Brev fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen datert 11. mars 1998.
OT.PRP. NR. 69 (1997-1998) LOV OM PENSJONSORDNING FOR BALLETTDANSERE, SANGSOLISTER OG KORSANGERE VED DEN NORSKE OPERA
Jeg viser til brev fra komiteen av 10. mars i år og til møte om saken samt 2 notater - fra Operaens ledelse og Norsk Musikerforbund.
Det er 2 forhold som tas opp i notatene - inntektsprøving av pensjon og oppsatte rettigheter.
Inntektsprøvingen
De forslag til inntektsprøving som er lagt frem er:
| a) |
lovens forslag om at inntekt utover 1G i tidsrommet mellom pensjonsalder og 60 år reduseres med 50 %, og fra 60 år inntektsprøves pensjonen kun mot annen offentlig inntekt, herunder arbeid i Operaen og da med 100 %. |
| b) |
Pensjonen avkortes bare i forhold til inntekter opptjent i hel eller redusert stilling i det offentlige - forslag fra ledelsen i Operaen og er i samsvar med Pensjonslovens regler |
| c) |
Pensjonerte som inntrer til tjeneste ved Operaen i hel eller redusert stilling, skal alderspensjonen ikke utbetales med et større beløp enn at den sammen med lønnen svarer til lønnen i den nye stillingen, når man legger den nye stillingens fulle lønn - Musikerforbundets forslag |
| d) |
Taket i lovforslagets § 5 første ledd - dvs. at lønn og pensjon ikke kan utgjøre mer enn 100 % av den tidligere lønn i Operaen - settes lik 100 % av den pensjonsgivende inntekt kunstneren har hatt i folketrygden i en perioden på 4 år før aldersgrensen - forslag fra ledelsen i Operaen. |
Min vurdering av alternativ a) som er Regjeringens forslag, er at dette forslaget fremmer formålet med en tjenestepensjonsordning som er å kompensere for reelt inntektsbortfall fra den arbeidsgiver vedkommende pensjoneres fra og at tilleggsinntekter en person har utover pensjonen bør få konsekvenser for størrelsen av pensjonen. Dersom en person har full jobb og full pensjon bør det kunne skje en reduksjon av den pensjon tidligere arbeidsgiver yter. Konsekvensene av forslaget kan føre til at en kunstner som hadde biinntekter i tillegg til lønnen fra Operaen under yrkeskarrieren og som fortsatt vil ha disse inntekter i pensjonisttilværelsen, kan få redusert samlet inntekt. Disse inntekter vil nå være med i grunnlaget for inntektsprøving av pensjonen.
Etter min vurdering av alternativ b) det alternativ som samsvarer med reglene for inntektsprøving av andre pensjonister i Pensjonskassen. Alternativet tar hensyn til at kunstneren kan ha biinntekt i tillegg til lønnen fra Operaen og at han eller hun opprettholder denne inntekten etter pensjonering. Dersom kunstneren tar seg annet arbeid i det offentlige, vil vedkommende på nytt bli medlem i en pensjonsordning og vil tjene opp ny pensjonsrettighet. Den løpende pensjon vil da etter dette alternativet bli redusert i forhold til lønn. Inntekt fra annen virksomhet eller kunstneriske oppdrag holdes utenfor.
Både ledelsen i Operaen og Norsk Musikerforbund er opptatt av en egen inntektsprøving når den pensjonerte kunstner helt eller delvis blir tilsatt i ny stilling i Operaen, alternativ c). De ønsker en inntektsprøving i forhold til ny stillings lønn, slik at pensjon og lønn ikke overstiger den nye stillingens fulle lønn. Det vanlige er at inntekt utover pensjon inntektsprøves mot den inntekt eller pensjonsgrunnlag som danner utgangspunkt for beregning av pensjonen. Musikerforbundet er opptatt av at den nominelle lønnen i den stilling vedkommende ble pensjonert står stille i forhold til inntektsutviklingen slik at samlet pensjon og inntekt blir « lavere » enn den inntekt vedkommende ville hatt ved fortsatt engasjement. Etter min mening er dette tatt tilstrekkelig hensyn til i både alternativ a) og alternativ b). Pensjonen vil bli inntektsprøvet mot sluttlønn i tidligere stilling, men slik at denne blir G-regulert og på denne måte følger med i inntektsutviklingen.
Ledelsen ønsker videre en særregel for pensjonister som tar tjeneste i hel eller delvis stilling i Operaen etter at aldersgrensen er nådd. De ønsker at pensjonen skal utbetales fullt ut, men at lønnen i stillingen blir redusert tilsvarende slik at lønn og pensjon utgjør det samme som full lønn i stillingen. Operaen begrunner en slik løsning med at de betaler en meget høy premie til Pensjonskassen (36 %) for å ha en tjenestepensjonsordning og mener derfor at de kan spare penger ved å kunne redusere på lønnen ved ny tilsetning av en pensjonist. Etter min mening vil dette være et nullsum spill, dersom det blir utbetalt mindre i pensjon enn det som er lagt til grunn ved beregningen av premien til pensjon vil dette få betydning for premiens størrelse. Premien blir aktuarielt beregnet.
Når det gjelder alternativ d) som er ledelsens forslag til alternativ til forslag b. så er dette alternativet noenlunde likt med dagens regler for beregning og inntektsprøving av avtalefestet pensjon. AFP. Alternativet vil på grunn av skatteregler m.v. kunne føre til at pensjon og inntekt samlet blir større enn de inntekter kunstneren hadde før pensjonering.
Oppsatte rettigheter
Musikerforbundet tar opp forholdet til den brøk en oppsatt rettighet skal beregnes mot. De legger fram forslag om at nevneren i brøken alltid skal være 20 år for ballettdansere og 23 år for sangere. En oppsatt rettighet oppstår når en kunstner slutter i Operaen før aldersgrensen. Pensjonen skal da beregnes i forhold til den tid vedkommende har hatt ved Operaen og i forhold til den tid vedkommende ville fått dersom han eller hun sto i stilling fram til aldersgrensen. Musikerforbundets forslag vil innebære at en kunstner som startet karrieren med mer enn 20/23 år igjen til aldersgrensen vil kunne oppnå en økonomisk fordel ved å slutte før aldersgrensen. Vedkommende vil få full alderspensjon og vil ha fordelen med å kunne ta seg annet arbeid i de siste årene før aldersgrensen uten at dette fører til lavere pensjon. Forslaget vil dessuten kunne få innvirkning på størrelsen av den premie Operaen betaler til Pensjonskassen og en slik regel vil heller ikke være i samsvar med reglene om oppsatt pensjon i Pensjonsloven.