Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

I.

1. I lov av 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gjøres følgende endringer:

Nytt kapittel 9a overskriften skal lyde:

       Forlenget beskyttelsestid for legemidler

I nytt kapittel 9a skal ny § 62a lyde:

       EØS-avtalen vedlegg XVII punkt 6 (rådsforordning (EØF) nr. 1768/92 om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for legemidler med tilpasninger til EØS-avtalen) gjelder som lov med de endringer og tillegg som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

       Søknader om supplerende beskyttelsessertifikat inngis til Styret for det industrielle rettsvern. Søkeren skal betale fastsatt søknadsavgift.

       For beskyttelsessertifikater skal det betales fastsatt årsavgift for hvert avgiftsår som begynner etter at patenttiden er løpt ut. For årsavgiftene gjelder for øvrig samme regler som for årsavgifter for patenter.

       Nærmere regler om søknader om beskyttelsessertifikater og behandlingen og prøvingen av dem, om registrering av beskyttelsessertifikater, om overprøving av avgjørelser og om søkerens eller innehaverens plikt til å ha fullmektig her i riket m m, fastsettes av Kongen.

       Straffebestemmelsene i § 57 og § 62 gjelder tilsvarende for beskyttelsessertifikater.

2. I lov av 23. desember 1988 nr. 104 om produktansvar gjøres følgende endringer:

§ 3-4 tredje ledd skal lyde:

       (3) Legemiddelforsikringen tegnes i forsikringsselskap eller i forsikringspool av solidarisk ansvarlige forsikringsselskaper. Forsikringsselskap og forsikringsordning må godkjennes av Kongen. Kravet om godkjenning gjelder ikke for forsikringsgivere som har hovedsete i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, og som er godkjent i sitt hjemland. Polisevilkårene må meddeles Kongen før de anvendes.

§ 3-5 nytt annet ledd skal lyde:

       (2) Grossister som omsetter legemidler, skal forsikre seg om at produsenten eller importøren er medlem av Legemiddelansvarsforeningen. En grossist som omsetter legemidler fra en produsent eller importør som ikke er medlem av foreningen, blir ansvarlig for den premien som produsenten eller importøren skulle ha betalt for de legemidler grossisten har omsatt.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

§ 3-9 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Første punktum får heller ikke anvendelse for produsenter som har hovedsete i en stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.

3. I lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring gjøres følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

       Yrkesskadeforsikring skal tegnes i et forsikringsselskap eller i en forsikringspool av solidarisk ansvarlige forsikringsselskaper. Forsikringsgivere må godkjennes av Kongen. Kravet om godkjenning gjelder ikke for forsikringsgivere som har hovedsete i en annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, og som er godkjent i sitt hjemland. Forsikringsvilkårene må meddeles Kongen før de anvendes.

       Forsikringsvilkårene og annen nødvendig informasjon om forsikringsforholdet må foreligge på norsk. Forsikringsgivere skal motta og besvare henvendelser fra arbeidstakere om erstatning etter loven, på norsk. Arbeidstakeren kan kreve at erstatning etter loven utbetales i norsk valuta.

       Yrkesskadeforsikringen skal i forholdet mellom forsikringsgiveren og forsikringstakeren anses som en ansvarsforsikring, selv om forsikringstakeren selv ikke er ansvarlig for de skader som dekkes av loven.

       Forsikringsgivere som tilbyr forsikring etter loven, må være tilsluttet en forening av slike forsikringsgivere (Yrkesskadeforsikringsforeningen). Foreningen skal ha vedtekter som er godkjent av Kongen.

§ 7 første punktum skal lyde:

       Dersom ingen forsikringsgiver er ansvarlig etter § 5 eller § 6, svarer de forsikringsgivere som tilbyr yrkesskadeforsikring etter loven, i fellesskap for arbeidstakerens tap.

4. I lov av 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler gjøres følgende endringer:

§ 1-4 skal lyde:

       Når det er nødvendig som følge av avtale med fremmed stat, kan Kongen gi supplerende bestemmelser til del A.

§ 2-1 nytt annet og tredje ledd skal lyde:

       Hvis partene ikke kan velge hvilket lands lovgivning som skal gjelde for avtalen, skal selskapet dessuten opplyse om hvilken lovgivning som skal gjelde. Hvis partene kan velge lovgivning, skal selskapet opplyse hvilken lovgivning det foreslår skal gjelde.

       Selskapet skal også opplyse om reglene for å bringe tvister om forsikringsavtalen inn for en klagenemnd, jf § 20-1.

§ 10-4 skal lyde:

       Når det er nødvendig som følge av avtale med fremmed stat, kan Kongen gi supplerende bestemmelser til del B.

§ 11-1 skal lyde:

       I forbindelse med tegningen av en forsikring skal selskapet så vidt mulig sørge for at forsikringstakeren får råd om dekningen av foreliggende forsikringsbehov.

       Selskapet skal gi forsikringstakeren opplysninger om viktige sider ved de forskjellige typer forsikring som kan dekke forsikringsbehovet. Blant annet skal selskapet gi opplysninger om forsikringsavtalens løpetid, vilkår, premiesatser, garanterte tillegg og utbetaling av dette samt om gjenkjøpsverdi. Selskapet skal også gi opplysninger om det er vesentlige begrensninger i dekningen i forhold til det forsikringstakeren med rimelighet kan vente er dekket under vedkommende forsikring.

       Hvis partene ikke kan velge hvilket lands lovgivning som skal gjelde for avtalen, skal selskapet dessuten opplyse om hvilket lands lovgivning som skal gjelde. Hvis partene kan velge lovgivning, skal selskapet opplyse hvilken lovgivning det foreslår skal gjelde.

       Selskapet skal også opplyse om reglene for å bringe tvister om forsikringsavtalen inn for en klagenemnd, jf § 20-1.

§ 11-4 skal lyde:

       Kongen bestemmer hvem som skal føre tilsyn med at informasjonsplikten etter loven del B blir oppfylt. Tilsynsmyndigheten kan gi nærmere regler om informasjonsplikten, blant annet om hvilke opplysninger som skal gis skriftlig, og hvilket språk opplysningene skal gis på.

5. I lov av 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

       Ting i Norge som er forsikret mot brannskade, er også forsikret mot naturskade, dersom skaden på vedkommende ting ikke dekkes av annen forsikring.

§ 4 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Dette gjelder uten hensyn til hvor selskapet har sitt hovedsete.

Ny § 4a skal lyde:

       En forsikringstaker som inngår avtale om brannskadeforsikring med et forsikringsselskap som ikke er medlem av Naturskadepoolen, skal betale en avgift til poolen. Avgiften fastsettes på grunnlag av den forsikringssummen som brannskadeforsikringen dekker. Kongen kan gi nærmere regler om avgiften.

       Den som inngår avtale om brannskadeforsikring med et selskap som nevnt i første ledd, plikter å gi melding om dette til Naturskadepoolen etter bestemmelser fastsatt av Kongen. Naturskadepoolen kan også selv kreve å få slike opplysninger. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne bestemmelsen eller bestemmelser gitt i medhold av loven, straffes med bøter.

§ 5 nytt annet ledd skal lyde:

       Bestemmelsen i § 1 er ufravikelig, selv om det avtales at et annet lands lovgivning ellers skal regulere forsikringsforholdet.

6. I lov av 27. november 1992 nr. 111 om lovvalg i forsikring gjøres det følgende endringer:

§ 9 femte, sjette og syvende ledd oppheves.

Nåværende åttende ledd blir nytt femte ledd.

Ny § 9a skal lyde:

§ 9a. Utvidet adgang til avtalt lovvalg i annen forsikring enn livsforsikring

       I avtaler som gjelder følgende forsikringsklasser, kan partene alltid velge et hvilket som helst lands lovgivning:

       Når forsikringstakeren utøver handels- eller industrivirksomhet eller et fritt yrke, kan partene også velge et hvilket som helst lands lovgivning i følgende forsikringsklasser:

       såfremt avtalen gjelder for virksomheten.

       Når forsikringstakeren er et foretak som omfattes av forsikringsavtaleloven § 1-3 annet ledd bokstav a, kan partene også velge et hvilket som helst lands lovgivning i følgende forsikringsklasser:

       I forhold der norsk rett vil komme til anvendelse etter § 9 første ledd, eller kunne komme til anvendelse etter partenes valg i medhold av § 9 annet eller tredje ledd, gjelder følgende:

       I forhold der lovgivningen i et annet land enn Norge ville komme til anvendelse etter § 9 første ledd eller kunne komme til anvendelse etter partenes valg i medhold av § 9 annet eller tredje ledd, kan partene også velge tredjelands lovgivning i den utstrekning det annet lands lovgivning tillater det.

       § 9 femte ledd gjelder tilsvarende ved paragrafen her.

7. I lov av 27. november 1992 nr. 112 om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalens vedlegg V punkt 2 (rådsforordning (EØF) nr. 1612/68 og (EØF) nr. 312/76 ) om fri bevegelighet for arbeidstakere mv innenfor EØS gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

       Lov om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalens vedlegg V punkt 2 (rådsforordning (EØF) nr. 1612/68) om fri bevegelighet for arbeidstakere mv innenfor EØS

§ 1 skal lyde:

       EØS-avtalens vedlegg V punkt 2 (rådsforordning (EØF) nr. 1612/68 som endret ved rådsforordningene (EØF) nr. 312/76 og (EØF) nr. 2434/92 ) om fri bevegelighet for arbeidtakere m.v innenfor EØS gjelder som lov med de endringer og tillegg som følger av vedlegg V, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

II.

       Loven trer i kraft når Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser i loven kan tre i kraft til ulik tid.

       Kongen kan gi overgangsregler.