Innledning
Stortingsrepresentantene Jan Petersen, Per-Kristian Foss og Oddvard Nilsen fremsatte 24. april 1997 følgende forslag:
« Vedtak til lov om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).
I.
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 59 nr. 1 skal lyde:
Aksje eller andel eiet av den aktive nærstående likestilles med aksje eller andel eiet av den aktive skattyter selv ved fastsetting av personinntekt etter § 57 og § 58. Som nærstående regnes skattyters ektefelle, ugifte samboende og mindreårige barn. Utbytte eller andel av overskudd som nærstående oppebærer eller har krav på, regnes like med skattyterens aksje eller andel.
§ 60 femte ledd skal lyde:
Dersom skattyter har lønnstakere i virksomheten, skal beregnet personinntekt reduseres med et fastsatt lønnsfradrag. Fradraget settes til 20 % av forutsatte direkte lønnskostnader, tillagt arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter for ansatte. Fradraget kan ikke redusere personinntekten for den enkelte skattyter under et grensebeløp på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Fradrag kan kun kreves i det inntektsåret lønnskostnadene refererer seg til.
§ 61 skal lyde:
| 1. |
Beregnet personinntekt fra foretak etter §§ 56-58 begrenses for hver skattyter etter reglene i denne paragraf. I beregningsgrunnlaget for begrensningen inngår skattyterens samlede personinntekt fra foretak der det fattes personinntekt etter bestemmelsene i § 60. Dersom skattyteren fra slike foretak har personinntekt som nevnt i § 55 første ledd nr. 1 eller godtgjørelse for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap, jf. § 55, første ledd nr. 4 skal slik personinntekt ikke begrenses. |
| 2. |
Personinntekt som nevnt i nr. 1 begrenses til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) hvis bedriften har lønnskostnader under 5 mill. kroner årlig. Hvis bedriften har lønnskostnader mellom 5 mill. kroner og 50 mill. kroner begrenses personinntekt som nevnt i nr. 1 til 20 ganger grunnbeløpet. For bedrifter med lønnskostnader over 50 mill. kroner begrenses personinntekten til 30 ganger folketrygdens grunnbeløp. |
| 3. |
I bedrifter med flere enn en aktiv eier skal personinntekt som nevnt i nr. 1 for den eier med høyest eierandel begrenses etter reglene i nr. 2. For øvrige eiere skal personinntektsbegrensningen settes til 75 % av begrensning for største eier. |
| 4. |
I bedrifter hvor to ektefeller er aktive eiere skal deres personinntekt som nevnt i nr. 1 beregnes samlet til 125 % av den begrensning på personinntekt som en av ektefellene ville fått etter beregning i nr. 1. |
| 5. |
Personinntekt skal begrenses til 30 ganger grunnbeløpet i folketrygden for selskap med spesielt høy lønnsevne. Kongen gir nærmere forskrifter om kriterier.
|
II.
Denne lov trer i kraft med virkning fra og med ligningsåret 1997. »
I begrunnelsen for forslaget pekes det på forhold knyttet til personinntektstaket, lønnsfradraget og reglene for identifikasjon.
Personinntektstaket
Forslagsstillerne er opptatt av at delingsmodellen ikke skal bli unødig komplisert å forholde seg til for bedriftene og mener at et system med tre ulike tak vil gi en riktig avveining mellom målet om å fastsette et tak for beregnet personinntekt som oppfattes som rimelig av skattyter og ønsket om en enkel modell å administrere. Laveste tak på 12 G blir gjort gjeldende for bedrifter med mindre enn 5 mill. kroner i totale lønnskostnader. Midlere tak på 20 G blir gjort gjeldende for bedrifter med mellom 5 mill. kroner og 50 mill. kroner i totale lønnskostnader. Det høyeste taket på 30 G gjøres gjeldende for bedrifter med mer enn 50 mill. kroner i totale lønnskostnader. Beregnet personinntekt fra ulike delingsvirksomheter må kunne samordnes fullt ut og samlet tak for personinntekt fra ulike delingsvirksomheter settes til 30 G.
Et slikt skråtak bør kombineres med et objektivt kriterium som sørger for at bransjer med spesielt høy lønnsevne faller inn under det høyeste taket for samlet personinntekt, for å opprettholde modellens intensjon om at den beregnede personinntekten skal svare til en rimelig lønnsinntekt i bransjen. Kongen gir nærmere forskrifter.
Lønnsfradraget
Lønn til aktive eiere inngår i dag ikke i beregningen av lønnsfradraget i delingsmodellen. Dette er en regel som er unødig kompliserende og er svakt begrunnet. Det er ingen prinsipiell forskjell på lønn utbetalt til aktiv eier og lønn utbetalt til ansatte i forhold til begrunnelsen for lønnsfradraget. Det oppfattes som en urimelighet at medarbeidereide bedrifter i liten grad vil få lønnsfradrag hvis ikke aktive eieres lønn innberegnes i lønnsfradraget. I mindre bedrifter vil dette kunne hindre at ansatte blir invitert til å bli medeiere i bedriften, fordi det kan bety at de andre aktive eiere i tillegg til å oppgi deler av retten til utbytte også vil få en høyere beskatning fordi lønnsfradraget i bedriften blir lavere.
Aktive eieres lønn bør derfor bli en del av lønnsfradraget i bedriften.
Identifikasjon
Identifikasjon mellom voksne personer som ikke har økonomisk fellesskap er urimelig og innebærer en unødig komplikasjon av reglene. Den omfattende identifikasjon etter dagens regler medfører at det er vanskelig for de aktive å kontrollere om betingelsene for deling er oppfylt. Dette vanskeliggjør revisors kontroll og kan innebære at de som ikke gir fullstendige opplysninger favoriseres.
Personkretsen som identifiseres bør derfor innskrenkes til eierens ektefelle, samboer og mindreårige barn. Disse har et økonomisk og skattemessig fellesskap slik at identifikasjon kan være naturlig.