8.1 Sammendrag
I § 3A-8 gis det regler om utøvelsen av bevillingen. Det forutsettes at virksomheten drives slik at vilkårene for å inneha bevilling til enhver tid er til stede og for øvrig utøves på en forsvarlig måte. For å sikre god kontroll med flyten av alkoholholdige drikkevarer, foreslås det at bevillingshaver skal være pålagt ansvaret for at alle sider av virksomheten skjer i forsvarlige former, selv om bevillingshaver velger å kjøpe tjenester av andre og således ikke har direkte kontroll over utøvelsen. Overtredelse av regelverket kan medføre inndraging av bevillingen selv om bevillingsinnehaveren har satt sider av virksomheten bort til andre og ikke subjektivt kan klandres for at regelverket er overtrådt.
Det pålegges bevillingshaver å melde fra før bevillingen tas i bruk, ved endringer i driften, virksomhetens omfang m.v. Endringer når det gjelder lagerlokaler eller tapperi, må godkjennes, mens overdragelse av virksomheten i utgangspunktet krever ny bevilling, jf. § 3A-9.
Det understrekes i proposisjonen at det er viktig at det føres løpende kontroll med hvordan engrosvirksomheten drives. Det er gitt regler for dette i § 3A-10. Det forutsettes en tett oppfølging. Lovforslaget legger bevillings- og kontrollmyndigheten til departementet. Det tas imidlertid sikte på å opprette et særskilt organ til å administrere ordningen uten at en har funnet det nødvendig å lovfeste dette.
Det foreslås en bestemmelse som pålegger plikt til å betale bevillingsgebyr for utøvelsen av engros- eller tilvirkningsbevillingen, jf. § 3A-11. Beregningen av gebyret knyttes til den omsatte mengde alkoholholdig drikk, differensiert etter alkoholtype.
8.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at det ut fra hensyn til kontroll av vilkårene for bevilling, skal pålegges bevillingshaver meldeplikt for endringer i driften. Det er en forutsetning ved utøvelsen av bevillingen at vilkårene er oppfylt til enhver tid. Flertallet merker seg at skifte eller overdragelse til nye eiere behandles som ny søknad, mens skifte av lokaler og utvidelse skal godkjennes.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at ny eier ved salgs- og skjenkevirksomhet kan utøve virksomheten i en periode på tre måneder inntil bevilling foreligger. Departementet foreslår at dette ikke skal gjelde for engrossalg med bakgrunn i de strenge vilkår som stilles til slik drift. Samtidig foreslår departementet at et konkursbo eller dødsbo har rett til å fortsette driften i inntil ett år.
Dette flertallet er enig i at vilkårene for engrossalg skal være oppfylt ved utøvelse av bevillingen, og at oppfyllelse av kravene her har større betydning for kontroll og omfang av avgiftsbetaling enn ved salgs- og skjenkebevilling. Samtidig må det legges vekt på stabilitet i en overdragelsessituasjon ved overgangsregler.
Dette flertallet mener at det videre bør være mest mulig samsvarende regler innenfor en type bevilling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil derfor foreslå at det gis en rett til drift inntil tre måneder for engrosbevilling ved overdragelse, konkursbo eller dødsbo. Foreligger ikke ny bevilling innen tre måneder, må virksomheten opphøre.
Disse medlemmer ber departementet vurdere dette på nytt i forbindelse med revisjon av alkoholloven, også med vurdering av periodens lengde for salgs- og skjenkebevilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dersom Stortinget vedtar at hoteller og restauranter må ha engrosbevilling, vil slike bedrifter straks miste importadgangen dersom det foregår et eierskifte. Det foreslåtte tillegget er lite tilpasset hotell- og restaurantnæringen hvor eierskifter er mer vanlig enn i mesteparten av det øvrige næringsliv. Derfor bør den generelle regelen i alkoholloven om at man kan drive på gammel bevilling i tre måneder også gjelde engrosbevillinger. Disse medlemmer vil foreslå at det gis en rett til drift inntil tre måneder for engrosbevilling ved overdragelse.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil ikke gå inn for proposisjonens forslag til § 1-10 nytt annet punktum.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil videre fremme følgende forslag:
« I lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. skal § 1-11 lyde:
Går bevillingshaveren konkurs eller dør, har boet rett til å fortsette virksomheten på den tidligere bevillingen i 3 måneder dersom bevillingsmyndigheten underrettes om det. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at ny eier ved salgs- og skjenkevirksomhet må ha bevilling før salgs- og skjenkevirksomheten kan utøves. Det samme skal gjelde for konkursbo. Ved dødsbo skal skjenkevirksomheten kunne utøves i en periode på inntil tre måneder. Foreligger ikke ny bevilling innen tre måneder må virksomheten opphøre.
Disse medlemmer mener at tilvirking og engrossalgsvirksomheten skal ha de samme bestemmelser ved at det må foreligge ny bevilling ved eierskifter og konkursbo før virksomheten kan tas opp. Ved dødsbo skal ny bevilling foreligge innen tre måneder ellers opphører virksomheten.
Disse medlemmer mener man må være restriktiv ved bevillingsbehandling og håndheving, og ber departementet komme med nærmere vurderinger av bevillingsperiodenes lengde i forbindelse med revisjon av alkoholloven.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. skal § 1-10 lyde:
Dersom bevillingshaveren overdrar virksomheten, kan virksomheten ikke fortsette før ny eier har fått bevilling. »
« I lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. skal § 1-11 lyde:
Går bevillingshaveren konkurs, kan boet eller ny eier ikke fortsette virksomheten før ny bevilling er gitt.
Dersom bevillingshaveren dør, kan boet fortsette virksomheten på den tildligere bevilling i inntil 3 måneder. Foreligger ikke ny bevilling innen 3 måneder, må virksomheten opphøre. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til at grossisten er ansvarlig for varen fra den kommer til landet og til den er levert til annen bevillingshaver. Dette innebærer et ansvar for alle deler av virksomheten som overlates til andre, f.eks. distribusjon og tapping.
Flertallet vil bemerke at tollvesenet bl.a. skal ha ansvaret for innkreving av alkoholavgiften og kontroll med krav om sikkerhetsstillelse.
Flertallet merker seg at det kan stilles vilkår i bevillingsvedtaket som ikke fremgår direkte av loven, men som er nødvendige for å sikre en forsvarlig drift i forhold til lovens intensjoner.
Av hensyn til forutsigbarhet må det ikke stilles nye vilkår eller endre eksisterende vilkår uten at det foreligger særlige grunner. Flertallet merker seg at dette kan skje for å sikre at bevillingen utøves slik loven krever og der nye vilkår kan være et alternativ til inndragning av bevillingen.
Flertallet gir sin tilslutning til innføring av et gebyr for utøvelse av engros- og tilvirkningsbevilling. Bevillingsgebyret skal sammen med søknadsgebyret dekke de offentliges utgifter med søknadsbehandling og kontroll av bevillingene som helhet.
Flertallet merker seg i denne omgang at det skal være et minstegebyr for innehavere av engros- eller tilvirkningsbevilling, at øvrig gebyr skal beregnes på grunnlag av omsatt mengde alkoholholdige varer og at bevillingsgebyret differensieres etter alkoholtype. Flertallet viser til at det foreslås en forskriftshjemmel om beregning og innbetaling av gebyret.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader i St.prp. nr. 55 (1994-1995) vedrørende opprettelse av Alkoholtilsynet. Dette flertallet er enig i at bevillings- og kontrollsystemet skal være selvfinansierende. Videre mener disse medlemmer at bevillings- og kontrollvirksomheten må ha et tett og godt samarbeid med andre offentlige myndigheter for at systemet skal fungere.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til og er enig i at bestemmelsen oppstiller visse melderutiner i forbindelse med utøvelse av virksomheten. Lovforslaget foreskriver imidlertid meldeplikt dersom virksomhetens omfang endres vesentlig, og om andre forhold som har betydning for kontrollen med virksomheten.
Disse medlemmer mener denne del av meldeplikten er svært upresis. Det blir vanskelig å vite når meldeplikten inntrer.
Disse medlemmer kan heller ikke se den alkoholpolitiske og fiskale saklige begrunnelse for plikt til å melde om f.eks. omsetningsøkninger i bedriften. Slike forhold vil bli reflektert i foretakets regnskapet og rapportert gjennom plikten til å avgi regnskaper til Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Disse medlemmer går derfor mot siste punktum i § 3A-9 første ledd.
Disse medlemmer mener at endring av et lagers innretning ikke kan være meldepliktig, og kan heller ikke se noen alkoholpolitiske begrunnelse for at endring av et tapperis innretning skal meldes.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. skal § 3A-9 andre ledd lyde:
Endring av lagersted eller sted for tapping skal meldes til bevillingsmyndigheten. »
Disse medlemmer viser til at de går mot opprettelse av et eget Alkoholtilsyn. Disse medlemmer mener deler av kontrollen med engrosbevillinger bør delegeres til Toll- og avgiftsdirektoratet.
Disse medlemmer viser til at de i § 3 A-1 går mot særskilte vilkår om regnskapsførsel og går derfor også mot forskriftshjemmelen i § 3A-10 andre ledd andre punktum.
Disse medlemmer kan ikke slutte seg til forslaget om et årlig bevillingsgebyr. Eventuelle merutgifter i forbindelse med kontrollen av engrossalg bør kunne dekkes innenfor de ordinære alkoholavgiftene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sin merknad under kap. 1 der dette medlem går imot å oppheve import-, eksport- og engrosmonopolet. Dersom disse monopolordningene likevel skulle bli opphevet, slutter dette medlem seg subsidiært til Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis merknader vedrørende eierskifte og konkurs.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser under dette punkt til sine merknader under kap. 1.