1.1 Sammendrag
Regjeringen har i St.meld. nr. 28 (1995-1996) foretatt en gjennomgang av norsk skipsfartspolitikk og maritim virksomhet. Meldingen omhandler utviklingen innen de maritime næringer og den internasjonale utviklingen av næringen. Det blir foreslått tiltak for å styrke de maritime næringer, bl.a 75 mill. kroner på årsbasis til en refusjonsordning for sjøfolk på NIS-skip. For å bidra til ytterligere bedring av rammevilkårene for norske rederier med skip i internasjonal fart fremmer Regjeringen forslag om enkelte endringer i skattelovgivningen. Forslagene innebærer visse lettelser i beskatningen av inntekter fra norske skip i internasjonal fart.
Under Regjeringens og Stortingets arbeid med skattereformen, herunder arbeidet med St.meld. nr. 48 (1989-1990) og Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) , var skipsfarten en av de næringene som var særlig i fokus. Det var en diskusjon om, og eventuelt i hvilken grad, en skulle gi skipsfarten særskilte skattefordeler. Til grunn for avveiningene den gangen lå det faktum at visse næringer, herunder skipsfarten, var sterkt konkurranseutsatt og opererte i et internasjonalt marked. Stortinget vedtok en avskrivningssats for skip på 20 % som innebærer en klart mer lempelig beskatning av skipsfarten enn av annen næringsvirksomhet. Skattereformen betydde likevel en skattemessig innstramning i forhold til tidligere.
Utgangspunktet for Regjeringen er at bedrifts- og kapitalbeskatningen bør utformes slik at de bidrar til størst mulig avkastning av norsk eid kapital. Siden private investorer normalt legger den forventede avkastningen etter skatt til grunn i avveiningen mellom ulike investeringer, bør skattesystemet utformes slik at forskjeller i avkastningen etter skatt mellom ulike investeringsalternativer reflekterer forskjeller i avkastningen før skatt. Det tilsier stor grad av skattemessig likebehandling av ulike næringer og kapitalanvendelser.
Med frie kapitalbevegelser og investeringsmuligheter over landegrensene vil mange næringer i Norge stå overfor den samme internasjonale konkurransen om kapitalen. Retningslinjene for bedrifts- og kapitalbeskatningen må være å bidra til, sammen med øvrige rammevilkår, et tilstrekkelig nivå på investeringer og sparing i Norge. Dernest må reglene utformes slik at de bidrar til størst mulig avkastning på norsk eid kapital. Siden private investorer normalt legger avkastningen etter skatt til grunn i avveiningen mellom ulike investeringer, bør skattesystemet utformes slik at forskjeller i avkastning etter skatt mellom ulike investeringsalternativer reflekterer forskjeller i samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved ulike kapitalanvendelser. Manglende skattemessig nøytralitet gir næringslivet uriktige signaler om den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av ulike investeringer, og kan dermed føre til en mindre rasjonell utnyttelse av landets samlede kapital og til redusert konkurranseevne for landet sett under ett.
Regjeringen legger stor vekt på å opprettholde prinsippet om nøytralitet i skattesystemet der ulike næringer i størst mulig grad likebehandles. Dette bidrar til å styrke verdiskapningen og sysselsettingen.
Regjeringen legger vekt på at de samlede rammebetingelsene skal sikre lønnsom norsk rederivirksomhet. Hvorvidt investor velger å investere eller drive i ett land framfor et annet, avhenger av flere forhold. Infrastruktur, ressurstilgang, politisk stabilitet, tilgang på kvalifisert arbeidskraft, samt ønske om bosted vil, sammen med skatte- og avgiftsvilkår, ha betydning for lokaliseringsbeslutningen. Enkelte redere vil også drive annen virksomhet i Norge, noe som også vil ha betydning for lokaliseringsbeslutningen.
Økt internasjonalisering og kapitalmobilitet er et sentralt trekk i den generelle økonomiske utviklingen. Omfattende særskilte skatteregler for skipsfarten kan medføre press om lempeligere beskatning også av andre næringer som kan vise til mobil kapital. F.eks. er all kapital mobil på investeringstidspunktet. Reduksjonen i skatteprovenyet kan dermed bli betydelig. For å dekke opp for provenytapet som følger en skattemessig særbehandling, kan det da bli nødvendig å øke den generelle skattesatsen eller øke skattesatsen for skattefundamenter som er mindre mobile. Den samfunnsøkonomiske kostnaden av en omfattende skattemessig forskjellsbehandling av ulike næringer kan dermed bli stor, og en vil bevege seg i retning av et skattesystem slik det var før skattereformen.
I forhold til ringvirkninger av rederivirksomhet må det være rimelig å legge til grunn at både norske og utenlandske redere velger å bruke norske leverandører i den grad de er konkurransedyktige i forhold til utenlandske leverandører. De norske maritime næringene har brede kontaktflater både seg imellom og mot internasjonale miljøer. Dette bidrar til å sikre de maritime næringenes konkurransekraft. Regjeringen mener imidlertid at internasjonal skipsfart til en viss grad står i en særstilling når det gjelder skattemessige rammebetingelser som konkurransefaktor.
Det vises til at behovet for å ivareta norsk skipsfarts internasjonale konkurranseevne også ble tillagt vekt ved skattereformen, jf. forslaget i Ot.prp. nr. 35 (1990-1991) om en avskrivningssats for skip på 14 % og Stortingets vedtak om en avskrivningssats på 20 %, jf. Innst.O.nr.80 (1990-1991). Regjeringen fremmer i denne proposisjonen forslag om en ytterligere økning i avskrivningssatsen for NIS-registrerte skip. Sammen med de øvrige forslagene, herunder forslaget om refusjonsordning for NIS-skip på 75 mill. kroner, mener Regjeringen at det fortsatt er grunnlag for en omfattende rederivirksomhet drevet fra Norge.
1.2 Komiteens merknader
1.2.1 Innledning
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at skipsfarten i moderne tid alltid har vært gjenstand for skattemessig særbehandling i Norge. Forståelsen for å innrømme skipsfartsnæringen særlig gunstige rammevilkår, reflekterer både en erkjennelse av næringens historiske betydning for landets valutainntekter og de særskilte internasjonale forhold som denne næringen konkurrerer under. I dag har Norges nærmeste konkurrentland innført tilnærmet nullskatt på rederivirksomhet.
Selv om petroleumsvirksomheten og annen eksportnæring i dag langt overgår valutainntektene fra skipsfartsnæringen, viser disse medlemmer til at de maritime næringene inngår i et nært samarbeid og avhengighetsforhold som samlet representerer ca 70.000 arbeidsplasser til sjøs og i den landbaserte virksomheten. Disse medlemmer viser til at rederivirksomheten er kjernen og drivkraften i dette maritime næringsmiljøet. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å sørge for at rederinæringen får konkurransedyktige rammevilkår slik at viktige arbeidsplasser kan sikres og landets maritime tradisjoner holdes i hevd.
Disse medlemmer viser til at de maritime næringenes direkte betydning for sysselsetting og verdiskapning gjennom de siste hundre år er vel dokumentert. Disse medlemmer finner grunn til å påpeke at maritim virksomhet i tillegg også indirekte har bidratt til å videreutvikle kompetanse og skape nye arbeidsplasser. Det er f.eks. vanskelig å tenke seg at norske verft så raskt kunne omstilles til konkurransedyktig produksjon av offshore installasjoner i petroleumsvirksomheten uten den betydelige kompetanseutviklingen som har blitt bygd opp i denne næringen når det gjelder maritime konstruksjoner og arbeider til sjøs. I kjølvannet av dette har virksomheter som Det norske Veritas, Marintek og andre selskaper utviklet en teknologisk spisskompetanse på internasjonalt nivå i nær tilknytning til utviklingen av norsk skipsfart og rederivirksomhet.
Maritime næringer utgjør i dag et viktig næringsgrunnlag for små og mellomstore bedrifter og står for en vesentlig del av sysselsetting og verdiskapning i mange lokalsamfunn langs kysten. Fremtiden for norsk skipsfart berører derfor også viktige forutsetninger for bosetting og arbeidsplasser i distriktene.
Disse medlemmer viser til at verdens behov for sjøtransport er sterkt voksende. I tillegg vil skjerpede krav til miljø og sikkerhet føre til økende etterspørsel etter nyere tonnasje og til en vesentlig fornyelse av flåten. Med den maritim-tekniske kompetanse og de sikkerhetsmessige og miljømessige standardene som gjennomgående kjennetegner den norske handelsflåten gir dette, etter disse medlemmers mening, norsk skipsfart en enestående mulighet til å hevde seg i konkurransen både i gamle og nye markeder gitt at rammevilkårene ikke er vesentlig dårligere enn i våre nærmeste konkurrentland. Disse medlemmer mener derfor det haster med å justere rammevilkårene for norsk skipsfart for å opprettholde konkurransedyktighet og hindre utflagging.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at den økende faren for utflagging av norske rederier har sin årsak i nasjonale såvel som i internasjonale forhold.
Etter skattereformen i 1992 ble en rekke særbestemmelser for rederinæringen i skattelovgivningen tatt bort. Disse endringene representerer en vesentlig skatteskjerpelse for næringen. På grunn av avskrivningsregler og andre ordninger som har gitt skattekreditt, samt overgangsregler og store framførbare underskudd, har virkningene av skattereformen i 1992 til nå hatt begrenset betydning for rederiene. Imidlertid vil stadig mer av kapitalen i rederiselskapene nå komme til ordinær beskatning.
Internasjonalt preges utviklingen av at stadig flere skipsfartsnasjoner innrømmer rederinæringen særlig gunstige skattebetingelser som tilnærmet gir samme virkning som å seile under bekvemmelighetsflagg. Dette har skjerpet konkurransen i den internasjonale skipsfarten og setter fokus på skattleggingen av rederiene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen viser til at en enstemmig komité i forbindelse med behandlingen av skattereformen mente at de grunnleggende prinsipper for reformen skulle være hensynet til nøytralitet, et bredere skattegrunnlag og lavere formelle skattesatser. Lavere skattesatser ble motsvart av at faktiske inntekts- og formuesforhold i større grad ble lagt til grunn for beskatningen. Videre ble muligheten til skattekreditter redusert. Disse endringene har bidratt til en mer effektiv utnyttelse av ressursene i økonomien ved at disse i større grad kanaliseres dit hvor avkastningen er størst og ved at lønnsomheten av å foreta skattemessige tilpasninger er redusert.
Disse medlemmer viser til Innst.O.nr.80 (1990-1991) hvor det heter på s. 20:
|
« Komiteen mener at større nøytralitet i skattesystemet vil være av sentral betydning for å øke avkastningen av våre ressurser. Komiteen viser til at skattereformen har til hensikt å forskyve skattebyrden mellom skattytere. Komiteen mener at dette er nødvendig for å få til en bedre ressursbruk. Komiteen mener i denne sammenhengen at det generelt for næringslivet er best med et system som stimulerer til lønnsomhet både før og etter skatt. (...) |
|
Komiteen vil understreke at utvidelsene i skattegrunnlaget henger nøye sammen med reduserte skattesatser. (...) |
|
Komiteen har lagt til grunn at prinsippene som skal ivareta helheten, bare skal avvikes dersom særlig tungtveiende grunner kan anføres. » |
Videre uttalte komiteen på s. 21:
|
« Komiteen viser til at en hovedmålsetting med skattesystemet er at ressurser skal tilflyte investeringsprosjekter som gir størst samfunnsøkonomisk avkastning. » |
Disse medlemmer viser til at Stortinget i forbindelse med skattereformen innvilget skipsfarten en lempelig beskatning gjennom en avskrivningssats på 20 % begrunnet i at denne næringen var sterkt konkurranseutsatt og opererte i et internasjonalt marked. Det ble videre lagt vekt på det etablerte internasjonale skatteregime for næringen.
Disse medlemmer viser til at en rekke særbestemmelser som kom spesielt skipsfarten til gode ble avviklet etter skattereformen. Ulike forhold, blant annet overgangsordninger og høye avskrivninger har ført til at skattereformen til nå har hatt begrenset betydning for skipsfarten. Dette vil endres som følge av at disse mulighetene nå tømmes ut.
Disse medlemmer viser til at ønsket om å hindre utflagging av skipsfartsvirksomhet har medført krav om at denne næringen bør innrømmes ytterligere skattelempninger. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at skattebelastning ikke alene er årsaken til lokaliseringsbeslutninger for rederiene. Beslutninger om lokalisering vil også være avhengig av andre rammebetingelser som nærhet til marked, nærhet til infrastruktur, tilgang på kvalifisert personale, kostnader ved relokalisering, personlige preferanser m.v. Disse medlemmer viser til at Norge i dag er blant verdens ledende skipsfartsnasjoner og at det er bygget ut et bredt maritimt miljø som omfatter skipsverft, skipsutstyrsprodusenter, maritime tjenesteleverandører som skipsmegling, skipsfinansiering, sjøforsikring, skipsklassifikasjon, maritime jurister, spedisjon og logistikk m.v. Rederier som lokaliseres til Norge kan dermed nyttiggjøre seg nærhet til et bredt kompetansemiljø.
Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet i notat av 24. mai 1996 til finanskomiteen uttaler:
|
« Etter departementets oppfatning er det viktig at bedrifts- og kapitalbeskatningen, sammen med øvrige rammevilkår, bidrar til et tilstrekkelig nivå på investeringer og sparing i Norge. Det tilsier blant annet at den samlede beskatning av avkastning på investering og sparing i Norge holdes på et rimelig nivå. Kapitalbeskatningen i Norge, herunder skattesatsen på 28 %, framstår i så måte som moderat og klart konkurransedyktig med beskatningen i viktige konkurrentland. Dernest må reglene utformes slik at de bidrar til størst mulig avkastning av norsk eid kapital. Siden private investorer normalt legger avkastningen etter skatt til grunn i avveiningen mellom ulike investeringer, bør skattesystemet utformes slik at forskjeller i avkastning etter skatt mellom ulike investeringssalternativ reflekterer forskjeller i avkastning før skatt. Det tilsier stor grad av skattemessig likebehandling av ulike næringer og kapitalanvendelser. |
|
Det er dermed ingen motsetning mellom på den ene siden å ha skatteregler som sikrer konkurransedyktighet for landet som helhet, og på den andre siden behandle ulike næringer og kapitalanvendelser skattemessig likt. Tvert om kan det heller bli et konkurransemessig problem for landet dersom en skulle velge skatteregler som baserte seg på favorisering av visse næringer. » |
Disse medlemmer slutter seg til denne vurderingen. Disse medlemmer vil videre peke på at en utvidelse av fritak fra den ordinære selskapsbeskatning vil svekke skattefundamentet, og at dette vil vanskeliggjøre målet om en generelt lav skattesats for alle næringer.
Disse medlemmer viser til at skattesystemet har klare fordelingseffekter. Omfattende lettelser i beskatningen av enkelte næringer vil medføre at utilsiktede fordelingseffekter oppstår. Disse medlemmer peker på at skattelettelse på selskapets hånd også vil innebære skattelettelse for aksjonærene ved at de får utsatt beskatningen til uttak eller salg finner sted. Aksjonærenes beslutninger er nødvendigvis avhengig av forventet inntjening i selskapet. Skattelettelser for skipsfarten må derfor innebære skattelettelse også for rederne. Disse medlemmer mener dette er uheldig ut fra et fordelingsmessig synspunkt, både direkte og indirekte gjennom de signaler dette gir til andre næringer og skattytere.
Disse medlemmer viser til at det norske skattesystemet bygger på residensprinsippet. Dette innebærer at alle inntekter som opptjenes av norske skattytere er skattepliktige til Norge, også inntekter opptjent i utlandet. Inntekt opptjent fra mobil kapital skattlegges på samme måte enten den er flyttet ut av landet eller ikke. Disse medlemmer viser til finansministerens brev av 24. mai 1996 til Kristelig Folkeparti hvor det blant annet heter:
|
« Ved konsekvent bruk av residensprinsippet vil en skattyter dermed ikke unngå beskatning om en flytter kapitalen ut av landet, og det er følgelig ikke noen grunn til å skattlegge mobil kapital lempeligere enn immobil kapital. Tvert om ville lavere skatt på mobil kapital stimulere til investeringer nettopp i slik kapital. Det gir en dårligere ressursallokering som følge av at skattereglene vrir investeringene ut fra hensynet til å spare skatt. » |
Videre heter det:
|
« Departementet vil også peke på enkelte ytterligere prinsipielle og praktiske problemer ved eventuelt å differensiere skattesatsene på kapital ut fra kapitalens mobilitet. På kort sikt er den mest mobile kapitalen finanskapital. Et eventuelt prinsipp om å differensiere skattesatsene på kapital ut fra kapitalens mobilitet skulle dermed heller tilsi lave skattesatser på slik kapital enn på realkapital. Skulle en innført særlig lave skattesatser på finansinntekter, herunder renteinntekter, måtte en samtidig redusert fradragsmulighetene for renteutgifter tilsvarende for å unngå omfattende skatteomgåelser og tap av skatteinntekter. |
|
Det er i praksis svært vanskelig å trekke et skille mellom mobil og immobil kapital, og myndighetene vil normalt ha begrenset informasjon om de enkelte næringenes reelle mobilitet. Mange næringer, også de som i utgangspunktet er relativt lite mobile, vil derfor ha motiver til å endre sin tilpasning for å framstå som mer mobile enn de faktisk er dersom de derigjennom kan få redusert skatt. I et system, der mobile bedrifter får lavere skatt enn immobile, kan det eksempelvis være lønnsomt for et immobilt foretak å foreta investeringer i utlandet som isolert sett er ulønnsomme fordi det kan medføre at beskatningen av den norsketablerte virksomheten blir lempeligere som følge av at foretaket framstår som mer mobilt enn det egentlig er. Det er dermed stor fare for tilfeldige og utilsiktede virkninger av en differensiering etter i hvilken grad en tror ulike næringer er mobile. På investeringstidspunktet er all kapital mobil, siden investor da kan bestemme i hvilket land investeringen skal foretas. På lang sikt blir dermed all kapital mobil. Det vil i så fall ikke være grunnlag for å differensiere mellom ulike typer kapital. » |
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn avvise at skipsfartsnæringens mulighet til raskt å flytte investeringskapital mellom land tilsier særskilt skattemessig behandling.
Disse medlemmer er enig med Regjeringen at bedrifts- og kapitalbeskatningen bør utformes slik at de bidrar til størst mulig avkastning av norsk eid kapital. Skattesystemet bør da utformes slik at forskjeller i avkastningen etter skatt mellom ulike investeringsalternativer reflekterer forskjeller i avkastningen før skatt. Dette tilsier stor grad av skattemessig likebehandling av ulike næringer og kapitalanvendelser. Disse medlemmer viser til at disse vurderingene også ble lagt til grunn ved utarbeidelse av skattereformen i 1992. I Innst.O.nr.80 (1990-1991) på s. 147 heter det blant annet:
|
« Komiteen mener at skattesystemet er av sentral betydning for hvor investeringer i samfunnet foretas. Gunstige skatteregler for enkelte næringer vil kunne legge beslag på en andel av de samlede investeringer som er større enn det som ellers ville ha vært tilfelle. Dette innebærer at kapital bindes til næringer som har lavere avkastning enn alternative plasseringer, og at den totale avkastningen av kapital blir lavere enn ellers. » |
Videre uttalte flertallet i komiteen i Innst.O.nr.72 (1994-1995) på s. 11 følgende:
|
« Fleirtalet (alle unnateke medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti og Raud Valallianse) viser til at det etter skattereforma i større grad enn før er slik at prosjekt som er mest lønsame før skatt, også er dei som er mest lønsame etter skatt. |
|
Eit anna fleirtal i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti, Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at ein på denne måten oppnår auka samfunnsøkonomisk lønsemd ved at avkastninga på investeringar gjennomgåande vil auke, og ved at ressursane blir fordelte på ein meir effektiv måte. Ei betre ressursutnytting vil betre vekstevna i økonomien. På denne måten vil skattereforma kunne medverke til auka produksjon og dermed eit betre fundament for velferdsstaten gjennom at inntektsgrunnlaget aukar. » |
Disse medlemmer mener det er uheldig om skipsfartsnæringen innrømmes omfattende gunstige skatteordninger. Dette vil bidra til å trekke investeringskapital over fra lønnsomme investeringer i fastlandsindustrien og over til mindre lønnsomme investeringer i skipsfart. Dermed oppstår et samfunnsmessig effektivitetstap.
Disse medlemmer vil peke på at skipsfarten står overfor en sterk utenlandsk konkurranse, men at næringen utover dette ikke skiller seg vesentlig ut fra annen næringsvirksomhet. Økt internasjonalisering og kapitalmobilitet er et sentralt trekk i den økonomiske utviklingen. Særskilte skattelempninger for skipsfarten kan derfor føre til press også fra andre næringer om tilsvarende skatteordninger. Dermed står skattereformen i fare for å uthules ytterligere.
Disse medlemmer mener at de samlede etableringsvilkårene for skipsfart, herunder bedrifts- og kapitalbeskatningen, bør utformes slik at kapitalflukt til utlandet motvirkes og at et tilstrekkelig nivå på nyinvesteringer i Norge sikres. Utover dette bør bedrifts- og kapitalbeskatningen utformes slik at bruken av de økonomiske ressursene blir så effektiv som mulig. Disse medlemmer viser til at skipsfarten i en viss grad står i en særstilling når det gjelder skattemessige rammebetingelser som konkurransefaktor. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn slutte seg til Regjeringens forslag om at avskrivningssatsen for skip registrert i NIS økes til 23 %.
Disse medlemmer vil understreke at dette i liten grad vil bryte med de hovedprinsipper som ble lagt til grunn ved skattereformen av 1992.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, viser til at skipsfarten i likhet med en rekke andre næringer i Norge må betegnes som konkurranseutsatt, og opererer på et intenasjonalt marked. Både Regjeringen og komitéflertallet anfører skipsfartens særstilling som spesielt konkurranseutsatt som argument for å underlegge denne næringen helt særegne rammebetingelser i forhold til andre næringer. Disse medlemmer mener at dette argumentet har liten kraft i og med at det finnes en rekke andre konkurranseutsatte næringer i Norge som også er mobile. Dersom man skulle forfølge en konsekvent argumentasjon - skulle også disse innrømmes en skattemessig særbehandling. En slik utvikling vil undergrave skattesystemet og stride mot viktige prinsipper om likebehandling og rettferdighet. Disse medlemmer viser til at det i internasjonal skipsfart finnes en rekke såkalte bekvemmelighetsflagg som er preget av dårlig sikkerhet, store miljøproblemer og svake faglige og sosiale rettigheter - i tillegg til å være rene skatteamnestier for rederiene som seiler under slike flagg. Disse medlemmer mener det er en feil strategi å tilpasse norsk politikk og rammebetingelser til en slik utvikling. Sikkerhet, kunnskap og teknologi innenfor norsk maritim sektor er etter disse medlemmers vurdering et resultat av en rekke forhold innenfor det norske velferdssamfunnet. Utdanning, forskning, miljø, skattepolitikk og generell økonomisk politikk er alle viktige forhold som er med på å legge gunstige rammebetingelser for et norsk maritimt miljø. Disse medlemmer mener det er feil å trekke ut en del av maritim sektor for å gi denne tilnærmet skattefrihet. Disse medlemmer vil peke på at norsk skipsfarts anerkjente kvalitet har blitt svekket gjennom opprettelsen av NIS og utviklingen av dette registeret. NIS blir av mange sentrale aktører betraktet som et bekvemmelighetsregister. Rekrutteringen av norske sjøfolk til registeret har stoppet opp og bidrar i dag til store vansker med å rekruttere nordmenn til offisersstillinger ombord. Disse medlemmer mener denne utviklingen vil forsterkes dersom norske rederier skal innrømmes tilnærmet skattefritak.
Disse medlemmer vil peke på at en skattemessig særbehandling av norsk skipsfart strider mot alle vesentlige prinsipper i skattepolitikken:
| - |
Likebehandling. Skattelettelser vil utvilsomt utløse krav om skatteletter fra andre konkurranseutsatte næringer. Dersom likebehandling fortsatt skal være et bærende prinsipp i norsk skattepolitikk oppstår derved stadig nye grensedragningsproblemer. |
| - |
Nøytralitet. Skatteletter for enkeltnæringer gjør at investeringene ikke blir foretatt der de gir høyest samfunnsøkonomisk avkastning. Særbehandling for enkeltsektorer fører også til store avgrensningsproblemer og muligheter for å manøvrere seg ut av skatteposisjon. |
| - |
Skatt etter evne. Norsk rederinæring er en næring med en betydelig skatteevne. Dersom denne virksomheten skal innrømmes tilnærmet skattefrihet må den totale skattebyrden fordeles på andre. Dette er det motsatte av prinsippet om skatt etter evne. |
Disse medlemmer vil peke på at norsk bedrifts- og kapitalbeskatning framstår som gunstig i en internasjonal sammenlikning. Disse medlemmer viser til finansministerens svarbrev til finanskomiteen av 25. mai 1996, der det heter:
|
« Etter departementets oppfatning er det viktig at bedrifts- og kapitalbeskatningen, sammen med de øvrige rammevilkår, bidrar til et tilstrekkelig nivå på investeringer og sparing i Norge. Det tilsier bl.a. at den samlede beskatningen av avkastning på investeringer og sparing i Norge holdes på et rimelig nivå. Kapitalbeskatningen i Norge, herunder skattesatsen på 28 %, framstår i så måte som moderat og klart konkurransedyktig med beskatningen i viktige konkurrentland. Dernest må reglene utformes slik at de bidrar til størst mulig avkastning av norsk eid kapital. Siden private investorer normalt legger avkastningen etter skatt til grunn i avveiningen mellom ulike investeringer, bør skattesystemet utformes slik at forskjeller i avkastning etter skatt mellom ulike investeringsalternativer reflekterer forskjeller i avkastning før skatt. Det tilsier stor grad av skattemessig likebehandling av ulike næringer og kapitalanvendelser. » |
Disse medlemmer vil videre peke på at mellom 1991 og 1995 er formuesskatten redusert med 0,8 %, det er innført 0-skatt på aksjeutbytte på mottakers hånd og det er innført « skatterabatter » i verdsettingen av aksjer. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at norsk skipsfart allerede i dag er underlagt gunstige skattebetingelser, og går imot å innrømme rederinæringen særfordeler som ingen andre næringer i Norge har.
Komiteens medlem fra Venstre og representanten Stephen Bråthen har som sin prinsipielle oppfatning at man gjennom skattesystemet bør søke en sterk grad av nøytralitet i beskatningen. Dette må kunne gjelde uavhengig av eierformer såvel som av forskjellige næringers egenart. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst.O.nr.72 (1994-1995) om evaluering av deler av skattereformen. Disse medlemmer går prinsipielt inn for en endring i skattesystemet for bedriftene bort fra dagens system med store forskjeller i skatt på inntekter enten de stammer fra arbeids- eller kapitalinnsats, til et skattesystem som heller skiller mellom inntekter som forblir i virksomhetene og inntekter som blir tatt ut av virksomhetene, enten i form av lønn eller utbytte. Et slikt skattesystem må baseres på uttaksprinsippet. Disse medlemmer anser at skattlegging etter uttaksprinsippet må ha som siktemål å skattlegge alle ordinære virksomheter på samme måte, slik at det oppnås en skattemessig nøytralitet.
Disse medlemmer går i denne innstilling inn for en omlegging av beskatningen av skipsfartsnæringen i tråd med det ovennevnte, som skissert under pkt. 1.2.5. Med det eksisterende skatteregimet for andre deler av næringslivet er imidlertid dette ikke et skritt i retning større nøytralitet i beskatningen med mindre tilsvarende endringer også vurderes for øvrige virksomheter. For selskaper som omfattes av skattelovens delingsbestemmelser, skaper forskjellene i skattenivå for arbeid og kapital store problemer. En vurdering av mulighetene for omlegging til uttaksbeskatning også til disse virksomhetene må forventes som en oppfølging av den omlegging som følger av behandlingen av denne innstilling. Det vises til merknader under pkt 1.2.5.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, mener at rederne og skipsfartsnæringen må vurderes ut fra hvordan virksomheten er i dag. Dette medlem mener skipsfartsnæringens betydning i norsk økonomi i dag er betydelig overdrevet. Det er ingen samfunnsmessige hensyn som taler for å lage ytterligere særbestemmelser for rederinæringen i skattelovgivningen. Dette medlem mener - slik Finansdepartementet også har uttrykt det i et svar til Kristelig Folkeparti - at det ikke er noen grunn for å innføre skattelettelser at andre land gjør dette. De skatteletteforslag som foreslås i denne innstillingen har den virkning at de øker fortjenesten for rederieierne og reduserer det offentliges skatteinntekter. Dette medlem går imot alle forslag som er reist om å redusere den svært beskjedne beskatning av rederinæringen og mener ellers at Stortinget bør konsentrere seg om tiltak som kan bedre sikkerhet og arbeidsvilkår for sjøfolka når skipsfartsnæringen står på dagsorden. Dette medlem deler for øvrig det vesentlige av de synspunkter som er lagt fram i merknaden fra Sosialistisk Venstreparti foran.
Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen har i utgangspunktet liten sans for at enkeltnæringer særbehandles gjennom skattesystemet. I prinsippet ville det vært ønskelig med et skattesystem som på alle områder ivaretok hensynet til nøytralitet, og som uten sterkt urimelig utslag kunne anvendes på all næringsvirksomhet. Når dette allikevel ikke alltid er mulig, skyldes det flere forhold. For det første er vårt skattesystem en konstruksjon med flere målsetninger som innbyrdes står i motstrid til hverandre. Gjennomgående må f.eks. hensynet til effektivitet og nøytralitet vike til fordel for flertallets ønske om å drive fordelingspolitikk gjennom skattesystemet. For det andre er det sterk politisk uenighet om hva som er et optimalt nivå for de samlede skatter, om satsstruktur og om nødvendigheten av skatte- og avgiftsharmonisering med våre viktigste konkurrentland. En ukritisk tilslutning til økonomiske prinsipper blir i denne situasjonen nokså enøyd medmindre man tillater korreksjoner for den virkelighet vi lever i. Selv om enkelte synes å ville skape et slikt inntrykk, er ikke någjeldende skattesystem perfekt i den forstand at det kompromissløst ivaretar hensynet til nøytralitet. Skattereformen av 1992 er et kompromiss som i betydelig grad preges av skattepolitisk pragmatisme. En uendelig lang rekke skattelovsvedtak som er gjort siden skattereformen ble vedtatt i 1991, er også i hovedsak skattepolitiske kompromiss, hvor nøytralitet slett ikke er av de mest fremtredende karakteristika. Vi står overfor et Arbeiderparti som mer enn gjerne benytter argumenter i tråd med faglige råd og god økonomisk teori når det passer deres forhåndsinntatte konklusjoner, men som like gjerne overser slike når de passer mindre bra. Slikt inngir ikke tillit, og bidrar i liten grad til å overbevise om Arbeiderpartiets troskap til grunnleggende skattepolitiske prinsipper. Når alt kommer til alt er det bare et skattepolitisk prinsipp som synes å være altoverskyggende, prinsippet om at statens skatteproveny ikke skal svekkes.
Dette medlem konstanterer at ingen av Stortingets partier har et konsekvent forhold til nøytralitetsprinsippet i skattesammenheng. Også Regjeringen bryter med dette gjennom sitt forslag om overavskrivninger. Lavere skatt for rederiene kan således ikke utlegges til å være et spørsmål om troskap til skattereformens prinsipper, slik Arbeiderpartiet forsøker seg på, men i beste fall om graden av løsaktighet i forhold til disse. I prinsippet godtar alle partier at rederiene er i en særskilt situasjon, og at skattepreferanser er påkrevet for at ikke disse skal fristes til å flagge ut virksomheten til land som tilbyr bedre vilkår. Ikke først og fremst fordi disse er utpreget mobile, men fordi denne spesielle næringen opererer i et miljø som internasjonalt knapt betaler skatt. I større eller mindre grad godtar partiene også teorien om en såkalt « klynge »-effekt. Altså at det er av avgjørende betydning for det øvrige maritime miljø at norske rederier forblir i Norge. Skattevilkårene for rederiene gjøres således til distriktspolitikk og til et spørsmål om arbeidsplasser i all virksomhet med maritim tilknytning.
Dette medlem har ikke som de øvrige partier lagt hensynet til arbeidsplasser og teorien om såkalt « klynge »-effekt til grunn for sitt standpunkt. Dette medlem erkjenner at man gjennom svakt dokumenterte påstander om ringvirkninger, herunder indirekte sysselsetningsvirkninger, kan få en hvilken som helst virksomhet til å se samfunnsøkonomisk lønnsom ut. Dette medlem har ingen konkrete holdepunkter for å hevde at så er tilfelle for rederinæringen, men kan på den annen side heller ikke se at det foreligger holdbar dokumentasjon for det motsatte. Dette medlems støtte til et opplegg som i praksis fritar rederiene for skatt er et pragmatisk standpunkt som utelukkende bygger på det faktum at skipsfarten internasjonalt opererer i et miljø med tilnærmet nullskatt.
1.2.2 Rederinæringen og skattereformen av 1992
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at skattesystemet før skattereformen var preget av en rekke særordninger for rederinæringen med ulike typer fradragsmuligheter og skattekreditter. Da skattereformen ble gjennomført, fikk dette også virkning for rederinæringen. Skattereformen ble basert på kravet om næringsnøytralitet slik at skattereglene ikke skulle gi føringer på hvor kapitalen ble investert, men rettes inn mot næringsvirksomhet med optimal lønnsomhet. De særordninger som skipsfarten tidligere var blitt innrømmet og som brøt med dette nøytralitetsprinsippet (klassefond m.v.) ble derfor tatt bort. Det ble imidlertid vedtatt en rekke overgangsordninger for de såkalte negative saldi (skattekredittene). En del av de negative saldi kunne skattefritt legges til egenkapitalen mens resten skulle tas inn i regnskapet for beskatning over en femårs periode. Under Stortingets behandling av skattereformen ble det i tillegg innrømmet rederiene særvilkår ved at avskrivningssatsen for skip og borerigger ble satt til 20 % av konkurransemessige årsaker. Årbakke-utvalget foreslo en avskrivningssats på skip og fartøyer på 10 %, mens Regjeringen foreslo 14 %.
Etter at overgangsperioden er over og virkningen av skattereformen slår inn for fullt, konstaterer disse medlemmer at rederinæringen vil stå overfor en betydelig skatteskjerpelse etter hvert som de fremførbare underskuddene er oppbrukt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.2.1 foran.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at rederinæringen både før og etter skattereformen har blitt innrømmet særfordeler. Før reformen gjennom bl.a. ulike typer fradragsmuligheter og skattekreditter. Etter reformen med overgangsordninger, særvilkår med høyere avskrivningssatser for skip og borerigger, NIS og visse unntak i merverdiavgiftssystemet og mineraloljeavgiften - i tillegg til en generell nedbygging av formues- og kapitalbeskatningen som har gitt skatteletter for et samlet næringsliv.
Disse medlemmer har gått imot denne særbehandlingen, og vil gå imot ytterligere skatteletter slik det legges opp til i denne innstillingen. Disse medlemmer viser til felles merknad med Arbeiderpartiet i Innst.O.nr.80 (1990-1991) (skattereformen), der det pekes på følgende:
|
« Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at skattemessig likebehandling av ulike næringer og kapitalanvendelser er av sentral betydning for at bedriftene kan konkurrere om den tilgjengelige kapitalen. Dette innebærer at avskrivningssatsene i minst mulig grad skal favorisere enkelte typer driftsmidler. Disse medlemmer mener at hensynet til konkurranseevnen for norsk skipsfartsnæring i hovedsak må ivaretas gjennom generelle rammebetingelser. |
|
Disse medlemmer viser bl.a. til NIS og at næringen har visse unntak i merverdiavgiftssystemet og mineraloljeavgiften, samt til at sjømenn har særskilte fordeler i inntektsbeskatningen gjennom et sjømannsfradrag. |
|
Disse medlemmer viser til at det ikke foreligger empiriske data som tilsier at avskrivningssatsen for skip skal være høyere enn Aarbakke-gruppens forslag. |
|
Disse medlemmer slutter seg imidlertid til proposisjonen om en avskrivningssats på 14 % for skip for å imøtekomme til en viss grad behovet for å ivareta norsk skipsfarts internasjonale konkurranseevne. » |
Disse medlemmer vil fortsatt hevde det syn som kommer til uttrykk i fellesmerknaden fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer kan ikke se at det har dukket opp nye momenter som tilsier tilnærmet skattefritak for skipsfartsnæringen. Tvert imot mener disse medlemmer at dagens skattesystem sikrer næringen konkurransedyktige rammebetingelser, og at skatteletter vil kunne svekke kvaliteten i norsk maritim næring.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse er enig i de synspunkter som legges fram i Sosialistisk Venstrepartis merknad foran, og viser ellers til egen merknad under pkt. 1.2.1.
1.2.3 Regjeringens forslag til beskatning av rederinæringen
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at Regjeringens konkrete forslag til endringer i skattleggingen av rederiene begrenser seg til en økning i avskrivningssatsene for skip registrert i Norsk internasjonalt skipsfartsregister (NIS) fra 20 til 23 % samt visse endringer i selskapsskatteloven for NOKUS-selskap. Etter disse medlemmers vurderinger er de foreslåtte tiltakene utilstrekkelige for å gi norsk skipsfart tilsvarende rammebetingelser som våre nærmeste konkurrentland og hindre fortsatt og akselererende utflagging av rederiene.
Disse medlemmer viser til at departementet i brev av 24. mai til Kristelig Folkepartis stortingsgruppe legger til grunn at skipsfartsnæringen fremdeles vil være konkurransedyktig og har tilstrekkelige muligheter til å klare nødvendige omstillinger uten ytterligere tiltak i skipsfartsbeskatningen. Departementet viser videre til at eventuelle reduserte investeringer i norsk skipsfart vil føre til økning i andre typer investeringer - i Norge eller i utlandet - som vil gi en bedre avkastning.
Disse medlemmer mener at departementet her gir uttrykk for synspunkter som undervurderer de skjerpede konkurransevilkårene i skipsfartsnæringen som følge av at stadig flere skipsfartsnasjoner innrømmer skipsfarten tilnærmet nullskatt. Disse medlemmer legger for sin del til grunn at faren for utflagging er reell. Disse medlemmer mener derfor at en slik anvendelse av nøytralitetsprinsippet som departementet legger til grunn i forhold til investeringer i norsk rederivirksomhet, ikke er hensiktsmessig. Disse medlemmer viser endelig til at selv ikke Regjeringens eget forslag er konsekvent med hensyn til nøytralitetsprinsippet i skattelovgivningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.2.1 foran.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at Regjeringen foreslår tre vesentlige skatteletteforslag for rederinæringen. Disse medlemmer vil videre peke på at disse forslagene er i strid med den felles holdning som Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti stod sammen om i forbindelse med skattereformen av 1992 - som er gjengitt ovenfor. Regjeringens tre skatteletteforslag er:
| - |
Endring av avskrivningssatsen for NIS-skip. Satsen økes med 15 % fra 20 % til 23 %. I forbindelse med skattereformen stod Sosialistisk Venstreparti sammen med Arbeiderpartiet om å avvise særbehandling for skipsfarten og gikk i fellesskap inn for en avskrivningssats på 14 %. |
| - |
Økning i avskrivningssatsen fra 20 % til 23 % fører til at NIS-skipenes kostpris kommer til skattemessig fradrag i hurtigere takt enn tidligere. Det foreslås imidlertid ikke at gevinst ved salg av skip får en tilsvarende økning i satsen for inntektsføring. Dette fører til at NIS-registrerte skip blir eneste type driftsmiddel i norsk skattelovgivning hvor salgsgevinster kan inntektsføres med lavere sats enn det som følger av avskrivningsreglene. Disse medlemmer vil understreke at også dette er i strid med Sosialistisk Venstrepartis og Arbeiderpartiets felles merknad i Innst.O.nr.80 (1990-1991). |
| - |
NOKUS-reglene. Norskkontrollerte aksjeselskap (50 %) m.v. hjemmehørende i lavskatteland lignes i dag etter NOKUS-reglene dersom selskapet er norskkontrollert ved inntektsårets utgang. Regjeringen foreslår at vilkåret om norsk kontroll må være oppfylt over to årsskifter for at selskapets skal skattlegges etter NOKUS. Dermed mener disse medlemmer det blir lettere for norske bekvemmelighetsrederier å unngå norsk beskatning. Aksjene kan for eksempel midlertidig overføres til en utenlandsk tredjemann i en periode annet hvert år, slik Regjeringen selv påpeker i Ot.prp. nr. 36 (1995-1996) . Dermed vil ikke selskapet være norskkontrollert over to årsskifter. |
Disse medlemmer vil med referanse til merknadene ovenfor avvise også disse skatteletteforslagene.
1.2.4 Alternative forslag til nytt skattesystem for rederinæringen
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at det i tillegg til Regjeringens forslag er utarbeidet tre ulike forslag som komiteens medlemmer på ulik måte er blitt kjent med.
Det gjelder for det første det omforente forslaget fra idé- og ressursgruppen som ble nedsatt av handelsministeren i forbindelse med utarbeidelsen av maritim melding (St.meld. nr. 28 (1995-1996)) og proposisjonen for endringer i skipsfartsbeskatningen ( Ot.prp. nr. 36 (1995-1996) ).
Dette forslaget innebærer i stor grad å føre rederinæringen tilbake til et skatteregime tilsvarende det som gjaldt før skattereformen i 1992. Det foreslås bl.a. ordninger med kontraktsavskrivninger, overavskrivninger på investeringer til fornyelser i flåten som tilfredsstiller visse miljøkrav og skattefrie avsetninger av salgsgevinster som anvendes til nyinvesteringer.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke har fulgt opp forslagene fra idé- og ressursgruppen til rederibeskatning i Ot.prp. nr. 36 (1995-1996) . Disse medlemmer tar dette til etterretning. Disse medlemmer vurderer for sin del forslagene som interessante og rimelig oversiktlige ettersom det dreier seg om et begrenset antall virkemidler som alle er kjent fra tidligere ordninger. Disse medlemmer legger imidlertid avgjørende vekt på at utformingen av skattesystemet skal gi en ønsket bedring i konkurranseevnen for fremtiden og at ordningene skal være robuste i forhold til eventuelle endringer i rammebetingelsene internasjonalt. Dessuten legger disse medlemmer avgjørende vekt på at idé- og ressursgruppens forslag ville medføre tilnærmet nullskatt for selskapene og fortsatt skattefrihet på redernes uttak. Dette ville i så fall gi en uakseptabel fordelingsvirkning. Disse medlemmer stiller også spørsmål om det er hensiktsmessig å bringe skattesystemet tilbake til ordninger som for kort tid siden ble forlatt.
Disse medlemmer viser til at det fra Norges Rederiforbund er oversendt to andre forslag som skattemessig ikke adskiller seg vesentlig fra hverandre og som i realiteten er en konkretisering av forslag som tidligere er lansert av henholdsvis Senterpartiet og Høyre. Forslagene bygger på en uttaksmodell. I begge tilfeller forutsettes det at driften av skip skilles ut i eget aksjeselskap som fritas fra vanlig overskuddsskatt eller skattlegges lavt, så lenge kapitalressursene blir i selskapet.
Hovedlinjene i disse to forslagene kan oppsummeres slik:
| - |
Det forutsettes at bare aksjeselskap som driver næringsvirksomhet i form av eie av skip og/eller kontrakter på leie av skip kan komme inn under ordningen. Skip kan også eies gjennom deltakerliknende selskap (kommandittselskaper, partsrederier m.v.), men det forutsettes at disse igjen er eiet av aksjeselskaper som kommer inn under ordningen. Langsiktig utleie av skip anses som finansiell leasing og kommer ikke inn under ordningen. |
| - |
Ordningen omfatter både internasjonal skipsfart og kystfart på norskekysten «som møter internasjonal konkurranse». |
| - |
All annen virksomhet som yter tjenester til eierselskapet (drift, kontorbygg m.v.) skilles ut i egne selskap som beskattes på ordinær måte. |
| - |
Netto finansinntekter beskattes løpende på ordinær måte. Valutainntekter faller derimot inn under skattefritaket. |
| - |
For å hindre at rentekostnader fra eiervirksomheten blir knyttet til annen virksomhet med ordinær beskatning, foreslås det en øvre grense på 80 % for egenkapitalen i eierselskapet. For øvrig gjelder skattelovens alminnelige gjennomskjæringsregel (§ 54 første ledd). |
| - |
Selskap som kommer inn under ordningen betaler skatt på utbytte som utbetales til eierne. Allerede betalt skatt på netto finansinntekter og eventuell tonnasjeskatt trekkes fra i utbytteskatten. |
| - |
RISK-reglene anvendes på vanlig måte slik at kun betalt skatt på netto finansinntekter og eventuelt tonnasjeskatt gir rett til RISK-regulering. Norske aksjonærer gis rett til godtgjørelse på vanlig måte for å unngå dobbelbeskatning. |
| - |
Dersom selskapet seinere går over til vanlig beskatning, kommer ubeskattet verdistigning til beskatning. |
| - |
Overgang til ordningen med særskilt beskatning gjennomføres uten gevinstbeskatning. |
| - |
Dersom norske aksjonærer flytter ut av Norge, beskattes disse i forhold til den andelen de eier av den ubeskattede reserven i selskapet på utflyttingstidspunktet. |
De to modellene adskiller seg fra hverandre ved at det i den ene modellen introduseres en tonnasjeskatt som utformes tilsvarende den ordning som er innført i Nederland fra 1. januar 1996. Den skattemessige inntekten settes her til et beløp pr. 100 tonn pr. dag pr. skip. I den nederlandske ordningen betales det imidlertid ikke skatt på utbytte. Siden Rederiforbundet forutsetter at allerede innbetalt tonnasjeskatt kommer til fradrag i utbytteskatten krone for krone, vil de to modellene ikke adskille seg i særlig grad fra hverandre. Skattemodellene vil også gi tilnærmet samme provenyvirkning.
Disse medlemmer viser til at Rederiforbundets forslag ble oversendt Finansdepartementet for en videre vurdering. I brev til finanskomiteen av 24. mai 1996 kommer departementet med merknader og vurderinger av flere ulike forhold ved de foreslåtte modellene.
Disse medlemmer har merket seg at departementet har som hovedinnvending at forslagene fra Rederiforbundet bryter med skattereformens prinsipp om skattemessig likebehandling av ulike næringer og kapitalanvendelser. Departementet understreker at skattesystemet bør utformes slik at « forskjeller i avkastning etter skatt mellom ulike investeringsalternativ reflekterer forskjeller i avkastning før skatt. Det tilsier stor grad av skattemessig likebehandling av ulike næringer og kapitalanvendelser. »
Disse medlemmer viser imidlertid til at nøytralitetsprinsippet ikke er konsekvent gjennomført i norsk skattelovgivning. Ut fra ulike behov og i forskjellig grad er nøytralitetsprinsippet fraveket bl.a. i petroleumsbeskatningen, kraftverksbeskatningen, formuesbeskatningen og boligbeskatningen. Flertallet viser til at også dagens skatteregler for skipsfarten innebærer brudd med nøytralitetsprinsippet og at Regjeringens eget forslag til økte avskrivningssatser forsterker dette bruddet.
Disse medlemmer legger til grunn at det stadig må foretas avveininger mellom konkurransenøytralitet og næringsnøytralitet i skattesystemet for å oppnå bestemte mål i næringspolitikken. Dette gjelder også for utformingen av skattereglene for skipsfarten. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til behandlingen av skattereformen og partienes merknader i Innst.S.nr.5 (1990-1991):
|
« Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Aunelista, mener det er nødvendig å ta hensyn til skipsfartsnæringens sterkt internasjonale karakter, særegne lokaliseringsforhold og det etablerte internasjonale skatteregime for næringen. |
|
Opplegget til skattereform vil i en rekke sammenhenger ha sterk virkning for skipsfartsnæringen. Flertallet legger vekt på å hindre at skatteomleggingen alvorlig svekker skipsfartens konkurransesituasjon. » |
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti anfører i sine merknader:
|
« Disse medlemmer har samtidig merket seg at det fra flere hold er pekt på behovet for skattemessige særregler for skipsfartsnæringen, f.eks. i form av større avskrivninger en hva som svarer til det reelle verdifallet. Dette gir mulighet for skattekreditter og for fortsatt å trekke fra ikke-reelle utgifter i annen inntekt. Disse medlemmer viser til at en slik ordning vil gi en rekke uheldige effekter, bl.a. ved at den gir mulighet for å unngå beskatning av inntekt fra andre kilder gjennom ikke-reelle underskudd. Slike effekter ville ha vært mindre framtredende dersom en isteden la til grunn en særskilt sats for inntektsbeskatning av skipsfartsnæringen. » |
Disse medlemmer mener dette viser at samtlige partier la til grunn at nøytralitetsprinsippet ikke uten videre kunne gjennomføres konsekvent i forhold til rederinæringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.2.1 foran.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under avsnitt 1.2.1 foran.
1.2.5 Forslag til et nytt skattesystem for skipsfarten
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at konkurransevilkårene i internasjonal skipsfart er betydelig skjerpet de seinere årene ved at stadig flere sjøfartsnasjoner nå fører en offensiv politikk gjennom gunstige skatteregler og ulike tiltakspakker for å tiltrekke seg ny maritim næringsvirksomhet. Norges sterke maritime posisjon i verdensmarkedet henger nøye sammen med et bredt spekter av utviklet kompetanse og praktisk erfaring i ulike virksomheter, institusjoner og tjenestetilbud som til sammen representerer et unikt næringsmiljø. Mulighetene for å videreutvikle denne maritime kompetansen og sikre et fortsatt sterkt norsk eierskap i maritim virksomhet, er avhengig av at rammebetingelsene for næringen ikke er vesentlig dårligere enn i konkurrentlandene. Disse medlemmer finner at Regjeringens forslag ikke vil være tilstrekkelig for å ivareta viktige behov i norsk maritim næringsvirksomhet og gi norsk skipsfart konkurransedyktige rammevilkår. Disse medlemmer fremmer derfor et eget forslag til skipsfartsbeskatning som er egnet til å gi nødvendig konkurranseevne. En statisk betraktning av tapte skatteinntekter ved en omlegging til en lavere skipsfartsbeskatning gir ikke et rett bilde av de faktiske valgmuligheter skipsfartnæringen står overfor og kan derfor heller ikke brukes som en begrunnelse for noen overvelting av skattebelastninger fra mobile til immobile skatteobjekter. Disse medlemmer legger for øvrig til grunn en pragmatisk tilpasning av skattebestemmelsene for skipsfarten i forhold til de internasjonale rammebetingelsene næringen konkurrerer under.
Disse medlemmer fastholder nøytralitet som et bærende prinsipp i skattelovgivningen.
Disse medlemmer mener det likevel er viktig å gjøre nødvendige tilpasninger i skattesystemet når gjeldende bestemmelser skaper en åpenbar urimelig konkurransesituasjon.
Disse medlemmer fremmer derfor et forslag til beskatning av rederiene som innebærer at det ikke skal svares skatt på overskudd så lenge dette beholdes i rederiet. Uttak beskattes med 28 %. I tillegg ilegges rederiene en tonnasjeavgift som beregnes i forhold til skipets tonnasje og antall dager skipet er i drift. Disse medlemmer legger følgende retningslinjer og bestemmelser til grunn for forslaget:
Hvilke selskaper skal omfattes av ordningen?
Disse medlemmer legger til grunn at ordningen bare gjøres gjeldende for selskaper som etter skattelovens § 15 har alminnelig skatteplikt til Norge. Ordningen begrenses til aksjeselskaper, men deltakerlignende selskaper (ansvarlig selskap, kommandittselskap m.v.) kan også inkluderes dersom slikt selskap er eiet av et aksjeselskap som ikke driver annen virksomhet enn å eie andelen. NOKUS-selskaper kan på bestemte vilkår også omfattes av ordningen.
Utleie av skip
Disse medlemmer foreslår at bare eiere av skip skal omfattes av ordningen. Ved utleie må eierforholdet avklares i forhold til hvem som har avskrivningsretten for skipet. Disse medlemmer har merket seg at departementet viser til at dagens praksis er basert på en skjønnsmessig vurdering av eierforholdet i hvert enkelt tilfelle. Disse medlemmer legger til grunn at det er den som leier skipet, med avskrivningsrett, som skattemessig skal betraktes som eier og som derfor er den eneste som kan komme inn under ordningen. Disse medlemmer viser til at en slik forståelse er i overensstemmelse med gjeldende skattepraksis i andre leieforhold.
Kystfart
Disse medlemmer viser til at ordningen ikke bare skal gjelde for internasjonal skipsfart, men også for kystfart som er utsatt for tilsvarende internasjonal konkurranse. For eksempel regnes fart mellom norsk havn og norsk kontinentalsokkel som kystfart. Avgrensningen mot annen lokal kysttrafikk kan f.eks. trekkes etter samme retningslinjer som gjelder for sjømenns rett til sjømannsfradrag. Disse medlemmer har merket seg at departementet har innvendinger til en slik grensedragning og mener det ikke er saklig grunnlag for å innføre et slikt skille i forhold til beskatning av konkurranseutsatt skipsfart.
Disse medlemmer viser til at norsk kystfart stort sett er åpen for både norske og utenlandske skip og at konkurransen derfor er reell.
Disse medlemmer mener at sjømannsfradraget synes godt egnet til å foreta en grensedragning i forhold til den øvrige kysttrafikken og ser det som en fordel at avgrensningen skjer i forhold til et regelsett som er innarbeidet og kjent.
Øvre grense for selskapets egenkapital
Disse medlemmer foreslår at det innføres en maksimalgrense for selskapets egenkapital som skal angis som en prosentandel av selskapets bokførte totalkapital. Dette innebærer at gjeldsrenter tilsvarende differansen mellom totalkapitalen og egenkapitalen skal tilordnes selskapet. Disse medlemmer har merket seg at Norges Rederiforbund har foreslått at egenkapitaltaket settes til 80 %. Departementet på sin side har innvendinger til en slik stipulert gjeldsgrense og mener for øvrig at Rederiforbundets forslag om en gjeldsandel på 20 % uansett synes « svært lav ».
Disse medlemmer viser til at slike sjablonmessige grenser er vanlige i skattelovgivningen og at en avgrensning av egenkapitalen er nødvendig for å unngå 100 % egenkapitalfinansiering gjennom opplåning i næring der rentefradragene får full effekt.
Disse medlemmer ber departementet utrede spørsmålet om en maksimalgrense for egenkapitalen i rederiet og komme med forslag til prosentandel i forhold til totalt bokført kapital i selskapet.
Tonnasjeavgift
Disse medlemmer foreslår at det innføres en tonnasjeavgift etter følgende opplegg:
Avgiften ilegges pr. dag pr. skip med følgende beløp:
For de første 1.000 nettotonn svares det ingen avgift. Deretter
NOK 18 pr. 1.000 nettotonn opp til 10.000 nettotonn, deretter
NOK 12 pr. 1.000 nettotonn opp til 25.000 nettotonn, deretter
NOK 6 pr. 1.000 nettotonn.
Dette opplegget vil innebære et antatt proveny på 65-90 mill. kroner.
Disse medlemmer ser det som ønskelig at tonnasjeavgiften miljødifferensieres.
Disse medlemmer viser til at det i de seinere år har vært rettet en økende oppmerksomhet mot miljø- og sikkerhetsspørsmålene i internasjonal skipsfart. Både nasjonale og internasjonale regelverk utvikles kontinuerlig for å ivareta viktige miljø- og sikkerhetshensyn samtidig som kontrollen og oppfølgingen av gjeldende regelverk blir skjerpet. Disse medlemmer mener det er viktig at skattesystemet utformes slik at det kan gi incentiver til investeringer i best mulig miljøvennlig og sikkerhetsmessige løsninger. Riktignok setter kravet om et internasjonalt konkurransedyktig skatteregime for norsk skipsfart klare begrensninger for hvor sterkt det er mulig å dosere slike virkemidler i skatteopplegget. Disse medlemmer viser til at idé- og ressursgruppen i sitt opplegg foreslo at det skulle åpnes for overavskrivning på 20 % til nykontraheringer og kjøp av nyere annenhåndstonnasje ved overføring til en såkalt « miljøkostnadskonto ». Disse medlemmer viser videre til at det er blitt foretatt ulike studier og utredninger for om mulig å finne fram til et egnet system for miljøindeksering av skip. Det har til nå ikke vært mulig å finne fram til praktikable og allment aksepterte indekser basert på tekniske og miljømessige kriterier. Selv om skipenes standard vil variere i forhold til vedlikehold, skipstype, bruk av skipet m.v., er det likevel et gjennomgående trekk at nye skip vil fylle strengere tekniske standarder og økte miljøkrav bedre enn gamle skip.
I lys av de mange større miljøkatastrofene de seinere årene knyttet til transport på oljetankere, har disse medlemmer også vurdert å bruke anvendelse av dobbeltskrog som et miljøkriterium. I 1990 hadde bare 2 % av verdens tankflåte dobbelt skrog. Ved inngangen av 1996 har den andelen økt til 12,6 %. Denne utviklingen skyldes dels nye krav til nye og eksisterende tankskip gjennom MARPOL-konvensjonen, men særlig den nye amerikanske oljesølslovgivningen (OPA 90).
Disse medlemmer viser til at tankskip med dobbelt skrog er vesentlig dyrere å bygge enn skip med enkelt skrog. Bare 25 % av VLCCene (tankskip over 200.000 dwt) bygget på 1990-tallet har dobbelt skrog. Dette reflekterer i sterk grad det forholdet at rederiene i dag får liten uttelling i fraktmarkedet for den merkostnad som dobbeltskrog representerer.
Disse medlemmer vil ikke nå trekke en endelig konklusjon, men ber departementet vurdere ulike alternativer som alder, faktisk standard, klassifisering m.v. som mulige kriterier for en miljødifferensiert tonnasjeavgift.
Illojale tilpasninger
Disse medlemmer viser til at problemet med internprising er vel kjent innen ulike områder i skattelovgivningen og at det er en etablert praksis for hvordan gjennomskjæring skal skje der det er påvist illojalitet. Disse medlemmer legger til grunn at samme praksis og regelverk anvendes for den særskilte skipsfartsbeskatningen. Samtidig vil en beskatning av netto finansinntekter være en reell begrensning med hensyn til incentiver til skjev kapitalisering.
Disse medlemmer viser for øvrig til at departementet, i brev av 24. mai 1996 til komiteen, gir uttrykk for at den foreslåtte beskatningsformen kan gi et sterkt motiv for eierne til å foreta skjulte uttak fra selskapet for å unngå utbyttebeskatning.
Disse medlemmer kan heller ikke på dette området se at den foreslåtte ordningen vil introdusere nye og ukjente problemstillinger i forhold til illojale skattemessige disposisjoner knyttet til skatteområder med skattesatser som avviker fra den vanlige selskapsskattesatsen. Disse medlemmer legger til grunn at den ulovfestede gjennomskjæringsregelen vil komme til anvendelse på vanlig måte når slike ureglementerte uttak avdekkes.
Valutainntekter
Disse medlemmer foreslår at valutainntektene knyttes til driftsmidlene og holdes utenfor ordinært beskattede finansinntekter. Disse medlemmer legger vekt på at valutagevinster/tap på gjeld skattemessig bør samordnes med beskatningen av driftsmidlene for å unngå urimelig utslag ved at driftsmidler og valuta beskattes forskjellig. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at valutainntektene og valutakostnadene er knyttet til skipene og driften av disse. Dette samsvarer også med den etablerte skattleggingspraksis der evt. kursgevinst blir skattlagt som ordinær driftsmiddelgevinst når driftsmidler avhendes.
Beskatning av aksjeutbytte, aksjegevinster og -tap
Disse medlemmer legger vekt på at lempningene i skattevilkårene er avgrenset til selve næringsvirksomheten. Disse medlemmer foreslår derfor at selskapets skipsfartsinntekt beskattes med 28 % ved utdeling av utbytte til aksjonærene. For at norske og utenlandske aksjonærer skal behandles skattemessig likt og for å hindre at norske aksjonærer flytter til utlandet for å ta ut skattefritt utbytte, foreslår disse medlemmer at utbyttet blir skattlagt på selskapets hånd.
Disse medlemmer forslår videre at norske aksjonærer får et godtgjørelsesfradrag i utlignet skatt som svarer til selskapets skatt på det utdelte utbyttet for å motvirke dobbeltbeskatning.
For å hindre at norske aksjonærer flytter ut før aksjene selges for å slippe skatt på aksjegevinster, forutsetter disse medlemmer at ubeskattede inntekter i selskapet kommer til beskatning på aksjonærens hånd ved evt. utflytting. Disse medlemmer viser til at departementet har innvendinger til at utgangsverdien i denne sammenheng ensidig blir knyttet til selskapets bokførte egenkapital. Etter departementets syn vil dette kunne føre til at reelle gevinster på aksjer ikke kommer til beskatning ved utflytningen fordi regnskapsmessige verdier ofte vil være betydelig lavere enn den reelle verdien på de ulike aktiva i selskapet.
Disse medlemmer mener at hensynet til investorer og aksjonærer skulle tilsi at selskapene gjennomgående vil gi et rimelig realistisk anslag av eiendeler og andre aktiva. Disse medlemmer vil dessuten for sin del anta at god regnskapsskikk blir fulgt i rederiene og at faren for manipulerte regnskaper i seg selv ikke kan være et gyldig argument mot ordningen. Disse medlemmer mener det likevel kan være hensiktsmessig å vurdere en ligningsprosedyre som både kan sikre ens praksis ved beskatningen av rederiene og som kan gjøre det enklere for skattemyndighetene å foreta de nødvendige vurderingene av selskapets aktiva ved beskatning av latent skattepliktig gevinst på aksjer ved opphør av skatteplikt til Norge. Disse medlemmer vil derfor anta at det vil være hensiktsmessig å opprette en egen avdeling ved Sentralskattekontoret i Moss som skal ligningsmessig behandle alle evt. de største rederier som kommer inn under de nye skattereglene for skipsfartsbeskatning. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere en slik løsning.
Overgang til ordningen
Disse medlemmer legger til grunn at det er de alminnelige reglene for deling av selskaper som kommer til anvendelse ved overgang til den foreslåtte ordningen. Overgangen forutsettes gjort uten gevinstbeskatning. Retten til fradrag for underskudd som selskapet måtte ha opparbeidet og saldo på gevinst- og tapskonti, faller bort ved overgang til ordningen.
Opphør av særskilt beskatning
Disse medlemmer foreslår at selskapet beskattes for hele den ubeskattede verdistigningen som har funnet sted under perioden med særskilt rederibeskatning dersom vilkåret for slik beskatning faller bort. Verditilveksten beskattes på selskapets hånd i overgangsåret. Verditilveksten regnes ut som differansen mellom bokført egenkapital på overgangstidspunktet og RISK-verdien av aksjekapitalen på dette tidspunktet.
Disse medlemmer foreslår videre at gevinst/tap bokføres i opphørsåret, men at gevinster kan overføres til gevinst- og tapskontoen og inntektsføres med 20 % pr. år under forutsetning av at tilfredsstillende garanti for skatteforpliktelsene kan stilles.
Disse medlemmer legger til grunn at når et selskap har valgt beskatning av verditilveksten på egen hånd og har gått over til normal beskatning, kan selskapet ikke søke om særskilt rederibeskatning før det har gått minst 3 år.
Valgfri overgang
Disse medlemmer foreslår at selskapene stilles fritt med hensyn til overgang til normal beskatning. I så fall underlegges selskapet de samme regler som ved tvungen overgang.
Konklusjon
Disse medlemmer foreslår følgende lovendringer:
« A.
Vedtak til lov
om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).
I.
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 51 nytt åttende ledd skal lyde:
Aksjeselskaper som eier eller leier skip eller entreprenørfartøyer i fart, eller borefartøyer, kan velge en særskilt rederibeskatning slik at nettoinntekt av egne og innleide fartøyer i slike selskaper unntas fra beskatning etter denne lov. Netto finansinntekter beskattes ordinært. I tillegg skal det svares en tonnasjeavgift i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 20 om måling av fartøyer § 7 a .
Skatteloven § 58 gjelder ikke for selskaper som beskattes etter foregående ledd.
II.
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1996.
B.
Vedtak til lov
om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven).
I.
I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
Ny § 6-10 skal lyde:
Selskaper som nevnt i dette kapittel som eier eller leier skip eller entreprenørfartøyer i fart eller borefartøyer, kan velge å få sin inntekt fastsatt etter samme regler som for aksjeselskaper som nevnt i skatteloven § 51 åttende ledd. Vilkåret er at de norske selskapsdeltakerne enten er et aksjeselskap som beskattes i henhold til aksjeloven § 51 åttende ledd, eller et aksjeselskap som utelukkende eier andeler i selskap som lignes etter denne paragraf. Vilkårene i skatteloven § 51 åttende ledd vil gjelde så langt de passer for selskaper under dette kapittel som velger slik beskatning.
Ny § 7-10 skal lyde:
Norske deltakere i selskaper som faller inn under dette kapittel og som eier eller leier skip eller entreprenørfartøyer i fart eller borefartøyer, kan for sin andel i selskapet i stedet velge å bli beskattet etter de regler som gjelder for aksjeselskaper i skatteloven § 51 åttende ledd. Vilkåret er at de norske selskapsdeltakerne enten er et aksjeselskap som beskattes i henhold til aksjeloven § 51 åttende ledd, eller et aksjeselskap som utelukkende eier andeler i selskap som lignes etter denne paragraf og at dette selskapet utelukkende eier andeler i selskap som lignes etter denne paragraf og at dette selskapet undergis de samme regler og vilkår som er gitt i skatteloven § 51 åttende ledd.
§ 1-6 nytt åttende ledd skal lyde:
Så langt utbytte som avsettes i selskap som lignes etter reglene i skattelovens § 51 åttende ledd ikke er beskattet som alminnelig inntekt, skal selskapet inntektsføre et beløp svarende til det ubeskattede utbyttet tillagt beregnet skatt av dette.
II.
Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1996.
C.
Vedtak til lov
om endringer i lov av 19. juni 1964 nr. 20 om måling av fartøyer.
I.
I lov av 19. juni 1964 nr. 20 om måling av fartøyer gjøres følgende endring:
Ny § 7 a skal lyde:
For fartøyer som kommer inn under skatteloven § 51 åttende ledd skal det svares en årlig avgift til staten beregnet av nettotonnasje. Avgiften settes til pr. dag pr. skip:
For de første 1.000 nettotonn svares ingen avgift. Deretter
NOK 18 pr. 1.000 nettotonn opp til 10.000 nettotonn, deretter
NOK 12 pr. 1.000 nettotonn opp til 25.000 nettotonn, deretter
NOK 6 pr. 1.000 nettotonn.
Kongen gir nærmere forskrifter om gjennomføringen av denne paragraf.
II.
Endringen under I gis virkning fra og med inntektsåret 1996. »
Disse medlemmer fremmer foruten de bestemmelser som ligger i de foreslåtte lovendringene, følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til utfyllende lov- og forskriftsbestemmelser sammen med skatteopplegget for 1997 basert på følgende prinsipper:
| - |
Selskaper som ilegges tonnasjeavgift kan ikke drive annen virksomhet enn drift av egne eller innleide fartøyer. Selskaper kan kun eie driftsmidler som avskrives etter skatteloven § 44 A-2, bokstav e, skip, fartøyer, rigger m.v. |
| - |
Selskapet skal ikke ha ansatte. |
| - |
Langsiktig utleie av skip som i realiteten innebærer en finansieringsordning (finansiell leasing) kommer ikke inn under ordningen. |
| - |
Netto finansinntekter beregnes på grunnlag av selskapets avkastning av omløpsmidlene, herunder gevinster ved aksjesalg, redusert med selskapets gjeldsrenter og eventuelt tap ved salg av aksjer. Agiogevinst eller -tap skal ikke medtas i beregningen av netto finansinntekter. |
| - |
Aksjonærene har rett til godtgjørelse i lovlig utdelt utbytte i den utstrekning dette er beskattet i selskapet. |
| - |
Overgang til særskilt rederibeskatning forutsettes gjort uten gevinstbeskatning. Retten til fradrag for underskudd som selskapet måtte ha opparbeidet før overgangen, faller bort ved overgang til særskilt rederibeskatning. Saldo på gevinst- og tapskonti bortfaller. |
| - |
Departementet bes vurdere en hensiktsmessig tidsfrist for innmelding/utmelding av ordningen med særskilt rederibeskatning. |
| - |
Selskap undergitt særskilt rederibeskatning må utgiftsføre markedsrente beregnet av en viss del av selskapets totalkapital. Dersom selskapets renteutgifter ikke når opp til dette, skal selskapets eiere, i det forhold de har andeler i selskapet, inntektsføre resterende. |
| - |
Det vurderes opprettet en egen avdeling for skipsfartsbeskatning ved Sentralskattekontoret i Moss som forestår ligningen av alle evt. de største selskaper under ordningen. |
| - |
Dersom vilkårene for særskilt rederibeskatning faller bort, skal selskapet beskattes for den ubeskattede verditilveksten under perioden med særskilt rederibeskatning. |
|
Den ubeskattede verditilveksten settes lik differansen mellom selskapets bokførte egenkapital på tidspunktet for overgang til normal beskatning og den samlede RISK-verdi bak aksjekapitalen på dette tidspunktet. |
|
Den ubeskattede verditilveksten beskattes på selskapets hånd i overgangsåret. |
|
Dersom selskapet stiller tilfredsstillende garanti for sin skatteforpliktelse, kan den ubeskattede verditilveksten føres på selskapets gevinst- og tapskonto etter reglene i skatteloven § 44 A-7. |
|
Dersom bortfallet av vilkår for særskilt rederibeskatning skyldes salg av skip, kan selskapet innrømmes en frist på inntil 1 år fra bortfallet til å anskaffe ny tonnasje eller inngå bindende kontrakt om bygging av nytt skip. |
|
Når selskapet har valgt beskatning av verditilveksten på egen hånd og har gått over til normal beskatning, kan selskapet ikke søke om særskilt rederibeskatning før det har gått minst 3 år. |
| - |
Dersom selskapet frivillig velger å gå over til normal beskatning etter en periode med særskilt rederibeskatning, vil dette få de samme konsekvenser som for selskaper som ikke lenger fyller vilkårene for slik beskatning. |
| - |
RISK-reglene anvendes på vanlig måte. |
| - |
Dersom norske aksjonærer flytter ut fra Norge, beskattes deres andel av den ubeskattede reserven i selskapet på utflyttingstidspunktet. Gevinsten beregnes på samme måte som om selskapet ikke lenger tilfredsstiller vilkårene for særskilt rederibeskatning. |
| - |
Aksjonær- og konsernbidrag kan ikke ytes til selskaper som kommer inn under ordningen. |
| - |
Departementet bes vurdere egen bestemmelse i lov av 9. juni 1961 nr. 16 for omdannelse av personlig eiet rederi til aksjeselskap slik at overstående momenter blir ivaretatt. |
| - |
Det legges til grunn at ordningen gjøres gjeldende for skatteåret 1996.»
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.2.1 foran.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under avsnitt 1.2.1 foran.