2.1 Innledning
Sammendrag
Departementet har kommet til at skattereglene for utenlandske artister bør utformes som en inntektsskatt, men fortsatt gis i en egen lov. Artistskattereglene vil fravike i så stor grad fra det vanlige skattesystemet at det ikke er hensiktsmessig å inkorporere reglene i skatteloven, skattebetalingsloven og ligningsloven. Det vil gi en bedre oversikt over systemet dersom reglene om beskatning av utenlandske artister, skattebetaling og ligning samles i en egen lov.
Etter departementets syn bør inntektsbeskatningen av utenlandske artister legges nær opp til den modellen som anvendes i OECDs mønsteravtale. Dette vil gjøre det mulig å dra nytte av den praksis som har nedfelt seg i tilknytning til mønsteravtalen, og som de fleste norske skatteavtaler følger. Videre vil man ved å anvende rammen for beskatning etter OECDs mønsteravtale, få interne regler som er tilpasset avgrensningene i skatteavtalene Norge har inngått med andre stater. Departementet ser det som en fordel at den interne beskatningsretten tilpasses den beskatningsrett som skatteavtalene gir.
Skattereglene bør også i rimelig grad ta hensyn til norske arrangørers konkurranse overfor utenlandske når det gjelder mulighetene for å engasjere internasjonalt kjente og attraktive artister. I denne sammenheng har departementet lagt vekt på en samordning med de regler som gjelder bl.a. i våre nærmeste naboland. At OECDs mønsteravtale legges til grunn er også riktig i så måte.
Komiteens merknader
Komiteen mener det bør være vesentlig å legge opp til et enkelt beskatningssystem for utenlandske artister, og at reglene bør samles i en egen lov. Komiteen er enig i at regelverket bør legges tett opp til andre lands beskatning og finner at OECDs mønsteravtale er et godt utgangspunkt for de norske beskatningsreglene. Komiteen viser til at Sverige har gjennomført en omlegging av beskatning av utenlandske artister som følger hovedlinjene i OECDs mønsteravtale.
2.2 Skattesubjektene
Sammendrag
OECDs mønsteravtale artikkel 17 punkt 1 bestemmer at uansett reglene i artikkel 14 om fritt yrke og artikkel 15 om lønnsarbeid i privat tjeneste, kan inntekt som en person bosatt i en av statene oppebærer ved personlig virksomhet i den annen stat som artist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist, musiker eller idrettsutøver, skattlegges i den annen stat.
Etter departementets syn bør den nye loven om beskatning av utenlandske artister omfatte den samme personkretsen som OECDs mønsteravtale artikkel 17.
Artikkel 17 refererer seg til artister og idrettsutøvere. Det er ikke mulig å gi en presis definisjon av « artist », men artikkelen regner opp noen eksempler på personer som vil bli ansett som artister. Disse eksemplene anses ikke for å være uttømmende. På den ene siden omfatter begrepet « artist » f.eks. sceneopptreden, filmskuespiller og skuespiller i reklamefilm. Artikkelen kan også anvendes på inntekt mottatt for opptreden som har politisk, sosialt, religiøst eller veldedig innhold. For eksempel vil sang, opplesning eller annen underholdningsmessig opptreden omfattes av skatteplikten. På den annen side omfatter den ikke utenlandske foredragsholdere som driver ren foredrags- eller forkynnelsesvirksomhet eller administrativt personale eller støttestab (f.eks. kamerafolk for en film, produsenter, filminstruktører, koreografer, teknisk stab, « road crew » for en popgruppe osv.). Det stilles ikke som vilkår for skatteplikt etter de nye artistskattereglene at artisten utfører arbeidet i noens tjeneste, slik skatteloven § 15 d gjør.
Begrepet idrettsutøver skal ikke være begrenset til å gjelde deltakelse i tradisjonelle idrettsarrangementer. Det vil også dekke f.eks. golfspillere, hesteryttere, motorsportutøvere, seilere osv.
Departementet foreslår at loven også, på samme måte som artikkel 17 punkt 1, skal omfatte personer som deltar i andre aktiviteter, som f.eks. inntekter fra biljard-, sjakk- og bridgeturneringer.
At man nå ønsker å bruke OECDs modell ved beskatningen av utenlandske artister, medfører ikke at kretsen av skattepliktige utvides i særlig grad i forhold til ordningen med honoraravgift.
En endring gjelder likevel ved innspilling av film og ved opptak til bruk for radio eller TV. Departementet foreslår at også slik virksomhet skal omfattes av skatteplikten. Slik ordningen med honoraravgift praktiseres i dag betales det ikke avgift for innspilling av film og opptak til bruk for radio eller TV. I Ot.prp. nr. 33 (1961-1962) side 4 sies det at utlendinger som medvirker ved innspilling av film og opptak til bruk for radio eller televisjon blir avgiftspliktig av derved opptjent honorar eller godtgjørelse. I det opplegget som ble vedtatt, ble imidlertid utenlandske artister som engasjeres av NRK fritatt for avgift. I praksis har dette blitt tolket slik at det ikke skal betales avgift av honorar og godtgjørelse ved innspilling av film og ved opptak for radio eller TV. Etter departementets syn er det ikke tungtveiende hensyn som taler for at denne gruppen skal behandles forskjellig fra annen type opptreden i underholdningsøyemed. I utlandet er det vanlig at opptaksopptreden faller inn under den særlige artistbeskatningen.
Departementet finner det mest hensiktsmessig å avgrense skatteplikten mot de tilfeller filmteam eller TV-selskaper uten norsk tilknytning kommer til Norge for å gjøre opptak, og oppholdet her er av kort varighet. Det vil bli praktisk vanskelig å beskatte artister som sporadisk utøver virksomhet her når det ikke er noen norsk oppdragsgiver som har engasjert artisten og som har ansvaret for produksjonen. Se forslaget § 3 tredje ledd.
OECDs mønsteravtale artikkel 17 punkt 1 regulerer inntekt som tilfaller den enkelte artist eller idrettsmann for deres personlige virksomhet. I punkt 2 reguleres de situasjoner der inntekten fra deres aktivitet tilfaller andre personer. Artikkel 17 punkt 2 åpner for at inntekt fra artistisk virksomhet som tilfaller andre enn artisten selv, kan skattlegges på mottakerens hånd. Dette gjelder både når mottakeren er en annen person og når mottakeren er et foretak. Departementet foreslår at når hele honoraret utbetales under ett til en artist som er representant/oppdragsgiver, skal denne artisten være skattesubjekt. På samme måte skal det foretaket som mottar inntekt fra artistisk virksomhet være skattesubjekt. I stedet for å skattlegge hver artist for den del av lønnen hans som korresponderer med opptredenen, foreslår departementet at det honoraret som tilfaller foretaket, skattlegges på foretakets hånd.
Komiteens merknader
Komiteen viser til at forslaget til hvem som skal falle innenfor skattereglene i stor grad følger de samme grenser som for dagens honoraravgift. Komiteen er enig i at dagens praksis med fritak for filminnspilling og opptak for radio og TV ikke videreføres, det finnes i dag ingen grunner til at en av de mest kommersielle delene av kultur/underholdningstilbudet skal ha et slikt fritak. Komiteen har for øvrig ingen merknader til § 1 og § 2 i loven, samt skatteloven § 15 første ledd bokstav d femte punktum og skatteloven § 15 nytt tredje ledd.
2.3 Skattegrunnlaget
Sammendrag
Etter departementets forslag skal skattegrunnlaget for utenlandske artister og artistforetak være bruttoinntekten av artistaktiviteten i Norge. Dette omfatter alt økonomisk vederlag som opptjenes her, uten hensyn til om betalingen skjer før, under eller etter oppholdet. Inn under bruttoinntekten går også dekning av omkostninger og naturalytelser i forbindelse med oppholdet og artistopptredenen. Fradrag for omkostninger som artister selv har dekket, gis ikke. Dermed oppnås det generelt at skattegrunnlaget blir alle brutto ytelser, uten reduksjon for kostnader m.v. til opptjeningen. Ved fastsettingen av skattesats tas det hensyn til hvordan skattegrunnlaget er utformet.
Av rimelighetsgrunner har departementet likevel lagt inn to lempninger i det angitte, brutto skattegrunnlag. For det første foreslås at dokumenterte utgifter til reise, kost og losji holdes utenfor skattegrunnlaget. Det innebærer at når artister selv dekker slike utgifter av sitt brutto honorar, reduseres honoraret med utgifter før skatteberegning. Når artister får slike utgifter dekket av arrangør eller andre (som kontant refusjon eller som gratisytelse), betyr lempningen at artister slipper tillegg i bruttoinntekten på grunn av dekningen. Lempningen omfatter også artistens dekning av reise, kost og losji for utenlandske medarbeidere som deltar på reisen. Lempningen omfatter imidlertid ikke andre driftsutgifter under oppholdet, f.eks. til leie av lokaler, lønn til utenlandske eller norske medhjelpere osv.
For det andre foreslås det at artistens dekning av agentprovisjon trekkes fra i bruttoskattegrunnlaget. Dette skaper likhet mellom de tilfeller der provisjonen dekkes av arrangør, og dermed reduserer bruttohonoraret fra denne til artisten, og de tilfeller der artisten tilregnes et større bruttohonorar som så provisjonen dekkes av.
Skatt skal svares både når artisten er engasjert av andre og når han arrangerer forestillingen selv. I det siste tilfellet er det billettinntektene eller annet vederlag som er grunnlaget for beregning av skatt.
Dersom en person både instruerer en forestilling og selv opptrer i den, eller instruerer og produserer et fjernsynsprogram eller en film og samtidig selv har en rolle i fjernsynsprogrammet/filmen, foreslår departementet at inntekten fra slike aktiviteter beskattes etter samme regler som gjelder i OECDs mønsteravtale artikkel 17. Dette innebærer at man må se på hvilken aktivitet som er den dominerende.
Inntekt som en impresario mottar for å arrangere en artists eller idrettsutøvers opptreden er ikke omfattet av forslaget, men inntekt de mottar på vegne av en artist eller idrettsutøver skal omfattes.
Skatteplikten må også omfatte tilfeller der inntekten mottas etter utreise fra Norge. Også slik etterbetalt inntekt vil være vunnet ved opptreden i Norge. Forskudd på honorar før innreise må ses på samme måten.
Komiteens merknader
Komiteen er enig i at skattegrunnlaget skal være den bruttoinntekt som opptjenes med basis i artistoppholdet i Norge. Komiteen er videre enig i at det kun skal være to unntak fra bruttobeskatninger - utgifter til reise, kost og losji og agentprovisjon. Komiteen mener dette må sees i sammenheng med skattesatsen som er foreslått til 15 %. En eventuelt høyere skattesats bør medføre en ny vurdering av hvilke omkostninger som skal kunne trekkes fra i bruttoinntekt. Komiteen vil vise til at utenlandske artister som selv står som arrangør skal svare skatten av billettinntekter o.l. Med en bruttoinntektsbeskatning vil dette innebære at f.eks. lokalleie og andre utgifter ikke går til fratrekk for de artister som selv står for arrangementet, dette tilsier at skattesatsen ikke bør settes høyere enn 15 %.
Komiteen mener det er viktig at skattereglene ikke blir fortolket så strengt at man skattlegger deltagelse i reportasjer fra Norge beregnet for utenlandske TV-stasjoner o.l.
Komiteen viser til at § 3 tredje ledd gir en avgrensning for deltagelse i film, fjernsyns- eller lydopptak som ikke har skattemessig eller ervervsmessig tilknytning til Norge.
Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til utkastets § 3.
2.4 Unntak fra skatteplikten
Sammendrag
Etter dagens regler er det svært mange fritak fra plikten til å betale honoraravgift. Etter departementets oppfatning bør en ha færrest mulig unntak fra utenlandske artisters plikt til å betale skatt av inntekt opptjent her i landet. Slik systemet har fungert til nå, har fritakene vært med på å favorisere noen former for kultur framfor andre og dessuten vært med på å forskjellsbehandle arrangører. Departementet legger også vekt på at støtte til bestemte kulturformål bør skje ved direkte tilskudd, ikke indirekte gjennom skattesystemet. Videre har fritakene også medført at utenlandske artister skattemessig kan ha blitt behandlet lempeligere enn norske artister.
Departementet mener likevel at ordningen med fritak for honoraravgift i forbindelse med offentlig støttet kulturutveksling bør opprettholdes. Det foreslås derfor at inntekt som en artist eller idrettsutøver mottar her i landet for opptreden i et arrangement som er ledd i slik kulturutveksling, ikke skal skattlegges etter reglene i den foreslåtte loven. Arrangement som er ledd i slik kulturutveksling, skal forstås som arrangement som i sin helhet eller for det vesentligste er finansiert med statlige, fylkeskommunale eller kommunale midler og/eller med midler fra en annen stats myndigheter. Dette er i samsvar med OECDs anbefaling. Se forslaget § 5.
At en institusjon eller forening mottar offentlig støtte til virksomheten vil ikke medføre at alle dens arrangementer er forestillinger som er ledd i kulturutveksling. Det må i denne forbindelse kreves at offentlige myndigheter yter økonomisk støtte ut over de ordinære tilskudd, for å få i stand dette spesielle arrangementet. Det vil bli utarbeidet retningslinjer som Sentralskattekontoret for utenlandssaker skal legge til grunn i sin vurdering av søknader om et arrangement skal anses som ledd i offentlig støttet kulturutveksling.
Komiteens merknader
Komiteen er enig i at det kun bør gis fritak fra reglene for opptredener som er et ledd i kulturutvekslingsavtaler som hovedsakelig finansieres ved offentlig støtte. Komiteen forutsetter at det føres en streng praksis i forhold til godkjenning etter fritaket.
Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til utkastets § 5.
2.5 Skattepliktens varighet
Sammendrag
Departementet foreslår at utenlandske artister, uansett hvor lenge de skal oppholde seg her i landet, beskattes etter de foreslåtte regler de første seks månedene de oppholder seg her. Det vil ikke være adgang for artisten til å kreve seg lignet etter de alminnelige skatteregler med henvisning til at oppholdet vil vare ut over seks måneder. Varer oppholdet lenger enn seks måneder vil skatteplikten reguleres av bestemmelsene i den alminnelige skatteloven av 18. august 1911 nr. 8. Etter skatteloven § 17 annet ledd annet punktum kan en person som er her midlertidig, bli skattepliktig som innenlandsboende ved et sammenhengende opphold av minst seks måneders varighet.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens synspunkt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at dobbeltbeskatningsproblem som følge av ulik varighet av skatteplikt ved utflytting/opphold i utlandet generelt er regulert i bilaterale skatteavtaler.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den vanlige praksis i Norge for hvor lenge nordmenn skal oppholde seg i utlandet før de blir ansett som skattemessig bosatt i det andre landet er 1 år. Disse medlemmer registrerer at selv om Regjeringen ikke har vært villig til å praktisere 6-måneders regelen for utflyttede nordmenn, så velger man i forbindelse med utlendingers opphold i Norge å kreve full norsk skatteplikt etter 6 måneder.
2.6 Skattesatsene
Sammendrag
Av administrative grunner er det nødvendig med en enkel beskatning som arrangørene m.v. kan administrere uten ligning. På denne bakgrunn foreslår departementet at artister underlegges en ren bruttobeskatning med flat sats.
En del av artistene vil være trygdet her i tiden de oppholder seg i Norge. Det foreslås likevel ut fra forenklingshensyn at alle artister betaler en lik bruttosats.
Utenlandske artister skal underlegges en bruttobeskatning, det vil si at det ikke gis fradrag for utgifter til inntekts ervervelse, dog med de lempninger som er nevnt i avsnitt 5.2.3 i proposisjonen. I tillegg vil artister som er trygdet i sitt hjemland ikke få trygderettigheter i Norge. Det er derfor rimelig at bruttosatsen ligger lavere enn det som er gjennomsnittsskatten for tilsvarende inntekter for nordmenn. Skattesatsen bør fastsettes ut fra en avveining mellom hensynet til at utenlandske artister ikke skal ha en mer lempelig beskatning enn norske artister ved utøvelse av virksomhet i Norge og hensynet til norske artisters konkurransesituasjon og den beskatning utenlandske artister underlegges i våre naboland. Departementet vil på denne bakgrunn foreslå at alle utenlandske artister betaler en bruttosats på 15 %. Dette skal gjelde både når artisten er engasjert av andre og når artisten selv står som arrangør.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, mener det er hensiktsmessig at skattesatser fastsettes i det årlige skattevedtaket. Flertallet mener at skattesatsen bør fastsettes ut fra en avveiing mellom hensynet til at utenlandske artister ikke skal ha en mer langsiktig beskatning enn norske artister ved virksomhet i Norge, og hensynet til norske artisters konkurransesituasjon i utlandet. Artistskatter bør derfor sees i sammenheng med resten av skattesystemet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen støtter forslaget om 15 % som skattesats, og viser til sine merknader under pkt. 2.3 om sammenhengen mellom skattesatsen og fradragsmulighetene i bruttoinntekten. Disse medlemmer mener denne sammenhengen tilsier at satsen fastsettes i loven og ikke for det enkelte skatteåret.
Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag til ny § 4 i loven:
« Lov om skatt på honorarer til utenlandske artister m.v.
§ 4 skattesatsen skal lyde:
Det skal svares 15 % skatt av inntekt etter § 3. »
2.7 Arbeidsgiveravgift
Sammendrag
Departementet foreslår en ordning der oppdragsgiver eller arrangør ikke skal betale arbeidsgiveravgift uansett om artisten normalt ville bli ansett for å være i oppdragsgivers eller arrangørs tjeneste. Bakgrunnen for dette forslaget er at det ofte er vanskelig å definere hvem som er oppdragsgiver i det enkelte tilfelle. Et slikt fritak fra arbeidsgiveravgift vil ha liten provenymessig betydning, fordi det i dag som regel ikke betales arbeidsgiveravgift av det beløp artister er honoraravgiftspliktige for. Dette skyldes at oppdragstakerne i de fleste tilfellene anses som selvstendig næringsdrivende.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til forslaget om at det ikke skal beregnes arbeidsgiveravgift.