Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Johnny Ingebrigtsen, og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, vil understreke at vi særlig på folkehelseområdet kan oppnå store gevinster for samfunnsøkonomien og for enkeltpersoners livskvalitet ved å forebygge bedre og reparere raskere. Bedre forebygging i vid forstand vil bedre tilgangen på arbeidskraft ved at færre dør tidlig, færre blir førtidspensjonert, sykefraværet blir redusert, arbeidskapasitet og -kvalitet blir bedre, færre rammes av ulykker og skader, og færre får livene ødelagt av kriminalitet og rusmiddelmisbruk. Gevinstene av god forebygging vil vi finne igjen i samfunnsregnskapet gjennom økt verdiskaping og økt skatteinngang, lågere kostnader til trygder, helsevesen, barnevern og kriminalomsorg.

Disse medlemmer vil spesielt peke på at langsiktig forebyggende folkehelsearbeid kan bidra til at utfordringene innen eldreomsorgen blir lettere. I kommuneproposisjonen for 2008, St.prp. nr. 67 (2006-2007), er det referert en prognose fra Statistisk sentralbyrå som viser at arbeidskraftbehovet i kommunesektoren vil øke med 240 000 årsverk fram til 2060 om det forutsettes samme sykelighet som i dag, men med "bare" 145 000 årsverk om økt levealder kombineres med bedre helse. Disse medlemmer mener dette på en god måte illustrerer at forebyggende folkehelsearbeid må være langsiktig og kan gi meget store gevinster. Disse medlemmer mener det må satses sterkere og mer målrettet på forebyggende arbeid framover. Dette gjelder ikke minst innafor helse- og omsorgsområdet.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen på en god måte gjør rede for status på helse- og omsorgsområdet. Vi har på mange områder et meget godt utgangspunkt, men likevel betydelige utfordringer. Disse medlemmer mener det er særlig gledelig at røyking er redusert, og at dødsfall som skyldes hjerte- og karsykdommer, er sterkt redusert. Disse medlemmer mener myndighetens gode og målrettede arbeid på disse områder har bidratt sterkt.

Disse medlemmer konstaterer at vi har gode kunnskaper om helseeffekter av ulike risikofaktorer både fra eget land og fra utlandet. Dette gir muligheter for gode resultater i arbeidet for å redusere forekomsten av og bedre helbredelsen av kreft, astma, diabetes, kols, psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager.

Disse medlemmer vil peke på at det langsiktige målet med det forebyggende arbeidet og for utviklingen av helse- og omsorgstjenestene er å løfte hele befolkningen opp på det samme nivået som dem med best helse. Regjeringen vil prioritere de gruppene som trenger det mest, både i spesialisthelsetjenesten, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i tannhelsetjenesten. Disse medlemmer vil understreke at Regjeringen har som mål å gi gode helse- og omsorgstjenester til alle, uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon.

Disse medlemmer viser til at Helse- og omsorgsdepartementets budsjett er på om lag 115,6 mrd. kroner og har en vekst på 4,6 prosent i forhold til 2007. Sykehusenes økonomi styrkes med 3,46 mrd. kroner utover lønns- og prisstigningen i forhold til saldert budsjett for 2007. Disse medlemmer mener dette gir grunnlag for å behandle flere pasienter, holde ventetidene lave og samtidig fornye sykehusbygg og utstyr. Disse medlemmer mener at nødvendig omstilling og effektivisering i helseforetakene kan skje uten å legge ned tilbud som er viktig for pasienter som trenger tett oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer peker på at den kommunale helse- og omsorgstjenesten i all hovedsak finansieres av kommunenes frie inntekter, og at kommunene i stor grad har prioritert pleie og omsorg ut fra den betydelig forbedrede kommuneøkonomien. Det anslås at kommunesektoren i 2006, 2007 og 2008 vil få en reell vekst i sine inntekter på 21 mrd. kroner, noe som utgjør 8 prosent. Disse medlemmer viser til at det innen eldreomsorgen vil bli en økning på mer enn de 10 000 årsverk fra 2004 til 2009 som var målet i Soria Moria-erklæringen. Disse medlemmer mener det er svært positivt at toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester legges om slik at statens kompensasjon økes fra 70 til 85 prosent, og at kommunenes frie inntekter derved avlastes med 500 mill. kroner.

Disse medlemmer vil framheve de viktige tjenestene som dekkes av Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008-2011 som legges fram som del av statsbudsjettet. Det viktigste målet for strategien er å gi rehabilitering den posisjon og prestisje i helse- og omsorgstjenesten som de overordnede helse- og velferdspolitiske målene tilsier. Disse medlemmer vil peke på at det brukes betydelige og økende ressurser på rehabiliteringsfeltet i dag:

• – 1,14 mrd. kroner til kjøp fra private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner

• – 1,5-2 mrd. kroner til rehabiliteringsrettede tiltak innafor helseforetakene

• – 1,6 mrd. kroner i trygderefusjoner og fastlønnstilskudd til fysioterapeuter

• – 1 mrd. kroner fra kommunene til fysioterapi.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det er nødvendig med organisatoriske reformer og tilførsel av nye ressurser for å møte utfordringene når det gjelder rehabilitering.

Disse medlemmer vil understreke at Regjeringens rusmiddelpolitikk bygger på solidaritet med dem som rammes av rusmidlenes negative konsekvenser – ikke minst barn, ektefelle, søsken, foreldre og andre pårørende. På dette området er det særlig viktig med forebygging og samhandling og samarbeid med mange, ikke minst frivillige organisasjoner. Det er oppmuntrende at også internasjonale undersøkelser viser at de forebyggingsstrategier som følges i Norge med avgifter og reguleringer, er de mest effektive og kostnadseffektive. Disse medlemmer vil understreke behovet for rusfrie soner i livet og i samfunnet, og at det er viktig å støtte tiltak og organisasjoner som bidrar til slike. Disse medlemmer har merket seg at rusfeltet i 2008 vil være styrket med 377 mill. kroner i forhold til 2005. Disse medlemmer vil peke på at tiltak for å redusere forbruket av rusmidler også bidrar til å redusere fattigdom og sosiale forskjeller i helse.

Disse medlemmer har merket seg at psykiske lidelser er anslått å koste det norske samfunnet 40 mrd. kroner i året. Personer med alvorlige psykiske lidelser er blant dem som har svakest tilbud i kommunene og dårligst levekår. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at det vil gjenstå betydelige utfordringer etter 2008 når opptrappingsplanen avsluttes, og at det derfor blir nødvendig å videreføre den økonomiske innsatsen minst på det nivå som foreslås for 2008. Disse medlemmer har særlig merket seg de dystre prognoser fra bl.a. WHO om at omfanget av psykiske lidelser vil øke. Ikke minst på dette området vil god forebygging og tidlig behandling være nødvendig og lønnsomt.

Disse medlemmer vil påpeke behovet for å legge bedre til rette for utøvelse av omsorgstjenester i eksisterende bebyggelse, herunder å gi tilskudd til å etterinstallere heiser. Bygging av heiser vil gjøre det mulig for mennesker som ikke kan gå i trapper, å kunne fungere bedre i hverdagen og kunne komme seg ut på egen hånd. For mange eldre og funksjonshemmede vil det kunne bety at de slipper å flytte fra sine hjem og kanskje klarer å være selvhjulpne i større grad. Dette tiltaket vil være i tråd med Omsorgsmeldinga og føringer som ligger i Hovedstadsmeldinga.

Økt satsing på forebygging og rehabilitering

Disse medlemmer vil styrke innsatsen innafor forebygging og rehabilitering i budsjettet for 2008. Disse medlemmer mener at det ikke minst innen helsevesenet kan oppnås store besparelser ved å omdisponere midler fra reparasjon til forebygging. Disse medlemmer erkjenner at mye av denne omprioriteringen kan skje uten vedtak i Stortinget. Disse medlemmer har valgt å foreslå økte bevilgninger og omdisponeringer på følgende områder:

• – Målgruppe diabetikere: 5 mill. kroner til å oppdage udiagnostiserte type-2 diabetes, bedre veiledning og oppfølging til diabetikere – herav 2 mill. kroner som omdisponering innen helseforetak.

• – Målgruppe psoriasis-pasienter: 2 mill. kroner omdisponeres for å etablere flere tilbud om lysbehandling i samarbeid mellom sykehus og kommunehelsetjenesten.

• – Målgruppe fysisk inaktive voksne: 8 mill. kroner til lokale aktiviteter via Partnerskap for folkehelse og til Sykle til jobben-aksjonen (Norges bedrifts­idrettsforbund).

• – Målgruppe røykere: 3 mill. kroner til redusert røyking i arbeidslivet.

• – Målgruppe muskel- og skjelettlidelser: Formidlingsenheten for Muskel- og skjelettlidelser skal styrkes (omdisponering innen helseforetak).

• – Ammehjelpen: Tiltaket skal styrkes.

• – Målgruppe skoleelever: 3 mill. kroner til bedre skolehelsetjeneste i utsatte områder.

• – Målgruppe Duchenne-barna: 700 000 kroner til forskning ved Rikshospitalet.

Disse medlemmer mener det er godt dokumentert at forebyggende tiltak rettet mot disse målgruppene har god effekt ved bl.a. å redusere sykelighet og behov for behandling. Disse medlemmer foreslår å dekke inn ekstrabevilgningene på 17,7 mill. kroner med en reduksjon på de regionale helseforetakene.

Disse medlemmer vil videre vise til at det på grunnlag av budsjetthøringene i finanskomiteen ble vedtatt å øke bevilgningene til tiltak innafor rusfeltet med 25 mill. kroner utover forslaget i budsjettproposisjonen, jf. merknader til kap. 726 og kap 761.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Vigdis Giltun, lederen Harald T. Nesvik og Bjørn Sturla Odden, ser med sterk bekymring på utviklingen knyttet til sykehusenes økonomi og utfordringene knyttet til ventelister og behandlingskøer. Bare det siste året er det blitt 20 000 flere mennesker i behandlingskø, og antallet er nå kommet langt over 200 000. Disse medlemmer ønsker derfor å gjennomføre en rekke omfattende tiltak for å styrke og bedre denne sektoren i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår å øke sykehusenes budsjett for 2008 med 1,7 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, samtidig som private tilbydere likestilles med det offentlige helsevesen. For å sikre økt pasientbehandling og effektivitet ønsker disse medlemmer å øke den innsatsbaserte finansieringen (ISF) fra 40 til 60 prosent. Disse medlemmer ser i likhet med Regjeringen behovet for effektivisering knyttet til spesialisthelsetjenesten og mener det er svært mye ugjort i denne forbindelse. Disse medlemmer ønsker derfor å legge ned de regionale helseforetakene og opprette et statlig sykehusdirektorat. Dette vil, slik disse medlemmer ser det, føre til store effektiviseringsgevinster samtidig som de geografiske forskjellene knyttet til grad og kvalitet av behandling den enkelte mottar, vil bli visket ut. Med dagens organisering med regionale helseforetak er det bostedsadressen som er avgjørende for hvilken hjelp du mottar. En ser også en tendens til at hvert enkelt regionalt helseforetak skal bygge opp egne tilbud innenfor alle felt i stedet for å skjele til hvilken kapasitet som finnes andre steder.

Videre må helsevesenet, slik disse medlemmer ser det, organiseres slik at medisinsk personell (leger, sykepleiere mm.) benyttes til pasientrelatert arbeid i større grad fremfor administrativt arbeid. I tillegg viser disse medlemmer til innstillingen til St.prp. nr. 10 (2007-2008) hvor Fremskrittspartiet foreslår å slette deler av sykehusenes gjeld for å bedre likviditeten og det økonomiske fundamentet til de regionale helseforetakene. På investeringssiden ønsker disse medlemmer å skille dette ut fra det ordinære basistilskuddet for på den måten å skaffe en bedre oversikt over nødvendige bevilgninger knyttet til både nyinvesteringer, vedlikehold og gjenanskaffelse. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet for budsjettåret 2008 øker investeringstilskuddet til de regionale helseforetakene med 500 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at hver sjette rehabiliteringsseng har forsvunnet under den rød-grønne regjeringen, noe som står i sterk kontrast til deres egen regjeringserklæring, der det skrives at en vil gi rehabilitering til alle som trenger det. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det øremerkes 300 mill. kroner til rehabiliteringsformål, slik at kapasiteten hos både offentlige, private og ideelle institusjoner kan benyttes, og behovet for disse tjenestene dekkes. Rehabilitering er, slik disse medlemmer ser det, svært samfunnsøkonomisk lønnsomt, samtidig som livskvaliteten for den det gjelder, øker betydelig. Disse medlemmer viser til at rehabilitering er et høyt prioritert område for Fremskrittspartiet, og det er derfor en storstilt satsing på dette området i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008.

Disse medlemmer er svært misfornøyde med det nye investeringstilskuddet til bygging av sykehjem og omsorgsboliger og mener innrettingen er slik at dette blir nok en omsorgsboligreform lik den utviklingen vi fikk etter 1997. Disse medlemmer har merket seg at det i dag mangler 16 000 sykehjemsplasser dersom man skal oppnå dekningsgraden Stortinget har vedtatt. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har sterkt fokus på sykehjemsbygging, og vil derfor innrette investeringstilskuddet på en slik måte at det blir lønnsomt for kommunene å bygge sykehjemsplasser. Fremskrittspartiet vil bevilge investeringstilskudd til bygging av 16 000 sykehjemsplasser innenfor samme periode. I tillegg vil Fremskrittspartiet bevilge tilskuddsmidler til bygging av 6 000 bemannede omsorgsboliger for å dekke behovet for dem som er psykisk syke, hvor det fremdeles ifølge St.prp. nr. 1 (2007-2008) mangler 2 800 boliger, psykisk utviklingshemmede, rusmiddelavhengige og andre som har spesielt behov for en slik bolig.

Disse medlemmer mener Regjeringen svikter dem som har det vanskeligst i samfunnet, så også i helsevesenet. Regjeringens løfter om å redusere egenandeler i helsevesenet er ikke gjennomført, snarere tvert imot. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der egenandelstak 1 justeres ned til 1 500 kroner fremfor en økning til 1 740 kroner slik Regjeringen har foreslått.

Disse medlemmer er av den oppfatning at den medisinske forskningen i Norge er på et for lavt nivå. Det foreslås derfor i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett en økning til forskningen på til sammen 100 mill. kroner, herunder presiseres det at diabetes-, demens-, kreft-, ADHD-, ME-, og stamcelleforskning er prioriterte grupper.

Disse medlemmer mener det er store forbed­ringsmuligheter i norsk helsevesen, og er villige til å øke budsjettrammen utover Regjeringens forslag for statsbudsjett 2008. Sikkerhet og trygghet for liv og helse er, slik disse medlemmer ser det, et grunnleggende behov for å sikre innbyggerne i et samfunn et godt og verdig liv, uavhengig av den enkeltes lommebok.

Disse medlemmer finner ikke å kunne foreta en forsvarlig omprioritering innen den budsjettramme flertallet har bevilget til helseformål i Stortingets vedtak om rammeområde 15.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative helsebudsjett for 2008:

Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, legger vekt på at alle skal ha tilgang til kvalitativt gode helsetjenester når man trenger det, uavhengig av hvor man bor, alder, kjønn, diagnose og personlig økonomi. Alle som trenger det, skal sikres helhetlige helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer viser til at det fremdeles er for lang ventetid for nødvendig helsehjelp både innen somatikk og psykisk helsevern. Videre mener disse medlemmer det er bekymringsfullt at behandlingskøene øker igjen etter en betydelig nedgang under Bondevik II-regjeringen.

Selv om den norske helsetjenesten over år er kåret til å være blant de beste i verden, mener disse medlemmer det er et stort forbedringspotensial både når det gjelder tjenestenes kvalitet og innhold, helsetjenestens ressursbruk og styringssystemer og pasientenes valgfrihet, medbestemmelse og tilgang til nødvendig og relevant informasjon om tilbudet. Disse medlemmer mener videre det er et forbedringspotensial når det gjelder å håndtere feil og mangler innenfor helsevesenet, og vil i den forbindelse vise til de unødige belastninger dette medfører for den enkelte pasient, men også dårlig utnyttelse av samfunnets ressurser.

Disse medlemmer mener det er stort behov for å styrke tilbudet innen rehabilitering, habilitering og rusbehandling. Fortsatt er det mange udekkede behov, og kapasitet og tilbud er ikke godt nok. Dette er etter disse medlemmers vurdering nødvendig for å gi flere mennesker en mulighet for å øke sin funksjonsevne etter sykdom eller skade, og dermed kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv. Disse medlemmer understreker betydningen av at også pasienter som ikke er sykemeldte, får et bedre tilbud om habilitering og rehabilitering, herunder funksjonshemmede barn.

Disse medlemmer viser til at den fremlagte opptrappingsplan for rusfeltet ikke innfrir behovet for behandling og de forventninger som er skapt. Disse medlemmer mener derimot det er nødvendig å øke veksttakten innenfor rusfeltet betydelig dersom vi skal klare å tilby rusmiddelmisbrukerne den hjelp og behandling de trenger og har rett til.

Disse medlemmer mener det er viktig å fokusere på effektive tiltak for å forebygge helseproblemer i samfunnet, det være seg helseproblemer innen somatikk eller psykiatri. Videre mener disse medlemmer det er viktig at samhandlings- og samordningsutfordringene tas tak i med tanke på å løse de utfordringene som finnes. I den forbindelse mener disse medlemmer det er viktig at både Wisløff-utvalget og Bernt-utvalget følges opp.

Disse medlemmer mener videre det er et stort behov for kvalitetsløft i omsorgstjenestene, herunder et kunnskapsløft i sektoren. For mange er uten fagkompetanse, det kreves økt legedekning, økt tilgang på spesialister og økte ressurser til forskning på demens.

Disse medlemmer mener private aktører ikke bare er et supplement og korrektiv til den offentlige helsetjenesten, men også en viktig del av den totale helsetjenesten. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at den offentlige helsetjenesten benytter seg av den kompetansen de private aktørene representerer, samt den ledige kapasiteten de tilbyr. Gjennom et konstruktivt samarbeid mellom offentlige og private aktører vil kvaliteten og tilgjengeligheten til behandlingstilbudet bli bedre, og pasientenes valgfrihet øke. Disse medlemmer mener videre at avtaler som inngås mellom de regionale helseforetakene og de private aktørene, må ta høyde for behandlingens reelle kostnad.

Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, mener at uansett alder, økonomi og bosted skal hver enkelt få nødvendig og kvalifisert hjelp når det trengs. Alle skal ha likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester. Kvalitet, trygghet, tilgjengelighet og omsorg skal utgjøre kjerneverdiene i helsetjenestene. Dette må sikres gjennom et helhetlig tjenestetilbud, uavhengig av nivåer og avdelinger. Omsorg for mennesker som trenger helse- og omsorgstjenester, må prioriteres sterkere, siden utford­ringene vil bli stadig større i årene fremover. Det vil være dobbelt så mange eldre over 67 år i 2050 sammenliknet med i dag. Dette medlem mener dette må håndteres med fokus på innhold og kvalitet i tjenestene, i tillegg til økt kapasitet. Dette kan best sikres gjennom en tverrpolitisk forpliktende plan for eldreomsorgen. Dette medlem mener den nylig fremlagte demensplanen som det redegjøres for i budsjettproposisjonen, må følges opp med økonomiske satsinger, og dette medlem foreslår stimuleringstilskudd for opprettelse av skjermede enheter for demente, stimuleringstilskudd for opprettelse av tilrettelagte dagtilbud for hjemmeboende demente og kompetansehevingstiltak. Dette medlem foreslår ytterligere 60 mill. kroner til kompetanseheving i eldreomsorgen innen bemanning, utvikling av hjemmebasert omsorg, lindrende behandling for døende og forskning, og dette medlem påpeker at en tverrpolitisk forpliktende eldreplan vil sikre at disse tiltakene trappes ytterligere opp i årene fremover.

Dette medlem mener helse- og omsorgstjenestene skal preges av en helhetlig tenkning med fokus på forebygging, behandling, rehabilitering og oppfølging. Det er viktig å se hele mennesket. Derfor bør det være et mangfoldig tjenestetilbud for å dekke ulike menneskers behov. Ideelle og frivillige organisasjoner og institusjoner bidrar positivt i den sammenheng.

Dette medlem mener den opptrappingsplanen for rusfeltet som Regjeringen nå omsider har lagt frem, mangler en tilstrekkelig økonomisk opptrapping for å gi et bedre helse- og omsorgstilbud for rusmiddelavhengige. Dette medlem foreslår ytterligere satsing på rusfeltet gjennom økte midler til forebyggende arbeid i regi av frivillige organisasjoner, økt tilskudd til tiltak for barn av rusmiddelavhengige og psykisk syke, økt tilbud for rusmiddelavhengige i ideelle institusjoner og tilskudd til kultur- og fritidstiltak for å sikre bedre oppfølging etter behandling. Dette utgjør til sammen en satsing på 50 mill. kroner.

Dette medlem mener habiliterings- og rehabiliteringsfeltet trenger et sterkere fokus i årene fremover. Å redusere lidelse og øke livskvalitet er viktige mål, samtidig som dette er god samfunnsøkonomi. Redusert behov for behandling, pleie, medisiner og større mulighet til å klare seg selv eller være i arbeid er ønskede effekter av god habilitering og rehabilitering. Dette bør komme alle til gode, slik også Regjeringen tar til orde for i Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008-2011, som ble lagt frem i høst. Dette medlem er derfor kritisk til at Regjeringen satser for ensidig på at rehabilitering skal rettes mot dem som er sykemeldt fra arbeid, siden dette utestenger kronisk syke, mennesker med nedsatt funksjonsevne, eldre og folk som er i arbeid. Dette medlem foreslår derfor å styrke habilitering og rehabilitering i helseforetakene, herunder bruk av tjenester fra private og ideelle opptreningsinstitusjoner, samt økt satsing på behandlingsreiser til utlandet.

Dette medlemhar registrert at Regjeringen har fremmet en rekke ulike planer og strategier for viktige tiltak, slik som Diabetesplan, Nasjonal strategi for kreftområdet 2006-09, Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008-2011 og Opptrappingsplan på rusfeltet. Regjeringen er langt fra å oppfylle disse planene, så lenge det ikke følger bevilgninger i tråd med forslagene. Dette medlem mener derfor at Regjeringen må sørge for at de nødvendige helsestrategier på ulike områder blir gjennomførbare og ikke utelukkende symbolpolitikk.

Dette medlem mener at mange av de private, ideelle sykehusene står i fare for å gå konkurs pga. store uforutsette pensjonskostnader. De må som aksjeselskaper drive forsvarlig, mens de offentlige sykehusene kan drive videre med å unnta uforutsette pensjonskostnader fra resultatkravet. De private, ideelle sykehusene er nå i en alvorlig situasjon hvor konkursfaren er overhengende, og det er avgjørende at Regjeringen løser problemet, både på kort og på lang sikt. Dette medlem mener derfor at Regjeringens forslag til å løse dette først i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2008 ikke er tilstrekkelig. Det er nødvendig å avklare dette raskere.

Dette medlem viser til rapporter fra Sosial- og helsedirektoratet og Legeforeningen fra 2007 som viser at fokus på økonomi helt ned på avdelingsnivå på sykehusene er styrende for prioritering og kvalitet i helsetjenestene. Innsatsstyrt finansiering (ISF) var ment som et styringsverktøy for de regionale foretakene og ikke som et prioriteringsverktøy for lønnsomme og ulønnsomme pasienter. ISF-systemet brukes til å legge krav om inntjening ved de enkelte tjenesteytende avdelinger. Dette kan også være til hinder for et helhetlig pasienttilbud og dermed for bedre samhandling mellom avdelinger og nivåer i helsetjenestene, noe som er en av de største utfordringene i helsetjenestene i dag.

Dette medlem foreslår å øke egenandelstak I og samtidig fjerne egenandelene for kronisk syke, uføretrygdede og minstepensjonister. I tillegg har dette medlem merket seg at prosjektet "Raskere tilbake, tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte" har hatt en treg start, og at midlene for inneværende år ikke vil bli brukt opp. Prosjektet synes også krevende å administrere. Dette medlem foreslår derfor kutt i bevilgningen til prosjektet med 200 mill. kroner, og viser til en bredere satsing på habilitering og rehabilitering, som beskrevet ovenfor.

Dette medlem viser for øvrig til at Kristelig Folkeparti i Budsjett-innst. S. nr. I (2007-2008) fremmet forslag om at Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av sykehusenes samlede driftsunderskudd og en bred utredning av systemet for sykehusfinansiering som bedre enn dagens stykkprissystem fanger opp behovet for helhet i tjenestekjeden fra forebygging og primærhelsetjeneste til spesialisthelsetjeneste og rehabilitering.

Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, understreker at alle skal ha mulighet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet. Liberal politikk er derfor et utålmodig arbeid for rettferdige løsninger, som gir alle mennesker frihet, tilhørighet og ansvar. Det er i fellesskap med andre at den enkelte kan finne sin egen vei til et godt liv. Venstres frihet og fellesskap omfatter også framtidens generasjoner. Venstre vil føre en ansvarlig økonomisk politikk og en miljøpolitikk som sikrer livsgrunnlaget og velferden også for dem.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2008 hvor det foreslås en økning på tiltak for å redusere fattigdom på vel 1 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Hovedsatsingene er rusomsorg, forsøk med borgerlønn, offentlig finansiert tannhelse og omsorgslønn for foreldre med funksjonshemmede barn og økt satsing på integrering, tiltak for bostedsløse og økt bostøtte.

Velferdssamfunnet er mer enn det stat og kommune sørger for av velferdstjenester. Mange frivillige fellesskap representerer en varme og nærhet og gir dermed et bidrag til helse det offentlige aldri kan eller skal erstatte. Det sosiale engasjementet i det sivile samfunnet utløser flere ressurser, det er mer oppfinnsomt enn det offentlige, og det bryr seg om hjelpetrengende som ikke har fått plass i offentlige planer. Til grunn for alt ligger det personlige ansvaret hver enkelt har for seg selv og sine medmennesker. Det kan ingen velferdsstat erstatte.

Dette medlem peker på at velferdsstaten kommer under press blant annet fordi vi får flere eldre og forholdsvis færre i arbeidslivet. Samtidig blir det mulig å gi behandling for stadig mer. Venstre vil fortsatt ha gode, generelle ordninger, men de må legge mer vekt på hva den enkelte trenger og kan gjøre for å mestre eget liv. Noen mennesker trenger mer hjelp og annerledes hjelp enn folk flest. Det skal de få. Samfunnet skal ikke være så firkantet at mange mislykkes på skolen, faller utenfor i arbeidslivet eller må kjempe mot systemene for å få sine rettigheter og dermed ende i en helsekø.

Dette medlem understreker at en av de viktigste politiske oppgavene fremover blir å prioritere mer til dem som trenger det mest innen helse- og sosialpolitikken. Dette krever omprioriteringer og bedre samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Sosial ulikhet i helse er et voksende problem og henger nøye sammen med fattigdom. Det er svært viktig for å bekjempe fattigdom at det satses på helsehjelp og behandling til dem som altfor ofte faller utenfor også i helsevesenet. Rusmiddelmisbrukere må få bedre behandling og nødvendig helsehjelp.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2008 hvor Venstre stimulerer til sunnere kosthold/livsstil gjennom en om lag provenynøytral omlegging av merverdiavgiftssystemet kombinert med høyere tobakksavgifter. Konkret foreslås det i Venstres alternative budsjett at det ikke blir moms på frukt og grønt (0-sats), mens det blir full momssats (25 prosent) på brus og sterkt sukkerholdig drikke, og at den generelle matmomsen økes med ett prosentpoeng.

Dette medlem understreker at det viktigste forebyggende helsearbeidet skjer ved at det enkelte menneske tar et personlig ansvar for eget liv og helse. Stat og kommune har på sin side et klart ansvar for å tilrettelegge samfunnet slik at det minimaliserer risikoen for helseskade. Økt satsing på rehabilitering og forebyggende arbeid er viktig for å fordele ressursene bedre innenfor helsevesenet og sørge for at kronikere, rusmiddelmisbrukere og mennesker med funksjonsnedsettelse får en bedre hverdag. Regjeringens budsjettforslag prioriterer i liten grad rehabilitering og har ikke blitt det løftet for rehabiliteringsområdet som ble varslet.

For å frigjøre ressurser til dem som trenger det mest, mener dette medlem at de mange som i all hovedsak er friske og har god økonomi, bør kunne akseptere noe høyere egenandeler for helsetjenester, eksempelvis høyere egenbetaling for legekonsultasjoner og medisiner, mens andre grupper skjermes helt.