2.1 Innledning og oversikt over forslag til skattesatser mv. for 2007

2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

I dette kapitlet omtales Regjeringens forslag til endringer i direkte skatter og avgifter til folketrygden.

Alle skattepliktige, både personer og selskaper, ilegges en flat skatt på 28 pst. på alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt for personer består av alle typer skattepliktige inntekter fratrukket standardfradrag og fradragsberettigede utgifter som gjeldsrenter mv. Alminnelig inntekt for selskaper er skattepliktig overskudd. Skatten på alminnelig inntekt for personer anslås til om lag 183 mrd. kroner i 2006, mens skatt på overskudd i selskaper utenom petroleumssektoren anslås til om lag 52 mrd. kroner, jf. tabell 1.4 i proposisjonen.

Personinntekt er grunnlaget for toppskatt og trygdeavgift og beregnes kun for personlige skattytere. Person­inntekten omfatter inntekt fra arbeid og pensjon uten fradrag av noen art. Selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) skattlegges etter skjermingsmetoden. Den uskjermede delen av inntekten beskattes som personinntekt. Trygdeavgiften i 2006 er 3 pst. for pensjonsinntekter, 7,8 pst. for lønnsinntekter og næringsinntekter fra primærnæringer og 10,7 pst. for andre næringsinntekter. Toppskatten i 2006 er 9 pst. i trinn 1 og 12 pst. i trinn 2. Inntektene fra trygdeavgiften anslås til 68 mrd. kroner, mens inntektene fra toppskatten anslås til om lag 11 mrd. kroner i 2006.

Progresjonen i inntektsbeskatningen er ivaretatt gjennom bunnfradrag (personfradrag, særskilt fradrag i arbeidsinntekt og minstefradrag) og toppskatt. Dette innebærer at skattytere med høy personinntekt normalt betaler forholdsvis mer i inntektsskatt enn personer med lav personinntekt.

Skattytere med forsørgeransvar for ektefeller samt enslige forsørgere skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag.

Formuesskatten er en del av den samlede skattleggingen av kapital. Alle personlige skattytere er skattepliktige for nettoformue over et visst nivå. Inntektene fra formuesskatten anslås til om lag 9 mrd. kroner for personlige skattytere i 2006.

Som hovedregel betales det arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse til ansatte. I 2006 anslås inntektene fra arbeidsgiveravgiften til om lag 100 mrd. kroner.

Petroleumssektoren skattlegges etter særskilte regler. Samlede skatter og avgifter fra petroleumssektoren anslås til om lag 246 mrd. kroner i 2006.

Kommunene har også anledning til å ilegge en eiendomsskatt på boliger, fritidseiendommer, forretningsbygg, industribygg, lager og grunn (tomter mv.). Samlet proveny fra eiendomsskatten anslås til om lag 4,4 mrd. kroner i 2006.

Samlede direkte skatter utgjør anslagsvis 695 mrd. kroner i 2006, eller om lag 73 pst. av de samlede skatte- og avgiftsinntektene.

Figur 2.1 i proposisjonen viser fordelingen av ulike skattetyper som andel av samlede direkte skatter. Figuren viser at om lag 43 pst. av alle direkte skatter er skatt på bedrifter og petroleumsvirksomhet, 28 pst. er inntektsskatt på personer, mens trygde- og arbeidsgiveravgift utgjør om lag 24 pst. Formues- og eiendomsskatt utgjør om lag 2 pst. av samlede direkte skatter. Andre direkte skatter utgjør om lag 3 pst. av de samlede direkte skattene.

Tabell 2.1 i proposisjonen viser forslagene til skattesatser og beløpsgrenser for 2007. Tabellen viser også reglene for 2006 og endring i prosent fra 2006 til 2007. Ved lønnsjustering fra 2006 til 2007 blir de generelle fradragene og beløpsgrensene avrundet. Oppjusteringen kan derfor avvike noe fra den anslåtte lønnsveksten på 4 1/2 pst., jf. tabell 2.1. For øvrig vises det til utkast til skattevedtak i proposisjonen.

2.1.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007)

Skatte- og avgiftsinntektene på statsbudsjettet er samlet sett økt med 5,8 mrd. kroner i forhold til Gul bok 2007. Av dette utgjør endringer i provenyet fra arbeidsgiveravgiften pga. endringer i sykelønnsordningen netto 379 mill. kroner, mens økte skatteinntekter pga. ny informasjon om skatte- og avgiftsinngangen utgjør 5,4 mrd. kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.5 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).

Likningen for inntektsåret 2005 viser en kraftig vekst i skattene fra personlig næringsdrivende. Den økonomiske utviklingen tilsier at skatteinntektene fra denne delen av næringslivet vil bli høyere enn tidligere anslått også i 2007. Også inntektene fra merverdiavgiften ligger an til å bli høyere enn tidligere lagt til grunn, mens likningstall for etterskuddspliktige skattytere isolert sett tilsier at anslagene for skatt fra disse skattyterne settes ned.

Fordelingen av endrete skatte- og avgiftsinntekter på de enkelte budsjettkapitler og poster framgår av tabell 3.2 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).

Justeringen av inntektene fra fellesskatten er medregnet forslag til endrete skattører for personlig skattytere. De kommunale og fylkeskommunale maksimalskattørene foreslås redusert med 0,35 og 0,1 prosentpoeng sammenliknet med forslaget i St.prp. nr. 1. Satsen for fellesskatt til staten foreslås økt med 0,45 prosentpoeng, tilsvarende om lag 2,5 mrd. kroner i økte skatteinntekter til staten.

2.1.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til tabellen nedenfor der det gis en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til skattesatser mv. for 2007. For en oversikt over tilhørende bevilgningsforslag vises til kapittel 5 nedenfor.

Komiteen viser for øvrig til sine merknader i punktene nedenfor i dette kapittelet og til sine forslag til skattevedtak og bevilgningsforlag under rammeområde 23.

Tabell 2.1 Oversikt over forslag til skattesatser mv.

1) For Nord-Troms og Finnmark gjelder en sats på 7 pst. i trinn 1.

2) Summen av minstefradrag for lønns- og pensjonsinntekt begrenses til øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekt, dvs. 63 800 kroner i 2007.

3) Skattyter med lønnsinntekt får det høyeste av sum minstefradrag for lønns- og pensjonsinntekt og særskilt fradrag i arbeidsinntekt.

4) Sone Ia (kommuner som tidligere lå i sone II, men som nå er tatt ut av virkeområdet) skal fortsatt betale arbeidsgiveravgiftssatsens om gjaldt i 2006 (10,6 pst.), inntil differansen mellom det foretaket faktisk betalte i arbeidsgiveravgift (etter 2004-reglene), og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift ved en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet 530 000 kroner pr. foretak.

2.2 Skatt fra lønnstakere og pensjonister (kap. 5501)

2.2.1 Toppskatt

2.2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Toppskatten utgjør et viktig element i den progressive inntektsbeskatningen. I 2006 betales det 9 pst. toppskatt på personinntekter (arbeids- og pensjonsinntekter) i intervallet 394 000-750 000 kroner (trinn 1) og 12 pst. toppskatt på personinntekter over 750 000 kroner (trinn 2).

Satsene i toppskatten ble redusert i 2006 som et ledd i skattereformen 2004-2006. Et hovedmål med skattereformen var å få en mer lik skatt på aksjeinntekter og arbeidsinntekter, slik at det ikke lenger skulle være like lønnsomt å drive skattetilpasning med sikte på å få arbeidsinntekter skattlagt som aksjeinntekter. Etter at delingsmodellen er erstattet med skjermingsmetoden, er det ingen formelle begrensninger når det gjelder å ta arbeidsinntekt ut som aksjeinntekt. Regjeringen mener det er viktig å ikke foreta endringer i satsstrukturen uten å ha mer erfaring med hvordan skattereformen virker. Regjeringen foreslår derfor å holde satsene i toppskatten uendret.

Regjeringen mener imidlertid det er rom for skjerpelser i toppskatten gjennom reduserte innslagspunkt, samtidig som systemendringene som ble gjennomført med skattereformen, ivaretas. Regjeringen foreslår at innslagspunktet i trinn 1 settes til 400 000 kroner, dvs. knapt 12 000 kroner lavere enn om innslagspunktet hadde blitt justert med anslått lønnsvekst. Innslagspunktet i trinn 2 foreslås redusert fra 750 000 kroner til 650 000 kroner.

Antall toppskattytere anslås på usikkert grunnlag å øke med om lag 65 000 personer til om lag 730 000 personer som følge av forslaget. En skattyter med gjennomsnittlig lønn vil fortsatt ikke betale toppskatt. Gjennomsnittslønnen for en heltidsansatt anslås til om lag 399 000 kroner i 2007 (inkl. overtid). For en heltidsansatt i industrien anslås gjennomsnittslønnen til om lag 392 000 kroner. Forslaget innebærer at om lag 68 000 flere personer må betale trinn 2 i toppskatten.

Skjerpelsene i toppskatten anslås å øke skatteinntektene med om lag 1 190 mill. kroner påløpt og 955 mill. kroner bokført i 2007.

Det vises til forslag til § 3-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007.

2.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007 § 3-1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at innslagspunktet for toppskatt i trinn 1 er foreslått økt fra 394 000 kroner til 400 000 kroner i klasse 1. Siden denne økningen bare utgjør 1,5 pst. og den forventete lønnsøkning er 4,5 pst. er dette en underregulering som vil medføre at 65 000 kroner flere skattytere må betale toppskatt Dette betyr at toppskatten i enda større grad vil ramme alminnelige familier og industriarbeidere enn tilfellet er i dag. Disse medlemmer foreslår derfor at innslagspunktet i trinn 1 økes til 430 000 kroner. Disse medlemmer er også sterkt uenig i at innslagspunktet i trinn II reduseres fra 750 000 kroner til 650 000 kroner. Disse medlemmer vil derfor gå mot dette forslaget og fremmer forslag om at innslagspunktet som et minimum beholdes på 750 000 kroner.

Disse medlemmer viser ellers til merknader i denne innstilling punkt 1.2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007 med følgende endringer:

"§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 430 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 430 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0, 1 og 2."

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at lavere beskatning av økt arbeidsinnsats vil styrke tilgangen på arbeidskraft og at underregulering og nedsettelse av innslagspunktene for toppskatt slik Regjeringen har foreslått, er feil medisin i dagens stramme arbeidsmarked.

Disse medlemmer foreslår derfor at toppskattegrensen i trinn 1 fullt ut lønnsjusteres til 412 000 kroner og at reduksjonen i trinn 2 reverseres til 750 000 kroner. Det vil bety at 65 000 færre får toppskatt og at 68 000 færre får økt toppskatt.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i innstillingens punkt 1.2 og 1.3 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007 med følgende endringer:

§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kap. 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 412 000 kroner og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0,1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 412 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0,1 og 2."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007 § 3-1 med følgende endringer:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 403 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 650 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 403 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 650 000 kroner i klasse 0, 1 og 2."

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader i denne innstilling i punkt 1.2 hvor det framgår at dette medlem forslår at innslagspunktet i trinn I økes til 412 000 kroner og innslagspunktet i trinn II økes til 750 000 kroner. På bakgrunn av disse forslagene vil anslagsvis 65 000 færre personer betale toppskatt i trinn I og 68 000 færre personer betale toppskatt i trinn II.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007 med følgende endringer:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 412 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 412 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 750 000 kroner i klasse 0, 1 og 2."

2.2.2 Standardfradrag

2.2.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Minstefradrag

Minstefradraget fastsettes som en andel av inntekten med en øvre og nedre grense. Det skilles mellom minstefradrag for lønnsinntekt og minstefradrag for pensjonsinntekt. For lønnsinntekt er satsen 34 pst. og øvre grense 61 100 kroner i 2006. Den nedre grensen bestemmes av det såkalte lønnsfradraget, som er på 31 800 kroner i 2006. Lettelser gjennom økt sats eller økt øvre grense i minstefradraget vil ha ulike virkninger for ulike inntektsgrupper. Økt øvre grense gir samme lettelse i kroner for alle skattytere som har inntekt som gir maksimalt minstefradrag (over om lag 180 000 kroner i 2006). En satsøkning gir derimot kun lettelser for skattytere med så lav lønnsinntekt at de får minstefradrag etter sats.

Regjeringen ønsker å gi lettelser til personer med lave lønnsinntekter, og foreslår derfor å øke satsen i minstefradraget for lønnsinntekt fra 34 til 36 pst. Dette vil isolert sett gi skattelettelser på opptil om lag 1 000 kroner for personer med lønnsinntekt i intervallet 93 000-188 000 kroner. Regjeringen foreslår videre at øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekt oppjusteres med anslått lønnsvekst til 63 800 kroner. Den lønnsinntekten som gir maksimalt minstefradrag, vil bli redusert fra om lag 188 000 kroner med lønnsjusterte 2006-regler til om lag 177 000 kroner.

Økningen i minstefradraget for lønnsinntekter gjelder også for dagpenger, tidsbegrenset uførestønad og rehabiliterings- og attføringspenger. Dette skyldes at disse ytelsene i hovedsak skattlegges som lønnsinntekt.

Regjeringen foreslår å holde lønnsfradraget på 31 800 kroner nominelt uendret fra 2006 til 2007. Med Regjeringens forslag til minstefradrag for lønnsinntekter vil det normalt lønne seg for skattytere med under om lag 88 300 kroner i lønnsinntekt å benytte lønnsfradraget i stedet for minstefradraget i lønnsinntekter. Nominell videreføring av lønnsfradraget innebærer isolert sett en skatteøkning på inntil om lag 400 kroner for lønnsinntekter i intervallet 69 000-97 000 kroner regnet i forhold til referansesystemet. Provenyvirkningen av nominell videreføring av ulike grenser er omtalt nedenfor i punkt 2.2.10.

Minstefradraget for pensjonsinntekt er noe lavere enn minstefradraget for lønnsinntekt. I 2006 er satsen 24 pst., nedre grense 4 000 kroner og øvre grense 51 100 kroner. Minstefradraget er delvis begrunnet med at det skal dekke utgifter til inntekts ervervelse. Dette tilsier at det bør skilles mellom lønns- og pensjonsinntekter ettersom pensjonister i liten grad har slike utgifter. Dessuten er skattereglene for pensjonister allerede svært gunstige i forhold til tilsvarende lønnsinntekter, jf. punkt 2.2.3 nedenfor. Regjeringen ønsker imidlertid at også pensjonister skal få del i inntektsskattelettelsene i 2007. Regjeringen foreslår derfor å øke satsen i minstefradraget i pensjonsinntekt med 2 prosentpoeng til 26 pst. og å oppjustere øvre grense med anslått lønnsvekst til 53 400 kroner. Dermed gis det lettelser gjennom minstefradraget også til pensjonistene.

Minstefradraget for lønnsinntekter og minstefradraget for pensjonsinntekter samordnes for skattytere som har både lønns- og pensjonsinntekter, slik at samlet fradrag ikke kan overstige øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekter, dvs. 63 800 kroner.

Det anslås at om lag 850 000 personer vil få redusert skatt som følge av økningen i minstefradragene. Endringene i minstefradraget gir en skattelettelse på om lag 820 mill. kroner påløpt og 655 mill. kroner bokført i 2007.

Det vises til forslag til § 7-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007 og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

Personfradrag

Personfradraget er et generelt bunnfradrag i alminnelig inntekt, det vil si at det gis i alle inntekter (lønns-, pensjons-, kapital- og næringsinntekter). Enslige forsørgere og ektepar der den ene ektefellen er hjemmeværende eller har lav arbeidsinntekt, skattlegges i klasse 2 og får dermed dobbelt personfradrag. I 2004 ble om lag 8 pst. av personlige skattytere lignet i klasse 2. Av disse var om lag 41 pst. enslige forsørgere. Regjeringen foreslår at personfradragene oppjusteres med anslått lønnsvekst til 37 000 kroner i klasse 1 og 74 000 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til § 7-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007.

Tabell 2.2 i proposisjonen viser eksempler på beregning av skatt på lønnsinntekt.

Figur 2.2 i proposisjonen viser marginalskatt på lønn eksklusiv arbeidsgiveravgift for en lønnstaker som lignes i klasse 1 med forslaget for 2007, sammenliknet med lønnsjusterte 2006-regler.

2.2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 2.2.2.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007 §§ 7-1 og 7-3.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det viktigste med profilen i disse medlemmers opplegg for inntektsskatt i år 2007 er innføring av høyere personfradrag og minstefradrag enn det Regjeringen har foreslått. Dette har størst effekt for lavere og midlere inntekter. Derfor foreslår disse medlemmer at personfradraget blir økt fra 37 000 kroner til 40 000 kroner i kl. 1 og fra 74 000 kroner til 80 000 kroner i kl. 2. Dette vil gi en skattelette for alle berørte på 840 kroner i kl. 1 og 1 680 kroner i kl. 2. Disse medlemmer foreslår videre at maks minstefradrag økes fra 63 800 kroner til 72 000 kroner. Dette vil gi en skattelette på opp mot 2 296 kroner. Disse medlemmer mener det er rettferdig og selvsagt at folk flest skal beholde en større del av egne inntekter. I tillegg til dette vil skattelette stimulere til økt tilbud av arbeidskraft, fordi den enkelte da får mer igjen for å jobbe ekstra. Skattelettelser bidrar også til at skattyterne får økt kjøpekraft uten å måtte kreve store brutto lønnstillegg. Dette vil igjen legge grunnlaget for økt økonomisk vekst uten kapasitetsproblemer.

Disse medlemmer viser ellers til merknader i denne innstilling punkt 1.2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007 med følgende endringer:

§ 7-1 Minstefradrag skal lyde:

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 72 000 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 72 000 kroner.

§ 7-3 Personfradrag skal lyde:

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 40 000 kroner i klasse 1 og 80 000 kroner i klasse 2."

Komiteens medlemmer fra Høyremener det nå er svært viktig å redusere skattene for å stimulere til arbeid. Derfor vil disse medlemmerøke minstefradragene for alle med lønns- og pensjonsinntekter for å gjøre det mer lønnsomt å jobbe og for å sikre at også pensjonister får glede av skattereduksjonene.

Disse medlemmerviser for øvrig til sine merknader i denne innstillings punkt 1.3.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader i denne innstilling i punkt 1.3 hvor det framgår at dette medlem foreslår å heve minstefradraget for lønns- og pensjonsinntekter med 720 kroner til hhv. 64 520 kroner for lønnsinntekter og 54 120 kroner for pensjonsinntekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007 med følgende endringer:

§ 7-1 Minstefradrag skal lyde:

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 64 520 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 54 120 kroner."

2.2.3 Særskilte skatteregler for trygdede mv.

2.2.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Pensjonister og andre personer med trygdeytelser blir i utgangspunktet skattlagt likt med andre personlige skattytere. Viktige unntak sikrer imidlertid at pensjonister betaler mindre skatt enn lønnstakere med samme inntekt. For det første er trygdeavgiften på pensjonsinntekt 3 pst., mens den er 7,8 pst. på lønnsinntekt. For det andre får alders- og uførepensjonister et særfradrag i alminnelig inntekt på maksimalt 19 368 kroner i 2006. For det tredje gjelder en særskilt skattebegrensningsregel for pensjonister, jf. nedenfor. Tidsbegrenset uførestønad regnes ikke som pensjon og skattlegges som lønn. Ytelsen gir imidlertid rett til særfradrag etter reglene for uførepensjonister. Rehabiliterings- og attføringspenger regnes heller ikke som pensjon og skattlegges i sin helhet som lønn.

Pensjonister med midlere og lave inntekter og formuer sikres en skattereduksjon gjennom skattebegrensningsregelen, jf. skatteloven § 17-1. AFP-pensjonister, enslige forsørgere med overgangsstønad og personer med alderspensjon fra folketrygden kan skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom dette gir lavere skatt enn ordinære skatteregler. Uførepensjonister kan skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom ervervsevnen er redusert med minst 2/3. Ved utgangen av 2004 hadde om lag 85 pst. av uførepensjonistene så lav ervervsevne. Skattebegrensningsregelen kommer ikke til anvendelse for blant andre mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

Med 2006-regler innebærer skattebegrensningsregelen en skattefri nettoinntekt på 95 300 kroner for enslige og 156 300 for ektepar. Nettoinntekten beregnes som brutto lønns-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt fratrukket minstefradrag og fradragsberettigete utgifter. I tillegg blir et formuestillegglagt til inntekten. I 2006 er formuestillegget på 2 pst. av nettoformue over 200 000 kroner. Fordelen av skattebegrensningsregelen avtrappes ved at inntekter over skattefri nettoinntekt skattlegges med 55 pst.

Regjeringen foreslår at den skattefrie nettoinntekten for pensjonister mv. som kommer inn under skattebegrensningsregelen, justeres med anslått lønnsvekst til 99 600 kroner for enslige og 163 300 kroner for ektepar. Dette betyr at en enslig pensjonist som kun har pensjonsinntekt, og ikke har fradrag utover standardfradrag eller nettoformue over 200 000 kroner, kan ha en pensjonsinntekt på om lag 134 600 kroner i 2007 uten å betale skatt. Til sammenlikning vil en enslig lønnstaker med 134 600 kroner i lønn betale nesten 24 300 kroner i skatt.

Pensjonistektepar vil med de foreslåtte grensene ikke betale skatt dersom samlet brutto pensjonsinntekt er under om lag 220 700 kroner. Et ektepar med 220 700 kroner i samlet lønn vil betale om lag 36 000 kroner samlet i skatt med 2007-regler forutsatt at inntekten er fordelt likt mellom ektefellene.

Regjeringen foreslår videre å redusere satsen i formuestillegget til 1,5 pst. Forslaget må også ses i sammenheng med økningen i ligningsverdien av egen bolig, jf. punkt 2.2.4 nedenfor.

Figur 2.3 i proposisjonen viser beregnet skatt på pensjonsinntekt for enslige alderspensjonister og lønnsinntekt for lønnstakere i klasse 1 med Regjeringens forslag til skatteregler for 2007. Figuren illustrerer at pensjonister på alle inntektsnivåer betaler lavere skatt enn lønnstakere. Figuren viser også hva enslige alderspensjonister ville betalt i skatt uten skattebegrensningsregelen. Enslige alderspensjonister (uten formue over 200 000 kroner, uten andre inntekter enn pensjon og uten andre fradrag enn standardfradrag) vil med Regjeringens forslag betale skatt etter ordinære regler dersom pensjonsinntekten overstiger om lag 222 600 kroner.

I 2007 vil godt over halvparten av alle enslige pensjonister og trygdemottakere bli skattlagt etter skattebegrensningsregelen. Av disse vil knapt 70 pst. betale inntektsskatt, mens vel 30 pst. ikke vil betale skatt. Om lag 35 pst. av ektepar med sosioøkonomisk status trygdet blir skattlagt etter skattebegrensningsregelen.

Det foreslås at særfradraget for alder og uførhet mv. på 19 368 kroner holdes nominelt uendret fra 2006 til 2007. Dette gir isolert sett en reell innstramming på opptil 244 kroner. Å holde særfradraget nominelt uendret får kun virkning for dem som har så høy inntekt eller formue at de ikke skattlegges etter skattebegrensningsregelen. Den nominelle videreføringen av fradraget anslås isolert å gi en provenyøkning på om lag 90 mill. kroner påløpt og 70 mill. kroner bokført i 2007.

2.2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak § 7-4.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i denne innstilling punkt 1.3 om at trygdede skal få samme minstefradrag som lønnsmottakere og lovendringsforslag i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) der disse medlemmer foreslår at særfradraget for eldre og uføre økes fra 19 368 kroner til 20 376 kroner.

Kombinert med skattebegrensningsregelen, vil også økningen i minstefradraget medføre at færre eldre vil måtte betale skatt. Denne endringen medfører blant annet at en pensjonist med inntekt på 150 000 kroner får en skattelettelse i forhold til Regjeringens opplegg med 10 285 kroner for 2007.

2.2.4 Skatt på formue

2.2.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Innledning

Formuesskatten er en del av den samlede kapitalbeskatningen. En viktig begrunnelse for formuesskatten er hensynet til fordeling. Formue gir skatteevne som tilsier at den bør skattlegges. Høye formuer henger dessuten sterkt sammen med høye inntekter. Regjeringen legger vekt på at formuesskatten skal spille en sentral rolle i fordelingspolitikken.

Grunnlaget for formuesskatten er i utgangspunktet omsetningsverdien av skattyters eiendeler med fradrag for gjeld, slik at det er nettoformuen som skattlegges. Gjeldende formuesskatt er imidlertid kjennetegnet ved at formuesverdiene varierer mye mellom ulike formuesobjekter og kan være vesentlig lavere enn markedsverdier. Blant annet verdsettes aksjer lavere enn markedsverdi, mens kontanter og bankinnskudd verdsettes til faktisk verdi. Ligningsverdiene av bolig er betydelig lavere enn markedsverdi, og forholdet mellom ligningsverdi og markedsverdi varierer dessuten mye fra bolig til bolig. Den skjeve formuesverdsettelsen svekker fordelingsegenskapene ved formuesbeskatningen fordi formuesskatten avhenger av i hvilken grad en skattyter har plassert midlene sine i skattegunstige formuesobjekter.

Formuesverdsettelse av aksjer og andeler i verdipapirfond

Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i verdipapirfond formuesverdsettes etter gjeldende regler til 80 pst. av markedsverdi, dvs. at den såkalte "aksjerabatten" er 20 pst. Den lave verdsettelsen gir sterke incentiver til å plassere kapital i aksjer m.m. framfor for eksempel bankinnskudd som verdsettes fullt ut (100 pst.). Dessuten innebærer den lave verdsettelsen også tilpasningsmuligheter ved at en kan redusere formuesskatten ved å eie formuesobjekter gjennom aksjeselskaper i stedet for å eie dem direkte.

Aksjerabatten ble redusert fra 35 pst. til 20 pst. i 2006. Regjeringen mener det er behov for økt likebehandling av ulike formuesobjekter, noe som tilsier at aksjerabatten bør reduseres ytterligere. Samtidig er det ikke ønskelig med større endringer i aksjebeskatningen før en har fått mer erfaring med de økonomiske virkningene av skattereformen og innføringen av skatt på uskjermet aksjeutbytte fra 2006. Regjeringen foreslår derfor en moderat innstramming i formuesbeskatningen av aksjer m.m. ved å redusere rabatten til 15 pst.

Regjeringen foreslår dessuten å fjerne rabatten på 20 pst. ved formuesverdsetting av andeler i verdipapirfond som ikke er aksjefond. Denne rabatten ble innført fra og med inntektsåret 2005, og gir sterke incentiver til tilpasninger for å redusere formuesskatten. Fjerning av rabatten ved formuesverdsettelse av andeler i verdipapirfond som ikke er aksjefond, gis virkning fra og med inntektsåret 2006 for å unngå tilpasninger. Forslaget anslås å øke provenyet med om lag 90 mill. kroner påløpt i 2006 og bokført i 2007.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

Økte ligningsverdier av bolig m.m.

Samlet sett har skattleggingen av bolig gått ned de siste årene, som følge av avviklingen av fordelsbeskatningen av egen bolig og manglende oppjustering av ligningsverdier i tråd med prisveksten.

Ligningsverdien av bolig og annen fast eiendom fastsettes i forbindelse med nybygg, og settes som oftest til om lag 30 pst. av eiendommens kostpris. For bolig- og fritidseiendom gjelder en egen regel om at ligningsverdien ikke skal overstige 30 pst. av markedsverdi ("sikkerhetsventilen"). Ligningsverdiene av bolig er dermed i utgangspunktet betydelig lavere enn markedsverdi. Ligningsverdiene endres ikke i forbindelse med omsetning, men ved generelle prosentvise justeringer. I perioder med prisstigning på boligmarkedet er det nødvendig jevnlig å øke ligningsverdiene for å unngå at prisøkningen på bolig bidrar til å øke skjevhetene i formuesskatten.

Manglende oppjustering av ligningsverdiene kombinert med høy vekst i boligprisene over flere år har ført til at forskjellen mellom ligningsverdier og markedsverdier har økt betydelig. Forholdet mellom ligningsverdi og markedsverdi varierer dessuten mye mellom boliger. Spesielt vil dyre boliger i sentrale strøk ofte ha en ligningsverdi som er svært lav i forhold til markedsverdi. Dette er en direkte konsekvens av at oppjusteringen i ligningsverdiene ikke har holdt tritt med veksten i boligprisene.

Figur 2.4 i proposisjonen viser utviklingen i boligpriser for selveierboliger sammenliknet med utviklingen i ligningsverdier i perioden 1996-2006. I denne tiårsperioden har boligprisene i gjennomsnitt økt med om lag 130 pst. Ligningsverdiene har i den samme perioden kun blitt økt med 58 pst. Dette har ført til at det gjennom mange år har bygget seg opp økte forskjeller mellom ligningsverdier og reelle omsetningsverdier. Ifølge statistikk fra SSB utgjorde ligningsverdiene i gjennomsnitt 20 pst. av salgssummen for selveide boliger i 2004. Dersom en følger utvikling i boligpriser og justeringen av ligningsverdier tilbake til 1996, framgår det at ligningsverdiene i gjennomsnitt utgjorde om lag 30 pst. av omsetningsverdiene i 1996. Ifølge SSBs boligstatistikk økte boligprisene med om lag 12,5 pst. fra 2. kvartal 2005 til 2. kvartal 2006. Som følge av den sterke boligprisveksten utgjør ligningsverdiene i gjennomsnitt fortsatt kun om lag 20 pst. av omsetningsverdiene til tross for at ligningsverdiene ble økt med 25 pst. i 2006.

Regjeringen foreslår å øke ligningsverdiene av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom (utenom skog og kraftverk) med 10 pst. i 2007. Dermed økes ligningsverdiene med 37,5 pst. over perioden 2006-2007. Samtidig videreføres regelen om at ligningsverdien ikke skal overstige 30 pst. av markedsverdi for bolig- og fritidseiendom ("sikkerhetsventilen"). Regjeringen foreslår også å innføre en maksimumsgrense for ligningsverdien av annen fast eiendom på 80 pst. av markedsverdien, jf. punkt 2.3.7 nedenfor. Økte ligningsverdier bidrar, sammen med sikkerhetsventilene, til økt likebehandling i verdsettelsen av fast eiendom.

Det innføres også et nytt takseringssystem for skogeiendom fra 2006. Det anslås å øke ligningsverdiene av skogeiendom med i størrelsesorden én tredel i gjennomsnitt, jf. nærmere omtale i punkt 2.3.6 nedenfor.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

Økt bunnfradrag og redusert formuestillegg i skatte­begrensningsregelen

Regjeringen legger vekt på å redusere uheldige utslag av utvidet formuesskattegrunnlag for skattytere med lave inntekter. Dette kan delvis ivaretas gjennom økt bunnfradrag i formuesskatten, og delvis gjennom redusert formuestillegg i skattebegrensningsregelen, jf. punkt 2.2.3 ovenfor. En økning i bunnfradraget vil også bedre fordelingsegenskapene i formuesskatten. Regjeringen foreslår derfor å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 200 000 kroner til 220 000 kroner.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

Provenyvirkning av endringene i formuesskatten og formuestillegget i skattebegrensningsregelen

Samlet provenyøkning av de foreslåtte endringene ovenfor (inkludert reduksjonen i formuestillegget i skattebegrensningsregelen) anslås til 400 mill. kroner påløpt og 425 mill. kroner bokført i 2007. Av dette utgjør økt formuesverdsettelse av aksjer 280 mill. kroner påløpt og 225 mill. kroner bokført.

En avvikling av formuesskattefritaket for individuelle livrenter som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2006, jf. punkt 2.2.5 nedenfor, vil gi økt skatt til personer som er i formuesskatteposisjon. På usikkert grunnlag anslås dette å øke skatteinntektene med om lag 100 mill. kroner påløpt i 2007.

2.2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 2.4.2, 17.2 og 18.2.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag Stortingets skattevedtak kapittel 2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i forbindelse med den nye skattereformen var fjerning av formuesskatten en viktig forutsetning for innføringen av utbytteskatt. Begrunnelsen var at et slikt skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen fra formue til inntekt ville bringe de norske reglene nærmere skattleggingspraksis i andre land. Av EØS-landene har Norge, Sverige, Finland, Frankrike, Island, Spania, Luxemburg og Liechtenstein formuesskatt. Danmark, Nederland, Tyskland og Østerrike har avviklet formuesskatten i løpet av de siste ti årene. Island og Finland er i ferd med å avvikle formuesskatten. Disse medlemmer er derfor skuffet over at sittende regjering ikke følger opp kuttene i formuesskatt men tvert imot skjerper den særnorske formuesskatten. Disse medlemmer viser til at partiet i sitt alternative statsbudsjett for 2006 gikk inn for at formuesskatten fjernes i sin helhet f.o.m. 1. januar 2006. Da dette forslaget kun fikk Fremskrittspartiets egne stemmer vil disse medlemmer i sitt alternative statsbudsjett 2007 fremme et mindre omfattende forslag som går ut på at bunnfradraget blir hevet til 300 000 kroner samt stemme mot at ligningsverdien eiendommer blir økt ytterligere med 10 pst. og at ligningsverdien på aksjer i forhold til omsetningsverdi blir økt ytterligere med 5 prosentpoeng. Disse medlemmer er også uenig i at det skal være en annen maks ligningsverdi i prosent av omsetningsverdi for annen eiendom enn bolig og hytte. Disse medlemmer vil gå inn for at ligningsverdien for all eiendom maksimalt skal overstige 30 pst. av omsetningsverdi. Disse medlemmer sitt langsiktige mål er en fullstendig fjerning av formuesskatten.

Disse medlemmer viser ellers til merknader i denne innstilling punkt 1.3 og Innst. O. nr. 10 (2006-2007) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak kapittel 2 for inntektsåret 2007 med følgende endringer:

§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo skal lyde:

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 300 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 320 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 600 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 640 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

§ 2-2 Formuesskatt til staten - upersonlig skattyter skal lyde:

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene skal lyde:

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 300 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 600 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen."

Disse medlemmer viser til at Regjeringen ønsker å innføre en 80-prosentregel for annen eiendom enn bolig og fritidsbolig som har en 30-prosentregel. Disse medlemmer mener at det blir å skille mellom ulike eiendommer på en slik måte og foreslår derfor at maks ligningsverdi for alle eiendommer i forhold til omsetningsverdi blir satt til 30 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjøre nødvendige endringer i regelverket slik at maks ligningsverdi for alle eiendommer i forhold til omsetningsverdi blir satt til 30 pst."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til merknader i denne innstilling i punkt 1.3 hvor det framgår at disse medlemmer foreslår å heve bunnfradraget i formuesskatten til 250 000 kroner. En slik endring vil medføre at anslagsvis 1,1 millioner nordmenn vil få redusert formuesskatt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007 kap. 2 med følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 250 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 320 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 500 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 640 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

§ 2-3 skal lyde:

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 250 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 500 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker en gradvis reduksjon av formuesskatt, primært gjennom økning i bunnfradrag og videre arbeid med en modell for fritak for formuesskatt på næringsformue.

Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007 kap. 2 med følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 235 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 320 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 470 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 640 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

§ 2-3 skal lyde:

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 235 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 470 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen."

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 drøfte og utrede en modell for fritak av formuesskatt på næringsformue (arbeidende kapital)."

2.2.5 Skattefavoriserte pensjonsspareordninger

2.2.5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Regjeringen foreslår lovendringer som innebærer en innstramming i de skattefavoriserte pensjonsordningene. Forslaget er omtalt nærmere i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer. Her vurderes også proveny- og fordelingsvirkninger og behovet for overgangsregler nærmere.

De forskjellige innstrammingene i skattefavoriserte pensjonsspareordninger gir en samlet provenyøkning på 480 mill. kroner påløpt og 540 mill. kroner bokført i 2007.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 5.2.

2.2.6 Fradrag for fagforeningskontingent

2.2.6.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Regjeringen foreslår at øvre grense i fradraget for fagforeningskontingent i 2007 økes med én firedel av nivået i 2005, dvs. med 450 kroner til 2 700 kroner. Det foreslås en tilsvarende økning i fradragsgrensen for medlemskontingent til yrkes- og næringsorganisasjon. For en skattyter som er medlem av fagforening, og som betaler en kontingent på over 2 700 kroner, innebærer forslaget en isolert skattelettelse på knapt 130 kroner. Samlet anslås forslaget å gi en skattelettelse på om lag 100 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.2.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 2.3.2.

2.2.7 Skattlegging på Svalbard

2.2.7.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Regjeringen foreslår, i tråd med høringsforslaget, et skattefradrag på inntil 7 200 kroner for personer som er skattemessig bosatt på Svalbard, noe som tilsvarer et fradrag i lønnsinntekt på om lag 60 000 kroner pr. person. Samlet anslås et slikt fradrag å innebære en skattelettelse på 13 mill. kroner påløpt i 2006. Som følge av etterskuddsavregningen av ligningen kommer bokførte skattelettelser på 13 mill. kroner først i 2007.

I tillegg foreslås det å innføre et eget svalbardtillegg i barnetrygden (tilsvarende finnmarkstillegget). Dette tillegget skal gis fra og med inntektsåret 2007. Forslaget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Barne- og likestillingsdepartementet.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.2.7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 7.2.

2.2.8 Skattefri grense ved arbeid i hjemmet

2.2.8.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Regjeringen foreslår å heve den skattefrie beløpsgrensen ved arbeid i hjemmet når dette ikke er knyttet til næringsvirksomhet. Dette kan dreie seg om "vennetjenester", f.eks. pass og stell av barn (barnevakttjenester), hvor en må anta at skattepliktige ytelser sjelden innberettes i dag. Det er gode grunner til å legalisere betaling for slike tjenester i et større omfang. Det foreslås derfor at gjeldende skattefrie beløpsgrense på 1 000 kroner heves til 2 000 kroner.

Ettersom det er liten grunn til å tro at denne typen mindre ytelser innrapporteres i nevneverdig grad, vil provenytapet av forslaget være svært begrenset. På skjønnsmessig grunnlag anslås forslaget å gi et provenytap på 5 mill. kroner påløpt og 4 mill. kroner bokført i 2007.

2.2.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positiv til at Regjeringen ønsker å øke skattefri grense for arbeid i hjemmet fra 1 000 kroner til 2 000 kroner. Disse medlemmer er enig i Regjeringens vurdering om at det er grunn til å tro at denne typen mindre ytelser ikke innberettes i nevneverdig grad. En økning av denne grensen vil dermed medføre at arbeid som i dag faller inn under definisjonen "svart arbeid" blir lovlig.

Disse medlemmer ønsker å øke denne grensen ytterligere til 15 000 kroner og antar at en slik økning i stor grad vil gjøre skattepliktige "vennetjenester" og lignende lovlig skattefritt.

Disse medlemmer viser ellers til merknader i denne innstilling punkt 1.2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen heve den skattefri grense for arbeid i hjemmet til 15 000 kroner."

Komiteens medlemmer fra Høyre er enige i at det er liten grunn til å tro at denne type ytelser innrapporteres, og at det derfor er fornuftig å heve den skattefrie beløpsgrensen. Disse medlemmer mener imidlertid at det er god grunn til å heve grensen mer enn det som foreslås av Regjeringen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen heve den skattefrie grensen for arbeid i hjemmet til 5 000 kroner."

2.2.9 Oppgave- og betalingsfrister

2.2.9.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

I korte trekk innebærer Regjeringens forslag følgende endringer:

• – Oppgave- og betalingsfristen for 3. merverdiavgiftstermin forlenges med ti dager, det vil si fra 10. til 20. august. Med denne utsettelsen vil regnskapsførernes behov for sommerferieavvikling og kontakt med kunder før terminfristens utløp lettere kunne ivaretas. Tapet av renteinntekter for staten som følge av forslaget anslås til om lag 20 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.

• – Årsoppgave- og betalingsfristen for merverdiavgift for registreringspliktige næringsdrivende med liten omsetning forlenges med én måned, det vil si fra 10. februar til 10. mars. Det ble i høringsrunden foreslått å flytte fram fristen for de næringsdrivende i primærnæringene med én måned, slik at fristen også her ville bli 10. mars. Dette ville legge til rette for at de næringsdrivende i primærnæringene som også driver annen virksomhet, kunne levere en felles årsoppgave for næringene. Med bakgrunn i innspill i høringsrunden har imidlertid Regjeringen besluttet å ikke endre denne fristen. Forlengelsen av betalingsfristen for merverdiavgift for næringsdrivende med liten omsetning anslås å gi rentetap for staten på om lag 4 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.

• – Fristen for betaling av rentebefriende tilleggsforskudd for forskuddsskatt og forhåndsskatt flyttes slik at denne ikke utløper før selvangivelsesfristen for næringsdrivende. Forslaget vil på grunn av tekniske tilpasninger tidligst kunne tre i kraft i 2008. Rentegevinsten for skattyter anslås til 30 mill. kroner påløpt i 2007. Provenytapet bokføres i 2008.

• – Innbetalingen av etterskuddsskatt framskyndes, slik at den i sin helhet betales i to like store terminer med forfall 15. februar og 15. april i året etter inntektsåret. Fremskyndet betaling vil gi bedre samsvar mellom opptjening av inntekt og betaling av skatt. Dette vil minske risikoen for at den skattepliktiges betalingsevne reduseres i tiden mellom opptjeningen av inntekten og betalingstidspunktet, og dermed bidra til å redusere skatterestansene for de etterskuddspliktige. Rentetapet for etterskuddspliktige anslås til 305 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.

Regjeringen foreslår i tillegg at fristen for betaling av årsavgiften endres fra 15. til 20. mars. Dette gir et rentetap på om lag 3 mill. kroner. Forslaget er nærmere omtalt i punkt 3.5.4 nedenfor.

Samlet sett anslås forslagene over å øke statens renteinntekter med anslagsvis 248 mill. kroner påløpt og 278 mill. kroner bokført i 2007. Forslaget vil i tillegg gi et bokført provenytap på 30 mill. kroner i 2008.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.2.9.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 20.2.

2.2.10 Andre grenser og fradrag

2.2.10.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

I tråd med praksis fra tidligere år legges det opp til at en del særskilte grenser og fradrag holdes nominelt uendret. Dette gjelder blant annet lønnsfradraget, særfradrag for alder og uførhet, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, fisker- og sjømannsfradraget, reisefradraget, fradrag for gaver til frivillige organisasjoner, særfradrag for store sykdomsutgifter, foreldrefradraget og maksimal sparing i BSU. Det foreslås også å beholde grensen i formuestillegget under skattebegrensningsregelen for pensjonister mv. nominelt uendret.

Inkludert samspillseffekter mv. anslås dette samlet å gi en innstramming på om lag 210 mill. kroner påløpt og 170 mill. kroner bokført i 2007.

2.2.10.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i denne innstilling og i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) foreslår følgende endringer:

• – Sjømanns- og fiskerfradraget økes fra 80 000 kroner til 150 000 kroner.

• – Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner økt fra 12 000 kroner til 15 000 kroner.

• – Boligsparing for ungdom økes fra 15 000 kroner til 20 000 kroner pr. år og fra maksimalt 100 000 kroner til 150 000 kroner.

• – Sjablonregel for store sykdomsutgifter gjeninnføres.

• – Særfradrag for alder og uførhet økes fra 19 368 kroner til 20 376 kroner.

Utover disse endringene slutter disse medlemmer seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at disse medlemmer i denne innstilling og i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) foreslår følgende endringer:

• – Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner økes fra 12 000 kroner til 15 000 kroner.

• – Grensene for boligsparing for ungdom økes fra 15 000 kroner til 20 000 kroner pr. år og fra maksimalt 100 000 kroner til 200 000 kroner.

• – Grensene for fribeløp ved aksjekjøp i egen bedrift økes fra 1 500 kroner til 4 500 kroner.

• – Skattefritak for fordelen av arbeidsgivers dekning av sykdomsutgifter mv. gjeninnføres.

Utover disse endringene slutter disse medlemmer seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti slutter seg til Regjeringens forslag om nominell videreføring av andre grenser og fradrag, med følgende endring:

Dette medlem foreslår at grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner heves til 15 000 kroner, og viser til lovforslag fremmet i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) kapittel 31.

2.3 Næringsbeskatningen (inngår i kap. 5501)

2.3.1 Jordbruksfradrag

2.3.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

I forbindelse med jordbruksforhandlingene våren 2006 varslet Regjeringen at jordbruksfradraget skal økes med 283 mill. kroner i 2007. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at det generelle fradraget økes fra 36 000 kroner til 45 000 kroner, mens det prosentvise fradraget for næringsinntekt utover det generelle fradraget økes fra 19 pst. til 32 pst., og det maksimale fradraget økes fra 71 500 kroner til 142 000 kroner.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.3.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 2.5.2.

2.3.2 Skogfond

2.3.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

I tråd med Soria Moria-erklæringen vil Regjeringen forbedre de økonomiske støtteordningene til skogbruket. Regjeringen foreslår derfor betydelige endringer i skogfondsordningen.

Forslaget anslås å redusere provenyet med 50 mill. kroner påløpt og bokført i 2007.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.3.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 16.2.

2.3.3 Innløsning av festetomter

2.3.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Etter gjeldende regler kan gevinst som skyldes realisasjon av bortfestet tomt, kun kreves avsatt betinget skattefritt dersom festeren kan kreve tvungen innløsning etter lov om tomtefeste. Etter Regjeringens syn bør ordningen med betinget skattefritak utvides til å gjelde ved all innløsning av festetomter, også der fester og bortfester inngår en frivillig avtale om innløsning. Forslaget anslås skjønnsmessig å redusere provenyet med om lag 5 mill. kroner påløpt i 2007. Forslaget har ingen bokført virkning i 2007.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 14.2.

2.3.4 Realisasjon av landbrukseiendom i sameie

2.3.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Landbrukseiendom som er eiet i minst ti år, kan realiseres skattefritt når realisasjonen skjer innenfor familien til underpris, dvs. to tredeler av antatt salgspris. Landbrukseiendom er i en del tilfeller eiet av et sameie. Det foreslås at også overdragelse av landbrukseiendom fra et familiesameie til en av de andre sameierne, eller til slektning av én eller flere av sameierne, omfattes av regelen om skattefrihet når salget skjer til underpris. Det antas at forslaget vil ha begrenset provenyvirkning.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 13.2

2.3.5 Skattlegging av gevinst ved vern av skog

2.3.5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Regjeringen foreslår derfor at det innføres et ubetinget og endelig skattefritak for gevinst ved vern av skog. Det foreslås også at skattefritaket gis tilbakevirkende kraft, dvs. at gevinster ved vern av skog for inntektsårene 2005 og 2006 også skal være skattefrie. Lettelsen anslås til 10 mill. kroner påløpt i 2007. Provenytapet bokføres i 2008.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.3.5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 15.2.

2.3.6 Taksering av skog

2.3.6.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det gjelder særlige regler for å verdsette skog for formuesskatteformål. Etter forskrift gitt av Skattedirektoratet skal skog verdsettes til avkastningsverdien (bruksverdien) den har på lengre sikt ved rasjonell skjøtsel og drift. Formuesverdiene på skog ble sist revidert i 1990. Det har vært bred enighet både hos myndigheter og i næringen om at metoden som ble nyttet ved takseringen i 1990, var for omstendelig og ressurskrevende både for skogeierne og ligningsetaten. Den anses derfor ikke egnet for bruk ved en revisjon av ligningstakstene.

Skattedirektoratet har utarbeidet forslag til ny takseringsmetode for skog som skal legges til grunn for inntektsåret 2006. Ved verdsettelsen etter forskriften fra 1989 skal det tas hensyn til skogens areal, beliggenhet, driftsforhold, kubikkmasse, dimensjonsfordeling og tilvekst. I den nye forskriften benyttes sjablonverdier for tilvekst i fire bonitetsklasser (super, høy, middels og lav skogproduksjonsevne) for å beregne den samlede nettotilveksten. Nettoverdien av tilveksten beregnes på bakgrunn av gjennomsnittspriser og sjablonverdier for kostnader. Det er lagt opp til tre prissoner og tre kostnadssoner, som innebærer ni forskjellige kombinasjoner av pris og kostnader. Den årlige nettoverdien vil så bli multiplisert med en såkalt skogfaktor, som er satt til åtte, for å komme fram til et anslag på ligningsverdien.

Økt ligningsverdi på skog må også ses i sammenheng med økningen av ligningsverdi på 25 pst. for 2006 for annen fast eiendom enn skog og kraftverk, og den foreslåtte økningen i 2007. Dersom den nye verdsettelsesmetoden gir urimelig høy ligningsverdi i enkelttilfeller, åpner forskriften for overgangsordninger for å begrense slike uheldige virkninger.

På denne bakgrunn er Skattedirektoratet bedt om at takseringsforskrift innføres med virkning for formuesverdsettelsen i 2006. Provenyøkningen anslås til 10 mill. kroner påløpt i 2006. Provenyet vil bli bokført i 2007.

2.3.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er uenig i Regjeringens forslag om å skjerpe formuesverdsettelsen av skog med totalt 10 mill. kroner. En slik formuesskjerpelse vil medføre svekkede rammevilkår for denne viktige distriktsnæringen. Disse medlemmer går derfor imot denne skatteskjerpelsen.

2.3.7 Ligningsverdier av annen fast eiendom

2.3.7.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Regjeringen foreslår derfor å sette maksimumsgrensen for ligningsverdien av annen fast eiendom til 80 pst. av markedsverdien. Det antas at svært få bygninger m.m. vil kunne få en ligningsverdi over 80 pst. selv med den foreslåtte økningen i ligningsverdiene av annen fast eiendom i 2007. Det legges derfor til grunn at forslaget ikke vil medføre nevneverdig provenytap i 2007.

Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.3.7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 17.2.

2.3.8 Fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak

2.3.8.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Regjeringen foreslår å gjeninnføre fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak.

Forslaget anslås på svært usikkert grunnlag å gi et provenytap på 30 mill. kroner påløpt i 2007. Samvirkeforetakene er etterskuddspliktige, og endringen vil derfor ikke gi bokførte tap av inntekter før i 2008. Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

2.3.8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 12.2.

2.3.9 Grunnrenteskatten ved langsiktige kraftkontrakter

2.3.9.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Ved behandling av Innst. S. nr. 213 (2004-2005) vedtok Stortinget følgende anmodning til Regjeringen (Vedtak nr. 393, 31. mai 2005):

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå reglene for grunnrentebeskatningen innen vannkraftsektoren med siktemål om å oppnå mer langsiktighet i kraftmarkedet."

Grunnrenteskatten for vannkraftverk beregnes i utgangspunktet ut fra spotmarkedspriser for året. Spotmarkedsprisen gir best uttrykk for verdien av en marginal enhet kraft i et fritt marked, og vil derfor gi det beste grunnlaget for å beregne grunnrenten ved vannkraftproduksjon. Etter skatteloven § 18-3 er det imidlertid unntak fra hovedregelen om verdsettelse til spotpris for leveranse av konsesjonskraft, for kraftleveranser i enkelte langsiktige kraftkontrakter, herunder nye kontrakter på stortingsbestemte vilkår, og for kraft som forbrukes i egen produksjonsvirksomhet. Nye langsiktige kraftkontrakter med uavhengig kjøper, som har en varighet på minst syv år, som omfatter en samlet kraftleveranse på minst 150 GWh i kontraktsperioden, og hvor kraften forbrukes i kjøpers produksjonsvirksomhet, vil verdsettes ut fra den realiserte kontraktsprisen ved beregning av grunnrenteskatt. I slike tilfeller vil altså grunnrenteskatten beregnes på basis av den avtalte prisen, og ikke på basis av spotpriser det enkelte år.

Som illustrert i boks 2.2 i proposisjonen vil grunnrenteskatt beregnet ut fra spotmarkedspriser uansett ikke være til hinder for at selskapene fritt kan inngå langsiktige kraftkontrakter til faste priser. Selskapene kan om ønskelig sikre en fast inntekt etter skatt dersom de tar hensyn til gjeldende skattevilkår når de bestemmer andelen av produksjonen som det inngås fastpriskontrakt for.

Skattereglene bør verken være en hindring eller en pådriver for kraftprodusentenes valg av kortsiktige eller langsiktige kraftkontrakter. Selskapenes valg bør styres av deres strategier, risikostyring og markedsvurdering. Grunnrenteskatt beregnet ved spotmarkedspriser virker etter departementets vurdering nøytralt i forhold til selskapenes vurdering av langsiktige kraftkontrakter. Kraftprodusentene kan både velge å prissikre en mindre del av produksjonen, prissikre en andel av produksjonen som gir fast inntekt etter skatt, eller spekulere i en høyere sikringsandel som vil gi høyest inntekt etter skatt i lavprisperioder. Selskapene kan fritt velge den inntektssikring etter skatt de ønsker ved å tilpasse sikringsandelen ut fra gjeldende skatte­regler.

2.3.9.2 Komiteens merknader

Komiteen tar framstillingen til orientering.

2.3.10 Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling

2.3.10.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Innledning

Skattefradrag for næringslivets kostnader til forsk­ning og utvikling (SkatteFUNN) ble innført for små og mellomstore foretak fra 1. januar 2002, og for alle foretak fra 1. januar 2003. SkatteFUNN er et regelstyrt virkemiddel, hvor foretakene selv velger ut støtteberettigede prosjekter. Alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift, gir rett til skattefradrag etter de samme kriteriene. Ordningen fungerer dermed som et teknologi- og bransjenøytralt virkemiddel. Formålet er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte- og avgiftsopplegget 2002 - lovendringer. Regjeringen vil videreføre og evaluere SkatteFUNN-ordningen.

Skattefradragets størrelse beregnes og avgrenses etter nærmere regler i skatteloven § 16-40 med tilhørende forskrift. Innholdet i prosjektene skal være godkjent av Norges forskningsråd. Videre er det et vilkår at kostnadene som medtas i beregningsgrunnlaget for støtte, er attestert av revisor. Ligningsmyndighetene kontrollerer oppgitte kostnader og beregner skattefradragets størrelse. Dersom skattefradraget er høyere enn skattyters utlignede skatt, blir det overskytende beløpet utbetalt fra staten ifm. skatteoppgjøret.

EU/EØS-regelverket for statsstøtte setter grenser for hvilke aktiviteter som kan subsidieres opp til ulike støttesatser. Europakommisjonen arbeider for tiden med nye retningslinjer for støtte til FoU og innovasjon. Når de nye retningslinjene trer i kraft, kan det bli nødvendig med tilpasninger i regelverket for SkatteFUNN.

Anvendelse og omfang

Næringslivet mottok 1390 mill. kroner i støtte gjennom SkatteFUNN for inntektsåret 2004, noe som er en økning på 8,5 pst. fra 2003. Tabell 2.3 i proposisjonen viser utviklingen i skatteutgiften (tapte skatteinntekter) fra SkatteFUNN, og sammenhengen mellom budsjetterte fradrag basert på godkjente søknader i Forsk­ningsrådet, og beløpene som faktisk kom til fradrag ved ligningsoppgjøret.

Erfaringene med SkatteFUNN har vist at det er en del godkjente prosjekter som ikke fullføres, reduseres i omfang eller blir utsatt. Andelen som gjennomføres, har gått ned for hvert år, og derved har det blitt et stadig større avvik mellom budsjettert og faktisk skattefradrag. I 2004 var det bare 78 pst. av den budsjetterte støtten til godkjente prosjekter som faktisk kom til fradrag ved ligningsoppgjøret. Denne utviklingen har ingen åpenbar forklaring. Det at ordningen har vært etablert i flere år, burde bidra til at urealistiske prosjekter utelukkes allerede i søknadsbehandlingen. En generelt positiv utvikling i næringslivet de siste årene trekker også i retning av at færre prosjekter blir avbrutt på grunn av konkurs eller innskrenkning. Høy aktivitet i næringslivet kan imidlertid ha motsatt virkning ved at det blir mindre ledige ressurser som kan avsettes til FoU, og større konkurranse om kvalifisert personell. I anslaget for 2005 er det lagt til grunn at andelen av den budsjetterte støtten som faktisk kommer til fradrag, tar seg noe opp.

Av det samlede støttebeløpet for inntektsåret 2004 var 76 pst. utbetaling utover utlignet skatt. SkatteFUNN ble dermed i stor grad benyttet av foretak som ikke var i skatteposisjon. Dette betyr at ordningen i stor grad fungerer som en tilskuddsordning.

Prosjektene som mottar støtte gjennom SkatteFUNN, utgjør en betydelig del av næringslivets FoU-virksomhet. I ligningen for 2004 oppga foretakene FoU-kostnader på om lag 8,2 mrd. kroner som grunnlag for skattefradrag. Til sammenlikning utgjorde næringslivets FoU-virksomhet totalt, dvs. egenutført og innkjøpt FoU, som ble registert i FoU-statistikken, om lag 17 mrd. kroner. Fordi SkatteFUNN for en stor del benyttes av små foretak, mens FoU-statistikken ikke omfatter foretak under ti sysselsatte, er det nærmere halvparten av kostnadene i SkatteFUNN-prosjekter som faller utenfor statistikken. Samlede FoU-kostnader i næringslivet kan dermed anslås til om lag 21 mrd. kroner, hvorav om lag 40 pst. får støtte gjennom SkatteFUNN.

Norges forskningsråd har godkjent om lag 5 100 prosjekter som vil være fradragsberettigede ved skatteoppgjøret for 2005 dersom de er gjennomført med det omsøkte FoU-innhold. Bedriftene har budsjettert disse prosjektene til om lag 9,5 mrd. kroner, som gir rett til skattefradrag for vel 1,6 mrd. kroner. Det gir en viss reduksjon i budsjetterte utgifter og støttebeløp i forhold til 2004. Forutsatt 80 pst. gjennomføring vil skatteutgiften i 2005 være om lag 1,3 mrd. kroner. Søknader til Norges forskningsråd så langt i år indikerer at bruken av SkatteFUNN fortsetter på om lag samme nivå i 2006 som året før. Selv om det nå foreligger et erfaringsgrunnlag fra skatteoppgjørene 2002-2004 og for søknadsbehandlingen i Forskningsrådet til og med 2005, vil det også framover være usikkerhet knyttet til provenytapet av SkatteFUNN.

Ulønnet arbeidsinnsats er ikke fradragsberettiget etter skatteloven, og slik innsats i FoU-prosjekter faller derfor utenfor skattefradragsordningen. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 vedtok Stortinget å innføre en rammestyrt tilskuddsordning for ulønnet arbeidsinnsats i FoU-prosjekter. Det ble lagt til grunn en timesats for ulønnet arbeid på 500 kroner. Ordningen må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan, ESA, som ennå ikke har kommet med en endelig avgjørelse. Det er derfor usikkert om tilskuddsordningen for ulønnet innsats blir iverksatt. Tilskuddsordningen er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Nærings- og handelsdepartementet, kap. 928 FoU-prosjekter i næringslivets regi.

Evaluering av resultater og brukertilfredshet

Statistisk sentralbyrå gjennomfører en evaluering av SkatteFUNN for perioden 2002-2006, med hovedvekt på måloppnåelse og resultater. Dessuten skal det inngå et delprosjekt om administrativ gjennomføring. Dette delprosjektet vil vurdere ordningens tilgjengelighet og brukertilfredshet samt effektiviteten i de administrative rutinene. Evalueringen vil også forsøke å avdekke mulig skattetilpasning, f.eks. knyttet til reklassifisering av utgifter eller oppsplitting av virksomhet i flere foretak. Sluttrapport og endelige resultater fra evalueringen skal legges fram mot utgangen av 2007, men allerede nå foreligger enkelte delrapporter og foreløpige resultater.

En delrapport presenterer resultater fra en egen brukerundersøkelse om SkatteFUNN. Svar fra tilfeldige utvalg av foretak med enten godkjente prosjekter, avslåtte prosjekter eller ikke-søkere, viser at Skattfunn er godt kjent, og at det er få FoU-foretak som ikke kjenner til ordningen. Det er likevel mange foretak som oppga at de ikke betaler skatt, og at SkatteFUNN derfor er uaktuelt. Dette vitner om manglende kjennskap til regelverket siden disse foretakene kunne ha fått utbetalt et beløp tilsvarende skattefradraget for sine FoU-prosjekter. Alle foretakene med SkatteFUNN-søknad, både de med godkjent og de med avslått søknad, ble spurt om prosjektene ville blitt gjennomført uavhengig av SkatteFUNN-ordningen (innsatsaddisjonalitet). Svarene viser at dette i stor grad ville ha skjedd, men for flere foretak i mindre omfang og over lengre tid. Mange rapporterte likevel om positive effekter av ordningen, bl.a. at SkatteFUNN har ført til mer oppmerksomhet om FoU i foretakene (atferdsaddisjonalitet). Foretakene var overveiende positive til ordningen. Det framkom likevel en del kritikk. Flere mente det bør skje en forenkling i den administrative prosessen. Foretakene møter i dag tre etater: Innovasjon Norge, Fors­ningsrådet og Skatteetaten, i denne rekkefølgen. Mange foretak klaget også på kontroll i ettertid fra Skatteetaten.

En annen analyse ser nærmere på spørsmålet om SkatteFUNN fører til økt FoU-innsats. Metoden er basert på sammenlikning av utviklingen i FoU-utgifter for foretak som hhv. bruker og ikke bruker SkatteFUNN. Videre sammenliknes foretak som før SkatteFUNN ble innført hadde FoU-utgifter under taket på 8 mill. kroner i fradragsgrunnlag, med de som i utgangspunktet hadde FoU over dette taket, og som dermed ikke hadde noe direkte incentiv til å øke sine FoU-utgifter som følge av SkatteFUNN. Statistisk sentralbyrå mener en så langt kan si at analysene ikke gir grunnlag for noen negativ konklusjon. Resultatene "beviser" ikke at ordningen virker, men de er konsistente med en hypotese om at ordningen virker. Foretak som benytter ordningen, har sterkere vekst i sine FoU-utgifter enn foretak som ikke benytter ordningen. Tilsvarende har foretak som i tidligere år har ligget under taket på 8 mill. kroner, sterkere vekst i utgiftene enn foretak som tidligere har vært over dette taket, og som derved ikke har fått direkte incentiv til å øke sine FoU-utgifter.

En positiv virkning på FoU-utgiftene er ikke tilstrekkelig til å konkludere med at ordningen er samfunns­økonomisk lønnsom. For å besvare dette spørsmålet må en vurdere ikke bare om støtten bidrar til økt FoU-innsats, men også om ordningen gir resultater som forsvarer den økte ressursinnsatsen (resultataddisjonalitet). Slike spørsmål skal Statistisk sentralbyrå analysere i et annet delprosjekt. En foreløpig rapport om resultataddisjonalitet skal legges fram mot slutten av 2006.

Evaluering av økonomistyring og administrering

En evaluering av økonomistyring og administrering av SkatteFUNN ble varslet i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Finansdepartementet ba i brev av 21. desember 2005 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) om å gjennomføre en slik evaluering. SSØ nedsatte en egen arbeidsgruppe for denne evalueringen, som la fram en rapport 9. juni 2006.

Evalueringen er avgrenset til en vurdering av om gjeldende retningslinjer for og administrering av ordningen gir grunnlag for en tilfredsstillende økonomistyring, og forslag til mulige forbedringer. Andre spørsmål, f.eks. måloppnåelse og brukertilfredshet, ligger utenfor evalueringen av økonomistyringen. Støttenivå er heller ikke et tema utover spørsmål knyttet til styring og kontroll med bruken av ordningen. Evalueringen er basert på en gjennomgang av regelverket og en relativt omfattende intervjuvirksomhet, bl.a. med brukere av ordningen, forvaltningen og revisorer.

SSØ har funnet svakheter i økonomistyringen av SkatteFUNN, og mener det bør gjennomføres tiltak for å bedre denne. Etter SSØs skjønn er det betydelig risiko for at det - bevisst eller ubevisst fra bedriftens side - oppstår feilutbetalinger ved dagens organisering. Rapporten avdekker en del problemer knyttet til å kanalisere støtte gjennom skattesystemet. I praksis skapes det uklarhet ved at en etat godkjenner prosjektinnholdet (Forskningsrådet), mens en annen etat i ettertid har ansvaret for å kontrollere kostnadene (Skatteetaten). Dagens arbeidsdeling splitter i unødig grad ansvar og oversikt gjennom prosjektperioden, og bidrar dermed til en svakere økonomistyring. Selve regelverket er også basert på prinsipper og begreper fra områder med ulik tilnærming: Forskningsrådets regler for brukerstyrte prosjekter med en mer grovmasket tilnærming, og Skatteetatens mer rigide, dokumentasjonsbaserte tilnærming til fradrag i alminnelig inntekt (skatteloven kapittel 6).

Den prinsipale anbefalingen fra SSØ er at SkatteFUNN-prosjektene samles i én tilskuddsordning og i sin helhet behandles i Forskningsrådet. Det er imidlertid foreslått en rekke tiltak som bør gjennomføres uavhengig av hvordan ordningen er administrert, og som vil bidra til bedre økonomistyring med videreføring av en delt administrering. Viktige forslag som kan gjennomføres innenfor en skattefradragsordning, er bl.a. følgende:

• – Endre FoU-definisjonen slik at den får et mer operasjonelt innhold og klarere avgrensning.

• – Presisere avgrensningene til annen virksomhet, f.eks. i forhold til organisasjonsutvikling og kunde- eller markedsundersøkelser, og av hvilke kostnader som kan fradragsføres.

• – Innføre tak på antall timer som kan føres for en FoU-ansatt gjennom året. I tillegg bør det vurderes å sette en fast timesats som vil erstatte dagens sjablonberegning av personalkostnader og indirekte kostnader.

• – Ved godkjenning av prosjekter bør det fastsettes en kostnadsramme. Forskningsrådet bør foreta en grov rimelighetsvurdering av antall timer angitt i prosjektsøknaden og lengden på prosjektet.

• – Der det fattes særlig mistanke bør Forskningsrådet følge opp pågående prosjekter. I siste instans bør godkjennelser også kunne trekkes tilbake.

• – Bedre informasjonsutveksling og -tilgang mellom Forskningsrådet og Skatteetaten.

• – Godkjenningsbrev bør i så stor grad som mulig definere hvilke kostnader som inngår i prosjektet.

• – Mangelfull rapportering til Forskningsrådet bør få konsekvenser for skattefradraget samme år, og ikke som nå først fra året etter.

• – Dagens åpne ankemulighet på Forskningsrådets søknadsbehandling bør innenfor forsvarlige rammer strammes inn, ved at en begrenser grunnlaget for å kunne påanke en beslutning.

• – Krav til prosjektregnskap bør klargjøres i regelverk.

SSØ har ikke anslått provenyvirkninger av sine forslag, men påpeker at provenyet vil avhenge av hvor store endringer som gjennomføres, og den praksis som legges til grunn.

Departementets oppfølging av økonomistyringen

Ordningen med skattefradrag for kostnader til forsk­ning og utvikling har hjemmel i skatteloven. Finansministeren står ansvarlig for skatteloven og de oppgaver Skatteetaten er tildelt i forbindelse med SkatteFUNN. Etter skatteloven er godkjenningsordningen lagt til Norges forskningsråd, med bevilgning over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Nærings- og handelsministeren står dermed ansvarlig for den administrative gjennomføringen av godkjenningsordningen i SkatteFUNN. Tiltakene for bedre økonomistyring i SkatteFUNN vil derfor følges opp av både Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Bedre økonomistyring i SkatteFUNN er viktig av flere hensyn. SkatteFUNN er klart den største enkeltsatsingen på næringsrettet forskning og utvikling i Norge. Midlene som tilføres næringslivet gjennom SkatteFUNN, har derfor mye å si for FoU-innsatsen totalt og for virkningen av statens FoU-finansiering. Svakheter i økonomistyringen av SkatteFUNN kan riktignok bidra til at det statistisk sett framkommer mer FoU, men vil ikke utløse de resultater samfunnet ønsker å oppnå gjennom økt FoU-innsatS. I tillegg kan skatteordninger med svak kontroll og lite innsyn i bruken av midlene over tid være med på å undergrave tiltro til og oppslutning om skattesystemet.

Finansdepartementet vil bl.a. på grunnlag av anbefalingene fra SSØ forberede tiltak for å bedre økonomistyringen i SkatteFUNN. Enkelte av forslagene er drøftet så grundig i rapporten fra SSØ at de kan gjennomføres allerede fra 2007. Andre av forslagene krever imidlertid videre utredning eller bør ses i sammenheng med evalueringen som Statistisk sentralbyrå utfører, bl.a. forslaget om å endre FoU-definisjonen. SSØ har påpekt mulige svakheter ved definisjonen ut fra hensyn til økonomistyring, men har ikke vurdert andre hensyn som bør trekkes inn i en fullstendig vurdering. Det kan også være uheldig med endringer i definisjonen relativt kort tid før Europakommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan, ESA, vil vedta nye retningslinjer for støtte til FoU og innovasjon, noe som uansett kan kreve tilpasninger i forskriften.

Flere av tiltakene kan gjennomføres ved at Forsk­ningsrådet og Skatteetaten utarbeider bedre rutiner og interne retningslinjer for sin administrering av SkatteFUNN og for samarbeidet mellom etatene. Andre av tiltakene vil kreve endringer i forskriften til skatteloven § 16-40. Hovedreglene i SkatteFUNN vil videreføres, bl.a. fradragssatsen på 20 (18) pst. og grensen i fradragsgrunnlaget på 4 mill. kroner eller 8 mill. kroner ved innkjøp fra godkjent FoU-institusjon.

I statsbudsjettet for 2007 foreslår Regjeringen at det innføres en øvre timesats og maksimalt antall timer pr. år for eget FoU-personell som kan føres i fradragsgrunnlaget. Det foreslås at taket for personalkostnader og indirekte kostnader settes til 500 kroner pr. time, og at inntil 1 850 timer årlig kan godkjennes pr. person. Tiltaket kan gjennomføres ved forskriftsendring med ikrafttredelse 1. januar 2007. Ordningen med SkatteFUNN er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan, ESA, i forhold til EØS-avtalens statsstøtteregelverk. De foreslåtte endringene må derfor notifiseres ESA. Departementet vil sende slik notifikasjon så snart som mulig. Finansdepartementet vil i samråd med Nærings- og handelsdepartementet vurdere ytterligere forskriftsendinger på bakgrunn av forslagene fra SSØ. Det tas sikte på at eventuelle slike endringer vil kunne tre i kraft 1. januar 2008 etter en høringsrunde.

Videre kan det være aktuelt med presiseringer av fortolkningene i Lignings-ABC og av Forskningsrådets regler ifm. prosjektgodkjenning og rapportering. Finansdepartementet vil også be Skattedirektoratet i løpet av 2007 vurdere oppfølging innenfor gjeldende forskrift av andre forslag fra SSØ.

Provenyvirkningen av tiltakene som planlegges gjennomført i 2007, er i hovedsak knyttet til å innføre en øvre timesats for FoU-personell. Etter Forskningsrådets regler for brukerstyrte prosjekter blir personalkostnader og indirekte kostnader beregnet etter en sjablontimesats på 1,6 promille av avtalt årslønn. For en ansatt med årslønn 450 000 kroner gir sjablonen en timesats på 720 kroner. Med en innsats på 1 850 timer (tilsvarende et normalårsverk) i prosjektet blir fradragsgrunnlaget vel 1,3 mill. kroner. Det innebærer at indirekte kostnader inngår med nær 200 pst. av avtalt lønn. I tillegg kan foretaket føre innkjøpte FoU-tjenester, utstyr og andre driftskostnader (f.eks. reiser, konsulenttjenester og innleid personell) i fradragsgrunnlaget med faktiske kostnader. Det synes lite realistisk at særlig små og mellomstore foretak, som er hovedbrukerne av SkatteFUNN, normalt vil ha så store indirekte kostnader knyttet til eget FoU-personell. Finansdepartementet foreslår derfor at fradragsgrunnlaget for personalkostnader og indirekte kostnader begrenses til maksimalt 500 kroner pr. time. Sammen med en øvre grense for godkjent arbeidsinnsats på 1 850 timer, gir dette et maksimalt fradragsgrunnlag for eget FoU-personell på 925 000 kroner årlig.

Provenyøkningen av tiltakene anslås på usikkert grunnlag til 150 mill. kroner påløpt i 2007 (bokført i 2008).

2.3.10.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den rødgrønne regjeringen nedprioriterer forskning. Forslaget om å stramme inn SkatteFUNN er bare ett av svært mange forslag fra Regjeringen som rammer forskningen. Den rød-grønne regjeringen har både i budsjettet for 2006, i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006 og i forslag til budsjett for 2007 fremmet en rekke forslag som svekker forskningsinnsatsen.

I budsjettet for 2006 fremmet de rød-grønne partiene følgende forslag:

• – Kuttet den foreslåtte økningen i Forskningsfondet med 25 mrd. kroner. Dette gir ca. 900 mill., kroner mindre til forskning i 2007.

• – Kuttet i Norges Forskningsråd med 10 mill. kroner.

• – Kuttet tilskuddet til internasjonal romvirksomhet med 15 mill. kroner.

• – Kuttet 30 mill. kroner i bevilgningene til tilskuddsordningen for ulønnet forskningsinnsats. Det ble dermed ikke bevilget noe til ordningen i 2006.

• – Kuttet bevilgningen til Forsknings- og utviklingskontrakter under Innovasjon Norge med 15 mill. kroner.

• – Kuttet tilskuddet til SIVA med 10 mill. kroner.

I Revidert budsjett 2006 fremmet de rød-grønne partiene følgende forslag:

• – Omprioriterte 100 mill. kroner fra Norges Forsk­ningsråd til gaveforsterkningsordningen, og Regjeringen forutsatte at de 100 mill. kroner skulle tilbakeføres til Norges Forskningsråd i budsjettet for 2007. Det har ikke skjedd.

I budsjettet for 2007 fremmet de rød-grønne partiene følgende forslag:

• – Kutter 275 mill. kroner i basisbevilgningen til universiteter og høyskoler. Vil ramme forskningsaktiviteten ved institusjonene.

• – Bryter den vedtatte opptrappingsplanen for stipendiater. Bevilger ikke penger til noen nye stipendiater – skulle ifølge planen bevilget penger til 350 stipendiater.

• – Kutter 150 mill. kroner til SkatteFUNN.

• – Kutter 159 mill. kroner til forskning. Veksten i avkastning fra dagens kapital i Forskningsfondet tilsier en forskningsbevilgning som øker med 159 mill. kroner mer enn forslaget fra Regjeringen.

• – Kapitalen i Forskningsfondet kunne vært 85 mrd. kroner 1. januar 2007. I stedet blir kapitalen 60 mrd. kroner.

Disse medlemmer konstaterer at avstanden til det vedtatte målet om at Norge skal bruke 3 pst. av BNP til forskningsformål innen 2010 øker. Disse medlemmer mener at forslaget om å stramme inn på SkatteFUNN-ordningen vil redusere forsknings- og utviklingsaktiviteten i små og mellomstore bedrifter og går derfor mot forslaget.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om ikke å iverksette forslag til innstramming i SkatteFUNN-ordningen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til FoU enn gjennomsnittet i OECD.

Det er først og fremst den private forskningen som er mindre i Norge enn andre land som det er naturlig å sammenligne oss med. Disse medlemmer ser på forskning og utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi merverdier tilbake i form av økt verdiskaping. Disse medlemmer er derfor positiv til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU. Den eksisterende SkatteFUNN-ordning der bedriftene får trekke fra 18-20 pst. av FoU-utgifter, har vist seg å være et godt virkemiddel for å stimulere til ekstra privat FoU. Disse medlemmer er likevel i tvil om dette, i kombinasjon med andre eksisterende ordninger, er tilstrekkelig til at investeringer i FoU vil komme opp på OECD-nivå. Disse medlemmer er derfor noe forundret når Regjeringen foreslår å svekke eksisterende SkatteFUNN-ordning ved at det foreslås at taket for personalkostnader og indirekte kostnader settes til 500 kroner pr. time, og at inntil 1 850 timer årlig kan godkjennes per person. En slik begrensning vil selvsagt bety at SkatteFUNN blir mindre attraktiv og at FoU blir redusert. Disse medlemmer vil derfor gå imot denne forverringen av rammevilkår for SkatteFUNN.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at Regjeringen foretar en misvisende skjønnmaling av sitt forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007) når de kaller innstrammingen i SkatteFUNN-ordningen for "Bedre økonomistyring i SkatteFUNN". I realiteten innebærer forslaget at bedriftene får svakere stimulans til selv å initiere forskning på områder som bedriften mener har direkte relevans for framtidige markedsmuligheter. Dette medlem mener at offentlig finansiert forskning og privat finansiert forsk­ning er to nødvendige pilarer i Norges samlede forsk­ningsinnsats. Skattestimulans av privat forskning er nødvendig fordi den samlede samfunnsøkonomiske gevinst av privatfinansiert forskning sannsynligvis er høyere enn den rent bedriftsøkonomiske gevinst av hver forskningskrone bedriftene anvender. Dette medlem vurderer SkatteFUNN som en velegnet og målrettet ordning for å utløse mer privatfinansiert forsk­ning. Dette medlem kan ikke se at Regjeringen har framlagt klar dokumentasjon på at de foreslåtte innstrammingene ikke fører til utilsiktede virkninger i forhold til forskningsinnsatsen, og vil derfor gå imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre foreslår at beløpsgrensen i SkatteFUNN-ordningen dobles slik at beløpsgrensene for egenutført FoU settes til inntil 8 mill. kroner og for innkjøpt FoU settes til 16 mill. kroner. Et slikt forslag vil ikke ha bokført effekt i 2007, men vil ha en påløpt ramme på 770 mill. kroner.

2.3.11 Avskrivning av faste installasjoner i bygg

2.3.11.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Faste tekniske installasjoner avskrives under ett med bygget. Næringsorganisasjoner og bedrifter har gitt uttrykk for at faste tekniske installasjoner i dag utgjør en stor andel av byggekostnaden, og at disse installasjonene har en kortere levetid enn selve bygget.

I tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006 varslet Regjeringen en gjennomgang av reglene for avskrivning av faste tekniske installasjoner i bygg, jf. punkt 2.3.11:

"Departementet vil gjennomgå avskrivningsreglene for faste tekniske installasjoner i bygg, herunder å vurdere eventuell utskilling av faste tekniske installasjoner i bygg som egen saldoavskrivningsgruppe og faktisk økonomisk verdifall av slike installasjoner"

Utgifter til investeringer i driftsmidler er ikke fradragsberettigete i det året utgiften pådras, men skal fordeles over driftsmidlets levetid og skal i prinsippet gjenspeile det reelle økonomiske verdifallet på driftsmidlet. Den tekniske og økonomiske verdiforringelsen på driftsmidler varierer, og det er ikke mulig å fastsette skattemessige avskrivinger slik at de tilsvarer reellt verdifall for alle typer av driftsmidler. Samtidig bør avskrivningsreglene være enkle å administrere for Skatteetaten og skattyterne. Det er derfor innført et sjablonmessig avskrivningssystem med relativt få avskrivningsgrupper.

Avskrivningssatsene ble grundig gjenomgått i 2001, jf. omtale i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte- og avgiftsopplegget 2002 - lovendringer, kapittel 3. Departementet har på nytt vurdert om gjeldende rett gir en tilstrekkelig god tilnærming til faktisk økonomisk verdifall og hvordan faste tekniske installasjoner bør avskrives, herunder om faste tekniske installasjoner i bygg bør skilles ut som egen avskrivningsgruppe. Departementet har ikke funnet grunnlag for andre konklusjoner enn de som ble trukket i 2001. Det foreslås derfor ingen endringer i avskrivningsreglene.

2.3.11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar framstillingen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at etter gjeldende regler avskrives faste tekniske installasjoner i et bygg under ett med bygget. Disse medlemmer har ved flere anledninger tatt opp denne problemstillingen og hadde derfor store forhåpninger når Departementet i forbindelse med innstillingen til statsbudsjettet 2006 lovte å utrede avskrivningsreglene med sikte på å gi faste tekniske installasjoner høyere avskrivningssatser enn selve bygningskroppen. Etter at statsbudsjettet 2007 er lagt frem av Regjeringen og denne såkalte "utredningen" er foretatt, er imidlertid disse medlemmer skuffet. "Utredningen" tyder på at departementet egentlig ikke ønsket å gå inn i problemstillingen og at konklusjonen dermed var gitt på forhånd.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en ny og grundig utredning med sikte på å gi faste tekniske installasjoner høyere avskrivningssatser enn selve bygningskroppen og legge saken frem for Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2007."

2.3.12 Skattlegging av rederier m.m.

2.3.12.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Rederiskatteutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 17. desember 2004 av Regjeringen Bondevik II. Rederiskatteutvalget la fram sin innstilling til Finansdepartementet 7. mars 2006. Innstillingen ble sendt på høring med høringsfrist 14. juni 2006. Departementet vil komme tilbake til den videre oppfølgingen av utredningen.

2.3.12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, tar framstillingen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyrehar merket seg at Regjeringen i budsjettet ikke avklarer de fremtidige rammevilkår for en så viktig næring som skipsfarten. Disse medlemmerviser til at Schjelderup-utvalget la frem sin innstilling i mars 2006 og at høringen ble avsluttet 14. juni 2006. Disse medlemmermener derfor at det er helt utilstrekkelig og passivt av Regjeringen ikke å angi verken tidspunkt eller målsettinger i budsjettet for det videre arbeid med et nytt rederiskattesystem. Selv etter en rekke forskjellige spørsmål fra Høyres stortingsgruppe under budsjettarbeidet, har Regjeringen ønsket å forbli taus om sin fremtidige næringspolitikk på dette området. Den maritime klyngen i Norge omfatter opp mot 90 000 arbeidsplasser i vid forstand, og norske rederier er bærebjelken i denne klyngen. Det er derfor av sentral betydning at det vises en offensiv holdning til de politiske rammebetingelsene, slik at Norges posisjon som en av verdens største skipsfartsnasjoner kan opprettholdes også i fremtiden.

Disse medlemmer mener at Norge må utnytte det handlingsrom EUs retningslinjer for skipsfarten gir, slik at det også i Norge kan innføres et rederiskattesystem etter mønster av og fullt ut konkurransedyktig med tonnasjeskattesystemene i EU. Et slikt system vil bety at endelig skattepliktig inntekt fastsettes ut fra netto tonnasje hvert år.

Disse medlemmer mener også at et nytt system må gi muligheter til å drive annen virksomhet innenfor tonnasjebeskattede selskaper, men da med ordinær selskapsbeskatning. Dette vil gi mer fleksible selskapsstrukturer, mindre byråkrati, og gi bedre næringsmessig og kommersiell handlefrihet. Det bør settes krav til strategisk og kommersiell drift fra Norge for å kunne gå inn i ordningen som også må omfatte bindingstider.

Disse medlemmer viser til at det alltid har vært gjennomført overgangsordninger for opparbeidede skattekreditter ved regimeskifter i skipsfartsbeskatningen i Norge. Ved et nytt system bør derfor skattekreditter ikke umiddelbart kunne innkreves etter nåværende regelverk ved uttreden av ordningen som følge av obligatorisk inntreden i nytt system. Skattekredittene innebærer en lovfestet, tidsubegrenset utsettelse med betaling av skatt og overgangsordninger for disse kredittene må utformes med tanke på at skipsfartsvirksomheten ikke bare skal beholdes i Norge, men at ordningene skal stimulere til nyetableringer både i skipsfart og i det maritime næringsliv i vårt land.

Disse medlemmer peker på den danske løsningen som et mindretall i Schjelderup-utvalget foreslo som aktuell overgangsmodell, og som et eksempel på hvordan dette løses innen EU.

Disse medlemmer vil ikke peke på en enkelt modell for skattekreditter som en endelig løsning nå, men mener at Regjeringen må utforme overgangsordninger i dialog med næringen selv og ved å se på hvordan dette har blitt løst i forskjellige EU-land.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmerfølgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem et nytt tonnasjeskattesystem for skipsfartsbeskatningen. Systemet skal være etter mønster av og fullt ut konkurransedyktig med tonnasjeskattesystemer i EU, og med utgangspunkt i forslagene fra mindretallet i Rederiskatteutvalget.

Regjeringen bes snarest mulig og senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2007, å legge frem og utforme forslag til innhold i et slikt system. Forslaget må inneholde løsninger på behandling av opparbeidede skattekreditter, virksomhetsbegrensninger innenfor et nytt system og bindingstider. Det skal tas sikte på at et nytt system skal tre i kraft snarest mulig og senest innen 1. januar 2008."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på behovet til rederinæringen for en avklaring av framtidig skatteregime. Dette medlem mener at Regjeringen må legge fram et forslag senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 om et framtidig system for rederibeskatning som bygger på tonnasjeskattsystemet i EU, og som er konkurransedyktig i internasjonal sammenheng.

2.4 Endringer i kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatt for 2007

2.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Fastleggingen av de kommunale skattørene må ses på bakgrunn av at det i Kommuneproposisjonen 2007 ble lagt opp til at skattørene i 2007 skulle tilpasses slik at den prosentvise veksten i skatteinntektene og rammetilskuddene blir om lag den samme.

Utviklingen i de kommunale skattørene for 2007 må også ses i sammenheng med at anslaget for de kommunale skatteinntektene i 2006 er oppjustert med om lag 3 mrd. kroner i forhold til Revidert nasjonalbudsjett 2006, og at den foreslåtte veksten i frie inntekter fra 2006 til 2007 tar utgangspunkt i inntektsnivået i 2006 slik det ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Den maksimale kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås endret fra 13,3 pst. i 2006 til 12,6 pst. i 2007, dvs. en reduksjon med 0,7 prosentpoeng, jf. tabell 2.4 i proposisjonen. Den fylkeskommunale skattøren foreslås endret fra 2,9 pst. i 2006 til 2,8 pst. i 2007, dvs. en reduksjon med 0,1 prosentpoeng.

De foreslåtte justeringene innebærer at skatteinntektene anslås å utgjøre om lag 48,5 pst. av kommunesektorens samlede inntekter i 2007, som om lag tilsvarer anslått skatteandel i 2006 i Revidert nasjonalbudsjett 2006 og i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006.

Satsen for fellesskatt til staten for personlige skattytere foreslås økt med 0,8 prosentpoeng til 12,6 pst. i 2007, slik at samlet skatt på alminnelig inntekt utgjør 28 pst.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble det besluttet å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene fra 2005. Selskapsskatten blir utbetalt som en del av rammetilskuddet i 2005 og 2006 etter en såkalt skattesimuleringsmodell. Bondevik II-regjeringen la opp til at kommunene fra og med 2007 skulle få tilført selskapsskatten via et felleskommunalt skattefond, men Regjeringen foreslo i tilleggsproposisjonen heller å videreføre ordningen der kommunesektoren får overført sin andel av selskapsskatten i form av rammetilskudd inntil spørsmålet om kommunal selskapsskatt var nærmere utredet. Skattesatsen for det felleskommunale skattefondet ble redusert til null. Regjeringen foreslår at skattesatsen for det felleskommunale skattefondet holdes på null inntil kommunal selskapsskatt er nærmere utredet i oppfølgingen av Borge-utvalget (NOU 2005:18).

2.4.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2006-2007)

Etter ferdigstillelsen av Gul bok 2007 er det kommet ny informasjon om skatte- og avgiftsinngangen i 2006. Likningen for inntektsåret 2005, som påvirker innbetalte skatter i 2006, viser en kraftig vekst i skattene fra personlige næringsdrivende. Det forventes at skatteinntektene fra denne delen av næringslivet, som deles mellom kommunesektoren og staten, vil bli høyere enn tidligere anslått også i 2007.

Også statens inntekter fra merverdiavgiften ligger an til å bli høyere enn tidligere lagt til grunn, mens likningstall for etterskuddspliktige skattytere isolert sett tilsier at anslagene for skatt fra disse skattyterne settes ned både for inneværende år og neste år. Alt i alt trekker den nye informasjonen i retning av en oppjustering av skatte- og avgiftsanslagene for staten og kommunesektoren sett under ett med 2,5 mrd. kroner både i 2006 og 2007. Den delen av inntektsveksten som kan føres tilbake til konjunkturutviklingen, er da holdt utenom.

For 2006 tilfaller de økte skatteinntektene på 2,5 mrd. kroner kommunesektoren. Regjeringen legger opp til at kommunesektoren får beholde disse merinntektene. Realveksten i kommunesektoren samlede inntekter i 2006 kan etter dette anslås til 11,6 mrd. kroner, eller 5,1 pst., regnet i forhold til anslag på regnskap for 2005.

For 2007 foreslår Regjeringen at kommuneopplegget justeres slik at statsbudsjettet tilføres den anslåtte merskatteveksten på 2,5 mrd. kroner. De kommunale og fylkeskommunale skattørene reduseres med henholdsvis 0,35 og 0,1 prosentpoeng sammenliknet med forslaget i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Satsen for fellesskatt til staten foreslås økt med 0,45 prosentpoeng, slik at samlet skatt på alminnelig inntekt utgjør 28 pst., jf. forslag til romertallsvedtak i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007). Dette innebærer at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2007 fortsatt blir om lag som lagt til grunn i det opprinnelige forslaget til budsjett for 2007. Samtidig økes kommunesektorens frie inntekter med 1 250 mill. kroner gjennom en økning av rammetilskuddene. Høyere rammetilskudd innebærer en noe jevnere fordeling mellom kommunene enn dersom inntektene hadde blitt tilført i form av økte skatteinntekter. Styrkingen av de frie inntektene fordeles med 1 000 mill. kroner til kommunene og 250 mill. kroner til fylkeskommunene. Økningen i rammetilskuddene skjer gjennom større innbyggertilskudd til kommuner og fylkeskommuner og fordeles mellom den enkelte kommune og fylkeskommune ved hjelp av kostnadsnøklene i inntektssystemet for kommunesektoren.

Etter disse justeringene av kommuneopplegget anslås den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter til 6,6 mrd. kroner neste år, mot 5,4 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet 2007. Veksten er som vanlig regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter i 2006 i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås nå til i underkant av 3,7 mrd. kroner, mot 2,4 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet 2007.

2.4.3 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak §§ 3-2, 3-3 og 3-9.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil imidlertid påpeke at kombinasjonen av økte statlige overføringer og reduksjon av det kommunale og fylkeskommunale skattøret i praksis betyr at incentivene til vekst svekkes. Disse medlemmer ønsker at kommuner som legger til rette for vekst og næringsvirksomhet må få beholde en større andel av merinntektene de greier å generere, og viser til at Regjeringens omlegging betyr at penger omfordeles fra områder med høy verdiskapning til områder med lav verdiskaping. Disse medlemmer vil advare mot en overdreven tro på at offentlig sektor kan sikre sysselsetting og verdiskaping i distriktene. Disse medlemmer mener den særnorske distriktspolitikken er mislykket når man ser på resultatene i forhold til den betydelige økonomiske innsatsen. Flyttestrømmen fra norske distrikter er fortsatt stor og følger trendene i andre land som bruker langt mindre økonomiske ressurser på å opprettholde en perifer bosettingsstruktur. Disse medlemmer viser til at økonomisk vekst i løpet av de siste 200 årene gjør at mennesker som lever i dag har en høyere levestandard enn noen generasjoner før oss. I løpet av 1990-tallet ble 3 mrd. mennesker integrert inn i den globale verdensøkonomien, og andelen av verdens befolkning som lever for under 1 US dollar om dagen er halvert siden 1981. Disse medlemmer ønsker fortsatt økonomisk vekst også i vår del av verden, og mener det er noe man bør ta hensyn til ved fremtidige endringer i inntektssystemet og det kommunale skatteøret slik at kommunene får de nødvendige incentiver.

2.5 Trygdeavgift og andre avgifter til folketrygden (kap. 5700 post 71 og 72)

2.5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Trygdeavgifter m.m.

Selvstendig næringsdrivende (utenom primærnæringene) betaler en trygdeavgift på 10,7 pst. på næringsinntekt, mens satsen er 7,8 pst. på lønnsinntekter og primærnæringsinntekt. Av pensjonsinntekt mv. betales det en trygdeavgift på 3 pst. Den høyere satsen for selvstendig næringsdrivende skyldes at det ikke ilegges arbeidsgiveravgift på næringsinntekt. Næringsdrivende mottar i dag samme pensjonsytelser fra folketrygden som lønnstakere med tilsvarende inntekt.

Den nedre grensen for å betale trygdeavgift er etter gjeldende regler 29 600 kroner. Deretter trappes trygdeavgiften opp med 25 pst. av lønnsinntekten mellom 29 00 kroner og 43 023 kroner. Siden det ikke blir innkrevd skatt dersom samlet skatt er under 100 kroner, og trygdeavgiften utgjør 25 pst. av lønnsinntekten, er nedre grense for å betale skatt i praksis 30 000 kroner. Dette kalles også "frikortgrensen". Regjeringen foreslår å heve den nedre grensen for å betale trygdeavgift til 39 600 kroner. Frikortgrensen økes dermed til 40 000 kroner. Dette vil gi redusert skatt på opptil 2 167 kroner for personer med lønnsinntekt i intervallet 30 000-58 000 kroner. Økt frikortgrense vil komme mange studenter og skoleelever til gode. Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 130 mill. kroner påløpt og 105 mill. kroner bokført i 2007. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften. Det skyldes at næringsdrivende i fiskerinæringen, i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene, ikke er pålagt trygdeavgift med høy sats. Med forslaget for 2007 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 2,9 prosentpoeng. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene som folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger, samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen.

Fiskeri- og kystdepartementet tilrår i brev av 8. september 2006 at avgiftssatsen blir fastsatt til 2,8 pst. i 2007.

Finansdepartementet slutter seg til dette, og legger fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 2,8 pst. i 2007. Det vises til forslag til vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2007.

Gjeninnføring av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift

Bakgrunn

I 1999 slo EFTA-domstolen fast at den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebar statsstøtte og måtte tilpasses EØS-avtalens regler. EØS-regelverket åpnet i utgangspunktet ikke for en generell regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) godkjente likevel en videreføring av ordningen ut 2003 med unntak for enkelte næringssektorer. ESAs godkjenning var basert på en fleksibel tolkning av bl.a. bestemmelser om transportstøtte i ESAs og Europakommisjonens retningslinjer for regionalstøtte. Denne tolkningen ble senere forlatt av ESA og Kommisjonen. I 2004 ble hele ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift lagt om etter pålegg fra ESA. Norske myndigheter arbeidet samtidig for å oppnå en åpning for den opprinnelige ordningen i Kommisjonens (og ESAs) retningslinjer for regionalstøtte i forbindelse med hovedrevisjonen av disse retningslinjene.

I desember 2005 vedtok Kommisjonen nye retningslinjer for regionalstøtte som skal gjelde fra 1. januar 2007 til 31. desember 2013. ESA vedtok senere tilsvarende retningslinjer for EFTA-landene. De nye retningslinjene åpner for bruk av en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift i svært tynt befolkede områder (regioner med under 8 innbyggere pr. km2). Retningslinjene krever i tillegg til befolkningstetthetskriteriet at landene påviser at ordningen er nødvendig for å hindre vedvarende befolkningsnedgang i de aktuelle områdene.

Utformingen av en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift må godkjennes av ESA før den iverksettes. ESAs tolkning av de nye retningslinjene er derfor avgjørende for innretningen av en ny ordning. Differensiert arbeidsgiveravgift er et treffsikkert regionalt virkemiddel direkte rettet mot sysselsetting og bosetting i distriktene. Regjeringens mål var derfor å få ESAs aksept for å gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift i størst mulig omfang. Etter en tett dialog med ESA notifiserte Norge et forslag til en ny ordning med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift for perioden 2007- 2013. ESA godkjente denne ordningen 19. juli 2006. Den nye ordningen er hjemlet i forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007 (heretter "avgiftsvedtaket").

Regjeringens forslag til avgiftsendring

Regjeringens forslag til ny ordning med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift innebærer et avgiftssystem med nedsatte, generelle satser i mesteparten av det området som hadde nedsatte satser før omleggingen i 2004. Satsene er de samme som i 2003 med unntak for Tromsø og Bodø, som får en noe høyere generell sats. De eneste områdene som ikke får gjeninnført en generelt nedsatt sats, er noen av kommunene i nåværende sone II. Regjeringen foreslår imidlertid å videreføre redusert arbeidsgiveravgiftssats i dette området innenfor en fribeløpsgrense. I privat sektor vil den nye ordningen samlet omfatte mer enn 90 pst. av avgiftsfordelen i ordningen før omleggingen i 2004. Offentlig sektor vil også bli omfattet av den nye ordningen, jf. omtale nedenfor.

I tabell 2.5 i proposisjonen gis en samlet framstilling av provenyvirkningen av den nye ordningen sammenliknet med ordningen i 2003. Avgiftsfordelen i privat sektor av en tilsvarende ordning som i 2003 anslås samlet til om lag 6 010 mill. kroner i 2007. Samlet avgiftsfordel i den nye ordningen anslås til 5 435 mill. kroner. Den reduserte avgiftsfordelen sammenliknet med den tidligere ordningen anslås dermed til om lag 575 mill. kroner i privat sektor. Den reduserte avgiftsfordelen fordeler seg omtrentlig likt på byene Bodø og Tromsø, som får lavere generell sats, og de områdene som ikke får gjeninnført en generell sats. Den reduserte avgiftsfordelen vil bli kompensert i form av næringsrettede utviklingstiltak til de berørte områdene.

I 2007 bevilges det 1130 mill. kroner til de berørte områdene, hvorav 755 mill. kroner til næringsrettede utviklingstiltak og 375 mill. kroner til transportstøtte. Av bevilgningen i 2007 skal 320 mill. kroner dekke tidligere gitte tilsagn til næringsrettede utviklingstiltak, mens hele bevilgningen på 375 mill. kroner til transportstøtte skal dekke tidligere tilsagn. I tillegg til bevilgningen på 1130 mill. kroner gis det en tilsagnsfullmakt til næringsrettede utviklingstiltak på 140 mill. kroner. jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kommunal- og regionaldepartementet.

Endringer i avgiftssoner og satsstruktur

Tabell 2.6 i proposisjonen viser arbeidsgiveravgiftssatsene for de ulike sonene med Regjeringens forslag for 2007. Regjeringens forslag innebærer at nullsatsen for arbeidsgiveravgiften i Finnmark og Nord-Troms blir opprettholdt.

I avgiftssone IV gjeninnføres den generelle 2003-satsen på 5,1 pst. Denne avgiftssonen vil omfatte alle kommunene i den nåværende sone IV med unntak av Tromsø og Bodø. Tromsø og Bodø (ny avgiftssone IVa) vil få en ny generell avgiftssats på 7,9 pst. Dette er noe høyere enn satsen i 2003, men godt under satsen i sone I på 14,1 pst. Tromsø og Bodø har hatt en relativt høy befolkningsvekst de siste 10 årene, og ESA ville ikke akseptere en like lav sats i disse to byene som i resten av sone IV.

Alle kommunene i dagens avgiftssone III og mer enn halvparten av kommunene i nåværende sone II får gjeninnført de generelle 2003-satsene på hhv. 6,4 pst. og 10,6 pst. Rennebu kommune, som i dag ligger i sone II, blir flyttet til sone III.

De resterende kommunene i nåværende sone II får ikke gjeninnført en generell lav sats. Disse kommunene er skilt ut slik at de danner en ny sone Ia, hvor den såkalte fribeløpsordningen opprettholdes. Fribeløpsordningen innebærer at foretak med virksomhet i denne sonen kan betale arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler, og det foretaket ville ha betalt med en sats på 14,1 pst., når opp i et gitt årlig fribeløp. Det er denne differansen som utgjør avgiftsfordelen (støtten) i fribeløpsordningen. Den samlede fordelen foretaket får, må ikke overstige fribeløpet. I 2006 var fribeløpet 270 000 kroner. Fribeløpets størrelse er fastsatt med basis i EØS-regelverket for bagatellmessig støtte (også kalt de minimis støtte).

Kommisjonen er i ferd med å revidere reglene for bagatellmessig støtte. Den har bl.a. foreslått å øke maksimalt støttebeløp fra 100 000 euro til 200 000 euro over en treårsperiode fra 2007. Under forutsetning av at Kommisjonens forslag blir vedtatt innen årsskiftet, foreslår Regjeringen at fribeløpet heves til 530 000 kroner for 2007.

Forslaget innebærer at et foretaks maksimale lønnskostnadsgrunnlag med 10,6 pst. avgiftssats vil være om lag 15,1 mill. kroner i sone Ia (det vil si om lag 40 årsverk, avhengig av lønnsnivået i det aktuelle foretaket). Foretak med høyere lønnsutgifter knyttet til virksomhet i disse kommunene må betale full avgift kun for lønnsutgifter som overstiger dette. Fribeløpsordningen vil omfatte i overkant av 60 pst. av årsverkene i sone Ia.

Regelverket for bagatellmessig støtte stiller krav til kontroll med at et foretak som mottar slik støtte, ikke mottar annen bagatellmessig støtte som samlet fører til at maksimalgrensen overskrides.

Videreføring av 2003-sats for fiskeri og landbruk

Regjeringen foreslår å videreføre unntaket for fiskeri og landbruk i sone IVa og Ia.

Dette innebærer at i kommunene som danner en ny sone Ia, og i Bodø og Tromsø (sone IVa), vil fiskeri- og landbruksunntaket bli videreført. For de øvrige sonene er det ikke behov for en slik videreføring, fordi de opprinnelig reduserte satsene uansett vil gjelde generelt fra 1. januar 2007. Dette betyr at dersom man driver fiskeri- eller landbruksvirksomhet som oppregnet i forslag til nytt avgiftsvedtak § 1 bokstav k, vil foretak i sone Ia kunne beregne avgift med en sats på 10,6 pst. for samtlige lønnskostnader, altså ikke bare innenfor fribeløpet slik ordinære virksomheter i sone Ia må. I tilsvarende tilfeller i sone IVa, vil foretaket kunne beregne avgift med en generell sats på 5,1 pst. i stedet for den ordinære satsen på 7,9 pst.

Det legges opp til en endret avgiftsmessig behandling av foretak som driver både fiskeri-/landbruksvirksomhet og annen virksomhet. Slike foretak kan betale lav sats for lønnskostnadene knyttet til fiskeri-/landbruksvirksomheten forutsatt at foretaket har et klart regnskapsmessig skille mellom denne virksomheten og øvrig virksomhet. Hvis dette vilkåret ikke er oppfylt, svares det avgift med ordinær sats for samtlige lønnskostnader (etter utnyttelse av eventuelt fribeløp i sone Ia). Adgangen til å svare lave satser for fiskeri-/landbruksdelen vil gjelde uansett størrelsen på andelen av samlet virksomhet som ikke er knyttet til landbruk og fiskeri.

Dette skiller seg fra den gjeldende ordningen som har som krav at kun en ubetydelig andel av samlet virksomhet kan skrive seg fra annet enn fiskeri og landbruk for at det i det hele tatt skal kunne svares lav avgift av lønnskostnadene i virksomheten ("ubetydelig andel" vil si 5 pst. av totalomsetningen foregående år). Til gjengjeld kan man etter gjeldende ordning beregne avgift med lav sats for samtlige lønnskostnader hvis vilkåret om ubetydelighet er oppfylt. Dette innebærer i realiteten at det ytes statsstøtte som ikke er hjemlet i det generelle EØS-regelverket, noe ESA ikke aksepterte ved sin nye gjennomgang.

Næringsunntak bare for skipsbygging og stål

Den foreslåtte ordningen for 2007 vil ha færre næringsunntak enn tidligere. I 2000 ble enkelte næringssektorer fjernet fra det generelle differensieringssystemet etter pålegg fra ESA, slik at alle foretak med virksomhet innenfor disse sektorene måtte betale full arbeidsgiveravgift uansett geografi. Dette gjaldt bl.a. olje- og gassproduksjon og tilknyttede tjenester, utvinning av enkelte industrimineraler, skipsbygging, produksjon av visse stålprodukter, telekommunikasjon og deler av transportnæringen. Med unntak av transportnæringen fikk slike foretak imidlertid beholde lav sats innenfor en fribeløpsordning.

I den nye ordningen vil disse sektorene bli omfattet av de ordinære reglene, slik at de kan svare arbeidsgiveravgift med generell, redusert sats på lik linje med øvrig virksomhet. Unntak gjelder for bygging og reparasjon av skip og for produksjon av enkelte stålprodukter.

For bygging og reparasjon av skip foreligger et eget sektorregelverk som går foran regionalstøtteregelverket. Dette regelverket åpner ikke for driftsstøtte. I 1999 godkjente ESA likevel at verft i Nord-Norge som utelukkende reparerer skip, ble omfattet av den generelle ordningen med henvisning til at støtte til disse verftene ikke påvirket samhandelen i EØS. Denne tilnærmingen aksepterer ikke ESA nå. Unntaket fra den generelle avgiftsdifferensieringen vil gjelde for reparasjon og bygging av skip over 100 bt og ombygninger av skip over 1 000 bt. Bygging og reparasjon av fiskebåter vil ikke omfattes av unntaket. Dermed vil det nå kunne beregnes avgift etter den generelle avgiftsdifferensieringen for bygging og reparasjon av fiskebåter.

Formelt sett utløper det gjeldende sektorregelverket for bygging og reparasjon av skip 31. desember 2006, men Kommisjonen har foreslått å forlenge regelverket fram til juli 2008. Dersom Kommisjonen og ESA eventuelt vedtar endringer i regelverket som åpner for innføring av generelt differensiert arbeidsgiveravgift for skipsbyggingssektoren, vil Regjeringen søke ESA om å godkjenne at sektoren omfattes av den generelle differensieringen og fremme tilsvarende forslag for Stortinget.

Sektorregelverket for stål er opphevet. Kommisjonens og ESAs nye retningslinjer for regionalstøtte viderefører imidlertid en restriktiv regulering av støtte til denne næringen. Ifølge retningslinjene kan produksjon av bestemte stålprodukter ikke motta noen form for regionalstøtte.

De unntatte sektorene omtales i det følgende som "spesifikke næringer". De spesifikke næringene vil fortsatt kunne beregne avgift med redusert sats inntil fordelen når fribeløpet. I de tilfellene et foretak driver virksomhet både innenfor en spesifikk næring og ordinær næring, er hovedregelen at de strengeste reglene må følges for hele foretakets virksomhet, dvs. at høyeste sats skal gjelde etter at et eventuelt fribeløp er oppbrukt.

Dersom foretaket har et klart regnskapsmessig skille mellom de to virksomhetene, kan imidlertid redusert sats anvendes på lønnskostnadene knyttet til den ordinære næringen (jf. prinsippet i de tilfeller landbruks-/fiskerivirksomhet er kombinert med annen type virksomhet). Kravet til regnskapsmessig skille skyldes at det skal være mulig å kontrollere hvor stor del av foretakets lønnskostnader som knytter seg til de ulike typer virksomheter, slik at ulovlig støtte i form av redusert sats ikke ytes til foretakets virksomhet innenfor en spesifikk næring. For virksomheten innenfor den spesifikke næringen skal høyeste sats gjelde etter at et eventuelt fribeløp er oppbrukt.

Endret lokaliseringskriterium

Mens det tidligere var arbeidstakers bosted (skatte­sted) som var avgjørende for hvilken sats differensiert arbeidsgiveravgift skulle beregnes etter, baserer den nye ordningen seg på hvor arbeidsgivers virksomhet er lokalisert. ESAs retningslinjer tillater kun at det gis støtte til virksomheter i de kommunene som er innenfor det geografiske virkeområdet. En ordning der satsen er knyttet til den ansattes bosted, ville medført at også virksomheter utenfor virkeområdet ville fått en avgiftsfordel hvis de hadde ansatte bosatt i virkeområdet.

Virksomhetens soneplassering er i utgangspunktet knyttet opp mot hvor virksomheten er registrert, siden registreringsreglene baserer seg på hvor virksomheten utøves. Bestemmelsene om registrering av enheter er gitt i enhetsregisterloven med tilhørende forskrift. Der hvor foretaket driver virksomhet i forskjellige geografiske områder (eller innenfor ulike næringer), skal hver enkelt virksomhet registreres som en enhet/underenhet i det aktuelle området. Sett i sammenheng med avgiftsvedtaket, innebærer dette at det blir satsen i sonen der virksomheten foregår (og er registrert), som skal anvendes på lønnskostnadene knyttet til denne virksomheten.

I registreringssammenheng vil imidlertid ambulerende bransjer, som transportbransjen og bygge- og anleggsbransjen, ikke regnes for å drive egne virksomheter på de ulike oppdragsstedene. Det foreligger således verken rett eller plikt til å registrere byggeprosjekter mv. som egne underenheter. Dette skyldes disse bransjenes generelt mobile karakter. Utgangspunktet er da at arbeidsgiveravgiften følger satsen i sonen hvor hovedenheten er registrert. Unntak gjelder dersom slike foretak har opprettet et fast bemannet avdelingskontor e.l. med en annen geografisk beliggenhet, eller det drives virksomhet som faller under en annen næringskode enn virksomheten ved hovedenheten. Da skal denne virksomheten likevel registreres som en underenhet, og satsen på dette registreringsstedet vil gjelde.

I en del tilfeller drives ambulerende virksomhet av en viss stabilitet og varighet innenfor en annen sone enn der hovedenheten er registrert. I de tilfeller registreringsreglene på grunn av virksomhetens art ikke tillater registrering av underenhet i den andre sonen, bør man for differensieringsformål likevel benytte avgiftssatsen i sonen der arbeidet utføres for lønnskostnadene knyttet til denne delen av virksomheten. Det foreslås derfor at dersom hoveddelen av en arbeidstakers arbeid utføres i en annen sone enn den arbeidsgiver er registrert i, skal arbeidsgiveravgift svares med den satsen som gjelder på dette arbeidsstedet. Dersom arbeidstakers arbeid utføres i flere soner utenfor registreringsstedet, og man ikke i noen av enkeltsonene kan si at hoveddelen av arbeidet er utført der, vil det være satsen i sonen hvor arbeidsgiver er registrert som skal benyttes. Det er altså ikke nok at arbeidet som utføres utenfor registreringsstedet, til sammen utgjør hoveddelen av arbeidstakers arbeid, dersom kravet ikke er oppfylt innenfor én enkeltsone.

Departementet vil følge nøye med på hvordan avgiftsvedtaket fungerer i praksis og gjennomføre regelendringer der det er behov for å demme opp for uønsket tilpasning. Dette kan for eksempel være aktuelt i tilfeller av arbeidsutleie. I tillegg vil skattemyndighetene i konkrete tilfeller kunne benytte den alminnelige skatterettslige gjennomskjæringsnormen for å unngå illojal skattetilpasning med sikte på å redusere satsen for arbeidsgiveravgift.

Kommunal sektor

Omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift i 2004 medførte isolert sett økte utgifter for kommunesektoren. Gjennom skjønnstilskuddet ble kommunene og fylkeskommunene i 2004, 2005 og 2006 fullt ut kompensert for merutgifter knyttet til opptrappingen av satsene for arbeidsgiveravgiften. I 2006 utgjør kompensasjonen for økt arbeidsgiveravgift 1469 mill. kroner for kommunene og 257 mill. kroner for fylkeskommunene.

Ved gjeninnføringen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift vil mange kommuner få gjeninnført satsen fra 2003, mens noen kommuner vil ha høyere sats enn i 2003. Kommuner med høyere sats i 2007 enn i 2003 vil fortsatt bli kompensert over skjønnstilskuddet.

Kompensasjonen vil falle bort for de kommunene og fylkeskommunene som får differensiert arbeidsgiveravgift med samme sats som i 2003. De kommunene og fylkeskommunene som får tilbake differensiert arbeidsgiveravgift med høyere sats enn i 2003, vil få kompensert differansen mellom den nye satsen og satsen i 2003. Kommuner og fylkeskommuner som ikke får gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift, vil få videreført kompensasjonen for 2006.

Dette medfører at samlet kompensasjon for kommunene i 2007 blir 313 mill. kroner, mens samlet kompensasjon for fylkeskommunene blir 56 mill. kroner.

Statlig sektor

Regjeringen foreslår at også statlige virksomheter skal omfattes av den nye ordningen for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. Dette innebærer et lavere avgiftsnivå for mange statlige virksomheter. Fribeløpsordningen skal imidlertid ikke gjelde statlig sektor. Netto endring i utgiftsrammen for statlige virksomheter og private virksomheter som mottar tilskudd over statsbudsjettet som følge av omleggingen, er beregnet til 926 mill. kroner i 2007. Av endringen utgjør vel 350 mill. kroner reduserte driftsutgifter for statlige virksomheter og 576 mill. kroner reduserte tilskudd, hvorav vel 400 mill. kroner gjelder helseforetakene.

Redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere eldre enn 62 år

Som ledd i gjennomgangen av virkemidlene i IA-avtalen foreslår Regjeringen å øke arbeidsgiveravgiftssatsen for arbeidstakere over 62 år med 1 prosentpoeng fra 2007. Det vises til forslag til § 1 i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007.

Endringen anslås å øke bruttoprovenyet med 280 mill. kroner påløpt og 233 mill. kroner bokført i 2007. Provenyet skal benyttes til å forsterke andre virkemidler i IA-avtalen, herunder tiltak for å få eldre arbeidstakere til å være lenger i yrkeslivet.

For en nærmere oversikt over disse tiltakene vises det til St.prp. nr. 1 (2006-2007) SArbeids- og inkluderingsdepartementet.

2.5.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007)

I lys av tilleggsavtalen av 6. juni 2006 til Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble det i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 foreslått en styrking og utvidelse av tiltakene rettet mot IA-virksomheter, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007). Dette ble gjort i forståelse av at reduksjonen i arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år vil bli endret fra 4 til 3 prosentpoeng fra 1. januar 2007. Dette øker provenyet fra arbeidsgiveravgiften med 280 mill. kroner på årsbasis. Økningen i arbeidsgiveravgiften har bare budsjettvirkning for 10 måneder i 2007, og bokførte økte inntekter i 2007 vil dermed være 233 mill. kroner. Partene har blitt enige om enkelte justeringer i anvendelsen av dette beløpet i forhold til det som ligger til grunn for bevilgningsforslaget, jf. tabell 2.1 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) og omtale av forslagene til bevilgningsendringer i kapittel 3 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).

I tillegg har partene i IA-avtalen blitt enige om å omdisponere de gjenstående 3 prosentpoengene i redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år til enkelte mer målrettede tiltak for å forebygge sykefravær, jf. forslag til romertallsvedtak V om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007). Erfaringene har vist at seniorsatsen i arbeidsgiveravgiften ikke har hatt ønsket effekt. Reduksjonen med 3 prosentpoeng utgjør i alt 699 mill. kroner i 2007. Tiltakene som foreslås for å redusere sykefraværet gjøres tilgjengelig for alle virksomheter, men ansatte i IA-virksomheter prioriteres. Regjeringen legger opp til tett dialog med partene i arbeidslivet når det gjelder behovet for eventuelle justeringer av disse virkemidlene. Det vises til tilleggsavtale av 6. november 2006 til Intensjonsavtale av 14. desember 2005 om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009.

Skatte- og avgiftsinntektene på statsbudsjettet er samlet sett økt med 5,8 mrd. kroner i forhold til Gul bok 2007. Av dette utgjør endringer i provenyet fra arbeidsgiveravgiften pga. endringer i sykelønnsordningen netto 379 mill. kroner, mens økte skatteinntekter pga. ny informasjon om skatte- og avgiftsinngangen utgjør 5,4 mrd. kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.5 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).

Likningen for inntektsåret 2005 viser en kraftig vekst i skattene fra personlige næringsdrivende. Den økonomiske utviklingen tilsier at skatteinntektene fra denne delen av næringslivet vil bli høyere enn tidligere anslått også i 2007. Også inntektene fra merverdiavgiften ligger an til å bli høyere enn tidligere lagt til grunn, mens likningstall for etterskuddspliktige skattytere isolert sett tilsier at anslagene for skatt fra disse skattyterne settes ned.

Fordelingen av endrete skatte- og avgiftsinntekter på de enkelte budsjettkapitler og poster framgår av tabell 3.2 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).

Justeringen av inntektene fra fellesskatten er medregnet forslag til endrete skattører for personlig skattytere. De kommunale og fylkeskommunale maksimalskattørene foreslås redusert med 0,35 og 0,1 prosentpoeng sammenliknet med forslaget i St.prp. nr. 1. Satsen for fellesskatt til staten foreslås økt med 0,45 prosentpoeng, tilsvarende om lag 2,5 mrd. kroner i økte skatteinntekter til staten.

2.5.3 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen og viser samtidig til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) punkt 2.1.2 vedrørende økt nedre grense for trygdeavgift.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstreviser til den økende mangel på kvalifisert arbeidskraft i håndverksfag, samtidig som det fortsatt er for stor ledighet blant en del ungdomsgrupper. Disse medlemmermener at halvert arbeidsgiveravgift for nye lærlinger vil være et godt virkemiddel for å få flere unge inn på et arbeidsmarked hvor de trenges.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007 med følgende endring:

§ 1 ny bokstav n) skal lyde:

Denne bokstav gjelder for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som er lærlinger. For slik lønn og godtgjørelse skal arbeidsgiver betale avgift etter følgende satser:

sone V: 0 pst.

sone IV: 2,55 pst.

sone IVa: 3,95 pst.

sone III: 3,2 pst.

sone II: 5,3 pst.

sone Ia: 7,05 pst.

sone I: 7,05 pst."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til pensjonsreformens målsetting om å få flere til å stå lenger i arbeid og mener et av virkemidlene bør være å motvirke og redusere den sterke økningen i AFP-pensjonister. Disse medlemmermener at hel trygdeavgift for nye AFP-pensjonister på 62 og 63 år kan være et egnet virkemiddel.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007 med følgende endring:

§ 2 bokstav a og b skal lyde:

• a) Av pensjon, med unntak av avtalefestet pensjon til personer som har trådt inn i ordningen etter 31. desember 2006, til og med det året personen fyller 63 år, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3 pst.

• b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2 samt avtalefestet pensjon til personer som har trådt inn i ordningen etter 31. desember 2006, til og med det året personen fyller 63 år: 7,8 pst."

2.6 Avgift på arv og gaver (kap. 5506 post 70)

2.6.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Regjeringen foreslår likelydende vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2007, som gjeldende vedtak for 2006.

2.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at de høye bolig- og eiendomsprisene i en del tilfeller tvinger familier til å selge barndomshjem og familiers fritidsboliger fordi arveavgiften blir for høy. Disse medlemmermener på denne bakgrunn at det er behov for ordninger som kan avhjelpe slike situasjoner og vil foreslå en avdragsordning over 7 år uten renter for betaling av arveavgift ved arv eller gave av boligeiendom og/eller fritidseiendom fra foreldre til barn. Dette vil gjøre det lettere økonomisk med generasjonsskifter av fast eiendom.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre en avdragsordning for betaling av arveavgift ved arv eller gave fra foreldre til barn av overdragers faste boligeiendom. De samme regler skal gjelde for fritidseiendommer. Avdragsordningen skal løpe over 7 år uten renter lik eksisterende ordning for generasjonsskifter i familiebedrifter, og det skal i tillegg være en viss fleksibilitet med hensyn til fremdriften i nedbetalingen. Ordningen forutsettes å bli gjort gjeldende fra 1. januar 2007."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at arveavgiften er en særdeles gammel avgift som ble innført helt tilbake i Danmark-Norge i 1792. Disse medlemmer ser på arveavgiften som en dobbeltbeskatning og ønsker på sikt å fjerne den. Disse medlemmer mener arveavgiften i realiteten gjør staten til medarving til verdier som allerede er beskattet flere ganger. Spesielt problematisk er det når det gjelder arv av familieeide bedrifter og fast eiendom, hvor det ofte må tas opp lån for å betale statens andel. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at innslagspunktet økes til 500 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2007 med følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

2.7 Andre merknader og forslag fra komiteen

2.7.1 Fri kost på sokkelen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at den rød-grønne regjeringen igjen unnlater å oppfylle sine løfter fullt ut om at nordsjøarbeiderne skal få skattefritak for fri kost på sokkelen ved at Regjeringen opprettholder kravet om at alle med inntekt over kroner 600 000 kroner ikke får skattefritak. Disse medlemmer viser til at i tillegg til at dette er et løftebrudd medfører en slik praksis økte administrative kostnader både for arbeidsgiver og for ligningskontor. Disse medlemmer går derfor inn for et generelt skattefritak for fri kost på sokkelen med virkning f.o.m. 1. januar 2007. Disse medlemmer går også mot at det skal betales arbeidsgiveravgift for fri kost på sokkelen.

Disse medlemmer viser ellers til merknader i denne innstillingen punkt 1.3, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre de nødvendige forskriftsendringer for å frita fri kost på sokkelen for skatt og arbeidsgiveravgift med virkning fra 1. januar 2007."

2.7.2 Grunnrentebeskatning for mindre kraftverk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til den anstrengte kraftsituasjonen som er en meget alvorlig utfordring. Et virkemiddel vil være en endring i grunnrentebeskatningen for mindre kraftverk slik at motivasjonen for å tilpasse størrelse og produksjon på kraftverket etter de skattefrie grenser kan reduseres. Slik situasjonen er i dag, oppfordrer skattesystemet til å produsere mindre energi enn det som er samfunnsmessig ønskelig.

Disse medlemmer mener dette kan løses ved å innføre nye sprangvise nivåer med delvis fritak for grunnrenteskatt etter et bunnfradrag med helt fritak. Bunnfradraget bør også vurderes økt. Dette vil redusere oppfordringen i dagens system til ikke å øke produksjonen av energi der hvor det er mulig, da det gir mindre tilpasningsmuligheter ved de forskjellige innslagspunkter for grunnrenteskatt.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 fremme forslag om endrede regler for fritak av grunnrenteskatt for småkraftverk, slik at man har en grense med helt fritak og så sprangvis delvise fritak med varierende skattebelastning opp til høyere nivåer."