4.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 6 fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 7 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til 12 014 681 000 kroner, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2008–2009). Nettobeløpet avviker fra Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2008–2009). Se tabell 2.

Komiteen viser til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da disse fraksjonenes respektive opplegg for disponering av ramme 6 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 2. Det vises til Budsjett-innst. S. I (2008–2009) hvor de alternative budsjettforslagene til Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre framgår. Der hvor disse avviker fra St.prp. nr. 1 (2008–2009), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme imot flertallets forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 6.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil subsidiært støtte flertallets forslag.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Integrering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger til grunn at alle i Norge skal ha de samme muligheter, plikter og rettigheter. Regjeringens integrerings- og inkluderingspolitikk bygger på likeverd, solidaritet og rettferdighet.

Flertallet er glad for at Regjeringen legger til rette for at innvandrere kan bidra med sine ressurser i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig.

Flertallet påpeker viktigheten av at politikken på dette området bidrar til en stabil og bærekraftig samfunnsutvikling i Norge, og til at det Norske samfunnet står rustet til å møte et mer internasjonalt arbeidsmarked og økt migrasjon. Deltakelse i arbeidslivet er den beste sikringen mot fattigdom, for god inkludering og for at den enkelte skal få utnyttet sine muligheter. Økonomisk selvstendighet og deltakelse i arbeidslivet er også en forutsetning for likestilling mellom kvinner og menn.

Flertallet viser til at frivillige organisasjoner er viktige og nødvendige aktører i et demokratisk samfunn og at disse kan spille en nøkkelrolle i integreringsarbeidet.

Distrikts- og regionalpolitikk

Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at Regjeringens politikk har som mål å gi folk frihet til å velge hvor de vil bo, og legge grunnlaget for å ta hele landet i bruk. Hovedinnholdet i distrikts- og regionalpolitikken ble presentert i St.meld. nr. 21 (2005–2006) Hjarte for heile landet – Om distrikts- og regionalpolitikken. Regjeringen vil legge til rette for likeverdige levekår i hele landet og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret med en balansert utvikling mellom by og land. Flertallet vil peke på at Regjeringen de siste tre årene har styrket innsatsen på en rekke politikkområder for å oppnå en slik utvikling. Det er etablert et eget regjeringsutvalg for å sikre det nødvendige samarbeid over sektorgrensene, og for å sikre at de distrikts- og regionalpolitiske målene blir overordede målsettinger.

Flertallet er godt fornøyd med at bevilgningene på programkategori 13.50 foreslås til 2 556,65 mill. kroner, en økning med 182,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008. Økningen til de ordinære virkemidlene utenom kompensasjonen for differensiert arbeidsgiveravgift er beregnet til 13 pst.

Boligpolitikk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er en prioritert oppgave å bekjempe fattigdom og bostedsløshet. Ordninger som bostøtten, startlånet og boligtilskuddet er målrettede virkemidler på det boligsosiale området.

Flertallet viser til at utviklingen på boligmarkedet de siste årene har vært preget av stigende rente og høy prisvekst. Unge boligetablerende og andre med svak økonomi kan i en slik situasjon få problemer med å betjene boutgiftene. Flertallet vil også peke på at utleieprisene har gått kraftig opp den siste tiden som følge av stagnasjon i eiendomsmarkedet som har kommet med den økende internasjonale finanskrisen.

Flertallet viser til at en god og stabil bolig er viktig for måloppnåelse på andre politikkområder som helse- og sosialpolitikk, rusomsorg, kriminalitetsforebygging, integrering mv. Flertallet peker videre på viktigheten av at utsatte grupper som har høye boutgifter og lave inntekter, også får trygghet for sin boligsituasjon. Flertallet vil understreke viktigheten av at personer som har behov for bistand til å skaffe seg en bolig og bli boende i den, får hjelpen de trenger.

Flertallet merker seg at Regjeringen foreslår at bostøtten økes til 2 887 600 mrd. kroner som er en økning på 18,5 pst. fra 2008. Flertallet er også tilfreds med at Kommunal- og regionaldepartementet foreslår en omfattende omlegging av bostøtten. Flertallet merker seg spesielt forslaget om å heve inntektsgrensene slik at nærmere 50 000 flere husstander kan få rett til bostøtte. Videre vil flertallet peke på at de foreslåtte omleggingene av ordningen med bostøtte vil føre til reduserte kostnader for kommunene, særlig i forhold til sosialhjelp og kommunalbostøtte.

4.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Innvandring og integrering

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å føre en streng og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk, slik Danmark og Nederland har ført de siste årene. Disse medlemmer legger Fremskrittspartiets forslag til utlendingslov til grunn for sitt alternative statsbudsjett, og viser til at dette lovforslaget fremgår av Innst. O. nr. 42 (2007–2008). Dersom disse medlemmers forslag til ny utlendingslov hadde blitt vedtatt, ville det blitt en rask og varig nedgang i antall årlige innvandrere. Dette ville i løpet av kort tid ha redusert innvandringsforvaltningens ressursbehov betraktelig. Nedgangen i ressursbehovet innenfor integreringsområdet ville ikke ha sunket like raskt, men også der ville man ha sett en viss nedgang allerede første året. På denne bakgrunn kutter disse medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet. Unntakene er bevilgningen til lukkede mottak og hjemsendelse.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sine budsjettforutsetninger estimerer at det vil komme 15 000 asylsøkere i 2009 også, og at Regjeringen dermed ikke tror på sine egne såkalte asyltiltak. Disse medlemmer viser til at Norge, Sverige, Malta, Luxembourg og Østerrike er de 5 eneste landene i Europa som innvilger et høyt antall asylsøknader i forhold til folketallet, og Norge er nå i europatoppen. Disse medlemmer mener at det er spesielt at Norge mottar 4 ganger så mange asylsøkere som Danmark og Finland til sammen, og at norsk politikk avviker kraftig fra politikken i sammenlignbare land. Disse medlemmer viser til at rekordinnvandringen vil få budsjettmessige konsekvenser i årevis fremover, blant annet knyttet til introduksjonsordningen, og at NRK har estimert at hvis den store tilstrømmingen av asylsøkere fortsetter, vil det koste staten 6,4 mrd. kroner ekstra pr. år.

Disse medlemmer viser til at flere kommuner har utarbeidet troverdige asylbudsjetter, og at de statlige tilskuddene fortsatt ikke dekker kostnadene knyttet til å ha asylmottak i kommunen. Disse medlemmer vil i den forbindelse trekke frem Venstre-kommunen Kvæfjord, der administrasjonen på bakgrunn av de gjeldende grunnsatser og sats pr. mottaksplass har kommet frem til at kommunen vil tape over 1 mill. kroner i året på ordinært mottak og mottak for enslige mindreårige asylsøkere, og at resultatet hadde blitt omtrent det samme hvis 2009-satsene fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) hadde blitt lagt til grunn.

Disse medlemmer viser til at antallet innvandrere i Norge har økt dramatisk siden 1960-tallet, først og fremst på grunn av en naiv innvandringspolitikk som verken er bærekraftig eller tjener norske interesser. Disse medlemmer viser til at vi har økende integreringsutfordringer knyttet til store ikke-vestlige minoriteter, for eksempel i Oslo der minoritetselever nå er i flertall på 48 av 138 grunnskoler. Disse medlemmer vil videre vise til at det ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kan være 2,6 millioner innvandrere i Norge i 2060, og disse medlemmer mener dette er urovekkende med tanke på at integreringsprosessen så langt ikke har lyktes blant flere av de største minoritetene.

Samepolitikk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Det er disse medlemmers grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i Norge ytes særbehandling fra staten.

Boligpolitikk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at boligprisene i Norge fortsatt er rekordhøye, og at dette er et stort problem for unge mennesker som ønsker å etablere seg på boligmarkedet. De høye boligprisene skyldes etter disse medlemmers mening i stor grad bevisste politiske valg fra regjeringspartienes side. Disse medlemmer ser at det er en rekke begrensninger som hindrer nybygging, f.eks. politisk vedtatt tomtemangel, innskrenking av eiendomsretten gjennom begrensninger på bruk av eksisterende tomter, og at kommunene ikke har sterke nok incentiver til å legge til rette for vekst og utvikling. Disse medlemmer viser til at sosialistenes løsninger på boligutfordringer typisk er statlige overføringer som bostøtte, såkalt sosial boligbygging og markedsrestriksjoner. Slike løsninger er dyre, ressurskrevende, byråkratiske og skaper grobunn for korrupsjon. Disse medlemmer ønsker seg ikke tilbake til den gang da det var prisregulering og folk måtte betale penger under bordet for å få seg et sted å bo. Disse medlemmer registrerer at Kommunal- og regionaldepartementet har innført endringer i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) og forskrift om saksbehandling og kontroll (SAK) fra 1. januar 2007. Disse medlemmer vil uttrykke skepsis til endringer som kan bidra til økte byggekostnader, da ytterligere barrierer mot nybygging vil føre til et mindre dynamisk boligmarked.

Distrikts- og regionalpolitikk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at markedet regulerer den geografiske spredningen av arbeidsplasser, og at dagens bosettingsmønster er et resultat av hvordan markedet fungerte i tidligere tider. Disse medlemmer er av den oppfatning at markedet og folks frie valg skal styre bosettingsmønsteret i fremtiden også, og vil fremheve at dette vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt uansett hvilke bransjer og industrier som blir sentrale i fremtidens Norge. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine merknader om dette i Innst. S. nr. 56 (2006–2007).

4.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Innvandring og integrering

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er behov for sterkere fokus på integrering, og særlig i den første fasen knyttet til språkopplæring og arbeid. I den forbindelse mener disse medlemmer at det er særlig viktig å fokusere på kvinner og barn. Høyre vil fremme en rekke nye tiltak for å forsterke introduksjonsarbeidet, og vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 prioritere å gi deltakere på introduksjonskurs med barn i barnehagealder tilbud om gratis plass fra og med høsten 2009, utvide tilbudet om språkkartlegging av alle 4-åringene til å gjelde hele landet og utvide retten til norskopplæring til å gjelde 500 timer.

Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel for å nå dette er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen, under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen (eller er i arbeid/utdanning). Dette vil legge bedre til rette for integrering av kvinner og barn i det norske samfunnet. Disse medlemmer mener grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig at vi fanger opp alle barn som har språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen med språkkartlegging som gjennomføres i enkelte kommuner i landet, omfatter ikke bare barn med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer ønsker at ordningen blir landsomfattende og at ordningen utvikles i takt med kunnskapen som oppnås som en følge av gjennomførte evalueringer. Disse medlemmer viser til at det er kommunene som har hovedansvaret for introduksjonsarbeidet.

Disse medlemmer viser til at budsjettets prognoser for 2008 var at ca. 5 500 asylsøkere ville komme til Norge. Prognosene nå viser mer enn det tredobbelte, dvs. at ca. 15 000 personer vil søke om asyl. Disse medlemmer mener det kan være flere årsaker til økningen. Den viktigste synes å være at Regjeringen har sendt uklare signaler til omverdenen som har bidratt til et inntrykk av at norsk politikk er blitt liberalisert. Disse medlemmer har advart mot dette, blant annet fordi vi har fryktet at enda flere fattige mennesker selger sine eiendeler i håp om et nytt liv i Norge, for deretter å oppdage at de ikke oppfyller kriteriene for opphold. Disse medlemmer viser til at Regjeringen presenterte flere forslag i høst som skulle bidra til å redusere antallet søkere til Norge, en målsetting som ikke reflekteres i nedjusterte prognoser for 2009. Disse medlemmer har fremmet flere forslag som vil redusere asylstrømmen til Norge, som for eksempel å øke underholdskravet slik at nivået kommer opp på et mer realistisk nivå, stramme inn regelverket for alderstesting og DNA-undersøkelse, utarbeide flere returavtaler slik at utsendelse av grunnløse søkere går raskere etc.

Disse medlemmer mener det er behov for å utvikle en alternativ strategi til dagens uforutsigbare politikk, og en ny modell for drift av asylmottak som kan bidra til mer kompetanse innenfor fagfeltet. Relevant i denne sammenheng er å utvikle egne kompetansemottak, lokalisert i ulike deler av landet, og som kan spesialisere seg på ulike områder innenfor fagfeltet som for eksempel returproblematikk, kartlegging, enslige mindreårige asylsøkere, kvalifisering mv.

Distrikts- og regionalpolitikk

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er statens oppgave å legge til rette for at mennesker, virksomheter og institusjoner kan virke og skape verdier for seg selv og for samfunnet. Disse medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber om mer ressurser til vei og utdanning og forskning for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer vil derfor fremheve at disse områdene er prioritert, kombinert med en økonomisk politikk som sikrer fundamentet for eksisterende næringsliv.

Disse medlemmer har merket seg at den rød-grønne regjeringen har økt skatteregningen for bedrifter og arbeidsplasser med over 10 mrd. kroner. Når nedgangstidene nå kommer, blir prisen for de rød-grønne skatteøkningene at flere mister jobben. Lavere skatt for bedrifter og arbeidsplasser er viktig for å trygge jobbene og øke verdiskapingen, noe som overt id bidrar til vekst i skatteinntektene både til kommuner og staten.

Disse medlemmer konstaterer at den rød-grønne regjeringen har hatt en historisk økning i skatteinntektene på grunn av veksten i økonomien, men har allikevel brutt løftene om å fjerne fattigdommen, sikre en skinnende eldreomsorg og gi et løft for utdanning og forskning.

4.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Innvandring og integrering

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er svært viktig med et sterkt og målrettet fokus på integrering. Dette medlem vil spesielt fremheve de frivillige organisasjonene som viktige medspillere i dette arbeidet. Disse organisasjonene sitter på en unik kompetanse og nettverk som det offentlige må benytte seg av. For å få mest mulig igjen for hver krone som investeres må staten satse på de frivillige organisasjoner. Dette medlem foreslår derfor i sitt alternative budsjett at bevilgningen til tilskuddsordningen til drift av landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet økes med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det i de siste årene har vært en markant økning i arbeidsinnvandringen til landet. Dette medlem viser til at Rogaland er den regionen etter Oslo som har flest arbeidsinnvandrere, uten at det er opprettet et Servicesenter for arbeidsinnvandrere i Stavanger som det er gjort i Oslo. Dette medlem foreslår derfor i sitt alternative budsjett å bevilge 5 mill. kroner til dette formål. Dette medlem viser for øvrig til Innst. S. nr. 292 (2007–-2008):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber Regjeringen i den forbindelse særlig vurdere å etablere et servicesenter for arbeidsinnvandrere i Stavanger, etter modell fra servicesenteret i Oslo."

Og hvor komiteens øvrige medlemmer fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å etablere et servicesenter for arbeidsinnvandrere i Stavanger, etter modell fra servicesenteret i Oslo."

Dette medlem viser videre til at det store flertallet av arbeidsinnvandrerne kommer fra Polen. En høy andel av disse er katolikker og går regelmessig i Den katolske kirke i Oslo. Dette har medført at kirken betjener et mangedoblet antall mennesker enn tidligere og har et større behov for midler til å ivareta det økende ansvaret. Dette medlem finner derfor behov for å bevilge 1 mill. kroner i sitt alternative budsjett i tilskudd til Den katolske kirkes integreringsarbeid.

Dette medlem mener at asylbarn skal behandles med verdighet og ser med bekymring på hvordan asylbarn kan bli behandlet i landet vårt. Dette medlem er skuffet over at Regjeringen bryter sitt løfte om å overføre ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere på 15–18 år til barnevernet.

Distrikts- og regionalpolitikk

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er i distriktene det meste av våre naturressurser ligger. Verdiskapingen i lokalsamfunnet danner grunnlaget for velferden både i distriktene og i urbane strøk. Dette medlem mener folk skal ha reell valgfrihet om bosted, likeverdige levekår i hele landet, og at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret opprettholdes.

Dette medlem vil påpeke at kultur- og fritidstilbudet stadig blir viktigere når folk velger bosted. Det skal være tilgang til et bredt spekter av kulturopplevelser også i distriktene. Satsing på barn og unge er god distriktspolitikk. Distriktspolitikken skal også utjevne forskjeller mellom ulike deler av landet.

Dette medlem viser til at etter hvert som markedstenkningen blir stadig viktigere, er det nødvendig med en statlig politikk som sikrer geografisk utjevning. Dette gjelder også for tjenestetilbudet som det offentlige har ansvar for.

Boligpolitikk

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at egen bolig i et trygt bomiljø er et av de viktigste velferdsgodene i samfunnet. Selv om vi i Norge har høy boligstandard, finnes det fortsatt mennesker uten fast bolig. Hovedmålet i boligpolitikken må derfor være å legge til rette for et stabilt boligmarked der alle får mulighet il å bo i egen bolig. Det å ha et sted å bo er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn. Bolig er ett av fundamentene i den norske velferdspolitikken. Dette medlem har merket seg at det i løpet av våren 2008 er kommet to rapporter som viser at de offentlige tiltakene for å skaffe seg og for å beholde bolig, ikke virker etter hensikten. Dette medlem mener derfor at det er behov for nye tiltak i boligpolitikken.

4.2.5 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 12 024 431 000 kroner under rammeområde 6, som er 9 750 000 kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.

Innvandring og integrering

Komiteens medlem fra Venstre vil arbeide for at Norge ivaretar både juridiske og moralske forpliktelser overfor mennesker på flukt. FNs høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger. Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe, og viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår at Norge tar imot 500 flere overføringsflyktninger enn det Regjeringen legger opp til.

Dette medlem mener at integreringsarbeid må ses i sammenheng med frivillighetspolitikken. Integreringspolitikken må etter dette medlems syn i større grad basere seg på privat initiativ og frivillighet. Dette medlem viser til at Norge har et godt offentlig tilbud til nyankomne flyktninger, men at også andre innvandrere trenger å lære seg norsk bedre og få bedre kjennskap til det norske samfunnet. Dette medlem mener frivillige organisasjoner kan bidra i dette arbeidet i enda større grad enn de gjør i dag.

Dette medlem mener Utlendingsdirektoratet har for lang saksbehandlingstid, særlig for asylsaker. Dette medlem vil peke på at rask saksbehandling er viktig for å hindre at en usikker situasjon trekker ut i tid. Lang saksbehandling er særlig problematisk i saker der barn er involvert. Dette medlem mener derfor at det er viktig å sette inn tiltak for å redusere saksbehandlingstiden, og spesielt gjelder det å få på plass elektronisk saksbehandling i UDI.

Distrikts- og regionalpolitikk

Komiteens medlem fra Venstre mener at en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling, er viktig. Dette må i hovedsak skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene, og sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør. Fylkene bør derfor være de som koordinerer og prioriterer hvilke prosjekter som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal bidra til å gi støtte til noen få, bidrar mer til å synliggjøre subjektiv forskjellsbehandling enn å prøve å bygge opp under lokal mobilisering flest mulig steder. Dette medlem vil imidlertid peke på den nasjonale betydningen av å ivareta og videreføre tradisjonelle samiske næringer som utmarksnæringer (lakse- og innlandsfiske og jakt), duodji og kombinasjonsnæringer og vil derfor prioritere dette særskilt.

Boligpolitikk

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre ønsker å prioritere mer til dem som trenger det mest. Vi har over 5 000 bostedsløse i Norge. I tillegg sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnvernsbarn på vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og det samme har rusmiddelmisbrukere. Særlig for dem som har hatt problemer i en tidlig fase av livet vil det være avgjørende å ha en egen bolig under mest mulig stabile forhold. Det er et stort behov for flere boliger til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står i kø for å få bolig. Kommunene har få utleieboliger og det bygges i svært liten grad sosiale boliger. Dette medlem er glad for Regjeringens forslag om å øke bostøtte og endre kriteriene for å få bostøtte og en styrket innsats for å bygge flere utleieboliger og studentboliger.

Dette medlem viser til at det er gjennomført mer enn 5 500 tvangssalg av borettslagsboliger i 2007 og til nå i 2008. Mange av disse gjelder såkalte lavinnskuddsboliger. Dette rammer mange unge. For å forebygge og redusere antallet unge gjeldsslaver foreslår Venstre i sitt alternative budsjett blant annet å utvide nedbetalingstiden på startlån fra 20 til 30 år. Sammen med økt bostøtte vil dette kunne redde mange fra tvangssalg av egen bolig. Dette medlem vil også gjøre det mulig for kommunene å bruke av Startlån-midlene for å gi hjelp til depositum og er også åpen for å prøve ut forsøk der flere enn kommunene får forvalte startlån, for eksempel boligbyggelag.

Dette medlem viser til at Venstres alternative budsjett styrker tiltak i boligsektoren med 53 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag. Det er viktig å stimulere kommunene til å bygge flere og rimelige utleieboliger. Dette medlem vil også innføre en ordning for "hjemkjøp", som gjør det mulig å starte med et leieforhold til en kommunal bolig og deretter gå over til å betale avdrag som gjør at boligen blir mer og mer selveid. Det er også viktig å bidra til at det etableres Ungbo i flere kommuner enn Oslo og se på fordelsordninger for boligsameier for ungdom, da ungdomskullene øker betraktelig de neste 10 årene.

Dette medlem mener det norske leiemarkedet er preget av dårlig organisering på utleiesiden og mange uerfarne leietakere. Myndighetene må derfor bidra til å profesjonalisere utleiesektoren og bidra til mer langsiktighet. Leiesektoren er kommet for å bli, også i Norge. Studentsamskipnaden i Tromsø har organisert både utleiere og leietakere ved hjelp av Internett, og dette medlem mener det er et enkelt og billig virkemiddel å bidra til at flere byer i landet gjør det samme. Dette medlem ser også for seg flere ideelle boligstiftelser inn i leiesektoren og utfordrer Regjeringen på en politikk for å bidra til å etablere disse.

Dette medlem er for øvrig bekymret for det store antallet byggefeil i byggenæringa. Av et samlet byggemarked på 180 mrd. kroner årlig gjelder 50 mrd. kroner en omsetning som ikke er søknadspliktige tiltak. Dette markedet og disse tiltakene er det ingen kompetansekrav eller kontrolltiltak innen. Dette medlem registrerer at bransjen selv ønsker kompetansekrav. Dette medlem setter derfor av 5 mill. kroner til kunnskapsutvikling og en utredning i 2009 for å utrede kompetansekrav og et minimumskrav til små foretak innen byggfagene. Det er viktig å presisere at dette ikke vil eller skal gå ut over muligheten til å gjøre arbeid på egen eiendom.

Dette medlem viser til at ordningen med rentekompensasjon for skoleanlegg ble opprettet av regjeringen Bondevik II i 2002. I Soria Moria-erklæringen sa Regjeringen at de vil videreføre og styrke denne utlånsordningen for skolebygg. Dette medlem konstaterer at Regjeringen tok et "hvileskjær" i rentekompensasjonsordningen i 2008, men at den nå foreslås gjeninnført fra 2009 og Venstre støtter dette.

Tabell 2 Sammenlikning av Regjeringens forslag på rammeområde 6 med de alternative budsjettene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. Tall i 1 000 kroner.

4.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 6

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til St.prp. nr. 1 (2008–2009).

4.3.1 Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet

Forslag 2009: kr 162 350 000. Saldert budsjett 2008: kr 154 660 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettforslag og mener at det finnes en rasjonaliseringsgevinst under departementets eget virkeområde. Disse medlemmer mener det er uholdbart at departementet skal være unntatt de innsparings- og effektiviseringstiltak som iverksettes overfor kommunene. Disse medlemmer vil vise til NOU 1991:28 Mot bedre viten, og at det effektiviseringspotensialet som denne utredningen oppgir for offentlig sektor, ennå ikke er blitt tilstrekkelig tatt ut. Disse medlemmer foreslår derfor å kutte post 1 Driftsutgifter med 17,7 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag.

Disse medlemmer er positive til kunnskapsutvikling og er av den oppfatning at Norge burde satse mer på forskning. Disse medlemmer er samtidig skeptiske til at man i altfor stor grad benytter forskningsmidler til smale prosjekter og mener at offentlige forskningskroner burde bli brukt til mer allmennyttige prosjekter. Disse medlemmer vil oppfordre Regjeringen til å være mer selektiv i valg av prosjekter som mottar offentlig støtte, og vil redusere post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag med 2,0 mill. kroner, og post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd med 6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det siden 2004 har pågått flere forsøk med oppgavedifferensiering i kommuner. Disse medlemmer viser til at den varslede regionsreformen fra Regjeringen ikke er blitt gjennomført. Det innebærer etter disse medlemmers vurdering et sterkt behov for å videreføre og utvide ordningen med oppgavedifferensiering mellom stat, fylker og kommunene slik at en får høstet flere erfaringer som grunnlag for en reform som tar utgangspunkt i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ser behovet for flere forsøk i kommunal sektor, uavhengig av fremdriften på Forvaltningsreformen. Disse medlemmer viser til forsøkene med blant annet kollektivsatsing i storbyene og interkommunalt samarbeid om barnevernet som ble satt i gang av Samarbeidsregjeringen, og mener det er behov for å fortsette slike forsøk. Disse medlemmer peker i så måte spesielt på behovet for interkommunalt samarbeid om barnevernet i kommuner med samisk bosetting. Disse medlemmer ønsker også ytterligere forsøk med enhetsfylker, som også kan innebære økt politisk ansvar og oppgaver, ikke bare en administrativ samordning. Videre er det behov for forsøk også for å dokumentere og forbedre kvaliteten og effektivitet i kommunal sektor.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en sak som legger til rette for videreføring og utvidelse av forsøk med kommunal oppgavedifferensiering."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og reduserer post 1 Driftsutgifter med 10 mill. kroner.

4.3.2 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Forslag 2009: kr 2 116 450 000. Saldert budsjett 2008: kr 1 962 729 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at det foreslås å øke bevilgningene på kap. 551 til 2 116 450 000 kroner som er en økning på 7,8 pst. i forhold til saldert budsjett for 2008. Bevilgningene på postene 60, 61 og 64 blir i sin helhet desentralisert til fylkeskommunene. Flertallet slutter seg til Regjeringens understreking av at det i alle fylkeskommuner skal utvikles partnerskap med næringslivet, utdanning og forskning, andre virkemiddelaktører, kommuner og frivillige organisasjoner, samt at kvinner og ungdom skal prioriteres i større grad. Flertallet påpeker også viktigheten av at distrikts- og regionalpolitiske virkemidler når fram og benyttes effektivt.

Flertallet har merket seg at statlig innsats og statlige tiltak over tid er omfattende og målrettede stimulanser som gis over et bredt spekter. Den sterke økningen i inntektene til kommunene, sammen med en kraftig økning av samferdselsbevilgningene og differensiert arbeidsgiveravgift, er de viktigste tiltakene. Samtidig er betydningen av bevilgningene til rassikring, kjøp av flyruter og sjøtransporttjenester og redusert nettleie viktige bidrag til å redusere avstandsulemper.

Flertallet vil understreke at arbeidsplasser og verdiskaping er basis for bosettingen i distriktene. Bevilgningene som gis over Landbruksdepartementets og Fiskeridepartementets budsjetter er særlig viktige da landbruk og fiske er bærebjelker for bosettingen i store deler av landet. Flertallet er forundret over at bevilgninger fra Næringsdepartementet til bl.a. Innovasjon Norge og SIVA ikke er med i oversikten.

4.3.2.1 Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er tilfreds med at bevilgningene på posten økes med 82,4 mill. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ser det som særlig viktig at bevilgningen til kommunale næringsfond økes fra 100 til 145 mill. kroner med en styrket satsing på de næringssvake kommunene. En strategi med satsing på kommunene som førstelinje i småskala næringsutvikling er åpenbart det eneste rette, forutsatt at dette er en varig satsing slik at kommunene får utvikle sin kompetanse som god støttespiller.

Dette flertallet er enig med Regjeringen i at bevilgningen til "Ny vekst" må prioriteres når fylkeskommunene fordeler sine midler. Det er viktig at små, nyetablerte vekstbedrifter innenfor virkemiddelområdet gis ekstra tilskudd for å kunne lykkes.

Dette flertallet ser positivt på at hoveddelen av midlene blir desentralisert til fylkeskommunene som selv prioriterer tiltak ut fra regionale utfordringer, mål og strategier. Gjennom forvaltningsreformen som gjennomføres fra 1. januar 2010 skal fylkeskommunene styrkes som regional utviklingsaktør med flere oppgaver og mer makt. Dette flertallet vil understreke at fylkeskommunene må tilføres nødvendige ressurser for å ivareta den nye rollen på en god måte. Dette flertallet er fornøyd med at det nå som del av forberedelsene til reformen foreslås en bevilgning på 6 mrd. kroner til regionale forskningsfond på Kunnskapsdepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er statens oppgave å legge til rette for at innbyggerne kan virke og skape verdier for seg selv og for samfunnet. Disse medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber om mer ressurser til vei og utdanning og forskning for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer vil derfor fremheve at disse områdene er prioritert, kombinert med en økonomisk politikk som sikrer fundamentet for eksisterende næringsliv.

Disse medlemmer har merket seg at den rød-grønne regjeringen har økt skatteregningen for bedrifter og arbeidsplasser med over 10 mrd. kroner. Når nedgangstidene nå kommer, blir prisen for de rød-grønne skatteøkningene at flere mister jobben. Lavere skatt for bedrifter og arbeidsplasser er viktig for å trygge jobbene og øke verdiskapingen, noe som over tid bidrar til vekst i skatteinntektene både til kommuner og staten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de var imot at fylkeskommunen fikk overført midler for å holdes kunstig i live som en regional utviklingsaktør, og at Fremskrittspartiet ønsker å erstatte dagens ordning med en landsdekkende ordning som ikke forfordeler tynt befolkede områder. I denne forbindelse vil disse medlemmer vise til Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:84 (2004–2005) om i større grad å gjøre Innovasjon Norges virkemidler landsdekkende. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere post 60 med 657,1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil prioritere de resterende midlene til fylker som har utfordringer knyttet til næringsutvikling.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor posten foreslås redusert med 600 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative budsjettforslag bevilger 45 mill. kroner mindre enn Regjeringen til regional utvikling, men at det også i Venstres forslag ligger inne en vekst på 37,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Hydro 26. november 2008 kunngjorde at Søderberganlegget ved selskapets aluminiumsverk på Karmøy kan bli stengt ned tidligere enn antatt. Samtidig medfører den dramatisk forverrede markedssituasjonen som følge av finanskrisen, med svakere etterspørsel etter aluminium som resultat, at Hydro foreløpig ikke vil ta en beslutning om å foreta nyinvesteringer for å erstatte Søderberganlegget med en moderne produksjonslinje på Karmøy.

Virkningene for Karmøy og Haugalandet vil bli alvorlig dersom så mange som 450 ansatte mister arbeidet som følge av nedstengingen av Søderberganlegget. Dette vil komme i tillegg til de betydelige utfordringer en står overfor som følge av finanskrisen og den nedbremsing i økonomien som nå finner sted. Disse medlemmer ser det som avgjørende at en alvorlig situasjon møtes med en målrettet inngripen blant annet gjennom det offentlige virkemiddelapparatet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for et opplegg som gjennom målrettede offentlige virkemidler kan medvirke til å tilrettelegge for at negative virkninger av Hydros varslede nedstenging av selskapets Søderberganlegg på Karmøy blir minst mulig."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at mange lokalsamfunn vil kunne miste viktige arbeidsplasser som følge av finanskrisen. Flertallet vil peke på at Regjeringen allerede har kommet med flere tiltak for å dempe virkningene av finanskrisen. Flertallet vil avvente ytterligere varslede tiltak fra Regjeringen, som vil bli lagt fram tidlig neste år. I denne satsingen vil kommunesektoren ha en viktig rolle.

4.3.2.2 Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

Komiteen viser til at gjeninnføring av den differensierte arbeidsgiveravgiften er et av de viktigste distriktspolitiske stimuli for sysselsetting i distriktene. Effekten av den reduserte arbeidsgiveravgiften for arbeidsgivere i privat og offentlig sektor i de utsatte områdene er anslått til om lag 11,5 mrd. kroner i 2009.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at det foreslås å bevilge 631,6 mill. kroner som går til de områder som ikke fikk gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift med like lav sats som før 2004. Det er de berørte fylkeskommuner som forvalter disse midlene. Flertallet har merket seg at det nå er bare Bodø og Tromsø av de nordnorske kommunene som faller inn under støtteordningen, og at Regjeringen oppfordrer til at disse midlene brukes slik at det får ringvirkninger for hele landsdelen ut fra de store utfordringer som landsdelen står overfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at disse medlemmers politikk, med en kombinasjon av lavere skatter og avgifter samt investeringer i veier og bredbånd, er langt mer fremtidsrettet enn Regjeringens subsidiepolitikk når det gjelder å skape gode rammebetingelser for næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap i distriktene. Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet var imot at fylkeskommunen fikk overført midler for å holdes kunstig i live som en regional utviklingsaktør. Disse medlemmer ønsker i utgangspunktet å fjerne hele budsjettposten, men tar til etterretning at det er gitt tilsagnsfullmakter på 100 mill. kroner som allerede er disponert i 2008 og først kommer til utbetaling i 2009.

Disse medlemmer mener differensiert arbeidsgiveravgift er det beste distriktspolitiske virkemiddelet, og vil påpeke at hele det politiske Norge er enig om at dette er den mest treffsikre distriktspolitiske ordningen vi har. Disse medlemmer ser imidlertid ingen grunn til å kompensere dem som har mistet denne ordningen helt frem til 2013.

Disse medlemmer er imot Regjeringens forslag om at det gis en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner for denne budsjettposten i 2009, og vil videre redusere post 61 med 531,6 mill. kroner.

4.3.2.3 Post 71 Nordområdetiltak, kan overføres

Komiteen har merket seg at det foreslås 100 mill. kroner til fylkesovergripende satsing innenfor Regjeringens omfattende nordområdestrategi. Komiteen har merket seg at dette er en ny bevilgning som bl.a. skal nyttes til økt reiselivssatsing. Komiteen er positiv til de prioriteringer det her er pekt på.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at spesielle tiltak rettet mot Nord-Troms og Finnmark beløper seg til om lag 1,2 mrd. kroner, bl.a. redusert skatt og elavgift, økt barnetrygd og ettergivelse av studielån. Fritak for merverdiavgift for elektrisk kraft i Nord-Norge utgjør 700 mill. kroner, mens småkommunetilskuddet, det nye distriktstilskudd Sør-Norge samt Nord-Norgestilskuddet til kommunesektoren, i sum utgjør over 3,1 mrd. kroner. Flertallet vil understreke at dette er bevilgninger av avgjørende betydning i distrikts- og regionalpolitikken.

4.3.3 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Forslag 2009: kr 418 700 000. Saldert budsjett 2008: kr 395 500 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, og at forholdene legges til rette for en positiv utvikling i hele landet. Flertallet er positiv til, og mener det er nødvendig at departementet og virkemiddelaktørene viderefører arbeidet med at 40 pst. av midlene innenfor de næringsrettede programmene treffer kvinner innen 2013. Flertallet mener det er helt nødvendig med sterk satsing på kvinner og ungdommer dersom det skal gjøres mer attraktivt å bo i distriktet.

4.3.3.1 Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon mv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til svar på spm. 326 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 9. oktober 2008, der det kommer frem at ca. 400 000 kroner av posten er foreslått benyttet til regionale seminarer og utredninger knyttet til den såkalte regionreformen og "fylkeskommunenes rolle fra 2010". Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets politikk med tonivåmodell uten fylker eller regioner, og kutter derfor posten med 400 000 kroner.

4.3.3.2 Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er opptatt av en offensiv og målrettet distriktspolitikk og synes det er viktig å gjøre en spesiell innsats mot de mest utsatte kommuner og lokalsamfunn gjennom gode velferdstjenester, attraktive lokalsamfunn og næringsutvikling.

Derfor støtter et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, at det avsettes midler til småsamfunnssatsingen gjennom blant annet videreføring av Merkur-programmet for utkantbutikker. Utkantbutikkene spiller en viktig rolle i småsamfunn både for å sikre lokalbefolkingen i distriktene tilgang på dagligvarer og som møteplass og servicesenter for befolkningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at det er behov for en investeringsstøtteordning til de mest utsatte butikkene i Utkant-Norge. En investeringsstøtte må komme som et supplement til det arbeidet som i dag skjer i Merkur-programmet når det gjelder kompetanseheving og tilrettelegging av ulike funksjoner som for eksempel post og tipping til utkantbutikkene. En stor del av distriktsbutikkene er små og har en lav omsetning. Mange drives delvis på dugnad. Drift av slike butikker gir lite rom for oppgradering og modernisering i nye lokaler og utstyr. Det kan være vanskelig å få lån. Det har også vært vanskelig å få tilgang til etablerte finansieringsløsninger i Innovasjon Norge. Flertallet mener at Innovasjon Norges virkemidler skal innrettes slik at det kan gis tilskudd til investeringer for små utkantbutikker for å gi bygdene tidsmessige butikker i form av moderne lokaler og utstyr.

Flertallet ber derfor Regjeringen vurdere om reglene kan endres slik at utkantbutikkene i Merkur-programmet kan komme inn under Innovasjon Norges investeringstilskuddsordninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil i første rekke prioritere de områdene som næringslivet selv mener legger grunnlag for innovasjon og vekst, som infrastruktur og vei, forskning og utdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser behovet for en spesielt målrettet innsats for å øke innovasjonsevnen hos gründere og bedrifter, og vil i denne sammenheng at overføringene til denne posten i større grad skal benyttes til dette arbeidet. Disse medlemmer er skeptiske til det Regjeringen kaller en småsamfunnssatsing, kultur og næring, og attraktive steder, og har liten tro på at dette vil kunne bidra til mer levedyktige bygder. Disse medlemmer vil videre nedprioritere det internasjonale regionalpolitiske samarbeid og annen regional samordning som mangler en krystallklar direkte henvisning til innsatsen for økt innovasjon. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der post 72 reduseres med 220 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil prioritere ressursene til satsingen på FORNY-programmet, inkubatorordningen, programmet Norwegian Centres of Expertise, Ungt entreprenørskap, og tiltak som særlig er rettet inn mot kvinnelige innovatører.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der posten foreslås redusert med 50 mill. kroner.

4.3.4 Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Forslag 2009: kr 21 500 000. Saldert budsjett 2008: kr 16 000 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at kompetansesenteret som er etablert i Alstadhaug, Sogndal og Steinkjer vil være i full drift i 2009. Det foreslås en bevilgning på 21,5 mill. kroner. Flertallet er tilfreds med den geografiske spredningen kontorene har fått, og har forventninger til at senteret skal fylle en viktig rolle, som uavhengig nasjonalt kompetanseorgan som skal systematisere og spre kunnskap og erfaringer med lokalsamfunnsutvikling og gjennomføring av distriktspolitiske tiltak. Flertallet vil understreke viktigheten av samspillet mellom senteret og de regionale og nasjonale kompetansemiljøene, og gjennom det sikre en ønsket effekt over tid av de offentlige midlene som settes inn for å nå de distrikts- og regionalpolitiske målsettingene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har forventninger til at kompetansesenteret vil bidra med viktig underlag for beslutninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, gjennom en helhetlig oversikt over vellykkede og mindre vellykkede utviklingstiltak. Senteret skal være en drivkraft i formidling av kunnskap og kompetanse i distriktspolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at disse medlemmer var imot opprettelsen av Kompetansesenter for distriktsutvikling, og vil på denne bakgrunn redusere post 1 Driftsutgifter med 21,5 mill. kroner i sine respektive alternative budsjettopplegg.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett der posten foreslås redusert med 5 mill. kroner.

4.3.5 Kap. 2412 Den norske stats husbank (unntatt post 90)

Forslag 2009 postene 1, 45 og 72: kr 338 000 000. Saldert budsjett 2008 postene 1,45 og 72: kr 321 350 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil peke på at Husbanken er statens viktigste redskap i boligpolitikken. Husbanken har fått et større ansvar for å bistå kommunene i arbeidet med å skaffe boliger til vanskeligstilte. Dette krever særlig god infrastruktur for byggesaksbehandlinger, en god administrasjon og gode lånevilkår for dem som benytter seg av Husbanken. Det er foreslått å kutte noe i rentestøtten på posten som omfatter eldre særvilkårslån. Det er viktig at folk skal kunne bo trygt og godt. Det er en prioritert oppgave å bekjempe fattigdom og bostedsløshet. Flertallet mener bostøtten, startlånet og boligtilskuddet er målrettede virkemidler på det boligsosiale området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for at Den norske stats husbanks nye retningslinjer for lån til barnehagebygging vil kunne hindre målet om full barnehagedekning. Det er skapt et inntrykk av at Husbankens låneramme er begrenset til 2 000 plasser og at kommuner som oppfyller Regjeringens definisjon av full dekning, dermed kan risikere at private barnehager ikke får lån ved etablering. Disse medlemmer viser til at om man når definisjonen om full dekning i en kommune, betyr ikke det at det ikke er barn på ventelister og at det ikke er behov for nye plasser. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen sørge for å klargjøre dette, slik at en videre utbygging av private barnehager ikke stopper opp.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative budsjettforslag foreslår å utvide maksimal nedbetalingstid for startlån fra 20 til 30 år. Dette vil ha virkning på post 5615 kap. 80 og post 5312 kap. 90. En mulighet for lengre nedbetalingstid, kombinert med økt bostøtte, kan gjøre at flere kan komme inn under kriteriene for startlån. Økt nedbetalingstid kan også gjøre det mulig for flere å beholde en bolig gjennom refinansiering i Husbanken, og det kan også gjøre det lettere for flere vanskeligstilte å erverve egen bolig. Dette medlem mener også at startlån-vilkårene bør endres, slik at det er mulig å gi tilskudd til depositum gjennom denne ordningen.

4.3.6 Kap. 580 Bostøtte

Forslag 2009: kr 2 887 600 000. Saldert budsjett 2008: kr 2 437 400 000.

Komiteen viser til at bostøtten er et effektivt og målrettet virkemiddel for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet, og at det har vært et bredt tverrpolitisk engasjement fra skiftende regjeringer for å bedre bostøtten til vanskeligstilte.

Komiteen er kjent med at regjeringen Bondevik II gjennomførte forbedringer av ordningen, blant annet ved å øke tilskuddet og forenkle regelverket. Komiteen viser videre til at regjeringen Stoltenberg II varslet i statsbudsjettet for 2008 en gjennomgang av bostøtteordningen, jf. Budsjett-innst. nr. 5 (2007–2008), og partienes merknader for øvrig.

Komiteen viser til at de varslede endringene i bostøtteordningen er foreslått i statsbudsjettet for 2009, og fulgt opp i en egen stortingsproposisjon, jf. St.prp. nr. 10 (2008–2009) Ei styrkt bustøtte som nå er til behandling. Komiteen vil ta stilling til de enkelte forslagene ved behandlingen av denne saken.

Komiteen viser til også til behandlingen av Dokument nr. 8:117 (2007–2008) Om modernisering og forbedring av bostøtten fra stortingsrepresentantene Bent Høie og Martin Engeset.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at forslagene fremmet i St.prp. nr. 10 (2008–2009) i stor grad kommer forslagene i Dokument nr. 8:117 (2007–2008) i møte.

Komiteen er kjent med at det er flere hovedutfordringer knyttet til dagens regler for bostøtte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at dette for eksempel er krav om at søkere uten barn må være trygdede, kravene til utforming og finansiering av boligen er foreldet, inntektsgrensene for familier er lave og det er ulik behandling av saker og kompliserte regler. Flertallet har merket seg at Regjeringen blant annet foreslår å endre regelverket slik at person- og finansieringskrav oppheves og boligkravene moderniseres. Inntektsgrensen er foreslått hevet slik at også barnefamilier kommer bedre ut enn i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot både kravet om minstestandard for bolig på 40 kvm og krav om eget, separat kjøkken og soverom, og viser til at stortingsrepresentant Ib Thomsen tok opp denne problemstillingen i skriftlig spørsmål i Dokument nr. 15:819 (2007–2008). Disse medlemmer er glade for at Regjeringen nå går inn for å fjerne dette kravet, og støtter også at kravet om husbanklån for pensjonister fjernes. Disse medlemmer støtter imidlertid ikke Regjeringens øvrige utvidelser av bostøtteordningen, fordi det ikke er noe mål i seg selv at flest mulig skal bli avhengige av statlige støtteordninger. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine merknader om bostøtteordningen i forbindelse med nytt kvalifiseringsprogram, jf. Innst. O. nr. 2 (2007–2008) fra arbeids- og sosialkomiteen. Disse medlemmer har på bakgrunn av svar på spm. 348 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 13. oktober 2008 kommet frem til at disse medlemmer derved sparer 212 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg når det gjelder utvidelse av bostøtteordningen. Disse medlemmer vil også vise til svar på spm. 176 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 8. oktober 2008, der det kommer frem at lavere innvandring med Fremskrittspartiets politikk også vil redusere behovet for bostøtte noe i 2009. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn kutte posten med totalt 229 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg.

4.3.7 Kap. 581 Bolig og bomiljøtiltak

Forslag 2009: kr 779 600 000. Saldert budsjett 2008: kr 762 000 000.

4.3.7.1 Post 21 Kunnskapsutvikling og -formidling

Komiteens medlem fra Venstre mener det norske leiemarkedet er preget av dårlig organisering på utleiesiden og mange uerfarne leietakere. Myndighetene må derfor bidra til å profesjonalisere utleiesektoren og bidra til mer langsiktighet. Leiesektoren er kommet for å bli, også i Norge. Studentsamskipnaden i Tromsø har organisert både utleiere og leietakere ved hjelp av Internett, og dette medlem mener det er et enkelt og billig virkemiddel for å bidra til at flere byer i landet gjør det samme. Dette medlem ser også for seg flere ideelle boligstiftelser inn i leiesektoren og utfordrer Regjeringen på en politikk for å bidra til å etablere disse.

4.3.7.2 Post 72 Program for reduserte byggekostnader, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har det syn at å øke produktiviteten i byggebransjen er et ansvar og en oppgave som ikke staten skal påta seg. Private aktører må finne de arbeidsformer og arbeidsmetoder som de selv synes er gode. Skulle dette kreve et program for byggekostnader, må dette påkostes av næringen selv. På denne bakgrunn kutter disse medlemmer hele bevilgningen til post 72 i sitt alternative budsjettfremlegg.

4.3.7.3 Post 75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Kommunal- og regionaldepartementets svar på budsjettspørsmål 176 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon. I dette svaret kommer det frem at omtrent 78 mill. kroner av denne posten gikk til boligtilskudd til flyktninger i 2007, og at det vil være en viss økning av dette nivået i 2008 og 2009 pga. økt behov for bosetting av flyktninger i kommunene. Disse medlemmer viser til at gjennomføring av Fremskrittspartiets innvandringspolitikk ville ha ført til et lavere behov for midler til denne posten, særlig på lengre sikt. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere post 75 med 19 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstres alternative budsjett styrker denne posten med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Det er behov for å etablere flere boliger, men i tilegg mener dette medlem at det også er behov for å gjøre forsøk og drive mer kompetanseutvikling innen denne sektoren. Dette medlem vil innføre en ordning for "hjemkjøp", som gjør det mulig å starte med et leieforhold til en kommunal bolig og deretter gå over til å betale avdrag som gjør at boligen blir mer og mer selveid. Det er derfor viktig å starte med forsøk og en modelltilpasning for norske forhold. Dette medlem ønsker også at det skal etableres Ungbo i flere kommuner enn Oslo og vil ha en utredning om flere typer fordels- og skjermingsordninger for boligsameier for ungdom. Blant annet er det behov for å dokumentere hvordan markedet for klausulerte leiligheter (i borettslag) for personer under 35 år fungerer.

Dette medlem vil påpeke at vi står overfor en betraktelig økning av eldre ungdom de neste 10 årene og at det derfor vil være behov for å skaffe fram en større og mer variert boligmasse rettet mot denne målgruppen.

4.3.7.4 Post 78 Kompetansetilskudd, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener bostøtte er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte, fordi husleien den enkelte betaler uansett ikke nødvendigvis vil reflektere subsidiene. Det er heller ikke noe mål i seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger. Tvert imot kan en omlegging fra investeringsstøtte til direkte bostøtte gjøre det mulig å frigjøre kommunale utleieboliger til eierboliger til beste for kommunenes innbyggere.

Disse medlemmer viser til at representanten Per-Willy Amundsen i Stortinget 4. oktober 2007 i et spørsmål til kommunal- og regionalministeren påpekte at Regjeringen på den ene side sier de vil bygge boliger til bostedsløse, og på den annen side har innført byggeforskrifter som gjør det 15 pst. dyrere å bygge nytt. Disse medlemmer er videre skuffet over at kommunal- og regionalministeren avkreftet at det vil bli tatt initiativ til byggeforskrifter som for én gangs skyld gjør det billigere å bygge nytt.

Disse medlemmer påpeker at man ved å legge til rette for økt nybygging, og derved også lavere priser, ville gjort det lettere for bostedsløse å etablere seg på boligmarkedet, og at de nevnte barrierene kan reduseres uten at man behøver å bevilge mer penger over statsbudsjettet. Disse medlemmer reduserer på denne bakgrunn post 78 med 57 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil ha en økt satsing på universell utforming og tilgjengelighet. Den eldre boligmassen trenger fornying og opprustning, særlig for å møte den kommende eldrebølgen. Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene i Budsjett-innst. S. nr. 5. (2007–2008) ville at Kommunal- og regionaldepartementet i 2008 skulle sette av inntil 5 mill. kroner til prosjektering av heis i eksisterende boligbygg. Prosjektering og etterinnstallering av heis vil være et viktig tiltak for å gjøre flere boliger mer tilgjengelig og universelt utformet. Disse medlemmer mener det er behov for å se på avskrivningssatsene for etterinstallering av heis. I dag følger installering av heis både satsen for og nedskrivningstida for bygg. Det innebærer både lav sats (2 pst.) og at nedskrivningstida i praksis er "utløpt", fordi bygget er gammelt. I sum er dette et dårlig insentiv for en relativt kostbar investering for en eier.

En avskrivningssats på for eksempel 5 pst. for heis og med en egen avskrivningstid på heis som gjenspeiler dens reelle tekniske og økonomisk levetid på 20 år, ville gjøre investeringen langt mer gunstig og attraktiv for eieren og sannsynligvis også være mer gunstig for utforming av låne- og tilskuddsordninger. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå vilkårene for avskrivning av heis med sikte på å gjøre en slik investering i eksisterende bygg gunstigere."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Regjeringen bør forsterke og videreføre strategien "På vei til egen bolig" frem til etter at evalueringen er gjennomført og ny strategi er etablert.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen forsterke og videreføre strategien "På vei til egen bolig" frem til etter at evalueringen er gjennomført og ny strategi etablert."

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til Venstres alternative budsjettforslag, hvor det ble foreslått bevilget 5 mill. kroner til å opprette et Nasjonalt forskningssenter for universell utforming ved Høgskolen i Gjøvik. Dette medlem mener et slikt senter er viktig både for boligsektoren og kommunal sektor og kan bidra til å gjøre investeringer i universelle løsninger til en mer integrert del av framtidige bygningsmessige investeringer.

4.3.8 Kap. 582 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg

Forslag 2009: kr 1 035 400 000. Saldert budsjett 2008: kr 902 500 000.

Komiteen viser til at komiteen understreket behovet for å sette i stand skoler og kirkebygg i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008), Budsjett-innst. S. nr. 5 (2006–2007), og Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005–2006), og at for dårlig innsats gjennom flere tiår har gjort at det har bygget seg opp et stort vedlikeholdsetterslep. Komiteen vil særlig uttrykke bekymring over det omfattende forfallet av verneverdige kirkebygg, og vil understreke statens ansvar i forhold til å ivareta kulturarven.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er positiv til at Regjeringen gjeninnfører rentekompensasjonsordningen til kirke og skolebygg. Dette medlem mener at rammen for låneordningen ikke er tilstrekkelig for å fylle behovet, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der rammen for låneordning til skolebygg økes fra 3 mrd. kroner til 5 mrd. kroner i 2009, og rammen til låneordning for kirker økes fra 0,8 mrd. kroner til 1,5 mrd. kroner. Bevilgningen økes derfor med henholdsvis 93 mill. kroner og 21,7 mill. kroner.

4.3.8.1 Post 60 Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer gikk inn for å utvide rammen for rentekompensasjon i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008), Budsjett-innst. S. nr. 5 (2006–2007) og Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005–2006). Disse medlemmer er positive til at Regjeringen nå følger etter med å utvide investeringsrammen på 15 mrd. kroner fordelt over 8 år. Disse medlemmer ville normalt vært godt fornøyd med at 2 mrd. kroner fases inn i 2009, men mener den siste tidens finansuro og nedkonjunktur tilsier at en større andel av investeringsrammen kan fases inn på et tidligere tidspunkt. Disse medlemmer utvider derfor rammen for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg med 6 mrd. kroner i 2009, dvs. 4 mrd. utover Regjeringens forslag. På denne bakgrunn øker disse medlemmer post 60 med 124 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å utvide låneordningen til kommunene fra 2 til 5 mrd. kroner i 2009 for å sikre mer aktivitet innen oppussing av skolebygg mv. i kommunene. Rentekompensasjonen for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg vil i 2009 utgjøre 93 mill. kroner mer enn det den rød-grønne regjeringen har lagt til grunn.

Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt en ny antidiskrimineringslov som legger til grunn universell utforming som hovedløsning og som vil bli fulgt opp i den nye plan- og bygningsloven. I dette lovforslaget gis Regjeringen fullmakt til også å kreve opprustning av eksisterende bygg til universell utforming innen en gitt tidsfrist. For å hindre sløsing med offentlige midler, ber komiteen om at prinsippet om universell utforming legges til grunn for prosjekter som tildeles rentekompensasjon gjennom denne ordningen og ordningen under post 61.

Komiteen ber på denne bakgrunn Regjeringen sørge for at kriterier for universell utforming legges til grunn for tildeling etter rentekompensasjonsordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at rentekompensasjonsordningen bare gjelder kommunale og fylkeskommunale skoler og ikke friskoler. Disse medlemmer vil understreke at friskolene også har store utfordringer knyttet til sine bygningsmasser. Disse medlemmer mener at også friskoler bør ha anledning til å nyte godt av rentekompensasjonsordningen for skolebygg, i og med at de har de samme utfordringene som den offentlige skolen. Det viktigste er etter disse medlemmers mening å sikre alle elever et godt arbeidsmiljø.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innlemme privatskoler i rentekompensasjonsordningen for skolebygg."

4.3.8.2 Post 61 Rentekompensasjon – kirkebygg

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for at rentekompensasjonsordningen til kirker er tilbake. Det er et stort behov for vedlikehold av kirker, og det er derfor positivt at kommunene får en mulighet til å styrke dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad til kap. 582 post 60, og foreslår på denne bakgrunn en ny investeringsramme på 1,6 mrd. kroner for 2009, dvs. 800 mill. kroner mer enn Regjeringen. På denne bakgrunn øker disse medlemmer post 61 med 24,8 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er viktig at rentekompensasjonsordningen også skal gjelde nye kirkebygg slik den gjorde tidligere. Det kan i noen kommuner være mer hensiktsmessig å bygge nytt i stedet for å pusse opp kirkebygg som er i dårlig stand.

4.3.9 Kap. 585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus

Forslag 2009: kr 7 000 000. Saldert budsjett 2008: kr 5 730 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har gjentatte ganger fremmet forslag om å nedlegge prøveordningen med Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus, fordi kostnaden pr. sak Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus behandler er meget høy, og gebyrene under kap. 3585 post 1 ikke er i nærheten av å dekke kostnadene. Disse medlemmer er overrasket over at Regjeringen foreslår at ordningen gjøres permanent, og ønsker tvert imot at Husleietvistutvalget nedlegges i 2009.

På denne bakgrunn nuller disse medlemmer ut posten, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedlegge Husleietvistutvalget."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet reduserer derfor kap. 585 med 7 mill. kroner i sitt alternative budsjett, og påpeker at dette også medfører at inntektsposten i kap. 3585 bortfaller.

Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt alternative budsjett redusert bevilgningen under kap. 585 med 6.5 mill. kroner

4.3.10 Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Forslag 2009: kr 2 076 300 000. Saldert budsjett 2008: kr 1 857 600 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet setter av midler til totalt 2 400 nye sykehjemsplasser og 600 nye omsorgsboliger. Disse medlemmer øker samtidig investeringstilskuddet pr. sykehjemsplass til 800 000, og vil i motsetning til Regjeringen ikke bruke tilsagnsfullmakter. Disse medlemmer viser til behovet for økt antall sykehjemsplasser i årene som kommer, og mener at Regjeringens budsjett for 2009 ikke imøtekommer det fremtidige behovet på en god nok måte. Disse medlemmer vil videre vise til den situasjon som eksisterer i bygg- og anleggsbransjen knyttet til oppsigelser og arbeidsledighet. Disse medlemmer mener derfor tidspunktet er inne for en storstilt satsing på bygging av sykehjem. Disse medlemmer øker derfor post 64 Investeringstilskudd med 1 891 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til udekkede behov i eldreomsorgen og foreslår derfor i sitt alternative budsjettforslag 329,6 mill. kroner ekstra slik at tilsagnsrammen i 2009 øker med 1 044 mill. kroner, fra 522 mill. kroner til 1 566 mill kroner, dette innebærer en økning fra 1 000 til 3 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

4.3.11 Kap. 587 Statens bygningstekniske etat

Forslag 2009: kr 57 000 000. Saldert budsjett 2008: kr 49 700 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å effektivisere Statens bygningstekniske etat, og mener en effektivisering på 10 pst. er fullt mulig uten at det går ut over kvaliteten på tjenestene. Disse medlemmer viser til felles merknad med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005–2006), der det advares mot at et for ensidig fokus på Byggsøk kan resultere i at saksbehandlingen i den enkelte kommune blir den virkelige proppen i systemet. På denne bakgrunn finner disse medlemmer det riktig å be om et større fokus på lokal saksbehandling og de ulikheter som her eksisterer. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en reduksjon i post 1 på 4,67 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til prosjektet eBygg2009 som har fått til et svært godt samarbeid mellom kommuner, næringsliv og fagbevegelse. Hovedhensikten med prosjektet er: 1. Ny teknologi for å effektivisere saksbehandlingen, 2. Utvikle nye og mer effektive organisasjonsløsninger, 3. Aktiv medvirkning av de ansatte. Disse medlemmer mener at Statens bygningstekniske etat bør bidra videre i prosjektet og at det bør bevilges støtte til prosjektet fra post 22.

Komiteens medlem fra Venstre er bekymret for det store antallet byggefeil i byggenæringa. Av et samlet byggemarked på 180 mrd. kroner årlig gjelder 50 mrd. kroner en omsetning som ikke er søknadspliktige tiltak. Det er ingen kompetansekrav eller kontrolltiltak innen dette markedet eller for disse tiltakene. Dette medlem registrerer at bransjen selv ønsker kompetansekrav.

I sitt alternative budsjettopplegg setter dette medlem derfor av 5 mill. kroner under post 22 til kunnskapsutvikling og en utredning i 2009 for å utrede kompetansekrav og minimumskrav til små foretak innen byggfagene. Det er viktig å presisere at dette ikke vil eller skal gå ut over muligheten til å gjøre arbeid på egen eiendom.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede kompetansekrav og minimumskrav til små foretak innen byggfagene."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av selvkostprinsippet for gebyrer, slik at man unngår at gebyrer blir en form for skjult beskatning som spesielt rammer unge mennesker i etableringsfasen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede hvorvidt kommunene holder seg til selvkostprinsippet for byggesaksgebyrer."

4.3.12 Kap. 650 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Forslag 2009: kr 160 970 000. Saldert budsjett 2008: kr 144 600 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, merker seg at den største utfordringen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) i 2009 blir bosetting av flyktninger. Den sterke økningen i tilstrømmingen av asylsøkere i 2008 tilsier at det bør bosettes om lag 8 000 flyktninger i 2009. Dette er dobbelt så mange som i 2008.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, er derfor tilfreds med at det legges opp til en styrking av IMDIs budsjett på dette området.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til den varslede økningen i arbeidsledigheten for 2009 og vil peke på at minoritetsbefolkningen er av de gruppene som vil kunne møte utfordringer i en slik situasjon. Flertallet mener det er viktig at IMDI i den kommende perioden har et spesielt fokus på å få flere innvandrere ut i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker på sikt et eget immigrasjonsdepartement dedikert til oppgaver på innvandrings- og integreringsområdet. I tråd med dette ønsker disse medlemmer å nedlegge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og overføre oppgavene til dagens Arbeids- og inkluderingsdepartement.

Disse medlemmer viser til svar på spm. 322 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 9. oktober 2008, om markedsføringskostnader knyttet til innvandrings- og integreringspolitikken. Disse medlemmer viser til at de to reklamebilagene til Kommunal Rapport samt filmene rettet mot kommuner og flyktninger, samlet kostet 620 000 kroner. Disse medlemmer er grunnleggende negative til at staten bruker ressurser på å markedsføre regjeringspartienes innvandringspolitikk.

Disse medlemmer vil kutte 100 mill. kroner i IMDIs driftsutgifter, post 1, og påpeker at de resterende midlene bør være nok til å sikre videre drift av IMDI i en 3‑måneders nedleggingsfase.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedlegge IMDI og overføre oppgavene til Arbeids- og inkluderingsdepartementet."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet. Kvoteflyktningene er dårligst stilt og har det tyngste utgangspunktet for å starte et nytt liv. Disse medlemmer mener kvoten med overføringsflyktninger bør økes med 500.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at IMDIs arbeidsoppgaver vil øke som en følge av dette, og viser til sitt alternative budsjett der bevilgningen til IMDI økes med 1,3 mill. kroner.

4.3.13 Kap. 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Forslag 2009: kr 3 609 620 000. Saldert budsjett 2008: kr 4 336 600 000.

4.3.13.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener flere av prosjektene som har blitt gjennomført i 2008 er unødvendige, og mener på denne bakgrunn at det er mulig å spare 9 mill. kroner under forutsetning av skjerpet prioritering. Disse medlemmer er positive til at midlene blir fordelt etter anbud på prosjektbasis, og vil se på det som naturlig at Human Rights Service (HRS) som det ledende kompetansemiljøet får en ikke ubetydelig andel av midlene.

Disse medlemmer viser til at det foreløpig ikke finnes mekanismer som kobler egeninnsats i språkopplæringen opp mot innvilgelse av statsborgerskap. Dette gjør at enkelte ikke tar opplæringen så seriøst som de burde, og at graden av egeninnsats kanskje ikke alltid er like høy. Disse medlemmer vil videre vise til at man må beherske dansk, kjenne til danske samfunnsforhold, dansk historie og dansk kultur for å få innvilget dansk statsborgerskap. Disse medlemmer påpeker at et norsk statsborgerskap er attraktivt fordi det gir mange nye rettigheter, og at en kobling mellom egeninnsats og statsborgerskap derfor gir sterke incentiver til å tilegne seg kunnskap om norsk språk og vestlig kultur. Disse medlemmer viser til sitt forslag i Dokument nr. 8:35 (2005–2006) om språk- og kunnskapskrav i forbindelse med innvilgelse av statsborgerskap, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede obligatorisk testing av innvandreres norskkunnskaper, kjennskap til norske samfunnsforhold, norsk historie og vestlig kultur, der man må oppnå et visst nivå før statsborgerskap innvilges. Dette nivået forutsettes å være høyt nok til at de som består testen, vil ha gode muligheter til å ta del i det norske samfunnet."

Disse medlemmer viser til at likestilling mellom kjønn handler om rettferdighet. Dette innebærer at kvinner og menn skal ha samme muligheter, rettigheter og plikter, jf. ratifiserte internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Det er etter disse medlemmers mening ikke nok å innføre full likestilling i lover og forskrifter, fordi kulturelle barrierer mot likestilling i praksis er mye vanskeligere å endre enn det formelle regelverket. I Europa har vi kommet relativt langt med likestilling fordi de kulturelle barrierene er mindre enn mange andre steder i verden. Et av de viktigste elementene i vestlig kultur, som er bygd opp under likestilling, er en stor grad av gjensidig respekt mellom kjønnene. Disse medlemmer vil samtidig poengtere at for dem som vokser opp i en stor innvandrerminoritet, kan skolen bli den første arenaen der egen kulturbakgrunn kolliderer med det vestlige samfunnets normer og verdigrunnlag. De som blir ofre for denne kulturkollisjonen er gjerne vestlige jenter og godt integrerte jenter med ikke-vestlig bakgrunn, som utsettes for nedverdigende utsagn eller holdninger, samt kvinnelige lærere og rektorer som sliter med å få innvandrergutter fra enkelte miljøer til å akseptere deres autoritet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede et pilotprosjekt overfor gutter med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn med formål å fremme verdiene knyttet til likeverd mellom mennesker og likestilling mellom kjønnene."

Disse medlemmer viser til at det har blitt avdekket at en av de viktigste årsakene til svake språkkunnskaper blant fireåringer med minoritetsbakgrunn er at de ofte har mødre som ikke kan gjøre seg forstått på norsk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å innføre et eget obligatorisk norskopplæringsprogram for barn og deres mødre, i de tilfeller der man oppdager at barn som er født og oppvokst i Norge ikke kan norsk ved 4-årskontrollen som alle barn må gjennom. På den måten får barn som ikke behersker språket lært seg dette før skolestart, og mødrene får samme muligheten slik at de kan få fulgt opp sine barn.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede et språkopplæringsprogram for mor og barn, der 4-årskontrollen har avdekket sviktende norskkunnskaper."

4.3.13.2 Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er glad for at Regjeringen, gjennom budsjettforslaget for 2009, sørger for at kommunene i større grad får dekket sine utgifter i forhold til bosetting av flyktninger.

Flertallet merker seg at integreringstilskuddet skal medvirke til rask og god bosetting av flyktninger i kommunene. Flertallet vil peke på at ulike kulturtilbud kan være en viktig del av integreringspolitikken og at kommunene har forpliktelser på disse områdene etter kulturloven og lov om folkebibliotek.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke viktigheten av at Norge tar imot overføringsflyktninger, og er tilfreds med at antall overføringsflyktninger har økt med 500 siden 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skremt av den massive økningen i antall asylsøkere fra 2007 til 2008, og at Norge nå mottar 4 ganger så mange asylsøkere som Danmark og Finland til sammen. Disse medlemmer legger Fremskrittspartiets forslag til ny norsk utlendingslov til grunn for sitt alternative statsbudsjett, jf. Innst. O. nr. 42 (2007–2008). Disse medlemmer påpeker at Fremskrittspartiets utlendingslov ville ha gjort det langt mindre attraktivt å søke asyl i Norge, både fordi asylordningen vil begrenses til å kun gjelde dem som har et reelt behov for beskyttelse, og fordi 24-årsgrense, tilknytningskrav og språk- og kunnskapstester i forbindelse med familiegjenforening ville gjort det vanskeligere å importere familie til Norge. Hvis Fremskrittspartiets forslag på dette området hadde fått flertall i Stortinget, hadde Norge fått en rask og varig nedgang i antall årlige innvandrere, noe som i løpet av kort tid ville ha redusert innvandringsforvaltningens ressursbehov betraktelig. Nedgangen i ressursbehovet innenfor integreringsområdet ville ikke ha sunket like raskt, men også der ville man ha sett en viss nedgang allerede første året.

Disse medlemmer kutter i post 60 i sitt alternative budsjett som følge av at en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk ville ført til lavere tilstrømming. Disse medlemmer vil blant annet vise til at Norge med Fremskrittspartiets politikk hadde mottatt færre kvoteflyktninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at Norge må føre en mer aktiv returneringspolitikk for flyktninger som har fått opphold, og som etter mindre enn 5 år kan returneres på bakgrunn av bedrede forhold i hjemlandet. En slik aktiv politikk ville etter disse medlemmers syn også bidra til å redusere kostnadene knyttet til integreringstilskudd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil videre vise til at Fremskrittspartiet har en mer aktiv politikk for retur av personer med lovlig opphold, noe som vil resultere i at færre har behov for introduksjonsprogram.

Disse medlemmer reduserer derfor posten med 848 069 000 kroner i tråd med den reduserte tilstrømmingen som følger av disse medlemmers innvandringspolitikk.

Disse medlemmer viser til at dette samtidig medfører at inntektene i kap. 3651 reduseres med 17,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil arbeide for at Norge ivaretar både juridiske og moralske forpliktelser overfor mennesker på flukt. Disse medlemmer viser til at en kvoteflyktning er et menneske som har flyktet fra sitt hjemland og som er anerkjent som flyktning av FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). FNs Høykommissær for flyktninger har tidligere meldt om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger.

Disse medlemmer mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe. Disse medlemmer mener Norge er i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det Regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten fra 1 200 til 1 700.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2009 med en sak som sikrer at Norge tar et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet ved at kvoten overføringsflyktninger økes med 500."

Komiteens medlemmer fra Høyre har foreslått flere tiltak som vil redusere strømmen av grunnløse asylsøkere med anslagsvis 5 000 personer. På bakgrunn av reduksjonen kan posten reduseres med 82 mill. kroner. Disse medlemmer vil imidlertid prioritere gratis barnehage for barn der mor og far deltar på introduksjonskurs, og vil bevilge 20 mill. kroner til dette. Posten reduseres derfor med 62,2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er svært viktig at Norge tar imot overføringsflyktninger, og mener at antallet overføringsflyktninger bør økes til 1 500 i 2009.

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslaget ovenfor og foreslår derfor i sitt alternative budsjett at det netto bevilges 46,8 mill. kroner mer til kvoteflyktninger enn det som følger av Regjeringens forslag.

4.3.13.3 Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot gratis kjernetid i barnehagene for alle fire- og femåringer i områder med høy andel av minoritetsspråklige barn. Disse medlemmer er imot enhver form for forskjellsbehandling, og mener at det er helt urimelig at foreldre som bor i områder med høy innvandrertetthet skal få gratis barnehage utelukkende på grunn av sitt geografiske bosted. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ikke støttet innføring av kvalifiseringsstønaden slik den er presentert i Ot.prp. nr. 70 (2006–2007). Disse medlemmer mener videre at det blir feil å lage egne støtteordninger reservert utelukkende for innvandrere.

Disse medlemmer ønsker systematisk språkkartlegging av førskolebarn på helsestasjoner, og vil derfor at de resterende 10 mill. kronene i denne budsjettposten går til dette formål. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettfremlegg hvor post 62 er redusert med 73,52 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel for å nå dette er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen – eller er i arbeid eller utdanning. Dette vil legge bedre til rette for integrering av kvinner og barn i det norske samfunnet.

Disse medlemmer viser til forslag i sitt alternative statsbudsjett om gratis barnehagetilbud, omtalt under punkt 4.3.13.2.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2009 med forslag om gratis barnehagetilbud der både mor og far deltar i introduksjonsordningen eller er i arbeid/under utdanning."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor anser disse medlemmer det som viktig at alle barn som har språkproblemer fanges opp på et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen med språkkartlegging som gjennomføres i enkelte kommuner i landet, omfatter ikke bare barn med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer ønsker at ordningen blir landsomfattende og at den utvikles i takt med kunnskapen som oppnås som en følge av gjennomførte evalueringer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 komme tilbake med et forslag om å utvide forsøket med språkkartlegging på helsestasjonene av 4-åringer i 12 kommuner til å omfatte alle 4-åringer i hele landet."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett og foreslår å øke bevilgningen til språkkartlegging for 4-åringer med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er kommunene som har hovedansvaret for innvandringsarbeidet. Disse medlemmer ønsker økt tilskudd til kommunale innvandrertiltak og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 styrke ordningen med kommunale innvandringstiltak."

4.3.13.4 Post 71 Tilskudd til innvandringsorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter de foreslåtte endringene, og vil understreke behovet for klargjøring og målretting av bruken av midlene, slik at de støtter opp om integrering i lokalsamfunnet. Flertallet slutter seg til at tilskudd til frivillig virke i lokalsamfunn i større grad enn tidligere skal rette seg inn mot å skape møteplasser på tvers av etnisk og nasjonal opprinnelse og oppmuntre til samarbeid mellom lokale aktører. Kvinner og ungdom skal være prioriterte målgrupper. Endringene er en oppfølging av funnene fra evalueringen av ordningen i 2007.

Flertallet mener at endringene i denne delen av post 71 bidrar til å styrke opprettelse av møteplasser og til å stimulere til økt grad av samarbeid mellom grupper med ulik etnisk og nasjonal opprinnelse, ved at tilskudd i hovedsak skal gis til tiltak som gjennomføres i konkret samarbeid mellom ulike lokale aktører og ikke til tiltak som kun er rettet innad mot en bestemt etnisk/nasjonal gruppe. Prioriteringen av målgruppene kvinner og ungdom bidrar videre til økt deltakelse og likestilling.

Flertallet viser til det arbeid Røde Kors gjør overfor minoritetskvinner i Oslos kvinnekafeer. Disse er lavterskelmøteplasser hvor det tilbys blant annet datakurs, språktrening, foreldrekurs og en sosial møteplass for kvinner som ikke deltar særlig mye på den øvrige samfunnsarenaen. Flertallet mener slike lavterskeltilbud, hvor også det tradisjonelle tiltaksapparatet kan komme enklere i kontakt med minoritetskvinner, er gode integreringstiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har en liberalistisk grunnholdning og ikke skiller mellom individer uansett religion, etnisk opprinnelse eller annet opphav. Som en følge av dette kan ingen grupper få særtilskudd kun på bakgrunn av disse faktorene. Innvandrerorganisasjoner må søke om de samme midlene som andre organisasjoner som ikke er forbeholdt visse grupper. Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke bør etableres egne særordninger for innvandrere når det gjelder bekjempelse av fattigdom eller næringsetablering. Fremskrittspartiet har det grunnleggende syn at alle norske borgere må søke om slike offentlige midler på samme grunnlag. Disse medlemmer reduserer derfor denne posten med 40,7 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg, og ønsker å bruke de resterende midlene på holdningsskapende arbeid mot tvangsekteskap, informasjonstiltak rettet mot innvandrere, Human Rights Service (HRS) og Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det dessverre i det siste har vært tendenser til en økende antisemittisme i Norge. Det er derfor viktig med opplysningsarbeid om jødehat. Disse medlemmene viser til Senter mot antisemittismes viktige arbeid og ber Regjeringen sørge for at dette arbeidet får støtte gjennom denne posten til sin virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at integreringsarbeid må ses i sammenheng med frivillighetspolitikken. Integreringspolitikken må etter disse medlemmers syn i større grad basere seg på privat initiativ og frivillighet. Disse medlemmer viser til at Norge har et godt offentlig tilbud til nyankomne flyktninger, men at også andre innvandrere trenger å lære seg norsk bedre og få bedre kjennskap til det norske samfunnet. Disse medlemmer mener frivillige organisasjoner kan bidra i dette arbeidet i enda større grad enn de gjør i dag. Disse medlemmer viser til at flere organisasjoner har svært gode tilbud rettet mot innvandrere som skaper kontakt og bygger broer over kulturforskjeller.

På denne bakgrunn foreslår komiteens medlem fra Venstre i sitt alternative budsjett å bevilge 10 mill. kroner mer enn Regjeringen til frivillige organisasjoner som jobber med integrering.

Komiteen mener at Den katolske kirke gjør en viktig innsats for mange arbeidsinnvandrere i Norge. Spesielt for den store gruppen polske arbeidsinnvandrere er kirken en viktig møteplass hvor det tilbys informasjon og sosiale tiltak. Komiteen mener at Den katolske kirkes arbeid kan utgjøre et viktig supplement til integreringsarbeidet overfor arbeidsinnvandrere og deres familier.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Den katolske kirke det siste året har opplevd en tilstrømming av arbeidsinnvandrere som deltar i gudstjenester og som søker råd og hjelp. Kirken utgjør en viktig møteplass og gir hjelp når det gjelder informasjon og sosiale tiltak. Dette krever økte driftsmidler og større lokaler. Den katolske kirke mottar økonomisk støtte som trossamfunn av Kultur- og kirkedepartementet. Her er det antall medlemmer som avgjør størrelsen på støtten. For å være medlem må en ha ordinært personnummer, og her faller de fleste arbeidsinnvandrere utenom da de kun har D-nummer. De utløser dermed ikke ordinært tilskudd. Dette slår uheldig ut økonomisk for Den katolske kirke.

Saken ble tatt opp i Stortingets spørretime i februar 2008, og daværende arbeids- og inkluderingsminister, Bjarne Håkon Hanssen, uttalte seg positivt til økt støtte for Den katolske kirke i 2009. Disse medlemmer kjenner til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har en støtteordning for informasjons og veiledningstiltak rettet særlig mot nyankomne innvandrere der Den katolske kirke kan søke. Disse medlemmer mener derfor at Den katolske kirke må prioriteres når midlene til informasjons- og veiledningstiltak i 2009 skal fordeles.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjettforslag hvor bevilgningen til tilskuddsordningen til "drift av landsdekkende organisasjoner på innvandringsfeltet" økes med 5 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at det i sitt alternative budsjett er foreslått bevilget 1 mill. kroner i tilskudd til Den katolske kirkes integreringsarbeid på samme post til "informasjons- og veiledningstiltak rettet mot innvandrere".

4.3.14 Kap. 652 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene

Forslag 2009: kr 5 600 000. Saldert budsjett 2008: kr 5 300 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de var imot å opprette Kontaktutvalget mellom innvandrere og styresmaktene (KIM). Disse medlemmer mener utvalget representerer en særarena for innvandrere, og at det på den måten er med på å undergrave det åpne samfunnet som den beste integreringsfaktoren. Disse medlemmer mener at integrering skjer som best når det stilles krav til innvandrerne, og når de selv deltar i samfunnet på de samme premissene som alle andre. Ulike særordninger er med på å sementere negative holdninger om forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningen til KIM kuttes, med mål om full nedleggelse.

4.3.15 Kap. 653 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Forslag 2009: kr 1 557 140 000. Saldert budsjett 2008: kr 0.

4.3.15.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmers innvandringspolitikk betyr at det vil komme betydelig færre innvandrere til Norge i 2009, og kutter derfor posten med 3 848 000 kroner.

4.3.15.2 Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteen vil peke på at gode kunnskaper i norsk er en forutsetning for integrering både på arbeidsmarkedet og i samfunnet for øvrig. Det forutsetter en norskundervisning av god kvalitet i alle landets kommuner. Innføring av rett og plikt til norskopplæring, behovet for økt bosetting av flyktninger og en økning av antallet familiegjenforente understreker behovet for en robust finansieringsordning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at tilskuddsordningen for norskopplæring nå er endret etter anbefalinger fra rapporter og evalueringer og etter henvendelser fra små og mellomstore kommuner. Flertallet har merket seg at Regjeringen nå foreslår å fjerne skjønnstilskuddet og i stedet opprette et grunntilskudd som en permanent ordning. Flertallet viser til at ordningen omfatter kommuner med 150 personer eller færre i personkretsen for rett og plikt eller rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter denne omleggingen, men vil fremheve at det er et mål at grunntilskuddet skal stimulere til mer interkommunalt samarbeid for å utnytte felles ressurser på en bedre måte og gi tilbud om opplæring av bedre kvalitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at rapporter fra enkeltkommuner synes å vise at ordningen med tilskudd per capita har en underdekning, særlig for kommuner med færre enn 150 deltagere i undervisningen. Flertallet ber derfor Regjeringen om å følge nøye med på kommunenes utgifter til norskundervisning, slik at en sikrer et godt tilbud i alle deler av landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er negative til at asylsøkere skal få norskopplæring før endelig vedtak er truffet i sakene deres, noe som betyr at Regjeringen vil ende opp med å ha brukt ressurser på folk som får avslag og sendes ut av landet. Disse medlemmer viser til at Regjeringens opplegg innebærer at det vil bli brukt 115,1 mill. kroner av denne posten til dette formål i 2008, jf. svar på spm. 397 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 17. oktober 2008.

Disse medlemmer viser til den massive veksten i antall asylsøkere fra 2007 til 2008, og at det i oktober i år kom dobbelt så mange asylsøkere som i oktober i fjor. Disse medlemmer er skuffet over at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke tok disse medlemmers advarsler i Innst. O. nr. 42 (2007–2008) våren 2008 på alvor.

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk ville ha medført en betydelig reduksjon av behovet for denne posten. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere denne posten med 374,8 mill. kroner, samt inntektene i kap. 3653 med 103,58 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at en av de viktigste nøklene til å lykkes i det norske samfunnet ligger i gode språkferdigheter og språkkunnskap. Regjeringen Bondevik II innførte både et individuelt tilrettelagt introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger og rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Denne satsingen har gitt grunnlaget for en bedret integreringspolitikk. Disse medlemmer mener at en videre satsing på økt språkkunnskap er nødvendig og vil utvide retten til norskopplæring i introduksjonsordningen til å gjelde 500 timer.

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett der midler til dette er lagt inn.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 utvide retten til norskopplæring i introduksjonsordningen til å gjelde 500 timer."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den kraftige veksten i antallet grunnløse asylsøkere i løpet av 2008. Disse medlemmer har fremmet flere forslag som vil redusere tilstrømmingen og viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å redusere posten med 33,1 mill. kroner.

4.3.15.3 Post 70 Norskprøve for voksne innvandrere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmers innvandringspolitikk betyr at det vil komme betydelig færre innvandrere til Norge i 2009, og kutter derfor posten med 3 436 000 kroner.

4.3.16 Kap. 670 Nasjonale minoriteter

Forslag 2009: kr 14 786 000. Saldert budsjett 2008: kr 10 200 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at de nasjonale minoritetene i Norge er kvener, skogsfinner, romani (tatere), rom (sigøynere) og jøder.

Flertallet viser videre til at Norge har ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Med dette har norske myndigheter forpliktet seg til å legge forholdene til rette for at personer som tilhører de nasjonale minoritetene kan bevare og utvikle sin kultur, samt bevare grunnleggende identiteter som religion, språk, tradisjoner og kulturarv. Flertallet har merket seg at Regjeringen prioriterer arbeidet med å legge til rette for oppbygging og utvikling av de nasjonale minoritetenes organisasjoner. Flertallet er enig i at det er viktig at de nasjonale minoritetene blir satt i stand til å definere egne behov og fremme egne krav.

Flertallet har merket seg at det nå foreligger en evalueringsrapport for tilskuddsordningen utarbeidet av IRIS, og at Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil utarbeide nye retningslinjer for tilskuddsordningen.

Flertallet har videre merket seg at Regjeringen vil sikre de nasjonale minoritetenes grunnlag for arbeidet med utviklingen av eget språk og kultur gjennom en prioritering av organisasjonsstøtte og ved en økning av denne med 1,2 mill. kroner i 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av ekskluderende tilskuddsordninger slik som tilskuddet som gis under kap. 670 post 70. Disse medlemmer mener at offentlige midler til frivillige organisasjoner bør gis på en måte som er ikke-ekskluderende, og som gir alle innbyggere uavhengig av etnisitet de samme retter og muligheter. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn kutte hele posten, tilsvarende kr 5 498 000.

4.3.16.1 Post 71 Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at fondet på 75 mill. kroner ble vedtatt opprettet i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 som en stiftelse, og at stiftelsens oppgave er å forvalte avkastningen fra fondet. Flertallet er kjent med at AID i 2007 utarbeidet vedtekter og opprettet et styre for fondet. Flertallet viser videre til at det har tatt noe tid å få styret godkjent av Stiftelsestilsynet, men at styret i dag er godkjent og vil kunne starte arbeidet med fondet og fondets avkastning som i 2009 er foreslått å utgjøre 4 mill. kroner. Flertallet er positiv til at avkastningen også skal benyttes til å drive et sekretariat/rådgivningssenter som kan tilby juridisk og annen hjelp til tatere som trenger det.

Flertallet viser til at staten i dag har en representant i styret med tale- og forslagsrett. I vedtektene fremgår det at når det er med 1–4 organisasjoner, vil hver organisasjon ha 3 representanter i styret. Er det mer enn 5 organisasjoner, vil alle bli representert med 2 representanter i styret.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at det i målgruppen for fondet er en del uro og skepsis i forhold til den fremtidige forvaltningen av fondet. Dette bekymrer disse medlemmer. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen være oppmerksom på problemstillingen og om nødvendig følge opp med tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser for øvrig til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:73(2007–2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av "Romanifolkets fond" og er av den oppfatning at romanifolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer viser samtidig til svar på spm. 392 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 16. oktober 2008, der det kommer frem at det ikke har vært tildelt midler til prosjekter hittil i 2008. Disse medlemmer fjerner derfor i sitt alternative statsbudsjett overføringene til romanifolket og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinansierte Romanifondet og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne."

På denne bakgrunn konstaterer disse medlemmer at den beregnede støtten i kap. 670 post 71 vil frafalle.

Disse medlemmer påpeker at dette også innebærer at inntektsposten fra fondet i kap. 3670 bortfaller.

4.3.16.2 Post 72 Tiltak for rom

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til den økte bevilgningen, og er enig i at pengene skal dekke videreføringen av voksenopplæringstiltaket for unge voksne rom i regi av Oslo kommune og tiltak i handlingsplanen for å bedre levekårene for rom i Oslo.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av at det settes inn særskilte tilskudd til rom og ønsker å kutte hele overføringen under kap. 670 post 72. Disse medlemmer mener at det ikke er en offentlig oppgave å løse alle de utfordringer minoriteter står overfor. Minoritetene har selv en selvstendig plikt til å ta tak i sine problemer med tanke på å løse disse uten å belaste samfunnet for øvrig.

4.3.17 Kap. 680 Sametinget

Forslag 2009: kr 208 435 000. Saldert budsjett 2008: kr 196 100 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett til og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Flertallet viser til at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110 a. Dette gir Sametinget en særstilling som folkevalgt organ med stor frihet.

Flertallet viser til St.prp. nr. 1 (2008–2009) der Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår at Sametinget tildeles 208,4 mill. kroner, hvorav 4,7 mill. kroner er avkastning fra Samefolkets Fond.

Flertallet viser til at Sametinget årlig får bevilgninger fra flere ulike departementer, i tillegg til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Forslaget til de samlede bevilgningene til samiske formål er i 2009 om lag 782 mill. kroner.

Flertallet viser til viktigheten av å styrke samisk språk og er tilfreds med at Regjeringen tilfører Sametinget 5 mill. kroner til dette formålet.

Flertallet er kjent med at Lavangen kommune har søkt om å bli tatt opp i forvaltningsområdet for samisk språk. Flertallet mener det er riktig at Lavangen kommune blir opptatt i forvaltningsområdet for samisk språk ved neste anledning.

Flertallet merker seg at det foreslås å tilføre verdiskapningsprogrammet for samiske næringskombinasjoner 2 mill. kroner.

Flertallet er tilfreds med at det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner til gjenbegraving av levningene fra Neiden.

Flertallet er kjent med at mange samisktalende elever ikke har tilfredsstillende læremidler.

Flertallet vil peke på at kommunene har ansvaret for å sikre at de samisktalende elevene har tilgang til læremidler i og på samisk, og at Sametinget har delegert ansvar for å støtte produksjon av samiske læremidler. Fylkesmannen har ansvar for å føre tilsyn med at opplæringslovens bestemmelser på dette området overholdes.

Flertallet understreker betydningen av tett samarbeid mellom disse ulike nivåene for å bedre situasjonen for de samiske elevene.

Flertallet viser til flertallsmerknad i kirke- og utdanningskomiteens Budsjett-innst. S. nr. 12 (2008–2009), der flertallet ber Kunnskapsdepartementet om å følge kommunenes ivaretakelse av sitt ansvar for de samiske elevenes opplæringssituasjon tett. Flertallet ber departementet vurdere om det føres tilsyn med at elevenes rettigheter blir ivaretatt, herunder også tilgangen på læremidler.

Flertallet har merket seg at Sametinget vil øke bruk av oversetting av norske læremidler, og ser dette som et viktig grep for å få fram læremidler raskt.

Flertallet ber Sametinget om å prioritere og støtte læremidler i kjernefagene som kan fordeles til elevene.

Flertallet vil peke på behovet for at Sametinget utformer en tilskuddsordning som sikrer fremdrift i og kontroll med produksjonen av læremidler. Videre bør læremiddelproduksjonen utnytte den samlede kapasiteten i forlagsbransjen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets politikk om en nedleggelse av Sametinget, og reduserer post 50 med 140 mill. kroner i sitt alternative budsjettfremlegg. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Dokument nr. 8:106 (2006–2007), der Fremskrittspartiet foreslår å avvikle Finnmarkseiendommen og nedlegge Sametinget.

Disse medlemmer var imot opprettelsen av Samefolkets fond og er av den oppfatning at samene på samme linje som andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer fjerner derfor overføringene til samene og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne."

På denne bakgrunn konstaterer disse medlemmer at den beregnede støtten i post 54 Avkastning av samefolkets fond, vil frafalle. Disse medlemmer påpeker at dette også innebærer at inntektsposten fra fondet i kap. 3680 bortfaller.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett bevilger 13 mill. kroner mer til samiske formål enn Regjeringen, hvor 3 mill. kroner går til økt produksjon av samiske læremidler og 2 mill. kroner går til å bedre arbeidsvilkårene for samiske lærebokforfattere.

Dette medlem vil ha en samisk læremiddelkoordinator, primært plassert hos Fylkesmannen i Finnmark. Dette medlem mener at Fylkesmannen ikke bare er et tilsynsorgan, men også skal drive veiledning og oppfølging av kommunene og allerede har et kontaktnett mot kommuner, fylkeskommune og Sametinget. Dette medlem mener at dette er veien å gå framfor å frata Sametinget ansvaret for utvikling av samiske læremidler, slik Regjeringen har antydet.

Dette medlem mener det i tillegg er viktig å bedre arbeidsvilkårene for lærebokforfattere. Mange som fram til i dag har vært ansatt i skoleverket, har tatt permisjon for å utvikle læremidler med den følge at de har mistet pensjons- og forsikringsordninger og arbeidstakerrettigheter. Mangel på gode ordninger gjør det derfor vanskelig å rekruttere lærebokforfattere. Dette medlem ber derfor Regjeringen om å ta opp med Fylkesmannen i Finnmark at det må utarbeides utkast til frikjøpsavtale for kommuneansatte som sikrer at de får beholde rettighetene de har som ansatte når de har permisjon for å utvikle læremidler.

4.3.18 Kap. 681 Tilskudd til samiske formål

Forslag 2009: kr 10 412 000. Saldert budsjett 2008: kr 7 100 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, anser det som svært viktig å øke tilskuddsordningen i 2009. Denne skal legge til rette for at samiske språk blir mer brukt i det offentlige rom, at en større mengde av offentlig informasjon blir gitt til den samiske befolkningen på samisk og øke mengden informasjon om samiske forhold overfor befolkningen i Norge.

Flertallet mener at det er et stort behov for å sette samiske brukeres møte med offentlig forvaltning og tjenesteyting høyere på dagsordenen. Gode og likeverdige offentlige tjenestetilbud til den samiske befolkningen krever at offentlige virksomheter har kunnskap om samiske forhold innenfor egen sektor. Tilstrekkelig med personell med samisk språk og kulturkompetanse er av avgjørende betydning for samiske brukeres opplevelse av kvalitet i tjenestene – og for å gi et tilstrekkelig godt tilbud. Dette er et ansvar som alle offentlige organer har, selv om omfanget vil kunne variere noe. Undersøkelser viser at samisk språkkompetanse i offentlige organer er mangelfull. Dette gjelder både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.

Flertallet viser til at prosjektet "Samiske veivisere" er i permanent drift fra 2008 etter at det ble igangsatt våren 2004. Ungdommene som deltar i dette prosjektet skal først og fremst informere om samiske forhold ved å besøke videregående skoler i områder hvor samene er i mindretall. Prosjektet har en referansegruppe med representanter fra Samisk høgskole, Nordisk Samisk Institutt, Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, Sametinget og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. En evaluering av prosjektet i 2007 tegner et positivt bilde av prosjektet og viser at besøkene av veiviserne har vært lærerike for både lærere og elever.

Flertallet anser det som svært viktig at bevilgningen til det sørsamiske skoletilbudet ved Elgå oppvekstsenter i Engerdal blir videreført også i 2009. Det er et stort behov for å styrke og videreutvikle det sårbare sørsamiske språket og kulturen.

Flertallet mener det må være et sentralt mål å kunne bruke det samiske tegnsettet i IT-sammenheng på stadig flere områder i samfunnet. Regjeringen har etablert et samisk språkvalg på sine internettsider og det er viktig at disse sidene videreutvikles.

Flertallet anser det som svært positivt at Regjeringa i samarbeid med Sametinget vil utvikle en handlingsplan for samisk språk. Målet med planen skal være å se helheten i det arbeidet som gjøres for samisk språk i dag og vurdere hva som er de viktigste innsatspunktene for å sikre samisk som et levende og kulturbærende språk i framtida.

Flertallet mener det er veldig viktig å støtte tiltak som har som formål å innhente, systematisere og formidle samers tradisjonelle kunnskaper slik formålet er med Samisk høgskoles pilotprosjekt, "Àrbediehtu". Dette prosjektet startet opp høsten 2008 og skal etter planen gå over tre år. Sametinget, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Miljøverndepartementet i tillegg til relevante faginstanser vil følge prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er galt å gi enkelte etniske grupperinger fordeler som ikke andre har, da dette skaper grobunn for konflikter. Disse medlemmer mener også at ulike former for særskilt støtte er med på å nøre opp under konfliktnivået ulike befolkningsgrupper imellom. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å kutte post 72 Samisk språk, informasjon mv. med 9 055 000 kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er urimelig å ha en egen budsjettpost for kartlegging, dokumentasjon og videreføringer av samers tradisjonelle kunnskap når det ikke finnes tilsvarende budsjettposter for andre grupper. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet er imot enhver form for forskjellsbehandling mellom ulike folkegrupper i Norge, og ønsker på denne bakgrunn å kutte post 74 Dokumentasjon, formidling mv. med 1 357 000 kroner.

Komiteens medlem fra Venstre vil peke på den nasjonale betydningen av å ivareta og videreføre tradisjonelle samiske næringer som utmarksnæringer (lakse- og innlandsfiske og jakt), duodji og kombinasjonsnæringer og vil derfor prioritere dette særskilt. Dette medlem foreslår derfor i sitt alternative budsjett at det bevilges 2 mill. kroner til en ny post for dette, post 71 Samisk næringsvirksomhet.

4.3.19 Kap. 682 Galdu – Kompetansesenter for urfolks rettigheter

Forslag 2009: kr 2 911 000. Saldert budsjett 2008: kr 3 325 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at Gàldu – Kompetansesenter for urfolks rettigheter – skal flytte inn i det nye vitenskapsbygget i Kautokeino. Flertallet vil peke på viktigheten av å bygge sterke fagmiljøer for å øke kompetansen om samiske spørsmål og mener at en samlokalisering av flere samiske institusjoner vil bidra til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunnleggende galt at enkelte statsborgere skal ha flere eller færre rettigheter enn andre. Alle statsborgere, uansett opphav eller etnisitet, skal ha de samme rettigheter og plikter. Disse medlemmer ser på denne bakgrunn ikke behovet for videreføringen av et eget kompetansesenter for urfolks rettigheter, og viser til sitt alternative budsjettfremlegg hvor bevilgningen reduseres med 2 911 000 kroner, med sikte på full nedleggelse. Disse medlemmer vil videre understreke at dette kompetansesenteret også fikk midler fra Utenriksdepartementet i 2005 og 2006 over kap. 163 post 71, til tross for at dette er en budsjettpost øremerket til nødhjelp og humanitær bistand.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen nedlegge Kompetansesenteret for urfolks rettigheter."

4.3.20 Kap. 684 Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift

Forslag 2009: kr 3 290 000. Saldert budsjett 2008: kr 3 575 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift skal flytte inn i det nye vitenskapsbygget i Kautokeino. Flertallet vil peke på viktigheten av å bygge sterke fagmiljøer for å øke kompetansen om samiske spørsmål og mener at en samlokalisering av flere samiske institusjoner vil bidra til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at et slikt ressurssenter bør bli finansiert av næringen selv, og ikke av det offentlige, og kutter derfor hele bevilgningen i sitt alternative budsjett.

4.3.21 Kap. 5606 Finnmarkseiendommen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Finmarkseiendommen er grunneier av tidligere statlig eiendom i Finmark. Flertallet viser til Ot.prp. nr. 53 (2002–2003) om Finnmarksloven. Der heter det:

"Finnmarksloven innebærer at finnmarkingene heretter skal utøve eierrådigheten, mens kommunale og statlige myndigheter skal utøve myndighet."

Flertallet viser videre til at Finnmarkseiendommens styre er sammensatt slik at av 6 styremedlemmer har Sametinget tre og Finmark fylkeskommune tre. Ledervervet roteres mellom Sametinget og Finnmark fylkeskommune. Etter flertallets syn legger dette grunnlag for at både den norske og den samiske befolkningen kan ha tillit til Finnmarkseiendommen som grunneier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:106 (2006–2007), der disse medlemmer fremmet forslag om å avvikle Finnmarkseiendommen og nedlegge Sametinget.

Disse medlemmer vil påpeke at Finnmarkseiendommen har ført til forskjellsbehandling mellom samer og Finnmarks øvrige befolkning. Før Finnmarkseiendommen ble opprettet, hadde alle innbyggere i Finnmark de samme rettighetene til områdets naturressurser, mens det i dag er slik at området kontrolleres av samiske interesser.

Disse medlemmer påpeker at man i Norge bruker ILO-konvensjon nr. 169 for å legitimere samiske særrettigheter, til tross for at konvensjonen ikke er ratifisert av verken Sverige, Finland eller Russland. Disse medlemmer viser til at Norge som det første landet i verden ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater den 19. juni 1990, til tross for at konvensjonsteksten åpenbart retter seg mot indianere i Sør- og Mellom-Amerika. De fem neste landene som ratifiserte konvensjonen etter Norge, var Mexico (1990), Colombia (1991), Bolivia (1991), Costa Rica (1993) og Paraguay (1993). Pr. 6. oktober 2008 er denne konvensjonen kun ratifisert av 20 land, hvorav de fleste i Sør- eller Mellom-Amerika, for å sikre indianeres rettigheter slik konvensjonen i utgangspunktet var ment. Disse medlemmer viser til at konvensjonen kan sies opp hvert tiende år, og at neste mulighet for oppsigelse dermed blir 5. september 2011, jf. svar på skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:38 (2008–2009) fra stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen.

Disse medlemmer ønsker å oppheve finnmarksloven og nedlegge Finnmarkseiendommen, men ser at dette arbeidet vil ta noe tid. Det er imidlertid viktig at dette arbeidet startes umiddelbart.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om å oppheve finnmarksloven."

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme de nødvendige forslag, slik at alt tettstedsrelatert areal i Finnmark overføres fra Finnmarkseiendommen til kommunene umiddelbart."

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme de nødvendige forslag som medfører at dagens umatrikulerte grunn i Finnmark blir matrikulert som fast eiendom, og at festegrunn under denne blir lovlig fradelt som fast eiendom og gjenstand for direkte salg."

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme de nødvendige forslag, slik at de områdene som i dag inngår i Finnmarkseiendommen, overføres i sin helhet til de enkelte finnmarkskommunene."

"Stortinget ber Regjeringen terminere alle igangsatte prosesser som følge av Samerettsutvalgets arbeid, herunder også forslaget om å overføre Statskogs eiendommer i Troms og Nordland til Hålogalandsallmenningen."

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme de nødvendige forslag, slik at Sametinget kan nedlegges."

"Stortinget ber Regjeringen starte arbeidet med å få sagt opp ILO-konvensjon nr. 169."

4.3.22 Kap.690 Utlendingsdirektoratet

Forslag 2009: kr 3 030 805 000. Saldert budsjett 2008: kr 1 295 400 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til de økte prognosene for asylankomster for 2009 og er tilfreds med at Regjeringen tilførere UDI økte midler for å håndtere dette på en forsvarlig måte. Flertallet vil peke på at bakgrunnen for økte asylankomster er sammensatt. Situasjonen i mange av opprinnelseslandene er preget av vold og usikkerhet. Endret praksis i andre europeiske land har også betydning for hvor mange som søker asyl i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er urovekkende at Regjeringen gjentatte ganger har måttet oppjustere anslagene for antall asylsøkere til Norge i år. Først sa Regjeringen at det skulle komme 5 500 asylsøkere til Norge i 2008, deretter sa Regjeringen i St.prp. nr. 59 (2007–2008) at det skulle komme 10 500 asylsøkere i år. I den forbindelse ble det satt av hele 710 mill. kroner ekstra. 29. august 2008 hadde Regjeringen økt estimatet til 15 000 asylsøkere, og prisen for dette er ytterligere 423,5 mill. kroner. Disse medlemmer vil påpeke at tall fra FN viser at Norge har størst asylvekst i verden, og hvis fasiten er i nærheten av Regjeringens estimater, vil Norge i år motta 4 ganger så mange asylsøkere som Danmark og Finland til sammen. Disse medlemmer viser til at NRK har lagt frem et regnestykke som viser at 15 000 nye asylsøkere i året vil gi en tilleggsregning på 6,4 mrd. kroner for bl.a. asylmottak, norskopplæring og kommunetilskudd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er iverksatt flere tiltak for å redusere antallet asylsøkere uten reelt beskyttelsesbehov, og satt strengere krav til effektivitet og produktivitet. I Revidert nasjonalbudsjett for 2008 og i Regjeringens trettenpunkts-pakke som ble varslet i september 2008, er det fremlagt tiltak.

Flertallet viser til at Regjeringen har satt i gang en bred gjennomgang av hele saksbehandlingskjeden, med sikte på mer effektiv saksbehandling og bedre service. Flertallet er tilfreds med at Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår å tilføre UDI 20 mill. kroner til videreutvikling av elektronisk saksbehandlingssystem.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den rød-grønne regjeringen de tre første årene på flere områder endret den asylpolitikken som ble ført av regjeringen Bondevik II i mer liberal retning. Disse medlemmer minner om at Høyre har stemt imot endringene og dessuten advart Regjeringen mot å føre en politikk som gir omverdenen et feilaktig bilde av hvor enkelt det er å få opphold i Norge. Disse medlemmer viser til sine forslag i alternativt statsbudsjett og til sine forslag i Dokument nr. 8:146 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 87 (2008–2009).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til den økende arbeidsinnvandringen til Norge og behovet for enklere saksbehandling og veiledning for bedrifter og arbeidstakere. Flertallet viser til brev fra statsråd Dag Terje Andersen 20. november 2008 til kommunal- og forvaltningskomiteen, der det slås fast at det vil bli opprettet et servicekontor for arbeidsinnvandrere i Stavanger i løpet av annet halvår 2009. Flertallet er tilfreds med dette og peker på at et slikt senter bør etableres etter modell fra Oslo, hvor stillinger fra UDI inngår.

4.3.22.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i Innst. S. nr. 6 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 80 (2007–2008), støttet Regjeringens forslag til tilleggsbevilgninger til blant annet UDI fordi UDI, med dagens snillistiske innvandringspolitiske regime og ineffektive behandlingsprosedyrer, hadde behov for mer ressurser for å få redusert behandlingstiden til et anstendig nivå. Disse medlemmer vil samtidig vise til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk i løpet av kort tid ville ha redusert UDIs ressursbehov og arbeidsmengde betraktelig. Disse medlemmer viser til at Danmark har fått redusert både antall familiegjenforeningssøknader og antall personer uten reelt beskyttelsesbehov til under halvparten av hva som var tilfellet før de restriktive reglene ble innført. Disse medlemmer vil videre vise til sitt forslag til Fremskrittspartiets forslag til ny norsk utlendingslov i Innst. O. nr. 42 (2007–2008). På bakgrunn av et mindre behov for ressurser til UDI med Fremskrittspartiets politikk foreslår disse medlemmer en reduksjon på 334,8 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at budsjettets prognoser for 2008 var at ca. 5 500 asylsøkere ville komme til Norge. Prognosene nå viser nesten det tredobbelte, dvs. at ca. 15 000 personer vil søke om asyl. Det kan være flere årsaker til økningen. Den viktigste synes å være at Regjeringen har sendt uklare signaler til omverdenen, noe som har bidratt til et inntrykk av at norsk politikk er blitt liberalisert.

Disse medlemmer viser til at disse partier har advart mot dette, blant annet fordi vi har fryktet at enda flere fattige mennesker selger sine eiendeler i håp om et nytt liv i Norge, for deretter å oppdage at de ikke oppfyller kriteriene for opphold. Disse medlemmer viser til at Regjeringen presenterte flere forslag i høst som skulle bidra til å redusere antallet søkere til Norge, en målsetting som ikke reflekteres i nedjusterte prognoser for 2009. Disse medlemmer har fremmet flere forslag som ville ha redusert tilstrømmingen om de var blitt vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i den forbindelse vise til Fremskrittspartiets forslag til ny norsk utlendingslov i Innst. O. nr. 42 (2007–2008).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:146 (2008–2009) og viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å redusere posten med 87,9 mill. kroner. Reduksjonen i antallet asylsøkere vil redusere behovet for mottak.

Komiteens medlem fra Venstre mener Utlendingsdirektoratet har for lang saksbehandlingstid, særlig for asylsaker. Dette medlem vil peke på at rask saksbehandling er viktig for å hindre at en usikker situasjon strekker ut i tid. Lang saksbehandling er særlig problematisk i saker der barn er involvert. Dette medlem viser til at det legges opp til at antall saksbehandlerårsverk i UDI foreslås på et nivå som tilsvarer antallet ansatte ved utgangen av 2008. Med økte asylankomster kommer det til å bli en stor utfordring å få ned restansene. Dette medlem mener det er på tide å få på plass elektronisk saksbehandling og mener 20 mill. kroner i 2009 er for lite for å modernisere og effektivisere saksbehandlingen i UDI.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem i sitt alternative budsjettopplegg at bevilgingen økes med 10 mill. kroner for snarest å få på plass elektronisk saksbehandling i UDI.

4.3.22.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil peke på at vertskommunetilskuddet i forhold til etablering av asylmottak ble økt med 18 mill. kroner i RNB-08 og at det dermed er på det nivået som beregningsutvalget legger til grunn.

Flertallet viser til at den økte tilstrømmingen av asylsøkere kan føre til lengre ventetid i mottak før bosetting finner sted.

Flertallet mener det er viktig å ha et ekstra fokus på å få bosatt enslige mindreårige og personer med alvorlige, kjente funksjonshemninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 690 post 1, og reduserer posten med 961,6 mill. kroner grunnet redusert ankomst til, og opphold av, asylsøkere på mottak. Disse medlemmer viser til at dette samtidig medfører en reduksjon i beløpet som kan føres som ODA-godkjente utgifter i kap. 3690 post 4 på 645 mill. kroner, mens post 6 i samme budsjettkapittel reduseres med 1,46 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er behov for å utvikle en alternativ strategi til dagens uforutsigbare politikk, og en ny modell for drift av asylmottak som kan bidra til mer kompetanse innenfor fagfeltet. Relevant i denne sammenheng er å utvikle egne kompetansemottak, lokalisert i ulike deler av landet, og som kan spesialisere seg på ulike områder innenfor fagfeltet som for eksempel returproblematikk, kartlegging, enslige mindreårige asylsøkere, kvalifisering mv. Disse medlemmer setter av 20 mill. kroner til dette og viser til sitt alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om etablering av asylmottak som kan bidra til mer kompetanse innenfor fagfeltet (egne kompetansemottak)."

Disse medlemmer har fremmet flere forslag som vil redusere tilstrømmingen av grunnløse asylsøkere og viser til sitt alternative statsbudsjett der det foreslås å redusere posten med 190 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det rapporteres om økende tilfeller av vold rettet mot kvinner i asylmottak. Dette medlem foreslår derfor i sitt alternative budsjettforslag å øremerke 5 mill. kroner på UDIs budsjett til asylmottak til opprettelse av eget Kvinnemottak som et tilbud til utsatte kvinnelige asylsøkere som ønsker det.

4.3.22.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 690 post 1 og reduserer posten med 35,2 mill. kroner grunnet redusert behov for blant annet tolketjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den kraftige veksten i antallet grunnløse asylsøkere i løpet av 2008. Disse medlemmer har fremmet flere forslag som vil redusere tilstrømmingen og viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å redusere posten med 25 mill. kroner. Reduksjonen i antallet asylsøkere vil redusere behovet for mottak.

4.3.22.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som nødvendig å begrense bevegelsesfriheten til dem med endelig avslag og som motsetter seg norsk lov og tilbakesendelse, og ønsker å bygge lukkede asylmottak i Norge. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn bevilge 100 mill. kroner til dette formål i 2009. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt forslag om prøveordning med lukkede asylmottak i Dokument nr. 8:12 (2008–2009).

4.3.22.5 Post 60 Vertskommunetilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere kommuner har utarbeidet troverdige asylbudsjetter, og at de statlige tilskuddene fortsatt ikke dekker kostnadene knyttet til å ha asylmottak i en kommune. Disse medlemmer vil i den forbindelse trekke frem Venstre-kommunen Kvæfjord, der administrasjonen på bakgrunn av de gjeldende grunnsatser og sats pr. mottaksplass har kommet frem til at kommunen vil tape over 1 mill. kroner i året på ordinært mottak og mottak for enslige mindreårige asylsøkere, og at resultatet hadde blitt omtrent det samme hvis 2009-satsene fra St.prp. nr. 1 (2008–2009) hadde blitt lagt til grunn. Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 690 post 1, om redusert asyltilstrømning med Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitikk, og kutter derfor posten med 61,7 mill. kroner samtidig som kommunene får dekket en større andel av sine utgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den kraftige veksten i antallet grunnløse asylsøkere i løpet av 2008. Disse medlemmer har fremmet flere forslag som vil redusere tilstrømmingen og viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å redusere posten med 10 mill. kroner. Reduksjonen i antallet asylsøkere vil redusere behovet for mottak.

4.3.22.6 Post 72 Retur og tilbakevending av flyktninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det må være et mål at flyktninger og asylanter reiser tilbake og deltar i gjenoppbyggingen av hjemlandet når trusselsituasjonen i hjemlandet er normalisert, og at norske myndigheter bør skape de nødvendige incentivene for at dette skal finne sted. En slik politikk vil også være på linje med trenden i Europa.

Disse medlemmer registrerer at antall personer som vender tilbake til hjemlandet med økonomisk støtte fra staten, er fallende, og at mange benytter seg av muligheten til å vende tilbake til Norge etter å ha mottatt tilbakevendingsstøtte.

I første omgang vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet øke overføringene til dette formål med 20 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at dette medfører at ODA-godkjente utgifter knyttet til retur og tilbakevending for flyktninger i kap. 3690 post 1 øker tilsvarende.

4.3.22.7 Post 73 Gjenbosetting av flyktninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at flyktninger best kan hjelpes i sine geografiske og kulturelle nærområder, og at man dermed kan hjelpe langt flere mennesker for samme sum som det vil koste å ha en flyktning i Norge. Disse medlemmer ønsker derfor at midlene i denne posten skal benyttes på støttetiltak knyttet til internasjonalt flyktningarbeid utenfor Norges grenser. Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag om at midlene skal benyttes til å overføre flyktninger til Norge dersom de ikke benyttes til støttetiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet. Kvoteflykningene er dårligst stilt og har det tyngste utgangspunktet for å starte et nytt liv. Disse medlemmer mener kvoten med overføringsflyktninger bør økes med 500.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett der posten foreslås økt med 2,6 mill. kroner.

4.3.22.8 Post 75 Reiseutgifter flyktninger til og fra utlandet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ønsker å halvere antall kvoteflyktninger, jf. forslag under kap. 651 post 60, og reduserer derfor posten med 6,15 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at dette medfører at ODA-godkjente utgifter knyttet til reiseutgifter til og fra utlandet i kap. 3690 post 3 halveres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet. Kvoteflykningene er dårligst stilt og har det tyngste utgangspunktet for å starte et nytt liv. Disse medlemmer mener kvoten med overføringsflyktninger bør økes med 500. Disse medlemmer viser til sine respektive alternative budsjett der bevilgningen til denne posten økes med 3 mill. kroner.

4.3.23 Kap. 691 Utlendingsnemnda

Forslag 2009: kr 250 537 000. Saldert budsjett 2008: kr 127 338 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at en av hovedoppgavene til UNE er å skape tillit til at vedtakene som fattes er i tråd med internasjonale konvensjonsforpliktelser og norsk lov. Flertallet vil fremheve betydningen av at denne oppgaven blir ivaretatt på en god måte, spesielt i tider hvor vi ser en økning i antallet mennesker som søker asyl i Norge.

Komiteen viser for øvrig til at komiteen i Innst. O. nr.42 (2007–2008) om ny utlendingslov ba Regjeringen vurdere å nedsette et offentlig utvalg for å vurdere om dagens klagesaksmodell er den beste til å ivareta både politisk styring, rettssikkerhet, likebehandling og en rask og effektiv saksbehandling. Komiteen viser videre til at tidligere arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen varslet i debatten om innstillingen at Regjeringen ville følge opp dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre ber departementet se på om ytterligere tiltak bør settes i verk for å øke folkets tillit til UNE.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at det har vært en økning i antall asylsaker som avgjøres i nemndmøte fra 5 pst. av asylsakene i 2005 til 16 pst. første halvår 2008. Flertallet mener dette er en positiv trend.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til rapporten som Kvinnekommisjonen la fram i september 2008, "Kjønnsrelatert forfølgelse og norsk utlendingsforvaltning". Rapporten ble belyst gjennom saker fra Iran. Disse medlemmer vil ta denne rapporten på alvor og ber departementet følge forslaget i rapporten om at utlendingsforskriften endres slik at saker der det er anført kjønnsrelatert forfølgelse, blir behandlet i nemndmøte med personlig fremmøte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det i proposisjonen til ny utlendingslov ble varslet at departementet vil vurdere om det skal gis forskriftsbestemmelser knyttet til begrepet "vesentlige tvilsspørsmål". Det ble også varslet at man vil vurdere om det kan fastsettes regler om at bestemte type saker som hovedregel skal avgjøres i nemndmøte. Flertallet imøteser således forslag til forskriftsbestemmelser om dette temaet i forbindelse med høring av forskrifter til ny utlendingslov.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at antallet ubehandlede saker og saksbehandlingstiden har økt. Dette flertallet har forståelse for at den største ufordringen for UNE i 2009 er å bygge opp nødvendig kapasitet til å behandle den økte saksmengden som forventes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser dette som en meget viktig oppgave. Disse medlemmer viser til at maksimal saksbehandlingstid ikke bør være lenger enn 6 måneder i klagesaker om asyl.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kommunal- og forvaltningskomiteen i Innst. S. nr. 196 (2006–2007) reduserte budsjettposten for Utlendingsnemndas driftsutgifter med 7 mill. kroner, og at dette nesten tilsvarte halvårsvirkningen av 20-millionerskuttet i denne budsjettposten i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2007. Disse medlemmer viser til at Regjeringens begrunnelse for dette kuttet var at UNE får færre saker til behandling når UDI behandler færre saker enn forutsatt. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk, inkludert mer aktiv bruk av retur for dem som forsøker å tvinge seg til opphold i landet, ville ha redusert Utlendingsnemndas beskyttelsesbehov betraktelig. Disse medlemmer ønsker derfor å kutte posten med 82,2 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at klagesaksbehandlingen av alle asylsaker skal behandles under politisk myndighet i departementet, og vil som følge nedlegge UNE. Disse medlemmer er svært kritisk til den utvikling som har skjedd på asylområdet, hvor statsråden kan skyve ansvaret vekk fra seg selv og over på administrative organ. At statsråden i 2004 fikk tilbakeført myndighet innenfor enkelte saker av spesiell betydning er bra, men disse medlemmer ser klart behovet for et klarere politisk ansvar på hele asylområdet, og mener dette vanskelig kan skje innenfor dagens organisering.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for Stortinget om nedleggelse av Utlendingsnemnda, der ansvaret for klagebehandlingen overføres til Arbeids- og inkluderingsdepartementet."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener saksbehandlingstiden fremdeles er for lang i UNE. Rask saksbehandling er viktig, samtidig som at kvaliteten på saksbehandlingen må sikres.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak hvor saksbehandlingsrutinene i UDI/UNE og muligheter for effektiviseringstiltak som kan settes i verk for å få antall ubehandlede saker ned på et akseptabelt nivå, gjennomgås."