Etter en totalvurdering vil departementet gå inn for
en videreføring av autorisasjonsordningen. Departementet
har ved vurderingen lagt avgjørende vekt på at
det fremdeles er behov for en autorisasjonsordning for regnskapsførere,
samt høringsinstansenes tilnærmet samstemmige ønske
om en videreføring. En forutsetning for videreføring
er imidlertid at enkelte av de oppgaver som i dag er lagt til departementet
overføres til Kredittilsynet, jf. kap. 18.7.3 i proposisjonen. Etter
departementets vurdering bør det imidlertid gjennomføres
en ny vurdering av autorisasjonsordningen etter ca. 3 år
for å vurdere om målene med ordningen er oppfylt.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at
autorisasjonsordningen for regnskapsførere videreføres.
Departementet foreslår at autorisasjonsordningen fortsatt
skal være obligatorisk.
Departementet foreslår at autorisasjonsordningen for
regnskapsførere legges inn under Kredittilsynet fra og
med 1. januar 1999. Kredittilsynet er innforstått med departementets
forslag og har startet forberedelser med sikte på å kunne
overta ansvaret for ordningen fra og med dette tidspunktet.
Komiteen viser til Regjeringens forslag
til endringer i lov om autorisasjon av regnskapsførere.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om
videreføring av autorisasjonsordningen for regnskapsførere. Komiteen slutter
seg videre til Regjeringens forslag om at autorisasjonsordningen
fortsatt skal være obligatorisk og at ordningen legges
inn under Kredittilsynet fra og med 1. januar 1999.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte har merket seg at det
er mulig for regnskapsførere med praksis, men uten formell
utdannelse, å bli autorisert ved å avlegge en
særskilt prøve tilrettelagt av Autorisasjonsstyret.
Disse medlemmer legger til grunn at denne ordningen
også videreføres i overgangsperioden frem til
1. januar 2000, tilrettelagt av Kredittilsynet.
Regnskapsførere som da loven trådte i kraft
drev regnskapsføring for andre i næring, men som
ikke tilfredsstilte kravene for å bli autorisert, kunne
likevel fortsette virksomheten som regnskapsfører i 5 år. Denne
overgangsordningen utløper 1. januar 1999.
Departementet foreslår at overgangsordningen forlenges
til 1. januar 2000.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til forlengelse av overgangsordningen, jf. Regjeringens
forslag til endring i regnskapsførerloven § 16.
Departementet antar at det vil kunne være hensiktsmessig
om klagebehandlingen i utgangspunktet legges til departementet,
men at opprettelse av et særskilt klageorgan vil kunne
vurderes dersom det skulle vise seg at klagebehandlingen legger
beslag på store ressurser.
Departementet foreslår at departementet inntil videre
er klageinstans for Kredittilsynets vedtak om autorisering og registrering
av regnskapsførere.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om at departementet inntil videre skal være klageinstans
for Kredittilsynets vedtak om autorisering og registrering av regnskapsførere.
Regnskapsførerloven § 4 første
ledd nr. 1 stiller som vilkår for autorisasjon at vedkommende
har fast bopel i riket.
Departementet antar at et fortsatt krav om bopel i Norge vil
være i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen
og forbudet mot faktisk og rettslig diskriminering på grunnlag
av nasjonalitet, og at bestemmelsen derfor bør endres.
Departementet foreslår at det stilles krav om at regnskapsfører
er bosatt i en EØS-stat og har kontorsted i Norge. Departementet
foreslår også at annet ledd beholdes uendret,
slik at det kan dispenseres fra bopelskravet.
Ifølge § 6 første ledd nr.
3 faller autorisasjon som regnskapsfører bort dersom regnskapsfører
opphører å ha fast bopel i riket. Bestemmelsen
foreslås endret i samsvar med endringen i § 4,
slik at autorisasjonen faller bort dersom regnskapsfører
ikke lenger er bosatt i en EØS-stat eller har fast kontorsted
i Norge.
Overføringen til Kredittilsynet innebærer at
utligning av utgifter erstatter dagens gebyrordning. Departementet
foreslår på denne bakgrunn å oppheve
regnskapsførerloven § 13 første
ledd om betaling av gebyr.
Departementet foreslår også å oppheve
regnskapsførerloven § 13 annet ledd annet
punktum, da denne er overflødig ved siden av kredittilsynsloven § 9.
Ifølge § 4 nr. 6 er det et vilkår
for autorisasjon at regnskapsfører betaler gebyr i samsvar
med § 13. Bestemmelsen foreslås opphevet
som følge av endringen av § 13.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endringer i regnskapsførerloven § 4, § 6
første ledd og § 13 første og
annet ledd.
Kredittilsynet har opplyst at de ved en full overtakelse av autorisasjonsordningen
må styrkes med 8-10 årsverk fra 1999. Noe av ressursbehovet
skyldes ifølge Kredittilsynet at Kredittilsynet ved en
tilføring av et antall nye årsverk vil nå en
terskel som utløser større behov for administrativ
kapasitet. De stillinger som er knyttet til Autorisasjonsstyrets
sekretariat vil bli overført til Kredittilsynet. De ansatte
i disse stillingene beholder de rettigheter og plikter som følger
av den arbeidsavtale de har på det tidspunkt overføringen
finner sted.
Departementet legger til grunn at autorisasjonsordningen fremdeles
skal være selvfinansiert og at Kredittilsynets utgifter
dermed utlignes på regnskapsførerne. Det må regnes
med en vesentlig økning av de utgifter som skal utlignes
på regnskapsførerne, noe som også ble
påpekt i høringsnotatet.
Overføring av ansvaret for autorisasjonsordningen for
regnskapsførere til Kredittilsynet vil medføre en
omlegging av budsjettrutinene, ved at inntekter og utgifter tilknyttet
ordningen fra og med budsjettet for 1999 må føres
på Kredittilsynets budsjett. Det vises til omtale av Kredittilsynets
budsjett i St.prp. nr. 1 (1998-99).
Komiteen tar departementets orientering
til etterretning.