1.1 Minstefradrag

       For inntektsåret 1995 foreslår departementet en økning av såvel den nedre som den øvre grense for minstefradraget. Økningen er en følge av den alminnelige lønnsjustering. Satsen på 20 % foreslås ikke endret. Det foreslås at minstefradraget ikke settes lavere enn 3.500 kroner og ikke høyere enn 28.700 kroner, jf. utkast til endring i skatteloven § 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd femte punktum.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Senterpartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader under kap. 4.2.14 i B.innst.S.nr.I (1994-1995) om Senterpartiets forslag om øking av trygdeavgiften kombinert med en øking av minstefradraget. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til beløpssatser, men foreslår at fradragssatsen økes fra 20 % til 25 %.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

« Skatteloven § 44 første ledd, g nr. 1 annet ledd første punktum skal lyde:

       Fradrag etter første ledd skal minst settes til et beløp som svarer til 25 % av lønnen. »

1.2 Foreldrefradrag

       De øvre grenser for foreldrefradrag foreslås av departementet økt. Etter forslaget økes grensene både for ektefeller og enslige forsørgere. Departementet foreslår at standardbeløpene økes til høyest 3.800 kroner for ett barn, og høyest 4.800 kroner for to eller flere barn.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

1.3 Legitimerte utgifter til stell og pass av barn

       For legitimerte utgifter til stell og pass av barn kan det gis fradrag for inntil 18.300 kroner for ett barn og 21.900 kroner for to eller flere barn.

       Fradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn foreslås økt til 18.700 kroner for ett barn og 22.400 kroner for to barn. Dette er en oppjustering i forhold til 1994-reglene med om lag 2 %, som er i samsvar med lønnsveksten som legges til grunn.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Høgre, sluttar seg til framlegget frå Regjeringa.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil foreslå ytterligere økning av fradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn. Disse medlemmer viser til at Statistisk sentralbyrå har lagt frem dokumentasjon for at foreldrebetalingen i barnehager har økt med 17 % de siste årene og at en rekke familier har utgifter som langt overstiger den øverste grensen Regjeringen foreslår. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke den øvre grensen for fradraget med 5.000 kroner for familier med både ett og flere barn. Grensen vil da bli 23.700 kroner for ett barn og 27.400 kroner for to barn.

       Disse medlemmer tar opp følgende forslag:

« Skatteloven § 44, sjette ledd åttende punktum skal lyde:

       Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 23.700 for ett barn, og til kr 27.400 for to eller flere barn. »

1.4 Skatteloven § 78 nr. 1

       For inntektsåret 1995 foreslår departementet at beløpsgrensene for skattefrie nettoinntekter etter skatteloven § 78 nr. 1 økes. Økningen er en lønnsjustering for å sikre at den gruppe skattytere som tidligere falt inn under ordningen fortsatt skal gjøre det. De øvre grenser for skattefrie nettoinntekter foreslås økt til 62.800 kroner for enslige, og 98.000 kroner for ektepar.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til at dei øvre grensene for skattefrie nettoinntekter blir foreslått auka til 62.800 kroner for einslege, og 98.000 kroner for ektepar.

       Fleirtalet, alle unnateke medlemmene frå Raud Valallianse, viser til at skatteavgrensingsregelen (§ 78 nr. 1 i skattelova) er utforma med sikte på å gje ein særleg skattelette for pensjonistar med lågare inntekt og formue under ein viss storleik. Den særlege skatteletten blir etter kvart trappa ned med aukande inntekt utover det skattefrie beløpet og med aukande formue utover 120.000 kroner. Dette gjev større skatteauke ved aukande inntekt enn elles.

       Fleirtalet ber Regjeringa vurdere dei problemstillingar dette reiser og leggje ei slik vurdering fram for Stortinget på ein eigna måte.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil foreslå at skattelovens § 78 nr. 1 endres slik at særfradrag for eldre og uføre m.v. gir reell uttelling også for dem som ligger i inntektsområdet nærmest over kr 62.800 (for enslige) og kr 98.000 (for ektepar), og slik at de som ligger i det samme inntektsområdet slipper å betale en marginalskatt på 55 %.

       Med de satser som er foreslått for 1995, gir skattelovens § 78 nr. 1 skattefrihet for all nettoinntekt under kr 62.800 for enslige og kr 98.000 for ektepar. Denne regelen gjelder for:

       Det er altså bare de to første av disse fem gruppene som har rett til særfradrag.

       Problemet med opp til 55 % marginalskatt oppstår ved overgangen fra ikke beskatning til ordinær beskatning. § 78 nr. 1 tredje punktum inneholder en skattebegrensningsregel som skal dempe «overgangssjokket». Uten denne begrensningsregelen ville marginalskatten blitt flere tusen prosent når inntekten stiger fra kr 62.800 til kr 62.900 for enslige, og fra kr 98.000 til kr 98.100 for ektepar. Problemet er imidlertid at slik denne begrensningsregelen nå er utformet, så gir den en marginalskatt på 55 % i et nokså stort inntektsområdet over inntektsgrensen på kr 62.800 og kr 98.000.

       Dette betyr også at særfradraget mister enhver økonomisk betydning for store grupper av skattytere med rett til særfradrag. Dette går fram av tabellene nedenfor som viser skattebelastningen for skattyter henholdsvis med og uten særfradrag. Tabellene gjelder en enslig skattyter i skatteklasse 1. Det er forutsatt at vedkommende bare har pensjonsinntekt, som berettiger til 20 % minstefradrag. Det er forutsatt at vedkommende ikke har noen andre fradrag, utenom særfradraget som er tatt med i den ene tabellen.

Tabell 1. Skattyter uten særfradrag

Tabell 2. Skattyter med særfradrag

* 22.600 er klassefradraget i klasse 1

       Vi ser av kolonnen ytterst til høyre at skattebegrensningsregelen i § 78 nr. 1 fører til at særfradraget ikke får noen som helst skattemessig betydning for enslige med alminnelig inntekt mellom kr 62.800 og kr 100.000. Med de forutsetninger som er valgt i eksemplet, vil dette gjelde for bruttoinntekter opp til kr 125.000. Hvis skattyter har andre fradrag enn minstefradraget, vil det også gjelde for enda høyere bruttoinntekter. Hvis skattyter har kapitalinntekter, vil grensen derimot gå ved en lavere bruttoinntekt.

       Dette betyr at svært mange av dem som fyller ut selvangivelsens post 3.5 med særfradag for alder eller uførhet m.v., de får ikke 5 øre uttelling for det. De kunne like godt latt være å kreve særfradag. Særfradraget er altså en fiksjon for dem som har en begrenset tilleggsinntekt utover minstepensjonen. Med de forutsetningene som er lagt til grunn i tabellene ovenfor, må man altså opp i en alminnelig inntekt på rundt 100.000 kroner og en bruttoinntekt på rundt 125.000 kroner før man begynner å få glede av særfradraget. For ektepar i klasse 2 vil den tilsvarende grensen for alminnelig inntekt ligge rundt 156.000 kroner og for bruttoinntekt rundt 195.000 kroner.

       Hvis en ikke endrer skattelovens paragraf 78 nr. 1, vil derfor særfradraget for alder og uførhet forbli en ren bløff for svært mange, deriblant de som har så lav inntekt at de har størst behov for et slikt fradrag.

       Det forslaget som Rød Valgallianse har fremmet, løser den delen av problemet som gjelder særfradraget. Tabell 3 nedenfor viser hvordan skatten vil bli med den lovendringa Rød Valgallianse har foreslått, når skatten som fastsettes etter paragraf 78 nr. 1. Tabell 3 gjelder samme inntektstilfeller som er beskrevet i tabell 1 og 2.

Tabell 3. Skatt for skattytere med og uten særfradrag etter foreslått endring av skatteloven som gir særfradraget reell verdi for alle.

       Særfradraget gir nå en reell uttelling fordi begrensningen til 55 % skatt regnes av alminnelig inntekt etter fradrag av særfradrag. Avstanden mellom skattyter uten særfradrag og skattyter med særfradrag blir 9.775 kroner i skatt, dvs. at den som er berettiget til særfradrag får en uttelling som er 55 % av særfradragets 17.700 kroner = 9.735 kroner.

       Dette medlem tar opp følgende forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 78, nr. 1 første punktum skal lyde:

       For skattytere som har rett til fradrag etter § 77 nr. 1 og 2, skal det ikke beregnes skatt eller trygdeavgift når den alminnelige inntekt etter fradrag av særfradrag ikke overstiger kr 62.800 for enslige og kr 98.000 for ektepar og samboere som går inn under § 16 tolvte ledd. »

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at ovennevnte forslag fra dette medlem ikke løser problemet med svært høg marginalskatt for inntekter utover 68.000/98.000 kroner, men skyver området med høg marginalskatt litt oppover.

       Dette problemet må løses ved at man i § 78 nr. 1 tredje punktum setter inn en lavere prosentsats enn 55.

       Den regulære beskatning for inntekter i disse inntektsgrupper er 28 % skatt på alminnelig inntekt og 3 % trygdeavgift på pensjonsinntekt og på personinntekt innvunnet av trygdet under 17 år eller over 69 år. Normalt vil disse altså ha en marginalskatt på 31 % på arbeidsinntekt og 28 % på kapitalinntekt.

       Det kan nok tenkes at f.eks. skattyter med overgangsstønad kan ha arbeidsinntekt som belastes med den ordinære satsen for medlemsavgift til folketrygden, nemlig 7,8 %. En slik skattyter vil ordinært ha en marginalskatt på 35 %.

       Et rimelig og forsvarlig forslag for å lette på den urimelig harde marginalskatt som mange trygdede får etter de nåværende bestemmelser, kunne derfor være å endre prosentsatsen i tredje punktum til f.eks. 40 %.

       Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

       « I skattebegrensningsregelen i § 78 nr. 1 tredje punktum endres prosentsatsen fra 55 til 40. »

1.5 Reiseutgifter

       For utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted innrømmes det i dag fradrag for det beløp som overstiger 6.000 kroner. Beløpet har ikke vært endret siden inntektsåret 1990.

       Departementet foreslår at grensebeløpet for ikke- fradragsberettiget del økes til 6.500 kroner med virkning for inntektsåret 1995.

Merknader frå komiteen

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Venstre, vil gå imot økning av grensen for fradraget for reiseutgifter fra 6.000 kroner til 6.500 kroner.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre og representanten Stephen Bråthen, peker på at dette er en endring som særlig vil ramme personer med lang reiseavstand til jobb. Pendlere er en gruppe med betydelige ekstrautgifter og tidsforbruk i forbindelse med arbeidsreiser og disse medlemmer vil ikke støtte innstrammingstiltak overfor denne gruppen.

       Komitémedlemmene frå Arbeidarpartiet og Venstre viser til at ovannemnde beløp er blitt halde nominelt uendra dei tre siste åra og sluttar seg til at grensa for frådrag for reiseutgifter vert auka frå 6.000 kroner i 1994 til 6.500 kroner i 1995.

       Desse medlemmene tek opp følgjande forslag:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 44 første ledd g nr. 4 skal lyde:

       Det innrømmes fradrag for nødvendige utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted med det beløp som overstiger kr 6.500. »

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, kan ikke slutte seg til videre innsnevring av fradragsrettighetene, uten at dette motsvares av generelle satsreduksjoner i inntektsskatten.

       Dette medlem ser klart at videre sanering av fradrags- og skattekredittordninger utover det som ble vedtatt i forbindelse med skattereformen av 1992, kan være ønskelig. Det fordrer imidlertid vilje til ytterligere marginalskattelettelser, samt evne til å holde marginalskattene nede også etter at skattegrunnlaget er utvidet.

       Dette medlem viser til at erfaringene med flertallet i Stortinget, og da i første rekke med Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, i så måte ikke er videre gode. Brudd på skatteforliket gjennom økt toppskatt og formuesskatt, har fjernet Arbeiderpartiets og Kristelig Folkepartis troverdighet som skattepolitisk samarbeidspartner.

       Dette medlem går på dette grunnlag imot Regjeringens forslag om innstramming i fradraget for reiseutgifter.