Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om pass (passloven).
§ 1. Rett til pass
Norsk statsborger har etter søknad rett til pass etter regler gitt i eller i medhold av denne lov.
Med unntak av § 8 gjelder loven ikke diplomatpass, spesialpass og tjenestepass utstedt etter regler gitt i medhold av lov av 18. juli 1958 nr. 1 om utenrikstjenesten § 2.
§ 2. Passmyndighet
Pass utstedes av politiet.
I utlandet utstedes pass av de utenriksstasjoner som har fått myndighet til det.
Vedtak etter denne lov kan påklages til departementet.
§ 3. Vilkår for pass
Vilkår for rett til pass etter denne lov er at søkeren godtgjør sin identitet og sitt norske statsborgerskap.
Departementet kan gi forskrifter om krav til fotografi og fingeravtrykk.
Søkeren plikter å gi korrekte opplysninger. Med mindre det foreligger særlige grunner, skal søkeren møte personlig for å undertegne nytt pass og innlevere tidligere pass for makulering før nytt mottas.
Ved utstedelse og fornyelse av pass betales et beløp lik halvparten av rettsgebyret slik dette til enhver tid er fastsatt i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. For pass til barn under 16 år betales et kvart rettsgebyr.
§ 4. Pass til umyndige
Til barn under 18 år utstedes ikke pass uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Har foreldrene felles foreldreansvar, må begge samtykke. Pass kan likevel utstedes til barn med bare den ene av foreldrenes samtykke i tilfelle der vedkommende i henhold til barneloven har anledning til å ta med barnet ut av landet uten den annens samtykke. Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet etter barnevernloven § 4-8 eller § 4-12, skal samtykke kun innhentes fra barneverntjenesten.
Til umyndiggjort utstedes ikke pass uten samtykke fra vergen.
Pass kan i særlige tilfeller utstedes til umyndige uten samtykke dersom det er åpenbart ubetenkelig.
§ 5. Passhindring
Pass skal ikke utstedes
| a) |
dersom søkeren er etterlyst, er besluttet pågrepet eller varetektsfengslet eller har samtykket i innlevering av pass etter straffeprosessloven kapittel 14; |
| b) |
når utreiseforbud følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 14-17 eller konkursloven § 102; |
| c) |
når det foreligger lovhjemlet beslutning av offentlig myndighet som innebærer at utreise vil være ulovlig. |
Pass kan nektes utstedt dersom søkeren ikke kan reise ut av riket fordi det følger av
| a) |
dom, kjennelse eller annen lovhjemlet beslutning av offentlig myndighet som pålegger frihetsberøvelse; |
| b) |
innskrenkninger pålagt i henhold til straffeloven § 28 a, § 28 b, § 28 c, § 39 (jf lov om psykisk helsevern § 13 c), § 39 g, § 53 eller § 54, fengselsloven § 38 eller straffeprosessloven § 69 tredje ledd. |
Også ellers kan pass nektes utstedt dersom
| a) |
søkeren tidligere har forfalsket pass, brukt falsk pass, rettsstridig har overlatt pass til tredjemann eller på annen måte har misbrukt pass; |
| b) |
omstendighetene gir skjellig grunn til å tro at formålet med reisen er ulovlig virksomhet. Det samme gjelder dersom det er grunn til å tro at søkeren på grunn av sin vandel og omstendighetene for øvrig vil pådra det offentlige kostnader; |
| c) |
søkeren har fått lån til hjemreise fra en norsk representasjon i utlandet mot sikkerhet i søkers pass, og tilbakebetaling av lånet ikke har funnet sted; |
| d) |
søkeren er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet og ikke vil være i stand til å ta vare på seg selv i utlandet; |
| e) |
vilkårene for innlevering av tidligere utstedt pass etter § 7 første ledd bokstav e første alternativ er til stede. |
Pass må ikke nektes uten at tungtveiende hensyn taler for det. Ved avgjørelsen skal det tas i betraktning hvilken betydning pass vil ha for søkeren. Etter annet ledd skal det vurderes om søkeren vil unndra seg iverksettelse av den lovhjemlede forpliktelse.
§ 6. Passets innhold, gyldighetstid og oppbevaring
Pass skal bare innholde opplysninger om en enkelt person. Departementet kan likevel gi forskrifter om utstedelse av pass til organisert gruppe av reisende med felles reiseleder (fellespass).
Passet er gyldig ti år etter utstedelsesdagen. Departementet kan gi forskrifter om begrenset eller forlenget gyldighetstid. Passet gjelder for alle stater. Gyldighetsområdet kan likevel begrenses for fellespass og i særlige tilfeller hvor vilkårene for passhindring er til stede.
Passinnehaveren må ikke endre passets utseende. Det skal oppbevares på betryggende måte. Dersom det kommer bort, skal passinnehaveren straks gi melding til passmyndigheten.
§ 7. Innlevering og beslag
Passmyndigheten kan kreve passet innlevert dersom
| a) |
vilkårene etter § 3 og § 4 ikke er til stede; |
| b) |
det foreligger forhold som nevnt i § 5; |
| c) |
passets utseende eller innhold er endret; |
| d) |
passet er skadet, slitt eller dets opplysninger ikke lenger svarer til innehaverens utseende; |
| e) |
passet ikke oppbevares betryggende av passinnehaveren eller finnes i uvedkommendes besittelse. |
Om besitter av pass ikke etterkommer krav om innlevering, kan politiet ta beslag i passet. Videre kan politiet i inntil 3 uker ta beslag i pass som forevises i passkontroll og som antas å kunne kreves innlevert etter første ledd.
§ 8. Passregister
Det kan opprettes et sentralt passregister. Også utlendingspass og reisebevis for flyktninger kan registreres i registeret.
Registeret kan inneholde opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre denne lov.
Ved passmyndighet som ikke er tilknyttet det sentrale passregister, kan det føres tilsvarende register.
§ 9. Forskrifter
Departementet kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring av denne lov, herunder om passets form og innhold og et sentralt databasert passregister.
§ 10. Forholdet til folkeretten
Loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler Norge er bundet av.
§ 11. Ikrafttredelse
Loven trer i kraft straks.
Bestemmelser gitt i medhold av passinstruksen av 4. april 1952 gjelder inntil videre så langt de passer til de blir endret eller opphevet i medhold av denne lov.
§ 12. Endring i andre lover
Fra lovens ikrafttredelse oppheves lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 26 .
|
Oslo, i justiskomiteen, den 29. mai 1997.
|
| Lisbeth Holand, |
Håvard Wennevold Osflaten, |
Olav Akselsen, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |