7.1 Innledning

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til alle forslag i proposisjonen til lovendringer.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine dissenser foran og fremmer nedenfor forslag i tråd med dette.

       Komiteen viser til at det bare er tatt inn merknader til de paragrafer hvor det foreligger dissenser.

7.2 Verdipapirfondsloven

Til § 1-2

       Det foreslås innført en definisjon av begrepet verdipapir i paragrafen.

       Definisjonen av verdipapirfondsforvaltning er en ren videreføring av någjeldende bestemmelse, bortsett fra at begrepet verdipapir benyttes istedenfor begrepet aksje.

       Forvaltningsselskap defineres i paragrafen som selskap med tillatelse til å drive verdipapirfondsforvaltning.

       Definisjonen av depotmottaker foreslås presisert som foretak under offentlig tilsyn. Endringen er i tråd med Rdir. 85/611 art. 8 nr. 2. Lovutkastet er tilpasset at størstedelen av norske verdipapirfonds beholdning av verdipapirer vil være registrert i Verdipapirsentralen. Også utenlandsk foretak hjemmehørende innenfor EØS vil kunne godkjennes som depotmottaker for verdipapirfond forvaltet av forvaltningsselskap hjemmehørende i Norge. Et vilkår er imidlertid at depotmottaker har forretningskontor eller er etablert i Norge. Etter EØS-reglene, jf. Rdir. 85/611 art. 8, kan det enkelte land bestemme hvilke kategorier foretak som kan være depotmottakere. Depotmottakere for utenlandske investeringsfond skal etter Rdir. 85/611 art. 4 nr. 2 godkjennes av myndighetene i hjemlandet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse går mot forslaget under § 1-2.

Til § 1-3

       I paragrafens første ledd nytt annet punktum foreslås at Kongen i tvilstilfelle kan avgjøre om en virksomhet omfattes av lov om verdipapirfond. Gjeldende § 1-2 anses noe upresis idet et fond ikke defineres som foretak, men som en selvstendig formuesmasse. Departementet legger til grunn at bestemmelsen lovteknisk hører inn under § 1-3 som angir den virksomhet loven tar sikte på å regulere.

       I nytt tredje ledd første punktum presiseres at bestemmelsene i paragrafens første og annet ledd ikke gjør innskrenkninger i adgangen for investeringsforetak med hovedsete i annen stat som er part i EØS-avtalen, til å tilby verdipapirfondsandeler i Norge. Bestemmelsen anses nødvendig som følge av EØS-forpliktelsene.

       I bestemmelsens annet punktum gis det adgang til å fravike verdipapirfondslovens regler i forskrift samt å gi nærmere regler om investeringsforetaks og kredittinstitusjoners virksomhet i Norge, forutsatt at disse har hovedsete i annen stat som er part i EØS-avtalen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under pkt. 2.3.4 og går imot forslaget til nytt tredje ledd i § 1-3. Disse medlemmer slutter seg for øvrig til proposisjonen under § 1-3.

Til § 2-2

       I paragrafens annet ledd foreslås innført en adgang til å dispensere fra lovens regler om plasseringsgrenser i §§ 4-4, 4-6 og 4-7. Det vises til omtalen i punkt 4.2.4 ovenfor.

       Det foreslås innført et nytt sjette ledd som gir tilsynsmyndigheten adgang til å fastsette nærmere regler for godkjennelse av ledelsen i et forvaltningsselskap.

       Nytt syvende ledd i paragrafen pålegger forvaltningsselskapet å sende melding til Kredittilsynet før det igangsetter virksomhet i et annet EØS-land.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under pkt. 2-1 og 2-2 vedrørende forslag til endringer under §§ 4-4, 4-6 og 4-7. Disse medlemmer går mot disse forslagene. Disse medlemmer viser til at dispensajsonsadgangen under § 2-2 annet ledd dermed blir unødvendig og disse medlemmer vil derfor stemme imot forslaget. Disse medlemmer vil også stemme imot § 2-2 nytt sjuende ledd.

Til § 2-4

       På bakgrunn av EØS-avtalens art. 4 om forbud mot forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet, foreslås § 2-4 første ledd endret slik at det i utgangspunktet stilles krav om statsborgerskap og bosted i en EØS-stat. Det gis hjemmel til å gjøre unntak fra kravet.

       Når det gjelder den generelle eierbegrensningsregelen i § 2-4 annet ledd, jf. tredje ledd, anser departementet at denne foreløpig bør opprettholdes på bakgrunn av EØS-avtalens bestemmelser om overgangsperiode frem til 1. januar 1995, se omtalen under punkt 4.4.4 ovenfor.

       Det foreslås en endring av paragrafens tredje ledd slik at norsk forsikringsselskap som er datterselskap av utenlandsk finansinstitusjon likestilles med norsk bank som er datterselskap av utenlandsk finansinstitusjon, i forhold til eierbegrensningsregelen i paragrafens annet ledd.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader under pkt. 2.3.4 og går mot de foreslåtte endringer av § 2-4 første og tredje ledd. Disse medlemmer slutter seg for øvrig til proposisjonen.

Til § 2-5

       Økt krav til aksjekapital foreslås på bakgrunn av den generelle økning i selskapenes forvaltningskapital. Dispensasjonsbestemmelsen er en videreføring av den tidligere bestemmelse. Grensen for hvor lavt myndighetene kan sette aksjekapitalen er hevet forholdsmessig i forhold til det generelle kravet. Tidligere forvaltningspraksis forutsettes lagt til grunn ved utøvelse av myndigheten. Minstekravet til aksjekapital gjelder til enhver tid. Det vises til Ot.prp. nr. 68 (1980-1981) s. 19.

       Komiteen slutter seg til proposisjonen, men legger til grunn at dispensasjonsadgangen i § 2-5 annet ledd bare i rene unntakstilfeller kan benyttes.

Til opphevelse av § 2-7

       Paragrafen inneholder en regel om at andre enn norske statsborgere som bor i Norge ikke kan ha styreverv i et forvaltningsselskap. Paragrafen foreslås opphevet. Det følger av verdipapirfondsloven § 2-1 tredje ledd at alminnelige bestemmelser i aksjeloven vil komme til anvendelse.

       Aksjelovens nasjonalitets- og bostedskrav ble av Justisdepartementet foreslått endret i Ot.prp. nr. 72 (1991-1992) . Forslaget ble vedtatt og er sanksjonert ved lov 27. november 1992 nr. 113 . Bostedskravet og kravet om forutgående botid skal fortsatt gjelde, men det innføres en unntaksregel for statsborgere i land som er part i EØS-avtalen og som er bosatt i slik stat. For statsborgere og selskaper fra andre land enn de som er part i EØS-avtalen, er Justisdepartementet av den oppfatning at jurisdiksjonshensyn tilsier at bostedskravene opprettholdes.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil stemme imot opphevelsen av § 2-7.

Til § 4-4

       Paragrafen foreslås endret slik at investeringsalternativene er utformet i tråd med Rdir. 85/611 art. 19. Sammenlignet med gjeldende aksjefondlov innføres samlebegrepet verdipapirer i loven til erstatning for den konkrete angivelse av bestemte kategorier verdipapirer.

       Det følger av forpliktelsene etter EØS-avtalen at plasseringsbegrensningen i unoterte norske verdipapirer må snevres inn. På den annen side blir det foreslått en begrenset adgang til å investere i andre fond, noe som ikke er tillatt i dag, jf. lovutkastet § 4-7. Verdipapirer utstedt av selskaper innenfor EØS sidestilles som investeringsobjekter.

       Fondsmidler kan bare plasseres i verdipapirer som er børsnotert eller notert på annet regulert marked som funksjonerer regelmessig og er åpent for allmennheten.

       Det er en forutsetning for plassering i nyutstedte verdipapirer at utstedelsesvilkårene inneholder et bindende tilsagn om at det vil bli søkt om opptak til offisiell notering på børs eller annet regulert marked. Dersom notering ikke har funnet sted innen ett år fra emisjonen, skal verdipapirene selges. Det er ikke fastsatt noen tidsfrist for når salget må være gjennomført. Det forutsettes imidlertid at salget skjer så raskt som mulig og at andelseiernes interesser ivaretas. Ettårsfristen løper fra tidspunktet for tegningsfristens utløp.

       Fondene gis mulighet til å erverve unoterte verdipapirer som ikke handles på børs eller annen markedsplass som nevnt for inntil 10 % av fondets eiendeler, jf. annet ledd.

       Det foreslås at paragrafens siste ledd oppheves. I bestemmelsen er det fastsatt at midler som inngår i en ordning med aksjesparing etter skatteloven § 44 ellevte ledd nr. 2, hovedsakelig skal holdes plassert i norske aksjer m.v. Etter departementets syn bør særlige plasseringsbestemmelser for såkalte AMS-fond reguleres i eller i medhold av skatteloven. Departementet forslår på denne bakgrunn endring av skatteloven § 44 ellevte ledd nr. 2. Det vises til lovutkastets avsnitt IX.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader under pkt. 2.1 og 2.2 og går imot forslaget om endring av § 4-4.

Til § 4-6

       Hovedhensynet bak bestemmelsen er å redusere risikoen for tap ved at et verdipapirfonds investeringer spres på flere foretak. De foreslåtte investeringsgrensene er i samsvar med Rdir. 85/611 .

       I gjeldende § 4-6 er rammene for plasseringer i verdipapirer utstedt av ett selskap knyttet til kjøpstidspunktet for verdipapirer. Dette er foreslått endret slik at rammene til enhver tid skal være tilfredsstilt. Dette medfører at dersom fondet på bakgrunn av kursvariasjoner, oppkjøp, innløsing av andeler el.l. overskrider investeringsgrensen, må det så raskt som mulig selge seg ned i det aktuelle verdipapir slik at porteføljen samsvarer med investeringsgrensen. Departementet legger til grunn at det bør tas hensyn til andelseiernes interesser ved vurderingen av hvor raskt fondet er forpliktet til å selge seg ned.

       Dagens begrensning på 10 % for et fonds plassering i ett selskap, er foreslått redusert til 5 %. Tilsynsmyndighetens dispensasjonsadgang for plassering i inntil 20 % i ett selskap foreslås fjernet da det ikke finnes tilsvarende regel i direktivet. Dette innebærer at et fond må ha minst 20 ulike verdipapirer i sin portefølje. Et fond kan likevel ha inntil 10 % av dets eiendeler i investeringsobjekter utstedt av samme selskap såfremt den samlede verdien av slike investeringer ikke overstiger 40 % av fondets eiendeler.

       Etter paragrafens annet ledd nr. 3 kan plasseringsgrensene forhøyes til 35 prosent av fondets eiendeler dersom verdipapirene er utstedt eller garantert av stat som er part i EØS-avtalen, lokale offentlige myndigheter i slik stat eller av internasjonale statlige organisasjoner der en eller flere av statene som er part i EØS-avtalen deltar.

       Etter særskilt tillatelse kan et fond investere inntil 100 % av eiendelene i verdipapirer utstedt eller garantert av de subjekter som nevnt i annet ledd nr. 3. En forutsetning for slik tillatelse er at verdipapirene består av minst 6 ulike utstedelser/emisjoner/serier. Tillatelse kan bare gis dersom det ikke vil svekke andelseiernes interesser. Forvaltningsselskapet skal angi i vedtektene hvilke lokale offentlige myndigheter eller internasjonale statlige organisasjoner som utsteder eller garanterer de verdipapirer det har til hensikt å investere mer enn 35 % av sine eiendeler i.

       Det følger av paragrafens tredje ledd at plasseringsgrensene ikke er til hinder for at fondet benytter seg av tegningsretter som er knyttet til verdipapirer som utgjør en del av fondets eiendeler. Fondet skal imidlertid så raskt som mulig selge verdipapirer slik at porteføljen samsvarer med de fastsatte investeringsgrenser.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader under pkt. 2.2 og går imot den foreslåtte endring under § 4-6.

Til § 4-7

       Grensen på 10 % for et verdipapirfonds erverv av aksjer i ett og samme selskap i paragrafens første ledd nr. 1 tilsvarer gjeldende § 4-7.

       Etter paragrafens første ledd nr. 2 kan et verdipapirfond ikke plassere midler i obligasjoner for mer enn 10 % av utsteders samlede lån. Et verdipapirfonds plasseringer kan heller ikke overstige 10 % av andelen i ett og samme verdipapirfond, jf. første ledd nr. 3. Bestemmelsene er nye og er i tråd med EØS-reglene, jf. Rdir. 85/611 art. 25 nr. 2 og 3. Bestemmelsenes formål er i stor grad å redusere eksponeringen overfor en enkelt utsteder.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader under pkt. 2.2 og går imot den foreslåtte endring av § 4-7.

Til § 4-9

       Det følger av gjeldende § 4-9 at et forvaltningsselskap på vegne av et verdipapirfond ikke kan oppta lån, pådra kausjons- eller garantiforpliktelser eller pantsette et fonds eiendeler. Forvaltningsselskapet kan heller ikke selge verdipapirer fondet ikke eier, med mindre annet er fastsatt av Kongen. Sistnevnte bestemmelse er inntatt som et nytt annet punktum i første ledd.

       I annet ledd foreslås en regel om adgang til opptak av likviditetslån begrenset til 10 % av verdipapirfondets eiendeler. Bestemmelsen er i tråd med EØS-reglene.

       Departementet finner grunn til å presisere i paragrafens annet ledd at det gjelder et unntak fra forbudet mot pantsettelse i de tilfeller pantsettelsen skjer til sikring av fondets handel med opsjoner og terminer.

       Komiteen slutter seg til proposisjonen, med unntak av første ledd annet punktum.

       Komiteen viser til merknader under pkt. 2.3.7.1 foran og fremmer følgende forslag:

§ 4-9 første ledd annen setning i lov 12. juni 1981 nr. 52 om aksjefond, skal lyde:

       « Forvaltningsselskapet kan ikke selge verdipapirer fondet ikke eier. »

7.3 Lov 14. juni 1985 nr. 61 om verdipapirhandel

Til § 4

       Kredittinstitusjoner som har hovedsete i en annen stat som omfattes av EØS-området vil som følge av annet bankdirektiv (Rdir. 89/646 ) gis adgang til å drive virksomhet i Norge fra ikrafttredelsen av EØS-avtalen. Blant den virksomhet som kan drives er tjenester som faller inn under verdipapirhandellovens definisjon av fondsmeglervirksomhet. § 4 tredje ledd gjør det klart at bestemmelsen i første ledd om at fondsmegling bare kan drives av fondsmeglerforetak, ikke er til hinder for at kredittinstitusjoner på nærmere vilkår kan drive slik virksomhet.

       Bestemmelsens annet ledd åpner for at også andre foretak med hovedsete i stat som omfattes av EØS-avtalen, kan gis adgang til å drive fondsmegling i Norge.

       Bestemmelsens tredje ledd gir hjemmel for forskriftsregulering av virksomheten både til kredittinstitusjoner og eventuelle andre foretak som gis adgang til bestemmelsens annet ledd.

       Det vises for øvrig til merknader under pkt. 6.1.3 i proposisjonen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader under pkt. 4.1 foran og går mot forslaget til § 4 nytt tredje, fjerde og femte ledd.

Til § 9

       Endringene i første ledd er etter departementets syn nødvendig som følge av forpliktelsene i henhold til EØS-avtalen.

       Endringen i femte ledd punkt b) innebærer en presisering av at regler om prospekt også kan gis dersom emisjonen gjelder verdipapirer som ikke søkes børsnotert og som gjelder et beløp mindre enn 5 mill. kroner, men høyere enn 300.000 kroner. Det følger av Rdir. 89/298 at det som hovedregel skal utarbeides prospekt også ved slike emisjoner.

       Det vises for øvrig til punkt 6.2.3 i proposisjonen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader under pkt. 4.2 foran og går mot forslaget til § 9 første ledd nytt annet punktum.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag under § 9 første ledd første punktum:

       « Børsstyret fører kontroll med enhver innbydelse til tegning eller tilsvarende erverv av verdipapirer når innbydelse er rettet til flere enn 50 personer og emisjonen gjelder et beløp større enn kr 300.000. »

       Disse medlemmer slutter seg for øvrig til proposisjonen.

7.4 Lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomheten

Til § 2-4 tredje ledd

       Bestemmelsen er utvidet idet det vil kunne gis regler også om forsikringsmeglere som ikke megler til utenlandsk forsikringsselskap. Departementet anser endringen nødvendig som følge av EØS-avtalens krav til likebehandling. Det vises til departementets vurdering under punkt 7.3.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til merknader under pkt. 5.2 foran og går mot Regjeringens forslag under § 2-4 tredje ledd.

7.5 Lov 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven)

       Komiteen viser til følgende brev fra finansministeren 9. desember 1993:

       Komiteen slutter seg til formuleringen i finansministerens brev foran vedrørende selskapsskatteloven § 2-2 nr. 1 fjerde punktum.