1.1 Innledning og bakgrunn
Kommunal- og arbeidsdepartementet har lagt fram forslag om endringer i valgloven. En del av forslaget gjelder endring av bestemmelsene i forbindelse med prøving av stortingsvalg. En annen del av forslaget omhandler noen problemstillinger i forbindelse med godkjenning av forhåndsstemmegivninger og opptelling av stemmesedler. Dette vedrører både stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg.
Stortingets presidentskap har henvendt seg til Statsministerens kontor med et forslag om at fylkesvalgstyrene og Kommunal- og arbeidsdepartementet tillegges enkelte forberedende arbeidsoppgaver i forbindelse med Stortingets fullmaktsprøving. Presidentskapet anmodet Regjeringen om å ta forslaget under overveielse med sikte på at endringene kan tre i kraft ved stortingsvalget 1997.
Forslaget ble sendt ut på høring, og til sammen 88 høringsinstanser har avgitt uttalelse. 66 høringsinstanser støtter høringsforslaget i sin helhet eller har ingen merknader. Av de 22 som har merknader, gir en del lovtekniske merknader uten at det gis uttrykk for uenighet når det gjelder prinsippene i høringsforslaget.
1.2 Hovedpunkter i forslaget
Stortinget kontrollerer stortingsvalget og avgjør klager over valget i forbindelse med godkjenning av fullmaktene. Det foreslås at fylkesvalgstyrene tillegges oppgaven med å kontrollere forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalg som en forberedelse til Stortingets kontroll. Det vil si at fylkesvalgstyrene skal kontrollere at lov og forskrifter er fulgt av stemmemottakere, stemmestyrer, valgstyrer og valgfunksjonærer. Det foreslås at fylkesvalgstyret, før det foretar valgoppgjør, skal rette feil valgstyrene har gjort dersom feilen får virkning for valgoppgjøret. Gjennom føring av møtebok skal fylkesvalgstyret orientere Stortinget om feil og uheldige forhold som er avdekket under kontrollen. Videre legger forslaget til rette for at departementet skal forberede klagesakene for Stortinget.
Det foreslås at den foreløpige opptellingen av forhåndsstemmer skal begynne senest fire timer før alle valglokalene stenger. Det foreslås også å lovfeste en rutine for opptelling av forhåndsstemmene som gir bedre sikkerhet for at prinsippet om hemmelig valg blir ivaretatt.
1.3 Gjeldende rett
Grunnloven legger ansvaret for å kontrollere at stortingsvalg blir gjennomført i samsvar med Grunnloven og alminnelige lover og forskrifter, til Stortinget selv. Grunnloven tillegger Stortinget rett og plikt til å bedømme lovligheten av fullmaktene til de representantene som er valgt. Dessuten legger Grunnloven myndigheten til å avgjøre klager i saker om stemmerett til Stortinget selv. Når det gjelder klager over andre sider ved valget enn stemmerett, legger valgloven myndigheten til å avgjøre klagene til Stortinget. Stortinget skal således bedømme lovligheten av et stortingsvalg både på grunnlag av innkomne klager og av eget tiltak. Valgloven bestemmer at skriftlig klage må være kommet inn til Stortingets kontor til slik tid at Stortinget kan ta stilling til klagen i forbindelse med prøvingen av representantenes fullmakter.
Valgloven har bestemmelser om hvilke feil som medfører at Stortinget skal kjenne valget ugyldig. Det følger av loven at valget ikke kan erklæres ugyldig uten at Stortinget finner grunn til å anta at feilen har hatt innflytelse på utfallet av valget.
Grunnloven er ikke til hinder for at lovgivningen pålegger andre valgorganer å kontrollere valgavviklingen. Det kontrollerende organ kan oversende sin vurdering av et lovlighetsspørsmål til Stortinget for endelig avgjørelse. Det kommer ikke i strid med Stortingets eksklusive avgjørelsesmyndighet i klagesaker eller ugyldighetsspørsmål, at det kontrollerende organ retter opp feil ved å omgjøre avgjørelser, selv om omgjøringene kan få innflytelse på valgresultatet. Et valgorgan kan imidlertid ikke omgjøre med bindende virkning for Stortinget. Stortinget kan omgjøre alle avgjørelser enten de er truffet i første eller annen hånd.
Valgloven fastsetter nærmere regler og rutiner for underordnede valgorganer, som skal sikre at Stortinget får mulighet til å oppfylle Grunnlovens pålegg om lovlighetskontroll. Valgstyret i hver kommune skal gjennomføre den første delen av valgoppgjøret ved stortingsvalg. Oppgjøret skal protokolleres i valgstyrets møtebok. Når opptellingen er ferdig, skal valgstyret sende til Stortinget alle stemmestyrenes møtebøker, valgstyrets møtebok, alle forkastede stemmesedler, alle omslagskonvolutter for avgitte forhåndsstemmer utenriks og på Svalbard og Jan Mayen, alle valgkort fra forhåndsstemmegivningen innenriks, klager og stemmer avgitt i medhold av § 41 (det vil si stemmegivninger som ikke er lagt i valgurnen i valglokalet fordi velgeren ikke er innført i kretsmanntallet, har forhåndsstemt eller etter stemmestyrets mening lider av alvorlig sjelelig svekkelse etc.).
Fylkesvalgstyret skal gjennomføre den andre delen av valgoppgjøret ved stortingsvalg. Det består i å fordele fylkets representantplasser på valglistene og finne ut hvilke kandidater som er valgt til distriktsrepresentanter og vararepresentanter. I forbindelse med valgoppgjøret skal fylkesvalgstyret kontrollere og eventuelt rette valgstyrenes opptelling av de godkjente stemmesedlene. Fylkesvalgstyret skal også vurdere valgstyrenes avgjørelser om å godkjenne og forkaste stemmegivninger og stemmesedler, og rapportere til Stortinget og Riksvalgstyret om mulige feil som det finner på dette området, men fylkesvalgstyret kan ikke rette slike feil. Fylkesvalgstyrets møtebok skal sendes til Stortinget og til Riksvalgstyret.
Riksvalgstyret skal foreta den tredje delen av valgoppgjøret. Det består i å fordele utjevningsrepresentantene på fylkeslistene og utpeke listenes utjevningsrepresentanter og vararepresentanter. Dessuten utferdiger Riksvalgstyret fullmaktene for alle valgte representanter og vararepresentanter. Riksvalgstyrets protokoll skal sendes til Stortinget.
I et notat utarbeidet av Stortingets kontor, som fulgte henvendelsen fra Presidentskapet til Regjeringen, er problemer ved gjeldende kontrollordning beskrevet. Stortingets administrasjon er sekretariat for de to fullmaktskomiteene. Det utføres i denne forbindelse et meget omfattende arbeid, og arbeidet foregår under sterkt tidspress. Alle møtebøker fra stemmestyrene, valgstyrene og fylkesvalgstyrene blir gjennomgått i detalj. Gjennomgåelsen blir vanskeliggjort fordi ganske mange av dem er ført feil eller ufullstendig. For hver stemmekrets og hver kommune blir det, ut fra tallene i møtebøkene, kontrollert blant annet om tallet på brukte stemmeseddelkonvolutter samsvarer med tallet på kryss i manntallet pluss tallet på stemmer avgitt uten at det er satt kryss i manntallet. Videre blir det kontrollert om summen av opptelte stemmesedler samsvarer med tallet på avgitte, godkjente stemmer. Hvis det ikke er samsvar på disse punktene, noe som hender ganske ofte, forsøker man å finne ut hva som er grunnen til uoverensstemmelsen. Dette kan være ganske arbeidskrevende. Videre blir de protokollerte forkastelsesgrunnene for stemmegivninger og stemmesedler vurdert og om nødvendig undersøkt nærmere ved gjennomgåelse av det innkomne materiellet. Fylkesvalgstyrenes oppgjør og Riksvalgstyrets oppgjør blir nøye kontrollert, og det blir utarbeidet forskjellige statistikker.
En del praktiske problemer har fulgt av at det har tatt for lang tid før mye av materiellet er kommet inn til Stortinget fra valgstyrene. Ved hvert valg har det vært ganske mange kommuner som har ventet for lenge med å sende inn materiellet, kommuner som ikke har sendt inn alt det de skal etter loven, og kommuner som ikke har sendt noe til Stortinget før det blir purret.
I notatet gis det uttrykk for at Stortingets administrasjon har hatt vanskeligheter med å utføre dette arbeidet i løpet av den korte tiden som står til rådighet, i tillegg til den betydelige mengden av annet arbeid som må gjøres i forbindelse med at et nytt Storting skal tre sammen. Dessuten synes det lite rasjonelt og lite i samsvar med nåtidens oppfatning av hva som er naturlige oppgaver for en nasjonalforsamling, at alle stemmestyrers og valgstyrers møtebøker skal sendes til Stortinget og gjennomgås i detalj der, og at alle omslagskonvolutter for avgitte forhåndsstemmer og alle forkastede stemmesedler m.m. skal sendes dit med tanke på gjennomgåelse. Endelig synes det lite rasjonelt og prinsipielt betenkelig at Stortingets administrasjon selv skal forberede og utrede for Stortinget de spørsmål som oppstår i forbindelse med fullmaktsprøvingen om faktas forhold til regelverket, uten at det fagdepartement som administrerer regelverket formelt trekkes inn.
1.4 Ordningen i Danmark
Det danske Folketinget skal etter Grunnloven selv avgjøre om dets medlemmer er gyldig valgt. Folketinget kan etter klage eller av eget tiltak undersøke og ta stilling til hvilket som helst tema som har betydning for gyldigheten av valget. I det første møtet etter nyvalg nedsetter Folketinget et utvalg til prøving av valget. Utvalget skal avgi innstilling til Folketinget om godkjennelse eller forkastelse av valget. Utvalget skal gjennomgå de dokumenter Innenriksministeriet sender til Folketinget. Dette er bl.a. kopi av valgbøkene fra valgstyrene i de 103 oppstillingskretsene. Valgstyret i hver oppstillingskrets mottar kandidatanmeldelser, sørger for stemmesedler og forestår det endelige oppgjør av avstemningen i kretsen. Oppgjøret i oppstillingskretsene foregår på grunnlag av materiale fra avstemningsområdene i kretsen. Det var ved siste valg i alt 1 957 avstemningsområder. Materialet fra avstemningsområdene blir undergitt ny opptelling og ny bedømmelse av valgstyret i oppstillingskretsen. Valgboken fra oppstillingskretsen sendes til Innenriksministeriet. Ministeriet skriver også en redegjørelse til Folketinget « indeholdende de bemerkninger, som den stedfundne gennemgang af valgbogsudskrifterne har givet ministeriet anledning til ». Også klager over valget blir sendt til ministeriet, som innhenter uttalelser om dem og legger dem fram for Folketinget med sine bemerkninger.
Innstillingen til Folketinget fra det omtalte utvalget har i alminnelighet i det vesentlige bestått av gjengivelse av Innenriksministeriets redegjørelser, og utvalget har som regel bare brukt et kort møte på å behandle saken.
1.5 Forslag om endringer i reglene for prøving av stortingsvalg
Dersom kontrollen blir desentralisert til fylkesnivå, vil det enkelte kontrollorgan få en mer overkommelig oppgave i og med at kontrollen kan omfatte et mindre antall kommuner og foregå parallelt i 19 kontrollorganer. At kontrollarbeidet ble lagt til Stortinget er historisk betinget. Oppgaven ble plassert der i en tid da forvaltningen ikke var tilnærmelsesvis så godt utbygd som i dag.
Fylkesvalgstyret har allerede mange oppgaver i forbindelse med stortingsvalg. Det godkjenner listeforslag, avgjør spørsmål om valgbarhet og rett til fritak, kontrollerer valgstyrenes opptelling, vurderer riktigheten av valgstyrenes godkjenning og forkastelse av stemmegivninger og stemmesedler, og gjennomfører valgoppgjør på fylkesnivå. Ved fylkestingsvalget har fylkesvalgstyret de samme oppgavene, i tillegg kan det rette feil i valgstyrenes avgjørelser om å godkjenne/forkaste stemmesedler.
Den kompetanse som fylkesvalgstyrene allerede har, tilsier at kontrolloppgavene overføres til fylkeskommunen og ikke til regionalt statlig nivå.
Departementet mener det er all grunn til å forutsette at kontrollen med gjennomføringen av stortingsvalg vil bli tilfredsstillende utført, dersom den kontrollen som utføres på grunnlag av valgmateriellet og stemmestyrenes og valgstyrenes møtebøker, legges til fylkesvalgstyrene. Derfor foreslås at det valgmateriellet som valgstyrene sender til Stortinget, i stedet skal sendes til fylkesvalgstyret, og at fylkesvalgstyret av eget tiltak skal kontrollere forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget på grunnlag av valgmateriellet og møtebøkene. Fylkesvalgstyret skal kontrollere om valget er gjennomført i samsvar med regelverket om valg.
I og med at Stortinget må foreta den endelige kontrollen, må fylkesvalgstyrene protokollere resultatet av kontrollen og sende møtebøkene til Stortinget. Fylkesvalgstyret må protokollere alle feil kontrollen har avdekket, enten feilene er gjort av stemmemottaker, stemmestyre, valgstyre eller andre valgfunksjonærer. Det er spesielt viktig for Stortinget å bli kjent med forkastelser og grunnene for forkastelsene. Fylkesvalgstyret må protokollere alt som kan være av betydning for Stortingets vurdering av om valget er gyldig.
Høringsinstansene gir bred tilslutning til høringsforslaget. En kommune uttaler seg mot å legge kontrollen til fylkesvalgstyrene, idet den mener at kontrollen fortsatt bør utføres av Stortinget selv. En fylkesmann påpeker at lovlighetskontroll vanligvis ligger til et statlig organ og at det bør vurderes om kontroll av stortingsvalg liksom kontroll av kommunestyrevalg også skal legges til statlig organ. En fylkeskommune mener at kontrollen av stortingsvalg bør legges til fylkesmannen.
Departementet bemerker at det har vært avgjørende for departementet at fylkesvalgstyret allerede foretar en delvis kontroll av stortingsvalg og en full kontroll ved fylkestingsvalg. Fordi fylkesvalgstyret både foretar delvis kontroll og foretar valgoppgjør, og dertil har tilgjengelig en vesentlig del av valgmateriellet, ligger forholdene praktisk godt til rette for at fylkesvalgstyret foretar en samlet kontroll av gjennomføringen av stortingsvalget. Det foreslås at Stortinget skal foreta den endelige kontroll av stortingsvalget på grunnlag av fylkesvalgstyrenes møtebøker.
Der hvor valgstyret også er fylkesvalgstyre, det vil i praksis si Oslo kommune, foreslås at det valgmateriellet som andre valgstyrer skal sende til fylkesvalgstyret, skal sendes til fylkesmannen. Fylkesmannen skal foreta den samme kontrollen med valget som ellers utføres av fylkesvalgstyret, bortsett fra at fylkesmannen ikke får anledning til å rette valgstyrets prøving og opptelling. Fylkesmannen skal rapportere sin kontroll til Stortinget.
Når det foreslås at alt valgmateriellet fra valgstyrene skal sendes til fylkesvalgstyret, får dette et bedre grunnlag for å vurdere forkastede og godkjente stemmegivninger og stemmesedler. Dersom fylkesvalgstyret pålegges å rette eventuelle feil ved valgstyrenes avgjørelser, vil grunnlaget for valgoppgjøret bli bedre og beheftet med færre feil. Dette vil gi bedre og tidligere resultat av kontrollarbeidet enn om det tas hensyn til disse feilene først ved Stortingets vurdering av fullmaktene. Gjelder det en feil som blir påklaget, skal klagen avgjøres av Stortinget selv. Departementet mener at Stortingets eksklusive rett til å avgjøre klager ikke er til hinder for at slike avgjørelser kontrolleres av et annet valgorgan og av eget tiltak. Slik kontroll vil ikke være til hinder for at Stortinget vurderer klagesaken. Det er selvfølgelig viktig at fylkesvalgstyret protokollerer sin omgjøring, slik at Stortinget kan se hvilken avgjørelse som ligger til grunn for valgoppgjøret og hva som har skjedd med det påklagede vedtaket. Det fremmes forslag om at fylkesvalgstyret skal rette feil ved valgstyrets beslutninger om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger og stemmesedler.
Fylkesvalgstyrets egen gjennomføring av valgoppgjøret blir nå kontrollert direkte av Stortinget, og det foreslås ingen endring av dette forhold.
Som omtalt foran, antas Grunnloven ikke å være til hinder for at klagesakene går til Stortinget via et forvaltningsorgan som foretar den forberedende saksbehandlingen, herunder vurderer fakta, tidligere praksis og lovfortolkning, innhenter nødvendige uttalelser og for øvrig tilrettelegger Stortingets beslutningsgrunnlag. Selvfølgelig kan likevel Stortinget selv forberede klagesakene ytterligere dersom det ser et behov for det. Det foreslås at klagesakene forberedes i departementet og at departementet sender brev til Stortinget med uttalelser om klagene. Fristen for å fremsette klage foreslås satt til kl. 15 første onsdag etter valgdagen.
I høringsutkastet var det foreslått at klagen må komme til departementet eller Stortinget innen den nevnte fristen. Flere høringsinstanser mener at den foreslåtte klagefristen er for kort. Departementet bemerker at fristen nødvendigvis må bli kort av hensyn til Stortingets videre behandling. Men hvis det åpnes for at klagefristen avbrytes dersom klagen blir fremsatt overfor et valgorgan lokalt, vil hensynet til velgerne bli bedre ivaretatt. Dessuten vil Stortinget ha adgang til å behandle en klage selv om klagefristen er oversittet. Verken departementet eller et lokalt valgorgan vil kunne avvise en klage på grunn av oversittelse av fristen. I proposisjonen foreslås at skriftlig klage må være kommet inn enten til valgstyret, fylkesvalgstyret, fylkesmannen, departementet eller Stortingets kontor senest kl. 15 første onsdag etter valget. Av tidsmessige grunner bør klage fortrinnsvis gå direkte til departementet. Klager som kommer inn til et av de andre organene, må sendes videre til departementet.
1.6 Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Sigbjørn Johnsen, Ragna Berget Jørgensen og Gunnar Skaug, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Jorid Avdem, fra Høyre, Petter Thomassen og Jan P Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, viser til at dagens ordning med prøving av stortingsvalg medfører et meget omfattende arbeid for Stortinget. Dette arbeidet foregår videre under et betydelig tidspress. Det vises her også til henvendelsen fra Stortingets presidentskap til Statsministerens kontor om dette.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at fylkesvalgsstyrene tillegges oppgaven med å kontrollere forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalg som en forberedelse til Stortingets kontroll. Komiteen slutter seg videre til forslaget om at fylkesmannen i Oslo og Akershus skal foreta kontrollen av valget i Oslo kommune.
Komiteen er videre enig i at Regjeringen foretar den forberedende behandling av klagesakene for Stortinget.
1.7 Foreløpig opptelling/endelig opptelling av valgtingsstemmer
Etter gjeldende valglov skal det gjennomføres både en foreløpig opptelling (grovtelling) og en endelig opptelling (fintelling) av de ordinære valgtingsstemmene. Departementet har vurdert om en av opptellingene kan falle bort ved stortingsvalg og fylkestingsvalg, under henvisning til at kommunenes arbeid med valgoppgjøret blir forsinket i forhold til tidligere valg som følge av at også forhåndsstemmer som kommer til valgstyret tirsdag etter valget, skal telle med i oppgjøret. Derfor bør det vurderes tiltak som kan medføre at det spares tid ved valgoppgjøret.
Grovtellingen bør beholdes fordi den ligger til grunn for de foreløpige resultatene som media bygger prognoser på den første kvelden og natten etter valget. At grovtellingen gjennomføres og avsluttes så raskt som mulig, antas derfor å ha relativt stor betydning for opprettholdelse av borgernes interesse for valg og indirekte for engasjement i demokratiet.
Dersom fintellingen faller bort og det bare telles en gang, vil faren for tellefeil i kommunene øke. Foretas grovtellingen hos stemmestyrene, vil det svekke valgstyrets muligheter for å ta reelt ansvar for at den samlede opptellingen i kommunen er riktig. I og med at valgstyrets endelige opptelling og protokollering ikke i noe tilfelle kan avsluttes før etter tirsdag, er det tidsmessig mindre å vinne på å kutte ned omfanget av valgstyrets oppgaver enn det ville ha vært tidligere. Det er tvert imot enda viktigere at det resultatet som formidles fra valgstyrene er riktig, når fylkesvalgstyret skal få økte kontrolloppgaver ved stortingsvalg.
Departementet foreslår å opprettholde kravet om både grovtelling og fintelling av valgtingsstemmene, og de aller fleste høringsinstansene slutter seg til dette.
1.8 Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
1.9 Foreløpig opptelling av forhåndsstemmer
Etter gjeldende valglov kan valgstyret selv avgjøre om forhåndsstemmene skal grovtelles. Med poststemmegivning er det grunn til å vente at det vil bli avgitt flere forhåndsstemmer enn tidligere. I og med at forhåndsstemmene er blitt endelige, har betydningen av resultatet av forhåndsstemmegivningen økt. Dersom en større del av forhåndsstemmene ikke telles før etter kl. 24 tirsdag etter valgdagen, vil de prognoser og resultater som presenteres om kvelden og natten valgdagen være av mindre interesse for velgerne enn ved tidligere valg.
I høringsutkastet uttalte departementet at valgstyret fortsatt bør stå fritt til å avgjøre om forhåndsstemmene skal grovtelles. Høringsinstansen NRK-TV uttaler at det ikke er noen som helst grunn til at valgloven ikke skal pålegge kommunene å grovtelle forhåndsstemmene før valglokalene stenger på valgdagen. Uten et slikt pålegg mener NRK-TV at valgoppgjøret vil ta omtrent like lang tid som før og at ingen er tjent med det.
På bakgrunn av høringsuttalelsene foreslår departementet påbudt at valgstyret skal grovtelle forhåndsstemmene.
Etter gjeldende lov kan grovtellingen av valgtingsstemmer og eventuelt av forhåndsstemmer ikke begynne før alle valglokaler i kommunen er stengt på valgdagen mandag. Hensikten med denne bestemmelsen er å sikre at valgresultater ikke blir kjent før alle valglokalene er stengt, for å unngå taktisk stemmegivning. I forbindelse med at de forhåndsstemmer som det er krysset av for i manntallet før valgdagen, er blitt endelige, har det fremkommet ønsker om at det åpnes adgang til å begynne foreløpig opptelling av de godkjente forhåndsstemmene før valglokalene stenger på valgdagen. Begrunnelsen er å få fram gode prognoser så tidlig som mulig etter sperrefristen kl. 21 på valgdagen.
En del av høringsinstansene uttaler at grovtellingen av forhåndsstemmene ikke bør begynne for valglokalene er stengt. Andre mener at grovtellingen kan begynne på valgdagen noen timer før valglokalene stenger. Norsk Presseforbund mener at det bør åpnes adgang til foreløpig opptelling av forhåndsstemmene før valglokalene stenger. Tidligst mulig grovtelling av forhåndsstemmene, med den følge at sikre prognoser foreligger tidligere, fremheves som et viktig bidrag til hurtig og nøyaktig rapportering av valgresultatene. Selv om muligheten for lekkasjer selvsagt ikke kan utelukkes, fremhever Norsk Presseforbund at departementet ikke har sannsynliggjort at lekkasjer vil bli noe problem. NRK-TV uttaler at forhåndsstemmene bør telles så tidlig at resultatet kan presenteres av mediene kl. 21 på valgdagen, at frykten for at resultatene kan sive ut før valglokalene stenger er betydelig overdrevet, og at faren er rent teoretisk.
På bakgrunn av høringsuttalelsene har departementet kommet til at det bør innføres en ordning med foreløpig opptelling av de godkjente forhåndsstemmene på valgdagen (mandag) før alle valglokalene stenger. Det forutsettes at valgstyret sørger for at ikke valgstyret selv eller noen det er ansvarlig for, overtrer forbudet mot å offentliggjøre valgresultater før kl. 21 på valgdagen. Fordi det er ønskelig at forhåndsstemmene er med i det foreløpige opptellingsresultatet, foreslås at et valgstyre må begynne grovtellingen av forhåndsstemmene senest fire timer før det siste valglokalet i vedkommende kommune stenger.
Ikke alle forhåndsstemmer som skal godkjennes, kan komme med i grovtellingen som skal begynne før valglokalene stenger. For det første kan valgstyret ikke ta med i grovtellingen de forhåndsstemmer som det ikke er krysset av for før valgdagen, så lenge avkryssingsmanntallene ikke er kommet inn til valgstyret fra kretsene. Disse forhåndsstemmene skal vurderes for godkjenning før de kan grovtelles. For det andre vil valgstyret selvfølgelig ikke få med de forhåndsstemmene som kommer inn etter grovtellingen fram til kl. 24 tirsdag etter valgdagen. Departementet ser ikke dette som et hinder for å begynne grovtellingen før alle forhåndsstemmene er kommet valgstyret i hende. Men det kan medføre et problem i forhold til ivaretagelse av prinsippet om hemmelig valg. Dersom valgstyret sitter igjen med et meget lite antall ikke telte forhåndsstemmer onsdag morgen, vil disse stemmegivningene lett bli kjent for dem som sorterer stemmesedlene på partier.
Flere av høringsinstansene har pekt på prinsippet om hemmelig valg. Noen kommuner mener at dette må føre til at tellingen ikke kan starte før fristen for å godkjenne forhåndsstemmer er gått ut. Like mange kommuner mener at det må være forsvarlig å begynne tellingen tidligere dersom det fastsettes regler som ivaretar hensynet til hemmelig valg.
Departementet er kommet til at det bør lovfestes en felles rutine som sikrer hemmelig valg. Det foreslås at valgstyret pålegges å holde minst en tiendedel av det totale antall mottatte forhåndsstemmer, likevel minst 150, utenfor grovtellingen. Disse forhåndsstemmene skal legges i egen urne og senere blandes sammen med de forhåndsstemmer som kommer inn etter grovtellingen. Først etter kl. 24 tirsdag kan disse stemmesedlene tas ut av stemmeseddelkonvoluttene, sorteres på partier og telles. For å sikre at det blir minst 150 forhåndsstemmer igjen til telling etter at de foran nevnte minst 150 er tatt til side, må det stilles som vilkår for i det hele tatt å grovtelle at valgstyret har fått inn i alt minst 300 forhåndsstemmer når grovtellingen begynner. Dette kravet kan medføre at kommuner med få forhåndsstemmer, ikke kan grovtelle forhåndsstemmer i det hele tatt.
1.10 Komiteens merknader
Komiteen viser til Innst.O.nr.32 (1996-1997) hvor Stortinget sluttet seg til forslaget om at forhåndsstemmegivning ved stortings-, fylkestings- og kommunevalg skjer gjennom Postverket. Komiteen er enig i at opptellingen av forhåndsstemmer innrettes slik at forhåndsstemmer i størst mulig utstrekning inkluderes i de grovtellingsresultatene som presenteres fra valgkretsene. Begrunnelsen er å få fram så gode prognoser fra valgresultatet som mulig etter sperrefristen kl. 21 på valgdagen.
Komiteen anser muligheten for lekkasjer av valgresultatet ved en ordning der telling av forhåndsstemmer tar til fire timer før det siste valglokalet i valgkretsen stenger, som ikke særlig sannsynlig.
Komiteen viser til de rutiner det legges opp til ved å holde et antall forhåndsstemmer utenfor grovtellingen, sikrer prinsippet om hemmelige valg. Komiteen vil imidlertid påpeke at de grenser på 300 og 150 forhåndsstemmer som er foreslått kan medføre at et betydelig antall stemmer ikke blir tatt med i grovtellingsresultatet og prognosegrunnlaget valgnatten.
Komiteen viser til at fastsettelse av slike grenser for antall forhåndsstemmer må bygge på en skjønnsmessig vurdering. Komiteen antar at det er mulig å fastsette en lavere grense uten at dette medfører brudd med viktige prinsipper for valgene i praksis.
Komiteen vil derfor foreslå at grensene endres til henholdvis 150 og 75 i lovens § 46, slik at mandatfordelingen fremkommer med større grad av sikkerhet etter grovtellingen. Dette betyr at en kommune kan starte grovtelling av forhåndsstemmer når det har innkommet minst 150 forhåndsstemmer og minst en tiendedel, eller minimum 75 forhåndsstemmer av disse er satt til side til fintellingen.
1.11 Tidspunktet for endelig opptelling
Etter gjeldende valglov tar den endelige opptellingen (fintellingen) til med en gang den foreløpige opptellingen er avsluttet og alle stemmesedlene er kommet valgstyret i hende. Etter innføringen av poststemmegivningen skal også forhåndsstemmer som kommer til valgstyret innen tirsdag etter valgdagen, godkjennes. Derfor vil fintellingen ikke under noen omstendighet kunne avsluttes før etter kl. 24 tirsdag. Størstedelen av forhåndsstemmene vil trolig ha kommet til valgstyret innen valglokalene stenger mandagen. Det foreslås en lovendring som klargjør at det er adgang til å begynne fintellingen - både av valgtingsstemmer og forhåndsstemmer - når alle valgtingsstemmene er kommet inn til valgstyret. Dersom valgstyret har grovtelt forhåndsstemmene, og dermed lagt til side et tilstrekkelig antall forhåndsstemmer som først skal telles etter kl. 24 tirsdag etter valgdagen, jf. punkt 7 foran, er prinsippet om hemmelig valg ivaretatt. Hvis valgstyret ikke har hatt adgang til å grovtelle forhåndsstemmene, men må gå rett på fintelling, foreslås bestemt i loven at valgstyret må legge til side et tilsvarende antall forhåndsstemmer som omtalt foran, før fintellingen kan begynne.
1.12 Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
1.13 Andre endringer i valgloven
Det foreslås i tillegg en del endringer som er teknisk begrunnet og ikke endrer innholdet.
1.14 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget vil medføre at fylkesvalgstyret får utvidet sine arbeidsoppgaver en del i forbindelse med stortingsvalg. Fylkesvalgstyret skal gjøre tilnærmet det samme arbeid som ved fylkestingsvalg. Valgloven bestemmer at utgiftene til fylkesvalgstyrets virksomhet i forbindelse med stortingsvalg dekkes av statskassen. Dessuten vil fylkesmannen i Oslo og Akershus bli tillagt som ny arbeidsoppgave kontroll av Oslo kommunes gjennomføring av stortingsvalg. Departementet vil også få noe mer arbeid med gjennomføringen av stortingsvalg, anslått til rundt et månedsverk. Alt i alt vil det bli en mindre økning i statens utgifter til stortingsvalg når det gjelder fylkesvalgstyrenes, fylkesmannens og departementets arbeid. På den annen side vil arbeidet for Stortinget bli tilsvarende avlastet. De totale merutgiftene ved forslaget antas derfor å bli ubetydelige.