Det har i lengre tid vært hevdet at fritidsfisket i flere områder av kysten er blitt et problem i forhold til yrkesfisket. Skagerrakkysten og Oslofjorden er spesielt trukket fram som problemområder. Man har spesielt vært opptatt av å få gjort noe med svart salg av fisk som fra enkelte hold blir betraktet som et « skjult næringsfiske ».

       Fritidsfisket er i dag lite regulert og omfattes av de generelle bestemmelser i saltvannsfiskeloven av 3. juni 1983 nr. 40, bl.a. bestemmelser om minstemål, utnytting, utkast og helgefredning. Lokale reguleringer av yrkesfisket kan også berøre fritidsfisket og kan pålegge fritidsfisket strengere reguleringer enn de generelle bestemmelser i saltvannsfiskeloven.

       For fritidsfisket etter torsk og hyse nord for N 62 er det siden 1990 gjort gjeldende redskapsbegrensninger tilsvarende helgefredningen - også utenom helgene. I tillegg skal fritidsfisket etter torsk og hyse i dette området begrenses til de kvanta fisk som går med til egen husholdnings behov for fisk til konsum.

       5. juni 1992 fremmet Regjeringen St.meld. nr. 58 (1991-1992) Om struktur- og reguleringspolitikk overfor fiskeflåten (Strukturmeldingen), der en vurderte rammebetingelsene for fiskerinæringen. I denne meldingen ble fritidsfisket omtalt i et eget punkt. Det pekes her på at fritidsfisket har stor betydning både i forhold til trivsel, matauk og bosetning på kysten. Samtidig kommenteres problemet med konkurranse mellom fritidsfiskerne og yrkesfiskerne i enkelte kystområder. Begrepet « skjult næringsfiske » benyttes i denne forbindelse.

       I Innst.S.nr.50 (1992-1993) kommenterer sjøfarts- og fiskerikomiteen fritidsfisket. Komiteen peker også på at det i enkelte områder er behov for å avgrense fritidsfisket slik at yrkesfiskerne ikke mister sitt livsgrunnlag. På denne bakgrunn oppfordret komiteen departementet til å opprette et bredt sammensatt utvalg til å se på problemområdet.

       I 1993 oppnevnte Fiskeridepartementet et utvalg for å utrede saken. Utvalget fikk blant annet i mandat å utrede spørsmålet om regulering av fiske i sjøen som utøves av fritidsfiskere (ikke manntallsregistrerte fiskere). Fiskeridepartementet sendte utvalgets innstilling ut på høring til de berørte parter. Departementet har i sitt arbeid vurdert utvalgets innstilling og de høringsuttalelser som er framkommet.

       Departementet mener i likhet med utvalgsflertallet og flertallet av høringsinstansene at redskapsregulering er mest hensiktsmessig for å løse problemet med for mye redskaper på feltene. Redskapsregulering vil minske konkurransen mellom fritidsfiskere og gi plass til flere fritidsfiskere i de områder der det i dag er konkurranse om fiskefeltene. For yrkesfiskere vil det totalt sett bli mindre konkurranse fra fritidsfiskere på fiskefeltene. Redskapsregulering vil også indirekte regulere uttaket av fisk, noe som er av positiv betydning for å oppnå en bærekraftig utnyttelse av bestandene.

       Departementet mener at denne form for regulering er kontrollbar med en kontrollinnsats som ikke behøver å ha særlig større omfang enn den man har i dag. Det er nylig vedtatt å samle alt kystoppsyn under Kystvakten, noe som forutsettes å effektivisere fiskerioppsynet langs kysten.

       Departementet mener videre, likesom utvalget, at det bærende prinsipp for regulering av fritidsfisket bør være å opprettholde allemannsretten til å drive fritidsfiske som rekreasjon, sport og matauk. Det bør ikke være noe mål i fritidsfisket at det skal gi størst mulig kvantum fisk, men det bør legges til rette for at alle kan få delta. Det kan ikke tillates at noen skal få bruke store mengder redskaper og dermed legge « beslag » på store områder. Dette er en aktuell problemstilling - ikke minst i Oslofjorden.

       Departementet er av en annen oppfatning enn utvalget når det gjelder spørsmålet om hvorvidt redskapsbegrensning for fritidsfiske bør gis i lovs form. Departementet finner det ikke hensiktsmessig å foreslå at det gis detaljerte bestemmelser i saltvannsfiskeloven. Departementet vil fastsette en landsomfattende forskrift med regler om utøvelse av fritidsfiske i medhold av en ny forskriftshjemmel i § 4 a. Departementet signaliserer at man i disse forskriftene vil legge utvalgsflertallets anbefalinger til grunn.

       Departementet regner med at en landsomfattende regulering av fritidsfisket med redskapsbegrensning, vil medføre en viss økning i kontrollbehovet - spesielt sør for 62. breddegrad. I dette området finnes det imidlertid et eget kystoppsyn som har som oppgave å føre tilsyn med yrkesfisket og fritidsfisket.

       Nord for 62. breddegrad er det allerede etablert en betydelig kontroll av fritidsfisket. På denne kyststrekningen vil det neppe være nødvendig med en ytterligere utbygging av kontrollen.