29. Del V Ytelser knyttet til livsløp og familiesituasjon

Kapittel 14. Ytelser ved fødsel og adopsjon

       Bestemmelser om

- formål står i § 14-1
- medlemskap står i § 14-2
- arbeidsgiverens plikt til å utbetale ytelser i utlandet står i § 14-3
- fødselspenger står i §§ 14-4 til 14-11
- engangsstønad ved fødsel står i § 14-12
- svangerskapspenger står i § 14-13
- adopsjonspenger står i §§ 14-14 til 14-19
- engangsstønad ved adopsjon står i § 14-20
- tidskonto for fødsels- og adopsjonspenger står i §§ 14-21 til 14-29
- forskrifter står i § 14-30.
§ 14-1. Formål

       Formålet med ytelser etter dette kapitlet er å sikre inntekt for foreldre i forbindelse med fødsel og adopsjon.

§ 14-2. Medlemskap

       Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende er medlem i trygden.

§ 14-3. Arbeidsgiverens plikt til å utbetale ytelser i utlandet

       Når et medlem som arbeider i utlandet, har rett til en ytelse etter dette kapitlet, utbetaler arbeidsgiveren ytelsen og får refusjon fra trygden.

I. Ytelser ved fødsel
§ 14-4. Generelle bestemmelser om fødselspenger

       Ved fødsel ytes det fødselspenger til barnets mor dersom hun har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før fødselen. Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet.

       Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt en ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8 eller stønad ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9, eller enten fødselspenger, svangerskapspenger eller adopsjonspenger etter kapitlet her.

       For at faren skal ha rett til fødselspenger, må både han og moren fylle vilkårene i første ledd. På det tidspunktet farens permisjon tar til, må han dessuten fylle vilkårene for rett til sykepenger og ha vært i arbeid i minst de siste to ukene.

       Det er et vilkår for rett til fødselspenger at vedkommende ikke er i arbeid. Ved delvis fravær fra arbeidet ytes det graderte fødselspenger, se også §§ 14-21 til 14-29.

       Det er et vilkår for rett til fødselspenger etter fødselen at vedkommende har omsorgen for barnet. For moren gjelder likevel ikke dette vilkåret de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen.

§ 14-5. Beregning av fødselspenger - feriepenger

       Fødselspengene til hver av foreldrene beregnes på grunnlag av vedkommendes inntekt etter de samme reglene som for sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Det ytes ikke fødselspenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet.

       For en kvinne som mottar dagpenger under arbeidsløshet eller sykepenger etter § 8-49, skal inntektsgrunnlaget pr. uke fastsettes ut fra inntekten i de beste seks månedene av de siste ti månedene før fødselen.

       Fødselspenger ytes for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag.

       Trygden yter feriepenger til arbeidstakere med 10,2 % av utbetalte fødselspenger. Det ytes feriepenger for de første 12 ukene av hver stønadsperiode. Dersom dekningsgraden for fødselspengene er 80 % av full dagsats, ytes det feriepenger for de første 15 ukene.

§ 14-6. Dekningsgrad for fødselspenger

       Ved stønadsperiodens begynnelse kan moren velge utbetaling av fødselspenger enten med full dagsats eller med 80 % av full dagsats med tilsvarende forlengelse av stønadsperioden. Valget av dekningsgrad gjelder for hele stønadsperioden og omfatter også fødselspenger til faren.

§ 14-7. Stønadsperioden for fødselspenger

       Fødselspenger kan ytes i en stønadsperiode på opptil 260 stønadsdager (52 uker) med redusert dagsats, eller 210 stønadsdager (42 uker) med full dagsats, se § 14-6.

       Med de begrensninger som følger av §§ 14-8 til 14-11 kan stønadsperioden deles mellom foreldrene når begge fyller vilkårene for rett til fødselspenger etter § 14-4.

       Ved flerbarnsfødsler blir stønadsperioden forlenget med 35 stønadsdager (7 uker) for hvert barn mer enn ett dersom redusert dagsats er valgt. Dersom full dagsats er valgt, blir forlengelsen 25 stønadsdager (5 uker). Foreldrene står fritt med hensyn til hvordan de vil dele forlengelsen seg imellom, også slik at det uten hinder av bestemmelsen i § 14-9 første ledd kan ytes ugraderte fødselspenger til begge foreldrene samtidig.

       Stønadsperioden regnes sammenhengende fra det tidspunktet perioden begynner å løpe, se § 14-8. Den gjenværende del av stønadsperioden kan likevel utsettes når den som mottar fødselspenger har lovbestemt ferie. Når ferien er slutt, må den gjenværende del av stønadsperioden tas umiddelbart.

       Etter fødselen kan stønadsperioden utsettes dersom moren eller barnet er innlagt i helseinstitusjon. Stønadsperioden kan utsettes også i andre særlige tilfeller når moren er for syk til å ta seg av barnet.

       Fødselspenger ytes ikke etter at barnet har fylt to år, se likevel §§ 14-21 til 14-29.

       Dersom barnet dør i stønadsperioden, ytes det fødselspenger i opptil 30 stønadsdager (6 uker) av den gjenværende del av stønadsperioden.

§ 14-8. Stønadsperiode for moren

       Stønadsperioden regnes fra det tidspunktet moren slutter i arbeid, og senest fra tre uker (15 stønadsdager) før fødselen. Dette gjelder uavhengig av om hun har valgt utbetaling av fødselspenger med full eller med redusert dagsats, se § 14-6. Dersom hun helt eller delvis lar være å nytte retten til fødselspenger i de siste tre ukene før fødselen, blir stønadsperioden tilsvarende kortere.

       Moren kan påbegynne stønadsperioden opptil 12 uker (60 stønadsdager) før fødselen.

       Moren skal ha fødselspenger de første seks ukene (30 stønadsdagene) etter fødselen.

       Til moren kan det ytes fødselspenger for den del av stønadsperioden som ikke er forbeholdt faren, se § 14-10.

       Moren har likevel rett til hele stønadsperioden

a) når faren ikke har rett til fødselspenger,
b) når moren er alene om omsorgen for barnet,
c) når det etter § 14-10 femte til sjuende ledd er gjort unntak fra bestemmelsene om fedrekvoten.
§ 14-9. Stønadsperiode for faren

       Når moren har mottatt fødselspenger for de første seks uker etter fødselen, har faren rett til fødselspenger for den gjenværende del av stønadsperioden dersom moren

a) gjenopptar arbeidet,
b) påbegynner eller gjenopptar utdanning på heltid,
c) er så syk at hun er helt avhengig av hjelp fra faren til å ta seg av barnet,
d) er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet.

       Farens rett etter første ledd bokstavene c og d gjelder også i de første seks ukene etter fødselen.

       Dersom moren delvis gjenopptar arbeidet og mottar graderte fødselspenger, kan det ytes graderte fødselspenger til faren i samme tidsrom. Farens fødselspenger kan da ikke utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende morens stillingsdel.

       Dersom morens rett til fødselspenger er opptjent ved deltidsarbeid, blir farens fødselspenger redusert tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid.

       Hvis moren dør, har faren rett til fødselspenger for den gjenværende del av stønadsperioden. Det samme gjelder når faren har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5. Faren har rett til fødselspenger etter dette leddet selv om moren ikke hadde rett til fødselspenger, og selv om han har overtatt omsorgen i løpet av de første seks ukene etter fødselen.

§ 14-10. Fedrekvote

       Dersom morens yrkesaktivitet i opptjeningstiden har svart til minst halv stilling og faren fyller vilkårene for rett til fødselspenger, er 20 stønadsdager (4 uker) av stønadsperioden forbeholdt faren (fedrekvote). Hvis faren helt eller delvis lar være å ta ut fedrekvoten, blir stønadsperioden tilsvarende kortere.

       Når faren bare har rett til reduserte fødselspenger etter § 14-9 tredje ledd, kan han når han skal ta ut fedrekvoten velge ureduserte fødselspenger mot at fedrekvoten blir tilsvarende forkortet. Den samlede stønadsperioden blir da like mye forkortet.

       Faren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om vilkårene i § 14-9 første ledd bokstavene a til d er oppfylt.

       Fedrekvoten kan benyttes helt ut samtidig med at moren mottar graderte fødselspenger på opptil 50 % etter § 14-4 fjerde ledd eller etter bestemmelsene om tidskonto i §§ 14-21 til 14-29.

       Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd

a) dersom sykdom gjør det urimelig å kreve at fedrekvoten blir benyttet,
b) dersom faren har vært arbeidsløs og begynner i arbeid i løpet av de siste seks månedene av morens permisjonstid
c) dersom faren er arbeidstaker og i forbindelse med sitt arbeidsforhold har et langvarig opphold i utlandet som gjør det vanskelig å komme hjem for å ta ut fedrekvoten,
d) dersom faren er selvstendig næringsdrivende i en mindre virksomhet, eneaksjonær e.l., og det kan godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil medføre betydelige økonomiske problemer,
e) dersom faren har et uregelmessig arbeidsforhold og det kan godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil skape betydelige problemer i forhold til arbeidet. Yrker med skiftordninger eller sesongsvingninger gir alene ikke grunn til unntak.

       For å få unntak etter femte ledd må det godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil gi urimelige utslag.

       Selv om ingen av vilkårene i femte ledd bokstavene a til e er oppfylt, kan det i helt spesielle tilfeller gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd dersom uforutsette hendinger gjør det urimelig å kreve uttak av fedrekvoten.

§ 14-11. Sykepenger i stønadsperioden for fødselspenger

       I stønadsperioden ytes det sykepenger i stedet for fødselspengene dersom den som mottar fødselspenger blir arbeidsufør på grunn av sykdom. Det samme gjelder dersom moren er arbeidsufør når stønadsperioden tar til.

       Sykepengene skal svare til fødselspengene for den gjenværende del av stønadsperioden som vedkommende kan benytte, se §§ 14-7 til 14-10.

§ 14-12. Engangsstønad ved fødsel

       Til en kvinne som føder barn, men ikke har rett til fødselspenger, ytes det engangsstønad for hvert barn.

       Stortinget fastsetter engangsstønadens størrelse.

       Engangsstønaden reduseres med sykepenger som er utbetalt etter fødselen.

       Dersom det ytes fødselspenger utbetales engangsstønaden i den utstrekning stønaden overstiger utbetalte fødselspenger.

       Dersom moren dør i forbindelse med fødselen, har faren rett til engangsstønad. Det er et vilkår at han har omsorgen for barnet og at stønaden ikke allerede er utbetalt til moren.

       Faren har rett til engangsstønad også dersom han i stønadsperioden har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5. Retten gjelder selv om moren har fått utbetalt engangsstønad.

§ 14-13. Svangerskapspenger

       En kvinne har rett til svangerskapspenger dersom hun etter bestemmelser i lov eller forskrift blir pålagt å slutte i arbeidet fordi hun er gravid, og det ikke er mulig å omplassere henne til annet høvelig arbeid i bedriften.

       Fraværet under svangerskapet må medføre tap av pensjonsgivende inntekt. Hun må ha vært i arbeid i minst to uker (opptjeningstid, se § 8-2) før hun etter pålegg må slutte i arbeidet. Inntektsgrunnlaget for svangerskapspenger må på årsbasis utgjøre minst halvparten av grunnbeløpet, se fjerde ledd.

       Svangerskapspenger ytes fra det tidspunktet kvinnen er pålagt å slutte i arbeidet, og fram til tre uker før fødselen. Fra det sistnevnte tidspunktet ytes det fødselspenger etter bestemmelsene i §§ 14-3 til 14-11.

       Svangerskapspengene beregnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Det ytes ikke svangerskapspenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet.

II. Ytelser ved adopsjon
§ 14-14. Generelle bestemmelser om adopsjonspenger

       Ved adopsjon av barn under 15 år ytes det adopsjonspenger. Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til adopsjonspenger.

       For at ektefeller som adopterer sammen, skal ha rett til adopsjonspenger, må begge ha vært yrkesaktive med pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før de overtar omsorgen for barnet. Den pensjonsgivende inntekten til hver av ektefellene må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet.

       Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt en ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8 eller stønad ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9, eller enten fødselspenger, svangerskapspenger eller adopsjonspenger etter kapitlet her.

       Det er et vilkår for rett til adopsjonspenger at vedkommende ikke er i arbeid. Når ektefeller adopterer sammen, ytes adopsjonspenger til den som er borte fra arbeidet for å ha omsorgen for barnet. Ved delvis fravær ytes det graderte adopsjonspenger, se også §§ 14-21 til 14-29.

       Til et medlem i trygden som adopterer alene, ytes det adopsjonspenger dersom vedkommende fyller vilkårene i denne paragrafen.

§ 14-15. Beregning av adopsjonspenger

       Adopsjonspengene beregnes etter de samme bestemmelsene som fødselspenger, se § 14-5.

       Bestemmelsene i § 14-6 om dekningsgrad for fødselspenger gjelder tilsvarende for adopsjonspenger.

§ 14-16. Stønadsperioden for adopsjonspenger

       Adopsjonspenger kan ytes i en stønadsperiode på opptil 245 stønadsdager (49 uker) med redusert dagsats, eller 195 stønadsdager (39 uker) med full dagsats.

       Dersom flere barn er adoptert samtidig, blir stønadsperioden forlenget med 35 stønadsdager (7 uker) for hvert barn mer enn ett når redusert dagsats er valgt. Dersom full dagsats er valgt, blir forlengelsen 25 stønadsdager (5 uker). Foreldrene står fritt med hensyn til hvordan de vil fordele forlengelsen seg imellom, også slik at det kan ytes ugraderte adopsjonspenger til begge foreldrene samtidig.

       Stønadsperioden regnes sammenhengende fra det tidspunktet adoptivforeldrene overtar omsorgen for barnet. Den gjenværende del av stønadsperioden kan likevel utsettes når den som mottar adopsjonspenger, har lovbestemt ferie. Når ferien er slutt, må den gjenværende del av stønadsperioden tas umiddelbart.

       Dersom barnet eller den av adoptivforeldrene som mottar adopsjonspenger, er innlagt i helseinstitusjon, kan den gjenværende del av stønadsperioden utsettes. Stønadsperioden kan utsettes også i andre særlige tilfeller når den av adoptivforeldrene som mottar adopsjonspenger, er for syk til å ta seg av barnet.

       Retten til adopsjonspenger må nyttes innen to år etter at adoptivforeldrene overtok omsorgen for barnet, se likevel §§ 14-21 til 14-29.

§ 14-17. Deling av stønadsperioden for adopsjonspenger

       Ektefeller som adopterer sammen, kan dele stønadsperioden mellom seg.

       Når en av foreldrene har mottatt adopsjonspenger, har den andre rett til adopsjonspenger for den gjenværende del av stønadsperioden dersom den som har mottatt adopsjonspenger

a) gjenopptar arbeidet,
b) påbegynner eller gjenopptar utdanning på heltid,
c) er så syk at hun eller han er helt avhengig av hjelp fra den andre av foreldrene til å ta seg av barnet,
d) er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av barnet.

       Når begge foreldrene er delvis borte fra arbeidet på grunn av omsorg for barnet, ytes det graderte adopsjonspenger. Adopsjonspengene til hver av dem kan da ikke utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende den andres stillingsdel.

§ 14-18. Obligatorisk kvote

       Hver av adoptivforeldrene må benytte minst 20 stønadsdager (fire uker) av stønadsperioden. Dersom den ene av adoptivforeldrene helt eller delvis lar være å ta ut denne delen av stønadsperioden, blir stønadsperioden tilsvarende kortere.

       Hver av foreldrene kan ta ut kvoten uten hensyn til om vilkårene i § 14-17 andre ledd bokstavene a til d er oppfylt.

       Kvoten kan benyttes helt ut samtidig med at den andre av foreldrene mottar graderte adopsjonspenger på opptil 50 % etter § 14-14 eller etter bestemmelsene om tidskonto i §§ 14-21 til 14-29.

       Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd

a) dersom sykdom gjør det urimelig å kreve at kvoten blir tatt ut,
b) dersom den ene av foreldrene har vært arbeidsløs og begynner i arbeid i løpet av de siste seks månedene av den andres permisjonstid,
c) dersom den ene av foreldrene i forbindelse med sitt arbeidsforhold har langvarig opphold i utlandet som gjør det vanskelig å komme hjem for å ta ut kvoten,
d) dersom den ene av foreldrene er selvstendig næringsdrivende i en mindre virksomhet, eneaksjonær e.l., og det kan godtgjøres at uttak av kvoten vil medføre betydelige økonomiske problemer,
e) dersom den ene av foreldrene har et uregelmessig arbeidsforhold, og det kan godtgjøres at uttak av kvoten vil skape betydelige problemer i forhold til arbeidet. Yrker med skiftordninger eller sesongsvingninger gir alene ikke grunn til unntak.

       For å få unntak etter fjerde ledd må det godtgjøres at uttak av kvoten vil gi urimelige utslag.

       Selv om ingen av vilkårene i fjerde ledd bokstavene a til e er oppfylt, kan det i helt spesielle tilfeller gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd dersom uforutsette hendinger gjør det urimelig å kreve uttak av kvoten.

§ 14-19. Sykepenger i stønadsperioden for adopsjonspenger

       I stønadsperioden ytes det sykepenger i stedet for adopsjonspengene dersom den som mottar adopsjonspenger blir arbeidsufør på grunn av sykdom. Det samme gjelder dersom vedkommende er arbeidsufør når stønadsperioden tar til.

       Sykepengene skal svare til adopsjonspengene for den gjenværende del av stønadsperioden som vedkommende kan benytte, se §§ 14-16 til 14-18.

§ 14-20. Engangsstønad ved adopsjon

       Til medlemmer som adopterer barn under 15 år, men ikke har rett til adopsjonspenger, ytes det engangsstønad for hvert barn. Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til engangsstønad.

       Stortinget fastsetter engangsstønadens størrelse.

       Engangsstønaden reduseres med sykepenger som er utbetalt etter omsorgsovertakelsen.

       Dersom det ytes adopsjonspenger, utbetales engangsstønaden i den utstrekning stønaden overstiger utbetalte adopsjonspenger.

III. Tidskonto for forlenget uttak av fødsels- og adopsjonspenger
§ 14-21. Tidskonto og tidskontoperiode - definisjoner

       Med tidskonto menes forlenget uttak av fødsels- og adopsjonspenger i kombinasjon med delvis gjenopptakelse av arbeidet.

       Arbeidstakere baserer det forlengede uttaket av stønad i kombinasjon med gjenopptakelse av arbeidet på en avtale med arbeidsgiver. Selvstendig næringsdrivende og frilansere baserer det forlengede uttaket av stønad på en utbetalingsavtale med trygdekontoret.

       Med tidskontoperioden menes varigheten av forlenget uttak av fødselspenger eller adopsjonspenger kombinert med delvis gjenopptakelse av arbeidet.

§ 14-22. Tidskontoens størrelse ved uttak av fødselspenger

       Den som har rett til fødselspenger etter §§ 14-4 til 14-11, kan ta ut opptil 195 stønadsdager (39 uker) med redusert dagsats (80 %), eller 145 stønadsdager (29 uker) med full dagsats i kombinasjon med gjenopptakelse av arbeidet. I tillegg kan hele eller deler av den ekstra stønadsperioden som gis for hvert barn mer enn ett ved flerbarnsfødsler, benyttes som tidskonto, se § 14-7 tredje ledd.

       Det er et vilkår for rett til uttak av tidskonto at den stønadsberettigede før fødselen har arbeidet i mer enn halv stilling enten som arbeidstaker, eller som selvstendig næringsdrivende og/eller frilanser. Unntatt fra tidskontouttaket er

a) de tre ukene (15 stønadsdagene) før fødselen som er forbeholdt moren, se § 14-8 første ledd,
b) de første seks ukene (30 stønadsdagene) etter fødselen som er forbeholdt moren, se § 14-8 tredje ledd,
c) de fire ukene (20 stønadsdagene) som er forbeholdt faren (fedrekvote), se § 14-10.
§ 14-23. Prosentsatser for uttak av fødselspenger i forbindelse med tidskonto

       I forbindelse med tidskonto kan uttak av fødselspenger skje som enten 10, 20, 25, 40 eller 50 % av valgt dagsats, se § 14-6.

       Prosentsatsene i første ledd svarer til 90, 80, 75, 60 og 50 % av full stilling, se arbeidsmiljøloven § 31 A nr. 1.

       Den som ikke har arbeidet i full stilling før fødselen, kan i forbindelse med tidskonto redusere sin stilling til de prosentdeler av full stilling som er angitt i andre ledd. Det prosentvise uttaket av fødselspenger skal svare til den prosentvise reduksjonen av arbeidstiden.

§ 14-24. Perioden for uttak av tidskonto ved fødsel

       Uttak av tidskonto i forbindelse med fødsel er begrenset til en periode på 104 uker, dvs. to år.

       Den korteste perioden for uttak av tidskonto er 12 uker.

§ 14-25. Tidskontoens størrelse ved uttak av adopsjonspenger

       Den som mottar adopsjonspenger etter §§ 14-14 til 14-19, kan ta ut opptil 195 stønadsdager (39 uker) med redusert dagsats eller 145 stønadsdager (29 uker) med full dagsats i kombinasjon med delvis gjenopptakelse av arbeidet. I tillegg kan hele eller deler av den ekstra stønadsperioden som gis for hvert barn mer enn ett når flere barn er adoptert samtidig, benyttes som tidskonto, se § 14-16 andre ledd.

       Det er et vilkår for rett til uttak av tidskonto at den stønadsberettigede før adopsjonen har arbeidet i mer enn halv stilling enten som arbeidstaker, eller som selvstendig næringsdrivende og/eller frilanser.

§ 14-26. Prosentsatser for uttak av adopsjonspenger i forbindelse med tidskonto

       I forbindelse med tidskonto kan uttak av adopsjonspenger skje som enten 10, 20, 25, 40 eller 50 % av valgt dagsats, se § 14-15.

       Prosentsatsene i første ledd svarer til 90, 80, 75, 60 og 50 % av full stilling, se arbeidsmiljøloven § 31 A nr. 1.

       Den som ikke har arbeidet i full stilling før adopsjonen, kan i forbindelse med tidskonto redusere sin stilling til de prosentdeler av full stilling som er angitt i andre ledd. Det prosentvise uttaket av adopsjonspenger skal svare til den prosentvise reduksjonen av arbeidstiden.

§ 14-27. Perioden for uttak av tidskonto ved adopsjon

       Uttak av tidskonto i forbindelse med adopsjon er begrenset til en periode på 104 uker, dvs. to år.

       Den korteste perioden for uttak av tidskonto er 12 uker.

§ 14-28. Endring av avtale om tidskonto for fødsels- eller adopsjonspenger

       Den tidskontomodell som er valgt etter avtale med arbeidsgiveren kan i tidskontoperioden endres eller opphøre bare ved

a) opphør av arbeidsforhold
b) bortfall av omsorgsansvar
c) graviditet eller adopsjon
d) andre særlige forhold.
§ 14-29. Sykepenger i tidskontoperioden

       I tidskontoperioden ytes det sykepenger i stedet for fødsels- eller adopsjonspenger dersom den stønadsberettigede blir arbeidsufør på grunn av sykdom.

       Sykepengene skal erstatte fødsels- eller adopsjonspenger og arbeidsinntekt.

IV, Forskrifter
§ 14-30. Forskrifter

       Departementet gir forskrifter til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette kapitlet.

Kapittel 15. Stønad til enslig mor eller far

       Bestemmelser om

- formål står i § 15-1
- generelle vilkår for rett til stønad står i §§ 15-2 til 15-6
- overgangsstønad står i §§ 15-7 til 15-9
- fødselsstønad står i § 15-10
- stønad til barnetilsyn står i § 15-11
- utdanningsstønad står i § 15-12
- tilskott og lån for å komme i arbeid står i § 15-13
- forholdet til andre folketrygdytelser m.m. står i § 15-14.
§ 15-1. Formål

       Formålet med stønad etter dette kapitlet er å sikre inntekt for medlemmer som har aleneomsorg for barn, og å gi disse medlemmene midlertidig hjelp til selvhjelp slik at de kan bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid.

§ 15-2. Forutgående medlemskap

       Det er et vilkår for rett til stønad etter dette kapitlet at vedkommende har vært medlem i trygden i de siste tre årene før hun eller han setter fram krav om stønad.

       Vilkåret i første ledd gjelder ikke for en flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden.

       Departementet gir forskrifter om unntak fra bestemmelsen i første ledd.

§ 15-3. Opphold i Norge

       Det er et vilkår for rett til stønad etter dette kapitlet at medlemmet og barnet oppholder seg i Norge.

       Medlemmet får likevel stønad under utenlandsopphold dersom

a) oppholdet ikke er ment å vare mer enn seks måneder regnet fra utreisedagen, eller
b) oppholdet skyldes arbeid for en norsk arbeidsgiver.
§ 15-4. Ugift, separert eller skilt mor eller far

       For å få rett til stønad må medlemmet være ugift, separert eller skilt.

       Faktisk samlivsbrudd er likestilt med separasjon fra og med den måneden et av følgende vilkår er oppfylt:

a) Det er reist separasjons- eller skilsmissesak og det er gått minst seks måneder siden saken ble reist.
b) Det er reist sak, og det er gått minst seks måneder siden det forelå begjæring om mekling for meklingsinstansen etter ekteskapsloven § 26.
c) Det er reist sak, og det er gått minst ett år siden samlivsbruddet.
d) Spesielle forhold har gjort det vanskelig å reise sak, og det er gått minst ett år siden samlivsbruddet.

       Sak om separasjon eller skilsmisse er tidligst reist når det foreligger stevning for domstolene eller begjæring hos fylkesmannen.

§ 15-5. Enslig mor eller far

       Medlemmet må være enslig mor eller far med aleneomsorg for barn. Som mor eller far regnes også den som på grunn av dødsfall har fått foreldreansvaret etter barneloven § 36.

       En mor eller far har aleneomsorgen for et barn når vedkommende varig har klart mer av den daglige omsorgen enn den andre av foreldrene. Ingen av foreldrene anses å ha aleneomsorgen for barnet ved boforhold som nevnt i § 1-5 fjerde ledd, eller ved andre nære boforhold.

       Det gis ikke stønad dersom medlemmet lever sammen med en person hun eller han har barn med eller er skilt eller separert fra.

       En enslig mor kan miste retten til stønad hvis barnets far ikke er kjent og hun lever sammen med en mann som ikke kan utelukkes å være faren.

       Departementet gir forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene i denne paragrafen.

§ 15-6. Når stønad kan gis - barnets alder

       Stønad etter dette kapitlet kan gis til et medlem som har omsorgen for barn som ennå ikke har fullført tredje skoleår.

       Når barnet har fullført tredje skoleår, gjelder følgende:

a) Overgangsstønad etter § 15-7 kan gis i en omstillingsperiode etter separasjon eller skilsmisse, eller etter samlivsbrudd mellom ugifte foreldre, når barnet trenger mer omsorg enn det som er vanlig for jevnaldrende, og når det gis utdanningsstønad.
b) Stønad til barnetilsyn etter § 15-11 kan gis når barnet trenger mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende, og når fraværet fra hjemmet på grunn av arbeid eller utdanning er mer langvarig eller uregelmessig enn det en vanlig arbeidsdag medfører.
c) Utdanningsstønad etter § 15-12 kan gis i en nødvendig utdanningsperiode etter separasjon eller skilsmisse, eller etter samlivsbrudd mellom ugifte foreldre, når omsorgen for barnet har vært til hinder for utdanning på et tidligere tidspunkt.
d) Tilskott og lån for å komme i arbeid etter § 15-13 kan gis i en omstillingsperiode etter separasjon eller skilsmisse, eller etter samlivsbrudd mellom ugifte foreldre, når omsorgen for barnet har vært til hinder for arbeid på et tidligere tidspunkt.
§ 15-7. Overgangsstønad

       Overgangsstønad gis til en enslig mor eller far som midlertidig er ute av stand til å forsørge seg ved eget arbeid på grunn av omsorg for barn eller på grunn av nødvendig utdanning, se § 15-6.

       Til en enslig kvinne som skal ha barn, ytes det overgangsstønad i opptil to måneder før fødselen.

       Årlig overgangsstønad svarer til summen av grunnbeløpet og særtillegget etter ordinær sats.

§ 15-8. Refusjon i underholdsbidrag

       Dersom medlemmet og de barna hun eller han har omsorgen for, har rett til underholdsbidrag som samlet overstiger bidragsforskott til barna etter forskotteringsloven, har folketrygden krav på refusjon for utbetalt overgangsstønad.

       Folketrygdens refusjonskrav dekkes ved at folketrygden overtar 70 % av medlemmets samlede krav på underholdsbidrag utover bidragsforskott til barna. Refusjonskravet er likevel begrenset til overgangsstønad som utbetales for samme periode. Overgangsstønaden utbetales etter bestemmelsene i § 22-9.

       Når det er satt fram krav om eller det blir gitt overgangsstønad, skal bidragsfogden av eget tiltak fastsette eller endre bidrag dersom det er grunnlag for det etter bestemmelsene i barneloven med forskrifter. Bidraget kan ikke settes høyere enn nødvendig for å dekke folketrygdens krav på refusjon for full overgangsstønad.

§ 15-9. Arbeidsinntekt m.m.

       Overgangsstønaden reduseres på grunnlag av arbeidsinntekt som medlemmet har eller kan forventes å få.

       Overgangsstønaden skal ikke reduseres hvis arbeidsinntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet. Stønaden reduseres med 40 % av inntekt over halvparten av grunnbeløpet.

       Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, og fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14.

       Departementet gir forskrifter om fastsetting og endring av forventet arbeidsinntekt. Det kan herunder gjøres unntak fra bestemmelsene i § 22-12.

§ 15-10. Fødselsstønad til enslig mor

       Til en enslig kvinne som får barn, ytes det en engangs fødselsstønad.

       Stortinget fastsetter stønadens størrelse.

       Stønaden eller en del av den kan helt eller delvis utbetales før fødselen dersom det er mest tjenlig for forsørgeren.

§ 15-11. Stønad til barnetilsyn

       Stønad til barnetilsyn ytes til en enslig mor eller far som må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre på grunn av opplæring/utdanning eller arbeid utenfor hjemmet.

       Stortinget fastsetter normalsatsene for stønad til barnetilsyn.

       Stønaden kan forhøyes når de faktiske og nødvendige utgiftene til barnetilsyn er høyere enn de fastsatte satsene, og

a) tilsynet gjelder et barn under 18 måneder,
b) tilsynet gjelder et barn som er sykt eller har særlige problemer,
c) tilsynet gjelder flere barn og minst ett av dem er under skolepliktig alder,
d) forsørgeren har mer langvarig eller uregelmessig fravær fra hjemmet enn det som er vanlig,
e) forsørgeren er under utdanning, eller
f) tilsynsutgiftene er særlig tyngende.

       Dersom behovet for tilsyn er mindre enn 20 timer pr. måned, reduseres samlet stønad med 40 % av normalsatsen for tilsyn med det første barnet. Stønaden skal likevel ikke reduseres hvis tilsynsutgiftene utgjør mer enn 40 % av normalsatsen for tilsyn med det første barnet.

       Den samlede stønaden til barnetilsyn kan ikke overstige et beløp som svarer til fire ganger den sats Stortinget har fastsatt for tilsyn med det første barnet.

§ 15-12. Utdanningsstønad

       Stønad etter denne paragrafen gis til en enslig mor eller far som tar nødvendig utdanning eller opplæring for å bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Det gis vanligvis ikke stønad etter at yrkeskompetanse er oppnådd.

       Stønad etter denne paragrafen kan gis i forbindelse med

a) yrkesutdanning i opptil tre år,
b) videregående utdanning som ikke gir yrkeskompetanse, men som er et ledd i en utdanningsplan,
c) påbygging på tidligere utdanning slik at medlemmet samlet får opptil tre års yrkesutdanning.

       Utdanningsstønad gis bare for tidsrom da den enslige moren eller faren har rett til overgangsstønad.

       Utdanningsstønad skal dekke visse skoleutgifter og reiseutgifter. Det kan også ytes stønad til dekning av nødvendige ekstra boutgifter og flytteutgifter i forbindelse med utdanningen.

       Uten hensyn til bestemmelsene i denne paragrafen kan det gis utdanningsstønad til en enslig mor eller far som deltar som oppfølgingsleder/brukerkontakt i oppfølgingsvirksomhet som tar sikte på å kvalifisere og stimulere enslige forsørgere til arbeid og utdanning.

       Departementet gir forskrifter om utdanningsstønad. Det kan herunder gis bestemmelser om vilkår for utdanningsstønad, om hvilke utgifter som kan dekkes og om fastsetting av stønad.

§ 15-13. Tilskott og lån for å komme i arbeid

       Til en enslig mor eller far kan det ytes tilskott til dekning av flytteutgifter dersom det er nødvendig for at hun eller han kan komme i arbeid. I særlige tilfeller kan det gis tilskott og/eller lån for at vedkommende kan komme i gang med egen virksomhet, eller tilskott til anskaffelse av utstyr for at vedkommende kan forsørge seg helt eller delvis ved eget arbeid.

       Departementet gir forskrifter om vilkår for og fastsetting av ytelser etter denne paragrafen.

§ 15-14. Forholdet til andre folketrygdytelser m.m.

       Overgangsstønad etter dette kapitlet faller bort i den utstrekning vedkommende mottar tilsvarende ytelser i form av alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførestønad eller pensjon eller overgangsstønad som gjenlevende ektefelle. Det samme gjelder når vedkommende mottar avtalefestet pensjon med statstilskott.

Kapittel 16. Ytelser til tidligere familiepleier

       Bestemmelser om

- formål står i § 16-1
- vilkår for rett til ytelser står i §§ 16-2 til 16-6
- pensjon og overgangsstønad står i § 16-7 og E§ 16-8
- utdanningsstønad og tilskott og lån står i § 16-9
- bortfall av ytelser står i § 16-10
§ 16-1. Formål

       Formålet med ytelser etter dette kapitlet er å sikre inntekt for enslige medlemmer som har vært familiepleiere, se § 16-5, og som ikke kan forsørge seg selv etter at pleieforholdet er opphørt.

§ 16-2. Forutgående medlemskap

       Det er et vilkår for rett til pensjon eller overgangsstønad etter dette kapitlet at vedkommende var medlem i trygden i minst tre år fram til pleieforholdet opphørte.

       Vilkåret i første ledd gjelder ikke en tidligere familiepleier som etter fylte 16 år har vært medlem i trygden med unntak av maksimum 5 år. Det er et vilkår at familiepleieren har vært medlem i minst ett år fram til han eller hun setter fram krav om ytelser.

§ 16-3. Fortsatt medlemskap

       Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende er medlem i trygden.

§ 16-4. Enslig person

       Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at familiepleieren var ugift (§ 1-5) i minst fem år under pleieforholdet, og er ugift når hun eller han setter fram krav om stønad.

§ 16-5. Krav til pleieforholdet

       Det er et vilkår for rett til ytelser at familiepleieren i minst fem år har hatt nødvendig tilsyn med og pleie av en nærstående. Det er også et vilkår at den som ble pleid, mottok pensjon fra folketrygden eller var medlem i trygden med et medlemskap som omfattet pensjonskapitlene. Pleieforholdet må i det vesentlige ha forhindret familiepleieren fra å forsørge seg selv ved annet arbeid.

       Som nærstående regnes foreldre, besteforeldre, fosterforeldre, søsken, onkler og tanter. I særlige tilfeller kan også andre personer anses som nærstående.

       Ved vurderingen av om tilsynet og pleien var nødvendig, legges det blant annet vekt på alderen, helsetilstanden og bosituasjonen til den som ble pleid.

       Det er et vilkår for rett til ytelser at pleieforholdet er opphørt.

§ 16-6. Nedsatt inntektsevne m.m.

       Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at pleieforholdet har ført til at vedkommende ikke kan forsørge seg selv ved eget arbeid, og for øvrig ikke har tilstrekkelige midler til livsopphold.

§ 16-7. Pensjon eller overgangsstønad

       Til en tidligere familiepleier som fyller vilkårene i §§ 16-2 til 16-6, ytes det pensjon eller overgangsstønad.

       Det ytes overgangsstønad dersom vedkommende bare i en overgangsperiode ikke kan forsørge seg selv.

       Den årlige ytelsen utgjør summen av grunnpensjonen og særtillegget, se § 3-2 og § 3-3.

       Ytelser til personer som er innlagt i institusjon eller sitter i fengsel, fastsettes etter bestemmelsene i §§ 3-27 til 3-29.

§ 16-8. Arbeidsinntekt m.m.

       Pensjonen eller overgangsstønaden reduseres på grunnlag av arbeidsinntekt som den tidligere familiepleieren har eller kan forventes å få. Ved fastsetting av forventet inntekt legges det blant annet vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet, og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid.

       Pensjonen eller overgangsstønaden skal ikke reduseres hvis den faktiske eller forventede arbeidsinntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet. Ytelsen reduseres med 40 % av inntekt over halvparten av grunnbeløpet.

       Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, og fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14.

       Departementet gir forskrifter om fastsetting og endring av forventet arbeidsinntekt. Det kan herunder gjøres unntak fra bestemmelsene i § 22-12.

§ 16-9. Utdanningsstønad og tilskott og lån for å komme i arbeid

       Til en tidligere familiepleier kan det ytes utdanningsstønad etter § 15-12 og tilskott og/eller lån etter § 15-13 for at vedkommende kan komme i arbeid.

§ 16-10. Bortfall av ytelser

       Ytelser etter dette kapitlet faller bort når familiepleieren

a) fyller 67 år
b) får rett til uførepensjon eller foreløpig uførestønad, eller
c) mottar avtalefestet pensjon med statstilskott.

       Ytelsene faller også bort når medlemmet gifter seg, se også § 1-5.

       Blir ekteskapet oppløst ved skilsmisse før det er gått to år, kan vedkommende igjen få ytelser etter dette kapitlet.

       Dør ektefellen, får den gjenlevende rett til pensjon etter kapittel 17 uten hensyn til varigheten av ekteskapet. Det kan da også gis stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad.

       En tidligere familiepleier kan få ytelser etter tredje og fjerde ledd bare dersom vilkårene for rett til ytelser etter dette kapitlet var oppfylt da pleieforholdet opphørte.

       Dersom den tidligere familiepleieren har rett til pensjon eller overgangsstønad etter dette kapitlet og samtidig fyller vilkårene for tilsvarende ytelser etter kapittel 17, får han eller hun den største av ytelsene.

Kapittel 17, Ytelser til gjenlevende ektefelle

       Bestemmelser om

- formål står i § 17-1
- personkrets står i § 17-2
- medlemskap står i § 17-3 og § 17-4
- pensjon og overgangsstønad står i §§ 17-5 til 17-8
- fødselsstønad, stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad, og tilskott og lån står i § 17-9
- ytelser til gjenlevende skilt person står i § 17-10
- bortfall av ytelser til gjenlevende ektefelle står i § 17-11
- pensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade, står i § 17-12.
§ 17-1. Formål

       Formålet med ytelser etter dette kapitlet er å sikre inntekt for gjenlevende ektefelle.

§ 17-2. Personkrets

       Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for ytelser til gjenlevende ektefelle, se også § 17-10 og § 17-12 andre ledd.

       En person har rett til ytelser etter dette kapitlet i samme utstrekning som en gjenlevende ektefelle dersom vedkommendes ektefelle er forsvunnet og det er avsagt kjennelse eller dom for at han eller hun formodes å være død.

       Samboere og partnere som nevnt i § 1-5 har rett til ytelser etter dette kapitlet i samme utstrekning som ektefeller.

§ 17-3. Forutgående medlemskap

       Det er et vilkår for rett til pensjon eller overgangsstønad at den avdøde

a) i de siste tre årene fram til dødsfallet var medlem i trygden,
b) i de siste tre årene fram til dødsfallet mottok pensjon etter denne loven, eller
c) var flyktning (§ 1-7) og medlem i trygden.

       Vilkåret i første ledd bokstav a er ikke oppfylt dersom den avdøde var arbeidsufør, men ikke hadde rett til uførepensjon fordi vilkåret om forutgående medlemskap i § 12-2 første ledd ikke var oppfylt.

       Vilkåret i første ledd gjelder ikke når den gjenlevende er flyktning (§ 1-7) og medlem i trygden.

       Vilkåret i første ledd gjelder ikke dersom den avdøde var medlem i trygden på dødsfallstidspunktet og da

a) ikke hadde fylt 24 år, eller
b) hadde vært medlem etter fylte 16 år med unntak av maksimum 5 år.

       Den gjenlevende har rett til ytelser etter fjerde ledd tidligst fra det tidspunktet den avdøde ville ha vært medlem i ett år dersom dødsfallet ikke hadde skjedd.

§ 17-4. Fortsatt medlemskap

       Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende er medlem i trygden.

       Den som ikke fyller vilkåret i første ledd, får likevel pensjon eller overgangsstønad dersom den avdøde eller den gjenlevende har minst 20 års samlet botid, se § 3-5 åttende ledd. Dersom både den avdøde og den gjenlevende har mindre enn 20 års botid, ytes det

a) tilleggspensjon,
b) grunnpensjon etter en trygdetid som svarer til det antall poengår tilleggspensjonen er beregnet etter.

       Det ytes særtillegg på grunnlag av samme trygdetid som grunnpensjonen ytes etter.

       Pensjon eller overgangsstønad etter unntaksbestemmelsene i § 17-3 fjerde og femte ledd, tilleggspensjon etter bestemmelsene i § 3-21 om medregning av framtidige pensjonspoeng for unge uføre, og garantert tilleggspensjon etter bestemmelsene i § 3-22 beholdes bare så lenge den gjenlevende er medlem i trygden. Det samme gjelder pensjon eller overgangsstønad til en flyktning som får pensjonen beregnet på grunnlag av bestemmelsene i § 3-2 sjette ledd og § 3-9 tredje ledd.

§ 17-5. Vilkår for pensjon

       Det er et vilkår for rett til pensjon at den gjenlevende

a) var gift med den avdøde i minst fem år,
b) har eller har hatt barn med sin avdøde ektefelle, eller
c) hadde omsorgen for den avdødes barn (§ 1-6) på dødsfallstidspunktet. Ekteskapet og omsorgen for barnet etter dødsfallet må til sammen ha vart minst fem år.
§ 17-6. Vilkår for overgangsstønad

       Til en gjenlevende ektefelle som ikke fyller vilkårene i § 17-5, ytes det overgangsstønad dersom

a) medlemmet ikke kan skaffe seg arbeidsinntekt på grunn av omsorg for et barn som enten ikke har fullført tredje skoleår, eller trenger vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende,
b) medlemmet har fått innvilget utdanningsstønad til nødvendig utdanning som er påbegynt innen to år etter dødsfallet, eller
c) medlemmet er i en omstillingsperiode etter dødsfallet.

       En gjenlevende ektefelle som på dødsfallstidspunktet hadde omsorgen for den avdødes barn (§ 1-6), har rett til overgangsstønad så lenge omsorgen varer, eller til vedkommende fyller vilkårene for rett til pensjon, se § 17-5 bokstav c.

§ 17-7. Sammensetning og beregning av pensjon og overgangsstønad

       Pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg.

       Grunnpensjonen fastsettes på grunnlag av den avdødes trygdetid etter bestemmelsene i § 3-2 og § 3-7.

       Tilleggspensjonen fastsettes etter bestemmelsene i § 3-23.

       Særtillegget fastsettes etter bestemmelsene i § 3-3.

       Ytelser til personer som er innlagt i institusjon eller sitter i fengsel, fastsettes etter bestemmelsene i §§ 3-27 til 3-29.

§ 17-8. Arbeidsinntekt m.m.

       Pensjonen eller overgangsstønaden til den gjenlevende ektefellen reduseres på grunnlag av arbeidsinntekt som den gjenlevende har eller kan forventes å få. Ved fastsetting av forventet inntekt legges det blant annet vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet, og arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid. Det legges også vekt på eventuelle barns tilsynsbehov.

       Pensjonen eller overgangsstønaden skal ikke reduseres hvis den faktiske eller forventede arbeidsinntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet. Ytelsen reduseres med 40 % av inntekt over halvparten av grunnbeløpet.

       Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, og fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14.

       Departementet gir forskrifter om fastsetting og endring av forventet arbeidsinntekt. Det kan herunder gjøres unntak fra bestemmelsene i § 22-12.

§ 17-9. Fødselsstønad, stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og tilskott/lån

       Til en gjenlevende ektefelle kan det ytes

a) fødselsstønad etter § 15-10 når en enke får barn etter sin avdøde ektemann,
b) stønad til barnetilsyn etter § 15-11, jf. § 15-6,
c) utdanningsstønad etter § 15-12,
d) tilskott og/eller lån etter § 15-13 for at den gjenlevende kan komme i arbeid.

       Stønad til barnetilsyn gis for barn som ble forsørget av ektefellene i fellesskap, og for fellesbarn som er født senere. Det er et vilkår at den gjenlevende forsørger barna.

       For fosterbarn (se barnevernloven § 4-22) kan det ytes stønad til barnetilsyn når den gjenlevende har forsørget barnet de siste to årene eller oppfostringen tok til før dødsfallet.

§ 17-10. Ytelser til gjenlevende skilt person

       En gjenlevende skilt person har rett til ytelser etter dette kapitlet dersom

a) vedkommende ikke har giftet seg igjen,
b) den tidligere ektefellen døde innen 5 år etter skilsmissen, og
c) ekteskapet varte minst 25 år, eller minst 15 år hvis ektefellene hadde barn sammen.
§ 17-11. Bortfall av ytelser til gjenlevende ektefelle

       En gjenlevende ektefelles rett til ytelser faller bort

a) når vedkommende fyller 67 år,
b) når vedkommende får rett til uførepensjon eller foreløpig uførestønad, eller
c) i tidsrom da den gjenlevende mottar avtalefestet pensjon med statstilskott.

       Ytelsene til en gjenlevende ektefelle faller også bort når han eller hun gifter seg igjen, se også § 1-5.

       Blir det nye ekteskapet oppløst ved skilsmisse før det er gått to år, får den gjenlevende igjen rett til ytelser på grunnlag av det forrige ekteskapet.

       Dør den nye ektefellen, får den gjenlevende rett til pensjon etter ham eller henne uten hensyn til varigheten av ekteskapet.

       En gjenlevende ektefelle har rett til ytelser etter tredje og fjerde ledd bare dersom vilkårene for rett til pensjon var oppfylt ved den forrige ektefellens død.

§ 17-12. Pensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade

       Ved dødsfall som skyldes en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det pensjon til gjenlevende ektefelle etter følgende særbestemmelser:

a) Vilkåret i § 17-3 om forutgående medlemskap gjelder ikke.
b) Vilkåret i § 17-4 om fortsatt medlemskap gjelder ikke.
c) Vilkårene i § 17-5 om ekteskapets varighet eller om barn gjelder ikke.

       Til en person som var underholdt av den avdøde og som har omsorgen for den avdødes barn (§ 1-6), kan det gis ytelser etter dette kapitlet selv om vedkommende ikke har vært gift med den avdøde.

       Pensjon etter denne paragrafen beregnes på grunnlag av den uførepensjon eller alderspensjon som den avdøde ville ha hatt som yrkesskadd, se §§ 3-30, 12-17 og 19-11.

Kapittel 18. Barnepensjon

       Bestemmelser om

- formål står i § 18-1
- vilkår for rett til barnepensjon står i §§ 18-2 til 18-4
- beregning av barnepensjon står i § 18-5
- foreldreansvar etter barneloven § 36 står i § 18-6
- bortfall av barnepensjon står i § 18-7
- barnepensjon under opphold i helseinstitusjon o.l. og i fengsel står i §§ 18-8 til 18-10
- pensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade, står i § 18-11.
§ 18-1. Formål

       Formålet med barnepensjon er å sikre inntekt for barn når en av foreldrene eller begge er døde.

§ 18-2. Forutgående medlemskap

       Det er et vilkår for rett til barnepensjon

a) at den avdøde faren eller moren var medlem i trygden de siste tre årene fram til dødsfallet, eller
b) at den avdøde faren eller moren mottok pensjon fra folketrygden de siste tre årene fram til dødsfallet.

       Vilkåret i første ledd bokstav a er ikke oppfylt dersom den avdøde faren eller moren var arbeidsufør, men ikke hadde rett til uførepensjon fordi vilkåret om forutgående medlemskap i § 12-2 første ledd ikke var oppfylt.

       Vilkåret i første ledd gjelder ikke når barnet eller en av foreldrene er flyktning (§ 1-7) og medlem i trygden.

       Vilkåret i første ledd gjelder ikke dersom den avdøde ved dødsfallet var medlem i trygden og da

a) ikke hadde fylt 24 år, eller
b) hadde vært medlem etter fylte 16 år med unntak av maksimum 5 år.

       Barnet har rett til barnepensjonen etter fjerde ledd tidligst fra det tidspunktet den avdøde ville ha vært medlem i ett år dersom dødsfallet ikke hadde skjedd.

§ 18-3. Fortsatt medlemskap

       Det er et vilkår for at et barn skal ha rett til pensjon, at det fortsatt er medlem i trygden.

       Til et barn som ikke fyller vilkåret i første ledd, ytes det likevel barnepensjon dersom

a) en av foreldrene har minst 20 års samlet botid etter § 3-5 åttende ledd,
b) den avdøde har mindre enn 20 års botid, men har opptjent rett til tilleggspensjon, eller
c) minst ett av barna i et foreldreløst barnekull er medlem i trygden. Dette gjelder selv om det barnet som er medlem i trygden, har passert aldersgrensen for rett til barnepensjon.

       Barnepensjon etter unntaksbestemmelsene i § 18-2 fjerde og femte ledd beholdes bare så lenge barnet er medlem i trygden. Det samme gjelder barnepensjon etter unntaksbestemmelsene for flyktninger, og tilleggspensjon som etter § 18-5 andre ledd gis til foreldreløse barn på grunnlag av bestemmelsene for unge uføre i § 3-21 og § 3-22.

§ 18-4. Stønadssituasjonen - barnets alder

       Barnepensjon ytes dersom en av foreldrene eller begge er døde. Bestemmelsen i § 17-2 andre ledd om forsvunnet ektefelle gjelder tilsvarende.

       Pensjon ytes inntil barnet fyller 18 år.

       Dersom begge foreldrene er døde og barnet har utdanning som hovedbeskjeftigelse, ytes det pensjon inntil barnet fyller 20 år. Praktikanter og lærlinger har rett til barnepensjon inntil fylte 20 år dersom begge foreldrene er døde og arbeidsinntekten etter fradrag for skatt er mindre enn grunnbeløpet pluss særtillegg for enslige. Bestemmelsene i dette leddet gjelder også når moren er død og farskapet ikke er fastslått.

§ 18-5. Beregning av barnepensjon

       Dersom en av foreldrene er død, skal pensjonen for det første barnet utgjøre 40 % av grunnbeløpet. Pensjonen for hvert av de øvrige barna utgjør 25 % av grunnbeløpet. Hvis den gjenlevende av foreldrene får eller ville ha fått redusert pensjon på grunn av manglende trygdetid, blir barnepensjonen tilsvarende redusert.

       Dersom begge foreldrene er døde, skal pensjonen for det første barnet utgjøre samme beløp som pensjon til gjenlevende ektefelle, se §§ 17-7 og 17-12. Pensjonen beregnes på grunnlag av farens eller morens opptjening og skal svare til det største av de to beløpene. Pensjonen for det neste barnet utgjør 40 % av grunnbeløpet, og pensjonen for hvert av de øvrige barna utgjør 25 % av grunnbeløpet. Hvis grunnpensjonen til det første barnet er redusert på grunn av manglende trygdetid, blir barnepensjonen til de øvrige barna tilsvarende redusert.

       Når det ytes barnepensjon på grunnlag av bestemmelsen i § 18-3 andre ledd bokstav b, skal pensjonen til et foreldreløst barn begrenses til tilleggspensjon med grunnpensjon etter en trygdetid som svarer til det antall poengår som tilleggspensjon ytes etter. Barnepensjon som er fastsatt som en prosentsats av grunnbeløpet, blir tilsvarende redusert.

       Dersom moren er død og farskapet ikke er fastslått, beregnes pensjonen etter bestemmelsene i andre og tredje ledd på grunnlag av morens opptjening.

       Når barnepensjon til barna i et barnekull beregnes, skal det ses bort fra søsken som mottar redusert barnepensjon på grunn av opphold i helseinstitusjon, eller som blir forpleid etter barnevernloven.

       Barnepensjon for to eller flere barn summeres og gis med like stort beløp til hvert barn.

       Etterlater den avdøde seg flere barnekull som blir oppdratt hver for seg, beregnes pensjonen særskilt for hvert barnekull, og gis med like stort beløp til hvert barn i det enkelte barnekullet. En tilsvarende beregnings- og fordelingsregel gjelder når et barnekull blir delt ved at foreldreansvaret etter barneloven § 36 ikke omfatter alle barna i kullet.

§ 18-6. Foreldreansvar etter barneloven § 36

       Når en enslig person har fått foreldreansvar etter barneloven § 36 for et barn med rett til barnepensjon, skal barnepensjonen falle bort eller omregnes for tidsrom da den enslige forsørgeren mottar overgangsstønad til enslig mor eller far etter kapittel 15. Barnepensjonen fastsettes etter § 18-5 første ledd når begge foreldrene er døde eller moren er død og farskapet ikke er fastslått, og faller bort når bare den ene er død.

§ 18-7. Bortfall av barnepensjon

       Retten til barnepensjon faller bort dersom barnet blir adoptert av et ektepar, eller dersom en ektefelle adopterer den andre ektefellens barn. Ved adopsjon ellers beholder barnet pensjonsretten, men pensjonen beregnes etter bestemmelsene i § 18-5 første ledd.

       Barnepensjonen faller bort i den utstrekning barnet har rett til uførepensjon eller foreløpig uførestønad.

§ 18-8. Barnepensjon under opphold i helseinstitusjon o.l.

       Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for barn som mottar pensjon, og som har rett til fri forpleining under langtidsopphold i en helseinstitusjon under statlig eller fylkeskommunalt ansvar. Departementet kan gjøre unntak for visse institusjoner og bestemte persongrupper.

       Pensjonen ytes uten reduksjon for innleggelsesmåneden og den påfølgende måneden. Deretter blir pensjonen redusert etter bestemmelsene i § 18-9. Pensjonen omregnes bare dersom oppholdet antas å ville vare mer enn fem måneder inkludert hele innleggelsesmåneden.

       Sammenhengende oppholdstid i ulike institusjoner som er omfattet av paragrafen her og institusjoner der pasienten etter lov betaler en del av oppholdsutgiftene selv, skal ses under ett. Med sammenhengende oppholdstid skal forstås opphold som tar til før det er gått tre måneder etter utskrivingen fra en institusjon. Pensjonen blir da redusert fra måneden etter den nye innleggelsen.

       Fra og med utskrivingsmåneden ytes det barnepensjon etter lovens vanlige bestemmelser.

§ 18-9. Beregning av pensjon under opphold i helseinstitusjon m.m.

       Redusert pensjon til et barn som har mistet en av foreldrene, utgjør 10 % av grunnbeløpet.

       Redusert pensjon til et barn som har mistet begge foreldrene, utgjør 25 % av grunnbeløpet pluss 10 % av tilleggspensjonen og/eller særtillegget til den av foreldrene som ville ha fått størst pensjon som gjenlevende ektefelle. Redusert pensjon etter disse prosentsatsene gis også når barnet har mistet sin mor og farskapet ikke er fastslått.

       Dersom barnet etter innleggelsen har faste og nødvendige utgifter til bolig o.a., kan det bestemmes at pensjonen ikke skal reduseres, eller at den skal reduseres mindre enn nevnt i første og andre ledd.

       Barnepensjon etter denne paragrafen må ikke overstige den barnepensjon barnet har rett til etter § 18-5.

§ 18-10. Barnepensjon under opphold i fengsel

       Til en person som sitter i varetekt, soner straff eller er sikret i en av fengselsvesenets anstalter, ytes det redusert barnepensjon etter bestemmelsene i § 18-8 og § 18-9.

       Fra og med den kalendermåned vedkommende blir løslatt, ytes det barnepensjon etter lovens vanlige bestemmelser.

§ 18-11. Barnepensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade

       Ved dødsfall som skyldes en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det barnepensjon etter følgende særbestemmelser:

a) Vilkåret i § 18-2 om forutgående medlemskap gjelder ikke.
b) Vilkåret i § 18-3 om fortsatt medlemskap gjelder ikke.
c) Bestemmelsene i § 18-5 om reduksjon på grunn av manglende trygdetid gjelder ikke.
d) Dersom barnet har utdanning som hovedbeskjeftigelse, ytes det pensjon inntil barnet fyller 21 år.
e) Til praktikanter og lærlinger ytes det barnepensjon inntil barnet fyller 21 år, dersom arbeidsinntekten etter fradrag for skatt er mindre enn grunnbeløpet pluss særtillegg for enslige.

DEL VI. YTELSER VED NÅDD PENSJONSALDER

Kapittel 19. Alderspensjon

       Bestemmelser om

- formål står i § 19-1
- vilkår for rett til alderspensjon står i §§ 19-2 til 19-4
- beregning av alderspensjonen står i § 19-5 og § 19-6
- alderspensjon til gjenlevende ektefelle står i § 19-7
- avkall på alderspensjon står i § 19-8
- forholdet til avtalefestet pensjon med statstilskott står i § 19-9
- ventetillegg står i § 19-10
- alderspensjon ved yrkesskade står i § 19-11.
§ 19-1. Formål

       Formålet med alderspensjon er å sikre inntekt for personer som har fylt 67 år.

§ 19-2. Forutgående medlemskap - minste trygdetid

       Det er et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende har minst tre års trygdetid, se § 3-5.

       Vilkåret i første ledd gjelder ikke for en flyktning (§ 1-7) som er medlem i trygden.

§ 19-3. fortsatt medlemskap

       Det er et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende er medlem i trygden.

       Den som ikke er medlem i trygden, får likevel alderspensjon dersom vedkommende har minst 20 års samlet botid, se § 3-5 åttende ledd. Til den som har mindre enn 20 års botid, ytes det

a) tilleggspensjon,
b) grunnpensjon etter en trygdetid som svarer til det antall poengår tilleggspensjonen er beregnet etter.

       Det ytes særtillegg, ektefelletillegg og barnetillegg på grunnlag av samme trygdetid som grunnpensjonen ytes etter, se § 3-3, § 3-24 og § 3-25.

       Tilleggspensjon etter bestemmelsene om garantert tilleggspensjon i § 3-22, beholdes bare så lenge pensjonisten er medlem i trygden. Det samme gjelder alderspensjon til en flyktning som får pensjonen beregnet på grunnlag av bestemmelsene i § 3-2 sjette ledd og § 3-9 tredje ledd.

§ 19-4. Alder

       Det er et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende har fylt 67 år.

       For en person som har fylt 67 år, men ikke 70 år, og som har pensjonsgivende inntekt, blir alderspensjonen redusert etter bestemmelsene i § 19-6.

       Til en person som har fylt 70 år, ytes det alderspensjon uten hensyn til annen inntekt som pensjonisten har.

§ 19-5. Sammensetning og beregning av alderspensjon med tillegg

       Alderspensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg.

       Grunnpensjonen fastsettes etter bestemmelsene i § 3-2.

       Tilleggspensjonen fastsettes etter bestemmelsene i § 3-8, 3§ -9 og § 3-22.

       Særtillegget fastsettes etter bestemmelsene i § 3-3.

       Til alderspensjonen kan det ytes ektefelletillegg og barnetillegg etter bestemmelsene i §§ 3-24 til 3-26.

       Alderspensjon til en person som er innlagt i helseinstitusjon o.l. eller sitter i fengsel, fastsettes etter bestemmelsene i §§ 3-27 til 3-29.

§ 19-6. Alderspensjon mellom 67 og 70 år

       Før alderspensjonisten har fylt 70 år, ytes pensjonen på grunnlag av rettigheter som vedkommende har opparbeidet til og med det året han eller hun fylte 66 år. Rettigheter som vedkommende opparbeider deretter, regnes med først når han eller hun fyller 70 år.

       Alderspensjonen (hel alderspensjon) til en person mellom 67 og 70 år reduseres (graderes) på grunnlag av den pensjonsgivende inntekten som vedkommende har. For året etter at pensjonisten avsluttet sitt arbeid eller sin virksomhet helt, skal pensjonen ikke reduseres på grunnlag av pensjonsgivende inntekt som stammer fra arbeidet eller virksomheten, herunder eierinntekt fra aksjeselskap som pensjonisten ikke lenger er aktiv eier i.

       Alderspensjonen skal ikke reduseres hvis den pensjonsgivende årsinntekten er mindre enn grunnbeløpet. Pensjonen uten ektefelletillegg og barnetillegg reduseres med 40 prosent av inntekt over grunnbeløpet.

       For en pensjonist som fram til fylte 67 år hadde avtalefestet pensjon med statstilskott, skal pensjonen uten ektefelletillegg og barnetillegg reduseres med 50 prosent av inntekt over grunnbeløpet. Summen av pensjon og pensjonsgivende inntekt kan ikke utgjøre mer enn 100 prosent av den tidligere pensjonsgivende inntekten.

       For en person som har rett til alderspensjon etter § 19-7 eller § 19-11, gjelder bestemmelsene i paragrafen her bare i den utstrekning pensjonen derved ikke blir mindre enn den pensjon vedkommende kunne ha tatt ut etter de regler om prøving mot arbeidsinntekt m.m. som gjaldt før vedkommende fylte 67 år.

       Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder regler om fastsetting av inntekt.

§ 19-7. Alderspensjon til gjenlevende ektefelle

       Alderspensjonen til en gjenlevende ektefelle som fyller vilkårene for rett til pensjon i § 17-3 og § 17-4 og i enten § 17-5 eller § 17-10, fastsettes etter bestemmelsene i paragrafen her. Bestemmelsene i paragrafen her gjelder både for den som fikk rett til pensjon som gjenlevende før fylte 67 år, og for den som får denne retten senere.

       Grunnpensjonen beregnes på grunnlag av den avdødes trygdetid dersom den er lengre enn den gjenlevendes trygdetid, se § 3-2 og § 3-7.

       Tilleggspensjonen ytes etter bestemmelsene i § 3-23 andre og tredje ledd.

       Dersom pensjonisten gifter seg igjen, skal det ytes alderspensjon på grunnlag av vedkommendes egen opptjening.

§ 19-8. Avkall på alderspensjon

       En alderspensjonist kan gi avkall på sin rett til alderspensjon dersom

a) ektefellen mottar alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførestønad, eller avtalefestet pensjon med statstilskott, og
b) ektefellen har lengst trygdetid.

       Ektefellens ytelser fastsettes da etter reglene for pensjonister som forsørger den andre ektefellen.

§ 19-9. Forholdet til avtalefestet pensjon med statstilskott

       For den som fram til fylte 67 år hadde avtalefestet pensjon med statstilskott, skal beregningsgrunnlaget for tilleggspensjonen mellom fylte 67 år og fylte 70 år være det samme som i perioden med avtalefestet pensjon. Tilleggspensjonen kan også beregnes på grunnlag av en avdød ektefelles opptjening, se § 3-23 andre ledd.

       Fra måneden etter at pensjonisten fyller 70 år, ytes det alderspensjon også på grunnlag av pensjonspoeng som vedkommende har opptjent eller fått godskrevet i perioden med avtalefestet pensjon.

§ 19-10. Ventetillegg

       Til den som ikke tok ut full alderspensjon fra fylte 67 år til fylte 70 år i tiden mellom 1. januar 1973 og 1. april 1984, ytes det ventetillegg.

§ 19-11. Alderspensjon ved yrkesskade

       Den som ved fylte 67 år mottok uførepensjon på grunn av yrkesskade, får alderspensjonen beregnet etter bestemmelsene for uførepensjon ved yrkesskade, se § 3-30.

       Den som har rett til pensjon som gjenlevende ektefelle etter dødsfall på grunn av yrkesskade, får alderspensjonen beregnet etter bestemmelsene for etterlattepensjon ved yrkesskade, se § 3-30 fjerde ledd.