17.1 Sammendrag

Forslag til ny ordning for regulering av legemarkedet (endring i sykehusloven og kommunehelsetjenesteloven) ble sendt på høring 9. juli 1998 med høringsfrist 20. august 1998. Departementet har mottatt uttalelser fra i alt 62 instanser, herunder fra 15 kommuner, 16 fylkeskommuner, 22 sykehus og to universitet.

Forslaget om en sentral regulering av legemarkedet støttes i all hovedsak av høringsinstansene. Enkelte sykehus stiller spørsmål ved om denne type reguleringstiltak er et godt og egnet virkemiddel for å bedre fordelingen av leger.

Forslaget om å tildele rammer til de enkelte helseregionene som foretar den videre fordeling, støttes i hovedsak av høringsinstansene. Enkelte sykehus uttaler imidlertid at den statlige fordeling burde skje direkte til fylkeskommunene.

Det er ulike oppfatninger blant høringsinstansene om det er riktig å iverksette sanksjonsordninger.

Det uttales at til sammen 800 - 900 ledige legestillinger og avtalehjemler i primær- og spesialisthelsetjenesten vil stille store utfordringer i forbindelse med innføring av fastlegereformen, utbygging av psykisk helsevern og tilbudet av kreftbehandling. Etter departementets syn nødvendiggjør innsatsen på de prioriterte områdene en statlig regulering av legemarkedet de kommende år.

Når det gjelder regulering av legemarkedet i kommunehelsetjenesten, vil departementet fastsette en ramme for antall nye stillinger og avtalehjemler som skal opprettes i kommunene for 1999 og senere f.o.m. år 2000 i fastlegeordningen. Departementet vil tildele stillinger og avtalehjemler direkte til kommunene basert på kriterier som skal utarbeides etter drøftinger med Kommunenes Sentralforbund, Oslo kommune og Den norske lægeforening.

For spesialisthelsetjenesten foreslår departementet en ordning der departementet fastsetter en ramme en gang pr år for antall nye stillinger som kan opprettes det påfølgende året innen hver enkelt helseregion, fordelt på de enkelte medisinske spesialiteter. Den videre fordeling av stillinger og avtalehjemler skal foretas av de regionale helseutvalg. Dette gjelder også stillinger til de statlige institusjonene og tjenestene.

I tilknytning til reguleringen av opprettelse av nye stillinger og avtalehjemler vil departementet med hjemmel i sykehusloven § 8, også fastsette årlige vedtak om antall nye utdanningsstillinger som skal opprettes for hver enkelt spesialitet, innen den enkelte helseregion.

Det uttales at erfaringer fra dagens ordning viser at det er behov for muligheter for å reagere ved brudd på ordningen, men at departementet i utgangspunktet ikke ønsker å sette i verk reaksjoner ved overtredelse av de fastsatte rammene, men ser behovet for å kunne vurdere dette dersom det skulle vise seg å bli nødvendig. Ved vedvarende og grove overtredelser vil departementet derfor vurdere økonomiske reaksjoner. Disse vil kunne rettes mot fylkeskommunene i form av trekk i tilskudd knyttet til den innsatsstyrte finansieringsordning og overfor kommuner i form av tilbakekallelse av tilskudd eller refusjoner.

Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 1999. Forslaget til nytt fordelingssystem vil gi visse administrative endringer. Forslaget vil ikke ha økonomiske konsekvenser for kommunene eller fylkeskommunene. For staten vil bl.a. oppbygning av statistikksystemet ha noen økonomiske konsekvenser. Det opplyses at de økonomiske konsekvensene vil bli håndtert innenfor nåværende budsjettrammer.

17.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det fortsatt er 800-900 ledige legestillinger og avtalehjemler i primær- og spesialisthelsetjenesten i norsk helsevesen. Dette sam­men med innføringen av krevende helsereformer vil stille krav til rekruttering og fordeling av leger og at en således har behov for statlig regulering av legemarkedet.

Flertallet tar til etterretning at forslag til ny ordning for regulering av legemarkedet er basert på resultatet av drøftinger med partene og i all hovedsak støttes av høringsinstansene.

Flertallet har merket seg at det blant høringsinstansene er ulikt syn på om det bør iverksettes sanksjonsordninger i forbindelse med brudd på ordningen.

Flertallet tar til etterretning at departementet på det nåværende tidspunkt ikke ønsker å iverksette reaksjoner ved overtredelse av de fastsatte rammene og er enig i at eventuelle økonomiske sanksjoner bør vurderes dersom det skulle vise seg å være nødvendig.

Flertallet ber om en tilbakemelding med hensyn til hvordan den nye ordningen virker og hvorvidt, eventuelt i hvilken utstrekning, behovet for sanksjoner har meldt seg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot denne typen regulering av legemarkedet, og vil derfor stemme mot forslagene til endring av sykehusloven § 1 og ny § 19b og kommunehelsetjenesteloven ny § 1-1a.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at problemene med manglende legedekning i deler av Distrikts-Norge tilsier en viss regulering av legemarkedet.

Disse medlemmer vil påpeke at den nye avtalepolitikken, som har fratatt helsepersonell som praktiserer uten avtale med kommuner eller fylker retten til trygderefusjon, har bidratt til å svekke rekrutteringen av leger til Distrikts-Norge. Flere leger ville fortsatt å praktisere i Distrikts-Norge dersom de fortsatt hadde fått lov til å praktisere for trygdens regning.

Disse medlemmer mener fylkeskommunene kan gjøre mye selv for å rekruttere og beholde leger ved å satse på fleksible løsninger som gir mulighet til å kombinere offentlig og privat ansettelse.