Det følger av skatteloven § 51 A-6
nr. 1 at rederiselskap innenfor det særskilte rederiskattesystemet
er fritatt fra beskatning av alminnelig inntekt med de unntak som
er inntatt i bestemmelsens nr. 2-6.
Regjeringen er av den oppfatning at den reelle finansinntekten
i rederiene må beskattes etter ordinære regler.
Det fremmes derfor forslag om at det ved beregning av netto finansinntekter
bare innrømmes fradrag for den andel av gjeldsrentene som
tilsvarer finanskapitalens andel av selskapets totalkapital.
Selskap innenfor ordningen kan ha aksje eller andel i et annet
selskap som også lignes etter de særskilte reglene
for rederiselskaper. Dersom aksjen eller andelen er ført
som en egen post i eierselskapets balanse, oppstår det
spørsmål om aksjen eller andelen ved beregningen
av rentefradraget skal tilordnes eierselskapets finanskapital eller
den øvrige kapital. Departementet legger til grunn at verdien
av aksjen eller andelen må fordeles mellom finanskapital
og annen kapital, og at fordelingen må skje etter forholdet
mellom finanskapital og annen kapital i det underliggende selskapet.
Ved beregningen av den fradragsberettigede andel av gjeldsrentene,
skal det tas utgangspunkt i middelverdien av selskapets inngående
og utgående balanseførte verdier i inntektsåret.
Det er i denne sammenheng uten betydning om en betydelig del av selskapets
transaksjoner er foretatt helt i starten eller slutten av inntektsåret.
Dersom et selskap stiftes midt i inntektsåret og umiddelbart
trer inn i ordningen, skal den fradragsberettigede andel av gjeldsrentene
i inntredelsesåret beregnes med utgangspunkt i middelverdien
av verdiene i åpningsbalansen og utgående balanse
i inntredelsesåret.
Som nevnt skal den balanseførte verdien av aksjer eller
andeler i underliggende selskaper innenfor ordningen fordeles mellom
finanskapital og annen kapital i eierselskapet etter forholdet mellom
finanskapital og annen kapital i det underliggende selskapet. Ved beregningen
av dette forholdstallet i det underliggende selskapet, skal det
tas utgangspunkt i middelverdien av det underliggende selskaps inngående
og utgående balanseførte verdier i inntektsåret.
Dette gjelder også i de tilfeller aksjene eller andelene
i det underliggende selskapet er ervervet i løpet av inntektsåret.
Som en konsekvens av at det nå foreslås å innføre full
skatteplikt på rederiselskapenes finansinntekter, foreslås
det også at netto finanskostnader skal kunne fremføres
til fradrag i senere års netto finansinntekter etter de
alminnelige regler for underskudd, jf. skatteloven § 53.
Dette ble også foreslått i Ot.prp. nr. 11 (1996-97),
men forslaget ble forkastet da Stortinget vedtok en begrenset skatteplikt
for finansinntekter.
Det foreslås at endringen trer i kraft med virkning fra
og med inntektsåret 1999. Det vises til forslag til endring
i skatteloven § 51 A-6 nr. 2.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte,
slutter seg til Regjeringens forslag til innstramming i fradragsretten
for gjeldsrenter innenfor det særskilte rederiskattesystemet,
jf. Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 51
A-6 nr. 2.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til sitt standpunkt vedrørende
rederibeskatningen, jf. avsnitt 26.1 nedenfor. Disse medlemmer tar
til etterretning den oppretting som Regjeringen her foreslår
vedrørende fradragsretten for gjeldsrenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte legger til grunn at rederinæringen, som
andre næringer, har krav på et minimum av forutsigbarhet
med hensyn til beskatningen. Det er viktig for det maritime miljø i
Norge at rederinæringen har en sterk posisjon.
Disse medlemmer kan således ikke støtte Regjeringens
forslag til endringer i rederibeskatningen.
For å unngå at skattesubjekter med alminnelig skatteplikt
tilordnes gjeldsrentefradrag som reelt sett burde vært
tilordnet selskaper undergitt særskilt rederibeskatning,
er det i skatteloven § 51 A-6 nr. 6 gitt regler
om skatteplikt ved høy egenkapitalandel i selskap innenfor
ordningen. Det minste gjeldsrentefradraget skal beregnes som produktet
av en normgjeldsrente (6 pst. for 1998) og 30 pst.
av middelverdien av de regnskapsmessige verdier av selskapets eiendeler ved
inntektsårets begynnelse og slutt.
Departementet foreslår at minste gjeldsgrad settes til
50 pst. ved beregning av minste gjeldsrentefradrag. Dette
vil fortsatt åpne for en egenkapitalgrad som er høyere
enn det som var gjennomsnittet før det særskilte
rederiskattesystemet ble vedtatt, og dermed i en viss utstrekning
ivareta hensynet til at egenkapitalgraden varierer mellom de enkelte
rederier. Det vises til forslag til endring i skatteloven § 51
A-6 nr. 6.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte,
slutter seg til Regjeringens forslag til økt beskatning
ved høy egenkapital innenfor det særskilte rederiskattesystemet,
jf. Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 51
A-6 nr. 6.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til sitt standpunkt vedrørende
rederibeskatningen, jf. avsnitt 26.1 nedenfor. Disse medlemmer tar
til etterretning den oppretting som Regjeringen her foreslår
vedrørende beskatningen ved høy egenkapital.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte legger til grunn at rederinæringen, som
andre næringer, har krav på et minimum av forutsigbarhet
med hensyn til beskatningen. Det er viktig for det maritime miljø i
Norge at rederinæringen har en sterk posisjon.
Disse medlemmer kan således ikke støtte Regjeringens
forslag til endringer i rederibeskatningen.
Etter skatteloven § 51 A-6 nr. 2 er renteinntekter, gevinst
ved realisasjon av aksjer og andre finansielle inntekter skattepliktig
for selskap innenfor ordningen, mens tilsvarende utgifter og tap
er fradragsberettiget. Skatteplikten for finansinntekter omfatter
imidlertid ikke gevinst eller tap som følge av kurssvingninger
på valuta.
Departementet foreslår å oppheve skattefritaket for
valutagevinst og å innføre fradragsrett for valutatap.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 51 A-6
nr. 2 tredje punktum. Grensen mellom hva som regnes som valutagevinst
(tap) og ordinære gevinster på driftsmidler vil
måtte trekkes som i det ordinære skattesystemet.
Det foreslås at endringen gjelder fra og med inntektsåret
1999. Når det gjelder innstrammingseffekten av dette forslaget,
er det grunn til å bemerke at denne er usikker, siden motstykket
til skatteplikt for valutagevinster er fradragsrett for valutatap.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte,
slutter seg til Regjeringens forslag til innføring av skatteplikt
for valutagevinster innenfor det særskilte rederiskattesystemet,
jf. Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 51
A-6 nr. 2.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til sitt standpunkt vedrørende
rederibeskatningen, jf. avsnitt 26.1 nedenfor. Disse medlemmer tar
til etterretning den oppretting som Regjeringen her foreslår
vedrørende skatteplikt for valutagevinster.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte legger til grunn at rederinæringen, som
andre næringer, har krav på et minimum av forutsigbarhet
med hensyn til beskatningen. Det er viktig for det maritime miljø i
Norge at rederinæringen har en sterk posisjon.
Disse medlemmer kan således ikke støtte Regjeringens
forslag til endringer i rederibeskatningen.
Etter skatteloven § 51 A-7 skal selskap innenfor det
særskilte rederiskattesystemet svare en årlig
tonnasjeskatt til staten beregnet på grunnlag av nettotonnasjen
av de skip og flyttbare innretninger selskapet eier. Satsene for
tonnasjeskatten fastsettes for hvert inntektsår i statsskattevedtaket,
jf. kapittel 6 i statsskattevedtaket for 1998. Regjeringen foreslår
at satsene for tonnasjeskatt heves med 100 pst. Dette innebærer
en antatt provenyøkning med omlag 50 mill. kroner.
Aksjeselskaper er etterskuddspliktige. Det innebærer
at skatten forfaller til betaling i året etter inntektsåret.
For at forslaget skal gi budsjettvirkninger i 1999, foreslås
det at økningen av tonnasjeskatten skal gjelde fra og med
inntektsåret 1998. Det vises til utkast til endring av
statsskattevedtaket kapittel 6 for 1998, samt utkast til skattevedtak
for 1999, i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Komiteen viser til de ulike fraksjoners
merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) avsnitt
2.4.
Departementet vil foreslå at skatteloven § 51
A-6 nr. 4 tredje punktum endres slik at utdelinger fra aksjeselskap
etter lovens § 51 A-6 nr. 4 annet punktum, først
skal anses tatt fra selskapets ubeskattede inntekt, jf. kap. 3.6.2
i proposisjonen.
Departementet vil videre foreslå at tilbakebetaling av
innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, generelt skal likestilles
med øvrige utdelinger fra selskapet etter skatteloven § 51
A-6 nr. 4 annet punktum bokstav a til c, jf. kap. 3.6.3.2 i proposisjonen.
Tilbakebetaling av innbetalt kapital skal således kunne
medføre beskatning av selskapet dersom selskapet også har
ubeskattet inntekt ved utløpet av tilbakebetalingsåret.
Selskapets valgadgang etter de alminnelige regler med hensyn til
hvilken del av egenkapitalen utdelinger skal anses tatt fra, forutsettes
videreført.
For aksjonærene skal tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital,
herunder overkurs, fortsatt behandles som skattefri tilbakebetaling
etter de alminnelige regler, jf. selskapsskatteloven §§ 3-2
nr. 2 og 5-6. Tilbakebetaling av innbetalt kapital som medfører
inntektsføring og beskatning på selskapets hånd
etter de endrede regler, skal likestilles med utbytteutdeling i forhold
til reglene om beregning av endringen i selskapets skattlagte kapital,
jf. selskapsskatteloven § 5-5 nr. 2.
Også tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, herunder
overkurs, i forbindelse med innløsning av enkeltaksjer,
forutsettes likestilt med øvrige utdelinger fra selskapet
etter skatteloven § 51 A-6 nr. 4 annet punktum.
Regelen i skatteloven § 51 A-9 nr. 3 forutsettes
videreført. Utdeling til aksjonærene utover innbetalt
aksjekapital og overkurs ved innløsning av enkeltaksjer,
skal fortsatt behandles som utbytte på mottakende aksjonærs
hånd.
Regelen i skatteloven § 51 A-6 nr. 4 fjerde
punktum om adgangen til å belaste selskapets konto for
beskattet inntekt ved utdelinger i forbindelse med innløsning
av enkeltaksjer, vil bli foreslått opphevet, jf. kap. 3.6.3.3
i proposisjonen.
Regelen i skatteloven § 51 A-9 nr. 4 annet
avsnitt foreslås endret slik at konsernbidrag fra datterselskap til
morselskap innenfor ordningen, først skal anses tatt fra
det datterselskapets ubeskattede inntekt, jf. kap. 3.6.3.4 i proposisjonen.
Departementet omtaler også andre mulig tiltak ved utdelinger
fra morselskap innenfor ordningen, jf. kap. 3.6.3.5 i proposisjonen.
Departementet vil komme tilbake til dette når de endelige
lovforslagene fremmes.
Regjeringen vil fremme forslag til lovvedtak i samsvar med de
angitte endringstiltak i en senere proposisjon, som forutsettes
fremmet i løpet av høsten 1998. De senere lovvedtak
vil bli foreslått gitt med ikrafttredelse fra det tidspunkt
Ot.prp. nr. 1 (1998-99) Skatteopplegget 1999 fremlegges, dvs. den
5. oktober 1998. Dette anses påkrevet for hindre
eventuelle tilpasninger til de varslede lovtiltak.
De senere lovvedtak forutsettes ikke gitt anvendelse på disposisjoner
som er gjennomført før 5. oktober 1998.
Nedenfor presiseres departementets vurdering av hvilke disposisjoner
som først skal anses gjennomført etter 5. oktober
1998 og som de endrede regler vil bli gitt virkning for. De varslede
lovendringer forutsettes gitt virkning for :
Utbytteavsetninger for regnskapsåret
1998. Utbytteavsetninger for selskaper med avvikende regnskapsår
som utløper i 1998, som er godkjent av selskapets generalforsamling
etter 5. oktober 1998.
Ekstraordinære utbytteutdelinger i 1998 i henhold til
generalforsamlingsvedtak fattet etter 5. oktober 1998.
Utdelinger til aksjonærene i henhold til vedtak
om kapitalnedsettelse som er anmeldt til Foretaksregisteret, jf.
aksjeloven § 6-1 femte ledd, etter 5. oktober
1998.
Konsernbidrag ydet i henhold til generalforsamlingsvedtak
fattet etter 5. oktober 1998.
Etter departementets vurdering er ikke Grunnloven § 97
til hinder for å fastsette at lovendringen skal ha virkningstidspunkt
som angitt over.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til det
justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene. Forslaget om speilvending
av konto for beskattet kapital innebærer at beskattet kapital
i selskapene ikke kan deles ut så lenge det er ubeskattet
kapital i selskapene. Dette slår inn selv om det er opptjeningen av
beskattet kapital som gir den reelle begrunnelse for utdelingen
i det enkelte tilfelle. Forslaget kan medføre en uheldig
innelåsing av aksjekapital i selskapene.
Flertallet går derfor inn for at dagens
ordning videreføres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag
til tiltak innenfor det særskilte rederiskattesystemet
for å hindre at beskattet inntekt deles ut først
(uten beskatning) når det er ubeskattet inntekt i selskapet. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen vil fremme forslag til lovvedtak
i samsvar med de angitte endringstiltak i en senere proposisjon,
som forutsettes fremmet i løpet av høsten 1998. Disse
medlemmer viser til sitt standpunkt vedrørende
rederibeskatningen, jf. avsnitt 26.1 nedenfor og merknad i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (1998-99) avsnitt 2.4. Disse medlemmer tar
til etterretning den oppretting som Regjeringen her foreslår
for å hindre at beskattet inntekt deles ut først
(uten beskatning), når det er ubeskattet inntekt i selskapet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte legger til grunn at rederinæringen, som
andre næringer, har krav på et minimum av forutsigbarhet
med hensyn til beskatningen. Det er viktig for det maritime miljø i
Norge at rederinæringen har en sterk posisjon.
Disse medlemmer kan således ikke støtte Regjeringens
forslag til endringer i rederibeskatningen.
På svært usikkert grunnlag anslås
forslagene samlet sett å innebære en provenyøkning
på om lag 120 mill. kroner. Provenyanslagene er usikre
da det ikke finnes tilstrekkelig grunnlagsdata for å beregne
disse. Provenyøkningen vil også være
avhengig av skattyternes tilpasninger til forslagene. Dette gjelder
særlig omleggingen av beskatningen ved utdelinger.
Etter departementets vurdering vil forslagene innebære
en økning av arbeidsbelastningen for ligningsmyndighetene.
Departementet vil komme tilbake til dette etter at en har foretatt
en nærmere vurdering av om forslagene vil innebære
behov for økte ressurser.
Komiteen tar departementets orientering
til etterretning, jf. også finansministerens brev 4.
november 1998 til saksordfører som følger som
trykt vedlegg til denne innstillingen.