13.1 Sammendrag

Etter folketrygdloven § 21-3 plikter en person som krever en ytelse fra folketrygden, å gi de opplysninger trygdeetaten ber om. I 1994 ble det innført en spesiell bestemmelse om opplysningsplikt for visse grupper samboere, og som det henvises til i skatteloven.

Departementet foreslår at det blir presisert i folketrygdloven § 25-4 at også samboere som mottar pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden, eller avtalefestet pensjon (AFP), skal gi trygdekontoret melding om samboerskapet. Hensikten er å presisere at samboere som har bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene, har samme opplysningsplikt som de samboere som fikk slik opplysningsplikt i 1994.

I skatteloven § 16 tolvte ledd er det vist til folketrygdloven § 25-4. Denne henvisningen gjelder bare de samboerne som i dag er nevnt i § 25-4, og som er skatte- og trygderettslig likestilt med ektefeller. Da folketrygdloven § 25-4 med den foreslåtte endring også vil innbefatte samboere som ikke er skatte- og trygderettslig likestilt med ektefeller, må skatteloven § 16 tolvte ledd justeres.

Det foreslås at lovendringene trer i kraft straks. Det opplyses at endringene ikke har økonomiske eller administrative konsekvenser.

13.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, støtter det framlagte forslag, men forutsetter at Regjeringen bl.a. vil legge fram nødvendige begrepsavklaringer for Stortinget som en oppfølging av Samboerutvalgets innstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den mening at det ikke er riktig å pålegge «samboere» opplysningsplikt til trygdeetaten. «Samboere» er etter disse medlemmers mening et begrep som kan inneholde mange typer forhold som ikke er regulert av trygdelovene. Etter disse medlemmers mening er «samboere» to enkeltstående mennesker som har valgt å dele et husvære. Grunnen til at dette ønsket blir gjennomført er, slik disse medlemmer ser det, samfunnet uvedkommende.

Disse medlemmer viser til § 1-5 i ny lov om folketrygd der «samboere» beskrives som følgende: «To personer som bor i samme hus, regnes som samboerpar selv om de bor i hver sin del av huset.» En slik definisjon av uttrykket «samboere» vil også kunne omfatte søskenpar, venner som deler et husvære av økonomiske grunner og en rekke andre forhold som ikke er regulert av lov om folketrygd, og som således er trygdeverket uvedkommende. Disse medlemmer anser det for å være svært vanskelig å fastslå hvilket forhold to samboere har til hverandre, og om de lever i et såkalt ekteskapslignende forhold. Disse medlemmer vil derfor stemme imot forslaget til endring i folketrygdloven på dette punkt.

Disse medlemmer antar at Regjeringen vil legge frem sak for Stortinget med bakgrunn i NOU 1999:25 Samboerne og samfunnet og vil komme tilbake til forståelsen av begrepet «samboere» i en slik sammenheng. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer sammen med Sosialistisk Venstreparti forslag om å be Regjeringen fremme et helhetlig forslag til vurdering av samboere og samboerdefinisjoner, slik at man slipper ulike samboerdefinisjoner på ulike områder innen norsk lovverk, og at disse får utilsiktede konsekvenser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at en rekke enslige forsørgere, i tillegg til å være alene om omsorgen, har en svært anstrengt økonomi. Inntekts- og levekårsundersøkelser viser at mange enslige forsørgere har lave inntekter og anstrengt økonomi, og at dette særlig gjelder enslige forsørgere som har overgangsstønad, men ikke arbeidsinntekt.

Dette medlem vil påpeke at en ordning med opplysningsplikt for samboere som har bodd sammen i 12 av de siste månedene, og med virkning for utbetaling av overgangsstønad og utdanningsstønad, vil kunne ramme enslige forsørgere midt i et utdanningsløp de ikke vil ha mulighet til å fullføre uten stønad.

Dette medlem minner om at utdanningsstønaden skal være en hjelp til selvhjelp, og skal bidra til å bedre enslige forsørgeres utdanning, og med det også den økonomiske situasjon.

Dette medlem mener at en endring som her foreslått vil få utilsiktede konsekvenser som rammer økonomisk svake og svekker dem ytterligere. Før det er gjort et arbeid av regjering og storting for å se helhetlig på samboerdefinisjoner og regelverk, som konsekvens av Samboerutvalgets innstilling levert 1999, ønsker ikke dette medlem å støtte endring av folketrygdlovens § 25-4.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringa fremme et helhetlig forslag til vurdering av samboere og samboerdefinisjoner, slik at man slipper ulike samboerdefinisjoner på ulike områder innen norsk lovverk, og at disse får utilsiktede konsekvenser.»