Stortingsrepresentantene Stephen Bråthen, Per-Kristian Foss, Gudmund Restad, Lars Sponheim og Einar Steensnæs har i Odelstinget 30. april 1997 fremsatt følgende forslag:
« Vedtak til lov om endring i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).
I.
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 51 A-4 nr. 3 nytt annet punktum skal lyde:
Selskap innenfor ordningen kan likevel ha inntekt som oppebæres ved transport av personell eller forsyninger med skip eller ved drift av taubåter, forsyningsfartøy eller andre hjelpefartøy selv om slik virksomhet er nevnt i petroleumsskatteloven § 1.
II.
Endringen under I trer i kraft fra og med inntektsåret 1997. »
I begrunnelsen for forslaget pekes det på at skattelovens § 51 A-2 hjemler adgang for at et skipsaksjeselskap som kan omfattes av den særskilte rederibeskatning både kan eie « skip i fart » og « flyttbar innretning for bruk i petroleumsvirksomhet », jf. skatteloven § 51 A-2 nr. 1 b.
I Ot.prp.nr.11 (1996-1997) om oppfølgning av nytt skattesystem for rederiselskaper foreslo imidlertid Regjeringen en regel som innebærer en avgrensning i forhold til hvilken virksomhet som eierselskapet selv kan utøve med fartøyet. Skatteloven § 51 A-4 nr. 3 fikk etter stortingsbehandlingen følgende ordlyd:
|
« Selskap innenfor ordningen kan ikke ha inntekt fra virksomhet som nevnt i petroleumsskattelovens § 1. » |
Virksomhet etter petroleumsskatteloven § 1 omfatter:
|
« ... undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum. » |
Sentralskattekontoret i Moss, med tilslutning fra departementet, har gitt uttrykk for at de nevnte bestemmelser må forstås slik at supplybåter og ankerhåndteringsbåter/slepebåter som driver virksomhet på sokkelen, kommer inn under begrepet « dertil knyttet virksomhet » i petroleumsskatteloven og dermed faller utenfor den nye ordningen for beskatning av rederiselskaper.
Forslagsstillerne er ikke enig i en slik forståelse og mener det fremgår klart av premissene i Odelstingets vedtak at offshoreflåten ikke skulle holdes utenom ordningen. For å presisere dette standpunktet, fremmes det i dette dokumentet et forslag om en tilføyelse i skatteloven § 51 A-4 nr. 3 slik at offshore servicefartøyer blir omfattet av den nye skatteordningen etter en nærmere avgrensning.
Departementet mener at en utvidelse av rederibeskatningen til også å omfatte offshorefartøyer, vil « kunne undergrave den norske beskatning av sokkelvirksomheten ». Departementet mener også det vil innebære en skattemessig forskjellsbehandling i forhold til utenlandske skattytere om rederiskattereglene ble gjort gjeldende for inntekter som er skattepliktige etter petroleumsskatteloven. Utenlandske rederier og offshore entreprenører som opererer på norsk sokkel er skattepliktige etter petroleumsskatteloven.
Inntekter ved ren utleie av skip og innretninger omfattes imidlertid ikke av petroleumsskattelovens § 1. Dermed vil det være mulig å etablere en selskapsstruktur der skipet eller innretningen eies av et selskap og leies ut til et annet. Eierselskapet kommer i et slikt tilfelle ikke inn under petroleumsskatteloven og kan dermed omfattes av de nye reglene for rederibeskatning.
Forslagsstillerne mener at det ikke er grunnlag for å hevde at konkurransehensynet i forhold til utenlandske rederier er til hinder for at offshore servicefartøyer kan omfattes av de nye reglene for rederibeskatning. Vanligvis er norsk beskatningsrett av utenlandske offshore servicefartøyer avskåret gjennom egen skatteavtale. Dermed foreligger det ikke noen skattemessig diskriminering innenfor norsk skattelovgivning og bestemmelser.
Begrepet offshore servicefartøyer omfatter en lang rekke fartøyer. En rimelig avgrening av hvilke typer fartøyer som kan komme inn under den nye ordningen for rederibeskatning, bør kunne sees i lys av en tilsvarende bestemmelse i den nordiske skatteavtalen (artikkel 21 nr. 5):
|
« Inntekt, som oppebæres av et foretagende i en kontraherende stat ved transport av personell eller forsyninger med skip eller luftfartøy til eller innenfor et område som omhandlet i punktene 2a og 2b i den annen kontraherende stat der det utøves forretningsvirksomhet knyttet til forberedende undersøkelse, utforskning eller utnyttelse av petroleumsforekomster eller ved drift av taubåter, forsyningsfartøy eller andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den førstnevnte staten. » |
Med « andre hjelpefartøy » menes, ifølge St.prp. nr. 4 (1996-1997), blant annet brannslukningsfartøy, dykkerskip og kombinasjonsfartøy. Ankerhåndteringsfartøyer vil typisk være et kombinasjonsfartøy.
I brevet fra finansministeren til Kristelig Folkepartis stortingsgruppe datert 20. februar 1997 omtales ikke bøyelastere og shuttletankere. Dette er skip som både kan laste olje fra produserende felt til havs, men som også kan gå i ordinær tankfart. Forslagsstillerne legger til grunn at det ikke er tvilsomt at slike skip kan omfattes direkte av de nye rederiskattereglene i skatteloven § 51 A.