7.1 Taushetspliktens omfang

7.1.1 Bakgrunn for forslagene og departementets vurdering

Sammendrag

Revisorloven § 15 tredje ledd fastsetter at med de unntak som følger av lov, er registrert og statsautorisert revisor forpliktet til å bevare taushet om alt vedkommende under sin virksomhet får kjennskap til. Det samme gjelder medlem av Revisorrådet eller den som har foretatt undersøkelser hos en revisor etter revisorloven § 15 annet ledd. Bestemmelsen om taushetsplikt får også anvendelse for revisjonsmedarbeidere, jf. forskrift om revisjon og revisorer § 2-7 annet ledd.

EØS-direktivene på revisorområdet inneholder ikke bestemmelser om taushetsplikt.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for gjeldende rett og for lovutvalgets forslag og høringsinstansenes merknader når det gjelder revisjonens taushetsplikt og opplysningsplikt.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om en videreføring av taushetsplikt for revisor og revisjonsmedarbeidere om alt de under sin virksomhet får kjennskap til, jf. lovforslaget § 6-1 første ledd. Det foreslås i samsvar med utvalgets forslag at unntak fra taushetsplikten skal gjelde dersom dette følger av lov eller den opplysningene gjelder har samtykket til at taushetsplikten ikke skal gjelde. Forslaget er i det vesentligste en videreføring av gjeldende rett. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets forslag på dette punktet.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å lovfeste en bestemmelse om revisors opplysningsplikt overfor styrende organer i det foretak som revideres. For aksjeselskap og allmennaksjeselskap vil dette innebære en videreføring av gjeldende rett. Departementet foreslår at revisor innenfor rammen av oppdraget skal gi opplysninger om forhold vedrørende den revisjonspliktige som revisor har fått kjennskap til under revisjonen når dette kreves av aksjeeier på generalforsamlingen, deltaker i selskapsmøte, medlem av bedriftsforsamlingen, kontrollkomite eller styret, daglig leder, eller en gransker, jf. lovforslaget § 6-2 første ledd. Den angitte krets av personer og organer som revisor har opplysningsplikt overfor, er basert på formuleringene i de nye aksjelovene § 7-11. For å tilpasse bestemmelsen til andre foretaksformer enn aksjeselskap er det i tillegg foreslått en opplysningsplikt overfor deltaker i selskapsmøte. Presiseringen av at aksjeeiere og selskapsdeltakere kan kreve opplysninger uavhengig av om det foreligger enighet om dette i generalforsamlingen eller selskapsmøtet, er tatt inn på bakgrunn av forslag fra Oslo Børs.

Plikten til å gi opplysninger foreslås ikke å omfatte de opplysninger som ikke kan gis uten uforholdsmessig skade for den revisjonspliktige. En slik begrensning anses nødvendig idet det foreslås at enhver aksjeeier og selskapsdeltaker skal kunne kreve opplysninger. Det ville være betenkelig dersom én aksjeeier skulle kunne kreve opplysninger på et tidspunkt der offentliggjøring av slike opplysninger ville kunne medføre uforholdsmessig skade for selskapets interesser.

Også dagens regel om at revisor kan kreve å få gi svar i styremøte dersom vedkommende revisor utenfor møte får anmodning om å gi informasjon til et medlem av styret, foreslås videreført. Bestemmelsen foreslås også gjort gjeldende i forhold til medlem av bedriftsforsamling og kontrollkomité. En slik regel vil bidra til å sikre at alle medlemmer av vedkommende organ får tilgang til den samme informasjonen.

Departementet er enig med utvalget i at det bør videreføres en bestemmelse om at taushetsplikten ikke er til hinder for at en revisor kan foreta kontroll av en annen revisors utførelse av revisjon, herunder av den aktuelle dokumentasjon, jf. lovforslaget § 6-1 annet ledd. Dette vil gi revisororganisasjonene mulighet til å opprettholde en kvalitetskontroll med sine medlemmer. Videre vil det muliggjøre f.eks. utenlandske revisjonsselskapers kvalitetskontroll av norske revisjonsselskap som tilhører samme gruppe. Departementet foreslår at taushetsplikten etter første ledd skal gjelde tilsvarende for den revisoren som foretar kontrollen. Dette er med enkelte språklige tilpasninger i samsvar med utvalgets forslag og gjeldende rett.

Utvalget foreslår at taushetspliktreglene ikke skal være til hinder for at revisor i et datterselskap, et tilknyttet selskap eller en felleskontrollert virksomhet, gir informasjon til valgt revisor i morselskapet. Departementet slutter seg til utvalgets forslag og de vurderinger utvalget har lagt til grunn i denne forbindelse. Slik departementet ser det, er opplysninger fra revisor i selskap som nevnt nødvendig for at revisor i morselskap m.v. skal være i stand til å foreta den lovbestemte revisjon i samsvar med revisorlovens krav. Departementet viser til at den foreslåtte bestemmelse åpner for at revisor i datterselskap, tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet på eget initiativ kan gi opplysninger til revisor i morselskap m.v., jf. lovforslaget § 6-1 tredje ledd. I tråd med utvalgets forslag foreslås det også en bestemmelse om at revisor i morselskap m.v. kan kreve opplysninger fra revisor i selskap som ovenfor nevnt, som i tilfelle plikter å gi morselskapet nødvendige opplysninger, jf. lovforslaget § 6-2 tredje ledd. Definisjonen av tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet følger av forslaget til ny regnskapslov. På bakgrunn av denne definisjonen foreslås det en presisering av at opplysninger kan gis revisor i morselskap, selskap med betydelig innflytelse eller deltakere som kontrollerer virksomheten.

Utvalget har foreslått en bestemmelse om at revisor ikke til skade for foretaket eller for å skaffe seg eller andre urettmessige fordeler, kan utnytte opplysninger vedkommende har fått i foretak hvor vedkommende er eller tidligere har vært revisor. Etter departementets syn innebærer en slik bestemmelse både en presisering av taushetsplikten og også en begrensning i revisors adgang til å «utnytte» informasjon uavhengig av om denne bringes videre til utenforstående. Ettersom utvalget benytter uttrykket «utnytter» mener departementet det ikke er nødvendig at det presiseres at dette må skje skade for revisjonsklienten, eller for å skaffe seg selv eller andre en uberettiget fordel. Departementet mener det er tilstrekkelig å sette forbud mot at revisor utnytter taushetsbelagte opplysninger i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Det vises til den tilsvarende formulering i forvaltningslovens § 13 tredje ledd. Bestemmelsen vil etter forslaget også gjelde for revisors medarbeidere, jf. § 6-1 første ledd.

Departementet er enig i utvalgets forslag om å presisere at taushetsplikten også gjelder etter at oppdraget er avsluttet, jf. lovforslaget § 6-1 femte ledd.

Som nevnt over foreslår departementet at taushetsplikten skal gjelde med mindre den opplysningene gjelder samtykker til at taushetsplikten ikke skal gjelde. Dette er i samsvar med reglene om forvaltningens taushetsplikt. Det vil følge av alminnelige selskapsrettslige regler hvem som har kompetanse på vegne av foretaket til å frita fra taushetsplikten. Departementet ser ikke behov for en nærmere regulering av dette spørsmålet i revisorloven slik utvalget foreslår.

Departementet ser heller ikke behovet for en bestemmelse om at revisor uten hinder av taushetsplikten skal kunne utlevere dokumenter som vedkommende har avgitt og som skal være offentlig tilgjengelige, slik utvalget har forslått. Dersom et dokument som revisor har avgitt «skal være offentlig tilgjengelig», innebærer det at dokumentet ikke er underlagt taushetsplikt. Det er således ikke behov for en særskilt bestemmelse om fritak fra taushetsplikt for at revisor skal kunne utlevere et slik dokument. Det samme må gjelde utlevering av dokumenter avgitt eller medundertegnet av revisor og som ikke er offentlig tilgjengelige, men som vedkommende myndighetsorganer som etterspør dokumentet har innsynsrett i.

Utvalget foreslår også en bestemmelse om at dokumenter som revisjonsklienten er pliktig til å utlevere, først skal søkes utlevert fra revisjonsklienten. Departementet støtter utvalgets forslag på dette punkt. Det legges til grunn at utleveringsplikten først og fremst bør påhvile foretaket selv. Dersom den revisjonspliktige ikke oppfyller plikt etter lov eller forskrift til å utlevere bestemte dokumenter til offentlige myndigheter, skal revisor på forespørsel fra vedkommende myndighet utlevere kopi av dokumenter som innehas av revisor til vedkommende myndighet, jf. lovforslaget § 6-2 fjerde del.

Departementet anser utvalgets forslag om en lovfesting av at revisor skal underrette foretaket om hvilke dokumenter som er utlevert, for å være en ordensregel det ikke er naturlig å ta inn i lovteksten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.2 Fritak fra taushetsplikten overfor bostyre politiet m.v.

7.2.1 Bakgrunn for forslagene

Sammendrag

Verken revisorloven eller aksjeloven inneholder uttrykkelige bestemmelser som fritar revisor fra taushetsplikt eller pålegger revisor opplysningsplikt overfor bostyre eller politiet. Det kan imidlertid under etterforskning og under hovedforhandling i sivil sak eller straffesak begjæres rettslig avhør av revisor som vitne. Det samme gjelder under bobehandling. Revisor faller ikke inn under de yrkesgrupper hvis taushetsplikt gjelder også overfor retten, jf. straffeprosessloven § 119, tvistemålsloven § 205 og konkursloven § 149, jf. tvistemålsloven § 205. Utvalget mener at det er visse uklarheter med hensyn til hvor langt revisors taushetsplikt strekker seg overfor bostyret i revisjonsklientens konkursbo og overfor politiet. Det vises til nærmere omtale av utvalgets syn under punkt 8.2.3.

Det er gitt særskilte regler om opplysningsplikt overfor tilsynsmyndighetene. Disse er nærmere omtalt i kapittel 9.

Etter Rådsdirektiv 95/26/EC (BCCI-direktivet) artikkel 5 skal valgt revisor i finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond straks melde til tilsynsmyndighetene ethvert forhold eller vedtak som gjelder foretaket, og som vedkommende revisor har fått kjenneskap til i forbindelse med utførelsen av sin oppgave, og som kan

• være en materiell overtredelse av de lover og forskrifter som fastlegger vilkårene for godkjenning, eller som særskilt omhandler virksomheten som finansforetak, eller

• skade den fortsatte drift av finansforetaket, eller

• medføre at regnskapene ikke godkjennes eller at det tas forbehold.

EØS-direktivene på revisorområdet har ikke regler om opplysningsplikt for revisor.

Det er i proposisjonen videre redegjort for lovutvalgets forslag og høringsinstansenes merknader når det gjelder fritak for taushetsplikt.

7.2.2 Departementets vurdering

7.2.2.1 Opplysningsplikt overfor bostyrer m.v.

Sammendrag

Departementet er enig med utvalget i at revisor uten hinder av taushetsplikten, bør ha plikt til å gi bostyret informasjon. Når revisjonsklienten har kommet i en konkurssituasjon vil blant annet det offentliges og kreditorenes interesser etter departementets oppfatning måtte veie tyngre enn hensynet til en absolutt taushetsplikt overfor revisjonsklienten. Det ligger ingen beskyttelsesverdig interesse til grunn for å strekke taushetspliktreglene så langt at det vil vanskeliggjøre et konkursoppgjør. Det vises til at de samme opplysninger uansett vil kunne bringes til veie gjennom rettslig avhør.

Departementet er kjent med at Justisdepartementet tar sikte på å foreslå en egen bestemmelse i konkursloven om revisors opplysningsplikt overfor konkursbo m.v. om kort tid. Departementet antar at en slik bestemmelse vil være svært sentral i forhold til bobehandlinger. Departementet mener derfor at det er naturlig at bestemmelsen plasseres i konkursloven. Det vil på denne bakgrunn ikke være behov for noen tilsvarende bestemmelse i revisorloven. Det forutsettes at Justisdepartementet i forbindelse med den forestående endringen i konkursloven samtidig tar inn i forslaget nødvendige henvisninger fra revisorloven til konkursloven på dette punkt.

Departementet antar for øvrig at en opplysningsplikt for revisor også bør gjelde overfor gjeldsnemnden i gjeldsforhandlingssituasjoner slik ØKOKRIM og Konkursrådet har påpekt.

Når det gjelder forslaget fra utvalgets flertall om at bostyret under gjeldsforhandling og konkurs kan fatte vedtak om fritak fra taushetsplikten, bemerker departementet at en slik bestemmelse vil være overflødig sett i sammenheng med den opplysningsplikt som vil bli foreslått i konkursloven. Det antas at det vil være tilstrekkelig for bostyre/gjeldsnemnd å vise til den lovfestede opplysningsplikt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.2.2.2 Fritak fra taushetsplikt overfor politiet når det er åpnet etterforskning i straffesak

Sammendrag

Et mindretall i utvalget har foreslått at revisor uten hinder av taushetsplikten kan avgi forklaring og fremlegge dokumentasjon vedrørende revisjonsoppdraget til politiet når det er åpnet etterforskning i straffesak. Det samme gjelder revisors rådgivningsoppdrag. En rekke høringsinstanser, deriblant ØKOKRIM, Konkursrådet, Skattedirektoratet og Justisdepartementet, støtter mindretallets forslag.

Departementet slutter seg til forslaget fra utvalgets mindretall når det gjelder revisors rett til å avgi forklaring og fremlegge dokumentasjon overfor politiet når det er åpnet etterforskning i en straffesak. Departementet kan ikke se at det knytter seg store betenkeligheter til en slik bestemmelse. Departementet viser til at revisor uansett vil ha plikt til å avgi forklaring om sitt forhold som revisor under rettslig avhør. De samme synspunkter vil gjøre seg gjeldende når det gjelder revisors dokumentasjon, som politiet også vil kunne få tilgang til gjennom straffeprosessuelle virkemidler som beslag. Det foreslås ingen forklaringsplikt for revisor. Revisor vil dermed kunne reservere seg mot å avgi forklaring til politiet i henhold til straffeprosesslovens alminnelige bestemmelser. Departementet antar at den foreslåtte regel vil virke ressursbesparende både for politiet og rettsvesenet, i de tilfeller der revisor velger å benytte seg av adgangen. Departementet foreslår at revisor uten hinder av taushetsplikten, kan avgi forklaring og fremlegge dokumentasjon vedrørende revisjonsoppdrag eller andre tjenester til politiet når det er åpnet etterforskning i straffesak, jf. lovforslaget § 6-1 fjerde ledd.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.2.2.3 Rett til å underrette politiet om straffbare handlinger

Sammendrag

Departementet slutter seg til forslaget fra utvalgets flertall om at revisors taushetsplikt ikke skal være til hinder for at vedkommende kan underrette politiet dersom det foreligger mistanke om straffbare handlinger. Det er fra enkelte av høringsinstansene vist til at en slik bestemmelse kan sette tillitsforholdet til revisorklienten i fare. Departementet er imidlertid enig med utvalgets flertall når de legger til grunn at tillitsforholdet mellom revisor og klient ikke lenger kan anses som noen beskyttelsesverdig interesse i situasjoner som vil omfattes av forslaget. Etter departementets syn bør det legges vekt på en styrking av tilliten til revisor utad overfor de ulike brukergruppene og allmennheten for øvrig. Departementet legger videre vekt på hensynet til å bidra til bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Forslaget fra utvalgets flertall om at det må foreligge «indikasjoner» på lovbrudd for at revisor skal ha rett til å underrette politiet, er etter departementets oppfatning lite egnet til å skille ut de forhold revisors opplysningsplikt bør omfatte. Departementet foreslår at en i stedet bruker uttrykket «dersom det i forbindelse med revisjonsoppdraget fremkommer forhold som gir grunn til mistanke» om forhold som nevnt.

Forslaget fra revisorlovutvalgets flertall omfatter kun «alvorlige lovbrudd». Departementet legger til grunn at en bestemmelse som foreslått ikke bør avgrenses til forhold av en nærmere angitt art eller som kan medføre straff av en viss lengde. Ettersom det kun foreslås en opplysningsrett og ikke en opplysningsplikt, bør ikke f.eks. strafferammen være avgjørende for at opplysningene kan bringes til politiets kunnskap der revisor mener det er grunn til det.

Flertallets forslag omhandler videre lovbrudd «begått av foretaket eller foretakets ansatte/eiere». Etter departementets syn bør det av hensyn til behovet for å bidra til bekjempelse av økonomiske kriminalitet, ikke fastsettes noen begrensning som foreslått. Dersom revisor har grunn til mistanke om at andre enn den revisjonspliktige eller dennes ansatte/eiere har foretatt en straffbar handling, bør revisor kunne ha adgang til å gjøre politiet oppmerksom på dette uavhengig av taushetsplikten.

Departementet mener at det ikke er hensiktsmessig å innta som vilkår for revisors rett til å underrette politiet at vedkommende først har varslet ledelsen og at korrigerende tiltak ikke har blitt iverksatt. Det bør overlates til revisors vurdering i hvilken grad den normale rapporteringsvei til foretakets ledelse bør følges, eller om det er grunn til å gå direkte til politiet. Det vises til at det kan foreligge tilfeller der foretakets ledelse selv er involvert i straffbare handlinger. Dersom revisor skulle være forpliktet til først å varsle foretakets ledelse, ville dette kunne føre til at bevis m.v. ble ødelagt for den senere etterforskning. Departementet antar imidlertid at det ved tilfeller av straffbare forhold begått av andre ansatte hos den revisjonspliktige normalt vil være naturlig at ledelsen varsles før revisor kontakter politiet.

Utvalgets flertall har foreslått en bestemmelse om at dersom revisor foretar underretning som nevnt i aktsom god tro, skal slik rapportering ikke medføre ansvar for revisor. Departementet finner det uklart om flertallet her sikter til ansvar i strafferettslig eller erstatningsrettslig sammenheng. Departementet anser det uansett ikke nødvendig med noen særskilt bestemmelse om dette. Når det gjelder eventuelt straffansvar for revisor, vil det følge av den foreslåtte straffebestemmelse i § 9-3 at overtredelse av lovens bestemmelser, herunder bestemmelsen om taushetsplikt, ikke vil være straffbar med mindre det foreligger forsett eller uaktsomhet. Når det gjelder ansvar i erstatningsrettslig forstand, viser departementet til at spørsmålet om eventuelt ansvar må løses på grunnlag av alminnelige erstatningsrettslige regler. Departementet antar at terskelen for å pålegge revisor ansvar på grunnlag av uaktsomhet i et erstatningssøksmål av denne karakter, vil legges relativt høyt. Det vises i denne sammenheng til samfunnets interesse i at revisor benytter fritakshjemmelen til å underrette politiet om økonomisk kriminalitet. Departementet ser på denne bakgrunn ikke grunn til å fastsette regler om ansvarsfrihet i denne sammenheng.

Departementet har også vurdert om revisor bør pålegges en plikt til å underrette politiet om mistanke om straffbare forhold slik enkelte høringsinstanser har tatt til orde for. Finansieringsvirksomhetsloven § 2-17 pålegger finansinstitusjonene enkelte plikter som skal bidra til å forebygge at finansinstitusjoner blir benyttet til hvitvasking av penger. Bl.a. har en del institusjoner (finansinstitusjoner, verdipapirforetak m.v.) plikt til å rapportere mistanke om hvitvasking til ØKOKRIM. Finansieringsvirksomhetsloven § 2-17 er en gjennomføring av EØS-regler som svarer til Rdir. 91/308/EØF, som i stor grad svarer til anbefalinger fra Financial Action Task Force (FATF) som Norge er medlem av. FATF har i den senere tid arbeidet med spørsmål knyttet til om bl.a. advokater, revisorer og regnskapsførere bør omfattes av enkelte regler til bekjempelse av hvitvasking. Dette arbeidet har foreløpig ikke munnet ut i noen konkret anbefaling.

Departementet finner ikke grunn til, i dagens situasjon, å foreslå en plikt for revisor til å rapportere mistanke om straffbare handlinger. Det vises til at forslaget om at revisor skal ha rett til å underrette politiet allerede innebærer en nyhet i forhold til gjeldende regler. Departementet vil imidlertid ha spørsmålet under oppsikt, særlig med tanke på fremtidig utvikling på området i internasjonale fora.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.2.2.4 Annen rapportering

Sammendrag

Departementet anser det som overflødig å ta inn en bestemmelse som foreslått av utvalget om at annen opplysningsplikt enn den som fremgår av lovforslaget må ha hjemmel i lov. Det følger av den foreslåtte bestemmelse om taushetsplikt at taushetsplikten gjelder med mindre annet følger av lov (eller samtykke fra den opplysningene gjelder).

Departementet finner heller ikke å gå inn for forslaget om at dersom et lovbrudd finner sted på et særattestasjonspliktig område, skal rapporteringen skje til vedkommende tilsynsmyndighet. Etter departementets syn vil dette kunne skape uklarheter, både med hensyn til hvem som skal anses som vedkommende tilsynsmyndighet og hvilken rolle slike myndigheter eventuelt skal spille ved en slik underretning.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.