Visse endringer i Ot.prp. nr. 39 (1993-1994) Om endringer i plan- og bygningsloven

       Jeg er fra et par hold gjort oppmerksom på at det på noen punkter i forslaget til endringer i plan- og bygningsloven, slik de fremkommer i Ot.prp. nr. 39 (1993-1994) , er formuleringer som bør klargjøres, og vil be komiteen vurdere endringene i forbindelse med sin innstilling til Odelstinget. Lovutkastet er inntatt på s. 215 flg. i proposisjonen, og i tillegg er fullstendig lovtekst (med endringer innarbeidet) tatt inn som vedlegg på s. 228 flg.

       Fra Byggenæringens Fellesråd (BNF) er det i brev til Stortingets kommunalkomité av 2.9. d.å. kommet merknader til utformingen av ansvaret til den som koordinerer søknaden i § 93 b og den som samordner utførelsen av byggingen i § 98. Det er også kommet merknader til utformingen av reglene om kontroll i § 95 nr. 2 og § 97. Det påpekes at slik disse lovbestemmelsene er utformet, kan de skape misforståelser i forhold til det ansvaret som er beskrevet i proposisjonsteksten ellers, dvs. at ansvaret etter lovteksten synes å være mer omfattende enn det er beskrevet i premissene.

       Jeg har i brev til Kommunalkomiteen av 19.9 gått nærmere inn på merknadene i brevet fra BNF, og gitt uttrykk for at det ikke er noen grunn til å holde på en lovtekst som etter noen parters mening kan misforstås. Det er viktig at lovteksten er konsis, og det kan være hensiktsmessig å foreta rettelser for å unngå misforståelser. I tråd med dette kan jeg anbefale følgende justering:

Ansvar

§ 93 b, første ledd endres til:

       « Søknad for ethvert tiltak etter § 93 skal forestås av en ansvarlig for at oppfyllelsen av alle krav i bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov er dokumentert i søknaden, hvis annet ikke fremkommer uttrykkelig i søknaden. Søknaden skal undertegnes både av tiltakshaver og ansvarlig søker. »

       Denne endringen presiserer at søkerens ansvar avgrenses i forhold til tiltakshaver (byggherren) ved at begge skal undertegne søknaden. Ansvaret avgrenses også i forhold til de ansvarlig prosjekterende (og tiltakshaver) ved at ordet tilfredsstiller alle krav etc. er byttet ut med ansvar for at alle krav er dokumentert. Ordstillingen er dessuten noe forandret for å markere at det er de enkelte prosjekterende som har ansvaret for innholdet i sin del av arbeidet. Forslaget innebærer ingen realitetsendring i forhold til proposisjonen.

       Likeledes kan § 98 nr. 3 første ledd første punktum endres fra « ... skal byggearbeidet forestås av en samordner som skal godkjennes særskilt » til « skal samordningen av dokumentasjon av oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av denne loven forestås av et ansvarlig samordnende foretak som skal godkjennes særskilt ». På den måten blir det poengtert at ansvaret omfatter samordningen, og ikke utførelsen av arbeidet.

       Forøvrig bør det av språklige hensyn stå « forestås av ett eller flere utførende foretak » i § 98 nr. 1 første punktum (istedet for « en eller flere... »).

       Når det gjelder merknaden fra BNF om at det av ordlyden i § 98 nr. 1 ser ut til at ansvaret for den utførende ikke samsvarer med kontrakten, ser jeg ikke grunn til endringer. For det første er det klart presisert at ansvaret skal fremgå av ansvarsoppgave, og det er forutsetningen at denne skal følge kontrakten. Det bør være unødvendig å presisere det i selve lovteksten, og det skulle også være unødvendig å fremlegge eksempel på ansvarsoppgave. For det andre vil det i særskilt avtale være fullt mulig å påta seg ansvar overfor bygningsmyndighetene for mer enn man har kontraktsansvar for ifølge underliggende private avtaler. Privatrettslige kontraktsforhold vil selvsagt også på dette området tilpasse seg det lovverket som gjelder til enhver tid.

       I forbindelse med det særskilte ansvaret for innhenting av opplysninger om overholdelse av annet regelverk i § 98 nr. 3, er det kommet merknader som gjelder realiteten i forslaget, og som vil bli utfylt i forskrift. En merknad har imidlertid dreid seg om hvem som kan ha denne oppgaven, fordi den ikke bare bør være knyttet til den som har samordningsansvaret i byggesaken. Jeg vil antyde at bestemmelsen gjøres mer åpen, slik at byggherren (tiltakshaver) vil kunne ha dette ansvaret. § 98 nr. 3 annet ledd kan dermed utfylles med:

       « Ansvarlig utførende/samordner eller annet foretak med tilstrekkelige kvalifikasjoner skal også sende melding. » På denne måten får man frem at det normalt er en samordneroppgave, men at også andre kan påta seg oppgaven.

Kontroll

       BNF bemerker at det mangler særskilt hjemmel for egenkontroll i søknadsfasen, og at det likeledes mangler uttrykkelig hjemmel for at kontrollformene kan kombineres (både i søknadsfasen og utførelsen). I utkastet til lovtekst mener jeg at dette fremgår av § 95 nr. 2: « Før tillatelse blir gitt, skal kommunen, ut fra de opplysninger som blir gitt i søknaden, påse at nødvendig kontroll blir utført for at tiltaket ikke vil stride mot bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne loven. »

       Når det gjelder mulighet for kombinasjon av kontrollformer, fremgår dette av premissene på s. 68-69. Det er ikke noe i lovteksten som tilsier det motsatte, og det bør derfor være unødvendig å presisere.

       Tilsvarende kan det i § 97 nr. 1 annet ledd: « Kontrollen av prosjekteringen kan utføres ved dokumentert egenkontroll eller av uavhengig kontrollforetak. Tiltakshaver og ansvarlig søker har plikt til å gi de opplysninger som er nødvendig for utførelse av kontrollen. »

       BNF mener at § 97 nr. 2 bør skjerpes slik at kommunen bør kunne kreve sakkyndig bistand også der det ikke foreligger særlig tilfelle, og at kommunen også bør kunne kreve annen kontrollform i andre tilfelle enn der det foreligger vesentlig svikt. Her er utgangspunktet at det er tiltakshaver som velger kontrollform, og kommunen kan kreve endring eller sakkyndig bistand der det foreligger avvik. Den kontrollansvarlige og tiltakshaver bør ha en viss mulighet til å korrigere feil, og kommunens virkemidler er etter min mening strenge nok til at nødvendig korrigering skal foretas.

Planbestemmelsene

       Miljøverndepartementet har bedt meg gjøre oppmerksom på noen typografiske feil i forslaget til endring av planbestemmelsene. I tillegg ønskes tatt inn noen presiseringer angående planbestemmelsenes rekkevidde, som skyldes at det er gjort unntak fra søknadsplikten i § 93 annet ledd, og med tilsvarende bestemmelser vedr. de materielle krav i §§ 81 og 84.

Tilpasning til kommuneloven

       I forbindelse med tilpasningen av særlovgivningen til kommuneloven (jf. Ot.prp. nr. 59 (1992-1993) ) ble det ved en inkurie uteglemt et par punkter i plan- og bygningsloven. Konkret gjelder endringene §§ 9-3 og 102 i plan- og bygningsloven. I forhold til § 9-3 dreier det seg om at bestemmelsen fortsatt stiller krav om at formannskapet skal behandle saker etter paragrafens siste ledd (fritak fra samarbeidsutvalg). I øvrige deler av loven er formannskapet byttet ut med « kommunen », og det er ikke tilsiktet at formannskapet fortsatt skal ha enekompetanse etter § 9-3, jf. også at det i den tilsvarende bestemmelser i § 12-3 ble gjort endring fra « fylkesutvalget » til « fylkeskommunen ».

       § 9-3 er ikke tatt med i utkastet til lovendringer. På grunn av rettelsen må den nå innarbeides i lovutkastet.

Sanksjoner

       Det fremgår av merknadene på s. 175 spalte 1 i proposisjonen at det ikke skulle være noen begrensing i grunnlaget for pålegg i forhold til erstatningsbestemmelsen i § 116. I regelen om erstatningsansvar i § 116 er det ved en inkurie likevel henvist til pålegg etter § 113 som grunnlag for erstatning, jf. merknadene til § 116 på s. 209. Det er imidlertid noen bestemmelser i loven som har egen direkte påleggshjemmel uten at det er nødvendig å gå via § 113. Bl.a. finnes slike hjemler i §§ 89 og 91. Lovteksten bør derfor rettes opp i henhold til den generelle begrunnelsen på s. 175.

       § 116 rettes til: « Den som i medhold av denne lov blir pålagt å fjerne eller rette ... »

Andre mindre endringer

       I gjeldende plan- og bygningslov er det i en del paragrafer henvisning til at « bestemmelser i loven her » skal gjelde/skal ikke gjelde dersom det fastsettes i forskrift o.l. Disse henvisningene til « lover her » er tolket slik at de også omfatter forskrifter m.m. som er gitt i medhold av loven. For å få dette klart frem, og for å få et felles uttrykk for dette, er disse henvisningene i proposisjonsteksten anbefalt endret til « bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov » i de aktuelle paragrafene. Se bl.a. § 81 første ledd tredje punktum, § 82 annet punktum, § 84 første punktum, § 85 første ledd annet punktum, § 87 nr. 1 og nr. 2, § 88, § 89 første ledd annet punktum og § 93 annet ledd.

       I merknadene til de enkelte paragrafer er det ikke uttrykkelig henvist til at disse endringene er foretatt. Merknaden til § 81 er blitt feil, da det på side 199 i proposisjonen sies at « første ledd beholdes uendret ». Den aktuelle endringen, som en mer redaksjonell sak, kom inn på et sent stadium i arbeidet, dessverre uten at merknaden ble endret på dette hold. Komiteen anbefales å gjøre oppmerksom på dette i innstillingen til lovforslaget.

       Ved en inkurie er uttrykket « større reparasjon » blitt stående igjen i utkastet til § 87 nr. 2 første ledd bokstav d, på side 218. For å få samme ordlyd som i § 93 første ledd bokstav e, skal den korrekte ordlyd ikke omfatte « større ». Dette anbefales rettet opp i lovutkastet i komiteens innstilling. Avgrensningen av hvilke arbeider som skal være søknadspliktige vil skje i forskrift til § 93 annet ledd.

       I § 106 nr. 2 og nr. 3 er gammel terminologi ved en inkurie opprettholdt, slik at det i disse bestemmelsene fortsatt brukes betegnelsen « pipe », mens den korrekte betegnelsen skal være « skorstein », som etter hvert er blitt det vanlige begrep, bl.a. i Byggeforskriften og Norsk Standard. Jeg anbefaler derfor at lovforslaget endres på disse punktene, ved at begrepet « skorstein » tas inn i stedet for « pipe » i nr. 2 første ledd første punktum i lovutkastet (proposisjonens side 223). I tillegg bør det tilføyes tilsvarende endring i § 106 nr. 3 første ledd.

       I § 102 skal kommunen henvises til som « den » i stedet for « det ». § 102 annen setning skal derfor lyde: « Eieren eller brukeren kan kreve melding fra kommunen om at den har gitt samtykke til undersøkingen. » § 102 er ikke tatt med i utkastet til lovendringer. På grunn av rettelsen må den nå innarbeides i innstillingen.

       Samlet utkast til lovtekst for de endringer som er anbefalt i dette brev:

§ 9-3 tredje ledd skal lyde:

       Etter at kommunen og vedkommende organ har uttalt seg, kan departementet frita fylkeskommunalt eller statlig organ fra å delta i slike samarbeidsutvalg.

§ 20-6 annet ledd første punktum skal lyde:

       Tiltak som nevnt i § 93 og tiltak som går inn under forskrift etter §§ 81 første ledd tredje punktum, 84 siste punktum og 93 annet ledd må, når ikke annet er bestemt, ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan.

§ 23 nr. 1 første ledd nytt siste punktum skal lyde:

       Første og andre punktum foran gjelder på samme måte tiltak som går inn under forskrift etter §§ 81 første ledd tredje punktum 84 siste punktum og 93 annet ledd.

§ 31 nr. 1 første ledd punktum skal lyde:

       Endelig reguleringsplan er straks bindende for alle tiltak som nevnt i § 93 og tiltak som går inn under forskrift etter §§ 81 første ledd tredje punktum, 84 siste punktum og 93 annet ledd innenfor planens område.

§ 33 første ledd første punktum skal lyde:

       Finner det faste utvalget for plansaker selv at et område bør reguleres eller omreguleres, kan utvalget selv bestemme at tiltak som nevnt i § 93 og tiltak som går inn under forskrift etter §§ 81 første ledd tredje punktum, 84 siste punktum og 93 annet ledd ikke må settes i gang før reguleringsspørsmålet er endelig avgjort.

§ 93 b nr. 1 første ledd skal lyde:

       Søknad for ethvert tiltak etter § 93 skal forestås av en ansvarlig søker som er ansvarlig for at oppfyllelsen av alle krav i bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov er dokumentert i søknaden, hvis annet ikke fremkommer uttrykkelig i søknaden. Søknaden skal undertegnes både av tiltakshaver og ansvarlig søker.

§ 93 b nr. 1 tredje ledd skal lyde:

       Kontroll av prosjekteringen kan utføres ved dokumentert egenkontroll eller av avhengig kontrollforetak. Tiltakshaver og ansvarlig søker har plikt til å gi de opplysninger som er nødvendig for utførelse av kontrollen. Forslag til kontrollplan og kontrollform for prosjekteringen skal vedlegges søknaden eller sendes inn for godkjenning senest ved starten av behandlingen av søknaden om igangsettelse.

§ 98 nr. 3 første ledd første punktum skal lyde:

       Hvor ansvarsretten etter nr. 1 er delt opp skal samordningen av dokumentasjon av oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av denne loven forestås av et ansvarlig samordnede foretak som skal godkjennes særskilt.

§ 98 nr. annet ledd første punktum skal lyde:

       Ansvarlig utførende/samordner eller annet foretak med tilstrekkelige kvalifikasjoner skal også sende melding til fylkesmannen om foretak og arbeidstakere som blir engasjert på byggeplassen, i forbindelse med krav om vernetjeneste, internkontroll, registrering, yrkesskadeforsikring, skattemessige forhold eller andre forhold som kan fastsettes av departementet i forskrift.

§ 102 annet punktum skal lyde:

       Eieren eller brukeren kan kreve melding fra kommunen om at den har gitt samtykke til undersøkingen.

§ 106 nr. 2 første ledd første punktum skal lyde:

       Er slikt anlegg som nevnt under nr. 1 etter kommunens skjønn unødig til plage for omgivelsene, plikter eieren etter pålegg av kommunen å treffe de nødvendige tiltak, herunder også om nødvendig å føre skorstein opp til større høyde.

§ 106 nr. 3 første ledd skal lyde:

       Nabo kan ikke sette seg imot at skorstein som støter inntil hans eiendom, feste til vegg eller tak på denne, eller at atkomst for rensing av skorstein skjer over taket.

§ 116 skal lyde:

       Den som i medhold av denne lov blir pålagt å fjerne eller rette et forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, har rett til erstatning av det offentlige, når arbeidet er utført i samsvar med tillatelse etter § 93, dersom han, og i tilfelle også den som har handlet på hans vegne, har gått frem på forsvarlig måte og vært i god tro, og feilen klart gikk frem av søknaden.