1. Skattefritak for fordel ved heil eller delvis fri bustad for tilsette i forsvaret

1.1 Samandrag

       Forsvaret har gjennom lengre tid arbeidd med eit datasystem for verdsetjing av Forsvaret sin bustadmasse. Medan dette arbeidet har pågått, har Forsvaret ikkje innberetta og ikkje krevd førehandsverdsetjing av fordelen ved delvis fri bustad for sine tilsette. Til og med inntektsåret 1994 har det i praksis ikkje vore gjort noko førehandsverdsetjing. Riksrevisjonen har peika på den manglande førehandsverdsetjinga, og bedt om at slik verdsetjing blir gjennomført.

       Skatteetaten har no sett i gang ein prosess for å få førehandsverdsett bustader i Forsvaret. Oslo likningskontor har som arbeidsgivarkommune på vegne av skattestyresmaktene gjennomført ei førebels fastsetjing av leigeverdien av Forsvaret sine bustader over heile landet, og det blei like før jul bekrefta at skattlegging av ein eventuell fordel av heil eller delvis fri bustad i arbeidsforhold vil bli iverksett fom. inntektsåret 1996. Ei eventuell etterlikning for tidlegare år vil det vere opp til den enkelte kommune å avgjere.

       I St.meld. nr. 25 (1995-1996) Om Forsvaret si bustadverksemd, som blei lagt fram og godkjent i statsråd den 26. januar 1996, går Forsvarsdepartementet inn for at husleigene i Forsvaret skal leggjast om til eit marknadstilpassa system. Ein viser til pkt. 5.4.1 i meldinga, der det er gjort greie for dei kriteria Forsvarsdepartementet meiner bør leggjast til grunn ved fastsetjinga av nye husleiger. Det er ein føresetnad i meldinga at det nye prissystemet ikkje skal føre til fordelsskattlegging. Forsvarsdepartementet har og som føresetnad at fordelsskattlegging i det gjeldande husleigesystem unnlatast i påvente av det nye systemet.

       Den framlagte bustadmeldinga fører til ein rekkje nye høve med tanke på forvaltninga av Forsvaret sine bustader. Den igangsette prosessen med å leggje om systemet med prisfastsetjing av husleiga til marknadsleige, vil vere ei vidareføring av det prinsipp som blei innført for staten sine øvrige bustader 1. januar 1993. Ved at leietakarar i Forsvaret sine bustader, etter det systemet som det leggjast opp til i bustadmeldinga, for framtida skal betale marknadsleige, kan det leggjast til grunn at det ikkje vil bli aktuelt med fordelsskattlegging av leietakarane etter nemnde lovføresegner.

       Det må sjåast som eit vesentleg framsteg at subsidieringa på dette området blir fjerna, og at økonomiske fordelar kanaliserast som kontantlønn til Forsvaret sitt personell. Departementet ser at det kan vere uheldig at det medan denne prosessen pågår samtidig påleggjast fordelsskattlegging ut frå det systemet som ligg føre i dag. For ikkje å vanskeleggjere denne prosessen er det da forsvarleg å fråfalle denne mellombels.

       Departementet gjer derfor framlegg om at fordel ved heil eller delvis fri bustad for Forsvaret sine tilsette, ikkje skal vere skattepliktig inntekt. Føresetnaden for lovframlegget er at systemet med marknadsbaserte husleiger har kome på plass seinast frå 1. januar 1998. Lovføresegna blir derfor foreslått å gjelde frå og med inntektsåret 1995 til og med inntektsåret 1997. Ein legg til grunn at det ikkje gjennomførast endring av likning for tidlegare inntektsår.

1.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, og fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, viser til at det er igangsatt en prosess med å legge om systemet for prisfastsetting av husleien i Forsvarets boliger til markedsleie. Flertallet er enig i departementets vurdering om at det er uheldig at det pålegges fordelsskattlegging som følge av dagens system mens denne prosessen pågår. Flertallet slutter seg på denne bakgrunn til forslaget om at fordel ved hel eller delvis fri bolig for Forsvarets ansatte ikke skal være skattepliktig inntekt. Forutsetningen for dette er at systemet med markedsbaserte husleier har kommet på plass senest 1. januar 1998. Flertallet er enig i at lovforslaget avgrenses til å gjelde fra og med inntektsåret 1995 til og med inntektsåret 1997, og at det ikke gjennomføres endring av likning for tidligere inntektsår. Flertallet viser for øvrig til finansministerens brev av 30. april 1996, jf. vedlegg til innstillingen.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil påpeke at Regjeringen med sitt forslag gir personell ansatt i Forsvaret generelt skatteamnesti for fordel av helt eller delvis fri bolig i arbeidsforhold. Dette innebærer en ekstrem og høyst urimelig forskjellsbehandling både i forhold til andre grupper av statsansatte og ansatte i privat virksomhet med tilsvarende ordninger.

       Dette medlem er av den oppfatning at så lenge det finnes klare regler for fordelsbeskatning av frynsegoder, herunder helt eller delvis fri bolig i arbeidsforhold, så skal reglene være allmenngyldige. Kun i særlige tilfeller skal det kunne dispenseres fra dette. Dette medlem ser at det foreligger gode grunner for å unnta beordringspliktig befal fra skatteplikt inntil Forsvaret har fått på plass en ny og mer markedstilpasset leieordning. Det er imidlertid ikke bare denne gruppen som nyter godt av rimelig eller fri bolig i Forsvaret. Det fremgår ikke av Ot.prp. nr. 26 (1995-1996) , men i Dok.nr.3:07 (1994-1995) - Antegnelse vedrørende boligvirksomhet i Forsvaret - s. 3 andre spalte fjerde avsnitt, fremgår det at hele 47 % av boligene er utleid til annet personell enn beordringsbefal. For denne gruppen finnes det ikke noen rimelig begrunnelse for et lovfestet skatteamnesti. Ut fra et alminnelig prinsipp om likebehandling bør tvert imot Forsvarets boliger disponert av sivilt ansatte og ikke beordringspliktig befal underlegges alminnelige regler for fordelsbeskatning.

       Argumentet departementet anfører, og som komiteens flertall slutter seg til, om at « det ville være uheldig at det pålegges fordelsbeskatning som følge av dagens system » mens det foregår en prosess med å legge om systemet for prisfastsetting av husleien til markedsleie, er her i beste fall vikarierende. Man må kunne forvente at Forsvaret allerede nå kan redegjøre for hvem som bor i boligene, hva disse betaler pr. måned, boligenes størrelse, byggeår og beliggenhet, hvilket er de opplysningene Oslo ligningskontor må ha for å fastsette leiefordelen den enkelte har. Hverken praktisk eller prinsipielt kan det være noe i veien for at man skiller mellom beordringspliktig befal og andre leietagere, og at nødvendige data for sistnevnte innberettes parallelt med at Forsvaret arbeider med en systemomlegging innenfor boligutleien. Med mindre det fremskaffes mer troverdige argumenter enn de som anføres for et generelt skatteamnesti, oppnår man bare å undergrave legitimiteten for utskrivning av den fordelsskatt andre grupper pålegges for rimelig bolig i arbeidsforhold. Med åpne øyne godtar flertallet ulikhet for loven. Det er et faktum at finansministerens brev av 30. april 1996 ikke endrer men snarere bekrefter.

       Dette medlem fremmer i tråd med dette syn følgende alternativ til innstillingens pkt. I:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 42 tredje ledd ny bokstav p skal lyde:

       Fordel ved hel eller delvis fri bolig for beordringspliktig befal i Forsvaret for årene 1995, 1996 eller 1997. »