Komiteen viser til
sitt ansvarsområde, kommunal forvaltning, og behandlingen av den
årlige kommuneproposisjonen. På denne bakgrunn har komiteen funnet
det formålstjenlig å ta med merknader om kommuneøkonomi- og forvaltning
i innstillingen. Når det gjelder bevilgningene til rammetilskudd
til kommunesektoren, viser komiteen til rammeområde
18 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2008–2009).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås
til hele 28,6 mrd. kroner i løpet av denne stortingsperioden med
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009. Veksten anslås
dermed til om lag 50 pst. høyere i denne perioden enn i forrige
stortingsperiode. Flertallet er samtidig klar over
at det fortsatt er mange utfordringer og oppgaver som kan løses
enda bedre i kommunal sektor. Flertallet vil peke
på at inntektsvekst kombinert med lokale prioriteringer har gitt
innbyggerne i kommunene et bedret velferdstilbud innenfor blant
annet pleie- og omsorgstjenester, barnehager og grunnopplæring.
Flertallet støtter Regjeringens
forslag om fortsatt styrking av kommuneøkonomien. I statsbudsjettet
for 2009 legges det opp til en realvekst i kommunenes samlede inntekter
på om lag 8,4 mrd. kroner, eller 3,0 pst. Av veksten i de samlede
inntektene er 4,66 mrd. kroner frie inntekter. I kommuneproposisjonen
ble det signalisert en vekst i de frie inntektene på mellom 3,5
og 4 mrd. kroner. Veksten i de frie inntektene ligger dermed godt
over det som Stortinget la til grunn våren 2008. Inntektsveksten
er regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter
for 2008 i Revidert nasjonalbudsjett for 2008.
Flertallet registrerer at kostnadsveksten
i kommunesektoren har økt etter at Revidert nasjonalbudsjett ble
lagt fram. På bakgrunn av resultatet i lønnsoppgjøret anslås årslønnsveksten
i kommunesektoren til 6,5 pst. i 2009, som er 1 prosentpoeng høyere
enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Økningen i de frie
inntektene i statsbudsjettet for 2009 bidrar til å dekke opp disse
økte kostnadene. For 2009 er det anslått en pris- og lønnsvekst
for kommunesektoren på 4,5 pst., som representerer om lag 13 mrd.
kroner.
Flertallet registrerer at kommunesektorens skatteinntekter
i Nasjonalbudsjettet 2009 er anslått å øke med 7 pst. fra 2008 til
2009. Når den foreslåtte økningen i den kommunale skattøren holdes
utenom, kan skatteveksten neste år anslås til 3 pst. for kommunesektoren
som helhet. Anslaget på skatteinntektene bygger bl.a. på en reduksjon
i skatteandelen til 45 pst. og avviklig av kommunal selskapsskatt.
De kommunale skatteinntektene blir dermed mer forutsigbare. Flertallet finner
likevel grunn til å følge nøye med på utviklingen i kommunesektorens
skatteinntekter i 2009.
Flertallet viser til at gjennom
Stortingets behandling av kommuneproposisjonen for 2009 ble det
foretatt endringer i det kommunale inntektssystemet. Endringene
som blir gjennomført fra 2009 på skattesiden er økt symmetrisk utjevning,
at skatten andel av kommunenes totale inntekter senkes og kommunal
selskapsskatt avvikles. Endringene bidrar til en mer rettferdig fordeling
av skatteinntektene mellom kommunene, med en omfordeling fra skattesterke
til skattesvake kommuner. Flertallet støtter denne
omleggingen.
Flertallet viser til at de distriktspolitiske
virkemidlene i det kommunale inntektssystemet blir styrket, kommuner
med sterk befolkningsvekst får et eget veksttilskudd og Oslo får
et eget hovedstadstilskudd. I tillegg vil flertallet vise til
at inntektssvake kommuner uten distriktspolitisk tilskudd i Sør-Norge
får et eget skjønnstilskudd. Samlet bidrar endringene til et mer rettferdig
inntektssystem.
Flertallet er fornøyd med at
Regjeringen foreslår en ordning med rentekompensasjon for skole-
og svømmeanlegg og kirkebygg. Regjeringen følger med dette opp merknader
fra kommunal- og forvaltningskomiteen, jf. Budsjett-innst. S. nr.
5 (2007–2008) og Innst. S. nr. 231 (2006–2007). En ordning med rentekompensasjon
som først ble foreslått av regjeringen Stoltenberg I i 2001, har
tidligere blitt vist stor interesse og bidratt til oppgradering
og bygging av mange skolebygg. Flertallet viser til
at ordningen for skole- og svømmeanlegg har en investeringsramme
på totalt 15 mrd. kroner over åtte år. To mrd. kroner vil bli stilt
til disposisjon i 2009. For ordningen for kirkebygg foreslås det en
investeringsramme for 2009 på 800 mill. kroner.
Flertallet viser til at toppfinansieringsordningen
for ressurskrevende tjenester er blitt bedre og mer rettferdig.
I løpet av 2008 og 2009 er bevilgningene økt med til sammen ca.
1,3 mrd. kroner. Ordningen ble betydelig styrket i 2008 og styrkes
ytterligere i budsjettet for 2009. Fra 2008 får kommunene kompensert
85 pst. av egne netto lønnsutgifter utover innslagspunktet på 800 000 kroner,
mot 70 pst. og 770 000 kroner før 2008. Kommunenes egenandel er
dermed halvert fra 30 pst. til 15 pst.
Flertallet viser til at den internasjonale
finanskrisen vil få konsekvenser for norske kommuner. Finanspolitikken
må i en slik situasjon legge til rette for lavere renter, noe det
framlagte statsbudsjettet legger grunnlaget for. Flertallet vil også
peke på at finansinstitusjonenes innlånsmuligheter og utlånsrammer
har stor betydning for kommunal sektor. Flertallet vil
framheve at det er avgjørende for kommunene at de har god tilgang
på lån slik at ikke bygging av blant annet skoler, barnehager eller
sykehjemsplasser stanses på grunn av mangel på lånemidler. Flertallet viser
til St.prp. nr. 18 (2008–2009) der Regjeringen foreslår at staten
bidrar til styrking av egenkapitalen i Kommunalbanken med en bevilgning
på 240 mill. kroner. Forslaget vil bedre kjernekapitaldekningen
i Kommunalbanken og gjøre at banken fortsatt kan gi lån til kommunene
i 2008.
Flertallet viser til at den aktuelle
situasjonen i finansmarkedet har medført et bredt verdifall på verdipapirer.
Utviklingen berører også kommuner og fylkeskommuner som har plassert
midler i finansmarkedet med formål å oppnå finansiell avkastning. Flertallet viser
til Ot.prp. nr. 53 (2007–2008), jf. Innst. O. nr. 58 (2007–2008) der
Kommunal- og regionaldepartementet gis myndighet til i særlige
tilfeller å gi kommuner og fylkeskommuner anledning til å dekke
inn regnskapsmessige underskudd over mer enn 4 år. Flertallet viser
til at begrunnelsen for dette er at de samfunnsmessige og økonomiske
konsekvensene av å dekke inn tidligere underskudd innen fristene
i tidligere gjeldende lovverk, i enkelte tilfeller kunne blitt uforholdsmessig
store. Lovverket setter nå en grense for at tidligere underskudd
kan dekkes inn over maksimalt 10 år.
Flertallet viser til svarbrev
fra Finansdepartementet på brev fra stortingsrepresentant Reidar Sandal
datert 26. november 2008. Flertallet viser til at
Regjeringen gjentatte ganger har understreket at den om nødvendig
er rede til å komme med nye tiltak for å begrense konsekvensene
av finanskrisen. Av svarbrevet fra Finansdepartementet fremgår det
at Regjeringen har besluttet å arbeide med sikte på å legge fram
forslag til ytterligere finanspolitiske tiltak i månedsskiftet januar/februar. Flertallet vil peke
på at Regjeringen i arbeidet med nye tiltak vil vurdere situasjonen
for kommunesektoren spesielt. Flertallet støtter
Regjeringen når den viser til at kommunesektoren har betydelige
behov og at kommunene har muligheter til raskt å sette i gang tiltak
som har betydning for sysselsettingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Dagens
modell sikrer verken likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og
kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet. Disse
medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle
ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie,
og har gjentatte ganger fremmet forslag om dette i Stortinget. Dette
vil sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, uavhengig
av hvilken kommune de bor i. Disse medlemmer ser
imidlertid at dette tar mer enn et budsjettår å gjennomføre, og
må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som disse
medlemmer er imot.
Disse medlemmer øker kommunenes
økonomiske handlingsrom i 2009 med 4,9 mrd. kroner i forhold til
Regjeringens opplegg under rammeområde 18, og øremerker betydelige
beløp.
Disse medlemmer er bekymret over
vedlikeholdsetterslepet i kommunal sektor, og setter derfor av 3
mrd. kroner til vedlikehold av kommunal infrastruktur og bygninger
knyttet til lovpålagte tjenester under rammeområde 18. En nyere
undersøkelse fra Multiconsult og PricewaterhouseCoopers dokumenterer
at det vil koste 142 mrd. kroner å sette alle kommunale bygninger
i stand, og 94 mrd. kroner hvis man aksepterer litt dårligere standard.
Det er imidlertid viktig å understreke at øremerking ikke er noen
optimal løsning, men det beste disse medlemmer kan
få til frem til vi har mulighet til å innføre differensiert stykkpris
av grunnleggende velferdstjenester. Disse medlemmer vil
samtidig påpeke at disse medlemmer på rammeområde
6 utvider rammen for rentekompensasjonsordningen for skole og svømmeanlegg
med 6 mrd. kroner i 2009, dvs. 4 mrd. kroner utover Regjeringens
forslag. I tillegg utvides rammen for kirkebygg med 1,6 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens anslag for skatteveksten ikke tar hensyn til virkningene
av finanskrisen. Mye av den forventede skatteveksten på 7,5 pst.
for kommunene skyldes riktignok at det kommunale skattøret økes
fra 12,05 pst. til 12,80 pst. for å kompensere for at den kommunale
selskapsskatten avvikles, mens den antatte reelle skatteveksten
kommer frem av vekstraten for fylkeskommunene der skattøret holdes
konstant og er anslått til 2,5 pst. Det er etter disse medlemmers mening
viktig å huske på at finanskrisen også vil kunne ha konsekvenser
for kommunenes pensjonsutgifter, siden pensjonsfondene investerer
deler av midlene i aksjer. Dette kan bety at det oppstår et behov
for økte pensjonsinnbetalinger fra kommunene. Det er umulig å tallfeste
konsekvensene av dette akkurat nå, siden børsene fortsatt er svært
volatile. Disse medlemmer ønsker å følge utviklingen løpende
og foreslå ytterligere ekstrabevilgninger dersom det blir nødvendig.
Disse medlemmer viser til svar
på spørsmål 266 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon
av 9. oktober 2008 vedrørende innlemming av øremerkede midler knyttet
til opptrappingsplanen for psykiatri, og ønsker å videreføre øremerkingen
av disse midlene. Disse medlemmer flytter derfor
3 567 mill. kroner fra innbyggertilskuddet til kap. 743 post 62
på rammeområde 18. Det er viktig å understreke at kommunene ikke
taper på en slik omlegging.
Disse medlemmer konstaterer at
det fortsatt er langt igjen til en eldreomsorg som skinner, og foreslår
å øremerke 1 mrd. kroner til nye pleieårsverk i kommunene utover
Regjeringens opplegg under rammeområde 18. Disse medlemmer setter
i tillegg av midler til 2 400 nye sykehjemsplasser og 600 nye omsorgsboliger, samtidig
som investeringstilskuddet økes til 800 000 pr. nye sykehjemsplass.
Dette utgjør 1,9 mrd. kroner ekstra på rammeområde 6.
Disse medlemmer mener primært
at skolen skal finansieres gjennom et stykkprisfinansieringssystem
hvor pengene følger eleven til den skolen eleven velger å gå på.
Inntil et slikt system er på plass, mener disse medlemmer at det
er nødvendig å øremerke deler av bevilgningene til kommunene og
fylkene til satsing på grunnskole og videregående opplæring. Derfor foreslår disse
medlemmer å øremerke 500 mill. kroner til grunnskolen og
200 mill. kroner til videregående opplæring utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til forslag
i Budsjett-innst. S. I (2008–2009) om å senke innslagspunktet i
finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester fra 835 000
kroner til 600 000 kroner i statsbudsjettet for 2010, samtidig som
den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til
grunn for den statlige kompensasjonen. På sikt foreslås det at innslagspunktet
senkes til 400 000 kroner pr. bruker.
Disse medlemmer viser til at
Nannestad og Ullensaker kommuner har mottatt finansieringsbistand
for å kunne håndtere det økte behovet for investering og tjenester
som følge av Gardermoen-utbyggingen. Premissene for bistanden har
hele tiden vært at kommunene skulle kunne opprettholde "en standard
som ikke overstiger gjennomsnittet for regionen" (departementets formulering
i 1994) samtidig som kommunene når tilbakebetaling skulle skje,
var kommet i en inntektsposisjon som tillot dette uten å svekke tjenestene. Disse
medlemmer viser til at kommunene kan dokumentere at de forutsetningene
som lå til grunn for at lånedelen av finansieringsbistanden skulle
tilbakebetales, ikke er til stede. Disse medlemmer vil
derfor på det sterkeste anmode departementet om at den finansieringsbistanden
til Ullensaker og Nannestad kommuner som er gitt som lån, omgjøres
til tilskudd.
Disse medlemmer mener kommunene
til tross for finansieringsbistanden ikke har hatt et inntektsnivå
som har gjort det mulig å opprettholde tjenestenivået på nivå med
kommunene i Akershus, og langsiktig økonomiplan varsler ytterligere
effektiviseringsbehov. Kommunene vil i 2009 ikke være i en situasjon
med driftsoverskudd som vil kunne finansiere en tilbakebetaling. Disse
medlemmer ser også at Nannestad kommune som følge av støysituasjonen
har måttet legge ned en barneskole og erstattet denne med en ny
Eltonåsen barneskole til 92 mill. kroner.
Disse medlemmer mener også at
en tilbakebetaling av finansieringsbistanden over 20 år fra 2009
vil bety en årlig ytterligere reduksjon i frie inntekter pr. innbygger
for Ullensaker på ca. 425 kroner og for Nannestad på ca. 690 kroner. Disse
medlemmer mener dessuten at en tilbakebetaling vil begrense
kommunenes evne til å håndtere en ytterligere vekst som må påregnes også
i årene framover.
Disse medlemmer ser også at begge
kommunene har måttet foreta omfattende omstillinger for å oppnå
balanse i økonomien, og at resultatet av denne effektiviseringen
ligger klart under Akershus-gjennomsnittet. Gjennom omstillingsprosjektet
i Nannestad kommune fra 2002 har driftsnivået blitt redusert med
om lag 23 mill. kroner i 2005, tilsvarende 10 pst. i forhold til nivået
i 2002. Disse medlemmer viser til at befolkningen
i Nannestad i samme periode økte med nær 6 pst. Ullensaker gjennomførte
tilsvarende en effektivisering på ca. 60 mill. kroner i årene 2000–2002
for å bringe kommunen i økonomisk balanse. Omstillingene er en nødvendig
følge av kommunenes økonomiske situasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at kommuneopplegget for 2009 baserer seg på regjeringen Stoltenberg
IIs nye inntektssystem for kommunesektoren. Høyre tok flere initiativ for
at det skulle sikres bred politisk enighet om inntektssystemet for
kommunesektoren. Da hadde det vært større mulighet for at kommunene hadde
fått et system som var forutsigbart, enkelt og rettferdig. Regjeringen
valgte imidlertid å vedta et system som kun fikk støtte fra regjeringspartiene.
Disse medlemmer viser til at
siden systemet nå avviker betydelig fra inntektssystemet i 2008 og
Høyres alternativ, er det svært komplisert å fremme vårt alternative
system på alle områder. Disse medlemmer vil derfor
i denne innstillingen henvise til hovedtrekkene i vårt alternative inntektssystem
og begrense forslaget til å foreslå å opprettholde ordningen med
å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene. Disse
medlemmer viser til at siden Regjeringen har fjernet ordningen,
er det nå ikke mulig å få beregnet Høyres alternative forslag på
kommunenivå.
Disse medlemmer mener det er
svært viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt.
Det skaper et viktig grunnlag for kommunene å føre en positiv og fremtidsrettet
næringspolitikk. Dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets
Hovedorganisasjon og Kommunenes Sentralforbund i høringen i forbindelse
med nytt inntektssystem. Disse medlemmer foreslår
derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene.
Disse medlemmer viser til at
grunnlaget gjennom inntektssystemet nå er endret og at dermed forslag
om høyere skattøre vil ha andre fordelingsmessige virkninger enn
under det tidligere system. Disse medlemmer vil derfor
be Regjeringen i kommuneopplegget for 2010 komme tilbake med et
inntektssystem for kommunesektoren som baserer seg på: 1. Målsettingen
om 50 pst, finansiering gjennom egne skatteinntekter, 2. Høyere
kommunalt skattøre, og 3. Tilbakeføring av deler av selskapsskatten.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens opplegg for kommunesektoren i 2009 innebærer i realiteten
en videreføring av det økonomiske handlingsrommet for 2008. Det
innebærer et nøkternt og stramt opplegg. Høyre vil som varslet i
kommuneøkonomiproposisjonen fremme et alternativt opplegg som innebærer
om lag den samme økonomiske handlefriheten som Regjeringens opplegg.
Disse medlemmer viser til at
skal kommunene kunne forbedre velferdstilbudet innenfor denne rammen,
må de effektivisere driften og fokusere på å få mer kvalitet på
tjenestene innenfor de samme økonomiske rammene. Disse medlemmer viser
til at 1 pst. effektivisering av kommunesektoren frigjør 3 mrd.
kroner til kvalitetsforbedringer.
Disse medlemmer viser til at
kommuneopplegget for 2009 bygger på svært usikre faktorer. Det viktigste
for kommunenes handlefrihet er hvordan det går for næringslivet
og den enkelte skattyter. En økonomisk politikk som skaper trygghet
for hus, hjem og jobb er også det som sikrer de beste forholdene
for at kommunene kan skape gode velferdstjenester. Regjeringen Stoltenberg
II overtok en kommunesektor i 2005 med utgiftene under kontroll,
voksende inntekter og som satte av over 3 pst. til fremtidige investeringer
og utrygge tider. Etter to år med reduserte frie inntekter, resultater
under 3 pst. og økende forventningskrise, er kommunene dårligere
rustet til å møte tøffere økonomiske tider. Skatteanslaget i statsbudsjettet
er svært usikkert, kommunene står overfor usikre pensjonsutgifter og
rentenivået er fortsatt høyt. Disse medlemmer mener
derfor at Regjeringen må følge situasjonen i kommunektoren nøye
og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med justeringer av
opplegget for sektoren.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at kommunene er den viktigste leverandøren
av grunnleggende velferdstjenester i samfunnsfellesskapet. Staten
bør styre gjennom rammer slik at kommunenes handlefrihet øker og
lokaldemokratiet styrkes. Dette medlem mener at Regjeringens
forslag til rammeoverføring til kommunene for 2009 ikke er tilstrekkelig. Dette
medlem viser til at den økonomiske situasjonen var en ganske
annen da Regjeringen arbeidet med sitt budsjettforslag for 2009.
Siden den gang har både Statistisk sentralbyrå og Norges Bank nedjustert
sine prognoser for økonomisk utvikling i Norge. Dette medlem mener derfor
at statsbudsjettet for 2009 burde vært tilpasset den nye virkeligheten. Dette
medlem viser til Budsjett-innst. S. nr.1 (2008–2009) og Kristelig
Folkepartis forslag om en særskilt tiltakspakke mot ledighet som
ville gitt kommunene et betydelig økt handlingsrom både til å forsere
nybygging/ombygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger, og til
å trappe opp helt nødvendig vedlikehold av skoler og andre offentlige
bygg. Dette medlem foreslår i sitt alternative budsjett
å øke utlånsrammene i låneordningen for skoler/svømmehaller og kirker med
2,7 mrd. kroner, og i tillegg innføre en egen tilskuddsordning for
offentlige bygg og allmennyttige bygg eid av frivillige organisasjoner
på til sammen 2,4 mrd. kroner. Dette er etter dette medlems oppfatning
både fornuftig motkonjunkturpolitikk og et håndslag til viktige
velferdsoppgaver som utføres i kommuner og fylkeskommuner.
Dette medlem viser også til at
den store usikkerheten som nå hersker om kommunenes skatteinntekter
neste år, fører til at mange kommuner planlegger å stramme inn på
sin virksomhet. Landet trenger nå økt offentlig aktivitet, ikke
redusert. Dette medlem viser til Kommunal Rapports
undersøkelse som viser at halvparten av rådmennene foreslår kutt
i stillinger i kommunene neste år. Kommunenes sentralforbund (KS) frykter
at svikten i skatteinntekter kan bli på 3 mrd. kroner i forhold
til foreslått statsbudsjett. Det vil føre til omfattende kutt i
antall lærere i skolen og i helsepersonell i eldreomsorgen.
Dette medlem etterlyser derfor
at Regjeringen gir garantier til kommunesektoren om at en skattesvikt
utover i 2009 vil bli kompensert, for å unngå at kommunene svekker
tjenestene i frykt for svikt i skatteinngangen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Regjeringen foreslår en større vekst i overføringene til
kommunene for 2009 enn det som ble varslet i Kommuneøkonomiproposisjonen.
Venstre følger Regjeringen i denne veksten.
Dette medlem vil imidlertid bemerke
at det er lite relevant at veksten har vært 50 pst. høyere i denne
perioden enn i forrige periode. Selv om veksten til kommunene i
denne perioden vil bli 28,6 mrd. kroner, så vil kostnadsveksten
bli på over 32 mrd. kroner. Det er derfor ikke til å undre seg over
at mange kommuner nå gjennomfører budsjettkutt. Lønnsvekst og pensjonspremier
utgjør en stor andel av kostnadsveksten. I 2007 ble det en G-vekst
på 6,23 pst. og en lønnsvekst på 5,7 pst. I 2008 ble lønnsveksten
avtalt på 6,2 pst. Men i Gjøvik kommune har rådmannen beregnet lønnsoppgjørets
konsekvens til 7,5 pst. (med bakgrunn i lønnskjøring etter lønnsjustering).
Dersom dette blir det generelle nivået inn i 2009, ligger det 1
pst. høyere enn det som er lagt til grunn som lønnsvekst for 2009
i statsbudsjettet. For kommunene kan dette bety at pensjonspremiene
øker med vel 7 pst. eller samlet med opp mot 3 mrd. kroner. Når
vi i tillegg vet at låneveksten i kommunene har vært stor, og til
høy rente de siste årene, så ser vi en sterk utgiftsvekst. Det er
dermed bare en svært lav prisvekst for øvrig som kan sikre anslaget
om en pris- og lønnsvekst på 4,5 pst. for kommunesektoren i 2009. Dette
medlem er bekymret for at lønns- og pensjonsveksten er anslått
for lavt og at en vekst på 3 pst. i skatteinntektene for kommunesektoren
i 2009 er anslått for høyt. Dersom dette scenariet slår til, vil
kommunesektoren bli stilt overfor en svært vanskelig situasjon i
2009 og 2010.
Dette medlem vil peke på at det
er gjort lite i inneværende periode for å effektivisere både statlig
og kommunal sektor. Sentralbanksjefen uttrykte stor bekymring for
manglende effektivisering og omstilling i offentlig sektor i høring med
finanskomiteen i Stortinget 22. mai 2008. Det er et betydelig effektiviseringspotensial
innenfor kommunal sektor. 1 pst. effektvisering innenfor kommunal
sektor vil frigjøre 3,0 mrd. kroner, hvilket tilsier at det er mye
å hente på organisatoriske og strukturmessige grep. Det er derfor
viktig å ha en løpende politisk debatt om hvor en skal effektivisere
i kommunal sektor. Dette medlem beklager at Regjeringen
ikke la fram et mer fullstendig forslag til nytt inntektssystem
i 2008. Det er en svært halvhjertet reform når bare inntektene og
ikke utgiftene er med. Det er kostnadene ved å drive kommunene som
utgjør de store forskjellene, i tillegg til de ulike mulighetene
for å ta inn egne inntekter. Dette medlem mener at
kostnadsnøklene er overmodne for revisjon. Regjeringen sier heller
ingen ting om basistilskuddet og inndelingstilskuddet til kommunene.
Disse tilskuddene regnes som sentrale for kommunestrukturen. Det
er tid for å se på også disse, og dette medlem viser
til Venstres merknad i Innst. S. nr. 263 (2007–2008) om Kommuneproposisjonen
for 2009 (St.prp. nr. 57 (2007–2008). Mye tyder på at det er mange
kommuner som frivillig ønsker å slå seg sammen, men ikke realiserer
dette fordi de taper inntekter. Det er sannsynlig at statens gevinst
vil være formidabel ved en omstrukturering, om den ikke i tillegg
skal ta fra kommuner som frivillig ønsker å slå seg sammen sine
berettigede inntekter.
Dette medlem er også skuffet
over at alle forsøk i kommunal sektor nå avvikles og at det ikke
er vilje til å starte nye. Kommunal sektor i Norge trenger forsøk,
både for å effektivisere, optimalisere og ikke minst for å dokumentere. Enhetsfylkeforsøket
i Møre og Romsdal er i så måte ett av få eksempler på et relativt
helhetlig forsøk, og med grundig evaluering fra flere institusjoner,
underveis. Slike forsøk er med på å bringe fram kunnskap om kommunal
sektor som er helt nødvendig for å drive en helhetlig styring og
utvikling.
Dette medlem er ellers svært
bekymret for signalene som nå kommer fra mange kommuner og ikke
minst fylkeskommuner, om effektivisering innen skolesektoren. Dette
ser spesielt ut til å ramme undervisning og pedagogisk kvalitet. På
tross av økte overføringer til kommunene har lærerdekningen i grunnskole
og videregående skole ikke økt de siste årene. I den videregående skolen,
med sterk elevvekst de siste årene, er dette alvorlig. Kommunesektoren
trenger ikke bare flere hender, den trenger også flere hoder.
Dette medlem vil fremheve at
Venstre ønsker å grunnlovsfeste det kommunale selvstyret og ikke
ønsker at kommunene skal bli statsfilialer. For å styrke det lokale
selvstyret og øke friheten ønsker Venstre primært at kommunene skal
få en større frihet til å fastsette et lokalt skattøre og utvide
muligheten for naturressursbeskatning. Inntil dette blir vedtatt
politikk, mener Venstre at kommunenes skatteinntekter bør ligge
på om lag 50 pst. av kommunenes totale inntekter og viser til Venstres
merknader i Innst. S. nr. 263 (2007–2008).
Dette medlem støtter Regjeringens
løfte i Soria Moria-erklæringen om å innføre en ordning med ungdomskort
på all offentlig kollektivtransport som innebærer 50 pst. rabatt
på prisene, men beklager at Regjeringen ikke innfrir sine egne løfter. Dette
medlem viser til Budsjett-innst. S. I (2008–2009) – del
B og at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å innføre
en ordning med 50 pst. rabatt for ungdom, noe som medfører en økt
bevilgning til fylkeskommunene med 28 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Venstre, støtter Regjeringens forslag om å innlemme de øremerkede
tilskuddene til drift av kommunenes psykiske helsearbeid i inntektssystemet
i 2009.
Komiteen viser til at tilskuddet
på 54 mill. kroner til storbytiltak foreslås innlemmet i de frie inntektene
til kommunene.
Komiteen støtter ikke dette,
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at storbymidlene
til psykisk helse ikke innlemmes i inntektssystemet fra 2009."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret over at opptrappingsmidlene innenfor psykiatrien nå overføres til
kommunenes rammeoverføringer, og frykter at dette vil medføre et
svekket tilbud til pasientene. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til Fremskrittspartiets alternative budsjett,
der det fortsatt øremerkes midler til psykiatrien over kap. 743
post 62, noe som medfører en reduksjon av kap. 571 post 60 med om lag
3,57 mrd. kroner. Disse medlemmer vil påpeke at dette
netto ikke påvirker kommunenes økonomiske handlingsrom. Disse
medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet styrker psykiatrien
med 200 mill. utover Regjeringens forslag i sitt alternative statsbudsjett
for 2009.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Rapport (8/2007) fra Statens helsetilsyn
om erfaringer og syn på tjenestetilbudet til mennesker med psykiske
lidelser. I rapporten fremkommer det at det fortsatt er store utfordringer
i det psykiske helsevernet, til tross for opptrappingsplanen. Blant
annet nevnes det at mange kommuner, særlig små kommuner, synes å
streve med å rekruttere og beholde kvalifisert personell, og sikre
et faglig forsvarlig tilbud. I rapporten står det videre:
"I tillegg er det store uløste problemer som skyldes
gråsoner og uavklarte ansvarsforhold mellom forvaltningsnivåene.
I institusjoner i psykisk helsevern er det et større antall utskrivningsklare
pasienter med store tjenestebehov, som kommunene ikke ser seg i
stand til å motta. På den andre siden er det mange kommuner som har
tatt mot tjenestemottakere som trenger et omfattende og sammensatt
tjenestetilbud, men der nødvendig faglig og praktisk støtte fra
spesialisthelsetjenesten ikke er tilgjenglig nok. Resultatet er
at mange av disse pasientene risikerer å få et uforsvarlig tilbud."
og
"Tross betydelig styrking over flere år, må vi oppsummere
at tjenestene til mange av dem med psykiske lidelser som trenger
det mest omfattende tilbudet, fortsatt er utilstrekkelig og ikke
til passet behovene. Det bør derfor vurderes om virkemidlene er
god nok".
Også Rådet for psykisk helse, Landsforeningen for
pårørende innen psykiatrien og Mental helse Norge bekrefter at det
er store utfordringer i det psykiske helsevernet.
Dette medlem har blant annet
i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2006–2007) etterlyst en handlingsplan for
mennesker med alvorlige, langvarige psykiske lidelser både hva gjelder
boliger, langvarig behandlingsopplegg og organisering av tiltakene.
Videre er det behov for kompetanseheving særlig i kommunene, bedre
samhandling mellom distriktspsykiatrisk senter eller sykehus og
kommunen der den enkelte bor, og sterkere brukermedvirkning og involvering
av de pårørende. På bakgrunn av utfordringene kommunene står overfor
når det gjelder psykisk helsevern, mener dette medlem at
tilskudd til psykisk helsearbeid ikke skal innlemmes i kommunenes
rammetilskudd, men videreføres som øremerket tilskudd inntil evalueringen
av opptrappingsplanen for psykisk helse foreligger sommeren 2009.
Både Mental helse Norge og Landsforeningen for pårørende innen psykiatrien
støtter en fortsatt øremerking av tilskuddet.
Komiteen flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Innst. S. nr. 263 (2007–2008):
"Komiteen registrerer at kommunene i tiltakssonen
behandles ulikt, og ber Regjeringen se nærmere på dette."
Flertallet viser til at Regjeringen
i statsbudsjettet for 2009 gir alle kommunene i tiltakssonen, som
oppfyller kriteriene for småkommunetilskuddet, tilskudd etter forhøyet
sats. Dette forslaget innebærer at alle kommunene i tiltakssonen
i Nord-Troms behandles likt innenfor småkommunetilskuddet.
Flertallet ber departementet
fortsatt følge nøye med på situasjonen for kommunene i tiltakssonen
i Nord-Troms.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at tiltakssonen
for Finnmark og Nord-Troms omfatter alle kommunene i Finnmark, samt
kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy
og Storfjord i Nord-Troms. Disse medlemmer viser
til at ordningen gir økonomiske fortrinn for både bedrifter og privatpersoner
for å kompensere for regionens særlige utfordringer. Disse medlemmer vil
samtidig påpeke at Nord-Norge- og Namdalstilskuddet gir kommuner
i Finnmark 7 135 kroner pr. innbygger, mens kommuner i Troms bare
får 2 921 kroner pr. innbygger, også de kommunene i Nord-Troms som befinner
seg innenfor tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms. Disse
medlemmer mener at dette er urimelig, og fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Kommuneproposisjonen
for 2010 legge til grunn at kommunene i Nord-Troms som inngår i
tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms, får like mye Nord-Norge-
og Namsdalstilskudd som finnmarkskommunene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine respektive
merknader om kommuneøkonomi foran i innstillingen.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer:
"Stortinget ber Regjeringen i kommuneopplegget
for 2010 gjeninnføre ordningen med tilbakeføring av deler av selskapsskatten
til kommunene."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at regjeringen Stoltenberg II har forlatt målet om at kommunene
skal finansieres med 50 pst. av egne skatteinntekter. Dette målet
er nå satt til 45 pst. Disse medlemmer mener at målet
fortsatt bør være 50 pst. og at det kommunale skattøre burde ha
vært satt høyere som følge av dette. Disse medlemmer viser
til at kommunene burde beholde en større del av egne skatteinntekter
lokalt. Høyre har både i 2006, 2007 og 2008 foreslått et høyere
skattøre enn Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Kommuneproposisjonen
for 2010 komme med en opptrappingsplan for å sikre at egne skatteinntekter
igjen utgjør minst 50 pst. av kommunenes inntekter."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at enkelte
kommuner kan komme uheldig ut når innbyggertallet ligger nær grensen for
å komme inn under småkommunetilskuddet. Disse medlemmer er
positive til at alle kommuner med et innbyggertall opp til 3 200
som har lave skatteinntekter, skal få et ekstra småkommunetilskudd.
Når det gjelder skatteinntektene, regnes gjennomsnitt for de tre
siste år. Innbyggertallet telles på en bestemt dato. For en kommune
som ligger nær grensen, vil akkurat denne datoen være utslagsgivende
for om en kan få tilskuddet. Disse medlemmer har
merket seg at Lyngen kommune ikke får småkommunetilskudd fordi kommunen
på den aktuelle dato hadde tippet over 3 200 innbyggere. I dag har
innbyggertallet sunket til under 3 200. Disse medlemmer mener
at det ved tildeling av småkommunetilskudd må tas hensyn til det reelle
innbyggertallet gjennom hele året.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at for igjen å få satt fokus på de
utfordringene dagens kommunestruktur gir og stimulere kommuner til
frivillig sammenslåing, foreslår Høyre i sitt alternative budsjett
å avsette 150 mill. kroner på Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett i tilsagnsfullmakt til dette formålet. Pengene skal kunne
gis til kommuner som frivillig slår seg sammen. De skal brukes til
infrastrukturtiltak som kan oppveie eventuelle negative konsekvenser
av sammenslåing. Det kan for eksempel være veier og broer som fører
til at kommunene knyttes bedre sammen, bredbåndsutbygging, eller
etablering av servicekontorer som sikrer nærhet til de viktige kommunale
tjenestene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sine respektive merknader om kommunestruktur
i Innst. S. nr. 166 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen starte opp igjen
samarbeidsprosjektet "Fremtidens kommunestruktur" med Kommunenes
Sentralforbund. Erfaringene fra prosjektet må brukes til å igangsette
konkrete forslag til virkemidler som motiverer til en ny prosess
for frivillige endringer i kommunestrukturen."