Arbeidsgruppen foreslår at det opprettes et statlig lotteritilsyn.
Et flertall mener det bør opprettes et felles lotteritilsyn
for både private lotterier og statlige spill, men forutsetter
at den overordnede myndighet fortsatt forblir i de respektive departementer. Statskontrollen
ved Norsk Tipping AS integreres i Lotteritilsynet sammen med tilsynet
for totalisatorspillene.
Arbeidsgruppens mindretall er enig i at det opprettes et sentralt
lotteritilsyn, men mener at Statskontrollen bør opprettholdes
som eget kontrollorgan under Kulturdepartementet med ansvar for å kontrollere de
statlige pengespillene slik ordningen er i dag.
Høringsinstansene er gjennomgående positive
til forslaget om å opprette et sentralt lotteritilsyn.
Et flertall av høringsinstansene har ikke innsigelser til
at de statlige spilloperatørene og Statskontrollen underlegges
Lotteritilsynet.
Departementet stiller seg bak arbeidsgruppens forslag om å opprette
et sentralt lotteritilsyn. Departementet er enig med flertallet
i at Statskontrollen og Statens kontrollkomité for Norsk
Rikstoto bør integreres i Lotteritilsynet fordi dette gir
best samordning av tilsynsoppgavene. Kontrollen med de statlige
spillene opprettholdes som en egen avdeling. De berørte
departementer beholder sitt overordnede forvaltningsansvar, og samordningsbehovet
anses tilstrekkelig ivaretatt gjennom Koordineringsgruppen for spill
og lotterier.
Opprettelse av Lotteritilsynet vil ikke medføre endringer
med hensyn til klageadgang og klageinstans for de statlige spillene.
Når det gjelder private lotterier, foreslås en
ny klageinstans, men Justisdepartementet vil fortsatt ha det overordnede
ansvar for regelverket på området.
Komiteen viser til at departementet
i lengre tid har arbeidet med opprettelsen av en sentral lotteriforvaltning.
På side 13 i Innst. O. nr. 9 (1994-1995) forutsatte justiskomiteen
at spørsmål om slik forvaltning utenfor departementet
ble fremmet for Stortinget. På grunn av den aktuelle situasjonen
i det private lotterimarkedet mener komiteen at det
var riktig å fremme et forslag om opprettelse av et lotteritilsyn
for Stortinget, for å få en raskest mulig gjennomføring
av en lotteriforvaltning utenfor departementet. Komiteen mener
imidlertid at det er viktig at departementet kommer tilbake til
Stortinget med en samlet gjennomgang av de statlige og private spill
på en dertil egnet måte.
Komiteen er enig i at det bør opprettes
et felles lotteritilsyn for både de private lotterier og
de statlige spillene, og støtter opprettelsen av Statens
Lotteritilsyn (SLOTT).
Komiteen er enig i at Statskontrollen ved Norsk
Tipping AS og Statens kontrollkomité for Norsk Rikstoto
legges under Lotteritilsynet for å få en bedre samordning
med tilsynsoppgavene, hvor også totalisatorspillene er
integrert. Komiteen mener at spørsmålet
om en egen avdeling for de statlige spillene bør avgjøres
av departementet ved etablering av Lotteritilsynet, men at avgjørelsen
bør være relatert til kostnadseffektivitet.
Komiteen mener det er viktig at tilsynet skal håndheve
felles retningslinjer for alle politikamre og standardiserte kontrollprosedyrer
for alle ledd ved gjennomføring av alle typer lotterier.
Komiteen vil be Regjeringen vurdere om det bør
være en felles lovgivning for både private og statlige
spill, og om det er mest formålstjenlig å samle all
overordnet styring i ett departementet. Komiteen ber
om at dette blir vurdert og oversendt Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at både de private spill og de statlige
spill bør være likestilt og reguleres innenfor
samme lov. De restriksjoner som foreslås innført
i proposisjonen, retter seg kun mot de private spill, med den følge
at risikoen er stor for at det vil skje en endring i markedet der
private spill taper terreng i forhold til statlige spill. I utgangspunktet
har spilleautomater og statlige spill i hovedsak samme «markedsplass».
Arbeidsgruppen foreslår at Lotteritilsynet skal behandle
klage på vedtak fattet av politiet, og treffe førsteinstansvedtak
på områder som i dag tilligger Justisdepartementet.
Arbeidsgruppen anbefaler videre at Lotteritilsynet gis adgang
til å kjøpe tjenester utenfra, og Lotteritilsynet
skal fortsatt benytte eksisterende kompetanse i Kripos. Politiet
bør fortsatt ha lotterimyndighet lokalt, for eksempel ved å godkjenne
organisasjoner for lokale lotterier og bingo, og gi oppstillingstillatelse for
automater. De kontrolloppgaver som krever særskilt kompetanse,
foreslås overført til Lotteritilsynet. Arbeidsgruppen
foreslår videre at Lotteritilsynet gis myndighet som godkjenningsinstans
for såvel organisasjoner som entreprenører i markedet,
og at det opprettes et sentralt register over alle lotteriverdige
organisasjoner med oversikt over gitte tillatelser.
Det opprettes et automatregister som gjør det mulig å individualisere
den enkelte automat i Registerenheten i Brønnøysund.
Det innføres videre obligatorisk regnskapsplikt for alle
organisasjoner. Statens Innkrevingssentral tillegges oppgaven med å innkreve alle
gebyrer som vedtas i forlengelsen av at det opprettes et lotteritilsyn.
Lotteritilsynet skal ikke ha ansvar for behandling av skadevirkninger
av spill. Lotteritilsynet bør imidlertid ha en rolle som
pådriver for informasjonsvirksomhet.
Høringsinstansene fra politiet peker på at
politiet verken har kompetanse eller ressurser til å utføre
tilfredsstillende kontroll på saksområdet. Politiet
uttrykker tilfredshet med at regnskapskontrollen overføres til
Lotteritilsynet og gir sin tilslutning til at Lotteritilsynet oppretter
sentrale registre over organisasjoner som er kjent lotteriverdige
og andre aktører i markedet, godkjente automater og utstedte
lotteritillatelser. Dette vil forenkle politiets kontrolloppgaver.
Noen peker på at ansvarsfordelingen mellom Lotteritilsynet og
politiet bør konkretiseres nærmere. Aktørene
i spill- og lotterimarkedet har i liten grad hatt motforestillinger
til Lotteritilsynets mandat slik det skisseres av arbeidsgruppen.
Departementet slutter seg i hovedsak til arbeidsgruppens forslag
til mandat for Lotteritilsynet, og mener Lotteritilsynet bør
ha adgang til å fastsette omfanget av lotterivirksomhet,
hvor det ses hen til organisasjonens samlede andeler i markedet.
Departementet slutter seg til forslaget om at alle aktører
i markedet skal godkjennes eller autoriseres og registreres i et
sentralt register. Departementet slutter seg videre til forslaget
om at det utvikles et register for alle automater i markedet og
at det innføres obligatorisk regnskapsplikt for alle lotterier
som ikke er unntatt fra krav om tillatelse.
Departementet er enig i at kontrollen med spilleautomater bør
styrkes. Departementet har merket seg at Justervesenet anser seg
som en aktuell fremtidig samarbeidspartner her, men Lotteritilsynet
må også ha egen kompetanse på området.
Tilsvarende tilsyn blant annet i Sverige og England har knyttet
til seg et eget inspektørkorps som driver oppsøkende
kontroll på oppdragsbasis utover hele landet. Lotteritilsynet
vil ha behov for å knytte til seg rundt 150 lokale inspektører
på landsbasis i deltidsengasjementer.
Det genereres til dels betydelige pengebeløp innenfor
spill- og lotterivirksomheten. Lotteritilsynet må etter
departementets oppfatning ha vide fullmakter i tilsyns- og kontrollarbeidet.
Lotteritilsynet bør også drive utstrakt informasjonsvirksomhet
overfor aktørene i markedet og yte generell service overfor
publikum. Justisdepartementet ser for seg at Lotteritilsynet avgir årlig
rapport til de berørte departementer om sin virksomhet
og om utviklingen på spill- og lotterimarkedet.
Komiteen støtter i hovedsak
de oppgaver som er tiltenkt Lotteritilsynet. Komiteen er
enig i opprettelsen av et sentralt register over lotterier, og i
at tilsynet skal godkjenne organisasjoner, lag og foreninger. Komiteen vil
vektlegge at Lotteritilsynet skal ha en plikt til informasjonsvirksomhet,
og at tilsynet samtidig skal inneha en rolle som er serviceorgan
overfor de som betjenes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imot opprettelsen av et eget inspektørkorps med 150 lokale
inspektører på landsbasis i deltidsengasjementer.
En rullerende avtale med eksterne leverandører og kjøp
av tjenester utenfra er å foretrekke. Justervesenet kan
være en aktuell samarbeidspartner, bl.a. til teknisk kontroll
av automatene.
Arbeidsgruppens flertall anbefaler at Lotteritilsynet formelt
sett opprettes som et direktorat underlagt Justisdepartementet,
og lokaliseres fysisk atskilt fra departementene. Statskontrollen
opprettholdes på Hamar, eventuelt som en egen avdeling
av Lotteritilsynet. Arbeidsgruppen finner ikke å kunne
anbefale at det opprettes et styre for Lotteritilsynet.
I omtalen av et lotteritilsyn i Ot.prp. nr. 58 (1993-1994) om
lov om lotterier m.v. foreslo departementet inntatt en særskilt
hjemmel for Kongen til å bestemme at klager kan behandles
av en egen klagenemnd. Justiskomiteen gjorde endringer i lovforslaget
på dette punkt og forutsatte nærmere utredning
av spørsmålet før det eventuelt ble aktuelt
med lovfesting. Arbeidsgruppen mener at det ikke er hensiktsmessig å opprette
en klagenemnd, men at klagene bør undergis vanlig behandling
i de ulike lotterimyndighetene. Klager på vedtak fattet
av politiet kan påklages til Lotteritilsynet, og vedtak
fattet av Lotteritilsynet kan påklages til vedkommende
departement.
Norsk Tipping AS anfører at det vil være betydelige
gevinster i å samle Lotteritilsynet, Statskontrollen og
Norsk Tipping AS i samme geografiske miljø, mens flere
andre høringsinstanser går imot at Lotteritilsynet
plasseres på Hamar. Et flertall uttaler at Lotteritilsynet
bør organiseres med eget styre, men er delt i spørsmålet
om sammensetningen. Flere av høringsinstansene støtter
at markedsaktørene får en rådgivende
rolle overfor Lotteritilsynet gjennom fagkonferanser, eventuelt
i tillegg til et styre m.v. Bare noen av høringsinstansene
har uttalt seg om behovet for en klagenemnd, og slutter seg til
arbeidsgruppens innstilling.
Departementet er enig i at Lotteritilsynet bør organiseres
som et direktorat. Aktuelle alternativer for direktoratets administrative
tilknytning bør utredes nærmere og forelegges
Regjeringen for avgjørelse. Departementet slutter seg til
arbeidsgruppens anbefaling om at det ikke opprettes et styre for
Lotteritilsynet. Hensynet til Lotteritilsynets habilitet tilsier
at aktørene i markedet ikke gis direkte innflytelse på Lotteritilsynets
avgjørelser gjennom representasjon i et styre.
Departementet har derimot kommet til at det bør opprettes
en uavhengig klagenemnd (Lotterinemnda) for vedtak fattet av Lotteritilsynet
i første instans. Departementet legger vekt på at
ressursene i departementet må frigjøres til mer
overordnede oppgaver. Klageomfanget kan stipuleres til 1 000-1 500
saker i året. Lotterinemnda bør ikke underlegges
politisk styring i enkeltsaker, men vil bli underlagt departementet
i administrative saker.
Lotterinemnda bør fatte avgjørelser i samlet
nemnd, men det kan vurderes om leder kan avgjøre enkelte saker
alene, eller delegere vedtaksmyndighet til sekretariatet i kurante
saker. Lotterinemndas leder og dennes vararepresentant skal ha juridisk
embetseksamen. For øvrig bør Lotterinemnda ha
representasjon fra så brede relevante samfunnsområder
som mulig. Departementet foreslår at Lotterinemnda oppnevnes med
tre medlemmer for 4 år. Nemndas sekretariat lokaliseres
i Lotteritilsynets lokaler. Det antas å være behov
for to heltidsstillinger i sekretariatet.
Departementet går inn for at Lotteritilsynet lokaliseres
utenfor departementet, og uavhengig av Norsk Tipping AS’ slokaler
på Hamar, men Statskontrollen opprettholdes som en egen
avdeling av Lotteritilsynet på Hamar. Departementet foreslår
at lokalisering av Lotteritilsynets administrasjon avklares av Regjeringen
når opprettelse av tilsynet er avklart.
Komiteen er enig i at lokaliseringen
av Lotteritilsynet avklares på et senere tidspunkt av Regjeringen,
under forutsetning av at det velges et lokaliseringssted som ikke
påfører aktørene unødige kostnader.
Hensynet til tilgjengelighet og effektiv drift må tillegges
vekt. Komiteen ser nødvendigheten av en lokalisering
uavhengig av Norsk Tipping A/S’ lokaler på Hamar.
Komiteen tar til orientering at Regjeringen vil komme
tilbake til plassering av Lotteritilsynet og at Regjeringen mener
at behovet for stillinger er om lag 35 heltidsstillinger.
Komiteen er enig i at Lotteritilsynet skal ledes av
en direktør som Kongen oppnevner.
Komiteen har merket seg at Regjeringen ikke vil
foreslå et eget styre for tilsynet, men en egen klagenemnd
for enkeltsaker. Komiteen ser det som viktig at det
blir ført en overordnet kontroll med at de overordnede
politiske mål følges opp. Komiteen mener
Stortinget skal utforme regelverket og at Lotteritilsynet skal komme
med innspill og håndheve regelverket.
Komiteen sitt fleirtal, alle utan medlemene
frå Framstegspartiet, har ingen merknad til at Lotteritilsynet
og klagenemnda vert fullfinansierte med gebyr som vert å leggje
på driftsleddet i spele- og lotterimarknaden, men dette
stiller krav til effektiv drift av tilsynet slik at det ikkje påfører brukarane
for høge kostnader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er særs viktig at det opprettes et eget styre for Lotteritilsynet.
Styret vil være et forum som kan være uavhengig
av selve tilsynet, og som kan føre tilsyn med driften.
To tredjedeler av styret bør ha en sammensetting av personer
rekruttert fra miljøer utenfra, og som er uten tilknytning
til Lotteritilsynets daglige drift. Markedsaktørene kan
eksempelvis være representert på vegne av sin
organisasjon.
Disse medlemmer synes det er svært viktig at
lotteritilsynet får et bredt sammensatt styre. Det må søkes
unngått en situasjon hvor statlig lojalt innstilte byråkrater
tar avgjørelser på bekostning av de private organisasjonene,
lag, foreninger og firmaer som opererer i markedet.
Disse medlemmer mener erfaringsmateriale ved et
Lotteritilsyn bør foreligge før man oppretter
en egen klagenemnd, og vil ikke nå slå fast om
klagenemnd er hensiktsmessig eller ikke. Klager på vedtak fattet
av politiet bør i første omgang påklages
til Lotteritilsynet, og vedtak fattet av Lotteritilsynet påklages
til Justisdepartementet. Dette er en ordning som kan fungere til
man har fått mer erfaring med tilsynet. Disse medlemmer synes
departementets forslag til organiseringen av en Lotterinemnd er
for omfattende og kostnadskrevende.