og kontroll. Komiteen vil
understreke at det ble overført midler tilsvarende satsreduksjonene
til regionale helseforetaks basisbevilgning. Komiteen viser
for øvrig til forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) fremmet
av regjeringen Bondevik hvor det foreslås å utvide
fritaket for barn opp til 12 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 3:3 (2005-2006) der Riksrevisjonens undersøkelse
viser at helseforetakene ikke har tilfredsstillende systemer for å registrere
og rapportere aktivitet i egen virksomhet, og at det ikke har vært
mulig å beregne kostnadene knyttet til tjenesteproduksjon
i offentlig laboratorie- og røntgenvirksomhet. Undersøkelsen
reiser også spørsmål om de regionale
helseforetakene har et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag for å vurdere
i hvilken grad det er behov for å kjøpe tjenester
fra private laboratorie- og røntgenvirksomheter, og hva
som er riktig pris når det inngås avtaler med
private leverandører.
Disse medlemmer mener det er
alvorlig når undersøkelsen også viser
at en del av de avtalene som er inngått med private tjenestetilbydere,
er inngått uten at regelverket om offentlige anskaffelser
er fulgt, og at avtaler, ifølge Dokument nr. 3:3 (2005-2006)
er inngått uten at det har vært gjennomført
anbudskonkurranse. Avtaler er, ifølge dokumentet, inngått
i strid med det årlige styringsdokumentet fra Helse- og
omsorgsdepartementet når det gjelder det enkelte foretaks
anledning til å inngå avtaler med private tjenesteleverandører.
Det pekes også på at mange avtaler er inngått
uten at viktige faktorer, som for eksempel omfanget av tjenester avtalen
skal omfatte, er spesifisert i avtalen.
Disse medlemmer viser til merknaden
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005) der det pekes på at
styring og kontroll med dette feltet er viktig og at "rapporter
vedrørende utgiftene til poliklinisk virksomhet bør
føre til endringer som bedre kan styre og kontrollere dette
feltet uten at det går ut over pasienttilbudet og den medisinske
og teknologiske utviklingen som er nødvendig og påkrevd".
Også i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) ble det uttrykt
bekymring for utgiftsnivået når det gjaldt de
private laboratoriene og røntgeninstituttene.
Disse medlemmer mener de private
tjenestetilbyderne på dette området er en viktig
og nødvendig del av det samlede helsetjenestetilbudet i
Norge, og at køer og ventetider vil øke dersom
helseforetakene ikke inngår avtaler med private tilbydere.
På bakgrunn av Riksrevisjonens rapport i Dokument nr. 3:3
(2005-2006) er disse medlemmer bekymret for samarbeidet
mellom helseforetakene og de private laboratorier og røntgeninstitutter.
Som det fremgår av rapporten, har de regionale helseforetakene
ikke oversikt over kostnadsnivået på egne tjenester
når det gjelder laboratorie- og røntgenvirksomhet,
og heller ikke gode nok anbudsrutiner og bakgrunn for vurdering
av de tilbud som foreligger fra private tjenesteytere på dette
området.
Disse medlemmer mener det med
bakgrunn i Riksrevisjonens rapport må foretas en grundig
gjennomgang av helseforetakenes rutiner, som kan føre til en
opprydding i forholdet til private tjenestetilbydere og gjøre
det mulig å vurdere prisnivået på egne
tjenester sammenlignet med andres. Slik disse medlemmer ser
det, vil dette være en viktig del av en prosess der prising
av tjenester i helsevesenet og helseforetakene finner et riktig
nivå og gjenspeiler den reelle innsats og kostnad ved tjenestenes
utførelse. Disse medlemmer anser en slik
prosess å være påkrevd dersom utgiftene
i helsevesenet skal kunne reduseres og dekke de faktiske utgifter
til pasientbehandlingen.
Disse medlemmer vil be departementet
om at det i styringsbrevene til helseforetakene stilles krav om at
foretakene skaffer seg korrekt og nødvendig informasjon
om kostnader knyttet til laboratorie- og røntgentjenester
i egne foretak for å kunne gjøre en rasjonell
vurdering av i hvilken grad tjenestene skal produseres ved helseforetakene
eller kjøpes fra private aktører.
Komiteen er tilfreds
med at helseforetakene fra 2006 har det fulle og hele ansvaret for
finansieringen av opptreningsinstitusjonene. Komiteen viser
for øvrig til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005)
referert i St.prp. nr. 1 (2005-2006) s. 249.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har innenfor den gitte ramme
prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi
og øke bevilgningene på prioriterte områder
samt å redusere budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere
presset i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene
til private rehabiliteringsinstitusjoner med 75 mill. kroner utover
Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 8 821 mill kroner
for 2006 mot 9 689 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2005 9 100 mill.
kroner. For 2006 foreslås det omdisponert midler til kap
732.
Komiteen ser positivt
på at en skal ha en gjennomgang av det medikamentelle behandlingstilbudet
til pasienter med KOLS, og har merket seg at det kommer en egen
KOLS-strategi som skal presenteres sommeren 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at regjeringen Bondevik i sitt forslag til statsbudsjett
også dette året legger opp til endringer i legemiddelpolitikken.
Dette er endringer som regjeringen Stoltenberg gjennom sin tileggsproposisjon
om statsbudsjettet også støtter all den tid det
ikke foreslås endringer på området. Dette
er etterdisse medlemmersmening meget overraskende siden både
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har hatt en annen innstilling
til problemstillingen i opposisjon.
Disse medlemmer viser til at
ca. 300 000 nordmenn lider av den uhelbredelige sykdommen KOLS (kronisk
obstruktiv lungesykdom). Disse medlemmer er kjent
med at de fleste europeiske land har innført gode refusjonsordninger
for de anbefalte legemidler, herunder Spiriva (tiotropium), for
KOLS. I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2005
foreslo regjeringen Bondevik at medisiner for KOLS skulle forskrives
etter § 10a i blåreseptforskriften for at refusjon
skulle kunne gis. Dette medfører blant annet at disse pasientene
blir avhengig av konsultasjon hos spesialist for å få bidrag/refusjon
til anbefalt behandling. Disse medlemmer vil i den
sammenheng vise til det forslag som ble fremmet av komiteens flertall
i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005), der Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at de legemidler som nyttes til behandling av kronisk obstruktiv
lungesykdom (KOLS), og som i dag refunderes etter § 9 i blåreseptforskriften,
ikke overføres til individuell refusjon etter § 10a."
Dette forslaget fikk flertall i Stortinget ved
behandlingen av St.prp. nr. 1 (2004-2005) som vedtak nr. 122, 8.
desember 2004. Til tross for Stortingets klare vedtak ble overføringen
fra § 9 til § 10a foretatt, og medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet ba på denne bakgrunn regjeringen Bondevik,
i forbindelse med Innst. S. nr. 240 (2004-2005), om å følge
opp Stortingets vedtak. Disse medlemmer må bare
konstatere at så ennå ikke er skjedd, men regner
med at Regjeringen nå følger opp dette punktet
all den tid regjeringspartiene selv har vært med på dette
forslaget.
Disse medlemmer er kjent med
at en trenger å få til en bedret behandling av
diabetikere, særlig knyttet til bruken av insulin, og i
den forbindelse kan de nye langtidsvirkende insulinanaloger være
et alternativ. Disse dekkes i dag etter § 10a i legemiddelforskriften, mens øvrige
insuliner dekkes etter § 9. Slik disse medlemmer ser
det, er ordningen med individuell refusjon en ordning som ikke sikrer
lik og enkel tilgang til effektive legemidler. Disse medlemmer er
enig med Diabetesforbundets høringsuttalelse til komiteen
i forbindelse med høringen til årets statsbudsjett,
der det ber komiteen arbeide for at alternative ordninger vurderes
for langsomtvirkende insulinanaloger. På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å innlemme langsomtvirkende
insulinanaloger i blåreseptforskriftens § 9."
Disse medlemmer vil vise til
at regjeringen Bondevik fremmet forslag om å endre finansieringssystemet
for legemiddelgruppen TNF-hemmere som brukes i behandlingen av revmatiske
lidelser, slik at det fra og med 1. juni 2006 er de regionale helseforetakene som
blir ansvarlig for å dekke alle utgifter knyttet til bruken
av denne legemiddelgruppen. Disse medlemmer vil her
vise til sine merknader under Kap 732 Regionale helseforetak.
Disse medlemmer vil videre vise
til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
18 (2004-2005) om legemiddelpolitikken (Rett kurs mot riktigere
legemiddelpolitikk) la en rekke føringer for den fremtidige
legemiddelpolitikken som disse medlemmer ikke kan
se at Regjeringen har fulgt opp. Ett av punktene som disse
medlemmer finner grunn til å nevne spesielt, er
det faktum at alle partier påpekte behovet for å øke
den såkalte bagatellgrensen som Statens legemiddelverk
kan oppta nye legemidler i blåreseptordningen innenfor,
fra dagens nivå på 5 mill. kroner. Flertallet,
alle unntatt Fremskrittspartiet, hadde følgende merknad
i Innst. S. nr. 197 (2004-2005):
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2006 legge frem forslag til en vesentlig heving av "bagatellgrensen"."
Fremskrittspartiets medlemmer fremmet et eget
forslag om at bagatellgrensen skulle heves til 50 mill. kroner,
samtidig som at legemiddelkapitelet i statsbudsjettet skulle omgjøres
til en overslagsbevilgning.
Disse medlemmer kan ikke se at
Regjeringen har fulgt opp de vedtak og flertallsmerknader som Stortinget
har vedtatt. Dette finner disse medlemmer noe underlig
all den tid også regjeringspartiene selv innestår
for flere av de vedtatte forslag og flertallsmerknader.
Det foreslås bevilget 3 520,5 mill
kroner for 2006 mot 3 381 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.
Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for
2005 3 382,5 mill. kroner. For 2006 foreslås det omdisponert
midler til kap 732.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er fornøyd med at flertallsregjeringen
foreslår å senke egenandelstak 2 fra 3 500 kroner
til 2 500 kroner og at Regjeringen viderefører forslaget
fra regjeringen Bondevik II om å unnta barn under 12 år
fra egenandeler. Flertallet viser til at sykdom rammer
skjevt, og at de minst bemidlede har mest sykdomsplager, og at det
er derfor et viktig mål å holde egenandelene på et
lavt nivå.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen
legge fram en helhetlig gjennomgang av egenandelsordningene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til utredningen "Prioritering
på ny" (NOU 1997:18), der det ble foreslått å gjennomgå regelverket
for egenbetaling for helsetjenester med sikte på å utvikle
et gjennomtenkt system for bruken av graderte egenandeler. Disse medlemmer anbefaler
at dette forslaget blir fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
ikke å støtte en økning av egenandelene
og øker kap. 2752 post 70 med 30 mill. kroner i sitt alternative
budsjett.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under kap. 2755 der disse medlemmer går
imot innføringen av egenandel på fysioterapi for
pasienter på diagnoselisten, og reduserer utgiftene på kap.
2751 post 71 med 50 mill. kroner som et resultat av dette i sitt
alternative forslag til budsjett for 2006.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en helhetlig gjennomgang av egenandelsordningene med fokus
på å redusere egenandeler og holde dem på et
lavt nivå."
Det foreslås bevilget 3 823,5 mill
kroner for 2006 mot 3 960 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.
Etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2005 3 916,5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at det i fem år har pågått en evaluering
av fastlegereformen, og at denne vil bli videreført i 2006.
Riksrevisjonen har også avlevert en omfattende rapport
i april 2005 om forvaltning og måloppnåelse i
fastlegeordningen. Det foreligger dessuten statistikk over ulike
sider ved fastlegenes inntektsutvikling siden ordningen ble innført.
Videre har departementet varslet at Sosial- og helsedirektoratet
innen høsten 2005 vil komme med en utredning om forskning og
utvikling innen allmennmedisin, som skal gi grunnlag for forslag
til Stortinget før Revidert nasjonalbudsjett i 2006.
Komiteen ønsker at disse
forslagene skal bygge på det samlede evaluerings- og utredningsarbeid
som foreligger, og at man dermed får anledning til en helhetlig
drøfting av fastlegeordningen i kommunene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at Handlingsplanen for eldreomsorg nå er i ferd med å fullføres. Flertallet mener
at hovedutfordringen nå er å sikre nødvendig
behandlingskompetanse innen medisin, pleie og fysioterapi både
ved sykehjem og for eldre som bor i sine egne hjem. Flertallet viser
til at mange eldre blir kasteballer mellom sykehjem, hvor behandlingskvaliteten
ofte er dårlig, og sykehus med knapp kapasitet.
Flertallet mener det er behov
for å styrke kompetansen innen medisin, pleie og fysioterapi
ved sykehjemmene og bedre samarbeidet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Flertallet ber
Regjeringen i det videre arbeidet benytte seg av den forskning og
fagkompetanse Nasjonalt senter for helsetjenesteforskning
innehar på dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
imot at det innføres egenandel på fysioterapibehandling
for pasienter som faller inn under diagnoselisten. Disse
medlemmer viser til avtalen mellom Fremskrittspartiets og
regjeringspartienes medlemmer om budsjettet for 2005, der forslaget
om å innføre egenandel for diagnoselistepasienter
ble avvist. Disse medlemmer mener at forutsigbarhet
er viktig og må kunne forventes både av brukere
og tjenesteytere også innen fysioterapien. Disse
medlemmer mener at innføring av egenandel vil bli
en økonomisk belastning for dem som er avhengig av denne
typen behandling.
Disse medlemmer viser til undersøkelsen
som ble utført av SINTEF Helse, hvor det fremgikk en tydelig
sammenheng mellom helsetilbudet beboerne ved sykehjem får,
og antall legetimer per beboer. Disse medlemmer mener
det er nødvendig med fortgang i arbeidet med utarbeidelsen
av en minstenorm knyttet til legetjenester i sykehjem.
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 3:12 (2004-2005) og anser de forhold som gjelder kommunenes
ansvar for rusmiddelmisbrukere som fremkommer i dokumentet, for
omfattende og kritikkverdige. I Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) om Rusreform
II og rett til individuell plan understrekes behovet for omfattende og
utfordrende oppgaver for kommunene i forbindelse med rusreformen,
og i Ot.prp. nr. 3 (2002-2003) påpekes at det med grunnlag
i St.meld. nr. 69 (1991-1992) Tiltak for rusmiddelmisbrukere "har
vært en betydelig vekst i tildelingen av ressurser til
kommuner og fylkeskommuner og program for utvikling av kommunens
og sosialtjenestens arbeid med rusmiddelmisbrukere".
I Dokument nr. 3:12 (2004-2005) konkluderer
Riksrevisjonen med at departementet bør "ta et initiativ
til at det utvikles veiledninger, verktøy og modeller for å bidra
til større systematikk og kunnskap i kommunenes arbeid,
og til at rusmiddelmisbrukere får en bedre oppfølging
fra sosialtjenesten i kommunene". Disse medlemmer hadde,
etter at Stortinget har behandlet rusreformene I og II, forventet
en større innsats fra kommunenes side når det
gjelder individuell plan og oppfølging av rusmiddelmisbrukere.
Disse medlemmer mener at rapporten
fra Riksrevisjonen underbygger innholdet i disse medlemmers merknader
i Innst. S. nr. 198 (2004-2005) om ny arbeids- og velferdsforvaltning,
der disse medlemmer går inn for at også den
kommunale sosialtjenesten bør innlemmes i den statlige
arbeids- og velferdsetaten. En slik modell ville etter disse
medlemmers mening gi bl.a. mange rusmiddelmisbrukere en
bedre mulighet til oppfølging og etaten en betydelig bedre samlet
oversikt over brukerens behov og muligheter, slik at oppfølgingen
kunne bli et effektivt virkemiddel i en mulig rehabilitering.
Det foreslås bevilget 563 mill. kroner
for 2006 mot 486 mill. kroner i saldert budsjett for 2005. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2005 487 mill.
kroner.
Komiteen har merket
seg at utgiftene på dette området øker,
og at departementet har gitt Rikstrygdeverket fullmakt til å fastsette
retningslinjer for ytelse av bidrag, herunder også til
tannbehandling. Det er naturlig at Rikstrygdeverkets retningslinjer
tas opp til vurdering i den varslede evalueringen av tannhelsefeltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
at Reuma-Sol likestilles med andre opptreningsinstitusjoner når
det gjelder offentlig kjøp av plasser gjennom RHF.
Disse medlemmer stiller seg også kritiske
til at de regionale helseforetakene stiller krav om geografisk nærhet
ved kjøp av rehabiliterings- og opptreningsplasser.
Astma, allergi, eksem og KOLS er økende
i befolkningen, noe som medfører et stadig økende
behov for rehabilitering og opptreningsplasser. Disse medlemmer ser
det derfor som viktig å opprettholde et variert tilbud
i institusjonene. Private tjenesteutøvere må gis
akseptable vilkår og forutsigbarhet, slik disse medlemmer ser
det.
Disse medlemmer ber Regjeringen
vurdere en refusjonsordning for bivirkningsfrie preparater til bruk ved
alvorlig eksem.
Det vises i St.prp. nr. 1 (2005-2006) til at
Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 245 (2004–2005)
fra kommunalkomiteen om lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2006 vedtok følgende (anmodningsvedtak
nr. 520 av 16. juni 2005):
"Stortinget ber Regjeringa i samband med statsbudsjettet
for 2006 leggja fram forslag som sikrar ei føreseieleg økonomisk
ordning for kommunar som er avhengige av skyssbåtar til
helsepersonellet sitt."
Det fremmes i proposisjonen følgende
forslag VI til endring av anmodningsvedtak nr. 520:
"Stortinget samtykker i at det ikke foretas endringer i
den økonomiske ordningen for kommuner som er avhengig av
skyssbåter for helsepersonell."
Komiteen støtter
ikke forslag VI i St.prp. nr. 1 (2005-2006) vedrørende
skyssbåter for helsepersonell.
Sammenligning av forslag til fordeling av tildelt
ramme 16 der det foreligger avvikende forslag til bevilgning. Avvik
i forhold til Regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.
1
med Tillegg nr. 1 | H, KrF, V |
Utgifter i tusen kroner |
719 | | Folkehelse | | |
| 71 | Forebygging av uønskede
svangerskap og abort | 24 079 | 23 079 (-1
000) |
| 72 | Stiftelsen Amathea | 14 507 | 15 507 (+1
000) |
732 | | Regionale
helseforetak (jf. kap. 3732) | | |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene | 3 308 196 | 3 383 196 (+75 000) |
| 76 | Innsatsstyrt
finansiering av sykehus | 13 835 312 | 13 760 312 (-75 000) |
| | Sum
utgifter | 99
872 069 | 99
872 069 (0) |
Inntekter
i tusen kroner |
| | Sum
inntekter | 268
105 | 268
105 (0) |
| | Netto | 99 603
964 | 99 603
964 (0) |
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
700 | | Helse- og omsorgsdepartementet
(jf. kap. 3700) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 129 935 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 4 232 000 | | |
| | | | | | |
701 | | Forskning | | | | |
| 50 | Norges forskningsråd
mv. | | 153 964 000 | | |
| | | | | | |
702 | | Helse- og sosialberedskap | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post
70 | | 14 576 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres, kan nyttes under post 21 | | 3 300 000 | | |
| | | | | | |
703 | | Internasjonalt samarbeid
(jf. kap. 3703) | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 25 354 000 | | |
| | | | | | |
710 | | Nasjonalt folkehelseinstitutt
(jf. kap. 3710) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 403 796 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 172 763 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 15 375 000 | | |
| | | | | | |
712 | | Bioteknologinemnda | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 6 765 000 | | |
| | | | | | |
715 | | Statens strålevern
(jf. kap. 3715) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 59 413 000 | | |
| 21 | Oppdragsutgifter | | 35 540 000 | | |
| | | | | | |
716 | | Statens institutt for rusmiddelforskning
(jf. kap. 3716) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 31 924 000 | | |
| | | | | | |
718 | | Alkohol og narkotika | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 32 444 000 | | |
| 63 | Rusmiddeltiltak, kan overføres | | 11 300 000 | | |
| 70 | Frivillig arbeid mv., kan overføres | | 83 753 000 | | |
| | | | | | |
719 | | Folkehelse | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 43 913 000 | | |
| 60 | Kommunetilskudd, kan overføres | | 24 700 000 | | |
| 70 | Hivforebygging, smittevern
mv., kan overføres | | 26 488 000 | | |
| 71 | Forebygging av uønskede
svangerskap og abort, kan overføres | | 23 079 000 | | |
| 72 | Stiftelsen Amathea | | 15 507 000 | | |
| 73 | Fysisk aktivitet, kan overføres | | 12 735 000 | | |
| 74 | Skolefrukt, kan overføres | | 25 550 000 | | |
| 79 | Andre tilskudd, kan overføres | | 15 000 000 | | |
| | | | | | |
720 | | Sosial- og helsedirektoratet
(jf. kap. 3720) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 305 793 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 47 009 000 | | |
| 22 | Elektroniske resepter, kan overføres | | 41 280 000 | | |
| | | | | | |
721 | | Statens helsetilsyn (jf.
kap. 3721) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 66 542 000 | | |
| | | | | | |
722 | | Norsk pasientskadeerstatning
(jf. kap. 3722) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 66 796 000 | | |
| 70 | Dekning av advokatutgifter
| | 12 805 000 | | |
| | | | | | |
723 | | Pasientskadenemnda (jf.
kap. 3723) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 20 233 000 | | |
| | | | | | |
724 | | Helsepersonell og tilskudd
til personelltiltak (jf. kap. 3724) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 24 022 000 | | |
| 21 | Forsøk og utvikling
i primærhelsetjenesten, kan nyttes
under post 70 | | 22 696 000 | | |
| 61 | Tilskudd til turnustjenesten
| | 146 800 000 | | |
| 70 | Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 | | 36 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Nordiska högskolan
för folkhälsovetenskap mv. | | 13 671 000 | | |
| | | | | | |
725 | | Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten (jf. kap. 3725) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 39 302 000 | | |
| | | | | | |
726 | | Habilitering og rehabilitering
og tiltak for rusmisbrukere | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | | 19 509 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan
nyttes under post 21 | | 32 900 000 | | |
| 71 | Kjøp av opptrening
mv., kan nyttes under post 21 | | 51 000 000 | | |
| | | | | | |
727 | | Tannhelsetjenesten | | | | |
| 21 | Forsøk og utvikling
i tannhelsetjenesten, kan nyttes
under post 70 | | 8 867 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan
nyttes under post 21 | | 44 800 000 | | |
| | | | | | |
728 | | Forsøk og utvikling
mv. | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 72 141 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 19 900 000 | | |
| | | | | | |
729 | | Annen helsetjeneste | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 30 180 000 | | |
| 60 | Helsetjeneste til innsatte
i fengsel | | 89 457 000 | | |
| 70 | Behandlingsreiser til utlandet
| | 91 337 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Norsk Pasientforening
m.m. | | 5 385 000 | | |
| | | | | | |
732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732) | | | | |
| 21 | Forsøk og utvikling
i sykehussektoren, kan overføres | | 17 012 000 | | |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes
under postene 71, 72, 73, 74 og 75 | | 3 383 196 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RHF, kan overføres | | 17 373 301 000 | | |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RHF, kan overføres | | 9 765 579 000 | | |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF, kan overføres | | 8 915 009 000 | | |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RHF, kan overføres | | 6 474 483 000 | | |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RHF, kan overføres | | 5 741 090 000 | | |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering
av sykehus, overslagsbevilgning | | 13 760 312 000 | | |
| 77 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus mv.,
overslagsbevilgning | | 3 013 108 000 | | |
| 78 | Tilskudd til forskning
og nasjonale medisinske kompetanse-
sentre, kan overføres | | 644 767 000 | | |
| 80 | Pasienttransport | | 35 000 000 | | |
| 81 | Tilskudd til store byggeprosjekter, kan overføres | | 827 539 000 | | |
| | | | | | |
737 | | Kreftregisteret | | | | |
| 70 | Tilskudd | | 75 485 000 | | |
| | | | | | |
742 | | Forpleining, kontroll og
tilsyn med psykiatriske pasienter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 24 743 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 1 818 000 | | |
| | | | | | |
743 | | Statlige stimuleringstiltak
for psykisk helse | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 20 606 000 | | |
| 62 | Tilskudd til psykisk helsearbeid
i kommuner, kan overføres | | 2 509 357 000 | | |
| 70 | Kompetanse, utredninger
og utviklingsarbeid, kan overføres | | 343 308 000 | | |
| 72 | Tilskudd til Modum bads
nervesanatorium | | 87 369 000 | | |
| 73 | Tilskudd til arbeid med
vold og traumatisk stress, kan overføres | | 101 739 000 | | |
| 75 | Tilskudd til styrking av
psykisk helsevern, kan overføres | | 1 541 006 000 | | |
| | | | | | |
744 | | Tvungen omsorg for psykisk
utviklingshemmede | | | | |
| 70 | Fagenhet for tvungen omsorg
| | 42 929 000 | | |
| | | | | | |
750 | | Statens legemiddelverk
(jf. kap. 3750 og 5578) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 137 928 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 3 683 000 | | |
| | | | | | |
751 | | Apotekvesenet og legemiddelfaglige
tiltak (jf. kap. 3751
og 5577) | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 21 066 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 63 208 000 | | |
| | | | | | |
760 | | Utredningsvirksomhet m.m. | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | | 4 093 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan
nyttes under post 21 | | 3 600 000 | | |
| | | | | | |
761 | | Tilskudd forvaltet av Sosial-
og helsedirektoratet | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79 | | 56 887 000 | | |
| 60 | Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres | | 115 424 000 | | |
| 61 | Tilskudd til vertskommuner
| | 485 881 000 | | |
| 63 | Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres | | 132 910 000 | | |
| 64 | Ressurskrevende brukere, overslagsbevilgning | | 1 871 416 000 | | |
| 66 | Tilskudd til brukerstyrt
personlig assistanse | | 72 108 000 | | |
| 67 | Tilskudd til særskilte
utviklingstiltak | | 21 180 000 | | |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv., kan overføres | | 95 059 000 | | |
| 71 | Tilskudd til frivillig
arbeid | | 15 047 000 | | |
| 72 | Tilskudd til Landsbystiftelsen
| | 54 974 000 | | |
| 73 | Tilskudd til døvblinde
og døve | | 10 457 000 | | |
| 75 | Kompetansesentra m.m.
| | 3 745 000 | | |
| 76 | Tilskudd til opphold i
institusjon for eldre med særskilte behov | | 6 616 000 | | |
| 77 | Kompetansetiltak | | 81 400 000 | | |
| 79 | Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 | | 10 800 000 | | |
| | | | | | |
2711 | | Spesialisthelsetjenester
mv. | | | | |
| 70 | Refusjon spesialisthjelp
| | 1 070 000 000 | | |
| 71 | Refusjon psykologhjelp
| | 168 000 000 | | |
| 72 | Refusjon tannlegehjelp
| | 700 000 000 | | |
| 76 | Private laboratorier og
røntgeninstitutt | | 440 000 000 | | |
| 78 | Opptreningsinstitusjoner
m.fl. | | 120 000 000 | | |
| | | | | | |
2751 | | Legemidler mv. | | | | |
| 70 | Legemidler | | 7 686 000 000 | | |
| 72 | Sykepleieartikler | | 1 135 000 000 | | |
| | | | | | |
2752 | | Refusjon av egenbetaling | | | | |
| 70 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 1 | | 3 382 500 000 | | |
| 71 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 2 | | 138 000 000 | | |
| | | | | | |
2755 | | Helsetjeneste i kommunene
mv. | | | | |
| 62 | Tilskudd til fastlønnsordning
fysioterapeuter,
kan nyttes under post 71 | | 185 000 000 | | |
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp
| | 2 381 500 000 | | |
| 71 | Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 | | 1 095 000 000 | | |
| 72 | Refusjon jordmorhjelp
| | 36 000 000 | | |
| 73 | Kiropraktorbehandling
| | 54 000 000 | | |
| 75 | Logopedisk og ortoptisk
behandling | | 72 000 000 | | |
| | | | | | |
2790 | | Andre helsetiltak | | | | |
| 70 | Bidrag, lokalt | | 563 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 99 872 069
000 |
Inntekter |
3710 | | Nasjonalt folkehelseinstitutt
(jf. kap. 710) | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | 37 324 000 | | |
| 3 | Vaksinesalg | | 70 300 000 | | |
| | | | | | |
3715 | | Statens strålevern
(jf. kap. 715) | | | | |
| 2 | Salgs- og leieinntekter
| | 1 608 000 | | |
| 5 | Oppdragsinntekter | | 35 493 000 | | |
| | | | | | |
3716 | | Statens institutt for rusmiddelforskning
(jf. kap. 716) | | | | |
| 2 | Oppdragsinntekter | | 520 000 | | |
| | | | | | |
3720 | | Sosial- og helsedirektoratet
(jf. kap. 720) | | | | |
| 2 | Salgs- og leieinntekter
| | 2 064 000 | | |
| 4 | Gebyrinntekter | | 1 000 000 | | |
| | | | | | |
3722 | | Norsk pasientskadeerstatning
(jf. kap. 722) | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | 1 000 000 | | |
| | | | | | |
3724 | | Statens autorisasjonskontor
for helsepersonell | | | | |
| 2 | Gebyrinntekter | | 12 798 000 | | |
| | | | | | |
3725 | | Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten (jf. kap. 725) | | | | |
| 3 | Oppdragsinntekter | | 106 000 | | |
| | | | | | |
3732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 732) | | | | |
| 80 | Renter på investeringslån
| | 100 000 000 | | |
| | | | | | |
3750 | | Statens legemiddelverk
(jf. kap. 750) | | | | |
| 2 | Gebyrinntekter | | 5 741 000 | | |
| | | | | | |
3751 | | Apotekvesenet og legemiddelfaglige
tiltak (jf. kap. 751 og 5577) | | | | |
| 3 | Tilbakebetaling av lån
| | 151 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 268 105 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet
i 2006 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 703 postene 21, 60
og 70 | kap. 3703 post 3 |
kap. 710 post 1 | kap. 3710 post 2 |
kap. 710 post 21 | kap. 3710 post 3 |
kap. 715 postene 1 og 21
| kap. 3715 postene 2 og
5 |
kap. 716 post 1 | kap. 3716 post 2 |
kap. 720 postene 1 og 21
| kap. 3720 postene 2 og
3 |
kap. 721 post 1 | kap. 3721 postene 2 og
4 |
kap. 722 post 1 | kap. 3722 post 2 (ny) |
kap. 724 post 1 | kap. 3724 post 2 |
kap. 725 post 1 | kap. 3725 post 3 |
kap. 750 post 1 | kap. 3750 post 2 |
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet
i 2006 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
710 | | Nasjonalt folkehelseinstitutt | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 100 mill. kroner |
720 | | Sosial- og helsedirektoratet | |
| 22 | Elektroniske resepter | 35 mill. kroner |
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet
i 2006 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet
ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende
beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
761 | | Tilskudd forvaltet av Sosial-
og helsedirektoratet | |
| 60 | Tilskudd til omsorgstjenester
| 1 mill. kroner |
| 73 | Tilskudd til døvblinde
og døve | 7 mill. kroner |
V
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Helse- og omsorgsdepartementet
i 2006 kan gi de fem regionale helseforetakene adgang til å oppta driftskredittlån
innenfor en totalramme på 6 500 mill. kroner.
2. Helse- og omsorgsdepartementet i 2006
kan nettoføre som utgiftreduksjon under kap. 732 Regionale helseforetak
post 80 Pasienttransport, refusjoner fra helseforetakene
av utgifter til pasienttransport.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at det opprettes et grunnforskningssenter for ADHD ved Universitetet i
Oslo under ledelse av professor Terje Sagvolden.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen så raskt
som praktisk mulig å innlemme pneumokokkvaksinering i vaksinasjonsprogrammet
for barn.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen legge frem et utkast
til den av Stortinget vedtatte nasjonale plan for forebygging, forskning
og behandling av diabetes senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2006.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at psykiatrisenteret blir en del av utbyggingsfase 2 av ny universitetsklinikk
i Trondheim. Regjeringen bes om å gå i forhandlinger
med utbygger om hva som skal være statens andel av utbyggingen,
og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert budsjett
for 2006 med forslag til inndekning av statens kostnader.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen vurdere å innlemme
langsomtvirkende insulinanaloger i blåreseptforskriftens § 9.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen legge fram en helhetlig gjennomgang
av egenandelsordningene med fokus på å redusere
egenandeler og holde dem på et lavt nivå.
Komiteens tilråding til I, II, III,
IV og V fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet.
Komiteens tilråding til VI fremmes
av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteens tilråding til VII, VIII IX,
X, XI og XII fremmes av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre.
Komiteen viser til
proposisjonene og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
I
På statsbudsjettet for 2006 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
700 | | Helse- og omsorgsdepartementet
(jf. kap. 3700) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 129 935 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 4 232 000 | | |
| | | | | | |
701 | | Forskning | | | | |
| 50 | Norges forskningsråd
mv. | | 153 964 000 | | |
| | | | | | |
702 | | Helse- og sosialberedskap | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post
70 | | 14 576 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres, kan nyttes under post 21 | | 3 300 000 | | |
| | | | | | |
703 | | Internasjonalt samarbeid
(jf. kap. 3703) | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 25 354 000 | | |
| | | | | | |
710 | | Nasjonalt folkehelseinstitutt
(jf. kap. 3710) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 403 796 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 172 763 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 15 375 000 | | |
| | | | | | |
712 | | Bioteknologinemnda | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 6 765 000 | | |
| | | | | | |
715 | | Statens strålevern
(jf. kap. 3715) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 59 413 000 | | |
| 21 | Oppdragsutgifter | | 35 540 000 | | |
| | | | | | |
716 | | Statens institutt for rusmiddelforskning
(jf. kap. 3716) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 31 924 000 | | |
| | | | | | |
718 | | Alkohol og narkotika | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 32 444 000 | | |
| 63 | Rusmiddeltiltak, kan overføres | | 11 300 000 | | |
| 70 | Frivillig arbeid mv., kan overføres | | 83 753 000 | | |
| | | | | | |
719 | | Folkehelse | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 43 913 000 | | |
| 60 | Kommunetilskudd, kan overføres | | 24 700 000 | | |
| 70 | Hivforebygging, smittevern
mv., kan overføres | | 26 488 000 | | |
| 71 | Forebygging av uønskede
svangerskap og abort, kan overføres | | 24 079 000 | | |
| 72 | Stiftelsen Amathea | | 14 507 000 | | |
| 73 | Fysisk aktivitet, kan overføres | | 12 735 000 | | |
| 74 | Skolefrukt, kan overføres | | 25 550 000 | | |
| 79 | Andre tilskudd, kan overføres | | 15 000 000 | | |
| | | | | | |
720 | | Sosial- og helsedirektoratet
(jf. kap. 3720) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 305 793 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 47 009 000 | | |
| 22 | Elektroniske resepter, kan overføres | | 41 280 000 | | |
| | | | | | |
721 | | Statens helsetilsyn (jf.
kap. 3721) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 66 542 000 | | |
| | | | | | |
722 | | Norsk pasientskadeerstatning
(jf. kap. 3722) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 66 796 000 | | |
| 70 | Dekning av advokatutgifter
| | 12 805 000 | | |
| | | | | | |
723 | | Pasientskadenemnda (jf.
kap. 3723) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 20 233 000 | | |
| | | | | | |
724 | | Helsepersonell og tilskudd
til personelltiltak (jf. kap. 3724) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 24 022 000 | | |
| 21 | Forsøk og utvikling
i primærhelsetjenesten,
kan nyttes under post 70 | | 22 696 000 | | |
| 61 | Tilskudd til turnustjenesten
| | 146 800 000 | | |
| 70 | Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 | | 36 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Nordiska högskolan
för folkhälsovetenskap mv. | | 13 671 000 | | |
| | | | | | |
725 | | Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten (jf. kap. 3725) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 39 302 000 | | |
| | | | | | |
726 | | Habilitering og rehabilitering
og tiltak for rusmisbrukere | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | | 19 509 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan
nyttes under post 21 | | 32 900 000 | | |
| 71 | Kjøp av opptrening
mv., kan nyttes under post 21 | | 51 000 000 | | |
| | | | | | |
727 | | Tannhelsetjenesten | | | | |
| 21 | Forsøk og utvikling
i tannhelsetjenesten,
kan nyttes under post 70 | | 8 867 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan
nyttes under post 21 | | 44 800 000 | | |
| | | | | | |
728 | | Forsøk og utvikling
mv. | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 72 141 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 19 900 000 | | |
| | | | | | |
729 | | Annen helsetjeneste | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 30 180 000 | | |
| 60 | Helsetjeneste til innsatte
i fengsel | | 89 457 000 | | |
| 70 | Behandlingsreiser til utlandet
| | 91 337 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Norsk Pasientforening
m.m. | | 5 385 000 | | |
| | | | | | |
732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732) | | | | |
| 21 | Forsøk og utvikling
i sykehussektoren, kan overføres | | 17 012 000 | | |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene, kan overføres,
kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75 | | 3 308 196 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RHF, kan overføres | | 17 373 301
000 | | |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RHF, kan overføres | | 9 765 579
000 | | |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF, kan overføres | | 8 915 009
000 | | |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RHF, kan overføres | | 6 474 483
000 | | |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RHF, kan overføres | | 5 741 090
000 | | |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering
av sykehus, overslagsbevilgning | | 13 835 312
000 | | |
| 77 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus mv.,
overslagsbevilgning | | 3 013 108
000 | | |
| 78 | Tilskudd til forskning
og nasjonale medisinske
kompetansesentre, kan overføres | | 644 767 000 | | |
| 80 | Pasienttransport | | 35 000 000 | | |
| 81 | Tilskudd til store byggeprosjekter, kan overføres | | 827 539 000 | | |
| | | | | | |
737 | | Kreftregisteret | | | | |
| 70 | Tilskudd | | 75 485 000 | | |
| | | | | | |
742 | | Forpleining, kontroll og
tilsyn med psykiatriske pasienter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 24 743 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 1 818 000 | | |
| | | | | | |
743 | | Statlige stimuleringstiltak
for psykisk helse | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | 20 606 000 | | |
| 62 | Tilskudd til psykisk helsearbeid
i kommuner, kan overføres | | 2 509 357
000 | | |
| 70 | Kompetanse, utredninger
og utviklingsarbeid, kan overføres | | 343 308 000 | | |
| 72 | Tilskudd til Modum bads
nervesanatorium | | 87 369 000 | | |
| 73 | Tilskudd til arbeid med
vold og traumatisk stress, kan overføres | | 101 739 000 | | |
| 75 | Tilskudd til styrking av
psykisk helsevern, kan overføres | | 1 541 006
000 | | |
| | | | | | |
744 | | Tvungen omsorg for psykisk
utviklingshemmede | | | | |
| 70 | Fagenhet for tvungen omsorg
| | 42 929 000 | | |
| | | | | | |
750 | | Statens legemiddelverk
(jf. kap. 3750 og 5578) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 137 928 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | | 3 683 000 | | |
| | | | | | |
751 | | Apotekvesenet og legemiddelfaglige
tiltak
(jf. kap. 3751 og 5577) | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| | 21 066 000 | | |
| 70 | Tilskudd | | 63 208 000 | | |
| | | | | | |
760 | | Utredningsvirksomhet m.m. | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | | 4 093 000 | | |
| 70 | Tilskudd, kan
nyttes under post 21 | | 3 600 000 | | |
| | | | | | |
761 | | Tilskudd forvaltet av Sosial-
og helsedirektoratet | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79 | | 56 887 000 | | |
| 60 | Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres | | 115 424 000 | | |
| 61 | Tilskudd til vertskommuner
| | 485 881 000 | | |
| 63 | Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres | | 132 910 000 | | |
| 64 | Ressurskrevende brukere, overslagsbevilgning | | 1 871 416
000 | | |
| 66 | Tilskudd til brukerstyrt
personlig assistanse | | 72 108 000 | | |
| 67 | Tilskudd til særskilte
utviklingstiltak | | 21 180 000 | | |
| 70 | Frivillig rusmiddelforebyggende
arbeid mv., kan overføres | | 95 059 000 | | |
| 71 | Tilskudd til frivillig
arbeid | | 15 047 000 | | |
| 72 | Tilskudd til Landsbystiftelsen
| | 54 974 000 | | |
| 73 | Tilskudd til døvblinde
og døve | | 10 457 000 | | |
| 75 | Kompetansesentra m.m.
| | 3 745 000 | | |
| 76 | Tilskudd til opphold i
institusjon for eldre med særskilte behov | | 6 616 000 | | |
| 77 | Kompetansetiltak | | 81 400 000 | | |
| 79 | Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 | | 10 800 000 | | |
| | | | | | |
2711 | | Spesialisthelsetjenester
mv. | | | | |
| 70 | Refusjon spesialisthjelp
| | 1 070 000
000 | | |
| 71 | Refusjon psykologhjelp
| | 168 000 000 | | |
| 72 | Refusjon tannlegehjelp
| | 700 000 000 | | |
| 76 | Private laboratorier og
røntgeninstitutt | | 440 000 000 | | |
| 78 | Opptreningsinstitusjoner
m.fl. | | 120 000 000 | | |
| | | | | | |
2751 | | Legemidler mv. | | | | |
| 70 | Legemidler | | 7 686 000
000 | | |
| 72 | Sykepleieartikler | | 1 135 000
000 | | |
| | | | | | |
2752 | | Refusjon av egenbetaling | | | | |
| 70 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 1 | | 3 382 500
000 | | |
| 71 | Refusjon av egenbetaling,
egenandelstak 2 | | 138 000 000 | | |
| | | | | | |
2755 | | Helsetjeneste i kommunene
mv. | | | | |
| 62 | Tilskudd til fastlønnsordning
fysioterapeuter,
kan nyttes under post 71 | | 185 000 000 | | |
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp
| | 2 381 500
000 | | |
| 71 | Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 | | 1 095 000
000 | | |
| 72 | Refusjon jordmorhjelp
| | 36 000 000 | | |
| 73 | Kiropraktorbehandling
| | 54 000 000 | | |
| 75 | Logopedisk og ortoptisk
behandling | | 72 000 000 | | |
| | | | | | |
2790 | | Andre helsetiltak | | | | |
| 70 | Bidrag, lokalt | | 563 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 99 872 069
000 |
Inntekter |
3710 | | Nasjonalt folkehelseinstitutt
(jf. kap. 710) | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | 37 324 000 | | |
| 3 | Vaksinesalg | | 70 300 000 | | |
| | | | | | |
3715 | | Statens strålevern
(jf. kap. 715) | | | | |
| 2 | Salgs- og leieinntekter
| | 1 608 000 | | |
| 5 | Oppdragsinntekter | | 35 493 000 | | |
| | | | | | |
3716 | | Statens institutt for rusmiddelforskning
(jf. kap. 716) | | | | |
| 2 | Oppdragsinntekter | | 520 000 | | |
| | | | | | |
3720 | | Sosial- og helsedirektoratet
(jf. kap. 720) | | | | |
| 2 | Salgs- og leieinntekter
| | 2 064 000 | | |
| 4 | Gebyrinntekter | | 1 000 000 | | |
| | | | | | |
3722 | | Norsk pasientskadeerstatning
(jf. kap. 722) | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | 1 000 000 | | |
| | | | | | |
3724 | | Statens autorisasjonskontor
for helsepersonell | | | | |
| 2 | Gebyrinntekter | | 12 798 000 | | |
| | | | | | |
3725 | | Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten (jf. kap. 725) | | | | |
| 3 | Oppdragsinntekter | | 106 000 | | |
| | | | | | |
3732 | | Regionale helseforetak
(jf. kap. 732) | | | | |
| 80 | Renter på investeringslån
| | 100 000 000 | | |
| | | | | | |
3750 | | Statens legemiddelverk
(jf. kap. 750) | | | | |
| 2 | Gebyrinntekter | | 5 741 000 | | |
| | | | | | |
3751 | | Apotekvesenet og legemiddelfaglige
tiltak
(jf. kap. 751 og 5577) | | | | |
| 3 | Tilbakebetaling av lån
| | 151 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 268 105 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet
i 2006 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 703 postene 21, 60
og 70 | kap. 3703 post 3 |
kap. 710 post 1 | kap. 3710 post 2 |
kap. 710 post 21 | kap. 3710 post 3 |
kap. 715 postene 1 og 21
| kap. 3715 postene 2 og
5 |
kap. 716 post 1 | kap. 3716 post 2 |
kap. 720 postene 1 og 21
| kap. 3720 postene 2 og
3 |
kap. 721 post 1 | kap. 3721 postene 2 og
4 |
kap. 722 post 1 | kap. 3722 post 2 (ny) |
kap. 724 post 1 | kap. 3724 post 2 |
kap. 725 post 1 | kap. 3725 post 3 |
kap. 750 post 1 | kap. 3750 post 2 |
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet
i 2006 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
710 | | Nasjonalt folkehelseinstitutt | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 100 mill. kroner |
720 | | Sosial- og helsedirektoratet | |
| 22 | Elektroniske resepter | 35 mill. kroner |
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse- og omsorgsdepartementet
i 2006 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet
ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende
beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
761 | | Tilskudd forvaltet av Sosial-
og helsedirektoratet | |
| 60 | Tilskudd til omsorgstjenester
| 1 mill. kroner |
| 73 | Tilskudd til døvblinde
og døve | 7 mill. kroner |
V
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Helse- og omsorgsdepartementet
i 2006 kan gi de fem regionale helseforetakene adgang til å oppta driftskredittlån
innenfor en totalramme på 6 500 mill. kroner.
2. Helse- og omsorgsdepartementet i 2006
kan nettoføre som utgiftreduksjon under kap. 732 Regionale helseforetak
post 80 Pasienttransport, refusjoner fra helseforetakene
av utgifter til pasienttransport.
VI
Stortinget ber Regjeringen vurdere de nye aldersgrensene
for salg og skjenking av alkohol og konsekvensene disse får
for unges alkoholforbruk og skader, og ber Regjeringen melde tilbake
til Stortinget på egnet måte.
VII
Stortinget ber Regjeringen vurdere opprettelse
av et kompetansesenter med sentralisert screening med tolking av øyebunnbilder
for å styrke det forebyggende øyehelsearbeid for
diabetikere.
VIII
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at det blir etablert et selvstendig og brukerstyrt kompetanse- og
ressurssenter innenfor habilitering av barn med ervervet hjerneskade,
i regi av foreldreforeningen ITN.
IX
Stortinget ber Regjeringen redegjøre
for hva som konkret er gjort for å få etablert
faste rutiner for evaluering og dokumentasjon av resultatene som
er oppnådd innen tilbudet til barn med hjerneskade.
X
Stortinget ber Regjeringen om å legge
frem egen sak om innhold og kvalitet i fremtidens pleie- og omsorgstjenester.
XI
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
en plan for hvordan man kan styrke innsatsen og behandlingen overfor
langtidssonere med ADHD og/eller rusmiddelproblemer.
XII
Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag
om rett til brukerstyrt personlig assistent (BPA).
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 1. desember 2005
|
Harald T. Nesvik
leder og ordf. for kap. 732, 751, 3732 og 3751 |
|
|
|
|
Jorodd Asphjell
ordf. for kap. 701 og 2751 |
Jan Bøhler
ordf. for kap. 760, 2755 og 2790 |
Laila Dåvøy
ordf. for kap. 718, 719 og 761 |
|
|
|
Jan-Henrik Fredriksen
ordf. for kap. 703 og 729 |
Vigdis Giltun
ordf. for kap. 723, 742, 743 og 3723 |
Gunvald Ludvigsen
ordf. for kap. 728 og 2711 |
|
|
|
Inge Lønning
ordf. for kap. 710, 712 og 3710 |
Sonja Mandt-Bartholsen
ordf. for kap. 715, 727, 737 og 3715 |
Gunn Olsen
ordf. for kap. 700, 716 og 3716 |
|
|
|
Sonja Irene Sjøli
ordf. for kap. 720, 722, 750, 3720, 3722 og 3750 |
Rune J. Skjælaaen
ordf. for kap. 702, 724 og 3724 |
Dag Ole Teigen
ordf. for kap. 725, 744 og 3725 |
|
|
|
Inga Marte Thorkildsen
ordf. for kap. 721, 726 og 2752 |