1. Sammendrag

       Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag om lov om registrering som kjøper i første hånd av råfisk m.v. Lovforslaget tar sikte på å etablere en registreringsordning for førstehåndskjøpere av fisk administrert av Fiskeridirektoratet. Denne registreringsordningen skal erstatte dagens system hvor salgslag er gitt kompetanse til å godkjenne førstehåndskjøpere av fisk i medhold av lov av 14. desember 1951 nr. 3 om førstehåndsomsetning av råfisk § 4 (råfiskloven).

       Bakgrunnen for forslaget henger sammen med de endringsforslag som ble fremsatt i Ot.prp. nr. 61 (1991-1992) om endringer i fiskerilovgivningen. Her la Fiskeridepartementet bl.a. frem forslag om endring av råfisklovens § 4. Endringen innebar at godkjente salgslag etter råfiskloven ikke lenger skulle ha en lovhjemlet myndighet til å godkjenne førstehåndskjøpere av fisk. Ved lov av 4. desember 1992 nr. 124 om endringer i fiskerilovgivningen, vedtok Stortinget å endre råfiskloven § 4 slik Regjeringen hadde foreslått. Lovendringen ble vedtatt iverksatt fra den tid Kongen bestemte. Stortinget ønsket imidlertid en nærmere vurdering av behovet for alternative ordninger før loven ble satt ut i livet.

       Fiskeridepartementets forslag til lovendring, fremsatt i Ot.prp. nr. 61 (1991-1992) , bygget på tilrådningen i Moxnes-utvalgets delutredning II, hvor et flertall gikk inn for at nåværende godkjenningsordning ble opphevet. Det ble her særlig lagt vekt på det uheldige i at næringsdrivende organisasjoner i en monopolsituasjon var medvirkende i å legge overordnede næringspolitiske overveielser til grunn ved avgjørelsen av hvem de skulle inngå avtaler med eller ikke.

       Fiskeridepartementet har vurdert de forhold som ble reist under Stortingsdebatten vedrørende behandlingen av Ot.prp. nr. 61, og har funnet det formålstjenlig å utarbeide et forslag til lov om registrering som kjøper i første hånd av råfisk m.v. Registreringsordningen vil utelukkende basere seg på muligheten til å stille vilkår hva gjelder salgslagenes forretningsregler, samt hygieniske/kvalitetsmessige krav til anlegg og installeringer. Det fremgår av proposisjonen at departementet mener at lovforslaget sikrer de hensyn som i den forrige høringsrunden ble særskilt vektlagt, nemlig salgslagenes sikkerhet for oppgjør samt adgangen til å stille krav med hensyn til anlegg. Lovforslaget åpner videre for å etablere et sentralt register som til enhver tid gir oversikt over kjøpergruppen. På denne måten legges grunnlaget for å videreføre og forbedre de kontrollmuligheter dagens system med godkjenning av kjøpere gir.

       Det presiseres i proposisjonen at lovforslaget vil ivareta de forpliktelser som følger av EØS-avtalen samt et eventuelt EU-medlemskap.

       Det fremgår av proposisjonen at høringsinstansene er delte i sin tilslutning til lovutkastet. Generelt fremkommer det at organisasjonene for fiskerne går imot det fremlagte forslaget med den begrunnelse at dagens system bør videreføres. Fiskerinæringens Landsforening ønsker primært ingen ny ordning til erstatning for bortfall av dagens kjøpergodkjenningsordning. De av høringsinstansene som går inn for loven, fremhever at muligheten til å fastsette vilkår må være uttømmende regulert i loven.

       I proposisjonen pekes det på situasjoner hvor det ikke er naturlig å stille krav om å eie eller disponere godkjent anlegg av Fiskeridirektoratet for å bli registrert som kjøper. Det understrekes i proposisjonen at lovteksten tar høyde for slike situasjoner ved å presisere at direktoratet ikke er forpliktet til å stille et slikt vilkår.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge, Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, har merket seg at Fiskeridepartementets begrunnelse for å fjerne råfisklovens kjøpergodkjenningsordning, jf. departementets høringsbrev av 16. oktober 1990, var at departementet var enig i Moxnes-utvalgets påpekning av det uheldige i at organisasjoner som har monopol på førstehåndsomsetning skulle kontrollere kapasiteten hos sine kunder eller regulere antall kjøpere gjennom en kjøpergodkjenningsordning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet, er enig med departementet i dette.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader i Innst.O.nr.13 (1992-1993) der departementet ble bedt om å vente med iverksettelsen av lovendringen inntil behovet for alternative ordninger var vurdert. Disse medlemmer er enig i de vurderinger departementet har gjort i denne sammenheng.

       Komiteen har videre merket seg at Fiskeridepartementets intensjon med det fremlagte lovforslag er tredelt;

- å sikre en lovhjemmel for å etablere et sentralt register som gir myndighetene oversikt over kjøpergruppen.
- å gi salgslagene mulighet til å stille salgsvilkår som sikrer fiskernes oppgjør for fisken, dog ikke krav som går utover vanlige ordinære forretningsmessige betalingsbetingelser
- å gi mulighet for å stille hygieniske og kvalitetsmessige krav til anlegg og installeringer, jf. Kontrollverkets oppgaver.

       Komiteen merker seg videre at det er Fiskeridepartementets hensikt å fjerne salgslagenes adgang til å utøve skjønn med hensyn til hvem som får godkjenning eller ikke, ved å legge til rette for at alle får rett til å kjøpe fisk fra førstehånd som oppfyller lovens objektive kriterier. Departementet presiserer at loven ikke åpner for å ta distriktspolitiske eller næringspolitiske hensyn ved avgjørelsen av om en kjøper skal registreres eller ikke. Det kan heller ikke legges vekt på hvor mange kjøpere som fra før av opererer innenfor et distrikt.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet, er enig i dette.

       Flertallet er tilfreds med departementets presisering av at lovforslaget ivaretar de forpliktelser som følger av EØS-avtalen vedrørende fri rett til etablering og fri bevegelighet av kapital, samt de forpliktelser som følger av EØS-avtalens protokoll nr. 9 om handelen med fisk og fiskevarer.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, tar til etterretning at loven også ivaretar våre forpliktelser ved et evt. EU-medlemskap.

       Komiteen har merket seg at det kan stilles krav om at kjøper må eie eller disponere anlegg godkjent av Fiskeridirektoratet for å kunne kjøpe fisk. Komiteen har videre merket seg at flere høringsinstanser har foreslått unntak fra et slikt krav, såvel for fiskeoppdrettere med konsesjon for oppdrett av marine arter som baserer sitt oppdrett på kjøp av villfisk, som for fartøy som driver ombordproduksjon og selger ferdigforedlede produkter direkte til markedet. Komiteen har videre merket seg departementets oppfatning av at det bare bør stilles vilkår om disposisjonsrett til anlegg der det er saklig grunn for dette. Komiteen forutsetter dermed at den nødvendige fleksibilitet mht. å kunne avstå fra å kreve disposisjonsrett til anlegg i ovennevnte og andre tilfeller, legges til grunn for et eventuelt lovvedtak.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets merknader og forslag ved behandlingen av Ot.prp. nr. 61 (1991-1992) , Innst.O.nr.13 (1992-1993). Disse medlemmer vil understreke de synspunkter det ble gitt uttrykk for i merknadene og mener fortsatt at det ville vært den beste ordning for førstehåndsomsetningen og for næringen, at salgslagenes myndighet til å godkjenne fiskekjøper, blir opprettholdt med hjemmel i råfiskloven. Den uthuling av råfiskloven som her skjer i tilpassingen til EØS- og EU-medlemskap, vil etter disse medlemmers syn svekke mulighetene for å opprettholde den velorganiserte førstehåndsomsetningen av fisk. Fiskerne mister ved denne endringen sin innflytelse på utviklingen av dette viktige omsetningsleddet for avsetningen av sine fangster.

       Disse medlemmer tar imidlertid til etterretning at et flertall fortsatt vil opprettholde den endring som er foretatt av råfiskloven og vil av den grunn ikke foreslå at hjemmelen for salgslagene til å godkjenne kjøpere av fisk fra fisker blir hjemlet i råfiskloven igjen. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Innst.O.nr.13 (1992-1993).

       Disse medlemmer vil foreslå følgende endringer i forslaget til lov som er fremmet av departementet i Ot.prp. nr. 62 (1992-1993) :

§ 3 annet ledd endres til:

       « Kjøper er forpliktet til å overholde salgsorganisasjonenes forretningsregler, jf. lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk. »

       Disse medlemmer forutsetter videre at bestemmelsen i § 3 første ledd blir praktisert slik at de ikke skaper vanskeligheter for salgslagenes muligheter til å la fiskere overta egen fangst, likeså at det ikke endrer dagens vilkår for omsetningen av foredlete produkter fra fiskefartøy:

« § 4 utgår og numrene på de etterfølgende paragrafene endres i tråd med det. »

       Disse medlemmer mener en slik generell dispensasjonsadgang som det er foreslått i § 4, kan uthule lovens hovedhensikt med en klar godkjenningsordning av kjøpere av fisk på første hånd, som erstatning for hjemmelen i råfiskloven.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er kritisk til behovet for en egen lov for å ivareta de tre forhold som Fiskeridepartementet tar opp i lovforslaget. Disse medlemmer viser til Moxnes-utvalgets påpekning av at krav til kjøperne for å sikre fiskernes betaling ikke bør avvike fra krav som det er naturlig å stille vanligvis ellers i næringslivet, og at det i dagens forretningsliv ikke er behov for særlige lovhjemler for å ivareta dette. Disse medlemmer er enig i denne vurderingen.

       Disse medlemmer viser videre til Moxnes-utvalgets påpekning av at den kontrolladgangen som Fiskeridirektoratets kontrollverk har etter lov om kvalitetskontroll ivaretar hensynet til hygieniske og kvalitetsmessige krav til kjøpernes anlegg. Disse medlemmer finner derfor ikke behov for å regulere dette i en egen lov om kjøpergodkjenning.

       Disse medlemmer peker også på Moxnes-utvalgets anførsler om at alle foretak uten enkeltmannsforetak er registreringspliktige i Foretaksregisteret, og at det derfor er tilstrekkelig å kreve at kjøper er registrert i Foretaksregisteret. Dette gjør en egen lov om registrering av kjøpere i et sentralt register hos fiskerimyndighetene overflødig, da myndigheten isteden kan fremskaffe disse opplysningene fra Foretaksregisteret. Disse medlemmer vi anbefale et slikt alternativ, evt. en ordning med meldeplikt, noe som bl.a. sikrer at unødige offentlige ressurser settes inn i administreringen av en ny ordning.

       Disse medlemmer peker på høringsuttalelsen fra Fiskerinæringens landsforening, FNL, som beskriver departementets lovforslag som langt på vei en form for kjøpergodkjenning som salgslagene tidligere administrerte - dog med et enklere skjønnstema. FNL mener lovforslaget blir en byråkratisk og uhensiktsmessig måte å skaffe seg tilsyn med omsetningsleddene på førstehånd. FNL mener videre at lovens formål lettere vil kunne realiseres og administreres dersom man innfører en enkel meldepliktsordning uten vilkår for kjøpere på førstehånd. Disse medlemmer kan på denne bakgrunn ikke støtte departementets lovforslag og ønsker å fremme følgende forslag:

« I lov om registrering som kjøper i første hånd av råfisk m.v. skal § 2 lyde:

       Det er forbudt å kjøpe råfisk som nevnt i § 1 annet ledd i første hånd, uten først å ha registrert seg som kjøper ved en meldepliktsordning hos Fiskeridirektoratet.

§ 3 utgår og §§ 4, 5, 6 og 7 blir nye §§ 3, 4, 5 og 6. »