Barne- og familiedepartementet foreslår at tidskontoordningen utvides til å omfatte alle som fyller vilkårene om rett til fødsels- eller adopsjonspenger etter kapittel 3A, og som har arbeidet mer enn halv stilling før fødselen eller omsorgsovertakelsen. Utvidelsen av ordningen vil gjelde selvstendig næringsdrivende, oppdragstakere, frilansere m.v., som må basere sin tidskonto på en utbetalingsavtale med trygdekontoret.
Forslaget krever endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd.
Nærmere om forslaget
Selvstendig næringsdrivende og andre som har opptjent rett til fødselspenger har allerede etter dagens regler anledning til å kombinere arbeid og ytelser fra trygden. Folketrygdloven § 3A-1 fjerde ledd og § 3A-10 fjerde ledd regulerer retten til graderte fødsels- og adopsjonspenger ved gjenopptakelse av arbeidet. Ved graderte fødsels- eller adopsjonspenger forbrukes imidlertid stønadsperioden like fort som ved fullt uttak av ytelse etter folketrygden. Tidskontoeffekten - muligheten til å strekke permisjon ut i tid - uteblir.
Departementet vil imøtekomme denne gruppens behov for økt fleksibilitet og foreslår at tidskontoordningen utvides til å omfatte alle som har rett til ytelser etter kapittel 3A. Ett av vilkårene for å få rett til fødsels- eller adopsjonspenger er at man har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før fødselen eller omsorgsovertakelsen. Likestilt med yrkesaktivitet er sykepenger, dagpenger under arbeidsløshet, fødselspenger, svangerskapspenger eller adopsjonspenger etter kapittel 3A.
Personer som mottar dagpenger under arbeidsledighet eller sykepenger skal ikke kunne benytte seg av tidskontotilbudet selv om de har rett til fødsels- eller adopsjonspenger. Tidskonto forutsetter delvis yrkesaktivitet i tidskontoperioden, og vil følgelig ikke kunne omfatte personer som ikke er i arbeid.
Tidskontoordningen vil etter dette omfatte:
| - |
arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven § 3. Med arbeidstaker menes enhver som utfører arbeid i annen tjeneste. Begrepet arbeidstaker forutsetter en motpart, en arbeidsgiver. Et ensartet arbeidstakerbegrep eksisterer ikke, men en rekke momenter vil spille inn i vurderingen av om det foreligger et arbeidsforhold. |
| - |
selvstendig næringsdrivende, jf. folketrygden § 3-4 første ledd bokstav b), og oppdragstakere (frilansere), jf. folketrygdloven § 3-18A og § 3-4 første ledd bokstav c), for eksempel konsulenter, frilansjournalister og frittstående kunstnere. Et fellestrekk ved en del av disse yrkesgruppene er at de har fast kundekrets, som f.eks. frisører, butikkeiere, revisorer, advokater m.v. Det som videre særpreger deres arbeidssituasjon er at arbeidsoppgavene kan ha begrenset varighet, og stønadsmottakerne kan selv ta avgjørelser på hvor mange forpliktende oppdrag de vil påta seg. En slik arbeidssituasjon lar seg kombinere med muligheten til delvis gjenopptakelse av arbeidet i kombinasjon med delvis uttak av fødsels- og eller adopsjonspenger. |
Permisjon fra arbeidet i forbindelse med fødsel eller adopsjon er i dag kun forbeholdt arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven kap. VIII, og sjømenn etter sjømannsloven av 30. mai 1975 nr. 18 § 13 bokstav d). Forslaget om at selvstendig næringsdrivende, oppdragstakere m.fl. skal omfattes av tidskontoordningen innebærer ikke noen ny permisjonsrett for disse gruppene. Endringsforslaget vil derfor ikke kunne ha virkning for allerede etablerte kontraktsforhold etter arbeidsmiljøloven. For selvstendig næringsdrivende m.fl. er tidskontouttaket etter kap. 3B således en utbetalingsregel som kun kan benyttes av yrkesgrupper som selv kan regulere og bestemme sin egen arbeidstid og -mengde uten å komme i konflikt med allerede etablerte kontraktsforhold.
Vilkår om mer enn halv stilling før fødselen eller adopsjon
Ifølge folketrygdloven § 3B-2 andre ledd er det et vilkår for tidskontouttak at den stønadsberettigede har arbeidet mer enn halv stilling før fødselen eller omsorgsovertakelsen. Det vil for andre grupper enn arbeidstakere også tas utgangspunkt i hva som er normal arbeidstid for heltidsarbeidende innenfor den aktuelle yrkesgruppe ved beregningen av hva som utgjør halv stilling. Dersom en stønadsmottaker er både arbeidstaker og f.eks. selvstendig næringsdrivende, vil det være avgjørende om stønadsmottakeren har arbeidet mer enn halv stilling enten som arbeidstaker eller oppdragstaker og/eller selvstendig næringsdrivende.
Tidskontomodell i tidskontoperioden
Tillatte stillings- og stønadsandeler i tidskontoperioden
Reglene for tidskonto gir en uttømmende oppregning av hvilken stillingsprosent man kan avtale i tidskontoperioden (90, 80, 75, 60 eller 50 % av full stilling). Departementet ønsker av hensyn til et ensartet regelverk å holde fast på at alle som ønsker å bruke tidskonto er bundet av stillings- og utbetalingsandelene som går fram av folketrygdloven.
Forslaget innebærer således at selvstendig næringsdrivende m.fl. skal være bundet av de angitte stillingsprosenter og derfor ikke arbeide mindre enn 50 % stilling i tidskontoperioden.
Valg av tidskontomodell i tidskontoperioden
Ifølge folketrygdloven § 3B-8 første ledd gjelder den tidskontomodellen man har inngått avtale om for hele tidskontoperioden.
Flere høringsinstanser har pekt på problemet med å forutse arbeidsmengde og fastsette stillingsprosent for denne gruppen i tidskontoperioden.
Av hensyn til administrative konsekvenser ønsker departementet å holde fast på at valgt stillingsprosent gjelder for hele tidskontoperioden så lenge ikke opphørs- eller endringsgrunnene etter § 3B-8 andre ledd kommer til anvendelse.
Varslingsfrister
Hovedregelen er at arbeidstakere som ønsker å benytte tidskonto, må varsle arbeidsgiver senest fire uker før full permisjon starter. Av hensyn til likebehandling og ensartet praksis vil departementet derfor ikke foreslå at det etableres egne fristbestemmelser for selvstendig næringsdrivende m.fl. i forhold til når krav om tidskonto skal settes fram. Hensynet til arbeidsgiver gjør seg naturlig nok ikke gjeldende i forhold til yrkesgrupper som ikke har en arbeidsgiver, arbeidsgiver og arbeidstaker har dessuten anledning til å inngå en tidskontoavtale på et senere tidspunkt. Stønadsmottaker vil ha rett til å inngå avtale med trygdekontoret om tidskonto etter at permisjon har startet.
Opphørs- eller endringsgrunner
Det følger av folketrygdloven § 3B-8 at valgt tidskontomodell i utgangspunktet gjelder for hele perioden. Tidskontomodellen kan imidlertid endres eller opphøre dersom det foreligger særlige grunner. Selvstendig næringsdrivende m.fl. vil på lik linje med arbeidstakere kunne ha behov for å endre tidskontomodellen underveis, ved f.eks. arbeidsforholdets opphør, opphør av omsorgsansvar, ny graviditet eller adopsjon eller som følge av andre særlige forhold.
Forholdet til trygdeetaten
For andre enn arbeidstakere blir trygdekontoret avtalepart. Departementet foreslår at selvstendig næringsdrivende m.fl. på eget skjema til trygdekontoret opplyser om hvilken stillingsprosent de har arbeidet før fødselen eller omsorgsovertagelsen, og hvilken stillingsprosent de vil arbeide i tidskontoperioden. Tidskontouttak for denne gruppen vil være en forlenget utbetaling av stønad etter folketrygdloven kap. 3A. Trygdekontoret skal legge opplysningene de mottar fra den stønadsberettigede til grunn. Departementet ser at det kan være problemer forbundet med å fastlegge stillingsprosenten for yrkesgrupper som ikke har regelmessig arbeidstid. Dette er imidlertid en kjent problemstilling for trygdeetaten ved utbetaling av graderte fødsels- eller adopsjonspenger til personer uten fast og regelmessig arbeidstid, og ved utbetaling av stønad til faren når moren er selvstendig næringsdrivende.
Avtalen med trygdekontoret på vedkommendes bosted vil bære preg av en ren utbetalingsavtale.
Stønadsmottakeren vil med underskrift forplikte seg til å gi trygdekontoret beskjed om forhold som vil ha betydning for utbetalingen av fødsels- eller adopsjonspenger.
Økonomiske og administrative konsekvenser
En utvidelse av tidskontoordningens personkrets vil ikke innebære økonomiske konsekvenser, da gruppen av stønadsberettigede ikke vil endres. Tidskontomodellen er i seg selv kostnadsnøytral.
En administrativ konsekvens er at trygdekontoret blir avtalepart i tidskontosaker for selvstendig næringsdrivende m.v.
Trygdeetaten har utviklet et edb-system for tidskonto som beregner fødselspengeutbetalingen for arbeidstakere, og har opparbeidet bred kompetanse på tidskontosaker. Siden de materielle reglene for tidskonto skal gjelde tilsvarende for selvstendig næringsdrivende m.v. vil man kunne benytte eksisterende system og kompetanse når personkretsen utvides.