11.1 SENTRAL LIGNING AV KRAFTFORETAK

Sammendrag

       Departementet foreslår at kraftforetak som skal svare skatt av vannkraftinntekt ved produksjon av elektrisk kraft, overføres til sentral ligning ved Sentralskattekontoret for storbedrifter. Det gis bestemmelse om dette i departementets forskrift av 7. januar 1993 nr. 4 om overføring av skattytere til sentral ligning ved Sentralskattekontoret for storbedrifter.

       Reglene om vannkraftinntekt og grunnrenteskatt vil være uten betydning for foretak som utelukkende driver med overføring/distribusjon og/eller omsetning av kraft. Slike foretak skal kun regnskapslignes etter skattelovens alminnelige regler. Dette er ellers foretak som er svært forskjellige med hensyn til størrelse og spredning av skatteplikten. Statnett SF utgjør ett ytterpunkt med omsetning på 3 mrd. kroner og skatteplikt til om lag 200 kommuner i 1993. Det andre ytterpunktet er små kommunale fordelingsverk som bare eier fordelingsnett i egen kommune og har noen titalls millioner i omsetning. Departementet kan ikke se at det er grunnlag for å overføre samtlige av disse foretakene til sentral ligning. For slike foretak bør heller spørsmålet om sentral ligning vurderes for hvert selskap, ut fra vedkommende foretaks størrelse og virksomhetens spredning på flere kommuner, etter de gjeldende retningslinjer for overføring av skattytere til sentral ligning. Departementet legger imidlertid til grunn at Statnett SF skal lignes sentralt.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, mener det ikke finnes spesielle grunner for å avvike den normale praksis med en arbeidsfordeling mellom lokale ligningsmyndigheter og sentralskattekontoret i Moss. Flertallet mener derfor at det skal fattes spesielt vedtak om at enkelte selskap kan overføres til sentralskattekontoret etter de vanlige retningslinjer. På denne bakgrunn går flertallet inn for at den ligningsadministrative behandling fordeles mellom sentralskattekontoret for store bedrifter og lokale ligningskontor etter samme mønster som for andre foretak.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at det generelle prinsipp for likningsforvaltning er at likningen skal skje lokalt i den enkelte kommune. Andre løsninger krever særskilt begrunnelse (jf. proposisjonen s. 174).

       Disse medlemmer ser at Regjeringen likevel har foreslått sentral likning av kraftforetak. Dette begrunnes bl.a. med Regjeringens erkjennelse av at eget forslag til regelverk er særlig komplekst og at sentrallikning er mer effektivt.

       Lokale og regionale løsninger er bare overfladisk drøftet i proposisjonen, herunder fordelen ved kjennskap til lokale forhold for å sikre en korrekt likning. Disse medlemmer finner at proposisjonen heller ikke i tilstrekkelig grad vektlegger opparbeidet kompetanse i kommunal likningsforvaltning. Allerede i dag er det et omfattende og velfungerende faglig samarbeid mellom ressurskommunene og fylkesskattekontorene om skattlegging av kraftforetak. Disse medlemmer legger også vekt på at det langsiktige vern av lokaldemokratiet tilsier at den lokale stats- og kommunalforvaltningen ikke fratas arbeidsoppgaver som de har gode lokale forutsetninger for å ivareta.

       Disse medlemmer viser til det offentlig oppnevnte Likningsutvalgets rapport av 28. mars 1996 som konkluderer som følger:

       Disse medlemmer vil gå imot en generell sentralisering av likningsbehandlingen av kraftverk. Spørsmålet om eventuell overføring av likningsbehandlingen til sentralskattekontoret i Moss av likning av kraftforetak med landsomfattende virksomhet som f.eks. Statkraft SF avgjøres særskilt.

11.2 LIGNINGSMÅTE FOR INTERKOMMUNALE KRAFTSELSKAPER MED DELT ANSVAR

Sammendrag

       I Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) s. 172 begrunnet departementet innføring av deltakerligning for deltakere i DA-selskaper med at det ikke var noe reelt grunnlag for å behandle selskaper med delt ansvar annerledes skattemessig enn selskap med udelt ansvar. En la til grunn at omleggingen ikke ville medføre økt arbeidsbelastning, idet denne selskapsordningen hittil var lite benyttet.

       Ved departementets avveininger vedrørende ligningsmåten for DA-selskaper i Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) , så en ikke spesielt hen til de hensyn som gjør seg gjeldende for interkommunale selskaper med delt ansvar, jf. nærmere omtale under avsnitt 14.2.2 i proposisjonen.

       Departementet kan ikke se noen tungtveiende grunner til å opprettholde denne ligningsordningen, som er kritisert både av ligningsetaten og fra skattyterhold. Departementet foreslår derfor at ordningen med selskapsligning for interkommunale selskaper med delt ansvar gjeninnføres.

       Idet en antar at de samme hensyn prinsipielt sett vil gjøre seg gjeldende for interkommunale selskaper uansett hvilken virksomhet som drives, foreslås det at endring av ligningsmåte for interkommunale selskaper med delt ansvar gjøres generell.

       Dette forslaget vil ikke ha noen betydning for den materielle skatteplikten for interkommunale kraftselskaper. En viser til at departementet foreslår at skattefritaket i egen kommune etter skatteloven § 26 c oppheves for såvidt angår inntekt av kraftforetak.

       Det vises til utkast til skatteloven § 20 annet ledd nytt fjerde punktum.

       Etter selskapsskatteloven § 6-1 nr. 3 er interkommunale selskaper unntatt fra reglene om deltakerligning etter nettometoden. Disse selskapene skal som nevnt deltakerlignes etter en bruttometode. Etter den foreslåtte endring av ligningsmåte for interkommunale selskaper med delt ansvar ovenfor, er det bare interkommunale selskaper med udelt ansvar dette vil være aktuelt for. Generelt kan departementet imidlertid ikke se noen grunn til at disse selskapene ikke skal deltakerlignes etter en nettometode på linje med andre ansvarlige selskaper. For interkommunale kraftselskaper med udelt ansvar, se likevel avsnitt 6.5.4 i proposisjonen. Det foreslås at unntaket fra nettoligning for interkommunale selskaper som nevnt i selskapsloven § 1-1 femte ledd oppheves.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse støtter Regjeringens forslag til at selskapslikning for interkommunale selskap med delt ansvar gjeninnføres, jf. skatteloven § 20, annet ledd. Disse medlemmer viser til at man har gått imot forslaget til oppheving av skattefritaket for kraftverk i egen kommune i skatteloven § 26 c. Som en konsekvens av dette vil den foreslåtte endring i likningsmåten for interkommunale kraftforetak med delt ansvar få betydning for den materielle skatteplikten. Disse medlemmer vil opprettholde unntaket fra nettolikning for interkommunale selskaper som nevnt i selskapsloven § 1-1 femte ledd. Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag til å oppheve bestemmelsen.

11.3 LIGNINGSMÅTE FOR ULIKE SAMARBEIDSFORMER I KRAFTFORSYNINGEN

Sammendrag

       Det er ikke uvanlig at kraftproduksjon er organisert i samarbeid mellom flere selvstendige aktører. Den rettslige eller organisasjonsmessige overbygningen i slike samarbeidsforhold er forskjellig. I noen tilfeller er produksjonsfellesskap organisert som selvstendige selskaper, med egen administrasjon som forestår drift av kraftverket. I en del andre tilfeller kan det være uklart om fellesskapet i realiteten utgjør et materielt selskap eller et tingsrettslig sameie. Det kan også i noen tilfeller være uklart om en står overfor et selskap, sameie eller en gjensidig bebyrdende avtale om kjøp og salg av kraft til selvkost.

       Ved overgang til nytt skattesystem skal skattepliktig inntekt fastsettes på grunnlag av de faktiske inntektene og utgiftene i henhold til regnskapet. Dette aktualiserer spørsmålet om ligningsmåte ved ulike samarbeidsavtaler om kraftproduksjon.

       Departementet antar at en rekke produksjonsfellesskap i kraftforsyningen skal deltakerlignes etter en nettometode, jf. selskapsskatteloven kap. 6, enten som selskaper etter selskapsskatteloven § 6-1 nr. 1, eller som sameier etter nr. 2. Under prosentligningen har det ikke hatt betydning om fellesskapet har falt i den ene eller andre kategori fordi prosentligningen etter skatteloven § 19 e i seg selv er en nettometode, slik at skattegrunnlaget ville være det samme i begge tilfeller.

       Nettoligning innebærer vanligvis en forenkling av ligningsbehandlingen både for ligningsmyndigheter og skattyter, idet det bare foretas en inntektsansettelse som er felles for alle deltakerne. Behovet for enklere ligningsbehandling gjør seg også sterkt gjeldende ved innføring av nytt skattesystem for kraftforetak, der det etter forslaget skal være tre grunnlag for inntektsligningen ved produksjon av vannkraft: alminnelig inntekt, vannkraftinntekt og grunnrenteinntekt.

       Nettoligning av produksjonsfellesskap i kraftforsyningen kan imidlertid reise særskilte ligningstekniske problemer.

       Ved samarbeid om kraftproduksjon, er det vanlig at deltakerne tar ut hver sin andel av kraftproduksjonen i forhold til eierandel, eller i samme forhold som vedkommende dekker investerings- og driftsomkostninger. Det eneste felles salg av kraften, er gjerne salg av konsesjonskraft. Dersom slike fellesskap skal nettolignes, må selskapet inntektsføre et beløp som tilsvarer omsetningsverdien av den uttatte kraften, jf. selskapsskatteloven § 6-9.

       Departementet foreslår derfor at selskaper og sameier som driver kraftproduksjon unntas fra nettoligning når deltakerne selger det vesentlige av kraftproduksjonen på egen hånd.

       Det vises til utkast til selskapsskatteloven § 6-1 nr. 3.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.4 PROSESSORDNINGEN I KRAFTSKATTESAKER

Sammendrag

       Ved endringslov av 20. desember 1993 nr. 133 ble skattebetalingsloven § 48 endret, slik at staten overtok partsstillingen i skattesaker for domstolene på vegne av alle skattekreditorene. Endringen trådte i kraft med virkning fra 1. oktober 1994. Dette ble bestemt ved kongelig resolusjon 25. august 1994.

       Den nye prosessordningen gjelder generelt for alle søksmål om skatt som ikke er særskilt unntatt. Det er ikke gjort noe unntak for søksmål vedrørende kraftverkbeskatningen, og disse søksmålene skal derfor anlegges mot staten som part på lik linje med andre søksmål vedrørende ligningen.

       Spørsmål om å unnta kraftskattesaker fra den nye prosessordningen er etter at lovendringen ble vedtatt blitt reist av LVK, som representerer et stort antall kommuner som er skattekreditor for inntekt og formue i kraftverk. Det har fra LVKs side blant annet vært anført at staten gjennom sitt eierskap i Statkraft SF og Statnett SF indirekte har betydelige debitorinteresser å forsvare ved søksmål om ligningen. LVK har hevdet at det kan være fare for at statens hensyn til egen debitorinteresse kan begrense dens evne til å ivareta felles kreditorinteresser på en nøytral og forsvarlig måte, særlig i tilfelle hvor provenyet i hovedsak vil tilfalle kommunene. Den omstendighet at staten i prinsippet ikke har provenyinteresser i søksmål vedrørende kraftverkbeskatningen, og til og med kan ha direkte motstridende interesser gjennom engasjement på eiersiden i kraftforetak, medfører etter LVKs oppfatning at statens stilling som part bidrar til å svekke den grunnleggende tillit som man må ha til en prosessordning. LVK mener at dette må lede til at kommunen igjen gjøres til part i søksmål vedrørende kraftverkbeskatningen i stedet for staten. En slik overføring av partsstillingen forutsetter lovendring.

       Departementet har vurdert kraftkommunenes synspunkter vedrørende skatteprosessordningen i kraftskattesaker. En kan imidlertid ikke se noe behov for etablering av en særordning med kommunen som part i disse sakene.

       Departementet finner på denne bakgrunn ikke grunnlag for å foreslå noen endring i reglene om partsstillingen i skattesaker med hensyn til beskatning av kraftforetak.

       Departementet legger til grunn at den praktiske utøvelsen av partsstillingen på statens vegne, også vedrørende kraftverksbeskatningen, i utgangspunktet vil bli ivaretatt av de organer som er nevnt i skattebetalingsloven § 48 nr. 3 tredje punktum, dvs. fylkesskattekontorene og Oslo likningskontor. Etter departementets forslag vil kraftforetak som driver produksjon av elektrisk kraft, samt større overførings- og distribusjonsforetak, herunder Statkraft SF og Statnett SF, bli lignet sentralt ved Sentralskattekontoret for storbedrifter. Det følger da av skattebetalingsloven § 48 nr. 3 tredje punktum at utøvelsen av partsstillingen på statens vegne ivaretas av dette kontoret. Når saker vedrørende kraftverksbeskatning reiser viktige prinsipielle spørsmål, kan det også være aktuelt at departementet overtar utøvelsen av partsstillingen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til det som er anført fra Landssamanslutninga av Vasskraftkommuners side når det gjelder behov for lovendring for å tilbakeføre partsstilling kraftskattesøksmål til kommunene. Disse medlemmer er enig i dette.