3.1 Omtale av evalueringen av aksjegevinstbeskatningen og behovet for regelendringer for 1995 og 1996

3.1.1 Sammendrag

       RISK-systemet (Regulering av Inngangsverdi med Skattlagt Kapital) ble innført fra 1992, og innebærer at skattlagt overskudd og utdelt utbytte påvirker størrelsen på skattemessig gevinst eller tap ved realisasjon av aksjer og grunnfondsbevis. Systemet er under evaluering i departementet, jf. Ot.prp. nr. 11 (1994-1995) . Som anført der er evalueringen av RISK-metoden et meget komplisert og omfattende arbeid. Fremdeles gjenstår noe arbeid før departementets evaluering er sluttført. En regner med å sende ut et høringsnotat vedrørende aksjegevinstbeskatningen i vår. På det nåværende tidspunkt er det vanskelig å si med sikkerhet om odelstingsproposisjon vedrørende eventuelle endringer i aksjegevinstbeskatningen kan fremmes høsten 1996 eller våren 1997.

       Med dette tidsperspektiv er det sterkt ønskelig å gjennomføre visse foreløpige endringer av regelverket for gevinstbeskatning av aksjer og grunnfondsbevis.

3.1.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at departementet i proposisjonen foreslår foreløpige endringer i RISK-reguleringen av grunnfondsbevis med sikte på ikrafttredelse fra og med inntektsåret 1996. Flertallet vil peke på at RISK-systemet er under evaluering i departementet, og at en odelstingsproposisjon kan fremmes høsten 1996 eller våren 1997. Flertallet mener det er hensiktsmessig at forslaget om endringer i RISK-reguleringen av grunnfondsbevis utstår til denne evalueringen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at det lenge har vært arbeidet med en større gjennomgang av RISK-reglene. Allerede i Ot.prp. nr. 11 (1994-1995) varslet departementet en evaluering av RISK-systemet, og departementet pekte på at dette var et meget komplisert og omfattende arbeid. At arbeidet fortsatt ikke er ferdig, men først forutsettes fullført høsten 1996 eller våren 1997, bekrefter dette.

       Disse medlemmer mener at RISK-metoden som skal forhindre dobbeltbeskatning har vist seg å være så komplisert at alternative metoder bør utredes i forbindelse med evalueringen. Formålet må være enklere og mer sjablonpregede regler for beskatning av aksjegevinster. Disse medlemmer ser ikke bort ifra at kompleksiteten i RISK-reglene kan virke avskrekkende på særlig småsparere og derved avholde mange av dem fra å investere i aksjer. Det er i så fall uheldig i en tid hvor sparing er ønskelig og behovet for kapital til næringslivet er åpenbart.

       Disse medlemmer ber derfor om at det snarest utredes et enklere regelverk for beskatning av aksjegevinster. I den forbindelse bør også regler som kan stimulere til mer langsiktig eie av aksjer vurderes. Disse medlemmer vil imidlertid ikke ta standpunkt til slike spørsmål på det nåværende tidspunkt. Resultatet av utredningen, med eventuelle forslag til lovendringer, bes forelagt Stortinget høsten 1996 med sikte på at nye regler kan gjøres gjeldende fra 1. januar 1997.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer gikk mot innføring av RISK-systemet i forbindelse med skattereformen (Innst.O.nr.80 (1990-1991). RISK-metoden har til hensikt å begrense skatteplikten i forbindelse med salg av aksjer, ved at det innrømmes skattefritak for den del av salgsgevinsten som kan tilskrives verdistigning gjennom tilbakeholdt overskudd i bedriften. Samtidig er aksjeutbytte fritatt for skattlegging på mottakers hånd.

       Disse medlemmer vil foreslå at RISK-systemet oppheves fordi det bidrar til å forsterke den skattemessige forskjellsbehandling mellom arbeids- og kapitalinntekter. Dessuten har praktiseringen av RISK-systemet medført et stadig tilbakevendende behov for nye og kompliserte skatteregler. Som det framgår av Ot.prp. nr. 26 (1995-1996) innrømmer departementet at den varslede evaluering av RISK-metoden nok en gang må utsettes på grunn av « et meget komplisert og omfattende arbeid » (s. 8).

       Disse medlemmer mener at både kompleksiteten og urettferdigheten i RISK-ordningen tilsier at systemet avvikles.

       Komiteen sin medlem frå Raud Valallianse vil peike på at framlegga i kap. 3 er nye endringar i dei frå før svært innfløkte RISK-reglane som har til føremål å hindre såkalla « dobbeltbeskatning » av inntekt som aksjonærar mottar frå andre sitt arbeid. Det er ikkje berre slik at slike inntekter slepp toppskatt og trygdeavgift og dermed er lågare skattelagt enn arbeidsinntekt. Slike inntekter er dessutan i stor grad skattefrie for mottakaren, bl.a. på grunn av RISK-reglane. Det ser ut til at det ikkje finst grenser for kva slags innfløkte særreglar som Regjeringa er villig til å innføre i skattesystemet for å sikre gunstig skattemessig særbehandling av inntekter frå andre sitt arbeid. Denne gongen gjeld det særleg forslaga i kap. 3.3. i proposisjonen.

       Denne medlemen har ved fleire høve hatt framlegg om at RISK-systemet må opphevast.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil på denne bakgrunn fremme følgende forsalg:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram lovforslag med sikte på avvikling av regelverket for regulering av inngangsverdi med skattlagt kapital (RISK) fra 1. januar 1997. »

3.2 RISK-regulering av grunnfondsbevis

3.2.1 Sammendrag

Innledning

       I Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) uttalte departementet at formålet med RISK-metoden - å forhindre dobbeltbeskatning av aksjeselskap og aksjonær ved beskatning av gevinst ved salg av aksjer - tilsa at det ikke var behov for å innføre en tilsvarende regulering av inngangsverdien for grunnfondsbevis. Departementets standpunkt ble begrunnet med at en eier av grunnfondsbevis har en annen rettslig stilling overfor innretningens formue enn aksjonæren har overfor aksjeselskapets formue, jf. pkt. 3.2.3 i proposisjonen.

       Etter forslag fra finanskomiteen ble RISK-metoden likevel gjort gjeldende fullt ut også for grunnfondsbevis i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger.

       Den gjeldende RISK-regulering av grunnfondsbevis harmonerer som nevnt ovenfor ikke med grunnfondsbeviseierens rettslige stilling overfor innretningens formue. Sparebanker m.v. har ingen eiere i alminnelig forstand, og tilbakeholdt overskudd vil ikke spesielt komme eiere av grunnfondsbevis til gode. Dette gjør at det kan oppstå et klart misforhold mellom endringen i grunnfondsbevisets skattemessige inngangsverdi som følge av RISK-reguleringen i løpet av eiertiden, og endringen i grunnfondsbevisets markedsverdi i løpet av samme tidsrom. Den gjeldende RISK-regulering av grunnfondsbevis har derfor ført til at skattyter har kunnet realisere grunnfondsbevis i sparebanker med relativt store fradragsberettigede tap til tross for at avhendelsen faktisk ga skattyter en gevinst. Denne fradragsretten for fiktive tap er uheldig og bør fjernes.

       Dette var bakgrunnen for at departementet våren 1994 varslet om at departementet ville gi en vurdering av de gjeldende regler om RISK-regulering av grunnfondsbevis samme høst. I Ot.prp. nr. 11 (1994-1995) underrettet departementet Stortinget om at en var kommet til at det var mest hensiktsmessig at vurderingen av RISK-reguleringen av grunnfondsbevis ble avgitt sammen med den øvrige hovedevaluering av RISK-systemet i 1995.

       Som nevnt innledningsvis har hovedevalueringen av RISK-metoden og arbeidet med eventuelle alternativer til RISK-metoden vist seg langt mer komplisert og omfattende enn først antatt. Det har derfor ikke vært mulig å overholde den opprinnelige tidsplan for RISK-evalueringen. På denne bakgrunn fremmer departementet nå forslag om foreløpige endringer i RISK-reglene for grunnfondsbevis, med sikte på at endringene skal tre i kraft med virkning for RISK-fastsettelsen pr. 1. januar 1996.

Departementets vurderinger og forslag

       Fra forskjellige hold er det blitt hevdet at hvis RISK-reguleringen av grunnfondsbevis skal endres, så bør endringen innebære at grunnfondsbevisene skal RISK-reguleres på grunnlag av endring i den forholdsmessige andel av sparebankens/innretningens beskattede kapital som tilsvarer grunnfondskapitalens (eventuelt også utjevningsfondets og overkursfondets) samlede andel av bankens egenkapital. Departementet kan ikke være enig i dette. Grunnfondsbevisene gir ikke uten videre eiendomsrett til noen andel av sparebankens egenkapital utover det innskuddet som ble innbetalt ved utstedelse av grunnfondsbeviset. Dette endres ikke ved at samlet utbytteutdeling til grunnfondsbeviseierne det enkelte år skal ligge innenfor den andel av årsoverskuddet som tilsvarer grunnfondsbeviskapitalens og eventuelt utjevningsfondets samlede andel av sparebankens/innretningens totale ansvarlige kapital. Godtgjørelsesmetoden sørger for at det ikke skjer dobbeltbeskatning ved skattlegging av grunnfondsbeviseieren for mottatt utbytte.

       Departementet fastholder derfor i utgangspunktet sitt standpunkt med hensyn til gevinstbeskatningen av grunnfondsbevis, slik det kom til uttrykk i Ot.prp. nr. 35 (1990- 91) og i brev av 27. mai 1991 til finanskomiteen. Det innebærer at gevinst/tap ved realisasjon av grunnfondsbevis som hovedregel bør beregnes etter de alminnelige prinsipper for gevinst/tapsberegning, dvs. til differansen mellom vederlaget ved realisasjonen og grunnfondsbevisets historiske kostpris. Etter departementets vurdering bør likevel grunnfondsbevis i sparebanker som har avsatt midler til utjevningsfond RISK-reguleres på grunnlag av endringer i dette fondets størrelse i løpet av eiertiden. Utjevningsfondet kan anses som grunnfondsbeviseiernes andel av tilbakeholdt overskudd i sparebanken. Prinsipielt sett innebærer dette at grunnfondsbeviseiere i sparebanker anerkjennes å ha en særlig rett til utjevningsfondet, selv om grunnfondsbeviseiernes faktiske tilgang til dette fondet vil være sterkt begrenset.

       Forretningsbanker og forsikringsselskaper kan heller ikke avvikles uten myndighetenes godkjennelse. Aksjonærenes svært begrensete tilgang til selskapsformuen i slike institusjoner har etter gjeldende rett ikke innvirkning på RISK-reguleringen av aksjene. Avgjørende i denne sammenheng er imidlertid - til forskjell fra grunnfondsbeviseierne i sparebanker - at aksjonærene vil ha eiendomsrett til selskapsformuen dersom forretningsbanken eller forsikringsaksjeselskapet avvikles. Legger en det samme synspunktet til grunn i forhold til eiendomsretten til sparebankens formue, tilsier det etter departementets vurdering at grunnfondsbevis i sparebanker bør RISK-reguleres bare på grunnlag av endringer i sparebankens utjevningsfond.

       På denne bakgrunn fremmer departementet forslag om at grunnfondsbevis i sparebanker skal RISK-reguleres på grunnlag av endring i sparebankens utjevningsfond i løpet av eiertiden. Det vises til utkast til endringer i selskapsskatteloven § 5-5 nr. 7 og 8.

       Departementet foreslår at RISK-beløpet som skal fastsettes pr. 1. januar 1996 og senere for grunnfondsbevis i sparebanker som har opprettet utjevningsfond, settes til det enkelte grunnfondsbevisets forholdsmessige andel av sparebankens avsetning til utjevningsfond for inntektsåret 1995.

       Etter departementets vurdering bør det som hovedregel legges betydelig vekt på at RISK-reguleringen er i overensstemmelse med de underliggende skattemessige forhold i selskapet eller sparebanken. Som det fremgår innledningsvis i dette kapitlet, er de forslag til endringer i RISK-reglene som fremmes i denne proposisjonen, forslag til foreløpige endringer i påvente av at hovedevalueringen av RISK-metoden skal sluttføres. Dette tilsier etter departementets vurdering at det bør legges avgjørende vekt på tungtveiende ligningsmessige og andre praktiske hensyn. På denne bakgrunn fremmer departementet forslag om at sparebankens grunnfondsbevis skal RISK-reguleres på grunnlag av endringer i sparebankens utjevningsfond, uavhengig av om årets avsetning til utjevningsfondet ikke er beskattet som følge av fremførbart underskudd fra tidligere år.

       Uten særskilt regulering innebærer departementets forslag at enhver endring av størrelsen på utjevningsfondet skal ha betydning for RISK-reguleringen, at en grunnfondsbeviseier kan risikere ikke å få fradrag for faktisk lidt tap, eller bli beskattet for gevinst, til tross for at han faktisk har lidt tap ved realisasjonen. Denne situasjonen kan oppstå hvis negativ RISK-regulering som følge av nedskrivning av utjevningsfondet for å dekke regnskapsmessig underskudd i sparebanken, fører til at grunnfondsbevisets skattemessige inngangsverdi faller under historisk kostpris. For å unngå nedskrivning av historisk kostpris på dette grunnlag, bør skattyter kunne kreve at det ved fastsettelse av grunnfondsbevisets skattemessige inngangsverdi ses bort fra akkumulert negativ RISK som « angriper » skattyters historiske kostpris, i den utstrekning det negative RISK-beløpet skyldes nedskrivning av utjevningsfondet for å dekke regnskapsmessig tap i banken i løpet av eiertiden. Akkumulert negativ RISK i løpet av eiertiden som skyldes mottatt utbytte utbetalt av midler på utjevningsfondet, skal naturligvis tas hensyn til ved fastsettelse av grunnfondsbevisets skattemessige inngangsverdi.

       Pr. i dag er det ifølge opplysninger fra Kredittilsynet 14 sparebanker som har utstedt grunnfondsbevis. 5 sparebanker har avsatt midler til utjevningsfond. Ifølge opplysninger fra Sparebankforeningen har foreløpig ingen av dem benyttet utjevningsfondet til utbyttedeling, eller redusert utjevningsfondets størrelse på annet grunnlag. På denne bakgrunn antar departementet at det i alle fall inntil videre vil være lett for ligningsmyndighetene å holde oversikt over sparebankenes disponering av innestående midler på utjevningsfond. Det skulle derfor ikke innebære vesentlige ligningstekniske problemer om skattyter med hjemmel i det nye foreløpige regelverket for RISK-regulering av grunnfondsbevis kan kreve at det ved beregning av gevinst eller tap ved realisasjon av grunnfondsbevis ses bort fra akkumulert negativ RISK som skyldes nedskrivning av utjevningsfondet for å dekke bankens regnskapsmessige underskudd. Det vises til utkast til endringer i selskapsskatteloven § 5-3 nr. 6.

       Departementets forslag innebærer at grunnfondsbevis i sparebanker som ikke har opprettet og avsatt midler til utjevningsfond ikke lenger blir gjenstand for RISK- regulering. Dette innebærer at den årlige RISK-regulering for grunnfondsbevis i disse sparebankene faller bort fra og med 1996. Det samme gjelder grunnfondsbevis i gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger.

Overgangsregler

       Departementet foreslår at den enkelte grunnfondsbeviseier i utgangspunktet får beholde opparbeidede positive RISK-beløp tilknyttet grunnfondsbevis anskaffet før 1. januar 1995. Selv om det ikke ville ha vært teknisk vanskelig å fjerne slike fordelaktige skatteposisjoner med virkning for salg nå eller senere, vil en fjerning lett bli oppfattet som et inngrep i en tidligere etablert posisjon etter skattelovgivningen. Til tross for at slike positive RISK-beløp i stor grad må anses svakt begrunnet, jf. foran, bør en ikke nå sette strek over de opparbeidede posisjoner.

       Etter departementets vurdering bør en i den utstrekning det er mulig likevel forhindre at overgangen til de nye reglene gir incitament til skattemotiverte salg av grunnfondsbevis. På denne bakgrunn foreslår departementet at det ved overgangen til de nye reglene bør være begrensninger i fradragsretten for tap ved realisasjon av grunnfondsbevis. Departementet foreslår derfor at tap ved realisasjon av grunnfondsbevis bare skal være fradragsberettiget i den utstrekning tapet ikke skyldes akkumulert positiv RISK-regulering fra før de nye reglene trer i kraft. Tap bør likevel være fradragsberettiget i den utstrekning realisasjonsverdien er lavere enn grunnfondsbevisets historiske kostpris med tillegg av grunnfondsbevisets andel av de samlede avsatte midler på sparebankens utjevningsfond fra og med 1995 og ut eiertiden.

       Generelt kan det hevdes at negative RISK-beløp på grunnfondsbevis hovedsakelig skyldes spesielle forhold som i liten grad begrunner slike negative beløp. Beløpene representerer en skattemessig ulempe for eierne ved salg. Dette kunne tale for å fjerne dem med virkning for salg fra og med 1996. For dette taler også at ingen grunnfondsbevis i sparebank fikk oppregulert inngangsverdien ved overgangen til skattereformens regler fra 1. januar 1992. Ingen slike bevis var den gang over 3 år gammel, og overgangsreglene om oppregulering kom dermed ikke til anvendelse. Manglende oppregulering den gang innebærer mindre behov nå for nedregulering igjen med negative RISK-beløp.

       På den annen side taler symmetrihensyn for at akkumulerte negative RISK-beløp på grunnfondsbevis beholdes når de positive beløp beholdes (til tross for sin svake begrunnelse), jf. foran. Skattyterne har heller ikke hatt noen forventning om bortfall av skatteulempen ved slike negative RISK-beløp. Departementet legger avgjørende vekt på dette, og foreslår derfor at også negative RISK-beløp beholdes.

3.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til sine merknader under pkt. 3.1.2

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til departementets syn om at grunnfondsbevis ikke bør reguleres etter RISK-metoden. Disse medlemmer slutter seg til vurderingen om at den gjeldende RISK-reguleringen ikke harmoniserer med grunnfondsbevisets rettslige stilling overfor innretningens formue.

       Det er en vesentlig og prinsipiell forskjell mellom aksjer og grunnfondsbevis. I motsetning til aksjer gir grunnfondsbevis ikke eiendomsrett til sparebankens totale egenkapital. Skattereglene må tilpasses det faktum at sparebankene er selveiende institusjoner, hvor eierne av grunnfondsbevis ikke har krav på verdiøkning ved tilbakeholdt overskudd i banken. Som departementet anfører i Ot.prp. nr. 26 (1995-1996) s. 8, har gjeldende RISK-regulering:

       Disse medlemmer gir sin tilslutning til departementets vurdering om at det ikke kan foretas RISK-regulering av grunnfondsbevis, forutsatt at det ikke er opprettet og avsatt midler til utjevningsfond. I denne forbindelse vises til disse medlemmers primære standpunkt om RISK-systemet som en skattefritaksmetode under pkt. 3.3.2.

       Disse medlemmer opptar forslag om § 5-1 nr. 1, § 5-3 nr. 6, § 5-5 nr. 7 og 8 og III og IV herunder § 9-5.

       Komiteen sin medlem frå Raud Valallianse viser til merknaden sin under pkt. 3.1.2. Som ein konsekvens av dette, vil denne medlemen gå mot RISK-regulering av grunnfondsbevis. Så lenge RISK-systemet ikkje er avskaffa, vil denne medlemen stø dei endringane som departementet gjer framlegg om.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

       « I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-1 nr. 1 annet punktum skal lyde:

       Likt med aksje regnes andel i verdipapirfond samt grunnfondsbevis i sparebanker, gjensidige forsikringsselskap, kredittforeninger og selveiende finansieringsforetak som omfattes av § 1-1, med de særregler som følger av §§ 5-3 nr. 6 og 5-5 nr. 7 og 8.

§ 5-3 nytt nr. 6 skal lyde:

       Nr. 4 og 5 gjelder ikke grunnfondsbevis i sparebanker, gjensidige forsikringsselskap, kredittforeninger og selveiende finansieringsforetak som omfattes av § 1-1, men skattyter kan kreve at nedskriving på utjevningsfond i sparebank som nevnt i § 5-5 nr. 7 for å dekke sparebankens underskudd ikke skal føre til nedskriving av grunnfondsbevisets anskaffelsesverdi.

§ 5-5 nr. 7 og 8 skal lyde:

       7. Reglene i nr. 1 og 3 kommer ikke til anvendelse for sparebanker. Inngangsverdien på grunnfondsbevis i sparebanker skal opp- eller nedreguleres med endring i sparebankens utjevningsfond for det tidsrommet skattyteren har eiet grunnfondsbeviset. Reguleringen foretas med summen av de årlige avsetninger til eller nedskrivninger på utjevningsfondet. Reglene i nr. 3-5 gjelder tilsvarende for regulering som nevnt i dette nr. så lang de passer.

       8. Reglene i nr. 1 til 7 kommer ikke til anvendelse for grunnfondsbevis i gjensidige forsikringsselskap, kredittforeninger og selveiende finansieringsforetak som omfattes av § 1-1.

       Endringene under I trer i kraft med virkning fra om med inntektsåret 1996.

       Ved ikrafttredelse av endringene under I gjelder følgende overgangsregler:

§ 9-5 Overgangsregel til § 5-3 nr. 6

Nåværende § 9-5 blir ny § 9-6. »

3.3 Korrigering av aksjenes inngangsverdi i særlige tilfeller

3.3.1 Sammendrag

Korrigering av inngangsverdien når utbytte utdeles til erverver

       Tungtveiende ligningstekniske hensyn gjør at det er nødvendig å fastsette RISK-beløpet det enkelte år med et bestemt virkningstidspunkt. Derfor kan forholdet mellom utbytte og RISK-regulering skape spesielle problemer når aksjene overdras. Det fremgår av Ot.prp. nr. 22 (1993-1994) at departementet antok at det som hovedregel ville være lettere for avhender enn for erverver å ta hensyn til RISK-effekten ved prisingen av aksjene. Dette var et av hensynene som lå bak lovendringen av 20. desember 1993 som førte til at avsatt utbytte nå føres til fradrag i RISK-beregningsgrunnlaget.

       Hvis avhender av en eller annen grunn ikke tar hensyn til en eventuell RISK-effekt ved prisingen av aksjene, kan også de nåværende RISK-reglene gi urimelige resultater ved beregning av gevinst eller tap ved salg av aksjene. Dette gjelder spesielt hvis det er avsatt betydelig utbytte som går til fradrag i RISK-beregningsgrunnlaget på selgerens hånd i henhold til selskapsskatteloven § 5-5 nr. 2, og dette utbytte ikke utbetales til selgeren, men til kjøper. Det er ikke ønskelig at skatteplikten ved realisasjon av aksjene fastsettes under forutsetning av at det avsatte utbytte tilfaller selgeren, hvis dette utbytte faktisk utdeles til kjøper.

       Departementet fremmer derfor forslag om å endre selskapsskatteloven § 5-3 nr. 5. Dette vil sikre at avsatt utbytte som har gått til fradrag i RISK-beregningsgrunnlaget, men som er utbetalt til en annen aksjonær enn avhender, ikke reduserer aksjens inngangsverdi på selgerens hånd. Det vises til utkast til endring i selskapsskatteloven § 5-3 nr. 5. Endringen foreslås å tre i kraft med virkning for aksjer som er realisert fra og med inntektsåret 1995. Skattyter som har levert selvangivelsen for inntektsåret 1995 på det tidspunkt denne lovendringen vedtas, og som vil kreve korrigering av inngangsverdien for aksjer realisert i 1995, kan gjøre det på en av følgende måter: Vedkommende kan enten ettersende krav om slik korrigering til ligningskontoret. Dette kravet vil da bli behandlet som et bilag til skattyters selvangivelse, og vil bli tatt hensyn til under ligningsbehandlingen. Skattyter kan i stedet, ved ordinær klage på ligningen når ligningen for inntektsåret 1995 foreligger høsten 1996, kreve ligningen endret i tråd med den vedtatte endring av selskapsskatteloven § 5-3 nr. 5.

Korrigering av inngangsverdien når utbytte utover avsatt utbytte utdeles til avhender

       Differansen mellom avsatt og utdelt utbytte kommer til fradrag i RISK- beregningsgrunnlaget på erververs hånd, uavhengig av om utbyttet deles ut til avhender eller erverver. Etter gjeldende rett sikrer selskapsskatteloven § 5-3 nr. 5 at erververen ikke blir beskattet for en eventuell gevinst som fremkommer ved at utdelt utbytte utover avsatt utbytte er gått til fradrag i RISK-beregningsgrunnlaget på hans hånd, selv om dette utbyttet ble utdelt til avhenderen. Tilsvarende sikrer selskapsskatteloven § 5-3 nr. 4 at avhenderen ikke kan kreve fradrag for tap ved realisasjon av aksjene i den utstrekning tapet ikke overstiger mottatt utbytte fra selskapet, og dette utbyttet ikke er kommet til fradrag i RISK-beregningsgrunnlaget på hans hånd.

       Da departementet i desember 1993 fremmet forslag om de bestemmelsene som nå er hjemlet i selskapsskatteloven § 5-3 nr. 4 og 5, var det nylig bestemt at RISK-metoden skulle evalueres. På det tidspunkt antok man at evalueringen kunne gjennomføres i løpet av 1994. På bakgrunn av det tidsperspektiv departementet da la til grunn, la en av ligningstekniske hensyn stor vekt på å begrense bestemmelsenes anvendelsesområde. Derfor fikk bestemmelsene kun anvendelse i de tilfeller hvor det etter departementets vurdering var størst behov for å korrigere aksjenes inngangsverdi som følge av at utbytte gikk til fradrag i beregningsgrunnlaget for RISK-reguleringen for en annen aksjonær enn den aksjonæren som mottok det samme utbyttet.

       Bestemmelsen i selskapsskatteloven § 5-3 nr. 4 ble derfor begrenset til å avskjære selgers fradragsrett for tap i den utstrekning tapet lå innenfor mottatt utbytte som ikke var gått til fradrag i RISK-beregningen på hans hånd. Regelen fikk anvendelse i de tilfeller dette utbyttet førte til en fiktiv reduksjon av skattyters gevinst. Tilsvarende ble bestemmelsen i selskapsskatteloven § 5-3 nr. 5 begrenset til å frita skattyter for skatteplikt for gevinst som skyldtes at RISK-beregningsgrunnlaget på hans hånd var redusert med et utbytte som var utdelt til en annen aksjonær. Bestemmelsen omfatter ikke det tilfellet at skattyters fradragsberettigede tap ved realisasjon av aksjene er redusert av samme årsak.

       Når RISK-evalueringen viser seg å ta vesentlig lengre tid enn forutsatt, jf. foran, bør dette problemet revurderes.

       Gjeldende regler kan altså gi avhender et incitament til å ta ut ekstraordinært utbytte, i den utstrekning dette utbytte ikke reduserer aksjenes realisasjonsverdi under aksjens skattemessige inngangsverdi. Etter de gjeldende regler får erverver heller ikke korrigert inngangsverdien hvis reduksjonen i beregningsgrunnlaget for RISK-reguleringen på hans hånd, på grunnlag av utbytteutdeling til en annen aksjonær, bare reduserer et fradragsberettiget tap på hans hånd. For skattyter vil en reduksjon i et ellers fradragsberettiget tap normalt ha samme økonomiske effekt som skatteplikt for en gevinst. Etter nærmere vurdering er departementet derfor kommet til at sterke reelle hensyn tilsier at selskapsskatteloven § 5-3 nr. 4 og 5 bør få anvendelse i alle tilfeller hvor utbytte utdeles til en annen skattyter enn den som får redusert beregningsgrunnlaget for RISK- beløpet på grunn av dette utbyttet. Incitamentet til slike ekstraordinære utbytter vil da bli fjernet. Det vises til utkast til endringer i selskapsskatteloven § 5-3 nr. 4 og 5.

3.3.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til departementets forslag om å endre selskapsskattelovens § 5- 3 nr. 5 slik at avsatt utbytte som har gått til fradrag i RISK-beregningsgrunnlaget, men som er utbetalt til en annen aksjonær enn avhender, ikke reduserer aksjens inngangsverdi på selgerens hånd. Komiteen slutter seg til at endringen trer i kraft med virkning for aksjer som er realisert fra med inntektsåret 1995. Komiteen viser til at korrigering av ligning for inntektsåret 1995 kan skje ved at skattyter ettersender krav om korrigering til ligningskontoret, eller alternativt klager på ordinær måte når ligningen for inntektsåret 1995 foreligger høsten 1996.

       Komiteen slutter seg videre til departementets forslag om at selskapsskattelovens § 5-3 nr. 4 og 5 bør få anvendelse i alle tilfeller hvor utbytte utdeles til en annen skattyter enn den som får redusert beregningsgrunnlaget for RISK-beløpet på grunn av dette utbyttet.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til egen merknad under pkt. 3.1.2. Regjeringens forslag til endring av § 5-3 nr. 5 i selskapsskatteloven er et forsøk på å « rette opp » det som har vært en « feil » innenfor et system som Rød Valgallianse ønsker avskaffa.