Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget
fra Regjeringen St.prp. nr. 1 (2007-2008) for rammeområde
6.
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor
rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 6
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Kommunal- og regionaldepartementet |
500 | | Kommunal-
og regionaldepartementet | 154 660
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 133 160 000 |
| 21 | Spesielle forsknings- og
utredningsoppdrag, kan overføres | 8 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 2 000 000 |
| 50 | Forskningsprogrammer under
Norges forskningsråd | 11 500 000 |
502 | | Valgutgifter
| 3 900
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 900 000 |
551 | | Regional
utvikling og nyskaping | 1 962
729 000 |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner
for regional utvikling | 1 231 850 000 |
| 61 | Næringsrettede
midler til regional utvikling, kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift, kan overføres | 663 750 000 |
| 64 | Utviklingsmidler til Oppland
fylkeskommune | 67 129 000 |
552 | | Nasjonalt
samarbeid for regional utvikling | 395 500
000 |
| 21 | Kunnskapsutvikling, informasjon,
mv., kan overføres | 11 000 000 |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional
utvikling, kan overføres | 384 500 000 |
554 | | Kompetansesenter
for distriktsutvikling | 16 000
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 16 000 000 |
580 | | Bostøtte
| 2 415
400 000 |
| 70 | Bostøtte, overslagsbevilgning | 2 415 400 000 |
581 | | Bolig-
og bomiljøtiltak | 754 000
000 |
| 21 | Kunnskapsutvikling og -formidling
| 4 000 000 |
| 72 | Program for reduserte byggekostnader, kan overføres | 16 000 000 |
| 74 | Tilskudd til bolig-, by-
og stedsutvikling, kan overføres | 43 000 000 |
| 75 | Boligtilskudd til etablering,
tilpasning og utleieboliger, kan overføres | 623 400 000 |
| 78 | Kompetansetilskudd, kan overføres | 67 600 000 |
582 | | Rentekompensasjon
for skoleanlegg og kirkebygg | 902 500
000 |
| 60 | Rentekompensasjon - skoleanlegg, kan overføres | 828 400 000 |
| 61 | Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres | 74 100 000 |
585 | | Husleietvistutvalget
i Oslo og Akershus | 5 730
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 5 730 000 |
586 | | Tilskudd
til omsorgsboliger og sykehjemsplasser | 1 857
600 000 |
| 63 | Tilskudd til kompensasjon
for utgifter til renter og avdrag | 1 757 600 000 |
| 64 | Investeringstilskudd, kan overføres | 100 000 000 |
587 | | Statens
bygningstekniske etat | 49 700
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 39 800 000 |
| 22 | Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling
| 9 900 000 |
|
Arbeids- og inkluderingsdepartementet |
650 | | Integrerings-
og mangfoldsdirektoratet | 144 600
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 144 600 000 |
651 | | Bosetting
av flyktninger og tiltak for innvandrere | 4 336
600 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kunnskapsutvikling, integrering og mangfold, kan overføres | 27 400 000 |
| 22 | Faglig og pedagogisk utvikling
i opplæring i norsk og samfunnskunnskap | 14 300 000 |
| 60 | Integreringstilskudd, kan overføres | 2 927 100 000 |
| 61 | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | 1 238 700 000 |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak
| 80 000 000 |
| 70 | Bosettingsordningen og
integreringstilskudd, oppfølging | 3 300 000 |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 43 800 000 |
| 72 | Statsautorisasjonsordningen
for tolker m.m. | 2 000 000 |
652 | | Kontaktutvalget
mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene | 5 300
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 5 300 000 |
670 | | Nasjonale
minoriteter | 10 200
000 |
| 70 | Tilskudd til nasjonale
minoriteter | 4 300 000 |
| 71 | Avkastning av Romanifolkets
fond | 3 700 000 |
| 72 | Tiltak for rom | 2 200 000 |
680 | | Sametinget
| 196 100
000 |
| 50 | Sametinget | 191 400 000 |
| 54 | Avkastning av Samefolkets
fond | 4 700 000 |
681 | | Tilskudd
til samiske formål | 7 100
000 |
| 72 | Samisk språk,
informasjon, mv. | 5 800 000 |
| 74 | Dokumentasjon, formidling
mv. | 1 300 000 |
682 | | Galdu
- Kompetansesenter for urfolks rettigheter | 3 325
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 675 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 650 000 |
684 | | Internasjonalt
fag- og formidlingssenter for reindrift | 3 575
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 025 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 550 000 |
690 | | Utlendingsdirektoratet
| 1 295
400 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 540 400 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
statlige mottak | 685 700 000 |
| 22 | Spesielle driftsutgifter,
tolk og oversettelse | 26 000 000 |
| 71 | Kunnskapsutvikling, migrasjon, kan overføres | 6 200 000 |
| 72 | Retur og tilbakevending
for flyktninger, kan overføres | 19 600 000 |
| 73 | Gjenbosetting av flyktninger
- støttetiltak, kan nyttes under kap.
651 post 60 | 5 700 000 |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger
til og fra utlandet, kan overføres | 11 800 000 |
691 | | Utlendingsnemnda
| 127 338
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 120 938 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
nemndbehandling | 6 400 000 |
|
Statsbankene |
2412 | | Den norske
stats husbank | 321 350
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 290 050 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 14 300 000 |
| 72 | Rentestøtte | 17 000 000 |
2426 | | SIVA
SF | 35 000
000 |
| 70 | Tilskudd, kan
overføres | 35 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter
rammeområde 6 … | 15
003 607 000 |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3585 | | Husleietvistutvalget
i Oslo og Akershus | 240 000 |
| 1 | Gebyrer | 240 000 |
3587 | | Statens
bygningstekniske etat | 15 800
000 |
| 4 | Gebyrer, sentral godkjenning
foretak | 15 800 000 |
3651 | | Bosetting
av flyktninger og tiltak for innvandrere | 103 830
000 |
| 1 | Integreringstilskudd for
overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter | 64 585 000 |
| 2 | Norskopplæring
i mottak, ODA-godkjente utgifter | 39 245 000 |
3670 | | Nasjonale
minoriteter | 3 700
000 |
| 71 | Avkastning av Romanifolkets
fond | 3 700 000 |
3680 | | Sametinget
| 4 650
000 |
| 51 | Avkastning av Samefolkets
fond | 4 650 000 |
3690 | | Utlendingsdirektoratet
| 270 117
000 |
| 1 | Retur og tilbakevending
av flyktninger, ODA-godkjente utgifter | 19 608 000 |
| 2 | Gebyr for nødvisum
| 104 000 |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger
til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter | 11 550 000 |
| 4 | Statlige mottak, ODA-godkjente
utgifter | 233 145 000 |
| 6 | Gjenbosetting av flyktninger
- støttetiltak, ODA-godkjente utgifter | 5 710 000 |
5312 | | Den norske
stats husbank | 18 787
000 |
| 1 | Gebyrer m.m. | 18 787 000 |
5316 | | Kommunalbanken
AS | 5 800
000 |
| 70 | Garantiprovisjon | 5 800 000 |
5326 | | SIVA
SF | 5 800
000 |
| 70 | Låne- og garantiprovisjoner
| 5 800 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5606 | | Finnmarkseiendommen
| 165 000 |
| 80 | Renter | 165 000 |
5613 | | Renter
fra SIVA SF | 33 000
000 |
| 80 | Renter | 33 000 000 |
5615 | | Renter
fra Den norske stats husbank | 4 758
000 000 |
| 80 | Renter | 4 758 000 000 |
| | | |
| | Sum inntekter
rammeområde 6 | 5
219 889 000 |
| | | |
| | Netto
rammeområde 6 | 9 783
718 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2008 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 500 post 1 | kap. 3500 post 1 |
kap. 554 post 1 | kap. 3554 post 1 |
kap. 585 post 1 | kap. 3585 post 1 |
kap. 587 post 1 | kap. 3587 post 1 |
kap. 2412 post 1 | kap. 5312 post 1 |
III
Omdisponeringsfullmakt
i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i Oppland
fylkeskommune
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2008 i samråd med Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet
og Nærings- og handelsdepartementet i forbindelse med forsøk
med oppgavedifferensiering i Oppland fylkeskommune får adgang
til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 551 Regional
utvikling og nyskaping, post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune
og bevilgningene under:
1. kap. 551 Regional
utvikling og nyskaping, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for
regional utvikling.
2. kap. 551 Regional utvikling og nyskaping,
post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon
for økt arbeidsgiveravgift.
3. kap. 1150 Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m., post 50 Fondsavsetninger.
4. kap. 1426 Statens naturoppsyn, post
31 Tiltak i naturverns-, kulturlandskaps- og friluftsområder.
5. kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning,
post 74 Tilskudd til friluftslivstiltak.
6. kap. 1429 Riksantikvaren, post 72 Vern
og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer.
7. kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50
Innovasjon - prosjekter, fond.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet
i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
551 | | Regional utvikling og nyskaping | |
| 61 | Næringsrettede
midler til regional utvikling, kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift | 100,0 mill. kroner |
581 | | Bolig- og bomiljøtiltak | |
| 75 | Boligtilskudd til etablering,
tilpasning og utleieboliger | 186,7 mill. kroner |
| 78 | Kompetansetilskudd | 59,1 mill. kroner |
586 | | Tilskudd til omsorgsboliger
og sykehjemsplasser | |
| 64 | Investeringstilskudd | 400,0 mill. kroner |
V
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken
AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS
i 2008 betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1
pst. av bankens lån opptatt før 1. november
1999.
VI
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet
i 2008 kan:
overskride
bevilgningen under | mot tilsvarende
merinntekter under |
kap. 650 post 1 | kap. 3650, post 1 |
kap. 682 post 1 | kap. 3682 post 1 |
kap. 683 post 1 | kap. 3683 post 1 |
kap. 684 post 1 | kap. 3684 post 1 |
kap. 690 post 1 | kap. 3690 post 5 |
kap. 691 post 1 | kap. 3691 post 1 |
VII
Fullmakt om midlertidig
innkvartering av asylsøkere og flyktninger
Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet
i 2008 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av
asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2008. Dersom
behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger
blir større enn antatt i statsbudsjettet for 2008, samtykker
Stortinget i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan øke
antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering
og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører
et bevilgningsmessig merbehov under kap. 690 Utlendingsdirektoratet,
post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.
Komiteen viser til at forslaget
til disponering av ramme 6 fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ført opp
under Tilråding fra komiteen under kapittel 6 i innstillingen. Dette
forslaget summerer seg til kr 9 813 718 000,
som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet
ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2007-2008). Nettobeløpet
avviker fra Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2008). Se
tabell 2.
Komiteen viser til at komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da
disse fraksjonenes respektive opplegg for disponering av ramme 6
avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 2. Det
vises til Budsjett-innst. S. I (2007-2008) hvor de alternative budsjettforslagene
til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre framgår. Der hvor disse avviker fra St.prp. nr.
1 (2007-2008), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i
innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme
imot flertallets forslag til vedtak om bevilgninger under ramme
6.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at antall husløse har vært stabilt over
mange år. I samme periode har det samlede boligkonsumet økt
kraftig. Den kraftige kostnadsveksten i bygg- og anleggssektoren
er i stor grad drevet fram av høye boliginvesteringer.
Boliginvesteringene har skapt et stort etterspørselspress
i økonomien.
De økte boligkostnadene har gjort det
vanskelig for unge som skal inn på boligmarkedet for første
gang enten som leietaker eller som kjøper av egen bolig. Disse
utviklingstrekk viser at det er behov for nye tiltak som kan skape
en bedre allokering av samfunnets ressurser som går til
boliginvesteringer. Det er markedet som i stor grad har allokert
ressursene til ulike boligtyper og prosjekter. Husbankens rolle
som boliginvesteringsbank er blitt marginalisert. Flertallet mener
det er en boligpolitisk oppgave å påvirke og styre
investeringen i boligsektoren som fremmer samfunnsmessige mål.
Flertallet viser til den politiske
plattformen til Regjeringen der det heter:
"Regjeringen vil føre en sosial boligpolitikk.
Målet er at alle skal kunne disponere en god bolig i et
godt bomiljø".
Flertallet mener at en mer bevisst
og strategisk boligpolitikk må skje i trekanten kommune,
boligkooperasjon og Husbanken. Det er kommunene som gjennom arealplaner
og utbyggingsavtaler legger til rette for boligbygging. Boligkooperasjonen
har over 50 års erfaring, og boligbyggelagene forvalter
mer enn 350 000 boligenheter. Husbankene må igjen
få den sentrale rollen som den statlige boliginvesteringsbank som
verktøy for å nå samfunnsmessige mål. Flertallet mener
at en viktig nøkkel til å nå de boligpolitiske målene
er at det foreligger finansieringsmuligheter som kan stimulere til
tettere samarbeid mellom de sentrale aktørene. Flertallet mener
at Husbankens låne- og støtteordning må utvides
og brukes bevisst inn mot kommuner og kooperasjon for blant annet å få fram godt
egnede arealer til boligbygging.
Flertallet mener det i tillegg
til generelle virkemidler må tilbys bedre finansieringstilbud
for bygging av utleieboliger. Om lag 20-25 pst. av husholdningene bor
til enhver tid i leiebolig. Behovet for flere utleieboliger er stort.
Og blant annet de økende ungdomskull de nærmeste årene
vil øke etterspørselen på leiemarkedet. Både
kommuner og boligkooperasjonen må få et større ansvar
for at det blir lagt til rette for og bygget flere utleieboliger.
Flertallet viser til at deler
av den eldre boligmassen trenger fornying og opprustning, særlig
for å møte den kommende eldrebølgen.
For å stimulere til økt aktivitet må Husbanken
disponere flere midler rettet inn mot fornying av den eldre boligmassen,
herunder etterinstallering av heis.
Flertallet vil styrke satsingen
på tilgjengelighet. Som et ledd i dette arbeidet vil flertallet at Kommunal- og regionaldepartementet
setter av inntil 5 mill. kroner til prosjektering av heis i eksisterende
boligbygg. Kommunal- og regionaldepartementet kan fastsette hvor
dette tiltaket skal dekkes inn, herunder hvilken post under programkategori
13.80 Bolig, bomiljø og bygg dette tiltaket skal finansiere
over. Disse midlene skal gis fra Husbanken til relevante aktører,
og skal i 2008 kun benyttes til prosjektering av heis. Flertallet ber
Regjeringen om å vurdere tiltak knyttet til tilskudd til
investeringer i heis, og flertallet ber Regjeringen
komme tilbake til dette senere.
Flertallet mener det vil være
en styrke for boligpolitikken om leierne organisatorisk styrket
sin posisjon. Flertallet er kjent med at det er etablert
foreninger i Oslo og Bergen. Foreningene utfører ulike oppgaver
og tar på seg prosjekter på vegne av offentlige
institusjoner. Flertallet mener at en landsomfattende
leietakerforening vil styrke leietakernes posisjon på boligmarkedet.
Flertallet har merket seg at
bevilgningene til distrikts- og regionalpolitiske tiltak over kap.
551, 552 og 554 er økt til 1 705 mill. kroner,
noe som er en økning på om lag 30 pst. fra bunnåret
2004. I tillegg kommer kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift
på 663 mill. kroner. I forhold til saldert budsjett 2007
er økningen på 115 mill. kroner. Flertallet vil
i denne sammenheng minne om viktigheten av at den differensierte arbeidsgiveravgiften
ble gjeninnført. Sammen med de alternative virkemidlene
i områder der ordningen ikke blir gjeninnført,
innebærer ordningen en fordel for arbeidsgiverne i disse
kommunene på om lag 11 mrd. kroner i 2008.
Flertallet har merket seg at
flere viktige nye tiltak skal dekkes innafor de økte bevilgningene
til distrikts- og regionalpolitiske tiltak:
– Ny støtteordning
for små nyetablerte vekstbedrifter i det distriktspolitiske
virkeområdet.
– Økning av regionale
utviklingsmidlene til fylkeskommunene.
– Bidrag til å utløse
ytterligere innovasjon i Nord-Norge.
– Styrket innsats for økt
kvinneandel blant etablerere og bidriftsutviklere.
– Etablering av flere Norwegian
Centers of Expertise.
– Styrket arbeid med stedsutvikling.
Flertallet mener det er viktig
at tiltak som er distriktspolitisk begrunnet i dagens situasjon
i all hovedsak blir benyttet innafor det geografiske virkemiddelområdet.
Det er etter flertallets mening viktig å påse
at andelen av midlene som når fram til personer som skaper
og sikrer arbeidsplasser, blir så stor som mulig.
Flertallet viser til at Stortinget
ved behandling av St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn
- regional framtid har bestemt at det regionale nivå fra
2010 skal styrkes betydelig som regional utviklingsaktør med
flere oppgaver og mer makt. Flertallet vil understreke
at regionene må tilføres nødvendige ressurser
til å ivareta den nye rollen på en god måte.
Ikke minst er tilstrekkelige økonomiske virkemidler til næringsutvikling
og innovasjon avgjørende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å føre
en streng og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk,
slik Danmark og Nederland har ført de siste årene.
Hvis Fremskrittspartiets forslag på dette området
hadde fått flertall i Stortinget, hadde Norge fått
en rask og varig nedgang i antall årlige innvandrere. Dette
ville i løpet av kort tid ha redusert innvandringsforvaltningens
ressursbehov betraktelig. Nedgangen i ressursbehovet innenfor integreringsområdet
ville ikke ha sunket like raskt, men også der ville man
ha sett en viss nedgang allerede første året.
På denne bakgrunn kutter disse medlemmer i
bevilgningene på utlendingsfeltet. Unntakene er bevilgningen
til lukkede mottak og hjemsendelse.
Disse medlemmer vil sørge
for innstramminger i et naivt regelverk, men vil i all hovedsak
overholde internasjonale konvensjoner og avtaler. Dette for å forhindre
at de som allikevel ikke kommer til å få opphold i
landet, kommer i det hele tatt. Disse medlemmer ønsker
også å arbeide for at Norge tar del i det internasjonale
samarbeidet som er lansert for å opprette beskyttelsessoner
i flyktningers nærområder. Disse medlemmer viser
til at slike endringer vil føre til at Norge ikke blir
et så attraktivt land for grunnløse asylsøkere,
samtidig som vi tar det menneskelige og internasjonale politiske
ansvaret for å hjelpe mennesker på flukt.
Disse medlemmer er prinsipielt
imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor
at Sametinget bør nedlegges. Det er disse medlemmers grunnleggende
oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell
eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig
med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Praktisering
av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes
med at utvalgte grupper i Norge ytes særbehandling fra
staten.
Disse medlemmer viser til at
boligprisene i Norge fortsatt er rekordhøye, og at dette
er et stort problem for unge mennesker som ønsker å etablere
seg på boligmarkedet. De høye boligprisene skyldes
etter disse medlemmers mening i stor grad bevisste politiske
valg fra regjeringspartienes side.
Disse medlemmer ser at det er
en rekke begrensninger som hindrer nybygging, for eksempel politisk
vedtatt tomtemangel, innskrenking av eiendomsretten gjennom begrensninger
på bruk av eksisterende tomter, og at kommunene ikke har
sterke nok incentiver til å legge til rette for vekst og
utvikling.
Disse medlemmer viser til at
det er mer enn nok plass i Norge. Imidlertid registrerer disse
medlemmer at ledende aviser nesten daglig skriver om tomtemangel
rundt omkring i landets kommuner, til og med i finnmarksbyene Alta
og Hammerfest. Ofte eier kommunene selv store områder,
men velger å begrense økonomisk og befolkningsmessig
vekst gjennom politisk vedtatt tomtemangel. Der hvor det er ledige
tomter, er det gjerne vedtatt rigide reguleringsplaner som hindrer
effektiv arealutnyttelse. Grunnen til at svært mange kommuner
begrenser vekst på denne måten, er at incentivene
for å tilrettelegge for befolkningsvekst og næringsvirksomhet
er nærmest fraværende. Dette skyldes blant annet
kommunenes inntektssystem som effektivt overfører penger
fra kommuner med stor og økende verdiskaping, til kommuner
som lever nesten utelukkende på ulike former for overføringer
fra staten.
Disse medlemmer påpeker
at de kommunene som allikevel legger til rette for vekst, kan få store
problemer fordi vekst i seg selv kan utløse behov for store investeringer
i infrastruktur som veier og skoler. En rapport fra Agenda Utredning
og Utvikling fra desember 2000 på vegne av Kommunenes Sentralforbund,
32 vekstkommuner og Kommunaldepartementet, viste at kommunene ble
belastet med investeringer på ca. kr 65 000
per nye innbygger. Å dekke disse kostnadene hadde vært
helt uproblematisk hvis kommunene fikk beholde de ekstra skatteinntektene økt
innbyggertall hadde medført, men slik systemet er i dag,
blir enhver ny innbygger nærmest en ubehagelig utgiftspost
for kommunen. Disse medlemmer støtter Sørheim-utvalgets
forslag om vekstkommunekompensasjon.
Disse medlemmer påpeker
at lokalpolitikerne fortsatt har en viss kontroll over arealpolitikken,
selv om miljøvernministeren stadig oftere griper inn overfor
kommuner som ønsker å legge til rette for vekst
og nyskaping. Lokalt kjemper Fremskrittspartiets lokalpolitikere
hver eneste dag for en mer liberal utbyggingspolitikk i sine kommuner,
slik at flere skal få mulighet til å kjøpe
de boligene de ønsker seg. I Oslo har for eksempel Fremskrittspartiet
bidratt til at det bygges rekordmange boliger, og det har sannsynligvis bidratt
til at prisene har steget mindre enn det de ellers ville ha gjort.
Denne boligbyggingen skjer etter disse medlemmers mening
ikke på grunn av dagens regjering, men på tross
av den politikken de fører.
Disse medlemmer viser til at
sosialistenes løsninger på boligutfordringer typisk
er statlige overføringer som bostøtte, såkalt
sosial boligbygging og markedsrestriksjoner. Slike løsninger
er dyre, ressurskrevende, byråkratiske og skaper grobunn
for korrupsjon. Disse medlemmer ønsker seg
ikke tilbake til den gang da det var prisregulering og folk måtte
betale penger under bordet for å få seg et sted å bo.
Disse medlemmer registrerer at
Kommunal- og regionaldepartementet har innført endringer
i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) og forskrift om
saksbehandling og kontroll (SAK) fra 1. januar 2007. Disse
medlemmer vil uttrykke skepsis til endringer som kan bidra
til økte byggekostnader, da ytterligere barrierer mot nybygging
vil føre til et mindre dynamisk boligmarked. Disse
medlemmer viser til at representanten Per-Willy Amundsen
i Stortinget 4. oktober 2007 i et spørsmål
til kommunal- og regionalministeren påpekte at Regjeringen
på den ene siden sier de vil bygge boliger til bostedsløse,
og på den annen side har innført byggeforskrifter
som gjør det 15 pst. dyrere å bygge nytt.
Disse medlemmer viser til at
markedet regulerer den geografiske spredningen av arbeidsplasser,
og at dagens bosettingsmønster er et resultat av hvordan markedet
fungerte i tidligere tider. Disse medlemmer er av
den oppfatning at markedet og folks frie valg skal styre bosettingsmønsteret
i fremtiden også, og vil fremheve at dette vil være
samfunnsøkonomisk lønnsomt uansett hvilke bransjer
og industrier som blir sentrale i fremtidens Norge. Videre vil disse
medlemmer vise til sine i merknader i Innst. S. nr. 56 (2006-2007)
og til St.meld. nr. 21 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen
for nyankomne omfatter hele familien. Derfor vil disse medlemmer tilby
gratis barnehagetilbud under forutsetning av at både mor
og far deltar i ordningen eller er i arbeid/under utdanning. Disse
medlemmer vil videre utvide den viktige språkkartleggingen
til å omfatte alle landets fireåringer. Disse medlemmer viser
til at integrerings- og mangfoldspolitikken må ha et stort
spekter av virkemidler. Disse medlemmer har tillit
til at de som er nærmest utfordringen, også finner
de beste løsningene. Det er kommunene som har ansvaret
for introduksjonsarbeidet, og disse medlemmer har
derfor økt posten for kommunale innvandrertiltak med totalt
44,7 mill. kroner. Det er viktig at kommuner med gode forslag til integreringstiltak
gis mulighet til å få støtte til lokale prosjekter.
Disse medlemmer viser til representantforslag Dokument
nr. 8:24 (2006-2007) om strengere krav til familiegjenforening.
Disse kravene lar seg gjennomføre innenfor dagens utlendingslov
ved forskriftsendringer. Disse medlemmer registrerer
at Regjeringen i forslaget til ny utlendingslov kommer dette forslaget
i møte. Disse medlemmer mener imidlertid
at det ikke er grunn til å vente i over ett år
før endringene innføres.
Disse medlemmer har merket seg
at innenfor integrerings- og inkluderingspolitikken gjelder sektoransvarsprinsippet.
De enkelte fagmyndigheter skal i tråd med dette følge
opp og evaluere situasjonen for innvandrerbefolkningen på sine
ansvarsområder. Disse medlemmer viser dessuten
til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal sørge
for at inkluderingspolitikken, som flere departementer har ansvaret for,
blir godt samordnet. Disse medlemmer viser til at
politiet i 2007 har uttransportert færre personer fra landet
enn planlagt, og at måltallet for uttransporterte personer
i 2007 ikke vil bli nådd (jf. St.prp. nr.18 (2007-2008)). Disse
medlemmer ser dette som mer enn betenkelig og mener Regjeringen
må intensivere arbeidet og samordningen angående
uttransportering av ulovlige innvandrere.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har et ansvar for å sikre sammenheng mellom
migrasjonspolitikken, arbeids- og velferdspolitikken og integrerings-
og inkluderingspolitikken. Disse medlemmer viser
til at Høyre ved flere anledninger har fremhevet viktigheten
av å se disse politikkområdene i sammenheng, og
derfor har bedt Regjeringen utarbeide en egen stortingsmelding om
en helhetlig flyktning- og migrasjonspolitikk med særlig
vekt på utviklingen internt i eget land, Norges handlingsrom
og EUs utvikling (Dokument nr. 8:19 (2007-2008)).
Disse medlemmer vil påpeke
at det er mennesket som skal stå i sentrum, også i
distriktspolitikken. Det er ikke staten som bygger landet. Det er
derimot statens oppgave å føre en politikk som
legger til rette for at mennesker, virksomheter og institusjoner
kan virke og skape verdier for seg selv og for samfunnet.
Disse medlemmer viser til at
næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber
om mer ressurser til vei og utdanning og forskning for å kunne
skape vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer vil
derfor fremheve at disse områdene er prioritert, kombinert med
en økonomisk politikk som sikrer bunnplanken for eksisterende
næringsliv.
Disse medlemmer er imot at det
opprettes et nytt regionalt nivå. Byråkratiet
bør reduseres, ikke økes.
Disse medlemmer viser til at
det er viktig å bygge opp under eierlinjen og "selveierdemokratiet"
i boligpolitikken. Disse medlemmer viser til at siden
de aller fleste klarer seg bra på boligmarkedet, bør
de boligpolitiske virkemidlene først og fremst rettes inn
mot dem som faller utenfor; de som ikke mestrer boligmarkedet uten
bistand. Disse medlemmer mener at bostøtten
er det mest målrettede tiltaket rettet mot å hjelpe
vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse medlemmer er
kritiske til Regjeringens brede perspektiv i boligpolitikken. Disse
medlemmer vil fremheve at målrettede tiltak i større
grad når dem som virkelig trenger det. Derfor foreslår disse medlemmer en
flere trinns opptrapping av bostøtteordningen og at prosjektet
"På veg til egen bolig" fortsetter.
Disse medlemmer vil påpeke
at Husbanken er et av de viktigste verktøyene i boligpolitikken.
Husbanken har styrket sin kompetanse i boligarbeidet og bør bistå kommunene
og andre i å utvikle god boligpolitikk. Ved å hjelpe
vanskeligstilte og skaffe flere miljøvennlige og tilgjengelige
boliger, men også for å bistå kommunene
i generell boligpolitikk gjennom sine låne- og støtteordninger
og kompetanse. Disse medlemmer mener at Husbanken
bør gå fra å være bare "lånebank"
til også å være "kompetansebank". Disse
medlemmer er uenige i Regjeringens linje for Husbanken.
Disse medlemmer viser til at
i boligpolitikken er det avgjørende å sikre en
stabil og forutsigbar økonomisk politikk. Boligen utgjør
den største investeringen for de fleste av oss, derfor
er det viktig med forutsigbarhet for rentenivå, jobbsikkerhet
og nybygging. Disse medlemmer er bekymret for at
den linjen Regjeringen har lagt seg på vil føre
til økt rente og enda større press på arbeidsmarkedet.
Komiteens medlem fraKristelig
Folkeparti mener det er svært viktig med et sterkt
og målrettet fokus på integrering og inkludering
av innvandrerbefolkningen. Dette medlem vil
spesielt fremheve de frivillige organisasjonene som viktige medspillere
i dette arbeidet. Disse organisasjonene sitter på en unik
kompetanse og nettverk som det offentlige må benytte seg
av. Dette medlem foreslår i sitt alternative
budsjett at bevilgningen til tilskuddsordningen til drift av landsdekkende
organisasjoner på innvandrerfeltet økes med 5
mill. kroner.
Dette medlem er svært
skuffet over Regjeringens manglende innsats for en sosial boligpolitikk.
Egen bolig er et av de viktigste velferdsgodene i samfunnet. Dette
medlem viser til sitt alternative budsjett hvor bevilgningen
til bostøtte derfor økes med 90 mill. kroner slik
at de mest vanskeligstilte i boligmarkedet som i dag faller utenfor
bostøtteordningen, kan inkluderes i ordningen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 9 856 518 000
under rammeområde 6, noe som er 72,8 mill. kroner mer enn
det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem mener at en målrettet
satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme
og engasjement for lokal utvikling, er viktig. Dette må skje
på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene
har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn
med de riktige tiltakene. Det finnes etter hvert et stort antall
prosjekter å vise til i lokal mobilisering og stedsutvikling.
Noen, slik som i (Lucky) Næroset i Hedmark, har sågar
greid å mobilisere og skape utvikling i hovedsak uten offentlig
støtte.
Når det gjelder steds- og småsamfunnsutvikling, bidrar
staten til å fragmentere ansvarsforholdene og oppgavefordelingen
ved at flere statlige aktører prioriterer stedsutvikling
som programpost, men med svært lite penger. Dette
medlem har vanskelig for å se hvorfor blant annet
Husbanken skal bistå noen få kommuner med stedsutvikling,
når det er over 5 000 bostedsløse i Norge.
Dette medlem vil derfor i sitt
alternative budsjettopplegg kutte i Regjeringens satsing på småsamfunn
med 45 mill. kroner på kap. 552 post 72, da dette allerede
er en del av statens satsing gjennom fylkeskommunene.
Dette medlem vil innenfor satsingen
på såkalte småsamfunn prioritere å opprettholde
den målrettede MERKUR-satsingen, tilskudd til distriktsbokhandler og
35 mill. kroner i ny støtteordning for små nyetablerte
vekstbedrifter i distriktspolitiske virkeområder (NYVekst).
Dette medlem vil videre prioritere
satsingen på bygdebyggere, i et samarbeid med NHO. Tiltak
som kan støtte opp under gründere og skape ringvirkninger av
deres pågangsmot og kunnskaper, er viktig.
Dette medlem er lite imponert
over Regjeringens satsing på å begrense fattigdommen
i Norge. Det som ifølge finansministeren kunne gjøres
"med et pennestrøk" før valget i 2005, er tydeligvis
mye mer komplisert enn som så. I sitt alternative budsjett
foreslår Venstre en samlet satsing på fattigdom
fordelt på flere ulike rammeområder på om
lag 1 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem ønsker å prioritere
mer til dem som trenger det mest. Alle skal ha rett til egen bolig. Det
store flertallet i befolkningen vil være i stand til å skaffe
seg bolig selv, men en del vanskeligstilte har problemer med å bo
og å komme seg inn på boligmarkedet. Barnvernsbarn
på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe
seg bolig, og det samme har rusmisbrukere. Særlig for dem
som har hatt problemer i en tidlig fase av livet, vil det være
avgjørende å ha en egen bolig under mest mulig
stabile forhold. Mange rusmisbrukere har etter opphold på avrusningsinstitusjon
eller soning problemer med å skaffe seg bolig i rusfrie
miljøer. Uten fast adresse er det svært vanskelig å skaffe seg
arbeid og komme seg videre i livet. For å bli rehabilitert
og komme seg ut av ulike typer rusmisbruk, er derfor egen bolig
av stor betydning. Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte
både i byer og distrikter i dag, og mange står
i kø for å få bolig. Kommunene har få utleieboliger,
og det bygges i svært liten grad sosialboliger, til tross
for disse behovene har flere kommuner valgt å selge unna
sosialboliger.
Det er på dette grunnlag behov for å prioritere
flere midler til bostøtte og boliger for vanskeligstilte. Dette
medlem foreslår i sitt alternative budsjettopplegg
derfor å bevilge 60 mill. kroner til økt bostøtte for
vanskeligstilte.
Tabell 2. Sammenlikning
av Regjeringens forslag på rammeområde 6 med forslaget
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
og med de alternative budsjettene fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Bare poster med avvik er med. Avvikstall
i parentes. Tall i 1 000 kroner.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
| | | | | | | | |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
500 | | Kommunal-
og regionaldepartementet | 154 660 | 154 660 (0) | 131 660 (-23 000) | 139 660 (-15 000) | 154 660 (0) | 154 660 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 133 160 | 133 160 (0) | 118 160 (-15
000) | 118 160 (-15
000) | 133 160 (0) | 133 160 (0) |
| 21 | Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag | 8 000 | 8 000 (0) | 6 000 (-2
000) | 8 000 (0) | 8 000 (0) | 8 000 (0) |
| 50 | Forskningsprogrammer under
Norges forskningsråd | 11 500 | 11 500 (0) | 5 500 (-6
000) | 11 500 (0) | 11 500 (0) | 11 500 (0) |
551 | | Regional
utvikling og nyskaping | 1 962
729 | 1 962
729 (0) | 823 729 (-1 139 000) | 1 792
729 (-170 000) | 1 962
729 (0) | 1 917
729 (-45 000) |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner
for regional
utvikling | 1 231 850 | 1 231 850 (0) | 615 850 (-616
000) | 1 061 850 (-170 000) | 1 231 850 (0) | 1 186 850 (-45 000) |
| 61 | Næringsrettede
midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift | 663 750 | 663 750 (0) | 140 750 (-523
000) | 663 750 (0) | 663 750 (0) | 663 750 (0) |
552 | | Nasjonalt
samarbeid for regional utvikling | 395 500 | 395 500 (0) | 192 700 (-202 800) | 320 500 (-75 000) | 395 500 (0) | 350 500 (-45 000) |
| 21 | Kunnskapsutvikling, informasjon,
mv. | 11 000 | 11 000 (0) | 8 200 (-2
800) | 11 000 (0) | 11 000 (0) | 11 000 (0) |
| 72 | Nasjonale tiltak for regional
utvikling | 384 500 | 384 500 (0) | 184 500 (-200
000) | 309 500 (-75
000) | 384 500 (0) | 339 500 (-45
000) |
554 | | Kompetansesenter
for distriktsutvikling | 16 000 | 16 000 (0) | 0 (-16 000) | 16 000 (0) | 16 000 (0) | 0 (-16 000) |
| 1 | Driftsutgifter | 16 000 | 16 000 (0) | 0 (-16
000) | 16 000 (0) | 16 000 (0) | 0 (-16
000) |
580 | | Bostøtte | 2 415
400 | 2 437
400 (+22
000) | 2 346
400 (-69 000) | 2 489
900 (+74
500) | 2 505
400 (+90
000) | 2 475
400 (+60
000) |
| 70 | Bostøtte | 2 415 400 | 2 437 400 (+22 000) | 2 346 400 (-69 000) | 2 489 900 (+74 500) | 2 505 400 (+90 000) | 2 475 400 (+60 000) |
581 | | Bolig-
og bomiljøtiltak | 754 000 | 762 000 (+8 000) | 655 400 (-98 600) | 769 000 (+15 000) | 754 000 (0) | 754 000 (0) |
| 72 | Program for reduserte byggekostnader | 16 000 | 16 000 (0) | 0 (-16
000) | 16 000 (0) | 16 000 (0) | 16 000 (0) |
| 75 | Boligtilskudd til etablering,
tilpasning og
utleieboliger | 623 400 | 623 400 (0) | 608 400 (-15
000) | 638 400 (+15
000) | 623 400 (0) | 623 400 (0) |
| 78 | Kompetansetilskudd | 67 600 | 75 600 (+8
000) | 0 (-67
600) | 67 600 (0) | 67 600 (0) | 67 600 (0) |
582 | | Rentekompensasjon
for skoleanlegg og kirkebygg | 902 500 | 902 500 (0) | 935 500 (+33 000) | 902 500 (0) | 945 300 (+42 800) | 959 500 (+57 000) |
| 60 | Rentekompensasjon - skoleanlegg | 828 400 | 828 400 (0) | 858 400 (+30
000) | 828 400 (0) | 856 900 (+28
500) | 885 400 (+57
000) |
| 61 | Rentekompensasjon -
kirkebygg | 74 100 | 74 100 (0) | 77 100 (+3
000) | 74 100 (0) | 88 400 (+14
300) | 74 100 (0) |
585 | | Husleietvistutvalget
i Oslo og Akershus | 5 730 | 5 730 (0) | 0 (-5 730) | 5 730 (0) | 5 730 (0) | 5 730 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 5 730 | 5 730 (0) | 0 (-5
730) | 5 730 (0) | 5 730 (0) | 5 730 (0) |
586 | | Tilskudd
til omsorgsboliger og sykehjemsplasser | 1 857
600 | 1 857
600 (0) | 1 957
600 (+100
000) | 1 857
600 (0) | 1 957
600 (+100
000) | 1 857
600 (0) |
| 64 | Investeringstilskudd | 100 000 | 100 000 (0) | 200 000 (+100
000) | 100 000 (0) | 200 000 (+100
000) | 100 000 (0) |
587 | | Statens bygningstekniske
etat | 49 700 | 49 700 (0) | 45 700 (-4 000) | 49 700 (0) | 49 700 (0) | 49 700 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 39 800 | 39 800 (0) | 35 800 (-4
000) | 39 800 (0) | 39 800 (0) | 39 800 (0) |
650 | | Integrerings-
og mangfoldsdirektoratet | 144 600 | 144 600 (0) | 33 650 (-110 950) | 144 600 (0) | 144 600 (0) | 147 500 (+2 900) |
| 1 | Driftsutgifter | 144 600 | 144 600 (0) | 33 650 (-110
950) | 144 600 (0) | 144 600 (0) | 147 500 (+2
900) |
651 | | Bosetting
av flyktninger og tiltak for
innvandrere | 4 336
600 | 4 336
600 (0) | 3 677
600 (-659 000) | 4 311
600 (-25 000) | 4 341
600 (+5
000) | 4 422
400 (+85
800) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling,
integrering og mangfold | 27 400 | 27 400 (0) | 9 400 (-18
000) | 27 400 (0) | 27 400 (0) | 27 400 (0) |
| 60 | Integreringstilskudd | 2 927 100 | 2 927 100 (0) | 2 527 100 (-400 000) | 2 957 400 (+30 300) | 2 927 100 (0) | 2 973 100 (+46 000) |
| 61 | Opplæring i norsk
og samfunnskunnskap for voksne innvandrere | 1 238 700 | 1 238 700 (0) | 1 088 700 (-150 000) | 1 138 700 (-100 000) | 1 238 700 (0) | 1 258 500 (+19 800) |
| 62 | Kommunale innvandrertiltak | 80 000 | 80 000 (0) | 10 000 (-70
000) | 124 700 (+44
700) | 80 000 (0) | 90 000 (+10
000) |
| 71 | Tilskudd til innvandrerorganisasjoner
og annen frivillig virksomhet | 43 800 | 43 800 (0) | 22 800 (-21
000) | 43 800 (0) | 48 800 (+5
000) | 53 800 (+10
000) |
652 | | Kontaktutvalget mellom
innvandrerbefolkningen og myndighetene | 5 300 | 5 300 (0) | 0 (-5 300) | 5 300 (0) | 5 300 (0) | 5 300 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 5 300 | 5 300 (0) | 0 (-5
300) | 5 300 (0) | 5 300 (0) | 5 300 (0) |
670 | | Nasjonale
minoriteter | 10 200 | 10 200 (0) | 0 (-10 200) | 10 200 (0) | 10 200 (0) | 10 200 (0) |
| 70 | Tilskudd til nasjonale minoriteter | 4 300 | 4 300 (0) | 0 (-4
300) | 4 300 (0) | 4 300 (0) | 4 300 (0) |
| 71 | Avkastning av
Romanifolkets fond | 3 700 | 3 700 (0) | 0 (-3
700) | 3 700 (0) | 3 700 (0) | 3 700 (0) |
| 72 | Tiltak for rom | 2 200 | 2 200 (0) | 0 (-2
200) | 2 200 (0) | 2 200 (0) | 2 200 (0) |
680 | | Sametinget | 196 100 | 196 100 (0) | 60 400 (-135 700) | 196 100 (0) | 196 100 (0) | 196 100 (0) |
| 50 | Sametinget | 191 400 | 191 400 (0) | 60 400 (-131
000) | 191 400 (0) | 191 400 (0) | 191 400 (0) |
| 54 | Avkastning av Samefolkets
fond | 4 700 | 4 700 (0) | 0 (-4
700) | 4 700 (0) | 4 700 (0) | 4 700 (0) |
681 | | Tilskudd
til samiske formål | 7 100 | 7 100 (0) | 0 (-7 100) | 7 100 (0) | 7 100 (0) | 7 100 (0) |
| 72 | Samisk språk, informasjon,
mv. | 5 800 | 5 800 (0) | 0 (-5
800) | 5 800 (0) | 5 800 (0) | 5 800 (0) |
| 74 | Dokumentasjon, formidling
mv. | 1 300 | 1 300 (0) | 0 (-1
300) | 1 300 (0) | 1 300 (0) | 1 300 (0) |
682 | | Galdu
- Kompetansesenter for urfolks
rettigheter | 3 325 | 3 325 (0) | 0 (-3 325) | 3 325 (0) | 3 325 (0) | 3 325 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 2 675 | 2 675 (0) | 0 (-2
675) | 2 675 (0) | 2 675 (0) | 2 675 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold | 650 | 650 (0) | 0 (-650) | 650 (0) | 650 (0) | 650 (0) |
684 | | Internasjonalt
fag- og formidlingssenter for reindrift | 3 575 | 3 575 (0) | 0 (-3 575) | 3 575 (0) | 3 575 (0) | 3 575 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 3 025 | 3 025 (0) | 0 (-3
025) | 3 025 (0) | 3 025 (0) | 3 025 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold | 550 | 550 (0) | 0 (-550) | 550 (0) | 550 (0) | 550 (0) |
690 | | Utlendingsdirektoratet | 1 295
400 | 1 295
400 (0) | 842 400 (-453 000) | 1 295
400 (0) | 1 295
400 (0) | 1 302
800 (+7
400) |
| 1 | Driftsutgifter | 540 400 | 540 400 (0) | 340 400 (-200
000) | 540 400 (0) | 540 400 (0) | 542 300 (+1
900) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, statlige
mottak | 685 700 | 685 700 (0) | 385 700 (-300
000) | 685 700 (0) | 685 700 (0) | 685 700 (0) |
| 22 | Spesielle driftsutgifter, tolk
og oversettelse | 26 000 | 26 000 (0) | 23 000 (-3
000) | 26 000 (0) | 26 000 (0) | 26 000 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser | 0 | 0 (0) | 30 000 (+30
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 72 | Retur og tilbakevending for
flyktninger | 19 600 | 19 600 (0) | 39 600 (+20
000) | 19 600 (0) | 19 600 (0) | 19 600 (0) |
| 73 | Gjenbosetting av flyktninger
- støttetiltak | 5 700 | 5 700 (0) | 5 700 (0) | 5 700 (0) | 5 700 (0) | 8 100 (+2
400) |
| 75 | Reiseutgifter for flyktninger
til og fra utlandet | 11 800 | 11 800 (0) | 11 800 (0) | 11 800 (0) | 11 800 (0) | 14 900 (+3
100) |
691 | | Utlendingsnemnda | 127 338 | 127 338 (0) | 107 338 (-20 000) | 127 338 (0) | 127 338 (0) | 127 338 (0) |
| 1 | Driftsutgifter | 120 938 | 120 938 (0) | 100 938 (-20 000) | 120 938 (0) | 120 938 (0) | 120 938 (0) |
| | Sum
utgifter | 15
003 607 | 15
033 607 (+30
000) | 12
170 327 (-2 833 280) | 14
808 107 (-195 500) | 15
241 407 (+237
800) | 15
110 707 (+107
100) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
3585 | | Husleietvistutvalget
i Oslo og Akershus | 240 | 240 (0) | 0 (-240) | 240 (0) | 240 (0) | 240 (0) |
| 1 | Gebyrer | 240 | 240 (0) | 0 (-240) | 240 (0) | 240 (0) | 240 (0) |
3651 | | Bosetting
av flyktninger og tiltak for innvandrere | 103 830 | 103 830 (0) | 44 585 (-59 245) | 103 830 (0) | 103 830 (0) | 132 630 (+28 800) |
| 1 | Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente
utgifter | 64 585 | 64 585 (0) | 44 585 (-20
000) | 64 585 (0) | 64 585 (0) | 93 385 (+28
800) |
| 2 | Norskopplæring
i mottak, ODA-godkjente utgifter | 39 245 | 39 245 (0) | 0 (-39
245) | 39 245 (0) | 39 245 (0) | 39 245 (0) |
3670 | | Nasjonale
minoriteter | 3 700 | 3 700 (0) | 0 (-3 700) | 3 700 (0) | 3 700 (0) | 3 700 (0) |
| 71 | Avkastning av Romanifolkets
fond | 3 700 | 3 700 (0) | 0 (-3
700) | 3 700 (0) | 3 700 (0) | 3 700 (0) |
3680 | | Sametinget | 4 650 | 4 650 (0) | 0 (-4 650) | 4 650 (0) | 4 650 (0) | 4 650 (0) |
| 51 | Avkastning av Samefolkets
fond | 4 650 | 4 650 (0) | 0 (-4
650) | 4 650 (0) | 4 650 (0) | 4 650 (0) |
3690 | | Utlendingsdirektoratet | 270 117 | 270 117 (0) | 168 117 (-102 000) | 270 117 (0) | 270 117 (0) | 275 617 (+5 500) |
| 3 | Reiseutgifter for flyktninger
til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter | 11 550 | 11 550 (0) | 11 550 (0) | 11 550 (0) | 11 550 (0) | 14 650 (+3
100) |
| 4 | Statlige mottak, ODA-godkjente
utgifter | 233 145 | 233 145 (0) | 131 145 (-102
000) | 233 145 (0) | 233 145 (0) | 233 145 (0) |
| 6 | Gjenbosetting av flyktninger
- støttetiltak, ODA-godkjente utgifter | 5 710 | 5 710 (0) | 5 710 (0) | 5 710 (0) | 5 710 (0) | 8 110 (+2
400) |
5606 | | Finnmarkseiendommen | 165 | 165 (0) | 0 (-165) | 165 (0) | 165 (0) | 165 (0) |
| 80 | Renter | 165 | 165 (0) | 0 (-165) | 165 (0) | 165 (0) | 165 (0) |
| | Sum
inntekter | 5
219 889 | 5
219 889 (0) | 5
049 889 (-170 000) | 5
219 889 (0) | 5
219 889 (0) | 5
254 189 (+34
300) |
| | Sum netto | 9 783
718 | 9 813
718 (+30
000) | 7 120
438 (-2 663 280) | 9 588
218 (-195 500) | 10 021
518 (+237
800) | 9 856
518 (+72
800) |
Komiteen viser til tabell 2 over.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter Regjeringens bevilgningsforslag under ramme 6,
med unntak av kapitlene 580 og 581. Det vises til nærmere
omtale under disse kapitlene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre redegjør
i forbindelse med omtalen av de enkelte budsjettkapitler for sine
respektive avvik fra Regjeringens bevilgningsforslag i sine alternative
budsjettopplegg under ramme 6.
Komiteen har ingen
merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser
til St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Forslag 2008: kr 154 660 000.
Saldert budsjett 2007: kr 150 815 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettfremlegg og mener at det finnes en
rasjonaliseringsgevinst under departementets eget virkeområde. Disse
medlemmer mener det er uholdbart at departementet skal være unntatt
de innsparings- og effektiviseringstiltak som iverksettes overfor
kommunene. Disse medlemmer vil vise til NOU 1991:28
Mot bedre viten og at det effektiviseringspotensialet som denne
utredningen oppgir for offentlig sektor, ennå ikke er blitt
tilstrekkelig tatt ut. Disse medlemmer anser en rasjonaliseringsgevinst
på 10 pst. som moderat og innen rekkevidde, og foreslår
derfor å kutte post 1 med 15 mill. kroner i sitt alternative
budsjettforslag.
Disse medlemmer er positive til
kunnskapsutvikling og er av den oppfatning at Norge burde satse mer
på forskning. Disse medlemmer er samtidig skeptiske
til at man i altfor stor grad benytter forskningsmidler
til smale prosjekter og mener at offentlige forskningskroner burde
bli brukt til mer allmennyttige prosjekter. Disse medlemmer vil
oppfordre Regjeringen til å være mer selektiv
i valg av prosjekter som mottar offentlig støtte, og vil
redusere post 21 med 2,0 mill. kroner.
Disse medlemmer er positive til
kunnskapsutvikling og er av den oppfatning at Norge burde satse mer
på forskning. Disse medlemmer er samtidig skeptiske
til at man i alt for stor grad benytter forskningsmidler
til smale prosjekter og mener at offentlige forskningskroner burde
bli brukt til mer allmennyttige prosjekter. Disse medlemmer vil
oppfordre Regjeringen til å være mer selektiv
i valg av prosjekter som mottar offentlig støtte, og vil
redusere post 50 med 6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon
i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), hvor post 1 Driftsutgifter foreslås
redusert med 15 mill. kroner.
Forslag 2008: kr 3 900 000.
Saldert budsjett 2007: kr 31 130 000.
Komiteen stiller seg
positiv til at det igangsettes prosjekt der det arbeides for å tilrettelegge
for elektronisk stemmegivning med sikte på å gjennomføre
forsøk ved ordinære valg i 2011.
Komiteen er sterkt opptatt av
sikkerheten ved gjennomføring av valg med elektronisk stemmegivning.
Det er en forutsetning at dette gjennomføres på en måte
som sikrer at prinsippet om hemmelige valg også gjelder
her.
Komiteen har merket seg at det
etter høstens lokalvalg ble gjennomført undersøkelser
knyttet til kjøp og salg av stemmer. Elektronisk stemmegivning
i valglokalet kan være sårbart for kjøp
og salg av stemmer, og det må derfor jobbes med et eID-kort
for å få systemet så sikkert som mulig.
Forslag 2008: kr 1 962 729 000.
Saldert budsjett 2007: kr 2 363 479 00.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at Regjeringens politikk tar sikte på å legge
til rette for likeverdige levekår i hele landet og opprettholde hovedtrekkene
i bosettingsmønsteret. Flertallet vil peke
på at det er en stor utfordring å gi folk en reell
frihet til å velge hvor de vil bo og legge grunnlaget for å ta
hele landet i bruk. Tilgang på arbeidsplasser der folk vil
bo er en hovedutfordring i distrikts- og regionalpolitikken. I særlig
grad er det avgjørende at kvinner og unge i etableringsfasen
opplever det som interessant og trygt å etablere seg utenfor
de største byene. Flertallet har merket
seg at flytte- og sysselsettingsstatistikkene viser økt
nettoflytting fra de perifere områdene i perioder med vekst
i sysselsettingen. Derfor er det også med glede at flertallet registrerer
at det hittil i år er en klar økning i antall
småkommuner som opplever økt tilflytting. Flertallet vil
understreke at det er nødvendig å øke
og målrette de særskilte distrikts- og regionalpolitiske
virkemidlene i dagens vekstperiode for at de overordnede mål
for politikken skal nås. Like viktig er det at utviklingen
innafor de andre politikkområder som utgjør den
store distriktspolitikken, bidrar til å ivareta de samme
målsettingene.
Flertallet vil her peke på at
lokalisering av statlige arbeidsplasser er særlig viktig,
og at dette arbeidet må prioriteres. I Soria Moria-erklæringen
står det at lokalisering av ny statlig virksomhet skal
skje utenfor Oslo med mindre det foreligger særskilt begrunnelse,
samt at det skal utredes om deler av eksisterende statlig virksomhet
kan lokaliseres utenfor Oslo.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre konstaterer at Regjeringen
ikke har fulgt opp sin egen regjeringserklæring som sier
at det skal utredes om deler av eksisterende statlig virksomhet
kan lokaliseres utenfor Oslo. I denne saken er det åpenbart
at Regjeringen ikke ønsker å flytte statlige arbeidsplasser
ut av Oslo og er handlingslammet i motsetning til regjeringen Bondevik
II.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyreog Venstre viser til at en samlet komité i
Innst. S. nr. 117 (2003-2004) ba Regjeringen om å legge
frem en egen hovedstadsmelding der Oslos spesielle rolle som toneangivende
storby og hovedstad ble nærmere vurdert. Disse medlemmer erkjenner at
Oslo er i direkte konkurranse med storbyregionene København-Malmö,
Stockholm og Helsinki, og at økt konkurranseevne for hovedstadsregionen
er av strategisk betydning for Norge og norsk næringsliv. Disse medlemmer ser
frem til behandlingen av Hovedstadsmeldingen St.meld. nr. 31 (2006-2007).
Forslag 2008: kr 1 231 850 000.
Saldert budsjett 2007: kr 1 151 980 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil vise til at St.meld. nr. 21(2005-2006) Med
hjarte for heile landet - Om distrikts- og regionalpolitikken blir
fulgt opp med bl.a. nye retningslinjer for bruken av midlene på post
60 og 61. Retningslinjene er endret for å gi fylkeskommunene
større frihet til å avgjøre hvilke fysiske
investeringer og utviklingstiltak som best medvirker til regional
utvikling. Flertallet har merket seg at strategier
i fylkesplanen og fylkeplanens handlingsprogram skal være
avgjørende for hvilke prosjekter som blir støttet. Flertallet er
tilfreds med at andelen av bevilgningene som er gitt til kommunale
næringsfond er økt siden 2005, og at fylkeskommunene
nå oppfordres til å prioritere kvinner og ungdom
ved tildeling av midler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de var imot at fylkeskommunen fikk overført midler
for å holdes kunstig i live som en regional utviklingsaktør,
og at Fremskrittspartiet ønsker å erstatte dagens
ordning med en landsdekkende ordning som ikke forfordeler tynt befolkede områder.
I denne forbindelse vil disse medlemmer vise til
Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:84 (2004-2005) om i
større grad å gjøre Innovasjon Norges
virkemidler landsdekkende. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn redusere post 60 med 616 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke
ber om mer ressurser til vei og utdanning og forskning for å kunne
skape vekstkraftige lokalsamfunn. Regjeringens politikk går
i motsatt retning. Høyre vil i sitt alternative budsjettforslag
prioritere disse områdene kombinert med en økonomisk
politikk som sikrer bunnplanken for eksisterende næringsliv,
og viser til sine merknader i Innst. S. nr. 56 (2006-2007). Regjeringen
rammer med sin skatte- og avgiftspolitikk spesielt næringslivet i
distriktet. Blant annet gjennom skattepolitikken overfor den maritime
næringen, fiskerinæringen og småkraftverk. Disse
medlemmer mener det er feil å forsøke å bøte
på dette med å bevilge litt mer til offentlig
næringstøtte. Overfor næringslivet i
distriktene tar Regjeringen mye med den ene handen og gir småpenger
igjen med den andre. Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i
Budsjett-innst. S. I (2007-2008), hvor posten foreslås
redusert med 170 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjettforslag som foreslår en nominell
videreføring av bevilgningen for 2007 og som fører
til en reduksjon på 45 mill. kroner på kap. 551
post 60.
Forslag 2008: kr 663 750 000.
Saldert budsjett 2007: kr 755 000 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, har merket seg at det er lagt
opp til en tettere kobling og koordinering mellom disse virkemidlene
og de ordinære virkemidlene over kap. 951 post 60. Fylkeskommunene
forvalter virkemidlene i forpliktende partnerskap med bl.a. næringslivet,
utdanningsinstitusjoner og kommunene. I alle fylkeskommunene har
næringslivet hatt flertall i vedtaksorganet. Flertallet har
merket seg at følgestudien av de næringsrettede
virkemidlene for perioden 2004-2006 viser at de medvirkende fra
næringsliv, kommuner, organisasjoner og andre har gitt
positive tilbakemeldinger om arbeidsmåten. Organiseringen
har bidratt til å skape nye nettverk og samarbeidsrelasjoner
mellom bedrifter. Flertallet har særlig
merket seg at usikkerhet om varighet av ordningen oppleves som det mest
negative. Flertallet vil understreke dette behovet
for forutsigbarhet og langsiktighet som her uttrykkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at disse medlemmers politikk, med en kombinasjon
av lavere skatter og avgifter samt investeringer i veier og bredbånd,
er langt mer fremtidsrettet enn Regjeringens subsidiepolitikk når
det gjelder å skape gode rammebetingelser for næringsutvikling,
innovasjon og entreprenørskap i distriktene. Disse
medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet var imot
at fylkeskommunen fikk overført midler for å holdes
kunstig i live som en regional utviklingsaktør. Disse
medlemmer ønsker i utgangspunktet å fjerne
hele budsjettposten, men tar til etterretning at det er gitt tilsagnsfullmakter
på 140 mill. kroner som allerede er disponert i 2007 og
først kommer til utbetaling i 2008.
Disse medlemmer mener differensiert
arbeidsgiveravgift er det beste distriktspolitiske virkemiddelet,
og vil påpeke at hele det politiske Norge er enig om at
dette er den mest treffsikre distriktspolitiske ordningen vi har. Disse
medlemmer ser imidlertid ingen grunn til å kompensere
de som har mistet denne ordningen helt frem til 2013.
Disse medlemmer er imot Regjeringens
forslag om at det gis en tilsagnsfullmakt på 100 mill.
kroner for denne budsjettposten i 2008, og vil videre redusere post
61 med 523 mill. kroner.
Forslag 2008: kr 395 500 000.
Saldert budsjett 2007: kr 383 000 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig å opprettholde hovedtrekkene
i bosettingsmønsteret, og at forholdene legges til rette
for en positiv utvikling i hele landet. Flertallet merker
seg at midlene til nasjonalt samarbeid for regional utvikling i
hovedsak går til å videreføre eksisterende
programmer. Flertallet er positiv til, og ser det
som absolutt nødvendig at departementet og virkemiddelaktørene
skal arbeide for at 40 pst. av midlene innenfor de næringsrettede
programmene treffer kvinner innen 2013. Flertallet mener
det er helt nødvendig med sterk satsing på kvinner
og ungdommer dersom det skal gjøres mer attraktivt å bo
i distriktet.
Flertallet mener at utvidningen
av Merkur-ordningen som har blitt foretatt, er svært positiv. Flertallet mener
videre at det er viktig at prosjektet er med på å støtte
opp om at utsatte bokhandler blir gitt tilstrekkelig kraft og oppmerksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det blir feil å forske
på kostnadene ved sentralisering uten å ta med
eventuelle besparelser og inntekter, og viser til at disse
medlemmer ved flere anledninger har uttrykt motstand mot
Regjeringens utredningsprosjekt "Sentraliseringens pris". Disse
medlemmer vil påpeke at mye tyder på at
prosjektets konklusjon var diktert av statsråden allerede
før prosjektet ble bestilt, blant annet prosjektets tittel,
og stiller seg derfor tvilende til at det her er snakk om reell
forskning uten politiske føringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
på denne bakgrunn redusere post 21 med 2,8 mill. kroner
i sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer ser behovet for
en spesielt målrettet innsats for å øke
innovasjonsevnen hos gründere og bedrifter, og vil i denne
sammenheng at overføringene til denne posten i større
grad skal benyttes til dette arbeidet. Disse medlemmer er
skeptiske til det Regjeringen kaller en småsamfunnssatsing, og
har liten tro på at dette vil kunne bidra til mer levedyktige
bygder. Disse medlemmer vil videre nedprioritere
det internasjonale regionalpolitiske samarbeid og annen regional
samordning som mangler en krystallklar direkte henvisning til innsatsen
for økt innovasjon. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der post 72 reduseres
med 200 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke
ber om mer ressurser til vei og utdanning og forskning for å kunne
skape vekstkraftige lokalsamfunn. Høyre vil i sitt alternative
budsjettforslag prioritere disse områdene kombinert med
en økonomisk politikk som sikrer bunnplanken for eksisterende
næringsliv. Disse medlemmer ber Regjeringen
gjeninnføre regelen om at den offentlige støtten
til etablering og drift av næringshager gis over en periode
på fem år. Disse medlemmer vil
prioritere ressursene til satsingen på FORNY-programmet,
inkubatorordningen, programmet Norwegian Centres of Expertise, Ungt
entreprenørskap og tiltak som særlig er rettet
inn mot kvinnelige innovatører. Disse medlemmer viser
til merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S.
I (2007-2008), og til Høyres alternative budsjett hvor post
72 foreslås redusert med 75 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Venstre viser til
sine generelle merknader under punkt 4.2.5.
Forslag 2008: kr 16 000 000
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, merker seg at senteret
vil være operativt fra annet halvår 2008.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, er tilfreds med at senteret ble lokalisert
til tre steder. Dette flertallet mener det vil være
en styrke å ha nærhet til flere ulike kompetanse-
og fagmiljøer. Dette flertallet vil understreke
at det skal være tre likestilte sentra. Det er derfor viktig
at det blir etablert en arbeidsdeling mellom sentrene basert på miljøenes fortrinn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer er imot opprettelsen av Kompetansesenter
for distriktsutvikling, og vil på denne bakgrunn redusere
posten med 16 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre ser
ikke behovet for å opprette et eget kompetansesenter for
distriktsutvikling. Dette medlem mener alle fylker
har og skal utvikle denne kunnskapen og at midlene til regional
utvikling skal dekke dette. Regjeringen oppfordres i stedet om å flytte
flere statlige arbeidsplasser ut av Oslo. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjettforslag, som kutter 16 mill. kroner
i kap. 554 post 1.
Forslag 2008: kr 2 415 400 000.
Saldert budsjett 2007: kr 2 286 500 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Budsjett-innst. S. I (2007-2008) kapittel 3.2.6 Rammeområde
6 hvor flertallet i finanskomiteen går inn for å øke
rammen til kap. 580 Bostøtte med 22 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag. Flertallet støtter
denne økningen.
Flertallet merker seg at Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget med en større gjennomgang
av bostøtteordningen, ikke minst for å bedre støtten
for grupper som i dag faller utenfor ordningen. Flertallet mener
den statlige bostøtten er det viktigste økonomiske
virkemiddelet innenfor det boligsosiale arbeidet og viser til at
ordningen er sentral i Regjeringens arbeid mot fattigdom.
Flertallet har merket seg at
bostøtten er strengt behovsprøvd og retter seg
mot husstander med høye boutgifter og lav inntekt. Flertallet viser
til at bostøtten skal virke sammen med startlånet
og boligtilskuddet, slik at de sammen danner et helhetlig og fleksibelt
virkemiddelapparat som kommunene kan bruke i sitt boligsosiale arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er positivt at det 1. september 2007 ble innført
månedlige vedtak i bostøtten i stedet for det gamle
systemet med tre årlige vedtaksdatoer.
Disse medlemmer viser til Kommunal-
og regionaldepartementets svar på budsjettspørsmål
245 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon. I
dette svaret kommer det frem at hele 15 pst. av innvandrerne mottar
bostøtte mens bare 4,2 pst. av hele befolkningen mottar
slik støtte, og at det vil bli utbetalt 83 mill. kroner
i bostøtte til deltakerne på introduksjonsprogrammet
i 2008. Disse medlemmer viser til at gjennomføring
av Fremskrittspartiets innvandringspolitikk ville ha ført
til et lavere behov for bostøtte, særlig på lengre
sikt.
Disse medlemmer går
dessuten imot Regjeringens forslag om å øke personkretsen
for bostøtteordningen i forbindelse med nytt kvalifiseringsprogram
og at dette i første omgang koster 19 mill. kroner, og
viser til Fremskrittspartiets merknader til Ot.prp. nr. 70 (2006-2007).
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer redusere post 70 med 69 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er overrasket over at regjeringen
Stoltenberg II i et budsjett der det har vært rom for vekst
på nesten alle områder, ikke har ønsket å prioritere
en ytterligere styrking av bostøtteordningen. Bostøtten
er et av de mest målrettede virkemidlene for å sikre
at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe seg en
passende og nøktern bolig. Regjeringen Bondevik II gjennomførte
hvert år betydelige forbedringer i ordningen, og disse
medlemmer mener at dette arbeidet må fortsette.
Derfor vil komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre foreslå en konkret
opptrappingsplan for bostøtten. Den starter med å fjerne
det såkalte finansieringskravet for husstander med mottakere
av attførings- eller rehabiliteringspenger, yrkesskadeerstatning,
grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset uførepensjon,
eller person som har sosial stønad som eneste inntekt fra
og med 1. januar 2008. Finansieringskravet innebærer
at disse personene er ekskludert fra å få bostøtte
til privat eide boliger. Dermed møter de en ekstra offentlig
skapt barriere i et ellers allerede tøft boligmarked. Neste
steg er å fjerne funksjonskravet til boligene for samme
gruppe fra og med 1. juli 2008. Dette innebærer
at denne gruppen heller ikke kan leie/eie leiligheter som
ikke har separat stue/oppholdsrom, kjøkken, bad
og soverom. For enslige i denne gruppen som bor i de større
byene, er dette et urimelig krav. Dette kravet er også til
hinder for kommunene til å etablere fleksible kollektive
botilbud til denne gruppen. Videre vil disse medlemmer foreslå at
finansieringskravet, arealkravet og funksjonskravet fjernes for
de andre gruppene i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Unntaket
er funksjonskravet for husstander med mer enn en voksen og ett barn.
På bakgrunn av dette vil komiteens
medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2008 om å fjerne
finansieringskravet og funksjonskravet for boliger i bostøtteordningen
for husstander med mottaker av attførings- eller rehabiliteringspenger,
yrkesskadeerstatning, grunn- eller hjelpestønad, tidsbegrenset
uførepensjon, eller person som har sosial stønad
som eneste inntekt."
Disse medlemmer viser for øvrig
til forslag i Budsjett-innst. S. I (2007-2008) fra Høyres
fraksjon i finanskomiteen om å be Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2009 om å avvikle funksjonskravet, arealkravet
og finansieringskravet i bostøtteordningen for alle grupper
med unntak av funksjonskravet for husstander med barn under 18 år
(barnefamilier).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. I (2007-2008),
og til Høyres alternative budsjett hvor posten foreslås økt
med 74,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er svært skuffet over Regjeringens manglende satsing
på forbedring og forenkling av bostøtteordningen. Dette
medlem viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås
bevilget 90 mill. kroner mer til bostøtteordningen med
den hensikt å inkludere de mest vanskeligstilte på boligmarkedet
som i dag faller utenfor ordningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 med konkrete forslag om å utvide
personkretsen som kan få bostøtte, basert på inntektsnivå."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjettforslag som foreslår å bevilge
ytterligere 38 mill. kroner mer til bostøtte, til sammen
60 mill. kroner på kap. 580 post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
Regjeringen må følge utviklingen i strømprisen
nøye, og at den, dersom en unormal situasjon
igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet, må vurdere å bruke
bostøtte for å avhjelpe situasjonen for de mest vanskeligstilte.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen følge
utviklingen i strømprisen nøye, og dersom en unormal
situasjon igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet,
bes Regjeringen vurdere å bruke bostøtte for å avhjelpe
situasjonen for de mest vanskeligstilte."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det under regjeringen
Bondevik II ble innført et høyere boutgiftstak
i kommuner med spesielt høye bokostnader. De neste fem
kommunene som ligger i slike områder og grenser til kommuner
som allerede er inne i ordningen, er Bærum, Lørenskog,
Skedsmo, Sandnes og Randaberg. Disse medlemmer ber
Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 komme
tilbake med en utvidelse av ordningen med høyere boutgiftstak
i disse fem kommunene.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 om å utvide ordningen med
høyt boutgiftstak til fem nye kommuner som har høyt
press i boligmarkedet."
Forslag 2008: kr 754 000 000.
Saldert budsjett 2007: kr 689 700 000.
Forslag 2008: kr 16 000 000.
Saldert budsjett 2007: kr 16 000 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
det syn at å øke produktiviteten i byggebransjen
er et ansvar og en oppgave som ikke staten skal påta seg.
Private aktører må finne de arbeidsformer og arbeidsmetoder
som de selv synes er gode. Skulle dette kreve et program for byggekostnader,
må dette påkostes av næringen selv. Etter disse
medlemmers syn må eventuelle hindringer som ligger
i byggeverksnemnden for dagens utbyggere, løses i en dialog
mellom staten og utbyggerne uten at det skal tilføres offentlige
midler. På denne bakgrunn kutter disse medlemmer hele
bevilgningen til post 72 i sitt alternative budsjettfremlegg.
Forslag 2008: kr 623 400 000.
Saldert budsjett 2007: kr 587 200 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Kommunaldepartementets svar på budsjettspørsmål
245 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon. I
dette svaret kommer det frem at omtrent 40 mill. kroner av denne
posten vil gå til boligtilskudd til flyktninger i 2008. Disse
medlemmer viser til at gjennomføring av Fremskrittspartiets
innvandringspolitikk ville ha ført til et lavere behov
for midler til denne posten, særlig på lengre
sikt. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
redusere post 75 med 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Regjeringen avslutter strategien "På vei til egen bolig"
som ble igangsatt av regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer mener
at det er nødvendig å evaluere måloppnåelsen
med strategien, men mener det er feil å avslutte dette
arbeidet nå før evalueringen er ferdig. Derfor
foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene
til å nå målsetingen i "På vei
til egen bolig" og foreslår at strategien videreføres
til etter evalueringen er gjennomført. Pengene skal brukes
på å nå målsetingen knyttet
til redusert bruk av hospits. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres
fraksjon i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), hvor posten foreslås økt
med 15 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer:
"Stortinget ber Regjeringen forsterke
og videreføre strategien "På vei til egen bolig"
frem til etter at evalueringen er gjennomført og ny strategi
etablert."
Forslag 2008: kr 67 600 000.
Saldert budsjett 2007: kr 40 500 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kompetansetilskuddet i hovedsak gis til forsknings-
og utredningsprosjekter, utviklings- og pilotprosjekter samt informasjonstiltak.
Organisasjoner som arbeider for å sikre gode boforhold
for personer med nedsatt funksjonsevne, er også relevante
målgrupper for tilskuddsordningen. Flertallet viser
til at tiltak som bidrar til å bekjempe bostedsløshet
er prioritert innenfor ordningen.
Flertallet viser til sitt forslag
til disponering av ramme 6 og til Budsjett-innst. S. I (2007-2008)
punkt 3.2.6 Rammeområde 6 hvor flertallet i finanskomiteen går
inn for å øke bevilgningen under kap. 581 post
78 med 8 mill. kroner. I dag blir det gitt tilskudd til prosjekter
der formålet er å utvikle gode samarbeidsformer
og avtaler mellom kriminalomsorg og kommune. Denne tilleggsbevilgningen
skal brukes til økt innsats for å framskaffe boliger
(pilotprosjekt).
Flertallet viser til at Norges
Velforbund med sine 2 500 lokale beboerorganisasjoner,
som igjen organiserer i overkant av 800 000 personer, er
en viktig samarbeidspartner for å få til gode
bomiljø rundt om i kommunene. Organisasjonene har blant
annet driftsansvar for 10 000-15 000 lekeplasser,
herunder en kollektiv forsikring av disse plassene.
Flertallet viser til at Norges
Velforbund tidligere har fått midler over Miljøverndepartementets
budsjett. Dette ble endret i 2004, og siden da har Norges Velforbund
mottatt støtte over kap. 581 post 78 over Kommunal- og
regionaldepartementets budsjett. Flertallet mener
at Norges Velforbund skal få en driftsbevilgning på kr 1 300 000
over kap. 581 post 78 for budsjettåret 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt
kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener
bostøtte er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte,
fordi husleien den enkelte betaler uansett ikke nødvendigvis
vil reflektere subsidiene. Det er heller ikke noe mål i
seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger. Tvert
imot kan en omlegging fra investeringsstøtte til direkte bostøtte
gjøre det mulig å frigjøre kommunale
utleieboliger til eierboliger til beste for kommunenes innbyggere.
Disse medlemmer viser til at
representanten Per-Willy Amundsen i Stortinget 4. oktober
2007 i et spørsmål til kommunal- og regionalministeren
påpekte at Regjeringen på den ene side sier de
vil bygge boliger til bostedsløse, og på den annen
side har innført byggeforskrifter som gjør det
15 pst. dyrere å bygge nytt. Disse medlemmer er
videre skuffet over at kommunal- og regionalministeren avkreftet
at det vil bli tatt initiativ til byggeforskrifter som for én
gangs skyld gjør det billigere å bygge nytt.
Disse medlemmer viser til at
dagens høye boligpriser i stor grad skyldes barrierer mot
nybygging, særlig mangel på nye utbyggbare tomter
som følge av negative statlige og kommunale vedtak, og
kunstige begrensninger på bruk av eksisterende tomter. Disse medlemmer påpeker
at man ved å legge til rette for økt nybygging,
og derved også lavere priser, ville gjort det lettere for
bostedsløse å etablere seg på boligmarkedet,
og at de nevnte barrierene kan reduseres uten at man behøver å bevilge
mer penger over statsbudsjettet. Disse medlemmer reduserer
på denne bakgrunn post 78 med 67,6 mill. kroner i sitt
alternative budsjettfremlegg.
Forslag 2008: kr 902 500 000.
Saldert budsjett 2007: kr 580 000 000.
(Samlet økning ved behandlingen av St.prp. nr. 69 (2006-2007):
kr 48 200 000.)
Komiteen viser til
at det er et stort behov for å sette i stand skoler og
kirkebygg, og at for dårlig innsats gjennom flere tiår
har gjort at det har bygget seg opp et stort vedlikeholdsetterslep.
Komiteen vil særlig
uttrykke bekymring over det omfattende forfallet av verneverdige
kirkebygg, og vil understreke statens ansvar i forhold til å ivareta
kulturarven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at rentekompensasjonsordningen skal stimulere kommuner
og fylkeskommuner til å bygge nye skoleanlegg og rehabilitere og
ruste opp eksisterende anlegg. Målet er å sikre
at alle elever i grunnskolen og i videregående skole får gode
læringsforhold.
Flertallet har merket seg at
det har blitt vist stor interesse for ordningen etter at den ble
innført i 2002. Ordningen hadde en forutsatt investeringsramme
på 15 mrd. kroner. Hele rammen er fullt faset inn allerede
i 2007. Flertallet er fornøyd med at ordningen
har bidratt med midler til 1 420 prosjekter fordelt på 1 130 skoler.
Flertallet viser for øvrig
til komiteens merknad i Innst. S. nr. 231 (2006-2007):
"Komiteen mener låneordningen for skolebygg
har bidratt positivt til at kommunene satser på fornying
av skolebygg og forbedring av inneklima og arbeidsmiljø for
elever og lærere. Kommuneøkonomien er styrket de
siste årene, men det er fortsatt mange nedslitte anlegg
som behøver oppgradering og tilpasning til nye behov. Komiteen
vil derfor be Regjeringen vurdere ordninger som gir insentiv for
fortsatt opprustning av skolebygg i kommunene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke
at spørsmålet om eierskapet til Opplysningsvesenets
fond skal avgjøres i forbindelse med en avgjørelse
av forholdet mellom stat og kirke. Disse medlemmer viser
til at mange kirker lider under år uten oppussing. Disse
medlemmer vil advare mot å bruke kirkens egne midler,
som Opplysningsvesenets fond, for å rette opp i manglende offentlig
prioritering av kirkebygg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
i sitt alternative budsjettfremlegg å forlenge ordningen
med rentekompensasjon for skoler og kirkebygg ved å utvide
rammen med henholdsvis 1 mrd. kroner for skolebygg og 150 mill.
kroner for kirker. Disse medlemmer vil presisere
at det innenfor kirkens område skal prioriteres større
vedlikehold/rehabilitering og ikke nybygg. Disse
medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke setter inn nødvendige tiltak
til oppussing av kirkebygg.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen ikke viderefører
rentekompensasjonsordningen for kirkebygg til tross for at kirkene
har et stort behov for oppussing. Dette medlem viser
til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å videreføre
ordningen med 500 mill. kroner. Dette medlem mener
også det er behov for å videreføre ordningen
med rentekompensasjonsordningen til skoleanlegg, og foreslår
derfor i sitt alternative budsjett å øke denne
investeringsrammen med 1 mrd. kroner. Dette medfører en økt
bevilgning på 28,5 mill. kroner til rentekompensasjon for
skoleanlegg og 14,3 mill. kroner til rentekompensasjon for kirkebygg.
Komiteens medlem fra Venstre frykter
at bortfall av rentekompensasjonsordningen vil føre til
en ytterligere nedprioritering av skolesektoren, i form av at færre
nye skoler blir bygd og færre skoler blir rehabilitert.
For mange elever vil dette svekke retten til et godt læringsmiljø,
som Stortinget lovfestet i 2003.
Venstre viderefører derfor ordningen
med rentekompensasjon for skoleanlegg i sitt alternative budsjett
for 2008 ved å øke investeringsrammen fra 15 til
17 mrd. kroner og å bevilge 57 mill. kroner ekstra i rentekompensasjon.
Forslag 2008: kr 5 730 000.
Saldert budsjett 2007: kr 5 200 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at kostnaden pr. sak Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus behandler
er meget høy, og at gebyrene under kap. 3585 post 1 ikke
er i nærheten av å dekke kostnadene. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen forventer å behandle
280 saker i 2008, og at dette gir en kostnad pr. sak på over
kr 20 000. Disse medlemmer er overrasket
over at Regjeringen viderefører denne svært dyre
ordningen, og ønsker at Husleietvistutvalget nedlegges
i 2008.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedlegge
Husleietvistutvalget".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningen under dette
kapitlet er nullet ut.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet ønsker å nedlegge Husleietvistutvalget
i Oslo og Akershus. Se merknad til kap. 585 post 1.
Forslag 2008: kr 1 857 600
000. Saldert budsjett 2007: kr 1 483 100 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen følger opp St.meld. nr. 25 (2005-2006)
Mestring, muligheter og mening - Framtidas Omsorgsutfordringer ved å foreslå et
nytt investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
fra 2008. Ordningen skal legge til rette for langsiktig planlegging
og investering i den kommunale omsorgstjenesten, og skal forvaltes
av Husbanken.
Flertallet mener forbedring av
pleie- og omsorgssektoren er viktig og er fornøyd med at
Regjeringen følger opp sine løfter om 10 000
flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren.
Flertallet støtter Regjeringens
målsetting om at det skal gis investeringstilskudd til
12 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i perioden 2008-2015. Med
en bevilgning på 100 mill. kroner og en tilhørende tilsagnsramme
på 500 mill. kroner er det rom for å gi tilsagn
til 1 000 boenheter i 2008.
Flertallet merker seg at tilskuddet
skal finansiere både økt kapasitet og utskifting
og renovering av gamle og uegnede bygninger. Tilskuddet kan gå til
bygging, kjøp eller utbedring av sykehjem og omsorgsboliger.
Flertallet mener at både
fylkesmannen og Husbanken må utøve skjønn
når de vurderer behov for tilskudd til den enkelte kommune.
Det kan være store forskjeller mellom kommunene. Flertallet mener
det skal legges vekt på den enkelte kommunes behov og at fordelingen
av tilskuddene får en utjevnende effekt i forhold til kommunale
variasjoner. Flertallet vil understreke behovet for å utøve
skjønn, særlig fordi enkelte områder
av landet kan ha særskilte utfordringer som for eksempel
svakere sosialt nettverk for eldre mennesker og skjevere alderssammensetning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine representantforslag, henholdsvis Dokument nr. 8:34 (2005-2006)
og Dokument nr. 8:83 (2006-2007) om eldreomsorgen. Disse
medlemmer viser også til de handlingsplaner Stortinget
har vedtatt og som har vært gjennomført siden
slutten av 1990-tallet med en storstilt utbygging av boliger for pleie-
og omsorgstrengende. Disse medlemmer mener at satsingen
har vært konsentrert om bygging av omsorgsboliger der tilbudet
av, og tilgjengeligheten til, tjenester har vært sterkt
nedprioritert. Antallet sykehjemsplasser har, slik disse
medlemmer ser det, ikke økt i takt med behovet
og er i dag betydelig lavere enn målet om at antallet sykehjemsplasser
skal tilsvare 25 pst. av befolkningen over 80 år.
I Riksrevisjonens Dokument nr. 3:09 (2003-2004), Riksrevisjonens
undersøkelse av handlingsplanen for eldreomsorgen, anføres
følgende:
"Økningen i antall sykehjemsplasser har
ikke skjedd i takt med utviklingen av behovet og dekningsgraden
er dårligere i dag enn ved handlingsplanens begynnelse. Handlingsplanen
har ikke medført en samlet nettokapasitetsøkning
av boliger og plasser sett i forhold til utviklingen i antall eldre
over 80 år og over i perioden 1998-2001, når andre
boliger inkluderes i beregningen. Undersøkelsen viser videre
at hele økningen i dekningsgraden har vært i omsorgsboliger."
Disse medlemmer viser også til
at det under valgkampen, sommeren 2007, ofte var stor enighet mellom
partiene om det store behovet for økt utbygging av sykehjemsplasser
og målet om at antallet sykehjemsplasser skal tilsvare
25 pst. av befolkningen over 80 år. Disse medlemmer er
fornøyd med at Regjeringen legger opp til et nytt tilskudd
til bygging av sykehjems- og omsorgsboliger fra 2008 til 2015, men mener
det er nødvendig å sørge for at kommunene
prioriterer utbygging av sykehjemsplasser foran omsorgsboliger i
tiden som kommer.
Disse medlemmer vil understreke
at også de kommuner som allerede er i gang med utbygging
av plasser, må få adgang til å motta
tilskudd slik at det ikke bli ulønnsomt å ha kommet
i gang med arbeidet.
Dersom det skal bli mulig å oppnå det
nødvendige antall sykehjemsplasser, mener disse
medlemmer at målet må være 17 000
nye plasser i sykehjem frem mot 2015. Disse medlemmer anser
at det kan bli nødvendig å forlenge tilskudds-
og byggeperioden for å nå dette målet.
Når det gjelder omsorgsboliger, mener disse medlemmer at
behovet er betydelig mindre og at 5 000 nye plasser vil
være tilstrekkelig frem mot 2015.
Disse medlemmer legger til grunn
at antallet plasser, med hovedvekt på plasser i sykehjem,
kan økes med 2 000 i løpet av 2008, og
foreslår i sitt alternative budsjettfremlegg en økning
av bevilgningen til post 64 med 100 mill. kroner, samtidig som tilsagnsfullmakten økes
til 800 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti påpeker at antallet demente mennesker
vil dobles i årene fremover. Det er store behov i demensomsorgen
både når det gjelder bygging av skjermede enheter
og dagtilbud for demente. Dette medlem viser til
sitt alternative budsjett hvor det foreslås bevilget 100
mill. kroner som et stimuleringstilskudd for opprettelse av skjermede
enheter for demente i institusjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at partiene Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre i fellesskap tok initiativ til å få til
et bredt politisk samarbeid for et nytt løft for pleie-
og omsorgstjenestene i kommunene. I dette lå det også krav
om bedre ordninger for å sikre en tilstrekkelig og kvalitativ
utbygging av heldøgns pleie- og omsorgstilbud, med vekt
på sykehjem og høyere kompetanse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til enigheten mellom partiene
om å løfte kvaliteten i eldreomsorgen. Avtalen
inneholder en rekke tiltak for å bedre innhold, kvalitet
og kapasitet i eldreomsorgen.
Flertallet er svært
opptatt av at eldre mennesker skal ha trygghet for å få dekket
sine grunnleggende behov, som blant annet riktig ernæring,
forsvarlig medisinsk pleie og gode botilbud. Avtalen sikrer eldre styrkede
rettigheter gjennom utarbeidelsen av en verdighetsgaranti.
Flertallet er fornøyd
med at det også er kommet til enighet om en kompetanseplan
som sikrer satsing på helseutdanningene, rekruttering og
forskning. Behovet for nye omsorgsplasser, ombygging og bemanning
skal vurderes årlig i forbindelse med statsbudsjettet.
Flertallet er skuffet over at
Høyre og Fremskrittspartiet ikke ønsker å være
en del av et forlik som skal løfte kvaliteten i eldreomsorgen.
Partiene har hevdet at de har vært opptatt av å legge
partipolitiske hensyn til side for å få til en
forpliktende avtale om eldreomsorgen. Flertallet registrerer
at denne viljen ikke er til stede når de politiske avtalene
skal inngås.
Flertallet viser til at avtalepartnerne
er enige om at det skal tilrettelegges for at eldre kan bo hjemme
så lenge de ønsker det, blant annet gjennom at
tilskudd også skal gis til tilpasning av egen bolig og
atkomst til boligen (eksempelvis heis og andre praktiske ordninger).
Flertallet viser i den sammenheng
til de generelle merknadene fra regjeringspartienes fraksjoner under pkt.
4.2 i denne innstillingen, der disse vil at Kommunal- og regionaldepartementet
skal sette av inntil 5 mill. kroner til prosjektering av heis i
eksisterende boligbygg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er skuffet over at det ikke ble et bredere
politisk samarbeid om et nytt løft for pleie- og omsorgstjenestene
i kommunene. Disse medlemmer mener at resultatet
er for uforpliktende og lite konkret. Den fremforhandlede avtalen
har ingen måltall, har få konkrete tiltak, og
flere av tiltakene skal påbegynnes langt ut i neste stortingsperiode.
Avtalen rommer ingen budsjettmessige anslag, og sier heller ikke
noe om hvordan dette skal finansieres. Flere av tiltakene er allerede
vedtatt politikk.
Forslag 2008: kr 49 700 000.
Saldert budsjett 2007: kr 47 900 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å effektivisere
Statens bygningstekniske etat, og mener en effektivisering på 10
pst. er fullt mulig uten at det går ut over kvaliteten
på tjenestene. Disse medlemmer viser til
felles merknad med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005-2006), der det advares mot at et
for ensidig fokus på Byggsøk kan resultere i at
saksbehandlingen i den enkelte kommune blir den virkelige proppen i
systemet. På denne bakgrunn finner disse medlemmer det
riktig å be om et større fokus på lokal saksbehandling
og de ulikheter som her eksisterer.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer en reduksjon i post 1 på 4 mill. kroner
i sitt alternative budsjettfremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er opptatt av selvkostprinsippet for gebyrer,
slik at man unngår at gebyrer blir en form for skjult beskatning
som spesielt rammer unge mennesker i etableringsfasen.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
hvorvidt kommunene holder seg til selvkostprinsippet for byggesaksgebyrer."
Forslag 2008 post 70: kr 35 000 000.
Saldert budsjett 2007: kr 31 000 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til
Innst. S. nr. 166 (2006-2007) Regionale fortrinn, regional fremtid
der komiteens ulike flertall skriver:
"Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, vil understreke SIVAs viktige nasjonale rolle som tilretteleggende
eier av et omfattende innovasjonsnettverk i samarbeid med private
og institusjonelle eiere over hele landet.
Dette
flertallet har merket seg at Regjeringen vil videreføre
organiseringen av SIVA som et landsomfattende statsforetak med ansvar
for tilrettelegging og utvikling av infrastruktur tilknyttet eiendom
samt innovasjon i alle deler av landet. SIVA har utviklet et nært samarbeid
med andre nasjonale virkemiddelaktører som Innovasjon Norge,
Norges forskningsråd og universiteter og høgskoler.
Komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre, støtter Regjeringens forslag
om at SIVA i samarbeid med regionene oppretter regionale innovasjonsselskaper som
skal videreføre og videreutvikle SIVAs innovasjonsaktiviteter.
Regionenes totale innovasjonsaktiviteter i for eksempel kunnskaps-
og forskningsparker, næringshager og inkubatorer kan samles
her. Flertallet ser positivt på at det åpnes for
at andre aktører og også private selskap kan bli
medeiere i slike selskap. Flertallet vil påpeke at Innovasjon
Norge også må bygge opp under dette innovasjonsnettverket
ved sine bedriftsrettede virkemidler. Flertallet mener det er viktig
at regionene sammen med SIVA er sentrale aktører i innovasjonsnettverkene.
Flertallet mener det er viktig at regionenes medvirkning skjer på en
måte som styrker det nasjonale, men allerede regionbaserte
eierskapet som SIVA har i innovasjonsnettverket.
Flertallet
er innforstått med at opprettelse av regionale innovasjonsselskap
i alle regioner må tas over flere år. "
Flertallet legger til grunn at
dette blir fulgt opp av Regjeringen og har ellers ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at SIVA gjør en betydelig innsats for å fremme
innovasjon og næringsutvikling gjennom etablering av næringshager. Disse
medlemmer viser også til SIVAs arbeid med å etablere
arenaer der næringslivet sammen kan dra nytte av synergier
som oppstår ved samlokalisering. Disse medlemmer vil
allikevel understreke at man forutsetter at SIVAs aktiviteter på sikt
bør være selvfinansierende.
Forslag 2008: kr 144 600 000.
Saldert budsjett 2007: kr 86 600 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er glad for at integreringsarbeidet
styrkes og at arbeidet mot tvangsekteskap prioriteres høyt av
Regjeringen, gjennom blant annet ordningen med minoritetsrådgivere
og integreringsattachéer, kompetanseteam mot tvangsekteskap,
og samarbeid med partene i arbeidslivet om økt rekruttering
til arbeidslivet av personer med ikke-vestlig bakgrunn.
Komiteen ber Regjeringen
ta en kritisk gjennomgang av hvordan midlene til arbeidet mot tvangsekteskap
skal fordeles.
Komiteen vil vise til den tiltagende
forverringen av menneskerettssituasjonen i Iran, og vil be Regjeringen
om å vurdere Teheran i forbindelse med opprettelse av integreringsattachéer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har som mål at innvandrere som kommer til Norge,
bosetter seg både i små og store kommuner. Forutsetningene
er ulike, men både store og små kommuner skulle
ha gode muligheter til å gjennomføre en vellykket
integrerings- og bosetingspolitikk. Flertallet mener
det er spesielt tre forhold som er viktige for en vellykket integrering.
Det er arbeidsdeltagelse, skole og utdanning og frivillig sektor. Flertallet ser
at det kan være noen særlige utfordringer
knyttet til integreringsarbeidet i små kommuner. Flertallet mener
derfor at IMDI bør arbeide med dette, og at prosjektmidler
også vurderes brukt i noen små kommuner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
på sikt et eget immigrasjonsdepartement dedikert til oppgaver
på innvandrings- og integreringsområdet. I tråd
med dette ønsker disse medlemmer å nedlegge
Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet, og overføre oppgavene
til dagens arbeids- og inkluderingsdepartement. Disse medlemmer vil
videre påpeke at en slik overføring av oppgaver
vil kunne gjøre det mulig å hente ut et betydelig
effektiviseringspotensial. Disse medlemmer vil imidlertid
presisere at Fremskrittspartiet er positive til ordningen med integreringsattacher
på norske ambassader, og vil ikke røre de 10 mill.
kronene som er satt av til dette formålet. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn kutte 110,95 mill.
kroner, og påpeker at de resterende midlene bør
være nok til å sikre videre drift av IMDI i en
3-måneders nedleggingsfase.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
fremheve at opprettelsen av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
(IMDI) har vært viktig for integreringsarbeidet. Arbeidet
med integrering av nyankomne innvandrere/flyktninger og
arbeidet med inkludering og deltakelse for alle har gjennom IMDI
fått høyere prioritet og tydeligere målsettinger.
Disse medlemmer har merket seg
at IMDI har fått en styrking av posten på 50,2
mill. kroner. Disse medlemmer viser til at den økte
bevilgningen skal dekke alle IMDIs nye oppgaver i 2008, deriblant
ordningen med minoritetsrådgivere og integreringsattacheer
og kompetanseteam mot tvangsekteskap. Disse medlemmer støtter
dette. Disse medlemmer vil spesielt peke på de
viktige utfordringene IMDI har med å øke sysselsettingen
blant innvandrerne, særlig blant kvinnene. Disse
medlemmer mener derfor det er viktig å legge til
rette for at introduksjonsordningen omfatter hele familien.
Disse medlemmer mener at i de
familiene der både mor og far deltar i introduksjonsprogrammet
eller er i arbeid/under utdanning, bør forholdene
legges til rette ved at det gis tilbud om gratis barnehageplass
til alle barn i førskolealder. Dette vil gjøre
det lettere å få kvinnene ut i samfunnet ved å delta
på introduksjonskurset og komme ut i arbeidslivet.
På denne bakgrunn foreslår komiteens
medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake i revidert nasjonalbudsjett med midler til gratis barnehagetilbud der
både mor og far deltar i introduksjonsordningen eller er
i arbeid/under utdanning."
Disse medlemmer har med bekymring
merket seg at en av utfordringene er rask bosetting av flyktninger
som får oppholdstillatelse i Norge, og at restansenedbyggingen
av asylsaker i UDI høsten 2007 forventes å gi
nye utfordringer i forhold til bosettingen.
Disse medlemmer forventer at
IMDI prioriterer fortsatt rask bosetting. Disse medlemmer mener at
raskere saksbehandling og hurtig bosetting i kommunene er viktig
for at integreringsarbeidet skal bli så vellykket som mulig.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Budsjett-innst. S. I (2007-2008) og Venstres alternative budsjettforslag
hvor kap. 650 er styrket med 2,9 mill. til IMDI som en konsekvens
av Venstres forslag om 500 flere kvoteflyktninger.
Forslag 2008: kr 4 336 600 000.
Saldert budsjett 2007: kr 4 346 200 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at enslige mindreårige asylsøkere må betraktes
som en særlig utsatt gruppe barn. Flertallet viser
til NOU 2004:14 Vergemål, hvor det fastslås at
enslige mindreårige asylsøkere har behov for bistand
fra voksenpersoner som blant annet sørger for at rettssikkerheten
ivaretas i forhold til de offentlige myndigheter som den mindreårige har
kontakt med. Flertallet vektlegger betydningen av å ha
en vergeordning som ivaretar barnas behov og rettigheter.
Flertallet har merket seg at
det er utviklet en modell for vergearbeid for enslige mindreårige
asylsøkere. Flertallet har videre merket
seg at det er igangsatt et prosjekt med rekruttering av verger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til at midlene blir fordelt etter anbud på prosjektbasis,
og vil se på det som naturlig at Human Rights Service (HRS)
som det ledende kompetansemiljøet får en ikke
ubetydelig andel av midlene. Disse medlemmer mener
flere av prosjektene som har blitt gjennomført i 2006 og
2007 er unødvendige, og mener på denne bakgrunn
at det er mulig å spare 18 mill. kroner under forutsetning
av skjerpet prioritering.
Forslag 2008: kr 2 927 100
000. Saldert budsjett 2007: kr 2 826 400 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, merker seg
at det foreslås å endre regelverket for toppfinansieringsordningen
for ressurskrevende tjenester, slik at det bosettingsstimulerende
særtilskuddet for flyktninger med alvorlige funksjonshemninger
eller atferdsvansker ikke skal trekkes fra ved utmåling
av tilskuddet, jf. kap. 575 post 60. Endringen gjør at
kommunene ikke lenger risikerer å måtte dekke
store utgifter selv ved bosetting av flyktninger med nedsatt funksjonsevne. Flertallet viser til
at forslaget vil gi kommunene større insentiv til å bosette
flyktninger med alvorlige funksjonshemninger eller atferdsvansker.
Flertallet ønsker en
aktiv integreringspolitikk for å sikre at flest mulig raskt
kan komme ut i inntektsgivende arbeid og delta aktivt på mange
arenaer i det norske samfunn. Dette forutsetter effektiv
og målrettet kvalifisering av innvandrere for det norske
samfunnsliv og arbeidsmarked. Flertallet mener at
introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere skal ivareta denne
grunnleggende kvalifiseringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å føre
en streng og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk
slik Danmark og Nederland har ført de siste årene.
Hvis Fremskrittspartiets forslag på dette området
hadde fått flertall i Stortinget, hadde Norge fått
en rask og varig nedgang i antall årlige innvandrere, noe
som i løpet av kort tid ville ha redusert innvandringsforvaltningens
ressursbehov betraktelig. Nedgangen i ressursbehovet innenfor integreringsområdet
ville ikke ha sunket like raskt, men også der ville man
ha sett en viss nedgang allerede første året.
Disse medlemmer kutter i post
60 som følge av at en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk
ville ført til lavere tilstrømning. Disse
medlemmer vil blant annet vise til at Norge med Fremskrittspartiets
politikk hadde mottatt færre kvoteflyktninger, og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 med et opplegg som halverer
antall kvoteflyktninger som får komme til Norge, samtidig
som ordningen med mottak av kvoteflyktninger avvikles på sikt."
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at kvoteflyktningene som får komme til Norge i 2008,
er burmesiske flyktninger."
Disse medlemmer vil understreke
at Norge må føre en mer aktiv returneringspolitikk
for flyktninger som har fått opphold, og som etter mindre
enn 5 år kan returneres på bakgrunn av bedrede
forhold i hjemlandet. En slik aktiv politikk ville etter disse
medlemmers syn også bidra til å redusere
kostnadene knyttet til integreringstilskudd. Disse medlemmer vil videre
vise til at Fremskrittspartiet har en mer aktiv politikk for retur
av personer med lovlig opphold, noe som vil resultere i at færre
har behov for introduksjonsprogram.
Disse medlemmer er tilfreds med
at asylinnvandringen ser ut til å ha stagnert, men er ikke
fornøyd med at det fremdeles kommer inn svært
mange uten beskyttelsesbehov som tar bort ressurser fra dem som virkelig
trenger hjelp. Disse medlemmer vil videre redusere
posten med 400 mill. kroner som følge av nedgang i ressursbehov
og som følge av Fremskrittspartiets politikk på området.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er behov for sterkere fokus på introduksjonsarbeidet, spesielt
det som er rettet mot kvinner og barn. Høyre vil fremme
en rekke nye tiltak for å forsterke introduksjonsarbeidet
og vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 prioritere å gi
deltakere på introduksjonskurs med barn i barnehagealder
tilbud om gratis plass fra og med høsten 2008, utvide tilbudet
om språkkartlegging av alle fireåringene til å gjelde
hele landet og utvide retten til norskopplæring til å gjelde 500
timer.
Disse medlemmer mener at det
er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen
for nyankomne omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel for å nå dette
er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen under
forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen (eller
er i arbeid/utdanning). Dette vil styrke introduksjonsarbeidet
overfor kvinner og barn. Disse medlemmer viser til
Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres
fraksjon i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), hvor post 60 foreslås økt
med 30,3 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at god
språkopplæring er grunnlaget for å lykkes
på arbeidsmarkedet og som aktiv deltaker i samfunnslivet. Disse
medlemmer viser til at en omfattende evaluering av introduksjonsordningen
blir sluttført høsten 2007.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak for Stortinget om resultatene av evalueringen av introduksjonsordningen
høsten 2007. I den forbindelse ber Stortinget Regjeringen
også komme med forslag til tiltak innenfor følgende
områder:
– aktive informasjons-
og motivasjonstiltak for å få flere arbeidsinnvandrere
til å delta i norskopplæringen så snart
som mulig etter at de er kommet til landet.
– tiltak for å få flere
deltakere i norskopplæringen til å gå opp
til avsluttende prøve i norsk og bestå prøven."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at FNs høykommissær for flyktninger har meldt
om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger, og FN
har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger. Dette
medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker
som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet
eller tilhørighet til en sosial gruppe og viser til at
Venstre i sitt alternative budsjettforslag foreslår å øke
kvoten fra 1 200 til 1 700. Dette medlem viser
til Budsjett-innst. S. I (2007-2008) og Venstres alternative budsjettforslag
hvor kap. 650 post 1 er økt med 46 mill. kroner. Samlet
netto kostnad er 26,8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at en av de viktigste
nøklene til å lykkes i det norske samfunnet ligger
i gode språkferdigheter og språkkunnskap. Regjeringen
Bondevik II innførte både et individuelt tilrettelagt
introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger og rett og plikt
til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Denne satsingen
har gitt grunnlaget for en bedret integreringspolitikk. Disse
medlemmer mener at en videre satsing på økt
språkkunnskap er nødvendig og vil utvide retten
til norskopplæring i introduksjonsordningen til å gjelde
500 timer.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med en sak der retten til norskopplæring i introduksjonsordningen
utvides til å gjelde 500 timer."
Forslag 2008: kr 1 238 700 000,
hvorav kr 39 250 000 foreslås
innrapportert som utviklingshjelp og inntektsføres under
kap. 3651 post 2. Saldert budsjett 2007: kr 1 368 300
000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at tilskuddet i 2005 ble omgjort til et per capita tilskudd. Inntil
2005 fikk kommunene et tilskudd pr. time. Flertallet viser
til proposisjon St.prp. nr. 1 (2007-2008) der departementet uttaler:
"en del små og mellomstore kommuner har
hatt problemer med å etablere et forsvarlig tilbud innefor
de gitte økonomiske rammene."
Flertallet vil understreke viktigheten
av at det i alle kommuner blir gitt et godt opplæringstilbud
tilpasset den enkelte innvandrers bakgrunn og forutsetninger. Det
er spesielt viktig at tilskuddet har en innretning som stimulerer
til at opplæringen blir organisert best mulig ut fra pedagogiske
motiveringer. Flertallet er kjent med at departementet
vil foreta en evaluering av modellen som ble etablert i 2005. Flertallet mener det
er viktig å få vurdert om per capita-tilskuddet
er mer målrettet sammenlignet med den tidligere ordningen
med timetilskudd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
negative til at asylsøkere skal få norskopplæring
før endelig vedtak er truffet i sakene deres, noe som betyr
at Regjeringen vil ende opp med å ha brukt ressurser på folk
som får avslag og sendes ut av landet. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens opplegg innebærer at det vil bli brukt
46,2 mill. kroner av denne posten til dette formål i 2008. Disse
medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk
ville ha medført en betydelig reduksjon av behovet for
denne posten. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere
denne posten med 150 mill. kroner.
Komiteenes medlemmer fra Høyre viser
til representantforslag Dokument nr. 8:24 (2006-2007) om strengere
krav til familiegjenforening. Disse kravene lar seg gjennomføre
innenfor dagens utlendingslov ved forskriftsendringer. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen i forslaget til ny
utlendingslov kommer dette forslaget noe i møte. Disse
medlemmer mener imidlertid at det ikke er grunn til å vente
i over ett år før endringene innføres. Disse medlemmer viser
videre til at Høyre vil foreslå en ytterligere
styrking av herboendes ansvar ved familiegjenforening. Forslaget
vil få budsjettmessige virkninger på flere av
postene på kap. 651, men det har vært vanskelig å få et
konkret svar på fordelingen. I Høyres alternative
budsjett er derfor denne innsparingen samlet på post 61. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett
og merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. I
(2007-2008), hvor posten foreslås redusert med 100 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at mange kommuner har vanskeligheter med å gjennomføre
en norskopplæring med forsvarlig kvalitet og tilstrekkelig
omfang. Dette medlem mener derfor at det er nødvendig å styrke
rammen for skjønnstilskudd og viser til Budsjett-innst.
S. I (2007-2008) og Venstres alternative budsjettforslag hvor kap.
651 post 61 er økt med til sammen 19,8 mill. kroner. Venstres
forslag om 500 flere kvoteflyktninger er hensyntatt med 4,8 mill. kroner
til økt språkopplæring i dette forslaget.
Forslag 2008: kr 80 000 000.
Saldert budsjett 2007: kr 72 600 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at Regjeringen
viderefører ordningen med gratis kjernetid i barnehager
for alle fire og femåringer i de fire bydelene i Groruddalen
og bydel Søndre Nordstrand i Oslo.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imot gratis kjernetid i barnehagene for alle fire og femåringer
i områder med høy andel av minoritetsspråklige
barn. Disse medlemmer er imot enhver form for forskjellsbehandling,
og mener at det er helt urimelig at foreldre som bor i områder
med høy innvandrertetthet skal få gratis barnehage
utelukkende på grunn av sitt geografiske bosted. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ikke støttet
innføring av Kvalifiseringsstønaden slik den er
presentert i Ot.prp. nr. 70 (2006-2007). Disse medlemmer mener
videre at det blir feil å lage egne støtteordninger reservert
utelukkende for innvandrere.
Disse medlemmer ønsker
systematisk språkkartlegging av førskolebarn
på helsestasjoner, og vil derfor at de resterende 10 mill.
kronene i denne budsjettposten går til dette formål. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettfremlegg
hvor post 62 er redusert med 70 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
ikke er riktig at ressurser til kommunale innvandrertiltak skal
brukes til gratis kjernetid i barnehager for samtlige fire og femåringer
i områder med høy andel minoritetsspråklige
barn. Disse medlemmer vil målrette midlene
slik at flere minoritetsspråklige barn får et
tilbud som styrker bruken av det norske språket. Disse
medlemmer mener dette vil gi barna et bedre grunnlag til
skolestart. Disse medlemmer vil påpeke at
det er like viktig for alle språksvake barn å bli
fanget opp på et tidlig tidspunkt slik at språktrening
kan iverksettes. Disse medlemmer mener dette ikke
skal avhenge av om man bor i by eller bygd.
Disse medlemmer viser til at
kartleggingsverktøyet SPRÅK4 prøves ut
i 11 av de 12 kommunene med høyest innvandrerbefolkning,
pluss Tromsø. Dette innbærer både en
språkkartlegging og veiledning av foreldrene om hvordan
de kan skape gode utviklingsmuligheter for barnets språk.
Ordningen er ikke spesiell for personer med innvandrerbakgrunn,
men omfatter alle barn. Disse medlemmer ønsker
at ordningen blir landsomfattende og at ordningen utvikles
i takt med kunnskapen en får fra evalueringen i de kommunene
der ordningen allerede er innført.
Disse medlemmer viser til at
det er kommunene som har hovedansvaret for introduksjonsarbeidet. Regjeringen
Stoltenberg II reduserte imidlertid kommunenes mulighet til å selv
utvikle lokale gode løsninger i dette arbeidet ved å kutte
i tilskuddsordningen for lokale introduksjonstiltak. Disse
medlemmer vil øke denne posten. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon
i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), hvor posten foreslås økt
med 44,7 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Budsjett-innst. S. I (2007-2008) og Venstres alternative budsjettforslag
hvor kap. 651 post 62 er styrket med til sammen 10 mill. kroner. Dette
medlem registrerer at enkelte kommuner har spesielle utfordringer
med å integrere flyktninger og vil øke posten
for å fremme byutvikling, styrke nærmiljøet
og god integrering i bydel Søndre Nordstrand i Oslo og
i Drammen kommune. Dette medlem viser til at Bydel
Søndre Nordstrand er den bydelen i Oslo som har høyeste andel
minoritetsspråklige, over 40 prosent, der hovedvekten kommer
fra ikke-vestlige land. Dette medlem registrerer
at også Drammen kommune har spesielle utfordringer knyttet
til integrering av flyktninger. Dette medlem mener
at det er viktig at man, i samarbeid med kommunen, de berørte
bydeler og frivillige organisasjoner setter av en betydelig sum
frie midler som kan brukes til viktige lokale tiltak for å bedre integreringen
i disse områdene.
Forslag 2008: kr 43 800 000.
Saldert budsjett 2007: kr 30 800 000.
Komiteen mener de
frivillige organisasjonene har kompetanse og nettverk som er meget
viktig i inkluderingsarbeidet. Satsing på frivilligheten
på innvandringsfeltet er vel anvendte penger.
Her arbeider ildsjeler med norskkurs for innvandrerkvinner, leksehjelp, korttidsbarnehage,
holdningsskapende arbeid og oppfølging av enkeltpersoner.
Frivilligheten er et viktig tillegg til det offentlige for å nå frem
til den enkelte. Komiteen vil be Regjeringen ta en
totalgjennomgang av hvordan midlene til frivillige organisasjoner skal
fordeles for framtida.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet har en liberalistisk grunnholdning og
ikke skiller mellom individer uansett religion, etnisk opprinnelse
eller annet opphav. Som en følge av dette kan ingen grupper
få særtilskudd kun på bakgrunn av disse
faktorene. Innvandrerorganisasjoner må søke om
de samme midlene som andre organisasjoner som ikke er forbeholdt
visse grupper. Disse medlemmer er av den oppfatning
at det ikke bør etableres egne særordninger for
innvandrere når det gjelder bekjempelse av fattigdom eller næringsetablering.
Fremskrittspartiet er av det grunnleggende syn at alle norske borgere
må søke om slike offentlige midler på samme
grunnlag. Disse medlemmer halverer derfor denne posten
i sitt alternative budsjettfremlegg, og ønsker å bruke
de resterende midlene på holdningsskapende arbeid mot tvangsekteskap, informasjonstiltak
rettet mot innvandrere, Human Rights Service (HRS) og Kristent Interkulturelt
Arbeid (KIA).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett der bevilgningen til kommunale innvandrertiltak
er styrket. Disse medlemmer har tillit til at de
som er nærmest utfordringene, også finner de beste
løsningene. Disse medlemmer vil fremheve
at kreativiteten er stor i Kommune-Norge. Disse medlemmer mener
det er viktig at kommuner som har gode forslag til integreringstiltak,
også skal få støtte til disse. Disse
medlemmer mener at den enkelte kommune med fordel kan kanalisere
midlene gjennom de frivillige organisasjonene i kommunen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sitt alternative budsjett hvor det
er foreslått bevilget 5 mill. kroner utover Regjeringens
forslag i tilskudd til de frivillige organisasjonene.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Budsjett-innst. S. I (2007-2008) og Venstres alternative budsjettforslag
hvor kap. 651 post 71 er styrket med til sammen 10 mill. kroner.
Forslag 2008: kr 103 830 000.
Saldert budsjett 2007: kr 102 150 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer fremmer forslag om å halvere
antall kvoteflyktninger i 2008 og sørge for at denne kvoten
i 2008 går til burmesiske flyktninger, samtidig som ordningen
med mottak av kvoteflyktninger på sikt avvikles. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn redusere denne
posten med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer er imot at asylsøkere
skal få norskopplæring før endelig vedtak
er tatt i sakene deres, noe som i praksis betyr at Norge vil ende
opp med å ha brukt ressurser på folk som får
avslag og sendes ut av landet. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn kutte posten med 39,245 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Budsjett-innst. S. I (2007-2008) og Venstres alternative budsjettforslag
hvor kap. 3651 post 1 er styrket med 28,8 mill. kroner for å kunne
ta imot flere overføringsflyktninger.
Forslag 2008: kr 5 300 000.
Saldert budsjett 2007: kr 5 000 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at KIM er myndighetenes rådgivende organ, og har i sitt
mandat å drøfte alle prinsipielle sider ved norsk
politikk som angår innvandrere og deres etterfølgere.
KIM (ved Innvandrerforum) gir høringsuttalelser og fremmer
synspunkter til politikkutviklingen.
KIMs medlemmer i Innvandrerforumet er rekruttert gjennom
lokale innvandrerorganisasjoner fra hele landet, noe som gir en
bredde i meninger og synspunkter. Det at representanter for innvandrerbefolkningen
har denne muligheten til å fremme synspunkter, kan også bidra
til at myndighetenes politikk og beslutninger får større
legitimitet blant innvandrerbefolkningen rundt omkring i Norge.
Deltakelse i KIM bidrar dessuten til at beslutningstakere
får innsikt i denne delen av befolkningens synspunkter
og problemstillinger.
Flertallet vil vise til at KIM
ble opprettet i 1984, og ble noe endret i sin organisering i 2003. Flertallet ber
Regjeringen om en gjennomgang av KIMs nåværende
organisering og mandat, med tanke på å styrke
og effektivisere KIM.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de var imot å opprette Kontaktutvalget mellom innvandrere
og styresmaktene (KIM). Disse medlemmer mener utvalget
representerer en særarena for innvandrere, og at det på den
måten er med på å undergrave det åpne
samfunnet som den beste integreringsfaktoren. Disse medlemmer mener
at integrering skjer som best når det stilles krav til
innvandrerne, og når de selv deltar i samfunnet på de samme
premissene som alle andre. Ulike særordninger er med på å sementere
negative holdninger om forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningen til KIM kuttes, med mål
om full nedleggelse.
Forslag 2008: kr 10 200 000.
Saldert budsjett 2007: kr 10 000 000.
Forslag 2008: kr 4 300 000.
Saldert budsjett 2007: kr 4 220 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at norske myndigheter har ratifisert Europarådets rammekonvensjon
om beskyttelse av nasjonale minoriteter og derved forpliktet seg
til å legge forholdene til rette for at personer som tilhører
de nasjonale minoritetene, kan bevare og utvikle sin kultur,
samt bevare de grunnleggende bestanddelene av sin identitet, dvs.
deres religion, språk, tradisjoner og kulturarv. De nasjonale
minoritetene i Norge er kvener, skogsfinner, romani (tatere), rom
(sigøynere) og jøder.
Flertallet mener det er viktig
med en tilskuddsordning som har som formål å støtte
frivillige organisasjoner og andre organisasjoner som har sin basis
i en nasjonal minoritet. Flertallet vil understreke
at det i hovedsak er et nasjonalt ansvar å ta vare på nasjonale minoriteters
historie og kultur, også bygningskulturen.
Flertallet vil peke på at
det er viktig å avklare på hvilken måte
staten kan bidra til å sikre vern og videreutvikling av
den skogfinske kulturarven. Flertallet viser til
at Regjeringen ikke har kommet med forslag til en plan for ivaretakelse
av skogfinnenes bygningskultur og en oppgradering av kulturminnene
på den norske siden av Finnskogleden og vil igjen be Regjeringen
på egnet måte kommet tilbake til Stortinget med
en slik plan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
motstandere av ekskluderende tilskuddsordninger slik som tilskuddet
som gis under kap. 670 post 70. Disse medlemmer mener
at offentlige midler til frivillige organisasjoner bør
gis på en måte som er ikke-ekskluderende, og som
gir alle innbyggere uavhengig av etnisitet de samme retter og muligheter. Disse
medlemmer vil videre understreke at de internasjonale konvensjonene
som Norge har bundet seg til, ikke i seg selv setter krav til slike
tilskudd, likevel vil disse medlemmer også påpeke
at Fremskrittspartiet ikke aksepterer at samene karakteriseres som
urfolk, da de ikke innfrir de krav som settes til en slik betegnelse.
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke at det kvenske språket og kulturen i Troms
fylke også må gis muligheter for å styrkes
og revitaliseres. En utbygging ved Halti kvenkultursenter i Nordreisa vil
kunne bidra til dette og bør være en prioritert
oppgave i framtida.
Venstre har i sitt alternative budsjett satt
av 0,5 mill. kroner til en videreføring av arbeidet med
Ruija kvenmuseum i Vadsø.
Forslag 2008: kr 3 700 000.
Saldert budsjett 2007: kr 3 700 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
post 71 Avkastning av Romanifolkets fond. Flertallet har
merket seg at retningslinjer for fondet er utarbeidet av Arbeids-
og inkluderingsdepartementet i samarbeid med tre av romanifolkets/taternes
organisasjoner, samt at stiftelsen som skal forvalte avkastningen
av Romanifolkets fond, er etablert og nå er under registrering. Flertallet viser
til at midlene som skal forvaltes av stiftelsen, forutsettes brukt
til å gi tilskudd til tiltak og aktiviteter som fremmer
bevaring og utvikling av romanifolkets/taternes kultur,
språk og historie. Flertallet viser også til
at staten har møte og talerett i stiftelsesstyret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
imot opprettelsen av "romanifolkets fond" og er av den oppfatning
at Romanifolket på samme linje som andre minoriteter må søke
om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer fjerner
derfor overføringene til romanifolket og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppløse
det statsfinansierte Romanifondet og tilbakeføre pengene
uavkortet til giverne"
På denne bakgrunn konstaterer disse
medlemmer at den beregnede støtten i kap. 670 post
71 vil frafalle.
Forslag 2008: kr 2 200 000.
Saldert budsjett 2007: kr 2 080 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at det i budsjettet for 2008 settes av 2,2 mill. kroner på denne
posten og at midlene blant annet skal benyttes til tiltak for å forbedre
skolesituasjonen for rom og til å etablere et samlingssted. Flertallet har
merket seg at modellen er utviklet og gjennomføret i samarbeid
mellom romgruppen og Oslo kommune, og at det også er avholdt
møter med Europarådet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
motstandere av at det settes inn særskilte tilskudd til
rom og ønsker å kutte hele overføringen under
kap. 670 post 72. Disse medlemmer mener at det ikke
er en offentlig oppgave å løse alle de utfordringer
minoriteter står ovenfor. Minoritetene har selv en selvstendig
plikt til å ta tak i sine problemer med tanke på å løse
disse uten å belaste samfunnet for øvrig.
Forslag 2008: kr 196 100 000.
Saldert budsjett 2007: kr 168 800 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til
at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet
til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme
rett og det samme krav på å kunne utvikle sin
kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som har et folkerettslig
krav på et særlig kulturvern. Norge har tiltrådt
flere internasjonale konvensjoner, erklæringer og avtaler
som har betydning for rettstilstanden til samene. Flertallet viser
til at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve
Grunnloven § 110 a. Dette gir Sametinget
en særstilling som folkevalgt organ med stor frihet.
Flertallet viser til at Sametinget
får årlige bevilgninger fra 7 ulike departementer,
inkludert Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Forslag til bevilgninger
fra disse departementene er i 2008 på om lag 311 mill.
kroner, en økning på 13 pst.
Flertallet viser til St.prp.
nr. 1 (2007-2008) der Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår
at Sametinget tildeles 191,4 mill. kroner i 2008. Av økningen
på 22,6 mill. kroner skal 8,4 mill. kroner finansiere inventar
og utstyr i de deler av det nye vitenskapsbygget i Kautokeino som
Sametinget skal benytte. Videre skal 5 mill. kroner dekke Sametingets merutgifter
i forbindelse med at forvaltningsområdet for samisk språk
vil bli utvidet til også å omfatte Snåsa kommune
i 2008.
Flertallet merker seg også at
det er foreslått satt av kr 350 000 til
gjennomføring av Sametingsvalget i 2009. Den nye valgordningen
det arbeides med er et ledd i demokratiutviklingen i Sametinget. Flertallet ser
at den nye ordningen vil kunne medføre økonomiske
utfordringer og noe økte utgifter. Dette må en komme
tilbake til i neste budsjett.
Flertallet vil fremheve at det
i tråd med Soria Moria-erklæringen foreslås
etablert et verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner
i samiske strøk. Sametinget vil få ansvar for å administrere
programmet. Flertallet støtter at det bevilges
6,5 mill. kroner til etableringen av et verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner.
Flertallet har merket seg behovet
for å ivareta tradisjonelle samiske næringskombinasjoner.
Samtidig ser flertallet behovet for at tradisjonelle
samiske næringer også kan kombineres med nye næringer
slik at lokale ressurser, kompetanse og tradisjoner utnyttes til
en positiv utvikling i samiske samfunn, og hvor også ungdom
og kvinner kan være med på næringsutvikling og
trygging av bosettingen i lokalsamfunnene. Entreprenørskap
knyttet til utnyttelse av de samlede muligheter for næringskombinasjoner
bør stimuleres, herunder kombinasjoner av tradisjonelle næringstilpasninger
med eksempelvis reiseliv, kunst & kultur, service og tjenesteyting
og kunnskapsbasert tjenesteyting.
Flertallet er opptatt av at Sametinget
gir muligheter for aktive samiske næringsorganisasjoner
knyttet til utmarksnæringene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Fremskrittspartiets politikk om en nedleggelse av Sametinget,
og reduserer post 50 med 131 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.
Disse medlemmer er uenige i at
samene kvalifiserer til betegnelsen urfolk, og mener uavhengig av dette
at forskjellsbehandling på bakgrunn av kulturelle særtrekk
er uakseptabelt. Videre har disse medlemmer det syn
at de konvensjoner og lover som Stortinget la til grunn for opprettelsen
av Sametinget, ikke setter krav til et sameting.
Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til Dokument nr. 8:106 (2006-2007), der Fremskrittspartiet
foreslår å avvikle Finnmarkseiendommen og nedlegge
Sametinget.
Disse medlemmer var imot opprettelsen
av Samefolkets fond og er av den oppfatning at samene på samme
linje som andre minoriteter må søke om offentlig
støtte hvert år. Disse medlemmer fjerner
derfor overføringene til samene og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppløse
det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene
uavkortet til giverne"
På denne bakgrunn konstaterer disse
medlemmer at den beregnede støtten i post 54 vil
frafalle.
Forslag 2008: kr 7 100 000.
Saldert budsjett 2007: kr 4 600 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, anser det
som svært viktig at tilskuddsordningen som legger til rette
for økt bruk av samisk i det offentlige rom, øker
mengden av offentlig informasjon på samisk til den samiske
befolkningen og øker mengden av informasjon om samiske forhold
overfor den norske befolkningen generelt, blir økt i 2008.
Det er viktig med tiltak som bl.a. styrker arbeidet med kartlegging,
dokumentasjon og videreføring av samers tradisjonelle kunnskap
i Norge.
Flertallet anser det også som
svært viktig at prosjektet "Samiske veivisere", som ble
igangsatt våren 2004, nå videreføres
som et fast tiltak i 2008. Ungdommene i prosjektet skal først
og fremst besøke videregående skoler i områder
hvor samene er i mindretall og her drive med informasjon om samiske
forhold.
Flertallet mener at det må være
et sentralt mål at det skal være mulig å bruke
samisk tegnsett i IT-sammenheng, f.eks. i offentlige registre, og
oppfordrer Regjeringen til å satse på dette. Flertallet har
merket seg at det samiske språkvalget på Regjeringens Internett-sider
nå videreutvikles og forbedres. Galdu - kompetansesenteret
for urfolks rettigheter har også utviklet en informasjonsmappe
om samer og samenes situasjon i Norge, noe flertallet ser
positivt på.
Flertallet peker på at
det er viktig at man i 2008 særlig vil prioritere tiltak
som kan bidra til å revitalisere østsamisk kultur
og sørsamisk språk. Flertallet ser
derfor med glede på at driftsstøtten til Elgå skole
i Engerdal videreføres for 2008, da denne er viktig for å styrke
og videreutvikle det sårbare sørsamiske språket og
kulturen.
Flertallet vil videre peke på at
dersom kvenene skal kunne opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt
språk og sin kultur, må bevilgningene til kvenske formål økes. Flertallet merker
seg i denne sammenhengen at den kvenske avisa Ruijan Kaiku nå kommer med
på statsbudsjettet igjen for 2008, etter at den var fjernet
i 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er galt å gi enkelte etniske grupperinger fordeler
som ikke andre har, da dette skaper grobunn for konflikter. Disse
medlemmer mener også at ulike former for særskilt
støtte er med på å nøre opp
under konfliktnivået ulike befolkningsgrupper imellom.
På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å kutte
post 72 med 5,8 mill. kroner.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er urimelig å ha en egen budsjettpost for kartlegging, dokumentasjon
og videreføringer av samers tradisjonelle kunnskap når
det ikke finnes tilsvarende budsjettposter for andre grupper. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet er imot enhver
form for forskjellsbehandling mellom ulike folkegrupper i Norge, og ønsker
på denne bakgrunn å kutte post 74 med 1,3 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det i Venstres alternative budsjett er satt av 0,2 mill. kroner
til en videreutvikling av det sørsamiske senteret Saemien
Sitje i Snåsa. Venstre har dessuten i sitt alternative
budsjett foreslått 5 mill. kroner utover Regjeringas forslag
til utvikling av samiske læremidler tilpasset Kunnskapsløftet
Samisk. Dette medlem mener dette er meget viktig
for å legge til rette for at den oppvoksende slekt får
et samtidsforhold til den samiske kulturen og språket.
Forslag 2008: kr 3 325 000.
Saldert budsjett 2007: kr 2 300 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil fremheve
at Kompetansesenter for urfolks rettigheter har viktige oppgaver med
formidling av urfolks rettigheter. Gáldu - Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter er en faglig selvstendig institusjon, som
i stor grad fastsetter egne mål og resultatkrav.
Flertallet merker seg at bevilgningen
foreslås økt med kr 350 000
i 2008. Post 1 vil etter dette utgjøre 2,675 mill. kroner
i 2008. Utover dette kan senteret søke om midler til konkrete
prosjekter. Utenriksdepartementet vil avsette midler til dette formålet
også i 2008. Flertallet merker seg videre
at senteret endrer navn til Gáldu - Kompetansesenteret
for urfolks rettigheter.
Flertallet merker seg videre
at Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter skal
flytte inn i det nye vitenskapsbygget i Kautokeino og at det derfor
bevilges kr 650 000 over post 45 til finansiering
av inventar og utstyr til de deler som senteret skal benytte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er grunnleggende galt at enkelte statsborgere skal ha flere
eller færre rettigheter enn andre. Alle statsborgere, uansett
opphav eller etnisitet, skal ha de samme rettigheter og plikter. Disse
medlemmer ser på denne bakgrunn ikke behovet for
videreføringen av et eget kompetansesenter for urfolks
rettigheter, og viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor
bevilgningen reduseres med 2,675 mill. kroner, med sikte på full
nedleggelse. Disse medlemmer vil videre understreke
at dette kompetansesenteret også fikk medlemmer fra Utenriksdepartementet
i 2005 og 2006 over kap. 163 post 71, til tross for at dette er
en budsjettpost øremerket til nødhjelp og humanitær bistand.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedlegge
Kompetansesenteret for urfolks rettigheter."
"Stortinget ber Regjeringen fremlegge
for Stortinget spørsmålet om fornyelse/videreføring
eller oppsigelse av konvensjoner og traktater, innen de nødvendige respektive
frister som gjelder, slik at Stortinget aktivt kan ta stilling til
spørsmålet om konvensjonene skal sies opp eller
videreføres. Hvor det er mulig å si opp traktater
eller konvensjoner, uten at noen bestemte tidsfrister er angitt,
gis det en melding til Stortinget i løpet av hver stortingsperiode
om disse traktater og konvensjoner."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
takknemlige for at Regjeringen i St.prp. nr. 12 (2007-2008) legger
om samepolitikken i Fremskrittspartiets retning ved å avvikle
Ressurssenteret for natur- og reindriftstjenester. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2006-2007) fremmet forslag om å selge Ressurssenter for
natur- og reindriftstjenester til høystbydende og overføre
et eventuelt overskudd uavkortet til statskassen, men tar til etterretning
at senteret ikke har noen markedsverdi utover ubrukte midler. Forslaget
fikk kun Fremskrittspartiets stemmer da det ble behandlet i Stortinget
14. desember 2006, og disse medlemmer er
godt fornøyd med at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti har snudd i denne saken. Disse medlemmer håper
regjeringspartiene over tid også vil støtte andre
tiltak Fremskrittspartiet har fremmet når det gjelder samepolitikk,
og vil i den forbindelse vise til at Dokument nr. 8:106 (2006-2007) inneholder
flere konkrete tiltak.
Forslag 2008: kr 3 575 000.
Saldert budsjett 2007: kr 2 600 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at et slikt ressurssenter bør bli finansiert av næringen
selv, og ikke av det offentlige, og kutter derfor hele bevilgningen
i sitt alternative budsjett.
Forslag 2008: kr 165 000.
Saldert budsjett 2007: kr 165 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
imot finnmarksloven, fordi det allerede på det tidspunktet
var klart at den ville føre til forskjellsbehandling på bakgrunn
av etnisk tilhørighet. Folk flest i Finnmark ble aldri
spurt. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise
til Dokument nr. 8:106 (2006-2007), der Fremskrittspartiet foreslår å avvikle
Finnmarkseiendommen og nedlegge Sametinget.
Forslag 2007: kr 1 295 400 000.
Saldert budsjett 2006: kr 1 254 500 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet,
er tilfreds med at Regjeringen øker bevilgningene til UDI.
Det er viktig for flertallet at arbeidet med å sikre
en rask og forsvarlig saksbehandling forsterkes ytterligere gjennom
de økte rammene som blir bevilget.
Forslag 2008: kr 540 400 000.
Saldert budsjett 2007: kr 416 300 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer i Innst. S. nr. 196 (2006-2007)
støttet Regjeringens forslag til tilleggsbevilgninger til
blant annet UDI fordi UDI, med dagens snillistiske innvandringspolitiske
regime og ineffektive behandlingsprosedyrer, hadde behov for mer
ressurser for å få redusert behandlingstiden til
et anstendig nivå. Disse medlemmer vil samtidig vise
til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk i løpet
av kort tid ville ha redusert UDIs ressursbehov og arbeidsmengde
betraktelig. Disse medlemmer viser til at Danmark
har fått redusert både antall familiegjenforeningssøknader
og antall personer uten reelt beskyttelsesbehov til under halvparten
av hva som var tilfellet før de restriktive reglene ble
innført. Disse medlemmer påpeker
at tiltakene mot tvangsekteskap disse medlemmer fremmet
i Dokument nr. 8:25 (2005-2006) ville ha redusert UDIs arbeidsbelastning,
fordi erfaringer viser at innstramninger innen dette området
ville gjort Norge mindre attraktivt å søke seg
til. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet
i forbindelse med behandlingen av blant annet Ot.prp. nr. 28, 49
og 19 (2002 - 2003), Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005) og Budsjett-innst
S. nr. 5(2005-2006) samt i Dokument nr. 8:58 (2002 - 2003) fremmet
forslag som ville ha medført endringer i norsk asyl- og
flyktningepolitikk i dansk retning. På bakgrunn av at et
mindre behov for ressurser til UDI med Fremskrittspartiets politikk
foreslår disse medlemmer en reduksjon på 200
mill. kroner på denne posten.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Budsjett-innst. S. I (2007-2008) og Venstres alternative budsjettforslag
hvor kap. 690 post 73 er styrket med 2,4 mill. kroner for økt
gjenobosetting av flyktninger og kap 690 post 75 som er styrket
med 3,1 mill. kroner til økte reiseutgifter.
Forslag 2008: kr 685 700 000.
Saldert budsjett 2007: kr 777 400 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 690 post 1, og reduserer posten med
300 mill. kroner grunnet redusert ankomst til og opphold av asylsøkere
på mottak.
Forslag 2008: kr 26 000 000.
Saldert budsjett 2007: kr 24 500 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 690, post 1 og reduserer posten med
3 mill. kroner grunnet redusert behov for blant annet tolketjenester.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at behovet for kvalifiserte
tolker er større enn tilbudet. Disse medlemmer ser
frem til opprettelsen av et permanent utdanningstilbud i tolking
og forventer at dette skal avhjelpe situasjonen. Disse medlemmer er
imidlertid også bekymret over at det i dag er et underbruk av
tolker, og at det i flere tilfeller blir brukt barn som må tolke
for foreldrene. Disse medlemmer mener dessuten det
er uklarhet i lovverket når det gjelder hvem som skal definere
når det er behov for tolk.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende to forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå lovverket
for å klargjøre hvem som skal definere når
det er behov for tolk, om det er fagpersonen eller pasienten/klienten eller
begge. Stortinget ber også Regjeringen avklare hvem som
har ansvaret for å betale tolk når flere instanser
er involvert."
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en egen sak om tolketjenesten, der det
blant annet må fremgå hvilke tiltak som vil bli
iverksatt for å unngå at barn brukes som foreldrenes
tolker."
Forslag 2008: 0.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som nødvendig å begrense bevegelsesfriheten
til dem med endelig avslag og som motsetter seg norsk lov og tilbakesendelse,
og ønsker å bygge om utreisemottaket på Lier
til et lukket utreisemottak. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn bevilge 30 mill. kroner til dette formål.
Forslag 2008: kr 19 600 000.
Tilsvarende beløp innrapporteres som utviklingshjelp og
inntektsføres under kap. 3690 post 1. Saldert budsjett
2007: kr 18 800 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må være et mål at flyktninger og asylanter
reiser tilbake og deltar i gjenoppbyggingen av hjemlandet når
trusselsituasjonen i hjemlandet er normalisert, og at norske myndigheter
bør skape de nødvendige incentivene for at dette
skal finne sted. En slik politikk vil også være
på linje med trenden i Europa.
Disse medlemmer registrerer at
antall personer som vender tilbake til hjemlandet med økonomisk støtte
fra staten, er fallende, og at mange benytter seg av muligheten
til å vende tilbake til Norge etter å ha mottatt
tilbakevendingsstøtte. Disse medlemmer er
derfor av den oppfatning at ordningen bør endres, og vil
fremme et omfattende representantforslag om blant annet dette på et
senere tidspunkt. I første omgang vil disse medlemmer øke
overføringene til dette formål med 20 mill. kroner.
Forslag 2008: kr 270 117 000.
Saldert budsjett 2007: kr 310 800 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kuttet
kap. 690 post 21 med 44 pst. i forhold til Regjeringens forslag
til bevilgning, og registrerer at andelen av kap. 690 post 21 som
dekkes av inntektspost kap. 3690 post 4, ikke ser ut til å endre
seg nevneverdig over tid. På denne bakgrunn kutter disse medlemmer posten
med 102 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Budsjett-innst. S. I (2007-2008) og Venstres alternative budsjettforslag
hvor kap. 3690 post 6 er styrket med 2,4 mill. kroner for økt
gjenobosetting av flyktninger, og kap. 3690 post 3 som er styrket
med 3,1 mill. kroner til økte reiseutgifter.
Forslag 2007: kr 127 338 000.
Saldert budsjett 2006: kr 127 600 000.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enige med Regjeringen i at det er et mål å få redusert
saksbehandlingstiden i UNE. Flertallet er videre
tilfreds med at UNE har satt i verk flere tiltak for å redusere
behandlingstiden. Lang saksbehandlingstid er negativt både
for den enkelte og for samfunnet. Flertallet er glad
for at det varsles mer detaljerte forskrifter omkring om hvilke saker
skal som avgjøres i UNEs organer.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener saksbehandlingstiden
fremdeles er for lang i UNE. Disse medlemmer registrerer
at tallet på ubehandlede asylsaker pr. 30. juni
2007 var omtrent på samme nivå som ved årsskiftet
2006-2007. Rask saksbehandling i alle typer utlendingssaker er viktig,
samtidig som at kvaliteten på saksbehandlingen må sikres.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en sak hvor saksbehandlingsrutinene i
UDI/UNE og muligheter for effektiviseringstiltak som kan settes
i verk for å få antall ubehandlede saker ned på et akseptabelt
nivå, gjennomgås."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at kommunal- og forvaltningskomiteen i Innst. S. nr. 196 (2006-2007)
reduserte budsjettposten for Utlendingsnemndas driftsutgifter med
7 mill. kroner, og at dette nesten tilsvarte halvårsvirkningen
av 20-millionerskuttet i denne budsjettposten i Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2007. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens begrunnelse for dette kuttet var at UNE får
færre saker til behandling når UDI behandler færre
saker enn forutsatt. Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets innvandringspolitikk, inkludert mer aktiv bruk av
retur for dem som forsøker å tvinge seg til opphold i
landet, ville ha redusert Utlendingsnemndas beskyttelsesbehov betraktelig. Disse
medlemmer ønsker derfor å kutte posten
med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at klagesaksbehandlingen
av alle asylsaker skal behandles under politisk myndighet i departementet,
og vil som følge nedlegge UNE. Disse medlemmer er
svært kritisk til den utvikling som har skjedd på asylområdet,
hvor statsråden kan skyve ansvaret vekk fra seg selv og
over på administrative organ. At statsråden i
2004 fikk tilbakeført myndighet innenfor enkelte saker
av spesiell betydning er bra, men disse medlemmer ser
klart behovet for et klarere politisk ansvar på hele asylområdet,
og mener dette vanskelig kan skje innenfor dagens organisering.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en sak for Stortinget om nedleggelse av Utlendingsnemnda, der ansvaret
for klagebehandlingen overføres til Arbeids- og inkluderingsdepartementet."