Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende

I.

I lov av 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker gjøres følgende endringer:

§ 14 annet og nytt tredje ledd skal lyde:

       I tilfeller som nevnt i første ledd nr 4 til 8 kan registrering likevel skje når innehaveren av den eldre rett samtykker, og det ikke foreligger annen registreringshindring.

       For vin og brennevin kan det ikke registreres varemerker som består av eller inneholder geografiske vin- eller brennevinsbetegnelser med mindre varen har den geografiske opprinnelsen som betegnelsen utpeker.

§ 29 første punktum skal lyde:

       Kongen kan ved forskrift bestemme at et varemerke som er registrert i en fremmed stat, på nærmere fastsatte vilkår skal kunne registreres her i riket således som det er gyldig registrert i den fremmede stat.

II.

I lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) skal i kapittel V etter § 40 ny overskrift og ny § 41 lyde:

Tilbakehold av varer som krenker immaterialrettigheter

§ 41.

       I midlertidige forføyninger til sikring av immaterialrettigheter etter tvangsfullbyrdelsesloven § 15-13 skal det angis hvilke varer tollvesenet skal holde tilbake og i hvor lang tid tollvesenet skal søke å avdekke slike varer. Retten underretter tollvesenet om forføyningen. Er saksøkeren pålagt å stille sikkerhet for mulig erstatning til vareeieren, underrettes tollvesenet først når saksøkeren har stilt sikkerhet. I underretningen skal retten ta med de tilleggsopplysninger om varene som den har kjennskap til og som kan hjelpe tollvesenet til å avdekke varer som skal holdes tilbake.

       Når tollvesenet har mottatt underretning fra namsretten om at det skal holde angitte varer tilbake fra frigjøring, skal det søke å avdekke slike varer som det får til tollbehandling. Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om tollvesenets kontroll av varer som skal tilbakeholdes til sikring av immaterialrettigheter.

       Når tollvesenet har avdekket varer som det skal holde tilbake, skal det straks gi varsel om dette til namsretten, saksøkeren, vareeieren og i tilfelle den som representerer vareeieren overfor tollvesenet eller som på vareeierens vegne har omsorg for varen ved innførsel. I varselet skal det opplyses om at varene blir holdt tilbake i samsvar med den midlertidige forføyningen inntil namsretten eller saksøkeren bestemmer annet eller namsretten gir beskjed om at forføyningen er rettskraftig opphevet eller falt bort.

       Dersom retten mottar melding fra tollvesenet om at det har til tollbehandling varer som ikke skal frigjøres, skal retten straks sette en kort frist for saksøkeren til å reise søksmål mot vareeieren om det krav forføyningen skal sikre, med mindre retten allerede har fastsatt en slik frist. Namsretten kan etter begjæring beslutte at en part skal ha adgang til å undersøke varene hos tollvesenet. Er forføyningen besluttet uten innkalling til muntlig forhandling, kan vareeieren og enhver annen som er rammet av forføyningen, kreve etterfølgende muntlig forhandling som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 15-10.

       Tollvesenets tilbakehold av varene fritar ikke vareeieren fra plikten til å legge frem tolldeklarasjon for varene og til å betale toll, avgifter og omkostninger. Saksøkeren er ansvarlig ved siden av vareeieren for skyldig lagerleie, og skal varsles etter § 47 annet ledd på samme måte som vareeieren før varen kan tvangsselges på grunn av manglende betaling av lagerleie. For øvrig kan varen ikke tvangsselges etter § 30, § 47 og § 53 før den kan frigjøres.

       Opphever retten forføyningen eller treffer den avgjørelse om at forføyningen er falt bort, skal den underrette tollvesenet om det når avgjørelsen er rettskraftig. I tilfeller som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 15-12 kan tollvesenet anmode retten om å treffe avgjørelse om at forføyningen er falt bort.

III.

I lov av 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gjøres følgende endringer:

§ 13 skal lyde:

       En søknad om patent må ikke endres slik at det søkes patent på noe som ikke fremgikk av søknaden da den ble inngitt.

§ 14 oppheves.

§ 19 annet ledd skal lyde:

       Etter at søkeren er underrettet om at patent kan meddeles, kan patentkravene ikke endres slik at patentvernets omfang utvides.

§ 46 skal lyde:

       Innehaveren av et patent på en oppfinnelse hvis utnyttelse er avhengig av et patent som tilhører en annen, kan få tvangslisens til å utnytte den oppfinnelsen som beskyttes av det sistnevnte patentet når den førstnevnte oppfinnelsen utgjør et viktig teknisk fremskritt av vesentlig økonomisk betydning i forhold til den sistnevnte oppfinnelsen.

       Innehaveren av patentet på den oppfinnelsen som tvangslisensen gjelder, har rett til å få tvangslisens på rimelige vilkår til å utnytte den andre oppfinnelsen.

§ 49 skal lyde:

       Tvangslisens kan bare meddeles den som har forsøkt å oppnå lisens på rimelige vilkår ved avtale, og som kan antas å være i stand til å utnytte oppfinnelsen på en måte som er forsvarlig og i samsvar med lisensen.

       En tvangslisens er ikke til hinder for at patenthaveren selv utnytter oppfinnelsen eller meddeler lisenser.

       En tvangslisens kan bare gå over til andre i forbindelse med den virksomheten som den utnyttes i eller tok sikte på å skulle utnyttes i. En tvangslisens etter § 46 første ledd kan dessuten bare gå over til andre sammen med det avhengige patentet.

       For halvlederteknologi kan tvangslisens bare meddeles for offentlig ikke-kommersiell utnyttelse eller for å avhjelpe virkningene av en atferd som ved dom eller forvaltningsvedtak er fastslått å være konkurranseskadelig.

IV.

I lov av 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) gjøres følgende endringer:

§ 9 skal lyde:

Uriktige geografiske betegnelser for vin og brennevin

       Det er forbudt i næringsvirksomhet å anvende geografiske vin- eller brennevinsbetegnelser for vin og brennevin som ikke har den geografiske opprinnelsen som betegnelsen utpeker. Dette gjelder selv om den faktiske opprinnelsen også er angitt, eller den geografiske betegnelsen er oversatt eller følges av uttrykk som « slag », « type », « imitasjon » e l.

Nåværende § 9 blir ny § 8 a.

§ 18 første ledd første punktum skal lyde:

       Overtredelse av § 7, § 8 eller § 8a påtales ikke av det offentlige uten fornærmedes begjæring.

V.

I lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) gjøres følgende endringer:

§ 15-3 første ledd annet punktum skal lyde:

       Dersom begjæringen gjelder et formuesgode eller en annen gjenstand, kan begjæringen også settes fram for namsretten på det stedet hvor godet eller gjenstanden er eller ventes å komme i nær fremtid.

§ 15-13 skal lyde:

Særregler om midlertidige forføyninger til sikring av immaterialrettigheter

       Til sikring av immaterialrettigheter kan retten som midlertidig forføyning mot vareeieren, jf tolloven § 1 nr 3, beslutte at tollvesenet skal holde varer tilbake fra frigjøring, når innførsel av varen vil utgjøre et inngrep i en immaterialrettighet. Retten kan beslutte dette selv om vareeieren er ukjent. Forføyningen skal i så fall besluttes uten innkalling til muntlig forhandling, og det skal ikke fastsettes en frist for saksøkeren til å reise søksmål om kravet. Fra det tidspunkt tollvesenet holder varer tilbake i samsvar med forføyningen, får vareeieren stilling som saksøkt.

       For midlertidige forføyninger etter paragrafen her gjelder i tillegg til loven her reglene i tolloven § 41. § 15-9 gjelder ikke.

Nåværende § 15-13 blir ny § 15-14.

VI.

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser