9. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak til lov
om endringer i lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (Kredittilsynet) (EØS-tilpasning) og lov av 15. juli 1949 nr. 1 om Norges Kommunalbank m.m.

I.

I lov av 15. juli 1949 nr. 1 om Norges Kommunalbank gjøres følgende endringer:

§ 10 tredje ledd oppheves.

II.

I lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (Kredittilsynet) gjøres følgende endringer:

Ny § 3a skal lyde:

       Valgt revisor i institusjoner som nevnt i § 1 første ledd plikter straks å rapportere til Kredittilsynet ethvert forhold vedrørende virksomheten som denne får kjennskap til under utøvelsen av sin revisjonsvirksomhet som kan

1. innebære en overtredelse av bestemmelser som regulerer institusjonens virksomhet, dersom overtredelsen kan medføre tilbakekall av institusjonens tillatelse til å drive virksomhet,
2. skade den fortsatte drift av institusjonen, eller
3. medføre at regnskapene ikke godkjennes eller at det tas forbehold.

       Rapporteringsplikten etter første ledd gjelder tilsvarende for forhold som revisor får kjennskap til under utøvelse av sin revisjonsvirksomhet for foretak som institusjonen har nære forbindelser med. Med «nære forbindelser» menes en situasjon der to eller flere fysiske eller juridiske personer som er knyttet til hverandre ved

a) kapitalinteresse, dvs. ved å ha eller kontrollere minst 20 % av et foretaks stemmeretter eller kapital, eller
b) kontroll, dvs. ved en forbindelse mellom et hovedforetak og et underforetak eller ved en tilsvarende forbindelse mellom enhver fysisk eller juridisk person og et foretak. Kontroll ansees som hovedregel å foreligge der personer eller foretak eier eller kontrollerer minst 20 % av aksjene eller stemmene i institusjonen, og der institusjonen eier eller kontrollerer minst 20 % av aksjene eller stemmene i et foretak, eller der foretak inngår i samme konsern som institusjonen. Ethvert underforetak av et underforetak anses også som datterforetak av hovedforetaket som står i spissen for foretakene. En situasjon der to eller flere fysiske eller juridiske personer er varig knyttet til en person ved kontroll, anses også som en nær forbindelse mellom slike personer.

       Departementet kan gi nærmere regler om hva som skal regnes som nære forbindelser.

       Forhold som revisor rapporterer i aktsom god tro til Kredittilsynet skal ikke anses som brudd på taushetsplikten etter lov, forskrift eller avtale, og ikke medføre ansvar.

§ 7 første ledd skal lyde:

       Tilsynets styremedlemmer og tjenestemenn har taushetsplikt overfor uvedkommende om det som de får kjennskap til i sitt arbeid om en kundes forhold. De må heller ikke gjøre bruk av det i ervervsvirksomhet. Taushetsplikten etter denne bestemmelse og forvaltningslovens bestemmelser gjelder ikke overfor Norges Bank eller tilsynsmyndigheter i andre EØS-land som fører tilsyn som nevnt i § 1 første ledd nr. 1-6 eller nr. 13, eller tilsyn med forvaltningsselskap for verdipapirfond. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at Kredittilsynet gir opplysninger til børs med tillatelse etter børsloven § 1-2, Verdipapirsentralen eller oppgjørssentral som nevnt i verdipapirhandelloven §§ 2-3 eller 4- 8, om forhold som er nødvendig for utførelsen av disse institusjonenes lovbestemte oppgaver. Departementet kan gi regler om at taushetsplikten ikke skal gjelde overfor tilsynsmyndigheter fra annet enn EØS-land når disse fører tilsyn som nevnt i tredje punktum. Departementet kan gi nærmere regler om Kredittilsynets utveksling av opplysninger med de myndigheter og organer taushetsplikten ikke gjelder overfor.

III.

I lov av 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgende endring:

§ 3 første ledd skal lyde:

       En sparebank kan ikke drive bankvirksomhet uten tillatelse av Kongen og kan ikke begynne virksomheten før vedtektene er godkjent av Kongen. En sparebank skal ha forretningskontor og hovedkontor i Norge. Med tillatelse av Kredittilsynet kan en sparebank ha avdeling eller filial innen den kommune hvor banken har sitt sete, og med tillatelse av Kongen også utenfor denne kommune.

IV.

I lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker gjøres følgende endring:

§ 8 første ledd skal lyde:

       En forretningsbank kan ikke bli registrert før Kongen har gitt den tillatelse til å drive bankvirksomhet. En forretningsbank skal ha forretningskontor og hovedkontor i Norge. Med tillatelse av Kredittilsynet kan en forretningsbank ha avdeling eller filial innen den kommune hvor banken har sitt sete, og med tillatelse av Kongen også utenfor denne kommune.

V.

I lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endringer:

§ 2-1 første ledd skal lyde:

       Et forsikringsselskap kan ikke drive virksomhet uten tillatelse av Kongen, som kan sette vilkår for tillatelsen. Et forsikringsselskap skal ha forretningskontor og hovedkontor i Norge.

VI.

I lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endring:

§ 3-3 første ledd skal lyde:

       Finansieringsforetak kan ikke drive virksomhet uten tillatelse av Kongen. Dette gjelder ikke foretak som nevnt i § 1-4 annet ledd. Finansieringsforetak skal ha forretningskontor og hovedkontor i Norge.

VII.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Oslo, i finanskomiteen, den 28. november 1996.

Bjørnar Olsen, Magnhild Meltveit Kleppa, Per-Kristian Foss,
leder. ordfører. sekretær.