Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marie Brenden, Ranja Hauglid, Gard Folkvord og Elly Wolden, fra Senterpartiet, Bjørg Hope Galtung og Johan J Jakobsen, fra Høyre, Per Espeli og Bjørn Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Ketil Bjørn, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt Sørfonn, og fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J Røsjorde, viser til de enkelte kapitler og paragrafer i proposisjonen.
Komiteen har ikke merknader til de paragrafer som ikke er nevnt nedenfor.
Generelle merknader
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at spørsmålet om norsk tiltredelse til Schengenavtalen for øyeblikket ikke er avklart. Ved en eventuell tiltredelse mener disse medlemmer at Kystvakten blir tilført et betydelig merarbeid bl.a. i henhold til § 18, § 31 og § 12 g.
Disse medlemmer mener at de økonomiske konsekvensene kan bli store og vil komme tilbake til dette senere dersom Schengenavtalen tiltredes. Med bakgrunn i at Schengensamarbeidet ikke har kommet særlig langt i å utforme retningslinjer når det gjelder overvåking av kysten, vil det etter disse medlemmer være svært utilfredsstillende at dette regelverk ikke er klarlagt i forhold til Kystvaktens framtidige virksomhet dersom en tiltredelse til avtalen blir vedtatt.
I tillegg mener disse medlemmer at det er utilfredsstillende at Eksekutivkomiteen (Schengensamarbeidets lovgivende organ), der Norge ikke har stemmerett, skal fastsette regelverket.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at den kystvakt- og oppsynstjeneste som nå underlegges lov om Kystvakten (kystvaktloven) har utvidede oppgaver av ordensmessig og politimessig art. Derfor bør en organisering under Justisdepartementet utredes. En organisering under Justisdepartementet byr etter dette medlems oppfatning på flere fordeler, blant annet at politimyndighet da ikke trenger delegeres til militært personell med sine uheldige prinsipielle sider. Kystvakta vil da kunne få ordinær politimyndighet innenfor visse områder. I krigstilfelle vil ressursene samordnes uavhengig av kommandoforhold i fredstid.
For å få avklart både prinsipielle og praktiske spørsmål, fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utrede hvorvidt Kystvakta bør legges inn under Justisdepartementets myndighetsområde. »
Kap. 1 Alminnelige bestemmelser
Hovedtrekk
Under dette kapitlet tas det inn en formålsbestemmelse. Begrunnelsen for det er at lovutkastet er en fullmaktslov som i stor grad åpner for delegasjon av myndighet til Kongen. Dette krever en formålsangivelse til veiledning ved tolkning av de enkelte bestemmelser.
Videre inneholder kapitlet en paragraf som definerer begrepene « fartøy » og « innretning », i tillegg til en angivelse av lovens stedlige virkeområde. Lovutkastet bestemmer at loven kommer til anvendelse i indre farvann og sjøterritoriet, herunder i Svalbards indre farvann og sjøterritorium, i jurisdiksjonsområder etablert i medhold av lov om Norges fiskerigrense og om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor fiskerigrensen, samt lov om Norges økonomiske sone, på kontinentalsokkelen og utenfor norsk jurisdiksjonsområde med de begrensninger som følger av folkeretten. Loven kommer i utgangspunktet ikke til anvendelse på fastlandet.
Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at forslagene i proposisjonen i hovedsak innebærer at Kystvakten ikke skal tillegges oppgaver utover de som Kystvakten allerede i dag er pålagt og som det er gitt tilslutning til fra Stortinget.
Komiteen viser til at målet med kystvaktloven er å sørge for en helhetlig regulering av Kystvaktens organisasjon, ansvar og myndighet. Dette gjelder også myndighetsutøvelse og ansvar innen den indre kystvakt som Stortinget tidligere har besluttet etablert.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, lederen, har ingen innvendinger til at myndighetsutøvelsen foreslås avgrenset til sjøen med mindre det fremstår som åpenbart nødvendig å aksjonere på land.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, lederen, vil peke på at det må være en målsetting å unngå at Kystvaktens myndighetsutøvelse avgrenses på en unaturlig måte i forhold til politiets oppgave, ikke minst dersom det vil kunne kreves aksjoner innenfor littoralsonen (strandsonen).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av at militære og rene politimessige oppgaver ikke blandes. Dette for å unngå uheldige følger av at det kan reises tvil om Forsvarets rolle i relasjon til politiets.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at Kystvakten i mange år er gitt politimyndighet og at denne er utvidet i forbindelse med bl.a. at det indre kystoppsynet nå får utvidet myndighet.
Komiteen har videre merket seg at svært mange høringsinstanser har vært med i prosessen og at lovens hovedprinsipper har fått bred tilslutning.
Komiteen er enig med departementet i at for å kunne oppfylle forutsetningen for etableringen av en indre kystvakt, må statens samlede ressurser i kystfarvannene utnyttes mest mulig, og at det derfor er behov for en nærmere regulering av organisasjonen.
Komiteen har merket seg at departementet i likhet med Kystforvaltningsutvalget forutsetter at forslaget til Kystvaktens myndighetsutøvelse bidrar til en effektivisering av oppsynet langs kysten og i havområdene utenfor, og er enig i dette.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet forutsetter at det snarlig avklares en fordeling av kostnadene mellom brukerdepartementene av tjenester utført av Kystvakten. Disse medlemmer finner det uakseptabelt at alle kostnadene ved det Indre Kystoppsyn bæres av forsvarsbudsjettet.
Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at det Indre Kystoppsyn har fungert i såvidt kort tid at det så langt ikke foreligger tilstrekkelig erfaringsmateriale med hensyn til oppdrags- og kostnadsstrukturen som grunnlag for å beregne fordeling av kostnaden.
Komiteen forutsetter at eventuelle økonomiske konsekvenser blir redegjort for og fulgt opp ved ordinære budsjettbehandlinger.
Kap. 2 Kystvaktens organisasjon og personell
Hovedtrekk
§ 5 slår fast at Kystvakten er en del av det militære forsvar. Oppgaver som er tillagt Kystvakten i fredstid vil nødvendigvis under beredskap og i krig få en lavere prioritet enn krigstidsoppgavene. Paragrafen slår også fast at Kystvaktens fartøyer skal være uniformert.
I kapitlet inngår en bestemmelse som viderefører dagens ordning med et samarbeids- og kontaktorgan for Kystvakten, men nå benevnt Kystvaktrådet. Rådet skal kun ha en rådgivende funksjon.
Avslutningsvis fastslås det i kapitlet at menige og befal kan beordres til å utføre de oppgaver som Kystvakten skal kunne utføre i henhold til loven, samt at det er innført en tilsvarende bestemmelse for innlemmelse av andre personer i Kystvaktens organisasjon enn de som fremgår av paragrafens første ledd.
Komiteens merknader
Komiteen slår fast at Kystvakten fortsatt skal være fullt integrert i Forsvaret og at Kystvaktens fartøy, fly og helikoptere inngår i Forsvarets krigsorganisasjon ved beredskap og i krig. I sitt daglige virke kan Kystvakten nyte godt av Forsvarets totale ressurser tilsvarende det som gjelder for andre enheter i Forsvaret.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag under generelle merknader.
Komiteen viser til at Kystvaktens personell i all hovedsak er rekruttert, utdannet og tilsatt på lik linje med Forsvarets øvrige personell. Mannskapene på Kystvaktfartøyene består i hovedsak av personell som avtjener militær verneplikt. De leide fartøyene har for øvrig besetning bestående både av militære og sivile.
Komiteen har merket seg at i høringsrunden er det framkommet ulike syn på forslaget om en lovfesting av beordringsadgang til kystvakttjeneste. Komiteen vil i den forbindelse vise til at forutsetningen ved etableringen av den indre Kystvakt, var at Kystvakten skal utføre sivile oppgaver.
Komiteen har videre merket seg at i henhold til lovverket kan det ikke være noe i veien for at militære avdelinger i rimelig utstrekning blir satt til å løse ikke militære oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet viser til at kun unntaksvis må militære enheter settes inn for å løse ikke-militære oppgaver. Disse medlemmer vil ta avstand fra at Kystvakten f.eks. anvendes til sikkerhetskontroll av småbåtflåten og andre liknende oppgaver som klart er politioppgaver.
Komiteen viser videre til at det for Kystvakten også øves for oppgaver i krise og krig.
På bakgrunn av at forslaget om å beordre militært personell til å utføre kystoppsynsoppgaver er en formell lovfesting av en praksis som har vært fulgt over lengre tid, slutter komiteen seg til forslaget.
Kap. 3 Kystvaktens oppgaver
Hovedtrekk
Det slås innledningsvis fast at Kystvakten skal hevde norsk suverenitet og norske suverene rettigheter. Kystvaktens medvirkning til hevdelse av norsk suverenitet og norske suverene rettigheter er en direkte følge av at Kystvakten er en integrert del av det militære forsvar, og er i samsvar med dagens praksis.
Det slås også fast (§ 10) at Kystvakten kan føre kontroll med at bestemmelser i tolloven blir overholdt. Overskriften til bestemmelsen lyder « Tolloppsyn », som er ment å understreke at Kystvaktens kontrollfunksjon ikke bør omfatte myndighet til å forestå tollbehandling.
Det fastsettes i § 11 at Kystvakten skal kunne kontrollere overholdelsen av bestemmelser som regulerer miljøoppsyn m.v. Kystvakten tillegges her en myndighet som den i dag ikke har.
Kystvakten skal delta i og gjennomføre søk og redningsaksjoner ved faresituasjoner og ulykker til sjøs, og skal så langt det er mulig yte bistand til person som er alvorlig syk eller skadet eller av andre årsaker som er i åpenbar nød. Det understrekes at deltakelse i søk og redningsaksjoner er en pliktig oppgave for Kystvakten.
Det fastsettes i § 17 at Kystvakten kan bistå politiet. Formålet med bestemmelsen er å fastsette et lovmessig grunnlag for Kystvaktens bistand til politiet. Det fastsettes også at Kystvakten kan yte bistand, hjelp og beskyttelse til andre statsetater når disse har behov for fartøy for å kunne få utført sin virksomhet.
Komiteens merknader
Komiteen viser til at Kystvaktens hovedoppgave i fredstid er å hevde norsk suverenitet og rettigheter i havområder under norsk jurisdiksjon, herunder de nye oppgavene i indre kystfarvann. Kystvakten har også viktige og omfattende folkerettslige oppgaver i forbindelse med kystforvaltning og ansvar for at lover og forskrifter, bl.a. FNs havrettskonvensjon som Norge har vedtatt blir respektert.
Komiteen viser videre til at det i proposisjonen redegjøres svært grundig for alle sektorer som har sammenheng med Kystvaktens oppgaver, spesielt sett i sammenheng med den foreslåtte utvidelsen av Kystvaktens myndighetsutøvelse.
Komiteen har for øvrig merket seg at departementet ikke opprettholder forslaget om å gi sjef for kystvaktfartøy foreleggskompetanse, mens forslaget om etterforskningskompetanse opprettholdes.
Når det gjelder forslagene om at gi Kystvaktens tjenestemenn politimyndighet, har komiteen registrert at det har fremkommet mange merknader til dette, men at hovedprinsippene får bred tilslutning.
Komiteen vil peke på at Kystvaktens tjenestemenn i mange år har hatt politimyndighet i henhold til saltvannsfiskeloven og har således opparbeidet en bred kompetanse. Komiteen har derfor ingen innvendinger mot at myndighet utvides til også å omfatte hval, sel og isbjørn.
Komiteen vil peke på at regjeringen ved Fiskeridepartementet i Ot.prp. nr. 69 (1995-1996) fremmet et forslag om endring i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske. De foreslåtte endringer i saltvannsfiskelovens § 4 vil etter komiteens syn representere en økning i Kystvaktens kontrolloppgaver. Ref. også Innst.O.nr.76 (1996-1997) der dette kontrollbehovet blir forsterket. Komiteen vil peke på at Ot.prp.nr.41 (1996-1997) fra Forsvarsdepartementet ikke henviser til den foreslåtte endringen i saltvannsfiskeloven. Komiteen ber derfor om at Regjeringen innen utgangen av 1998 i en egnet form kommer tilbake til Stortinget med evaluering av hvordan de økede kontrolloppgaver for Kystvakten har slått ut.
Komiteen viser til at det innen miljøvern er vedtatt en rekke internasjonale konvensjoner som det kreves spesiell kompetanse å overholde. Kystvakten er i dag ikke gitt formell myndighet på dette området, men yter i henhold til. Grunnlovens § 99 bistand til forurensningsmyndighetene.
Komiteens flertall, unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, lederen, vil påpeke at Kystvaktens tilstedeværelse på sjøen tilsier at det er behov for at den også gis myndighet til å håndheve de lovene som er inntatt i proposisjonen. Dette flertall går derfor inn for at Kystvakten får utvidet myndighetsutøvelse innen miljøvernsektoren slik den har det innen fiskeriforvaltningen.
Dette flertall er enig i at den indre kystvakt bør kunne anvendes til å kontrollere overholdelsen av bestemmelser til vern av miljø og til beskyttelse av kulturminner.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, lederen, går mot dette da det vil utviske skillet mellom politiets oppgaver og Forsvarets og Kystvaktens primære oppgaver. Dette medlem vil derfor gå mot § 11 b, c, d og § 12 i.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, lederen, har videre merket seg behovet for en avklaring i forholdet mellom Naturtilsynet og Kystvakten ettersom det kan forekomme overlapping av myndighet i kystområdene. Dette flertall viser til at forutsetningen for å etablere en indre kystvakt var å utnytte statens samlede ressurser innen kystforvaltningen og er tilfreds med at Naturtilsynet forutsettes å ha en subsidiær rolle til kontroll- og håndhevingsorgan på sjøen og at Kystvakten bare kan håndheve myndighet på land i helt spesielle tilfeller.
Komiteen viser til at ettersom Kystvakten er den del av Forsvaret plikter den å bistå tollvesenet med bl.a. rapportering og hjelp etter anmodning, men at Kystvakten ikke er ment å utføre tollforretninger på eget initiativ og heller ikke har slik kompetanse. Komiteen har imidlertid ingen innvendinger mot at dersom en situasjon oppstår slik at det ikke er mulig å innhente instruks fra tollvesenet, er det Forsvarskommandoen som må ta beslutning om eventuell aksjon, og at det umiddelbart tas kontakt med tollvesenet og innhenter forholdsordre.
Komiteen ser positivt på et nærmere samarbeide mellom tollvesenet og Kystvakten og viser til Kystforvaltningsutvalgets målsetting om at Kystvakten innen den indre kystvakt bør kunne foreta tolloppsyn. Komiteen vil også understreke at det i premissene for forslaget legges til grunn at Kystvaktens oppsynsmyndighet begrenses til observerende, kontrollerende og aksjonerende funksjon, og at myndighetsutøvelsen skjer i henhold til tolloven.
Når det gjelder skipskontroll viser komiteen til at etter dagens ordning utføres slik kontroll etter anmodning ved hjelp av Kystvakten.
Komiteens flertall, unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, lederen, ser det som en naturlig del av Kystvaktens utvidede oppgaver at Kystvakten gis myndighet til å håndheve bestemmelsene som regulerer fartøyers sjødyktighet. Dette flertall mener at dette bl.a. henger nøye sammen med den oppgaven Kystvakten skal ha innen miljøoppsyn og har ingen innvendinger til forslaget, som også innebærer at Kystvakten kan stanse og borde skip i fart, dersom det foreligger mistanke om sjøudyktighet.
Komiteen viser til at Kystvakten i alle år har vært en sentral aktør innen oljevernberedskapen, og når det gjelder beskyttelse av installasjonene på kontinentalsokkelen. Det er for øvrig over 20 år siden spørsmålet ble reist om Kystvakten ved lov skulle tillegges politimyndighet for å ivareta disse oppgavene.
Komiteen har for øvrig merket seg at de partene som er direkte berørt innenfor oljevirksomheten har stilt seg positiv til at Kystvakten gis myndighet til å håndheve aktuelle bestemmelser, og at Kystvakten i større grad gis anledning til å aksjonere på egen hånd etter anmodning.
Komiteen ser denne utvidede og lovfestede myndigheten som en naturlig videreføring av de oppgavene Kystvakten allerede har på kontinentalsokkelen.
Når det gjelder myndighet i forbindelse med redningsaksjoner, har komiteen merket seg at det er fremkommet ulike synspunkter på hvorvidt det er nødvendig at Kystvakten får lovfestet myndighet til å treffe nødvendige tiltak, for å opprettholde ro og orden i redningsområdet og skjerme området mot uvedkommende.
Komiteen er enig i at Kystvakten i større grad enn politiet sitter med ressursene og mulighetene til å iverksette nødvendige tiltak, men er innforstått med at det er politimesteren i det aktuelle området som skal være overordnet myndighet og oppdragsgiver. Komiteen støtter derfor departementets syn på at det er nødvendig å lovfeste en myndighet for Kystvakten til å treffe nødvendige tiltak i redningsområder.
Komiteen viser til at Kystvakten etter dagens ordning når det gjelder losloven hverken er tillagt myndighet, eller myndighet til å håndheve bestemmelser om losplikt eller er gitt noen bistandsfunksjon. Kystvakten er heller ikke er tillagt noen særlig myndighet til å oppfylle anmodning om bistand. Kystvakten har derimot med dagens ordning myndighet til å sikre overholdelse av anløpsbestemmelsene. Komiteen slutter seg til forslaget om at denne myndigheten videreføres og at Kystvaktens visitasjonsrett og retten til oppbringelse eller avvisning av fartøy lovfestes.
Når det gjelder forslaget om at Kystvakten tillegges en oppsyns-, kontroll- og aksjoneringsfunksjon i forbindelse med losplikten er komiteen enig i forslaget, men har ingen innvendinger imot at Kystvaktens håndhevelse av losloven normalt skjer som assistanse fra sak til sak, etter anmodning fra Kystverket.
Komiteen har videre merket seg at det her vil bli utarbeidet nærmere retningslinjer for samarbeidet mellom Kystverket og Kystvakten.
Komiteen har ingen innvendinger mot at Kystvakten innenfor folkerettens grenser skal gis generell myndighet til å føre oppsyn med personer, fartøyer, installasjoner som driver vitenskapelige undersøkelser i territorialfarvannet, den økonomiske sone og kontinentalsokkelen.
Komiteen er også enig i at Kystvakten bør få myndighet til å håndheve bestemmelser om ressursrelatert forskning i norsk jurisdiksjonsområde, i henhold til gjeldende og aktuelle lover.
Komiteen har merket seg at utøvelse av grensekontroll og innreisekontroll fortsatt vil være politiets ansvar, ettersom dette som regel vil finne sted ved godkjente grenseoverganger.
Komiteen er imidlertid enig i at det kan bli behov for en egen hjemmel for Kystvakten til utøvelse av grensekontroll og at det ved utvidet grensekontrollsamarbeid kan bli behov for en slik hjemmel for å håndheve bestemmelsene i utlendingsloven.
Kap. 4 Forholdet til andre kontrollmyndigheter
Hovedtrekk
Bestemmelsene i § 19 fastsetter forholdet mellom Kystvakten og dagens kontrollmyndigheter. Kystvaktens myndighet skal være komplementær og subsidiær i forhold til dagens kontrollmyndigheter. Det gis en særlig regel om forholdet til direktiver gitt av Sysselmannen på Svalbard.
Det gis videre en særbestemmelse om unntak fra taushetsplikt. Bestemmelsen har til formål å hindre at tjenestemenn ved dagens oppsynsmyndigheter i særlov forhindres fra å meddele opplysninger til Kystvakten.
Komiteens merknader
Komiteen slår fast at utvidet myndighet for Kystvakten på ulike områder skal komme i tillegg til den myndighet som de ulike kontrollorganer har. Ettersom dette kan føre til tvil om primær og subsidiær kontrollmyndighet, ser komiteen det som viktig at dette går klart fram av loven.
Komiteen viser til sine merknader under kap. 3 som nærmere kommenterer de ulike områdene Kystvakten får utvidet myndighet, der det går fram at Kystvaktens primære håndhevelsesmyndighet begrenser seg til fiske og fangst, redningstjeneste, oppsyn med vitenskapelige undersøkelser, anløpskontroll og overvåking og uskadeliggjøring av drivende gjenstander. Komiteen regner med at på øvrige områder vil instrukser fra det aktuelle kontrollorganet være overordnet Kystvaktens myndighet, og Kystvaktens oppdrag skjer på anmodning.
Kap. 5 Kontroll- og tvangstiltak
Hovedtrekk
§ 21 gir Kystvaktens tjenestemenn en lovbestemt begrenset politimyndighet. Det forutsettes også at Kystvaktens tjenestemenn kan foreta etterforskning ved mistanke om overtredelser av bestemmelser. Etterforskningskompetansen er avgrenset innenfor de samme stedlige og saklige virkeområder som politimyndigheten. Både den begrensede politimyndighet og etterforskningskompetansen er tillagt Kystvaktens tjenestemenn.
Kystvakten gis myndighet til å treffe tiltak som sikrer ro og orden i redningsområder, tilsvarende er det gitt myndighet til å opprettholde ro og orden på fiske- og fangstfelter, herunder sikre og skjerme områdene mot uvedkommende.
I § 25 gis påtalemyndigheten eller Kystvakten hjemmel til å beordre fartøyer til havn ved mistanke om straffbare handlinger. Hjemmel til oppbringelse har i dag både Kystvakten og påtalemyndigheten i medhold av saltvannsfiskeloven § 48 første ledd. Kystvakten har frem til i dag besluttet oppbringelse på selvstendig grunnlag, gjerne etter konferanse mellom kystvaktfartøyet og skvadronsledelsen.
I § 26 er det gitt hjemmel for ransaking av person, fartøy og fast innretting. Ransaking krever etter straffeprosessuelle regler at den aktuelle overtredelsen kan medføre frihetsstraff. Dette vil ikke være tilfellet i forhold til utenlandske fiskefartøy i område utenfor territorialgrensen. Bestemmelser om Kystvaktens adgang til ransaking av person er gitt i saltvannsfiskeloven. På grunn av den usikkerhet som er knyttet til ransaking av fartøy, foreslås det i § 26 at Kystvakten under de samme vilkår kan foreta ransaking av fartøy etter fast innretting.
I § 27 første ledd gis Kystvakten hjemmel til å anvende makt under tjenesteutførelsen. Departementet har funnet det hensiktsmessig å foreslå en ny generell bestemmelse om Kystvaktens bruk av makt fordi det har vært reist spørsmål ved Kystvaktens adgang til å iverksette faktiske tiltak i medhold av politimyndigheten. Det fastslås at det aktuelle tvangsmiddel eller inngrep må fremstå som nødvendig, og at det må være forholdsmessighet mellom middelet og situasjonen. I § 29 er det gitt retningslinjer og hjemmel for Kystvaktens inspeksjonsrett.
Videre i kapitlet knyttes det bl.a. bestemmelser til visitasjonsrett og funksjonsfordeling mellom Kystvakten og påtalemyndigheten.
Komiteens merknader
Komiteen konstaterer at forslaget om å gi lovfestet politimyndighet til Kystvaktens tjenestemenn på ulike områder, har ført til at det fra justis- og politihold er reist en del problemstillinger det er viktig å avklare. Dette gjelder spesielt Kystvaktens forhold til politi- og påtalemyndighet ettersom Kystvakten som en del av Forsvaret er underlagt forsvarsministeren, mens politiet er underlagt justisministeren. Etter komiteens oppfatning bør det utarbeides instrukser og retningslinjer som avklarer ansvarsforholdet mellom Kystvakten og politiet, men komiteen deler det synet at Kystvakten ved utøvelse av påtalemessige funksjoner underlegges påtalemyndigheten. Komiteen viser i denne sammenheng til at ansvaret for at etterforskningen skjer i samsvar med lov og instruks hører inn under påtalemyndigheten. Komiteen understreker imidlertid at det er forsvarsministeren som har det konstitusjonelle ansvaret for de politioppgavene som Kystvakten utfører på sine primære områder. Komiteen viser til at Kystvaktens politimyndighet vil være stedlig og begrenset dvs. hovedsakelig på sjøen og på de områdene som er presisert i loven. Komiteen har merket seg beskrivelsen i proposisjonen om at Kystvaktens politimyndighet vil tre i stedet for og være utfyllende til det ordinære politi. Med utfyllende retningslinjer og instrukser ser ikke komiteen dette som noe stort problem.
Når det gjelder kontroll- og tvangstiltak i Svalbards indre farvann og sjøterritorium er komiteen innstilt på at dette bare kan skje i samsvar med direktiver gitt av Sysselmannen.
Kap. 6 Straffebestemmelser
Hovedtrekk
Kapitlet angir straffebestemmelser.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
Kap. 7 Ikrafttredelse. Endringer i andre lover
Hovedtrekk
Kapitlet angir ikrafttredelse og endringer i andre lover. Det vil være behov for at Kongen gir nærmere bestemmelser i medhold av loven før loven trer i kraft, og det foreslås derfor at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.