I 1992 ble det vedtatt en rådsforordning om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for legemidler. Bakgrunnen for dette er at den effektive patenttiden ofte er vesentlig kortere for legemidler enn for andre oppfinnelser på grunn av den omfattende utprøving som mange legemidler må gjennom før de bringes i handel. Forordningen gir regler om forlengelse av beskyttelsestiden med inntil 5 år ved at det utstedes et supplerende beskyttelsessertifikat. Reglene foreslås gjennomført ved en lovbestemmelse i patentloven som viser til forordningen slik den fremgår av tilleggsavtalen. Det enkelte land står bl.a. fritt til å kreve søknadsavgifter og årsavgifter for beskyttelsessertifikater. Det foreslås å benytte denne adgangen. De enkelte land kan også fastsette egne regler om saksbehandlingen og dette foreslås gjort i forskrifter.

       Forslaget vil ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for Styret for det industrielle rettsvern som skal motta og behandle søknadene. Det antas at søknadene kan behandles uten tilførsel av nye stillingshjemler. Kostnadene vil dekkes av de avgiftene brukerne skal betale.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg behovet for å forlenge patenttiden for legemidler med et supplerende beskyttelsessertifikat. Komiteen viser til at de involverte høringsinstanser støtter opp om departementets forslag til gjennomføring av EØS-forordningen i norsk rett og slutter seg til forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte mot norsk tilslutning til EØS-avtalen og viser til partienes merknader i Innst.S.nr.19 (1992-1993) og Innst.O.nr.8 (1992-1993). Disse medlemmer konstaterer at EØS-avtalen er dynamisk og at stadig flere lover som angår omsetning av legemidler må endres, uten at lovendringene er til det bedre.

       Disse medlemmer peker på at bestemmelsene om forlenget beskyttelsestid for legemidler vil innebære uheldige virkninger både for forbrukere og for helsevesenet. Det vil gå lengre tid før billigere synonympreparater kan komme på markedet, og dette vil medføre at utgiftene til legemidler blir høyere.