Kommunal- og arbeidsdepartementet foreslår i proposisjonen å endre lov av 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering. Forslaget innebærer at perioden uten lønnsplikt for arbeidsgiver utvides til 52 uker innenfor en løpende 18 måneders periode. Gjeldende overgangsordning med 26 uker uten lønnsplikt i løpet av en 12 måneders periode beholdes ut 1993.

       Departementet peker på at siden den foreslåtte lovendring vil gjøre det mulig å ha en lengre permitteringsperiode, vil arbeidsgiver få bedre tid til å vurdere om det er grunnlag for å opprettholde antall ansatte eller om arbeidsstokken bør reduseres ved oppsigelser. Departementet presiserer imidlertid at endringen opprettholder en øvre grense for permittering uten lønn. Da permitteringsloven også pålegger arbeidsgiver tre dagers lønnsplikt i begynnelsen av en permittering, begrenses fortsatt kortvarige og svært langvarige permitteringer. Departementet viser til at utformingen av loven i dagens arbeidsmarkedssituasjon kan anses å være en rimelig avveining mellom bedriftenes behov for fleksibilitet og behovet for å begrense antall permitteringer.

       Departementet viser til at lovendringen foreslås som ledd i oppfølgingen av innstillingen ( ) fra en utredningsgruppe som har sett på erfaringene med permitteringsloven. Utredningsgruppens medlemmer fra LO og NHO går i innstillingen inn for å oppheve permitteringsloven fordi de mener loven har bidratt til en uheldig utvikling på arbeidsmarkedet ved økt bruk av blant annet oppsigelser, midlertidige ansettelser og overtid. Samtlige arbeidsgiverorganisasjoner som avga høringsuttalelse til innstillingen, sluttet seg til dette syn. Enkelte arbeidstakerorganisasjoner mener loven ikke bør oppheves.

       Departementet går i likhet med flertallet i utredningsgruppen inn for å beholde permitteringsloven. Det legges til grunn at en opphevelse av loven vil medføre en økning i antall kortvarige og langvarige permitteringer. Det er fortsatt behov for regler som begrenser bruken av permitteringer. Departementet viser til at det har vært en sterk nedgang i antall permitteringer etter at permitteringsloven trådte i kraft. Lovens viktigste virkning er trolig en dreining fra bruk av permitteringer til større bruk av oppsigelser for å unngå lønnsplikten.

       Departementet redegjør i proposisjonen for hvilke konsekvenser den foreslåtte lovendring vil få for henholdsvis permitterte arbeidstakere og bedrifter. Den økonomiske konsekvens av endringen vil være en merkostnad i tilknytning til dagpengeutbetalingen på ca 150 mill. kroner. Det understrekes imidlertid at beregningsgrunnlaget er meget usikkert.